EUropean Masters in Inclusive Education
|
|
- Karina Aamodt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EUropean Masters in Inclusive Education Modul: Forfatter: Kode: St.poeng: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og støttende teknologi Del II Klaus Miesenberger Inkluderende teorier i praksis (O7) min. 7.5 EC Forkunnskaper: Modul O6 Kjennetegn ved modulen Denne modulen gir en grundig forståelse for og kunnskaper om de mulighetene IT og støttende teknologier åpner for. Etter å ha fullført modulen vil studentene ikke bare være i stand til å håndtere, undervise og bruke IKT og støttende teknologi, men de vil også kunne ta hånd om den delen av prosessen som er forbundet med å anvende IT og støttende teknologier på det pedagogiske feltet; vurdering, utvalg og finansiering som angår alle aktørene/partene, samt gjennomføring, opplæring, vurdering og evaluering. Modulen har et tydelig praktisk fokus på pedagogiske rammer og miljøer. Deltakerne vil få innsikt både i teknologiske IT prosesser og brukerorienterte behov. Etter å ha fullført modulen vil studentene kunne lede et tverrfaglig utvalg av ekspert og legge til rette for at IT og støttende teknologi kan brukes for å fremme inkludering. De vil også kunne lære opp andre i bruk av denne teknologien. På bakgrunn av evnen til å reflektere over prosessen og analysere fordeler og ulemper ved bruk av IT og støttende teknologi, vil studentene bli oppfordret til å kommunisere med, påvirke og/eller samspille med forskning og utviklingsarbeid gjennom å definere prosjektmål og oppgaver. Resultatene av praksisevalueringen skal samles og gjøres tilgjengelig for videre forskning og utvikling i retning av bedre inkludering. Modulen vil legge spesiell vekt på å gjøre deltakerne i stand til å identifisere og definere brukernes behov på en rekke individuelle og faglige områder. Deltakerne vil forstå behovet for internasjonalt samarbeid og utveksling av forskning og erfaringer, forretningsinteresser og bruksområder, spesielt fordi brukergruppen og markedet er relativt lite. De skal forstå viktigheten av studiene som for tiden gjøres på IT og støttende teknologi, og utvikle forståelsen for hva det vil si å lede og veilede den komplekse tverrfaglige prosessen for å ta i bruk teknologien. 1
2 Begrunnelse for modulen Det å kunne bruke IT har blitt en grunnleggende kunnskap nesten overalt i samfunnet. Stadig flere prosesser og aktiviteter inklusive de som hører inn under læring og undervisning anvender standardiserte løsninger som Man-Machine-Interaction (MMI) eller Human-Computer Interaction (HCI). Tjenester og hjelpetiltak for mennesker med funksjonshemning og andre behov har i mange år gjort bruk av IT. I tillegg til fordelene ved standardisering og fleksibilitet, bidrar de mange bruksområdene for IT til at det er et mektig verktøy for inkluderende pedagogikk. Gjennom bruk av støttende teknologi kan alle få tilgang på IT via individuelt tilrettelagte Man-Machine-Interfaces (MMI). Bruk av IT som et hjelpemiddel, og spesielt tilgjengelighet, brukervennlighet og design for ulike systemer og tjenester i hverdagen, har blitt et viktig forhold for integrering, særlig når det gjelder kvalitet og effektivitet. Det er helt klart at mennesker med funksjonshemninger, samt fagpersoner, familie, omsorgspersoner og andre aktører/parter, vil utgjøre de brukergruppene som tjener mest på utviklingen mot et informasjonssamfunn for alle. En studieplan for et mastergradstudium i inkluderende pedagogikk må derfor inneholde IKT ikke bare i forhold til innhold og tilgjengeligheten av IT og støttende teknologi i inkluderende undervisning, men også for å utvide miljøet som kan bidra til å forbedre teknologien gjennom samspill med forskning og utvikling. Mastergradstudier som tilbyr fordypninger innen IT og støttende teknologi bidrar til at det blir flere som er kvalifiserte til å drive forskning og utviklingsarbeid for å forbedre rammene rundt inkluderende undervisning, og som kan støtte og veilede kollegaer på skolen og andre arenaer der undervisning foregår. På grunn av den generelle mangelen på IT kunnskaper på feltet inkluderende pedagogikk, vil de som har tatt denne type mastergrad være i stand til å forbedre situasjonen betraktelig. De vil kunne øke forståelsen for behovet og de mulighetene som åpner seg gjennom inkludering. Videre vil de kunne gi praktiske kunnskaper og råd på bakgrunn av en solid teoretisk innsikt i hvordan man håndterer en kompleks situasjon. De vil også ha de nødvendige forutsetningene for å kunne delta i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt