Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingsal øst Møtedato Tid 14:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 78/14 Akershus fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene /14 Oppfølging av sak 36/14 Høringssvar fra Arbeids- og Sosialdepartementet - forslag til endringer i de arbeidsrettede tiltakene: "Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov" 80/14 Høring vedrørende konsesjonsloven og boplikten 81/14 Planprogram regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus /14 Skolestruktur i et 20-års perspektiv fase 1 83/14 Høring - Endring i lov om Innovasjon Norge 84/14 Søknad fra Norsk Hydrogenforum 85/14 Strategisk næringsplan for Asker - høring 86/14 Søknad om støtte til næringsprosjekter i Asker 87/14 Fusjon av Bioforsk, NILF og Skog og landskap - innspill til strategi for det nye instituttet 88/14 Søknad om støtte til forprosjekt Interreg Sverige - Norge - Grenseoverskridende utvikling FEM 3 89/14 Søknad om støtte til Global Future kull 3 ( ) 90/14 Forslag til høringsutkast: Regional plan for innovasjon og nyskaping i Hovedstadsregionen 91/14 Søknad fra HYOP om tilskudd til drift av hydrogenstasjoner Orienteringer: Innlegg i forbindelse med innspill til jordbruksforhandlingene ved styreleder Sigurd Enger, Akershus bondelag og underdirektør Trond Løfsgaard, Landbruksavdelingen FMOA. Presentasjon i forbindelse med oppfølging av høringssvaret til arbeids- og sosialdepartementet om forskriftsendringer for arbeidsmarkedsbedriften ved adm.dir. Mette Veiby og nestleder Tone A. Martinsen, Follo Futura AS. 3

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 78/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Akershus fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Innstilling Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2014 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 2. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon 3. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås 4. For øvrig gir fylkesutvalget sin tilslutning til Fylkesrådmannens mer detaljerte anbefalinger. Sammendrag Akershus fylkeskommune har siden 2010, avgitt årlige innspill til jordbruksforhandlingene. Fylkeskommunens innspill til landbruksforhandlingene er basert på innspill og kommentarer fra sentrale aktører i landbruket og egne vurderinger. Saker av betydning som hovedutvalget løftet fram i 2013 og 2014 er også tatt med i årets innspill. Norsk landbruk er regulert ut fra politiske prioriteringer. Innstillingen er ment å gi grunnlag for slike prioriteringer med utgangspunkt i regionale utfordringer for Akershuslandbruket. Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med forvaltningsreformen gjennom OT.prp.nr 10 ( ) ble fylkeskommunene fra og med gitt utvidede og nye oppgaver på landbruks- og matområdet. Dette inkluderer muligheten til å avgi innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. Akershus fylkeskommune har i årene etter dette invitert næringsorganisasjonene i landbruket til dialogmøter i forkant av jordbruksforhandlingene slik at de kan gis anledning til å komme med innspill til fylkeskommunen. Jordbruksarealene i Oslo og Akershus utgjør om lag 1/5 av alt kornareal i Norge, og utgjør derfor en vesentlig del av landets mest verdifulle jordressurser, særlig fordi det meste er matkornarealer. Det dominerende utviklingstrekk i landbruket i Akershus de siste år har vært tilbakegangen i husdyrholdet og at en stadig økende andel av areal og foretak nyttes til ensidig 4

5 kornproduksjon. Dette har vært en konsekvens av den nasjonale landbrukspolitikken og en villet utvikling der virkemiddelbruken i landbruket har en tydelig distriktspolitisk profil. Et satsingsområde for landbruket i Akershus er økologisk produksjon. Målet er at innen 2015 skal 15 % av produksjonen være økologisk (nasjonal målsetning). Skal man nå målene om 15 % økologisk kornproduksjon, må det være tilgang på husdyrgjødsel i langt større grad enn det som er tilfelle i Akershus i dag. Den nasjonale jordbruksavtalen Det er i hovedsak jordbruksavtalen, dvs. resultatet av jordbruksforhandlingene, som bestemmer rammevilkårene for landbruket. Avtalen fremforhandles årlig på nasjonalt nivå mellom Regjeringen, Bondelaget og Noregs bonde- og småbrukarlag. Jordbruksforhandlingene omfatter følgende: Prisbestemmelser og målpriser Nivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger Markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser Det forhandles ikke om: Grensevern og importbestemmelser Skatt og avgifter Administrative og juridiske virkemidler Fordelingen og oppfølgingen av landbrukspolitiske virkemidler på regionalt nivå Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som har ansvaret for å medvirke til at den nasjonale landbrukspolitikken blir gjennomført i regionen. Fylkesmannen utarbeider strategier for landbruksbasert næringsutvikling og koordinerer bruken av de fylkesvise BU-midlene (Bygdeutviklingsmidler). Strategiene skal gjelde for alle virkemidler for landbruksbasert næringsutvikling og utvikles i samarbeid med det regionale partnerskapet (bl.a. fylkeskommunen, kommunene, Innovasjon Norges distriktskontor og fylkeslagene til Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag). BU-midler er det viktigste økonomiske virkemidlet til Landbruks og matdepartementet (LMD) for å nå målet om nye næringer i tilknytning til landbruket. Forsknings- og innovasjonsmiljøet på Ås Akershus fylkeskommune har i 2014 videreført sin satsing på innovasjon og næringsutvikling ved Campus Ås. Fylkeskommunen har et politisk vedtak om at dette er et prioritert satsingsområde. Akershus fylkeskommune, Follorådet, NMBU og Ås kommune har høsten 2014 utformet en samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo. Avtalen sammenfatter det meste av satsingen fylkeskommunen og de andre offentlige aktørene har for utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i Campus Ås. Innovasjon i form av nye produkter og løsninger fra Campus Ås er basert på ledende forskning og i stor grad rettet mot landbruk. Slike produkter og løsninger vil således både komme det norske landbruket til gode og være grunnlaget for nye internasjonale virksomheter som er landbruksorienterte. Innovasjonssatsingen ved Campus Ås vil utgjøre en sentral del av det norske landbrukets innovasjon og Regjeringen bør understøtte og ytterligere prioritere denne rollen. På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) igangsatte Ås-miljøet planlegging av et innovasjonsbygg i Bygget skal samle de ulike innovasjonsaktivitetene i miljøet i tillegg til 5

6 å gi ekstra kontorplass til noen av instituttene. Beslutningen fra LMD om igangsetting har latt vente på seg. I mellomtiden har aktørene i Ås-miljøet tatt initiativet til å starte realiseringen av det som er kjernen i målet for innovasjonsbygget: en samling av innovasjonsaktørene i miljøet. 15. januar 2013 undertegnet institusjonene på Ås samarbeidsdokumentet «Kompetansesenter for innovasjon» som førte til at innovasjonsaktørene ved NMBU og ved de enkelte instituttene, samt Kjeller Innovasjon og inkubatoren, flyttet inn i felles lokaler i en del av den eldre bebyggelsen på området. Senteret ble åpnet høsten 2014, og det arbeides i disse dager med å starte inkubatoren, og NMBUs TTO-kontor (teknologioverføringskontor) er etablert i bygget. Flere aktiviteter er under oppstart. NMBU ferdigstilte sin innovasjonsstrategi høsten Visjonen er: «NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed gi sitt viktige bidrag til innovasjon og verdiskaping for en bærekraftig samfunnsutvikling. Ved å gjøre dette ønsker NMBU å skape nye muligheter for sine studenter, ansatte, eksterne samarbeidspartnere og samfunnet som helhet.» Akershus fylkeskommune har i 2014 til sammen bidratt med 5,5. millioner til næringsutvikling knyttet til Campus Ås og utviklingen av næringsutvikling i Follo. Bidrag gjennom Regionale forskningsfond er ikke inkludert. Det arbeides i disse dager med å utarbeide konkrete handlingsplaner for implementeringen av samarbeidsavtalen om næringsutvikling i Follo. Innspill fra landbruksnæringen Næringsorganisasjonene er invitert til å komme med innspill til Akershus fylkeskommunes uttalelse til landbruksforhandlingene. I det følgende, markert i kursiv, gjengis en redigert versjon av Akershus Bondelags innspill til fylkeskommunen: Akershus Bondelag vektlegger i sine innspill følgende: Landbruksnæringen i Akershus og Oslo sto for nærmere 2,5 milliarder i omsetning (eks tilskudd) og sysselsatte nærmere 3500 personer i Grunnlaget for denne næringen er matjord. Matjord utgjør 17 % av arealet i regionen og 8 % av Norges jordbruksareal. Disse tallene er hentet fra verdiskapingsrapporten som det utvidede partnerskapet med Akershus Fylkeskommune har utarbeidet. Akershus Bondelag vil benytte anledningen til å gi positiv tilbakemelding til fylkeskommunens politikere på deres økende engasjement og bevissthet knyttet til at landbruket i Akershus er av betydning for fylkets arbeid spesielt innen arealforvaltning, næringsutvikling og ikke minst forskning. Bruke norske ressurser og variert bruksstruktur også i Akershus Norsk matproduksjon er bygget på fire hovedpilarer: jordbruksforhandlingene, eiendomslovgivingen, importvernet og markedsreguleringsordningene. Det synes å være forventninger til at Akershus med sine arealer kan utvikle en landbruksstruktur som i betydelig grad rommer store og større enheter. Men en økt norsk matproduksjon krever at vi setter alt jordbruksareal i arbeid. Dette forutsetter en variert bruksstruktur der også små og brattere arealer utnyttes også i Akershus. En variert bruksstruktur med relativt mange besetninger og en ikke for stor konsentrasjon av dyr på ett sted, vil redusere smittespredning mellom besetninger og gi produsentene en bedre mulighet til å opprettholde den gode dyrevelferden vi har i Norge i dag. 6

7 Satsingsområder Akershus fylkeskommune, fylkesmannen og næringsorganisasjonene i Akershus har sammen i det utvidede partnerskapet arbeidet fram et bygdeutviklingsprogram med mål, planer og virkemidler for å fremme en målrettet landbruksbasert næringsutvikling som tar miljø- og klimahensyn. Dette er fulgt opp i et treårig næringsprogram og årlige handlingsplaner. I dette arbeidet har vi kommet fram til fire satsingsområder for å fremme økt matproduksjon: korn, grønt, beite og grovfôr og de såkalte bygdenæringene. Når det gjelder bygdenæringene, så er det to områder som peker seg ut: Inn på tunet, og lokalmat. I Akershus er arbeidet med lokalmat så vidt kommet i gang med et omfang som begynner å bli synlig for de fleste forbrukerne. Ambisjonene for dette samarbeidet må være å få mest mulig synergieffekter av partenes arbeid og ressurser innen sine ansvarsområder, sikre de offentlige finansieringsmulighetene som er tilgjengelig, og fremme regionens behov på området i et helhetsperspektiv. Korn Klimatiske variasjoner er en av rammebetingelsene for kornproduksjonen og det er derfor viktig å investere i produksjonsapparat som takler disse variasjonene. Etter tre år med svært dårlige værforhold synes 2014 å bli et meget bra avlings- og matkvalitetsår. Men økonomien i korndyrkinga er fremdeles alt for svak og har fremdeles behov for å bli løftet. Kornproduksjonen har vært i en kontinuerlig utvikling mot større enheter. Med de siste årenes klimautfordringer har mange store driftsenheter opplevd avlingsnedgang da de under spesielle klimaforhold har liten mulighet til å drive agronomisk optimalt. Man opplever stordriftsulemper fordi man ikke får gjort de riktige arbeidsoperasjonene til rett tid. Stimulering til økt grøfting Grøfting er et viktig virkemiddel for å møte de økte klimavariasjonene og øke avlingene. Mye av kornproduksjonen i Akershus skjer i sårbare vannområder hvor god grøftetilstand og velfungerende hydrotekniske anlegg er nødvendig for å redusere avrenningen til vassdragene. Ordningen med grøftetilskudd er videreført siden den ble gjeninnført i 2013, men det er ikke tilstrekkelig til å dekke det økte behovet. Grøfteordningen ligger under SMIL-ordningen og det er viktig at denne potten styrkes. Dagens tilskuddssats på kr.1000,- pr. dekar er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig til å gjøre grøfting bedriftsøkonomisk lønnsom. Tilskuddssatsen må heves for å få fart på grøftingen, I tillegg må det gjøres en seriøs og offentlig vurdering av fondsordning for miljøinvesteringer i landbruket. Forskning omgjort til praktisk kornproduksjon Det er åpenbart at dyrkingsteknikken må endres i takt med klimaendringene. Enkelte år er det utfordringer med mykotoksiner og andre kvalitetsfeil på korn. Redusert jordbearbeiding og problemer med jordstruktur kan være motstridende i forhold til å møte klimautfordringene og behovet for å øke produksjonen. Det er et stor behov for kompetanseoppdatering i hele kjeden av matproduksjon. Viktige arenaer som Fagskoler, etterutdanning og Norsk Landbruksrådgivning, må prioriteres. Det er gjort og gjøres omfattende kartlegging og forskning knyttet til rammevilkårene og agronomi for hvordan kornproduksjonen kan økes. Men det er langt igjen til at dette kan anvendes i den daglige produksjonen. Og det haster. Forhold som det pekes på er: produksjonen må sikres tilstrekkelige arealer arealproduktiviteten må økes 7

8 kunnskap og driftsledelse utvikles For å oppnå produksjonsmålet er det nødvendig å øke arealproduktiviteten (kg/dekar) i norsk kornproduksjon. Forklaringen på dette er sammensatt, det er behov for å utvikle sorter som er bedre tilpasset dagens klima- og sykdomsbilde. Siden utvikling av nye sorter tar mange år, er det nødvendig med et kontinuerlig fokus på FoU. Det er behov for at offentlige midler blir øremerket og ressurser prioritert slik at det blir helhetlige løsninger av nasjonal forskning og prosjekter som resulterer i økt produksjon og lønnsomhet. Arealtilskudd til korn Det er et stort behov for å stimulere til økt kornproduksjon, og produsentene som evner å øke produksjonen må motiveres. Dette kan gjøres ved at noe av dagens flate arealtilskudd omgjøres til grunntilskudd pr kg. Da er det fortsatt rimelig forutsigbart samtidig som det vil motivere til økt produksjon. Summen av areal- og grunntilskudd må minimum i snitt beholdes på dagens nivå. Matmeltilskudd Landbruket og bakeindustrien har felles interesse i at norsk matkorn er konkurransedyktig både på pris og kvalitet. Matmeltilskuddet har som formål å gjøre norsk korn konkurransedyktig på pris sammenlignet med utenlandsk vare. Det er viktig at ordningen videreføres slik at norsk korn forblir konkurransedyktig. Importen av halvfabrikata bakevarer er fortsatt i økning og kan på sikt bli en trussel for norsk matmelindustri og dens arbeidsplasser. Matmeltilskuddet må forbeholdes norsk korn og på den måten styrke norsk produksjon. Beredskapslager Verdens matbehov er økende. Tilgangen er varierende, til dels usikker, og prisene er ustabile. FAO må advare nasjonene mot å gjøre seg totalt avhengige av verdensmarkedet, men heller stimulere lokal matproduksjon og bygge lagre av mat og korn, da dette vil hjelpe til å stabilisere matforsyninga og matmarkedet. På denne bakgrunn er det et statlig ansvar å sørge for beredskapslagring av korn, som i sin helhet blir finansiert utenom jordbruksoppgjøret. En del lagring kan foregå hos kornprodusentene, og bidra til bedre utnyttelse av eksisterende lagerkapasitet og økt verdiskaping hos den enkelte produsenten. Økonomi En styrket kornøkonomi vil bidra til at bønder i de beste kornområdene produserer matkorn på den beste matjorda. Økonomien i kornproduksjonen er for svak i forhold til andre landbruksproduksjoner og sammenlignet med lønnsnivået i andre yrker. Nivået bidrar heller ikke til økt produksjon og nyetableringer. Det meste av Norges hvetearealer finnes i Akershus, Østfold, Vestfold og Nedre Buskerud. Matkornproduksjon er for mange bærebjelken i kornøkonomien. Gjennomgående er kostnadene til innsatsfaktorer som gjødsel, plantevern og tørking høyere enn i fôrkornproduksjonen. For å opprettholde og øke produksjonen av matkorn må produksjonen være attraktiv økonomisk og de høye produksjonskostnadene utlignes gjennom økt matkornpris. Vi krever derfor: - at kornprisen i snitt økes med 35 øre - Økt stimulering til hydrotekniske tiltak mot store vann - og nedbørsmengder, tiltak som fremmer og stimulerer til grøfting som type smil-midler - Bidra til å bedre finansieringsmuligheter som miljø- og fondsmuligheter Beite og grovfôr ( Kjøtt) 8

9 Beitearealene er en verdifull ressurs også i Akershus fordi det bidrar til økt kjøttproduksjon av stor og småfe det er bra for dyrehelsa det er et godt bidrag for å hindre gjengroing og holde kulturlandskapet åpent beitende dyr er viktig for landbruksomdømmet, ikke minst viktig i vårt bynære landbruk aktivt beitebruk binder vegetasjonsbeltet, gir mindre erosjon, og er miljømessig fornuftig Arealtilskudd for grovfôr Økonomien i grovfôrproduksjonen må forbedres ytterligere for å sikre fremtidig produksjon basert på norske ressurser. En stadig større del av fôrrasjonen til drøvtyggere og spesielt melkekyr baseres på kraftfôr. Arealtilskuddet for grovfôr er for lavt når en sammenligner med prisen på importerte kraftfôrkomponenter. Dette gir økt kraftfôrbruk og mindre grovfôrproduksjon. Sammen med føringer i jordbruksoppgjøret for å kunne nyttiggjøre seg av inntektsmulighetene, kreves det betydelig produktivitetsøkning som også framdriver ytterligere økt kraftfôrforbruk. I bærekraftig og robust perspektivet må det diskuteres hvordan en kan balansere produksjonsytelsen med norske fôrressurser og behovet for storfekjøtt i framtida. Vi har et stort potensial i å bedre grovfôrproduksjonen som hos mange i dag oppleves å være for dyr og arbeidskrevende sammenlignet med å kjøpe kraftfôr. Akershus Bondelag foreslår derfor at arealtilskuddet til grovfôr økes. Prisnedskrivingstilskudd Korn- og husdyrprodusentene er gjensidig avhengige av hverandre og prisnedskrivingstilskuddet er et viktig virkemiddel for å balansere prisene på korn/kraftfôr. De siste årene har kraftfôrprisen økt mer enn kornprisen. Med andre ord må en del av økningen i kraftfôrpris tilskrives andre forhold enn prisnivået på korn. Dette må tas i betraktning når nivået på kornpris og prisnedskrivingstilskudd skal settes. Prinsippet med at kostnadsøkninger må tas ut i markedet er det mest bærekraftige over tid. I et økende marked for sluttproduktet, bør det være mulig å ta ut kostnadsøkninger. Et fungerende tollvern på gris og kylling gjør et større prisuttak mulig. Samtidig er det en stor utfordring at grovfôr er for lite lønnsomt i forhold til kraftfôr til drøvtyggerne - og melkekyr spesielt. Storfekjøtt Storfekjøttproduksjonen har et særs lavt inntektsnivå selv sammenlignet innad i landbruksfamilien - og avstanden til gjennomsnittet i landbruket øker. Å bedre økonomien ved økte priser i markedet er en del av løsningen. Men å ta ut merpriser i markedet er utfordrende med den stigende og etter hvert godt etablerte importen, og de store dagligvarekjedene. Økonomien i produksjonen må styrkes. Det må tilrettelegges for å kunne satse på heltid med ammekuer - fødende dyr har krav på tilsyn. De fleste produsentene må i dag arbeide utenom gården for å kunne ha en tilfredsstillende lønn. Det bør legges mer til rette for heltidssatsing på ammekuproduksjon. Erfaringer tilsier da at produksjonen må være omkring 70 ammekuer. Kvalitetstillegg Vi er godt fornøyd med kvalitetstilskuddet som ble innført ifra nyttår da det allerede nå synes å virke positivt og kvalitetsfremmende. Dette kan være veien å gå videre for å øke produksjonen og stimulere til kvalitetsproduksjon markedet etterspør. Distriktstilskudd kjøtt I dag er Akershus delt i 2 soner, sone 1 med 0 i tilskudd, sone 2 med første sats kr 4,55 og sone 3 kr 7,35 pr kg. Dagens produksjonsforhold i de ulike sonene er ikke så ulike eller tilsvarende merkostnader at det forsvarer en slik differensiering. Soneinndelingene bør oppdateres. Det er 9

10 viktig å stimulere til økt produksjon, og distriktstilskuddet må innføres og oppgraderes i hele Akershus. Melk For å sikre dekning for økte kostnader i melkeproduksjonen, må en kunne ta dette ut i markedet. Det er derfor så viktig at rammebetingelsene og handlingsrommet i tollvernet er på plass. Myndighetene må motiveres til å stå opp for at handlingsrommet er til for å brukes. Uten dette vil bedring av økonomien i melkeproduksjonen i økende grad måtte tas over budsjettet. En stadig større RÅK-import (industrielt bearbeidede jordbruksvarer som er regulert i EØSavtalen) setter også press på mulighetene i markedet. Driftstilskuddet Som tiltak for å bedre økonomien i melkeproduksjonen, bør også driftstilskuddet løftes. Satsene bør økes med kr Melkekvoter Regjeringen arbeider målbevisst for en utvikling mot det som omtales som mer kostnadseffektivt og robust jordbruk. Økt kvotetak og nå større kvoteregioner som er varslet vil komme med det første, viser at regjeringen mener at stort automatisk er lik robust. Akershus Bondelag er bekymret for denne utviklingen. Norge har utviklet et meget robust og bærekraftig landbruk som spiller på lag med det agronomiske og biologiske. Utbygging for mer enn én mjølkerobot (tilsvarende ca liter) vil i de fleste tilfeller ikke gi betydelige stordriftsfordeler. Akershus Bondelag er opptatt av å beholde husdyrproduksjonen - også grovfôrbasert - i fylket. Det er et viktig motivasjons - og rekrutteringstiltak å sette av kvoter for nyetableringer, og det bør avsettes kvoter av den statlige kvoten uansett kvoteoverskudd eller ikke ved kjøp og salg også i vår region. Nyetableringskvoter vil styrke det lokale fagmiljøet som igjen er viktig for at flest mulig blir værende i næringen. I dag bindes det opp svært mye kapital i kjøp av melkekvoter. Dette bør være del av en helhetlig vurdering i forbindelse med revidering av melkeforskriften der et partssammensatt utvalg bør gjøre et grundig forarbeid. Skattemessige forhold i forbindelse med kjøp og salg må tas med i utredningene. Grøntproduksjon Importvern Næringen opplever at enhver reduksjon av toll svekker den norske produksjonen av potet, frukt og grønt i Norge. Det er behov for tollbeskyttelse også i grøntnæringen dersom norske interesser skal sikres. Myndighetene må oppfordres og oppmuntres til også bruke handlingsrommet for disse varene og velge det tollvernet som er mest gunstig slik handelsavtalen tilsier. Grønnsaks - og potetlager Sesongen for norske lagringsgrønnsaker er mulig å forlenge med gode lagre. Moderne CA - lagre er kostbare, og en form for investeringsstøtte vil medvirke til at flere produsenter kan se seg råd til å investere i slike lagre. Akershus Bondelag støtter forslaget om at det innføres et løpende tilskudd til grønnsaks- og potetpakkerier til produsenteide felleslagre. 10

11 Uholdbar plantevernsituasjon Utviklingen mot ingen eller svært begrenset bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere i næringen samt økte kostnader i form av dyrere bekjempingsmidler, medfører at norsk produksjon taper i konkurranse med import. Det er viktig å se Norden i sammenheng når det gjelder forskningsresultater og oppfølging av disse. Det er samme klimasone og forskningsresultater må også kunne anvendes over landegrensene. Arbeidet med å fremskaffe alternative bekjempingsmetode (integrert plantevern) må prioriteres ytterligere. Økt forskningsmidler til plantevern må bli prioritert høyt under årets jordbruksforhandlinger. Plantevernmiddelavgiften må tilbakeføres til næringen for å sikre at nye plantevernmidler kommer raskere ut til bonden. Det avsettes minimum tre millioner kr til forskning/utprøving av plantevern. Bygdenæringer Bygdenæringer er en samlepost for det mange kaller tilleggsnæringer i landbruket. Målet er å utnytte gårdens totale ressurser og gi den næringsdrivende flere bein å stå på og sikre både mindre risiko, muligheten for økt inntekt og sysselsetting. Lokalmat Kortreist og lokalmat er i vinden som aldri før. Våre lokallag opplever økende etterspørsel etter dette. I jordbruksoppgjøret er det et eget program, Lokalmatprogrammet. Forrige år ble det overført til regional forvaltning, men vår erfaring er at det en utfordring å få det utvidede partnerskapet til bedre samhandling og satsing om dette området. Det er også svært beskjedne midler satt av til dette. Fordelingsnøkkelen er dessuten den samme som for BU-midlene. De har en sterk distriktsprofil og tar ikke hensyn til landbrukets utfordringer i sentrale strøk. Det er satt i gang en gjennomgang av hele Innovasjon Norge og bruk av BU-midler. Det er da særs viktig at i den politiske prosessen ikke mister av syne at bonden og landbruket rundt de store byene våre, er landbrukets beste ambassadører for å bygge legitimitet for matproduksjon og norsk landbruk. Utvikling av ulike bygdenæringer vil utvilsomt øke kontakten på en positiv måte for den enkelte og landbruket sett under ett. Behovet for næringsutvikling og fokus på lokalmat er minst like stort her hvor landbruksnæringen nærmest drukner i skyggen av store andre aktører og selvfølgelig gjør det mye lettere for dagens bønder å satse på andre jobber utenfor landbruket. Mange gårdsbruk i Akershus har i dag et svakt næringsgrunnlag. Det å skape bærekraftige arbeidsplasser tilknyttet eksisterende eiendommer er vanskelig. For mange er det en stor utfordring å klare slike etableringer. Ofte er minimumsfaktoren arbeidskraft i våre områder. Skal vi ha et varierende landbruk og bruksstruktur over hele landet også i Akershus, må myndighetene bidra med å legge bedre til rette. Landbruksproduksjonen må ligge i bunn for tilleggsnæringene som kan utvikles på gården. Det gir det hele et unikt særpreg. Det er viktig å støtte opp om initiativ og kreativitet. Derfor bør fordeling av LUF midler som BU - støtte og lokalmatprogrammet få en bedre fordeling i forhold til der potensialet er størst for bærekraftig satsinger. Dette er viktig for å skape bærekraftig næringsvirksomhet og arbeidsplasser på bygdene i Akershus. Næringsutvikling og kapitaltilgang Med økende fokus på klima, miljø og dyrevelferd stilles det nye og skjerpede krav. Det er et betydelig investeringsetterslep og økende forskriftskrav til produksjonsmidlene på norske gårdsbruk. I tillegg kommer regjeringens visjoner om å øke matproduksjonen. Dårlig inntektsutvikling i jordbruket over lengre tid har ført til manglende investeringer i nytt 11

12 driftsapparat. Et oppgradert driftsapparat er viktig for fremtidig satsing på landbruksproduksjon og for rekrutteringen. Investeringsplaner for matproduksjon gjelder flere 10-års perspektiv og forutsetter langsiktighet i finansieringsbetingelsene. En offentlig investeringspakke vil gjøre det mer forutsigbart og mer økonomisk motiverende å investere. Pakken bør bestå i økte BU-midler, større satsing på rentestøttemuligheter, et eget investeringsfond og økte avskrivningssatser for driftsbygninger. Fondsavsetning Enkeltpersonforetak har ikke samme mulighet som aksjeselskap til å bygge opp egenkapital til fremtidige investeringer. Denne ulempen for enkeltpersonforetak bør endres. Dette kan gjøres ved at man innfører mulighet for å avsette til fond med skattefordel slik som i skogfondordningen. Investeringsbehovet for klima- og miljøtiltak i landbruket vil de neste årene være betydelig. Fondet kan legges opp etter skogfondmodellen; den delen av inntekten som avsettes til klima- og miljøfond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Miljøvirkemidler Med ensidig kornproduksjon som hovedproduksjon og stadig tøffere krav til effektivitet, er det mange miljøutfordringer. Målet er at landbruket er en del av klimaløsningen men veien fram til effektive og målrettete tiltak er lang og erfaringene er kostbare underveis samtidig som det er behov for økt matproduksjon. Regionalt Miljøprogram (RMP) Hovedvirkemidlet i RMP er redusert jordarbeiding. Intensjonen har vært at det skal kompenseres for ulempene, men erfaringene viser at tilskuddene ikke oppveier ulempene i form av seinere såtid, mer soppsjukdom og seinere innhøsting. I RMP for har nasjonal miljøplan lagt føringer for at miljøtiltakene skal være mer målrettet og at midler til tiltak som ikke har gevinst ikke kan pålegges. Det er derfor helt avgjørende at det øremerkes midler til forskning på målretting av tiltak. Det må stilles krav om mer intensivering og et mer samlet målrettet fokus i forskningsprosjektene med tanke på operasjonalisering til praktisk matproduksjon. Bioenergi Bioenergi er et satsingsområde. Midlene via Innovasjon Norge til dette må økes, og arbeidet må intensiveres ytterligere. Det må settes inn mer ressurser på forskning innen biogass for å sikre en mest mulig energi- og kostnadseffektiv foredling av innsatsmidlene. Rammevilkårene må utformes slik at innsatsmidlene i størst mulig grad brukes lokalt for å fremme landbruket som så robust som mulig ved å gjøre det mest mulig fossilfritt i framtiden. Husdyrgjødsel Det er generelt lite husdyrgjødsel i Akershus samtidig som vi har stort ledig spredeareal. Likevel har vi lokale utfordringer ved å bruke husdyrgjødsla på en agronomisk og miljømessig optimal måte. Husdyrgjødsla bør kun spres i vekstsesong, hvilket innebærer at mange bruk har for liten lagerkapasitet. Det vil trolig stilles strengere krav til bruk av husdyrgjødsel fremover. Midler til utvidet lagerkapasitet må prioriteres i våre fylker. Velferdsordninger Et sikkerhetsnett for landbruket i forbindelse med sykdom og svangerskap er vesentlig for at matprodusenter kan satse da biologiske produksjoner må følges opp jevnlig, og dyr daglig. Et slikt nett er også et viktig tiltak for å sikre rekruttering til næringen. Landbruksvikarordningen via Landbrukstjenesten er et effektivt og profesjonelt opplegg som nå dessverre er i fare for å 12

13 smuldre opp i forenklingens navn hvor den enkelte produsent selv skal velge helt fritt. Erfaringen er at har du dårlig råd blir ikke tidligere øremerkede penger brukt som tenkt. Og når tilskudd pr. årsverk landbruksvikar heller ikke utvikler seg ikke i tråd med annen lønnsutvikling forvitrer ordningen. Egenbetaling har økt i takt med dagsats under sykdom. Dette medfører en dårligere og dårligere ordning som blir dyrere for brukerne. Satsen må følge kostnadsutviklingen. Krav til næringsinntekt for nyetablerte for å få tilskudd under sykdom, er fortsatt urimelig. Dette er et viktig moment med tanke på rekruttering av unge til næringen. Videre er det urimelig med kravet om avkorting mot andre lønnsinntekter. Dette slår svært uheldig for de som har måtte ta annet arbeid utenom gården og som har husdyrproduksjon. Er de syke, så er det merkostnader til vikar i fjøset. For å få likebehandling, må samordningen av tilskudd med lønnsinntekt utenfor gården fjernes. Fylkesrådmannens anbefalinger I forbindelse med forvaltningsreformen har fylkeskommunene blitt invitert til å gi innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. Landbruks- og matdepartementet legger vekt på å gi fylkeskommunen som regionalt forvaltningsnivå, muligheten til å påvirke den nasjonale politikkutformingen på mat- og landbruksområdet. Akershus er vert for de største nasjonale forskningsmiljøene innen miljø og landbruk. En sterk satsing på disse miljøene vil være med å bidra til regjeringens mål om 20 % produksjonsøkning på 20 år. Norsk landbrukspolitikk er innrettet slik at den stimulerer til en fordeling av produksjonen mellom ulike landsdeler. Kornproduksjon og annen spesialisert planteproduksjon foregår i de områdene som er egnet for dette, mens spesielt de grovforbaserte husdyrproduksjonene er kanalisert til distriktene. Denne kanaliseringspolitikken har gjort det mulig å ta i bruk og opprettholde et stort jordbruksareal, og opprettholde et aktivt landbruk i alle deler av landet. Det påpekes imidlertid at denne politikken har noen uønskede effekter. Blant annet har kornfylket Akershus et behov for husdyrgjødsel. Fylkesrådmannen vil vise til at norsk landbruk er regulert ut fra politiske prioriteringer. Innstillingen er ment å gi grunnlag for en slik prioritering med utgangspunkt i regionale utfordringer for Akershuslandbruket, men også nasjonale muligheter som følge av at de tunge landbruks- og miljøfaglige forskningsmiljøene i Norge er lokalisert i Akershus. Innspillene fra de regionale aktørene i landbruket vil kunne innebære en endring av kanaliseringspolitikken og ressursfordelingen i den nasjonale landbrukspolitikken. Fylkesrådmannen vil, etter en samlet vurdering, anbefale følgende innspill til jordbruksforhandlingene med særlig vekt på punktene 1 3 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 2. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon. 3. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås, 4. Transportforurensning i forbindelse med transport av innsatsfaktorer til, og produkter fra landbruket generelt og økologisk landbruk spesielt må reduseres. Dette kan best oppnås ved at transportvolumet reduseres. Reduksjon av transportvolumet kan oppnås ved å endre «fraktordningen for korn og kraftfor», slik at det skapes incitament til at kraftforbasert husdyrproduksjon skjer på de eiendommene i de distriktene kornet til kraftforet produseres. Dette vil samtidig bidra til tilgang på husdyrgjødsel til økologisk kornproduksjon. 13

14 5. Bedre rammevilkårene for bønder som ønsker å satse som selvstendig næringsdrivende på heltid. 6. Endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud. 7. Endre regelverket for samdrifter, slik at fleksibiliteten blir større og at mulighetene for en variert og allsidig bruksstruktur blir bedre. 8. Oppheve de geografiske begrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter. 9. Bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres. 10. Økt satsing på bioenergi innen landbruket. 11. For øvrig gir hovedutvalget sin tilslutning til fylkesrådmannens mer detaljerte anbefalinger. Saksbehandler: Arild Klingsheim Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 14

15 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 79/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Oppfølging av sak 36/14 Høringssvar fra Arbeids- og Sosialdepartementet - forslag til endringer i de arbeidsrettede tiltakene: "Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov" Innstilling Hovedutvalget for plan, næring og miljø tar saken til orientering. Sammendrag Fylkeskommunen i Akershus sendte i sommer inn en høringsuttalelse til Regjeringens forslag om endringer i tiltaksorganiseringen. Forslaget bestod i hovedsak av to endringer. Det ene var at 4 tiltak ble slått sammen til to tiltak hvor sterke og svake brukergrupper er kommet i det samme tiltaket. Den andre endringen er at begge disse tiltakene skal konkurranseutsettes. Nesten samtlige av høringsinstansene ba om at disse endringene ikke ble foretatt før de var drøftet i den berammede Stortingsmeldingen om arbeidsmarkedspolitikken som Regjeringen har varselet i desember i år. Det store flertallet av høringsinstanser var også kritiske til forslagene. Det ble i midten av oktober sendt ut nye forskrifter som er i tråd med Regjeringens høringsforslag. Disse iverksettes fra 2015 med visse overgangsordninger. For de fire attføringsbedriftene i Akershus vil den nye forskriften kunne ha store økonomiske konsekvenser gjennom et bortfall av mange forhåndsgodkjente tiltaksplasser og inntekter på totalt 56 millioner kr. Dette vil kunne medføre oppsigelser og tap av verdifull kompetanse. Fylkesrådmannen vil følge situasjonen fremover og vil vurdere å legge frem en ny sak i 2015 etter at Stortingsmeldingen er lagt frem. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Hovedutvalget for plan, miljø og næring behandlet den 10. september i sak 36/14 en høringsuttalelse fra Arbeids- og Sosialdepartementet forslag til endringer i de arbeidsrettede tiltakene: «Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov» Hovedutvalget gjorde følgende 15

16 vedtak i saken: Hovedutvalget for plan, næring og miljø sluttet seg til Fylkesrådmannens høringsuttalelse «Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov» Fylkesrådmannen sendte inn en administrativ høringsuttalelse innen høringsfristen den 4. august med følgende konklusjon: 1. Avklaringstiltak og Oppfølging/Arbeid med bistand-tiltak som er reservert funksjonshemmede og personer med nedsatt arbeidsevne bør videreføres. Personer med særskilte behov bør ikke konkurrere om de samme tilbudene som sykmeldte og ordinært arbeidsledige med større tilknytning til arbeidslivet. 2. «Sømløs modell» innføres for å få en raskere gjennomstrømning og for å hindre lang ventetid for brukerne. Akershus stiller seg positiv til å være et prøvefylke. 3. Attføringsbedriftenes tiltaksplasser for de svakeste brukerne må være forutsigbare, slik at fagtilbud kan planlegges og fagkompetansen beholdes i bedriftene. 4. Attføringsarbeidet bør drøftes i en egen stortingsmelding, hvor det gis en helhetlig vurdering av NAV, deres tjenester, Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene. 5. KS sine forslag 1-3 tiltres (Se under). 1) Konsekvensene for brukere med store bistandsbehov og for tiltaksarrangørene av forslagene til forskriftsendringer bør utredes og vurderes i en helhetlig sammenheng i den varslede stortingsmeldingen høsten 2014 før forskriftsendringene vedtas. 2) KS etterlyser tydeligere mål for tjenestene og tydeligere kvalitetskrav til leverandørene, jfr. også høringsuttalelse fra KS til NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak. 3) KS mener at forenkling i et brukerperspektiv må være overordnet forenklinger for NAV som organisasjon, noe forskriftsforslaget ikke oppfyller. Brukerne må få tiltak etter godt tilpassede opplegg, som er uten avbrudd eller opphold mellom tiltakene, og som gir bedre grunnlag for fotfeste i arbeidslivet. Den 17. oktober vedtok Arbeids- og Sosialdepartementet en endringsforskrift som er omtalt i Prop. S ( ) Forslaget til Statsbudsjett. Forskriften er lagt ut på Lovdatas nettsider og på departementet sin hjemmeside den 6. november. Som høringsinstans har Akershus fylkeskommune ikke mottatt noen tilbakemelding. Forskriften slår fast det fylkeskommunen hadde merknader til i sin høringsuttalelse, nemlig at: * Avklaringstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne og store bistandsbehov slås sammen med avklaringstiltak for personer med moderate bistandsbehov. *Arbeid med bistand for personer med nedsatt arbeidsevne og store bistandsbehov slås sammen med Oppfølgingstiltaket for personer med moderate bistandsbehov. På departementets hjemmeside står det følgende: «Endringen innebærer at de nevnte tiltakene vil bli anskaffet gjennom anbudskonkurranser. På den måten får flere aktører mulighet til å bidra i arbeidet med å hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne inn i jobb. En bredere drøfting av behovet for endringer i de arbeidsrettede tiltakene kommer i varslet melding til Stortinget om strategier og tiltak for at flere skal ta del i ordinært arbeidsliv. Meldingen blir lagt frem i desember i år.» Resultater av høringsforslagene: Det er til sammen 106 høringsinstanser som har avgitt svar. 88 av høringsinstansene er enten kritiske til forslaget og/eller ønsker at saken behandles i en Stortingsmelding. 81 av 16

