FRAMTIDIG BYGG OG ORGANISERING AV AVLASTNING- OG BOTRENINGSTILBUD TIL BARN OG UNGE I ALTA KOMMUNE

Transkript

1 FRAMTIDIG BYGG OG ORGANISERING AV AVLASTNING- OG BOTRENINGSTILBUD TIL BARN OG Arbeidsgruppens tilrådning Mars

2 INNHOLD 1. Innledning/bakgrunn s Kortversjon av hva saken gjelder...s Arbeidsgruppe...s Arbeidsgruppens mandat s Arbeidsgruppens tilrådning.s Sammenfatning av arbeidsgruppens tilrådning..s Faktagrunnlag...s Behov/ Framtidsdimensjonering s Lovverk...s Kort beskrivelse av dagens avlastningstilbud- positive og negative sider ved dagens drift.s.10 a. Fysiske rammer og skjermingsmuligheter..s.10 b. Fysisk tilrettelegging og bruk av hjelpemidler s.11 c. Faglig og administrative forhold.s Privat avlastning...s Forhold til kommuneplan.s Forhold til tematisk kommunedelplan for boligsosial s Framtidig løsning..s Administrasjonens forslag..s Foreldregruppa tilhørende Barneavlastningen i Follumsvei og Tiltaksbasen har utarbeidet en liste for ønskede kriterier.s.13 Pkt.1 Utforming av boligen...s.13 Pkt.2 Faglige, organisatoriske kriterier.s.14 Pkt.3 Kriterier for beliggenhet..s Vurdering av modeller fra andre kommuner.s Vurdering...s Faglige og administrative forhold...s Fysiske forhold...s Økonomiske forhold...s Lokalisering s Avlastning etter fylte 18 år?...s Arbeidsgruppen tilrådninger...s.20 2

3 1. Innledning/ bakgrunn 1.1 Kortversjon av hva saken gjelder Alta kommune har i dag to avlastningsboliger som drives på døgnbasis i barn- og unge sektoren, - Tiltaksbasen på Sandfallet og barneavlastningen i Follumsvei. Begge byggene er fra tidlig 70- tallet. Barneavlastningen i Follumsvei yter tilbud til barn og unge 0-18 år innenfor kategorien fysisk og psykisk utviklingshemmet. Tiltaksbasen på Sandfallet yter tilbud til barn og unge år innefor kategorien autismespekterforstyrrelser. De bygningsmessige forholdene ble ansett som uverdige for en svak brukergruppe. På initiativ fra foreldre ble det gjennomført en befaring på barneavlastningen i Follumsvei. I tillegg til foreldre besto befaringsgruppen av rådmann, ordfører, politisk valgte, representant fra Drift og utbygning og ledelsen for sektor barn og unge. Saken er blitt løftet frem på bakgrunn av at dagens barneavlastning i Follumsvei er gammel og bærer preg av stor bygningsmessig slitasje. Befaringsgruppen anså bygningen i så dårlig forfatning at den ble stengt høsten Fylkesmannen pekte også i sitt tilsyn gjennomført juni 2009 på at lokalene i liten grad så ut til å gi brukerne en opplevelse av et hjem borte med mulighet for privathet og et differensiert tilbud. Som midlertidig erstatning av barneavlastningen ble Nyland skole som er nabobygningen i Follumsvei delvis renovert og tatt i bruk som midlertidig barneavlastning. Dagens barneavlastning bærer preg av en ad-hock løsning, hvor rommene er tiltenkt som midlertidige og derav er lite funksjonelle for brukergruppen. Slik barneavlastningen fremstår i dag, med 5 avlastningsplasser i en bygning som i utgangspunktet ikke er ment til avlastningsbolig må den erstattes. Under samme befaring ble det også satt fokus på Tiltaksbasen. Tiltaksbasen fremstår i dag med 4 avlastningsplasser, lokalene bærer preg av samme bygningsmessig slitasje som barneavlastningen, og derav ikke er tilfredsstillende for formålet. Tiltaksbasen driftes i dag i midlertidige lokaler i Skjærereiret på Sandfallet, og må erstattes. 3

4 1.2 Arbeidsgruppe Formanskapet fattet i sak 78/10 følgende vedtak: Det nedsettes en plangruppe som skal utrede framtidige løsninger knyttet til det samlede avlastningstilbudet til barn og unge i samsvar med saksframlegget. Plangruppe består av Anita Prebensen, 2 foreldrerepresentanter, 1 representant fra Hovedutvalget for barn og unge, 1 representant fra de ansatte og en representant fra drift og utbygning. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med følgende sammensetting: Monica Børstrand foreldrerepresentant Barneavlastningen Follumsvei Jan Dølør foreldrerepresentant Tiltaksbasen Sandfallet Representant/leder Hovedutvalget for barn og unge Johan Fredrik Nilsen representant fra Drift og utbygning Monica Thomassen leder barneavlastningen/ representanter fra ansatte Bjørnar Røsland Leder Tiltaksbasen/ representant ansatte Anita Prebensen fagleder for Habilitering/ Barn- og ungetjenesten. 1.3 Arbeidsgruppens mandat Lage en behovsvurdering for de avlastnings- og botreningsenheter som Alta kommune har behov for. Gruppen fikk i oppdrag å vurdere modeller fra andre kommuner og til å foreslå et funksjonsprogram for en slik ny enhet. Videre ble det forutsatt at gruppa samhandlet med planavdelingen med sikte på å finne egnet tomt for en slik enhet. 2. Arbeidsgruppens tilrådning 2.1 Sammenfatning av arbeidsgruppens tilrådning Det er ønskelig at en slår ring om det bestående og tar utgangspunkt i små og oversiktlige enheter. Arbeidsgruppen tilrår to nye avlastningsboliger som erstatter eksisterende boliger. Avlastningsboligene må være geografisk adskilte, men sentrumsnært. Hver bolig med to avdelinger med inntil 5 plasser, hvor en avdelig i boligen gir muligheten for skjerming for inntil 2 brukere. I tillegg må begge avlastningsboligene ha 2 botreningsleiligheter som også 4

