SAMMENDRAG FOREDRAGENE. Da en del av foreclragsholdeme fikk kort tidsfrist, vil det for noen av presentasjonene ikke foreligge sammendrag.

Transkript

1 SAMMENDRAG AV FOREDRAGENE Da en del av foreclragsholdeme fikk kort tidsfrist, vil det for noen av presentasjonene ikke foreligge sammendrag.

2 SESJON 1: SIKKERHET OG BEREDSKAP Ordstyrere: Olav Hauso, Oljedirektoratet og Marit Warncke, NIJTEC

3 - Magne 9 SIKKERHET OG ARBEIDSMILJ0 VED BEMANNEDE UNDERVANNSOPERASJONER Ognedal Oljedirektoratet SÆRTREKK VED DYKKING I FORHOLD TIL SIKKERHET OG ARBEIDS MILJØ Enhver yrkesutøvelse innebærer en risiko. Men hvilken type risiko vi utsettes for, er selvsagt sterkt avhengig av arbeidets natur. Mennesket er tilpasset et liv på jordoverflaten, slik at det å befinne seg på store vanndyp og utføre arbeid der i utgangspunktet er en fremmed aktivitet for oss mennesker. Det krever ingen spesiell innsikt i bransjen å innse at dykkeaktivitet byr på helt spesielle former for risiko - blant annet fordi en dykker under trykk på en måte satser livet på kvaliteten av andre menneskers arbeid; ved etterlevelsen av prosedyrer og ved konstruksjon og vedlikehold av utstyr. Det synes også å være indikasjoner på at opphold under høyt trykk kan gi medføre visse yrkesskader på kort og lang sikt, som ennå ikke er fullt ut kartlagt. Dykkeoperasjonen medfører også helt særegne arbeidsmijømessige forhold, spesielt i forbindelse med de lange perioder en dykker kan måtte oppholde seg under høyt trykk. Det sier seg selv at yrket setter svært høye krav til utøvernes fysiske og psykiske helse. I peiroleumsvirksomheten særmerkes dykkebransjen ved sin mobilitet. Skip, utstyr og personell kan raskt forflyttes også til forskjellige lands sokler, og utføre dykkeaktiviteter under forskjellige rainmebetingelser. NYTE REGELVERK I NYE DYKKEFORSKRIFTER Oljedirektoratet har nå sluttført utviklingen av et nytt såkalt teknologiregelverk, og det vil sikkert være kjent for bransjen at disse blant annet omfatter Forskrift om bemannede undervannsoperasjoner, eller i dagligtale: dykkeforskriften. Den vesentligste endringen i forhold til det gamle regelverket, er omleggingen til såkalte funksjonskrav. Denne omleggingen kommer som en naturlig konsekvens av utviklingen og en tilsynsordning med basis i intemkontroll, hvor myndighetenes tilsyn først og fremst rettes mot bedriftenes styringssystemer som skal sikre forsvarlig virksomhet, og derved at lover og forskrifter overholdes i virksomheten. Under arbeidet med revisjon av forskriftene har det ikke ligget til grunn noen intensjon om skjerping av sikkerhetsnivået, hverken innen den enkelte bransje eller totalt i petroleums virksomheten. Imidlertid har det i den senere tid skjedd til dels betydelige teknologiske framskritt innen de fleste områder. Den tidligere dykkeforskriften var f eks nesten 10 år da den ble avløst. Det at en ny forskrift refiekterer en slik utvilding, kan selvsagt i seg selv ses på som en skjerping av krav.