17 høringsinstansene mener at forslaget må behandles som en del av den varslede Stortingsmeldingen om hele attføringsfeltet. 71 høringsinstanser er sterkt kritiske til forslaget, 14 er positive, 21 er relativt nøytrale. En gjennomgang viser at argumentene som brukes i høringsuttalelsene ofte er: Tilbudet til utsatte brukergrupper svekkes betraktelig gjennom anbud og sammenslåing av tiltak myntet på ulike målgrupper. Anbud reduserer muligheten for å investere i kompetanse og innovasjon. Sammenslåingen av tiltakene undergraver muligheten for en faglig fundert forenkling av dagens tiltakssystem ("sømløshet"). Samarbeidet med Nav vanskeliggjøres. Det tas ikke hensyn til tiltakene som en integrert del av kommunenes samlede velferdstilbud. Brukere skyves over på kommunale budsjetter. Fremfor alt påpekes det at forslaget slik det er lagt fram både med anbudsutsetting og sammenslåing av tiltak, må sees i sammenheng med resten av forslagene som Regjeringen kommer med i Stortingsmeldingen i desember, dersom flere skal komme i jobb. Tilhengerne av høringsforslaget påpeker at også kommersielle aktører, må slippe til gjennom anbudskonkurranser da anbud gir økt mangfold, og er mer rettferdig fordi også kommersielle aktører kan delta. I motsetning til attføringsbedriftene og ideelle organisasjoner kan disse ta ut utbytte. Motstanderne av forslaget viser til at anbud på dette feltet fører til monopoldannelser og at mindre aktører presses ut av "markedet". Mens departementet hevder at økt anbudsutsetting gir forenkling (slå sammen tiltak) mener det store flertallet at endringene snarere medfører mere byråkrati og ytterligere vanskeliggjør sømløse løsninger for brukerne. Mange hevder at nettopp denne faglige usikkerheten understreker behovet for en bred behandling og utredning av forslaget i sammenheng med andre tiltak i stortingsmeldingen som er varslet. Store organisasjoner som er kritiske til forslaget og ønsker en Stortingsmelding er: Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Forbundet for ledelse og teknikk, KS, Lederne, LO, NHO, NTL (Norsk tjenestemannslag) avd. NAV, Parat Nav og YS mens kun Virke og Spekter er mere positive til forslaget. Det er bare 3 kommuner som støtter høringsforslaget. Disse er Evenes, Asker og Ringsaker kommune. Øvrige kommuner og fylkeskommuner er kritiske til forslaget eller ønsker saken utredet gjennom en Stortingsmelding. Dette gjelder for eksempel Oslo, Bergen, Bærum, Nannestad, Ullensaker, Ås, og Oppegård kommune, Oppland fylkeskommune og Troms fylkeskommune. Situasjonen for Akershus Flere av de store organisasjonene (NHO og Virke og bransjeorganisasjonene til attføringsbedriftene) har bedt om et møte med ansvarlig Statsråd bl.a. for å diskutere gjennomføring, kriterier, kvalitet etc. som bør ligge til grunn for gjennomføringen av forskriften. Det er stor usikkerhet om hva som kan bli konsekvensene for attføringsbedriftene i Akershus. Bedriftene har gjennom mange år bygget opp meget solid faglig kompetanse gjennom fast bemanning og kan også nasjonalt vise til svært gode attføringsfaglige resultater. Forskjellen på attføringsbedriftene og andre bedrifter er bl.a. at attføringsbedriftene kun har en kunde og det er NAV. Mulighetene for å ha en fast bemanning og kundeavtaler slik attføringsbedriftene har i dag (med næringslivet som arbeidstreningsarena) kan bli vanskeligere hvis en taper anbud. Den nye forskriften innebærer at fem ganger flere tiltaksplasser vil bli 17

18 konkurranseutsatt enn tidligere. I dag er det på landsbasis ca tiltaksplasser som er konkurranseutsatt. Med de nye reglene vil 9000 nye tiltaksplasser bli anbudsutsatt. I desember er det berammet at Regjeringen vil komme med en ny Stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken. Her kan det også komme signaler om at det vil bli ytterligere konkurranseutsetting av flere arbeidsmarkedstiltak. For de fire fylkeskommunalt og kommunalt eide attføringsbedriftene i Akershus betyr den nye forskriften at Follo Futura AS kan miste inntil 105 tiltaksplasser og kan tape over 8 millioner på årsbasis. Orbit Arena AS kan miste inntil 99 tiltaksplasser og kan få et inntektsbortfall på ca. 10 millioner, mens DI gruppen AS og Norasonde AS kan få et inntektsbortfall i faste tiltaksplasser på inntil henholdsvis 21 millioner og 17 millioner. Grad av inntektsreduksjon vil avhenge av hvorvidt bedriftene vinner anbudene. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen konstaterer at høringsuttalelsen fra Akershus er i samsvar med majoriteten av innspill til Arbeids- og Sosialdepartementet. Regjeringen valgte å ikke følge rådene til det klare flertallet av eiere og organisasjoner. Det har blitt sendt ut en forskrift kort tid i forkant av en berammet Stortingsmelding i stedet for å få en helhetlig drøfting av anbudsutsettingen og tiltaksorganiseringen i Stortingsmeldingen. Fylkesrådmannen ser at konsekvensene av forskriften kan innebære store endringer i driften til attføringsbedriftene i Akershus. Dersom inntektsbortfall gjennom reduserte tiltaksplasser til en sum av totalt 56 millioner blir en realitet, vil det sannsynligvis måtte innebære oppsigelser av flere stillinger, tap av verdifull kompetanse i tillegg til at sammenslåingen av tiltakene også vil kunne «favorisere» de sterkeste brukerne av tiltakene (som vil gi raskest resultater og være minst ressurskrevende). Fylkeskommunen som eier har et samfunnsmessig oppdrag å ivareta gjennom å legge forholdene til rette for at formålet til attføringsbedriftene kan gjennomføres. I tillegg krever eierskapet at den økonomiske driften følges nøye bl.a. gjennom at eierne bidrar til å påvirke de rammebetingelsene som legges. Fylkesrådmannen vil følge situasjonen fremover og vil vurdere å legge frem en ny sak i 2015 etter at Stortingsmeldingen er lagt frem. Saksbehandler: Janne Svegården Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 18

19 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 80/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Høring vedrørende konsesjonsloven og boplikten Innstilling 1. Fylkesutvalget stiller seg bak Departementets forslag om oppheving av konsesjonsloven og boplikt eller 2. Fylkesutvalget mener at konsesjonsloven og boplikten bør opprettholdes Sammendrag I det følgende presenteres regjeringens forslag og begrunnelse for oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten (odelslova). Fylkesrådmannen har valgt å legge fram saken til drøfting med delt innstilling. Konsekvenser av dette forslaget er: Boplikt fjernes i sin helhet Priskontroll fjernes i sin helhet, det betyr at markedet bestemmer pris på landbrukseiendommer. Kostnader til behandling av, og kontroll med konsesjonsbelagte eiendommer bortfaller i sin helhet Det åpnes for at selskaper kan kjøpe og drive gårdsbruk Driveplikten er imidlertid fremdeles opprettholdt gjennom jordlova Innholdet i høringsforslaget Høringsnotatet inneholder forslag til oppheving av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt endring av enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova). Konsesjonsloven og boplikten foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. 19

20 Oppheving av konsesjonsloven innebærer at reglene om boplikt i odelsloven også foreslås opphevet, fordi reglene må ses i sammenheng. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget styrker den private eiendomsretten, og gjør det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at regjeringen i Prop. 124 L ( ) har foreslått å oppheve konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendom ( priskontroll ). Bakgrunnen for høringsforslaget Regjeringen har i Sundvolden-plattformen lagt opp til vesentlige endringer når det gjelder reglene om fast eiendom. Den enkelte bonde skal gis større råderett over egen eiendom, blant annet ved at konsesjonsloven og boplikten oppheves. Det er samtidig et mål å gjennomføre forenklinger og å redusere landbruksbyråkratiet. Konsesjonslovens bestemmelser kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked. Reglene kan derfor være til hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Dette kan blant annet få som følge at rekrutteringen til næringen svekkes. Videre kan markedsbegrensninger gjøre det vanskelig for aktive næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord, noe som igjen på sikt kan svekke mulighetene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Gjeldende bestemmelser kan også dempe investeringslysten og derved svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Forslaget i dette høringsnotatet bygger opp om målene i regjeringens politiske plattform. LOVFORSLAG 1. Konsesjonsloven, lov 28. november 2003 nr. 98 oppheves. 2. Det gjøres følgende endringer i odelsloven, lov 28. juni 1974 nr. 58: 27.Utsetjing av sak om odelsløysing eller offentleg skifte ved søknad om konsesjon eller fritak frå driveplikt endres slik: Når det i samband med odelsløysing eller offentleg skifte blir søkt om fritak frå driveplikt, skal retten utsetje den endelege avgjerda i saka til fritaksspørsmålet er avgjort. 28.Odelsløysing og tilbakesøkjing ved brot på bu- og driveplikt første og annet ledd endres slik: Dersom ein odelrettshavar ikkje oppfyller driveplikta etter jordlova 8, kan andre odelsrettshavarar innan fem år etter at overtakinga fann stad, søkje eigedomen løyst på odel utan hinder av om eigaren måtte ha betre odelsrett. Har eigaren fått eigedomen ved odelsløysing, kan også saksøkte i løysingssaka søkje eigedomen tilbake når driveplikta ikkje blir oppfylt. Det same gjeld om eigaren, før tidsfristen etter første stykket er ute, avhender eigedomen til nokon som ikkje har odelsrett. Som avhending blir også rekna forpakting eller annan liknande total bruksrett. Krav om tilbakesøkjing etter dette stykket står tilbake for odelsrettshavarane sin løysingsrett etter første stykket. 39.Bu- og driveplikt for attlevande endres slik: For at attlevande skal ha vern som nemnt i 34 til 36, må han seinast frå eitt år etter at han blei eigar, drive eigedomen i samsvar med jordlova 8. Den styresmakta som kan gi fritak frå driveplikt etter jordlova 8 a, kan gi dispensasjon frå driveplikta. Bruksretten fell bort om eigedomen ikkje blir driven på forsvarleg måte. 20

21 51.Kva åsetesrett er tredje ledd endres slik: Reglane om driveplikt i jordlova 8 første stykket gjeld tilsvarande når ein åsetesarving tek over jord. HISTORIKK Gjeldende konsesjonslov ble vedtatt i 28. november 2003, og trådte i kraft 1. januar Loven erstattet konsesjonsloven av Målet med 1974-loven var å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet loven bygget på at areal var en knapphetsressurs som det var viktig å bruke og fordele på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Reglene om statlig forkjøpsrett ble opphevet 4. mai 2001, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ). Loven ble sist endret i 2009, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ). Formålet med endringen var blant annet å forenkle og tydeliggjøre reglene om bo- og driveplikt. Bestemmelsene om lovbestemt boplikt ble avgrenset til å gjelde bebygd eiendom som fyller kravene til odlingsjord, og hvor eiendommen er eller har vært brukt som helårsbolig. En følge av lovendringen var blant annet at muligheten for å søke fritak fra boplikt opphørte, og at eiere som ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må søke konsesjon. Da konsesjonsloven av 1974 trådte i kraft, lå avgjørelsesmyndigheten i konsesjonssaker til departementet. I årene som fulgte har myndigheten gradvis blitt overført til regionale og deretter til lokale myndigheter. I 2004 ble alle konsesjonsavgjørelser og alle avgjørelser om boplikt lagt til kommunene som første instans. Konsesjonslovens regler om konsesjonsplikt er begrunnet med det offentliges behov for å ha kontroll med eiendomsoverdragelser som kan ha betydning for nasjonale interesser. Inngrep i den private eiendomsretten begrenser eiers adgang til fri utnyttelse av sin eiendom, og har gjennom tidene vært et omdiskutert tema. Konsesjonsplikten har derfor også en ideologisk side. Friheten til selv å bestemme over egen eiendom er en sentral verdi i vårt samfunn, og regjeringen har i sin politiske plattform understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Konsesjonslovens formål og virkeområde Gjeldende konsesjonslov har til formål..å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.., jf. konsesjonsloven 1. Bestemmelsen gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn. Lovens formålsbestemmelse legger opp til at en rekke hensyn skal tilgodeses. Dette gjelder blant annet hensynet til framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, samt hensynet til bosettingen. Konsesjonsloven er ingen spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbruksnæringens interesser, men loven har størst betydning ved erverv av landbrukseiendom, og der kommunene har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Boplikt Da det i 1974 ble innført boplikt som betingelse for konsesjonsfrihet for nære slektninger og odelsberettigede, ble det vist til at det fantes mange eksempler på at personer uten nevneverdig tilknytning til landbruket hadde fortrengt eiere av landbrukseiendommer på en uheldig måte. Da boplikten ble vedtatt, var sammenhengen mellom bosetting og drift sentral. Ved endringen av reglene i 2001 ble bosettingshensynet trukket sterkere inn slik at det skulle legges særlig vekt på dette hensynet ved avgjørelsen av om det skulle gis fritak fra boplikt. Bakgrunnen for endringen var 21

22 å styrke hensynet til bosettingen, og en ønsket å legge til rette for at bygningsressursene på landbrukseiendom kunne brukes til rene bosettingsformål. Reglene om bo- og driveplikt ble ikke endret da ny konsesjonslov ble vedtatt i Konsesjonsgrensen for bebygd eiendom ble imidlertid hevet slik at det ble konsesjonsplikt på eiendom over 100 dekar, eller hvor mer enn 20 dekar av arealet var fulldyrket. Erverv av jord- og skogbrukseiendom over disse grensene var konsesjonsfritt for nær slekt og odelsberettigede på betingelse av at bo- og driveplikten ble oppfylt. Hevingen av arealgrensen førte til at færre eiendommer ble omfattet av bestemmelsene om bo- og driveplikt for landbrukseiendommer. Boplikten etter odelsloven bygger på andre hensyn enn bosettingshensynet. I forarbeidene til odelsloven er det vist til at det i kraft av odelsrett ble ervervet jordbrukseiendommer fra aktive jordbrukere uten hensyn til om også disse hadde hatt odelsrett til eiendommen og uten at erververen hadde tilflyttet eiendommen og tatt opp drift av den. Dette ble ansett for å være en uheldig utvikling som en mente bo- og driveplikt kunne bidra til å hindre. Mange så derfor boplikten som et minstevilkår for å kunne nytte odelsretten til skade for en annen som har overtatt eiendommen for å ha den som hjem og levevei. Det går fram av forarbeidene til odelsloven at en i sin tid mente at kravet om boplikt først og fremst skulle holde ute en odelsløser som ikke har noen aktuell tilknytning til jordbruksnæringen og som ved løsningen heller ikke har i sikte å få det. Ved lovendringen i 2009 ble reglene om boplikt i odelsloven tatt ut fra denne loven og slått sammen med bopliktreglene i konsesjonsloven. Boplikten kan deles inn i tre kategorier; lovbestemt boplikt, boplikt som vilkår for å få konsesjon og boplikt i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense Kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) Konsesjonsloven 7 åpner for at kommuner, gjennom kommunal forskrift, kan sette konsesjonsfriheten etter 4 første ledd nr. 2 og 4 og 5 første ledd nr. 1 ut av kraft. Konsesjonsfriheten gjelder ved erverv av ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus, bebygd eiendom, eller ved erverv fra nær slekt. Innføring av kommunal forskrift innebærer derfor at slike erverv er konsesjonspliktige. Forskning og undersøkelser Det foreligger en del undersøkelser og forskning som gjelder både boplikt på landbrukseiendom og reglene om kommunal forskrift om utvidet konsesjonsplikt. Til dels favner dette materialet også noe bredere, slik at konsesjonsloven og priskontroll omfattes. Disse er gjort rede for i vedlegg 1 i høringsnotatet. BEHOVET FOR Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN Regjeringen har i sin politiske plattform understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Som et ledd i dette arbeidet vil regjeringen styrke bondens rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer. Andre viktige mål for regjeringen er enklere regler, mindre byråkrati og en effektiv og moderne forvaltning. Friheten til å bestemme over egen eiendom er en sentral verdi i vårt samfunn. Eiendomsretten er gjennom flere hundre år betraktet som en grunnleggende rettighet. Den er blant annet gitt beskyttelse i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon første tilleggsprotokoll artikkel 1 første ledd, som lyder slik i norsk oversettelse: Art 1. Vern om eiendom Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. 22

23 Reglene som gjelder fast eiendom, bør i større grad enn i dag ta utgangspunkt i denne rettighetstankegangen og gjenspeile den på en bedre måte. Dette gjelder særlig på landbruksområdet. Landbruksnæringen vil møte store utfordringer i årene som kommer. I et globalt perspektiv er det behov for å produsere mer mat. Det er også behov for å øke avvirkningen av skog til forskjellige trebruks- og energiformål. Dette gjør det viktig å stimulere til investeringer knyttet til drift og andre tiltak som kan bedre driften på landbrukseiendommer. For å nå disse målene må det legges til rette for at landbruksarealene og ressursene knyttet til arealene kan brukes på en mer rasjonell og effektiv måte. Departementet mener at eieren må gis større handlingsrom enn i dag slik at han får større frihet til selv å råde over sin egen eiendom. Eiendomslovgivningen i landbruket legger betydelige begrensninger for eierens disposisjoner over eiendommen. Konsesjonslovens regler innebærer for eksempel at en eier verken står fritt til å overdra eiendommen til den han eller hun vil eller til den pris som kan oppnås i et fritt marked. Eieren kan heller ikke velge sitt eget bosted før bopliktsperioden er over. Reglene i konsesjonsloven gjelder ved omsetning av landbrukseiendom, og påvirker omsetningen. Gjennomsnittsalderen for eiere av landbrukseiendom er høy, og statistikk viser at få landbrukseiendommer omsettes i fritt salg. For å få et større utbud av landbrukseiendommer og tilleggsjord i markedet utenom nær familie og odelsberettigede, må det legges til rette for et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendom. Dette kan gjøre det lettere å komme inn i næringen for den som vil satse på landbruk, og kan legge til rette for at den som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruket sitt. Departementet legger til grunn at reglene om konsesjonsplikt kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg. Boplikt kan i tillegg føre til at noen kjøpere vegrer seg for å kjøpe landbrukseiendom. Dette gjelder særlig eiendom som ligger langt fra tettsteder med muligheter for å skaffe seg arbeidsinntekter utenfor landbruket. Boplikt kan også føre til at en del eiere venter med å selge, fordi de ikke tror de kan få den prisen de synes eiendommen er verdt. Det innebærer at reglene om boplikt må antas å ha en prisdempende effekt i områder der det er lite attraktivt å bo. Den prisdempende effekten kan føre til at investeringer i landbruket i liten grad avspeiles i prisen ved et senere salg av eiendommen. Boplikt kan dermed dempe investeringslysten hos eksisterende eiere. Følgene som er beskrevet over gjør seg trolig ikke gjeldende i områder der det er attraktivt å bo. Håndhevingen av reglene binder også opp ressurser både for private og offentlige aktører. Ressursbruken er i hovedsak knyttet til dagens system med egenerklæringer og kommunenes og fylkesmennenes behandling av konsesjonssaker. Også kontrollen med at reglene overholdes, krever ressurser. Også private parter bruker ressurser på søknadene. I noen tilfeller kan bestemmelsene føre til usikkerhet både for kjøper og selger om den frivillige avtalen vil kunne gjennomføres. Hvis saken behandles i mange instanser, og først får sin løsning i rettsapparatet, kan ressursbruken og usikkerheten for den enkelte bli omfattende. I Prop. 124 L ( ) har regjeringen foreslått å oppheve konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendom ( priskontroll ). Departementet legger imidlertid til grunn at forslaget om oppheving av priskontrollen ikke gir eier av landbrukseiendom tilstrekkelig handlingsrom for å møte de utfordringene som næringen står overfor. Selv om priskontrollen oppheves, innebærer reglene i konsesjonsloven at eier verken står fritt til å overdra eiendommen til den han eller hun vil, eller til å velge sitt eget bosted. Avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov 23

24 Konsesjonsplikt innebærer at den som overtar en eiendom må innhente tillatelse fra det offentlige for å være eier. Konsesjonsloven gir hjemmel for kontroll med omsetningen av fast eiendom. Kontrollen skal ivareta et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Om det bør være kontroll med omsetningen må etter departementets syn, ses i lys av hvilke verdier og interesser som det ut fra samfunnsutviklingen er behov for å ivareta. Lovreguleringen bør ikke gå lenger enn dette behovet tilsier. I Ot.prp. nr. 79 ( ) som ligger til grunn for gjeldende lov, uttales følgende om dette: Dersom det er enighet om at kontrollbehovet er redusert for enkelte arealgrupper, står en overfor et valg mellom helt å unnta slike erverv fra konsesjonsplikt eller om det bør etableres en eller annen mellomform hvor kontrollen delvis er i behold. Departementet mener det er grunnlag for å utvide konsesjonsfriheten. Hovedtyngden av ervervene som konsesjonsbehandles gjelder landbrukseiendom. Reglene i loven har størst betydning for slik omsetning. Som nevnt skal konsesjonsloven ivareta hensyn knyttet til bruk, vern og fordeling av fast eiendom. Også reglene i plan- og bygningsloven og i jordloven gjelder bruk og vern av fast eiendom. Etter departementets vurdering ivaretar disse lovene de aktuelle samfunnshensyn på en god måte, og slik at de hensyn og interesser som begrunner konsesjonsloven i all hovedsak ivaretas gjennom dette regelverket. Det oppstår sjelden konsesjonsplikt ved erverv av andre eiendommer, for eksempel ubebygde tomter. Selv om virkemidlene i konsesjonsloven er aktuelle ved enkelte erverv, har de liten innvirkning på omsetningen av slike eiendommer mer generelt. Konsesjonsreglene fungerer her mer som gjennomføringsvirkemidler for plan- og bygningsloven. Dette innebærer at behovet for kontroll med omsetningen ikke kan begrunne konsesjonsplikt ved slike erverv. Unntakene fra konsesjonsplikt er så mange at det i seg selv er et argument for å oppheve loven. Behovet for kontroll med omsetningen må etter departementets syn, også vurderes i lys av hva praksis etter konsesjonslovens regler faktisk har ført til. I tillegg må ressursbruken og ulempene ved reglene stå i forhold til det som oppnås ved å opprettholde dem. Formålet med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetningen for å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Det er få avslag på konsesjon. Dette tyder på at kommunene ikke mener det er behov for å gripe inn i de frivillige avtalene med bruk av virkemidlene i konsesjonsloven. Kommunenes praksis trekker i retning av at behovet for kontroll med omsetningen av landbrukseiendom er lite. En kan på den annen side ikke se bort fra at konsesjonsloven har virkning for omsetningen fordi reglene finnes. Reglene legger dermed premisser som en del aktører innretter seg etter ved overdragelse av konsesjonspliktige eiendommer. Sett i lys av ovenstående mener departementet at behovet for kontroll med omsetning av landbrukseiendom ikke lenger er tilstrekkelig tungtveiende som argument for å opprettholde dagens konsesjonslov. Vern om landbrukets produksjonsarealer Regjeringen har i sin politiske plattform presisert at den vil ta vare på god matjord. Konsesjonsplikt har isolert sett begrenset betydning for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Vurderingen av om konsesjonsreglene bidrar til å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer handler om hvilke muligheter konsesjonsreglene åpner for og 24

25 som ikke løses gjennom annet regelverk. Dette er tidligere lagt til grunn ved vedtakelsen av gjeldende konsesjonslov, jf. Ot.prp. nr.79 ( ) der det sies: Behovet for regler som regulerer eier- og bruksforhold må ses i lys av de endringene som er skjedd i samfunnet når det gjelder styring av arealbruk etter andre lovregler, for eksempel gjennom regler etter plan- og bygningsloven. Vern om landbrukets produksjonsarealer sikres i dag i all hovedsak gjennom reglene i plan- og bygningsloven og bestemmelsene om omdisponering og deling i jordloven. Også reglene om driveplikt i jordloven bidrar til å opprettholde landbrukets produksjonsarealer. I forhold til konsesjonssystemet som i sin opprinnelige form ble vedtatt tidlig på 1900-tallet, er plan- og bygningsloven og reglene i jordloven blitt til i nyere tid. - Forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord kom inn i den dagjeldende jordlov i 1955, og regler om omdisponering av skog ble fastsatt i den dagjeldende skogbrukslov i Forbudet mot deling av jord- og skogbrukseiendom kom inn i den dagjeldende jordlov i Bygningsloven som kom i 1965 innførte oversiktsplanlegging i lovverket, og flere plantyper, bl.a. grunnutnyttingsformål som landbruksområder. Loven ga kommunene nye virkemidler for å holde styring med grunnutnyttelse og byggemønster. - Planlovgivningen er senere utviklet videre ved en ny plan- og bygningslov som ble fastsatt i 1985, og senest en ny lov i Forbudet mot omdisponering er beholdt i dagens jordlov. Reglene om omdisponering av skog ble opphevet ved innføringen av ny skogbrukslov i Forbudet mot deling ble opphevet i Det er fortsatt plikt etter jordloven til å søke kommunens samtykke til deling. Den historiske utviklingen viser at reglene i gjeldende i plan- og bygningslov og i jordloven er styrket som redskap for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Konsesjonsloven kan imidlertid fortsatt ha en viss indirekte betydning. Hvor ny eier ønsker å bruke landbrukseiendom til utbygging, kan kommunen avslå søknaden, eller stille konsesjonsvilkår dersom jordverninteressene gjør seg gjeldende i sterk nok grad. Ved omsetning av ubebygde byggeklare tomter legger reglene i konsesjonsloven til rette for at tomta blir bebygd. I begge tilfeller reduseres presset på å bygge ut landbruksområder. Konsesjonslovens betydning for å sikre jordvernet i slike sammenhenger er imidlertid svært liten. Med den begrensede betydning konsesjonsloven kan ha for jordvernet, mener departementet at hensynet til vern om landbrukets produksjonsarealer ikke er tilstrekkelig grunn til å opprettholde loven. Departementet mener dessuten at andre virkemidler på en bedre måte vil kunne bidra til å styrke jordvernet. Kommunen er planmyndighet, og har også hjemmel i plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 til blant annet å fastsette rekkefølgebestemmelser slik at områder som er tillatt omdisponert til annet enn landbruk bygges ut før kommunen legger ut nye landbruksområder til utbygging. Departementet mener videre at arbeidet for å verne om produksjonsarealene er viktig, og skal derfor utarbeide en nasjonal jordvernstrategi. Boplikt på landbrukseiendom Formålet med reglene om boplikt er å bidra til å opprettholde og styrke bosettingen, ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapshensyn. Departementet legger til grunn at en rekke andre forhold enn boplikten og praktiseringen av den har innvirkning på hvor den enkelte velger å bosette seg. Et eksempel på slike forhold er muligheten for å skaffe seg arbeid. Et annet eksempel er at eiere av landbrukseiendom har sterke 25

26 kulturelle og følelsesmessige bånd til landbrukseiendommen. Disse forholdene vil trolig i mange tilfeller være mer utslagsgivende for den enkeltes valg av bosted enn boplikten. Forskningsresultatene viser samlet sett at det er et nokså åpent spørsmål om reglene om boplikt på landbrukseiendom virker, eller om de ikke virker etter sitt formål. De ulike forskningsresultatene viser at det er vanskelig å isolere virkningen av boplikten og dermed vanskelig å si noe sikkert om boplikten innvirker på bosetting, hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Departementet mener at det ut fra behovet for endring av konsesjonsloven, er uheldig å opprettholde regler om boplikt på landbrukseiendom. Det kan heller ikke uten videre legges til grunn at reglene rent faktisk ivaretar hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning eller kulturlandskapet. Til tross for reglene om boplikt, står dessuten ca landbrukseiendommer ubebodd. Reglene i jordloven om oppfyllelse av driveplikt ved bortleie gjør det mulig for ny eier å overta uten å drive gården selv. Dersom boplikt på landbrukseiendom fjernes, åpner det for at også den som ønsker å leie ut boligen på gården kan overta. Flere enn i dag kan med en slik løsning få et passivt forhold til den landbrukseiendommen de eier. Departementet har imidlertid ikke grunn til å tro at en slik utvikling er påregnelig for et stort antall landbrukseiendommer. Reglene om boplikt innskrenker eierens rådighet over eiendommen sin, og boplikten kan være prisdempende, den kan ha betydning for omsetning av landbrukseiendom, for investeringer i eiendommen og håndhevingen av den krever både offentlige og private ressurser. Når forskning viser at det er usikkert om reglene virker etter sin hensikt, mener departementet at de hensyn som begrunner boplikten ikke er tilstrekkelige for å opprettholde dagens regler om boplikt. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (null-grense) Formålet med regler om boplikt utenom landbruksområder er å hindre at hus som har vært brukt til helårsbolig blir nyttet til fritidshus. En utvikling der helårsboliger blir brukt til fritidshus kan skje der helårsboligene, for eksempel på grunn av beliggenhet, er mer attraktive som fritidseiendommer enn som boligeiendommer. Avhengig av omfanget, kan en slik utvikling få konsekvenser for bosetningsmønsteret, lokalmiljøet og boligprisene, og muligens også for kommunens skatteinntekter. Gjeldende regler bygger på at kommunen selv ut fra lokale forhold, tar stilling til om det er nødvendig å utvide konsesjonsplikten eller ikke. Kommunen må da både vurdere om det er behov for lokal forskrift, og om fordelene en forskrift fører til står i et rimelig forhold til eventuelle ulemper ved reglene. Boplikten gjelder i disse tilfellene for hele eiertiden og virker på den måten sterkt innskrenkende på eierens rådighet over eiendommen. Reglene har dermed en prisdempende effekt ved omsetning av fast eiendom. Videre krever reglene kontrollrutiner for å følges opp, og for enkelte kommuner i attraktive områder har håndhevingen av reglene vist seg å være ressurskrevende. På samme måte som for reglene om boplikt på landbrukseiendom, viser forskning at det er usikkert om reglene virker etter sin hensikt. Ut fra en samlet vurdering mener departementet etter dette at også reglene om nedsatt konsesjonsgrense bør oppheves. Departementets forslag Departementet foreslår at konsesjonsloven oppheves i sin helhet. Departementet kan ikke se at noen av de hensyn som loven skal ivareta og som er beskrevet i høringsnotatet er tilstrekkelig tungtveiende til å opprettholde den kontrollen med omsetningen som konsesjonsloven innebærer. 26

27 Departementets forslag om å oppheve konsesjonsloven innebærer blant annet at reglene om boplikt ved erverv av landbrukseiendom oppheves. Departementet mener ut fra hensynet til et enhetlig regelverk at også boplikt for de odels- og åsetesberettigede må oppheves. Det samme gjelder andre regler om boplikt i odelsloven. Det kan oppstå konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av bruksretter og enkelte typer rådighetsinnskrenkninger. Bakgrunnen for at slike rettsstiftelser utløser konsesjonsplikt er lovgivers ønske om å hindre omgåelser av konsesjonsplikten. Ved opphevelse av konsesjonsplikten, er det heller ikke noe selvstendig behov for konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av slike rettigheter. Forslaget innebærer forenkling, deregulering og det vil styrke den private eiendomsretten. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Når erverv av fast eiendom ikke lenger skal konsesjonsbehandles, vil det offentlige ikke lenger bruke ressurser på disse sakene. Det vil ikke være noen konsesjonssaker til behandling, og det vil heller ikke være aktuelt å følge opp brudd på konsesjonsloven eller eventuelle konsesjonsvilkår. All kontroll i forbindelse med egenerklæringer faller også bort. Oppheving vil videre innebære at det ikke lenger kan vedtas forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense), og eksisterende forskrifter vil måtte oppheves. Oppgaven med å kontrollere etterlevelsen av slike forskrifter bortfaller. Problemstillinger og alternativer I det ovenstående er det blitt redegjort for Landbruks- og matdepartementets begrunnelser for å oppheve konsesjonsloven og å oppheve boplikt. Argumenter som kan føres mot å oppheve loven er blant annet: Boplikt er blant annet et distriktspolitisk virkemiddel for å fremme helårsbeboelse. Dagens lovverk borger for at man har et familiedrevet landbruk i Norge. Med fjerning av konsesjonslov, herunder priskontroll, og boplikt vil det i større grad kunne åpnes opp for selskapers oppkjøp av landbrukseiendommer. Priskontroll gjør det mulig for, blant andre, unge bønder med lite egenkapital å enten kjøpe gård, eller å overta gård på odel. Argumenter for å oppheve loven kan blant annet være: Eiere av gårdsbruk får anledning til å omsette egen eiendom for markedsverdi - Styrking av privat eiendomsrett Bønder gis utstrakt tilgang til å kjøpe tilleggsjord (ved f eks. å erverve tilgrensende gårder) Offentlig forvaltning sparer ressurser ved å ikke måtte behandle og kontrollere konsesjonssøknader. 27

28 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen har presentert endringsforslaget til konsesjonslov og oppheving av boplikten, og presentert enkelte argumenter for og i mot oppheving av disse. Fylkesrådmannen finner det mest hensiktsmessig å legge frem to likestilte innstillinger til fylkesutvalget for drøfting og votering. Saksbehandler: Arild Klingsheim Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Høringsnotat 28

29 Landbruks- og matdepartementet 15. oktober 2014 Høringsnotat Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten (odelslova) 1 29

30 Innhold 1. Innledning Innholdet i høringsforslaget Bakgrunnen for høringsforslaget Historikk Gjeldende rett Innledning Konsesjonslovens formål og virkeområde Konsesjonsplikten Innledning Konsesjonspliktens omfang Særskilte krav ved avgjørelse av konsesjonssøknad som gjelder landbrukseiendom Konsesjonsvilkår Boplikt Bakgrunn Lovbestemt boplikt Boplikt som konsesjonsvilkår Kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) Kontroll og oppfølging Egenerklæring og tinglysing Avslag på konsesjon Overtredelse av konsesjonsvilkår Nærmere om brudd på boplikten Statistikk, forskning og undersøkelser Statistikk Landbrukseiendommer med og uten konsesjonsplikt Omsetningstall for landbrukseiendommer Sammenhengen mellom bosetting og vedlikehold Avgjørelser av konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer og andre eiendommer Forskning og undersøkelser Behovet for å oppheve konsesjonsloven Om behovet for endring Avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov Kontroll med omsetningen Vern om landbrukets produksjonsarealer Boplikt på landbrukseiendom Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (null-grense) Departementets forslag Spørsmål knyttet til ikrafttredelse Administrative og økonomiske konsekvenser Lovforslag

31 1. INNLEDNING 1.1 Innholdet i høringsforslaget Dette høringsnotatet inneholder forslag til oppheving av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt endring av enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova). Konsesjonsplikten og boplikten foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Oppheving av konsesjonsloven innebærer at reglene om boplikt i odelsloven også foreslås opphevet, fordi reglene må ses i sammenheng. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget styrker den private eiendomsretten, og gjør det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at regjeringen i Prop. 124 L ( ) har foreslått å oppheve konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendom ( priskontroll ). 1.2 Bakgrunnen for høringsforslaget Regjeringen har i Sundvolden-plattformen lagt opp til vesentlige endringer når det gjelder reglene om fast eiendom. Den enkelte bonde skal gis større råderett over egen eiendom, blant annet ved at konsesjonsloven og boplikten oppheves. Det er samtidig et mål å gjennomføre forenklinger og å redusere landbruksbyråkratiet. Konsesjonslovens bestemmelser kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked. Reglene kan derfor være til hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Dette kan blant annet få som følge at rekrutteringen til næringen svekkes. Videre kan markedsbegrensninger gjøre det vanskelig for aktive næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord, noe som igjen på sikt kan svekke mulighetene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Gjeldende bestemmelser kan også dempe investeringslysten og derved svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Behovet for å oppheve konsesjonslovens bestemmelser, samt odelslovens bopliktbestemmelser, er nærmere omtalt i kapittel 5. Forslaget i dette høringsnotatet bygger opp om målene i regjeringens politiske plattform. 2. HISTORIKK Gjeldende konsesjonslov ble vedtatt i 28. november 2003, og trådte i kraft 1. januar Loven erstattet konsesjonsloven av Konsesjonsloven av 1974 erstattet fire 3 31

32 eldre konsesjonslover; skogkonsesjonsloven fra 1909, myrkonsesjonsloven fra 1913, fjellkonsesjonsloven fra 1915 og jordkonsesjonsloven fra Konsesjonsloven av 1974 videreførte mange av reglene fra tidligere konsesjonslover, fra reglene om forkjøpsrett i jordloven av 1955 og fra enkelte andre lover. De tidligere lovene gjaldt i hovedsak frilufts-, landbruks- og utbyggingsareal. Målet med 1974-loven var å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet loven bygget på at areal var en knapphetsressurs som det var viktig å bruke og fordele på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Reglene om statlig forkjøpsrett ble opphevet 4. mai 2001, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ). Gjeldende konsesjonslov viderefører i stor grad innholdet i 1974-loven. De vesentligste endringene i 2003 var justering av formålsbestemmelsen, utvidelse av unntak for konsesjonsplikt på erverv av ubebygd eiendom, endring av arealgrensene for konsesjonsplikt, lovfesting av kriterier for skjønnsutøvelsen ved avgjørelse av saker som gjelder landbrukseiendom, samt utvidelse av reglene om hvilke erverv som faller inn under forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense. Endringene er nærmere omtalt i Ot. prp. nr. 79 ( ). Loven ble sist endret i 2009, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ). Formålet med endringen var blant annet å forenkle og tydeliggjøre reglene om bo- og driveplikt. Bestemmelsene om lovbestemt boplikt ble avgrenset til å gjelde bebygd eiendom som fyller kravene til odlingsjord, og hvor eiendommen er eller har vært brukt som helårsbolig. En følge av lovendringen var blant annet at muligheten for å søke fritak fra boplikt opphørte, og at eiere som ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må søke konsesjon. Da konsesjonsloven av 1974 trådte i kraft, lå avgjørelsesmyndigheten i konsesjonssaker til departementet. I årene som fulgte har myndigheten gradvis blitt overført til regionale og deretter til lokale myndigheter. I 2004 ble alle konsesjonsavgjørelser og alle avgjørelser om boplikt lagt til kommunene som første instans. 3. GJELDENDE RETT 3.1 Innledning Konsesjonslovens regler om konsesjonsplikt er begrunnet med det offentliges behov for å ha kontroll med eiendomsoverdragelser som kan ha betydning for nasjonale interesser. Inngrep i den private eiendomsretten begrenser eiers adgang til fri utnyttelse av sin eiendom, og har gjennom tidene vært et omdiskutert tema. Konsesjonsplikten har derfor også en ideologisk side. Professor dr. juris Torgeir Austenå har i sin bok Konsesjonsreglane for fast eigedom fra 1978 beskrevet dette på følgende måte: Det sentrale målet for konsesjonsreglane er ut frå fleire omsyn å få kontroll med den juridiske disposisjonsretten over fast eigedom. Dermed er ein inne ved hjarterøtene av spørsmålet om kva eigedomsrett er og kva posisjon eller funksjon den skal ha i vårt samfunn. 4 32

33 Friheten til selv å bestemme over egen eigedom er en sentral verdi i vårt samfunn, og regjeringen har i sin politiske plattform understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Se omtale av behovet for endring i kapittel Konsesjonslovens formål og virkeområde Gjeldende konsesjonslov har til formål..å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eierog bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.., jf. konsesjonsloven 1. Bestemmelsen gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn. Lovens formålsbestemmelse legger opp til at en rekke hensyn skal tilgodeses. Dette gjelder blant annet hensynet til framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, samt hensynet til bosettingen. Konsesjonsloven er ingen spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbruksnæringens interesser, men loven har størst betydning ved erverv av landbrukseiendom, og der kommunene har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Konsesjonsloven gjelder etter 2 erverv av fast eiendom. Begrepet erverv omfatter i utgangspunktet alle former for eiendomsovergang, herunder kjøp, arv, skifte, gave, makeskifte, tvangssalg, ekspropriasjon m.m. Erverv som er konsesjonspliktig i henhold til enkelte andre lover faller utenfor. Konsesjonsloven 2 siste ledd åpner for at det ved enkeltvedtak eller forskrift kan gjøres unntak fra konsesjonsplikten ut over de unntak som er fastsatt direkte i loven. Stiftelse eller overdragelse av visse rettigheter er likestilt med erverv, og utløser konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 3. Konsesjonsplikt kan oppstå både ved stiftelse og overdragelse av leierett og liknende bruksrett, rettigheter som tar sikte på å hindre eierens mulighet til å utnytte eiendommen, samt for utbyggingskontrakter. Forutsetningen er at bruksretten er stiftet for mer enn ti år. Hvis bruksretten er avtalt for kortere tid, men brukeren er gitt adgang til å kreve kontraktstiden forlenget ut over ti år, oppstår også konsesjonsplikt. Utbyggingskontrakter av enhver art medfører konsesjonsplikt uten hensyn til varighet. 3.3 Konsesjonsplikten Innledning Konsesjonsloven er begrunnet ut fra at enkelte erverv kan være i strid med samfunnets behov for utnyttelse av eiendommen. Loven åpner for at forvaltningen skal foreta konkrete avveininger hvor både bruk og vern står sentralt. Konsesjonsplikten innebærer at et erverv krever godkjenning fra konsesjonsmyndighetene. Kommunen avgjør saken i første instans. Søknad om konsesjon kan innvilges, avslås eller innvilges på slike vilkår som er påkrevd for å fremme lovens formål. Virkningen av at konsesjon ikke gis, er at erververen enten må sørge for at 5 33

