VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Kommunestyret. Dato: kl. 18:00 Sted: kommunestyresalen Arkivsak: 13/00046 Arkivkode: 033 SAKSKART

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Kommunestyret Dato: kl. 18:00 Sted: kommunestyresalen Arkivsak: 13/00046 Arkivkode: 033 SAKSKART 59/13 13/ Avfallsplan for Avfall Sør Husholdning /13 12/ /13 13/ /13 12/ /13 13/ /13 13/ Fordeling av kostnader ved investering i ny renseprosess på Odderøya Gang- og sykkelveg fv detaljreguleringsplan Grovane - Samkom - parsell Grovane-Hagen, 2. gangs behandling Samarbeidsavtale om drift av Jegersberg Gård - rehabiliterings- og kompetansesenter Leiekontrakt mellom OKS og Vennesla kommune fra 8. sept Oppfølging av tilstandsrapport for grunnskolen Spesialundervisning og leksehjelp REFERATSAKER 9/13 13/ Protokoll fra møtet i Eldrerådet /13 13/ Protokoll fra møtet i Rådet for funksjonshemmede

2 Saker til behandling 59/13 Avfallsplan for Avfall Sør Husholdning Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Arne Vatne Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /13 2 Kommunestyret /13 2

3 Avfallsplan for Avfall Sør Husholdning >1

4 innhold 01 Innledning Bakgrunnen for utarbeiding av Avfallsplan Om Avfallsplan Hovedlinjer for Avfallsplan Tidligere avfallsplaner for RKR/Avfall Sør Avfalls- og klimapolitikk Visjon Førende rammebetingelser for Avfallsplan Utviklingstrekk Fortsatt avfallsvekst Bosettingstrender Økende andel miljøfarlig avfall Klima, miljø og ressurser Framtidige innsamlings- og behandlingsløsninger Tjenestetilbud status Avfall Sør Organisasjonen Anlegg i regionen Innsamlingssystem med Smart Sortert beholdersystemet Hytterenovasjon Nedgravde avfallsløsninger Bringesystemer Returpunkter Gjenvinningsstasjoner Avfallsbehandling Avfallsmengder Gebyrutvikling...26 Tittel: Avfallsplan for Avfall Sør Husholdning Utarbeidelse: Avfall Sør Husholdning 2013 Layout: Bjorvand & Skarpodde AS Foto: Avfall Sør Husholdning side 15: Avfall Sør Husholdning AS Vige Havnevei 90 Pb. 4094, 4689 Kristiansand Tlf E-post: post@avfallsor.no >2 Klimakompensert papir

5 2.8 Kommunikasjon Benchmarking Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall mål Hovedmål Delmål tiltak Innledning Innsamling Oppsamlingssystem Nedgravde avfallsløsninger Ryddeaksjon i alle eierkommunene Henting av grovavfall Hytterenovasjon Bringeordninger Returpunkter Gjenvinningsstasjoner Ombruk Behandling Forbrenning Bioavfall Sentralsortering Kommunikasjon Gebyrsystem Kommunenes styringsrett Selvkost Forurensing og utslipp Samarbeid med kommunene om tilsyn med ulovlig avfallshåndtering Oppgradering av gassanlegg på nedlagte deponier Avslutning og etterdrift Støleheia deponi Framtidsperspektiv oppsummering...50 >3

6 01 Innledning >4

7 1.1 Bakgrunnen for utarbeiding av Avfallsplan Avfall Sør AS eies av kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Eierkommunene har tildelt enerett til Avfall Sør om innsamling og behandling av husholdningsavfall. Denne virksomheten skjer i Avfall Sør Husholdning AS, som er et 100 % eid datterselskap. I dette dokumentet omtales Avfall Sør Husholdning som Avfall Sør. Etter vedtak i kommunene våren 2005 skal det minst hvert fjerde år utarbeides en felles avfallsplan. Planen skal gjelde avfallsrelaterte problemstillinger både i selskapet og i kommunene, og den skal vedtas av kommunestyrene. Hovedfokus for planen er kommunenes lovpålagte oppgaver knyttet til husholdningsavfall og forvaltning. 1.2 Om Avfallsplan Avfallsplanen skal være et styrende dokument for både Avfall Sør og kommunenes arbeid på avfallsområdet, og kommunene er derfor gjennom møter i administrativt utvalg (AU) naturlige deltakere i prosessen med ny plan. Avfallsplanen skal gi overordnede mål og delmål for Avfall Sør Husholdnings virksomhet. Forholdet mellom husholdnings- og næringsrenovasjon inkluderes, men utover det vil Avfall Sør Bedrifts aktiviteter og næringsavfall omtales kun på generelt grunnlag. En helhetsvurdering av forrige avfallsplan konkluderte med at den var for vid og hadde for mange detaljerte tiltak. Den nye avfallsplanen har derfor færre mål, og målene er av mer overordnet karakter. Videre utredninger av tiltak vil komme i egne handlingsplaner. 1.3 Hovedlinjer for Avfallsplan I de seneste årene har fokus i avfallsbransjen i sterk grad ligget på klima og miljø. Framtidig avfallspolitikk, både nasjonalt og lokalt forventes i økende grad ha fokus på produkter, forbruk og ressurser. Planen legger til rette for videre satsing på ombruk, og materialgjenvinningen vil bli viderført og styrket. Avfall Sør kan i begrenset grad redusere klimagassutslippene ytterligere gjennom bedre innsamlings- og gjenvinningsløsninger. Endret forbruksmønster og redusert vekst i ressursforbruket kan derimot gi betydelig effekt. Dette er endringsprosesser som i hovedsak må skje utenfor avfallssektoren, men Avfall Sør kan gjennom sitt kommunikasjonsarbeid bidra med informasjon og tilrettelegging. Dette må ikke forhindre utvikling av stadig bedre løsninger for kildesortering og gjenvinning, men den sterkeste drivkraften fremover vil være ønsket om å ta vare på verdifulle ressurser mer enn hensynet til effekten på miljø og klima. Den nye avfallsplanen vil også ha økt fokus på servicenivå, estetikk og kostnadseffektivitet. Overgang fra beholderrenovasjon til undergrunnsløsninger kan gi betydelig bedre løsninger enn dagens beholderløsninger både i nye og eksisterende boligområder der det ligger til rette for dette. Returpunktsystemet vil bli utvidet og oppgradert både utstyrs- og driftsmessig, og gjenvinningsstasjonene vil bli videre utbygd og tilrettelagt for økende befolkning og økende avfallsmengde. >5

8 Etter en fase med betydelige inversteringer ikke minst i Returkraft og endringer både på innsamlings- og behandlingssiden vil det i neste avfallsplanperiode bli satt sterkere fokus på kostnader og gebyrnivå. Videre utvikling av gebyrdifferensiering, gjenvinningsstasjoner og ikke minst økt fokus på effektiv drift vil bli prioriterte oppgaver. 1.4 Tidligere avfallsplaner for RKR/Avfall Sør Fra 1995 til 2002 var det et krav i Forurensingsloven at kommunene skulle utarbeide avfallsplaner. For mer informasjon om tidligere avfallsplaner og organisasjonshistorikk se avfallsor.no. Avfallsplan Avfallsplanen for perioden ble blant annet utarbeidet i samsvar med anbefalingene fra utvalget av ordførere og administrasjon om samling av alle renovasjonsoppgaver i et felles selskap. Dette var et omfattende plandokument som i tillegg til en grundig statusbeskrivelse identifiserte 7 hovedmål og 61 store og små tiltak. Det skjedde store endringer i løpet av planperioden. RKR ble til Avfall Sør, med et totalansvar for å ta hånd om avfallet fra de fire eierkommunene. RKR var videre en av initiativtakerne og den største eier i Returkraft AS som er bygd og eid av seks av de ni interkommunale avfallsselskapene i Agder. Deponiforbudet trådte i kraft i 2009, og restavfall fra husholdningene kunne ikke lenger deponeres, og ble fra 2010 energigjenvunnet ved Returkraft basert på tildelt enerett. Avfall Sør rapporterer hvert år til eierkommunene gjennom en statusrapport for oppfølging av avfallsplanen. De viktigste tiltakene i planen har blitt gjennomført som planlagt og fastsatte mål nådd. Det er etter evaluering enighet om at planen var for detaljert. Dette har blitt tatt hensyn til i arbeidet med Avfallsplan , og det har blitt arbeidet for å lage et lett tilgjengelig og overordnet dokument. Selskapskontroll og forvaltningsrevisjon 2009 Etter en omfattende selskapskontroll og forvaltningsrevisjon gjennomført av Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS (Kommunerevisjonen) ble det gjennomført en rekke endringer, en del av dem organisatoriske. Den lovpålagte virksomheten knyttet til husholdningsavfall og slam som er tillagt Avfall Sør AS gjennom tildeling av enerett fra eierkommunene ble skilt ut i et eget datterselskap, Avfall Sør Husholdning AS. Den konkurranseutsatte virksomheten er organisert i Avfall Sør Bedrift AS som er et heleid datterselskap av Avfall Sør. Verken daglig leder eller styremedlemmer i Avfall Sør har styreverv i Avfall Sør Bedrift. Skillet mellom konkurranseutsatt og lovpålagt virksomhet for eierkommunene ble derved tydeligere. Det ble også foreslått at kommunerevisjonens anbefalinger skulle innarbeides i avfallsplanen ved neste revisjon. Dette er fulgt opp gjennom årlige statusrapportering, og i arbeidet med ny avfallsplan. >6

9 1.5 Avfalls- og klimapolitikk Regjeringen har arbeidet med en egen stortingsmelding om avfall, men i statsbudsjettet for 2013 ble det klart at Miljøverndepartementet i stedet vil legge fram en nasjonal avfallsplan innen sommeren Det forventes ikke at denne planen vil innebære store endringer i den nasjonale avfallspolitikken. Norsk klima- og avfallspolitikk baserer seg på globale avtaler og direktiv fra EU. Sentralt står blant annet FNs rammekonvensjon om klimaendring (Kyotoprotokollen) og EUs ramme-, deponi- og forbrenningsdirektiv for avfall. Lovverk avfallsbransjen ellers må forholde seg til er Forurensingsloven, Avfallsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern. EU-direktivene implementeres gjennom denne lovgivningen. I 2008 vedtok EU et nytt rammedirektiv om avfall (2008/98/EC), og dette legger avfallshierarkiet til grunn for avfallspolitikken se Figur 1. Rammedirektivet sier at det skal være separat innsamling av minimum papir, metall, plast og glass innen Og minst 50 % av de samme typene husholdningsavfall skal gjenbrukes eller materialgjenvinnes innen Nasjonal avfallsplan vil følge opp kravene i direktivet. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif ) har foreslått for Miljøverndepartementet en lovendring som gir kommunene større mulighet for å finansiere opprydding av forsøpling gjennom avfallsgebyrene. Ordningen skal være frivillig for kommunene. lage mindre avfall Avfallsreduksjon bruke ting om igjen Ombruk lage nytt av brukt material gjenvinning brenne energiutnyttelse legge på fylling deponering Figur 1: Avfallspyramiden med de ulike virkemidlene i prioritert rekkefølge. >7

10 1.6 Visjon Norsk avfalls- og klimapolitikk er styrende for Avfall Sørs virksomhet og prioriteringer, og selskapet arbeider med løsninger som spenner over alle nivåer i avfallspyramiden. Mengdene avfall som produseres er nært knyttet til samfunnets forbruk, noe det er vanskelig for et avfallsselskap å påvirke direkte. Samtidig er utslippene av klimagasser og forurensing fra avfallssektoren sterkt redusert, ikke minst som følge av at restavfall ikke lenger deponeres. Avfall Sør velger derfor i denne planen å fokusere sterkere på å ta vare på material- og energiressursene i avfallet. Dette gjenspeiles i visjonen: Ressurser i omløp 1.7 Førende rammebetingelser for Avfallsplan I arbeidet med Avfallsplan er det noen viktige ytre rammer som påvirker mulighetene for endringer: EUs rammedirektiv om avfall inneholder mål om at det skal være separat innsamling av minst papir, metall, plast og glass innen Videre kreves det at minst 50 vektprosent av de samme avfallstypene som samles inn fra husholdninger og fra kilder med tilsvarende avfall som husholdninger, skal ombrukes eller materialgjenvinnes innen Disse målene gjelder nasjonalt nivå, og regjeringens strategier for å oppfylle målene forventes å inngå i den nasjonale avfallsplanen som framlegges sommeren >8

11 Forbrenningsanlegget Returkraft AS stod ferdig i 2010, og er eid av Avfall Sør og fem andre avfallsselskaper fra Agder. Eierselskapene har tildelt enerett til Returkraft for behandling av restavfall og deler av det farlige avfallet, og det er inngått en 20 års leveringsavtale basert på dette. Anlegget er bygd primært for å behandle husholdningsavfall fra Agder, og med fortsatt 5 % økning i avfallsmengden per år var det ventet at anlegget ville bli fullt belagt med husholdningsavfall rundt Lavere vekst i avfallsmengde etter finanskrisen i 2008 gjør at anlegget vil ha kapasitet til å motta en økende mengde restavfall fra husholdningene i Agder i ytterligere 5-10 år, og anlegget vil derfor også være en viktig del av behandlingsløsningen for næringsavfall i mange år framover. Returkraft er bygget med høy grad av el-produksjon og er hovedkilde til varme i det fjernvarmenettet som er under utbygging i Kristiansand. I 2012 hadde Returkraft en energiutnyttelsesgrad på 46 % etter Klifs beregningsmåte og 77 % etter EUs beregningsmåte. Med økende fjernvarmenett øker energiutnyttelsesgraden. Fakta om Returkraft (januar 2013): > Forebrenningsanlegg på Langemyr, 5 km nord for Kristiansand > Eiere: 6 kommunalteide avfallsselskaper fra Agder > Antall ansatte: 30 > I 2012 behandlet Returkraft tonn avfall Avfall Sør har i dag avtale med RenoNorden om henting av husholdningsavfall fra januar 2010 til desember 2015 med mulighet til forlengelse i inntil 2 år. Dette medfører visse begrensninger på hvilke endringer som kan gjøres med hensyn på innsamlingsløsninger. I Kristiansand kommune utfører Kristiansand Ingeniørvesen papirinnsamlingen etter oppdrag fra Avfall Sør ut >9

12 1.8 Utviklingstrekk Fortsatt avfallsvekst Avfallsveksten har lenge vært større enn både folkeveksten og den økonomiske veksten (målt som BNP). Norske forbrukere har hatt en stor økning i kjøpekraft de siste årene, og dette slår ut på avfallsmengdene. Det er ikke noe som tyder på at avfallsmengdene vil minke, selv om varierende konjunkturer påvirker mengdene. Avfall Sør må derfor planlegge for økte avfallsmengder i framtida Bosettingstrender I Kristiansandsregionen, som i resten av Norge, foregår det en langsom sentralisering av bosetningen. Byområdene vokser i folketall og bosettingen fortettes. Avfall Sørs eierkommuner består av både byog landområder, og sentralisering/fortetting skjer også utenfor Kristiansands byområder. For Avfall Sør er det viktig at også avfallsløsningene tilpasses befolkningen. Fortetting medfører at en har mindre areal til bruk på oppsamling og mellomlagring av avfall, og at avfallsmengden fra sentrale områder øker mer enn andre steder. Når folk bor tettere kan nye løsninger bli mer aktuelle. Dette må tas hensyn til når en planlegger for framtiden. Figur 2 viser faktisk befolknings- og avfallsvekst, samt framskrivninger fram til Alle tall er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utvikling av befolkning og husholdningsavfall Befolkning i eierkommune Innbyggere i Avfall Sørs fire eierkommuner Husholdningsavfall i Norge tonn i Norge per januar innbyggere per januar Husholdningsavfall i Norge (1.000 tonn) Befolkning Husholdningsavfall (tonn) Figur 2: Befolkningsstørrelse i perioden er vist med grønn linje. Fremskrevet befolkningsstørrelse i perioden er vist med grønn stiplet linje. Husholdningsavfallsmengder i Norge i perioden er vist med blått felt. Fremskrevet avfallsmengder i perioden er vist med blått skravert felt. >10

13 Farlig avfall fra husholdningen tas i mot på gjenvinningsstasjonene Økende andel miljøfarlig avfall Listen over miljøfarlige stoffer blir stadig utvidet. Dette fører til en økning i den innsamlede mengden av farlig avfall. Abonnentene kan levere farlig avfall, EE-avfall, impregnert trevirke, gamle vinduer og annet potensielt miljøfarlig avfall på gjenvinningsstasjon. Produkter med produsentansvar kan leveres tilbake der produktet ble kjøpt. Noe av det miljøfarlige avfallet vil likevel alltid ende opp i restavfallet og Returkraft har konsesjon til brenning av en rekke typer farlig avfall. De aller fleste av de organiske miljøgiftene i restavfallet blir destruert i forbrenningsprosessen eller fanget opp i renseprosessen. Miljøgifter som går til materialgjenvinning kan derimot dukke opp igjen hos forbruker gjennom resirkulerte produkter. God sortering av avfallet er derfor viktig også med hensyn på dette Klima, miljø og ressurser I 2009 ble det innført deponiforbud, en viktig milepæl i avfallsbransjen. Ved å slutte å deponere avfall reduseres klimautslippene. Avfallsbransjen arbeider videre med å redusere klimagassutslippene, men det er viktig å huske på at det dominerende bidraget til klimagassutslipp og ressursbruk kommer fra produksjon, markedsføring og forbruk. Økt materialgjenvinning vil bidra til å kutte klimagassutslippet fra avfall enda mer, men ettersom deponering av organisk avfall er avsluttet og restavfall går til energigjenvinning vil dette ha en marginal effekt på klimagassregnskapet. Et viktig tiltak som vil ha positiv effekt på klimaregnskapet er bedre gassoppsamling fra nedlagte deponier. >11

14 Beregninger foretatt av Avfall Sør viser at innsamling, behandling og gjenvinning av husholdningsavfall i dag gir en reduksjon i klimagassutslippene totalt sett på anslagsvis 100 kg CO 2 -ekvivalenter per person per år. Mens deponering av alt husholdningsavfall ville gitt et utslipp på rundt 600 kg CO 2 -ekvivalenter per person per år. Grunnen til denne endringen er både redusert klimagassutslipp fra deponier, men også reduksjon i klimagassutslipp ved produksjon når gjenvinningsmaterialer benyttes i stedet for nye råvarer. Til sammenligning bidrar en normalfamilie gjennom sitt forbruk av varer og tjenester med et totalt beregnet utslipp på rundt 30 tonn CO 2 -ekvivalenter per år. Mens fokus i de seneste årene har vært på klima og miljø, har nå avfallspolitikken både nasjonalt og lokalt i økende grad fokus på produkter og forbruk samt ressurser. Vi kan i begrenset grad redusere klimagassutslippene ytterligere gjennom bedre innsamlings- og gjenvinningsløsninger, mens endret forbruksmønster og redusert vekst i ressursforbruket kan gi stor effekt. Dette er endringsprosesser som i hovedsak må skje utenfor avfallssektoren, men vi kan gjennom holdningsskapende arbeid bidra med informasjon og tilrettelegging. Dette må ikke forhindre utvikling av stadig bedre løsninger for kildesortering og gjenvinning, men den sterkeste drivkraften fremover vil være ønsket om å ta vare på verdifulle ressurser mer enn hensynet til effekten på miljø og klima. Innsamlet emballasje får nytt liv og sparer miljøet for bruk av nye ressurser. Avfall Sør har laget en enkel beregning over klimaeffektene av håndteringen av de ulike avfallstypene. Oversikten er laget med utgangspunkt i gjennomsnittstall fra Avfall Norge. I Figur 3 vises klimagasspåvirkningen behandlingen av de ulike avfallstypene har hos Avfall Sør. Søylene som er på minussiden viser gjenvinningsprosesser som netto ikke gir klimagassutslipp, mens de søylene som er på plussiden viser hvilke prosesser som gir klimagassutslipp. En ser av figuren at materialgjenvinning av metall, EE-avfall og plast er netto positivt for klimaet. Gjenbruk er en stadig voksende trend. Populariteten til bruktbutikker og loppemarked er økende. Flere og flere er opptatt av den gode kvaliteten og sjarmen med en del brukte varer, og er villige til å betale mer for brukte produkter enn tidligere. Internett bidrar også som et forum for lett omsetting og det er mange nettbutikker som spesialiserer seg på salg av brukte varer av god kvalitet (vintage, secondhand, retro, redesign). Enkelte avfallsselskaper driver egne bruktbutikker, og Agder Renovasjon har en fin butikk med tilhørende blogg ( som utnytter seg av denne trenden. Avfall Sør har brukthall eller bruktcontainer på sine gjenvinningsstasjoner, hvor folk kan sette igjen og hente ut brukbare ting. >12

15 Klimagasspåvirkning av ulike typer husholdningsavfall (kg-ekvivalenter CO 2 per innbygger per år) Reduserte klimagassutslipp Nøytral Økte klimagassutslipp Totalvirkning Deponering gips Deponering betong og lignende Energiutnyttelse restavfall Energiutnyttelse treavfall Energiutnyttelse farlig avfall Kompostering hageavfall Kompostering bioavfall Materialgjenvinning ee-avfall Materialgjenvinning annet metall Materialgjenvinning plastemballasje Materialgjenvinning papp Materialgjenvinning papir Materialgjenvinning metallemballasje Materialgjenvinning glassemballasje Figur 3: Klimagasspåvirkning av ulike avfallstyper for Avfall Sør Totalt sett viser beregningen at innsamling og behandlig av husholdningsavfall gir redusert klimagassutslipp. Dette skyldes at både material- og energiutnyttelse av mange avfallstyper reduserer bruk av nye råvarer. >13

16 Fra Hovefestivalen 2012, der Agder Renovasjon engasjerer seg med egen gjenbruksbutikk Framtidige innsamlings- og behandlingsløsninger Den teknologiske utviklingen påvirker hele tiden Avfall Sørs løsninger og verdikjede. I dag sorteres flere av avfallstypene ved kilden, og samles inn ved hjelp av beholdere utenfor hvert hus. Den moderne teknologien åpner etter hvert også muligheten for automatisk sentralsortering. Flere norske selskaper arbeider med planer for sentralsorteringsanlegg, blant annet Follo Ren, ROAF (Romerike) og IVAR (Stavangerregionen). Det er også viktig å redusere manuell håndtering av avfallet både ved innsamling og behandling. Manuell håndtering er arbeidsintensiv, gir høye lønnskostnader og gjør arbeidet med helse, miljø og sikkerhet vanskeligere. Et resultat kan være høyt sykefravær og lav pensjonsalder for renovatørene. Nye tekniske løsninger gir muligheter for stadig mindre manuell håndtering, og det er forventet at EU kommer til å innføre strengere krav for manuell håndtering av avfallsbeholdere. Avfallsbransjen må med sitt materiell og sine anlegg også ta hensyn til krav om universell utforming, som er pålagt gjennom plan- og bygningsloven >14

17 Det vil være estetiske og arealmessige utfordringer for plasseringen av innsamlingsbeholdere i sentrale områder ved videre fortetting. En mulig løsning på dette er en større bruk av nedgravde løsninger. Dette er tatt i bruk noen steder i Kristiansandsregionen Tjenestetilbud I tråd med samfunnsutviklingen blir det stadig viktigere med et godt servicetilbud, hvor det er rom for løsninger som passer den enkelte. Avfall Sør praktiserer allerede valgfri henting av restavfalls- og bioavfallsbeholder. Abonnenten kan med dette påvirke avfallsgebyret gjennom å velge å få avfallet tømt færre ganger. Det er forventet at det i framtiden vil bli større krav fra forbrukerne, både på å få individuelt tilpassede løsninger, større valgfrihet og et generelt høyt servicenivå. Kilde: >15

18 02 status >16

19 2.1 Avfall Sør Organisasjonen Avfall Sør er organisert som vist i Figur 4. Organisasjonskartet viser inndelingen mellom Avfall Sør Husholdning og Avfall Sør Bedrift, eierandeler i andre virksomheter er også påført. M23 AS, 100 % Grønn Vekst Sør AS, 50 % Avfall Sør AS Daglig leder Sigurd Tvedt Støleheia Pukkverk AS, 50 % Returkraft AS, 49,9 % Retura Sør AS, 14,29 % Rekom AS, 3,77 % Administrasjon > Økonomi > Personal / HMS > Arkiv / Merkantil > IKT (intern struktur) > Innkjøp Miljøpartner Sør AS, 50 % Avfall Sør Husholdning AS Daglig leder Sigurd Tvedt Avfall Sør Bedrift AS Daglig leder Geir Ove Tørnkvist Utvikling, kommunikasjon og miljø > Nye krav/løsninger > Planarbeid/prosjekter > Informasjon/ kommunikasjon > HMS > Nedlagte deponier Renovasjon > Innsamling > Kundekontakt > Returpunkter > Teknisk drift Behandling > Støleheia Avfallsanlegg > Sørlandsparken Gjenvinningsstasjon > Mjåvann Gjenvinningsstasjon > Høllen Vest Gjenvinningsstasjon > Flishugging Produksjonsavdeling > Mjåvann Avfallsanlegg > Sørlandsparken Avfallsanlegg Salgsavdeling Kunde- og transport > Kundesenter > Vekt Mjåvann > Transport Bygg og anlegg Figur 4: Organisasjonskart for Avfall Sør. For mer informasjon om organiseringen av konsernet, se avfallsor.no Fakta om Avfall Sør 2012: > Avfallsselskap med hovedadministrasjon på Vige i Kristiansand. Organisert i en konsernmodell med et morselskap og operativ drift i datterselskapene Avfall Sør Husholdning AS og Avfall Sør Bedrift AS > Eiere: Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner > Konsernet hadde ved årsskiftet totalt 79 fast ansatte fordelt på 27 kvinner og 52 menn. Dette utgjør 71,0 årsverk, og av disse er 15,3 årsverk ansatt i Avfall Sør Bedrift AS. > I 2012 håndterte Avfall Sør Husholdning totalt tonn husholdningsavfall, tilsvarende 538 kg per innbygger. > Gjennomsnittlig årlig vekst i avfallsmengde de siste 10 til 15 år har vært over 5 %, men i 2012 ble mengdene per innbygger redusert med 1,2 % >17

20 2.2 Anlegg i regionen Støleheia Mjåvann Høllen Vest Sørlandsparken Vige Støleheia Støleheia avfallsanlegg ligger på Støleheia i Vennesla kommune og er en del av Avfall Sør Husholdning. Hovedaktiviteter på Støleheia er: > Gjenvinningsstasjon > Kompostering > Produksjon og salg av kompost- og jordprodukter > Deponi for masser > Pukkverk, med salg av grus og pukk > Mellomlagring og knusing av tre- og hageavfall Mjåvann Avfall Sør Bedrift og Avfall Sør Husholdning er samlokalisert på Mjåvann, og Avfall Sør Husholdning har følgende hovedaktiviteter på Mjåvann avfallsanlegg: > Gjenvinningsstasjon med stor brukthall > Salg av jord-, kompost- og barkprodukter Sørlandsparken Avfall Sør Husholdning har følgende aktiviteter på Sørlandsparken avfallsanlegg: > Gjenvinningsstasjon med brukthall > Salg av jord-, kompost- og barkprodukter deler av året Høllen Vest Høllen Vest gjenvinningsstasjon ligger i Søgne, og er Avfall Sørs minste gjenvinningsstasjon. Vige Administrasjonen for Avfall Sør og Avfall Sør Husholdning ligger i leide lokaler i Vige havnevei 90. >18

21 2.3 Innsamlingssystem med Smart Sortert Innsamlingssystemet i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla baseres på 3 ulike beholdere hjemme hos abonnenten: Grønn for papp/papir, brun for bioavfall og grå for restavfall. Plastemballasje, glass- og metallemballasje og tekstiler kan leveres på returpunkter og gjenvinningsstasjoner. I tillegg kan alle andre avfallstyper unntatt bioavfall leveres gratis på gjenvinningsstasjoner beholdersystemet Avfall Sør henter avfall fra samtlige husholdninger i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla ved hjelp av underleverandører. På hver avfallsbeholder er det montert en databrikke som registrerer hver gang avfallsbeholderen blir tømt. Antall tømminger blir registrert, og kunden betaler en enhetspris per utførte tømming. Det er også muligheter for å registrere vekten, men dette brukes for husholdninger kun til statistikk. Abonnenten bestemmer selv om beholderen skal blir tømt. Dette gjør abonnenten ved å plassere beholderen ved fortauskant med gul pil pekende ut mot kjørebanen dersom de ønsker tømming. Tømmefrekvensen for papir/papp er hver 4. uke, mens restavfall og bioavfall kan hentes hver uke dersom abonnenten ønsker det. Rundt årsskiftet sendes det ut tømmekalendere til alle husstander i kommunene, med oversikt over tømminger slik at abonnentene lettere kan holde oversikt. Ønsker man dunkene tømt, plasseres de med gul pil ut mot vei/fortau. >19