5 kan fungere som kriseplass når barnet må bo over en lengre periode borte fra foreldrehemmet. Samlet må hver bolig være dimensjonert til 12 plasser med mulighet for utvidelse. Arbeidsgruppen vurderer også muligheten til å kunne gi et skoletilbud i sambruk med avlastningsboligen til brukere som av ulike grunner må skjermes eller at miljøet må skjermes til fordel for eleven. Ut i fra erfaringer vektlegges behovet for at unge innenfor gruppen autismespekterforstyrrelser og unge med funksjonshemninger derav multifunksjonshemninger bør være adskilte i hverdagen. Bakgrunnen for denne tilrådningen ligger i at gruppene representerer svært ulike behov som er vanskelig å forene. Det andre viktige punktet er kompetanse og faglig spesialisering hos personalet for å kunne gi brukerne riktig tjeneste i samsvar med virksomhetens mål. Denne begrunnelsen vil være førende da avlastningsboligene må tilstrebe å gi et individuelt tilpasset tilbud både som et fritidstilbud, dag/ettermiddagsavlastning og døgnavlastning. En samlokalisering vil kunne gi innsparingsmuligheter da en husholdning er rimeligere enn to. Dette vil være spesielt rettet mot personalressurser, og da spesielt bruken av ressurser på natt. Hvorvidt en ytterligere innsparing ihht. ressursutnyttelse/sambruk av personalet vil opprettholde kvalitet i tilbudet er arbeidsgruppa mer tvilende til. Arbeidsgruppa vurderer imidlertid at en samlokalisering og tilrettelegging for fleksibelt bruk av personalet kan gi stort personalgjennomtrekk og lite forutsigbarhet for brukerne. I tillegg vil administrasjonen og fagpersonalet føle et stort ansvar for å gi flest mulig bistand innenfor de rammer en har til rådighet og derved et dårligere tilbud. Arbeidsgruppa ser videre at denne tilrådningen ikke vil innfri fordeler med felles fasiliteter som vaskerom, møterom, lagringsplass og aktivitetsrom som kan brukes av alle avdelinger til forskjellige tider. Arbeidsgruppa vurderer at en enkeltstående avlastningsboligen vil gi inntrykk av en stor institusjon, da en vet at bl.a brukere som er et sterkt fysisk funksjonshemmet krever et større arealbehov til alle indre rom så vel som til alle ytre rom. Arbeidsgruppa fastholder at beliggenheten på Sandfallet hvor dagens Tiltaksbase er lokalisert, må opprettholdes for en ny avlastningsbolig. Tomten gir nærhet til flott turområde, bymiljø og ikke minst nærhet til ungdomskole og videregående skole. 5

6 Videre må det tilstrebes en løsning som gir muligheten for en tomt tilegnet en ny avlastningsbolig som erstatter barneavlastningen i Follumsvei som fyller kriteriene for sentrumsnært,samt rom for et tilrettelagt og skjermet uteareale. 3. Faktagrunnlag Barn- og ungetjenesten ble samlokalisert under Sektor barn og unge Barn- og unge / Habilitering kan ut i fra antall saker registrert pr til se en økning av saker tilknyttet barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Videre registrerer en at innenfor gruppen autismespekterforstyrrelser i kombinasjon med ADHD og psykiske lidelser står for en stor andel av denne økningen. Tabell 1- antall brukere i Tiltak for funksjonshemmede i Barn- og unge/habilitering i perioden Antall brukere Habilitering Vedtak avlastning Fordelt på: Barneavlastning Tiltaksbasen Privat avlastning Vedtak støttekontakt/ fritidstilbud (totalt) Brukere med diagnose innenfor autismespekteret i kombinasjon med andre lidelser

7 Diagram: oversikt over antall brukere Barn- og ungetjenesten/ Habilitering Antall brukere i Habilitering Antall brukere i Habilitering Diagram: oversikt over vedtak avlastning og støttekontakt/ fritidstilbud: Vedtak avlastning Vedtak støttekontakt/ fritidstilbud