4 på. Imidlertid er forskriftene utstyrt med veiledninger som illustrerer én måte å oppfylle 10 Bruken av funksjonskrav betyr at næringen stilles friere i valg av måter å innfri forskriftskrav kravene på. Veiledningene gir næringen en indikasjon på det forventede minimums silckerhets nivå som skafoppnås, og sikrer dermed en rimelig forutsigbarhet. anerkjente stand.arder og normer der slike finnes og er vurdert som egnet for våre forholcl En oftest lite om de operasjonelle forhold og om tilstanden som funksjon av ticl Det er derfor helt sentralt at slik dokumentasjon ikke blir en sovepute, men hjelpemidler i et aktivt styringssystem for å sikre at aktivitetene til enhver tid foregår på. en forsvarlig måte. sentralt at ledelsen på. selskapsnivå er seg sin holdningsskapende rolle bevisst, og ikke regner med at holdninger kan skapes på arbeid.sledernivået alene. en utfordring å tilpasse seg de nye forskriftene. Da tenker jeg særlig på omleggingen til Det er imidlertid viktig å erkjenne at hverken internkontroll- og kvalitetssikringssystemer eller kontrollkjeden. I petroleumsvirksomheten vil det være et operatørselskap som sitter på toppen av kontrollkjeden. Myndighetenes tilsynsvirksomhet kommer i tillegg til og erstatter ikke noen del av Det er et mål fra ODs side at veiledningene så langt som mulig skal henvise til internasjonalt ikke teknikken selv. Selv om dykkebransjen på mange måter arbeider i teknologiens slik utvikling bidrar til større likhet i konkurranseforholdene internasjonalt. ODs regelverk og HOLDNINGER TIL SIKKERHET OG ARBEIDSMUJ0 tilsynsordning legger opp til bruk av byggeklossprinsippet. Det innebærer at de forskjellige arbeidet, men redskaper må som kjent brukes riktig dersom resultatet skal bli slik vi Ønsker. ledd i en kontrolikjede legger til grunn det kontrollarbeid som allerede er utført på deiprodukter mv av andre private parter, myndigheter eller anerkjente sertifiserings- og organisatoriske svakheter. autorisasjonsinstanser. Forutsetningen er at kontrollarbeidet er dokumentert og ieviderbart. Tross alle anstrengelser inntreffer det dessverre ulykker. Når en ulykke granskes nærmere, viser det seg ofte at det er den menneskelige evne til å håndtere teknikken som svikter, og sertifikater i seg selv skaper sikkerhet. Systemer og dokumentasjon er redskaper i dette kvaliteten på andres arbeid. For å sikre denne kvaliteten, er det en forutsetning at alle som grenseland, viser det seg at ulykkene også her ofte skyldes det vi foretrekker å kalle Sertifikater og autorisasjoner er uttrykk for tilstanden i godkjenningsøyeblikket, og sier som Holdninger skapes uten unntak ovenfra. Rett nok kan det tas initiativ til holdningsforbedringer medvirker i aktiviteten har sunne holdninger til kvalitet i sitt arbeid. Ledelsesfunksjonene er premissene for utførelse av arbeid, men fordi det er ledelsen som skaper holdnin er. umiddelbar og uforbeholden støtte i ledelsen. Med ledelse ledere på alle nivåer - helt sentrale i denne sammenheng - UTFORDRINGER FRAMOVER I lilchet med andre bransjer innen petroleumsvirksomheten, vil det også i dykkebransjen være nedenfra-og-opp, men all erfaringer tilsier at slike initiativ er dødfødte om de ikke får Jeg pekte innledningsvis på at en person som utfører en dykkeaktivitet, er avhengig av ikke bare fordi ledelsen sitter med ansvaret og setter det er helt

