Tap av helseattest - "Loss of licence" - på norske skip

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tap av helseattest - "Loss of licence" - på norske skip"

Transkript

1 Tap av helseattest - "Loss of licence" - på norske skip Delprosjekt II-Et inkluderende arbeidsliv til sjøs Innhold: Innledning 2 Materiale og metoder 4 Resultater 6 Diskusjon og konklusjoner 17 Referanser 22 Summary in English 23 Vedlegg: Brev og skjema til sjømannslegene Forfatter: Bente E. Moen, Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen Rapport 3/2003 ISSN ISBN

2 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Norge har i alle år vært en sjøfartsnasjon. Sjømenn har et arbeidsmiljø hvor de utsettes for helt andre, og flere påvirkningsfaktorer enn arbeidstakere på land. Hvilke påvirkningsfaktorer det her er snakk om, og hvordan de påvirker er imidlertid i liten grad dokumentert. I tillegg utsettes sjømennene for andre risiki, som ikke nødvendigvis kan knyttes direkte til arbeidsmiljøet, men som likevel er av betydning for dette (1). Norske myndigheter og organisasjoner har i de senere år vært opptatt med å gjøre arbeidslivet mer inkluderende. Bakgrunnen for deres innsats er den dramatiske økningen man har hatt i sykefraværet. Arbeidet har resultert i samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). For innenriks sjøfart har Rederienes Landsforening hatt den aktive rollen i dette arbeidet. Foreningens målsetning er å tilrettelegge for at IA-avtalen mest mulig hensiktsmessig også skal kunne komme til anvendelse for sjøfolk. Som et ledd i arbeidet har foreningen innledet et samarbeid med Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen. Siktemålet med dette samarbeidet er å få mer kunnskap om hva som påvirker sjømenns arbeidsmiljø og helse. Samarbeidsprosjektets arbeidstittel er "Et inkluderende arbeidsliv til sjøs". Prosjektets del I er nærmere beskrevet i rapport om "loss of licence" på norske innenriks skip (2). Som en videreføring av dette, presenteres her et tilsvarende studium av "loss of licence" blant sjøfolk generelt, der både innenriks og utenriks skipsfart er inkludert. Arbeidet er utført i nært samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og Universitetet i Bergen, med bistand fra Rederienes Landsforening. Prosjektet er støttet med midler fra NHOs arbeidsmiljøfond. 1.2 Hva er "loss of licence"? Vi har i mange år hatt en internasjonal diskusjon om behovet for spesielle helsekrav for sjømenns helse. The International Labour Organisation (ILO) har gitt en rekke forslag til denne type helsekrav og innhold i helseundersøkelser. Det første vi kjenner er fra Sea Convention No. 73 (3). Det sentrale i denne konvensjonen var kravet om at enhver sjømann må ha en helseattest som sikrer that he is not suffering from any disease likely to be aggravated by or to 2

3 render him unfit for service at sea or likely to endanger the health of other persons on board. Standarder for legeundersøkelser av sjømenn i Norge har blitt utviklet med utgangspunkt i konvensjonen. I 1946 kom en konvensjon som var mer konkret mht helseundersøkelsene og kravene til sjømenns helse (4). Det ble understreket at bakgrunnen for kravene var at sjømannen ikke skulle ha en sykdom som kunne gjøre ham uskikket til arbeid mens han var til sjøs, eller som kunne representere en fare for andre ombordværendes helse. Dette prinsippet har dannet grunnlaget for våre forskrifter siden; sjømenn i Norge må ha godkjent helseattest fra lege for å kunne arbeide på norske skip. Dersom en sjømann ikke har oppfylt kravene til en slik helseattest, og følgelig ikke fått tillatelse til å mønstre på skipet, sier vi at han har blitt udyktig- eller fått "loss of licence". Den senere tiden har sjømennene hatt forsikring mot tap av helseattesten. Dette har gjort det mulig for dem å få utbetalt en forsikringssum dersom de har mistet attesten (loss of licence insurance). "Forskrift om helseundersøkelser av arbeidstakere på skip"(5). er nylig revidert. Revisjonen har ført til en økt interesse for årsakene til at sjøfolk mister helseattesten. Mer kunnskap om disse er av interesse for å kunne utføre forebyggende helsearbeid blant sjømenn - for om mulig å redusere antall udyktighetstilfeller. På denne bakgrunn er prosjektet gjennomført. Målsettingen for prosjektet: - Å få mer generell kunnskap om årsaker til hyrenektelse, for på den måten få vite mer om sjømenns helse - Å se om årsakene til hyrenektelse har endret seg etter innføring av ny forskrift om helseundersøkelse av sjøfolk Prosjektorganisering: Prosjektledelse: Bente E. Moen og Morten Gøsta Jansson. Arbeidsgruppe i Sjøfartsdirektoratet: Georg T. Smefjell, Kirsti Bjørkhaug og Anne Karin Moldestad. Referansegruppe: Medlemmer i Norsk Sjøfartsmedisinsk forening, med særlig bistand av Vilhelm Koefoed og Jan Sommerfeldt Pettersen. 3

