Evaluering av Holtekilen Folkehøgskole

Transkript

1 Sak 17/2009 LM Evaluering av Holtekilen Folkehøgskole Vurdering av Holtekilen Folkehøgskole relatert til DNBs primære målsettinger og prioriterte arbeidsmål. Baptistsamfunnet kjøpte i 1950/51 eiendommen Holtet gård på Stabekk for å bygge et skolesenter. I 1958 startet første skoleår med 28 elever på Holtet kristelige ungdomsskole. De kristne grunnverdier ble videreført ved overgangen til folkehøgskole fra 1962/63. Navnet ble da endret til Baptistenes Folkehøgskole, senere Holtekilen Folkehøgskole (HF). I 2008 feiret skolen 50-årsjubileum. I disse årene har skolen gjennomgått mange og store forandringer. Siden 2003 har det pågått en langsiktig og målrettet omstruktureringsprosess. Skolens styre, ledelse og ansatte har gjennomført dette arbeidet i samarbeid med Hovedstyret i Det Norske Baptistsamfunn (DNB). Skolen har tatt viktige grep omkring økonomi, eiendomsdrift, personal, linjeutvikling, verdigrunnlag og profil. Rapporter gikk årlig til landsmøtene, halvårlig til Hovedstyret. Skolen fikk lite konkrete tilbakemeldinger på rapportene, både fra Hovedstyret og landsmøtet. Landsmøte i Harstad godkjente den endelige rapporten om omstruktureringsarbeidet ved HF (LM-sak 15/2008). DNBs landsmøte 2007 vedtok følgende: Hovedstyret i DNB får ansvar for at det til landsmøtet 2009 foreligger en vurdering av Holtekilen Folkehøgskole relatert til DNBs primære målsetting og prioriterte satsningsområder Denne vurderingen ble opprinnelig vedtatt på landsmøtet i Honningsvåg i 2004, og vedtaket i 2007 var en tidsmessig justering av vedtaket fra Dette dokumentet er et forsøk på å gjennomføre denne oppgaven. Dokumentet er utarbeidet av Hovedstyret. Innbakt i dokumentet ligger Rapport fra HF vedrørende DNBs primære målsettinger og prioriterte satsningsområder. Utsagn fra denne rapporten er satt i kursiv i dokumentet. I tillegg har HF utarbeidet et eget saksdokument med et alternativt forslag til vedtak. Dette dokumentet er også vedlagt sakspapirene. Innholdsfortegnelse: 1. Oversikt over DNBs primære målsettinger og prioriterte satsningsområder 2. Formål og verdigrunnlag 3. Vurdering relatert til DNBs primære målsettinger 4. Vurdering relatert til DNBs prioriterte satsningsområder 5. Andre viktige forhold 6. Litt om mulige konsekvenser ved nedleggelse av skolen 7. Mulige konsekvenser ved videre drift av HF 8. Konklusjoner og forslag til vedtak 9. Oversikt over vedlegg 1

2 1. Oversikt over DNBs primære målsettinger og prioriterte satsningsområder: a) DNBs primære målsettinger: Hovedstyret vedtok i 2005 følgende primære målsettinger for DNB: DNB skal være tjenende og utrustende ved å: 1. Formidle evangeliet til frelse 2. Skape nærhet til Jesus Kristus og medmennesker 3. Utfordre og dyktiggjøre til tjeneste 4. Formidle kjennskap til baptistiske verdier b) DNBs prioriterte satsningsområder Dette uttrykket er ikke brukt i andre DNB-dokumenter. DNBs arbeidsplaner sier: DNBs arbeid foregår innenfor 6 arbeidsområder: 1. Nasjonal misjon 2. Internasjonal misjon 3. Økumenikk og internasjonale kontakter 4. Informasjonsarbeid 5. Ledelse og samarbeid 6. Skoledrift Som en presisering av de viktigste utfordringer og arbeidsmål for kirkesamfunnet har landsmøtet vedtatt følgende 3 langsiktige prioriterte målsettinger for perioden : Langsiktige målsettinger DNB : medlemmer i 2020 (Fokus på evangelisering, dåp og medlemskap) 2. Plante 25 nye menigheter i perioden (2 nye menigheter pr år) 3. Større misjonsengasjement i alle menigheter (Fokus på misjon, humanitært arbeid, menneskerettigheter og den forfulgte kirke) Både HFs og DNBs primære målsetninger og prioriterte arbeidsmål godkjennes direkte av DNBs landsmøte. Det er viktig å presisere at HFs framtid må vurderes i forhold til både DNBs og skolens egne mål. Det må også informeres om at arbeidet med målsettinger for DNB først kom i gang etter landsmøtevedtakene av 2003 og HFs etterlysning av disse. 2. Formål og verdigrunnlag for Holtekilen Folkehøgskole Formål Folkehøyskoleloven av 6. desember 2002, 1 sier at: Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen. 3 pkt. 2 i HFs vedtekter slår fast: Holtekilen Folkehøgskole bygger sin virksomhet på kristen målsetting i samsvar med baptistisk bekjennelse. Verdigrunnlag (beskrevet i HFs rapport) HF har sin forankring i baptistisk kristendomsforståelse. Vi vektlegger utvikling av det hele mennesket; forstått som dets fysiske, sosiale, intellektuelle, følelsesmessige, skapende og åndelige sider. Den enkelte må ta ansvar både for seg selv og for andre mennesker. Mennesket er et åndsvesen, skapt av Gud i Hans bilde. Først når mennesket kommer i rett relasjon til Gud, kan dets potensiale fullt ut realiseres. Veien til denne relasjonen går gjennom troen på Jesus Kristus. 2

3 Vi anser verdibevissthet som nøkkelen til deltakelse og engasjement i de lokale, nasjonale og globale utfordringer som individ og samfunn står overfor. Menneskerettigheter; tros- tanke- og ytringsfrihet er forutsetning for kontinuerlig og likeverdig dialog mellom elever og ansatte, et skolesamfunn preget av vilje til respekt, kunnskap, kvalitet, felles ansvar, og vekst. For personalet skal folkehøgskolen være en utfordrende, utviklende og trivelig arbeidsplass der det råder full likestilling. 3. Vurdering av HF relatert til DNBs primære målsettinger: HF styre påpeker følgende i sin rapport: HF har sin plass i eierorganisasjonens tjeneste, er en aktiv og viktig del av det DNBs arbeidsgreiner og er definert som ett av DNBs seks arbeidsområder og som en del av DNBs utadrettede arbeid. Skolens styre er organisatorisk direkte underlagt DNBs Landsmøte og ansvarlig for skole- og eiendomsdrift. Styret har rapporteringsplikt til landsmøtet dersom dette ikke har vedtatt annet. HF har siden 2004 spesielt arbeidet med å integrere DNBs primære målsettinger i skolehverdagen; i planer, verdisyn og målsetning. (cf. Strategisk plan for omstrukturering av Holtekilen Folkehøgskole) Arbeidet har bl.a. resultert i ny formulering av skolens formålsparagraf:... Først når mennesket kommer i rett relasjon til Gud, kan dets potensiale fullt ut realiseres. Veien til denne relasjonen går gjennom troen på Jesus Kristus. HF kommenterer punkt 1 og 2a sammen, deretter resten av punkt 2 sammen med 3 og til slutt punkt 4. Denne rapporten følger samme oppsetting: A: Vurdering av HF i forhold til DNBs primærmålsetninger om å: Formidle evangeliet til frelse og skape nærhet til Jesus Kristus HF påpeker følgende muligheter ved skolen knyttet til disse primærmålsetningene: - Skolens kristne verdigrunnlag - Ønske om å fremme kristen tro. - Folkehøgskolen har samtale og dialog som et av de viktigste pedagogiske virkemidlene. Refleksjonen over livet, baseres på den personlige kontakt mellom ansatte og elever. - På HF legges forholdene til rette for å sette i gang prosesser i elevenes liv i forhold til det kristne budskapet. Evangeliet formidles i formelle og uformelle situasjoner. - Lærernes veiledning på det åndelige området kan bety å oppmuntre eleven til å sortere og systematisere sine tanker. - I 2005 utarbeidet linjelærerne nye fagplaner. Ett punkt i den enkelte plan er faglig innhold sett i forhold til DNBs primære målsetting. - Sør-Afrikalinja og Sosiologi på gateplan er linjene hvor programmet tydeligst viser skolens kristne grunnsyn. I undervisning og alt praktisk arbeid er menneskeverdet sentralt. Enten det dreier seg om reisene til Sør-Afrika, der man har tett samarbeid med Baptist Convention of South Africa, eller San Francisco, der man spesielt blir kjent med arbeidet i en stor metodistmenighet, opplever elevene gudstjenester og kristent arbeid på en helt annen og mer direkte måte enn de trolig noen gang har gjort før. - Elevene får kunnskap om DNB nasjonalt og internasjonalt, om tro og livssyn som utgangspunkt for kristen misjon og kristent arbeid i skjæringspunkt mellom misjon og bistand. I Afrika får elevene spesielt innsikt i baptistenes arbeid i den tredje verden, en faktaorientert forståelse for kristen misjons ideologiske og praktiske innhold samt dens betydning i bistandsarbeid - Samtidig presenteres de for konsekvensene av menneskers gudstro i konkrete situasjoner. - På begge linjene formidles perspektiver og verdier i overensstemmelse med skolens ønske om å ha en betydningsfull rolle som verdiagent og HFs diakonale fokus understrekes. - Skolen har fire hovedgrupper valgfag. Alle elever må velge blant disse. Verdigrunnlaget er vesentlig også når valgfagsfagtilbudet fastsettes. Av fag med fokus på kristen tro kan 3

