Arbeidsmedisinsk gjennomgang av de historiske forhold ved organisatoriske arbeidsmiljøbetingelser

Transkript

1

2 Arbeidsmedisinsk gjennomgang av de historiske forhold ved organisatoriske arbeidsmiljøbetingelser Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus

3 Organisatoriske betingelser? Hva skal til for få folk til å jobbe sammen eller hver for seg for å nå et mål? Har målet i seg selv en betydning? Skrevne og uskrevne «kontrakter»

4 Mammutjakt

5 Ledelse For at noe som helst skal skje må man ha en organisator, som kjenner målet og vet hvilke rammebetingelser man opererer innenfor. En god leder lytter til sine medarbeidere, tør å delegere oppgaver og sørger for at man ikke går utover satte rammebetingelser

6 Lignelsen om de blinde og elefanten

7 Maslows behovspyramide Vekstbehov Mangelbehov

8 Insentiver What is in it for me? Mennesket har et ønske om å være en del av noe og må oppfylle sine basalbehov

9 Målet

10 Industrialiseringen (1700/1800)

11 Andre del av 1800-tallet: Norge og industrialismen Husmannssystemet forsvant og tidligere jordarbeidere flyttet til byen for å jobbe på fabrikker. Lov om tilsyn med arbeid i fabrikker m.m. av 27. juni 1892 Forbud mot barnearbeid Begrenset adgang til nattarbeid og helgedagsarbeid Regler om beskyttelse av arbeidernes liv og sunnhet «så vidt gjørlig» Etablerte et offentlig arbeidstilsyn

12 Taylorisme (1911) Industriprodukter skal bære preg av vitenskapelig utformede metoder. Tankearbeid flyttes fra verkstedgulv til planleggingsavdelinger. Ikke-vitenskapelig ledelse kan medføre ineffektiv produksjon. Brukt i effektivisering av masseproduksjon for eksempel samlebåndsarbeid

13 Samlebånd (1913 Ford Company)

14 Kritikk av Taylorismen Grunntanke: Menneskets eneste motivasjon er økonomi Mennesket har en naturlig tendens til unnasluntring

15 Hawtorneffekten Det å bli undersøkt, frembringer i seg selv endringer (som fordunster igjen når undersøkelsen er over). Produksjon/produktivitet er ikke bare avhengig av rett fordeling av arbeid, men også psykologiske faktorer og den uformelle strukturen i organisasjonen

16 Verdikjede (1985)

17 Lean manufacturing (1988) Bygger videre på Taylor og Ford Metode: Unngå sløsing ved en kontinuerlig forbedringsprosess (Toyota - seven wastes) Mål: Forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten

18 Seven Wastes 1. Overproduksjon («Just in Time vs Just in Case») 2. Venting 3. Transport 4. Bruk av unødvendig utstyr («knekke nøtt med slegge») 5. Unødvendig inventar («tar opp plass») 6. Unødvendig bevegelse («lete etter ting..») 7. Defekte produkter 8. Underforbruk av ansattes kreativitet

19 Kritikk mot Lean Organisasjonsformen kan føre til: Snevre kontrollspenn Lav autonomi Høyt arbeidspress Trussel mot den norske samarbeidsmodellen?

20 New Public management (1980-tallet d.d.) Effektivisering av offentlig sektor Markedsorientering vil gi et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige tjenester Målstyring vs fagstyring Virkemidler: Konkurranseutsetting Privatisering Stykkprisfinansiering

21 Verdiverksted (Fjeldstad og Stabell)

22 Bedriftshelsetjeneste - historien bak Første bedriftslege: Berglege ble ansatt ved Sølvgruvene i Kongsberg. Første bedriftslegeordning: 1916 Carl Schiøtz ble ansatt av direktør Johan Trone-Holst som bedriftslege ved Freia sjokoladefabrikk. Bedriftshelsetjeneste: Midten av 1970-årene bedriftslegetjenesten ble døpt om til bedriftshelsetjenesten

23 Helseplager Smerter i muskulatur Hodepine Hypertensjon Fordøyelsesproblemer Psykiske plager depresjon, angst Fellesnevner: Stress

24 Stress Selyes modell: Stress = omstillingsmodell, stress er nødvendig for å håndtere påkjenninger. (stress, distress, stressor) Fysikk cellebiologi epidemiologi: Stress = eksponeringsfaktorer Transaksjonsmodell samfunnsvitenskap: Stress inntreffer ved oppfattelse av at krav overskrider ressurser

25 Reaksjon på fare Kroppen forbereder seg på å slåss eller stikke av (fight or flight). Økning av stresshormoner som kortisol og adrenalin. Hjertet slår fortere, blodet omdirigeres til musklene osv. Noen slår, noen stikker av og noen besvimer

26 Psykososiale og organisatoriske faktorer i arbeidslivet, som ser ut til å påvirke risiko for muskelsmerter Kvantitative krav Lav kontroll Sosial støtte Kultur Jobbtilfredshet Skiftarbeid Omorganiseringer

27

28 Utvidet bruk av ikke-standard arbeidstid Det er i dag av samfunnsmessige årsaker press mot grensene i arbeidstiden. Det er et ønske om 24-timers samfunn. Mange ønsker å arbeide en komprimert arbeidsuke

29 Biologiske forutsetninger Mennesket er biologisk et dagdyr og er programmert til å skulle sove om natten. Vi kan overstyre de biologiske rytmene på kort sikt, men man tvinges til å ta igjen det manglende søvnbehovet. Overstyring av hormonbalansen ved nattarbeid kan være noe av årsaken til økt forekomst av brystkreft hos nattarbeidere

30 Psykiske plager Sykdom man mener kan skyldes arbeidstidsordninger Hjerte- og karsykdom Diabetes (mulig økt risiko for skiftarbeidere) Mage- og tarmplager (mulig ved nattarbeid subjektive plager) Muskel- og skjelettplager (subjektive plager selvrapportering) Kreft (nattarbeid og brystkreft) Fertilitet/reproduksjon (mulig økt risiko for senabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet først og fremst ved nattarbeid) Annet (urinsyre, immunitet, Parkinson m.m. mer forskning trengs!)

31 Oppsummert Arbeidet må organiseres for å nå et felles mål Det finnes ingen perfekte organisasjonsmodeller fordi målene for arbeid er ulike Kommunikasjon og god ledelse er nøkkelord

32