4 2. Materiale og metoder 2.1 Hvordan data ble hentet inn Attester for begrensninger i helseattest og hyrenektelser sendes inn omgående til Sjøfartsdirektoratet i Norge, som følgelig har oversikt over alt dette. Sjøfartsdirektoratet mottar hyrenektelser fra legene uten at diagnose som er årsak til hyrenektelsen er ført på. For å få oversikt over diagnosene, måtte legene som hadde skrevet ut hyrenektelsene kontaktes på nytt. Alle leger som hadde skrevet ut hyrenektelser i årene 2000, 2001 og 2002 ble tilskrevet og bedt om å gi flere opplysninger. Årstallene ble valgt slik at vi kunne se om det var endringer i hyrenektelsene etter at den nye forskriften trådte i kraft (19. oktober 2001). Legene fikk tilsendt et informasjonsbrev om undersøkelsen fra Sjøfartsdirektoratet (se vedlegg). i tillegg fikk de tilsendt et skjema for utfyllelse for hver hyrenektelse de hadde skrevet ut, samt en navneliste over de personer de hadde skrevet ut hyrenektelse for. Skjemaet var på én side, og inneholdt spørsmål om kjønn, alder, bosted, stilling, type skip ved siste mønstring, diagnose, diagnosens relasjon til arbeidsmiljøet og om sjømannen selv hadde ønsket udyktighetserklæring (se vedlegg). Skjemaene var helt anonyme, uten navn og uten personnummer for sjømannene, og uten navn på legen. Legene ble bedt om å sende de utfylte skjemaene til professor B. E. Moen, Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen. Her ble dataene videre bearbeidet. Legene ble oppfordret av Norsk forening for sjøfartsmedisin til å delta i prosjektet, via e-post og internettsider fra foreningen. Det ble informert om prosjektet i forkant på et sjøfartsmedisinsk videreutdanningskurs som Norsk Forening for Sjøfartsmedisin arrangerte på Kielfergen i 2002 (47 deltagere). 2.2 Hvilke data vi fikk inn Det ble sendt ut brev fra Sjøfartsdirektoratet til 161 sjømannsleger, med forespørsel om tilsammen 1570 hyrenektelser. Vi fikk svar fra 96 leger (60%), 4

5 og fikk opplysninger om 702 hyrenektelser. Sjøfartsdirektoratet fikk en del tilbakemeldinger fra legene om at å fylle ut skjemaet tok for mye tid, og siden det ikke ble betalt for dette arbeidet, ville legene ikke utføre dette. Dette førte følgelig til at materialet ble mindre enn ønsket. 2.3 Databearbeidelse Data fra alle innkomne skjemaer ble plottet inn i en database, og senere bearbeidet med SPSS - statistisk programpakke. Dataene presenteres her i rapporten hovedsakelig som deskriptiv statistikk. En regresjonsanalyse er utført av muskelskjelettplager i relasjon til forskjellige mulige årsaksvariable (alder, år i arbeid). 5

6 3. Resultater 3.1 Antall hyrenektelser Antallet hyrenektelser økte betydelig i år 2002 (Tabell 1). Om dette er tilfeldig for dette året, eller har noe med den nye forskriften å gjøre, kan vi ikke vite helt sikkert, men det er sannsynlig at dette har sammenheng med forskriftsendringen. Antall hyrenektelser har ligget på i flere år, og andre større endringer som kan ha med sjømenns helse å gjøre i denne sammenheng kjenner vi ikke til. Årstall Antall hyrenektelser Antall skjema mottatt registrert i Sjøfartsdirektora i vår undersøkelse Tabell 1. Antall hyrenektelser , og mottatte skjemaer i vår undersøkelse fra de samme årene. 3.2 Kjønn og alder De fleste udyktighetserklæringene (86%) var skrevet ut for menn, kun 14% var for kvinner. Dette gjenspeiler kjønnsfordelingen av ansatte til sjøs. Gjennomsnitt alder (år) Spredning i alder Menn (n=604) Kvinner (n=92) Totalt (n=702 )* Tabell 2. Aldersfordeling av hyrenektelser for menn og kvinner. (*6 hadde ikke angitt kjønn) 6