4 nevnes: Jesus i film, Menighetsarbeid, (teoretisk forberedelse til en gudstjeneste og besøk i ulike menigheter i Oslo), Bibelen, Musikk, kristendom og tro og Mellom himmel og jord - Obligatoriske morgensamlinger - I starten av hvert skoleår møter elevene til informasjon i Bærum Baptistmenighet. Her får de bl.a. se hvordan en baptistisk dåp foregår. - Gjennom ukens bibelord eller dagens adventsord møter elevene Guds ord direkte og regelmessig. - Kristne fritidstilbud varieres etter interesse og behov. Det kan bl.a. dreie seg om bibelstudier, samtalegrupper eller hjelp til å finne fram til menigheter i Oslo. - I fritidstilbudene lærer elevene å bruke hovedstaden på en god og trygg måte, samtidig som hjemmekveldene på huset åpner for fellesskap i skolemiljøet. - Hele tiden pågår den verdifulle, dannende samtalen elever imellom og mellom elever og personal; den fortrolige dialogen, diskusjoner i større grupper og ivrig debatt når elevers holdninger og kunnskaper utfordres. - Elevene møter en personlig, relevant gudstro. Elever som ikke har kristen bakgrunn får sitt første og kanskje mest konkrete møte med Kristus gjennom året på HF. I skolehverdagen utfordres deres standpunkter og meninger. Mange kommer til skolen med til dels sterke fordommer mot kristendom. - Enhver ansatt ved HF er en medarbeider i DNB! Der er tro for at såmannsarbeidet som utføres på baptistenes folkehøgskole kan få stor betydning senere i livet. - I 2008 har skolens pedagogiske personale hatt kristen didaktikk i fokus bl.a ved temamøte om Den kristne læreren Gjennom alt dette bidrar skolen til å formidle evangeliet til frelse og å skape nærhet til Jesus Kristus Følgende utfordringer foreligger i forhold til disse primærmålsetningene: - Tidene har forandret seg svært mye fra 1958 til Skolen rekrutterer nå svært få kristne ungdommer, og nesten ingen med bakgrunn fra baptistmenigheter - Det er derfor svært vanskelig å skape et godt kristent miljø ved skolen - Skolen ligger nær Oslo, noe som kan medfører vansker med å skape et godt skolemiljø. Samtidig er vi klar over at nettopp skolens beliggenhet og storbyfokus har vært en positivt faktor i forhold til å rekruttere elever til skolen. - Skolen har i dag liten kontakt med og støtte fra baptistmenighetene i Norge - På tross av kristen verdiforankring vil nok endel baptister ønske at den kristne profilen kom enda sterkere fram. - Det registreres i liten grad at elever kommer til kristen tro gjennom et opphold på HF Skolens mulighet til å formidle evangeliet til frelse og å skape nærhet til Jesus Kristus avhenger til en viss grad av hvilke elever som går på skolen. Likedan vil det over tid være en sammenheng mellom skolens profil og de elever som søker seg til skolen. Uansett årsaker så gir disse forhold allikevel grunn til å kunne spørre om skolen i tilstrekkelig grad bidrar til å formidle evangeliet til frelse og å skape nærhet til Jesus Kristus. B. Vurdering av HF i forhold til DNBs primærmålsetninger om å: Skape nærhet til medmennesker og utfordre og dyktiggjøre til tjeneste HF påpeker følgende muligheter ved skolen knyttet til disse primærmålsetningene: - Menneske- og samfunnsforståelse er sentralt i undervisningen. Selv om dette vises tydeligst gjennom det diakonale fokuset på linjene Sosiologi på gateplan og Sør- Afrika, preges alle linjer av skolens grunnleggende kristne verdier. - I året på folkehøgskolen tilbys elevene å ta del i en endringsprosess basert på kristne og baptistiske verdier. 4

5 - Omsorg for hver enkelt elev, hver enkelt skolekamerat, og hjelp til elever med spesielle behov, er en sentral del av skolens sosialpedagogiske liv. - I skolens målsetning står det blant annet: Vi vil arbeide for at hver enkelt elev i løpet av året har vært i dialog med andre, elever og/eller ansatte om sine verdier og sitt åndelige ståsted. Vi vil arbeide for at hver enkelt elev har diskutert sin rolle i samfunnet med de problemstillinger som er lokalt og globalt, f.eks. klima og urettferdighet og opplever at de kan gjøre noe. - Selv om det i første rekke ikke er folkehøgskolens oppgave å dyktiggjøre elevene til tjeneste i DNB, kan vi håpe at dette vil kunne finne sted. - På HF arbeides det for å gi ungdom godt fotfeste for etiske verdier slik at de dannes til engasjerte medmennesker. Slike mennesker er viktige i dagens Norge der empati ofte synes å være mangelvare. At DNB har internatelever i et skoleår kan gi muligheter for en gjennomgripende endringsprosess. - 3 dimensjoner = 3D prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom de to folkehøgskoleorganisasjonene. HF har deltatt i dette veiledningsprosjektet siden Veiledningen skal bistå andre til selvinnsikt; verktøyet er samtale og lytting. De tre dimensjonene: livslengde hvem skal jeg bli livsbredde interesser, engasjement, fritid/jobb, livshistorie livsdybde den åndelige dimensjonen, hva skal jeg leve for - Skolens målsetning legger vekt på respekt for hele mennesket; respekt for enkeltmennesket med dets styrke og svakheter, i ulike sosiale og samfunnsmessige settinger. - HF er en verdiagent der det kreves respekt for troende samtidig som man har oppmerksomhet rettet mot baptistiske prinsipper om trosfrihet. - Fra arbeid med etiske og samfunnsmessige til de mer hverdagslige spørsmål tydeliggjøres at all skolens undervisning er verdibasert! Gjennom alt dette bidrar skolen til å skape nærhet til medmennesker og utfordre og dyktiggjøre til tjeneste. Utvilsomt er folkehøgskole et skoleslag hvor man lever nær andre mennesker. Det er heller ingen tvil om at et år på HF er allmenndannende og dyktiggjør elevene til videre innsats innenfor mange felt. Et år på folkehøgskole er svært utviklende for den enkelte og man lærer mye om sosialt samspill, empati og interaksjon. Innenfor disse feltene har skolehverdagen forandret seg lite gjennom 50 år. Selv om skolen utvilsomt bidrar til å skape nærhet til medmennesker og til å utfordre og dyktiggjøre til tjeneste innenfor svært mange områder, så har DNB de siste årene sett små resultater i form av at HF har bidratt til å utfordre og dyktiggjøre til tjeneste i menighetsarbeid eller lønnet tjeneste i Guds rike. HF har gjennom sin virksomhet utfordret og dyktiggjort mange mennesker til tjeneste innenfor ulike arenaer som offentlig og private sektor, frivillig organisasjonsliv så vel som i nærmiljø og familie. Dette er svært verdifullt og er resultater av skoledriften som ikke kan veies og måles. Skolens ansatte er selvfølgelig også verdifulle medarbeidere i DNB med variert kompetanse og erfaring. Alle kristne er kalt til å tjene i Guds rike og tjenestene og oppgavene er svært mangfoldige. Selv om ikke alle former for kristen tjeneste er like synlige, så er alle tjenester viktige for å bygge Guds rike og tjene vår neste. Man kan innvende at DNB ikke har definert HF verken som bibelskole, et redskap for ledertrening eller som en menighetslederskole. Det vil derfor være urimelig å forvente at skolen i særlig grad skal bidra til å dyktiggjøre til tjeneste i DNB. Muligheten for kortkurs og annen utdanning til nytte for andre deler av DNB har også vært en lite utnyttet mulighet de siste årene. I utredningsrapporten om HF (vedtatt på landsmøtet 2004) heter det bl.a.: For DNB er det etter utvalgets mening avgjørende å ha en folkehøgskole som: tydeliggjør sitt kristne og baptistiske verdigrunnlag 5

