MØTEINNKALLING 9/07 07/277 RETNINGSLINJER FOR LÅN OG UTLEIE AV SKOLER OG BARNEHAGER 10/07 04/180 KOMMUNENS SAMARBEID MED STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Hovedutvalg skole og kultur Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. I forkant av møtet kl vil det bli orientering v/gerd Ferkingstad fra Pedagogisk Psykologisk Senter (PPS). SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 8/07 04/698 INNTAKSOMRÅDE TIL MYKJE SKOLE 9/07 07/277 RETNINGSLINJER FOR LÅN OG UTLEIE AV SKOLER OG BARNEHAGER 10/07 04/180 KOMMUNENS SAMARBEID MED STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON 11/07 06/2110 KOMMUNEPLAN ENDRINGER - OFFENTLIG ETTERSYN 12/07 06/411 SØKNAD OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK /07 05/260 TILSKUDD TIL TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE 14/07 04/203 REFERATSAKER - HSK /07 06/2665 ØKONOMISK STATUSRAPPORT SKOLE OG KULTUR 16/07 04/205 EVENTUELT Karmøy rådhus, Svein H. Andersen (s) leder Ørjan Røed fung. skole- og kultursjef

2 Sak 8/07 INNTAKSOMRÅDE TIL MYKJE SKOLE Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 04/698 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/07 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur vedtar: 1 Grenser for inntaksområde til Mykje skole blir i nord ved Haugaland travpark, i øst ved Tuastadvannet og i sør ved Snik. Eksakt grense er opptegnet på kart, datert Alle elevene som skal begynne i 1. klasse høsten 2008, og som har bostedadresse innenfor Mykje skole sitt inntaksområde, begynner ved Mykje skole Alle elevene på barnetrinnet ved Vormedal skole overføres til Mykje skole fra Elevene i klasse ved Tuastad skole og Norheim skole, som har bostedadresse innenfor inntaksområde til Mykje skole, overføres til Mykje skole fra Det må søkes særskilt for hver enkelt elev dersom det er ønske om å fortsette på annen skole. 5 - Elevene i klasse ved Tuastad skole og Norheim skole, som har bostedadresse innenfor inntaksområde til Mykje skole, fortsetter som elever ved nevnte skoler. Det må søkes særskilt for hver enkelt elev dersom det er ønske om overføring til annen skole. 6 Når Vormedal skole fra igjen blir ren ungdomsskole, endres navnet tilbake til Vormedal ungdomsskole. Side 2 av 21

3 Sak 8/07 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Vormedal ungdomsskole ble bygd i 1979 og da tatt i bruk som ren ungdomsskole. Grunnet sterkt voksende elevtall på fastlandssiden ble skolen omgjort til kombinert barne- og ungdomsskole fra høsten 1990, og navnet ble da omgjort til Vormedal skole. Fra og med høsten 1995 har skolen elever på alle trinn i grunnskolen. Antall elever som tilhørte Vormedal skole sitt inntaksområde ble etter hvert så høyt at grensen mellom Norheim og Vormedal måtte justeres. Kommunestyret vedtok derfor den i desember 1994 å overføre Moksheimsåsen fra Vormedal og til Norheim skole sitt inntaksområde. De siste årene har Vormedal slitt med arealproblemer grunnet høyt elev- og klassetal, og har måtte leie arealer ved Vormedal grendahus for å få plass til alle. Inntaksområde Mykje skole skal etter planen være ferdig bygd rundt påsketider 2008, og tas i bruk fra skolestart høsten Dermed kan bygda for første gang få en barneskole som kan ta i mot alle elevene på samme skole. I nord bør Moksheimsåsen tilbakeføres til Vormedal, da det går et naturlig skille ved Haugaland travpark. For Norheim skole sin del betyr det at de får frigjort kapasitet til å motta elever fra utbyggingen på Spanne. I sør overføres området Mykje/Snik, mellom Karmsundet og Tuastadvannet, fra Tuastad skole til Mykje skole. Mykje skole ligger geografisk sett midt i dette området, og det vil være unaturlig at elever fra dette området i fremtiden går på Tuastad skole. I øst vil Tuastadvannet være et naturlig skille. Hvem overføres Når kommunen bygger ny skole, er det i utgangspunktet to måter å løse elevoverføringene på. Det ene ytterpunktet vil være å overføre alle elever som bor innenfor de nye grensene for inntaksområdet fra første dag. Dette har som fordel at skolen er fullt etablert fra deg én, og en slipper en lang periode der bygda er delt mellom flere skoler. Det andre ytterpunktet er å la de barna, som allerede er elever ved andre skoler, fullføre skolegangen på sine respektive skoler. En konsekvens av dette vil sannsynligvis være at foresatte da ønsker at yngre søsken også skal få gå ved samme skole som eldre søsken, og dermed vil det kunne ta mange år før overføringen til ny skole er fullført. Skole- og kultursjefen forslår en mellomløsning i dette konkrete tilfellet. Alle elever som skal begynne i 1. klasse, og som bor innenfor Mykje skole sitt inntaksområde, starter som elever ved Mykje skole høsten Barn som allerede er elever ved Tuastad og Norheim skoler, med adresse innenfor det nye inntaksområdet, og som går i klasse, overføres til Mykje skole fra høsten Det åpnes likevel for at foresatte som har et ønske om at barna skal få fortsette ved de skoler de allerede går ved, kan søke om dette. Side 3 av 21