34 overdragelsen blir omgjort, eller at eiendommen blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, jf. 18. Se kapittel Konsesjonspliktens omfang Konsesjonsloven 2 oppstiller som hovedregel at fast eiendom ikke kan erverves uten konsesjon. Det er imidlertid mange og viktige unntak fra denne hovedregelen. Dersom ervervet omfattes av ett av unntakene, er det ikke nødvendig å søke konsesjon. Loven omfatter etter 2 andre ledd ikke erverv som er konsesjonspliktige etter enkelte andre lover. I tillegg en det en rekke unntak fra konsesjonsplikten som følger av forskrift fastsatt etter konsesjonsloven 2 tredje ledd, se forskrift av 8. desember 2003 nr om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrket jord (konsesjonsforskriften). Det er videre gjort unntak fra konsesjonsplikt på grunnlag av eiendommens karakter ( 4) og unntak på grunnlag av erververens stilling ( 5). Kongen kan imidlertid gi forskrift som setter enkelte av disse unntakene ut av kraft ( 7), se nærmere i kapittel 3.5. Lovens mange unntak innebærer at konsesjonsplikten i all hovedsak gjelder overdragelse av landbrukseiendom over en viss størrelse, overdragelse av fast eiendom der kommunen har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (se kapittel 3.5), samt enkelte overdragelser av ubebygde tomter eller arealer Unntak som følge av eiendommens karakter - konsesjonsloven 4 Konsesjonsloven 4 første ledd inneholder en opplisting av tilfeller der det ut fra eiendommens karakter ikke er nødvendig å søke konsesjon. Unntakene kan deles opp i tre hovedgrupper: Unntak for ubebygde enkelttomter (første ledd nr. 1 og 2), andre ubebygde arealer (første ledd nr. 3) og unntak for bebygd areal under en viss størrelse (første ledd nr. 4). Etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 1 kan ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus erverves konsesjonsfritt dersom tomta ikke er større enn 2 dekar, og den er godkjent fradelt etter jordloven og plan- og bygningsloven. Etter første ledd nr. 2 kan ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus også erverves konsesjonsfritt dersom tomta ligger i område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg hvor tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. Konsesjonsfriheten ved erverv av tomter som nevnt over, er betinget av at tomta blir bebygget innen fem år. Etter 4 første ledd nr. 3 kan også andre ubebygde arealer enn de som er nevnt i nr. 1 og nr. 2 erverves konsesjonsfritt dersom arealet ligger i område som enten i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, eller som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg. Eksempler på slike arealer er arealer som er større enn en ubebygd enkelttomt. Konsesjonsfriheten er i disse tilfellene betinget av at erverver ikke foretar bruksendringer i strid med planen. 6 34

35 Konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 fastsetter at bebygd eiendom kan erverves uten konsesjon dersom eiendommens totalareal ikke er over 100 dekar, og heller ikke mer enn 25 dekar av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det går fram av konsesjonsforskriften 5 hva som skal regnes som fulldyrka og overflatedyrka jord. Konsesjonsforskriften 1 unntar i tillegg en rekke erverv av både bebygd og ubebygd eiendom fra konsesjonsplikt. Unntakene gjelder blant annet erverv av selveierleilighet, aksjeleilighet, obligasjonsleilighet, andel i boligbyggelag, andel i borettslag og sameiepart i bebygd eiendom som i reguleringsplan er lagt ut til annet enn landbruksområde Unntak som følge av erververens stilling - konsesjonsloven 5 Konsesjonsloven 5 første ledd fastsetter unntak fra konsesjonsplikten knyttet til erververs stilling. Etter første ledd nr. 1 plikter ikke eierens ektefelle, eller den som er i nær familie med eieren eller eierens ektefelle å søke konsesjon. Konsesjonsfriheten er betinget av at overdrageren har sitt konsesjonsforhold i orden. Har overdrageren ikke sitt konsesjonsforhold i orden, må erverver søke konsesjon. Etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 2 trenger heller ikke den som har odelsrett til eiendommen å søke konsesjon. Dersom eiendommen har bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig, og eiendommen består av mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter 5 første ledd nr. 1 (nær familie) og 2 (odelsberettiget) betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst fem år, jf. 5 annet ledd. Se nærmere om boplikt i kapittel 3.4. Bestemmelsene i konsesjonsloven 5 første ledd nr. 3 og 4 inneholder ytterligere unntak fra konsesjonsplikten. Staten behøver ikke å søke konsesjon. Det samme gjelder på visse vilkår enkelte erverv som gjøres av kommune, fylkeskommune eller kommunalt tomteselskap. Etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 5 er ikke konsesjon nødvendig når bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent, erverver eiendom gjennom tvangssalg. Konsesjonsforskriften 6 omtaler nærmere hvem som er godkjent etter 5 første ledd nr Særskilte krav ved avgjørelse av konsesjonssøknad som gjelder landbrukseiendom Konsesjonsloven 9 gjelder avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom 7 35

36 som skal nyttes til landbruksformål. Uttrykket landbruksformål omfatter i konsesjonsloven jord-, skog- og hagebruk, reindrift og tilleggsnæringer, herunder turisme, salg av gårdsprodukter, utleievirksomhet i forbindelse med jakt m.m. 9 inneholder momenter som skal vektlegges, og fastsetter utgangspunktet for hvilken vekt de skal tillegges. Det skal etter bestemmelsens første ledd legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen ivaretar hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 1, 2. om erververs formål ivaretar hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erverver anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Uttrykket særlig vekt viser at det også kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte nevnt i bestemmelsen, herunder blant annet hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. I 9 andre ledd er det fastsatt at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen eller dersom antallet sameiere økes. Det går frem av tredje ledd at konsesjon kan gis til selskaper med begrenset ansvar. I slike tilfeller skal det legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Søker nær slektning eller odelsberettiget konsesjon, fordi den lovbestemte boplikten ikke skal oppfylles, er det i 9 fjerde ledd annet punktum angitt tilleggsmomenter som det skal legges vekt på, men som ikke har særlig vekt (eiendommens størrelse, avkastning og husforhold). I 9 fjerde ledd tredje punktum er det dessuten sagt at søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter Konsesjonsvilkår Konsesjonsloven 11 første ledd bestemmer at det kan fastsettes slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Om et vilkår er påkrevd må vurderes i lys av hensynet til bosettingen, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjonsmyndighetenes adgang til å sette vilkår begrenses av at det ikke kan fastsettes virkemiddel som går lenger enn det som er nødvendig for å ivareta de samfunnsinteressene som konsesjonsloven er ment å ivareta. Det kan etter søknad lempes på fastsatte konsesjonsvilkår. 1 Regjeringen har i Prop. 124 L ( ) foreslått å oppheve konsesjonslovens 9 første ledd nr

37 3.4 Boplikt Bakgrunn Da det i 1974 ble innført boplikt som betingelse for konsesjonsfrihet for nære slektninger og odelsberettigede, ble det vist til at det fantes mange eksempler på at personer uten nevneverdig tilknytning til landbruket hadde fortrengt eiere av landbrukseiendommer på en uheldig måte. Da boplikten ble vedtatt, var sammenhengen mellom bosetting og drift sentral. Ved endringen av reglene i 2001 ble bosettingshensynet trukket sterkere inn slik at det skulle legges særlig vekt på dette hensynet ved avgjørelsen av om det skulle gis fritak fra boplikt. Bakgrunnen for endringen var å styrke hensynet til bosettingen, og en ønsket å legge til rette for at bygningsressursene på landbrukseiendom kunne brukes til rene bosettingsformål. Reglene om bo- og driveplikt ble ikke endret da ny konsesjonslov ble vedtatt i Konsesjonsgrensen for bebygd eiendom ble imidlertid hevet slik at det ble konsesjonsplikt på eiendom over 100 dekar, eller hvor mer enn 20 dekar av arealet var fulldyrket. Erverv av jord- og skogbrukseiendom over disse grensene var konsesjonsfritt for nær slekt og odelsberettigede på betingelse av at bo- og driveplikten ble oppfylt. Hevingen av arealgrensen førte til at færre eiendommer ble omfattet av bestemmelsene om bo- og driveplikt for landbrukseiendommer. Boplikten etter odelsloven bygger på andre hensyn enn bosettingshensynet. I forarbeidene til odelsloven 2 er det vist til at det i kraft av odelsrett ble ervervet jordbrukseiendommer fra aktive jordbrukere uten hensyn til om også disse hadde hatt odelsrett til eiendommen og uten at erververen hadde tilflyttet eiendommen og tatt opp drift av den. Dette ble ansett for å være en uheldig utvikling som en mente bo- og driveplikt kunne bidra til å hindre. Mange så derfor boplikten som et minstevilkår for å kunne nytte odelsretten til skade for en annen som har overtatt eiendommen for å ha den som hjem og levevei. Det går fram av forarbeidene til odelsloven at en i sin tid mente at kravet om boplikt først og fremst skulle holde ute en odelsløser som ikke har noen aktuell tilknytning til jordbruksnæringen og som ved løsningen heller ikke har i sikte å få det. Ved lovendringen i 2009 ble reglene om boplikt i odelsloven tatt ut fra denne loven og slått sammen med bopliktreglene i konsesjonsloven. Boplikten kan deles inn i tre kategorier; lovbestemt boplikt (kapittel 3.4.2), boplikt som vilkår for å få konsesjon (kapittel og 3.4.3) og boplikt i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense (kapittel 3.5) Lovbestemt boplikt Nær slekt og odelsberettigede er etter konsesjonsloven 5 unntatt fra konsesjonsplikt. Gjelder ervervet en landbrukseiendom dvs. en eiendom med mer enn 25 dekar 2 Ot.prp. nr. 6 ( ) side 37 første spalte. 9 37

38 fulldyrka og overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar skog, og eiendommen er bebygd med bebyggelse som er eller kan brukes til helårsbolig, er konsesjonsfriheten betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bor på eiendommen i minst 5 år (personlig boplikt). Dette gjelder uavhengig av om den som overtar har odelsrett til eiendommen eller ikke. Dersom nær slekt eller odelsberettiget ikke skal bosette seg på eiendommen, må det søkes konsesjon. Eieren har etter konsesjonsloven 6 en plikt til å ta eiendommen som sin reelle bolig. Plikten gjelder ikke eierens familie. En eiendom er tatt som reell bolig når eieren er registrert som bosatt på eiendommen. Eies eiendommen i sameie, må alle sameierne være bosatt på eiendommen. Mislighold fra en enkelt sameiers side rammer imidlertid bare vedkommende selv, ikke andre sameiere. Ved et mislighold av en sameier kan følgelig den enkelte sameier pålegges å søke konsesjon. De øvrige sameierne som har oppfylt vilkåret om å bo, berøres ikke av pålegget. Odelsloven inneholder regler om boplikt som viser til reglene i konsesjonsloven. Åsetesberettigede etter odelsloven 51 tredje ledd har en lovbestemt boplikt som vilkår for å overta etter reglene om åsetesrett. Også gjenlevende ektefelle uten odelsrett etter odelsloven 39 må bosette seg på eiendommen som et vilkår for vern mot odelsløsning. Boplikten er et minstevilkår for å nytte prioriteten til skade for en annen som har overtatt eller vil overta eiendommen. Boplikt for den som overtar i kraft av best odel har derfor en tilleggsbegrunnelse i forhold til andre odelsberettigede. Ved brudd på boplikten kan andre odelsberettigede med hjemmel i odelsloven 27 og 28 søke eiendommen løst på odel. Dette er nærmere omtalt i kapittel Boplikt som konsesjonsvilkår Konsesjon kan som nevnt gis på vilkår, for eksempel vilkår om at erververen bosetter seg på eiendommen. Vilkåret kan fastsettes dersom det er påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme, jf. konsesjonsloven 11 første ledd. 11 annet ledd fastsetter at myndighetene har plikt til å vurdere spørsmålene knyttet til boplikt. Det skal i den forbindelse tas stilling til om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Det er vanlig å sette vilkår om boplikt ved erverv av landbrukseiendommer, og da slik at den nye eieren skal bosette seg på eiendommen innen ett år, og deretter selv bo på eiendommen i fem år. 3.5 Kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) Konsesjonsloven 7 åpner for at kommuner, gjennom kommunal forskrift, kan sette konsesjonsfriheten etter 4 første ledd nr. 2 og 4 og 5 første ledd nr. 1 ut av kraft. Konsesjonsfriheten gjelder ved erverv av ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus, bebygd eiendom, eller ved erverv fra nær slekt. Innføring av kommunal forskrift innebærer derfor at slike erverv er konsesjonspliktige

39 Utvidelse av konsesjonsplikten kan skje hvor kommunen mener det er nødvendig å hindre at hus som har vært nyttet til helårsbolig blir nyttet til fritidshus. Utvidelse kan også skje ved erverv av eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. Konsesjonsplikten kan også utvides til å gjelde ved erverv av ubebygd tomt som er regulert til boligformål, og konsesjonsplikten kan utvides til å gjelde den kretsen av nær slekt som er unntatt fra konsesjonsplikt etter 5 (slektskapsunntaket). Konsesjonsfriheten kan settes ut av kraft for hele kommunen, eller et nærmere definert område av kommunen. Kommunen kan ikke velge en egen arealgrense, men må velge mellom lovens arealgrense på 100 dekar eller ingen nedre arealgrense (nullgrense). Ny erverver slipper imidlertid å søke konsesjon ved å bekrefte at eiendommen skal brukes som helårsbolig. En nullgrenseforskrift vil i praksis bety at det vil være boplikt på små eiendommer, ofte fritidseiendommer, som normalt er under arealgrensene både for konsesjonsplikt og lovbestemt boplikt. Boplikten er upersonlig, og den er oppfylt så lenge noen er bosatt på eiendommen iht. folkeregisteret. Konsesjonsplikt oppstår blant annet hvis eiendommen tidligere er brukt som helårsbolig. Dette er den viktigste hovedgruppen. Det at noen har vært registrert som bosatt på eiendommen er et sentralt moment i konsesjonsmyndighetenes helhetsvurdering for å fastslå om en eiendom er eller har vært brukt som helårsbolig. Ved vurderingen av om konsesjon skal gis, kan kommunen bare trekke inn de hensyn som har vært bestemmende for innføring av forskriften, dvs. bosettingshensynet. 3 Konsesjonsplikten gjelder ikke hvis erververen forplikter seg til at eiendommen skal brukes til helårsbolig. Det betyr at erververen forplikter seg til at eiendommen skal brukes til helårsbolig enten av han eller hun selv, eller av andre i den tiden han eller hun eier eiendommen. Etter 7 femte ledd er fristen for bosetting ett år regnet fra ervervet. Erververen må innen fristen sørge for enten å bli registrert bosatt på eiendommen selv, eller dokumentere at det er registrert bosatt en annen person på eiendommen. Konsesjonsloven 10 inneholder nærmere regler for kommunens behandling av konsesjonssøknader etter kommunal forskrift. Første ledd sier at kommunen skal gi konsesjon når det ikke er nødvendig å hindre at eiendommen blir brukt til fritidsformål. Videre inneholder bestemmelsen momenter kommunen kan legge vekt på i sin avgjørelse. Følgende momenter kan tillegges vekt; eiendommens beliggenhet, bebyggelsens art og standard, hvor lang tid det er gått siden eiendommen er brukt som helårsbolig, hvor lang tid den ble brukt som helårsbolig, og om det er påregnelig at andre vil kjøpe den for å bruke den til helårsbolig. Opplistingen er ikke uttømmende. 3 Høyesterett har uttalt at konsesjonsloven 7 (daværende 5 tredje ledd) er en særbestemmelse som direkte tar sikte på å verne om bosettingen i visse områder av landet, se Rt 1997 s

40 Det går fram av 10 annet ledd at konsesjon skal gis dersom kommunen finner det godtgjort at eiendommen bare kan avhendes som helårsbolig til en pris som er vesentlig lavere enn prisnivået for tilsvarende helårsboliger i området. Per 1. september 2014 har 60 kommuner innført lokal forskrift. Antallet kommuner med forskrift har variert noe over årene fra 1974 til i dag. 12 kommuner har fått fastsatt forskrift slik at også nær slekt må søke konsesjon. 3.6 Kontroll og oppfølging Egenerklæring og tinglysing Konsesjonsplikt ved erverv av fast eiendom gjør det nødvendig å ta stilling til hvilke erverv som utløser konsesjonsplikt og som dermed skal behandles. Loven omfatter alle erverv, men det er fastsatt unntak både i loven og i forskriften til loven. Unntakene dokumenteres som hovedregel ved hjelp av et egenerklæringssystem koblet til det enkelte erverv. Dette systemet er igjen koblet til tinglysing, jf. konsesjonsloven 15 som sier at Erverv som krever konsesjon etter denne loven, kan ikke tinglyses eller matrikkelføres med mindre konsesjon er gitt. For hovedtyngden av de erverv som ikke utløser konsesjonsplikt, skal erverver fylle ut et skjema for egenerklæring. Opplysningene på skjemaet bekreftes av kommunen, og skal følge skjøtet ved innsending til tinglysing. Tinglysingen, som foretas av Kartverket, skal ikke skje før det enten foreligger dokumentasjon om konsesjonsfrihet eller dokumentasjon for at konsesjon er gitt Avslag på konsesjon Dersom søknad om konsesjon ikke innvilges, følger det av konsesjonsloven 18 at kommunen skal sette en frist for erverver til å sørge for omgjøring av overdragelsen eller overdragelse til noen som kan få konsesjon eller ikke trenger konsesjon. Dersom konsesjon er avslått fordi erververen ikke skal oppfylle vilkåret om boplikt etter 5 annet ledd, kan erververen likevel velge å oppfylle boplikten. Dersom fristen oversittes, kan kommunen la eiendommen selge gjennom namsmyndighetene (tvangssalg), jf Overtredelse av konsesjonsvilkår Det følger av konsesjonsloven 17 første ledd første punktum at kommunen og Fylkesmannen skal føre kontroll med at vilkår som er satt for konsesjon blir overholdt. Etter 16 første ledd, kan kommunen fastsette en tvangsmulkt som påløper fram til konsesjonsvilkåret etterleves. Konsesjonen kan trekkes tilbake dersom det foreligger brudd på vilkår av vesentlig betydning. Dette følger av 16 andre ledd. Dersom konsesjonen trekkes tilbake, vil reglene i 18 og 19 som nevnt over tre inn

41 3.6.4 Nærmere om brudd på boplikten Kommunen og Fylkesmannen skal føre kontroll med at boplikten overholdes. Kommunen skal først ta stilling til om det foreligger et brudd på boplikten. Boplikten er for eksempel brutt dersom erververen ikke tar eiendommen som sin reelle bolig innen fristen. Boplikten er også brutt dersom eieren flytter fra eiendommen før fastsatt frist. Kommunen må deretter ta stilling til hvordan et eventuelt brudd skal følges opp. Det er lagt til grunn i praksis at brudd på boplikt ikke kan følges opp med pålegg om å søke konsesjon med mindre bruddet kan karakteriseres som vesentlig. Forutsetningen om at bruddet skal være vesentlig går ikke fram av lovteksten, men av fast og langvarig praksis. Hvorvidt bruddet er vesentlig bygger på en konkret vurdering. Dersom det anses vesentlig, kan kommunen etter konsesjonsloven 13 tredje ledd nr. 4 pålegge eieren å søke konsesjon. Dersom eieren ikke søker konsesjon innen fristen, kan kommunen kreve at eiendommen innen en fastsatt frist blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, jf. omtale i kapittel Dersom en odelsberettiget bryter reglene om boplikt, kan andre odelsberettigede med hjemmel i odelsloven 27 og 28 søke eiendommen løst på odel uten hinder av om eieren har bedre odelsrett. Har eieren fått eiendommen ved odelsløsning, kan også den saksøkte i løsningssaken kreve eiendommen tilbake dersom boplikten ikke er oppfylt. Det samme gjelder om eieren før tidsfristen for boplikten er ute avhender eller forpakter bort eiendommen til noen som ikke har odelsrett. Retten til odelsløsning etter 28 må i tilfelle gjøres gjeldende før tidsfristen for eierens boplikt er ute, det vil si ett års tilflytningsfrist og fem års boplikt som samlet blir en frist på seks år. Når odelsløsningen er fullført, faller odelsretten for den tidligere eieren bort, se odelsloven 28. Er odelsløsningen eller tilbakesøkningen fullført av noen som ikke hører til den tidligere eierens linje, faller odelsretten også bort for denne linjen. 4. STATISTIKK, FORSKNING OG UNDERSØKELSER 4.1 Statistikk Landbrukseiendommer med og uten konsesjonsplikt Landbruksregisteret inneholder opplysninger om landbrukseiendommer. Registeret omfatter eiendommer som består av minst 5 dekar jordbruksareal, og/eller minst 25 dekar produktiv skog. I alt var det registrert ca landbrukseiendommer i Av disse var ca (92 %) bebygd. Dagens regler og rapporteringssystemer gir ikke nøyaktig oversikt over hvor mange eiendommer som vil kunne utløse konsesjonsplikt ved omsetning. Konsesjonsplikten omfatter langt færre landbrukseiendommer enn de som er registrert i landbruksregisteret. Erverv innen nær familie eller av en som er odelsberettiget til 13 41

42 eiendommen, er unntatt fra konsesjon selv om eiendommen er over arealgrensene, se kapittel Tabell 3.1 viser bebygde landbrukseiendommer fordelt på arealgrenser 4 over og under dagens nivåer for konsesjonsplikt. Tabell 3.1 Fordeling av bebygde landbrukseiendommer etter konsesjonsgrenser. År Landbrukseiendommer totalt Bebygde landbrukseiendommer i alt Bebygde landbrukseiendommer og arealgrense (> 100 daa totalareal og/eller > 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord). Bebygde landbrukseiendommer og arealgrense (< 100 daa totalareal og/eller < 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord) Kilde: SSB Landbrukseiendommer. Om lag (76 %) av de ca bebygde landbrukseiendommene er over dagens arealgrense for konsesjonsplikt, mens ca (24 %) er under denne grensen. Av de ca landbrukseiendommene var ca landbrukseiendommer med påstående bolighus uten fast bosetting. Unntaket for nær familie og odelsberettigede gjør at tabellen ikke viser et dekkende tall for hvilke eiendommer som rent faktisk utløser konsesjonsplikt ved omsetning. Se kapittel 4.1.2, som viser at 59 % av eiendommene ble omsatt i nære relasjoner (familieoverdragelser). Antall landbrukseiendommer og arealstørrelser varierer fra fylke til fylke, se figur 3.1. Tall fra landbruksregistertet viser at Nordland, Hedmark og Oppland har flest landbrukseiendommer totalt. Disse fylkene, sammen med Møre og Romsdal og Hordaland, har også flest bebygde landbrukseiendommer over arealgrensen for konsesjonsfrihet. Finnmark og Vestfold har både færrest eiendommer totalt og færrest eiendommer over arealgrensen. 4 Jf. konsesjonsloven 4 første ledd nr

43 Eiendommer med bebyggelse og arealgrense > 100 daa totalareal og/eller > 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord Eiendommer med bebyggelse og arealgrense < 100 daa totalareal og/eller < 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord. Figur 3.1 Bebygde landbrukseiendommer over og under arealgrensen for konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. År Kilde: SSB Landbrukseiendommer. Erverv av ubebygde arealer kan også utløse konsesjon. Tall fra landbruksregistertet viser at det er registrert ca ubebygde eiendommer i Omsetningstall for landbrukseiendommer Materialet fra Statistisk sentralbyrå viser at ca landbrukseiendommer skiftet eier i 2012, dvs. nærmere 5 % av landets landbrukseiendommer. Av de omsatte eiendommene var om lag 5300 (59 %) overdragelser i nære relasjoner (familieoverdragelser 5 ) uten konsesjonsplikt. Ca overdragelser skjedde utenfor nær familie. De 9000 overdragelsene er i statistikksammenheng også gruppert etter andre kriterier som tar utgangspunkt i omsetningstype. I overkant av (31 %) av eiendommene ble omsatt i fritt salg 6. De resterende ca overdragelsene fordeler seg på kategoriene gave, overtakelse fra avdød eier, tvangsauksjon og annet 7. Ca overdragelser i fritt salg gjaldt bebygd landbrukseiendom. 81 % av overdragelsene innen gruppen fritt salg var omsetning utenfor nære relasjoner(familieoverdragelser). 5 En overdragelse der kjøperen er i familie med selgeren. Som familie regnes ektefelle, barn, foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler, jf. SSBs inndeling. 6 Fritt salg er etter SSBs inndeling eiendommer som er omsatt til en pris som svarer til markedsverdien. Det er ikke noe krav at eiendommen er utlyst for salg på det åpne marked. 7 Ofte mangelfullt utfylte skjøteskjemaer

44 De overdragelsene av bebygd eiendom i fritt salg kan fordeles etter arealgrenser over og under konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. Tallene for 2012 viser at det ble omsatt i underkant av bebygde landbrukseiendommer i fritt salg over arealgrensen for konsesjonsplikt, dvs. eiendommer som har mer enn 100 dekar totalareal, eller der mer enn 25 dekar av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Av disse omsetningene oppga ny eier i ca tilfeller ved avkryssing på skjøtet at formålet med ervervet var å bruke eiendommen enten til landbruksformål eller til boligformål. I overkant av 730 eiendommer var under arealgrensen for konsesjon. Figur 3.2 viser antallet omsatte bebygde landbrukseiendommer over og under arealgrensen for konsesjon i årene 2006, 2009 og Figuren viser en økning i omsatte eiendommer over arealgrensen for konsesjon, og en liten nedgang i omsetninger under arealgrensen Bebygd landbrukseiendom > 100 daa totalareal og/eller > 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord Bebygd landbrukseiendom < 100 daa totalareal og/eller < 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord Figur 3.2 Tinglyste omsetninger av landbrukseiendommer i fritt salg med bruksformål landbruk eller bolig oppgitt på skjøte. Årene 2006, 2009 og Omfatter landbrukseiendommer med minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Kilde: SSB Landbrukseiendommer. Av de totalt ca eiendommene over arealgrensen for konsesjonsplikt (med bruksformål landbruk og bolig) som ble omsatt i 2012, viser statistikken at det ble omsatt flest eiendommer i Oppland, Nordland og Hedmark (hhv. 8 %, 10 % og 12 %). Det ble omsatt færrest slike eiendommer i Finnmark (2 %) og Vestfold (2 %). Ved fordeling på BA-sentralitet 8 viser denne statistikken for 2012 at det i småbyregioner ble omsatt flest landbrukseiendommer med 30 %, mens andelen i mellomstore byregioner og i småsenterregioner var henholdsvis 25 % og 23 %. Storbyregioner og spredtbygde 8 Jf. Gundersen og Juvkam (2013): Inndelinger i senterstruktur, sentralitet og BA-regioner (Bo- og arbeidsmarkedsregioner). NIBR-rapport 2013:1 og KRD-rapporten Regionale utviklingstrekk 2013, for ytterligere beskrivelse av geografiinndelingen

45 områder hadde den laveste andelen med henholdsvis 12 % og 10 %. Tilsvarende fordeling for bebygde eiendommer under arealgrensen for konsesjonsplikt viser at det ble omsatt flest landbrukseiendommer i byregionene og færrest i spredtbygde områder Sammenhengen mellom bosetting og vedlikehold Statistikken fra SSB viser at norske landbrukseiendommer har en omfattende bygningsmasse. I alt er det registrert bortimot 1 million bygninger på landbrukseiendommene. Av disse var i overkant av bolighus. I 2012 var ca. 80 % av landbrukseiendommene med bolighus som var registrert i landbruksregistret bebodd, og litt over 8 % av befolkningen bodde på en landbrukseiendom. Landsdekkende tall fra SSB over registrert byggeaktivitet de siste 30 årene, viser som det kan være grunn til å forvente, at aktiviteten er størst på landbrukseiendommer der eier er bosatt på eiendommen. Tallene gjelder ombygging og tilbygg på bolighus Avgjørelser av konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer og andre eiendommer KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Rapporteringen viser blant annet antallet saker som kommunene har behandlet. Opplysningene om antall saker er i KOSTRA fordelt på tre grupper; de vanlige konsesjonssakene, saker hvor det søkes konsesjon fordi ny eier ikke skal bo på landbrukseiendom, og saker som gjelder nedsatt konsesjonsgrense. KOSTRA-tall viser at kommunene i 2012 avgjorde i alt vanlige søknader om konsesjon. Av disse søknadene ble innvilget. Kun 63 søknader (3 %) ble avslått. Det ble satt vilkår for konsesjon i 51 % av de innvilgede sakene. Det ble satt vilkår om personlig boplikt i 28 % av sakene, mens det i 4,4 % av sakene ble satt vilkår om at noen skulle bosette seg på eiendommen ( upersonlig boplikt)

46 År Innvilget Avslag Avslagsprosent Antall Innvilget Innvilget Totalt uten på vilkår innvilget vilkår søknader i alt Tabell 3.2 Antall konsesjonssaker ved erverv av eiendommer som har vært gjenstand for konsesjonsbehandling. Årene Tallene omfatter ikke konsesjonssaker etter konsesjonsloven 5 andre ledd og 7 (nullgrense). Kilde: Statens landbruksforvaltning KOSTRA I tillegg til sakene som går fram av tabell 3.2 avgjorde kommunene 515 konsesjonssaker i de to andre gruppene som er omtalt innledningsvis. Kommunenes avgjørelse for disse to gruppene er omtalt nedenfor. Samlet avgjorde kommunene 2998 konsesjonssaker. I utgangspunktet er erverv fra nær slekt eller odelsberettiget ikke konsesjonspliktig. Dersom overdragelsen gjelder landbrukseiendom over en viss størrelse som er bebygd med bolighus, og den nye eieren ikke vil eller kan bosette seg på eiendommen, ble det med virkning fra 1. juli 2009 gjort endringer i konsesjonsloven slik at vedkommende likevel må søke konsesjon. I 2012 ble det avgjort 352 slike konsesjonssaker. 93 % av disse sakene ble innvilget. I ca. 63 % av sakene som ble innvilget ble det satt vilkår om at eieren skulle flytte til eiendommen på et senere tidspunkt. I ca. 12 % av sakene ble det satt vilkår om upersonlig boplikt. I 2012 avgjorde kommunene 163 konsesjonssaker etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, se nærmere omtale av disse sakene i kap Ca. 26 % av søknadene ble avslått. Slik forskrift var innført i 65 9 kommuner per 30. desember av disse kommunene hadde avgjort søknader etter forskriften i av kommunene hadde innført forskrift som satte slektskapsunntaket ut av kraft. Se omtale av slektskapsunntaket i kapittel 3.5. I 2012 ble det avgjort 16 slike saker. To av søknadene ble avslått, de øvrige ble innvilget. 4.2 Forskning og undersøkelser Det foreligger en del undersøkelser og forskning som gjelder både boplikt på landbrukseiendom og reglene om kommunal forskrift om utvidet konsesjonsplikt. Til dels favner dette materialet også noe bredere, slik at konsesjonsloven og priskontroll 9 Kilde: Landbruksdirektoratet september 2014 var antallet kommuner med slik forskrift 60, se omtale i kapittel

47 omfattes. I vedlegg 1 presenteres en del drøftinger og konklusjoner fra ulike undersøkelser og forskningsrapporter. Oversikten i vedlegg 1 viser at det er gjort mange undersøkelser om hvilke virkninger landbrukslovgivningen kan ha. Undersøkelsene er gjort av fagfolk med ulik akademisk bakgrunn, og de bygger på ulike metoder. De synliggjør derfor nokså ulike følger av lovgivningen. En fellesnevner for undersøkelsene er imidlertid at de illustrerer at det er vanskelig å isolere en bestemt regel og konkludere sikkert om alle virkningene av den. Lovgivningen utgjør i stor grad et samlet rammeverk. Undersøkelsene illustrerer dessuten at andre forhold har betydning for hva som skjer med eiendommen på eiersiden, for eksempel økonomien i landbruket og de følelsesmessige båndene mange eiere og familien har for eiendommen. Undersøkelsene gir i liten grad klare svar på om disse forholdene betyr mer enn lovgivningen. 5. BEHOVET FOR Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN 5.1 Om behovet for endring Regjeringen har i sin politiske plattform understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Som et ledd i dette arbeidet vil regjeringen styrke bondens rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer. Andre viktige mål for regjeringen er enklere regler, mindre byråkrati og en effektiv og moderne forvaltning. Friheten til å bestemme over egen eiendom er en sentral verdi i vårt samfunn. Eiendomsretten er gjennom flere hundre år betraktet som en grunnleggende rettighet. Den er blant annet gitt beskyttelse i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon første tilleggsprotokoll artikkel 1 første ledd, som lyder slik i norsk oversettelse: Art 1. Vern om eiendom Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. Reglene som gjelder fast eiendom, bør i større grad enn i dag ta utgangspunkt i denne rettighetstankegangen og gjenspeile den på en bedre måte. Dette gjelder særlig på landbruksområdet. Landbruksnæringen vil møte store utfordringer i årene som kommer. I et globalt perspektiv er det behov for å produsere mer mat. Det er også behov for å øke avvirkningen av skog til forskjellige trebruks- og energiformål. Dette gjør det viktig å stimulere til investeringer knyttet til drift og andre tiltak som kan bedre driften på landbrukseiendommer. For å nå disse målene må det legges til rette for at landbruksarealene og ressursene knyttet til arealene kan brukes på en mer rasjonell og effektiv måte

48 Departementet mener at eieren må gis større handlingsrom enn i dag slik at han får større frihet til selv å råde over sin egen eiendom. Eiendomslovgivningen i landbruket legger betydelige begrensninger for eierens disposisjoner over eiendommen. Konsesjonslovens regler innebærer for eksempel at en eier verken står fritt til å overdra eiendommen til den han eller hun vil eller til den pris som kan oppnås i et fritt marked. Eieren kan heller ikke velge sitt eget bosted før bopliktsperioden er over. Reglene i konsesjonsloven gjelder ved omsetning av landbrukseiendom, og påvirker omsetningen. Gjennomsnittsalderen for eiere av landbrukseiendom er høy, og statistikk viser at få landbrukseiendommer omsettes i fritt salg. For å få et større utbud av landbrukseiendommer og tilleggsjord i markedet utenom nær familie og odelsberettigede, må det legges til rette for et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendom. Dette kan gjøre det lettere å komme inn i næringen for den som vil satse på landbruk, og kan legge til rette for at den som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruket sitt. Departementet legger til grunn at reglene om konsesjonsplikt kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg. Boplikt kan i tillegg føre til at noen kjøpere vegrer seg for å kjøpe landbrukseiendom. Dette gjelder særlig eiendom som ligger langt fra tettsteder med muligheter for å skaffe seg arbeidsinntekter utenfor landbruket. Boplikt kan også føre til at en del eiere venter med å selge, fordi de ikke tror de kan få den prisen de synes eiendommen er verdt. Det innebærer at reglene om boplikt må antas å ha en prisdempende effekt i områder der det er lite attraktivt å bo. Disse problemstillingene er omtalt i flere forskningsrapporter som er referert i vedlegg 1. Den prisdempende effekten kan føre til at investeringer i landbruket i liten grad avspeiles i prisen ved et senere salg av eiendommen. Boplikt kan dermed dempe investeringslysten hos eksisterende eiere. Følgene som er beskrevet over gjør seg trolig ikke gjeldende i områder der det er attraktivt å bo. Håndhevingen av reglene binder også opp ressurser både for private og offentlige aktører. Ressursbruken er i hovedsak knyttet til dagens system med egenerklæringer og kommunenes og fylkesmennenes behandling av konsesjonssaker. Også kontrollen med at reglene overholdes, krever ressurser. KOSTRA-tall, se kapittel 4.1.4, viser at kommunene avgjorde søknader 11 om konsesjon i 2012, og at spørsmålet om boplikt i samme år var aktuelt i mer enn 1000 av disse sakene 12. Også private parter bruker ressurser på søknadene. I noen tilfeller kan bestemmelsene føre til usikkerhet både for kjøper og selger om den frivillige avtalen vil kunne gjennomføres. Hvis saken behandles i mange instanser, og først får sin løsning i rettsapparatet, kan ressursbruken og usikkerheten for den enkelte bli omfattende. 11 Tallet omfatter 2483 vanlige konsesjonsavgjørelser, 352 konsesjonssaker hvor ny eier ikke vil eller kan bo på landbrukseiendommen sin, og 163 avgjørelser etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense). 12 Ca. 700 konsesjonssaker med vilkår om personlig eller upersonlig boplikt, og 352 søknader om konsesjon fordi ny eier med odelsrett eller som var nær slekt ikke ønsket eller kunne bosette seg på eiendommen

49 I Prop. 124 L ( ) har regjeringen foreslått å oppheve konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendom ( priskontroll ). Departementet legger imidlertid til grunn at forslaget om oppheving av priskontrollen ikke gir eier av landbrukseiendom tilstrekkelig handlingsrom for å møte de utfordringene som næringen står overfor. Selv om priskontrollen oppheves, innebærer reglene i konsesjonsloven at eier verken står fritt til å overdra eiendommen til den han eller hun vil, eller til å velge sitt eget bosted. 5.2 Avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov Kontroll med omsetningen Konsesjonsplikt innebærer at den som overtar en eiendom må innhente tillatelse fra det offentlige for å være eier. Konsesjonsloven gir hjemmel for kontroll med omsetningen av fast eiendom. Kontrollen skal ivareta et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Om det bør være kontroll med omsetningen må etter departementets syn, ses i lys av hvilke verdier og interesser som det ut fra samfunnsutviklingen er behov for å ivareta. Lovreguleringen bør ikke gå lenger enn dette behovet tilsier. I Ot.prp. nr. 79 ( ) som ligger til grunn for gjeldende lov, uttales følgende om dette: Dersom det er enighet om at kontrollbehovet er redusert for enkelte arealgrupper, står en overfor et valg mellom helt å unnta slike erverv fra konsesjonsplikt eller om det bør etableres en eller annen mellomform hvor kontrollen delvis er i behold. Departementet mener det er grunnlag for å utvide konsesjonsfriheten. Hovedtyngden av ervervene som konsesjonsbehandles gjelder landbrukseiendom. Reglene i loven har størst betydning for slik omsetning. Som nevnt skal konsesjonsloven ivareta hensyn knyttet til bruk, vern og fordeling av fast eiendom. Også reglene i plan- og bygningsloven og i jordloven gjelder bruk og vern av fast eiendom. Etter departementets vurdering ivaretar disse lovene de aktuelle samfunnshensyn på en god måte, og slik at de hensyn og interesser som begrunner konsesjonsloven i all hovedsak ivaretas gjennom dette regelverket. Det oppstår sjelden konsesjonsplikt ved erverv av andre eiendommer, for eksempel ubebygde tomter. Selv om virkemidlene i konsesjonsloven er aktuelle ved enkelte erverv, har de liten innvirkning på omsetningen av slike eiendommer mer generelt. Konsesjonsreglene fungerer her mer som gjennomføringsvirkemidler for plan- og bygningsloven. Dette innebærer at behovet for kontroll med omsetningen ikke kan begrunne konsesjonsplikt ved slike erverv