8 Diagram: vedtak avlastning fordelt på Barneavlastningen, Tiltaksbasen og privat avlastning Barneavlastningen Tiltaksbasen Privat avlastning Behov/ Framtidsdimensjonering: Erfaringene som Barn- og unge/habilitering kan vise til er at mange søker utvidet avlastning fordi barna blir tyngre å stelle. I tillegg blir utfordringene vedr. adferd hos barna blir vankeligere å håndtere, etter hvert som barna blir eldre. Habiliteringen erfarer også utfordringen ved å finne egnede støttekontakter, og at det ut i fra en forsvarlighet vurderes at et fritidstilbud i regi av avlastningsboligene er mest hensiktsmessig. Videre ser en at spesielt innenfor kategorien autismespekterforstyrrelser kan det være vanskelig å forutse/fremskrive et behov for mer avlastning eller et annerledes/differensiert fritidstilbud, da utfordringene og behovet for tjenester først fremkommer i tidlig ungdomsår. Pr har Barn- og ungetjenesten/ Habiliteringen anslagsvis registrert 45 barn i alderen 0-18 år med store hjelpebehov. Hjelpebehovene er svært individuelle, hvorvidt dette indikerer at det vil utløse et behov for omfattende fritid- og avlastningsbehov kan være vanskelig å forutse. Avlastning er et svært nyttig og nødvendig tiltak for de familier det gjelder, men behovet hos de enkelte familier er svært varierende. Vedtakene som i dag skrives omfatter derfor tilbud om avlastning fra et døgn hver tredje uke til nærmere 60% plass. 8

9 3.2 Lovverk ble Lov om sosiale tjenester erstatt av Lov om kommunale omsorg- og helsetjenester. Lik lydende med tidligere lovverk legges det føringer for at kommunen skal bidra til at barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier får nødvendige tjenester knyttet til hjem og fritid. Tjenestene skal fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Det er stilt konkrete krav til hva slags tjenester kommunen plikter å tilby eller yte. Dette er regulert i helse og omsorgsloven kap nr.6 helsetjenester i hjemmet personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt plass i institusjon, herunder sykehjem og avlastningstiltak samt 3-6 omsorgslønn og 3-8 brukerstyrt personlig assistanse Departementet har ved forskrift av 16.desember 2011 bestemt at følgende institusjoner er å anse for institusjoner i henhold til helse- og omsorgsloven jfr. pkt. a-e a. Institusjoner med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsbolig. Et sentralt begrep i helse og omsorgsloven er forsvarlighet. Det presiseres at helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i henhold til lov skal være forsvarlige. Alle virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten pålegges å drive systematisk kvalitetsforbedrings, pasient- og brukersikkerhetsarbeid. Fylkesmannen er klageinstans og skal føre tilsyn med lovligheten av plikter pålagt i kap.3, herunder at institusjoner drives i samsvar med loven, jfr

10 4. Kort beskrivelse av dagens avlastningstilbud- positive og negativ sider ved drift: a. Fysiske rammer og skjermingsmuligheter: Barn innenfor gruppen autismespekterforstyrrelser i kombinasjon med psykiske lidelser som i dag gis et tilbud i Tiltaksbasen er blant målgruppen som gir de største utfordringene i oppfølgingsbehovene. Dette gjelder særlig fra tidlig tenåringsalder. For denne brukergruppen kan deres atferd ofte være både tvangspreget og utagerende. Det må derav utøves ulike tilnærmingsmåter i tiltakene Enkelte av dem har godt dokumenterte effekter, eks. tiltak etter atferdsterapeutiske prinsipper. Vi ser imidlertid at våre tjenesteytere i barn- og ungetjenesten/habilitering, og i våre kommunale avlastningstilbud ikke har en god nok kompetanse ihht. prinsippet. Å kunne utøve god og forsvarlig kompetanse henger også nøye sammen med fysiske rammer som må være tilstede, ved bl.a gi den enkelte skjerming. Det er i dag et svært høyt press på å kunne tilby et forsvarlig fritid- og avlastningstilbud. Vi opplever å måtte ta imot flere brukere enn vi har kapasitet til i Tiltaksbasen. Kvaliteten på tjenesten blir da også redusert. For målgruppen fysisk og psykisk utviklingshemmet som i dag er brukere av Barneavlastningen i Follumsvei har vi flere med diagnosen multifunksjonshemmet. For de aller fleste med denne diagnosen innebærer det bl.a det mye nærhet, stell og et omfattende pleiebehov. Denne brukergruppen trenger et rolig miljø rundt seg for bl.a å skape oversikt og forståelse av miljøet, det som blir kommunisert både verbalt og nonverbalt. For andre brukere er mye aktivitet avgjørende. Men blir uro og støy fremtredende i miljøet takler alle brukerne i avlastningen det dårlig, og utviser økt uønsket atferd. Dette medfører at vi også her har et svært høyt press på å kunne tilby et forsvarlig fritid- og avlastningstilbud som ivaretar alle brukerne og deres behov. Barn- og unge som får tildelt plasser i de kommunale avlastningsenhetene våre har store sammensatte funksjonshemninger som krever spesiell tilrettelegging av areal, kompetanse og driftsopplegg. Både aktivitet og miljø må oppleves forutsigbart for brukerne. Gjennom en avlastningsperiode vil det til en hver tid være ulike utfordringer rundt enkeltebrukere. Det vil derfor være viktig med muligheten for skjerming av brukerne. Skjermingstiltaket må ivareta alle og skape trygge rammer for den enkelte. Avlastningsenhetene våre gir ikke rom for å ivareta et rolig miljø eller skjerming mot støy. 10