6 har fokus på trosformidling og menneskerettigheter har en spiss og tydelig profil Det er bred enighet om at HF generelt bidrar til å skape nærhet til medmennesker og utfordre og dyktiggjøre til tjeneste. Samtidig kan det innvendes at skolen i liten grad direkte bidrar til å utfordre og dyktiggjøre til tjeneste i DNB. C. Vurdering av HF i forhold til DNBs primærmålsetning: Formidle kjennskap til baptistiske verdier HF påpeker følgende muligheter ved skolen knyttet til denne primærmålsetningen: - I medarbeidersamtalene år 2008 ble hver enkelt ansatt bedt om å gjøre rede for sammenhengen mellom egne faglige mål og eiers overordnede målsetting. I samtalene kom forståelse, aksept og interesse for at HF har sin basis i et kristent, baptistisk menneskesyn tydelig fram. - Videreformidling av holdninger og verdier står sentralt i all undervisning. Kristent, baptistisk menneskesyn blir således en del av planleggingen; elevfilmer som inneholder grovt språk, porno eller rasisme godkjennes ikke, fokus settes på etisk mote, spesielt musikkelevene har i årevis blitt presentert for det glade budskap slik det kom til uttrykk i gospelmusikken i baptistkirkene i USA, man tar på alvor eiers ønske om at skolen skal ha et diakonalt fokus ved å gå en ekstra runde i møtet med samfunnets utstøtte, og elever møter tro og baptisme i Sør-Afrika når lærere gjør dem kjent med baptistenes verdensnett. - HF formidler kjennskap til baptistiske verdier til atskillig flere enn dem som velger å bli elever på skolen vår. Flere steder i tekstene på skolens hjemmeside finnes henvisninger til DNB. - En vesentlig del av det holdningskapende arbeid på HF dreier seg om menneskerettigheter og brudd på disse. To spesielle arrangementer peker seg ut: Elevenes deltakelse i fakkeltoget for årets fredsprisvinner og feiringen av Martin Luther King dagen. MLK dagen har blitt et fast punkt på skoleruta. Programmet har to faste innslag, ett om Kings liv og arbeid og ett mer generelt om menneskerettigheter. Man velger i tillegg et område i verden som får spesiell oppmerksomhet. - Mange av våre nye medlemmer kommer fra land der menneskerettigheter ikke har høy status. Forholdene i disse landene er heller ikke godt kjent av den jevne nordmann. Her kan DNB/HF formidle kunnskap om mange av våre nye medlemmers bakgrunn og om deres hjemland til unge mennesker som skal foreta yrkesvalg, delta i politisk liv og påvirke samfunnet de skal videreutvikle seg i. - Samling i Bærum Baptistkirke ved skolestart hvor baptistisk tro og praksis presenteres Gjennom alt dette bidrar skolen til å formidle kjennskap til baptistiske verdier. Utvilsomt formidler HF kjennskap til baptistske verdier. Årlig har skolen ca 60 elever som i løpet av året også blir kjent med DNB. HF har hatt kontakt med flere menigheter og profilerte baptister som Per Midteide, Lise Kyllingstad og Kari-Bente Øye Skåstad har hatt undervisningsansvar. Selvsagt er det også i forhold til denne primærmålsetningen forbedringsmuligheter, bl.a i forhold til mer aktiv involvering av DNBs stab, andre arbeidsgrener og lokalmenigheter i skolens liv og arbeid. D. På basis av disse vurderingene kan man komme til ulike konklusjoner. Konklusjon 1: HF preges i betydelig grad av DNBs primærmålsettinger, slik også HF skriver i sin rapport: I beskrivelsen av skolens daglige liv kommer det klart fram at skolen forholder seg til DNBs primære målsetning i den daglige undervisning og andre formelle sammenhenger. Likeledes møtes elever med evangeliet i fritidstilbud og mer uformelle møter mellom elev og ansatt. Det kristne menneskesynet er sentralt i alt arbeid med elever! En skole kan i seg selv ikke være kristen. Imidlertid er det styrets 6

7 vurdering at HF er på linje med DNBs primære målsettinger når det gjelder profil, verdisyn og pedagogisk så vel som sosialpedagogisk tilrettelegging. I punktene over går det fram hvordan HF er seg bevisst de fire punktene i DNBs primære målsetting. Skolen har funnet sin plass blant DNBs satsningsområder og er direkte med som en av DNBs virkegreiner for å nå målsettningen! Flere kirkesamfunn har ønske om å få starte folkehøgskoler, men det er ikke gitt godkjenning på departementnivå. Det er styrets mening at DNB er heldig som har dette tilbudet og lang erfaring i å drive denne skolen. Eiers ønsker var til stede da skolens formålsparagraf ble formulert. Baptistiske verdier var i fokus i mange møter, samtaler og pedagogiske planleggingsdager før målformuleringene var ferdige. Og skoleeiers kjerneverdier vil fortsatt være basis i framtidig arbeid under målsettingen: 100 elever i 2020! Konklusjon 2: En skole kan ikke være mer kristen enn menneskene som utgjør den er. HF har spilt en viktig rolle i deler av DNBs historie. Den store og oppofrende innsatsen mange trofaste og dyktige medarbeidere har ytt fortjener stor respekt. Alle som gjennom skolen har blitt berørt av Gud er et stort takkemne. Et år på HF har hatt positiv betydning for flere tusen elever. Vurderingen av skolen i dag viser at den nå har en mer perifer betydning i DNB. Selv om man absolutt kan diskutere hvor relevante DNBs primære målsetninger er i forhold til det å drive folkehøgskole, så er det et tydelig forbedringspotensial i forhold til flere av målsettingene. Av 4 primære målsettinger innfrir skolen tydelig på indikatorene formidle kjennskap til baptistiske verdier, skape nærhet til medmennesker og utfordre og dyktiggjøre til tjeneste, mens man kan spørre om HF i mindre grad har effekt på indikatorene skape nærhet til Jesus Kristus og formidle evangeliet til frelse. En vurdering må selvsagt ta hensyn til historien, men det er særlig nåsituasjonen og framtidsplanene som må være avgjørende. Basert på disse fakta og vurderinger kan man mene at HF i for liten grad bidrar til å oppfylle DNBs primære målsettinger. Selv om noen av målsettingene kan være perifere for folkehøgskolens oppgave, kan det synes som om HF fortsatt har en jobb å gjøre for å innfri de forventninger som landsmøtet ga sin tilslutning til i Det avgjørende spørsmålet blir hvilken nytte og verdi HF representerer for DNB i dag og i framtiden. Dette må vurderes opp mot hvilke oppgaver kirkesamfunnet vil prioritere framover, og om en realisering av de verdier som ligger i skoleeiendommen kan bidra til bedre å løse disse. 4. Vurdering av Holtekilen Folkehøgskole relatert til DNBs prioriterte satsningsområder: Det heter i arbeidsplanene at DNB arbeider innenfor 6 arbeidsområder 1. Nasjonal misjon 2. Internasjonal misjon 3. Økumenikk og internasjonale kontakter 4. Informasjonsarbeid 5. Ledelse og samarbeid 6. Skoledrift Landsmøtet vedtar årlig planer og målsettinger for HF og skoledrift er et tydelig uttalt arbeidsområde i DNB. Men arbeidsområdene må ikke forstås statisk. Innhold og fokus innenfor de ulike 7