50 Unntakene fra konsesjonsplikt er så mange at det i seg selv er et argument for å oppheve loven. Behovet for kontroll med omsetningen må etter departementets syn, også vurderes i lys av hva praksis etter konsesjonslovens regler faktisk har ført til. I tillegg må ressursbruken og ulempene ved reglene, jf. omtale i kapittel 5.1, stå i forhold til det som oppnås ved å opprettholde dem. Formålet med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetningen for å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Omtalen i kapittel av praksis viser at det er få avslag på konsesjon. Dette tyder på at kommunene ikke mener det er behov for å gripe inn i de frivillige avtalene med bruk av virkemidlene i konsesjonsloven. Kommunenes praksis trekker i retning av at behovet for kontroll med omsetningen av landbrukseiendom er lite. En kan på den annen side ikke se bort fra at konsesjonsloven har virkning for omsetningen fordi reglene finnes. Reglene legger dermed premisser som en del aktører innretter seg etter ved overdragelse av konsesjonspliktige eiendommer. Sett i lys av ovenstående og behovet for endring som er beskrevet i kapittel 5.1, mener departementet at behovet for kontroll med omsetning av landbrukseiendom ikke lenger er tilstrekkelig tungtveiende som argument for å opprettholde dagens konsesjonslov Vern om landbrukets produksjonsarealer Regjeringen har i sin politiske plattform presisert at den vil ta vare på god matjord. Konsesjonsplikt har isolert sett begrenset betydning for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Vurderingen av om konsesjonsreglene bidrar til å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer handler om hvilke muligheter konsesjonsreglene åpner for og som ikke løses gjennom annet regelverk. Dette er tidligere lagt til grunn ved vedtakelsen av gjeldende konsesjonslov, jf. Ot.prp. nr.79 ( ) der det sies: Behovet for regler som regulerer eier- og bruksforhold må ses i lys av de endringene som er skjedd i samfunnet når det gjelder styring av arealbruk etter andre lovregler, for eksempel gjennom regler etter plan- og bygningsloven. Vern om landbrukets produksjonsarealer sikres i dag i all hovedsak gjennom reglene i plan- og bygningsloven og bestemmelsene om omdisponering og deling i jordloven. Også reglene om driveplikt i jordloven bidrar til å opprettholde landbrukets produksjonsarealer. I forhold til konsesjonssystemet som i sin opprinnelige form ble vedtatt tidlig på 1900-tallet, er plan- og bygningsloven og reglene i jordloven blitt til i nyere tid. Utviklingen av plansystemet og jordlovens bestemmelser fram til i dag kan kort beskrives slik: - Bygningsloven 13 fra 1924 gjaldt fysisk planlegging, og gjaldt fram til Loven inneholdt bare en plantype, nemlig detaljert byplan for byer og tettsteder. Få 13 Opplysningene om utviklingen av plansystemet er hentet fra NOU 1977:1 Ny planleggingslov

51 kommuner valgte å utarbeide slike planer. Bygningsloven var ikke tilpasset de behov som fulgte av økt press på bosettingsmønsteret og på bruk av naturressursene. - Forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord kom inn i den dagjeldende jordlov i 1955, og regler om omdisponering av skog ble fastsatt i den dagjeldende skogbrukslov i Forbudet mot deling av jord- og skogbrukseiendom kom inn i den dagjeldende jordlov i Bygningsloven som kom i 1965 innførte oversiktsplanlegging i lovverket, og flere plantyper, bl.a. grunnutnyttingsformål som landbruksområder. Loven ga kommunene nye virkemidler for å holde styring med grunnutnyttelse og byggemønster. - Planlovgivningen er senere utviklet videre ved en ny plan- og bygningslov som ble fastsatt i 1985, og senest en ny lov i Forbudet mot omdisponering er beholdt i dagens jordlov. Reglene om omdisponering av skog ble opphevet ved innføringen av ny skogbrukslov i Forbudet mot deling ble opphevet i Det er fortsatt plikt etter jordloven til å søke kommunens samtykke til deling. Den historiske utviklingen viser at reglene i gjeldende i plan- og bygningslov og i jordloven er styrket som redskap for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Konsesjonsloven kan imidlertid fortsatt ha en viss indirekte betydning. Hvor ny eier ønsker å bruke landbrukseiendom til utbygging, kan kommunen avslå søknaden, eller stille konsesjonsvilkår dersom jordverninteressene gjør seg gjeldende i sterk nok grad. Ved omsetning av ubebygde byggeklare tomter legger reglene i konsesjonsloven til rette for at tomta blir bebygd. I begge tilfeller reduseres presset på å bygge ut landbruksområder. Konsesjonslovens betydning for å sikre jordvernet i slike sammenhenger er imidlertid svært liten. Behovet for endring av konsesjonsreglene er skissert i kapittel 5.1. Med den begrensede betydning konsesjonsloven kan ha for jordvernet, mener departementet at hensynet til vern om landbrukets produksjonsarealer ikke er tilstrekkelig grunn til å opprettholde loven. Departementet mener dessuten at andre virkemidler på en bedre måte vil kunne bidra til å styrke jordvernet. Kommunen er planmyndighet, og har også hjemmel i plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 til blant annet å fastsette rekkefølgebestemmelser slik at områder som er tillatt omdisponert til annet enn landbruk bygges ut før kommunen legger ut nye landbruksområder til utbygging. Departementet mener videre at arbeidet for å verne om produksjonsarealene er viktig, og skal derfor utarbeide en nasjonal jordvernstrategi Boplikt på landbrukseiendom Formålet med reglene om boplikt er å bidra til å opprettholde og styrke bosettingen, ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapshensyn, jf. kapittel 3.2. Departementet legger til grunn at en rekke andre forhold enn boplikten og 23 51

52 praktiseringen av den har innvirkning på hvor den enkelte velger å bosette seg. Et eksempel på slike forhold er muligheten for å skaffe seg arbeid. Et annet eksempel er at eiere av landbrukseiendom har sterke kulturelle og følelsesmessige bånd til landbrukseiendommen. Disse forholdene vil trolig i mange tilfeller være mer utslagsgivende for den enkeltes valg av bosted enn boplikten. Forskningsresultatene viser samlet sett at det er et nokså åpent spørsmål om reglene om boplikt på landbrukseiendom virker, eller om de ikke virker etter sitt formål, se vedlegg 1. De ulike forskningsresultatene viser at det er vanskelig å isolere virkningen av boplikten og dermed vanskelig å si noe sikkert om boplikten innvirker på bosetting, hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I rapporten Boplikt i landbruket bolyst eller botvang? 14 uttales blant annet om dette: Det er umulig å gi noe svar med to streker under på spørsmålet om boplikten virker eller ikke virker. Den både virker og ikke virker, og noe av problemet rundt dette spørsmålet er åpenbart knyttet til problemene med å måle effekten. Vi kan ikke flytte fenomenet boplikt inn i et laboratorium og kjøre kontrollerte eksperiment for å se om den virker eller ikke. Departementet mener at det ut fra behovet for endring av konsesjonsloven som er skissert i kapittel 5.1, er uheldig å opprettholde regler om boplikt på landbrukseiendom. Det kan heller ikke uten videre legges til grunn at reglene rent faktisk ivaretar hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning eller kulturlandskapet. Til tross for reglene om boplikt, står dessuten ca landbrukseiendommer ubebodd. Reglene i jordloven om oppfyllelse av driveplikt ved bortleie gjør det mulig for ny eier å overta uten å drive gården selv. Dersom boplikt på landbrukseiendom fjernes, åpner det for at også den som ønsker å leie ut boligen på gården kan overta. Flere enn i dag kan med en slik løsning få et passivt forhold til den landbrukseiendommen de eier. Departementet har imidlertid ikke grunn til å tro at en slik utvikling er påregnelig for et stort antall landbrukseiendommer. Undersøkelsene som er referert i vedlegg 1 viser at eierens følelser for eiendommen i mange tilfeller er bestemmende for hvordan eiendommene blir brukt, slik at lovgivningen er av underordnet betydning. Dersom de følelsesmessige båndene til landbrukseiendommen fortsatt er sterke, er det lite trolig at eventuell oppheving av reglene om boplikt på slike eiendommer vil få umiddelbare følger. Reglene om boplikt innskrenker eierens rådighet over eiendommen sin, og boplikten kan være prisdempende, den kan ha betydning for omsetning av landbrukseiendom, for investeringer i eiendommen og håndhevingen av den krever både offentlige og private ressurser. Når forskning viser at det er usikkert om reglene virker etter sin hensikt, mener departementet at de hensyn som begrunner boplikten ikke er tilstrekkelige for å opprettholde dagens regler om boplikt. 14 Storstad, Forbord og Almås (2009) 24 52

53 5.2.4 Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (null-grense) Formålet med regler om boplikt utenom landbruksområder er å hindre at hus som har vært brukt til helårsbolig blir nyttet til fritidshus. En utvikling der helårsboliger blir brukt til fritidshus kan skje der helårsboligene, for eksempel på grunn av beliggenhet, er mer attraktive som fritidseiendommer enn som boligeiendommer. Avhengig av omfanget, kan en slik utvikling få konsekvenser for bosetningsmønsteret, lokalmiljøet og boligprisene, og muligens også for kommunens skatteinntekter. Gjeldende regler bygger på at kommunen selv ut fra lokale forhold, tar stilling til om det er nødvendig å utvide konsesjonsplikten eller ikke. Kommunen må da både vurdere om det er behov for lokal forskrift, og om fordelene en forskrift fører til står i et rimelig forhold til eventuelle ulemper ved reglene. Boplikten gjelder i disse tilfellene for hele eiertiden og virker på den måten sterkt innskrenkende på eierens rådighet over eiendommen. Reglene har dermed en prisdempende effekt ved omsetning av fast eiendom. Videre krever reglene kontrollrutiner for å følges opp, og for enkelte kommuner i attraktive områder har håndhevingen av reglene vist seg å være ressurskrevende. På samme måte som for reglene om boplikt på landbrukseiendom, viser forskning at det er usikkert om reglene virker etter sin hensikt. Ut fra en samlet vurdering mener departementet etter dette at også reglene om nedsatt konsesjonsgrense bør oppheves. 5.3 Departementets forslag Departementet foreslår at konsesjonsloven oppheves i sin helhet. Departementet kan ikke se at noen av de hensyn som loven skal ivareta og som er beskrevet i kapittel 5.2 er tilstrekkelig tungtveiende til å opprettholde den kontrollen med omsetningen som konsesjonsloven innebærer. Departementets forslag om å oppheve konsesjonsloven innebærer blant annet at reglene om boplikt ved erverv av landbrukseiendom oppheves. Departementet mener ut fra hensynet til et enhetlig regelverk at også boplikt for de odels- og åsetesberettigede må oppheves. Det samme gjelder andre regler om boplikt i odelsloven. Se omtale av gjeldende regler i kapittel Det går fram av kapittel 3.2 at det kan oppstå konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av bruksretter og enkelte typer rådighetsinnskrenkninger. Bakgrunnen for at slike rettsstiftelser utløser konsesjonsplikt er lovgivers ønske om å hindre omgåelser av konsesjonsplikten. Ved opphevelse av konsesjonsplikten, er det heller ikke noe selvstendig behov for konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av slike rettigheter. Forslaget innebærer forenkling, deregulering og det vil styrke den private eiendomsretten. Se omtale av behovet for endring i kapittel

54 6. SPØRSMÅL KNYTTET TIL IKRAFTTREDELSE En konsesjonssøknad som ikke er endelig avgjort når oppheving av konsesjonsloven trer i kraft, vil falle bort. Når det gjelder vilkår knyttet til konsesjon som er innvilget etter dagens regler, er det nødvendig å skille mellom vilkår som direkte tilgodeser en tredjepart, og de som ikke gjør det. Vilkår som ikke direkte tilgodeser en tredjepart vil falle bort når konsesjonsloven oppheves. Typisk vil dette gjelde vilkår om boplikt. Vilkår knyttet til konsesjon som gir fordeler til bestemte personer, må fortsatt gjelde. Dette vil typisk dreie seg om vilkår om salg av tilleggsjord til navngitte personer. Er det ikke klart hvem som vil få fordel av vilkåret, kan det i forbindelse med ikrafttredelsen også fastsettes at slike vilkår faller bort ved oppheving av konsesjonsloven. Et eksempel er vilkår om salg av tilleggsjord til nabobruk. 7. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Når erverv av fast eiendom ikke lenger skal konsesjonsbehandles, vil det offentlige ikke lenger bruke ressurser på disse sakene, se kapittel Det vil ikke være noen konsesjonssaker til behandling, og det vil heller ikke være aktuelt å følge opp brudd på konsesjonsloven eller eventuelle konsesjonsvilkår. All kontroll i forbindelse med egenerklæringer faller også bort. Oppheving vil videre innebære at det ikke lenger kan vedtas forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense), og eksisterende forskrifter vil måtte oppheves. Oppgaven med å kontrollere etterlevelsen av slike forskrifter bortfaller. Konsesjonsloven foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Forslaget innebærer derfor ingen nye oppgaver for det offentlige. Departementet legger til grunn at forslaget vil frigi ressurser i offentlig forvaltning og da særlig i kommunene og hos fylkesmennene. I Aanesland og Holms rapport fra , som er omtalt i vedlegg 1, presenteres en undersøkelse av ressursbruken knyttet til offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer. I rapporten er det blant annet fremhevet at reguleringen påfører både det offentlige og private administrasjonskostnader (dvs. transaksjonskostnader knyttet til eiendomsomsetningen). Slike kostnader er et tap for samfunnet som man unngår ved fri omsetning. Undersøkelsen er avgrenset til å omfatte behandlingen av søknader om konsesjon på erverv av landbrukseiendom, saker om bruk av statens forkjøpsrett, bo- og drivepliktssaker og arbeid knyttet til landbrukseiendommer eid og 15 Aanesland og Holm 2000: Offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer - virkninger for verdiskaping og bosetting 26 54

55 forvaltet av staten. Undersøkelsen viser at kommunene i 1997 brukte ca. 10 timer på behandlingen av hver sak. Fylkene brukte til sammen omtrent like mange timer pr. sak. Etter 1997 er det ikke gjennomført tilsvarende undersøkelser. I tiden etter undersøkelsen er det også gjort mange endringer i regelverk og organisering, slik at tallstørrelsene ikke er overførbare på dagens forhold. 8. LOVFORSLAG 1. Konsesjonsloven, lov 28. november 2003 nr. 98 oppheves. 2. Det gjøres følgende endringer i odelsloven, lov 28. juni 1974 nr. 58: 27.Utsetjing av sak om odelsløysing eller offentleg skifte ved søknad om konsesjon eller fritak frå driveplikt endres slik: Når det i samband med odelsløysing eller offentleg skifte blir søkt om fritak frå driveplikt, skal retten utsetje den endelege avgjerda i saka til fritaksspørsmålet er avgjort. 28.Odelsløysing og tilbakesøkjing ved brot på bu- og driveplikt første og annet ledd endres slik: Dersom ein odelrettshavar ikkje oppfyller driveplikta etter jordlova 8, kan andre odelsrettshavarar innan fem år etter at overtakinga fann stad, søkje eigedomen løyst på odel utan hinder av om eigaren måtte ha betre odelsrett. Har eigaren fått eigedomen ved odelsløysing, kan også saksøkte i løysingssaka søkje eigedomen tilbake når driveplikta ikkje blir oppfylt. Det same gjeld om eigaren, før tidsfristen etter første stykket er ute, avhender eigedomen til nokon som ikkje har odelsrett. Som avhending blir også rekna forpakting eller annan liknande total bruksrett. Krav om tilbakesøkjing etter dette stykket står tilbake for odelsrettshavarane sin løysingsrett etter første stykket. 39.Bu- og driveplikt for attlevande endres slik: For at attlevande skal ha vern som nemnt i 34 til 36, må han seinast frå eitt år etter at han blei eigar, drive eigedomen i samsvar med jordlova 8. Den styresmakta som kan gi fritak frå driveplikt etter jordlova 8 a, kan gi dispensasjon frå driveplikta. Bruksretten fell bort om eigedomen ikkje blir driven på forsvarleg måte. 51.Kva åsetesrett er tredje ledd endres slik: Reglane om driveplikt i jordlova 8 første stykket gjeld tilsvarande når ein åsetesarving tek over jord

56 Oversikt over forskningsrapporter og undersøkelser Vedlegg I Aanesland og Holm (1999) Virkninger av boplikt på bosetting og investering. I undersøkelsen ble det gjennomført intervjuer om virkningen av boplikt for landbrukseiendommer. Forholdene i Hedmark hvor det er personlig boplikt for landbrukseiendom, sammenliknes med forholdene i Värmland hvor det ikke er boplikt. Intervjuene viste at 20 % av eierne i Hedmark ikke bodde på eiendommene sine, mens 13 % av eierne i Värmland ikke bodde på sine eiendommer. Aanesland og Holm (2000) Offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer - virkninger for verdiskaping og bosetting Rapporten omhandler bl.a. en undersøkelse av ressursbruken knyttet til offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer, med et spesielt fokus på forvaltningen av skogressursene. I rapporten fremheves det bl.a. at reguleringen påfører både det offentlige og private administrasjonskostnader (dvs. transaksjonskostnader knyttet til eiendomsomsetningen). Slike kostnader er et tap for samfunnet som man unngår ved fri omsetning. Undersøkelsen var avgrenset til å omfatte behandlingen av søknader om konsesjon på erverv av landbrukseiendom, saker om bruk av statens forkjøpsrett, bo- og drivepliktssaker og arbeid knyttet til landbrukseiendommer eid og forvaltet av staten. Kostnadene med forvaltning av lovverket ble i kapittel 8 kartlagt på kommune-, fylkes- og departementsnivå (Landbruksdepartementet). Det ble gjort et utvalg av kommuner, fylker og saker. Kostnadene med konsesjonssaker ble beregnet til ca 12,3 mill. kr. Undersøkelsen omfattet også rettsapparatets og Sivilombudsmannens behandling av saker underlagt konsesjonsloven og odelsloven. Det gjennomsnittlige tidsforbruket pr. konsesjonssak var 9,9 timer på kommunenivå, og 9,8 timer hos fylkesmennene. Aanesland og Holm (2002): Boplikt drøm og virkelighet. Boka omhandler kommunal forskrift om nedsatt konsesjonsplikt. Aanesland og Holm legger til grunn at det ved å innføre forskrift om nedsatt konsesjonsplikt oppstår to markeder, et for fritidsboliger og et for helårsboliger, og at prisen ved omsetning på samme bolig er ulik i de to markedene. Markedet for fritidsboliger er i mindre grad enn markedet for helårsboliger avhengig av lokale forhold. Prisdannelsen for fritidsboliger er imidlertid knyttet til spesielle naturgitte forhold og geografisk beliggenhet. Aanesland og Holm hevder at boplikt i områder med forskrift om nedsatt konsesjonsplikt har en rekke utilsiktede virkninger. De viser til at helårsboliger i stor grad omsettes til nær slekt, at noen unnlater å oppfylle boplikten slik at det offentlige må bruke ressurser på kontroll, det dannes et press på å endre bruken fra helårsbolig til fritidsbolig, det omsettes færre helårsboliger, færre investerer i nybygg og eierne får frigjort mindre kapital ved salg av boligen. Aanesland og Holm (Plan 6/2004): Boplikt for helårsboliger svarer resultatet til forventningene? Gjennomgangen i artikkelen viste at det prosentvis var flere ubebodde helårsboliger i sammenlignbare kommuner med forskrift om nedsatt konsesjonsplikt enn i kommuner som ikke hadde innført slike regler

57 Flemsæther (2007): The Dream of a Small-holding. Temaet i rapporten er om målet om å få flere eiendommer på salg ved å heve arealgrensen for konsesjonsplikt mv. i 2001 faktisk førte til større omsetning. I rapporten er det vist til at regelverket neppe har nevneverdig betydning for viljen til å selge en eiendom ut av familien. Det er andre årsaker, i hovedsak eierne og familiens tilknytning og følelser knyttet til eiendommen, som synes å være bestemmende for om disse små eiendommene omsettes eller ikke. Storstad, Forbord og Blekesaune (2007): Boplikt i landbruket. En analyse av kommunal praksis. Rapporten gjelder praksis i noen kommuner ved behandlingen av søknader om fritak fra boplikt i 2005 og Rapporten viser at jo mer dominerende landbruket er i kommunen desto flere søknader mottar kommunen. Antallet søknader om fritak varierte i liten grad med forhold knyttet til kommunens arbeidsmarked, utviklingen i innbyggerantallet de siste årene, eller i hvilken grad kommunen er en hyttekommune. Sannsynligheten for at en konsesjonssøknad innvilges uten boplikt var større i kommuner hvor landbruket har en mindre markert rolle enn i landbrukskommuner. Arnesen og Mønnes (2008): Boplikt, en analyse av erfaring i Hedmark. I undersøkelsen går det fram at det gjennomgående er små ressurser som er brukt på opprustning av våningshus blant dem som ikke selv bor fast på eiendommen. Undersøkelsen viser også at eiere som har overtatt etter at boplikten ble innført i 1975 i gjennomsnitt har investert mer i vedlikehold av våningshuset i de siste 5 årene enn eiere som overtok uten boplikt i årene før. Forbord og Storstad (2008): Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner: Sikrer det helårsbosetting? En sammenligning av kommuner med nedsatt konsesjonsgrense og kommuner uten slike regler viser at andelen bosatte eneboliger og små gårdsbruk er like stor i begge de to typene fritidskommuner. I rapporten legges til grunn at boplikt kan ha effekt på et lavere geografisk nivå, for eksempel i Røros sentrum hvor etterspørselen etter fritidsboliger er større enn interessen (og kjøpekraften) for å bruke eiendommene som helårsbolig. Det går fram av rapporten at de rådmennene som svarte på intervju var samstemte om at boplikten var et viktig virkemiddel for bosetting, og verd å beholde. De fleste kommunene kontrollerte at eierne etterlever boplikten, men brukte neppe mye mer enn et månedsverk årlig på slik kontroll. Få trodde at boplikten førte til at boligeiendommene ikke blir solgt og dermed ble stående ubebodde. Forbord og Storstad (2008): Praktisering av regelen om boplikt på landbrukseiendom. Undersøkelsen gjaldt 137 saker i 15 kommuner fra året Det ble vist til at kommunene praktiserte reglene om boplikt i tråd med lovverket. Jo større eller mer ressurssterk landbrukseiendommen var jo vanskeligere var det å få fritak. Uttalt at:..skal en ha håp om å sikre bosetting i distriktene, må også andre mer lystbaserte virkemidler og proaktive tilnærminger brukes. Storstad, Forbord og Almås (2009): Boplikt i landbruket bolyst eller botvang? Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant eiere av landbrukseiendommer. I 29 57

58 rapporten pekes det på at det er vanskelig å isolere effekten av boplikt fordi den virker sammen med andre lovreguleringer. I tillegg virker den innenfor kulturelle normer som eksisterer innenfor landbruket. Den sterkeste normen synes å være at eiendommen skal forbli i slektas eie. Det går fram av rapporten at de som bor på landbrukseiendommer bor der av lyst, ikke mot eget ønske, og at boplikten har en selekterende effekt når det gjelder hvem som overtar landbrukseiendom. Eierne av landbrukseiendommer mente først og fremst at boplikten har ført til mer lokalt eierskap til landbrukseiendommer og hindret at landbrukseiendommer er blitt fritidsboliger. I rapporten uttales bl.a.: Det er umulig å gi noe svar med to streker under på spørsmålet om boplikten virker eller ikke virker. Den både virker og ikke virker, og noe av problemet rundt dette spørsmålet er åpenbart knyttet til problemene med å måle effekten..vi kan ikke flytte fenomenet boplikt inn i et laboratorium og kjøre kontrollerte eksperiment for å se om den virker eller ikke. Flemsæther, Storstad og Kroken (2011): Det handler om følelser. Rapporten gjaldt de ca landbrukseiendommer som var bebygd med bolighus, men manglet fast helårs bosetting. Av disse var 55 % av eiendommene benyttet som fritidsbolig. 21 % av eiendommene sto ubrukte hele året. Av de ubebodde eiendommene hadde hver fjerde eiendom stått uten fast bosetting i mer enn 30 år. På 61 % av eiendommene var jordbruksarealet leid ut til andre bønder i lokalsamfunnet. Hele eller deler av jordbruksarealet lå brakk på 35 % av eiendommene. De fleste eierne oppga at standarden på bolighusene var meget god eller god, mens standarden på driftsbygningene ble vurdert som langt dårligere. Eieren av en ubebodd landbrukseiendom var en godt voksen mann, gift og med barn, gjerne med høyere utdanning, bosatt i rurale områder i ganske kort avstand fra den landbrukseiendommen han eier, og med tilknytning til både eiendommen og stedet gjennom egen oppvekst. Få hadde planer om å bosette seg på eiendommen. 45 % av eierne oppga at det var helt uaktuelt å selge eiendommene uavhengig av hvilken pris de ville få ved eventuelt salg. De som selv benyttet eiendommen til fritidsformål var i noe mindre grad villige til å selge eiendommen. I rapporten er det vist til at forhold knyttet til lov og regelverket, som boplikt, prisregulering og kommunale reguleringsplaner er av underordnet betydning for at ubebodde eiendommer ikke legges ut for salg. Rapporten konkluderer med at det er følelsesmessige grunner til at eiendommene forblir i eiers eie. Ericsson, Skjeggedal, Arnesen og Overvåg (2011): Second Homes i Norge. I sammenstillingen går det fram at 28 % av den samlede fritidsboligbestanden i landet lå i de 65 kommunene som pr hadde innført nedsatt konsesjonsgrense. Det er videre vist til at det særlig i tettsteder og byer langs kysten er mange helårsboliger som tas i bruk til fritidsformål. I alt viste registreringer fra GAB/matrikkelen at av vel registrerte fritidsboliger ble ca helårsboliger utenom våningshus benyttet som fritidsbolig pr januar Det ble påpekt at det trolig er store mørketall i denne kategorien. Det er i fjellområdene veksten i fritidsboligutbyggingen har vært størst de siste årene. Ved kysten er det knapphet på arealer, og større konflikter mellom fastboende og fritidsbruk. Ved kysten langs Oslofjorden og på sørlandskysten har veksten i fritidsboligutbygging stagnert

59 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /14 Hovedutvalg for samferdsel /14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 58/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Planprogram regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus Innstilling 1. Planprogram for regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus 2030 vedtas. 2. Planprogrammet legges til grunn for arbeidet med den regionale planen. Sammendrag Planprogram for Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus har vært på høring og det er mottatt 19 høringsuttalelser. Høringsinnspillene har gitt støtte til planprogrammets innhold og gjennomføring, og det er mottatt gode innspill til det videre planarbeidet. Planprogrammet er justert for å innarbeide innmeldte behov, forslag om avgrensing, periode for utredningsfase og framdrift. Organiseringen av planarbeidet er også justert. Med disse justeringene bør planprogrammet kunne gi et godt grunnlag og god styringskraft for planarbeidet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Forslag til planprogram ble behandlet av fylkesutvalget i møte 10. juni 2014 (sak 91/14) og vedtatt sendt på høring med frist 1. oktober. Fristen ble senere utvidet til 15. oktober. 59

60 Da fylkesutvalget behandlet forslag til planprogram (sak 91/14) ble følgende vedtatt: 1. Forslag til planprogram legges ut på høring med frist 1. oktober. 2. Varsel om planoppstart kunngjøres. 3. Akershus fylkeskommune støtter at planen kan gjelde de regionale nivå (flere kommuner) etter behov. 4. Det forutsettes at regional plan forankres underveis i hovedutvalgene for politiske avklaringer Det må sikres et bredt tilfang av frivillige organisasjoner er representert i referansegruppen for planarbeidet. Høringen Det er mottatt 19 høringsuttalelser til forslaget. Tre av innspillene (Trygg Trafikk, Oppegård kommune, Fylkesmannen i Buskerud) har ikke merknader eller blir representert av andre høringsinnspill. Høringsinnspillene er politisk behandlet, styrebehandlet eller administrative uttalelser. Oversikt over høringsparter og alle høringsinnspillene til planprogrammet er tilgjengelige på fylkeskommunens nettside 1, og oversiktene kan leses på nettsiden under Høringsuttalelser og høringsparter Basert på fylkeskommunens erfaring, kunnskap og ambisjoner for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ble det i forslaget til planprogram invitert til samarbeid og utvikling om følgende tema 2 : A) Aktiv i Akershus hele livet B) Varierte anlegg, områder og ferdselsårer C) Kunnskap, kompetanse og innovative løsninger D) Prinsipper for arealbruk, lokaliseringsstyring og økonomisk virkemiddelbruk Høringsinstansene ble også invitert til å gi innspill til formål, avgrensning, kunnskapsbehov, organisering og medvirkning og gi svar på følgende: 1. Planen vil gjøre en forskjell, gi effekt, og ikke blir løst av andre pågående planer og prosesser. 2. Prioriteringene og avgrensningene i planprogrammet er de mest relevante for din kommune / organisasjon. 3. Det er andre utfordringer og problemstillinger som er viktige / viktigere og bør tas med, og som vil gi merverdi utover kommunenes egne planer. 4. Det er relevant å dele den regionale planen i fire deler, en for hver delregion i fylket. 5. Det er lagt godt nok til rette for gode prosesser, at medvirkning og tilgang på informasjon er tydelig beskrevet. 6. Eventuelt andre metoder for involvering og utredning kan benyttes. 7. Høringspartenes interesser er tilstrekkelig representert /ivaretatt i arbeidet. 8. Andre innspill Høringsinnspill fra kommunene Asker og Bærum ga innspill hver for seg. Follorådet ga felles innspill samlet for Follokommunene, samt at Frogn også behandlet saken politisk. Kun Rælingen av alle kommunene på Romerike ga høringsuttalelse. Det er derfor etter høringsfristen tatt kontakt med øvrige kommuner på Romerike for å avklare årsakene til manglende innspill. Det viser seg at kommuner som behandlet saken politisk eller administrativt uten merknader eller innspill, ikke har meldt fra om dette. Usikkerhet om planprogrammets funksjon og kommunens medvirkning / 1 / Du kan påvirke / Høringer / Avsluttede høringer / Forslag til planprogram for regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus 2 I forslaget til planprogram merket til

61 innsats tidlig i planprosessen er en annen grunn. Andre begrunnelser er mange pågående plansaker i samme høringsperiode, og i noen tilfeller også svak koordinering mellom kommunens avdelinger. Høringsinnspill fra regionale myndigheter Innspill fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus vektlegger fylkesmannens rolle som «Markadirektorat», også på vegne av øvrige fylkesmannsembeter med områder i Oslomarka. Ruter, Jernbaneverket og Oslo kommune v/ Bymiljøetaten har gitt innspill. Høringsinnspill fra frivillige- og interesseorganisasjoner Akershus Idrettskrets (AIK) og Forum for natur og friluftsliv i Akershus (FNF Akershus) har gitt samlet innspill henholdsvis fra særkretser og idrettsråd innen AIK og fra 20 organisasjoner og 4 lokale FNF tilsluttet FNF Akershus. Norges Kampsportforbund og Voksenopplæringsforbundet har også gitt innspill. I tillegg har Asker Idrettsråd gitt innspill til Asker kommune. Begge friluftsrådene, Oslo og Omegn Friluftsråd og Oslofjordens Friluftsråd, har gitt innspill. Problemstillinger og alternativer Hovedinntrykket fra innspillene samlet er at forslag til planprogram og formål støttes. Det er uttalt at planen er nyttig og har en høy ambisjon som disse temaene fortjener. Høringspartene identifiserer trender som er beskrevet, og bekrefter problemstillinger og utfordringer som er løftet fram. Planens tema engasjerer og det er gitt mange konstruktive innspill som støtter formålet. For å følge dette opp er det gjort noen justinger av innholdet i det endelige planprogrammet, og innspillene tas med som grunnlag for drøftinger og prioritering i selve planprosessen. Bortsett fra ett innspill til endring av organisering er alle innspill tatt med i den videre prosessen. Derfor er det i liten grad behov for å vurdere alternativer i denne saken. De fire temaene for samarbeid og utvikling opprettholdes, det vil si A) til D) som vist over. Akershus Idrettskrets har i høringen uttalt at «en bør bli tydelig på hvorfor disse er blitt valgt». Valg av tema for samarbeid er i utgangspunktet basert på fylkeskommunens erfaring, kunnskap og ambisjoner for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Forslag til tema er drøftet med aktuelle samarbeidspartnere i utarbeidelsen av forslag til planprogram, også Akershus Idrettskrets, og det er for øvrig uttrykt støtte til at disse er valgt. Nedenfor er en gjennomgang av de vesentligste innspill som er innarbeidet. Formål, rammer og tema for samarbeid og utvikling I innspill til formål, rammer og punktene 1-3 over er behovet for tydelighet presisert. Asker kommune oppfordrer til at den regionale planen må være tydelig på hvilke virkemidler som kan benyttes for at den skal gjøre en forskjell og gi effekt. Eksempelvis hvordan virkemidlene rettes inn mot å gjøre idrett og friluftsliv mer miljø- og transportvennlig. Voksenopplæringsforbundet savner klare definisjoner når det pekes på at planen «skal gjøre en forskjell og gi effekt». Dette er viktige avklaringer tidlig i planprosessen som del av arbeidet med målsettinger. Som et utgangspunkt kan «forskjell» ses på som merverdi. Det vil si at planen og planarbeidet fører til endringer i Akershus-samfunnets forståelse og handlinger som fører til økt fysisk aktivitet, styrket innsats og mulighet for idrett og friluftsliv, og redusert sosial ulikhet. «Effekt» kan være planens bidrag til å fremme befolkningens fysiske aktivitet, muligheter for idrett og friluftsliv og å motvirke sosial ulikhet. Dette gjelder både for dagens befolkning og nye innbyggere i årene fram mot

62 Målsettingen om at planen skal bidra til å oppnå et trendskifte med hensyn til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv støttes. Follorådet ønsker å forsterke dette ved at fysisk aktivitet og nærfriluftsliv i hverdagen løftes ytterligere i planen og viser til de samfunnsøkonomiske gevinstene. Dette blir vesentlig å drøfte og avveie i selve planarbeidet. Det er ikke vurdert som aktuelt å sette dette opp som et alternativ til den satsing på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv som er foreslått. Oppfølgingen av Follorådets innspill tas med videre i planarbeidet, der de samfunns-økonomiske gevinstene vektlegges. For øvrig vil Ullensaker kommunes arbeid med lignende effektvurderinger, og også idrettens samfunnsregnskap, kunne være gode eksempler på videre konkretisering i den sammenheng. Formålet om «å oppnå trendskifte ved at planen skal innvirke på all annen regional planlegging og tilrettelegging» praktiseres allerede i minst en sammenheng. Gjennom samordning av dette planarbeidet og prosessen med skolestruktur i et 20-års perspektiv, er det en ambisjon å se behov og investering i skole og idrett/friluftsliv i sammenheng. Flere høringsinnspill er positive til utvikling av anlegg i tilknytning til videregående skoler, og ser det også som en fordel at det er samsvar mellom skolens utdanningstilbud og kommunenes anleggssatsing. Som innspill til punkt 2 og 3 presiserer Rælingen kommune at det er behov for å stimulere til økt regionalt og delregionalt samarbeid om idrettens anleggsbehov og anleggsutvikling for større anlegg og ved skolebygg. De ønsker også at planprosessen kan bidra til en regional samordning av arenabehov for eliteidretten, både for håndball og andre idretter. Kommunene har utfordringer knyttet til at elitesatsinger i små klubber krever anlegg/arenaer som er vesentlig mer kostnadskrevende enn anlegg tilpasset breddeidretten. Jernbaneverket mener det er et godt grep å legge opp til en løpende avstemming med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Videre at det er viktig å få fram at svømmehaller og andre regionale anlegg må lokaliseres i områder hvor mange kan nå dem med gange og sykkel fra bolig og arbeidsplass eller i gangavstand fra raske kapasitetssterke kollektivlinjer. Oslo kommune peker på at det er behov for å se på arealbehov for idrettsanlegg som følge av økt befolkningsvekst. Oslo og Omland Friluftsråd mener det er vesentlig at planen får fram variasjonen i fysisk aktivitet mellom grupper og områder i fylket, som en forutsetning for å kunne prioritere riktige tiltak, virkemidler og anlegg. Akershus Idrettskrets gir innspill om at en må utforme aktiviteter som befolkningen ønsker å delta i. Planprogrammet har et godt fokus på de harde tingene (sykkelvei, anlegg, nærmiljøområder, anleggsutvikling) men mangler tanker om hvordan en skal utvikle en plan for samhandling med de frivillige organisasjonene i hensikt å styre disse. Oslofjordens Friluftsråd gir innspill om utfordringen med økt befolkningsvekst og behov for flere arealer til bading rekreasjon og turer langs sjøen, for å unngå underskudd på friområder. Badeplasser er å betrakte som parker, og trenger tung tilrettelegging. Det er også pekt på behov for båtutfartssteder i en interkommunal kontekst og flere bynære kystledhytter i/ved friluftslivsområder i Indre Oslofjord. Videre at det er viktig å ta hensyn til personer med liten kunnskap om friluftsliv på grunn av annen kulturell bakgrunn og personer med funksjonsnedsettelser. I flere høringsuttalelser understrekes behovet for styrking av universell utforming. Norges Kampsportforbund viser til effekten en satsing på kampidrettene vil gi, med tanke på arealeffektivitet og rekruteringspotensiale, og spesielt i aldersgruppen år. Egnede anlegg mangler og det foreslås eksempelvis kampidrettsanneks tilknyttet eksiterende anlegg. Forbundet 62

63 viser i sitt innspill til behov for å vurdere en regional arena som senter for toppidrett, og en nasjonal kampidrettsarena i Akershus som hovedanlegg for kampidrettene i Norge. Innspill fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus er primært konsentrert om utfordringer knyttet til etablering av anlegg innenfor marka. Fylkesmannen er positiv til en overordnet plan hvor behovet for idrettsanlegg drøftes og sees i et regionalt perspektiv. Det vil være av interesse å diskutere hva en vil kunne oppnå og hvilken nytte en forvaltningsplan vil ha, og det bør se over fylkesgrensene. Fylkesmannen mener det er ønskelig at planen tar opp temaet rundt viktigheten av å sikre gjenværende grønnstrukturer og vassdragssoner samt ivareta det uorganiserte friluftslivet og muligheter for aktivitet uten tilrettelegging. Follorådet har også gitt innspill om at tilskudd til statlig sikrede friluftslivsområder bør være tilgjengelige for alle offentlig sikra friluftslivsområder (sikret gjennom eierskap og/eller planstatus). Og videre at områdets egnethet bør være av større betydning enn hvem som er eier. Innspillet tas med i arbeidet med virkemidler og gjøres også kjent for departementet i arbeidet med ny stortingsmelding for friluftsliv. Kunnskapsbehov og vurdering av regionale nivå (flere kommuner) Innspill til punkt 4 over følger opp fylkesutvalgets vedtak i fylkesutvalgssak 91/14 om at planen kan gjelde flere regionale nivå (flere kommuner). Innspill fra Follorådet støtter dette som et godt grunnlag for planlegging av regionale idretts- og friluftsanlegg framfor kun kommunale, og for å redegjøre for utfordringene i de ulike regionene. Asker kommune og andre har gitt innspill om at behovskartlegging for anleggsdekning bør utarbeides på delregionale nivå. Asker kommune ser likevel ikke behov utover dette som innebærer en delregional plan for Vestområdet. Asker og Bærum kommuner samarbeider godt og det kan være aktuelt med samarbeidsløsninger, også over fylkesgrensen til Nedre Buskerud. Oslo kommune viser til pågående arbeid med ny «Behovsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ». Oslo gir innspill om at i tillegg til at Oslo og Akershus har områder med felles bruk kan også anleggsbehov dekkes på tvers av fylkesgrensene. Når det gjelder kunnskapsbehov ber flere kommuner om samarbeid om utredninger for temaet fysisk aktivitet. Det er behov for analyse av anleggssituasjonen i hver kommune og idrettsindikatorer som verktøy for å styre prioriteringene i kommunene. Kommuner viser også interesse for samarbeid om kommunevis verdisetting av områder som egner seg for friluftslivsformål. Oslo og Omland Friluftsråd gir innspill om at planarbeidet dokumenterer og drøfter utfordringer i Marka og andre friluftslivsområder knyttet til tilgjengelighet, bruk, slitasje, vern i en tid med økende befolkning og flere innbyggere i urbane og fortettede områder. Akershus Idrettskrets ønsker mer fokus på kvalitative sider av idretten. Det pågår evalueringer av flere av AIKs prosjekter, og disse burde tas med i grunnlaget. Organisering, medvirkning og framdrift Innspill til punktene 5-7 over viser at kommuner og organisasjoner generelt er tilfredse med forslagene i planprogrammet, og flere har meldt interesse for å bidra og delta i planarbeidet. Representasjonen i styringsgruppa og prosjektgruppen er endret til å omfatte representanter for fylkeskommunen og kommunene. Det vil si at staten ikke blir representert i styringsgruppen og prosjektgruppen. Fylkesmannen har gitt innspill primært som «Markadirektorat». Akershus idrettskrets har meldt inn en alternativ organisering av prosjektgruppen. Idrettskretsen har spesifikt meldt interesse for å delta i prosjektgruppen sammen med representanter for friluftsorganisasjonene. Alternativet er vurdert og det er søkt å gi organisasjonene en styrket rolle uten å øke antall representanter i prosjektgruppen, som vil bestå av åtte representanter. 63