5 funksjonskrav, som fører til at brukerne av forskriftene i større grad enn tidligere må vurdere sikkerhetsmessige rammer som er trukket opp av myndighetene. En av konsekvensene er et denne utfordringen og dermed sikre at dykking foregår innenfor de gjeldende sikkerhets- og arbeidsmiljømessige rammer. 11 og ta stilling til de detaljerte løsninger, valg av utstyr og operasjon av dette, innenfor de økt ledelsesengasjement i det å etablere og opprettholde gode styringssystemer for å ivareta setter sikkerhetsmål på et nivå som gir noe å strekke seg etter, og at de viderefører krav i henhold til disse til sine entreprenører. Vi ser nå en utvikling hvor selskapene får en Økende boreentreprenørene i løpet av denne tiden har redusert ulykkesfrekvensen dramatisk, og det er all grunn til å tro på en sammenheng her. redusere sine ulykkestall, ble entreprenørene hengende etter og fortsatte å figurere med uakseptabelt høye ulykkestall. De senere årene har operatørselskapene i stadig større grad stilt utviklingen ligger på næringen selv, og ikke på myndighetene, slik det kanskje lett ble skapt et inntrykk av ved den tidligere utstrakte bruk av spesifikke regelverkskrav. lovgivningen til kontinuerlig videreutvikling av sikkerhet og arbeidsmiljø i samsvar med den teknologiske utvilding og samfunnsutvildingen for øvrig. Ansvaret for å dra denne En av utfordringene til dykkebransjens ledere i selskaper som vil overleve i et hardt konkurransemiljø, består med andre ord i å engasjere seg i forbedringsprosessene ved å ta ansvar og initiativ til å ta fatt i de sildcerhets- og arbeidsmiljømessige problemene i bransjen, og gjøre noe med dem. Tolkning av forskriftenes funksjonkrav krever at brukeren danner seg et klart bilde av den risiko som skal unngås. Den nye forskrift om gjennomføring og bruk av risikoanalyser har derfor en sentral plass blant forskriftene. Først og fremst forventer OD at operatørselskapene Dykkeaktivitet på norsk sokkel har hatt en positiv utvikling i ulykkesstatistikken, men frem i sin virksomhet. deles framstår dykking som en høyrisilcobransje. Myndighetene krever at operatørselskapene vurderer om nødvendig dykkeaktivitet kan gjennomføres innen de silckerhetsmål selskapet har i forbindelse med konseptvalg og arrangement gjennomfører risikoanalyser som blant annet hensyn til de forhold som er spesifikke for det enkelte prosjekt. Fra ODs ståsted synes det satt for sin virksomhet Risilcoanalyser er imidlertid komplekse aktiviteter, hvor byggekloss prinsippet igjen med fordel kan anvendes. Det vil si at risikoanalyser og pålitelighetsanalyser av enkeltaktiviteter og utstyr kan utgjøre deler av de mer overordnede analyser, som skal ta krav til sikkerhetsstyring hos boreentreprenørene. Vi har kunnet registrere at petroleumsvirksomheten finner vi i boreaktiviteten, som også har vært sterkt preget av bruk motvilje mot å kjøpe tjenester med uakseptabel høy risiko for arbeidstakerne. som om dykkebransjen ikke i samme grad som andre bransjer har tatt i bruk risikoanalyser av entreprenører. Her viste det seg at etterhvert som operatørselskapene ble i stand til å Stadig flere bransjer ser nå på sikkerhet som en konkurransefaktor. En god illustrasjon i og fartøyer på norsk sokkel. Dermed forsterkes kravet som også er innebygd i petroleums Som kjent er det nå besluttet at arbeidsmijøloven skal gjelde også på flyttbare innretninger