11 b. Fysisk tilrettelegging og bruk av hjelpemidler: For Barneavlastningen i Follumsvei, hvor brukergruppa er fysisk- og psykisk funksjonshemning er behovet for godt tilrettelagte hjelpemidler en nødvendighet. I dag bærer avlastningen preg av få og lite hjelpemidler som skal fungere som forutsatt, og er tilpasset barnas ulike størrelser. Brukerne som har behov for heiseanordninger blir i stedet båret av tjenesteyterne. For de ansatte medfører dette til stor belastning og slitasje på egen kropp. For brukerne kan dette oppleves som en uverdig måte å bli forflyttet på. Det er utviklet hjelpemidler til bruk for dette, derav skal også brukerne i barneavlastningen kunne ta i bruk hjelpemidler og oppøve seg å bruke hjelpemidler som de alltid vil være avhengige av. Kun stellerommet på barneavlastningen er utstyrt med heis/personløfter- fastmontert i taket. Det er også en mobil/flyttbar personløfter, men pga. dørstokker og karmer blir den ikke tatt i bruk som forutsatt. For alle brukerne av avlastningsenhetene er aktiviteter tilknyttet dagliglivets gjøremål/adl, som hygiene, på/avkledning, mat og spisesituasjoner osv. viktige målområder. Areal/rom tilpasset ADL-trening, her nevnes kjøkkenavdeling på begge døgnenheten fremstår som lite hensiktsmessig for alle brukergruppene. Både utforming, tilpasning og funksjonalitet er hinder for at brukerne får muligheten til egenaktivitet og derav oppøving i dagligdagse ferdigheter som et moment i bl.a botrening. c. Faglige og administrative forhold Barneavlastningen i Follumsvei og Tiltaksbasen på Sandfallet representerer de kommunale avlastningsenhetene for barn og unge i Alta kommune. Tilbudet er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og yter et fritid- og avlastningstilbud til brukere som har et så hjelpetrengende behov at en ut i fra hensynet til bruk av ressurser og de medisinfaglige utfordringer ikke anser at privat avlastning er en forsvarlighets løsning. Normalbemanningen på begge avlastningene er i hovedsak 1:1, men dette kan også variere ved at bemanningen i perioder også kan være 2:1 avhengig av behov sett i forhold til forsvarlighet. Barn- og ungetjenesten/habilitering har ved enkelte anledninger store utfordringer ved å rekruttere støttekontakter som kan gå inn i oppdrag overfor brukere som har et omfattende bistandsbehov. For flere av brukerne er et fritidstilbud i en avlastningsbolig blitt et alternativ i forhold til støttekontakt. Ved at en har kategorisert brukergruppene fordelt på avlastningsenhetene har en også bygd opp spesifikk kompetanse på brukergruppene. 11

12 Barneavlastningen i Follumsvei har våkende nattevakt. Tiltaksbasen har hvilende. Begge avlastningsenhetene har leder som administrerer det daglige i virksomheten. 5. Privat avlastning Pr hadde 38 barn med ulike bistandsbehov avlastning i private hjem. Barn- og ungetjenesten/ Habilitering fatter enkeltvedtak til pårørende og det organiseres som oppdragsavtaler med private hjem. For mange familier er dette en god løsning. Rekrutteringen av gode private avlastningshjem er imidlertid en stor utfordring. Å rekruttere hjem som kan gi avlastning til små barn som har behov for lettere bistand kan ofte lykkes. Har barna tyngre behov for mer omfattende bistand som for eksempel rullestolbruker, reduserte kommunikasjonsferdigheter, atferdsproblemer, epilepsi,og andre medisinske utfordringer er det av forsvarlighets grunner de kommunale avlastningsboligene som er alternativet. Private kan oftest påta seg avlastning i liten omfang, oftest maks 2 døgn pr.måned. Svakheten ved privat avlastning er at det er et sårbart system og har ingen buffer i forhold til sykdom hos avlaster, ferier og høytider. Barn- og unge / Habilitering har nærmest til enhver tid passive vedtak om privat avlastning, hvor vedtaket er innvilget, men hvor en mangler avlastning. Dette er også erfaring fra andre kommuner. Tilbakemeldingen fra de som benytter seg av privat avlastning er tilfredshet. Det underbygger viktighet av å kunne tilby denne formen for avlastning som samtidig krever rekruttering av private avlastningshjem. Men den ene ordning kan ikke erstatte den andre. For kommunen vil det være avgjørende at en har både privat avlastning og avlastning i bolig å tilby. 6. Forhold til kommuneplanen I kommuneplanen for hovedmål 3 livskvalitet og velferd er følgende langsiktige mål oppført: Videreutvikle hjelpetilbudet til personer med ulike funksjonshemninger, herunder flere bo- og dagtilbud ( pkt.3.4.8) 7. Forholdet til teamatisk kommunedelplan for sosial boligpolitikk i Alta kommune I Tematisk kommunedelplan for sosial boligpolitikk framgår det at lokalisering av områder for sosial boligbygging skal etableres så sentralt som mulig i forhold til servicesentre som Elvebakken, Bossekop og Alta sentrum, lett tilgjengelig kollektiv transport og kommunale 12