4 Sak 8/07 Barn som allerede er elever ved Tuastad og Norheim skoler, med adresse innenfor det nye inntaksområdet,og som går i klasse, fullfører barneskolen på de skoler der de allerede går. Det må søkes særskilt for dem som eventuelt ønsker overføring til Mykje skole. En såpass smidig ordning vil medføre at det vil ta noen år før alle elevene i bygda er samlet på samme skole. Fordelen er at en da kan ta hensyn til ulike ønsker fra elever og foresatte sin side. Når det gjelder eventuelle søknader om å få gå på andre skoler enn det som foreslås som hovedregel i denne saken, vil disse bli behandlet på vanlig måte. Når Vormedal skole igjen blir ren ungdomsskole fra skolestart høsten 2008, bør navnet på skolen igjen bli Vormedal ungdomsskole. Side 4 av 21

5 Sak 9/07 RETNINGSLINJER FOR LÅN OG UTLEIE AV SKOLER OG BARNEHAGER Saksbehandler: Aksel Røsand Arkiv: 614 &52 Arkivsaksnr.: 07/277 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/07 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: 1. Frivillige lag og foreninger, registrert i Karmøy kommune, skal i utgangspunktet få låne kommunale lokaler gratis. 2. Tilbud til barn og unge skal prioriteres ved tildeling av tider. 3. Kapasiteten ved skoler som har tilsynsvakt utnyttes først. 4. Tildeling av tider følger skoleåret/barnehageåret, og tildeles i utgangspunktet en gang i året. 5. Utstyr som er nødvendig for å drive aktiviteten holdes av lånetaker. 6. Låntaker står ansvarlig for å gjøre seg kjent med branninstruks. 7. Låntaker står ansvarlig for at utlånte nøkler tilbakeleveres. 8. Låntaker står ansvarlig for renhold. 9. Låntaker står ansvarlig for eventuelle skader som påføres bygg og inventar. 10. Byggene skal være bemannet under åpne arrangementer. 11. Ved overnatting har låntaker ansvar for å få godkjenning av brannvesenet. 12. Skoler og barnehager leies normalt sett ikke ut til kommersiell drift. Det kreves betaling for leie når dette eventuelt finner sted. 13. Minimumssatser for utleie justeres i henhold til indeksen, med utgangspunkt Leieprisen kommer i tillegg til ansvar for renhold. Leiepris per time: - kr. 100 for klasserom - kr. 150 for gymnastikksal/barnehageavdeling. Leiepris per kveld/dag: - kr. 300 for klasserom - kr. 450 for gymnastikksal/barnehageavdeling. Side 5 av 21