22 2.3.2 Hytterenovasjon Det er per januar 2013 vel hytter eller fritidseiendommer som har hytterenovasjon. Avfall Sør har tilbud om hytterenovasjon fra og med påske til 1. november. I Vennesla har om lag 30 av totalt 300 hytter renovasjon. De som har hytterenovasjon i Vennesla har dette hele året. Det er flere hytte- eller fritidseiendommer som ikke er registrert som hytteabonnenter. Dette gjelder spesielt på Flekkerøya (sjøboder), men forekommer også andre steder i Avfall Sørs område. Avfall Sør har også registrert en del hytteeiere som har tatt i bruk sin hytte som helårsbolig, uten å melde fra. Det har blitt satt i gang et arbeid for å rydde opp i dette Nedgravde avfallsløsninger En ny avfallsløsning som er tatt i bruk i regionen er undergrunnsoppsamling med nedgravde avfallscontainere. Slike løsninger ventes å utgjøre en stadig større del av innsamlingsordningen i nye boligområder, borettslag og hyttefelt. Nedgravde avfallsløsninger er velegnet på steder hvor tradisjonelle beholdere og containere er skjemmende eller gir dårligere framkommelighet. I Kristiansandsregionen er nedgravde avfallscontainere blant annet tatt i bruk på Justneshalvøya i Kristiansand, Torvmoen og Høllen i Søgne og for hytteeiere i Kongshavn og på Flekkerøy. I noen byer har man i tillegg også valgt nedgravde løsninger der avfallet suges i rør til sentraler eller suges direkte opp i oppsamlingsbil. Slike løsninger kan også på sikt blir aktuelt i noen tilfeller i vårt område. Fra båthavna ved Høllen brygge i Søgne. >20

23 2.4 Bringesystemer Returpunkter Et returpunkt er et ubetjent, lokalt oppsamlingspunkt som er tilgjengelig hele døgnet. De fleste tettbebyggelsene har et eller flere returpunkter i nærheten, som oftest ved en butikk eller et handlesenter. Avfall Sør drifter 55 returpunkter i Kristiansandsregionen. Ved disse er det utplassert beholdere for: > Plastemballasje > Glass- og metallemballasje > Tekstiler (på de fleste punkter) I likhet med mange andre steder i Norge har det vært problemer med forsøpling på flere av Avfall Sørs returpunkter. Avfall Sør iverksatte derfor i 2011 flere tiltak for å bedre situasjonen. Blant annet foretas nå daglig tilsyn og opprydding på de mest utsatte stedene. Det er likevel viktig å understreke at majoriteten av returpunktene i regionen fungerer etter hensikten. Folk er flinke til å sortere tekstiler og glass- og metallemballasje, men det er vanskelig å få godt nok sortert plastemballasje. Tekstiler og sko pakkes i bæreposer før levering til returpunkt. >21

24 2.4.2 Gjenvinningsstasjoner Avfall fra husholdningene som fraktes med vare- eller personbiler kan leveres gratis på gjenvinningsstasjonene, dersom avfallet sorteres. Dette finansieres over fastandelen av renovasjonsgebyret. På gjenvinningsstasjonene kan man levere alle typer avfall som oppstår i en husholdning, unntatt matavfall. På alle gjenvinningsstasjoner finnes det brukthall eller bruktcontainer der husholdninger kan sette inn fullt brukbare ting til gjenbruk eller hente med seg ting som er plassert i disse. Fra gjenvinningsstasjonene på Mjåvann (t.v) og fra Sørlandsparken (t.h). Per i dag leveres over halvparten av husholdningsavfallet inn på gjenvinningsstasjonene. Stasjonene er av de mest populære tilbudene i Avfall Sørs avfallssystem. Mengden avfall innlevert på gjenvinningsstasjonene har økt jevnt og trutt, og fordelingen mellom gjenvinningsstasjon, henteordning og returpunkter i 2011 vises i kapittel Avfallsbehandling Det innsamlede avfallet går i mange strømmer til behandling og gjenvinning. I Tabell 1 vises en oversikt over de største avfallsstrømmene i Avfall Sørs system. Avfallsbedriftene som gjør disse jobbene er organisert på ulike måter. Avfall Sør eier selv komposteringsanlegget på Støleheia, og er deleier i Returkraft. Andre selskaper Avfall Sør leverer avfall til er rent kommersielle selskap, og noen er returselskaper som er organisert gjennom produsentansvarsordninger. Produsentansvarsordninger er etablert for å sikre at kasserte produkter samles inn og tas forsvarlig hånd om når de ender som avfall. Det finnes slike ordninger for batterier, dekk, elektriske og elektroniske produkter (EE), ulike typer emballasje, bilvrak og PCB-holdige isolerglassruter. Produsentansvarsordningene er en fellesbetegnelse på ulike typer avtaler hvor materialselskapene betaler en viss kompensasjon for innsamlingen av de ulike avfallstypene nevnt over som de selv har produsert. >22

25 Tabell 1: Oversikt over avfallsbehandling av noen sentrale avfallstyper per Type avfall Utfører Organisering Produkt Bioavfall og avløpsslam Støleheia Avfallsanlegg Avfall Sør Husholdning eier og Jordprodukter og kompost drifter komposteringsanlegget Betong, murstein, takstein, gips og forurenset jord Avfall Sør Husholdning eier og drifter deponi Restavfall, impregnert treavfall, maling, oljefilter og Returkraft AS Aksjeselskap, eid av seks renovasjonsselskaper på Agder Fjernvarme, elektrisk kraft, metaller spraybokser Drikkekartong, emballasjekartong og plastemballasje Grønt Punkt Norge AS Returselskap eid av materialselskapene for emballasje Nye plastprodukter, ny emballasjekartong, avispapir og bølgepapp Glass- og metallemballasje Syklus Returselskap eid av Norsk Glassgjenvinning AS og Norsk Metallgjenvinning AS Skumplast, isolasjon, nye glassprodukter og metallråstoffer Alle typer batterier AS Batteriretur Returselskap eid av Bly, sink, kadmium, salt, plast importørene av bilbatterier i Norge EE-avfall Elretur AS Returselskap eid av elektronikkog IKT-bransjen. Gull, sølv, kopper, palladium, aluminium, jern, og stål, samt energi Metaller, næringselektro og Stena Recycling AS Kommersielt selskap i Råvarer farlig avfall konsernet Stena Metall AB Spillolje Septikservice AS Kommersielt selskap Bearbeidet olje til forbrenning Bildekk uten felg Ragn-Sells AS Kommersielt selskap Dreneringslag, skytematter, bryggefendere, underlag til idrettsbaner og lekeplasser mm. Tekstiler og sko Uff/Fretex Frivillige organisasjoner Gjenbruk av tekstiler og sko >23

26 2.6 Avfallsmengder 538 KILO PER INNBYGGER Hver innbygger i Kristiansandsregionen kastet i gjennomsnitt 538 kilo avfall i Kilo husholdningsavfall per innbygger per år - utvikling Landsgjennomsnitt. Kilde: Miljøstatus (MD, KLIF) behandling av HUSHOLDNINGSAVFALL ,6 % Til deponi 0,3 % Til ombruk 10,9 % Til kompostering ,4 % til gjenvinning 28,7 % Til annen materialgjenvinning ,5 % Til energigjenvinning ,6 % til deponi >24

27 * husholdningsavfall per innbygger i kg 46,0 % 248 kg > Dunkrenovasjon > Henteordning > Bioavfall > Hjemmekompostering > Papp og papir > Drikkekartong > Restavfall Hente-/bringeordning (tonn) 51,5 % 277 kg > gjenvinningsstasjoner > Bringeordning > Papp > Plastemballasje > Glass- og metallemballasje > Tekstiler og sko > Hage/parkavfall > Treavfall, alle typer > Jern og metaller > Dekk > Elektronikk > Næringselektro > Hvitevarer > Kuldemøbler > Farlig avfall > Restavfall > Betong, murstein, keramikk > Risikoavfall, asbest > Gips ,0 % ,5 % > Returpunkter > Bringeordning > Tekstiler og sko > Glass- og metallemballasje > Plastemballasje Henteordning Dunkrenovasjon Bringeordning Gjenvinningsstasjoner Bringeordning Returpunkter 2,5 % 2,5 % 13 kg * Inkludert 5,4 kg restavfall fra hytterenovasjon >25

28 2.7 Gebyrutvikling Fra 2013 er renovasjonsgebyrene i Avfall Sør-regionen harmonisert slik at innbyggerne i alle fire kommunene betaler det samme: 3.734,- for et standard abonnement (inklusiv moms). Et standard abonnement tar utgangspunkt i 3 x 120 liters avfallsbeholdere med 26 tømminger av restavfall, 18 tømminger av bioavfall og mulighet for tømming av papir 13 ganger per år. Antall tømminger av bio- og restavfall er anslått etter erfaringstall, mens papp/papir tømmes fast hver 4. uke. Beregnet gebyr dekker også behandling av avfallet, drift av returpunkter og gjenvinningsstasjoner, administrasjon og 200 matavfallsposer. Gebyrutvikling for husholdningsrenovasjon i Kristiansandsregionen Standard abonnement. kr/år Kristiansand Songdalen Søgne Vennesla Gjennomsnittet i Vest-Agder 2013 er kr ,- >26

29 2.8 Kommunikasjon Det ble i 2011 utarbeidet kommunikasjonsplan for Avfall Sør. Systematisk kommunikasjonsarbeid skal bidra til: > Godt omdømme > Brukertilfredshet > Fornøyde medarbeidere I tillegg lages det hvert år en handlingsplan med kommunikasjonstiltak. Denne inneholder de faste postene som gjøres hvert år og ulike prosjekter som skal gjennomføres i løpet av året. Av faste poster som står i kommunikasjonsplanen er: > Tømmekalender > Annonsering i forbindelse med innkjøring i høytider > Vedlegg til faktura, 4 ganger per år. > Ryddeaksjon i borettslag, sameier og velforeninger > Våraksjon på gjenvinningsstasjonene > Likt tjenestetilbud og tjenester har medført felles fokus på kommunikasjon om avfall og gjenvinning Avfall Sør har fokus på omvisning for barn og unge. Her er barn Hægeland Frikirkes barnehage på omvisning på Støleheia gjenvinningsstasjon. >27

30 2.9 Benchmarking 2011 For andre gang har det i 2012 blitt gjennomført en benchmarkingsundersøkelse hvor Avfall Sørs praksis og prestasjoner fra året 2011 har blitt sammenliknet med resultatene til 22 av Norges andre renovasjonsvirksomheter. Bare husholdningsrenovasjon var inkludert i undersøkelsen. Benchmarkingen bestod av 2 deler, en brukerundersøkelse og en effektivitetsanalyse. Foruten å sammenlikne aktiviteter i ulike renovasjonsselskap er den viktigste hensikten med benchmarkingen å identifisere forbedringsområder hos det enkelte renovasjonsselskap. Benchmarkingen gjennomføres hvert annet år. Avfall Sør skåret middels eller bedre enn middels på 6 av 7 dimensjoner (presentasjonsområder). Samlet prestasjon var bedre enn middels. Avfall Sør lå godt over middels på miljøstandard, arbeidsmiljø, tjenestestandard og kundetilfredshet, og under middels på driftseffektivitet og gebyrnivå. Systemeffektiviteten var middels. Kostnadseffektiviteten varierer imidlertid betydelig mellom de ulike aktivitetene. En oppsummering av resultatene er visst i Figur 5. Sammenligning mellom 20 avfallsselskap i Norge 2011 Dårlig Middels Best Miljøstandard Arbeidsmiljø Tjenestestandard Kundetilfredshet Gebyrnivå Systemeffektivitet Driftseffektivitet 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 Avfall Sør Middel - 22 øvrige avfallsselskap i Norge Figur 5: Balanserte resultater for Avfall Sør i benchmarkingundersøkelsen. >28

31 2.10 Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall Høsten 2011 gjennomførte Avfall Sør en sorteringsundersøkelse for å undersøke sammensetningen av restavfallet, og renheten av bio- og papp-/papiravfallet. Hovedfunnene er kort oppsummert her. Ulike resultater fra undersøkelsen blir drøftet der det er aktuelt. Bioavfall: Størstedelen av feilsortering i bioavfallet består av plast, uorganisk materiale og bleier. 97 % av bioavfallet var sortert riktig. Papp-/papiravfall: 98 % av avfallet i papp- og papirbeholderen er riktig sortert. Restavfall: Samlet mengde bioavfall i restavfallet var 36 %, mens 16 % av restavfallet bestod av plastemballasje. Totalsammensetning av restavfallet er vist i Figur 6. Vektinnhold i restavfallsbeholder (grå dunk) Farlig avfall 0,25 Bølgepapp 0,50 EE-avfall 0,91 Annet metall 1,15 Uorganisk 1,58 Glassflasker 1,70 Lesestoff 2,50 Glassemballasje 3,47 Skumplast/isopor 0,10 Annet glass 0,83 Tre 1,11 Annen plast 1,23 Drikkekartong 1,66 Hageavfall 1,79 Annet papir 2,46 Metallemballasje 2,71 Tørkepapir 4,07 Annet 4,25 Papp og papiremballasje 4,48 Tekstiler 4,75 Hard plastemballasje 6,79 Myk plastemballasje 8,96 Bleier 11,75 Matavfall 31,00 Figur 6: Sammensetning av restavfall fra sorteringsundersøkelsen >29

32 03 mål >30

33 3.1 Hovedmål > Avfall Sør videreutvikler og optimaliserer dagens ordninger for avfallsinnsamling og -behandling i avfallsplanperioden. Avfall Sør tar sikte på å følge de nasjonale føringene som kommer gjennom Nasjonal avfallsplan i Delmål > Miljø/ressurser/klima: Avfall Sør opprettholder en materialgjenvinningsgrad på 40 %, og arbeider for en ytterligere økning. > Service: Avfall Sør opprettholder dagens høye brukertilfredshet, og skal fortsette å være blant de 5 beste avfallsselskapene i Norge på servicegrad. > Økonomi: Renovasjonsgebyret skal ikke øke mer enn 3,5 % per år.* * I dette ligger en forutsetning om endringer i tjenestetilbud i henhold til avfallsplan, fortsatt økning i lønnskostnader, økende rente og økende avfallsmengde. Det er også tatt hensyn til varslet økning i behandlingskostnad for restavfall hos Returkraft. Miljø / ressurser / klima service økonomi >31

34 04 tiltak >32

35 4.1 innledning Avfall Sør vil i dette kapittelet vurdere ulike problemstillinger. Disse vil diskuteres i forhold til målene, og i forhold til de 3 hovedfokusområdene: > Miljø / Ressurser / Klima > Service > Økonomi Arbeid med avfall er i stor grad knyttet opp mot miljø, og hvordan avfallshåndteringen påvirker dette. I Kristiansandsregionen har hovedparten av klimautslippene i forbindelse med avfall blitt kuttet gjennom deponeringsforbudet og etableringen av Returkraft. Et punkt hvor det kan være muligheter for å kutte klimautslippene ytterligere er ved oppgradering av gassanlegg på nedlagte deponier. Metan fra avfallsdeponier utgjør om lag 2 prosent av klimautslipp i Norge. Et viktig satsingsområde fra Avfall Sør har vært service og kundetilfredshet, og benchmarkingsundersøkelsen i 2012 viste at virksomheten scorer bra på dette. For Avfall Sør er det et ønske at servicenivået opprettholdes i framtida. Muligheter for henting av grovavfall, bedre forhold på gjenvinningsstasjonene og økning i antall returpunkter vil være tiltak som påvirker virksomhetens servicenivå i positiv retning. Avfallshåndteringen finansieres gjennom selvkostprinsippet, og abonnentene betaler for tjenesten gjennom renovasjonsgebyret. I Kristiansandsregionen vil det i de kommende årene være en økning i renovasjonsgebyret på grunn økte priser til Returkraft, og ytterligere økning på toppen av dette er ikke ønskelig. De foreslåtte tiltakene oppsummeres for hvert kapittel, og er samlet i Tabell 2. Der er alle oppsummeringene ført inn, samt hvordan eventuelle endringer vil påvirke henholdsvis miljø, ressurser, klima, service og økonomi. De foreslåtte tiltakenes påvirkning på renovasjonsgebyret oppsummeres på slutten av dokumentet i kapittel 5. >33

36 >34 Renovasjonskjøretøyene har ett kammer for restavfall og ett kammer for bioavfall.

37 4.2 Innsamling Oppsamlingssystem 3-beholdersystem og Smart sortert Oppsummering: Nåværende 3-beholdersystem videreføres i avfallsplanperioden. På husstandsnivå sorteres 3 ulike avfallstyper: Restavfall i grå beholder, bioavfall i brun og papp/papir/ drikkekartong i grønn. Som en konsekvens av stadig flere nedgravde avfallsløsninger, vil det totale antallet avfallsbeholdere etter hvert gå ned. Imidlertid vil innsamling ved hjelp av avfallsbeholdere utgjøre den største andelen av avfallsinnsamlingen i lang tid fremover. Folk betaler sitt renovasjonsgebyr på grunnlag av data fra Smart sortert, dvs. man betaler etter reelt antall tømminger pluss et fastgebyr. Brukerundersøkelser viser at folk flest er svært fornøyd med dette systemet. Benchmarkingsundersøkelsen viste at tilfredsheten for oppsamlingssystem for daglig avfall lå på 78 av 100 poeng. Det er derfor liten grunn til å endre dette systemet i planperioden. Standard løsning med tre beholdere på 120 liter. RenoNorden samler inn avfall fra grå og brune avfallsbeholdere. Hentefrekvens Oppsummering: De nåværende hentefrekvensene opprettholdes i avfallsplanperioden, og det blir foretatt en ny vurdering ved nytt renovasjonsanbud. Slik det er nevnt i kapittel 1.7 Førende rammebetingelser for Avfallsplan har i dag Avfall Sør avtale med RenoNorden om henting av husholdningsavfall i perioden januar 2010 til desember 2015 med mulighet til forlengelse i inntil 2 år. Dette medfører begrensninger på hvilke endringer som kan gjøres med hensyn på innsamlingsløsninger. Ved nytt renovasjonsanbud bør derimot endringer vurderes. Viktige punkter en da bør undersøke er muligheten for besparelser ved henting av restavfall hver andre uke og mulige besparelser ved å innføre et minste antall hentinger av restavfall. Henting av plast bør også vurderes, for mer informasjon se kapittel >35

38 4.2.2 Nedgravde avfallsløsninger Oppsummering: Avfall Sør arbeider for en økt utbygging av nedgravde avfallsløsninger. Flere andre renovasjonsselskap og kommuner har formulert ambisiøse mål og strategier for nedgravde avfallsløsninger. Trondheim kommune sier blant annet at innen 2030 skal 50 % av all innsamling av avfall skje fra nedgravde løsninger. BIR (Bergen) har et hovedmål om at manuell håndtering av avfallsbeholdere skal være slutt i 2020 ut fra hensyn til HMS-krav, og er kommet langt med å bygge ut ulike typer nedgravde løsninger herunder rørbaserte avfallssug. Avfall Sør ser flere fordeler med nedgravde avfallsløsninger. Det bidrar til en ryddig og renslig avfallshåndtering, man sparer verdifullt areal, reduserer luktproblemer og det øker brannsikkerheten. Avfall Sør vil arbeide for en slik utbygging i Kristiansandsregionen. Første steg på veien har vært utarbeidelsen av Avfallsteknisk norm for renovasjonsområdet. Hensikten med normen er å hjelpe kommunene med å stille riktige krav til ulike renovasjonsløsninger i forbindelse med nybygging- eller rehabilitering av bolig- og næringsbygg. For utbyggere vil normen være en veileder for planlegging og bygging av renovasjonstekniske løsninger. Arbeidet med Avfallsteknisk norm har avdekket et behov for tydeligere planlegging av nedgravde avfallsløsninger. Selv om normen gir klare føringer for hvordan nedgravde avfallsløsninger skal etableres, gir den få føringer på hvor, i hvilken grad og for hvem disse løsningene skal tas i bruk. Videre må det avklares nærmere når man skal velge nedgravde containere eller avfallssug. Avfall Sør har derfor formulert noen mål og strategier for videre arbeid med satsingen på nedgravde avfallsløsninger: Mål for nedgravde avfallsløsninger: > I forbindelse med planlegging og prosjektering av nye boligområder med mer enn 35 boenheter skal det alltid vurderes bruk av nedgravde løsninger. 80 % av alle nye boligområder med mer enn 35 boenheter skal ta i bruk nedgravde avfallsløsninger innen > 20 % av eksisterende blokkbebyggelse skal innen 2020 ha etablert nedgravde avfallsløsninger > Etablering av nedgravde løsninger i spredt bebygde områder er lite aktuelt. Fra Justneshalvøya i Kristiansand. Luken åpnes ved hjelp av en datachip. >36

39 For å nå målene har Avfall Sør formulert flere strategier og tiltak: > Nedgravde innsamlingsløsninger velges fremfor dunkerenovasjon der dette er mulig i nye boligområder og tilbys som løsning også i etablerte områder. > Det iverksettes tiltak for å kunne tilby nedgravde avfallsløsninger også i eksisterende borettslag og sameier der det ligger til rette for dette. > Posebyen og andre liknende boligområder med spesielle behov for mer estetiske innsamlingsløsninger skal utredes med tanke på å kunne etablere nedgravde avfallsløsninger. > Det må utarbeides kriterier for når avfallssug skal velges fremfor nedgravde containere. > Avfall Sør må komme tidligere inn i planfasen ved etablering av nye boligområder. Det må etableres kontakt med planleggerne i kommunene på et tidligere tidspunkt enn i dag. > Det bør vurderes bruk av økonomiske incentiver (finansiering, tilskudd, differensierte gebyrer og lignende) for etablering og bruk av nedgravde avfallssystemer i etablerte boligområder. Det bør også vurderes om det skal gis tilskudd ved etablering i nye boligområder. > Det skal legges til rette for at både husholdninger og næringsdrivende kan knyttes til nedgravde avfallsløsninger Ryddeaksjon i alle eierkommunene Oppsummering: Ryddeaksjon tilbys til borettslag, sameier og velforeninger i alle eierkommunene. Avfall Sør har i flere år tilbudt en ryddeaksjon (også kalt våraksjon) for borettslag og velforeninger i tida før 17. mai. Denne ordningen innebærer at Avfall Sør dekker alle kostnader i forbindelse med utplassering, innhenting og tømmeavgift for containere som benyttes til park-/hageavfall. Dersom velforeningen/ borettslaget ønsker å få utplassert container til restavfall, dekker Avfall Sør kostnader til utplassering og innhenting av container. Tømmeavgift dekkes da av borettslaget/velforeningen. Denne ordningen har i all hovedsak vært benyttet av beboere i Kristiansand kommune og er svært populær. I avfallsplanperioden vil Avfall Sør arbeide for at ordningen blir like godt kjent i alle eierkommunene. Avfall Sør har de siste årene gjennomført en avfallsaksjon i Finsland på høsten. Det opprettes et mobilt avfallsmottak ved Finsland bedehus, og husholdningene kan levere grovavfall de ellers må dra til gjenvinningsstasjonen med. Tiltaket er svært populært og vil bli opprettholdt i neste planperiode Henting av grovavfall Oppsummering: Avfall Sør starter en ordning for henting av grovavfall. I Kristiansandsregionen brukes gjenvinningsstasjonene mye. Brukerundersøkelsen gjennomført i 2012 viste at 8 av 10 bruker stasjonene i løpet av et år. Med én gjenvinningsstasjon i hver kommune, er også avstanden overkommelig for de aller fleste. Avfall Sør ønsker likevel å ha et tilbud til dem som ikke disponerer bil, og anbefaler å ha en løsning for henting av grovavfall. Dette vil være et tilbud som gir økt servicenivå, og vil være et godt alternativ for grupper som studenter og eldre. I tillegg vil økt utbygging av nedgravde avfallsløsninger kunne bidra til et behov for henting av grovavfall. Dette fordi nedgravde avfallsløsninger ikke kan håndtere en del grovavfall som en ellers kunne få plass til i grå beholder. >37

40 Det finnes flere måter å organisere løsninger for innsamling av grovavfall på. I flere byer som er sammenliknbare med Kristiansand (Stavanger, Sandefjord, Porsgrunn/Skien) gjennomføres henting av grovavfall på bestilling, slik at det kan legges opp henteruter. Det anbefales at slike henteruter kjøres vår og høst hvert år, i de samme periodene det er mye aktivitet på gjenvinningsstasjonene. Brukerbetaling skal dekke innsamlingskostnadene mens behandlingen av avfallet dekkes over renovasjonsgebyret. Ordningen vil dermed ikke føre til betydelig økning i renovasjonsgebyret Hytterenovasjon Oppsummering: Det innføres helårlig hytterenovasjon der dette er mulig og større individuell mulighet til å velge mellom ulike typer abonnementer. Stadig flere abonnenter i regionen benytter sine hytter hele året. Mange ønsker derfor et helårlig tilbud. Dette gir grunnlag for å innføre helårig hytterenovasjon i hele eller deler av Avfall Sør sitt område. I Vennesla har kun 10 % av hyttene renovasjon, og det er et ønske å kunne tilby en ordning til alle hyttene i Vennesla. Avfall Sør vil derfor fremme en sak overfor Vennesla kommune om dette. Elektronisk registrering av innsamlingen i hytterenovasjonen vil gjøre helårlig innsamling enklere. Smart sortert med elektronisk registrering gir meget god kontroll med antall tømminger og fordeling. En slik ordning vil også gi bedre kontroll og oversikt over hva innleid renovatør gjennomfører av tømminger. Det er i første omgang ikke aktuelt å bruke innsamlede data som grunnlag for fakturering. Et unntak her kan være bedriftshytter og liknende som bør kunne tilbys et ordinært husholdningsabonnement. I tillegg til elektronisk registrering bør avfallsbeholdere i større grad enn i dag låses og gjøres utilgjengelig for andre enn hytteeiere. Bruk av nedgravde avfallscontainere i hytterenovasjonen har vært vellykket. Med bakgrunn i dette bør det vurderes om det for flere utvalgte områder bør innføres slike løsninger. Dette gjelder særlig områder med utstrakt blanding av hytter og fastboende som på Flekkerøya og enkelte steder i Søgne. 4.3 Bringeordninger Returpunkter >38 Oppsummering: Avfall Sør øker antallet returpunkter til om lag 100 av god kvalitet i regionen. Punktene må i større grad plasseres nærmere der folk bor, og kvalitet/estetikk skal vektlegges. Flere av de nye returpunktene må plasseres på privat grunn. Avfall Sør videreutvikler nåværende ordning for plastemballasje med mottak på returpunkt og gjenvinningsstasjoner. I dag er det 55 returpunkter i Kristiansandsregionen. På disse kan det leveres glass- og metallemballasje, plastemballasje og tekstiler. Avfall Sør ønsker å satse på en økning i antall returpunkter og vil også ha fokus på kvalitet og estetikk på punktene som prioriteres. Brukerne er i dag flinke til å sortere ut tekstiler og glass- og metallemballasje. Når det gjelder utsortering av plastemballasje har det derimot vært problemer. Benchmarkingsundersøkelsen viser at befolkningen i

41 Klar- og farget glassemballasje samles inn sammen med metallemballasje. Kristiansandsregionen er svært fornøyd med returpunktene, og 9 av 10 leverte avfall på et returpunkt i Avfall Sør ønsker derfor å øke antallet til om lag 100 returpunkter av god kvalitet i regionen i løpet av Punktene må i større grad plasseres nærmere der folk bor og antakelig i mindre grad på offentlig grunn. Eksempler på bedre plassering er i borettslag eller i boligfelt. Mange borettslag har i dag dårlige løsninger for kildesortering, og etablering av returpunkter ved borettslag som ønsker dette kan bidra til høyere sorteringsandeler. Dersom borettslaget føler eierskap for returpunktet vil dette også være positivt for å holde returpunktet rent og ryddig. Det er også viktig å se på hele regionen når en skal arbeide med å få etablert nye returpunkter, slik at en unngår en skjevfordeling. Det er i dag for eksempel færrest returpunkter per innbygger i Kristiansand, og dekningen er spesielt dårlig øst i byen. I dag brukes ulike oppsamlingsløsninger på returpunktene Dette er ikke optimalt med hensyn på kvalitet og estetikk. Glass- og metallemballasje samles inn i glassigloer, plastemballasje samles inn i grå plastbeholdere og tekstiler i UFFs tekstiltårn. Enkle forbedringstiltak kan være tydeligere oppmerking, kantsteiner, penere beholdere med mer. Andre tiltak som kan være aktuelt er bruk av nedgravde løsninger eller andre mer enhetlige oppsamlingsenheter. For nærmere omtale av strategi for nedgravde løsninger, se kapittel Forsøpling har vært et problem rundt enkelte returpunkter. Det har blitt satt i verk tiltak mot forsøplingen ved hyppigere tilsyn og opprydning. Ved videreutvikling av tilbudet er en avhengig av et fortsatt fokus på tilsyn og opprydning. Det har videre i for liten grad vært lagt vekt på informasjon omkring bruken av returpunktene. Dette gjelder særlig plastemballasje. >39