7 3.3 Bostedsfylke Fylkesvis fordeling av sjøfolk som har fått hyrenektelse gjenspeiler bosettingen av sjøfolkene. Vi har flest utstedte udyktighetserklæringer i Vestfold, Øst-Agder, Rogaland og Hordaland. Dette indikerer at vi har fått et representativt bilde av landet i materialet vårt, selv om ikke alle legene besvarte forespørselen de fikk tilsendt. Fylke Prosent av udyktighetserklæringene Oslo 0,6 Akershus 1 Hedmark 0,7 Buskerud 0,4 Oppland 0,3 Vestfold 11,3 Østfold 6,6 Telemark 0 Vest-Agder 2,6 Øst-Agder 10,8 Rogaland 19,4 Hordaland 9,7 Sogn 2,7 Møre 6,6 Sør-Trøndelag 6,4 Nord-Trøndelag 3,4 Nordland 6,4 Troms 6,7 Finmark 3,0 Tabell 3. Utstedt udyktighetserklæring , fordelt på fylker. 7

8 3.4 Stilling ombord Dersom man ser på hvilke stillinger sjøfolkene som fikk udyktighetserklæring hadde, får vi et bilde som viser kjønnsfordelingen slik den generelt fremstår i den norske flåten. Kvinner til sjøs har oftest stilling innen bysse og forpleining. Blant menn ser vi at det største antallet udyktige er å finne i gruppen matroser/skipsmekanikere, fulgt av offiserene. Stilling Antall kvinner Antall menn Kaptein 0 89 Styrmann 1 78 Los 0 1 Maskinsjef 0 49 Maskinist, motormann, smører 0 79 Skipselektriker 0 13 Pumpemann 0 5 Matros, skipsmekaniker, lettmatros, jungmann, båtsmann Kokk, forpleining Annet Manglende opplysninger 1 8 Tabell 4. Stillingene til de sjømennene som fikk udyktighetserklæring Sikkerhetsfunksjon Av de sjømennene som hadde fått udyktighetserklæring, angis at 71,8% hadde sikkerhetsfunksjon, mens 18,7% hadde det ikke. Det mangler informasjon om dette for 9,5 %. 74,5% av mennene og 56,5% av kvinnene hadde sikkerhetsfunksjon. 8

9 3.6 År i arbeid som sjømann Det er stor spredning i materialet mht. hvor lenge sjømannen har arbeidet til sjøs (Tabell 5) Noen har ikke arbeidet fullt et år, mens andre har en fartstid på 50 år. Kvinnene har betydelig kortere fartstid enn menn. Gjennomsnitt Spredning (år) antall år Menn (n=604) Kvinner (n=92) Totalt (n=702 )* Tabell 5. Fartstid til sjøs (år i arbeid) for sjømenn som fikk udyktighetserklæring Antall personer ,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 5,0 15,0 25,0 35,0 45,0 År i arbeid Figur 1. Fartstid til sjøs (år i arbeid) for sjømenn som fikk udyktighetserklæring Antall personer i årsgrupper på 5 vises. 9

10 3.7 Type skip ved sjømannens siste mønstring Av dem som fikk udyktighetserklæring, hadde 61% sist tjenestegjort på et utenriks skip, mens 31 % hadde vært på et innenriks skip (8% manglet informasjon om dette). Totalt sett fordelte de seg på de typer skip som er vist i tabell 6 under. Flest udyktighetserklæringer kommer fra passasjerskip/ferger og tankskip. Dette er sannsynligvis fordi vi har flest sjømenn på slike skip. Type skip Antall sjømenn som fikk udyktighetserklæring Tørrlasteskip 86 Tankskip 112 Fiske/fangst 43 Passasjerskip, ferge 204 Supplyskip 66 Hurtiggående fartøy 17 Annet 68 Tabell 6. Type skip de sjømennene som fikk udyktighetserklæring var påmønstret sist. 3.8 Diagnoser som årsak til udyktighet Den diagnosegruppe som er mest vanlig som årsak til tap av helseattest, er muskelskjelettplager. Dersom vi ser på diagnosene for alle tre årene (2000, 2001 og 2002) samlet, kommer hjerte-karsykdom som nummer to, fulgt av fedme og nevrologisk sykdom (Tabell 7). Dersom vi studerer utviklingen fra år 2000 til 2002, kan vi se en endring i diagnosefordelingen. Det som er mest tydelig, er at fedme, nedsatt hørsel og synsnedsettelse har økt i 2002, mens muskelskjelettplager og hjertesykdom har blitt tilsvarende redusert. Det er mulig vi her står overfor et tilfeldig funn, men det er mest sannsynlig mulig at dette er en direkte konsekvens av det nye regelverket for helseattester som ble gjennomført i