6 Sak 9/07 Bakgrunn Det har hele tiden vært et uttalt mål, både administrativt og politisk, at kommunale bygg i størst mulig grad bør gjøres tilgjengelig for kommunens innbyggere, også på ettermiddag- og kveldstid. Lag og foreninger som har barn og ungdom som målgruppe prioriteres. Hovedutvalg skole og kultur har tidligere vedtatt retningslinjer for bruk av kommunale kulturhus. Rektorer og styrere etterlyser klarere regler for hvilke retningslinjer som skal gjelde ved utlån. Tradisjonelt har skolene vært benyttet mer til utlån enn barnehagene, men det forekommer også etterspørsel på rom i barnehagene. Problemstillinger ved utlån Det må skilles mellom utlån, som er gratis, og utleie. Det tas ikke betaling for bruk av kommunale bygg når låntaker er kommunens egne innbyggere og formålet er av ikkekommersiell natur. Det er ansatt tilsynsvakt ved kommunens fem ungdomsskoler. Hver av stillingene er i underkant av 30%, og dermed kan disse skolene lånes ut under tilsyn. Ved utlån prioriteres tidspunkter der tilsynsvakt er til stede. Men ønske om lån av rom overskrider langt det som det er tilsatt tilsynsvakt for. Skolene har en lang tradisjon med å låne ut areal også når det ikke er vakt til stede. Dette ordnes ved at låntaker får utlevert nøkkel, og så blir det en tillitssak mellom skole og låner at systemet fungerer. Det er rektor som står for utlån av skoler, og det medfører en del arbeid. Det stilles krav om at låntaker må stå ansvarlig for bruken, og problemstillingen er særlig knyttet til nøkkelbruk. Det forsvinner nøkler, og i verste fall må en stor del av skolens låssystem av denne grunn byttes ut. Her kan det være tale om flere titalls tusen kroner. Flere av skolene har gammeldagse nøkkelsystemer som vanskeliggjør et fleksibelt system. For tiden prøves det ut et nøkkelsystem ved Bø ungdomsskole. Låntaker får da utlevert nøkkel som er programmert til et visst bruk. Dersom nøkkelen forsvinner, slettes oppsettet for denne nøkkelen fra systemet, og det er unødvendig med videre utskifting. Et slikt system vil koste, men fordelen er at vi får et fleksibelt og sikkert system. Dersom det viser seg at erfaringene med systemet er gode, vil det bli fremmet forslag om utskifting til nye nøkkelsystemer i fremtidige budsjetter. Inntil videre bør låntaker stå ansvarlig for nøkkelbruk, og bør erstatte de utgiftene som påløper dersom nøkler kommer på avveie. Når skoler og barnehager nyttes utenom normal åpningstid, påløper det ekstra utgifter til oppvarming. Disse ekstra utgiftene dekkes av kommunen, og systemet må være slik at den enkelte skole/barnehage ikke må svare for disse strømutgiftene. Systemet fungere på denne måten i dag, og oppleves som greit. Ekstra utgifter til renhold dekkes ikke av kommunen. Låntaker må selv sørge for at lokalene er ryddige og rene når de går. Det er i dag rimelig fleksible løsninger knyttet mot renhold. Dersom arealet likevel skal rengjøres før skolebruk, og det ellers er ryddig og ikke ekstra skittent, vil den normale rengjøringsrutinen som kommunen har dekke behovet. Det bør være opp til den enekelte styrer/rektor og avgjøre om det er behov for ekstra rengjøring. I tilfelle må dette ordnes av låntaker. Side 6 av 21

7 Sak 9/07 Det er viktig at låntaker er kjent med gjeldende branninstruks, og ekstra viktig i de tilfeller det er overnatting. Da må låntaker i tillegg sørge for at det innhentes godkjenning av brannvesenet. Låntaker må selv ordne med utstyr som skal nyttes når de har aktiviteter. Det må eventuelt avklares med utleier om lån av skap til å oppbevare utstyret i. Skolens/barnehagens eget driftsbudsjett kan i utgangspunktet ikke forventes å dekke det utstyret som brukes av lag og foreninger. Avhenig av hvilken aktivitet som utøves av låntaker, så må disse selv stå ansvarlige for disse. Utleie Det har kommet en del forepørsler om å få leie rom på skolene til møter, kurs eller arrangementer. Det kan da være enkeltpersoner eller eventuelt bedrifter som ønsker å bruke tilgjengelige lokaler. Barnehagene har for eksempel opplevd at foreldre ønsker å benytte barnehagens lokaler til å arrangere barneselskap. Det er altså et spekter fra rene kommersielle arrangement til enkeltpersoner som ønsker å nytte lokalene. Skole og kultursjefen mener primært at kommunale lokaler ikke skal nyttes når enkeltpersoner, grupper eller bedrifter vil bruke disse ut fra kommersielle interesser eller i egeninteresse. Det kan likevel forekomme gråsoner, og da bør rektor/styrer kunne leie ut lokalene ut fra en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Nivået på foreslåtte leiepriser er diskutert med eiendomssjefen, og er satt opp i tråd med det som brukes i andre kommunale bygg. Satsene bør justeres i forhold til indeksen, med utgangspunkt i Det foreslås en timesats på kr. 100,- for klasserom og kr. 150,- for gymnastikksal/barnehageavdeling. Satsen for kveld/dag settes til kr. 300,- for klasserom og kr. 450,- for gymnastikksal/barnehageavdeling. Dersom bruk av gymnastikksal medfører bruk av dusjanlegg, settes timepris til kr. 200,- per time og kr. 550,- for kveld/dag. Leietaker vil være ansvarlig for rydding og rengjøring. Side 7 av 21