13 velferdssentre. Eksisterende offentlig eller allmennyttige formål må gis en vurdering opp mot kommunens behov for etablering av spesielle grupper, før eventuelle formålsendring/ omregulering vedtas. Etablering av tomter for funksjonshemmede skal prioriteres, og universell utforming skal tas inn i bestemmelsene for områdene. En må forutsette at ny avlastningsbolig er i tråd med gjeldene kommunedelplan, slik at denne reguleringen vil være grei. 8. Framtidig løsning 8.1 Administrasjonens forslag Det bør tas sikte på å etablere en felles avlastningsenhet der kommunen har avdelinger som tilbyr avlastning til ulike målgrupper. Ut i fra prognoser blir det derfor nødvendig å etablere et tilbud med to avdelinger hver med inntil 12 plasser. Kommunen kan også stå overfor utfordringer knyttet til å måtte etablere botilbud til barn og unge der familien av ulike grunner ikke kan ivareta omsorgen for sine barn. Etablering av et slikt botilbud for barn og unge kan gjøres i tilknytting til en slik avlastningsenhet. En tenker da at det etableres leiligheter som kan brukes som barnebolig og som et botreningstilbud for ungdom på vei mot egen bolig. Ved etablering av et slikt tilbud vil det trolig være behov for 2-3 boenheter. Det er også nødvendig å se på aktuelle driftsformer. 8.2 Foreldregruppa tilhørende Barneavlastningen i Follumsvei og Tiltaksbasen på Sandfallet har utarbeidet en liste for ønskede kriterier ved framtidig bygg og organisering av avlastning- og botreningstilbud. 1. Kriterier for utforming av avlastningsboligen 2. Faglig, organisatoriske kriterier 3. Kriterier for beliggenhet Pkt.1 Utforming av boligen God fysisk tilrettelegging både inne og ute som ivaretar alle brukernes behov. Unngå nivåforskjeller, trange korridorer. Installering av nødvendige hjelpemidler, tilgjengelig og opplyst uteareal også tilpasset for rullestolbrukere, god adkomst med inngang på gateplan. Brukerne trenger plass til å utfolde seg, men det er store individuelle behov og forskjellen på brukenes aktivitetsnivå må dette tas hensyn til i utformingen av avlastningsboligen. Flere små enheter som ivaretar brukerne, et hjemmekoselig miljø. 13

14 Pkt.2 Faglige, organisatoriske kriterier Tilbudet må være helårlig. Fra Tiltaksbasen ble det gitt tilbakemelding om at dagen tilbud er til etterfølgelse. Det må være egne avdelinger for unge med innenfor autismespekteret og unge med andre funksjonshemninger. Dette både av hensyn til faglig spesialisering ( personalet) og at det er veldig ulike behov og atferd som kan gjøre det vanskelig å ha alt felles. Det bør være adskilte avdelingstilbud for barn og unge. Skillet bør gå ved års alderen. Pkt.3 Kriterier for beliggenhet. Avlastningsboligen bør ligge sentralt i forhold til nærhet til aktiviteter, offentlig transport og butikksenter/by. Det er enklere og billigere å få til utflukter når boligen ligger sentralt. Erfaringsmessig har en begrensede midler til transport. Bruken av fasiliteter i nærmiljøet er viktig, sett i et miljøterapeutisk perspektiv er det viktig med gangavstand til en butikk med tanke på butikktrening som en aktivitet. Videre er det viktig med et uteområde som samtidig er skjermet både i forhold til inntrykk fra omgivelsene, men også for å skjerme brukerne for omgivelsene. Tomten på Sandfallet som Tiltaksbasen ligger egner seg svært godt for en avlastningsenhet. Tomten er relativt usjenert og lar seg godt bruke til både bygninger og uteareal. Eksisterende bygningsmasse er av dårlig forfatning og må rives. Tomtens beliggenhet, med nærhet til skolemiljø, idrettshall og bymiljø innfrir gode løsninger og dekker brukergruppens behov. 9. Vurdering av modeller fra andre kommuner Arbeidsgruppa har vært på befaring i Vestfold fylke, henholdsvis Nøtterøy kommune og Tønsberg. Vi ønsket informasjon om organisering, brukergrupper, antall avlastningsplasser, størrelser på boligene samt driftsformer. Avlastningstiltak for barn og unge er også i disse kommunene blitt ulikt prioritert og organisert. Arbeisdsgruppa besøkte RMU senteret- Ressurssenteret for mennesker med utviklingsmuligheter i Nøtterøy kommune. Senteret tilbyr avlastning og korttidsopphold til barn og unge under 16 år med atferdsproblematikk og multifunksjonshemming i Nøtterøy kommune. Senteret tilbyr også salg av plasser til barn og unge fra andre kommuner. I og med at senteret framstår som et ressurssenter gis det tilbud om kurs og konsultasjoner for ulike samarbeidspartnere i og utenfor egen kommune. Deriblant har senteret et oppfølgings- og opplæringsansvar for private avlastningshjem og støttekontakter. 14