42 Plastinnsamling fra returpunkter Avfall Sør har valgt å bruke returpunktene som den viktigste ordningen for å samle inn emballasjeplast. Som tidligere nevnt har ikke den innsamlede plastemballasjen vært av god nok kvalitet, og dette ble blant annet sett i en revisjon av Grønt Punkt i En videre utvikling er derfor avhengig av at det i betydelig grad benyttes mer og bedre informasjon til publikum om returpunktene og bruken av disse. Ved å oppgradere returpunktene samt øke informasjon om ordningen, tror Avfall Sør at dette er en fullverdig ordning for plastinnsamling. Innsamling av plast ved hjelp av returpunkter utgjør grovt sett halvparten av kostnadene i forhold til å samle inn plastemballasje hjemme hos husholdningene. Avfall Sør ønsker derfor primært å videreutvikle denne ordningen. Det anbefales at ordningen for plastemballasje vurderes på nytt i forbindelse med utarbeidelsen av grunnlag for neste renovasjonsanbud. På lengre sikt kan også en løsning basert på sentralsortering av plast og andre avfallstyper fra restavfall være et alternativ til kildesorteringsløsningene Gjenvinningsstasjoner Oppsummering: Gjenvinningsstasjonene tilpasser seg økt pågang med utvidede åpningstider. Det vil også bli vurdert å innføre en registreringsløsning for å påse at kun private husholdninger i Kristiansandsregionen kan levere uten betaling. Langsiktig vil Avfall Sør arbeide for å finne en optimal løsning for struktur og plassering for gjenvinningsstasjonene. Dette arbeidet vil startes i avfallsplanperioden gjennom en utredning. Rundt halvparten av avfallet som Avfall Sør mottok i 2012 ble levert inn på gjenvinningsstasjonene. Kristiansandsregionen har høye besøkstall på stasjonene og benchmarkingsundersøkelsen for 2011 viste at 8 av 10 innbyggere har besøkt en stasjon det siste året. Avfallsmengdene som har blitt levert inn på gjenvinningsstasjonene har økt helt siden stasjonene ble etablert, og i perioden økte innlevert mengde husholdningavfall med 44 %. Benchmarkingsundersøkelsen viste også at Avfall Sør scorer høyt på tilfredshet med stasjonene, og kun ett annet selskap hadde høyere enn Avfall Sørs 89 av 100 poeng i undersøkelsen. Den forventede befolkningsøkningen og avfallsveksten i regionen vil føre til økt pågang på gjenvinningsstasjonene. I avfallsplanperioden regner Avfall Sør med at dette kan løses ved utvidning av åpningstider på de eksisterende stasjonene. Det er også mulig å se på om eventuelle endringer i anleggsutforming eller driftsform kan gi en mer effektiv gjennomstrømning av besøkende. Det bør også vurderes å innføre en registreringsløsning for å sikre at kun private husholdninger i Kristiansandsregionen benytter seg av tilbudet. Stikkprøver har vist innlekking fra tilstøtende kommuner til å ligge rundt 2 %, mens det er usikkert hvor stor andel av brukerne som ikke tilhører private husholdninger. Agder Renovasjon løser dette med et billettsystem, hvor en mottar et visst antall billetter sammen med tømmekalenderen. For å kunne levere avfall uten betaling må en slik billett medbringes til gjenvinningsstasjon. Andre selskaper har innført digitalt registreringssystem hvor hver husstand mottar et kort som må registreres ved besøk på gjenvinningsstasjonen. Hvilken løsning som vil være mest fordelaktig i Avfall Sørs region, må vurderes. >40

43 Betaling på gjenvinningsstasjonene Betaling på gjenvinningsstasjon er et annet alternativ som kan vurderes. Andre selskap som har betaling på gjenvinningsstasjonene for alle avfallstyper utenom farlig avfall og EE-avfall oppnår en kostnadsdekning på rundt 30 %. Mer vanlig er betaling for kun restavfall, og selskaper med en slik løsning har en dekning på fra 2-10 %. Økt driftskostnad for en slik betalingsløsning må da også tas i betraktning. Avfall Sør er opptatt av å ha god service til abonnentene. Innføring av betaling på gjenvinningsstasjonene vil ikke være i samsvar med et slikt fokus. Framtidige løsninger På lengre sikt må større tiltak gjøres for å takle den økte pågangen på gjenvinningsstasjonene. Dette må blant annet ses i forhold til befolkningsutvikling og veiutbygging i ulike deler av eierkommunene. Kommunenes utbyggingsplaner viser at de største utbyggingsprosjektene vil komme på østsiden av Kristiansand. Det må derfor i løpet av den neste fireårsperioden gjøres videre utredninger rundt strukturen og utforming/drift av gjenvinningsstasjonene. Plassering, utbygging/nybygging og behov er viktige stikkord for den videre planleggingen. Fra Mjåvann gjenvinningsstasjon. >41

44 4.3.3 Ombruk Oppsummering: Avfall Sør dobler mengden til ombruk i løpet av avfallsplanperioden. Avfall Sør har brukthaller eller bruktcontainere på alle sine gjenvinningstasjoner. Per i dag har man ikke system for veiing av mengdene som blir gjenbrukt/ombrukt gjennom disse ordningene. Avfall Sør vil satse sterkere på ombruk, og ønsker å etablere et system for registrering av ombrukte mengder og samtidig også doble mengdene i løpet av avfallsplanperioden. Aktuelle tiltak for å få dette til kan være økt innsats fra de ansatte på gjenvinningsstasjonen for å få brukbare objekter plassert i brukthallene, mer informasjon til abonnentene om tilbudet og etablering av bruktbutikk. Avfall Sør har et godt samarbeid med frivillige organisasjoner med veldedig formål. Frivillige organisasjoner, bruktbutikker, loppemarkeder etc. kan ved å sortere avfallet på gjenvinningsstasjonene få innvilget gratis levering av restavfall fra sin virksomhet dersom avfallet stammer fra husholdninger. Det inngås egne avtaler om dette. 4.4 Behandling Forbrenning Oppsummering: Avfall Sør leverer restavfall til forbrenning ved Returkraft og treavfall som energi til industri. Returkraft ble i kapittel 1.7 nevnt som en av de førende rammebetingelsene for denne avfallsplanen. Avfall Sør er deleier av Returkraft, hvor restavfallet leveres. Energien i avfallet gjenvinnes i form av elektrisk kraft og fjernvarme. Økte leveringskostnader til Returkraft i de kommende årene vil påvirke renovasjonsgebyret noe. Tomme containere returnerer fra Returkraft. >42

45 4.4.2 Bioavfall Oppsummering: Komposteringsanlegget på Støleheia drives videre både for bioavfall og avløpsslam. Overgang til biogassproduksjon fra matavfall bør vurderes på nytt i forbindelse med neste revisjon av avfallsplanen. Bioavfall samles inn i brun beholder, og komposteres på Støleheia avfallsanlegg. Komposteringsanlegget er gradvis utviklet og fornyet, og prosessutstyret er i dag fullt på høyde med da anlegget var nytt i Bygningsmessig vedlikehold vil kreve noe økende ressurser i de nærmeste årene, men komposteringsanlegget kan uten problemer drives som i dag frem mot Foreliggende analyser av klimaeffekter viser at det er små forskjeller mellom kompostering, biogassproduksjon og forbrenning med energiutnyttelse, mens kompostering gir høyest materialgjenvinning. Bioavfallet kan også behandles ved utråtning med biogassproduksjon eller forbrennes. Store deler av landet startet fra midten av 1990-tallet kildesortering og kompostering av bioavfall, men i de senere år har fokus i økende grad vært på utråtning med biogassproduksjon. Blant annet har Oslo kommune innført kildesortering av matavfall og tar i disse dager i bruk et stort nytt biogassanlegg. Drivkraften for utviklingen mot biogassanlegg er potensiell nytteverdi av biogass særlig som drivstoff i kjøretøyer, mens nytten som jordforbedring og gjødsel er vesentlig mindre. Biogassanleggene er lite egnet til behandling av hageavfall, papir og lignende som i dag inngår i vårt bioavfall. Mange av de biogassanleggene som er etablert i Norge har hatt problemer både driftsmessig og økonomisk, og flere er avviklet. Det er derfor ønskelig å følge driftserfaringene fra nye anlegg før det tas stilling til en eventuell overgang fra kompostering til biogassproduksjon i Avfall Sørs område. Etter overgang til forbrenning av restavfall i 2010 er det teknisk fullt mulig å la matavfallet gå sammen med restavfallet til forbrenning ved Returkraft. En slik løsning vil gi et noe redusert renovasjonsgebyr, men vil gi en reduksjon i materialgjenvinningsandelen og en høy negativ signaleffekt til abonnentene. Det sees som mest hensiktsmessig å beholde komposteringen av bioavfall, og heller vurdere eventuelle andre løsninger for behandling av bioavfall i neste planperiode. Fra komposteringsanlegget på Støleheia. >43

46 4.4.3 Sentralsortering Oppsummering: Avfall Sør avventer den nasjonale utviklingen av sentralsorteringsanlegg i avfallsplanperioden. I løpet av avfallsperioden vil Avfall Sør følge med på utvilingen av sentralsorteringssystemer, og vurdere om dette også kan bli en del av den framtidige løsningen for Kristiansandsregionen. Sentralsortering betyr at avfallet sorteres sentralt i store anlegg. På denne måten sorteres det ut mer til materialgjenvinning enn man får til ved å gjøre kun manuell sortering ved kilden. Det er god grunn til å opprettholde utsortering av bioavfall og kompostering i Avfall Sør siden sentralsortering uten bioavfall per dags dato sees på som det mest aktuelle alternativet. 4.5 Kommunikasjon Oppsummering: Avfall Sør forbedrer kommunikasjonen med abonnentene. Avfall Sør arbeider for en aktiv toveiskommunikasjon med abonnentene gjennom blant annet deltakelse i sosiale medier. Avfall Sør ønsker at kommunikasjon med husholdningsabonnentene skal få høy prioritet i denne avfallsplanperioden. En del av dette arbeidet er allerede startet med utarbeidelsen av Min Grønne Side på de nye hjemmesidene. I min grønne side skal abonnenter kunne logge seg inn for å få kunne hente ut opplysninger om sitt abonnement og sine tømminger. Kommunikasjonskampanjen 2012: Fra null verdi til full verdi! Er det noen panteflasker her? >44

47 Avfall Sør ønsker også og nå et større antall abonnenter gjennom deltakelse i sosiale medier. Sorteringsundersøkelsen 2011 viste at det er betydelig potensial på sorteringen i blokk- og borettslagbebyggelse. Det er i avfallsplanperioden viktig å nå fram til husholdninger i denne typen bebyggelse med god og enkel informasjon. I foregående avfallsplan ble barn og unge definert som en prioritert gruppe i kommunikasjonsarbeidet. Det er arbeidet godt med å få på plass et opplegg til denne gruppen, og et tilbud til barn og unge i regionen er etablert. Avfall Sør ønsker å opprettholde det nåværende tilbudet til barn og unge. Avfall Sør vil i avfallsplanperioden være med på felles nasjonale kampanjer gjennom Avfall Norge. I 2014 vil kampanjen ha temaet farlig avfall, med unge voksne som målgruppe. Det er utarbeidet en kommunikasjonsplan med konkrete retningslinjer på hvordan en skal forholde seg til ulike situasjoner, både intern og eksternt. Til en kommunikasjonsplan lages en handlingsplan hvert år. Denne beskriver de konkrete interne og eksterne kommunikasjonstiltakene som skal gjennomføres i løpet av året. 4.6 Gebyrsystem Oppsummering: Avfall Sør beholder sitt differensierte gebyrsystem. I dag betaler en abonnent med 3-beholdersystem en fast og en variabel pris. Den variable prisen bestemmes av hvor mange ganger abonnenten har tømt grå og brun beholder. Dette er et differensiert system som gjør at abonnenten i stor grad kan påvirke sitt eget renovasjonsgebyr. Benchmarkingsundersøkelsen viser at abonnentene er godt fornøyd med denne ordningen (Smart sortert). Avfall Sør ønsker å videreføre denne løsningen. hvordan kommer pengene inn? HVA GÅR PENGENE TIL? Kr. Fast gebyr 54 % Innsamling: 31 % Returpunkter: 2 % Kr. Informasjon: 4 % Finansposter og avskrivninger: 9 % Felleskostnader: 10 % Behandling: 21 % Variabelt tømmegebyr 46 % Gjenvinningsstasjoner: 23 % >45

48 Det er mulig å bruke Smart Sortert systemet som et prissystem som premierer økt kildesortering. Tømmepris for restavfall kan settes høyere enn faktisk kostnad for å få abonnentene til å kildesortere mer og bedre. Dette har vært prøvd i Kristiansand, men har vist seg å ha kortvarig effekt. Over tid er det behovet som styrer, ikke pris per tømming. Det er også mulighet for abonnenter med 3-beholdersystem å dele beholdere med naboer. Dette har ført til unødvendig kompliserte avtaler mellom abonnenter som deler ulike beholdere. I avfallsplanperioden ønsker Avfall Sør å forenkle disse mulighetene. Det er ønskelig å innføre regler om at det er mulig å dele beholdere med en nabo, men at dette forutsetter deling av alle beholdere. I avfallsplanperioden må gebyrsystemet evalueres med hensyn på flere aspekter. Spesielt må det sees nærmere på gebyrsystem ved nedgravde løsninger og hytterenovasjon, samt bestemmelse av fastgebyret. Gratis gjenvinningsstasjon og fastdelen av gebyret er en del av gebyrsystemet. 4.7 Kommunenes styringsrett Oppsummering: Avfall Sør etablerer retningslinjer for innsamling av husholdningsavfall for private aktører. Retningslinjene vil inneholde krav om avtale med kommunen for slik innsamling. Forurensningsloven pålegger kommunene å ha ordninger for innsamling og behandling av husholdningsavfall. Det fremgår også klart at ingen kan samle inn husholdningsavfall uten tillatelse fra kommunen. Situasjonen i dag er at mange kommuner i liten grad håndhever denne bestemmelsen. Private aktører leverer i økende grad tjenester som i praksis strider mot forurensingsloven på dette punktet. Dersom dette ikke tas på alvor vil Avfall Sør i løpet av få år kunne komme i en situasjon der grunnlaget for virksomhetens tjenester blir svekket. Noen problemstillinger som er relevant i forbindelse med dette er innsamling av tekstiler, søppeltaxitjenester og privat containervirksomhet. 4.8 Selvkost Oppsummering: Avfall Sør opprettholder fokus på selvkost for å unngå kryssubsidiering. Etter kommunerevisjonens gjennomgang i 2009 ble det fra og med 2011 gjennomført omfattende endringer i Avfall Sør. Dette inkluderer både organisatoriske endringer inkludert etablering av Avfall Sør Husholdning AS - samt økt fokus på blant annet kostnadsfordeling mellom selskapene. Fortsatt fokus har medført at eksisterende avtaler nå gjennomgås for å sikre at disse tilfredsstiller regelverk for selvkost og for innkjøp, og er i tråd med kommunerevisjonens anbefalinger. Fordelingsnøkler som fastsettes ved nyttår hvert år legges til grunn for kostnader som skal fordeles mellom selskapene i konsernet i løpet av året. >46

49 4.9 Forurensning og utslipp Samarbeid med kommunene om tilsyn med ulovlig avfallshåndtering Oppsummering: Avfall Sør og eierkommunene etablerer et felles tilsyn med ulovlig avfallshåndtering. Etter endring av forurensningsloven i 2004 ble kommunenes monopol på innsamling og behandling av avfall avgrenset til å gjelde husholdningsavfall. Etter endringen plikter næringsvirksomheter å levere sitt avfall til godkjent behandlingsanlegg, men velger selv leverandør. Kommunene har ansvaret for å følge opp ulovlig avfallshåndtering. Fylkesmannen har siden 2009 undersøkt hvordan flere kommuner i Vest-Agder skjøtter sitt arbeid som miljøvernmyndighet. Hovedkonklusjonen er at kommunene i ikke i tilstrekkelig grad følger opp sitt ansvar på området. I den forrige avfallsplanen for Kristiansandsregionen ( ) ble det vedtatt flere tiltak for å forbedre tilsynet med ulovlig avfallshåndtering. Tiltakene er kommunenes ansvar, men de færreste av dem er dessverre gjennomført. For å få et felles trykk på sakene, og lik oppfølging i kommunene, vil det være naturlig Grønt Flagg-ambassadører: Her er 8 elever fra Vardåsen skole som nettopp har gjennomført 1,5 timers teori og praksis på Mjåvann Avfallsanlegg. >47

50 at kommunene og Avfall Sør samarbeidet på dette feltet. Avfall Sør og dets eierkommuner Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla ønsker derfor å starte et interkommunalt samarbeid rundt tilsyn med: > Forsøpling og villfyllinger > Håndtering av næringsavfall, inkludert bygge- og riveavfall > Massedeponier Et slikt samarbeid vil sikre enhetlig saksbehandling i regionen, gi et mer effektivt tilsyn og vil bidra til et bedre miljø for regionens innbyggere. Det er forventet at det vil bli endringer i lovverket med hensyn på forsøpling, ved at kommunene vil få anledning til å dekke utgifter forbundet med opprydning over renovasjonsgebyret. Avfall Sør vil følge opp dette sammen med eierkommunene Oppgradering av gassanlegg på nedlagte deponier Oppsummering: Det skal vurderes om gassanleggene for oppsamling av deponigass ved Randesund Industrifylling og Holskogen kvern (kommunalt) bør oppgraderes eller om man kan gjøre andre avslutningstiltak for å redusere klimagassutslipp. Som nevnt før, er det beregnet at avfallsbransjen står for 2 % av totalt utslipp av klimagasser i Norge, og utslipp fra deponier står for 90 % av dette. 3 deponier i regionen har pålegg om oppsamling av deponigass: Randesund Industrifylling, Holskogen kvern (kommunalt) og Støleheia. De to førstnevnte er nedlagte deponier med eldre deponigassanlegg som ikke fungerer optimalt. Tidlig i avfallsplanperioden må det sees på hvilke løsninger som er best for klimagassutslippene på disse to deponiene. Det foreligger utkast til plan for oppgradering av oppsamlingssystem for over- og spillvann, samt gassanlegget ved det nedlagte deponiet på Holskogen kvern. Tiltak her må imidlertid sees i sammenheng med hva Avfall Sør ønsker å benytte området til. Deponiet var ikke fullt da det ble lukket i 1996, og oppfylling og avslutning med lettere forurensede masser og toppdekke kan være en god løsning. Statuskartlegging og tiltaksplan for deponigass for Randesund Industrifylling skal også utarbeides Avslutning og etterdrift Støleheia deponi I forbindelse med ny tillatelse til deponiet på Støleheia ble det stilt krav om etablering av en finansiell garanti for avslutning og etterdrift. Avfall Sør Husholdning (RKR) hadde i driftsperioden avsatt 26 mill kr til etterdrift. Avfall Sør Husholdning skal etter en innbetaling på 2,6 mill kr i 2011, overføre de avsatte midlene til en sperret bankkonto med like årlige beløp på ca. 1 mill kr fra 2012 til I forbindelse med revisjon av avfallsplanen hvert 4. år skal det gjøres en ny beregning for å sikre det totalt sett er avsatt tilstrekkelige midler til avslutning og etterdrift, og det skal utarbeides budsjett for bruk av midlene i neste planperiode. Avfall Sør har i dag ikke konkrete planer om avslutning av deponiet, og vil komme tilbake til dette ved neste vurdering av etterdriftsavsetningen i >48

51 Restavfall fra Songdalen er levert til Returkrafts energigjenvinningsanlegg Framtidsperspektiv Utover avfallsplanperioden og i et bredere framtidsperspektiv vil det være ulike temaer en må holde fokus på. Disse er nevnt i teksten ulike steder, men her er det en kort oppsummering av de oppgavene Avfall Sør vil arbeide spesielt med i et langtidsperspektiv. En av rammebetingelsene i denne avfallsplanen er det nåværende renovasjonsanbudet, og de begrensingene dette medfører. Ved nytt renovasjonanbud vil det kunne være gunstig å gjøre ønskede endringer på avfallsinnsamlingen. Avfall Sør vil før nytt renovasjonsanbud gjøre en grundig vurdering av innsamlingssystemet og hvilke endringer en eventuelt ønsker å gjøre. Som tidligere nevnt vil det med avfalls- og befolkningsvekst være nødvendig å utvikle gjenvinningsstasjonene ytterligere. Avfall Sør skal arbeide videre for å oppnå en god struktur og organisering av gjenvinningsstasjonene, som takler økte besøkstall og økte avfallsmengder. Teknologien rundt avfallshåndtering er i en rivende utvikling, og Avfall Sør ønsker i årene som kommer å følge med på hvordan ulike teknologier fungerer for å gjøre et godt valg ved framtidige opprustninger. En ønsker spesielt å følge med på den teknologiske utviklingen på behandling av bioavfall, og på ulike typer av sentralsorteringsteknologi. >49

52 Sand fra støpeelementer. En utfordring for Vestas i Kristiansand. En råvare til noen typer jordblandinger for Agder Vekst. 05 oppsummering >50

53 Tabell 2: Oppsummeringer av foreslåtte tiltak og hvordan eventuelle endringer påvirker de ulike hovedfokusområdene. Miljø, klima og ressurs Service Økonomi Estimert årlig påvirkning på ren.gebyr per husstand (kr) Tema Innsamling Nåværende 3-beholdersystem videreføres i avfallsplanperioden. De nåværende hentefrekvensene opprettholdes i avfallsplanperioden og det blir foretatt en ny vurdering ved nytt renovasjonsanbud. Avfall Sør arbeider for en økt utbygging av nedgravde avfallsløsninger. ++ 0,- Ryddeaksjon tilbys til borettslag, sameier og velforeninger i alle eierkommunene ,- Avfall Sør starter en ordning for henting av grovavfall ,- Bringeordninger Behandling ,- Kommunikasjon Gebyrsystem Styringsrett Selvkost Oppsummeringer Det innføres helårlig hytterenovasjon der dette er mulig og større individuell mulighet til å velge mellom ulike typer abonnementer Avfall Sør øker antallet returpunkter til om lag 100 av god kvalitet i regionen i løpet av Avfall Sør videreutvikler nåværende ordning for plastemballasje. Gjenvinningsstasjonene tilpasser seg økt pågang med utvidede åpningstider. Det vil også bli vurdert å innføre en registreringsløsning for å påse at kun private husholdninger i Kristiansandsregionen kan levere uten betaling. Langsiktig vil Avfall Sør arbeide for å finne en optimal løsning for Usikre kostnader (+) + - struktur og plassering for gjenvinningsstasjonene Avfall Sør dobler mengden til ombruk i løpet av avfallsplanperioden. + + Avfall Sør leverer restavfall til forbrenning ved Returkraft og treavfall som energi til industri. Komposteringsanlegget på Støleheia drives videre både for bioavfall og avløpsslam. Avfall Sør avventer den nasjonale utviklingen av sentralsorteringsanlegg i avfallsplanperioden. Avfall Sør forbedrer kommunikasjonen med abonnentene. Avfall Sør beholder sitt differensierte gebyrsystem ,- (ved 16 t utvidet åpningstid per uke) Usikre kostnader ,- Avfall Sør etablerer retningslinjer for innsamling av husholdningsavfall for private aktører ,- Avfall Sør opprettholder fokus på selvkost og kryssubsidiering. Bra Nøytral Negativ >51

54 Bjorvand & Skarpodde AS 2013 Avfall Sør AS Pb. 4094, 4689 Kristiansand Telefon Faks Org. Nr Kontrollmedlem >52

55 Sak nr. : ASH 24/2013 Behandles av : Styret i Avfall Sør Husholdning AS Saksbeh. : Elisabeth A. Helle Dato : Adm. utvalget : Avgjøres av : Styret den Sak ASH 24/2013: Ny avfallsplan Endelig behandling før oversendelse til behandling i kommunene Avfall Sørs eierkommuner har vedtatt at det hvert fjerde år skal utarbeides en felles avfallsplan. Planen skal gjelde avfallsrelaterte problemstillinger både i selskapet og i kommunene, og den skal vedtas av kommunestyrene. Hovedfokus for planen er kommunenes lovpålagte oppgaver knyttet til husholdningsavfall og forvaltning. Arbeidet med ny avfallsplan er blitt behandlet i styret i Avfall Sør Husholdning flere ganger. De to seneste vedtakene er 6/13 - Foreløpig rapport og møter med kommunene og 12/13 - Godkjenning av høringsutkast. Høring er nå gjennomført, og det kom inn merknad fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vest-Agder, Songdalen kommune og en felles tilbakemelding fra Kristiansand kommunes enheter By og Samfunn og Miljørettet Helsevern, samt fra 2 privatpersoner. I tillegg har administrasjonen i ASH kommet med et tilleggspunkt. Det er kommet mange gode innspill til planen. Planen roses for noen tiltak, mens det stilles spørsmål ved andre. Alle høringsinnspillene kan leses i sin helhet i vedlegg til saken. AU har diskutert høringsutkastet av planen samt de ulike høringsinnspillene. Høringsinnspill fra offentlige instanser er kommentert, mens mindre rettelser og tilføyelser av korrekturaktig art ikke kommenteres enkeltvis. Fylkesmannens miljøvernavdeling Vest-Agder (FMVA) Fylkesmannen er generelt positive til planen. Til pkt. 1.2 Om avfallsplan FMVA påpeker at det er viktig å følge opp planen med konkrete handlingsplaner. Planens pkt 1.2. siste avsnitt sier at videre utredninger av tiltak vil komme i egne handlingsplaner. Til pkt 2.6 om avfallsmengder FMVA kommenterer beregningen av hvor mye energi som egentlig gjenvinnes. Effektiv energiutnyttelse er lavere som følge av at en betydelig del av energien fra Returkraft per i dag ikke kan utnyttes i fjernvarmesystemet. Det skrives inn forklarende tekst i avfallsplanen.