64 Organisasjonene er sentrale medspillere for å lykkes med utforming og gjennomføring av planen. For å sikre mangfoldet foreslås det at organisasjonene fortsatt er representert via ressursgruppen(e) 3 og at ulike organisasjoner i tillegg gis sentrale roller i arbeidet i de fire temagruppene, A) til D) for utvikling og samarbeid. Det er i arbeidet med utvikling av politikken for disse temaene, og etablering av bredt og rett samarbeid for å kunne realisere politikken, at organisasjonenes kompetanse, erfaring og ikke minst engasjement vurderes som mest verdifull. Oslo og Omland Friluftsråd har påpekt at det er viktig å få med representanter fra de mindre aktive gruppene, slik at en sikrer at deres behov og interesser blir ivaretatt. Ressursgruppen er utvidet for om mulig å følge opp dette samt representanter for ungdom, og minoritets- og innvandrerbefolkningen. Dette bør samsvare med vedtaket i fylkesutvalgssak 91/14 om bredt tilfang av frivillige organisasjoner. Framdriftsplanen med justeringer legger fortsatt opp til politisk vedtak i juni Framdriftsplanen viser nå tydeligere fasene i arbeidet med mål og strategier fram til sommeren 2015, og arbeid med tiltak, handlingsprogram og utforming av selve den regionale planen høsten Utredningsfasen er utvidet til juni 2015 for å bidra til økt medvirkning. Oppstarts- og utfordringsmøte blir arrangert i slutten av februar/ begynnelsen av mars. Det tas også initiativ til et felles temamøte for alle fylkeskommunens hovedutvalg i juni 2015 i tråd med vedtaket i fylkesutvalgssak 91/14 om forankring underveis. Vedtatt planprogram, med grafiske illustrasjoner for dette planarbeidet innarbeidet, gjøres tilgjengelig på fylkeskommunens nettside og distribueres aktuelle deltagere i planarbeidet. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener planprogrammet etter høringen og justeringene gir et godt grunnlag og god styringskraft for planarbeidet. Fylkesrådmannen anbefaler at planprogrammet vedtas og legges til grunn for arbeidet med den regionale planen. Saksbehandler: Karin O'Sullivan Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Planprogram for regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus I forslag til planprogram benevnt som referansegruppe. 64

65 65

66 INNHOLD Del 1 Innledning 1.1. Bakgrunnfor planen 1.2. Formål med planen 1.3. Høring av planprogrammet Del 2 Rammer og føringer for planarbeidet 2.1. Trender, samfunnsendringerog behov 2.2. Planer og føringer for planarbeidet 2.3. Erfaringermed gjeldende sektorplan 2 Del 3 Tema for planarbeidet 3.1. Utfordringer som grunnlag for valg av tema i planen 3.2. Valg av tema for samarbeid og utvikling A) til D) Del 4 Utredningsbehov 4.1. Fysisk aktivitet, idrettsaktivitet og friluftslivsaktivitet 4.2. Idrett areal og anlegg 4.3. Friluftsliv areal, områder og anlegg Del 5 Planprosess 4.1. Politisk behandling, medvirkningkommunikasjon 4.2. Organiseringav planarbeidet 4.3 Framdrift Del 6 Planens hovedstruktur og gjennomføring 6.1. Hovedstrukturfor den regionale planen 6.2. Handlingsprogram 6.3. Om regionale planbestemmelser og retningslinjer Figurer Figur 1: Oversikt over plantema, føringer og tema for utvikling. Figur 2: Skisse organisering av planarbeidet, regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Figur 3: Tabellen viser framdrift for planprosessen med stipulert minimumstid. Vedlegg Vedlegg 1: Saksframleggog protokoll fra fylkesutvalgets behandling av sak --/--, Vedlegg 2: Liste over aktuelle føringer og rammer for planarbeidet. Vedlegg 3: Organisering av planarbeidet, figur 2. Vedlegg 4: Deltagere i ressursgrupper. Vedlegg 5: Framdrift, figur 3. Foto forside: Barn i utelek Sørumsand (Torunn Korneliussen), Skiløper på Jongsmyr i Vestmarka (TerjeJohannessen), Oleanas utsikt, Nesodden (Øystein Søbye,norsknatur.wordpress.com) Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 66

67 Del 1 Innledning 1.1. Bakgr unn for planen Regional planstrategi En regional plan for temaene idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for Akershus ble prioritert da Akershus fylkesting behandlet «Regional planstrategi for Akershus ». Behovet kom fram etter en bred medvirkningsprosess som satte fokus på hva de viktigste utfordringene er framover, og hvilke planer Akershus-samfunnet trenger for å møte utfordringene framover på kort og litt lengre sikt. Den nye regionale planen skal erstatte «Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ». Sektorplanens måldel er forlenget inntil ny regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vedtas. Sektorplanens handlingsprogram er rullert for perioden Planprogram og regional plan Arbeidet med ny regional plan gjennomføres i flere faser. Første fase er utarbeidelse og vedtak av dette planprogrammet for planarbeidet, og deretter følger utarbeidelse og vedtak av den regionale planen, med handlingsprogram. Deretter starter gjennomføringen av tiltak. Den regionale planen vil være en plan for hele Akershus. Planarbeidet skal være en bred samarbeidsprosess. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvaret for ledelsen av arbeidet. Fylkeskommunen skal samarbeide med berørte offentlige myndigheter i utarbeidelsen. Organisasjoner, brukerinteresser og aktører med interesser i planarbeidet trekkes med. Dette planprogrammet skal sikre en oversiktlig og forutsigbar planprosess for alle berørte parter. Det er gjort rede for formålet med planarbeidet, prosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke tema som vil bli vurdert og behovet for utredninger. I utarbeidelse av forslag til planprogram våren 2014 valgte fylkeskommunen å invitere representanter for aktuelle forvaltningsmyndigheter regionalt og lokalt, og interesseorganisasjoner til møter for innspill og dialog. Møter har vært gjennomført med kommuner/regionråd på administrativt nivå, og med ledelse i friluftsrådene, Akershus idrettskrets og Forum for natur og friluftsliv. Fokus i møtene har vært avgrenset til valg av plantema, framdrift og medvirkning. Hensikten har vært å starte samspillet mellom aktørene, og å sikre en god planprosess for alle parter. Og ikke minst; et planprogram som sikrer en regional plan med utviklingskraft og nytteverdi for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 67

68 1.2. Formål med planen Utvikle Akershus fylke og kommunene her til et godt og bærekraftig sted å leve. Planen skal innvirke på all regional planlegging og tilrettelegging i Akershus for å oppnå et trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i hverdagen for alle nåværende og framtidige innbyggere mot Planen skal være basert på samarbeid og partnerskap og skal 4 gi tydelige, mål og strategier for prioriterte tema for utvikling etter behov gjelde for hele fylket (regionalt nivå) eller delregionalt nivå (flere kommuner) gi styringskraft og merverdi utover kommunenes egne planer gi best mulig bruk og nytte av tilgjengelige virkemidler 1.3. Høring av planprogrammet I høringen av planprogrammet var det ønskelig med innspill til formål, avgrensing, kunnskapsbehov og organisering. Det ble særskilt bedt om tilbakemelding om: planen vil gjøre en forskjell, gi effekt, og ikke blir løst av andre pågående planer og prosesser. prioriteringene og avgrensningene i planprogrammet er de mest relevante for din kommune / organisasjon. det er andre utfordringer og problemstillinger som er viktige / viktigere og bør tas med, og som vil gi en merverdi utover kommunenes egne planer. det er relevant å dele den regionale planen i fire deler, en for hver delregion i fylket. det er lagt godt nok til rette for gode prosesser, at medvirkning og tilgang på informasjon er tydelig beskrevet. andre metoder for involvering og utredning som eventuelt kan benyttes. høringspartenes interesser er tilstrekkelig representert / ivaretatt i arbeidet. Høringsinnspillene er vurdert og innspill er innarbeidet i planprogrammet. Alle høringsinnspillene er tilgjengelig på fylkeskommunens nettside. Fylkeskommunens behandling av høringsinnspillene og planprogrammet går fram av saksframlegg og protokoll fra fylkesutvalgets behandling 8. desember Se vedlegg 1. (Følger som vedlegg i endelig versjon av planprogrammet etter fylkesutvalgets vedtak). Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 68

69 Del 2 Rammer og føringer for planarbeidet 2.1. Trend er, samfunnsendringer og behov Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er sentrale aktiviteter og viktig for livskvaliteten til en stor del av fylkets innbyggere. Akershus fylke har svært gode naturgitte, tilrettelagte og organisatoriske forutsetninger for å utvikle dette videre. Samtidig står Akershus som del av hovedstadsområdet overfor store utfordringer og utviklingsbehov knyttet til disse politikkområdene framover. Utfordringene er knyttet både til bærekraftig utvikling i et langsiktig og globalt perspektiv og til levekår og livskvalitet i et lokalt perspektiv, her og nå. Utfordringene krever utvikling som ivaretar begge perspektivene på et regionalt og lokalt nivå. 5 Trender Innbyggernes adferd og behov endres og påvirker trender i et større tidsperspektiv. På individ, gruppe og samfunnsnivå. Ved å ta et tilbakeblikk til årtusenskiftet, som utgjør 15 år og tilsvarer samme tidsperiode som for planarbeidet mot 2030, har velferdsøkningen trolig ført til et større mangfold og spesialisering i ulike aktiviteter og idretter for deler av befolkningen. Samtidig er sosial ulikhet økt i befolkningen sett under ett. Trender framover peker i retning av økt urbanisering og mangfold samt klimaendringer. Det er stor usikkerhet om hvordan nåværende og framtidige innbyggerne vil oppleve endringene og operere i forhold til dette, samt hvilke utslag dette vil få for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Skal Akershus i planperioden oppleve et trendskifte som medfører at nåværende og framtidig befolkning blir mere fysisk aktive, innebærer det både at langt flere blir mer fysisk aktive i hverdagen, og at detfysiske aktivitetsnivået generelt i befolkningen økes betraktelig. Befolkningsendringer Akershus har de siste 10 år hatt en sterk befolkningsvekst, som forventes å vedvare. Per hadde Akershus innbyggere. I Statistisk sentralbyrås (MMMMalternativ) framskrives befolkningen med flere personer i 2030 enn befolkningen per Hovedalternativet til Akershus fylkeskommunes egen befolkningsprognose viser at folketallet kan øke med personer fram mot år Befolkningsøkningen vil legge et stort press på grønnstruktur, og anlegg og områder for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Det vil medføre et stort behov for både videre anleggsutvikling i fylket og for å se bruken av de felles friluftsområdene Akershus deler med Oslo og flere fylker - i en større sammenheng 2. Asker og Bærum er i dag den mest folkerike og tettbygde regionen i Akershus, men Nedre Romerike har hatt en sterk befolkningsøkning de siste år og har snart en like stor befolkning som Asker og Bærum til sammen. Kommunene på Nedre Romerike har hatt 2 HvordanAkershus og Oslomå endre seg for å kunne ta i mot så mange nye menneskeravklares i Regionalplan for arealog transport for Osloog Akershus. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 69

70 en sterk vekst i barne- og ungdomskullene de siste årene, og forventes også å få den sterkeste økningen i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre framover mot For Lørenskog, Skedsmo og Rælingen har SSB beregnet at innvandrerandelen av befolkningen kan bli 36 prosent i De som flytter til Akershus fra utlandet kommer i størst grad fra EU-land. Det kommer flest innvandrere fra Polen, dernest Sverige og Litauen. Aldersstrukturen i befolkningen vil også endre seg. Det blir mange flere eldre over 67 år i antall, men med en høy innvandring og innflytting av personer i yngre aldersgrupper vil ikke andelen eldre over 67 år i befolkningen øke i like stor grad som antall personer. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose viser at andelen eldre over 67 år kan øke fra 13 prosent av befolkningen til 15,5 prosent i år 2030, mens SSB framskriver andelen til 16,4 prosent av befolkningen. 6 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet er en av de faktorene som i størst grad opprettholder til god helse, gir livskvalitet og økt helsegevinst. Personer som er fysisk aktive vinner som kjent i gjennomsnitt åtte kvalitetsjusterte leveår i et livsløpsperspektiv sammenlignet med personer som er inaktive. Økt aktivitet gir ytterligere gevinst, opp mot 16 kvalitetsjusterte leveår (Helsedirektoratet 2013). I arbeidet med den regionale planen vil det bli sett nærmere på illustrasjoner Norsk Friluftsliv 4 har utarbeidet for potensielle årlige velferdsgevinsten ved å få inaktive og lite aktive til å bli fysisk aktive. Hverdagsaktiviteten knyttet til daglige rutiner er gått betydelig ned. Noen grupper i befolkningen trener mer enn før, men for de fleste i disse gruppene kompenserer ikke det for tapet av hverdagsaktiviteten. Kun en av fem voksne og eldre i Norge tilfredsstiller de norske anbefalingene til fysisk aktivitet, omtrent halvparten av ungdommene oppfyller anbefalingene, mens de fleste 6 åringene er tilfredsstillende fysisk aktive. Stillesittingen har økt blant 9- og 15-åringer i perioden Det er sosiale forskjeller i aktivitetsnivå når det gjelder voksne og eldre, mens det er mer sammensatt for barn og unge. Stillesitting er jevnere fordelt og i enkelte grupper er andelen høyest blant dem som kommer fra grupper med høyere utdanning (Helsedirektoratet 2013). For å øke hverdagsaktiviteten er korte avstander og trygg tilgjengelighet av stor betydning for om en velger å gå eller sykle. SSB definerer trygg tilgjengelighet som ferdsel på gang- eller sykkelveier, eller kommunale veier med øvre fartsgrense på 40 km/t. I Akershus er variasjonene store når det gjelder trygg tilgjengelighet. Nasjonal reisevaneundersøkelse i 2009 viser at vi oftest bruker bilen i forbindelse med gjøremål i nærmiljøet. 31 prosent av alle bilreiser er kortere enn 3 km, og kun 17 prosent er lengre enn 20 km (Transportøkonomisk institutt, RVU 2009). Bilen erstatter 3 SSB rapport 11/2012:Regionalframskrivningav antall innvandrere Norsk Friluftsliver en paraplyorganisasjonfor 15 store friluftslivsorganisasjoneri Norge ( Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 70

71 således mye av hverdagsaktiviteten som kunne vært utført til fots eller med sykkel. Det er et tankekors at akershusinnbyggerne er de i landet som i størst grad bruker bil i sine gjøremål (RVU 2009). Anlegg og områder Fram mot 2030 forventes store endringer i fylket både i befolkningen og i arealbruken. Befolkningsutvikling og -sammensetningen vil være den viktigste utfordringen for planarbeidet, og oppfølging av planen. Det vil være viktig å se Oslo og Akershus i sammenheng, siden flere områdene har felles bruk, både til friluftslivsformål og idrett. Akershus og Oslo kjennetegnes ved en ulik alderssammensetning. Per 2014 er Akershus familiefylket, mens Oslo kjennetegnes av en høy andel unge voksne. Selv om Oslo har noen flere innbyggere totalt er det i aldersgruppene fra 6 år til 19 år flere barn og unge i Akershus enn i Oslo. Det er også flere i Akershus enn i Oslo i aldersgruppen år. 7 Forskning viser at ulike aldersgrupper bruker rekreasjonsområder ulikt, og dermed har ulike behov. Barn og eldre har større behov for leke- og rekreasjonsareal nær bolig. Mens unge voksne med større bevegelsesmulighet kan være mer selektive i valg av rekreasjonsområder og turterreng. Familie- og barnefylket Akershus har dermed en større andel innbyggere enn Oslo med interesse for rekreasjonsareal i nærheten av bolig. Utviklingen i Akershus krever dermed et større fokus på nærmiljøet. Barn og unge er i stor grad med i den organiserte idretten. Fram mot 2030 vil det bli et stort press på anlegg for den organiserte idretten. Størst blir behovet på Nedre Romerike. Med flere eldre i befolkningen vil det også være stort behov for arenaer og områder for selvorganisert / egenorganisert fysisk aktivitet. Deres bevegelsesmuligheter og behov er i endring, og samtidig er muligheter for svømming og fotturer i parker og grøntområder i nærmiljøet fortsatt viktig. Det vil være et større behov for varierte anlegg tilpasset denne brukergruppen. Evalueringen av «Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus », viser at anleggsutviklingen i fylket henger etter befolkningsutviklingen, og at anleggsbehovet er stort og variert. Det er behov for at søknadene framover både speiler mangfoldet i befolkningen, og at det bygges flere anlegg for egenorganisert aktivitet. I et fylke med stort utbyggingspress vil også konflikter om arealdisponering kunne oppstå oftere. Særlig vil grøntområder i byer og tettsteder, nærturområder og kystsonen kunne være under økende press som følge av befolkningsøkningen. Verdsetting av områder egnet for friluftsliv er viktig for å ivareta varierte og nok områder. I planperioden vil tilrettelegging for idrett og friluftsliv påvirkes av klimaendringer og mildere klima, blant annet i form av større slitasje som følge av økt nedbør, mindre snø og høyere snøgrense. Dette vil igjen kunne påvirke sesong, tilgjengelighet og aktivitetsvalg. Tradisjonelle aktiviteter kan bli faset ut, og helt nye kan komme til. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 71

72 2.2. Planer og føringer for planarbeidet En rekke planer og føringer er aktuelle for arbeidet med plantemaene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det gjelder nye og pågående stortingsmeldinger, nasjonale strategier og handlingsplaner med føringer for idrett, friluftsliv og folkehelse (vedlegg 1). Det er varslet nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging våren Den regionale planstrategien for Akershus, og gjeldende regionale planer og styringsdokumenter legger viktige føringer. Det er behov for avstemming med pågående regional plan for areal og transport. Endelig planvedtak forventes ved utgangen av Et høringsutkast er sendt på høring med høringsfrist i februar Arbeidet med skolestruktur i et 20-års perspektiv, som pågår parallelt med dette regionale planarbeidet er også svært viktig. Fortsatt samordning samt koordinering ved vurdering av behov, prioritering og lokalisering av hallflater, svømmeanlegg og ikke minst utendørs fasiliteter for fysisk aktivitet ved de videregående skolene er avgjørende for begge prosessene Erfaringer med gjeldende sektorplan «Sektorplanen om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus » har fungert meget godt som et effektivt styringsverktøy for fylkeskommunens prioritering av spillemidler til anleggsutbygging. Det er handlingsprogrammet og kriteriene/ retningslinjene for tildeling av spillemidler som er best kjent i kommunene (og interesseorganisasjoner.) Når det gjelder anleggsutvikling i planperioden er resultatene meget gode. Alle de 9 kommunalt prioriterte prosjekter er ferdigstilt (med tidligere deltilsagn). I alt 66 av 89 kommunalt innmeldte prosjekter ferdigstilt. I gjeldende sektorplan er satsningen på anlegg for friluftsliv videreført ved at friluftslivsanlegg er tilgodesett med inntil 10 % av potten for ordinære anlegg. Ved fordelingen for 2014 var for første gang søknadsmassen for anlegg for friluftsliv så stor at den oversteg 10 % av potten for ordinære anlegg, noe som førte til at to anlegg ikke fikk spillemidler dette året og må søke på nytt i Fra er det totalt gitt spillemidler til 42 av 44 godkjente søknader om anlegg for friluftsliv. Planen har både gitt føringer for kommunenes arbeid med planer og anleggsutvikling for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samt vært et styringsverktøy for fylkeskommunens eget arbeid med fordeling av spillemidler til anlegg. Denne todelingen har medført en komplisert målstruktur, og dermed også en krevende oppfølging. Evalueringen pekte derfor på at det burde vurderes en enklere og mer overordnet målstruktur som føringer for kommunene. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 72

73 Del 3 Tema for planarbeidet 3.1. Utfordringer som grunnlag for valg av tema i planen Gjennomgåendeutfordringer innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus Fysisk aktivitet utøves for sjelden og nivået er for lavt i flere befolkningsgrupper, og er en av de største utfordringene i forhold til levekår og livskvalitet. Innvandrere tiltrekkes i mindre grad enn befolkningen for øvrig til tradisjonelle norske friluftslivsaktiviteter, og har andre behov. Innflyttere og innvandrere er primært familier med barn. 9 Andelen, men først og fremst antall, eldre over 67 år øker i befolkningen. Grøntområder i byer og tettsteder, nærturområder og kystsonen er under økende press som følge av arealbruk og utbygging Anlegg og områder for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er ikke dimensjonert og tilrettelagt for befolkningsøkning eller aktivitetsøkningen hos dagens befolkning Sykkelveier er for få og fragmenterte, både i nærområdene og for langpendlere Mangfoldet av virkemidler er i endring, og kan forenkles og samordnes bedre på tvers av forvaltningsnivå Behovet i for kompetanse i forvaltningen er kontinuerlig som følge av samfunnsog strukturendringer, kvalitetskrav og behov Valg av tema for samarbeid og utvikling A) til D) Felles for de tre plantemaene fysisk, aktivitet, idrett og friluftsliv, og på bakgrunn av føringer som følger av forventede samfunnsendringer og utfordringer framover, er fire tema for samarbeid og utvikling prioritert. De må løses på tvers av sektorer og det bør avklares om de løses best på regionalt eller delregionalt nivå. De fire temaene er Samarbeid om og utvikling av A) Aktiv i Akershus hele livet B) Varierte anlegg, områder og ferdselsårer C) Kunns kap, kompetanse og innovative løsninger D) Prinsipper for arealbruk, lokaliseringsstyring og økonomisk virkemiddelbruk Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 73

74 PLANTEMA: Fysiskaktivitet Idrett Friluftsliv FØRINGER: Samfunnsendringer Trender Utfordringer TEMAFOR SAMARBEIDOG UTVIKLING: Aktiv i Akershus hele livet Varierteanlegg,områderog ferdselsårer Kunnskap,kompetanseog innovativeløsninger 10 Prinsipperfor arealbruk, lokaliseringsstyringog virkemiddelbruk Figur 1: Oversikt over plantema, føringer og tema for utvik ling. Aktuelle tema for samarbeid og utvikling beskrives nærmere nedenfor. Beskrivelsene er ikke uttømmende og skal være til hjelp for retningen og nivået i arbeidet med den regionale planen. Det er lagt vekt på å synliggjøre aktuelle problemstillinger i et regionalt/delregionalt perspektiv, og det er behov for innspill og klargjøring av disse i den videre planprosessen. Som oppfølging av innspill i høringen av planprogrammet er det gjort endringer. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 74

75 A) Aktiv i Akershu s hele livet Vi er skapt for å være i bevegelse. Muligheter for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er i et samfunnsperspektiv et gode som bør stimuleres og utvikles for hele befolkningen gjennom hele livsløpet «Aktiv i Akershus - hele livet» kan omfatte nye aktiviteter, arrangement og tiltak på regionalt nivå som gir effekt som fører til et trendskifte for økt fysisk aktivitet er tilbud om lavterskel, breddeidrett, eliteidrett, toppidrett, friluftsliv for alle er inkluderende, fremmer mangfold og integrering er kortreiste, identitetsskapende og gir tilhørighet gir helsegevinst og sparte samfunnskostnader vil kunne være uorganisert, selvorganisert, organisert Planarbeidet skal kunne gi utviklingskraft til samarbeid og utvikling for følgende behov, ut fordringer og problemstillinger: «Aktiv i Akershus» - økt fysisk aktivitet og økte aktivitetsmuligheter i hverdagen for flere. «Aktiv skolehverdag» - bidra til barns og unges mulighet for fysisk aktivitet og naturopplevelse i det 13 årlige skoleløpet. «Aktiv e eldre» - bidra til økte muligheter for fysisk aktivitet for eldre over 70 år. 11 Motivere, rekruttere og stimulere til fysisk aktivitet som gir størst mulig effekt med minst mulig ressurser. Bidra til økt fysisk aktivitet for flere grupper gjennom samarbeid og partnerskap mellom fylkeskommunen, kommunene, frivillige-/interesseorganisasjo ner og andre aktører. Avklare hvordan det offentlige kan bidra for å sikre gode nok rammebetingelser for selvorganisert / egenorganisert fysiske aktivitet, og organiserte aktiviteter, arrangementer og konkurranser. Foto: Terje Johannessen Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 75

76 B) Varierte anlegg, områder og ferdselsårer Bidra til å utvikle større regionale anlegg, områder og ferdselsårer etter behov: i utemiljø, bomiljø, naturområder, ferdselsårer, ved skoler og innendørs med god tilgjengelighet og sammenhengende «infrastruktur» som oppfyller standarder, nasjonale og internasjonal krav og universell utforming Kan omfatte anlegg, områder, arenaer og ferdselsårer der behov, variasjon og tilretteleggingsnivå må avklares framover, som følge av endrede rammebetingelser, befolkningsutvikling, klimautfordringer og krav til eliteidrett der behov for sikring og tilrettelegging vurderes knyttet til utvikling og bruk av friluftslivsområder i by og tettstedsutviklingen («kortreist / urbant friluftsliv») der andre aktører har hovedansvar og det er aktuelt å samarbeide / bidra til utvikling 12 Planarbeidet skal kunne gi utviklingskraft til samarbeid og utvikling for følgende behov, utfordringer og problemstillinger: Stimulere til økt regionalt og delregionalt samarbeid om idrettens anleggsbehov og anleggsutvikling for større anlegg og ved skolebygg. På tvers av kommune- og fylkesgrenser etter behov. Behovsdekning for mer varierte regionale arealer, områder og anlegg. Inklusive «universelt» tilgjengelige og tilrettelagte områder og anlegg i hver delregion. Gjennomføre kartlegging og verdsetting av områder egnet for friluftsliv i kommunene. Som et virkemiddel for å ivareta varierte natur- og opplevelseskvaliteter generelt og i byer og tettsteder. Utvikle strategi for hvordan «stilleområder» kan opprettholdes. Avklare hvor og i hvilket omfang det vil være behov for sikring av områder for friluftsliv med statlig finansiering (i nærmiljø, kysten, ferdselsårer eller andre steder). Oppdaterte forvaltningsplaner for tilrettelegging i alle statlig sikrede friluftslivsområder. Avklare videreføring av skiltede regionale ferdselsårer og tilgjengelighet til friluftslivsområder etter samarbeidet om «turskilt prosjektet» avsluttes. Samarbeide / bidra til utvikling av «Gå strategi» og «Sykk elstrategi» i Akershus og kommunene, for økt gåing og sykkelbruk i hverdagen. Følge opp intensjonene i regional plan for areal og transport / nasjonal gå strategi / nasjonal sykkelstrategi / NTP. Foto: Gylteholmen i Frogn kommune (Øystein Søbye, norsknatur.wordpress.com) Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 76

77 C) Kunnskap, kompetanse og innovative løsninger Kunnskap om status, utfordringer og trender. Kompetansebygging og nettverk. Potensiale for samarbeid og løsninger på tvers av og innen plantemaene idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, og i forhold til andre samfunnsinteresser. Planarbeidet skal kunne gi utviklingskraft til samarbeid og utvikling fo r følgende behov, utfordringer og problemstillinger: Utvikle idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus-samfunnet i tråd med mer kunnskapsbaserte mål og strategier. Inngå nye samarbeidsallianser / former for å bidra til o økt fysisk aktivitet o utvikling av anlegg og områder som bidrar til sambruk / flerbruk og klimavennlige løsninger o økt samfunnsøkonomisk gevinst og kostnadseffektivitet Vurdere hensiktsmessig nivå og omfang av kunnskapsgrunnlaget, som rulleres/utvikles etter behov Utvikle og formalisere kompetansenettverk som felles læringsarena Etablere samarbeid med nye og relevante kompetansemiljøer i universitet / høyskoler og internasjonalt samarbeid. 13 Foto: Akershus fylkeskommune Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 77

78 D 1) Prinsipper for arealbruk og lokaliseringsstyring Utvikle prinsipper som følger opp (pågående arbeid med) regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. For å oppnå omforent og god regional lokalisering og fordeling av anlegg og områder for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i hverdagen. Utvikle prinsipper som kan fungere som innspill / føringer til andre regionale planer, lokale og statlige tiltak i Akershus med relevans for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Planarbeidet skal kunne gi utviklingskraft til samarbeid og utvikling for følgende behov, utfordringer og problemstillinger: Vurdere lokaliseringsstyring av anlegg, områder og tiltak for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 14 i og ved knutepunkt / bybånd som opprettholder/utvikler regionale ferdselsårer i og ved Marka (legge grunnlag for arbeid med forvaltningsplan) i og ved kystsonen, vann og vassdrag (tilgjengelighet og anlegg i vann) for å opprettholde inngrepsfri naturområder og «stilleområder» for å opprettholde store sammenhengende naturområder for samlokalisering av aktivitetsområder og -anlegg for; idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet D 2) Prinsi pper for økonomisk virkemiddelbruk Bedre ressursutnyttelse n og samarbeidet om forvaltning av økonomiske virkemidler. Skape rammebetingelser som bidrar til økt effekt og at fysisk aktivitet i befolkningen øker. Omfatter: Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv Anlegg, arenaer, områder, ferdselsårer Tilskudd, spillemidler, egenkapital og dugnad på tvers av plantemaene og for tilgrensende samfunnsområder. Kriterier for fordeling av fylkeskommunale, statlige tilskudd og spillemidler (nærmiljø, friluftsliv og ordinære anlegg). Planarbeidet skal kunne gi utviklingskraft til samarbeid og utvikling for følgende behov, utfordringer og problemstillinger: Vurdere effekt og mest hensiktsmessig bruk av tilskudd, partnerskap og andre finansieringsløsninger. Gjennomgå og forenkle prioriteringskriterier for økonomiske virkemidler fylkeskommunen forvalter blant annet for spillemidler og innenfor ulike sektorer med betydning for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Vurdere felles søknadssenter. Vurdere økt fylkeskommun al støtte til tiltak. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 78

79 Del 4 Utredningsbehov I dette planarbeid er det nødvendig å bygge opp et kunnskapsgrunnlag om prioriterte tema innen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Kunnskapsgrunnlag kan bestå av både eksisterende og nye statuskartlegginger, samt undersøkelser og analyser. Studietur bidrar også til kunnskapsgrunnlaget. Økt kompetanse, drøftinger og omforent forståelse gjør det også lettere å prioritere nødvendige strategier og innsats i planprosessen. Planen blir dessuten lettere å følge opp med kunnskap om relevante problemstillinger. Data om idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samt folkehelse, finnes på ulike nivå. Data på nasjonalt og/eller på landsdelsnivå er ofte utvalgsundersøkelser fra SSB eller fra ulike barometre eller spørreundersøkelser. Andre data finnes på kommunenivå eller fylkesvis. Få data er presentert på delregionnivå i Akershus. Derfor blir det i utredningsfasen sett ekstra nøye på muligheter for delregionale analyser. Noen datasett om kommunale rapporteringer kan også kreve ekstra kvalitetssikring. 15 Et sammendrag av dataene og drøftinger/analyser vil bli presentert som et skriftlig kunnskapsgrunnlag for den regionale planen. Noen datasett kan i tillegg være aktuelt å vise frem enten i fylkeskommunens statistikkbank eller på tematiske interaktive kart. Utredningsfasen er utvidet til juni 2015 når omforente mål og strategier bør være avklart. Denne forlengelsen av utredningsfasen vil gi økt mulighet for medvirkning. Spørsmål om metodikk, ressursbruk og finansiering av konkrete oppgaver avklares løpende. Foreløpig ser følgende statuskartlegginger og utredningsoppgaver å være aktuelle Fysisk a ktivitet, idrettsaktivitet og friluftslivsaktivitet Tema for utredning Aktivitet : - fysisk aktivitet - idrettsaktivitet - friluftslivsaktivitet - sykkel - medlemsdata Intern statuskartlegging Fremskaffe data og etablere kunnskapsoversikt om utvikling og trender med hensyn til medlemskap og aktivitet innen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Utarbeide aktuelle delregionale profiler. Mulig behov for ekstern utredning Mulig spørreundersøkelse blant befolkning (over 18 år) generelt i noen kommuner om aktivitetsnivå / eventuelt barrierer for fysisk aktivitet. Vurdere å gjennomføre en Questback spørreundersøkelse til elever i videregående opplæring, og eventuelt også grunnskolen, om deltagelse i organisert idrett / egenorganisert aktivitet. Statuskartlegginger gjøres administrativt av Akershus fylkeskommune, dels i samarbeid med frivillige organisasjoner innen idrett og bedriftsidrett, friluftsliv med flere. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 79

80 Vurdere relevans av å gjennomføre en spørreundersøkelse om ulike fysiske aktiviteter i noen prioriterte kommuner i Akershus. Bærum kommune / Respons analyse (med 1002 respondenter) har i 2013 gjennomført en befolkningsundersøkelse om disse tema. Tilbud innhentes og egeninnsats vurderes. Kostnadene må avklares og det bør vurderes om det kan baseres på partnerskapsfinansiering mellom interessenter Idrett areal og anlegg Tema for utredning Intern statuskartlegging Mulig behov for ekstern utredning 16 Idrett - areal- og anleggsbehov, - anleggsdekning, - virkemidler Kvalitetssikre data om idrettsanlegg. Analysere den gjennomførte Questback-undersøkelsen til kommunene i 2014, og kvalitetssikre idrettsanlegg.no Vurdere: - anleggsdekning/behov framover - anlegg med potensial for delregionalt samarbeid Koordinere dette utredningsarbeidet med fylkeskommunens prosess og arbeid med skolestruktur i et 20-års perspektiv (videregående opplæring). Analysere bruken av tilskuddsordninger. Statuskartlegginger, analyser og utvikling av illustrasjoner gjøres administrativt av Akershus fylkeskommune Friluftsliv areal, områder og anlegg Tema for utredning Friluftsliv Områder, anlegg, arealer, ferdselsårer, virkemidler Intern statuskartlegging Framskaffe kunnskap, kart og data om områder og tilgjengelighet og tilrettelegging for friluftsliv og rekreasjon. Få mer pålitelige data om arealer for friluftsliv og rekreasjon og om kommunenes tilrettelegging for friluftsliv. Initiere et samarbeid om bedre KOSTRArapportering om rekreasjon og friluftsliv. Mulig behov for ekstern utredning Friluftslivsutredning, behovsog kartanalyse av regionale områder for varierte aktiviteter med opplevelseskvaliteter Statuskartlegginger, analyser og utvikling av illustrasjoner gjøres administrativt av Akershus fylkeskommune. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 80

81 Friluftslivsutredning for Akershus eller for de fire delregionene vil være et utviklingsarbeid og innhold må avklares med flere i utredningsfasen. Tilbud innhentes og egeninnsats vurderes. Kostnadene må avklares. Det bør vurderes partnerskapsfinansiering mellom interessenter. Kunnskapsgrunnlaget for ny stortingsmelding «Friluftsliv i Norge anno 2014 status og utfordringer NINA Rapport 1073» gjennomgås og relevante data innarbeides. 17 Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 81

82 Del 5 Planprosess 5.1. Politisk behandling, medvirkning og kommunikasjon Fylkestinget vedtar endelig regional plan etter høringsrunden, på bakgrunn av innstilling fra fylkesutvalget. Fylkesutvalget innstiller til fylkestinget. Eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse, hovedutvalg for plan, næring og miljø og hovedutvalg for opplæring og tjenester gir tilråding til fylkesutvalget om høringsforslag og planvedtak etter behandling av planen. 18 Fylkesrådmannen innstiller til alle politiske utvalg på bakgrunn av arbeidet i sekretariatet for planarbeidet. Representasjon fra regionale, statlig og kommunale virksomheter, er viktige medspillere i planarbeidet, fordi den regionale planen skal legges til grunn for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen (plan- og bygningsloven 8-2). Representasjon fra regionale frivillige-, interesse- og brukerorganisasjoner, og andre relevante regionale interessenter og aktører bidrar til at dette blir en plan for hele Akershussamfunnet (plan- og bygningsloven 8-3). Rollen som «framtidsombud» hviler på alle deltagere i planarbeidet. Det betyr ansvar for at utvikling av planen skal sørge for i ivareta rettferdighet mellom mennesker som lever nå og i framtida. Hvert av utviklingsområdene innenfor plantemaene vil bli drøftet bredt, og det bør vurderes om studieturer og befaringer kan være nyttig for planarbeidet. Høring av planen vil foregå i samsvar med plan- og bygningslovens 5-2. Høringen vil være utvidet til minst 10 ukers høring, og kunngjort på fylkeskommunens nettsider. Det vil bli gjennomført høringsmøte(r) og planforslaget vil etter behov bli presentert på aktuelle arenaer og samlinger i perioden for høringen. Ved eventuelle innspill om behov for lengre høringsperiode vil dette bli justert inn i framdriftsplanen. Planprosessen vil være åpen og kunne følges av alle interesserte på fylkeskommunens nettside. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 82

83 5.2. Organisering av planarbeidet Politisk forankring Det oppnevnes ikke politisk styringsgruppe for planarbeidet. Etter behov vil det bli gitt orientering til fylkespolitikere. Styringsgruppe Det løpende planarbeidet ledes av en administrativ styringsgruppe på rådmannsnivå. Styringsgruppen ledes av fylkesrådmannen (eller stedfortreder), og en representant for hver av delregionene (fortrinnsvis oppnevnt av regionrådene). Styringsgruppa har ansvar for at den regionale planens framdrift og gjennomføring, inkludert ressurser til arbeidet, er i samsvar med planprogrammet. Styringsgruppen skal også sikre forankring av planarbeidet i kommunene og fylkeskommunen politisk og administrativt. 19 Prosjektgruppe Det faglige planarbeidet koordineres av en administrativ prosjektgruppe, som bearbeider innspill og utarbeider forslag til regional plan og handlingsprogram. Prosjektgruppen består av representanter for kommunene og fylkeskommunen, som leder gruppen. Ressursg rupper Ressursgruppen fungerer rådgivende og skal gi tyngde i det faglige arbeidet og økt medvirkning. Ressursgruppen bistår prosjektgruppen med faglig kunnskap, innspill, ideer og vurderinger, i dialogmøter og arbeidsgrupper etter behov. Det kan være aktuelt å etablere flere ressursgrupper eller tematiske arbeidsgrupper. Gruppene er bredt sammensatt av representanter for ulike regionale interesser og relevante kunnskapsmiljø, med utgangspunkt i plantemaene. Offentlig forvaltning, relevante virksomheter, interesseorganisasjoner, brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner, universitet, høyskoler og forskningsmiljøer vil kunne være representerte. Representanter for uorganiserte med formål helsefremmende fysisk aktivitet og friluftsliv skal også inviteres til å delta. Forslag til representanter i ressursgruppen er listet i vedlegg 3. Det kan være aktuelt å utvide gruppene ved behov. Tematiske arbeidsgrupper og regionale dialogmøter For å øke medvirkning i det faglige arbeidet kan det oppnevnes tematiske arbeidsgrupper. Dette vurderes underveis i planarbeidet. Arbeidsgruppen(e)s rolle er å bistå prosjektgruppen med å utarbeide grunnlag for og vurdere veivalg innenfor avgrensete tema angitt i planprogrammet. Regionale dialogmøter kan gjennomføres for å øke den delregionale / lokale medvirkningen. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 83