nettverk av eksperter. Sist, men ikke minst, vil de ha mulighet for å kunne påvirke politikere og regelverket. Mål for modulen Modulen gir solide kunnskaper om hele prosessen ved det å ta i bruk IT og støttende teknologi på inkluderingsfeltet. Studentene vil kjenne til og være i stand til å inkludere alle de som er involvert (f.eks. foreldre, slektninger, omsorgspersoner, firmaer, eksperter) i prosessen; kunne evaluere og reflektere over hele prosessen for å kunne veilede og tilrettelegge arbeidet; kunne skrive om praksis som kan påvirke forskning og utvikling, eller som i seg selv utgjør en del av forskning og utvikling; kunne innvirke på både nasjonale og internasjonale aktører/parter innen forskning og utvikling; 2
3 kunne gi innføring, øvelse, støtte og veiledning i tillegg til at de skal kjenne til praktisk ledelseskompetanse; kunne øke kunnskapen om de mulighetene IT og støttende teknologi gir for inkludering og for å kunne påvirke politikere og regelverket; kunne formidle kunnskap om de beste tilgjengelige resursene og kunne analysere de mulighetene som kan bidra til økt bruk av IT og støttende teknologi i utdanning for alle. Kompetansemål Etter å ha fullført denne modulen vil studentene ha solide kunnskaper om støttende teknologi med spesiell fokus på moderne IT. De vil kunne vise god innsikt i effekten støttende teknologi og IT har på hvordan man oppfatter funksjonshemning i samfunnet, og også hvordan de funksjonshemmedes rolle forandrer seg i takt med utviklingen mot et mer uavhengig, selvbevisst og selvorganisert inkluderende samfunn. Studentene vil også kunne overføre og bruke denne kunnskapen i yrkessituasjoner. Videre vil deltakerne kunne påta seg ulike roller som ledere for tverrfaglige grupper som arbeider for å ta i bruk støttende teknologi i forskjellige sammenhenger. Den tverrfaglige tilnærmingen vil gi en spisskompetanse som er veldig ettertraktet innen og på tvers av forskjellige inkluderingsfelt. Studentene skal ha grundige kunnskaper om de forskjellige bruksområdene for støttende teknologi (f.eks. hjemme, på skolen og arbeidsplassen, i nærmiljøet); utvikle solide kunnskaper innen pedagogikk, medisin, fysiologi og psykologi; studere og kunne bruke støttende teknologi og IT produkter og tjenester; kunne omstille seg raskt til teknologiske, administrative, lovmessige eller andre endringer i samfunnet; kunne lede vurderingsprosessen for bruk av IT og støttende teknologi for mennesker med funksjonshemning på en inkluderende måte; innvirke på, kommunisere med og bruke de tilgjengelige tjenestene og aktivitetene på en hensiktsmessige måte; forstå hvilke roller de forskjellige aktørene/partene innen feltet har, og være i stand til å knytte kontakter og lede team i henhold til deres spesifikke felt og roller; samspille med og delta i regional, nasjonal og internasjonal forskning og utviklingsarbeid; kunne påvirke lokale, regionale og nasjonale politiske beslutningsprosesser; vise solide kunnskaper og forståelse for kommunikasjon, særlig når det gjelder IT og støttende teknologi. Innhold 1. Støttende teknologi og bruksområder: hjemme arbeidsplassen skole og læring sport og fritid adkomst til bygninger 3
4 transport 2. Støttende teknologi og prosessen bak bruken av denne individuelle vurderinger: kropp funksjon miljø miljømessige vurderinger: individ ferdigheter deltakelse juridiske sider ved bruk av støttende teknologi o forskjellige typer helsevesen o lover som angår de med funksjonshemninger o lover forbundet med støttende teknologi o opphavsrettslige hensyn o regler og forskrifter som gjelder inkludering i skolen, arbeidslivet, det daglige kulturelle og tverrkulturelle sider av støttende teknologi individuelt tilrettelagte utviklingsplaner aktører/parter og deres rolle: forvalte eksisterende resurser finansiering av støttende teknologi o offentlige og private resurser o identifisere finansieringsproblemer o pengeinnsamling modeller og prosesser o lede pengeinnsamling øvelse med støttende teknologi: brukere og andre problemløsing, konfliktledelse o ledelseskompetanse og ledelsestyper o ledelse: visjon idé planlegging identifisere mulighetene ved støttende teknologi på skolen, arbeidsplassen og andre områder fra enkelt til komplekst/vanskelig: rekkevidden av støttende teknologier bevisstgjøring og rådgivning/veiledning: aksept for støttende teknologi finne løsningen som passer best: valg og tilpasning vurdering forsøksordninger realisering øvelse, undervisning, informasjon: bruker, personlig assistent, foreldre/foresatte, slektninger, lærere, kollegaer veiledning evaluering o personalledelse o kvalitetssikring og forbedring o mestring, selvrespekt, personlig uavhengighet o innflytelse på lover og regelverk o nasjonale og internasjonal nettverk o nyskapende/banebrytende kunnskap/forståelse og informasjonsformidling til aktuelle aktører/parter 3. Forskningens og utviklingens rolle i prosessen: Den mest oppdaterte forskningen innen støttende teknologi og IKT begreper, metoder og sentrale ferdigheter i forskning på støttende teknologi og IKT viktige kunnskapskilder (konferanser, litteratur, seminarer) forskningsprosessen (prosjektledelse, roller, aktører, faser) 4