56 Pkt 3.2 delmål for miljø/ressurs/klima FMVA mener det bør settes et mer offensivt og konkret mål enn å opprettholde 40% materialgjenvinning og arbeide for en økning av dette. I arbeidet med avfallsplanen har det vært diskutert hvordan materialgjenvinningsprosenten kan økes. Det er kjent at den kan økes noe ved å innføre henteordning for flere avfallstyper, blant annet plastglass- og metallemballasje. Det er også mulig å materialgjenvinne gips, som per i dag legges på deponi. 3-beholdersystemet opprettholdes i planperioden, og endringer i innsamlingsordning vurderes i hovedsak i forbindelse med nytt innsamlingsanbud. Mer enn halvparten av avfallet leveres i dag på gjenvinningsstasjonene. Økt materialgjenvinning er også mulig for dette avfallet. Avfall Sør vil avvente nasjonal avfallsplan for å se hvilke føringer som kommer fra nasjonalt hold om materialgjenvinning. Pkt henteordning for grovavfall FMVA ser det som meget positivt å starte henteordning for grovavfall Pkt Hytterenovasjon FMVA støtter innføring av helårlig hytterenovasjon. Pkt 4.9 Forurensning og utslipp FMVA ser positivt på at det tas initiativ til bedre kontroll med ulovlig avfallhåndtering FMVA forventer videre at det gjøres noe med gassoppsamlingen på de nedlagte deponiene Randesund og Holskogen kvern. Pkt i avfallsplanen omtaler dette: Det vil i avfallsplanperioden vurderes om gassanleggene for oppsamling av deponigass ved Randesund Industrifylling og Holskogen kvern bør oppgraderes eller om man kan gjøre andre avslutningstiltak. ASH vil prioritere dette arbeidet i handlingsplaner for Annet FMVA er av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelig kontroll med disponering av forurensede masser fra by- og industriområder i Kristiansand, og sier det vil være naturlig å innlemme dette i den foreslåtte tilsynsvirksomheten. ASH er enige med FMVA, og er av den oppfatning at dette vil være en del av et felles tilsyn. Fra Songdalen kommune Formannskapet i Songdalen kommune har fattet 3 vedtak om avfallsplanen: 1. Det anbefales å ta inn i avfallsplanen et effektivitetsdelmål basert på fremtidige benchmarking-undersøkelser. En tilnærming kan være at Avfall Sør Husholdning setter et definert mål om hvordan en vil forbedre seg på de punkter der en i dag skårer dårligere enn de fem beste avfallselskapene. 2. Songdalen kommune vil anbefale at Avfall Sør synliggjør hvilke konsekvenser det vil få dersom en legger seg på 0 % økning i

57 renovasjonsgebyrene. 3. Songdalen kommune har vurdert eventuell egenbetaling for private ved avfallstasjonene og finner det uaktuelt å innføre. Til vedtak 1. ASH er på topp 5 for 4 av 7 områder som det benchmarkes for. ASH vil jobbe videre med dette feltet i sine handlingsplaner. I forbindelse av utarbeidelse av handlingsplan for 2014 vil det legges fram effektivitetsmål. Til vedtak 2: Dette må vurderes i forbindelse med årlig budsjettbehandling. Til vedtak 3: Det er i avfallsplanen ikke foreslått å innføre betaling ved gjenvinningsstasjonene, men å vurdere et registreringssystem. Fra By og Samfunnsenheten og Samfunnsmedisinsk enhet, Ingen merknader. Oppsummert en god plan, ryddig og god lesning, gode oversikter. Ikke annet enn positiv respons på dokumentet. Private innspill, 2 stk Det er kommet innspill til mange av avfallsplanens emner og forslag. Det blir for omfattende å kommentere de ulike innspillene enkeltvis, og de er derfor samlet. Om 3-dunk systemet En kunde ønsker sterkt innsamling av plast-/glass-/metallavfall fra husholdningene for å gjøre det lettere for folk å sortere, og ønsker egne dunker til dette. Det kommenteres også at Avfall Sør kjører avfall hver uke. Nåværende 3-beholdersystem videreføres i avfallplanperioden. Ordningen for plastemballasje vurderes på nytt i forbindelse med utarbeidelse av grunnlag for neste renovasjonsanbud. På sikt kan sentralsorteringsanlegg være en mulighet. Dette vil vurderes når andre selskaper i Norge har fått erfaringer med dette. Hentefrekvens av avfall vil også bli vurdert før neste renovasjonsanbud. Om videreutvikling av avfallsystemet. Utvikling av returpunktene bifalles. Det samme gjøres bruk av undergrunnsløsninger. Om renovasjonsgebyret Her er det kommet ulike innspill: - Selvkostordningen gjør at kostnader ikke betyr noe. - Flere abonnenter enn to bør kunne dele brun dunk - Legge hele renovasjonsgebyret over til betaling per tømming - Symbolsk betaling på gjenvinningsstasjonen Innspillene er alle problemstillinger som er blitt diskutert ved utarbeidelse av avfallsplanen. Innspill fra administrasjonen i ASH Administrasjonen foreslår å sette inn et nytt avsnitt i avfallsplanen: Avslutning og etterdrift Støleheia deponi I forbindelse med ny tillatelse til deponiet på Støleheia ble det stilt krav om etablering av en finansiell garanti for avslutning og etterdrift. Avfall Sør Husholdning (RKR) hadde i driftsperioden avsatt 26

58 mill kr til etterdrift. Avfall Sør Husholdning skal etter en innbetaling på 2,6 mill kr i 2011, overføre de avsatte midlene til en sperret bankkonto med like årlige beløp på ca 1 mill kr fra 2012 til I forbindelse med revisjon av avfallsplanen hvert 4. år skal det gjøres en ny beregning for å sikre at det totalt sett er avsatt tilstrekkelige midler til avslutning og etterdrift, og det skal utarbeides budsjett for bruk av midlene i neste planperiode. Avfall Sør har i dag ikke konkrete planer om avslutning av deponiet, og vil komme tilbake til dette ved neste vurdering av etterdriftsavsetningen i Fylkesmannen har akseptert dette. Videre fremdrift Etter vedtak i styret i ASH oversendes planen til kommunene for endelig behandling. I samarbeid med AU utarbeides forslag til felles saksfremstilling, og planen sendes til kommunene før 15. juni. Behandling vil finne sted høsten Dersom ønskelig kan administrasjonen i ASH bistå ved kommunenes behandling av planen. Forslag til vedtak 1. Styret i Avfall Sør Husholdning oversender Avfallsplan til kommunene for endelig behandling. Kristiansand Elisabeth A. Helle Avdelingssjef Utvikling, kommunikasjon og miljø Vedlegg: Stysak ASH 24a Avfallsplan for Avfall Sør Husholdning Høringsutkast Stysak ASH 24b-2013 Høringsinnspill avfallsplan

59 60/13 Fordeling av kostnader ved investering i ny renseprosess på Odderøya Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Arne Vatne Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /13 1 Plan- og økonomiutvalget /13 2 Kommunestyret /13 3

60 Kristiansand Ingeniørvesen Odderøya RA Forprosjektrapport Utgave: 3 Dato:

61 Odderøya RA Forprosjektrapport I DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Kristiansand Ingeniørvesen Rapporttittel: Odderøya RA Forprosjektrapport Utgave/dato: 3 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn forprosjektrapport Oppdrag: Odderøya renseanlegg Forprosjekt Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud ): Forprosjekt, prosessrådgiving, prosjekteringsledelse og bistand til prosjektadministrasjon Oppdragsleder: Fred-Arne Sivertsen Fag: Vann og miljø Tema Avløp Slam Organisk avfall Leveranse: Forprosjekt Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Fred-Arne Sivertsen Jacob Jacobsen Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

62 Odderøya RA Forprosjektrapport II FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Kristiansand ingeniørvesen for å utarbeide forprosjekt for ombygging og utvidelse av Odderøya renseanlegg. Arbeidet med forprosjektet har foregått i perioden april 2012 til april Hos Kristiansand ingeniørvesen har arbeidet vært gjennomført av en prosjektgruppe bestående av følgende personer: Nils Johan Stølen Arild Schellhorn Per Borø Monica Fredvik Torleif Jacobsen Prosjekteringsgruppen har bestått av følgende aktører: Asplan Viak AS o Prosjekteringsgruppeledelse o Bygningsteknikk prosessanlegg o Maskin o Elektro o VVS Multiconsult AS o Ingeniørgeologi o Bygningsteknikk administrasjonanlegg SMS arkitekter AS o Arkitektur administrasjonsanlegg Molab AS o Luktspredningsberegninger NIVA o Beregninger av utslipp i Kristiansandsfjorden Kristiansand, Fred-Arne Sivertsen Oppdragsleder Jacob Jacobsen Kvalitetssikrer Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

63 Odderøya RA Forprosjektrapport III SAMMENDRAG Odderøya renseanlegg skal bygges om for å tilfredsstille kravene til sekundærrensing. Anlegget bygges for å kunne behandle alt avløpsvann i Kristiansand og Vennesla. Anlegget dimensjoneres i forhold til prognoser for befolkningsøkning fram til Det nye anlegget dimensjoneres for følgende avløpsmengder: Q dim = m 3 /time Q maksdim = m 3 /time Q maks = m 3 /time Dette er en økning i dimensjonerende vannføringer på % i forhold til eksisterende renseanlegg. Det er valgt en renseprosess med følgende hovedelementer: Innløp og innløpspumpestasjon Rister Sand- og fettfang Filteranlegg Bioreaktorer/fastfilmprosess Sluttseparering med flokkulering/sedimentering De ulike hovedelementene plasseres etter hverandre i en lang tunnel innenfor eksisterende anlegg. Det bygges nytt septikmottak der bilene kan tømme septik i innløpspumpestasjonen. Eksisterende slambehandling med fortykking, råtnetanker, slamavvanning og uttransport av slam beholdes i prinsippet uendret. Anlegget oppgraderes med tanke på bedre energiutnyttelse i form av varmeveksling og utjevningstank for lagring av biogass, samt bedre kapasitet på avvanning av slam. Det vil være nødvendig å sprenge ut ca m 3 fast fjell i forbindelse med utbyggingen. Det legges opp til at steinmassene fra utsprengningen deponeres ved Lagmannsholmen. Administrasjonsdelen utvides med mer garderobeplass, flere kontorplasser og visningsrom. Garderober og visningsrom etableres inne i fjellet slik at det ikke blir behov for å utvide eksisterende administrasjonsbygg. Ventilasjonsanlegget oppgraderes betydelig med tanke på luftbehandling og luktreduksjon. Ventilasjonsanlegget fra prosessdelen dimensjoneres for en luftmengde på m 3 per time. Ventilasjonslufta fra prosessanlegget deles i høy, moderat og lav luktbelastning. For høy luktbelastning installeres det luktreduksjonsanlegg. Det klargjøres for at det også kan installeres luktreduksjonsanlegg for moderat luktbelastning. All ventilasjonsluft fra prosessdelen av renseanlegget slippes ut i en 30 m høy skorstein på toppen av Odderøya. Simuleringer av utslippet viser at denne løsningen vil gi en akseptabel luktbelastning for omgivelsene. Det installeres gassmotorer for produksjon av elektrisk energi til bruk internt på anlegget. Det vil være mulig å dekke ca 64 % av behovet for elektrisk energi fra egen produksjon. Spillvarme fra gassmotorene brukes til å dekke behovet for termisk energi til oppvarming av slam og ventilasjonsluft. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

64 Odderøya RA Forprosjektrapport IV I tillegg til det som følger av utvidelsen av renseanlegget er det også sett på hvilke rehabiliteringsbehov vi har for de delene av anlegget som ikke berøres av utvidelsen. De største kostnadene er i forbindelse med utskifting av gamle automatiske ventiler, rengjøring/rehabilitering av vegger i sedimenteringsbassengene og tildekking av sedimenteringsbassengene. Rehabiliteringstiltakene har en budsjettkostnad på 19,4 mill kr. Byggetiden fra oppstart detaljprosjektering til den nye delen av renseanlegget kan være klar for drift er beregnet til ca 3,5 år. Med oppstart detaljprosjektering medio 2013 vil anlegget kunne settes i permanent drift mot slutten av Budsjettkostnaden for utbyggingen av renseanlegget er kalkulert som følger: Kostnadselement Kostnad (mill kr) Fjellsprengning, Ingeniørgeologi 75,0 Bygningstekniske arbeider, Prosessanlegg 126,3 Bygningstekniske arbeider, Administrasjonsanlegg 7,9 Maskintekniske arbeider 86,1 VVS-installasjoner og luktreduksjon 21,1 Elektro- og automasjonstekniske arbeider 31,0 Sum entreprisekostnader 347,4 Byggherrekostnader 41,0 Usikkerhetsfaktorer 30,1 Budsjettkostnad 418,5 Budsjettkostnaden for sjøledning fra Kyresundet og nedlegging av Bredalsholmen renseanlegg er kalkulert til 18,0 mill kr. Driftskostnaden for det nye Odderøya renseanlegg er kalkulert til 26,7 mill kr pr år. Dette er 1,3 mill kr lavere enn budsjetterte driftskostnader for Odderøya og Bredalsholmen renseanlegg i Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

65 Odderøya RA Forprosjektrapport V INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Kort beskrivelse av eksisterende anlegg Grunnlagsmateriale Dimensjonering av renseanlegget Hydraulisk dimensjonering Organisk dimensjonering Oppsummering hydraulisk og organisk dimensjonering Dimensjonerende slammengder Valg av renseprosess Innledning Anleggslayout Kort beskrivelse av valgt løsning Omløps- og overløpsledning Utslippsarrangement Slambehandling Septikkslam Hydraulisk profil og design Ingeniørgeologi/fjellsprengning Ingeniørgeologisk vurdering Sluttdeponering av steinmasser Bygningstekniske arbeider Prosessdelen av anlegget Administrasjonsdelen av anlegget Nytt laboratorium Parkering Radon Brann Luftbehandling og luktreduksjon Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

66 Odderøya RA Forprosjektrapport VI 7.1 Eksisterende ventilasjonsanlegg Serviceaggregat Tunnelaggregat Prosessaggregat Luktreduksjon Skorstein for ventilasjonsluft Elektriske installasjoner Elkraft Tele og automatisering TAG-nummerering Energiutnyttelse fra slam Tilgjengelig energi fra slam Alternativ anvendelse av biogass Konklusjon Rehabilitering av eksisterende anlegg Maskininstallasjoner, instrumentering Betongkvalitet og øvrige bygningsmessige anlegg i prosessdelen av anlegget VVS-anlegg Elektro og automasjonsanlegg Serviceavdeling Ingeniørgeologi Oppsummering rehabiliteringsbehov Byggefasen Drift av eksisterende anlegg i byggefasen Framdrift Entreprisestrategi SHA-arbeid Kostnader Forutsetninger Investeringskostnad Drifts- og vedlikeholdskostnader Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

67 Odderøya RA Forprosjektrapport VII 12.4 Kapitalkostnader Årskostnader Er det riktig å samle alt avløp på Odderøya? Innledning Investeringskostnader Driftskostnader VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: rev00 Vedlegg 9: Dimensjoneringsgrunnlag for renseprosess Grunnlag for valg av overordnet prosessutforming Overløpsledning gjennom anlegget Utslippsanlegg Beregninger av utslippsarrangement for nødoverløp og hovedutslipp Slambehandling Status og tiltak Hydraulisk profil og design Innledende ingeniørgeologiske vurderinger Notat RIGberg-NOT-003- Bygningsmessige arbeider Overordnede prinsipper Vedlegg 10: Administrasjonsdelen av bygget Planløsning, bygningsmessige arbeider, romskjema Vedlegg 11: Nytt laboratorium Vedlegg 12: Radon i fjellanlegget Vedlegg 13: Luftbehandling og luktreduksjon Vedlegg 14: Skorstein for ventilasjonsluft Vedlegg 15: Elektriske installasjoner - Overordnede prinsipper Vedlegg 16: TAG-nummerering Vedlegg 17: Energiutnyttelse fra slam Vedlegg 18: Rehabiliteringsplan eksisterende anlegg Vedlegg 19: Framdriftsplan for detaljprosjektering og bygging Vedlegg 20: Entreprisestrategi Vedlegg 21: Grunnlag for kostnadsberegninger Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

68 Odderøya RA Forprosjektrapport VIII Vedlegg 22: Brannteknisk rapport TEGNINGER Følgende tegninger er en del av forprosjektet: Tegning nr Tegning navn Dato Målestokk/format A Plan 1. etasje Daganlegg :100 (A3) A Plan 1. etasje Garderobebygg :100 (A3) A Plan 1. etasje Nybygg :100 (A3) A Snitt A og B :100 (A3) BF01001 Plan nivå :200 (A1) BF02001 Plan nivå :200 (A1) BF101 Lengdesnitt A :200 (A1) BF102 Lengdesnitt B :200 (A1) BF201 Snitt og detaljer :100 (A1) BF202 Snitt og detaljer :100 (A1) BF203 Snitt og detaljer :100 (A1) BF500 Oversiktstegning, Nivå :500 (A1) BF501 Oversiktstegning, Nivå :500 (A1) FB01001 Branntegning, Plan :500 (A1) FB02001 Branntegning, Plan :500 (A1) LB01 Situasjonsplan, Luftinntak og skorstein :500 (A3) LS01 Skorstein, Snitt :500 (A3) LT01 Illustrasjon skorstein (A3) PC001 Plan og snitt, Sentrifuger :100 (A1) PC002 Plan og snitt, Slamlagre :100 (A1) PC003 Plan og snitt, Fortykkerhall :100 (A1) PC010 Gasstank Var PD001 Hydraulisk profil (A3) PM001 Flytskjema prosess, Vann (A1) PM002 Flytskjema prosess, Slam (A1) Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

69 Odderøya RA Forprosjektrapport IX Tegning nr Tegning navn Dato Målestokk/format PP01001 Plan nivå :200 (A1) PP02001 Plan nivå :200 (A1) PS101 Lengdesnitt :200 (A1) PS102 Lengdesnitt :200 (A1) PS201 Snitt 3-3, Innløpspumper :100 (A1) PS202 Snitt 4-4, Innløpsrister :100 (A1) PS203 Snitt 5-5, Båndfiltre :100 (A1) PS204 Snitt 6-6, Biotrinn :100 (A1) TE100 Parkering, Valgt løsning :250 (A3) VM001 Flytskjema, Ventilasjon (A3) Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

70 Odderøya RA Forprosjektrapport 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet Kristiansand kommune har siden 1993 hatt følgende større avløpsrenseanlegg: Korsvikfjorden renseanlegg (1978) Bredalsholmen renseanlegg (1989) Odderøya renseanlegg (1993) I desember 2005 ble Forurensningsforskriften revidert slik at den fikk en egen del for avløp. I forskriften stilles det generelle krav til rensing ut fra geografi og størrelse på utslippet. Ut fra disse kravene var ikke lenger de tre renseanleggene i Kristiansand tilfredsstillende. I tillegg til krav om fjerning av fosfor skal det i tillegg fjernes organisk stoff (sekundærrensekravet). Det var ikke mulig å tilfredsstille det nye rensekravet med eksisterende anlegg. Fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er det gitt dispensasjon fra sekundærrensekravet, men det var klart at en slik dispensasjon bare ville bli gitt for et begrenset tidsrom for Kristiansand kommune. Det ble derfor besluttet at avløpsrensingen i Kristiansand skulle bygges om til å tilfredsstille sekundærrensekravet. Det ble utarbeidet et "Forprosjekt sekundærrensing" i Her så man på alternative løsninger for å totalt sett tilfredsstille rensekravet. Denne utredningen konkluderte med at Korsvikfjorden renseanlegg burde legges ned og at avløpet burde pumpes til Odderøya renseanlegg. Korsvikfjorden renseanlegg ble lagt ned i juni 2011 da overføringsanlegget mot Odderøya var ferdig bygget. Videre utredninger konkluderte med at også Bredalsholmen renseanlegg skulle legges ned, og at det skulle utarbeides et detaljert forprosjekt for ombygging/utvidelse av Odderøya renseanlegg. Prosessen fram mot valgt overordnet løsning er for øvrig beskrevet i Kommunedelplan avløp, delrapport renseanlegg datert Kort beskrivelse av eksisterende anlegg Odderøya renseanlegg er et kjemisk renseanlegg av primærfellingstypen satt i drift i Vannet blir tilført anlegget via en pumpeledning og renner med selvfall gjennom anlegget og ut utløpsledningen. Renselinjen består av følgende hovedkomponenter fra innløp til utløp: Avlastningsoverløp med vannmåler og kanal til utløpskum 3 stk maskinrensede rister i parallell 2 stk luftede sand-/fettfang i parallell Avlastningsoverløp med vannmåler og kanal til utløpskum Kanal med vannmålere til kjemisk trinn Fellingskjemikaliedoseringsanlegg og sjøvannstilsettingsanlegg med doseringspunkt i kanalene til kjemisk trinn 4 stk flokkuleringslinjer i parallell med 4 flokkuleringsbasseng i serie i hver linje Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

71 Odderøya RA Forprosjektrapport 2 4 stk sedimenteringsbasseng i parallell. Normalt er linjene atskilt slik at én flokkuleringslinje betjener ett sedimenteringsbasseng Samlekanal etter sedimenteringsbassengene til utløpskum Utløpsledning ned til ca 45 meters dyp (ende diffusor) og nødoverløpsledning til ca 30 meters dyp Anlegget har utstyr for felling både med metallsalter og kalk samt sjøvann som hjelpekoagulant. I de siste årene har en felt med jernklorid med tilsetting av ca 2,5 % sjøvann. Kalkanlegget har ikke vært i bruk på mange år. Slambehandlingen omfatter følgende hovedprosesser: Slamskraper i sedimenteringsbassengene som skraper slammet til slamlommer/integrerte fortykkere i starten av hvert basseng Slampumper som pumper slammet til egne gravitasjonsfortykkere 4 stk gravitasjonsfortykkere Slampumper som pumper det fortykkede slammet til anaerob stabilisering (utråtning) 2 stk råtnetanker 2 stk slamlagre for utråtnet slam Slampumper som pumper det utråtnede slammet til avvanning 2 stk sentrifuger for avvanning Akselløse skruer som skrur slammet fra sentrifugene til tørrslamsiloer 2 stk tørrslamsiloer Anlegget hadde også mottakslinje for septikslam. Septikmottaket på anlegget har aldri fungert og er derfor revet. Septikslam tilføres i stedet i kanalen foran innløpsristene. Det er etablert et fettmottak på anlegget. Fett pumpes inn i en av de opprinnelige fortykkerne. Her blandes det før det pumpes inn i den fortykkeren som brukes som buffertank før pumping inn på råtnetankene. 2 GRUNNLAGSMATERIALE I hovedtrekk er følgende benyttet som grunnlagsmateriale i forbindelse med arbeidet med forprosjektet: Årsrapporter og månedsrapporter for Korsvikfjorden, Bredalsholmen og Odderøya renseanlegg, Kommuneplan for Kristiansand Kommuneplan for Vennesla Regional plan for Kristiansandsregionen FDV-dokumentasjon fra eksisterende anlegg i den grad det har vært tilgjengelig Tegninger og øvrige dokumenter fra utbyggingen av anlegget Tidligere planer og utredninger utarbeidet av Asplan Viak i perioden DIMENSJONERING AV RENSEANLEGGET Grunnlaget for den hydrauliske og organiske dimensjoneringen av renseanlegget og slamhåndteringen er beskrevet i detalj i vedlegg 1 "Dimensjoneringsgrunnlag for renseprosess" og i vedlegg 2 «Slambehandling - Status og tiltak». Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

72 Odderøya RA Forprosjektrapport 3 Anlegget dimensjoneres for prognoser for situasjonen i Anlegget dimensjoneres da for innbyggere inkludert en befolkningsøkning på personer fram til Hydraulisk dimensjonering Hydraulisk belastning er dimensjonerende for rør, kanaler, rister, bassengvolumer osv. Ved hydraulisk dimensjonering av renseanlegg er det tre størrelser som er sentrale: Q dim : Dimensjonerende vannføring (m 3 /time), dvs. den maksimale timetilrenningen som overskrides i 50 % av årets døgn (medianverdien), når det foreligger middelverdier for alle årets timer. Foreligger bare middelverdier for hvert døgn, utgjør Q dim den midlere timetilrenningen som blir overskredet i 25 % av årets døgn. Q maksdim : Maksimal dimensjonerende vannføring (m 3 /time), dvs. den største timetilrenningen som skal kunne behandles i alle trinn i renseanlegget. Q maks : Maksimal vannføring (m 3 /time), dvs. den største timetilrenningen som skal kunne behandles i forbehandlingstrinnet i renseanlegget. For å bestemme nåsituasjonen er det tatt utgangspunkt i målinger av avløpsmengder fra de tre renseanleggene for årene Deretter er økningen på grunn av økende befolkningsmengde lagt til. Dagens Odderøya RA er dimensjonert for følgende vannføringer: Q dim = m 3 /time Q maksdim = m 3 /time Q maks = m 3 /time Nye Odderøya RA dimensjoneres som følger: Q dim = m 3 /time Q maksdim = m 3 /time Q maks = m 3 /time Av dette ser en at dimensjonerende vannføringer skal økes med %. Den totale tilrenningen over året de nærmeste årene etter at Bredalsholmen er overført er ut fra registreringene av tilrenningen de siste årene beregnet til 14 mill m 3. Dette gir en midlere tilrenning nærmeste årene på: Q midlere = m 3 /h Av årstilrenningen på 14 mill m 3 vil ca 4 mill m 3 bli overført fra Bredalsholmen. 3.2 Organisk dimensjonering Organisk belastning er dimensjonerende for den biologiske renseprosessen. For å bestemme nåsituasjonen er det tatt utgangspunkt i analyser avløpsvannet fra de tre renseanleggene for årene Deretter er økningen på grunn av økende befolkningsmengde lagt til. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

73 Odderøya RA Forprosjektrapport 4 For biologiske prosesser som f.eks. MBBR oppgis dimensjonerende organisk belastning med enheten "g BOF 5 /m 2 d". For den biologiske renseprosessen som helhet blir dermed "kg BOF 5 /d" dimensjonerende. Odderøya RA dimensjoneres som følger: Organisk belastning = kg BOF 5 /d Dimensjonerende vanntemperatur for den biologiske renseprosessen settes til 6 C. 3.3 Oppsummering hydraulisk og organisk dimensjonering Dimensjoneringen er oppsummert i Tabell 3-1. De angitte dimensjonerende vannføringene pr «i dag» er bestemt ut fra en gjennomgang av den reelle tilrenningen over året. Q maks verdiene er også vurdert ut fra den reelle pumpekapasitet mot anleggene. For Odderøya ser en at de reelle dimensjonerende belastingene pr «i dag» er en del lavere enn det anlegget er dimensjonert for. Det betyr at det er en viss reserve i dagens situasjon. Tabell 3-1 Dimensjonerende hydraulisk og organisk belastning for Odderøya renseanlegg. Belastning Q dim Q maksdim Q maks Befolkning tilknyttet Organisk belastning pebelastning (m 3 /time) (m 3 /time) (m 3 /time) (p) (kg BOF 5 /d) (antall org. pe) Odderøya «i dag» Bredalsholmen «i dag» Korsvikfjorden «i dag» (dvs rett før overføring til Odderøya) SUM «i dag» Fremtidig økning Dimensjonerende for Av tabellen ser en at Q dim er økt med 40 % fram til 2050 i forhold til hva som er registrert som sum pr dato. Den midlere tilrenningen de nærmeste årene er som angitt over satt til 14 mill m 3 som gir en midlere tilrenning på m 3 /h. Om en antar samme økningen i middeltilrenningen som i Q dim, dvs 40 %, kan middeltilrenningen i 2050 anslås til: Q midlere = m 3 /h Dette vil gi en årstilrenning i 2050 på 19,6 mill m Dimensjonerende slammengder Utviklingen i slamproduksjonen er nærmere vurdert i vedlegg 2 «Slambehandling - Status og tiltak». Tabell 3-2 og 3-3 under er tatt fra dette notatet. Tabell 3-2 viser slamproduksjonen de første årene etter omleggingen, «umiddelbart», og i 2050 beregnet ut fra antatte spesifikke slamproduksjonstall i forhold til antall personer, dvs befolkning, tilknyttet. Antall personer er da satt til de første årene og i Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

74 Odderøya RA Forprosjektrapport 5 Tabell 3-3 viser det samme, men slamproduksjonen er beregnet ut fra antall organiske personekvivalenter (se tabell 3-1). I begge tilfellen har en beregnet er den midlere slamproduksjonen pr døgn over året og over måneden med maksimal produksjon. Tabell 3-2 Forventet slamproduksjon (før utråtningen), når også Bredalsholmen er overført, rett etter overgang til ny renseprosess («umiddelbart») og i Beregnet ut fra antall personer (p) tilknyttet. Umiddelbart 2050 Tilknytting p Middel Maks mnd Middel Maks mnd Spes. slamproduksjon g TS/p d Egenslamproduksjon t TS/d 9,3 11,2 14,4 17,3 Fremmedslam t TS/d 1,4 2,0 0,8 1,7 Totalslamproduksjon t TS/d 10,7 13,2 15,2 19,0 Tabell 3-3 Forventet slamproduksjon (før utråtningen), når også Bredalsholmen er overført, rett etter overgang til ny renseprosess («umiddelbart») og i Beregnet ut fra antall organiske personekvivalenter (pe) tilknyttet. Umiddelbart 2050 Tilknytting pe Middel Maks mnd Middel Maks mnd Spes. slamproduksjon g TS/p d Egenslamproduksjon t TS/d 8,6 11,2 11,8 15,4 Fremmedslam t TS/d 1,4 2,0 0,8 1,7 Totalslamproduksjon t TS/d 11,0 13,2 12,6 17,1 Som valgte dimensjonerende slammengder har en valgt middelverdiene fra de to tabellene over. Disse er angitt i Tabell 3-4. Tallene angir slamproduksjonene før utråtningen. Tabell 3-4 Valgte dimensjonerende slamproduksjonsstørrelse (før utråtningen) Umiddelbart 2050 Middel Maks Pr år Middel Maks Pr år måned måned t TS/d t TS/d t TS/år t TS/d t TS/d t TS/år Totalslamproduksjon 10,9 13, ,7 18, Til sammenlikning kan angis totalslamproduksjonen ved Odderøya i 2012 er beregnet til nærmere 2100 t TS/år. Dette inkluderer da bidraget fra Korsvikfjorden som ble overført i 2011, og 2012 er da første hele år med Korsvikfjorden overført. Før 2011 var slamproduksjonen ved Odderøya rundt t TS/år Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

75 Odderøya RA Forprosjektrapport 6 4 VALG AV RENSEPROSESS 4.1 Innledning Grunnlaget for valg av renseprosess er beskrevet i detalj vedlegg 2 "Grunnlag for valg av overordnet prosessutforming". Innledningsvis var det er tre forhold som måtte avklares. Dette var: Bruk av eksisterende forbehandling Bruk av eksisterende sedimenteringsbassenger Hvilken biologisk prosess bør velges Bruk av eksisterende forbehandling Det ble raskt konkludert med at eksisterende forbehandling ikke hadde kapasitet til å ta de økte dimensjonerende vannmengdene. Det måtte derfor uansett øvrige valg etableres en helt ny forbehandling bestående av innløpsrister og sand- og fettfang. Dette ville man måtte gjøre uavhengig av om Bredalsholmen skulle overføres eller ikke Bruk av eksisterende sedimenteringsbassenger For eksisterende sedimenteringsbassenger ble følgende alternativer vurdert: Forsedimentering Ettersedimentering Biotrinn med fastfilmprosess Innbygging av arealgjerrige separasjonsløsninger som sluttseparasjonstrinn Det ble i første omgang besluttet at eksisterende sedimenteringsbassenger skulle brukes til sedimentering. Beslutningen om for- eller ettersedimentering ble vurdert videre Hvilken biologisk prosess bør velges Når det gjelder hvilken biologisk prosess som bør velges, så ble følgende alternativer vurdert: Fastfilmprosess Aktivslam Internasjonalt finnes det en rekke andre biologiske prosesser, men som av ulike grunner ikke ble vurdert som aktuelle Bruk av filtrering som alternativ til forsedimentering En forbehandling i form av forsedimentering har mange fordeler. Dersom sedimenteringsbassengene brukes til ettersedimentering, så ville man ikke ha denne forbehandlingen. Et alternativ til forsedimentering er filtrering av vannet gjennom en fin filterduk. Båndfilter er et kjent alternativ der filterduken er utformet som et endeløst bånd som beveges i Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