84 Prosjektsekretariat Sekretariat for planarbeidet er fylkeskommunens avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Se også vedlegg 3: Figur 1: Organisering av planarbeidet Framdrift Gjennomføring av planarbeidet vil følge plan- og bygningslovens krav til høring og medvirkning (plan- og bygningslovens kapittel 4 og 5). Framdriften er revidert etter høringen av planprogrammet og planlagt på følgende måte: 20 År Tidsperiode / Aktivitet milepæler August 2014: Arbeid med den regionale planen varslet og igangsatt når forslag til planprogram ble sendt på høring. September 2014 Kunnskapsgrunnlag utvikles. - juni 2015: Milepæler: for fasen fram til oppstarts- og utfordringsmøte for fasen til omforente mål og strategier. Desember 2014: Planprogram vedtatt av fylkesutvalget. Oppstart- og utfordringsmøte. - mars 2015: 5 1 Februar 0 2 Mars - juni 2015: August november 2015: Ansvar og medvirkning - Fylkeskommunen - Fylkeskommunen i fase til Styringsgruppe, prosjektgruppe, ressursgruppe og fylkeskommunen i fase til Fylkes kommunen Invitasjon til: - Styringsgruppe, prosjektgruppe og ressursgruppe. - Kommunene, fylkeskommunen, regional stat og fylkesmannen - Relevante regionale medspillere, organisasjoner, samarbeidsaktører. Mål- og strategi arbeid. - Styringsgruppe, prosjektgruppe og ressursgruppe/temagrupper. - Temamøte for politiske hovedutvalg i Akershus (i juni) Drøfte tiltak. Utarbeide forslag til regional plan og handlingsprogram. 6 1 Politisk behandling. 0 - april 2016 Høring (minst 10 uker) 2 Mai 2016: Bearbeide høringsinnspill og innarbeide i endelig plan. Juni Vedtak av regional plan. - Fylkestinget. - Styringsgruppe, prosjektgruppe og ressursgruppe/temagrupper. - Prosjektsekretariat. - Fylkesutvalget vedtar og sender på høring. - Høringsinstanser. - Styringsgruppe, prosjektgruppe, prosjektsekretariat. Detter er kortversjonen.se også mer utfyllende om framdrift i vedlegg 5: Figur 3: Framdrift. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 84

85 Del 6 Planarb eidets hovedstruktur og gjennomføring 6.1. Hovedstruktur for den regionale planen Den regionale planen skal være langsiktig og målrettet, med et perspektiv mot Den regionale planstrategien legger føringer for revidering hvert 4. år eller etter behov i planperioden. Innholdet i planen vil være: Visjon Tema for utvikling og samarbeid som konkretiseres, ansvar og samarbeid Mål og strategier Prinsipper for arealbruk og virkemidler Handlingsprogram 21 I arbeidet legges grunnlag for evaluering av resultatoppnåelse og læring. Grunnlaget for revisjon, rapportering og oppfølging av planen klargjøres i planprosessen. Kunnskapsgrunnlag for planarbeidet vil foreligge i februar 2015 og i forkant av oppstarts- og utfordringsmøte. Kunnskapsgrunnlaget vil kunne videreutvikles / utredes etter behov inntil mål og strategier foreligger, og ved senere revideringer av den regionale planen og regional planstrategi Handlingsprogram Handlingsprogrammet skal svare på de utfordringer, mål og strategier som beskrives i planen og ta i bruk virkemidlene. Handlingsprogrammets innhold blir konkrete tiltak med avklaret kostnad, framdrift og tidsperiode for gjennomføring, ressurser, roller og ansvar. Et fire årlig handlingsprogram inngår og vedtas første gang av fylkestinget som del av den regionale planen, og rulleres årlig som del av fylkeskommunens økonomi- og budsjettbehandling. Handlingsprogrammets innhold vil bli avklart i løpet av planprosessen, og vil kunne omfatte Partnerskap, samarbeid og avtaler som følger opp utviklingsområdene Oversikt over planlagte større anlegg og tiltak med spillemiddelfinansiering på delregionalt / regionalt nivå Oversikt over planlagte regionale friluftslivstiltak og behov for sikring med statlig finansiering Bruk av fylkeskommunale midler til nye anlegg, områder og tiltak Program for kompetanseutvikling Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 85

86 6.3. Om regionale planbestemmelser og retningslinjer Plan- og bygningsloven åpner for at regional planmyndighet kan ta i bruk regional planbestemmelse ( 8-5), til regionale planer som gir retningslinjer for arealbruk, for å sikre at det ikke foretas arealbruksendringer som er i strid med planens retningslinjer. Det legges til grunn at den regionale planen vil gi prinsipper for arealbruk og lokaliseringsstyring i forhold til hvordan arealplanlegging bør følges opp videre i kommunene. Konsekvenser for kommunale planstrategier, kommuneplaner og reguleringsplaner avklares. Beslutningen om regional planbestemmelse skal tas i bruk i planen, tas ved innstillingen til selve planforslaget VEDLEGG Oversikt over vedlegg: Vedlegg 1: Saksframlegg/ protokoll fra fylkesutvalgets behandling av sak --/--, Vedlegg 2: Liste over aktuelle føringer og rammer for planarbeidet. Vedlegg 3: Organisering av planarbeidet, figur 2. Vedlegg 4: Deltagere i ressursgrupper. Vedlegg 5: Framdrift, figur 3. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 86

87 Vedlegg 1: Saksframlegg og protokoll fra fylkesutvalgets behandling av sak --/-- den 8. desember (Vedtak og prot okoll settes inn i endelig versjon etter fylkesutvalg ets behandling ) 23 Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 87

88 Vedlegg 2: Liste over aktuelle føringer og rammer for planarbeidet Nasjonale rammer og føringer : - St. meld 39 ( ) Ein veg til høgare livskvalitet - St. med 26 ( ) Den norske idrettsmodellen - St. meld 34 ( ) Folkehelsemeldingen - Kunnskapsgrunnlagetfor ny stortingsmelding«friluftsliv i Norge anno 2014 status og utfordringer NINA Rapport 1073» gjennomgås og relevante data innarbeides. - «Kunnskapsgrunnlagfysisk aktivitet», Rapport fra Helsedirektoratet Nasjonale forventninger til planleggingeni fylker og kommuner 2011 (og 2015) - Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. - Nasjonal handlingsplanfor statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder. - Nasjonal transportplan Nasjonal gå strategi / Nasjonal sykkelstrategi + Sykkel i Oslo og Akershus. - Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Veileder. - Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - Statlige planretningslinjerog statlige planbestemmelser - Rundskriv / forskrift om statlige tilskuddsordninger. 24 Regionale rammer og føringer : - Regional planstrategi Samferdselsplanfor Akershus Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus - Klima og energiplan for Akershus Andre aktuelle planer, strategier og rapporter for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv : - Folkehelsestrategifor Akershus - Mangfoldstrategifor Akershus - Investeringsstrategi for gang- og sykkelvegeri Akershus (2012) - Akershus idrettskrets virksomhetsplan Friluftsråd, Forum for natur og friluftsliv: Strategiplaner, handlingsplaner mv. - Interreg-prosjektet Tilgjengeligfriluftsliv Kommunale / delregionale planer - Kommuneplaner/ Kommunedelplanerog temaplaner for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - Samarbeid om felles plan for idrett på Øvre Romerike (samarbeid under arbeid) Tilgrensende planer og utredninger under arbeid - Prosjekt skolestrukturi et 20 års perspektiv - Regional plan for areal og transport Oslo / Akershus - Regional plan for handel, service og senterstruktur - Regional plan for masseforvaltning - Regional plan for kystområdenelangs Oslofjorden i Akershus (ikke startet) Erfaringer fra andre fylk eskommuners regionale planprosesser for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv blant annet Vest-Agder, Sogn- og Fjordane, Rogaland og Hordaland. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 88

89 Vedlegg 3: Organisering av planarbeidet Styringsgruppe Akershus fylkeskommune (1) - leder v/ fylkesdirektør kultur, frivillighet og folkehelse Kommunene (4) v/ 1 representant for hver delregion på rådmannsnivå 25 Ressursgrupper Prosjektsekretariat Fylkeskommunen - Frivillige organisasjoner - Interesseorganisasjoner - Brukerorganisasjoner - Representanter for uorganisert fysisk aktivitet - Fylkeselevrådet Prosjektgruppe - Offentlig forvaltning på regionalt nivå - Statlig virksomhet Kommunene (4) v/ 1 kommunerepresentant for hver delregion Akershus fylkeskommune (4), - Kunnskaps-, forsknings- og kompetansemiljøer - Oslo kommune, og øvrige nabofylker og kommuner inklusive prosjektleder som leder av prosjektgruppen Figur 2: Sk isse organisering av planarbeidet, regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Revidert november 2014 etter høring av planprogrammet. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 89

90 Vedlegg 4: Deltagere i ressursgrupper. - Frivillige organisasjoner, friluftsråd og interesseorganisasjoner o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o Akershus Cyclekrets v/ Norges Cykleforbund Akershus idrettskrets Akershus Natur og Ungdom Akershus og Østfold grunneierlag Asker Pakistansk Kultur og Familie Forening Bedriftsidrettskretsen Akershus Bærekraftig Follo Den kurdiske kulturforeningen i Akershus DNT Oslo og Omegn Follomarkas Venner Forum for Natur og Friluftsliv Akershus inklusive tilsluttede organisasjoner Friluftsråd: Oslofjordens Friluftsråd, Oslo og Omegn Friluftsråd Frivillige organisasjoner med helsefremmende formål for fysisk aktivitet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Norges Kampsportforbund Norges Miljøvernforbund region Østlandet Skiforeningen Syklistenes Landsforenings lokallag Asker og Bærum / Lillestrøm og omegn Sørum Flerkulturelle Forening Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Voksenopplæringsforbundet 26 - Statlig virksomhet og offentlig forvaltning på regionalt nivå o o o o Fylkeselevrådet Fylkesmannen i Oslo og Akershus Statens naturoppsyn (SNO) Statens vegvesen Region øst Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 90

91 o Ruter - Regionrådene - Nabofylker og kommuner o o o Kommuner: Oslo kommune Fylkeskommuner: Buskerud, Hedmark, Oppland, Østfold Fylkesmannsembeter - øvrige: Hedmark, Oppland, Østfold - Kunnskaps-, forsknings- og kompetansemiljøer o o o o o o KS Akershus og Østfold MIRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn Norsk Friluftsliv og Norsk Friluftslivs forskningsgruppe Sunne kommuner Sykkelturisme i Norge (STIN) Universitet og høyskoler: Norges miljø og biovitenskaplig universitet (NMBU), Høgskolen i Oslo og Akershus, Idrettshøyskolen, Høgskulen i Telemark med flere 27 Listen k an suppleres / justeres etter behov. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 91

92 Vedlegg 5: Framdrift Fremdriftsplan Oppgave Kv1 Kv2 Kv3 Kv4 Kv1 Kv2 Fase 1 Kunn skapsgrunnlag utvikles, drøfting av utfordringer Oppstart- og utfordrings møte Kunnskapsgrunnlag, analyser, utredninger tilgjengelig Studietur og mål/strategier fastsettes 28 Drøftinger og dialogmøter for avklaring av mål og strategier Temamøte med hovedutvalgene i fylkeskommunen om mål og strategier Mål og strategier avklart Drøftinger og dialogmøter for avklaring av prinsipper, virkemidler og tiltak Prinsipper og virkemidleravklart Fase 2 Regional plan og handlingsprogram utarbeides og vedtas Drøftinger og dialogmøter for avklaring av tiltak i handlingsprogrammet Utkast til regional plan og handlingsprogram utarbeides Fylkesutvalgets vedtak 1. utkast regional plan med handlingsprogram Høringsfase med høringsmøte(r) Bearbeide innspill, utforme endelig plan Fylkestingets vedtak av regional plan med handlingsprogram Figur 3: Tabellen viser framdrift for planprosessen med stipulert minimumstid. Revidert november 2014 etter høring av planprogrammet. Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 92

93 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 53/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg /14 Fylkesting Skolestruktur i et 20 - års perspektiv fase 1 Innstilling Følgende legges til grunn for videre planlegging: 1. Ny skole på Fornebu etableres med ferdigstillelse til 2021/2022. Ulike lokaliseringer og modeller for utbygging utredes. Skolens størrelse og innhold avklares i løpet av Yrkesarena på Rud utvikles med ferdigstillelse til skolestart i Skolens størrelse og innhold utredes i løpet av Eikeli videregående skole bygges ut med 100 nye elevplasser til skolestart i Det gjennomføres samtidig tiltak for universell utforming. 4. Muligheter for etablering av permanent idrettshall i Asker for utdanningsprogrammet idrettsfag utredes i Sak om utvidelser av elevplasser og lokalisering av idrettsfag fremmes deretter. 5. Organisering og lokalisering av Holmen skole utredes innen juni 2015, med sikte på integrering i en videregående skole i regionen innen skolestart Nye Jessheim videregående skole vurderes utvidet med ytterligere 5000 m2, 300 elevplasser, med ferdigstillelse til skolestart i Det foretas mindre tilpasning/ombygning av Sørumsand videregående skole, med tilrettelegging for nye elevplasser inne skolestart Skedsmo videregående skole utvides med 300 nye elevplasser til skolestart Lørenskog videregående skole utvides med 400 elevplasser til skolestart i Ny skole i Ski sentrum etableres med nye elevplasser til skolestart i Eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i ny skole. Det tas kontakt med Ski kommune for erverv av tomt. 11. Det etableres mellom nye elevplasser i Ås. Utbygging av Ås videregående skole og alternativ etablering av ny skole i Campus Ås utredes i Ved etablering av nye idrettsanlegg/kroppsøvingssaler inngås i størst mulig grad samarbeid med de respektive kommuner. 13. Foreliggende sak med vedtak sendes til kommuner og idrettsråd for innspill og synspunkter med frist 1 mars

94 Sammendrag Akershus fylke står foran en stor befolkningsvekst, og nye prognoser utarbeidet av Akershus fylkeskommune viser at det kan bli flere innbyggere i fylket innen Basert på en vekst i antall åringer vil det bli behov for etablering av 4500 nye elevplasser mot Prognoser vil alltid være usikre, og det er nødvendig å gjøre justeringer i planer om utviklingen ikke går i den retningen prognosene tilsier. Oppjusterte prognoser viser følgende behov for nye elevplasser fordelt på region i henholdsvis 2022, 2027 og 2030: Behov for nye elevplasser: Samlet Vest Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Fylkestinget har vedtatt at skolestrukturen må vurderes på ny sett i lys av den sterke elevtallsveksten. Fylkesrådmannen har valgt å organisere arbeidet i to faser: Fase 1: behov for etablering av elevplasser, skolebruksanalyse, volum og størrelse på skolene og forslag til utbygginger og ombygginger. Dette omfatter både utvidelser av eksisterende skoler og etablering av nye skoler. Utbyggingene er sett i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by og tettstedsutvikling og muligheter for samarbeid med kompetansemiljø. Her er delregionale muligheter vektlagt. Fase 2: Arbeidslivets kompetansebehov er i stadig endring. Yrker kommer og går. Demografi og innflytting forsterker det kontinuerlige endringsbehovet i utdanningssystemet. Dette må ivaretas samtidig som tilbud må være forutsigbare, robuste og langsiktige. Elevenes preferanser må veies opp mot kompetansebehov. Bredde vs spissing av tilbud ved den enkelte skole må vurderes. Det må utvikles klare temaprofiler ved skolene, og tilbudsstruktur må ses i et videre utdanningsløp. Dette omfatter 13-årig løp, høyere utdanning, tertiærutdanning, voksenopplæring mm. Fylkestinget ble orientert om prosess og innhold i september 2013, og redegjørelse for status ble presentert for Hovedutvalg for utdanning og kompetanse i april og fylkesutvalget i mai Denne saken omfatter fase 1. Utbygging av eksisterende og nye skoler er tidskrevende. Tomteforhold er en viktig forutsetning. Utbygging av ny skole hvor det må erverves tomt og gjennomføres regulering og detaljregulering, kan fort ta nærmere 7 år fra vedtak. Utbygging av eksisterende skoleanlegg kan gå raskere. Med prognoser for elevtallsvekst og behov for elevplasser forutsettes vedtak i foreliggende sak. Fase 2 av prosjektet er avhengig av vedtak om lokalisering og størrelse på skolen for å kunne påbegynne arbeidet med innhold, struktur og opplæringstilbud. Fase 2 med forslag til tilbudsstruktur fremmes i juni

95 Etter fylkestingets behandling av foreliggende sak, vil denne samt innstilling bli sendt til kommuner og idrettsråd. Disse vil bli gitt anledning til å komme med innspill og synspunkter, og disse blir tatt med i vurdering i neste fase. Det vil bli en bred involvering i arbeidet med fase 2. Her vil det være dialog med skolene, regionale lederutvalg, partene i arbeidslivet, y-nemnda, kommuner, og før vedtak om tilbudsstruktur drøftes saken med tilltitsvalgte. Samfunnsperspektivet utdanning og videregående skolers rolle «Skolen er blant våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Den er i betydelig grad med på å påvirke samfunnsutviklingen. Samtidig påvirkes også skolen av de endringer som skjer i samfunnet». (St.meld. nr 30 Kultur for læring) Det pekes spesielt på to utviklingstrekk som har stor betydning for utformingen av grunnopplæringen: Kunnskapens økte betydning som ressurs og drivkraft i samfunnsutviklingen, og det norske samfunnets stadig økende kompleksitet og mangfold. Kunnskap er en av de viktigste drivkreftene for verdiskapning i samfunnet. Menneskenes kunnskap, kompetanse og ikke minst holdninger er en avgjørende betydning både for samfunnet og for mennesket selv. Læring foregår både i de formelle og uformelle arenaer, og det må være samarbeid innad og mellom disse arenaer. Det er viktig med samarbeid mellom lærere, i nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom skoler og ikke minst samarbeid mellom hjem og skole. Samarbeid med lokalt samfunns- og næringsliv og lærerutdanningsinstitusjoner er også viktige forutsetninger for skoleutvikling og samfunnsutvikling. Læringsarbeid Opplæringen vil i større grad videreutvikle seg i retning av tilpasset opplæring for den enkelte elev med utgangspunkt i elevens faglige- og sosiale kompetanse, motivasjon og muligheter. Samfunns- og familiestrukturen vil også kunne påvirke skolens rolle i samfunnet. Inndeling av elever i større/mindre grupper i enkeltfag etter kunnskaper, nivåer eller sosial kompetanse vil gjøre det lettere å følge opp den enkelte elev. Det må legges til rette for at undervisningen kan gjennomføres på forskjellige måter, både gruppevis, ved avansert og utstrakt bruk av IT og andre former for formidling og kunnskapsinnhenting. Dette vil kreve fleksible skoler med hensyn til blant annet romstørrelser og utstyr. Det er allerede en kjent utfordring at skolen konkurrerer om elevenes fritid, som skolen forventer at det brukes en del av til skolearbeid/lekser. Det er sannsynlig at en større del av skolearbeidet blir lagt til skolens arena, også for og etterarbeid både for ansatte og elever. Behovet for bedre tilrettelegging av skolen som heltidsarbeidsplass for alle aktualiseres. Skolebygg I planlegging og programmering av nye skolebygg, og ombygging/tilbygg av eksisterende skoler, vil læreplanverket være grunnlaget for utformingen av funksjonskrav til byggene, og funksjonen skal være bestemmende for fysisk utforming. I utformingen må det ligge en erkjennelse av at de pedagogiske teorier og den pedagogiske aktiviteten vil endre seg i løpet av et skolebyggs livsløp. Disse endringene vil måtte ses i sammenheng med samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen. Skolen, og det skolen står for i forbindelse med faglig- og sosial kompetanseoppbygging, er en viktig del i et samfunnsperspektiv, og skolens tilgjengelighet og arkitektur bør appellere til utstrakt bruk også utenom skoletid. Det bør tilstrebes å ha et tett samarbeid med kommune, frivillige organisasjoner, kulturliv m.m. Det bør også tilstrebes å ha et tett samarbeid med lokalt næringsliv, både med hensyn til kompetanseutveksling og maskiner/utstyr. 95

96 Relasjon og samarbeid med arbeidsliv og utdanning De delregionale arbeidsmarkedene i Akershus er ulike, og segmentert etter kvalifikasjoner, kjønn og andre sosiale skillelinjer. Rekrutteringen og kompetansetilførselen til ulike deler av næringslivet blir dermed lokalt påvirket av mange faktorer utdanningssystemets utforming, eksisterende jobbtilbud, struktureringen av arbeidsmarkeder, individuelle karriereprosjekter og bostedsønsker. Hvordan viktige grupper som ungdommer, unge voksne og tilflyttere til hovedstadsregionen innretter sine liv og gjør sine valg, og hvordan disse igjen påvirker næringsutviklingen, er det begrenset kunnskap om. I en vekstregion som Oslo og Akershus er det derfor særlig behov for å se skolestrukturen i lys av mulige sammenhenger mellom utdanning, mobilitet og regional næringsutvikling i og mellom Oslo, Follo, Romerike og Asker/Bærum. Moderniseringen av utdanningssystemet har gjort relasjonene til arbeidslivet mer komplekse over tid. Moderne velferdssamfunn opplever i varierende grad en avstand mellom den utdanning som tilbys i øyeblikket og kunnskapsbehovet arbeidslivet antas å ville ha fremover. De tre mest sentrale tiltakene som finnes for å styrke forbindelsen mellom arbeidslivets behov og utdanningssystemets utforming er Vendingen mot å benytte arbeidslivet som opplæringsarena, særlig i form av lærlingordninger, Utformingen av bredere og mer generelle yrkesutdanninger i skolen, og En styrking av arbeidet med prognoser og kvalifikasjonsanalyser Kompetansetilgangen er en vedvarende utfordring for lokal og regional næringsutvikling. Det er et samspill mellom utdanningsmuligheter, utdanningsvalg og lokalt og regionalt næringsliv, og utfordringen er hele tiden å matche tilbudet og etterspørselen etter fagkunnskap og yrkeskompetanse lokalt og regionalt. Ulike yrkesgrupper og profesjoners utvikling i arbeidsmarkedet vil også være av stor betydning for samfunnsøkonomien og måten vi tar vare på grunnleggende velferdsfunksjoner. I forhold til videregående utdanning er det virksomheter i bransjer som har etablerte fagtradisjoner som har lettest for å artikulerer sine kompetansebehov direkte inn mot utdanningssystemet. Overfor universiteter og høyskoler er det derimot gjerne de aller største virksomhetene som vil ha lettest for å etablere strategiske samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å få dekket sine framtidige kompetansebehov gjennom etablering av nye utdanningstilbud. Fylkeskommunen har som mål å bedre og tilpasse den videregående utdanningen, blant annet å øke tilfanget av gode og motiverte søkere til studieplasser, til vitenskapelige stillinger i kunnskapsmiljøene og for å bidra til å dekke næringslivets rekrutteringsbehov. Videregående utdanning er utgangspunktet for et spesialisert utdanningssystem, og næringslivets rekrutteringsbehov legger premisser for utdanningssystemets prioriteringer. Oslo og Akershus har sterke kompetansemiljøer blant annet innenfor områder som miljø- og biovitenskap og energi- og miljøteknologi. Det er behov for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering av næringslivet. God samhandling mellom skole, næringsliv og FoUmiljøene i Akershus er en forutsetning for å lykkes med dette. Her vil samarbeid med de videregående skolene kunne være en nøkkel. Fysisk nærhet mellom videregående skoler og kunnskapsmiljøer kan være en viktig faktor for godt samarbeid og utvikling. Det har så langt ikke vært tradisjon for samlokalisering av miljøene. Samarbeid mellom videregående skoler og kunnskaps- og forskningsmiljøer har i stor 96

97 grad vært opp til den enkelte skoles eget initiativ. Fylkesrådmannen ønsker at dette samspillet settes i system og vil ha en tettere oppfølging av dette. Kunnskapsmiljø på Kjeller, NMBU, A- hus og Fornebu vil bli omtalt i foreliggende saksforlegg under den enkelte delregion. Næringslivet engasjement NHO har i flere sammenhenger tatt initiativ til tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner i den hensikt å bidra til å utdanne kvalifisert arbeidskraft for nærings- og arbeidsliv. De har blant annet opprettet en nettside NHO Ung hvor ungdom/skoler oppfordres til å satse på partnerskap mellom skoler og bedrifter. NHO`s mål er å bidra til at elever og studenter får større innsikt i næringslivets rolle som verdiskaper og et bedre grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg. NHO Service og Høgskolen i Oslo og Akershus har inngått avtale om samarbeid med følgende ingredienser; Praksisplasser, mastergrad, forskningssamarbeid og bedriftsledere som gjesteforelesere. NHO Service uttaler at næringslivet vil bli tilført kompetanse samtidig som bedriftsledere vil bidra med kunnskap og erfaringer. Befolkningsvekst og elevtallsutvikling i Akershus: vekst i antall åringer for perioden Befolkningsutviklingen påvirkes av hvor mange som blir født, hvor mange som dør og hvor mange som flytter inn og ut av området det gjelder. Fødselsoverskuddet (hvor mange som blir født minus hvor mange som dør) er viktigst på lang sikt, mens nettoflyttingen (innflytting minus utflytting) har stor effekt på kort sikt. Fødselsoverskuddet i en kommune varierer normalt lite fra år til år, mens nettoflyttingen kan variere relativt mye fra år til år. Prognosene dette kapittelet bygger på er utarbeidet av Akershus fylkeskommune. I denne prognosen forutsettes det at dagens høye innflytting til fylket det vil si både innvandring og innenlandske innflytting vil fortsette i hele prognoseperioden (frem til årsskiftet 2030/2031). Estimatene er laget med utgangspunkt i historisk trend i innenlands flytting og innvandring for den enkelte kommune. Det er også tatt hensyn til fremtidig boligbygging og utvikling i arbeidsledighet for kommuner hvor dette har hatt en statistisk sammenheng med utviklingen i innenlands tilflytting i perioden 2000 til Prognosene fra Akershus fylkeskommune gir en høyere befolkningsvekst enn SSBs middelalternativ. Årsaken til dette er at Akershus fylkeskommune forutsetter at dagens høye nivå på innvandring og innenlands flytting vil fortsette i prognoseperioden, mens SSBs framskrivninger forutsetter ett fall i innvandringen til Norge og derfor også til Akershus. Forskjellen mellom prognosene er størst i Asker og Bærum. Samlet befolkningsvekst: I denne prognosen vil Akershus fylkeskommune få en befolkningsvekst på 32,2 prosent fra 2013 til årsskiftet 2030/2031, med en vekst på personer. Estimert befolkning i Akershus fylke vil være personer. Asker og Bærum vil vokse med 28,3 prosent ( personer), Follo med 30,5 prosent ( personer), Nedre Romerike får en vekst på 33,7 prosent ( personer) og Øvre Romerike vokser 39,2 prosent ( personer). I tabell nedenfor vises prognoser pr kommune: 97

98 Vekst antall Vekst prosent Asker ,1 % Bærum ,4 % Asker og Bærum ,3 % Vestby ,1 % Ski ,7 % Ås ,3 % Frogn ,2 % Nesodden ,7 % Oppegård ,4 % Enebakk ,0 % Follo ,5 % Aurskog-Høland ,9 % Sørum ,3 % Fet ,1 % Rælingen ,8 % Lørenskog ,3 % Skedsmo ,1 % Nittedal ,2 % Nedre Romerike ,7 % Gjerdrum ,2 % Ullensaker ,3 % Nes (Ak.) ,6 % Eidsvoll ,3 % Nannestad ,1 % Hurdal ,6 % Øvre Romerike ,2 % Akershus ,2 % Størst prosentmessig vekst vil være i Ås (54,3), Sørum (45,3) og Ullensaker (49,3). Størst vekst i innbyggertallet vil være i Bærum (35000), Skedsmo (18500) og Ullensaker (16000). Vekst i antall åringer, historikk og prognoser: Figuren under viser historisk utvikling i antall åringer i fylket fra 2000 til 2014 og prognosetall frem mot Fra starten av 2000-tallet økte antallet sterkt. Fra 2000 til 2009 økte antall åringer med hele 40,6 prosent og det meste av denne veksten kom mellom 2003 og Samlet vekst i åringer fra 2002 til 2014 var på 6600, fordelt med 1890 i Asker og Bærum, 1300 i Follo og 3400 på Romerike. 98

99 Prognosene tilsier en vekst i antall åringer fra 2014 til 2030 på om lag 22,5 prosent. Veksten fra 2000 til 2014 omtrent like lang periode som prognoseperioden var på 45,9 prosent, altså vesentlig høyere enn i prognosen. Befolkningsveksten fra 2000 til 2014 var 23,3 prosent. Med andre ord hadde åringene mye sterkere vekst enn befolkningen generelt. Behov for elevplasser har vært tilsvarende stor, med en samlet vekst på I prognosene vil antall åringer vokse med drøyt 5300 for hele fylket frem mot Tabellen nedenfor viser vekst fra 2000 til 2014, og prognoser for perioden , 2. Blant delregionene i fylket vil Asker og Bærum få sterkest vekst, mens veksten er lavest på Øvre Romerike

100 Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall åringer hvert år i de ulike delregionene i fylket samt i fylket totalt. Den sterkeste veksten kommer rundt år 2023 i alle delregioner. 1. Asker og Bærum Vekst antall Follo Vekst antall Nedre Vekst Romerike antall Øvre Vekst Romerike antall Akershus Vekst antall Det er viktig å huske at alle befolkningsprognoser er usikre. Det er vanskelig å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan ikke prognostiseres. På samme måte vil en rekke forhold både nasjonalt og lokalt kunne påvirke innenlands flytting til den enkelte kommune. Prognoser må brukes med varsomhet, og det er viktig å hele tiden følge med på den faktiske utviklingen og gjøre nødvendige justeringer i planene om utviklingen ikke går i den retningen prognosene forutsette. Behov for elevplasser : Grunnlag for utarbeidelse av behov for elevplasser er antall åringer. Ikke alle søker videregående skole. En del elever vil være i jobb, ta en pause fra utdanning, oppholde seg i utlandet, eller gå på privatskoler. Skoleåret gikk drøyt 1500 Akershus-ungdommer på private videregående skoler. Flere private skoler er under etablering, blant annet foreligger det søknad om en privat realfagsskole på Fornebu, med planlagt oppstart høsten Skolen planlegges for 225 elevplasser. Utviklingen og veksten i private skoler krever at det årlig foretas en vurdering av dimensjonering av elevplasser i fylkeskommunens videregående skoler. Det er vanskelig å forutsi hvordan dette vil slå ut, og hvilke skoler som mister elever. Trenden så langt har vært at elever som ikke kommer inn på sitt første skoleønske i noe større grad starter i private skoler. Dette har gitt størst utslag i Asker og Bærum og i Follo. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen av elevplasser i perioden : Elevgrunnlaget er antall åringer i befolkningsframskrivingen det enkelte år. Dekningsgraden er differensiert på trinn, men er i snitt 93,0 prosent. Oppfyllingsgraden er differensiert på trinn, men er i snitt 95,2 prosent. 100

101 Nye elevplasser i ØP-perioden (bygger på AFKs befolkningsframskriving) SKOLEÅR Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 0,3 1,3 0,4-0,3 0,1 1,8 2,3 Akkumulert økning i prosent 0,3 1,6 2,0 1,8 1,9 3,6 6,0 Elevgrunnlag (3 årskull) Ut fra AFKs prognoser forsterker veksten seg, og frem mot skoleåret vil det være behov for drøyt 1700 nye elevplasser. Allerede i 2027 viser veksten behov for drøyt 4000 nye elevplasser tatt utgangspunkt i skoleåret , jfr tabell nedenfor. Nye elevplasser i ØP-perioden (bygger på AFKs befolkningsframskriving) SKOLEÅR Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 1,4 2,0 1,6 2,2 2,0 1,6 0,6 0,6 0,8 Akkumulert økning i prosent 7,5 9,7 11,4 13,9 16,1 18,0 18,7 19,3 20,3 Elevgrunnlag (3 årskull) Veksten i behov for antall elevplasser varierer mellom regionene. Årsaken til dette er dels at regionene har ulike befolkningsvekst generelt, men også at regionene er ulike når det gjelder alderssammensetningen i befolkningen. Behov for nye elevplasser pr region: Elevtallsvekst, historikk, og prognoser pr region fremgår av følgende tabell 101

102 Asker og Bærum, historikk Follo, historikk Romerike, historikk Asker og Bærum, prognose Follo, prognose Romerike, prognose Prognosetall vil alltid være usikre og dette øker desto lengre tidsperspektiv. Foreliggende sak vil heretter ha fokus på perioden frem mot 2027 da veksten er høy i denne perioden, og deretter er noe lavere pr år. Saken vil presentere forslag til utbygginger som dekker behov for elevplasser i henhold til dette. Behov for nye elevplasser: Befolkningsvekst Samlet Vest Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Som det fremgår av tabellen er veksten i behov for elevplasser størst i Asker og Bærum og lavest på Øvre Romerike. Dette blir omtalt nærmere under hver delregion. Tilrettelagt opplæring Ca 1 % av elever som går i videregående opplæring går i tilrettelagte opplæringsløp. Det vil være behov for etablering av nye elevplasser i tråd med dette. I skolebruksanalysen er det gjennomført en kartlegging av muligheter for etablering av flere plasser i de eksisterende skoler, dette er omtalt i den enkelte rapport. Avdeling videregående opplæring ved regiondirektørene vil ha en dialog med rektorene for å sikre tilstrekkelige antall plasser og gode tilbud for elever med behov for tilrettelagt opplæring. Etablering av arbeidsplasser i Akershus Ved etablering av nye arbeidsplasser i vår region, har det vært en dreining i krav til utdanningsnivå. Kompetansearbeidsplassutvalget (2011) konkluderte med at etter år 2000 er det regionene med både universitet og høgskoler som viser den sterkeste sysselsettingsveksten også for de uten høyere utdanning. Dette indikerer at der hvor sysselsettingsveksten er sterkest for høyere utdannet arbeidskraft skapes det samtidig også flest jobber for personer med lavere 102

103 utdanning. De siste årene har dette inntrykket imidlertid endret seg noe, særlig i Oslo/Akershus, siden sysselsettingsveksten her har stoppet helt opp i yrker uten krav til høyere utdanning. Fra økte sysselsettingen i Akershus med arbeidsplasser. Det ble skapt nye arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning, mens det forsvant arbeidsplasser i yrker som ikke hadde krav til høyere utdanning. I alle deler av Akershus var det absolutt nedgang i den ufaglærte sysselsettingen. Denne nedgangen var klart størst på øvre Romerike. Den relative veksten i sysselsettingen i yrker med krav til høyere utdanning fra 2007 til 2013 var størst i Nedre Romerike (+24 %), noe mindre på Øvre Romerike (+22%) og Follo (+17,9%), og minst i Asker/Bærum (+15,1%). Antallet nye arbeidsplasser med krav til høyere utdanning var imidlertid større i Asker/Bærum enn i hele Romerike til sammen (se figuren under). Figur: Absolutt endring i antall sysselsatte år etter de sysselsattes arbeidssted og yrkesfelt 4.kv kv Yrkesfelt gruppert etter utdanningskrav. SSB har nylig lagt frem en rapport om fremtidens utdanningsbehov. Det er store utfordringer på enkelte kunnskapsområder. Det er nødvendig å understreke usikkerheten i slike framskrivinger. Til dels er de basert på forenklede forutsetninger, og tilbud og etterspørsel er framskrevet uavhengig av hverandre. Mekanismer som vil bidra til å redusere framtidige ubalanser er ikke del av modellen. Med andre ord gir rapporten en beskrivelse av et framskrevet behov og tilbud for ulik type arbeidskraft basert på forutsetninger fra dagens situasjon, og ikke hva SSB antar situasjonen vil være fremover. Med utgangspunkt i dagens tilbud og behov, framskrives utvalgte grupper slik i 2025: Underskudd på arbeidskraft på videregående nivå i bygg- og anleggsfag, i overkant av rundt Noe underskudd på sivilingeniører, rundt 3000 Overskudd av utdannede med kort og lang høyere utdanning i økonomiske og administrative fag, drøye Underskudd på lærere med kort høyere utdanning, i underkant av rundt Underskudd på pleie- og omsorgsfag med kort høyere utdanning, rundt Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i fase 2 av skolestruktur-prosjektet. 103

104 Endring i søkermønster, konsekvenser for utnyttelse av skolebygg: På slutten av 1990 tallet viste grunnskoletall et stort behov for etablering av nye elevplasser i videregående skoler. Prognosene anslo et behov for ca 5000 nye plasser frem mot Som følge av blant annet økt arbeidsinnvandring og økt innenlands-flytting til Akershus, har veksten i denne perioden vært på 6700 nye elevplasser. Det er i denne perioden bygget flere nye skoler, Nannestad, Sørumsand, Mailand, Frogn, Nadderud, Sandvika videregående skoler ble alle ferdigstilt på mellom 2002 og I tillegg er det foretatt store utbygginger og ombygginger av en rekke andre skoler, både for å dekke økt elevtall men også med utgangspunkt i behov for pedagogisk tilpasning av byggene, behov for arbeidsplasser mm. I samme periode som veksten har vært høy har søkermønsteret hatt en stor dreining. Langt færre søker yrkesfag og langt flere søker studieforberedende utdanningsløp. Dette fremgår av tabell nedenfor: Prosent 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Andel som søker studieforberedende utdanningsprogram på Vg1 Fylket Asker og Bærum Follo Romerike Det er tre studieforberedende utdanningsløp, Studiespesialiserende, musikk, dans, drama og idrettsfag. I tillegg har søkningen til Medier og kommunikasjon vært høy, og over 95 % av disse elevene tar 3-årig løp som fører til studiekompetanse. Veksten i søkningen til de tre studieforberedende utdanningsprogram har endret seg fra 66,6 til 73,7 % i Asker og Bærum, fra 54,8 til 63,4 % i Follo og fra 43,7 til 57,7 % på Romerike. Dreiningen på Romerike som tradisjonelt har hatt en høy søkning til yrkesfagene er spesielt sterk. 104

105 Det kan stilles spørsmål om dreiningen i søkermønsteret reflekterer arbeidsmarkedets forventninger til kompetanse. I tillegg til dreining i søkermønster med hensyn til utdanningsprogram, er det en trend at elevene søker seg mot skoler som ligger i sentrale strøk. Endring i bruk av skolebygg Dreiningen i søkermønsteret har medført at utnyttelsen av skolebyggene har endret seg. Utdanningsforberedende løp har 30 elever i klassen, og yrkesfagklasser har i større grad 15 elever i klassen da de i større grad bruker spesialverksted. Endringen har gjort det mulig å få til en høyere utnyttelse av skolebygg enn tidligere. Alle de nye skolene har mellom 100 og 150 flere elever enn de var bygget for. En rekke eksisterende skoler har også økt elevtallet som følge av dette, og ved flere skoler er det foretatt ombygginger for å tilpasse skolene til endret søkermønster med dertil økning i antall elevplasser. Utvikling av regional areal- og transportstruktur Styringsgruppa for Plansamarbeidet har utarbeidet forslag til areal- og transportstruktur. Forslaget er sendt over til Akershus fylkeskommune og Oslo kommune for videre behandling. Strukturen er offentlig, men det kan skje endringer under behandlingen av høringsforslaget. Byrådet i Oslo og fylkesting i Akershus vil behandle høringsforslaget før det sendes på høring. Fylkestinget behandler høringsforslaget 17. november Hovedmål for planen er: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernete regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport Styringsgruppas forslag til strategi: Oslo by skal videreutvikles som landets hovedstad, nasjonalt knutepunkt for transport og tyngdepunkt for næringsutvikling. Byutviklingen videreføres «innenfra og ut». Regionale byer skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Disse byene er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås, Sandvika og Asker. Større arbeidsplassintensive virksomheter må være tilgjengelige med kollektivtransport fra hele regionen, og skal legges til sentrumsområdene og i utpekte områder der tilgjengeligheten til kollektiv skal bedres. Det er pekt ut særlige innsatsområder for økt by- og næringsutvikling på Romerike og i Follo. Større arbeidsplasskonsentrasjoner her kan bl.a. bidra til bedre utnytting av transportsystemet inn og ut av Oslo og, og bedre tverrgående kollektivtilbud i delregionene. Her må det skje en langsiktig og samordnet satsning fra alle aktørene som inkluderer kollektivtiltak, arealplanlegging, og samhandling med næringslivet. Bybåndet skal ta en høyere vekst enn i dag, fordi kollektivtransporten er særlig kapasitetssterk og konkurransedyktig. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og 105