8 arbeidsområdene må til enhver tid defineres og prioriteringer må foretas. Alle arbeidsområdene har de siste årene gjennomgått grunnleggende evalueringer og store omstillinger. Landsmøte er DNBs øverste organ og står fritt til å behandle saker og fatte de vedtak som man til enhver tid anser som tjenlige og nyttige for å oppfylle DNBs primære målsettinger og prioriterte målsettinger. DNB har vedtatt følgende Langsiktige målsettinger for perioden : medlemmer i 2020 (Fokus på evangelisering, dåp og medlemskap) 2. Plante 25 nye menigheter i perioden (2 nye menigheter pr år) 3. Større misjonsengasjement i alle menigheter (Fokus på misjon, humanitært arbeid, menneskerettigheter og den forfulgte kirke) HF påpeker følgende i forhold til DNBs langsiktige målsettinger. Det er ingen tvil om at disse målsetningene mer er basert på menighetsarbeid heller enn skolearbeid. Migrasjonshistorie har vist at gudshuset ofte kom først for så å bli etterfulgt av skolehus. Det er sjelden i vår tid/kultur at en menighet opprettes med opprinnelse i skoledrift og det er lite trolig at en norsk, kristen folkehøgskole vil være aktuell når det gjelder opprettelsen av en menighet. Samtidig er det viktig å påpeke at skolesenteret på Stabekk i sin tid spilte en sentral rolle når det gjaldt opprettelsen av Bærum Baptistmenighet. Det må imidlertid nevnes at medlemmene i Bærum allerede var medlemmer i en annen baptistmenighet. For flere av de kristne folkehøgskolene eksisterer en menighet/forsamling med nær tilknytning til skolen og dens personale. HF ser de 2 første punktene i sammenheng og disse behandles derfor som 1 punkt. A. Vurdering av Holtekilen Folkehøgskole relatert til målsettingene om: 6000 medlemmer og 25 nye menigheter HF påpeker følgende knyttet til disse 2 målsettingene: - Det er et spørsmål om det er mulig å tenke at en folkehøgskole skal ha betydning for et kirkesamfunns vekst. - Ved HF forkynnes evangeliet for 60 unge mennesker hvert år. Ordet blir sådd. Men bare Kristus kan gi vekst; i menighet og i kirkesamfunn. - HFs opprinnelige målsetning/formålsparagraf skiller seg fra dagens bare når det gjelder formuleringer; idégrunnlaget er uforandret! Dette er også mer omgående skildret i forhold til DNBs primære målsettinger. - På HFs agenda utføres holdningskapende undervisning med mål å gjøre elevene i stand til å møte samtidens etiske utfordringer, med hensyn til samfunnets ulike minoritetsgrupper; valgfag og menighetsbesøk tilfører nye ideer og tanker om gudstjenestens form og innhold. - HF vil drive skole etter folkehøyskoleloven, på eget verdigrunnlag og med aktiv deltakelse når det gjelder å presentere og videreutvikle verdiene i baptistisk kristendomsforståelse. Disse målsettingene er ikke tilpasset baptistenes formål med driften av HF slik dette er formulert i dag. Om baptistene ønsker en klarere konkretisering av de langsiktige målsettingene med HF så må dette gjøres av et landsmøte. En vurdering av HF i forhold til disse 2 målsettingene gjør det tydelig at skolen ikke kan forventes å bidra til medlemsvekst i DNB eller til etablering av nye menigheter. Slike målsettinger er heller ikke i overensstemmelse med vedtektene for HF. B. Vurdering av Holtekilen Folkehøgskole relatert til målsettingene om: Større misjonsengasjement i alle menigheter HF påpeker følgende knyttet til denne målsettingen: - Elever fra HF reiser ut i verden. 8

9 - Det er ikke forsvarlig å sende elever til Kongo, Sierra Leone eller land med mye uro. Foreløpig er Sør-Afrika skolens samarbeidsland. Gjennom elevers og læreres innsats og kontaktnett har HF sendt kr kr til skoleprosjektet som utvikles av The Baptist Convention of South Africa (BCSA). - Barneskolene vi samarbeider med nyter også godt av elevenes innsats for å skaffe penger til bøker og annet skolemateriell. - Til en viss grad kan her også snakkes om omvendt misjonering når elever møter et samfunn der bønn har sin naturlige plass i skolehverdagen og besøk i en baptistkirke viser et helt annerledes engasjement enn de er vant til fra norsk kirkeliv. - Menneskerettigheter er en viktig del av undervisningen generelt og Martin Luther Kingdagen er en årlig markering med fokus på menneskerettigheter Vedrørende misjonsengasjement så sier målsettingen at dette skal økes i alle menigheter. HF har et tydelig fokus på misjon, bistand, medmenneskelighet og menneskerettigheter. Skolen har et betydelig misjonsengasjement, selv om HF ikke bidrar til å øke misjonsengasjementet i menighetene. Gjennom samarbeidet med BCSA og sitt Sør-Afrika-fokus, er skolen involvert i European Baptist Missions misjonsarbeid (hvor DNB er medlem). HF har også fokus på menneskerettigheter bl.a gjennom Martin Luther King-dagen, og skolen jobber med planene om en egen linje på skolen med fokus på menneskerettigheter. C. På basis av disse vurderingene kan man komme til ulike konklusjoner. Konklusjon 1: DNBs prioriterte satsingsområder er i liten grad tilpasses skoledrift. HF er allikevel en integrert del av DNBs virksomhet og en viktig arena for forkynnelse, fostring, diakoni og dannelse og har derfor strategisk betydning for kirkesamfunnet. HF uttrykker dette slik i sin rapport: Et vesentlig spørsmål er om HF beviser sin eksistensberettigelse bare ved å skaffe DNB flere medlemmer/menigheter. Når vi vet at svært mange elever kommer fra byer og småsteder der det ikke er, og aldri har vært, en baptistkirke, er det ikke automatisk at DNB nyter godt av elever som måtte komme til tro eller bevisstgjøres i sin tro i løpet av skoleåret. Men Guds rike vokser! Konklusjon 2: Av 3 prioriterte satsningsområder for DNB i perioden blir konklusjonen at to av disse ikke er tilpasset formålet med dagens folkehøgskoledrift. HF bidrar bare delvis til å nå DNBs felles langsiktige målsettinger ved at skolen ikke bidrar til menighetsvekst eller vekst i medlemmer. Skolen har et internasjonalt engasjement og fokus på misjonsarbeid og bidrar på den måten til oppfyllelse av målsettingen om større misjonsengasjement. Eventuell videre drift av skolen vil dermed måtte forankres i andre langsiktige målsettinger/prioriteringer. 5. Andre viktige forhold Driften av HF berører selvsagt også andre sider av DNBs virksomhet. Folkehøgskoledrift kan ha mange andre viktige funksjoner og dermed stor betydning for et kirkesamfunn. HF framhever følgende positive sider ved folkehøgskoledriften: - HF driver DNBs eiendomsdrift av de fleste eiendommene på Baptistsenteret. Dette er tydeligst gjennom vandrerhjemsdrift, annen utleie, vedlikehold og eiendomsutvikling. HF har vist forsvarlig drift og gjort grep for best mulig drift av eiendommen, noe som har bedret skolens økonomiske situasjon og bidratt til verdi- økning av eiendommene. - Muligheter for ytterligere samkjøring av drift og eiendomsorganisering på baptistsenteret (jfr det pågående arbeidet i utvalget som utreder rasjonelle former for drift og eiendomsforvaltning i DNB) - Muligheter for statlig støtte til nybygg og opprustning av eksisterende eiendomsmasse - Driften av HF belaster ikke DNB negativt 9