6 - Geir 12 SIKKERHETSSTYRING Inge Mellgren Statoil INNLEDNING Ulykkesmarkedet for personer i Norge har en verdi på over 25 milliarder kroner pr. år. Disse kostnadene bæres av ca døde, og enda flere invalidiserte, pårørende, forsikringsselskaper, helsevesen, næringslivet og samfunnet forøvrig. Statoils visjon er blant annet at vi i all vår virksomhet skal være i fremste rekke når det gjelder miljø og sikkerhet. Over 60 % av totale antall arbeidstimer innen Statoils forretningsområde undersøkelse og produksjon (U&P) utføres av entreprenører. Dersom Statoil skal kunne opprettholde høy sikkerhet innebærer dette krav om et sterkt sikkerhetsengasjement fra våre leverandørers ledelse. Sikkerhet skal som alle aktiviteter styres gjennom etablering av krav, planlegging, gjennomføring, rapportering og evaluering. Denne styringen er skjematisk vist i styringssløyfen, fig.l. Alle faser av denne sløyfen må fokusere på produkt (hva), metode (hvordan), ressurser (hvem/hvilke) og fremdrift (når). STYRINGSSLØYFEN KRAV: SIKKERHETSFILOSOFI (PRODUKT) Ønsket sikkerhetsnivå i bedriften fastsettes av Øverste ledelse, gjennom etablering av sikkerhetsfilosofi. Sikkerhetsfilosofien skal være kjent av alle i bedriften, og ledere på alle nivå skal ved sitt engasjement i sikkerhetsarbeidet påvirke til at den etablerte sikkerhetsfilosofien blir oppfylt. En bedrifts sikkerhetsifiosofi skal være et konkuransemoment på linje med Økonomi og effektivitet. METODE Det skal stilles krav til hvordan sikkerhetsarbeidet skal implementeres og følges opp. Krav til styring av sikkerhetsarbeidet er utelatt fra generelle styringsstandarder som ISO-9000 serien. For å sikre at leverandørene får en helhet i sikkerhetsarbeidet stiller Statoil spesifikke krav til hvordan dette arbeidet skal utføres og følges opp. I korthet omfatter dette krav til: Registrering og kartlegging av problemer relatert til sikkerhet, helse og miljø. Gjennomføring av risilcoanalyser, som kartlegging av risiko/faremomenter ifm. planlagte operasjoner og følgelig oppdatering/tilpasning av prosedyrer og spesifikasjoner.

7 Analyse av hendelser slik at årsaker og hendelsesforløp kartiegges og at nødvendige tiltak iverksettes. av erfaring og justering av prosedyrer og praksis slik at tilsvarende problemer forebygges. oppgave med å rette sine aktiviteter mot bransjens behov. satsing for å redusere risiko for det personellet som deltar i operasjonene. - Tilbakeføring 13 Dette gjør at Statoil må fortsette F&U arbeidet for å kunne utvikle sikrere og mer effektive metoder, for også i fremtiden å kunne utføre bemannede undervannsoperasjoner, med Undervannsoperasjoner utføres sikrest uten å eksponere mennesker for hyperbart miljø. Statoil Det skal etableres krav til alle ressurser, så som personell, anlegg/utstyr og prosedyrer/ identifisering, forvaltning og kapasitet. Eksempelvis må personell inneha et bestemt forankring i Statoils visjon om å være i fremste rekke når det gjelder sikkerhet. Når det gjelder de ovennevnte punkter har forskning og utviklingsvirksomheten en viktig resultater som fremkommer gjennom blant annet F&U virksomhet. Tilpasninger bør gjøres kunnskaps-/ferdighetsnivå og må behandles på en måte som ikke utsetter dem for operasjon kunne identifisere farer og problemområder på et tidlig tidspunkt. Dette vil gi F&U miljøene et verdifullt tilbakespill på hvilke områder det er mest hensiktsmessig med videre RESSURSER Videre vil krav til at leverandøren må gjennomføre sikkerhetsanalyse før oppstart av en har derfor som målsetting å redusere bruk av hyperbar dykking, spesielt dypdykking slik at F&U kan benyttes som et aktivt verktøy i sikkerhetsarbeidet. men vi vil fortsatt være avhengig av dykkere i mange år fremover. For å finne et riktig nivå når det gjelder kvalifikasjoner, krav til praksis og eventuell Det må foregå en kontinuerlig prosess for å finne sikre og effektive, alternative fare/vedvarende belastninger. FREMDRIFT videreutdanning av personell for bemannede undervannsoperasjoner, må det tas hensyn til de spesifikasjoner, før disse anvendes i operasjon. Kravene bør dekke; kvalifisering, intervensjonsmetoder, både ubemannet og bemannet. Leverandørens ledelse bør ha krav til når komplette systemer for sikkerhetsstyring skal være av bransjen i samarbeid, uten at offentlige myndigheter må detaljregulere. planer må oppgavene konkretiseres. F&U arbeidet innenfor bemannede undervannsoperasjoner har innad i bransjen fått ord på seg implementert og Ønsket sikkerhetsmvå oppnådd. Skal F&U være en naturlig del av slike for å være mer rettet mot forskerne s interesser, og mulighetene for langtidsstudier, enn mot de problemområder og oppgaver som kan gi en rask effektivisering og sikkerhetsgevinst.. Dette er meget uheldig, og fremtidig F&U arbeider må inneholde klare mål og tidsestimater