11 Totalt Muskelskjelettplager Hjertesykdom Fedme Neurologisk sykdom Psykisk sykdom Lungesykdom Nedsatt hørsel Kreft Diabetes mellitus Hudsykdom Rusproblematikk Synsnedsettelse Diverse Tabell 7. Diagnoser som var årsak til tap av helseattest i blant norske sjømenn. Prosentvis fordeling av diagnosene for hvert år og for alle år samlet presenteres. Litt mer om muskelskjelettplager Hvem er det så som får muskelskjelettplager? Det er interessant å se nærmere på denne store diagnosegruppen. Det viser seg at det er kvinner som har høyest forekomst av disse plagene. 41% av de som blir udyktige pga. slike plager er kvinner. Dette er mange, siden det totalt sett er 13% av erklæringene som er skrevet ut for kvinner. Disse kvinnene arbeider i bysse/forpleining. Menn som blir udyktige pga. muskelskjelettplager, kommer i stor grad fra maskinrommet. 17.6% av sjømennene som fikk udyktighetserklæring pga. muskelskjelettplager hadde vært maskinist eller maskinsjef. Om dette betyr at sjøfolk i maskinrommet og i bysse/forpleining har spesielle belastninger som gir høy risiko for muskelskjelettplager, vet vi ikke, men det bør undersøkes nærmere. Det er en klar sammenheng mellom alder, fartstid og muskelskjelettplager. Fartstid og alder henger naturlig nok sammen, og det er slik at de eldste har størst tendens til å få slike plager. Åtti prosent av de som får udyktighetserklæring pga. muskelskjelettplager er over 40 år. Tilsvarende finner vi at åtti prosent av de som får udyktighetserklæring pga. muskelskjelettplager har arbeidet mer enn ti år som sjømann. Dette er vanlig, økende alder gir oftest økt risiko for å få muskelskjelettplager. 11

12 Ved bruk av en statistisk analyse som kalles logistisk regresjon finner vi at selv når vi justerer for alder, så er det en sammenheng mellom fartstid og forekomst av muskelskjelettplager (p=0.06). Når vi - som her - i tillegg finner sammenheng mellom fartstid og plager, er det en indikator på at arbeidsmiljøet kan ha vært en faktor som kan ha betydning for utvikling av plagene. Ser man på hvilke fylker sjømenn kommer fra som blir udyktige pga. muskelskjelettplager, får vi omtrent samme fordeling prosentvis for hvert fylke som vi får for det totalte materialet (med alle diagnoser). Et unntak er Vestfold. Sytten prosent av dem med diagnose muskelskjelettplager kommer derifra, mens det totalt sett bare er 11% av sjømennene i materialet som er fra Vestfold. Hva dette betyr, vet vi ikke. Det er ingen forskjell på forekomst av muskel-skjelettplager innenriks og utenriks, og det er heller ingen tendens til at slike plager forekommer mer på bestemte typer skip. Litt mer om fedme Fedme er tydeligvis et større problem enn man har vært klar over, siden antall slike tilfeller er økt så betydelig etter at mer konkrete krav til vekten er stilt i den nye forskriften. Det er derfor grunn til å se nærmere på denne gruppen sjøfolk. Åtti prosent av dem som får udyktighetserklæring pga. fedme er menn. Det er ingen sammenheng mellom alder og fedme, heller ikke mellom fartstid og fedme. Fedme forekommer i alle stillingskategorier, det er ingen som spesielt peker seg ut, og fedme forekommer jevnt over på alle typer skip. Det er litt høyere forekomst enn forventet av fedme blant sjømennene fra Øst-Agder og Hordaland. Hva dette betyr, vet vi ikke. Litt mer om nedsatt hørsel Siden nedsatt hørsel ofte skyldes støy i arbeidslivet, er det interessant å se nærmere på denne gruppen. Støyskader forekommer relativt sett mer innenriks enn utenriks, da 50% av støyskadene er registrert innenriks - mens bare 30% av sjømennene i dette materialet kommer fra slike skip. Det er forøvrig ikke spesiell opphopning av støyskader på bestemte typer skip. 90% av tilfellene av nedsatt hørsel er registrert hos menn. Forekomsten øker med økende alder og fartstid. Dette er naturlig, da tiden gir høyere risiko for eksponering for støy. 12