10 - Det gis ikke tillatelse til å opprette nye folkehøgskoler. Det er derfor viktig å fortsette driften av den skolen man allerede har Som innvending mot videre skoledrift kan anføres: - Dersom ikke baptistene i enda sterkere grad evner å tilpasse HF til DNBs primære målsettinger, er det fare for at HF ikke blir oppfattet som en viktig kjernevirksomhet i DNB. - Skoleeiendommen har stor verdi. - Eiendommen kan benyttes til andre mer formålstjenlige anliggender - Eiendommen kan selges og midlene frigjøres til satsning på prioriterte satsningsområder innen Nasjonal misjon. DNB har for tiden mange muligheter til vekst og ekspansjon, men mangelen på tilgjengelige midler gjør at mye arbeid blir vanskelig. Ansvarlig forvalterskap handler om å bruke det man har der hvor behovene til enhver tid er størst og hvor mulighetene ligger åpne. Selv om det er mange gode sider ved å drive folkehøgskole kan man i en totalvurdering ende opp med at verdien skolen representeres kan brukes mer målrettet for vekst og utvikling i kirkesamfunnet - Utvilsomt er folkehøgskoledrift misjonsarbeid. Men et lite kirkesamfunn er nødt til å prioritere sine satsningsområder. DNB kan ikke arbeide på alle misjonsfelter/områder, men må konsentrere innsatsen på utvalgte områder. På grunn av dette kan det være at folkehøgskoledrift anses som mindre viktig og relevant enn annen type virksomhet for å nå prioriterte satsningsområder. Ledelsen ved HF ønsker også å påpeke følgende muligheter for DNB ved videre drift av HF: 1. Et skoletilbud som gir god utdanning til våre medlemmer. 2. God kunnskap og erfaring i arbeid med mennesker fra ulike land og kulturer. Dette kan gi hjelp til integrering av ungdom fra våre flerkulturelle menigheter. 3. En god startplattform for ungdom som kommer fra utkantstrøk eller for å studere i Oslo. Det gir mulighet for nettverksbygging og et trygt møte med storbylivet, kunnskap om byen og kontakt med menigheter. 4. Folkehøgskoleloven med forskrifter muliggjør interessante kortkurs og/eller seminarer. Til medarbeiderkonferansen, kurs for fremmedkulturelle menighetsmedlemmer etc. kan DNB og HF være til gjensidig nytte for hverandre. 5. Folkehøgskolen har arbeidet med menneskerettighetsspørsmål i flere sammenhenger, og utviklet god kompetanse på området, samtidig som man har knyttet interessante kontakter med mennesker som arbeider innenfor dette tema. Skolen er sentralt plassert ved hovedstaden, tilbyr fredskurs og har kontakt med Nobels Fredssenter og Senter for studier av Holocaust og Livssynsminoriteter. Med vår innarbeidede markering for menneskerettigheter på Martin Luther Kingdagen stiller Holtekilen tid og kompetanse til rådighet slik at vi kan bli en hovedaktør i arbeidet. 6. HF driver eiendomsforvaltning og kan tilby ytterligere drift av eiendommen om dette er ønskelig. 7. Konkurransedyktige priser ved overnattings ved vårt vandrerhjem i forbindelse med besøk, studie, kurs og konferanser i Oslo. I tillegg kan følgende argumenter begrunne fortsatt drift av folkehøgskolen: - Å hjelpe ungdom til å bli gagnlige og selvstendige mennesker, med gode kristne verdier og normer, er i seg selv en viktig oppgave. Både av hensyn til enkeltmennesket, men også som bidrag til å kunne utvikle et samfunn som bygger på de samme verdier og normer. - Folkehøgskoledrift er en viktig diakonal oppgave. Det har en stor egenverdi å skape gode miljø for ulike typer ungdom og bidra med viktige input i en av de viktigste fasene i et menneskes liv. - HF har kompetanse på integrasjon og multikulturelt arbeid. DNBs utvikling og tydelige satsning på integrasjonsarbeid medfører at DNB har behov for fagmiljø og arenaer for samhandling og utdanning. 10

11 - Samarbeid med Høyskolen for Teologi og Ledelse (HLT) gir nye muligheter for faglig/pedagogisk utvikling for folkehøgskolen i tråd med DNB s forventninger. - En synergieffekt for utvikling av begge skoleslagenes faglige tilbud er ikke utredet. - Dagens økonomiske støtte ordninger for folkehøgskoledrift vil i stor grad kunne medføre at forvaltning og utvikling av begge eiendommene også kan istandsette HLT til å gi et bedre tilbud til sine studenter. Basert på summen av alle disse vurderinger og elementer må Landsmøte vurdere om baptistene er tjent med å fortsette videreutviklingen av HF og dermed bekrefte at folkehøgskoledrift er et nyttig arbeidsredskap for DNB og et prioritert satsningsområde i kirkesamfunnet, eller om DNB i framtiden skal konsentrere arbeidet innenfor andre arbeidsområder. 6. Litt om mulige konsekvenser ved nedleggelse av skolen Nedleggelse av skolen er et radikalt forslag og vil selvfølgelig ha store konsekvenser. Særlig vil skolens ansatte og elever bli hardt rammet av et nedleggelsesvedtak. Det bør allikevel være mulig å gjennomføre en forsvarlig drift for skoleåret 2009/2010 innenfor de planer og rammer som allerede er lagt. Vedrørende alternativ bruk av skoleeiendommen, må dette jobbes mer med og utredes nærmere. Det er ikke rett å legge store ressurser i dette, før det er avklart om baptistene ønsker at skolen skal avvikles. Landsmøtet har nedsatt et utvalg som skal se på rasjonelle former for drift og eiendomsforvaltning i DNB. Dette utvalget har ikke som del av sitt mandat å ta stilling til hvilke eiendommer DNB skal ha. Utvalget bygger sitt arbeid på at DNB eier og forvalter to eiendommer på hver sin side av Michelets vei. En endring av denne forutsetninger vil i vesentlig grad påvirke utvalgets videre arbeid og konklusjoner. Utvalget vil derfor ikke kunne framlegge sin rapport før framtidig eiendomsstruktur og skoledrift er avklart. Ved nedleggelse må Hovedstyret ta ansvar for å utrede saken videre. Konkrete forslag til vedtak om forvaltningen av verdiene HF representerer må foreligge til behandling på landsmøte Saken er så strategisk viktig at den bør opp til drøfting på Samarbeidsrådet 2010 slik at menighetene kan gi konkrete innspill. På denne måten kan det legges opp til en forsvarlig prosess videre som ivaretar de ulike parter og aktører. Et alternativ til salg av eiendommen, kan være at DNB beholder hele eller deler av eiendommen og benytter denne til annen virksomhet. Eksempler på dette kan være annen skoledrift, utbygging av HLT, menighetssenter, utleie, konferansested, boliger og/eller administrasjonsbygg. Det vil være naturlig å se eiendommen i sammenheng med Michelets vei 62 som eies av Baptistenes Teologiske Seminar og som i dag benyttes av HLT. Ved eventuelt salg kan midlene plasserer i Faste Fonds med strenge føringer for bruk. Et eksempel kan være at avkastningen + inntil 5 % av kapitalen årlig kan benyttes til DNBs arbeid i Norge, herunder særlig ungdomsarbeid, skolevirksomhet, menighetsplanting og menighetsutvikling. Midlene kan også tenkes benyttet til innkjøp av annen eiendom dersom DNB finner dette strategisk viktig. I forbindelse med prosessen må det påpekes at det er en risiko for at det kan påløpe Det Norske Baptistsamfunn økonomiske kostnader i en overgangsperiode, før alternativ bruk eller salg er gjennomført. På det nåværende tidspunktet er ikke disse forholdene utredet. 11

12 7. Fordeler ved videre drift av Holtekilen Folkehøgskole HF har i et eget notat påpekt følgende fordeler ved videre drift av skolen: Offentlige skoler i Norge har ikke det man kan kalle god gammeldags kristendomsformidling på timeplanen. Derimot praktiseres god men ikke gammeldags kristendomsformidling på alle landets kristne folkehøgskoler. Holtekilen gir elever årlig den trosopplæring som forsvinner i dagens skolesystem og andre fora i et land som blir stadig mer sekularisert. På medarbeiderkonferansen i februar snakket dr. Alan Roxburg bl.a. om det han kalte Abandoned kids (fritt oversatt: Ungdom overlatt til seg selv) Disse ungdommene savner daglig voksenkontakt. Ingen snakker med dem om Jesus. Slik ungdom finnes også i Norge. Noen av dem kommer hvert år til Holtekilen Folkehøgskole. Etter endt skoleår har de så absolutt hørt om Jesus! De siste tre årene har man på Holtekilen Folkehøgskole spesielt arbeidet med skoleutvikling. I løpet av de to kommende år skal vi starte tre nye linjer. Disse linjene ble presentert for HS (Martin Luther?) King- linja: Fredsskaping og menneskerettigheter Borgerrettsbevegelse, sosialt arbeid i baptistmenigheten i Atlanta, fordypning i internasjonalt fredsarbeid Kunst og kommunikasjon: Kan kunst forandre verden? Uttrykk meninger, ideer og tro gjennom kunst. Holtekilen Folkehøgskole tilbyr spennende helårskurs eller kortkurs til nye og gamle menigheter, ungdomsgrupper og musikkgrupper. Skolen har et moderne lydstudio som musikere og sangere kan benytte. Reiselivslinje: fokus på reiser med miljøprofil. Holtekilen Folkehøgskole arrangerer kortkurs med reiser til land der DNB/EBM er involvert, eks.: Thailand, Kongo eller Sør-Afrika Skolen har som mål å utvide til hundre elever hvert år innen En viktig del for Holtekilen Folkehøgskole er å opprette linjetilbud for ungdom i DNBs nye menigheter. Folkehøgskolesystemet er preget av stor fleksibilitet, og Holtekilen Folkehøgskole kan arrangere linjer og kortkurs til nytte for baptister i Norge. På medarbeiderkonferansen i Langesund i 2004 minnet generalsekretæren oss om hva Guds Ord sier om markene og høsten. Han ba oss se langt fram og det gjør vi på Holtekilen! Alt kan sies i seks ord! En av årets elever skrev følgende i sin seksordsroman : Holtekilen, skolen for deg med fremtidsønsker. 8. Konklusjoner og forslag til vedtak På bakgrunn av denne vurderingen ble det framlagt 2 alternative forslag til vedtak i Hovedstyret 2/5-09: Forslag 1: På bakgrunn av tidligere landsmøtevedtak har Landsmøte 2009 vurdert Holtekilen Folkehøgskole. Med bakgrunn i de faktiske forhold fortsetter Holtekilen Folkehøgskole som egen arbeidsgren i DNB. Skolen anses som et viktig strategisk arbeidsredskap i kirkesamfunnet. Skolen har både en egenverdi og er viktig som en del av helheten for baptistsenteret på Stabekk. Samtidig vil landsmøte tydelig understreke betydningen av videre arbeid med å videreutvikle og styrke skolens kristne profil. Skolen må også tydeligere integreres inn i DNBs øvrige arbeid, slik at skolen bidrar til å nå Baptistsamfunnets felles mål. Denne integreringen må skje i dialog mellom styret for HF og Hovedstyret. Forslag 2: På bakgrunn av tidligere landsmøtevedtak har Landsmøte 2009 vurdert Holtekilen Folkehøgskole. Med bakgrunn i de faktiske forhold legges Holtekilen Folkehøgskole ned og avvikles fra og med skoleåret 2010/2011. Skolen har vært et viktig arbeidsredskap i DNB, men anses ikke lenger å i å være strategisk viktig for å oppnå DNBs primære målsettinger og langsiktige satsningsområder. 12