76 Odderøya RA Forprosjektrapport 7 vannstrømmen, men det er også andre løsninger som for eksempel trommelutforming der filter et montert på en roterende trommel. Båndfilter eller tilsvarende løsninger er betydelig mindre arealkrevende enn sedimentering, men maskinutrustningen er vesentlig mer kostbar. I tillegg krever de en del energi for fjerning av slammet og for rengjøring av filterduken. Bl.a med bakgrunn i pilotforsøk med båndfilter som var utført ved IVAR ble det besluttet å ta filtrering med som en alternativ forbehandling til forsedimentering Alternative løsninger som ble vurdert I første omgang ble følgende alternativer vurdert: Alternativ 1 Forsedimentering, kompakt biotrinn og kompakt separasjonstrinn Alternativ 2 Filteranlegg, kompakt biotrinn og ettersedimentering Alternativ 3 Forsedimentering, aktivslam og ettersedimentering Alternative anleggslayout ble vurdert for de tre alternativene. Det ble raskt konkludert med at alternativ 3 med aktivslam ikke var et aktuelt alternativ. Dette betyr at anlegget bygges med fastfilmprosess som biologisk trinn. Det ble så besluttet å arbeide videre med følgende alternativer: Alt 1 Eksisterende bassenger benyttes til forsedimentering o Alt 1A Sluttseparering ved bruk av Actiflo o Alt 1B Sluttseparering ved bruk av flotasjon Alt 2 Eksisterende bassenger benyttes til ettersedimentering o Alt 2A Filteranlegg, som utvidet forbehandling før biologisk trinn o Alt 2B Forsedimentering som utvidet forbehandling før biologisk trinn Disse fire alternativene ble så utredet videre med tanke på gjennomførbarhet, fordeler/ulemper, investeringskostnader og driftskostnader. Ut fra dette ble det besluttet at man skulle arbeide videre med alt 2A som består av følgende hovedelementer: Innløp og innløpspumpestasjon Rister Sand/fettfang Filteranlegg Bioreaktorer/fastfilmprosess Sluttseparering med flokkulering/sedimentering Hovedføringene for valg av løsning kan egentlig oppsummeres i følgende punkter: Ønske om å minimalisere inngrepene i eksisterende prosessanlegg slik at driften kan opprettholdes så uforstyrret som mulig i hele anleggsperioden. Ønske om innløpspumping Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

77 Odderøya RA Forprosjektrapport 8 Dette får som naturlig konsekvens at eksisterende fellingsanlegg og sedimenteringsbasseng fortsatt benyttes, og må da inngå som en del av sluttseparasjonsanlegget som må utvides kapasitetsmessig. Egentlig står da valget i om en skal utvide med flere sedimenteringsbasseng, eller om en skal bygge en annen arealknapp prosess for det vannet som ikke kan gå i de gamle bassengene, og i så fall få to forskjellige sluttseparasjonsprosesser. Ut fra en totalvurdering er det valgt alternativet med felling og sedimentering der ønske om en driftssikker og enkel løsning ble prioritert samt at det er vurdert som lite gunstig å ha to forskjellige slut separasjonsmetoder. Etter at løsningen var valgt jobbet man videre med ytterligere detaljering/løsninger for det valgte alternativet. 4.2 Anleggslayout Det ble valgt en anleggslayout der de ulike prosesselementene plasseres etter hverandre i en lang prosesstunnel. Dette vil gi en logisk oppbygging og en rasjonell anleggsdrift i byggefasen. Dette gir også mulighet for å forlenge tunnelen fra det nedlagte fryselager uten for store kostnader slik at den kan brukes som anleggstunnel. Veldig mye av anleggsarbeidene vil da kunne utføres isolert fra renseanlegget slik at sjenansen for driften av dette blir så liten som mulig. Den lange designen medfører også at septikkbilene ikke trenger å kjøre så langt inn i anlegget. En oversikt over valgt anleggslayout er vist i Figur 4-1. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

78 Odderøya RA Forprosjektrapport 9 Figur 4-1 Oversikt over valgt anleggslayout. 4.3 Kort beskrivelse av valgt løsning Den valgte løsningen kan kort beskrive som følger: Vannet i ledningen fra «byen» (inklusiv Korsvik) ledes inn på innløpspumpestasjonen via en ny ledning som legges ut fra den eksisterende DN800 ledningen som ligger i bakken i tunnelen inn til anlegget. Stasjonen pumper vannet opp til innløpskanalen foran ristene. Stasjonen må ha et nødoverløp i tilfelle feil i stasjonen eller ved tilrenninger større enn pumpekapasiteten. Nødoverløpet avlaster til nødoverløps- /omløpsledningen som går gjennom anlegget. Vannet fra Bredalsholmen tilsettes direkte i innløpskanalen fra den nye pumpeledningen for vannet fra Bredalsholmen. Settes til oppstrøms i innløpskanalen slik at en har mulighet for å ta innløpsrøver på et godt blandet vann. Fra innløpskanalen ledes vannet inn på 4 innløpsrister. Det er forutsatt 4 parallelle linjer. Det er nødoverløp fra innløpskanalen til nødoverløps-/omløpsledningen. Det er ikke lagt opp til omløpsmulighet rundt ristene da en ikke ønsker at vann som ikke har passert ristene skal gå videre inn i anlegget. Fra ristene går vannet inn på en felles kanal. Dette for eventuelt å kunne ta vannprøver (innløpsprøver) etter ristene om en får godkjent en slik løsning. Vil gi betydelig mindre driftsproblemer for prøvetakingen enn om prøven må tas oppstrøms ristene. Fra den felles kanalen ledes vannet inn på sand-/fettfanget. Dette lages i to parallelle linjer der hver linje kan stenges av med luke inn på linja. Det er omløpskanal rundt sand/fettfangene til kanalen etter disse. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

79 Odderøya RA Forprosjektrapport 10 Vannet overføres så fra sand-/fettfang i en kanal til filteranlegget. I kanalen er det et nødoverløp i tilfelle kanalluker nedstrøms er feilaktig stengt. Det er også luker for å kunne lede vannet direkte til overløps-/omløpsledningen via nødoverløpskanalen. Det forutsettes at det ikke avlastes før filteranlegget slik at vannføring opp til Q maks (6200 m 3 /h) føres inn på dette. Det er ved opptegningen forutsatt båndfiltre, men andre typer er også aktuelt. Ved båndfilterløsning er det forutsatt to hovedlinjer med to linjer med 4 filtre i hver linje. Totalt er det da 16 filtre. I hver hovedlinje er det ett nødoverløp oppstrøms filtrene for avlasting ved feil/manglende kapasitet. Avlastet vann føres til nødoverløps-/omløpsledningen. Det er luker slik at hver enkelt linje med 4 filtre kan stenges av uten at driften på de øvrige forstyrres. Det er omløpsmulighet slik at vannet kan føres forbi filteranlegget og direkte til biotrinnet. Vannet overføres i en kanal fra filteranlegget til biotrinnet. I kanalen er det et arrangement for regulering av vannføringen inn på biotrinnnet. Det er forutsatt at biotrinnet maksimalt belastes med Q maksdim (4900 m 3 /h). Reguleringen foregår med en Parshall målerenne og en regulerbar overløpskant mot avlstingskanalen. Avlastet vann føres inn på overløps-/omløpsledningen. Det er omløpsmulighet slik at vannet kan føres forbi biotrinnet direkte til sedimenteringstrinnet. Det er forutsatt 4 parallelle linjer med bioreaktorer. De dimensjoneres hydraulisk for at 3 linjer kan klare Q maksdim. Dette for eventuelt å bare ha 3 linjer i drift så lenge den organiske belasntingen tillater det (det er da tatt høyde for at vannføringen kan øke opp mot dimensjonerende før den organiske belastningen gjør det). Etter biotrinnet samles vannet i en felles kanal. Fra den felles kanalen fordeles vannet til to hovedlinjer med sedimenteringsbasseng. Fordelingen vil bli gjort med reguleringsluker til hver hovedlinje. Den ene hovedlinjen består av de 4 eksisterende bassengene som er fordelt på to linjer med 2 basseng i hver linje. Vannet overføres med en kanal til den eksisterende kanalen og de eksisterende målerennene benyttes for registrering av vannføringen inn på hver av de to linjene slik som nå. Den andre hovedlinjen består av 3 nye basseng i parallell og vannet føres til denne via en kanal med målerenne for registrering av vannføringen inn på linja. Vannet fra de 4 eksisterende sedimenteringsbassengene ledes til utløpskummen i den eksisterende utløpskanalen fra disse. Vannet fra de 3 nye bassengene samles i en felles kanal etter disse og overføres til utløpskummen i en ledning. Vannet fra overløps-/omløpsledningen gjennom anlegget føres også inn på denne ledningen via en kanel med målerenne for registrening av vannføringen. Summen av vannføringen målt i de to eksisterende målerennene foran de 4 eksisterende sedimenteringsbassengene, den nye målerennen foran de nye bassengene og målerennen for overløps-/omløpsvannet, gir den totale tilrenningen til anlegget. Det legges også opp til å ha en egen måling av selve tilførselen til anlegget. Det monteres da en elektromagnetisk måler på «byledningen» og en på ledningen fra Bredalsholmen Det legges ikke inn noen ekstra overhøyde for å lede vannet gjennom et eventuelt framtidig nitrogenrensetrinn. Dette må da løses med et nytt internt pumpetrinn om behovet skulle melde seg. Begrunnelse: o Det er usikkert om nitrogenrensekrav vil komme, og uansett vil det bli langt frem i tid. En vil da måtte bruke energi på å heve vannet unødig, beste fall i lang tid, eller kanskje for «alltid» om kravet ikke vil komme. o En vet ikke i forkant hvor mye vannet må heves, og for å være på den sikre siden vil det da være naturlig å ta i slik at en trolig vil legge seg høyere enn en ville trenge. Dette medfører også unødig bruk av energi. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

80 Odderøya RA Forprosjektrapport 11 o o o En heving av trykklinjen vil lett kunne medføre en dårligere planløsning og et mer urasjonelt anlegg. Fram til en eventuelt vil trenge det økte trykket må energien tas hånd om via overfalle eller liknende. Vil kunne medføre økt støy og også mer slitasje på biofnokkene fra biotrinnet siden den økte nivåforskjellen vil måtte legges inn mellom biotrinnet og sluttsepareringen. Ett framtidig pumpetrinn vil være en relativ kurant sak (enkelt vann å pumpe og uansett vil løftehøyden være begrenset) og vil da også kunne tilpasses optimalt til den valgte løsningen. Figur 4-2 Inntaksrom med inntaksrister, ristgodsvaskere og sandvaskere 4.4 Omløps- og overløpsledning Valgt anleggslayout der prosesselementene plasseres etter hverandre i én lang tunnel gjør at det blir krevende å finne en løsning for omløps- og overløpsledning. Problemstillingen er beskrevet i detalj i vedlegg 3 "Overløpsledning gjennom anlegget". I notatet er ulike alternative løsninger vurdert. Det er besluttet at man velger en løsning med en dykkerledning som kan tømmes tilbake til innløpspumpesumpen etter at den har vært i drift. Nødvendig dimensjonen på omløps-/overløpsledningen er 1200 mm. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

81 Odderøya RA Forprosjektrapport 12 På alle påstikk til ledningen installeres det vannlåser for å lukke luftforbindelsen mellom kanalsystemet og ledningen. På denne måten vil man få bedre kontroll på ventilasjon/punktavsug. 4.5 Utslippsarrangement Eksisterende utslippsarrangement har ikke kapasitet for en bortimot dobling av avløpsmengdene. Problemstillingen er beskrevet i detalj i vedlegg 4 "Utslippsanlegg". NIVA har sett på innlagring av avløpsvannet i vannmassene ved ulike alternative løsninger. Notat N18/13 fra NIVA er vist i vedlegg 5 "Beregninger av utslippsarrangement for nødoverløp og hovedutslipp". Flere alternative løsninger er vurdert. Valgte tiltak/anbefalinger kan oppsummeres som følger: Utløpsledninger fra luftekummen o 3 alternativer er vurdert for eksisterende hovedutløpsledning med diffusor: 1) Oppboring av eksisterende diffusor 2) Ny større diffusor 3) Beholde eksisterende diffusor slik den er o 2 alternativer er vurdert for nødutløpsledningen: 1) Beholde den slik den er 2) Montere en diffusor på enden. o To hovedalternativer er aktuelle: 1) Alternativ A: Det bygges ny diffusor med bedre kapasitet på hovedutløpsledningen. o En aktuell løsning kan være en dobbeldiffusor (grenledning), hver med avtrappende dimensjon 800/710/560PE, endehull Ø250 og 9 Ø200 c/c 2 m hull. Eksiterende nødutløpsledning beholdes som nå. 2) Alternativ B: Eksisterende diffusor på hovedutløpsledningen beholdes Det monteres diffusor på nødutløpsledningen o En aktuell løsning er en diffusor fra ca 30 til 40 meters dyp, med avtrappende dimensjoner 800/710/560PE og med endehull Ø250 og 11 Ø250 hull med c/c 2 m. o Ut fra en totalvurdering vil vi anbefale alternativ B. Nødutløpsledningen vil da bli oppgradert til å være en sekundærutløpsledning. Den samlete kapasiteten på de to utløpsledningene kan imidlertid bli noe knapp på sikt, og da særlig om sjønivået stiger og/eller ekstremhøyvann (stormflo) vil opptre oftere. Det kan da på sikt bli aktuelt og bytte ut diffusoren på hovedutløpsledningen for å øke kapasiteten. o Ved alle alternativene forutsettes det at det etableres en tredje ledning, en ny nødutløpsledning, fra luftekummen. o Diffusorledningene kontrolleres jevnlig for å sjekke begroingsnivået (kontroll av trykktap, visuell kontroll av dykker etc). Særlig vil en diffusor på Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

82 Odderøya RA Forprosjektrapport 13 sekundærutløpsledningen kunne være utsatt for begroing siden det kan gå lag tid mellom hver gang ledningen er i bruk. Eksisterende luftekum o Ikke behov for noen endringer i selve kummen o Som angitt over etableres det en ny nødoverløpsledning ut fra toppen av nødutslippsdelen av kummen som en ekstra sikkerhet mot at vannet renner over ok kum på k+5,25 og fyller tunnelen. o Nød-nødoverløpsledningen legges til m dyp, ca m fra land. o Dimensjon 800 PE100 SDR17. Overføring fra den eksisterende utløpskummen til luftekummen o Disponibelt trykk er svært begrenset og tiltakene blir da relativt omfattende o Vi foreslår å legge to nye DN900 ledninger i tillegg til de to eksisterende. Ledningene legges over de eksisterende, og vil måtte ligge delvis over bakkenivå i parkeringshallen fram til utløpstunnelen. En vil da ha to linjer mellom utløpskum og luftekum der hver linje består av en DN800 og en DN900 ledning. Eksisterende utløpskum o At det nå vil kunne passere opptil 1,75 m 3 vann pr sekund gjennom kummen, som har begrensede dimensjoner, vil lett medføre en uoversiktlig strømningssituasjon. Det en da må huske på er at når en har så stor vannføringen vil kummen være svært full slik at strømningstverrsnittene tross alt blir relativt stort og hastigheten tilsvarende liten. Det kan likevel bli behov for å ha begge linjene ut av kummen i parallell drift, men svar på dette får man ikke før en ser hvordan det fungerer i praksis. Ved begge linjer i drift vil en også hele tiden ha vann ut gjennom sekundærutløpsledningen. Dette vil være gunstig med tanke på faren for begroing i denne. o De tre lukeåpningen mellom lukekamrene foran ledningene ut av kummen er altfor små og vil gi for stort tap gjennom kummen. Åpningen må økes betydelelig ved å gjøre de høyere. Lukene må da også skiftes om en ønsker å kunne stenge av en av linjene mens den andre er i drift. o Nød/nødoverløpskanten i kummen på k+6,1 må trolig senkes for å unngå tilbakestuving i nødoverløpsledningen fra pumpestasjonen, som en må ha i anlegget. Dette må eventuelt sees nærmere på i detalj. Overføring av vannet til utløpskummen fra de nye sedimenteringsbassengene og av overløpsvannet fra nødoverløp/avlastingsoverløp o Tre mulige løsninger er vurdert: 1) Felles DN1200 ledninger fra samlekanalen etter de nye bassengene. Overløpsvannet fra overløpsledningen (DN1200) føres inn på samlekanalen via en kanal med målerenne for måling av overløpsvannet. 2) Separat ledning for overløpsvannet og vannet fra sedimenteringsbassengene. Ledningsdimensjoner DN800 og DN ) Felles bred (2 m) kanal helt fram til utløpskummen. Overløpsvannet føres inn på denne via kanal og målerenne som ved alternativ 1 o Alternativ 1, med en felles ledning, anbefales. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

83 Odderøya RA Forprosjektrapport Slambehandling Hovedtrekkene i eksisterende slambehandling videreføres i det nye anlegget. Men overføring av avløp fra Bredalsholmen og forventet økning i befolkning medfører noen endringer også på slambehandlingen. Problemstillingen er beskrevet i detalj i vedlegg 6 "Slambehandling Status og tiltak". Nødvendige tiltak på eksisterende slambehandlingsanlegg kan i grove trekk oppsummeres i følgende punkter: Tre eksisterende fortykkere brukes som utjevningsvolum for slam før råtneanlegget. Det er ikke behov for ytterligere lager-/utjevningsvolum før råtneanlegget. Det monteres veggmonterte omrørere i to av fortykkerene. Rundpumpingen med kvern fortsetter i fortykkeren som mottar eksternt fettslam. Det interne flyteslammet pumpes også til denne fortykkeren. Det bør/må installeres fortykkermaskin(er) slik at en kan få 5-6 % TS på slammet inn til råtneanlegget. Slammet fra filteranlegget skal behandles i egen slamsil for å fjerne fiber etc som det vil være mye av i dette slammet. Fettslammet kan også kjøres gjennom denne. Det legges imidlertid opp til å kunne kjøre renseanlegget uten filteranlegget. Slammet fra sedimenteringen vil da inneholde fiberen, og det må installeres en egen slamsil for dette for å fjerne fiberen også ved denne driftsformen. Denne slamsilen vil også fungere som reserve for den andre. Fortykkermaskiner og slamsiler installeres i fortykkerhallen. Antall fortykkermaskiner må tilpasses behov og kapasitet. I utgangspunktet forutsettes to maskiner. Maskinene plassers slik at det er mulig å sette inn en til senere. Ristgodskonteiner fra slamsilene etableres i eget rom i garasjen under fortykkerhallen. Alle installasjoner på UTB-anlegget mellom råtnetankene rives. Det legges om til termofil drift av råtnetankene. Om dette må gjøres umiddelbart etter at renseprosessen er lagt om og Bredasholmen er ført over, eller om en kan utsette dette, er avhengig av hvordan den reelle slamproduksjonen blir samt hvilken TS en vil ha på slammet. Varmevekslere for slam inn/ut fra råtnetanker og for tilførsel av varme fra varmtvann monteres mellom råtnetankene. Varmevekslere dimensjoneres for termofil utråtning. Det installeres utjevningstank for biogass. Det etableres to nye slamlagre tilsvarende eksisterende slamlagre. Disse etableres 10 m lenger inn i fjellet fra der eksisterende slamlagre er plassert. Det installeres en ekstra sentrifuge i tillegg til de to eksisterende. De tre sentrifugene plasseres i eksisterende sentrifugerom ved at de to eksisterende sentrifuger flyttes slik at det blir bedre plass. Rejektvannsbassenget utvides med det ene eksisterende sand- og fettfanget. Transport til slamsilo gjøres ved bruk av slamkanon, én for hver sentrifuge. Utlasting fra slamsilo gjøres med skruer som kan fordele slammet til konteiner 1 eller 2. Konteinerne skal være av lukket type og utlastingen forutsettes å skje i et lukket system slik at sjenansen for omgivelsene blir minimalisert. Innbygging av utlasting i eget rom for luktkontroll anses da ikke som nødvendig. Konteinerne settes på rammer med veieceller for kontroll med lassvekten. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

84 Odderøya RA Forprosjektrapport 15 Figur 4-3 Sentrifugerom med tre sentrifuger, slamkanoner og containere 4.7 Septikkslam Det legges opp til mottak av septikkslam og øvrig fremmedslam levert av septikkbiler tilsvarende som i dag, dvs at slammet leveres inn på renseanleggets renselinje, men med følgende forbedringer: Slammet leveres inn på innløpskammeret til to av innløpspumpene (ledning med ventil til begge kamre slik at en kan bytte om) o Dette vil gi lavere nødvendig løftehøyde fra bilene og dermed større kapasitet og kortere tømmetid Det legges opp til et eget luftforsyningssystem for lavtrykksluft (1 bar inn på bilen) slik at bilene ikke trenger å ha motoren i gang under tømmingen for å produsere egen luft. o o Kjøring av motor under tømming er et betydelig problem på grunn av eksos og støy Tømmekapasiteten vil også øke for de fleste bilene siden en kan levere mer luft enn det bilene normalt produsere. Dette gir også kortere tømmetid. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

85 Odderøya RA Forprosjektrapport Hydraulisk profil og design Ved planlegging av avløpsrenseanlegg er det essensielt at det er kapasitet til å få dimensjonerende vannmengde gjennom anlegget, samt at skal være mulighet for avlastningsoverløp og nødoverløp på de riktige stedene. Denne problemstillingen er detaljert beskrevet i vedlegg 7 "Hydraulisk profil og design" er forutsetningene for den detaljerte utformingen av høyder og bredder på kanaler og lignende beskrevet. Innløpspumpene vil løfte vannet opp til k+12,0 og HVS i utløpskummen etter sedimenteringsbassengene er på k+5,8. Totalt trykktap gjennom anlegget fram til utløpskummen er da 6,2 m VS. 5 INGENIØRGEOLOGI/FJELLSPRENGNING 5.1 Ingeniørgeologisk vurdering I forbindelse med utvidelsen av anlegget må det sprenges ut ca m 3 fast fjell. I den forbindelse er det utarbeidet en innledende ingeniørgeologisk vurdering, se vedlegg 8 "Notat RIGberg-NOT-003-rev00". Fra sammendraget i notatet oppsummeres følgende: Berggrunnen i området består av gneis av grunnfjellsalder. Bergmassekvaliteten er i henhold til Q-systemet klassifisert som middels til god med Q-verdier på Den planlagte utvidelsen inkluderer utsprengning av en ny prosesshall med lengde ca. 240 m og spennvidde på 22-25,5 m. Høyden fra sålen i hallen til senter heng vil variere fra 11 m til oppimot 20 m. Bergoverdekningen er m. Fjellhallen er forutsatt sikret med 8-10 cm sprøytebetong og systematisk bolting i mønster 2 m x 2 m, på partier 1,5 m x 1,5 m. Boltelengdene vil variere fra 4 m til 6 m. Det skal etableres tverrforbindelser fra ny prosesshall til eksisterende anlegg. Det skal bores/sprenges sjakt for ventilasjon fra ny prosesshall og opp til ovenforliggende terreng. Sjaktlengden vil bli i underkant av 80 m. I eksisterende anlegg skal parkeringshallen utvides for å gi plass til nytt visningsrom og utvidelse av garderobeanlegget. Det nye bergrommet vil få en spennvidde på ca. 26 m. Bergoverdekningen i dette området er m. Dette bergrommet er forutsatt sikret tilsvarende som ny fjellhall for prosessanlegg. Det skal også sprenges ut en nisje i eksisterende adkomsttunnel for utvidelse av slamanlegget. Total bredde etter utvidelse vil bli ca. 22 m. Bergoverdekningen på dette partiet er m. Stabilitetssikringen vil bli tilsvarende som i ny fjellhall for prosessanlegg og utvidelsen av parkeringshallen. Byggetiden for sprengnings- og sikringsarbeidene er stipulert til 7,5 måneder. Inkludert i disse 7,5 månedene er også å sprenge ut en anleggstunnel med lengde 100 m fra nedlagt fryselager og rive- og strossearbeider i det nedlagte lageret. 5.2 Sluttdeponering av steinmasser Steinmassene fra utsprengningen transporteres med lastebil/dumper ut av fjellet. Det mest nærliggende er å tenke at videre transport skjer med lekter til der massene sluttdeponeres. En transport med bil/dumper gjennom Kvadraturen er neppe ønskelig. Kristiansand Havn KF er kontaktet med tanke på å finne et samarbeid for å løse både renseanleggets behov for å kvitte seg med overskuddsmasser og Kristiansand Havn sitt Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

86 Odderøya RA Forprosjektrapport 17 behov for steinmasser for oppfylling av framtidige havneområder. Kristiansand Havn signaliserer at det vil være mulig å finne egnede deponeringssteder for steinmassene. Det mest sannsynlig deponeringsstedet er ved Lagmannsholmen der det er behov for å starte på en stabilisering av området der det gikk et undersjøisk ras i Geografisk ligger dette bra til i forhold til avstand med lektertransport. Avstanden fra portalen er ca 700 m. Før en deponering av steinmasser kan starte må det utarbeides en geoteknisk vurdering som angir en nøyaktig plan for deponeringen. Kristiansand Havn har signalisert at de ikke er villige til å dekke noen kostnader forbundet med sluttdeponeringen av steinmassene. Dette til tross for at steinmassene har en åpenbar verdi for Kristiansand Havn. Ved tidligere deponering av sprengstein i Kristiansandsfjorden, senest ved deponering av tunnelmasser fra Vågsbygdveiprosjektet, ble det stilt krav om vasking av massene før deponering. De to mest aktuelle forurensningskomponentene fra slike masser er nitrogen (fra sprengstoffrester) og skarpkantede mineralpartikler. Hvis massene skal deponeres ved Lagmannsholmen eller et annet sted der det er et minimum av vannstrømning, anser vi vasking for unødvendig. Påvirkningen fra både partikler og nitrogen vil være så begrenset at det er lite sannsynligvis at det vil føre til skade på vannmiljøet. Eventuell skade vil ha geografisk og tidsmessig begrenset omfang. Vasking for fjerning av partikler vil innebære en kostnad som ikke står i rimelig forhold til den eventuelle gevinsten. Tiltak for fjerning av en vesentlig andel av nitrogenet er teknisk og kjemisk vanskelig, og er i praksis ikke gjennomførbare på dette stedet. 6 BYGNINGSTEKNISKE ARBEIDER 6.1 Prosessdelen av anlegget Overordnede prinsipper for prosessdelen er beskrevet i vedlegg 9 "Bygningsmessige arbeider Overordnede prinsipper". 6.2 Administrasjonsdelen av anlegget Strukturendringen i avløpsvirksomheten som kommer av at alt avløp samles til ett renseanlegg medfører også at det må tas høyde for flere mennesker med tanke på både kontorplasser, garderobeplasser og muligheter for møtevirksomhet og muligheten for å informere om avløpsvirksomheten. Det er derfor besluttet at den administrative delen av anlegget skal utvides og bygges om. Følgende rombehov er definert: 9 cellekontorer 5 kontorplasser i landskap Visningsrom med plass til opptil 70 personer (som kan deles av til et møterom for personer) Ny garderobe med plass til 18 personer Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

87 Odderøya RA Forprosjektrapport 18 Det var en utfordring å få dette til, men til slutt kom man fram til en løsning der eksisterende daganlegg bygges om innvendig for å få det nødvendige antall arbeidsplasser. Nye garderober og visningsrom/møterom ble det funnet plass til ved å utvide eksisterende parkeringshall. På denne måten unngikk man å måtte utvide eksisterende daganlegg. Den eneste utvidelsen/ombyggingen som vil være synlig utenfra er et ønske om å utvide terrassen/uteplassen i sørenden av bygget. Her kan det også være at det må etableres en rømningsvei mot fyret. En mer detaljert beskrivelse av planløsning og nødvendige bygningsmessige arbeider er tatt med i vedlegg 10 "Administrasjonsdelen av bygget Planløsning, bygningsmessige arbeider, romskjema". 6.3 Nytt laboratorium Som en del av ombyggingen blir eksisterende laboratorium bygget om til kontorer. Det må derfor etableres et nytt laboratorium i anlegget. Det er besluttet at dette laboratoriet etableres der eksisterende inntaksrister er plassert. Betongdekket fjernes slik at gulvet kommer på samme nivå som gulvet i hallen for øvrig. Problemstillingen er beskrevet i detalj i vedlegg 11 "Nytt laboratorium". Figur 6-1 viser et forslag til funksjoner og planløsning for et nytt laboratorium. Figur 6-1 Forslag til mulig planløsning for nytt laboratorium 6.4 Parkering Ved utvidelsen av anlegget er det behov for utvidelse av antall parkeringsplasser. Det er definert et parkeringsbehov på 30 personbiler. I eksisterende parkeringshall er det plass til ca 15 biler. Ulike alternativer er vurdert ut fra alternativer løsninger for nye garderober og visningsrom. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