13 35% av tilfellene av nedsatt hørsel i dette materialet er registrert hos maskinromspersonell. Forøvrig fordeler nedsatt hørsel seg jevnt i de andre stillingskategoriene. En kuriositet er at 5 pumpemenn (alle utenriks) har tapt helseattesten sin - alle pga. nedsatt hørsel. Det er vanskelig å vurdere dette, da disse skadene kan ha oppstått i tidligere stillinger som sjømennene har hatt, men det kan være grunn til å se nærmere på støyeksponeringen i dag blant maskinromspersonell. Pumpemennene er en liten gruppe i dag, og det er mulig det er lite aktuelt å studere denne gruppen spesielt videre, men det må undersøkes nærmere med utenriksflåten. Fylkesvis fordeling av tilfeller med nedsatt hørsel er overraskende, da de aller fleste tilfellene kommer fra Rogaland, Hordaland og de tre nordligste fylkene. Det er få tilfeller meldt fra f.eks. Vestfold og Øst-Agder der det også kommer mange udyktighetserklæringer fra, og det er faktisk ingen meldte tilfeller med nedsatt hørsel fra Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Møre og Telemark. Her kan man mistenke en underdiagnostisering, og man kan stille spørsmålet om alle sjømannsleger utfører hørselstester slik at de avdekker skader. Litt mer om hjertekarsykdom Hjertekarsykdommer forekommer ofte som årsak til udyktighet. Menn utgjør 96% av denne diagnosegruppen. Gjennomsnittsalderen til denne gruppen er 56 år, og de har en gjennomsnitts fartstid på 31 år, dvs. de er en stabil gruppe sjømenn. Fylkesvis fordeling av sjømenn med denne diagnosen er som forventet utfra geografisk bosetting, med unntak av en særlig høy forekomst av diagnosen i Sør-Trøndelag. 14% av disse pasientene kommer derifra, det er langt mer enn man kunne forvente i dette materialet - der kun 6.4% av sjømennene kommer derifra. Diagnosen forekommer i alle stillingskategorier, men vi finner høyest forekomst hos kapteinene. 3.9 Arbeidsmiljø som årsak til diagnose? Legene ble bedt om å ta stilling til om de trodde diagnosen som var årsak til udyktigheten var forårsaket av arbeidet. Sju prosent av tilfellene ble vurdert som klart arbeidsrelatert, mens ytterligere 16% ble vurdert som delvis forårsaket av arbeidet (fig.2). 13

14 Missing Ja Ja, delvis Nei Figur 2. Vurdering av om arbeidsmiljøet ombord på skipet var årsak til udyktighetserklæringene i sjømenn (7%) hadde en diagnose som legen mente at arbeidsmiljøet var en sikker årsak til. For disse fant vi en slik diagnoseliste: Diagnose Antall Muskelskjelettplager 24 Psykisk lidelse 9 Lungesykdom 6 Larmskade 5 Nevrologisk sykdom 3 Kreft 2 Hudsykdom 1 Høyt blodtrykk 1 Dersom vi ser på gruppen der legen mente arbeidsmiljøet var en sikker årsak og/eller en delårsak (n=155), var de fem vanligste diagnosene: Muskelskjelettplager 37% Psykisk lidelse 15% Nedsatt hørsel 14% Hjertekarsykdom 8% Lungesykdom 7% Det er vanskelig å tolke dette sikkert, men det må bety at det er belastninger til sjøs som kan gi muskelskjelettplager, enten fysisk eller psykisk. Tungt arbeid kan sannsynligvis forekomme. Psykisk belastning kan også gi slike plager, og vi 14

15 ser ut til å ha en del slike på skipene også, siden psykiske plager og hjertekarsykdom også føres opp som arbeidsrelatert årsak. Det er videre kjent at støy vil kunne gi nedsatt hørsel, og at forskjellig forurensning kan gi lungesykdom Ønsket sjømannen selv å få udyktighetserklæring? Legene ble bedt om å gi en vurdering av om de trodde sjømannen selv ønsket udyktighetserklæring. Så mange som 60% ønsket dette. Missing Nei Delvis Ja Figur 3. Oversikt over sjømenn som ønsket/ikke ønsket/delvis ønsket udyktighetserklæring av dem som fikk dette i Dersom man ser på diagnosene til dem som ønsket kontra dem som ikke ønsket udyktighetserklæring (Tabell 8), ser vi at muskelskjelettplager og hjertesykdom er mest vanlig blant dem som ønsket dette, mens fedme og nedsatt hørsel er mest vanlig blant dem som ikke ønsket dette. 15

16 Diagnose Dem som ønsket Dem som ikke ønsket udyktighetserklæring udyktighetserklæring Muskelskjelettplager 43% 2% Hjertesykdom 23% 14% Fedme 4% 32% Neurologisk sykdom 6% 4% Psykisk sykdom 4% 8% Lungesykdom 8% 6% Nedsatt hørsel 5% 16% Kreft 2% 1% Diabetes mellitus 1% 5% Hudsykdom 1% 0 Rusproblematikk 1% 5% Synsnedsettelse 2% 7% Totalt 100% 100% Tabell 8. Diagnosene til sjømenn som ønsket udyktighetserklæring og sjømenn som ikke ønsket dette Vi kan også studere dette på en annen måte, ved å se hvor stor andel av de forskjellige diagnosegruppene som var "ønsket" (ja, utvilsomt og ja,delvis) (Tabell 9) for alle tre årene. Diagnose % som ønsket sin udyktighetserklæring Muskelskjelettplager 97.5% Hjertesykdom 81.8% Fedme 23.8% Neurologisk sykdom 84% Psykisk sykdom 85.2% Lungesykdom 63.3% Nedsatt hørsel 44.6% Kreft 84.6% Diabetes mellitus 72.5% Hudsykdom 100% Rusproblematikk 37.5% Synsnedsettelse 40.9% Tabell 9. Prosentandel av sjømenn som har vært enig i at de skulle få udyktighetserklæring, fordelt på diagnosegrupper