8 14 PLANLEGGING: For å ivareta etablerte krav, må oppgaver planlegges. Detskal settes kontrollerbare og realistiske mål for sikkerhetsarbeidet og strategier og planer skalutarbeides for at de oppsatte mål skal oppnås. Ledelsen skal ved inspeksjoner, gjennomgang av rapporter fra uønskede hendelser og deltagelse i sikkerhetsmøter påse at det ønskede sikkerhetsnivå oppnås. Lederne er direkte ansvarlige for å forhindre personskader og forebygge yrkessykdommer. Sikkerhet er og blir et linjeansvar GJENNOMFØRING OG RAPPORTERING: Sikkerhetsarbeidet skal gjennomføres ihht.etablerteplaner, med oppfølging gjennom vurdering av rapporter om uønskede hendelser, inspeksjoner, revisjoner og sikkerhetskomitearbeid. ISRS (Internasjonalt System for rangering av Sikkerhet) er et viktig element i Statoils sikkerhetsstyring. For å ivareta rapporteringsdelen har man i Statoil utarbeidet et nytt verktøy for å hamioniseæ rapportenngsrutinene. Systemet har fått betegnelsen STIS, (Skade og Tilløp Informasjons - System) som er et databasert system for registrering, rapportering og oppfølging av skader og tilløp. STIS rapporteringsformat skal benyttes av alle leverandører som er engasjert i bemannede undervannsoperasjoner for Statoil. Dermed blir det lettere å registrere skader og tilløp til skader som kan oppstå under operasjon, og systematisere den nødvendige erfaringstilbakeføringen. Dette er viktig ut fra den erfaring at pr. ulykke med alvorlig personskade er det 10 mindre personskader, 30 materielle skader og 600 tilløp (næruhell). Det er derfor nokså klart at man ved å satse på kartlegging av skader! næruheil, og å finne årsaken til disse, vil kunne redusere antall skader og fatale ulykker. Det man imidlertid erfarer fra dykkebransjen er at det nesten ikke rapporteres næruhell. SpØrsmålet som kan stilles da, er om det i denne bransjen ikke skjer næruhell, og at bransjen derfor er unik når det gjelder skadestatistikk. Den andre muligheten er at det er en markert underrapportering, noe som er mer sannsynlig. Årsakene til dette bør finnes. En mulig årsak kan være at reaksjonen som fremkommer når rapportmengden Øker er negativ og derfor ikke stimulerer til åpenhet. Konsekvensen av dette er at vi får et mindreverdig bakgrunnsmateriale å arbeide med, og det kan være problemområder som ikke kommer til syne og dermed ikke får oppmerksomhet som fortjent. En erklært sikkerhetsmålsetning må, dersom man skal unngå denne type problemer, følges opp med varsomhet både fra ledelsen i leverandørselskapene, oljeselskapene og ikke minst fra OD s side. Hvis ikke kan vi lulle oss inn i en falsk lrygghetsfølelse basert på fine statistikker og teoretiske oppnådde målsetninger. Moralen må være at man aldri skal vurdere sikkerheten ut fra antall rapporterte hendelser alene. Det kan i noen tilfeller være formålstjenlig, for å oppnå målsetningen, faktisk å honorere den organisasjonsenheten som har flest rapporterte hendelser.

9 15 EVALUERING OG FORBEDRING: Basert på evaluering av statusrapporter oppdateres krav og planer. Dette vil også i enkelt tilfeller medvirke til å identifisere nye problemområder, som igjen kan føre til behov for videre F&U aktiviteter. Det som er viktig er å få etablert faste rutiner hvor evaluering av filosofi, metoder, ressurser og framdrift blir en del av hverdagen. Bare da blir vi sikre på at vi virkelig oppnår forbedring.