8 Sak 10/07 KOMMUNENS SAMARBEID MED STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON Saksbehandler: Eivind Jahren Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 04/180 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 10/07 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur vedtar: 1. Samarbeidet som Karmøy kommune har hatt og har med Stiftelsen Kirkens Bymisjon ved Bymisjonstiltak på Haugalandet er positivt, og betydningen av samarbeid med private aktører på det sosiale og kulturelle området understrekes. 2. Etter en styrking av PPT, skolehelsetjenesten og barnevernet, ser hovedutvalget at det nå vil være nyttig å innrette midlene som inngår i samarbeidet med Kirkens Bymisjon på sekundærforebyggende arbeid gjennom prosjekt «Møteplassen», som formannskapet enstemmig ga sin tilslutning til 15. januar. 3. Under forutsetning av forventet støtte fra Sosial- og helsedirektoratet, ønsker Hovedutvalget at midlene som er øremerket samarbeid med Kirkens Bymisjon benyttes til andel av egeninnsats i prosjekt «Møteplassen» fra og med 2. halvår Side 8 av 21

9 Sak 10/07 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Siden høsten 2001 har Karmøy kommune hatt et samarbeid med Stiftelsen Kirkens Bymisjon Stavanger (seinere endret til Rogaland), «Forebyggende Ressursteam Haugalandet» (seinere endret til Bymisjonstiltak på Haugalandet) (heretter kalt Kirkens Bymisjon) om «Rusforebyggende barne- og ungdomsarbeid med nettverksperspektiv». For 2007 er det bevilget kr ,-, en økning på fra året før. Det er fastslått i økonomiplanen at kommunen fortsatt skal samarbeide med Kirkens Bymisjon. Gjeldende avtale (2007) slår fast at Kirkens Bymisjon skal «drive forebyggende arbeid blant tenåringer i ungdomsskolealder og deres foreldre/foresatte og skal være et bindeledd mellom offentlig og frivillig sektor i forhold til generelle forebyggende tiltak». Våren 2007 skal en drive «forsterket foreldresamarbeid ved Vormedal, Stangeland og Åkra ungdomsskoler». Av hensyn til drøfting i Hovedutvalg skole og kultur i mars 2007, er avtalen begrenset til 1/1-30/ Kirkens bymisjons virksomhet i Karmøy Hovedhensikten med Kirkens Bymisjons oppdrag i Karmøy kommune, har hele tida vært å gripe tidlig inn overfor problemutvikling blant ungdomsskoleelevene. Forsterket foreldresamarbeid starter primært med utgangspunkt i skolens bekymring for en elevs oppvekstsituasjon. De synlige konsekvensene i skolehverdagen kan være uønsket atferd, manglende konsentrasjon, trøtthet, nye venner med nye erfaringer eller at de kommer for seint til skoletime/-dag. Dette fører til at foreldre og lærere etterspør ekstern hjelp. I noen tilfeller formidles det da kontakt med Kirkens Bymisjon, som kartlegger elevens sosiale nettverk. Foreldre, lærere og eleven selv kommer fram til hvilke utfordringer som skal prioriteres, og en målrettet handlingsplan utvikles. Det siste året (januar 2006-oktober 2006) har Kirkens Bymisjon fulgt 7 ungdommer på Vormedal skole og 8 på Åkra ungdomsskole. Innsatsen har variert mellom 3 og 28 møter. Resultatene varierer fra klar bedring til stabilisering (dvs. at situasjonen ikke synes å være forverret). I de vanskeligste tilfellene henvises elevene videre til PPT eller BUP. Kirkens Bymisjon har også i noen grad jobbet med grupper av foreldre, blant annet ei foreldregruppe til fremmedkulturelle ungdommer på Åkra ungdomsskole våren Evaluering av samarbeidet Samarbeidet mellom kommunen og Kirkens Bymisjon var i den første tida knyttet til det tverretatlige arbeidet for barn og unge og hørte budsjettmessig under SLT-ordningen. Arbeidsgruppa for SLT, som består av lederne for barnevernet, PPT, skolehelsetjenesten og representanter for politi, kulturkontor og teknisk etat, evaluerte ordningen våren Siden 2005 har PPT vært kommunens samarbeidspartner med Kirkens Bymisjon. SLT-arbeidsgruppa konstaterte i sin evaluering at skolene i ulik utstrekning har sett behov for og benyttet seg av tilbudet. I den utstrekningen skolene har benyttet tilbudet, har de vært godt Side 9 av 21