88 Odderøya RA Forprosjektrapport 19 Figur 6-2 viser valgt parkeringsløsning. Løsningen krever at det sprenges ut ca 470 m 3 fast fjell. Figur 6-2 Valgt parkeringsløsning 6.5 Radon Analyser viste at det er radon i luften i eksisterende prosessanlegg- Problemstillingen er behandlet i et eget notat i vedlegg 12 "Radon i fjellanlegget". Undersøkelser og vurderinger fastslår at fjellet er radonholdig. I områder med lite ventilasjon er det registrert radonkonsentrasjoner som er langt over grenseverdiene i forskrifter. Målinger i ventilerte områder viser verdier under grenseverdiene eller marginalt over. I nytt prosessanlegg er det forutsatt at kombinasjonen av sprøytebetong for fjellsikring og normal ventilasjon vil gjøre at radonkonsentrasjonen holder seg under grenseverdiene. Det er ikke tatt høyde for noen tiltak i dette området. I eksisterende prosessanlegg må det gjøres vurderinger i forbindelse med detaljprosjekteringen. Det mest nærliggende tiltaket her er å benytte en eller annen form for diffusjonstett membranduk i de delene som det er mest vanlig og oppholde seg, og der det er bart fjell. Dette vil tilsvare en løsning med "Giertsenduk". Det er tatt med et anslått omfang på duk i tunnelhvelvingene. 6.6 Brann Som en del av forprosjektet er det utarbeidet en egen brannteknisk rapport, vedlegg 22 "Brannteknisk rapport". Rapporten, sammen med branntegninger, beskriver de branntekniske ytelseskrav som gjelder for Odderøya renseanlegg. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

89 Odderøya RA Forprosjektrapport 20 Denne rapporten, sammen med egne registreringer fra befaring i anlegget den , danner grunnlaget for vurderingene, sammen med dagens regelverk, hhv. TEK 10/ VTEK, jf. kap Hovedprinsippene ved brannstrategien som legges til grunn er: Eksisterende anlegg beholdes i stor grad som det er, men med noen utbedringer, som utskifting av dører og porter som er skadet, og branntetting av gjennomføringer i brannskiller. Der det skal innredes nye rom, skal disse utføres som egne brannceller, EI60, eller som brannseksjoner REIM 120. For øvrig går brannstrategien ut på å dele opp nytt anlegg i brannseksjoner som: o Skiller ut områder som har høyest brannbelastning, og avgrenser områder for å redusere eventuelle brannskader. o Sikrer rømning på en tilfredsstillende måte. Det rømmes til annen o brannseksjon som regnes som «sikker sone». Gjør det mulig for brannvesenet å få kontroll, slokke brann og utføre redningsinnsats. Seksjoneringsskiller skal ha brannmotstand REIM 120. Alle brannskiller er vist på branntegninger. Hele anlegget skal ha brannalarmanlegg kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet. Det skal være nødlysanlegg i hele anlegget, og det skal være slokkeutstyr i form av brannslanger og håndslokkere. For å avklare brannvesenets slokke- og redningsinnsats, ble det avholdt et møte med brannvesenet den 24. april For at brannvesenet skal kunne utføre slokke- og redningsinnsats i anlegg under bakkenivå, skal nødvendige tiltak iverksettes dersom røykdykkere må lengre inn i anlegget enn 50 meter. Dette medfører at strategiske deler av Odderøya RA må ha røykventilasjon. 7 LUFTBEHANDLING OG LUKTREDUKSJON Et avløpsrenseanlegg vil nødvendigvis "produsere" luft som lukter. I arbeidet med forprosjektet er det arbeidet mye med å finne gode løsninger for å ha kontroll på lukt, ha oversikt over hvilke luftmengder som lukter og å finne løsninger for luktreduksjon og spredning av lukt i atmosfæren. Problemstillingen er beskrevet i detalj i vedlegg 13 "Luftbehandling og luktreduksjon". 7.1 Eksisterende ventilasjonsanlegg Innledningsvis ble det gjort en vurdering av hva man skal gjøre med eksisterende ventilasjonsanlegg. Følgende 3 alternativet ble da vurdert: 1. Eksisterende ventilasjonsaggregat (ca m 3 /h) beholdes, og rehabiliteres i nødvendig grad. Eksisterende renseanlegg ventileres via dette anlegget. Utvidelsen / nye prosessområder ventileres med nytt ventilasjonsanlegg (ca m 3 /h) plassert i ny del, med nytt luftinntak og avkastskorstein. 2. Nytt ventilasjonsaggregat dimensjoneres for hele anlegget. Eksisterende aggregat settes ut av drift og demonteres når nytt aggregat er faset inn. 3. Nytt ventilasjonsaggregat dimensjoneres for alle prosessområder. Eksisterende aggregat settes ut av drift og demonteres når nytt aggregat er faset inn. Det installeres nytt aggregat i eksisterende ventilasjonsrom for å betjene kontorer, garderober og visningsrom.. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

90 Odderøya RA Forprosjektrapport 21 For alle alternativene skal luktpåkjent avtrekk føres til nytt luktreduksjonsanlegg. Etter en vurdering ble det besluttet å velge det siste alternativet. 7.2 Serviceaggregat Dette ventilasjonsaggregatet ventilerer administrasjonsdelen av anlegget. Aggregatet plasseres der eksisterende aggregat er plassert i dag. Dimensjoneres for følgende friskluftmengder: Område Luftmengde Daganlegg (kontorer, lobby) 3100 m 3 /h Eksisterende garderober 2200 m 3 /h Nye garderober + visningsrom 3600 m 3 /h Sum 8900 m 3 /h Avkastluft fra administrasjonsdelen av anlegget slippes ut i parkeringstunnelen og bidrar til ventilasjon av tunnelene. 7.3 Tunnelaggregat Eksisterende adkomsttunneler er dårlig/mangelfullt ventilert. Det installeres derfor et eget tunnelaggregat for ventilasjon av tunnelene. Aggregatet plasseres ved innkjøringen til tunnelen og blåser luft innover i tunnelen. Avtrekk skjer delvis gjennom serviceaggregatet og prosessaggregatet. Tunnelaggregatet dimensjoneres for en friskluftmengde på m 3 /h. I tillegg blåser serviceaggregatet luft ut i tunnelene slik at samlet luftmengde som ventilerer tunnelene blir m 3 /h. 7.4 Prosessaggregat Aggregatet plasseres i nytt ventilasjonsrom ved siden av sand-/fettfanget. Friskluftinntak og avkast etableres ved sprengt sjakt til terreng vertikalt over ventilasjonsanlegget. Total frisklufttilførsel til prosessdelen av renseanlegget er oppsummert i Tabell 7-1. Tabell 7-1 Frisklufttilførsel til prosessdelen Område Luftmengde Tunnelaggregat m 3 /h Prosessaggregat m 3 /h Blåsemaskiner m 3 /h Sum m 3 /h I Tabell 7-2 er det vist en inndeling av avtrekksluften fra prosessdelen av anlegget i kategorier i forhold til luktbelastning med angivelse av beregnet luftmengde og antatt luktstyrke for hver kategori. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

91 Odderøya RA Forprosjektrapport 22 Tabell 7-2 Inndeling i avtrekksluft i ulike luktkategorier. Luktbelastning Områder Avkastmengde Luktstyrke Lav Administrasjonsbygg, m 3 /h 400 OU/m 3 kjøretunneler, verksteder, korridorer og lignende. Moderat Generell ventilasjon i hallene (arbeidsatmosfære), samt avtrekk under dørker fra sedimenteringsbasseng og biotrinn m 3 /h 3500 OU/m 3 Høy Prosessavtrekk / punktavsug: m 3 /h 7500 OU/m 3 inntaksrister, containere, sentrifugerom, fortykker-rom, fettfang u/dekke Sum m 3 /h 7.5 Luktreduksjon Lukt måles etter en standardisert metode og angis som ou E (Standard European Odour Units). Utslipp (emisjoner) angis som luktenheter per sekund (ou E /s). Lukten vil spres og fortynnes i atmosfæren, slik at immisjonsverdiene (konsentrasjonen i omgivelsene) angis som luktenheter per kubikkmeter luft (ou E /m³). Litt forenklet kan man si at 1 ou E /m³ er den konsentrasjonen der halvparten av et luktpanel vil kjenne lukt (og halvparten ikke). Klif har i 2013 gitt ut veilder nr TA 3019 "Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven". Denne veilederen gir føringer for hvor mye lukt som kan påvirke omgivelsene. Det har vært vanlig å sette grensen for lukt for nærliggende boligområder til 1 ou E /m³ Luktutslipp fra renseanlegget før ombygging/utvidelse For å kunne si noe om luktutslippets påvirkning av omgivelsene er det gjennomført luktstyrkemålinger i eksisterende anlegg. Disse er sammen med erfaringstall fra avløpsrenseanlegg og måling av luftmengder brukt til å modellere luktutslippet fra dagens renseanlegg. Verdiene framstilles på kart som viser isolinjer for lukt (omtrent som høydekotene på et kart). I Figur 7-1 er resultatet av modelleringen for eksisterende anlegg vist. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

92 Odderøya RA Forprosjektrapport 23 Figur 7-1 Luktpåvirkning av omgivelsene fra eksisterende anlegg Som vi ser har eksisterende luktutslipp en betydelig påvirkning på omgivelsene Luktutslipp fra renseanlegget etter ombygging/utvidelse Ut fra inndeling i kategorier med ulik luftmengde og luktstyrke angitt i Tabell 7-2 er det så gjennomført tilsvarende simuleringer for utslippet fra renseanlegget etter ombygging/utvidelse. Det er da sett på alternativer der man varierer høyden på utlippspunktet (skorsteinshøyden) og rensegraden for moderat luktbelastet luft. Modelleringen viser at følgende kombinasjoner gir en luktgrense lavere enn 1 ou E /m³ i omgivelsene: Skorsteinshøyde 20 m kombinert med luktreduksjon både på luft med moderat og høy luktbelastning Skorsteinshøyde 30 m kombinert med luktreduksjon kun på luft med høy luktbelastning. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

93 Odderøya RA Forprosjektrapport 24 Figur 7-2 Luktpåvirkning ved 20 m høy skorstein og omfattende luktreduksjon Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

94 Odderøya RA Forprosjektrapport 25 Figur 7-3 Luktpåvirkning ved 30 m høy skorstein og mindre omfattende luktreduksjon Valgt løsning for luktreduksjon Vi har invitert to norske leverandører av luktreduksjonsanlegg til å foreslå løsninger for de to aktuelle luftstrømmene (luft med moderat og høy luktstyrke, jfr tabell 7-2) fra anlegget. Begge har foreslått en kombinasjon av fotooksidasjon og kullfilter på den høyt belastede luftstrømmen. På den moderat belastede luftstrømmen har den ene foreslått samme løsning, mens den andre foreslår kun kullfilter. Løsningene forventes å gi over 90 % luktreduksjon ved korrekt drift. Modelleringen av luktspredning som angitt i kap viser at man oppnår samme gode resultat med 30 m skorstein og luktreduksjon kun på den høyt belastede luftstrømmen, som 20 m skorstein og luktreduksjon både på høyt og moderat belastet luftstrøm. Vi anbefaler å installere luktrensing i form av en kombinasjon av fotooksidasjon og kullfilter for den høyt luktbelasta ventilasjonslufta. Den rensede lufta blandes med resten av lufta og ledes ut gjennom en 30 m høy skorstein på toppen av Odderøya. Vi anbefaler også at det tilrettelegges fysisk (plass i fjellrom og tilrettelegging med separate kanalsystem) slik at man har muligheten for å sette inn luktreduksjonsanlegg for den moderat belastede lufta en gang i framtiden dersom det skulle bli behov. Spredningsmodellering viser at dette gir en luktbelastning under 1 OU E /m³ i omgivelsene. Sammenliknet med alternativ 2 gir dette samme effekt for omgivelsene, med lavere investeringskostnad og lavere driftskostnader. En annen fordel er at man på denne måten Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

95 Odderøya RA Forprosjektrapport 26 bygger en beredskap for å kunne sette inn ytterligere luktreduksjon dersom utviklingen viser at luktsituasjonen fra anlegget blir annerledes enn det som er lagt til grunn her. Dersom 30 m høy skorstein er uakseptabelt av estetiske hensyn eller andre årsaker, bør løsningen være å etablere luktreduksjon for både høyt og moderat belastede luktstrømmer og en 20 m høy skorstein. 7.6 Skorstein for ventilasjonsluft Som angitt i kap må det etableres en skorstein som foreslås å ha en høyde på 30 m. De tekniske forholdene og alternative løsninger for etablering av skorstein er beskrevet i vedlegg 14 "Skorstein for ventilasjonsluft". Det anbefales å velge en løsning med en skorstein i rustfritt stål. En slik skorstein kan males/lakkeres i valgfri farge dersom dette er ønskelig. Under er vist perspektivskisser av skorsteinen sett fra Kristiansandsfjorden og fra Tresse. Det må etableres en adkomst til skorsteinen som kan benyttes i anleggsfasen og som gjør det mulig å komme til for vedlikehold og inspeksjon i driftsfasen. Adkomsten vil berøre et inngjerdet område som disponeres av Forsvaret. I forbindelse med forprosjektarbeidet har vi vært i kontakt med Forsvaret og fått muntlig tilbakemelding på at dette ikke er noe stort problem. Den mest sannsynlige løsningen er at gjerdet og porten inn til det forsvarets område flyttes slik at adkomstveien til skorsteinen i sin helhet blir utenfor gjerdet. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

96 Odderøya RA Forprosjektrapport 27 8 ELEKTRISKE INSTALLASJONER Hovedprinsippene for de elektriske installasjonene er beskrevet i vedlegg 15 "Elektriske installasjoner - Overordnede prinsipper". 8.1 Elkraft Eksisterende høyspentforsyning har kapasitet til utvidelsen av renseanlegget. Det etableres nytt transformatorrom for det nye prosessanlegget. Det etableres to adskilte fordelingssystemer på lavspentsiden. Nytt hovedtavlerom etableres vegg i vegg med transformatorrom. Fra hovedtavlerom etableres stigekabler til underfordelinger i det nye anlegget. Det etableres i alt fire distribuerte tavlerom i den nye prosessdelen. Disse rommene har et areal på 2 m x 6 m. De distribuerte tavlerommene benyttes både for elkraft og tele/automatisering. Egenprodusert strøm fra gassmotor tilknyttes eksisterende strømnett på lavspentsiden av eksisterende transformatorstasjon. Forsyning til nytt prosessanlegg vil da skje ved opptransformering, distribusjon i høyspentnettet og nedtransformering i den nye transformatorstasjonen. Det legges opp til at egenprodusert strøm fra biogass skal kunne benyttes som reservekraftanlegg for en begrenset del av prosessanlegget. 8.2 Tele og automatisering Det etableres separate føringsveier for tele og automatiseringsanlegg for å oppnå større avstand fra elkraftkabler. Nytt tele og automatiseringsanlegg baserer seg på en videreføring av prinsippene i eksisterende anlegg. 8.3 TAG-nummerering Alle elektriske komponenter i eksisterende anlegg og i det framtidige anlegget må ha en entydig merking av komponenter. Dette gjøres med såkalte TAG-nummer. Denne problemstillingen er beskrevet i detalj i vedlegg 16 "TAG-nummerering". Det er gjort en vurdering av i hvilken grad eksisterende TAG-nummersystem kan videreføres og samtidig i størst mulig grad tilpasse seg til Norsk Vann sine anbefalinger. Eksisterende TAG-nummer har en nummerserie fra 1 til 7, mens nye TAG-nummer vil ha en nummerserie fra 11 til 31. På den måten skiller man eksisterende og nye komponenter, noe som vil være en fordel i byggefasen. Tabell 8-1 viser noen eksempler på hvordan nye TAG-nummer vil bli. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

97 Odderøya RA Forprosjektrapport 28 Tabell 8-1 Eksempler på nye TAG-nummer Tag 13DPA:P4 15SLL04:M01 Beskrivelse Polymerpumpe 4 (Ny pumpe i eksisterende anlegg) Strømsetter i nytt slamlager 21INN:P03 Innløpspumpe 3 22FIL23:M01 Båndfilter nr 3 på linje 2 23SED5:M02 Skrape sedimenteringsbasseng nr 5 32VEA:TT03 Temperaturmåler 3 i ventilasjonsanlegget. Plassert ute ved skorstein. 9 ENERGIUTNYTTELSE FRA SLAM Et avløpsrenseanlegg er en storforbruker av energi. Dette gjelder både elektrisk energi til drift av pumper, omrørere, blåsemaskiner og lignende, og termisk energi til oppvarming av ventilasjonsluft og i forbindelse med slambehandlingen. Samtidig er det slik at et renseanlegg som har utråtning av slam også har store mengder energi tilgjengelig for bruk internt på anlegget, eller eventuell utnyttelse på andre måter. Denne problemstillingen er beskrevet i detalj i vedlegg 17 "Energiutnyttelse fra slam". 9.1 Tilgjengelig energi fra slam Notatet angir prognoser for slammengder etter ombygging (angitt som 2012) og for situasjonen i Ved beregning av gass- og energiproduksjonen er det benyttet noe lavere anslag over slamproduksjonen enn hva som er beregnet som dimensjonerende for slambehandlingsanlegget og som at angitt i tabell 3-4. Dette for å ha en viss sikkerhet mot overkalkulasjon Dette kan oppsummeres som følger: År Slamproduksjon (tonn TS/år) Gassproduksjon (mill. Nm³/år) Tilgjengelig energi (GWh/år) ,14 7, ,72 10,96 Energibehovet ved anlegget etter ombygging er anslått som følger: Termisk energi: ca 3,0 GWh/år Elektrisk energi: ca 4,5 GWh/år Sum energibehov: ca 7,5 GWh/år Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

98 Odderøya RA Forprosjektrapport Alternativ anvendelse av biogass Følgende alternative anvendelser av biogass er vurdert: Alternativ 1: Kun varmeproduksjon Alternativ 2: El og varmeproduksjon med gassmotor og kogenanlegg Alternativ 3: El og varmeproduksjon med mikrogassturbin og kogenanlegg Alternativ 4: Oppgradering av biogass og salg av biometan Alternativ 1 tilsvarer den anvendelsen vi har på eksisterende anlegg der biogassen brennes i gasskjel for produksjon av varmtvann som benyttes til oppvarming av ventilasjonsluft og i forbindelse med slambehandlingen. Biogass som ikke benyttes til dette fakles. De fire alternativene er vurdert i forhold til investeringsbehov, driftsstabilitet, klimagassutslipp, renseanleggets energibehov og lignende. De økonomiske forholdene er oppsummert i Tabell 9-1. Tabell 9-1 Sammenligning av energikostnader for de ulike alternativene. Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Gasskjel GM 440 kw el MGT 2x200 kw el Oppgradering Rel. Elproduksjon 0 % 64 % 53 % 0 % Rel. Varmeproduksjon 216 % 108 % 132 % 0 % Elproduksjon GWh/år 0 2,9 2,4 0 Varmeproduksjon GWh/år 6,5 3,2 4,0 0 Investering Kostnader Kapitalkostnader NOK/år Driftskostnader CHP NOK/år Energikostnader RA Innkjøp el NOK/år Innkjøp varme NOK/år SUM kostnader Inntekter Salg biometan NOK/år Elsertifikater NOK/år SUM inntekter NOK/år Energikostnader for RA NOK/år Internrente 11 % 5 % neg. 9.3 Konklusjon Med valgte forutsetninger er et kogenanlegg med gassmotorer den løsning som gir laveste energikostnader og med 11 % internrente også høyest lønnsomhet. I forhold til alternativ 1, dvs. dagens løsning med kun varmeproduksjon er besparelsen på ca. 1,2 mill. kr per år. Alternativ 4, dvs. oppgradering til biometan vil sannsynligvis gi de høyeste kostnader og ikke være lønnsomt i forhold til referansealternativet. Grunnen til at alternativet med mikrogassturbiner kommer dårligere ut enn alternativet med gassmotorene skyldes flere forhold. Investeringskostnader er høyere og el-virkningsgraden er ca. 7 % lavere. I tillegg er anlegget noe overdimensjonert i forhold til tilgjengelige gassmengder. I forprosjektet er det tatt med installasjon av to stk gassmotorer plassert i eksisterende fyrrom. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

99 Odderøya RA Forprosjektrapport REHABILITERING AV EKSISTERENDE ANLEGG Ved utbygging/utvidelse av eksisterende prosessanlegg for VA er det vanlig med store overskridelser både på økonomi og framdrift på grunn av at det dukker opp uforutsette forhold vedrørende eksisterende anlegg. For å hindre dette er det utarbeidet en rehabiliteringsplan for eksisterende anlegg. Rehabiliteringsplanen er en gjennomgang av eksisterende anlegg og anbefalinger vedrørende hvilke anleggsdeler som må oppgraderes slik at anlegget som helhet framstår som "up to date" etter utvidelsen. Rehabiliteringsplanen er visst i vedlegg 18: «Rehabiliteringsplan eksisterende anlegg». Skillet mellom hva som er rehabilitering og hva som er nyanlegg er i en del tilfeller litt flytende. Følgende definisjon er forsøkt fulgt: Rehabiliteringsplanen omfatter de delene av eksisterende anlegg som ikke påvirkes av ombyggingen. Rehabiliteringsplanen er delt inn i en del der man vurderer tilstanden og en del der man vurderer nødvendige tiltak. Inndelingen av rehabiliteringsplanen er som følger: Maskininstallasjoner, instrumentering Betongkvalitet og øvrige bygningsmessige anlegg i prosessdelen av anlegget VVS-anlegg Elektro og automasjonsanlegg Serviceavdeling Ingeniørgeologi Hovedpunktene når det gjelder behov for rehabiliteringstiltak er angitt i etterfølgende punkter Maskininstallasjoner, instrumentering Følgende arbeider er i grove trekk tatt med: Oppdatering av all TAG-nummering Nye pumper i rejektvannsbassenget Ny intern spillvannspumpestasjon for råtneanlegget Utskifting av røropplegg for intern spillvannspumpestasjon Utskifting av alle eksisterende ventiler med pneumatisk aktuator, totalt 68 stk. Riving av diverse utstyr som ikke skal benyttes videre: o Innløpsrister (3 stk), ristgodsskrue, sjakt, fordelerskrue etc o Mammutpumper, fettskraper, sandavvanner, luftledninger over dekke, sjakt etc o Blåsemaskiner, luftforsyningsrør for sandfang o Kalkanlegg o Polymeranlegg for hjelpekoagulant o Varmevekslere/sirkulasjonspumper for sjøvann o Demontering overflødig utstyr råtneanlegg Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

100 Odderøya RA Forprosjektrapport Betongkvalitet og øvrige bygningsmessige anlegg i prosessdelen av anlegget Følgende arbeider er i grove trekk tatt med: Rengjøring/rehabilitering av sedimenteringsbassengene Gulv og overflater i sentrifugerommet Avskalling i noen trapper Riss i noen gulv Maling av alle vegger Overflatebehandling av gulv Aluminiumsdekker over sedimenteringsbassenger Erstatte eksisterende rister/gummimatter med hengslede aluminiumsluker 10.3 VVS-anlegg Følgende arbeider er i grove trekk tatt med: Utbedring av isolasjonen på inntaks- og avkastkanaler. Kanalrens og innregulering eksisterende anlegg Demontering eksisterende pepcon-anlegg Bytting av kanaler fra vannflaten på eksisterende sedimenteringsbassenger Bytting av diverse korroderte kanaler Diverse rehabilitering på sanitæranleggene Diverse rehabilitering på varmeanleggene Nye brennrør for fyrkjeler Demontering eksisterende varmepumpe (R22) 10.4 Elektro og automasjonsanlegg Følgende arbeider er i grove trekk tatt med: Demontering av installasjoner til revet utstyr Oppgradering av uadresserte branndetektorer Utskiftning av adgangskontroll/innbruddsalarm Utskiftning av videoovervåking 10.5 Serviceavdeling Følgende arbeider er i grove trekk tatt med: Flikking og maling av vegger og tak Banebelegg erstattes med flis i garderoben Nytt banebelegg i øvrige rom Sprekker i vegger/betong fuges Lektet utlufting og nye plater der det er fuktskader som ikke kan tettes Akustiske paneler i nytt kontorlandskap Supplering kjøkkeninnredning etter at de to rommene er slått sammen Utvidelse av terrasse Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

101 Odderøya RA Forprosjektrapport Ingeniørgeologi Følgende arbeider er i grove trekk tatt med: Sprøytebetong og boltesikring av et område i adkomsttunnelen Supplerende boltesikring på noen få steder 10.7 Oppsummering rehabiliteringsbehov Det er i hovedsak ikke avdekket store rehabiliteringsbehov i de delene av eksisterende anlegg som skal benyttes videre uten endringer i forbindelse med utbyggingen. Tiltakene som er listet opp i kap 10.1 til 10.7 utgjør følgende kostnader: Kostnadselement Kostnader (mill kr) Maskininstallasjoner, instrumentering 2,2 Betongkvalitet og øvrige bygningsmessige anlegg i 8,0 VVS-anlegg 1,3 Elektro og automasjonsanlegg 2,0 Serviceavdeling 1,5 Ingeniørgeologi 0,8 Sum 15,8 Byggherrekostnader 1,6 Usikkerhetsfaktorer 2,0 Budsjettkostnad 19,4 Dette beløpet inngår i den totale budsjettkostnaden som er beregnet i kap BYGGEFASEN 11.1 Drift av eksisterende anlegg i byggefasen En utvidelse/ombygging av et avløpsrenseanlegg som skal holdes i drift i hele byggefasen er en krevende øvelse. Her kommer det normalt en rekke overraskelser underveis under byggingen. Desto mer man må gjøre av inngrep i eksisterende anlegg desto større er sjansen for at man får overraskelser. Med de løsningene som er valgt, så mener vi at denne risikoen for overraskelser er redusert så mye som mulig. Årsaken til dette er i hovedsak valgt anleggslayout/prosessløsning. Hele den nye prosesshallen kan sprenges ut og alle betong- og installasjonsarbeider i denne delen kan gjennomføres uten å påvirke eksisterende anlegg over hodet. Det er begrensede arbeider som skal gjennomføres i eksisterende prosessanlegg. Disse arbeidene kan i stor utstrekning gjennomføres etter at det nye prosessanlegget er satt i drift. Overføringskanalen til gammel bassenghall fra det nye anlegget og arbeidene langs enden av de eksisterende bassengene, i hovedsak legging av Ø1200 ledningen fram til utløpskummen og tilkopling til denne, må imidlertid gjøres når en har adkomst fra den nye fjellhallen, dvs før det blir for mye betongarbeider i denne som redusere tilgjengeligheten. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

102 Odderøya RA Forprosjektrapport 33 For å redusere utfordringene i byggefasen er det tatt med en egen anleggstunnel fra eksisterende fryselager og inn til renseanleggets nye prosesshall. På denne måten kan nødvendig trafikk i forbindelse med fjellsprengning og bygging ledes helt utenom renseanleggets tunnel. Deler av anleggstunnelen kan eventuelt benyttes som lagervolum etter at arbeidene er ferdigstilt. Noen arbeider vil det likevel være som må koordineres nøye mellom drift av renseanlegget og byggearbeidene. Dette gjelder i hovedsak: Alle ombygginger av eksisterende råtneanlegg Rehabilitering/ombygging av sentrifugerommet samt installasjon av en ekstra sentrifuge Installasjon av gassmotor Utsprengning av fjellvolum for garderobe/visningsrom, parkering og nye slamlagre Utvidelse av lukene i utslippskummen Arbeider på utslippsanlegget Arbeider servicedelen av anlegget som påvirker styrings- og overvåkningsanlegget Riving av eksisterende og bygging av nytt ventilasjonsanlegg for servicedelen av anlegget Sammenkopling mellom gammelt og nytt anlegg, som angitt i teksten over 11.2 Framdrift Ombygging og utvidelse av Odderøya renseanlegg er et stort prosjekt som vil ha en relativt lang byggefase. Løsningen med adkomst via anleggstunnelen fra fryselageret medfører at det mest sannsynlig vil bli vanskelig å få til samtidig tunneldriving og betongarbeider. Det er derfor forutsatt at alle fjellarbeider ferdigstilles før man kan komme i gang med betongarbeidene. Arbeidene med maskininstallasjonene vil ikke kunne starte opp før mot slutten av de bygningsmessige arbeidene. Arbeidene med elektro og VVS vil kunne gå parallelt med maskininstallasjonene, men spesielt elektro må ha litt tid etter at maskininstallasjonen er ferdigstilt for å få ferdigstilt sine arbeider. Etter at alle fysiske arbeider i anlegget er ferdigstilt er man klare for driftskontroll og igangkjøring/innregulering. Forutsatt rask avklaring på oppstart av detaljprosjektering vil man kunne klare å ha den nye prosessdelen klar til permanent drift ved årsskiftet Etter dette kan rehabilitering og ombygginger i eksisterende prosessanlegg starte. Framdriftsplanen for detaljprosjektering og byggefasen er vist i vedlegg Entreprisestrategi Det er mange måter å organisere utførelsen av byggeprosjekter på. Jo større og mer kompleks et prosjekt er, desto viktigere er det å ha et bevisst forhold til entrepriseformer og entreprisedeling i en tidlig fase av prosjektet. Denne problemstillingen er beskrevet i detalj i vedlegg 20 "Entreprisestrategi". Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