15 Senteret er også tilrettelagt slik at det kan tilby bistand, veiledning og praktisk trening for å mestre og bo i egne leilighet. Det gis også et skoletilbud for elever som ikke kan være i ordinær skole. Antall brukere av avlastningstilbudet kan variere. Innefor kategorien atferdproblematikk og autismespekterforstyrrelser arbeider senteret etter atferdsterapeutiske prinsipper med fokus på målrettet miljøarbeid. Det utarbeides mål i nært samarbeid med foreldre og eksterne samarbeidspartnere. Innenfor kategorien multifunksjonshemning er fokusområdet i arbeidet kommunikasjonsferdigheter, motoriske ferdigheter, sansemotorisk trening og stimuli. Også for denne brukergruppen er samarbeidet med brukers hjem og eksterne samarbeidspartnere avgjørende. Senteret har en samlet personalgruppe, men med spesialisering av kompetanse innenfor den enkelte brukergruppe. Senteret består av 6 leiligheter, og 2 fellesavdelinger som brukes til opplæring/veiledning, kursvirksomhet o.a. Senteret ligger innhyllet i en tunløsning med andre boligbyggelagsbeboere. Bruken av leilighetene varierte fra fast plass til ukers opphold for å gi plass til flest mulig. I tillegg til at Senteret har et eget skjermet uteområde er det også tilgang til bruk av felles tunløsning med resten av borettslaget. Årfuglveien i Tønsberg er en avlastningsbolig for barn med store og sammensatte funksjonsnedsettelser. Boligen består av 3 leiligheter og 4 avlastningsrom, hvor 2 og 2 rom deler et stort bad. Fordi alle beboerne må ha hjelp til daglig stell, kan tidspunkt for bruk av badet planlegges. Felles stue, kjøkkenet er i eget rom av hensyn til allergikere., soverom, klimarom som er helt lydisolert og er et viktig rom for noen av brukerne, samt gjesterom som gir foreldrene muligheten til å overnatte ved behov. Boligen ligger landlig til, med relativ avstand til aktiviteter, butikker andre fasiliteter. Boligen har gode utearealer, med bl.a mulighet til sambruk av lekeplass med nærmiljøbarnehage. Ut i fra at avlastningsboligen også har somatisk dårlige barn er det høy fokus på smittevern. Boligen har derfor inndeling i rene og skitne soner, med hygiene krav og bevist plassering av håndvask bl.a på medisinrom. Boligen er godt utstyrt med traversheisskinner i alle tak, for å gjøre brukerne mobile uten belastning for personalet. Bygget som har et bruttoareal på 962 m2 framsto som meget funksjonelt for brukergruppen. 10. Vurdering Arbeidsgruppas vurdering har utgangspunktet i mandatet og administrasjonens forslag. 15

16 Arbeidsgruppen er likevel delt i oppfatningen av hvordan fremtidens avlastnings- og bo tilbud i Alta kommune skal være utformet. Arbeidsgruppen ser det derfor som viktig å komme med gruppens alternativ eller tilrådning Faglige og administrative forhold Når en tenker å dimensjonere avlastningsboligen med 2 avdelinger med plass til inntil 12 brukere på hver avdeling må en gjøre en vurdering om avdelingene skal kategoriseres i forhold til diagnose gruppe eller avdelingssammensetting i forhold til alder. En kan også tenke seg at avdelingen i tillegg til å være inndelt i diagnosegruppe videre inndeles i aldersgruppe barn 0-10/12 år og unge 10/12 til 18 år slik også foreldregruppen foreslår. Å samle avlastningskompetansen på et bygg, slik at personalets samla fagkompetanse kan nyttes bedre kan gi gevinst i forhold til å gi riktig tilpasset hjelp. Den generelle fagkompetansen hos miljøterapeutene vil kunne utnyttes bedre. Å jobbe i et fagmiljø kan gi flere nærværsgrunner og økt engasjement hos hele personalgruppen. Dette baseres på et skjønn, da vi i kommunen i dag har adskilte døgnenheter for barn og unge som hver for seg besitter spesifikk kompetanse i henhold til diagnosegruppe. Kommunene Nøtterøy og Tønsberg hadde ikke erfaring fra fleksibel bruk av personalressursen, men hadde kategorisert personalressursen. Som tidligere nevnt ønsker ikke foreldregruppa en samlokalisering med mange funksjonshemmede barn og unge samlet. Det understrekes at avlastningstilbudet ikke må bygges med et typisk institusjonspreg. Hvorvidt en samlokalisering lar seg fremstå uten at det bærer preg av en institusjon som skal ivareta brukernes trygghet, oversikt samt ivaretakelse av et hjem borte må en vurdere ytterligere. Viktige punkt inn under dette er den individuelle ivaretakelse av bruker som handler om god relasjon til bruker og ikke til arbeidsgiver. Ved individuell støtte og oppfølging kan en trekke fram helseoppfølgingen og spørsmål vedr. fritidsaktivitetene under et avlastningsopphold. Dette er også forhold som handler om vedtak, individuell plan og lignende. Arbeidsgruppa vurderer at Alta kommune bør se til modellen RMU-senteret representerer. Senteret er også tilrettelagt slik at det kan tilby bistand, veiledning og praktisk trening for å mestre å bo i egen leilighet. Samt at det også gis et skoletilbud for elever som ikke kan være i ordinær skole, men behov for selv å bli skjermet samtidig som miljøet også må skjermes. Barn- og ungetjenesten/ Habilitering har registrert utfordringer rund brukere som ville fått et godt utbytte av hverdagen sin dersom både skoletilbud og avlastning/botilbud var samlokalisert. I dag har ikke kommunen et slikt tilbud for barn og unge, men jevnlig må 16