13 Vi beklager de negative konsekvenser en nedleggelse får for personell og studenter. Men i en tid med store utfordringer er DNB mer tjent med at ressurser og økonomiske midler frigjøres til annen satsing på Nasjonal Misjon i Norge for å nå de vedtatte arbeidsmål. Hovedstyret får ansvar for å utarbeide en plan for videre forvaltning av eiendommene og de verdiene skolen representerer. Utkast til plan behandles på Samarbeidsrådsmøtet 2010 med endelig vedtak på Landsmøte Ved avstemningen i Hovedstyret stemte 3 medlemmer for forslag 1 og 5 medlemmer for forslag 2 (1 medlem var ikke tilstede). Dermed fremmer Hovedstyret følgende forslag til vedtak for Landsmøtet 2009: På bakgrunn av tidligere landsmøtevedtak har Landsmøte 2009 vurdert Holtekilen Folkehøgskole. Med bakgrunn i de faktiske forhold legges Holtekilen Folkehøgskole ned og avvikles fra og med skoleåret 2010/2011. Skolen har vært et viktig arbeidsredskap i DNB, men anses ikke lenger å i å være strategisk viktig for å oppnå DNBs primære målsettinger og langsiktige satsningsområder. Vi beklager de negative konsekvenser en nedleggelse får for personell og studenter. Men i en tid med store utfordringer er DNB mer tjent med at ressurser og økonomiske midler frigjøres til annen satsing på Nasjonal Misjon i Norge for å nå de vedtatte arbeidsmål. Hovedstyret får ansvar for å utarbeide en plan for videre forvaltning av eiendommene og de verdiene skolen representerer. Utkast til plan behandles på Samarbeidsrådsmøtet 2010 med endelig vedtak på Landsmøte Relevante vedlegg vedrørende saken som finnes sammen med resten av sakspapirene på a. Sluttrapport for omstruktureringsarbeidet ved Holtekilen b. Oversikt over landsmøtevedtak vedrørende omstruktureringsarbeidet ved Holtekilen c. Vedtekter for Holtekilen Folkehøgskole d. Rapport fra Holtekilen Folkehøgskole vedrørende DNBs primære målsettinger og prioriterte satsningsområder Se også for mer info om skolen 13

14 Sak 18/2009 LM Bakgrunnsdokumenter A. Brev fra Det Norske Baptistsamfunn til Holtekilen Folkehøgskole Til styret for Holtekilen Folkehøgskole Stabekk/Ålgård 29/9-08 Kjære venner! Hovedstyret hadde i sitt møte i september også fokus på noen av de langsiktige prosessene i vårt kirkesamfunn og saker som skal opp til behandling på landsmøte 2009 på Lillehammer. Siden 2003 har det pågått en langsiktig og målrettet omstruktureringsprosess ved Holtekilen Folkehøgskole som skolens ledelse og ansatte har jobbet sammen om. Skolen har tatt viktige grep omkring økonomi, personal, linjeutvikling, skolens verdigrunnlag og profil. Dette års landsmøte i Harstad godkjente rapporten om omstruktureringsarbeidet ved Holtekilen Folkehøgskole (sak 15/2008). I tillegg til dette vedtok landsmøte 2007 følgende Hovedstyret i DNB får ansvar for at det til landsmøtet 2009 foreligger en vurdering av Holtekilen Folkehøgskole relatert til DNB s primære målsetting og prioriterte satsningsområder. I den anledning gjorde Hovedstyret følgende vedtak relatert til denne saken i septembermøtet: Hovedstyret mener det er viktig at styret for Holtekilen Folkehøgsjole gir en tilbakemelding på landsmøtevedtaket fra Hovedstyret ber generalsekretæren om å lage et oversendelsesbrev for innspill fra styret for Holtekilen Folkehøgskole. Styret i Holtekilen får frist til midten av januar for tilbakemelding (15/1-09). Generalsekretæren lager en saksutredning til hovedstyremøtet i februar. Denne skal inkludere innspillet fra Holtekilen folkehøgskole styret. Hovedstyret har saken til førstegangsbehandling i februarmøtet og andregangsbehandling i maimøtet. I Samarbeidsrådet i februar vil det bli informert om saken og prosessen fram mot landsmøtet. Vi ber derfor om at skolen behandler denne henvendelsen innen oppgitte tidsfrist. Vi er klar over at skolen allerede i sin sluttrapport om omstruktureringsarbeidet har berørt mange av disse spørsmålene, men vi ber allikevel om svar på hvordan skolen ser sin oppgave og plass i forhold til Baptistsamfunnets primære målsettinger og prioriterte satsingsområder. I vedlagte notat finnes en oversikt over både landsmøtevedtakene omkring omstruktureringsarbeidet og Baptistsamfunnets primære målsettinger og prioriterte satsningsområder slik de er vedtatt av hovedstyret og landsmøtet. Hovedstyret ønsker å spille på lag med skolen i prosessen fram mot landsmøte 2009 og vi vil derfor holde dere løpende orientert om arbeidet som utføres fra vår side. Med vennlig hilsen For Det Norske Baptistsamfunn Magnar Mæland Generalsekretær

15 B. Brev fra Holtekilen Folkehøgskole til Det Norske Baptistsamfunn Hei Magnar og Jan Vedlagt finner dere svar på deres ønske om at vi i HF skulle saksforbrede og svare på hvordan vi ser HF i relasjon til DNBs primære målsetning og prioriterte satsningsområder. Jeg regner med at dette dokumentet gir dere et gjennomført og tydelig svar. Er det ytterligere spørsmål eller noe som må presiseres mer, er det bare å ta kontakt med meg eller Elsebeth. Håper at dette gir dere de svarene dere trenger. I deres oversendelsebrev står det at "Hovedstyret ønsker å spille på lag med skolen i prosessen fram mot landsmøte 2009, og vi vil derfor holde dere løpende orientert om arbeidet som utføres fra vår side." Vi i HF styre har et ønske å kunne få lese deres vurdering/rapport til lansmøtet i rimelig tid før landsmøtepapirene skal klargjøres, slik at styret kan vurdere om vi selv ønsker å legge ved skriftlig rapport til landsmøte i forbindelse med denne saken. Vi håper at dette er en hjelp i deres rapportering MVH Kari Bente

16 C. Holtekilen Folkehøgskole Formål og verdigrunnlag Formål Folkehøyskoleloven av 6. desember 2002, 1 sier at: Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen. 3 pkt. 2 i skolens vedtekter slår fast: Holtekilen Folkehøyskole bygger sin virksomhet på kristen målsetting i samsvar med baptistisk bekjennelse. Bakgrunn Holtekilen Folkehøgskole eies av Det Norske Baptistsamfunn. Skolen startet som Holtet kristelige ungdomsskole i De kristne grunnverdier ble videreført ved overgang til folkehøgskole fra 1962/63. Navnet ble endret til Baptistenes Folkehøgskole, senere Holtekilen Folkehøgskole. Verdiforankringen er tydelig(gjort) ved medlemsskap i og rekruttering gjennom Informasjonskontoret for Kristen Folkehøgskole. Verdigrunnlag Holtekilen Folkehøgskole har sin forankring i baptistisk kristendomsforståelse. Vi vektlegger utvikling av det hele mennesket; forstått som dets fysiske, sosiale, intellektuelle, følelsesmessige, skapende og åndelige sider. Den enkelte må ta ansvar både for seg selv og for andre mennesker. Mennesket er et åndsvesen, skapt av Gud i Hans bilde. Først når mennesket kommer i rett relasjon til Gud, kan dets potensiale fullt ut realiseres. Veien til denne relasjonen går gjennom troen på Jesus Kristus. Vi anser verdibevissthet som nøkkelen til deltakelse og engasjement i de lokale, nasjonale og globale utfordringer som individ og samfunn står overfor. Menneskerettigheter; tros,-tanke- og ytringsfrihet er forutsetning for kontinuerlig og likeverdig dialog mellom elever og ansatte, et skolesamfunn preget av av vilje til respekt, kunnskap, kvalitet, felles ansvar, og vekst. For personalet skal folkehøgskolen være en utfordrende, utviklende og trivelig arbeidsplass der der det råder full likestilling.