103 Odderøya RA Forprosjektrapport 34 Det anbefales å benytte entrepriseformen "Hovedentreprise" med følgende grove entrepriseinndeling: B1 Fjell og bygg - Hovedentreprenør M1 Maskin og prosess - Administrert sideentreprenør M2 Filteranlegg - Administrert sideentreprenør E1 Elektroteknikk - Administrert sideentreprenør E2 Driftskontroll - Sideentreprenør Noe av det som er viktig ved gjennomføring av store komplekse utbyggingsprosjekter er å avdekke hvilke risikoer man har ved gjennomføring av prosjektet. Når man har fått avdekket dette kan man så ta stilling til hvordan man kan redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Det må da gjøres en vurdering av hvilke risikomomenter man skal pålegge entreprenørene og ta høyde for i sin prising og hvilke risikomomenter som det aksepteres at blir liggende på byggherren. For å avdekke aktuelle risikoer legges det opp til å gjennomføre en "workshop" over dette temaet med spesielt inviterte deltakere. Deltakerne må ha god erfaring med gjennomføring av store og komplekse bygge- og anleggsprosjekter slik at de kan bidra med konstruktive innspill til hvilke risikoer man må håndtere. En slik "workshop" må gjøres tidlig i arbeidet med detaljprosjekteringen SHA-arbeid Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved: De arkitektoniske, tekniske eller organisasjonsmessige valg som foretas. Beskrive og ta hensyn til de risikoforholdene som har betydning for arbeidene som skal utføres. Påse at det avsettes tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner.det opprettes skriftlig avtale mellom byggherren og SHAkoordinator for prosjekteringen. SHA-koordinatoren deltar aktivt i prosjekteringen, og er ansvarlig for at SHA inngår som fast tema på prosjekteringsmøtene. Koordinatoren er ansvarlig for at det utarbeides SHA-plan for prosjektet. Denne inngår i tilbudsgrunnlagene til entreprenørene slik de får prissatt de SHA-tiltakene som er beskrevet. 12 KOSTNADER 12.1 Forutsetninger Investeringskostnader Kostnadsberegningene er basert på en detaljert gjennomgang av nødvendig ombygging av anlegget. Kalkylen er utarbeidet med grunnlag i priser pr høsten 2012 ut fra erfaringspriser og innhentede budsjettpriser fra leverandører. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

104 Odderøya RA Forprosjektrapport 35 Under beregningen er investeringskostnaden delt opp i følgende deler: Entreprisekostnader o Fjellsprengning, Ingeniørgeologi o Bygningstekniske arbeider, Prosessanlegg o Bygningstekniske arbeider, Administrasjonsanlegg o Maskintekniske arbeider o VVS-installasjoner og luktreduksjon o Elektro- og automasjonstekniske arbeider Byggherrekostnader o Detaljprosjektering o Prosjekt- og byggeledelse Usikkerhetsfaktorer o Markedet o Prisstigning o Usikkerhet i forhold til detaljeringsgrad For å gi en bedre vurdering av nøyaktighet/usikkerhet i kostnadsberegningene har vi valgt å gjøre en vurdering med den såkalte "ANSLAG-metoden" som benyttes fast av Statens vegvesen ved kostnadsberegning av sine anlegg. Anslagmetoden er bygd på suksessiv kalkulasjon som opprinnelig ble utviklet i 1970-årene som et hjelpemiddel for å kunne fremskaffe realistiske kostnadsoverslag i tidligfase av prosjekter. Bakgrunnen var stadige overskridelser på offentlige prosjekter. Prinsippet går ut på: Nedbrytning av problemet fra et grovt oversiktsbilde i starten til flere detaljer etter behov (ovenfra og ned, suksessivt). Estimering av usikre størrelser ved hjelp av subjektive vurderinger og tredoble anslag. Statistiske regneregler blir kombinert med en enkel systematikk for at verktøyet skal kunne håndtere usikkerhet samtidig med en så enkel bruk sommulig. Prinsippet som benyttes i anslagmetoden er at alle kostnadsposter på valgt detaljnivå vurderes med en miniumums-, sannsynlig- og maksimalverdi. I tillegg vurderes usikkerhetsfaktorer ved prosjektet. Som resultat får en da ut hvilke kostnadsposter som gir størst usikkerhet i beregningen, og hvor sannsynlig det er at kostnadene ligger innenfor gitt krav, som for eks +/ 10 % avvik Drifts- og vedlikeholdskostnader Følgende forutsetninger ligger til grunn for beregning av drifts- og vedlikeholdskostnader: El-energi, egenproduksjon 0,40 kr/kwh El-energi, kjøp 0,65 kr/kwh JKL kr/t Polymer 40 kr/kg Slamtransport/levering 950 kr/t Ristgods (vasket) 950 kr/t Sand (vasket) 500 kr/t Slam fra slamsil (antatt levert til kompostering) 950 kr/t Kull kr/t UV lamper kr/stk Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

105 Odderøya RA Forprosjektrapport 36 Forbruk JKL 300 g/m3 Vannmengde totalt 14 mill m 3 /år Vannmengde fra Bredalsholmen 4 mill m 3 /år Slamtørrstoffproduksjon til utråtning 4000 t TS/år Reduksjon TS i utråtningen 30 % (gir 2800 t TS/år ut) Avvannet slammengde v/30 % TS (= /30) t/år Ristgodsmengde 600 t/år Sandmengde 200 t/år Slam fra slamsil 200 t/år El-forbruk 5,2 GWh/år El-produksjon fra biogass 2,9 GWh/år Antall årsverk 7 Kostnad pr årsverk kr/år Analysekostnader (eksternt) kr/år Vedlikehold tunnel etc 0,25 % av anleggskostnad Vedlikehold bygg 0,5 % av anleggskostnad Vedlikehold tekniske fag 1,5 % av anleggskostnad Termisk energi til oppvarming av slam og ventilasjonsluft er forutsatt dekket i sin helhet av overskuddsvarme fra energiproduksjon fra biogassen. Det er derfor ikke tatt med kostnader for dette Årskostnader For beregning av årskostnader er følgende forutsetninger lagt til grunn: Rentesats 3,0 % Avskrivningsperiodene er forenklet som følger: o 20 års avskrivningstid for prosessanlegg og stasjoner Maskin og øvrige tekniske installasjoner o 50 års avskrivningstid for rene administrasjonsbygg og tunneler Alle bygningsmessige arbeider og tunneler Ved beregningen er det tatt utgangspunkt i investeringskostnadene i kap 12.2 der byggherrekostnader og usikkerhetsfaktorer er lagt til prosentvis til de enkelte kostnadselementer. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

106 Odderøya RA Forprosjektrapport Investeringskostnad Forventet investeringskostnad for utvidelsen av anlegget er oppsummert i Tabell Tabell 12-1 Investeringskostnader fra anslagberegningen Kostnadselement Kostnad (mill kr) Fjellsprengning, Ingeniørgeologi 75,0 Bygningstekniske arbeider, Prosessanlegg 126,3 Bygningstekniske arbeider, Administrasjonsanlegg 7,9 Maskintekniske arbeider 86,1 VVS-installasjoner og luktreduksjon 21,1 Elektro- og automasjonstekniske arbeider 31,0 Sum entreprisekostnader 347,4 Byggherrekostnader 41,0 Usikkerhetsfaktorer 30,1 Budsjettkostnad 418,5 Vedlegg 21 viser grunnlaget for kostnadsberegningene. I tillegg til denne kostnaden som er direkte knyttet til utbyggingen av Odderøya renseanlegg, så vil det komme kostnader for overføring av avløpsvann fra Kyresundet til Odderøya, samt nedlegging av Bredalsholmen renseanlegg. Budsjettkostnaden for disse arbeidene beregnes som følger: Sjøledning 630 mm PE100 SDR17, 3150 m á kr Arbeider med landtak, tilkobling, nedspyling og liknende Nedlegging Bredalsholmen renseanlegg Sum budsjettkostnad 12,6 mill kr 4,0 mill kr 1,4 mill kr 18,0 mill kr I Tabell 12-2 er vist en oppsummering av hovedtallene fra kalkylen i anslagberegningen. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

107 Odderøya RA Forprosjektrapport 38 Tabell 12-2 Kalkyleresultat fra anslagberegningen Som vi ser er forventet kostnad 418,5 mill kr, mens det er 78 % sannsynlig at kostnaden ligger ± 10 % i forhold til den forventede kostnaden, dvs innenfor mill kr. Det regnes for å være en høy grad av sannsynlighet dersom %-tallet er høyere enn 70 %. Når Statens vegvesen bruker disse beregningene er det "P50 Kostnad" eller "Forventet kostnad" som danner grunnlag for bevilgningen til det aktuelle prosjektet. Figur 12-1 viser hvilke kostnadselementer som bidrar mest til usikkerheten i prosjektet. Figur 12-1 Usikkerhetsprofil fra anslagberegningene Årsaken til at elementet "Fjellsprengning" har stor usikkerhet er at det er lagt inn relativt stort sprik mellom minimum- og maksimum både på mengde fjell og på enhetsprisene. Hovedelementene her er usikkerhet rundt tykkelse på sprøytebetong i forhold til radontetthet, usikkerhet rundt eventuelle krav til vasking av sprengstein før deponering og usikkerhet rundt løsning for deponering Drifts- og vedlikeholdskostnader Tabell 12-3 viser en oppsummering av beregnede drifts- og vedlikeholdskostnader ut fra forutsetningene i kap Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

108 Odderøya RA Forprosjektrapport 39 Tabell 12-3 Drifts- og vedlikeholdskostnader Mill kr/år Mill kr/år Driftskostnader Kjemikalier 6,16 Luktreduksjon 0,32 Energi 2,63 Slam, ristgods etc (transport/levering) 9,73 Personalkostnader 4,20 Diverse kostnader (analysekostnader etc) 0,45 Sum driftskostnader 23,5 Vedlikeholdskostnader Fjell/bygg 0,86 Maskin, elektro, VVS 2,35 Sum vedlikeholdskostnader 3,2 Sum drifts- og vedlikeholdskostnader 26,7 Til sammenligning er det for 2013 budsjettert med følgende driftskostnader: Avløpsrensing Bredalsholmen 9,7 mill kr Avløpsrensing Odderøya 18,3 mill kr Sum avløpsrensing 28,0 mill kr Vi ser altså at en framtidig mer omfattende rensing og betydelig større energibehov gir lavere samlede drifts- og vedlikeholdskostnader enn dagens løsning. Årsaken til dette er som følger: Generelle stordriftsfordeler Produksjon av strøm fra biogass Reduksjon i slammengde levert til sluttbehandling på grunn av at slammet fra Bredalsholmen behandles i råtneanlegget 12.4 Kapitalkostnader Kapitalkostnaden er beregnet i Tabell Tabell 12-4 Beregning av kapitalkostnader Kostnadselement Budsjettkostnad (mill kr) Avskrivingstid (år) Kapitalkostnad (kr/år) Fjellsprengning, ingeniørgeologi 90,3 50 3,5 Bygningstekniske arbeider, Prosessanlegg 152,1 50 5,9 Bygningstekniske arbeider, Administrasjonsanlegg 9,5 50 0,4 Maskintekniske arbeider 103,7 20 7,0 VVS-installasjoner og luktreduksjon 25,4 20 1,7 Elektro- og automasjonstekniske arbeider 37,3 20 2,5 Totalt 418,5 21,0 Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

109 Odderøya RA Forprosjektrapport Årskostnader Dette gir årskostnader som beregnet i Tabell Den spesifikke kostnaden pr m 3 er beregnet ut fra en avløpsmengde på 14 mill m 3 /år. Tabell 12-5 Årskostnader Kostnadelement mill kr/år kr/m 3 Drifts- og vedlikeholdkostnader 26,7 1,91 Kapitalkostnader 21,0 1,50 Sum 47,7 3,41 13 ER DET RIKTIG Å SAMLE ALT AVLØP PÅ ODDERØYA? 13.1 Innledning Ettersom hele Kristiansand på relativt kort sikt må tilfredsstille sekundærrensekravet for alt sitt avløp er det med bakgrunn i tidligere utredninger besluttet å legge ned Bredalsholmen renseanlegg og samle alt avløp på Odderøya. Argumentet for denne avgjørelsen har vært at man vil spare både investerings- og driftskostnader ved denne løsningen. Man vil spare investeringskostnader ettersom en utvidelse av Odderøya renseanlegg for å ta avløpet fra Bredalsholmen vil koste mindre enn å utvide Bredalsholmen renseanlegg med sekundærrensing. Man vil spare driftskostnader ettersom m 3 -prisen for behandling av avløp reduseres jo større et anlegg er. Når vi nå er i sluttfasen av forprosjektet kan det være interessant å se på om disse forutsetningene fortsatt gjelder. Dersom man skal si dette med full sikkerhet, så måtte man utarbeide et parallelt forprosjekt der man ser på løsningene for en utvidelse av renseanlegget på Bredalsholmen. Dette blir mer omfattende enn det som er hensiktsmessig Investeringskostnader Dersom man ser litt mindre detaljert på det, så kan man ta utgangspunkt i kostnadsberegningen i 12.2 og vurderer hvor mye lavere kostnaden ville vært dersom man ikke skulle tatt høyde for avløpsvannet fra Bredalsholmen. Altså en beregning av marginalkostnaden for å kunne behandle det avløpsvannet som kommer ekstra fra Bredalsholmen. En slik gjennomgang viser at budsjettkostnaden for Odderøya renseanlegg uten Bredalsholmen vil bli ca 350 mill kr. Dette er en reduksjon med ca 68 mill kr. I tillegg til dette ville man spare kostnaden med å legge sjøledning fra Kyresundet til Odderøya og kostnaden ved å nedlegge Bredalsholmen. Dette utgjør ca 18 mill kr. Totalt er det da ca 86 mill kr man ville redusere kostnaden for Odderøya-prosjektet med. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

110 Odderøya RA Forprosjektrapport 41 Så blir spørsmålet om man ville være i stand til å bygge om Bredalsholmen renseanlegg til sekundærrensing for et tilsvarende (eller helst lavere) beløp. Ut fra erfaringer er det svært lite sannsynlig at man kan klare å bygge om Bredalsholmen for en kostnad på under 86 mill kr, i alle fall om standarden og kvaliteten på anlegget ikke skal senkes betraktelig Driftskostnader Med samme forutsetninger som i kap er driftskostnader for Odderøya renseanlegg uten Bredalsholmen beregnet til ca 21,0 mill kr pr år. Dette er en økning på 15 % i forhold til dagens driftskostnad. Dersom vi regner samme økning i driftskostnader for et ombygd Bredalsholmen renseanlegg, så vil dette bety at driftskostnaden for Bredalsholmen øker til 11,1 mill kr pr år. Trolig blir det mer siden det er lite sannsynlig at det bygges slamutråtningsanlegg ved Bredalsholmen, og en får da ikke noen energiproduksjon. I tillegg vil en ved et anlegg uten utråtning ikke få gevinsten av redusert slammengde og bedre avvanning, noe som vil gi økte kostnader for transport og levering av slammet. Driftskostnaden vil da med stor sannsynlighet øke betydelig mer enn 15 %. Kostnaden ved å pumpe avløpsvannet til Odderøya vil bli omtrent tilsvarende som kostnadene i dag ved å pumpe avløpsvannet til toppen av Andøya. Driftskostnadene for de to anleggene til sammen ville da bli 31,1 mill kr pr år. Dette er 4,4 mill kr mer pr år enn det et samlet Odderøya renseanlegg vil ha, og som angitt over er det et forsiktig anslag Konklusjon Dette betyr altså at både investerings- og driftskostnaden er lavere ved å samle alt avløp på Odderøya renseanlegg. Og da er ikke verdien av Bredalsholmen renseanlegg tatt med i betraktningen. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS

111 Avtale mellom Kristiansand kommune og Vennesla kommune om ombygging av Odderøya renseanlegg til sekundærrensing 1. Kristiansand kommune og Vennesla kommune viderefører sitt samarbeid om avløpsspørsmål ved at renseanlegget på Odderøya bygges om til sekundærrensing og dimensjoneres for kommunalt avløpsvann fra Kristiansand og Vennesla. 2. Renseanlegget eies og drives av Kristiansand kommune. Vennesla kommune har en avtalt rett til å levere avløpsvann tilsvarende max pe. 3. Renseanlegget dimensjoneres for personekvivalenter, regnet som hydraulisk og organisk belastning. 4. Det interkommunale samarbeidet i KVIA, Kristiansand og Vennesla Interkommunale Avløpsanlegg, videreføres som tidligere. 5. Vennesla kommunes andel er begrenset til pe, regnet som hydrauliske pe (200 l/p,døgn+80 l/p,døgn), (Q maxdim =135 l/s) og/eller regnet som organisk belastning pe (60 g BOF 5 /pe*d). Det vil si at Vennesla kommune maksimalt kan tilføre 135 l/s til anlegget, og maks 960 kg BOF 5 /d. 6. Dersom avløpsvannet fra Vennesla får en annen sammensetning enn dagens avløpsvann og dette medfører problemer med slamhåndtering, rensing av vannet eller medfører høyere rensekostnader, kan Kristiansand kommune kreve at merkostnadene dekkes av Vennesla kommune. 7. Investeringskostnadene for renseanlegget på Odderøya er kalkulert til mill. kr. inkludert prisstigning. Vennesla kommunes bidrag til anlegget, beregnet ut fra dimensjonerende kapasitet er 16/160=0,1, det vil si 10% tilsvarende 41,85 mill. kr. Endelig kostnadsramme fastsettes før arbeidet påbegynnes i marka. Denne skal godkjennes politisk av begge kommuner. 8. Vennesla kommune skal holdes løpende orientert om prosjektets fremdrift og økonomiske utvikling. 9. Vennesla kommune betaler sin del av kapitalkostnadene ved hvert år å betale til Kristiansand 5 % av den årlige lineære avskrivning, kalkulert til pr. år + renter av gjenstående beløp. Anlegget skrives ned over 20 år. Renten er den rentesats som til enhver tid benyttes i Kristiansand kommunes selvkostregnskap. 10. Drifts- og vedlikeholdsutgifter fordeles mellom Kristiansand kommune og Vennesla kommune etter den til enhver tid faktiske belastning på anlegget ved at avløpet fra Vennesla måles på Mosby og den totale mengden måles på Odderøya.

112 Kristiansand kommune sender jevnlig inn vannprøver fra målestasjonen på Mosby (Haus) til akkreditert laboratorium. Dersom avløpsvannet fra Vennesla over tid avviker vesentlig fra avløpsvannet inn på Odderøya skal Vennesla kommune varsles og eventuelt faktureres for de faktiske merkostnader dette måtte medføre. 11. Mengdemåleren skal være elektromagnetisk vannmåler av god kvalitet som måler i fullt rør, eller et målearrangement som gir tilsvarende nøyaktige målinger. Måleren skal kontrolleres regelmessig av leverandør/spesialfirma. Måleresultatene logges kontinuerlig og oversendes jevnlig til Vennesla kommune for kontroll. 12. Hvert år skal det avholdes ett møte mellom administrasjonene i Vennesla kommune og Kristiansand kommune, hvor en ser på mengde og sammensetning av avløpsvannet, og drøfter eventuelle utfordringer knyttet til mengde og/eller kvalitet. 13. Kristiansand kommune forestår administrasjon og all drift og vedlikehold av renseanlegget. Kristiansand kommune har og hovedansvar for å følge opp myndighetskrav som gjelder renseanlegget og har hovedansvar for kommunikasjon med myndighetsorganer. 14. Vennesla kommune har ansvar for å følge opp myndighetskrav som gjelder sitt ledningsnett, og må også følge opp krav som er en konsekvens av krav til renseanlegget. 15. Eventuell tvist om forståelsen av denne avtale, eller om forhold som kan utledes av denne, skal primært forsøkes løst ved forhandlinger. Dersom enighet ikke oppnås, skal tvisten løses for de ordinære domstoler med Kristiansand tingrett som verneting. 16. Denne avtale er utstedt i 2 eksemplarer, hvorav hver part beholder ett eksemplar. K V For Kristiansand kommune navn: tittel: For Vennesla kommune navn: tittel:

113 61/13 Gang- og sykkelveg fv detaljreguleringsplan Grovane - Samkom - parsell Grovane-Hagen, 2. gangs behandling Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Leif Robert Sakariassen Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /13 2 Kommunestyret /13 4

114

115 Buss x77 f_kv1 4x x KV2 4x o_v Buss x77 Buss 10x x o_v x77 4x f_kv3 4x SK1 # AREALFORMÅL (PBL s 12-5) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Kjøreveg 1350 Gang-/sykkelveg Annen veggrunn - tekniske anlegg 1400 TEGNFORKLARING Linjetyper Planens begrensning Formålsgrense Frisiktlinje SK2 Regulert senterlinje Grense for bestemmelser Regulert høyde 1450 #2 5. Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift Symboler Skogbruk JURIDISKE FLATER, LINJER OG PUNKTER Flater Anlegg- og riggområde Avkjørsel - både inn og utkjøring Stengning av avkjørsel 10x o_v SK # x82 Buss 4x82 f_kv Reguleringsplan for: Rv. 405 Grovane stasjon - Hagen VENNESLA KOMMUNE VENNESLA KOMMUNE

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143 63/13 Samarbeidsavtale om drift av Jegersberg Gård - rehabiliterings- og kompetansesenter Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Plan- og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret /13 5

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155 64/13 Leiekontrakt mellom OKS og Vennesla kommune fra 8. sept Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Odd Arild Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Kommunestyret /13 6

156 Leiekontrakt mellom OKS og Vennesla kommune I tillegg til ordinær leiekontrakt reguleres følgende forhold mellom OKS og Vennesla kommune: 1. OKS leier: - Salen på de avtalte søndagene fra kl til kl Foajeen på de avtalte søndagene fra kl til kl Tilflukten, Koia, Trehytta og Eventyrrommet på de avtalte søndagene fra kl til kl OKS er innforstått med at de må kunne vike plass for andre større arrangement. 2. Avtalen gjelder fra og kan gjensidig sies opp med 6 måneders varsel. 3. Rommene må forlates i den orden og stand de var i da OKS tok dem i bruk. En tenker da særlig på følgende: - Søppelbøttene må tømmes i søppeldunkene som står ut mot Torsbyen - Det kontrolleres at toalettene i tilknytning til Salen og Foajeen har tørkepapir og toalettpapir. - Søppel i de leide rommene feies/plukkes opp og kastes i søppeldunkene mot Torsbyen. - Vinduer lukkes, lys slukkes, bord og stoler settes på plass. 4. OKS disponerer lagerrom i kjelleren så lenge OKS leier Salen og Foajeen. 5. Lydanlegg: - OKS kan henge opp eget lydanlegg i Salen i samråd med Vennesla kommune. - OKS er ansvarlig for dokumentasjon og sertifisering av eventuelle oppheng til eget utstyr. Menigheten er også ansvarlig for årlig kontroll og eventuell sertifisering av disse opphengene. - Alt av OKS sitt lydutstyr som er fastmontert i Salen lånes gratis ut til andre leietakere. - Løst utstyr som miksepult, monitorer, kabler, mikrofoner mm. må leies eksternt på vanlig måte av et lydfirma el. Det forutsettes at det er godkjente lydteknikere med relevant kompetanse som styrer og er ansvarlig for bruken av anlegget. 6. Dersom andre brukere/leietakere av Salen ønsker å bruke sitt eget anlegg, må OKS fjerne sitt anlegg i løpet av 3 dager og montere det opp igjen uten omkostninger for kommunen eller andre. -OSK tegner de nødvendige forsikringer, og en eventuell skade eller ødeleggelse av anlegget står OKS ansvarlig for.

157 7. Lerret og prosjektor: - OKS gis anledning til å henge opp lerret i bommen så langt bak på scenen som mulig og montere projektor på anvist plass i taket. Dette må ikke komme i konflikt med kinobildet. - Lerretet må fjernes av OKS ved behov/ønsker fra andre leietakere eller brukere. - Lerret og prosjektor som evt. fastmonteres stilles til gratis disposisjon for andre leietakere til Salen ved arrangementer og eventuelle øvelser like i forkant av disse. 8. Lys i lysriggen: Kommunen sørger for hvitt lys i lysriggen. Lys utover dette må leietaker selv ordne/koste. Lys som leietaker setter opp må fjernes ved behov/ønsker fra andre leietakere eller brukere. Det forutsettes at ingen lys monteres innenfor kinobildet. Dersom OKS henger opp lys skal disse også kunne benyttes gratis av andre leietakere til Salen ved arrangementer og eventuelle øvelser like i forkant av disse. Vennesla For Vennesla kommune Odd Arild Nordli For OKS Per Inge Førde

158 Leiekontrakt mellom OKS og Vennesla kommune I tillegg til ordinær leiekontrakt reguleres følgende forhold mellom OKS og Vennesla kommune: 1. OKS leier: - Salen på de avtalte søndagene fra kl til kl Foajeen på de avtalte søndagene fra kl til kl Tilflukten, Koia, Trehytta og Eventyrrommet på de avtalte søndagene fra kl til kl OKS er innforstått med at de må kunne vike plass for andre større arrangement. 2. Leietiden er ca. 1 år (ut juni 2013), men med mulighet for forlengelse under forutsetning av politisk godkjennelse. 3. Rommene må forlates i den orden og stad de var i da OKS tok dem i bruk. En tenker da særlig på følgende: - Søppelbøttene må tømmes i søppeldunkene som står ut mot Torsbyen - Det kontrolleres at toalettene i tilknytning til Salen og Foajeen har tørkepapir og toalettpapir. - Søppel i de leide rommene feies/plukkes opp og kastes i søppeldunkene mot Torsbyen. - Vinduer lukkes, lys slukkes, bord og stoler settes på plass. 4. OKS disponerer lagerrom i kjelleren så lenge OKS leier Salen og Foajeen. 5. Lydanlegg: - OKS monterer sitt eget lydanlegg i Salen i samråd med Vennesla kommune. - OKS er ansvarlig for dokumentasjon og sertifisering av eventuelle oppheng til eget utstyr. Menigheten er også ansvarlig for årlig kontroll og eventuell sertifisering av disse opphengene. - Deler av /hele anlegget kan leies av andre mot betaling. Det forutsettes at det er en godkjent lydtekniker som styrer anlegget. OKS godkjenner lydteknikerne. - Miksepulten må sikres, og når den står i Salen er det på OKS sitt ansvar. Den må også fjernes ved behov. Leiesatser på lydanlegget: se vedlegg

159 6. Dersom andre brukere/leietakere av Salen ønsker å bruke sitt eget anlegg, må OKS fjerne sitt anlegg i løpet av 3 dager og montere det opp igjen uten omkostninger for kommunen eller andre. OSK tegner de nødvendige forsikringer, og en eventuell skade eller ødeleggelse av anlegget står OKS ansvarlig for. 7. Lerret og prosjektor: - OKS gis anledning til å henge opp lerret i bommen så langt bak på scenen som mulig og montere projektor på anvist plass i taket. Dette må ikke komme i konflikt med kinoprosjektoren. - Lerretet må fjernes av OKS ved behov/ønske i forhold til andres brukere. 8. Lys i lysriggen: Kommunen sørger for hvitt lys i lysriggen. Lys utover dette må leietaker selv ordne/koste. Lys som leietaker setter opp må fjernes ved behov/ønsker fra andre leietakere/brukere. Det forutsettes at ingen lys monteres innenfor kinobildet. Vennesla For Vennesla kommune Aslak Wegge For OKS Per Inge Førde

160 Utleie av OKS Venneslakirkens utstyr i Vennesla Kulturhus. Priser: PA og Lyd utstyr = 3000,- + mva (ikke trådløse mikrofoner) Trådløse mikrofoner = 300,- + mva (pr sett med sender og mottaker) Prosjektor og lerret = 300,- + mva Lys = n/a (OKS har ikke lys p.d.d) Ved kulturelt innslag i arrangement, så vil mva bortfalle for de som ikke er moms pliktige. Prisene er leie pr dag. Utstyr utover det som er spesifisert i vedlegg, må leietager skaffe/leie selv. OKS vil stille med personell ved overlevering og tilbakelevering av nøkler til anlegget. Ved behov vil vi gi en introduksjon av utstyret, og evnt gjøre tilpassninger som trengs. Leietager må selv rigge opp og ned alt scene utstyr (Hoved PA og Mikser står ferdig montert) Vedlegg. Oversikt over PA og Lydutstyr

161 Vedlegg: PA og Lydutstyr: PA: Mixer: L-acoustics line array med sub og front fill, Topper = Karai, 6 pr side (2x8 + Horn) Sub = SB18, 2 pr side (1x18) Front fill = 12XT, 1 pr side (12" Coax) Amper = LA-8, 3 stk (4ch pr. amp) Midas Pro2, Digital mixer Input = 48 ch Output = 16 ch Monitor: Turbosound TMW-112/115, 6 stk 12" og 2 stk 15" Forsterker = 8 ch (LAB) Mikrofoner: DI bokser: Stativer: StageBox: 34 stk mikrofoner AKG 214, AKG 451, SM58, SM57, Beta58, Beta 91, 904, 906, AT5400, AT6100, DPA stk Radial J48, aktiv mono. 2 stk CountryMan, aktiv stereo. Diverse stativer, roundbase, liten galge, stor galge. 4 stk Whirlewind, 10+2, med multiplugg. Kabler: XLR kabler (10m, 5m, 3m), Jack kabler, Monitor kabler (8 stk 15m, 4 stk 3m) Scene strøm, 4 stk lange kabler + 4 stk padder. Lys Har ikke lys. (Vennesla Kommune har 4 stk 1kW fresnell som front lys) Trådløs: Handholdt: Bøyle: Sennheiser 500 serie, m 935 kapsel, 2 stk Sennheiser 500 serie, m HSP-2 bøyle, 2 stk Prosjektor og lerret: Prosjektor: Lerret: Epson 5500 ansilumen, med Hdmi og WiFi tilkobling. Motor lerret 3 x 3 m (1:1 format), kan brukes til 4:3 og 16:9 format

162 65/13 Oppfølging av tilstandsrapport for grunnskolen Spesialundervisning og leksehjelp Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Audhild Linde Røed Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Kommunestyret /13 7

163 Ordningen med leksehjelp. Eksempler fra 4 skoler. Vennesla skole Organisering: Organiseres på klassetrinn 3 skoletimer pr. uke. Timeplanlegges til siste time mandag, torsdag og fredag. Ordningen bemannes kommende skoleår slik: 1. trinn med assistent. 2. trinn og 3. trinn med to timer lærer og en time assistent. 4. trinn med assistent. Vi har sagt at daglig lesetrening skal gjøres hjemme. Erfaringer: Frem til nå har vi bemannet leksehjelpen med lærere på alle trinn bortsett fra 1. trinn. Dette har gitt større rom for organisering/fleksibilitet av leksehjelp som en del av undervisningsopplegget- særlig på de trinnene hvor alle elevene deltar i leksehjelpen alle dagene. Kontaktlærer/faglærer kjenner elevene godt, kjenner opplegget og vet hvem som trenger hjelp til hva. Nå har vi ikke rammer til dette lenger. Kvaliteten vil gå ned fordi assistenten ikke har tilsvarende kjennskap til alle elevene og opplegget som drives i klassen til enhver tid. Leksehjelp på trinn har fungert bra hos oss vi ser at mange har fått god hjelp at mange barn har en stressende hverdag hvor de kanskje ikke er hjemme om dagen før kl og at det kan være vanskelig å prioritere lekser hjemme. Jeg syns kanskje at en kunne redusere antallet timer til leksehjelp på trinn til 2 skoletimer pr. uke bemannet ordningen med lærer og gitt et frivillig tilbud for elever på trinn i tillegg. Leksehjelp kunne gis/organiseres i hele skoleløpet. Kvarstein skole Organisering: Vi bruker assistenter og lærlinger til leksehjelp. Til dette har vi satt av 15 timer 3 dager i uken. Siden vi har et lite 1. og 2. trinn er disse sammen i noe av leksehjelpen. En gang i uka bruker elevene datarommet til datalekse.