10 Sak 10/07 fornøyd med måten arbeidet er blitt utført på. Skolen gir uttrykk for at foreldrene som har fått hjelp også synes godt fornøyd. Enkelte skoler signaliserer litt problemer med å utnytte tilbudet. Det pekes blant annet på at det for øvrig er tilstrekkelig mange instanser å forholde seg til (barnevern, PPT, helsetjeneste osv.). Noen synes nesten å ha dårlig samvittighet for å ikke å ha trukket inn Kirkens Bymisjon. Arbeidsgruppa konstaterte at den systemrettede virksomheten som en innledningsvis hadde intensjoner om var lite vellykket og at tilbudet fungerte mindre bra på gruppenivå, slik at det synes å ha blitt nesten utelukkende et tilbud på individnivå (klientrettet virksomhet). Ordningen medfører at mye ressurser brukes på et lite antall elever. Erfaringsmessig er innsatsen fra Kirkens Bymisjon relativt «tung» i den forstand at det settes inn tiltak/oppfølging av enkeltelever over svært langt tid/mange møter. Dette kan innebære en fare for «klientifisering» og kan være et signal om at eleven selv så vel som andre (lærer, foreldre, hjelpeapparat) passiviseres i forhold til adekvat endringsarbeid. En annen konsekvens av så vidt tung og langvarig innsats, er at motivasjonen for endring kan «brukes opp» og at andre tjenestytere avskjæres fra å gi rett hjelp til rett tid. Det kan se ut til at mye av virksomheten er innrettet mot skolerettet virksomhet (skolearbeid, lekser, fravær mv.). Dette er oppgaver som det i Kunnskapsløftet er lagt vekt på at skal ivaretas av skolen i samarbeid med elev og foreldre, og det er viktig at en ikke fratar skolen ansvar for å legge til rette og finne optimale pedagogiske løsninger. Det viktigste faglige ankepunktet mot Kirkens Bymisjons virksomhet, er at ordningen skaper et uklart skille mellom offentlige, lovpålagte tjenester og et privat tilbud som verken forplikter tjenesteyter eller -mottaker. Tilbudet er gjentatte ganger blitt karakterisert som en «ufarlig» form for barnevern. Dette er en problematisk beskrivelse som kan bidra til å sementere en oppfatning av at det finnes en «farlig» form for barnevern. Flere instanser har poengtert at det er tilstrekkelig mange aktører i «markedet» allerede. Kirkens Bymisjons tjenester ligger i grenseland mot tilbud som barnevern, skolehelsetjeneste og PPT er lovpålagt å yte. I løpet av de åra samarbeidet med Kirkens Bymisjon har pågått, er kommunens tjenester blitt vesentlig styrket. Ungdomstjenesten er lagt om og gjort både mer oppsøkende og mer forebyggende. Skolehelsetjenesten er vesentlig styrket ved at det nå finnes helsepersonell på de fleste barneskolene, alle ungdomsskolene og begge de videregående skolene minst en dag i uka. PPT er omorganisert for å øke tilgjengeligheten for lærere, foreldre og elever, både på individ- og systemnivå. Flere stillinger er forbeholdt sosio/emosjonelle og sammensatte vansker. Samarbeidet med Kirkens Bymisjon krever forholdsvis stor innsats fra PPT som deltar med sine fagfolk i mange av møtene mellom skolene og Kirkens Bymisjon. Dette for å sikre at det er «de rette elevene» som blir tildelt bistand fra prosjektet. Det behovet som i dag i sterkeste grad er udekket, er sekundærforebyggende arbeid. Med sekundærforebygging menes her innsats for å redusere risikoen for skjevutvikling hos ungdommer i risikogrupper. Slike risikogrupper kan være barn av rusmiddelmisbrukere eller Side 10 av 21