17 opprette ad-hock løsninger som blir lite forutsigbart for brukere da løsningen vurderes midlertidig og lite kostnadseffektiv Fysiske forhold Om en tar utgangspunkt i erfaringen i egen kommune og fra befaring i Tønsberg kommune, kan en tenke seg at fellesarealene i avlastningsboligen er sterkt vektlagt. Både oppholdsrommene tilknyttet hver avdeling samt store fellesrom med plass for leksearbeid, aktivitet og sosialt samvær. Da alle rom og fellesrom skal ha plass til store rullestoler, krever dette stort areal. Ute- og innerom må ta høyde for forskjellige aktiviteter, alt fra stillesittende til stor fysisk aktivitet. Aktivitetsrommene er spesielt viktige i ferieperioder, da mange behov skal tilfredstilles samtidig. Mange rom med ulik funksjon som for eksempel sanserom. Og viktigst av alt at boligen gir mulighet for skjerming både ved individuelle aktiviteter, men også ved fellesaktiviteter som ved måltidet. En tenker seg atskilte spisesteder i tilbudet. Store bad tilpasset rullestolbrukere er viktig, hvorvidt det skal være enkelt rom med bad eller delt mellom to rom må avgjøres ved en ytterligere vurdering. Erfaringen fra Tønsberg kommune var at fordi alle beboerne må ha hjelp til daglig stell, kan tidspunkt for bruk av badet planlegges. Lukket felleskjøkken i tillegg til egne kjøkken i botreningsleilighetene blir viktig. Kjøkkenet må gi muligheten til aktivitet samt skjerme brukerne som skal ha treningsopplegg rundt matlaging. Brukernes funksjonsnivå og boligens utforming også med tanke på egne innganger til hver avdeling. Det blir viktig å kunne kjøre helt til hoveddøra, definering av felles hovedinngang og hageinngang dette med tanke på å spare utearealet for flere kjøreveier en nødvendig. En ser også for seg at uteområdet til avlastningsboligen har definerte soner og skjerming for å unngå stigmatisering. Det trekkes også fram god kapasitet for lagring utstyr, både personlig og utstyr som brukes i forbindelse med aktiviteter inne og ute. At bygge utstyres med nok tilrettelagte hjelpemidler derav nok heis- og løft anordninger som gir god mobilitet for bruker, samt tilrettelegging for tjenesteyterne blir svært viktig. Videre at teknologiske løsninger som overvåker rommet til bruker på natt og bidra til forsvarlighet overfor bruker må være med i en totalvurdering. 17

18 10.3 Økonomiske forhold Innsparingsmulighetene er knyttet til styringsmulighetene, hvor operative kriterier følges av alle parter. En tenker seg at en husholdning er rimeligere enn to. Alle vikarer og fast ansatte er samlet på et hus og kan benyttes fleksibelt, slik at en bl.a kan unngå forskjøvet arbeidstid/overtid. Den sikreste delen av innsparingen ligger i nattevaktressurser. Ved en samlokalisering må en gjøre en nærmere vurdering i forhold til bemanningsplan ettermiddag/kveld, men dette må sees i sammenheng med framtidige behov og lovverk uten at det forringer tilbudet. Vedr. bemanningen på formiddag i ukedager kan en se muligheten for mindre bemanning. Det kreves en nærmere vurdering av dette, som også må ses i forhold til helhetlig organisering. Ved en samlokalisering er muligheten for en felles daglig leder i stedet for to. Hvorvidt en daglig leder vil klare å dekke alle områder må vurderes opp mot at det i tillegg er en gruppeleder ved hver avdeling. Det kan være vanskelig å foreslå innsparinger uten å redusere tilbudet. Det kreves derfor en videre analyse av dette punktet Lokalisering Arbeidsgruppa har undersøkt, men ikke funnet ny egnede tomter eller bygninger som egner seg til en samlokalisert avlastning som er dimensjonert ut i fra det beskrevne. Et forslag har vært lokalene til Ekornsvingen sykehjem. Denne løsningen krever en ombygning for å tilfredsstille kravene til en samlokalisert avlastning med botreningsleiligheter. Videre er arbeidsgruppa usikker på om uteområdet vil tilfredsstille kravene med tanke på at dette er i et tett boligområde med muligheten til å skjerme brukerne ved utelek og gruppesammensetting. Lokaliseringen av dagens Tiltaksbase på Sandfallet er vurdert som en meget godt egnet sted. Det bør vurderes renovering, eller riving/bygging i tilknytting til denne avlastningen. Tomten gir mulighet for nærhet til ungdomskolene og videregående skole, samt at det er flotte omgivelser med turløyper, sentrum/by i nærområdet samt god skjerming i forhold til støy som barn og unge innen gruppen autismespekterforstyrrelser er svært var for Avlastning etter fylte 18 år? Slik omsorgstjenestene til personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid er organisert i Alta kommune er tjenestene og hjelpeplikten lagt til ulike sektorer og avdelinger. Barn- og ungetjenesten/ Habilitering som yter avlastning til barn og unge 0-18 år har fått 18