10 16 SIKKERHET OG DYKKEOPERASJONER - ET LEDELSESANSVAR - Norsk Øystein Michelsen Hydro 1. INTRODUKSJON Som de fleste operatørselskapene på norsk sokkel, har Norsk Hydro som målsetting å være den (eller blant de) sikreste. Fokus på sikkerhet generelt kommer sterkt til uttrykk, og omfattende styringssystemer skal sørge for at målsettingen nås. Dette er resultatet av en årelang prosess der sikkerhet i stadig større grad er blitt en sentral styringsparameter for ledelsen. For en del år tilbake opplevde vi en rekke ulykker i forbindelse med bemannede undervannsoperasjoner. Dette førte til sterk oppmerksomhet rundt sikkerhet og dykking, og ledelsen i Hydro foretok en grundig gjennomgang av organisering og styring av selskapets dykkeaktiviteter. I en lengre periode var det sterk ledelsesfokus på dykkeoperasjonene. I denne perioden kom også myndighetene ved Oljedirektoratet sterkt inn i bildet med en oppfølging og detaljstyring som ble få andre fagområder til del. 2. ORGANISERING AV DYKKEVIRXSOMHETEN Dykkevirksomheten i Hydro er organisert rundt et sterkt fagmiljø knyttet til driftsorganisasjonen (FeitstØtte). Det meste av innsatsen for å bedre sikkerheten ved bemannede undervannsoperasjoner tar utgangspunkt i fagmiljøet og er i mindre grad preget av de generelle kampanjene og styringssystemene som er rettet mot virksomheten generelt. Ledelsen følger dette opp ved å støtte opp om fagmiljøet, både når det gjelder fordeling av ressurser og prioritering av oppgaver. En årsak til at fagmiljøet er så sterkt inne på dykkesiden, er den store grad av detaljstyring i regelverket. Solid kompetanse er en forutsetning for en ryddig håndtering av dykkeaktivitetene fra Hydros side. Dykkeaktivitetene er nøye knyttet opp mot den øvrige virksomheten gjennom prosedyrer, beredskapsplaner og vaktsystem. Hydro har alltid egne representanter til stede under selve dykkeoperasjonen. På denne måten sikres muligheten for ledelsen å ta ansvar for disse operasjonene. Bemannede undervannsoperasjoner utføres av kontraktører, og det legges vekt på at en stiller felles krav til disse. Dette søkes samordnet gjennom Oljeindustriens Landsforening (OLF). Det er med utgangspunkt i dette også naturlig at leverandørene på dykkesiden er i fremste rekke når det gjelder å utvikie industrien. Operatørselskapene styrer dette bl.a gjennom FUDT-programmet. 3. UTVIKLINGSTREKK Oljeutvinning på norsk sokkel vil foregå på stadig større vanndyp. Dette har satt fart i utviklingen av dykkerløse undervannssystemer, og det er grunn til å tro at dykking er på vei ut i Nordsjøen. Det vil imidlertid være behov for bemannede undervannsoperasjoner på eksisterende innretninger, og en vil også ha behov for dykkeberedskap. En generell reduksjon i dykkeaktiviteten fører til at dykking blir relativt mer kostbart, da færre dykk må bære felleskostnader som beredskap og vedlikehold av kompetanse. Sikkerhetsnivået må likevel opprettholdes.