11 Sak 10/07 foreldre med psykiske lidelser. I øyeblikket ser en ei risikogruppe av litt eldre ungdom (16-25 år) som sliter, blant annet på grunn av manglende tilhørighet og struktur. Situasjonen i 2007 SLT-arbeidsgruppa har vurdert om det, på bakgrunn av de erfaringene som er gjort gjennom seks år, kan være aktuelt å endre innretningen på samarbeidet. En har ved flere anledninger drøftet et samarbeid med Kirkens Bymisjon om sekundærforebyggende tiltak overfor eldre ungdommer som sliter. Dette er tenkt prøvd ut gjennom «Møteplassen» (omtales nedenfor), et prosjekt som Formannskapet 15. januar enstemmig vedtok å søke statlig støtte til. Kirkens Bymisjon har sagt seg interessert i å drifte dette tilbudet for kommunen. «Forsterket foreldresamarbeid» har hele tida vært tett knyttet til skolen som arena, og tilbudet har vært sterkt klientrettet (individorientert). For tiltaksapparatet i kommunen vil det være langt lettere kunne «gå god for» en virksomhet som er forankret i eksempelvis fritidsarenaen og som foregår på risikogruppenivå. Behovet for sekundærforebyggende tiltak er blitt tydeligere i løpet av den perioden kommunen har samarbeidet med Kirkens Bymisjon. Det gjelder særlig tiltak overfor eldre ungdommer. Denne erkjennelsen har ført fram til planene for «Møteplassen» som kommunen håper å få økonomisk støtte til utprøving av fra Sosial- og helsedirektoratet. Møteplassen Ulike offentlige instanser, særlig politiet, har følt behov for et tilbud om psykososial støtte til eldre ungdommer i kommunen. SLT-arbeidsgruppa ser for seg et gruppetilbud gjennom «Møteplassen», der en fokuserer på selvtillit/mestring, struktur, tilhørighet/tilknytning, nettverk osv. Den gruppa en ønsker å tilgodese med dette tilbudet, er de som faller mellom det ordinære kulturtilbudet og tiltaksapparatet. De har for store problemer til å dra nytte av det frivillige lag og foreninger, tilbud på kulturhusa og så videre, men sliter ikke nok til å ha behov for eller være motivert for rusbehandling eller bistand fra psykiatrien. Det handler om å ikke finne seg til rette, ikke greie å komme i gang med noe, ikke føle tilhørighet, litt mangelfullt utviklede nettverk og problemer med å utvikle og tilpasse seg struktur og rammer i tilværelsen. Modellen til «Møteplassen» er hentet fra Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP) i Kristiansand. Bymisjonstiltak på Haugalandet har hatt seminar i Haugesund om hvordan dette tilbudet fungerer overfor yngre ungdommer, og har sagt seg interessert i å drifte et slikt tilbud, fortrinnsvis i tillegg til og ikke i stedet for det de gjør i dag. En ser for seg et «senter» der ungdommene møtes i lukkede grupper for samvær, samtale og samhandling. Gruppene ledes av fagfolk og spesielt opplærte frivillige medarbeidere. Formannskapet vedtok i januar å be rådmannen søke om statlig støtte til «Møteplassen». Egenandel i prosjektet er tenkt dekket blant annet gjennom midlene til samarbeid med Stiftelsen Kirkens Bymisjon. Konkret inndekning skal fremmes gjennom seinere budsjettjustering. En slik løsning vil være i tråd med tidligere politisk vedtak om å støtte/samarbeide med Kirkens Bymisjon samtidig som det tilfredsstiller SLT-arbeidsgruppas ønske om å bruke dette Side 11 av 21

12 Sak 10/07 samarbeidet til en type virksomhet som en oppfatter som både mer påkrevet og mindre faglig komplisert. Det foreslås derfor at Kirkens Bymisjons arbeid i Karmøy kommune vris mot sekundærforebyggende arbeid gjennom «Møteplassen». Side 12 av 21

13 Sak 11/07 KOMMUNEPLAN ENDRINGER - OFFENTLIG ETTERSYN Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 06/2110 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/07 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur tar de ulike endringsforslag knyttet til forslag til kommuneplan til etterretning. Side 13 av 21

14 Sak 12/07 SØKNAD OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK 2007 Saksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: 223 C10 Arkivsaksnr.: 06/411 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/07 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur har behandlet søknadene om tilskudd fra tilskuddsordningen spesielle tiltak, og finner etter en totalvurdering å gi følgende tilskudd: Good News kr Norges Diabetesforbund, Hgsd og omegn - søknad 1: leir kr søknad 2: hvordan mestre ferien/reise.. kr Skudenes bedehus kr Valhall fritidsklubb kr Tilskuddet skal belastes kt503 Utstyr som blir anskaffet ved hjelp av tilskudd fra denne posten, overføres skole og kultur hvis aktiviteten opphører. Tilskuddene utbetales når det foreligger rapport/bekreftelse på anskaffelse og evt. godkjennelser i h.t. søknaden. Bekreftelse for utbetaling av tilskudd skal være skole og kulturkontoret i hende innen 1. juni Side 14 av 21