19 søknader fra foreldre/foresatte om at denne bestemmelsen må fravike og at avlastningstilbudet må forsette videre i den aktuelle avlastningsboligen etter at bruker er fylt 18 år. I Barn- og ungetjenesten/ Habilitering registreres det at for mange familier øker behovet for avlastning når barna blir eldre, og for mange av de svakest fungerende må tilbudet i perioder gis opp mot fulltidsplass i avlastningen. De største barna krever mye av kapasiteten i avlastningsboligene og fleksibiliteten låses og hindrer inntak av nye barn i avlastningsboligene våre. Denne utviklingen tilsier at familiene har behov for avlastning også etter fylte 18 år. Det nevnes at dagens organisering av det totale avlastningstilbudet i Alta kommune er en følge av Fylkesmannens anbefaling om at barn/ unge og voksne måtte adskilles. Gjennom bl.a brukers individuell plan (IP) framkommer det at familiene ønsker at barna skal flytte i egen tilrettelagt bolig når barnet er mellom år. Slik situasjonen er i Alta pr. i dag er det ikke samsvar mellom avlastningsbehovet og bygging av boliger for yngre funksjonshemmede. Kommunen har ikke boliger å tilby når barnet fyller 18 år. Dersom denne utfordringen skal belyses nærmere må dette skje i nært samarbeid med Sektor helse og omsorg/bistandsavdelingen som overtar tjenesteytingen etter fylte 18 år Arbeidsgruppen tilrådninger Ut i fra erfaringer med dagens avlastningstilbud for barn og unge i Alta kommune, erfaringer fra andre kommuner samt at det gjennom året 2011 har blitt satt stor fokus på store bofelleskap for personer med utviklingshemming ønsker arbeidsgruppen å fremme en følgende tilrådning. Arbeidsgruppa tenker seg to avlastningsboliger, geografisk adskilte, hver med to avdeling med inntil 5 plasser, en avdeling for 2 brukere som defineres som skjermet, til sammen 12 plasser. I tillegg må begge avlastningsboligene ha 2 botreningsleiligheter som også kan fungere som kriseplass når barnet må bo over en lengre periode borte fra foreldrehjemmet. Det vurderes også muligheten for en utvidelse. Dersom det vurderes at det skal kunne ytes avlastning også etter fylte 18 år i samme avlastningsbolig må dette tas med ved å utvide antall botreningsleiligheter til 3 ved hver avlastningsbolig. Arbeidsgruppen ser det som viktig å begrense antall overganger for brukergruppene, da en ut fra erfaring ser at overganger i barn og unges liv oppleves som svært belastende og utfordrende for familie, men også tjenesteytere. 19

20 Arbeidsgruppen vurderer at en samlokalisert avlastningsbolig vil bære preg av en institusjon, da den bygningsmessig utformingen vil bli for stor. Det hersker ikke tvil om at store bofellesskap oftere bærer med seg signaler om annerledeshet og tydelige tegn på at det er en bolig for mennesker som tilhører en kategori. Jfr. det Stortinget tirsdag vedtok, at livssituasjonen for utviklingshemmede skal utredes av et offentlig utvalg- 20 år etter HVPU reformen. Samtidig ble det vedtatt at boligprosjekter som klart avviker fra reformens intensjoner, ikke skal få støtte. Vedtaket kan få konsekvenser for kommuner som planlegger større bofellesskap for utviklingshemmede. Med HVPU- reformen skulle utviklingshemmede ut av institusjoner og bo i selvstendige boliger i vanlige bomiljø. De siste årene har kommunene i økende grad bygd større bofellesskap for utviklingshemmede, ofte sammen med andre hjelpetrengende. Arbeidsgruppen vurderer at dette også må trekkes fram da det kan bli førende ved planlegging av avlastningsboliger i Alta kommune. Arbeidsgruppen vurderer at fysisk tilrettelegging vil være lik som i beskrivelsen ved en samlokalisering. Men vektlegger i stor grad behovet for at unge innenfor gruppen autismespekter forstyrrelser og unge med andre funksjonshemninger derav multifunksjonshemninger bør være adskilt i hverdagen. Dette både av hensynet til faglig spesialisering hos personalet og at gruppene representerer svært ulike behov som kan være vanskelig å forene. En vurderer at store i fellesskap er det oftere enn i små at beboere som ivaretas av den samme ansatte kan ha motstridende behov. I denne sammenhengen er poenget å understreke at det å ha ansvaret for flere brukere hele tiden /mesteparten av tiden, vil være en trussel mot individualisert omsorg. Unntaket fra dette vil være dersom det i all hovedsak er snakk om å yte tjenester til brukere som trenger lite hjelp Arbeidsgruppa ser at denne tilrådningen ikke vil innfri fordelene med felles fasiliteter som vaskerom, møterom, lagringsplass og aktivitetsrom som kan brukes av alle avdelingene til forskjellige tider. Videre vil ikke foreslått løsning være driftsøkonomisk, men vurderes som et bedre tilbud til brukere og familier. Arbeidsgruppen vurderer også muligheten for å kunne gi et skoletilbud i sambruk med avlastningsboligen for elever som av ulike grunner må skjermes eller at miljøet må skjermes vil være til fordel for eleven. Arbeidsgruppen fastholder at tomten hvor dagens Tiltaksbase på Sandfallet holder til må tilfalle en av de nye avlastningsboligene. 20