5 4. Fremtidige trender innen IKT og støttende teknologi 5. Eksempler på optimal bruk av støttende teknologi: kriterier for evaluering og refleksjon 6. Praktiske eksempler Arbeidsmåter Mye av modulen er basert på fjernundervisning ved hjelp av moderne IKT systemer. Bruken av disse systemene utgjør i seg selv en viktig del av lærernes kompetanseutvikling. Med forankring i den teoretiske kunnskapen og forståelsen de har tilegnet seg, skal studentene jobbe med praktiske eksempler og legge sine erfaringer og resultater frem for de andre studentene i skriftlig, muntlig og interaktivt format. Vurdering For å fullføre denne modulen må studentene: o vise solide kunnskaper og forståelse for de grunnleggende prinsippene ved IT og støttende teknologi, og forankre denne innsikten i praktiske eksempler; o vise god forståelse for hvilken rolle forskning og utviklingsarbeid har når det gjelder å kunne definere brukernes behov, og også ha kunnskaper om grunnleggende forskningsarbeid og rammene rundt forskningsprosjekter; o kjenne til mulige og sannsynlige fremtidstrender innen IT og støttende teknologi og kunne formidle dette i seminaroppgaver; o vise grundige kunnskaper og innsikt i sentrale prosesser innen IT og støttende teknologi som støtter tanken om utdanningen for alle, og kunne evaluere og lære fra eksempler og praktisk arbeid; o skrive praktisk-teoretiske oppgaver som henviser til relevant litteratur og forskning, og vise at de forstår kriteriene for evaluering og refleksjon; o vise at de kan bruke den forståelsen og kunnskapen de har tilegnet seg ved å se på et eksempel (fortrinnsvis fra en pedagogisk setting) og vise hvordan man kan anvende IT og støttende teknologi gjennom alle fasene i prosessen. Arbeidet skal vurderes 2 ganger i løpet av utarbeidelsen (skriftlige rapporter på rundt 1000 ord) og en avsluttende rapport når arbeidet er ferdig (rundt 3000 ord); o kunne forberede og utarbeide undervisningsmateriell for hvordan man lærer opp trenere/lærere (på et gitt emne og rettet mot en bestemt målgruppe). Litteraturforslag ANOGIANAKIS, G. (Editor), et al: Advancement of Assistive Technology (Assistive Technology Research Series), IOS Press, 2000 BAIN, B. K., LEGER D. (eds): Assistive Technology: An Interdisciplinary Approach, Churchill Livingstone, 1997 GALVIN, J. (Editor), SCHERER, M. J.: Evaluating, Selecting, and Using Appropriate Assistive Technology, Aspen Publishers, 1996 GRAY, D.B. (Editor), et al: Designing and Using Assistive Technology: The Human Perspective Paul H Brookes Pub, 1998 JUDGE, S.L., PARETTE, H. P. (eds): Assistive Technology for Children With Disabilities: A Guide for Providing Family-Centered Services, Brookline Books,
6 KEATES S. (Editor), LANGDON, P., CLARKSON P. J., ROBINSON P.: Universal Access and Assistive Technology, 2002 KING, TH.W.: Assistive Technology: Essential Human Factors, Allyn & Bacon, 1998 MARINCEK, C., BÜHLER, CH., KNOPS, H., ANDRICH, R. (ed.): Assistive Technology Added Value to the Quality of Life, Ljubljana, IOS Press, Amsterdam 2001 MIESENBERGER, K., KLAUS, J., ZAGLER, W. (eds): Computers Helping People with Special Needs - 8th International Conference, ICCHP, Linz, Austria, July 2002, Proceedings, Springer Heidelberg, 2002 MITTAL, V. O. (Editor), et al: Assistive Technology and Artificial Intelligence: Applications in Robotics, User Interfaces and Natural Language Processing (Lecture Notes in comput), Springer Verlag, 1999 MORELLA, C.A. (Editor): Developing Partnerships for Assistive and Universally Designed Technologies for Persons With Disabilities, DIANE Publishing Co, 1998 PEDROTTY BRYANT, D., BRYANT B.R.: Assistive Technology for People with Disabilities, Allyn & Bacon, 2002 SCHERER, M.J. (Editor): Assistive Technology: Matching Device and Consumer for Successful Rehabilitation, American Psychological Association (APA), STEPHANIDIS, C. (ed.): Universal Access In HCI Towards an Information Society for All, Lawrence Erlbaum, London