11 til utvildingen av industrien. OperatØrselskapenes vil styre dette blant annet gjennom OLF og Det er forventet at leverandørene i samarbeid med operatørselskapene drar lasset med hensyn Bemannede undervannsoperasjoner vil forsatt være nødvendig for effektivt vedlikehold av installasjonene i Nordsjøen. Sikkerheten for menneskene som er involverte i disse aktivitetene har høy prioritet -hos Hydros ledelse. Forholdene rundt dykkevirksomheten vurderes i dag tilfredsstillende, og det er sammenliknet med for noen tid tilbake, mindre ledelsesfokus på denne delen av virksomheten. Dykkeaktivitetene følges imidlertid tett opp av fagmiljøet som har utviklet sikkerheten ved dykkeoperasjonene. 4. OPPSUMMERING 17 sikre systemer for kontroll av virksomheten. På denne måten ivaretar linjeledelsen sitt ansvar for FUDT.

12 18 SAFETY A FUNCTION OF LEADERSHIP AND CONTINUOUS IMPROVEMENT Norman C. Chambers - Rockwater INTRODUCTION I would like to thank NUTEC - FUDT for this opportunity to address the Seminar. Ladies and gentlemen it is a special pleasure to have this opportunity to speak with you today. Three aspects make this a special occasion. First, that the address is given by a representative of the contracting segment of our industry rather than an operator or government official is noteworthy. This, I believe, is in recogrntion of the importance of viewing offshore safety holisticly rather than unnecessarily delineated across contracting relationships. Second, having started my career offshore as a diver, I have had the good fortune to not only learn through first hand experience the inherent risk of the offshore environment, but also witness the positive impact that leadership in management can play in contributing to the recognition among the onshore and offshore workforce that safety is vitally important not only to the individual but also the success of the company. Third, I am a keen beiever in the improvement process for individuals, teams and businesses. The fit between safety, leadership, continuous improvement and economics will be the focus of this morning s ta1 METHODS The term continuous improvement is synonymous with learning. In this case active rather than passive learning. The skifis of team formation, objectivity, interactive skills, openness and trust are integral to any methodology for improvement. Teams of participants in a work process are challenged, stimulated and encouraged to participate in analysing how a particular process can be improved. Please let there be no doubt, the improvement is focused on increasing the company s sustainable profitability. Without improvements to safety sustainable profits cannot be achieved. With the undeniable virtue that safety has within the North Sea working environment and espoused in company cultures, particularly in Norway, it is our view that safety management should be incorporated within a company s Continuous Improvement program. The starting point has to rest with senior management s leadership. Leadership is needed to provide not only the direction but also the legitimacy for the program. Direction can take the form of establishing in broad terms the vision of how the company should bok, at some point, in the future while highlighting key qualities and behaviour believed critical to achieve that vision. Direction may also be the result of enlisting empboyees throughout the organisation as champions sharing in the recognition that methods for positive change can only be ultimately effective when created from within an organisation. Leadership in terms of a consistent message and reinforced by proactive behaviour will go some way to building a learning environment. Cynics and decriers who prefer their perceived notion of status quo will challenge the program both directly and indirectly. It is important to differentiate between those within our companies that require additional education and iraining to effect their genuine commitment to the improvement process and those who are team breakers.