15 Sak 12/07 SAKSFRAMSTILLING Etter retningslinjene er det 2 søknadsfrister for tilskuddsposten spesielle tiltak, 1 februar og 1. september. Skole og kultursjefen kan videre løpende avgjøre søknader om beløp på inntil kr I budsjettet for 2007 er det avsatt kr til disposisjon til denne tilskuddsordningen. Ved første fordeling fordeles det normalt mellom kr Tilskuddet har 4 hovedmålsettinger: foreninger som ønsker å sette i gang spesielle tiltak for barn og unge utover foreningens tradisjonelle medlemstilstelninger. grupper opprettet utenfor det tradisjonelle foreningslivet som organiserer tiltak for barn og unge tiltak som virker generasjonsoverbyggende andre tiltak som er viktige for oppvekst og nærmiljø, men som ikke dekkes av andre tilskuddsposter. Det er en forutsetning for å få støtte at tiltakene er åpne. Til denne første søknadsrunden er det kommet inn 5 søknader. En søker har 2 søknader. I forslaget er legges det vekt på tilbud som retter seg mot barn og unge. Tidligere ungdomsundersøkelser i kommunen viser at det er frafall av ungdom i frivillige organisasjoner i ungdomsskolealderen. Fra statlig hold legges det nå mer vekt på medvirkning fra ungdommer og kommunen bør derfor prioritere tiltak hvor ungdommene selv er initiativtakere og styrer prosjektene. Beskrivelse av søknadene: Good News Søker om kr i tilskudd av en totalkostnad på kr Prosjektet går ut på at inntil 15 personer fra tensing-koret Good News, Torvastad, skal treffe et annet tensing- kor i Tyskland. Sammen skal de øve frem en konsert. Korene kjenner ikke hverandre fra før. Før man reiser skal korene bytte noen sanger, slik at begge to kan øve dem inn hver for seg. Utvekslingen skal finne sted i Tyskland, juli I tillegg til musikk skal ungdommene også bli kjent med tysk ungdomsarbeid og ulike fritidsaktiviteter. Det anbefales å gi støtte til prosjektet da dette kan bidra til at ungdommene blir lengre i koret og at ungdommene blir kjent med andre ungdomskulturer. Norges diabetesforbund Haugesund og omegn Har 2 søknader om spesielle tiltak. Lokalforeningen har 560 medlemmer, hvorav 200 er bosatt i Karmøy kommune. 11 medlemmer fra Karmøy er i alderen år. Søknad 1: Leir for barn år Lokalforeningen ønsker å sette fokus på familier med barn som har diabetes, og hvor barna sjelden eller aldri har vært borte fra hjemmet. I prosjektet vil man ha fokus på strategier for hvordan en som familie bør forholde seg når man tar utgangspunkt i at barnet selv skal lære å mestre sin diabetes. Læring, mestring, veiledning og informasjon er sentrale begrepet. I denne søknaden søkes det om kr til å forberede barna til å reise alene på leir. Totalkostnad kr Det legges da opp til 3 samlinger: 1. samling vil være for å bli kjent. 2. samling er å ri på hest (nytt og spennende tilbud). 3. samling er å la barna reise alene på leir, enten med Side 15 av 21