EUropean Masters in Inclusive Education
EUropean Masters in Inclusive Education Modul: Forfatter: Kode: St.poeng: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og støttende teknologi Del I Klaus Miesenberger Inkluderende teorier i praksis (O6)
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
DetaljerSamfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx
Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer
1 / 5 Studieplan 2017/2018 Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Prosjekt som arbeidsform anvendes i stor utstrekning i dagens arbeidsliv og en forståelse for fenomenet og
DetaljerStudieplan 2017/2018
Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerNMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor
NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta
STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø
STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet
DetaljerSTUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan 2016/2017
Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerStudieplan 2019/2020
1 / 10 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerNavn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid
Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Læringsmiljø og gruppeledelse ( 2017-18) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Gjennom tilbudet skal studentene tilegne seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om gruppeledelse og
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerUniversitetsbibliotekets strategi
1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og
DetaljerStudieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng
0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerStudieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet
[Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Pedagogisk kompetanseutvikling - Internt kurstilbud (Våren 2018) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert
DetaljerEVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15
EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet
VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse
DetaljerStyreutdanning. Få den nyeste kunnskapen om fremtidens styrearbeid
Styreutdanning Få den nyeste kunnskapen om fremtidens styrearbeid Executive Board Programme INSEAD Skap verdi i styret og bidra til forretningsutviklingen På vår styreutdanning Executive Board Programme
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30
DetaljerStudieplan 2011/2012
TAKT - Å skape sammen Studieplan 2011/2012?Å skape sammen? er et opplæringsprogram satt i verk etter initiativ fra Sosial- og helsedirektoratet.programmet organiseres både som et kurstilbudog som en kompetansegivende
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
DetaljerStudieplan 2018/2019
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerMUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014
MUS4830 - Musikk, teknologi og produksjon 22 august 2014 Om emnet (Fra emnebeskrivelsen) Målet for emnet er å videreutvikle ferdigheter, innsikt og refleksjon om teknologi tilknyttet musikkfeltet og muliggjøre
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Rådgivning og veiledning i pedagogiske virksomheter I, deltid (våren 2019) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen
DetaljerUtdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år
Studieplan 2. år 2019 versjon 1 04.04.18 STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år Regionsenter for barn og unges
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert, med til sammen
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerStrategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING
Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan
DetaljerStudieplan 2017/2018
Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på
DetaljerENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp
ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag
Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning
DetaljerLederutdanning. Realiser ditt lederpotensial med en internasjonal utdanning
Lederutdanning Realiser ditt lederpotensial med en internasjonal utdanning Leadership Acceleration Programme Bli godt rustet til å videreutvikle lederrollen din På vår lederutdanning Leadership Acceleration
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
Detaljer1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...
Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp
DetaljerStudieplan 2017/2018
Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
Detaljer