17 D. Holtekilen Folkehøgskole og Det Norske Baptistsamfunns Primære Målsetning Videre kommentarer med basis i følgende mål: 6000 medlemmer i 2020 Plante 25 nye menigheter i perioden Større misjonsengasjement i alle menigheter Ovennevnte målsetninger synes basert på menighetsarbeid heller enn skolearbeid. Migrasjonshistorie har vist at gudshuset ofte kom først for så å bli etterfulgt av skolehus. Det er sjelden i vår tid/kultur at en menighet opprettes med opprinnelse i skoledrift, lite trolig at en norsk, kristen folkehøgskole vil være aktuell når det gjelder opprettelsen av en menighet. Samtidig er det viktig å påpeke at skolesenteret på Stabekk i sin tid spilte en sentral rolle når det gjaldt opprettelsen av Bærum Baptistmenighet. Det må imidlertid nevnes at medlemmene i Bærum allerede var medlemmer i en annen baptistmenighet. For flere av de kristne folkehøgskolene eksisterer en menighet/forsamling med nær tilknytning til skolen og dens personale. Etter samme vurdering som i forrige innsendte rapport, virker det hensiktsmessig å se de to første av de tre ovennevnte tre punkter under ett medlemmer og 25 nye menigheter Umiddelbart kan det synes vanskelig å tenke seg at det er gjennom en folkehøgskoles eksistens at et lite kirkesamfunn skal ha vekst. Like fullt er det viktig å påpeke at på Holtekilen forkynnes evangeliet for over 60 unge mennesker hvert år. Ordet blir sådd. Men bare Kristus kan gi vekst; i menighet og i kirkesamfunn. Og en ting står klart: HFs opprinnelige målsetning/formålsparagraf skiller seg fra dagens bare når det gjelder formuleringer; idégrunnlaget er uforandret! I tidligere innsendt rapport presenteres HFs forhold til DNB. Med fare for gjentakelse tas likevel følgende med: På HFs agenda utføres holdningskapende undervisning med mål å gjøre elevene i stand til å møte samtidens etiske utfordringer, med hensyn til samfunnets ulike minoritetsgrupper; valgfag og menighetsbesøk tilfører nye idéer og tanker om gudstjenestens form og innhold. Videre deltok en representant fra HF på konferanse om trafficking i København. HF vil drive skole etter folkehøyskoleloven, på eget verdigrunnlag og med aktiv deltakelse når det gjelder å presentere og videreutvikle verdiene i baptistisk kristendomsforståelse. Større misjonsengasjement i alle menigheter DNB skal utbre Guds rike i andre land gjennom evangelisering, menighetsbyggende arbeid og bistand Elever fra HF reiser ut i verden. Det er ikke forsvarlig å sende elever til Kongo, Sierra Leone eller land med mye uro. Foreløpig er Sør-Afrika vårt samarbeidsland. Gjennom elevers og læreres innsats og kontaktnett har HF sendt kr kr til skoleprosjektet som utvikles av The Baptist Convention of South Africa. Barneskolene vi samarbeider med nyter også godt av elevenes innsats for å skaffe penger til bøker og annet skolemateriell. Til en viss grad kan her også snakkes om omvendt misjonering når elever møter et samfunn der bønn har sin naturlige plass i skolehverdagen og besøk i en baptistkirke viser et helt annerledes engasjement enn de er vant til fra norsk kirkeliv. Menneskerettighetskampanjer En vesentlig del av det holdningskapende arbeid på HF dreier seg om menneskerettigheter og brudd på disse. To spesielle arrangementer peker seg ut: Elevenes deltakelse i fakkeltoget for årets fredsprisvinner/e og feiringen av Martin Luther King dagen. Elevene fikk i 2009 grundig kunnskap både om pastor King s tro, liv og arbeid og om situasjonen i Burma. To burmesiske venner ga en interessant og engasjerende innføring i sitt arbeid, menighetsarbeid og kultur. Mange av våre nye medlemmer kommer fra land der menneskerettigheter ikke har høy status. Forholdene i disse landene er heller ikke godt kjent av den jevne nordmann. Her kan DNB/HF formidle kunnskap om mange av våre nye medlemmers bakgrunn og om deres hjemland til unge

18 mennesker som skal foreta yrkesvalg, delta i politisk liv og påvirke samfunnet de skal videreutvikle seg i. I denne forbindelse ønskes et nærere samarbeid med Mette Marie Bommen. Et vesentlig spørsmål er om HF beviser sin eksistensberettigelse bare ved å skaffe DNB flere medlemmer/menigheter. Når vi vet at svært mange elever kommer fra byer og småsteder der det ikke er, og aldri har vært, en baptistkirke, er det ikke automatisk at DNB nyter godt av elever som kommer til tro eller bevisstgjøres i sin tro i løpet av skoleåret. Men Guds rike vokser! Holtekilen Folkehøgskole og Det Norske Baptistsamfunns Primære Målsetning Dette dokumentet er et svar til Hovedstyret for Det Norske Baptistsamfunnet (DNB) som har bedt om en saksutredning og svar på svar på hvordan skolen ser sin oppgave og plass i forhold til Baptistsamfunnets primære målsetting og prioriterte satsingsområder. Det er Styrets ståsted at Holtkilen Folkehøgskole (HF) har sin plass i eierorganisasjonens tjeneste, er en aktiv og viktig del av det DNBs arbeidsgreiner og er definert som ett av DNBs seks arbeidsområder og som en del av DNBs utadrettede arbeid. Skolens styre er organisatorisk direkte underlagt DNBs Landsmøte og ansvarlig for skole- og eiendomsdrift. Styret har rapporteringsplikt til landsmøtet dersom dette ikke har vedtatt annet. DNB nedfelte sin primære målsetning i 4 punkter i HF har siden 2004 spesielt arbeidet med å integrere disse i skolehverdagen; i planer, verdisyn og målsetning. (cf. Strategisk plan for omstrukturering av Holtekilen Folkehøgskole) Arbeidet har bl.a. resultert i ny formulering av skolens formålsparagraf:... Først når mennesket kommer i rett relasjon til Gud, kan dets potensiale fullt ut realiseres. Veien til denne relasjonen går gjennom troen på Jesus Kristus. Se vedlagte formålsparagraf Vi har valgt å forholde oss til punktene etter en litt annen disposisjon enn DNB Primære målsetning. Punktene1 og 2a henger nær sammen når det gjelder innhold. Fra vårt skolesynspunkt synes det naturlig å kommentere dem under ett. Så tar vi for oss resten av punkt 2 sammen med 3 og til slutt punkt 4. Punkt 1 og 2a Formidle evangeliet [...] skape nærhet til Jesus Kristus [...] Samtalen Som skoleslag har HF samtale og dialog som et av de viktigste pedagogiske virkemidlene! Refleksjonen over livet, baseres på den personlige kontakt mellom ansatte og elever. På HF legges forholdene til rette for å sette i gang prosesser i elevenes liv i forhold til det kristne budskapet. Skolen forholder seg til, og preges av, de ønsker skoleeier har for å kunne nå sine målsetninger. Evangeliet formidles i formelle og uformelle situasjoner. Lærerens veiledning på det åndelige området kan bety å oppmuntre eleven til å sortere og systematisere sine tanker. Derved kan de få hjelp til å identifisere hva de setter høyt i verdi. Undervisning, linjer I 2005 utarbeidet linjelærerne nye fagplaner. Ett punkt i den enkelte plan er faglig innhold sett i forhold til DNBs primære målsetting. Sør-Afrikalinja og Sosiologi på gateplan er linjene hvor programmet tydeligst viser skolens kristne grunnsyn. I undervisning og alt praktisk arbeid er menneskeverdet sentralt. Enten det dreier seg om reisene til Sør-Afrika, der man har tett samarbeid med Baptist Convention of South Africa, eller San Francisco, der man spesielt blir kjent med arbeidet i en stor metodistmenighet, opplever elevene gudstjenester og kristent arbeid på en helt annen og mer direkte måte enn de trolig noen gang har gjort før. De får kunnskap om DNB nasjonalt og internasjonalt, om tro og livssyn som utgangspunkt for kristen misjon og kristent arbeid i skjæringspunkt mellom misjon og bistand. I Afrika får elevene spesielt innsikt i baptistenes arbeid i den tredje verden, en faktaorientert forståelse for kristen misjons ideologiske og praktiske innhold samt dens betydning i bistandsarbeid Samtidig presenteres de for konsekvensene av menneskers Gudstro i konkrete situasjoner.