17 4. Diskusjon og konklusjon Tydelige endringer sees pga. endringer i forskrift Det er helt tydelig at det er skjedd endringer i bildet av udyktighetserklæringer blant sjømenn i 2002, sammenlignet med foregående år. Antall erklæringer er nesten doblet, og vi ser en tydelig økning i udyktighet begrunnet i fedme, nedsatt hørsel og nedsatt syn. Dette er tydelige indikatorer på at det er forskriftsendringene som er årsak til dette, da endringene i forskriften særlig angikk disse diagnosene. Det ser ut til at sjømannslegene har satt seg inn i og fulgt den nye forskriften nøye. Dette gjelder tydeligvis sjømannsleger over hele landet. Muskelskjelettplager er et stort problem og kan være arbeidsrelatert Det er litt overraskende at det er muskelskjelettplager som dominerer sykdomsbildet blant sjømennene. Dette fordi punktet om denne type sykdom som årsak til tap av helseattest er relativt avgrenset i forskriften. Dette må bety at sjømennene må være betydelig invalidisert av denne type sykdom, slik at de representerer en sikkerhetsrisiko pga. nedsatt førlighet. Om sykdomstilstandene har sin årsak i sjømennenes arbeidsmiljø vites ikke med sikkerhet, men det er flere forhold som antyder dette. For det første mener legene at en stor andel av disse tilstandene kan skyldes forhold i arbeidsmiljøet. Dessuten finner vi en sammenheng mellom år i arbeid og forekomst av slike plager, selv når vi korrigerer for alder. Utsatte stillinger for slike plager finner vi innen forpleining/bysse og i maskinrommet. Det er verd å merke seg at kvinner er særlig utsatt, og at disse har veldig kort fartstid før udyktighet, sammenlignet med menn. Til tross for at sjømenn kan ha arbeidsrelaterte muskelskjelettplager, må man huske at den høye forekomsten av slike tilstander også tilsvarer det man finner generelt i norsk befolkning (6), og kan være en trend i tiden. Tilsvarende diagnosebilde er funnet også for lisenstap blant offshoreansatte innen catering og renhold (7), og her er forekomsten av muskelskjelettplager faktisk enda større - 64%. Forholdet mellom sykdom og miljøet på skip bør likevel kartlegges med fokus på ergonomi og muskelskjelettplager, da det her kan være forhold som kan forbedres og redusere plager. 17

18 Fedme kan man gjøre noe med Det er grunn til å se nærmere på problemet overvekt blant sjøfolk. Her er et betydelig potensiale for forebyggende helsearbeid - vektreduksjon er ikke umulig å få til. Problemet blant sjøfolk er gjerne at de får for lite mosjon og for mye mat ombord, og at man til nå har hatt for lite fokus på denne problemstillingen i forbindelse med sikkerheten. Det er viktig å understreke at overvektige kan være en betydelig sikkerhetsrisiko i en farlig situasjon ombord. Nedsatt hørsel Vi finner en del tilfeller av nedsatt hørsel som årsak til udyktighet. Disse tilfellene har økt etter innføring av den nye forskriften, men ikke i alle fylker. Det er grunn til å undersøke hvorfor ikke alle sjømannsleger diagnostiserer nedsatt hørsel, evt. om noen diagnostiserer for mange. Her bør en kvalitetssikring av sjømannslegenes virksomhet tre i kraft. Det ser ut til at støy er - eller i alle fall har vært - et problem særlig for maskinromspersonell og pumpemenn. Støy kan forebygges, og temaet bør kartlegges på norske skip. Hvorfor forekomsten av nedsatt hørsel er høyere innenriks enn utenriks er vanskelig å vite. Det kan være at diagnostikken innenriks er mer nitid pga. større fokus på slike problemstillinger nær kysten vår, eller det kan skyldes at støyforholdene er mer uheldige. Diabetes mellitus Diabetes mellitus - eller sukkersyke - kan også kommenteres litt, selv om tallmaterialet vårt er litt lite for en såpass sjelden tilstand blant sjøfolk. Det er nedgang i antall hyrenektelser på grunn av denne diagnosen og det reflekterer muligens en endring i forskriften. Tidligere var diabetes mellius type 1 et absolutt grunnlag for hyrenektelse. Nå er den relativ for godt regulerte pasienter. Dette medfører at vi nå kan risikere å få sjøfolk med diabetes mellitus type 1 i brotjeneste og i sikkerhetsfunksjon. Dette står litt i kontrast til forskriftens skjerpede bestemmlser på andre punkter. Eksempelvis kan nok mange klare seg med briller i en nødssituasjon, mens en diabetiker kan neppe klare noe som helst hvis sykdommen slår til for fullt. 18