106 t-banenettet. Det er behov for økt samarbeid om senterstruktur, transportforbindelser og sammenhenger i bystrukturen. Det prioriteres noen lokale byer og tettsteder der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud, kollektivtransport som er god nok til å bli et naturlig førstevalg, og at innbyggerne kan gå og sykle til arbeidsplasser, fritidsaktiviteter og andre daglige gjøremål. Minst ett sted i hver kommune er prioritert, og kollektivforbindelsene fra disse stedene og inn mot de regionale byene skal styrkes i takt med at stedene vokser. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging / vedlikeholdsvekst for å opprettholde stabile bomiljø. Skoleskyss En stor andel av elever i videregående skoler har gratis skoleskyss, det vil si at de bor mer enn 6 km fra skolen. Elevene beveger seg i stor grad på «kryss og tvers», avhengig av hvilket utdanningsprogram men også hvilken skole de ønsker å gå på. Over 90 % av elevene får sitt 1. ønske oppfylt med hensyn til utdanningsprogram, og 85 % får både utdanningsprogram og skole på sitt 1. ønske. Med nye dobbeltspor og ny ruteplan får togtilbudet økt frekvens, kapasitet og hastighet. For å utnytte dette økes busstilbud inn mot de viktigste jernbaneknutepunktene. På den måten får man både effektiv bussmating til tog, mindre parallellkjøring buss/tog og et bedre delregionalt kollektivtilbud som styrker de regionale by- og næringskjernene. Det vesentlige av motorisert trafikkvekst skal tas kollektivt, og det tas sikte på en dobling av kollektivtrafikken. Sykkel og gange er i tillegg prioriterte satsingsområder. I et folkehelseperspektiv skal det også vektlegges at det skal tilrettelegges for økt hverdagsaktivitet. Fylkestinget har vedtatt at Trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med skoler skal prioriteres og at alle vesentlige gang- og sykkelveger nær skoler skal være trygge. Ruter AS organiserer og planlegger skoletransport på vegne av Akershus fylkeskommune. Transporten skal samordnes med det ordinære kollektivtilbudet for effektiv utnyttelse av ressurser. Primært skal alle skoleelever benytte det ordinære kollektivtilbudet. Ved behov settes det opp egne skolebusser. Transporttilbudet planlegges slik at det best mulig tilpasses skolenes ordinære start- og sluttider. I områder med god kollektivdekning har elevene større fleksibilitet med valg av tidspunkt for reise i forhold til området hvor transporttilbudet kun er tilpasset skolens startog sluttid. For å oppnå effektiv utnyttelse av transportressursene bør undervisningsstedene lokaliseres i tilknytning til trafikale knutepunkt. Lange reiseveier er både kostnadskrevende og ikke minst belastende på elevene. Med dagens skolestruktur har 54 % ( elever) av alle videregående skoleelever i Akershus gratis skyss. Dette er elever som har en avstand på over 6 km mellom hjem og skole eller har transport på medisinsk grunnlag. I Follo har 60 % av elevene gratis skoleskyss, i Asker og Bærum 36 %, Nedre Romerike 57 % og Øvre Romerike 63 %: Det er store forskjeller mellom skolene. 106

107 De siste 6 skoleårene er skyssandelen tilnærmet uforandret. Grunnskoleskyss er også et fylkeskommunalt ansvar, men omtales ikke videre i denne tekst. Skoletransporten er en integrert del av det ordinære kollektivtilbudet og åpent for alle. Elever som ikke har krav på skyss kan derfor også reise dersom de betaler selv. Fylkeskommunens kostnader på all skoleskyss utgjør i c. kr 300 mill.. Dette inkluderer også grunnskoleskyss av ca elever. Det er totalt 210 skolelinjer med 560 daglige avganger. Utvikling av skoleplasser utenfor kollektive knutepunkt vil medføre økt transportbehov, med miljømessige og økonomiske konsekvenser. By og tettstedsutvikling I en raskt voksende region kan det være en utfordring å utvikle kvalitativt gode urbane omgivelser med uterom, bomiljø, forbindelser og parker som virker attraktive og som innbyr til bruk og opphold. Utvikling av attraktive, bærekraftige og innovative byer og tettsteder krever at både fylkeskommunen og kommunene tar grep om rollen som samfunnsutvikler. Bredde i funksjoner i sentrum bidrar til at mange har en grunn til å oppholde seg i sentrum, noe som igjen gjør stedet mer attraktivt for handel og næringsliv. Kvalitet i utforming gir attraktivitet og tilgjengelighet, og bidrar til identitet og eierskap til stedet. Offentlige investeringer i sentrumsområder kan skape engasjement og investeringslyst i næringslivet. By- og tettstedsutvikling handler også om utvikling av læringsarenaer. Den videregående skolen er en ressurs for nærmiljøet, og samtidig er miljø og omgivelser av stor betydning for skolens utviklingsmuligheter. Lokalisering har betydning for tettstedets eller byens utvikling, og for skolen vil nærhet til forsknings-, utdanning- og næringsvirksomhet ha betydning. Også samspill og nærhet til offentlige institusjoner som barnehager, sykehjem mm gir skolene en utvidet læringsarena, samtidig som institusjonen får tilgang til nødvendig kompetanse. Både i samarbeidsalliansen for Osloregionen og i fylkesrådmannens forslag til samordnet arealog transportplan for Oslo og Akershus er det et hovedmål at utbyggingsmønster skal være arealeffektivt og basert på prinsipper om flerkjernet utbyggingsstruktur. Kommunene i Akershus jobber i all hovedsak målrettet for å oppnå disse målsettingene, i denne sammenheng har kommunene oppmerksomhet rettet mot at statlige og fylkeskommunale lokaliseringer også bidrar til å styrke sentrumsområdene. I fylkesrådmannens forslag til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, som skal til behandling i fylkestinget17. november 2014 foreslås det i retningslinje til strategi A2 at offentlige virksomheter bør gå foran med et godt eksempel når det gjelder lokalisering i sentrum og bykvalitet. Metode for skolebruksanalyse Utgangspunktet for analysen er arbeidet med lokalisering og utbygging av videregående skoler skal samsvare med regionale mål om vekst i knutepunkt, som også er nedfelt i samarbeidsalliansen i Oslo-regionen. Det er nedfelt klare regionale føringer og planer for at vekst skal legges til knutepunkter. Som det fremgår av Akershus fylkeskommunes prognoser for befolkningsvekst, er vekst i åringer i stor grad konsentrert til allerede tettbebygde områder. Analyse av utbyggingsmuligheter av eksisterende skoler, og vurdering av nye skoler, er av den grunn samt regionale føringer for vekst, konsentrert til disse områdene. 107

108 Regulerings- og tomtemuligheter Høsten 2013 ble det gjennom AFK foretak FKF bestilt en kartlegging for å vurdere de reguleringsmessige og tomtemessige mulighetene ved de videregående skolene. Rambøll ble høsten 2013 engasjert til å foreta kartleggingen. Det foreligger rapport for alle de videregående skolene. Rapportene har gitt grunnlag for videre detaljanalyse ved enkelte skoler. Kartleggingen har også gitt Akershus fylkeskommune en meget god oversikt over eiendomsforholdene ved de videregående skolene, et materiale som kan være nyttig i andre sammenhenger. Prosess: Prosjektets innhold og utfordringer er presentert for alle de regionale lederutvalg (rektorene). Det er gjennomført informasjons- og diskusjonsmøter med Follo-rådet (ordførere og rådmenn), ØRU (ordførere og rådmann) og SNR (rådmenn). Det har også vært dialog med enkelte kommuner. Ved skoler hvor det har blitt foretatt dypere analyser for vurdering av utbyggingsmuligheter er det gjennomført møter med virksomhetsleder. LMR arkitekter Prosjektleder for skolestruktur har engasjert LMR arkitekter til en dypere skolebruksanalyse av skoler av enkeltskoler for å vurdere hvordan skolebyggene kan utnyttes, bygges om og utvides ved nybygg. Analysene er en mulighetsbeskrivelse og ikke valg av løsning. Skolene som er valgt ut for denne analysen er skoler som ligger i sentrale vekst/pressområder, med gode kommunikasjonsforhold, og/eller med tomter som gir mulighet for utbygging. Ved utredningene har hovedfokus vært å vurdere volum/størrelse på mulige utbygginger. Det er ikke tatt stilling til skolenes fremtidige tilbudsstruktur. Noen skoler hvor det er foretatt analyse har vist seg ikke å ha de muligheter man antok. Disse er flyttet til en samlerapport. For 15 skoler foreligger det en grundig skolebruksanalyse, basert på analysen av LMR arkitekter i samarbeid med prosjektleder. Disse blir kort omtalt under hver region, og fullstendig rapport ligger som utrykte vedlegg til saken. Regionale utfordringer og kartlegging av muligheter: Asker og Bærum: Veksten i antall åringer i Asker og Bærum er ca 1800 frem mot 2030, ca 1500 mot Veksten kommer tidligere og sterkere i Bærum enn i Asker. 108

109 Det vil i samme periode mot 2027 bli behov for etablering av ca 1450 nye elevplasser i Asker og Bærum. Elevtallsveksten er svak tidlig i perioden, og krever først at nybygg står ferdig rundt Dagens situasjon: Det er 12 videregående skoler i Asker og Bærum i dag: Valler, Nadderud, Eikeli, Bleiker, Sandvika, Dønski, Rud, Rosenvilde, Stabekk, Asker, Nesbru, Holmen. Ved flere av de eksisterende skolene er det mulig å etablere flere elevplasser. Valler videregående skole er under prosjektering for ombygging, det bygges om til flere undervisningsrom og skolen vil kunne ta 90 flere elever fra 2016 ved behov. Skoleåret ble antall paralleller ved Nadderud videregående skole økt fra 4 til 5 på ST, i tillegg til en parallell idrett. Skolen er ikke tilpasset å ta 5 klasser på alle trinn, men ved mindre ombygging og fjerning av noen grupperom, kan kapasiteten øke med 60 nye elevplasser. Ombyggingen kan gjennomføres i Eikeli videregående skole har bygningsmessig kapasitet til 5 paralleller ST, men har i dag kun 5 klasser på ett trinn. Ved behov kan skolen ta inn 60 nye elevplasser. Skolen er også under ombygging med ny naturfags-avdeling og bibliotek, med ferdigstillelse høsten Også Bleiker kan ta flere elever enn i dag, da deler av skolen er dårlig utnyttet. Deler av areal for yrkesfagene ved flere skoler er ubenyttet på grunn av lav søkning, blant annet byggfag både ved Rud og Nesbru, og restaurant- og matfag ved Rosenvilde. Av vekst på 1450 nye elevplasser, kan ovennevnte kapasitet dekke ca 350. Det vil på sikt være behov for etablering av ytterligere ca 1100 nye elevplasser. Som omtalt tidligere i sakforlegget, foreligger det søknad om etablering av privat realfagsgymnas på Fornebu med oppstart i Søknaden er til behandling i utdanningsdirektorat. Skolen planlegges for 225 elever. Søkningen til skolen, og eventuelle konsekvenser for fylkets egne skoler i regionen og dimensjonering av elevplasser, følges tett. Sysselsettingsmønster i delregionen: Etablering av nye arbeidsplasser i delregionen er utelukkende innenfor yrker som krever høyere utdanning. Antall arbeidsplasser med yrkeskompetanse eller ufaglærte har gått ned siden

110 Arbeidsmarkedet er svært spesialisert, og til dels sårbart. Offentlige arbeidsplasser er delvis avhengig av utenlandsk arbeidskraft, og internasjonale konjunktursvingninger kan få konsekvenser. Det er ønskelig med større bredde i det lokale arbeidsliv. Søkermønster: Det er en meget høy søkning til studieforberedende utdanningsprogram i Asker og Bærum. Kun ca 20 % søker seg til yrkesfagene. Ytterligere velger en stor del av disse 3-årige skoleløp eller tar 3 påbygg etter 2 år på yrkesfag. Av 436 elever som gikk i Vg2 yrkesfag i regionen skoleåret 2013/14 søkte kun 169 (39%) læreplass og 159 (36 %) søkte 3. påbygg. 15 % søkte andre løp, eks et 3 år i skole. Det har de siste årene vært en ytterligere nedgang i søkning til flere utdanningsprogram, eks byggfag, servicefag og restaurant- og matfag. Konsekvensen av dette er at mye av bygningsmassen for disse utdanningsprogrammene er dårlig utnyttet. Fylkesrådmannen anbefaler ikke at disse arealene bygges om, med tanke på at det er ønskelig med en høyere søkning til disse fagene i fremtiden. Dette gjelder også for de øvrige regionene. Det vil i tiden fremover bil lagt ned betydelig innsats og ressurser med tanke på å rekruttere flere søkere til yrkesfagene, Jfr FT-sak 69/14. Utover en generell vekst i Asker og Bærum, utdypes tre forhold nærmere: Utvikling av Fornebu etablering av skole med satsing på teknologifag Søkningen til yrkesfagene i regionen etablering av Yrkesarena på Rud Holmen grunn og videregående skole Fornebu Fornebu er i sterk utvikling, med etablering av en omfattende næringsvirksomhet og utbygging av boliger. Det er allerede etablert arbeidsplasser, innen teknologi, olje, IT, finans og servicebransjen. Det er planer for høyere utnyttelse av næringsarealene, som kan medføre opptil arbeidsplasser totalt. Fornebu er planlagt for utbygging i to faser; første fase utbygges med boliger som forventes ferdigstilt i løpet av Utbyggingstakten er boliger i året, hvorav ca 1300 er innflyttet eller under ferdigstillelse. Det er i sterkere grad en tidligere antatt flere familier med barn som flytter til området. Dette vil legge press på infrastruktur. Kommuneplan del 2 kan realiseres når bane-tilbud til Fornebu er sikret. Fra 2018 forventes at fase 2 med i underkant av 4000 nye boliger kan igangsettes, med samme utbyggingstakt til 6300 boligenheter er nådd. Det foreligger forslag om å øke boligenheter ytterligere, men det er ikke tatt stilling til dette. Dette vil medføre økt behov for sosial infrastruktur, både barnehager, grunnskoler og videregående skoletilbud. Med en utbyggingstakt på 300 boliger årlig, opp til 6300 boliger, viser prognoser fra 2012 at det i 2030 vil være ca innbyggere på Fornebu. Boligbygging utover dette medfører økning i innbyggertall. Kollektivtransport foregår i dag med ekspressbusser til Fornebu, samt lokalbusser til og fra Fornebu. Reguleringsplan for Fornebubane med Metrostandard er til videre administrativ og politisk behandling i Bærum kommune. Det er en målsetting at banen skal stå ferdig i 2022 fra Fornebu senter via Lysaker og Skøyen stasjoner til Majorstua. 110

111 Det er bygget nye barnehager, barneskole samt en ny ungdomsskole på Fornebu, Hundsund. Ved siden av skolen er det også etablert idretts- og svømmehall. Skolen har en kapasitet på 5 paralleller, og forventes å være fult utnyttet i Fra 2019 vil det være behov for kapasitetsøkning. I nylig presentert Handlingsprogram for Bærum kommune er det presentert planer for utredning av ny barneskole i området. Tomt til videregående skole på Fornebu: I forbindelse med planlegging og utbygging av Fornebu, ble det i tidlig fase regulert tomt til videregående skole. Akershus fylkeskommune hadde tre års frist til å erverve tomten, og fylkesutvalget vedtok den kjøp av tomten til en pris på 24,9 mill kroner med tanke på senere utbygging av videregående skole på Fornebu. Tomten har en arealstørrelse på m2. På tomten skal det avsettes m2 til strøkslekeplass. Tilgjengelig bebyggbart areal for videregående skole er ca 9 831m2 inklusive arealer for atkomst, parkering under terreng, hente-/bringesone mv. Tomten ligger sentralt plassert på Fornebu og er omkranset av boligblokker på tre av fire sider. I øst avgrenses tomten av Snarøyveien. På andre side av denne veien ligger IT-Fornebu, et større område med kontorbygg. I politisk sak om skolestruktur FT sak 53/13, ble følgende oversendelseforslag vedtatt: Planlegging av ny videregående skole, med hovedvekt på teknologi, påbegynnes. På denne bakgrunn ble det bestilt oppstart av detaljregulering av tomten, og eiendomsforetaket startet arbeidet med dette i starten av Bærum kommune har på nabotomt igangsatt arbeid med planlegging av ny barnehage, og kommunen ønsker en raskest mulig etablering av barnehagen. AFK Eiendom FKF har sammen med Bærum kommune invitert til parallelloppdrag om mulighetsstudier for to naboeiendommer på Fornebu, fylkeskommunes tomt til ny videregående skole og Bærum kommunes tomt til ny barnehage. Hensikten med parallelloppdragene er å få belyst ulike muligheter / løsninger for de aktuelle tomtene på Fornebu. Eiendommene må derfor sees samlet for å få en best mulig utnyttelse av tomtenes beskaffenhet og muligheter. Utbyggingen av eiendommene vil ikke skje samtidig så de foreslåtte løsningene må kunne gjennomføres som separate prosjekter i regi av eier av tomten. Status og fremdrift: Tre arkitektkontor har blitt engasjert til å utarbeide mulighetsstudie som også tar hensyn til felles adkomst for tomtene, høyder, parkering, utomhus mv. Det er allerede gjennomført en «undervegsmøte/work-shop» med arkitektkontorene hvor skisser av skolen og barnehagen ble presentert og diskutert i plenum. Arkitektkontorene forsetter med løsningene frem til innlevering og presentasjon den 20. oktober. Deretter har Akershus fylkeskommune og Bærum kommune avtalt nytt møte den 31. oktober for å enes om hva som bør være førende for utvikling av tomtene. Avhengig av utfall detaljregulering som antas ferdig våren 2015, vil tomten kunne bebygges med mellom og m2 bya. Alternativ utbygging på Fornebu: Etablering av campus i Fornebuporten Området mellom Kongsberg og Oslo er i dag ett av verdens ledende subsea ingeniør- og teknologiklynger (populært kalt Subsea Valley) og sysselsetter nærmere mennesker. Noen av Norges største teknologibedrifter har etablert seg på Fornebu 111

112 Aker ervervet i 2011 et større område ved inngangen til Fornebu. Deres visjon er å utvikle Fornebuporten som et fremtidig nav for et internasjonalt orientert kompetansesenter innen olje og energi, og transformere området til verdens ledende globale sentrum for utvikling av subsea teknologi. Utbygging av fase 1 er allerede i gang, og to kontorbygg for 3000 høykompetente arbeidsplasser vil stå ferdige i Byggene definerer et sentralt torg, og atriet planlegges som et sentralt område med bymessig karakter, hvor publikumsrettede funksjoner legges. Sentralt på torget ligger hovedadkomst til fremtidig T-banestasjon. Det er også startet bygging av 295 mindre leiligheter og flere er under planlegging. Store bedrifter som Kværner og Eureka etablerer seg i området. Akers datterselskap Aker Solution har allerede bygget og etablert «Engineerium» i området, et vitensenter for barn og unge i nærområdet som ønsker å bli bedre kjent med olje- og gassnæringen. I Fornebuporten fase II inngår planer om ytterligere utbygging av kontorarbeidsplasser for små og mellomstore bedrifter, og videre utbygging av mindre leiligheter. Servicetilbudet videreutvikles, tur og grøntområder bevares. I Akers visjon ligger et ønske om å bringe utdanning og den akademiske dimensjonen inn i Fornebuporten, og etablere et campus som bygger opp om næringsrettet forskning og utdanning. Innen utdanning er alle nivå interessante, både videregående, høgskole og masternivå. Akershus fylkeskommune har blitt kontaktet for å diskutere hvorvidt utvikling av videregående skole med lokalisering i campus kan være av interesse. Samlokalisering i et internasjonalt miljø med høykompetansebedrifter, utdannings- og forskningsmiljø gir store muligheter. Elever og ansatte er i et miljø med felles møteplasser der kunnskapsutvikling finner sted. Innenfor realfag og teknologi får elevene muligheter for praksis og utplassering i høyteknologiske bedrifter, og med felles lokalisering med høgskole gis elevene mulighet til å forsere fag. Miljø og de faglige mulighetene kan stimulere til at flere velger utdanning innen teknologiske fag og i tråd med og samarbeid med næringslivets kompetansebehov. Fornebuporten ligger sentralt ved inngangen til Fornebu, med nærmeste stasjon på Fornebubanen etter Lysaker. Det er gangavstand til Lysaker stasjon, og lokaliseringen er lett tilgjengelig for hele regionen. Fylkesrådmannen mener at dette alternativet kan være av stor interesse. Alternativ Fornebu Samarbeid med OBOS OBOS Fornebulandet AS har tatt kontaktet med fylkesrådmannen for å diskutere alternativ lokalisering av ny videregående skole på Fornebu. OBOS er i ferd med å regulere egen tomt i område 8.4 hvor det er skissert ulike muligheter. Tomten er i nærheten av Telenor Arena og ny planlagt Fornebubane. Tomten ligger ut mot Snarøyveien, og det er skissert en løsning med skole i de laveste etasjene, og for øvrig bolig, kino, torg og næring på tomten. OBOS har også skissert mulighetene for å foreta et makeskifte mellom fylkeskommunal og deres tomt. Siste kontakt i sakens anledning var 23. juni Fylkesrådmannen ønsker å utrede alle tre alternativene videre, samtidig som detaljregulering av egen tomt sluttføres. Ny sak legges frem i

113 Yrkesfagene i Vest mulig etablering av Yrkesarena på Rud Som det er redegjort for har det vært en tydelig utvikling av at færre elever søker yrkesfag. Denne utviklingen går i motsatt retning av det behovet vi har for framtidige fagarbeidere innen en rekke yrker og bransjer. Når vi ser Akershus under ett er søkertallene til yrkesfag spesielt lave i Asker og Bærum. I framtidens organisering av opplæring innen yrkesfag er det viktig å videreutvikle samarbeidet mellom partene som har ansvar for yrkesopplæring gjennom hele løpet fra Vg1 til fag/svennebrev. Rud videregående skoler har et bredt tilbud innen yrkesfag. Skolen tilbyr opplæring innen utdanningsprogrammene elektro, bygg- og anlegg, design- og håndverk, helse- og omsorg, teknikk og industriell produksjon. I tillegg er det denne skolen i vest-regionen som har en stor avdeling for musikk, dans og drama (fylkets største med 9 klasser). I tillegg til 750 elever inneværende skoleår, har skolen 225 elever innen voksenopplæring og fagskole. Rud har all opplæring for voksne innen yrkesfagene i vest. I tillegg gjennomfører skolen praksiskandidatkurs innen helsefag for voksne ansatt i Bærum kommune. Innen fagskole tilbyds opplæring innen verkstedsledelse, rehabilitering, aldring og demens. Med sin sentrale beliggenhet, størrelse og god kommunikasjon til skolen, er det naturlig at Rud videregående skole har en sentral rolle i samarbeidet mellom skole og arbeidsliv i regionen. Det er viktig å ha solide fagmiljøer som evner å videreutvikle fag- og yrkesopplæringen. Rud videregående skole kan bli en attraktiv yrkesarena for opplæring innen yrkesfag og fagskole for både ungdommer og voksne. Skolen kan videreutvikles og tilby et godt og attraktivt fagtilbud. I en slik yrkesarena inviteres bransjer, bedrifter, opplæringskontorer, kommune og andre til et tett og forpliktende samarbeid som ser hele opplæringsløpet i sammenheng. Kuben Yrkesarena i Oslo er en suksess, og har ført til en høyere og mer differensiert søkning til yrkesfag. Denne modellen kan legges til grunn for videreutvikling av Rud. Dagens situasjon: Rud videregående skole disponerer i dag en fragmentert bygningsmasse på veldig stort areal (ca m²) med lang avstand mellom bygningene. Utnyttelsen er på 30,5 m 2 BTA pr. elev som er svært høyt. Store delen av bygningsmassen er fra 1970-tallet og teknisk foreldet. Fasadene tilfredsstiller ikke dagens teknisk standard og er fysisk nedslitte. Lokalene til flere utdanningsprogram (MDD, HO, TIP, DH, TO) ligger spredt i mange forskjellige bygninger og oppfyller ikke dagens pedagogiske krav. Det er mye uteoppholdsareal på tomta men det er ikke godt utnyttet eller knyttet til viktige innvendige fellesarealer. Skolen framstår i dag som trist og nedslitt, noe som virker ikke inspirerende og motiverende for elever og lærere. Den mangler et fellesareal som kan være skolens «hjerte» og gi plass til viktige fellesfunksjoner (kantine, bibliotek) og tjene elever og ansatte i undervisningsfrie periodene. Det anbefales å rive bygningsmassen fra 70-tallet for å kunne oppnå en mer helhetlig, arealeffektiv skole med gode fellesarealer og uteoppholdsareal. Følgende bygg foreslås revet: Bygg A, B, C, D, F, G, K. Disse utgjør totalt ca m² BTA. Bygg E og nybygget for Byggfag har stor verdi og bør beholdes og integreres i et nybygg. Bygg J kan beholdes midlertidig, men det bør vurderes sanert på langt sikt siden det ligger usentralt. Bygg B er fra 2000 og er i tilfredsstillende stand og kan beholdes avhengig av utformingen av nytt hovedbygg. Et nybygg på m² BTA kan bygges på tomta. 113

114 Det er foretatt en utredning for nybygg og eventuell utvidelse av skolen opptil 1500 elevplasser, som betyr en økning på ca 700 elever i forhold til dagens størrelse. Det er regnet med totalt ca 250 ansatte. Ved dimensjonering av ny skole er det regnet med 18,0 m²/elev som er arealnorm for en kombinert skole som kan inneholder tunge yrkesfag (f. eks. TIP, BYA, EL) og studiespesialiserende fag. Samlet arealkrav for en skole for 1500 elever blir m² BTA. Følgende bygg foreslås revet: Bygg A, B, C, D, F, G, K. Disse utgjør totalt ca m² BTA. Bygg E og nybygget for Byggfag har stor verdi og bør beholdes og integreres i et nybygg. Bygg J kan beholdes midlertidig, men det bør vurderes sanert på langt sikt siden det ligger usentralt. Et nybygg på m² BTA kan bygges på tomta. Mulig fremtidsløsning: En ny skole er skissert med en ny verkstedsdel langs nord-vest siden av tomta og en teoridel langs sør-vest siden av tomta. I knutepunktet er det tenkt å utforme skolens «hjerterom»: Vestibyle, vrimle- og oppholdsareal, kantine, bibliotek. Forplassen og hovedinngangen bør fremdeles være ved vest-hjørnet av tomta. Verkstedsdelen er skissert i to etasjer. «Tunge» verksteder (f. eks. TIP, BYA) med krav for stor etasjehøyde ligger i 1. etasje og «lette» verksteder (f.eks. EL, DH) ligger i 2 etasje. Bygget ligger gunstig mot vei mht varelevering og utearbeid og kan ha verksteder på begge sider. Bygget kan utvides videre mot nord-øst hvis ønskelig. Teoridelen skal knytte sammen verkstedsdelen, Bygg E og nybygget for Byggfag. Bygningsvolumet i retning nordvest-sørøst er skissert på tre etasjer mens volumene tvers over er på to etasjer. Teoridelen er smalere enn verkstedsdelen og kan inneholde generelle teorirom, lokaler for Musikk-dans-drama, kontorer og arbeidsplasser. Lokalene har god tilknytning til uteoppholdsareal mot sør-vest og nord-øst. Den skisserte løsningen gir mulighet for gunstig og solrikt uteoppholdsareal sør-vest for skolen. Idrettsbanen i midten av tomta kan ligge uberørt. Ovennevnte løsning er ett alternativ. I videre utredning kan det utredes andre måter å løse dette på, og utbygging kan gjøres i faser. Skolens størrelse må ses i sammenheng med øvrige skoler i området, og en videre utredning vil også avhenge av hvilket opplæringstilbud skolen skal ha. Det vises for øvrig til analyserapport for skolen. Holmen grunn og videregående skole: Holmen skole gir opplæring på videregående- og grunnskolenivå. Skolen har ved inntak elever fordelt på 5 utdanningsprogram på videregående nivå. Grunnskolen er dimensjonert med 18 elever på ungdomstrinnet. Skolen er i leide lokaler der kontrakt går ut i Før leiekontrakt går ut bør det vurderes om tilbud som Holmen skole har legges fysisk og administrativt til en eventuelt flere skoler i regionen. Holmen skole har historisk hatt ett ansvar for elever med ulike psykiske utfordringer, men den nåværende dimensjonering av Holmen skole favner nå en mer sammensatt elev gruppe. Ved en etablering av skjermet tilbud i vestregionen bør Holmens kompetanse vurderes brukt ved oppretting av dette tilbudet. Dette skjermede tilbudet er et tilbud som det ikke søkes til ved skolestart, men et tilbud som brukes av elever/skoler etter behov i løpet av skoleåret. Elever får plass etter behov meldt fra skoler i regionen. Dette tilbudet bør legges inn under en større videregående skole i regionen for og sikre likeverdighet og faglig forsvarlig tilbud. 114

115 Etablering ved en større skole vil gi bedre mulighet til å justere tilbud ut fra endringer i meldt behov. De ulike utdanningsprogrammene på Holmen har fra 13 til 16 elever i skoleåret Fagmiljøene er relativt små og det er utfordringer mht å gi elever opplæring utover VGI nivå. Elever fra Holmen må i mange tilfeller fullføre opplæringen på andre skoler i regionen. Det må derfor vurderes en ny struktur som styrker tilbudene faglig og pedagogisk ved en overføring av Holmens tilbud til andre skoler i regionen. Dette kan gi mere robuste spesialpedagogiske fagmiljøer og øke graden av måloppnåelse for elevene. Grunnskoletilbudet bør videreføres. Akershus fylkeskommune bruker plasser til elever som vi har ansvar for. I tillegg kjøper kommune plasser ved behov. Tilbud bør ha det omfang det nå har. Behov for lokaler og administrativ tilhørighet bør utredes. Grunnskolens tilknytning til en videregående skole bør videreføres som nå. Mulig utbygginger av eksisterende skoler, resultat av analyse: Akershus har 12 videregående skoler i Asker og Bærum. Det er foretatt detaljerte analyser av 6 av skolene. Øvrige skoler er ikke analysert. Dette er Holmen, jfr ovenfor, Valler (bygget ut på slutten av 1990-tallet og tomt fullt utnyttet) og Nadderud (ny i 2004 og tomt fullt utnyttet), Stabekk har en bygningsmasse og tomt som ikke legger til rette for utbygging, og Rosenvilde ble allerede i 2004 doblet i størrelse og tomten er fullt utnyttet. Ved analyse av Sandvika og Dønski videregående skoler, ble det avdekket at skolene har lite utviklingsmuligheter på grunn av bygningsmassen eller tomtemessige forhold. Ovennevnte 8 skoler er omtalt i samlerapport, hvor reguleringsmessige-, tomteforhold og tilbudsstruktur er omtalt. Følgende fire skoler er analysert for mulig om- og utbygging, hvorav noen foreslås videre utredet: Eikeli videregående skole - utviklingsmuligheter Eikeli videregående skole har i dag i ca. 450 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med ca plasser kan realiseres uten ombygging. En økning utover dette krever ombygging og utbygging. Behov for ombygginger/nybygg Dagens bibliotek kan bygges om til klasserom, tilfluktsrom bygges om til garderobe, garderobe gjøres om til styrkerom og lager gjøres om til korridor. Det kan etableres et tilbygg til sørsiden av Blokk A som inneholder klasserom, og det bygges et tilbygg til nordsiden av Blokk A som inneholder bibliotek og lærerarbeidsplasser. Det bygges et tilbygg til nordsiden av Blokk C som inneholder en ny gymsal md garderobe og styrkerom. Den anbefalte løsningen innebærer at BTA pr. elev reduseres fra 18,3 m2 til 16,7 m2. Uteoppholdsarealet er beregnet til 113,6 m2 pr. elev. Skolen har i dag store mangler med universell utforming da det er en rekke nivåforskjeller som ikke har trinnfri forbindelse. Den skisserte løsningen løser dette problemet med 2 heiser i nybygg og 3 løfteplattformer i eksisterende bygg. 115

116 Det er skissert et alternativ med bare tiltak for universell utforming uten noen elevtallsøkning. Det er i tilfelle nødvendig å montere 2 heiser og 6 løfteplattformer i eksisterende bygg. Gjeldende reguleringsplan har en ikrafttredelsesdato Den skisserte løsningen utfordrer dagens byggelinje i sørvest, og det vil derfor være nødvendig med omregulering. Viser for øvrig til utdypende rapport. Nesbru videregående skole - utviklingsmuligheter Nesbru videregående skole har i dag i overkant av 800 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med ca For å realisere dette er det nødvendig å gjøre endringer i bygningsmassen. Behov for ombygginger/nybygg Dagens MK avdeling kan bygges om til avdeling for tilrettelagt opplæring og tilpasning av dagens DH avdeling til naturfagrom og generelle klasserom. I tillegg slås små klasserom sammen til store klasserom og grupperom. Det kan etableres ny fløy i 4 etasjer som erstatter den gamle byggfagavdelingen. Nybygget er skissert med ny gymsal. Dagens kantine utvides. Den anbefalte løsningen innebærer at BTA pr. elev reduseres fra 16.9 m2 til 14,7 m2. Uteoppholdsarealene er beregnet til 30,0 m2 pr. elev. Gjeldende reguleringsplan er vedtatt i En utvidelse av skolens arealer vil være mulig innenfor gjeldende regulering. Viser for øvrig til utdypende rapport. Bleiker videregående skole - utviklingsmuligheter Bleiker videregående har i dag i overkant av 500 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med ca For å realisere dette er det nødvendig med endringer i bygningsmassen. Dette kan gjøres ved at opprinnelig kjørehall bygges om til auditorium, ombygging av tidligere tannklinikk, og tilpasning av formgivningsverksteder til naturfagrom. Behov for ombygging/nybygg. Skolen leier Askerhallen til kroppsøving, og det er begrensede muligheter til å øke antall elevplasser innenfor gjeldene leieavtale. For å muliggjøre elevtallsøkningen foreslås det nybygg i 2 etasjer ved siden av opprinnelig kjørehall i Bygg F, som skal erstatte klasserom i 1. etasje i Bygg F. Videre foreslås en utvidelse av Bygg C i 2 etasjer. Det er skissert en mulighet for også å bygge en etasje oppå Bygg C. Statikk er ikke undersøkt nærmere. Utnyttelse av skolens arealer etter utvidelse er beregnet til 17,4m2 BTA pr. elev redusert fra 23,3 m2. Tilgjengelige uteoppholdsarealer er beregnet til 35,9 m2 pr. elev. Eiendommen omfattes av en reguleringsplan fra 2003, og det antas at den skisserte løsningen skal være mulig innenfor gjeldende regulering. Viser for øvrig til utdypende rapport. 116

117 Asker videregående skole - utviklingsmuligheter Asker videregående har i dag i underkant av 700 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med ca. 180 ved en utbygging. Opplæringstilbudet vil spesielt ved Asker videregående skole være styrende for skolens videre utvikling, da dagens midlertidige idrettshall er i dårlig stand og bør saneres. Dette vil i stor grad berøre utdanningsprogrammet Idrett. Det legges derfor fram 2 alternativer til framtidig løsning. Begge alternativene ivaretar en økning på 180 elevplasser ved skolen. Alternativ 1 Plasthallen rives, Idrettsfag legges ned ved skolen. Kroppsøving for ST kan foregå i de eksisterende gymsalene. Behov for ombygginger/nybygg Det kreves ombygging ved at små klasserom slås sammen til større klasserom, tilpasning av klasserom til grupperom og tilrettelegging for å knytte nybygget til eksisterende bygg med korridor. Det bygges ny fløy i tre etasjer + kjeller på tomt hvor dagens midlertidige plasthall for idrettsfag står. Nybygget knyttes sammen med eksisterende skole i etasje 1, etasje 2 og kjeller. Nybygget inneholder generelle klasserom, lærerarbeidsplasser, et formidlingsrom og et naturfagrom. Utnyttelsesgraden BTA/elev reduseres fra 16,7 m2 til 14,7 m2. Tilgjengelig uteoppholdsareal er beregnet til 34,9 m2/elev. Alternativ 2 Behov for ombygginger/nybygg Det kreves ombygging ved at små klasserom slås sammen til større klasserom, tilpasning av klasserom til grupperom og tilrettelegging for å knytte nybygget til eksisterende bygg med korridor. I dette alternativet er det skissert et nybygg med idrettshall som skal erstatte dagens midlertidige plasthall. Idrettshallen og garderober for 3 klasser kan være i underetasjen, knyttet til de eksisterende garderobene av en korridor (se tegning A204). Heis etableres i nybygget, eksisterende garderober blir på denne måten tilgjengelige med rullestol. Styrkerom kan etableres i 1. etasjen (se tegning A201). De eksisterende gymsalene og garderobene skal brukes fremdeles for kroppsøving av ST. Utnyttelsesgraden vil være tilnærmet som i dag, og uteoppholdsarealet vil være tilnærmet som i alternativ 1. Eiendommen omfattes av en reguleringsplan fra En planfaglig vurdering tilsier at det må utarbeides en ny reguleringsplan dersom det skal foretas utvidelser/endringer på tomten. Utdypende analyse følger saken som utrykt vedlegg. Anbefaling Vest-regionen: Kartlegging har vist at utbyggingsbehovet i regionen i stor grad kan dekkes ved utvidelse av eksisterende skoleanlegg. Fylkesrådmannen har vurdert dette opp mot etablering av nye skoler, eller en kombinasjon av dette. 117

118 Utviklingen av Fornebu-området er omfattende både innenfor næring og boligbygging. Det er sterk vekst i antall barnehageplasser, det er bygget barne- og ungdomsskole og idretts/svømmeanlegg. Nye skoler er under utredning. Flere barnefamilier flytter til området enn tidligere antatt. Boligbygging utover de planlagte 6300 boligene vil bli vurdert av Bærum kommune. Fylkesrådmannen mener det vil bli behov for en videregående skole i området, og dette er også i tråd med fylkestingets ønske om et teknologigymnas på Fornebu. Det er lagt godt til rette for et tett samarbeid mellom videregående skole, høyskole og nærings- og forskningsmiljø. Parallelt med detaljregulering av fylkeskommunens tomt, anbefaler rådmannen at samarbeid med Fornebuporten cluster og alternativ tomt i område 8.3 utredes. Skolens størrelse vil bli vurdert i videre utredning og blir sett i sammenheng med andre videregående skoler i denne delen av regionen. Det anbefales at en skole står klar til 2021 eller Valg av alternativ lokalisering, modell, størrelse og innhold avklares i løpet av Det er viktig å stimulere flere elever i regionen til å søke yrkesfaglige løp. Det er behov for faglært kompetanse innenfor mange områder. Rud videregående skole med sin størrelse, bredde og beliggenhet er en nøkkelfaktor for å lykkes i dette. Store deler av skolens bygningsmasse er fra 70-tallet og svært nedslitt. De fleste bygg anbefales revet. Det er behov for en ny bygningsmasse som både ivaretar moderne behov for læringsarena, og legger til rette for samarbeid med næringsliv og kommunen. Fylkesrådmannen anbefaler at arbeidet med utredning av Yrkesarena på Rud igangsettes. Skolens størrelse og innhold avklares i løpet av Ny og utvidet skole bør stå klar til skolestart i 2023 Eikeli videregående skoler har behov for tiltak som gjør skolen tilgjengelig for alle. Skolen har mange plan og halvplan, og økt tilgjengelighet kan løses ved flere heiser i anlegget. En utbygging på skolen og mindre ombygging er også hensiktsmessig, skolen blir da oppgradert på flere måter og får en økt kapasitet på 100 elevplasser. Utbyggingen krever ny regulering og avklaring med Bærum kommune om byggegrense. I Asker er forholdene for idrettsfag lite tilfredsstillende, ved en midlertidig plasthall på Asker videregående skole. Det anbefales å gå i dialog med Asker kommune for å vurdere om dette kan løses i fellesskap. Dette samt beslutning om tilbudsstruktur vil være førende for hvilke utbygging som deretter anbefales. Utredning for organisering og lokalisering av Holmen skole bør starte umiddelbart. Det tas sikte på en permanent løsning innen skolestart Utbygging av øvrige skoler er en fremtidig beredskap. Romerike: Sysselsettingsmønster i delregionen: Etablering av nye arbeidsplasser i delregionen er med et bredere kompetansenivå enn i vestregionen. Nye arbeidsplasser som er etableres krever delvis høyere utdanning, og er delvis av tjenesteytende art.. I regionen er det en økning i antall kontorarbeidsplasser, og en rekke arbeidsplasser er etablert på A-hus i Lørenskog. Dreining av søkermønster: Også på Romerike har søkningen til studieforberedende utdanningsløp styrket seg. Søkningen til yrkesfagene er allikevel sterkere enn i de øvrige regionene. Ca 40 % søker yrkesfaglige utdanningsprogram, men en stor andel av disse tar 3-årige løp eller påbygg. 118