19 På begge linjene formidles perspektiver og verdier i overensstemmelse med skolens ønske om å ha en betydningsfull rolle som verdiagent og HFs diakonale fokus understrekes. Undervisning, valgfag Skolen har fire hovedgrupper valgfag. Alle elever må velge blant disse, hele skoleåret. Verdigrunnlaget er vesentlig også når valgfagsfagtilbudet fastsettes. Av fag som spesielt har fokus på kristen tro kan nevnes: Jesus i film, Menighetsarbeid, (teoretisk forberedelse til en gudstjeneste og besøk i ulike menigheter i Oslo), Bibelen, Musikk, kristendom og tro og Mellom himmel og jord (i det sistnevnte har man blant annet hatt besøk av forbeder Svein Magne Pedersen) er eksempler på valgfag elever på HF tilbys i løpet av et skoleår. Ulike formelle og uformelle møtepunkter, sosialpedagogisk arbeid Her bør nevnes obligatoriske morgensamlinger. I morgensamlingene hender det ofte at elever bryter inn i temaet med spørsmål eller kommentarer. I begynnelsen av hvert skoleår møter elevene til informasjon i Bærum Baptistmenighet. Her får de bl.a. se hvordan en baptistisk dåp foregår. Gjennom ukens bibelord eller dagens adventsord har elevene møtt Guds ord direkte og regelmessig. Kristne fritidstilbud varieres etter interesse og behov. Det kan bl.a. dreie seg om bibelstudier, samtalegrupper eller hjelp til å finne fram til menigheter/kristne tilbud i Oslo. I fritidstilbudene lærer elevene å bruke hovedstaden på en god og trygg måte, samtidig som hjemmekveldene på huset åpner for fellesskap i skolemiljøet. Hele tiden pågår den verdifulle, dannende samtalen elever imellom; den fortrolige dialogen, diskusjoner i større grupper og ivrig debatt når elevers holdninger og kunnskaper utfordres. Spørsmål som dreier seg om tro og tvil oppstår spontant elever imellom og i den gode og uformelle kontakten mellom personale og enkeltelever/mindre elevgrupper. Elevene møter en personlig, relevant Gudstro. Elever som ikke har kristen bakgrunn får sitt første og kanskje mest konkrete møte med Kristus gjennom året på HF. I skolehverdagen utfordres deres standpunkter og meninger. Mange kommer til skolen med til dels sterke fordommer mot kristendom. Gode, verdifulle dialoger oppstår når erfaringene i møtet med skolen og dens personale ikke går helt opp i opp med fordommene. Enhver som arbeider på HF er en medarbeider i DNB! Der er tro for at såmannsarbeidet som utføres på baptistenes folkehøgskole kan få stor betydning senere i livet. Pedagogisk utvikling I tillegg til arbeidet nevnt over og det kontinuerlige utviklingsarbeidet, har skolens pedagogiske personale i 2008 hatt kristen didaktikk i fokus. Utgangspunktet var en serie artikler samlet ved Lærerakademiet i Bergen. I folkehøgskolesammenheng har dette vært presentert av Odd Haddal, pedagogisk konsulent i Norges Kristelige Folkehøgskolelag. Temaet ble først satt på dagsordenen våren 2008, og 18. november hadde man et møte med Haddal der tema var Den kristne læreren Punkt 2 og 3 [... ] og medmennesker. Utfordre og dyktiggjøre til tjeneste. Menneske- og samfunnsforståelse er sentralt i undervisningen. Selv om dette kanskje vises tydeligst gjennom Sosiologi på gateplans og Sør-Afrika linjas diakonale fokus, preges alle linjer av skolens grunnleggende kristne verdier. I året på folkehøgskolen tilbys elevene å ta del i en endringsprosess basert på kristne og baptistiske verdier. Omsorg for hver enkelt elev, hver enkelt skolekamerat, og hjelp til elever med spesielle behov, er en sentral del av skolens sosialpedagogiske liv. I skolens målsetning står det blant annet: Vi vil arbeide for at hver enkelt elev i løpet av året har vært i dialog med andre, elever og/eller ansatte om sine verdier og sitt åndelige ståsted.

20 Vi vil arbeide for at hver enkelt elev har diskutert sin rolle i samfunnet med de problemstillinger som er lokalt og globalt, f.eks. klima og urettferdighet og opplever at de kan gjøre noe. I første rekke er det ikke folkehøgskolens oppgave å dyktiggjøre elevene til tjeneste i DNB, selv om en kan håpe at dette vil kunne finne sted. På HF arbeides det for å gi ungdom godt fotfeste for etiske verdier slik at de dannes til engasjerte medmennesker. Slike mennesker er viktige i dagens Norge der empati ofte synes å være mangelvare. At DNB har internatelever i et skoleår kan gi muligheter for en gjennomgripende endringsprosess. 3 dimensjoner = 3D prosjektet:... er et samarbeidsprosjekt mellom de to folkehøgskoleorganisasjonene. HF har deltatt i dette veiledningsprosjektet siden høsten 2007, igjen i samarbeid med Odd Haddal. Veiledningen skal bistå andre til selvinnsikt; verktøyet er samtale og lytting. De tre dimensjonene: livslengde hvem skal jeg bli livsbredde interesser, engasjement, fritid/jobb, livshistorie livsdybde den åndelige dimensjonen, hva skal jeg leve for Skolesekretær Mone Welde og linjelærer på Sør-Afrikalinja, Karin Suizu, deltar på fellessamlinger med personale fra andre skoler. De formidler informasjon og inspirasjon videre i samlinger for personalet på HF. I skolens målsetning legges vekt på respekt for hele mennesket; respekt for enkeltmennesket med det styrke og svakheter, i ulike sosiale og samfunnsmessige settinger. Holtekilen er en verdiagent der det kreves respekt for troende samtidig som man har oppmerksomhet rettet mot baptistiske prinsipper om trosfrihet. Fra arbeid med etiske og samfunnsmessige til de mer hverdagslige spørsmål tydeliggjøres at all skolens undervisning er verdibasert! Punkt 4. Formidle kjennskap til baptistiske verdier I årets medarbeidersamtaler ble hver enkelt ansatt bedt om å gjøre rede for sammenhengen mellom egne faglige mål og eiers overordnede målsetting. I samtalene kom forståelse, aksept og interesse for at HF har sin basis i et kristent, baptistisk menneskesyn tydelig fram. Videreformidling av holdninger og verdier står sentralt i all undervisning. Kristent, baptistisk menneskesyn blir således en del av planleggingen; elevfilmer som inneholder grovt språk, porno eller rasisme godkjennes ikke, fokus settes på etisk mote, spesielt musikkelevene har i årevis blitt presentert for det glade budskap slik det kom til uttrykk i gospelmusikken i baptistkirkene i USA, man tar på alvor eiers ønske om at skolen skal ha et diakonalt fokus ved å gå en ekstra runde i møtet med samfunnets utstøtte, og elever møter tro og baptisme i Sør-Afrika når lærere gjør dem kjent med baptistenes verdensnett. Martin Luther King dagen (MLK dagen) har blitt et fast punkt på skoleruta. Programmet har to faste innslag, ett om Kings liv og arbeid og ett mer generelt om menneskerettigheter. Man velger i tillegg et område i verden som får spesiell oppmerksomhet. Selv om forholdene i Burma har vært på dagsorden tidligere, har vi valgt å ha dette som tema også på MLK-dagen 19. januar HF formidler kjennskap til baptistiske verdier til atskillig flere enn dem som velger å bli elever på skolen vår. Flere steder i tekstene på skolens hjemmeside finnes henvisninger til DNB. Kortversjonen finnes øverst på sidens meny, helt til høyre. Se Konklusjon I beskrivelsen av skolens daglige liv kommer det klart fram at skolen forholder seg til DNBs primære målsetning i den daglige undervisning og andre formelle sammenhenger. Likeledes møtes elever med evangeliet i fritidstilbud og mer uformelle møter mellom elev og ansatt. Det kristne menneskesynet er