19 Sammenligning med andre studier Vi har tidligere (2) laget en lignende undersøkelse som denne bare fra data innenriks, mottatt fra forsikringsselskapene. Denne har tilsvarende resultater, nemlig at muskelskjelettplager er et hovedproblem som årsak til hyrenektelse. Det er en styrke at vi finner samsvar i resultatene fra denne undersøkelsen. Når det gjelder andre slike undersøkelser blant sjømenn, kan vi ikke finne dette publisert verken nasjonalt eller internasjonalt, slik at vi ikke har sammenligningsgrunnlag. Som tidligere nevnt, er det utført en lignende studie blant arbeidstakere offshore (7), men dette var bare blant catering og renholdspersonale. Diagnosebildet ligner det vi finner hos sjømennene, men sjømenn som mister helseattesten sin er eldre og har lengre fartstid enn offshorearbeiderne. 43% av offshorearbeiderne var under 45år da de mistet helseattesten. Kun 30% av sjømennene var så unge. Begrensninger i denne undersøkelsen Undersøkelsen fikk en oppslutning på 60%. Forhåpentligvis har ikke dette ført til spesielle skjevhet i materialet. Det er ikke grunn til å tro at de sjømannslegene som ikke svarte setter andre diagnoser enn de vi har her - men det vet vi altså ikke. Det er dog en styrke at vi ser at materialet er spredt geografisk på en måte som skulle avspeile sjømennenes bosetting, dette tyder på at vi har fått et rimelig representativt materiale. Vi har spurt om få fakta i undersøkelsen, av hensyn til legene som skulle svare. Vi kunne ikke vente at de skulle bruke all verdens tid på dette. Dette gjør at vi ikke kan tolke alt mulig ut av resultatene. Eksempelvis vet vi ingenting om livsstilen til sjømennene, om det f.eks. røyker. Dette kan ha innflytelse på helsen deres. Vi vet heller ikke noe om sjømennenes forhistorie. Likevel håper vi at de data som er innsamlet er av interesse. 19

20 Konklusjoner 1. Endring i forskriften for helseundersøkelser av sjømenn har ført til flere udyktighetserklæringer, særlig på basis av de punkter som ble særlig tydelige i den nye forskriften; Overvekt, syn og hørsel. Dette betyr at forskriften benyttes av sjømannslegene, og endringer følges. Det er likevel tegn til at man bør kvalitetssikre sjømannslegenes arbeid, da prosjektet avdekker at ikke alle sjømannsleger diagnostiserer nedsatt hørsel. 2. En stor del av plagene som sjømenn får udyktighetserklæring for kan forebygges, ved hjelp av arbeidsmiljøtiltak og vektreduksjon av sjømennene: a) Sjømenn har høy forekomst av muskelskjelettplager. Det kan se ut som om en del av disse plagene er arbeidsrelatert. Dette gjelder særlig kvinner som arbeider i bysse/forpleining og menn i maskinrom. Arbeidsforholdene for disse gruppene bør undersøkes nøyere og tiltak iverksettes. b) Mange sjømenn er udyktige pga. overvekt. Det bør innføres tiltak for å forebygge og redusere overvektsproblem blant sjømenn. c) Støy bør måles og evt. reduseres på skip, slik at nedsatt hørsel unngås som følge av arbeid ombord. 3. Generelt: Man blir stående med nye spørsmål etter denne undersøkelsen. Det er behov for mer forskning og systematisk kartlegging av helse og arbeidsmiljø på norske skip. Videre kunne det være ønskelig at det kan bli utviklet en HMStjeneste på skipene slik at problemstillingene kan bli fulgt opp, og det er videre ønskelig å kunne gi større grad av faglige innspill til sjømannslegene. Det er behov for økte ressurser i Norge til faglig utvikling innen sjøfartsmedisin, og det er på sin plass å etterlyse lovede midler fra Stortinget til opprettelse av et Nasjonalt senter for sjøfartsmedisin. Et slikt senter ble foreslått av Sosialkomitéen i Stortingsbudsjettet