164 Alle elevene på trinn deltar på leksehjelp alle 3 dagene. Assistentene tar ansvar for leksehjelpen sammen med kontaktlærer. Erfaringer: Både de ansatte og foreldrene har gode erfaringer med leksehjelpen. Mange av foreldrene etterspør leksehjelp for mellomtrinnet. Samkom skole. Organisering: Mandag, tirsdag og torsdag i 6. time er det leksehjelp. Leksehjelp hos oss er organisert slik at det er barne- og ungdomsarbeiderne som har det. Elevene som har leksehjelp er delt i 3 grupper. Vi har ei 4. aktivitetsgruppe for de som ikke ønsker leksehjelp. De som har leksehjelp blir slått sammen, for å få det til å gå opp personalmessig. Erfaringer: Leksehjelp på de minste trinnene er ikke bra. Med mange barn pr. voksen er det ikke lett å følge opp hvordan de gjør leksene sine. Resultatet blir ofte at de må gjøre leksene om igjen når de kommer hjem. Det gir barna en dårlig erfaring med lekser. Dersom ordningen skal fortsette bør det legges inn en større ramme på hver skole, slik at en lærer har hovedansvar for dette, sammen med barne- og ungdomsarbeiderne. En annen erfaring som er gjort er at foreldre har en tendens til ikke å sjekke leksearbeidet når barnet/a deres har leksehjelp. Det kan føre til en slappere holdning til lekseoppfølging fra foresatte. Moseidmoen skole Organisering: Vi har 2 t/u fordelt på 3 dager direkte etter ordinær undervisning. Leksehjelpen er et tilbud til alle elever på trinn. De som ikke ønsker dette får tilbud om aktivitetsgruppe. Det er assistenter/fagarbeidere som har leksehjelpen. Inspektør har fått det overordnede ansvar av rektor.

165 Erfaringer: Utbyttet er best for elevene på de eldste trinnene. De elevene som trenger mye støtte krever mye også under leksehjelpen. Vår antagelse er at det er «gråsoneelevene» som får minst utbytte. Første trinn burde ikke ha leksehjelp. Som ledelse mener jeg at ressursen som er knyttet til leksehjelp er for liten og at det burde vært satt en «norm» i kommunen på hvor stor voksentetthet leksehjelpen skal ha. Foresatte uttrykker seg i stor grad positivt om leksehjelpen. FAU har stilt spørsmål om - og ønsket leksehjelp for trinn.

166 Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen Dette er et stort og mangfoldig felt uten enkle svar Dette prosjektet gir ikke alle svarene MEN prosjektet gir et bilde av hva sentrale aktører i skolen opplever som de viktigste driverne og dilemmaene i spesialundervisningsfeltet Ida Holth Mathiesen og Gunn Vedøy

167 Bruken av bildeserien Denne presentasjonen er laget på grunnlag av FOU-rapporten «Spesialundervisning drivere og dilemma» Rapport IRIS 2012/017. Presentasjonen er laget som et hjelpemiddel for drøfting av ulike sider ved kommunens/fylkeskommunens og skolens bruk av spesialundervisning. Den kan brukes både av politisk og administrativ ledelse i kommunen/fylkeskommunen, av skoler og PPT og i skole-hjemsamarbeidet. I bildene blir «kommune» brukt som fellesbetegnelse på kommune og fylkeskommune. Presentasjonen kan brukes kronologisk i sin helhet eller man kan ta for seg ulike deler som presenterer ulike temaer knyttet til bruken av spesialundervisning. Det er lett å la seg overvelde av funn og problemstillinger. Et råd kan være: Velg ut en eller et par problemstillinger innenfor samme driver Hold fast på den/disse over tid Drøft hvem det er klokt å involvere i drøftingene og involver dem Bruk allerede eksisterende fora til drøftinger, fra klasseråd til kommunestyre/fylkesting Skap forventning om at noe vil skje Med utgangspunkt i FoU-rapporten er presentasjonen laget med tanke på at fagfolk i kommunen/fylkeskommunen kan bruke den i egen organisasjon. Vi tar utgangspunkt i de tre hoveddriverne til økningen i spesialundervisning som rapporten skisserer. Vi håper utfordringene vi har formulert kan bidra til å skape bevissthet om skoleeiers bruk og omfang av spesialundervisning

168 Spesialundervisning er kostnadskrevende og ressursene til skole, inkludert spesialundervisning, må ses i sammenheng med kommunesektorens totale ressurssituasjon der skole er en av flere velferdstjenester som trenger ressurser. Resultatene av prosjektet viser at: Spesialundervisningen mest sannsynlig vil fortsette å øke fordi driverne bak økningen er mange og sammensatte. Økningen i spesialundervisningen dreier ressursbruken fra fellesskap til enkeltindivid Det er mulig å redusere spesialundervisningen, men det vil kreve en kombinasjon av tiltak, blant annet endret regelverksforståelse, mulighet for mer fleksibel organisering av ordinær undervisning og endret undervisningspraksis Dersom spesialundervisningen ikke reduseres og målsettingen fortsatt skal være å opprettholde et godt skoletilbud for alle barn og unge, må kommunesektoren tilføres mer budsjettmidler som rammeoverføring Det trengs mer forskning om de bakenforliggende årsakene til driverne bak økningen.

169 Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning I rapporten er driverne delt inn i tre hovedgrupper: 1. Endringer i styring av skolen 2. Samfunnsendringer 3. Spesialundervisningens struktur

170 Økonomi Kunnskapsløftet Nasjonale og internasjonale tester og kartlegginger Skolens praksis og kvalitet Tidlig innsats

171 «ressursene blir tatt såpass mye ut av normalskolen, så da får du ikke jobbet godt nok med tilpasset opplæring, som kanskje kunne vært nok, da, for en del elever, for å forhindre spesialundervisning. Og da blir det spesialundervisning som kompensatorisk tiltak» Forskernes funn: Lavere lærertetthet gir mindre tilpassa opplæring Mye spesialundervisning gir mindre fleksibilitet Elever henvises til PPT for å synliggjøre behov Lærere og rektorer tror at det finnes ekstra ressurser Økonomiske modeller i seg selv har liten betydning

172 Er det drivere i hvordan kommunen tildeler ressurser til skolene? «Tjener» skolene på å ha mange henvisninger? Får skolen mer ressurser dersom spesialundervisningen øker? Er det kommunisert klart til skolen/lærerne om tildeling henger sammen med antall vedtak? Hvis noen får mer, hvem får da mindre? Og hvem bestemmer det? Holder kommunen igjen penger til «påkommende tilfeller»? Hvordan påvirker dette atferden i forhold til vedtak om spesialundervisning? Hva slags økonomiforståelse har PP-tjenesten? Hvor går grensen for PPtjenestens selvstendige rolle? Skal PP-tjenesten være i den økonomiske virkeligheten? Har rektorene trygghet for at de får beholde ressursene selv om de har lite spesialundervisning, dvs. at det ikke oppstår et svarteperspill der skoler som reduserer spesialundervisningen taper økonomisk.

173 «Jeg er vel ikke så veldig i tvil om at noe av den endringen som har vært i skolen inn mot teoretisering, har vært helt tragisk for noen av elevene våre. Jeg syns at fokuset i forhold til innhold og kvalitet av læringsutbytte er veldig bra, det trenger vi og det må vi gjerne ha. Men hvis det fokuset blir så smalt at det ikke rommer det perspektivet at de her ungene og ungdommene vi har skal faktisk bli mennesker som skal gå ut og være levedyktige i samfunnet vårt, da har vi misset» Forskernes funn: Større vekt på læringsutbytte Økt vekt på elevenes måloppnåelse Sterkere faglig fokus Den lokale handlefriheten oppleves som mindre Økt teoretisering Færre «pustehull» Skolene mangler systemer for å møte kravene i kunnskapsløftet færre og færre elever får tilfredsstillende læringsutbytte

174 På hvilke måter og på hvilke arenaer har kommunen undervisningskvaliteten på dagsorden? Hvordan kan kommunen støtte skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning i alle fag? Har kommunen normer for krevende og utfordrende undervisning? Relevant undervisning Variert undervisning Tydeligere mål (kompetansemål og grunnleggende ferdigheter) Hvordan planlegger kommunen implementering av ungdomstrinnsmeldinga? Hvordan utnytter vi mulighetene? Hvordan benyttes fylkets GNIST- koordinator? Hvordan vurderer kommunen og skolene at planlegging, organisering og gjennomføring av undervisning medvirker til at læreplanenes mål nås?

175 «Jeg tror ikke de nasjonale prøvene er med på å øke behovet for spesialundervisning, men de er med på å kartlegge hvem som kanskje trenger litt ekstra» --- «Jeg vil si at læreplanen blir overstyrt av prøveregimet, og prøveregimet overtar læreplanens rolle som veiledningsdokument for store grupper» Forskernes funn Økt press på læringsutbytte og oppfølging Testene brukes til å «finne» elever som ligger under «bekymringsgrenser» Testing og kartlegging synliggjør klarere hvem som trenger ekstra oppfølging Prøvene bidrar til spissing mot læreplanens kompetansemål på bekostning av grunnleggende ferdigheter. Elever uten tilfredsstillende måloppnåelse blir mer synlige

176 Har kommunen oversikt over hvordan resultater av tester, prøver og kartlegginger brukes i skolenes arbeid? Er det individperspektivet som står i fokus? Leter man etter feil og mangler hos eleven? Er det systemperspektivet som står i fokus? Leter man etter forbedringspunkter for tilpasning av undervisningen? Hvordan kan kommunen arbeide for et mer systemretta perspektiv på bruken av tester, prøver og kartlegginger? Er dette tema i kommunikasjonen mellom kommunenivå og rektorene? Er dette tema i rektors arbeid med å lede det pedagogiske arbeidet på skolen? Har kommunen en omforent tiltaksrekke for tilpasning av undervisningen? Er det klart definert hva som skal være gjort før PP-tjenesten kommer inn? Finnes det en «verktøykasse» for tilpasning av undervisningen? Sjekker skolene ut elevenes grunnleggende ferdigheter, før det vurderes tiltak på andre områder? Er måloppnåelse på lavt nivå i seg selv grunnlag for å gi spesialundervisning? Er grensegangene mellom måloppnåelse på lavt nivå og «ikke tilfredsstillende utbytte» drøftet? Er det forhold ved kommunens eller skolens målformuleringer i forhold til resultat som driver til mer spesialundervisning? Er målformuleringene knyttet til framgang i læringsresultat? Er det en fordel for resultatoppnåelsen at de svakeste elevene fritas for nasjonale prøver?

177 «Jeg syns det at noe av det viktigste er jo den generelle pedagogikken. Jo flinkere en er i den generelle pedagogikk, jo mindre spesialundervisning blir det behov for» «Jeg har vært kontaktlærer for særlig mange med ADHD-problematikk. (...). Veldig mange av dem har bedre av å være i klassen med kjent voksen (...) enn å være ute med en fremmed lærer og tre andre med samme problematikk som trigger hverandre. (...)» Forskernes funn Lav generell kvalitet på undervisningen gir økning i antall enkeltvedtak Tendens til å møte problemer i skolehverdagen med individperspektiv i stedet for systemperspektiv Skolens fysiske utforming og den pedagogiske praksisen spiller ikke på lag Organisatorisk differensierte tilbud ser ut til å øke bruken av spesialundervisning. Slike tilbud «utarmer» den ordinære undervisningen og trekker til seg elever med behov. Selv om tilbud innenfor klassen antas å være det beste, tys det til opprettelse av grupper for å optimalisere ressursbruken

178 Hva vet kommunen om kvaliteten på læringsmiljøet før det settes inn spesialundervisning? Har kommunen undervisningskvaliteten på dagsorden? Har kommunen normer for krevende og utfordrende undervisning? Relevant undervisning Variert undervisning Tydeligere mål (kompetansemål og grunnleggende ferdigheter) Driver skolene en pedagogikk som utnytter de fysiske rammene? Utnyttes mulighetene til variert undervisning? Benyttes ressursene i uteområde og nærmiljø? Vurderes effekten av spesialundervisningen? Gis segregerte tilbud mer med økonomisk begrunnelse enn med pedagogisk? Tys det til segregerte opplegg mer for å få eleven ut av klassen, enn hensynet til læringsutbyttet. Har kommunen påkosta spesialtilbud for noen få elever? Vurderes effekten av disse tilbudene jevnlig? Er disse tilbudene skjerma for nedskjæringer?

179 «. kommunen startet jo opp her for noen år siden med at de skulle ha tidlig innsats, og at en skulle fokusere på å komme tidlig inn, for en av trendene som hadde vært tidligere, det er det at det ble satt i verk tiltak for sent. Og jeg tror jo det at en av årsakene til at det blir en ekstra belastning for kommunen nå, er at man er i den perioden som man har de gamle sakene som ruller og går, pluss at man har lagt på et ekstra fokus på tidlig innsats. Og da blir det en dobbelbelastning» Forskernes funn Kartleggingsprøver i barnehagen og de første årene i skolen har bidratt til mer bruk av spesialundervisning. Tidlig innsats kan føre til at elever som en antar kan få problemer gis økt oppmerksomhet gjennom hele skoleløpet Tidlig spesialundervisning blir vedvarende For å redusere dette presset er det flere steder innført rutiner for å forbedre kvaliteten på skolens arbeid i før-henvisningsfasen og dermed heve terskelen for henvisning til PPT.

180 Er det naivt å tro på tidlig innsats som alternativ til sein innsats? Hva ligger i begrepet «tidlig innsats»? Betyr tidlig innsats tidlig diagnose? Har skoleeier en gjennomdrøftet holdning til hva tidlig innsats skal bestå i? Hvilken hensikt skal spesialpedagogisk hjelp i barnehagen ha? Hvordan sikre et leke- og læringsfellesskap som omfavner alle barn? Hvordan sikrer kommunen rett innsats til rett tid? Hvordan få til en spesialundervisning som ikke skaper behov for mer spesialundervisning? Finnes det eksempler på intensive treningsopplegg som virker? Har lærerne god nok kompetanse i å trene elevene i grunnleggende ferdigheter? Hvordan kan kommunen arbeide for et mer systemretta perspektiv på bruken av tester, prøver og kartlegginger? Er dette tema i kommunikasjonen mellom kommunenivå og rektorene? Er dette tema i rektors arbeid med å lede det pedagogiske arbeidet på skolen? Har kommunen en omforent tiltaksrekke for tilpasning av undervisningen? Er det klart definer hva som skal være gjort før PP-tjenesten kommer inn? Finnes det en «verktøykasse» for tilpasning av undervisningen? Sjekker skolene ut elevenes grunnleggende ferdigheter, før det vurderes tiltak på andre områder?

181 Økt kravmentalitet og økt fokus på rettigheter Økende bruk av diagnoser og snevrere normalitetsbegrep Endringer i hjemmeforhold og familiestruktur Endret arbeidsmarked med økte kompetansekrav

182 Forskernes funn: Tidligere forskning har pekt på at foreldre er blitt mer klar over sine rettigheter og at de antar at mer ressurser til barnet vil være til hjelp...foreldregruppen har blitt en sterkere interessegruppe og at de ofte mener at behovet for spesialundervisning er større enn det PPT og skolen mener...foreldrene er mer bevisste i dag enn de var tidligere. Samtidig forteller de at det er relativt sjelden at foreldre faktisk klager(..at det kun var 30 av 2000 enkeltvedtak (1,5 %) som ble påklaget av foreldre). Erfaringene som informantene beskriver tilsier at foreldrene som regel fikk medhold av fylkesmannen i de tilfellene de klaget på manglende samsvar mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtak...særlig foreldrenes rolle som pådrivere vis-à-vis PPT som ble fremhevet og at det er særlig på denne fronten foreldrene krever mer av opplæringen.

183 Hvordan sikrer kommunen at elevenes rettigheter ivaretas? Kjenner kommunen kvaliteten på den enkelte skole? Kjenner rektor kvaliteten på den enkelte lærer? Hvordan er læringstrykket i kommunen/på den enkelte skole? Kommer rettigheten eleven til gode i form av god læring og godt læringsmiljø? Kommunens oppfølging av sitt ansvarsomfang og elevenes rett til et godt skolemiljø (oppll og kap. 9.A) Skole-hjemsamarbeidet: Hvordan involverer kommunen foreldrene i dialogen om hva som er god skole? Hvordan arbeider kommunen for at foreldre og kommunen sammen har fokus på elevenes rett til læring framfor rett til spesialundervisning?

184 «( ) har man fått en diagnose og jommen meg, da skal man også ha rettigheter.» Forskernes funn: Økende bruk av diagnoser bidrar til å forklare økningen i bruk av spesialundervisning. Dette er omtalt i tidligere forskning, men ikke i de offentlige dokumentene. På samme måte som noen snakker om rettighetssamfunnet, brukes også formuleringen diagnosesamfunnet. den økte bruken av diagnoser bidrar til å redusere tidligere tiders sosiale stigmatisering knyttet til spesialundervisning. en diagnose forstås som noe positivt i første omgang, fordi det vil kunne innebære spesialundervisning for eleven. Men diagnosen er ikke nødvendigvis positiv på lengre sikt, i elevens videre vei ut i samfunns- og arbeidsliv. Åpner for en hypotese om at norsk skole er på vei mot et mer kategoribasert tildelingssystem for spesialundervisning.

185 Normalitetsbegrepet blir smalere og smalere. Vi må diskutere hva det er som er normalt. Alt som ikke er A4 må settes diagnose på...forståelsen av hva som er normal utvikling og læring for elever, har blitt smalere de siste årene...en innsnevring av normalitetsbegrepet i skolen er betinget av samfunnets mål for vellykkethet. Når dette målet er for snevert definert er det fort å falle utenfor. Flere blir da kategorisert som å ha spesielle behov. Et snevrere normalitetsbegrep fører til at flere elever dyttes ut i spesialundervisning heller enn å bli inkludert i skolens fellesskap.

186 Hvilke rutiner har kommunen vedrørende forholdet mellom diagnoser og rettigheter? Fører diagnoser automatisk til spesialundervisningsrett og vedtak uten at en vurdering av læringsutbyttet(i henhold til 5.1) er gjort? Hva betyr det å få en diagnose? Økonomisk? Mentalt? Samfunnsmessig? Hvordan organiserer kommunen spesialundervisningen slik at den er en del av skolens inkluderende fellesskap? Hvordan er kommunens taklingskompetanse? Hva skal takles i klasserommet/klassen, på skolen eller i kommunen? Når trekkes PPT inn? Normalitetsbegrepet? Tas dette opp i skole hjemsamarbeidet?

187 «..et tema som skoleaktørene løfter frem, samtidig er det lite omtalt både i tidligere forskning og politikkdokumenter på feltet» Forskernes funn: Skilsmisser og fragmenterte hjem skaper en usikkerhet for barna som igjen gjør det vanskelig å konsentrere seg om læring. Skolesituasjonen kan ikke frakobles elevens totale livssituasjon... Til tross for at skole og utdanning har fått større betydning generelt, henger det i enkelte miljøer igjen at skolegang har lav verdi. Med bakgrunn i dette nedprioriteres skolearbeid i hjemmet. Følgelig kan mange elever få behov for spesialundervisning. Elever med flyktningebakgrunn kan slite med traumer og psykiske lidelser, noe som også kan skape særlige vilkår for opplæringen. Foreldre har mindre tid til å følge opp elevenes arbeid i skolen. Det blir større avstand til de som tidligere var de gode hjelperne De gode hjelperne PPT henviser til her er den utvidede familien, besteforeldre og naboer som de mener familier i mindre grad nå enn tidligere har å spille på for avlastning og hjelp med barna.

188 Har kommunen beredskap mot de «vanlige» problemene? Problemstillinger som er så vanlige at de er skjulte «Vanlig, men vondt» Skilsmisser, syke foresatte/søsken(fysisk og psykisk), rusbruk Tverrtjenestlig samarbeid som naturlig går inn? Skolens taklingskompetanse? Hvordan brukes leksehjelp? Skole - hjemsamarbeidet Hva kan og tør vi snakke om når det gjelder elevenes hjemme- og familieforhold? Har kommunen en bevisst holdning til evt. utfordringer for elever med flyktningebakgrunn?

189 «Det du var inne på nå nylig, det med endret arbeidsliv og krav i arbeidslivet, det kan nok ha ført til mer spesialundervisning, fordi de fins ikke de jobbene hvor mange av disse ungene kunne få. Det er nå mer ensretting i arbeidslivet, som gjør at du må kunne en del av de grunnleggende teoretiske tingene Forskernes funn: Et endret arbeidsmarked med økte kompetansekrav fører til økte forventninger om hva elever skal mestre. Det følger logisk av dette at det da blir flere elever som ikke mestrer etter forventningene og at behovet for spesialundervisning øker i neste omgang. Kravene i arbeidsmarkedet og kravene for å kunne fungere godt i samfunnet, har økt i takt med at antallet ufaglærte arbeidsplasser har minket. Sammenkobling mellom økt bruk av spesialundervisning og situasjonen i arbeidsmarkedet er lite beskrevet i forskning og offentlige dokumenter.

190 Har kommunen en strategi i forhold til økte kompetansekrav som følge av endret arbeidsmarked? Samarbeid med lokalt næringsliv? Har kommunen et bevisst forhold til hvilke fremmedspråk som tilbys? Hvor offensiv er kommunen i forhold til lærlingeplasser? Har kommunen program for lærekandidater? Hvilke standard er det på rådgivningen i kommunen? Grunnskole? Videregående skole? NAV? Karrieresentra? Tas problemstillingen opp i skole hjemdialogen?

191 Økt bruk av PPT som sakkyndig instans og ressursutløser Økte profesjonsinteresser Bruk av individperspektiv og ikke systemperspektiv Manglende kunnskap om flerspråklighet En gang spesialelev, alltid spesialelev

192 Når en melder opp til PPT, så ender du opp med en sakkyndig vurdering om spesialundervisning eller ikke ( ) hensikten har kanskje vært å finne ut hvordan en skal møte barnet Forskernes funn: Antallet henvisninger til PPT har økt, primært etter press fra lærere og foreldre PPT bruker som en konsekvens av dette mer tid på sakkyndighetsarbeid og får ikke tid til systemarbeid

193 Hvordan se økt bruk av PPT i sammenheng med: Økonomiske drivere Juridiske drivere Hvilken kompetanse skal de ulike nivåene i vår kommune ha for å kunne takle ulike læringsutfordringer? Hva skal kontaktlærer/faglærer kunne takle Hva skal den enkelte skole kunne takle Hva skal kommunen kunne takle Når og hvor skal kommunen be om hjelp når den ikke takler det selv? stat kommune skole klasse

194 For jeg tenker på at det her en sånn profesjonsgreie, for det er jo samme profesjon lærere og spesialpedagoger, men det er liksom spesialpedagogene er litt mer profesjonell. Det er i hvert fall sånne mekanismer, de er eksperter. Foreldrene ser på de som mer eksperter enn en vanlig lærer Det at mange har tatt spes.ped og den har blitt mer alminneliggjort, tror jeg har vært bra. Samtidig, så er det ikke tvil om at jo mer spesialisert du blir, og jo smalere perspektivet ditt blir, jo tyngre blir diagnostiseringen og sykeliggjøringen av enkeltelever som blir satt under lupen, og det er der vi misser underveis Forskernes funn Spesialpedagoger framstår som eksperter til fortrengning for kontaktlærers/faglærers kompetanse Økt spesialisering kan føre til et smalere perspektiv: Spesialister ser problemet og ikke hele eleven og læringsmiljøet Diagnostisering det er blitt større etterspørsel etter diagnoser, gjerne medisinske

195 Hvordan bruker kommunen sin spesialpedagogiske lærerkompetanse både samlet og på den enkelte skole? Hvordan kan kommunen organisere PPT og lærere med spesialpedagogisk kompetanse slik at disse bygger opp under kontaktlærers/faglærers kompetanse og legitimitet? Hvordan sikrer kommunen at den har riktig og nødvendig kompetanse for å kunne gi god undervisning til alle elever? Hvordan arbeider kommunen for at skolenes personale deler og utvikler kompetanse sammen? Diagnoser forenkling eller utfordring? Hvordan skal kommunen agere i forholdet mellom diagnose og spesialundervisning? Skal en diagnose automatiske medføre spesialundervisning? Hvilke andre muligheter finnes?

196 stort fokus på individ, og lite på system. Hva er det som er galt med denne ungen, mer enn hva er det vi gjør her som gjør at denne ungen eller disse ungene ikke fungerer Forskernes funn: Individfokuset dominerer i skolen Foreldrenes ønsker fører til fokus på individ og spesialundervisning Lærernes forstår tilpasset opplæring og spesialundervisning ut fra en individrettet perspektiv

197 Hvordan skal vi forstå tilpasset opplæring i vår kommune? Trenger vi noen kjøreregler om forholdet mellom individ og fellesskap? Er problemstillingen individ system et spørsmål om enten eller, eller både og? Hvilke konsekvenser får dette for hvordan vi organiserer den ordinære undervisning og spesialundervisningen? Hvis alle elever er inkludert i skolefellesskapet, hvordan må da dette fellesskapet se ut? Hvordan organiserer vi undervisningen på kommune-, skole- og klassenivå? Hvordan skal vi forstå prinsippene om nærskole og gruppetilhørighet i denne sammenhengen? Hvem i kommunen er aktuelle aktører i samtalene om tilpasset opplæring? Hvordan involvere elever, foreldre, ansatte, administrasjon, politikere, nærmiljø osv.

198 (Elever) kommer med liten skolebakgrunn, noen nesten uten skolebakgrunn, og blir plassert, nesten satt inn i en vanlig klasse uten ekstra ressurser Forskernes funn: Flerspråklige elever rekrutteres til spesialundervisning, men i et begrenset omfang. Like fullt synes de overrepresenterte Det kan være vanskelig å skille mellom spesialpedagogiske, migrasjonspedagogiske og språklige behov Mangfoldet blant elever med annet morsmål enn norsk og samisk kommer ofte ikke fram

199 Elever med annet morsmål enn norsk og samisk er en svært sammensatt gruppe. De favner alt fra barn født i Norge med foreldre med annet morsmål enn norsk og samisk, til barn som kommer direkte fra krigssoner. Har kommunen rutiner til å ta i mot og gi tilpasset opplæring til det mangfoldet av elever som er aktuelt i egen kommune? Hvordan kan kommunen sikre seg tilstrekkelig kompetanse i forholdet mellom spesialpedagogiske og språklige behov? Hvilke utfordringer skal de ulike nivåene kunne takle (jf bilde X) Har kommunene økonomiske rutiner/tildelingssystemer som motiverer til at elever med språklige behov sluses over til spesialundervisning?