13 19 Team breakers, those reinforcing destructive behaviour in terms of safety improvement must be removed within the context of laws, regulations and the company s human resource evaluation system - but removed nevertheless. My point is that no company can afford to employ an individual that is set on deraiiing safety improvements or the broader continuous improvement program. Leadership must support the integrity of the program. Safety is an integral element in a company s business success for a number of commonsense reasons. One, the offshore work exposes employees to a more hostile environment that do most onshore work places. Underwater work in particular is potentially more risky than topside work. Two, the consequential loss from safety incidents is reflected by downtime on expensive offshore equipment, increases in insurance costs and debilitation of team morale. Three, a company s reputation is one of the few areas available to contractors to differentiate themselves from their competitors. Incidents which cause injury to employees, damage or loss of equipment and delays to the programme also harm a company s reputation. While cost of services is paramount to the operators choice of conlractors, reputation supported by statistical proof plays a key role in many tender evaluations. Once the rhetoric of improvement has been dynamically established, detailed analysis is required of the company s work processes - the inputs, the outputs and the process owners. Linkage of process analysis will not only lead to better understanding of the business but also provide a common focus for tracking root causes of safety problems. Better understanding and learning will be possible utilizing structured approaches such as failure mode and effect analysis and hazard identtfication analysis. As with other elements in one s continucus improvement program, good measurements are essential as a means to both target and record change. Undoubtedly any improvement process and safety iinprovement in particular will raise issues. This may encompass the dilemma of cost or capital constraints versus new equipment or procedures. Whatever the real or perceived deficiency in equipment or procedures underlining the issues, it is more important the improvement process focus on identifying the deficiency and assessing the likely event nature, root causes and consequences or escalation and considers existing control or mitigating factors, hazard index, action required. Issues are best faced objectively by those involved in using the equipment or procedures as well as those involved in managing that aspect of the company. The cost escalation issues highlight a wider consideration for the level of cost we as an industry, a country and an offshore producing area are willing or able to allocate to achieve a safer offshore working environment. Historically oil investment capital flows to geographic areas with the best risk adjusted after mx return on investment. Therefore we in the North Sea are both responsible for creating and sustaining jobs in a safe working enviromnent as well as attracting investment capital. It follows that a balance must be constantly maintained between safety and cost. I am not suggesting a compromise, but I am suggesting that policy makers need to evaluate all aspects of cost in micro and macro economic terms so that safety improvements address the economic viability of overall investinents in North Sea oil and gas assets. Imbalance in either direction would have dire consequences for both safety and continued investment. Structured dialogue and thorough consultation must be the preferred route.

14 20 CONCLUSION In summary, it is our view that safety is greatly enhanced by structured learning rather than blind adherence; by targets and goals rather than prescriptions; by responsibility rather than dependence and by trust rather than mistrust. Safety within a culture of continuous improvement provides a fundamental component for a successful offshore company and a quality for management to exercise positive leadership. Thank you. REFERENCE 1. The Application of Structured Hazard Identification in the Development of Safety Cases, F K Crawley, Dr M M Grant, M D Green, W S Atkins Safety & Reliability.

15 Rockwater A/S Einar Lura Jeg vil åpne mitt foredrag ved å reise følgende spørsmål: tilfredsstillende måte. kostet. - Hva var kriteriene for etablering av FUDT? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor går vi? HELSE, SIKKERHET OG MILJØ 21 Imidlertid så tror jeg en kan fastslå at de spørsmålene som er stilt vil kunne refiektere den involvering og det engasjement som den enkelte aktør har hatt i det løpet som er gått. mot hverandre så er det mulig at noen vil mene at andre forhold enn de en har valgt skulle vært gjennomført. en kompetanseheving innenfor de fleste parametre som samlet bidrar til sikrere dykking. Det er også et spørsmål om ikke engasjementet til de enkelte aktører er byttet til de Denne målsetningen synes å være fornuftig utfra det faktum at vannstanden ikke har avtatt med årene og at teknologien innenfor alternative løsninger har ikke så langt vært på et nivå forskjeffige faser i en slik prosess. Det å stille disse spørsmål på slutten av en prosess som har pågått over tid, er jeg enig i kan Det blir utvilsomt spennende å foreta en sammenligning mellom oppnådd og budsjettert Målsetningen med FUDT var å heve nivået på alle relevante parametre innenfor dykldng ned til 400 m, slik at dykking kunne gjennomføres til denne dybden på en for samfunnet med målbarheten av den prosessen? - Hva var identifikasjons kriteriene? - Hva Jeg vil imidlertid hevde at den styringsmoddllen som ble etablert i forbindelse med FUDT har Når en vurderer de forskjellige prosjekter som har vært gjennomført, og balanserer de opp virke lettvint og kanskje også litt ansvarsløst. nivåheving totalt sett og innenfor de enkelte områder. gitt mulighet for de enkelte aktører til å påvirke prosessen. som har resultert i at behovet for dykking har blitt vesentlig redusert. Uansett hva resultat av denne evaluering måtte bli mener jeg å kunne slå fast at det har vært Som vil alle vet så er det et forhold mellom den nivåheving en prosess i, og det denne har