16 Sak 12/07 diabetsforbundet eller andre leirer. Det anbefales å gi støtte da dette kan bidra til økt deltakelse på ulike fritidsarenaer for barn med diabetes. Søknad 2: Hvordan mestre en reise/ferie med diabetes og sammen med en diabetiker Målsettingen med tiltaket er å gi deltakerne påfyll av kunnskap, innsikt, holdninger og ferdigheter både for diabetikere og for familiemedlemmer, slik at diabetikeren bedre kan leve med sin diabetes. Samtaler og erfaringsutveksling står sentralt. Det legges opp til en liten tur som i stor grad omhandler gode råd og erfaringer med å reise med diabetes både som type 1, 2 og 3. For personer med kronisk sykdom og /eller funksjonshemming er opplæring for å mestre situasjonene like viktig som god medisinsk behandling. Aldersgruppe år. Søker om kr av en totalkostnad på kr Det anbefales å gi støtte til søknaden, da dette kan gi økt deltakelse på ulike fritidsarenaer for diabetikere. Skudenes bedehus Søker om støtte til ulike kulturarrangement. Bedehuset ønsker i samarbeid med andre frivillige organisasjoner i Skudeneshavn å ha ulike arrangement rettet mot et bredt publikum. For inneværende år et det lagt opp til 3 foredrag. Foredragsholderne vil være nasjonalt profilerte idrettspersoner, forfattere og repr. fra ulike institusjoner. Bedehuset ønsker å ha et samarbeid med andre frivillige organisasjoner for å nå et bredest mulig spekter av befolkningen og at arrangementene vil være generasjonsoverbyggende. Prosjektet har en kostnadsramme på ca kr og det søkes om kr i tilskudd. Det anbefales å støtte prosjektet da det kan være nettverks- og generasjonsoverbyggende. Valhall fritidsklubb Søker om kr , av en totalramme på kr , til innkjøp av utstyr som kan benyttes til konserter. Fritidsklubben er en ungdomsklubb ved Bjørgende Grendahus, og er et tilbud til ungdom fra 5. klasse til 18 år. Det har de siste årene vært satset på pop/rock miljøet i kommunen og det er nå mange lokale band. For at dette miljøet skal utvikle seg videre er det behov for flere arenaer hvor de kan spille. Det anbefales at det gis støtte til prosjektet da det er etter ønsker fra ungdommene selv og det vil bli et positivt bidrag til pop/rock miljøet for ungdom i kommunen. Side 16 av 21

17 Sak 13/07 TILSKUDD TIL TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: 223 C11 &70 Arkivsaksnr.: 05/260 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/07 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur vedtar følgende fordeling av driftstilskudd til tilrettelagt tilbud for mennesker med utviklingshemmede: Stokkastrand Leikarring kr Kolnes I.L., hu-lag kr Tilskuddet skal belastes (tilskudd funksjonshemmede) Side 17 av 21

18 Sak 13/07 SAKSFRAMSTILLING I budsjettet er det avsatt kr til driftstilskudd for organisasjoner med tilrettelagte tilbud for utviklingshemmede. STOKKASTRAND LEIKARRING Leikarringen har drevet folkedansgruppe for mennesker med utviklingshemming siden høsten 1994 Organisasjonen har 27 funksjonshemmede medlemmer pluss dansemedhjelpere fra hele kommunen. Dette er en økning i forhold til i fjor. De møtes på Kopervik kulturhus hver torsdagskveld fra kl Dansegruppen er i løpet av 2006 deltatt på forskjellige arrangement/festivaler med folkedansoppvisning. Hadde eget danseseminar på Stord hvor de øvet inn nye danser. Leikarringen er avhengige av ledere og hjelpere, og disse har deltatt på flere instruktørkurs for å kunne tilføre medlemmene nye utfordringer. Det er søkt om kr i driftstilskudd og har et budsjett for 2007 på kr Da dette er et tilrettelagt tilbud har dansegruppen merutgifter (kurs, reiser etc.) bl.a. til behovet for hjelpere. Det er gitt kr i tilskudd årlig siden i KOLNES I.L. Idrettslaget har et håndballag for mennesker med utviklingshemmede. Laget trener en gang pr. uke og deltar i tillegg på cuper, turneringer og seriekamper i regi av NHF region SørVest. Laget er det eneste i Nord-Rogaland, noe som medfører en god del reising.. Håndballaget består av 25 medlemmer av begge kjønn i alderen 18 til 50 år. Tilbudet oppleves som et meningsfylt tilbud for medlemmene, og laget har hatt en stadig positiv utvikling de siste årene, både sosialt og sportslig. Det er søkt om kr i driftstilskudd. Håndballaget har utgifter til deltakelse i turneringer, cuper og seriekamper (reise og påmeldinger). Det ble gitt kr i tilskudd i , og kr i Side 18 av 21

19 Sak 14/07 REFERATSAKER - HSK Saksbehandler: Aud Irene Jacobsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 04/203 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/07 Hovedutvalg skole og kultur Handlingsplan for miljørettet helsevern i barnehager og skoler 2. Rogaland fylkeskommunes kulturpris 2007 Side 19 av 21

20 Sak 15/07 ØKONOMISK STATUSRAPPORT SKOLE OG KULTUR Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 06/2665 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/07 Hovedutvalg skole og kultur Side 20 av 21

21 Sak 16/07 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/205 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 16/07 Hovedutvalg skole og kultur Side 21 av 21