21 En takk rettes til alle de legene som har besvart skjema om tap av helseattest. Det var flott at de tok seg tid til dette. Videre takkes Sjøfartsdirektoratet, særlig Anne Karin Moldestad og Kirsti Bjørkhaug. Rederienes landsforening, særlig Morten Gøsta Jansson og Harald Thomassen har gjort en flott jobb for å sette i gang dette prosjektet. En takk til NHOs arbeidsmiljøfond som har gjort undersøkelsen mulig ved økonomisk støtte. Takk også til Berit Larsen som har bidratt betydelig i databearbeidelsen. 21

22 Referanser: 1. The seafarer's environment. In: Goethe WHG, Watson EN, Jones DT. Handbook of Nautical Medicine, pp Moen BE. "Loss of licence" på norske innenriks skip. Et studium av forsikringsutbetalinger. Delprosjekt I-Et inkluderende arbeidsliv til sjøs. Rapport 2/2003, Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen. 3. Convention concerning medical examination of children and young persons employed at sea. Convention N. 16, Geneva, ILO Convention concerning medical examination of seafarers. Convention No. 73, Geneva, ILO, Forskrift 19.oktober 2001 nr om helseundersøkelser av arbeidstakere på skip. Sjøfartsdirektoratet, Oslo, Norge, Brage S. Musculoskeletal health problems and sickness absence (thesis) University of Oslo, Institute of General Practice and Community Medicine, Kjosavik SR, Dahle I. Ut av Nordsjøen med helsa i behold? Rogalandsforskning Rapport 091,

"Loss of licence" på norske innenriks skip

Loss of licence på norske innenriks skip "Loss of licence" på norske innenriks skip Et studium av forsikringsutbetalinger Delprosjekt I-Et inkluderende arbeidsliv til sjøs Innhold: Innledning 2 Materiale og metoder 4 Resultater 5 Diskusjon og

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 13 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 1.1.13 Utvikling i sykefraværet I tredje

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl,

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, 11.12.2014. // NOTAT Sammendrag

Detaljer

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Tilknytning til maritim utdanning/maritime yrker 1. Kryss av ved det faget du har tatt utdanning i: 1. Matros 53% 2. Motormann 46% 3. Skipselektriker

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Arbeidsmiljø på norske innenriks skip

Arbeidsmiljø på norske innenriks skip Arbeidsmiljø på norske innenriks skip Delprosjekt III Et inkluderende arbeidsliv til sjøs Innhold: Innledning 2 Materiale og metoder 3 Resultater med kommentarer 5 Svarprosent 5 Beskrivelse av de som svarte

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Hvilke konsekvenser vil MLC = Maritim Labour Convention ILO 2006 få for norsk MARITIM MEDISIN?

Hvilke konsekvenser vil MLC = Maritim Labour Convention ILO 2006 få for norsk MARITIM MEDISIN? Hvilke konsekvenser vil MLC = Maritim Labour Convention ILO 2006 få for norsk MARITIM MEDISIN? Emmie Knudtzon Snincak LEGEKONTORET FOR SJØMENN BERGEN MARITIM TELEMEDISIN AS Legekontoret for sjømenn Bergen

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 2. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 2. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 03.11.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 2. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries Finn Gjertsen 1, 2 27 1 Divisjon for psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 03.05.2012. // NOTAT Vi opplever nå vekst både i antall

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser Uføreytelser året 26 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no. Fortsatt økning i tilgangen

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Flere ungdom og voksne under tilsyn av Den offentlige tannhelsetjenesten

Flere ungdom og voksne under tilsyn av Den offentlige tannhelsetjenesten Flere ungdom og voksne under tilsyn av Den offentlige tannhelsetjenesten tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 14/2004 DESEMBER 2004 Rapport fra Helsetilsynet 14/2004 Flere ungdom og voksne

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

ANALYSE AV DØDSBRANNER

ANALYSE AV DØDSBRANNER ANALYSE AV DØDSBRANNER Christian Sesseng November 2017 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim Bakgrunn NOU 2012:4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Helseatlas for Nord-Norge

Helseatlas for Nord-Norge Helseatlas for Nord-Norge Kartlegging av folkehelse og påvirkningsfaktorer Erik R. Sund, Helse Nord RHF erik.reidar.sund@skde.no Oversikt over presentasjonen a) Kort om helseatlasprosjektet b) Folkehelse

Detaljer

Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer

Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar 2017-13:01 Powered by Enalyzer Side 1 Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar 2017-13:01 Powered by Enalyzer Svar status Ikke svart Avvist Ufullstendig

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier Ragnhild Sørum Falk. Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1124 6. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2011 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2011 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2011 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016 Sosial ulikhet i helse o Hva betyr sosial ulikhet i helse? o Begreper og definisjoner o Helseoversikten

Detaljer