119 Av 1381 elever som gikk i Vg2 yrkesfag i regionen skoleåret 2013/14 søkte kun 606 (44%) læreplass og 411 (30 %) søkte 3. påbygg. 14 % søkte andre løp, eks et 3 år i skole. Øvre Romerike: På Øvre Romerike vil antall åringer vokse med ca 800 frem mot 2027, med klart høyest vekst i Ullensaker kommune, mens Hurdal og Gjerdrum vil ha omtrent uforandret antall åringer. I perioden vil det bli behov for ca 600 nye elevplasser på Øvre Romerike. Oppfyllingen for skoleåret er noe lavere enn i de øvrige regionene, med tilhørende ledige elevplasser. Den største veksten i antall åringer er i Ullensaker i tillegg til vekst i Eidsvoll Ullensaker kommune med Jessheim som sentralt bysentrum utvikler seg som regionsenter på Øvre Romerike, og er et trafikalt knutepunkt i regionen. Det forventes en fortsatt sterk vekst i befolkningen med nærmere 50 %, med innbyggere i Ullensaker kommune i Næringsstruktur og bosettingsmønster er i endring. Utviklingen her må følges tett, slik at utdanningsmønster er tilpasset næringslivets behov, samtidig som elevenes rettigheter blir ivaretatt. Dagens situasjon Øvre Romerike har 5 videregående skoler: Nannestad, Eidsvoll, Nes, Hvam og Jesssheim. OPS-prosjekt for ny skole på Jessheim er nå under detaljprosjektering. Byggestart er planlagt til 2015, og innflytting av ny skole er til skolestart i Skolen får en økt kapasitet på 300 nye elevplasser, i tillegg til økning i plasser innen tilretttelagt opplæring. Skolen vil etter utbygging få et elevtall på Noen av dagens utdanningsprogram avvikles når ny skole står klar, blant annet er nytt skolebygg ikke planlagt for bygg- og anlegg og elektrofag som er en del av tilbudsstrukturen i dag. I henhold til vedtak i FT-sak 116/12 «Videregående opplæring i Akershus spissing av opplæringstilbudet» skal disse tilbudene styrkes ved Nes og Eidsvoll etter behov. Nes og Eidsvoll har noe ledig kapasitet som medfører at det sammen med ferdigstillelse av ny skole på Jessheim er dekning for 400 elevplasser på Øvre Romerike allerede i Det vil med 119

120 denne kapasitetsøkningen ikke være behov for etablering av flere elevplasser på Øvre Romerike før på 2020-tallet, og på sikt bør det etableres ytterligere 300 nye elevplasser. Søkningen til flere yrkesfag og spesielt bygg- og anleggsfag er sterkt redusert, og i neste fase av prosjektet må lokalisering av dette tilbudet, sammen med øvrige fag med svak søkning vurderes. Fylkesrådmannen anbefaler heller ikke i denne regionen ombygging av eksisterende verksted før det er nærmere avklart hvor tilbud på sikt bør lokaliseres. Økningen i antall åringer er relativt svak i Nannestad og Nes kommune. Det er derfor ikke foretatt vurderinger av utbygging av Nannestad, Nes og Hvam videregående skole i denne omgang. Utbygging her ved etablering av nye elevplasser ville kunne medføre økt skyssproblematikk. Det er foretatt en arealanalyse av Nes videregående skole for å vurdere hvordan skolen kan utnyttes bedre med hensyn til bedre utnyttelse. Videre er det vurdert utbyggingsmuligheter av Eidsvoll videregående skole, i tillegg til ytterligere utvidelse av nye Jessheim videregående skole. Eidsvoll videregående skole - utviklingsmuligheter Eidsvoll videregående skole har i dag i overkant av 700 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med 210. For å realisere dette er det nødvendig å gjøre endringer i bygningsmassen. Behov for ombygginger/nybygg Eksisterende elektroverksteder i Bygg B kan bygges om til generelle klasserom med grupperom, lager og toalett. Det kan bygges ny fløy i 3 etasjer som knyttes sammen med Bygg B i 1. og 2. etasje. Det bygges nytt bygg for elektrofag sør for Bygg F. Bygg K utvides med ny gymsal og styrkerom. Den anbefalte løsningen innebærer at BTA pr. elev reduseres fra 24,6 m2 til 23,6 m2. Uteoppholdsarealet er med anbefalt løsning beregnet til 80,5 m2 pr. elev. Eiendommen omfattes av en reguleringsplan fra Dersom det skal gjennomføres utvidelser eller andre endringer på tomten er det nødvendig med utarbeidelse av ny reguleringsplan. Det vises til utdypende analyse. Nes videregående skole - utviklingsmulighet: Nes videregående skole har i dag ca. 550 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med i overkant av 100. For å realisere dette er det nødvendig å gjøre endringer i bygningsmassen. Behov for ombygginger/nybygg Ombygging av eksisterende klasserom til verksted kombinert teorirom, tilpasning av studio til klasserom, ombygging av språklab til klasserom og ombygging av lager til toalett. Det anbefales ikke å bygge nye bygg på skolen. Areal pr. elev endres ikke med nevnte endringer. De skisserte tiltakene har ingen reguleringsmessige konsekvenser. Jessheim videregående skole - utviklingsmulighet I forbindelse med regulering av ny skole på Jessheim, er det regulert inn mulighet for ytterligere utbygging av skolen. 120

121 Detaljreguleringsplanen med bestemmelser ble vedtatt i Ullensaker kommune den 10. desember Detaljreguleringsplanen gjelder for 5 år. Det er satt av et område på eiendommen for utvidelse av m² på platået. Med et snitt på 15 m2 pr elev kan dette dekket ytterligere 300 elevplasser. Gjeldende reguleringsbestemmelser legges til grunn i perioden. Planlegging og søknad til kommunen må starte innen utgangen av 5-årsperioden for å kunne legge vedtatt detaljreguleringsplan til grunn. Arealet som er satt av til fremtidig bygg vil være avhengig av løsning. Det er tillatt å etablere nybygg på maks to etasjer, maks 5000 m2. Jessheim videregående skole leier Jessheimhallen til kroppsøving. Ved ny skole i 2017 er hallen fullt utnyttet. En eventuell utvidelse av ytterligere 300 elevplasser medfører at det enten må leies ytterligere hallkapasitet av kommunen, alternativ må det bygges en egen gymsal for å dekke økt behov. Fremtidig areal vil ikke kunne bebygges før eksisterende skole rives. Ny skole står klar til skolestart 2017, og riving av eksisterende skole er planlagt med oppstart høsten Dette medfører at regulert areal ikke kan bebygges før tidligst sommeren Eksisterende bygg er vist med stiplet linje i kartet nedenfor. Fremtidig byggeområde vil være på platået mot syd. (til venstre i kartet, slik det er orientert nedenfor). Tannklinikken og idrettshallen er vist med heltrukken linje. I kontrakt med OPS-leverandør Veidekke er det ikke lagt inn opsjon om fremtidig utvidelse på 5000 m². Kontrakten er basert på en bruk i forhold til 1500 elever og ca 240 ansatte. OPS-leverandøren er utleier i 25 år, og har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av anlegget i samme periode - bygget og eiendommen. Ansvarsfordeling mellom utleier og leietaker er avtalt i driftsavtalen. En utvidelse kan få konsekvenser for OPS-avtalen i form av merslitasje etc av skolen og uteområdet, da OPS-leverandøren har ansvaret for vedlikeholdet og at leieobjektet til enhver tid skal holdes i god stand. Gjennomføringsmodell av en eventuell utvidelse på Jessheim må utredes videre, og vil bli vurdert av AFK eiendom FKF når eventuell bestilling på et konkret oppdrag foreligger. Anbefaling: På Øvre Romerike er veksten sterkest i Ullensaker kommune. Som det fremgår av utredningen vil ny skole på Jessheim som ferdigstilles i 2017 dekke det nødvendige behovet for nye elevplasser, sammen med den kapasiteten som er ved Nes og Eidsvoll. Noe tilpasning av bygningsmassen på Nes vil være nødvendig, og dette bør utredes og gjennomføres før I forbindelse med regulering av nye Jessheim videregående skole, er det regulert inn utviklingsmuligheter for bygging av ytterligere 5000 m2. Dette kan gi opp til 300 nye elevplasser. Fylkesrådmannen finner det hensiktsmessig å utvikle nye Jessheim ytterligere. I forbindelse med fase 2 av prosjekt skolestruktur må innhold og opplæringstilbud for denne fasen også avklares, slik at det kan legges en langsiktig plan for bygging av fase 2. Tallene viser en relativt stor vekst i Eidsvoll kommune. Analysen av skoletomt og muligheter viser at skolen kan bygges ut. Fylkesrådmannen vil følge denne utviklingen, og eventuelt komme tilbake til nødvendige tiltak hvis det blir nødvendig. Nedre Romerike 121

122 På Nedre Romerike vil det på sikt være behov for drøyt 1100 nye elevplasser. Veksten er også her svakest tidlig i perioden, men fra 2021 blir den sterkere. Veksten er høyest i Skedsmo kommune og er her jevnt stigende. Det vil være behov for flere elevplasser i løpet av få år. Dagens situasjon: Nedre Romerike har 10 videregående skoler: Bjørkelangen, Kjelle, Sørumsand, Lørenskog, Mailand, Skedsmo, Lillestrøm, Strømmen, Rælingen og Bjertnes. I tillegg er det i HU-sak 25/14 vedtatt at Bråten skole skal legges under en videregående skole i løpet av Det er i mindre grad ledig kapasitet ved skolene på Nedre Romerike. Ved Mailand, Lørenskog, Skedsmo, Lillestrøm og Strømmen er kapasiteten i stor grad utnyttet, og er ved enkelte skoler sprengt. Det er mulig å etablere noen flere plasser ved Bjørkelangen innen studieforberedende utdanningsprogram, men dette avhenger av søkermønster og skyssproblematikk. Innen byggfag ved Bjertnes og Kjelle er det noe ledig kapasitet, og noe ledighet innen servicefag ved Bjerntes. På grunn av lav søkning vil det bli behov for å se på fordelingen av dette tilbudet i neste fase. Skedsmo videregående skole har utvidet til 6 paralleller ST fra 2013, og vil fra skoleåret 2015/16 ha dette på alle trinn. Skolens kapasitet er da fullt utnyttet. Fra 2014 ble det etablert en 6 parallell ST både ved Lillestrøm og Lørenskog, med full oppbygging over tre år. Med dagens bygningsmasse er det ikke mulig å etablere ytterligere flere elevplasser ved skolene. Lillestrøm er under utbygging med nybygg for teknologi og naturfags-rom, teorirom, auditorium, ombygging for nye arbeidsplasser, bibliotek mm. Utbyggingen dekker arealbehov for eksisterende tilbud, og vil ikke føre til flere elevplasser utover økning til 6 paralleller ST. I tillegg ble det i FT-sak 125/14 vedtatt utvidelse av nybygg på Lørenskog med ferdigstillelse til skolestart 2016, med en økning på 100 elevplasser. Samlet på skolene Nedre Romerike kan det regnes med en kapasitet på elevplasser uten ombygginger. Det er behov for etablering av ytterligere elevplasser. Tomten på Strømmen er fullt utnyttet og tåler ikke utbygging. Det er heller ikke foretatt vurdering av utbygging av Bjertnes, Kjelle og Bjørkelangen da det er lite vekst i antall åringer i denne delen av Romerike. Skolenes beliggenhet har rimelig stor avstand til vekst i elevgrunnlag, og fører til økt skyss av elever hvis plasser etableres her. 122

123 Utviklingsområder skole - kompetansemiljø Forskningsparken Kjeller er etter NTNU landet nest største teknologiforskningsmiljøer og omfatter 65 virksomheter innen forskning, konsulenttjenester og utdanning - bl.a. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Institutt for Energiteknikk (IFE), Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), Universitetssenteret på Kjeller (UNIK), Norsar, Kongsberg Aerospace & Defence, Justervesenet og Akershus Energipark. I tillegg er Høgskolen i Oslo og Akershus lokalisert i Forskningsparken. Flere bedrifter som er spunnet ut av forsknings- og innovasjonsmiljøet har tilhold her. Forskningsparken har rundt 3000 ansatte hvorav 500 med doktorgrad og rundt 4000 studenter. Energi generelt og fornybar energi spesielt samt miljøteknologi i videste forstand er teknologiske tyngdepunkter i Forskningsparken. I tillegg er det en rekke institusjoner knyttet til forsvar og samfunnssikkerhet. Flere av organisasjonene har en ledende posisjon internasjonalt, og Akershus Energipark er fremhevet av FNs klimapanel som en modell for fjernvarmeanlegg basert på en imponerende miks av fornybar energi. Forskningsparken rommer også det meste av Norges satsninger på hydrogen og brenselsceller. Bl.a. har Hynor Lillestrøm etablert et forsknings- og demonstrasjonsanlegg for produksjon, lagring og fylling av hydrogen på biler. Sentralt i anlegget er utprøving av nye teknologier utviklet ved IFE. Kunnskapsbyen Lillestrøm og Kjeller Innovasjon er samlokalisert i Kunnskapsbyens Hus midt i Forskningsparken. Begge er sentrale aktører for videreutvikling av Forskningsparken og kommersialisering av forskningsresultatene. Det legges bl.a. stor vekt på å utvikle god infrastruktur og trivselskapende tiltak. Flere skoler har inngått samarbeid med miljøene på Kjeller, men det er stort potensiale til videre utvikling. Fylkesrådmannen er opptatt av at det blir et langt sterkere og systematisk samarbeid mellom skolene og miljøet på Kjeller. Akershus Universitetssykehus (Ahus) på Lørenskog er av stor betydning for utvikling av regionen. I tillegg til pasientbehandling er forskning og utdanning hovedområder for sykehuset. Det er utarbeidet en egen forskningsstrategi, som omfatter områder som helsetjenesteforskning og psykiatri, indremedisin og laboratoriefag, og kirurgiske fag. Ahus ble i 2001 universitetssykehus og har i dag ansvar for deler av undervisningen av legestudenter ved Universitetet i Oslo (UiO), samt studenter innen helsefag på Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og Ahus, både innen teknologi, laboratoriefag, realfag, helse og idrett er ønskelig. Lørenskog videregående skole er lokalisert nært Ahus og det ligger godt til rette for faglige utviklingsmuligheter. Analyse av skoler: Det er foretatt analyse for utbygging av 6 av skolene på Nedre Romerike. Dette gjelder Lillestrøm, Skedsmo, Mailand, Lørenskog, Sørumsand og Rælingen. Kartleggingen har avdekket utbyggingsmuligheter ved enkelte skoler. Lillestrøm videregående skole Lillestrøm videregående skole ligger sentralt i Lillestrøm sentrum, og det er høy søkning til skolen. 123

124 Nabotomten til Lillestrøm videregående skole «Nederlenderen» (gnr. 81, bnr. 1524) ligger naturlig for grunnerverv for utvidelse av skolen. Skedsmo kommune er hjemmelshaver og eiendommen er regulert til offentlig friareal park. I dag er tomten grusbelagt og benyttes til parkering for Lillestrøm videregående skole. Skedsmo kommune opplyser at tankene om å utnytte nabokvartalet «Nederlederen» kan være i strid med kommunens foreløpige tanker om å avsette et park-område i den fremtidige bystrukturen. Akershus fylkeskommune har signalisert en mulighet for at skolen delvis kan åpnes opp til et offentlig grøntareal som bidrag til en felles løsning. Parkområdet er for øvrig ikke synliggjort i gjeldende kommuneplan. Kommunen har en pågående prosess om regulering av sentrumsområdet langs Storgata. Et belte med tettere utnyttelse med sentrumsformål tenkes i bredde mellom Storgata og Henrik Wergelands gate. Dette omfatter tomta til Lillestrøm vgs. Dette er i henhold gjeldende kommuneplan. Etter kartlegging av tomtemuligheter ved Lillestrøm videregående skole er det klart at utbygging av skolen er lite realistisk. Skolen har i dag 855 elevplasser, og utover å kunne øke til 6 paralleller på alle trinn på ST er det ikke mulig å øke antall elevplasser ved skolen. Behov for ombygginger/nybygg Etter utbygging og ombygging ved Lillestrøm videregående skole er det gode forhold ved skolen. Unntak er kroppsøvingslokaler og kantine. Dette er ikke forhold som berører elevtallskapasitet, og er derfor omtalt under kapittel idrettshaller. Skedsmo videregående skole - utviklingsmulighet Skedsmo videregående skole er en stor kombinert skole med i underkant av 1100 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med ca. 300 ved utbygging. Skolen har en stor og vel fungerende avdeling for tilrettelagt opplæring (nærmere 100 elevplasser). En utvidelse av skolen krever utbygging. Behov for ombygginger/nybygg Det er nødvendig å tilpasse eksisterende verksteder/klasserom til rom for yrkesfag, i overkant av 800 m2. Anbefalingen i skolebruksanalysen er et de mindre bygningene saneres og erstattes av et nybygg på 3 etasjer over bakken i nord-øst siden av tomta. Arealet frigjort av Bygg 3 og 4 kan oppgraderes og brukes som uteoppholdsareal til elever. Det kan bygges en fløy i 4 etasjer som knyttes sammen med eksisterende skole i 2. etasje. Nybygget inneholder klasserom for studiespesialisering/generelle undervisningsrom og tilrettelagt opplæring, lærerarbeidsplasser og auditorium. Utvidelse av kantine og erstatning av garasje er også nødvendig. Eventuelle nye arealer for yrkesfag må vurderes når fremtidig opplæringstilbud er vedtatt. Skolen disponerer full ny idrettshall som leies av kommunen. Kapasiteten tillater økning i antall elevplasser, uten utvidelse av leieforhold. Den anbefalte løsningen innebærer at BTA pr. elev reduseres fra 14,7 m2 til 14,3 m2. Uteoppholdsarealet ved den anbefalte løsningen tilsvarer 13,5 m2 pr. elev. 124

125 Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt i En videre utvidelse av skolens arealer vil ikke være mulig innenfor gjeldende regulering. Viser for øvrig til utdypende rapport. Mailand videregående skole - utviklingsmulighet Mailand videregående skole har i dag ca. 850 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med ca For å realisere dette er det nødvendig å gjøre endringer i bygningsmassen. Utbygging forutsetter erverv av nabotomt, enten E-verkstomta eller kirketomten. Behov for ombygginger/nybygg Det blir skissert hvordan dagens HO lokaler eventuelt kan brukes til studieforberedende utdanningsløp. Dette krever tilpasning av eksisterende spesialrom (pleierom, vaskerom, skyllerom og kjøkken) til klasserom. Økning av elevtallet krever videre utbygging av skolen. Det ble skissert en ny fløy knyttet til skolen, antatt at E-verksbygget rives. Det skisserte nybygget er i 4 etasjer og knyttet sammen med eksisterende skole i alle etasjer. Det blir skissert med ny gymsal. Den anbefalte løsningen innebærer at BTA pr. elev reduseres fra 17,2 m2 til 14,1 m2. Uteoppholdsarealet med denne løsningen er beregnet til 30,8 m2 pr. elev. Reguleringsbestemmelsene for området styres av planen Kjenn felt M, datert En videre utvidelse av skolens areal vil være mulig innenfor gjeldende regulering. Kostnaden for E-verksbygget eller kirketomten kan bli høy. Kommunen har i tillegg egne ideer om utvikling av sentrumsområdet hvor disse tomtene er av strategisk betydning. Utbygging av Mailand videregående skole anbefales derfor ikke. Viser for øvrig til utdypende rapport. Lørenskog videregående skole - utviklingsmulighet Lørenskog videregående skole har i dag i underkant av 800 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med ca. 500 (inklusive allerede vedtatt utbygging av kantine mv som tilfører 100 nye elevplasser). For å realisere dette er det nødvendig å gjøre endringer i bygningsmassen. Dette kan gi ytterligere 400 elevplasser utover det prosjektet som allerede er igangsatt prosjektert. Behov for ombygginger/nybygg Eksisterende bibliotek bygges om til rom for yrkesfag. Det kan bygges ny fløy i 4 etasjer som er knyttet sammen med eksisterende skole i 1. og 2. etasje. Nybygget inneholder store og noen mindre teorirom, grupperom, auditorium, bibliotek, arbeidsplasser for ansatt mm. Skolen kan ikke øke elevtallet utover de 100 elevplassene som nå er under prosjektering, uten økning for kroppsøvingslokaler. Det må enten inngås avtale med kommunen om utbygging av ny idrettshall, alternativt må det bygges gymsal. Nybygget er i utredningen skissert med gymsal. Den anbefalte løsningen innebærer at BTA pr. elev reduseres fra 15.4 m2 til 14,8 m2. Uteoppholdsarealet er beregnet til 43,3 m2 pr. elev. 125

126 Det foreligger ikke separate reguleringsbestemmelser tilhørende reguleringskartet til Lørenskog videregående skole. En videre utvidelse av skolen vil ikke være mulig innenfor gjeldende regulering. Det er fremmet forslag om bygging av ny fremtidig T-baneløsning fra Ellingsrud til A-hus. Konsekvensutredning kommer til å behandling i fylkestinget i løpet av Fylkesutvalget behandlet den sak 135/14 Lørenskog kommune Kommuneplan I sakforlegg er det forslag om at det ikke tillates nye tiltak innenfor sonen som vanskeliggjør fremføring av en fremtidig T-bane. Skoletomten til Lørenskog videregående skole ligger innenfor denne hensynssonen, som en del av arealplanen. Siste gangs behandling av kommuneplanen blir politisk behandlet i løpet av Hensynssonen kan være en kompliserende faktor ved planlegging av utvikling av skolen. Det er viktig å ha en tett dialog med kommunen om dette, og det må tas sikte på å koordinere arbeidet med regulering av skoletomten med arbeidet av valg av trase for A-husbanen. Viser for øvrig til utdypende rapport. Sørumsand videregående skole - utviklingsmulighet Sørumsand videregående skole har i dag i underkant av 600 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med 225. For å realisere dette er det nødvendig å gjøre mindre endringer i bygningsmassen. Ingen større ombygginger eller utbygging er nødvendig. Behov for ombygginger/nybygg Ubrukte rom i det gamle bygget bygges om til rom for tilrettelagt opplæring. Det er nødvendig å tilpasse korridorer i det gamle bygget for rullestolbrukere, ombygging fellesrom til lærerarbeidsplasser og ombygging gammel gymsal til klasserom/auditorium. Skolen leier 2/3 av Bingsfosshallen i tillegg til styrketrening. Hallkapasiteten dekker økning i elevtall. Det anbefales ikke å bygge nye bygg på skolen. Viser for øvrig til utdypende rapport. Rælingen videregående skole - utviklingsmulighet Rælingen videregående skole har i dag i overkant av 600 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med ca For å realisere dette er det nødvendig å gjøre endringer i bygningsmassen. Behov for ombygginger/nybygg Eksisterende avdeling for Tilrettelagt opplæring kan bygges om til generelle undervisningsrom. Store rom med lærerarbeidsplasser og 2 klasserom bygges om til mindre rom for lærerarbeidsplasser. Det kan etableres en ny fløy i 3 etasjer som er knyttet sammen med eksisterende skole i 3. etasje. Den anbefalte løsningen innebærer at BTA pr. elev reduseres fra 14,3 m2 til 13,9 m2. Uteoppholdsarealet med den anbefalt løsningen er beregnet til 55,7 m2 pr. elev. 126

127 Tomta omfattes av en reguleringsplan fra En planfaglig vurdering viser at det er behov for utarbeidelse av ny detaljreguleringsplan dersom det skal gjennomføres utvidelser eller andre endringer på tomten. Viser for øvrig til utdypende rapport. Anbefaling: Fylkesrådmannen vurderer det som hensiktsmessig å utvide allerede etablerte skoler på Nedre Romerike. Flere skoler har sentral beliggenhet i kommuner som er i vekst, og med lokaliteter og tomter som kan utvides. Det vil være behov for nye elevplasser allerede i og det er raskere å gjennomføre utbygginger enn om det må erverves og reguleres nye tomter. Som det fremgår av analysen er det mulig å etablere nye elevplasser på Sørumsand videregående skole uten omfattende ombygginger. I Sørum kommune er det jevn vekst i antall åringer. Skoleanlegget på Sørumsand er nytt, fleksibelt med meget gode fellesarealer som kantine, bibliotek, auditorium. Fylkesrådmannen anbefaler en mindre tilpasning av lokalene senest inne skolestart Utbygging av Lillestrøm videregående skole hadde vært ønskelig men forutsetter tomteerverv. Kommunens egne planer for nabotomten vanskelig gjør dette. Skolen er under utbygging med ferdigstillelse av et stort nybygg i Skolen vil da få en oppgradert og moderne skoler, og svært gode forhold for realfag. Andelen elever som søker fordypning i realfag er allerede i dag 50 % og ny avdeling stimulerer til ytterligere satsing. Skolen er en universitetsskole og samarbeider tett med Universitetet i Oslo. Fylkesrådmannen har forventninger om et tettere samarbeid mellom skolene mot Kjeller-miljøet og vil bidra med en strategisk tilnærming og støtte i dette arbeidet. Skedsmo videregående er en stor kombinert skole på Nedre Romerike, og har tilbud innen yrkesfag som komplementerer tilbudet til yrkesfagskolen Strømmen. Tilbudsstrukturen vil bli behandlet senere. Skedsmo videregående skole har gode utbyggingsmuligheter. Noen lite hensiktsmessige bygg bør rives for etablering av nybygg. Spesielt er avdeling for tilrettelagt opplæring spredt på i mange bygg, og bør samles og integreres med øvrige hovedbygg. Utvidelse av skolen krever ikke økt kroppsøvingsareal, da inngått leieavtale av ny idrettshall legger til rette for flere elevplasser. Det er sterkt vekst i elevgrunnlaget i Skedsmo kommune. Fylkesrådmannen anbefaler at Skedsmo videregående skole utvides med 300 nye elevplasser til skolestart i I Lørenskog kommune er to skoler vurdert for utbygging. Utvidelse av Mailand krever tomteerverv, og kommunen har også egne, langsiktige planer for utvikling av området og skolens nærliggende tomter. Tomten på Lørenskog videregående skole er stor og har gode utviklingsmuligheter. Det ligger godt til rette for nybygg koblet mot hovedbygget, og 400 nye elevplasser kan etableres på en hensiktsmessig måte. Noe ombygging må gjennomføres i tillegg for at alle arealbehov skal kunne dekkes. Utvidelse av skolen krever økt areal til kroppsøving, som enten må etableres i nybygg eller gjennom samarbeid med Lørenskog kommune. Fylkesrådmannen anbefalere at videre utbygging av Lørenskog med 400 nye elevplasser innen skolestart 2023, og at det det igangsettes arbeid for et tettere samarbeid mellom skolen og Ahus. 127

128 Planer for A-hus bane krever utredninger av ulike traseer for denne. I kommuneplan som er til behandling er det forslag om at det ikke tillates nye tiltak innenfor sonen som vanskeliggjør fremføring av en fremtidig T-bane. Skoletomten til Lørenskog videregående skole ligger innenfor denne hensynssonen, som en del av arealplanen. Regulering av skoletomten og A- husbane må samkjøres. Ved disse utbyggingene er elevplassbehovet dekket i en års periode. Eventuell utbygging av Rælingen videregående skole holdes i beredskap. Follo I Follo vil antall åringer vokse med ca 1000, med høyest vekst i Oppegård, Ås og Vestby kommune, mens Enebakk får lavest vekst. Ski sentrum er i sterk utvikling og tallene her kan være noe usikre. Det vil i samme periode mot 2027 bli behov for etablering av ca 900 nye elevplasser i Follo. Elevtallsveksten er svak tidlig i perioden, og krever først at nybygg står ferdig rundt 2020/2021. Sysselsettingsmønster i delregionen - utviklingsmuligheter: Etablering av nye arbeidsplasser i delregionen er i større grad enn de øvrige regionale delregionene innenfor praktiske yrkesfag: håndverk, transport og tjenesteytende. Delregionen har også et stort nedslagsfelt mot Østfold. Dobbeltsporet til Follo ferdigstilles i Det vil ta 12 min fra Oslo til Ski, og det kan regnes med store endringer i regionen som følge av dette, både innen bosetningsmønster og etablering av arbeidsplasser. Fusjoneringen av UMB og Norges Veterinærhøgskole gir også store utviklingsmuligheter for næringslivet i regionen. Dreining av søkermønster: Også i Follo har søkningen til studieforberedende utdanningsløp styrket seg. Søkningen til studieforberedende løp er økt til 64 %, i tillegg til drøyt 8 % til medier og kommunikasjon, dvs under 30 % søkere til yrkesfag. En noe høyere andel av elever som går yrkesfaglige løp søker læreplass, men også her gjelder det under halvparten av elevene. Av 537 elever som gikk i Vg2 yrkesfag i regionen skoleåret 2013/14 søkte 251 (47%) læreplass og 173 (32 %) søkte 3. påbygg. 12 % søkte andre løp, eks et 3 år i skole. Utvikling av NMBU 128

129 1. januar 2014 fusjonerte Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges veterinærhøgskole (NVH) til NMBU. NVH og VI er lokalisert på Adamstuen i Oslo. Nye bygg vil bli tatt i bruk på Ås i 2019 og all virksomhet på Adamstuen vil flyttes til Ås. Ved å samle landets ekspertise på produksjonsrettede biofag som matproduksjon, havbruk, avl, foring og ernæring, dyrevelferd, dyrehelse og sykdom, mat og helse vil Campus Ås bli et kunnskapsbasert kraftsentrum på disse områdene. Forskningsinstitusjonene på Campus Ås inkludert NMBU utgjør til sammen et internasjonalt konkurransedyktig forsknings- og utdanningsmiljø innenfor biovitenskap. Sett i forhold til omfanget og nivået på forskningen er det et stort uutnyttet potensial når det gjelder kommersialisering av forskningen. Næringslivet i regionen har liten FoU- og innovasjonsaktivitet og det er en lav grad av sammenheng mellom kunnskapsplattformen på Campus Ås og næringslivet i regionen. For at innovasjons- og verdiskapingspotensialet i Folloregionen skal bli utløst er det særlig viktig å legge til rette for at kunnskapsmiljøet på Ås i større grad kan bli en drivkraft for utvikling av næringslivet i regionen. En forutsetning for å lykkes med dette er et tett samarbeid med de videregående skolene, særlig i Follo. Akershus fylkeskommune har en intensjonsavtale med NMBU og det eksisterer lokale samarbeidsavtaler mellom flere av skolene i Follo og Universitetet. Særlig Ås vgs og NMBU har gode tradisjoner for samarbeid. Dette gjelder både at elever leser fag på høyere nivå, våre lærere får kompetanseheving på universitetet og lærerstudentene har praksis på Ås vgs Kartlegging: Follo har 7 videregående skoler: Vestby, Frogn, Nesodden, Roald Amundsen, Ski, Drømtorp og Ås. Dagens situasjon: Skolene i Follo er i stor grad godt utnyttet. Nesodden kan ta en klasse til på vg1 ST. Innen byggfag, restaurant- og matfag og design og håndverk er det noe ledig kapasitet, med dette er avhengig av elevenes søkermønster. Forprosjekt for utbygging av Ski videregående skole ble vedtatt i FU-sak 86/14.. Bygget vil bli i 3 etasjer og inneholde kantine, kjøkken og auditorium. I tillegg ble det vedtatt å etablere 4 nye klasserom, hvorav ett er naturfags-rom, samt lærerarbeidsplasser, slik at skolen fra 2016 kan øke kapasiteten med 100 nye elevplasser. Ved noe ledighet i dag og økt kapasitet på Ski videregående skole i 2016 dekkes 180 av økning i elevplassbehovet. Det må etableres ytterligere elevplasser i regionen. Roald Amundsen videregående skole er under prosjektering/utbygging. Skolen er sprengt i dag og det leies brakker. Utbyggingen vil ikke føre til kapasitetsøkning, men gi tilfredsstillende lokaler for dagens elevgrunnlag. Etter utbyggingen er tomten fullt utnyttet og det kan derfor ikke etableres flere elevplasser. Nesodden videregående skole har en beliggenhet som gir begrenset mulighet for å skysse elever fra øvrige deler av regionen. Veksten i antall åringer i kommunen er også begrenset. Også Frogn videregående skole ligger noe usentralt til i forhold til skyss, og tomten er også vanskelig å utnytte ytterligere. Disse tre skolene er derfor ikke analysert for videre utbygging. Drømtorp videregående skole leies av Avantor. Skolen ligger i Drømtorp industripark, og noe usentralt i Ski kommune. Skolen er fullt utnyttet i dag med 600 elevplasser inkludert en stor avdeling for tilrettelagt opplæring, inkludert multihandicappede elever. Skolebygget er et gammelt næringslokale og er relativt lite fleksibelt med hensyn til endringer. Det vises til 129

130 ytterligere omtale av skolen under avsnitt om mulighetene for etablering av ny skole i Ski sentrum. Analyse av utbyggingsmuligheter i Follo Ski videregående skole - utviklingsmuligheter Ski videregående skole har i dag ca. 650 elevplasser. Med vedtak i FT-sak 86/14 øker kapasiteten til 750. Det er mulig å bygge ut skolen ytterligere med 90 elevplasser. For å realisere dette er det nødvendig å gjøre endringer i bygningsmassen. Behov for ombygginger/nybygg Bygg C som nylig er ferdigstilt med nye arbeidsplasser, administrasjon mm ble lagt til rette for å kunne utvides med en etasje i høyden. Det er mulig å bygge på en etasje, og det er formålstjenlig å bygge ut arbeidsplasser i dette arealet. Eksisterende arbeidsplasser i hovedbygg bygges om til store teorirom for 30 elevers klasser. Små klasserom i hovedbygg kan byges om til større rom og naturfagsrom. Den anbefalte løsningen innebærer at BTA pr. elev reduseres fra 13,0 m2 til 12,8 m2. Uteoppholdsarealet med den anbefalte løsningen er beregnet til 6,1 m2 pr. elev. Dette er lavere enn kravet, men dersom tilgjengelige tilstøtende parker o.l. medtas er arealet 111,6 m2 pr. elev. Skolen omfattes av gjeldende reguleringsplan for Ski idrettspark og tilliggende områder med ikrafttredelsesdato En ytterligere utvidelse av skolen vil ikke være mulig uten ny reguleringsplan. Viser for øvrig til utdypende rapport. Vestby Vestby videregående skole har i dag ca. 700 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med ca For å realisere dette er det nødvendig å gjøre endringer i bygningsmassen. Behov for ombygginger/nybygg Eksisterende naturfags-rom kan bygges om til teorirom for yrkesfag, og tre små naturfagrom kan bygges om til to store naturfagrom. Det er også skissert ulike muligheter for hvordan dagens areal til Design og håndverksfag kan bygges om og utnyttes til andre fag. Det er mulig å bygge et nytt tilbygg til Bygg B i 2 etasjer som er knyttet sammen med hovedbygget med en bro i 1. etasje. Nybygget inneholder generelle klasserom, naturfagrom, lærerarbeidsplasser og ny kroppsøvingssal. Den anbefalte løsningen innebærer at BTA pr. elev reduseres fra 28,4 m2 til 26,9 m2. Uteoppholdsarealet med den anbefalte løsningen er beregnet til 44,9 m2 pr. elev. Det anbefalte nybygget ligger på en tomt som omfattes av en reguleringsplan fra Det vil ikke være mulig å foreta utvidelser av skolen uten omregulering av tomten. Viser for øvrig til utdypende rapport. Ås videregående skole - utviklingsmuligheter Ås videregående skole har i dag i overkant av 1100 elevplasser, og det er mulig å øke elevtallet med ca For å realisere dette er det nødvendig å gjøre endringer i bygningsmassen. 130

131 Behov for ombygginger/nybygg Det er nylig gjennomført utbygging av Ås videregående skole, med nybygg for auditorium, bibliotek, teorirom mm. Nybygget er forsterket til å kunne bygge på en etasje. Denne kan inneholde teorirom, grupperom, arbeidsplasser, auditorium mm. Tilrettelagt avdeling i Bygg G kan bygges om til verksted og teorirom. Eksisterende Bygg E (vaktmesterbolig) rives og erstattes av et nybygg på 3 etasjer for tilrettelagt opplæring og eventuelt noe areal for yrkesfag (to alternative, se rapport) Lokalene for kroppsøving er den største utfordringen i Ås vgs i dag. Skolen leier i dag Ås hallen som kan deles i to saler og et styrketreningsrom. Denne hallen eies av Ås kommune, mens tomten er en del av skoletomten. Bygget er i dårlig teknisk stand. Ås kommune opplyser at de er i gang med å rehabilitere hallen. Denne hallen dekker ikke dagens behov og skolen leier arealer i en annen idrettshall (GG-hallen) i tillegg. Disse leieforholdene dekker behovet for dagens elever. Ved økt elevtall vil det være behov for flere kroppsøvingssaler. Denne analysen medtar en ny kroppsøvingssal som dekker behovet for de nye elevene. Plasseringen av hallen er vist på vedlagte skisse, men denne angir kun en mulighet (se tegning A104). Endelig plassering må avklares med Ås kommune i forhold til eksisterende hall. Alternativt kan det inngås samarbeid med kommunen om å rive eksisterende hall og bygge ny idrettshall med 2 håndballbaner med internasjonal størrelse. Den anbefalte løsningen innebærer at BTA pr. elev er beregnet til 19,3 m2 pr. elev. Uteoppholdsarealet med den anbefalte løsningen er beregnet til 28,9 m2 pr. elev. En utvidelse av skolens arealer vil ikke være mulig innenfor gjeldende regulering, men kommunen stiller seg positiv til planene. Viser for øvrig til utdypende rapport. Alternativ utbygging i Ås kommune: Et alternativ til utbygging av Ås videregående skole er utbygging og samlokalisering av ny skole i Campus-miljøet på NMBU. En rekke fagområder er interessante for en videregående skole, som bioteknologi, økonomi, administrasjon, miljøfysikk, realfag, grønn energi, life science mm. Universitetet har 5000 studenter, 1700 ansatte og 64 studieprogram. integrerer Ved samlokalisering gis elevene mulighet til utplassering i fagmiljøene, og elevene stimuleres til en videre karrierevei innen realfag, biovitenskap og entreprenørskap. En samlokalisering gir gode muligheter for at skole, forskningsmiljø og næringsliv samarbeider om den videre utvikling. Hvorvidt det er tomtemuligheter og interesse for dette i miljøet på Ås er ikke avklart. I det videre arbeid med utvikling av videregående skole i Ås bør det vurderes om dette er et realistisk alternativ. Muligheter for ny skole i Ski sentrum: Nytt dobbeltspor til Ski sentrum vil stå klar i Reisetid fra Oslo til Ski stasjon vil bli på 12 minutter. Ski kommune har store planer for utvikling av Ski sentrum. Dette er relatert til bygging av Follobanen og den forventede veksten Ski forbereder seg til å få i de kommende årene. 131

132 Ski kommune har varslet områdereguleringsplan for Ski sentrum. Planforslaget er under utarbeidelse, og saken sendes til offentlig ettersyn i januar Det legges opp til fremdrift med endelig behandling av planforslaget før sommeren Deler av området legges ut til offentlig formål, noe som betyr at offentlige virksomheter som for eksempel videregående skole kan lokaliseres her. I planprogram til områdereguleringsplan for Ski sentrum som ble vedtatt i november 2013 er følgende omtalt i punkt: "5.9 Offentlige funksjoner lokalisering og utforming Vurdering av konsekvenser for teknisk og sosial infrastruktur vil inngå i planarbeidet. For et stort, urbant område som Ski sentrum er dette et svært omfattende tema. Lokalisering av offentlige funksjoner kan underbygge ønsket byutvikling, både når det gjelder arbeidsplassutvikling, byliv og en funksjonell hverdag for innbyggerne. Målet er korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner (nærhetsbyen) og en utforming av offentlige bygg med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet. Kommunale bygg og anlegg (skoler, barnehager, kulturbygg m.m) skal vektlegges spesielt, men utredningen skal også belyse hvordan lokalisering og utforming av statlige og fylkeskommunale funksjoner kan underbygge ønsket byutvikling. Utredningen vil omfatte hele byen, ikke bare Ski sentrum. Ski kommune vil initiere samarbeid med både Akershus fylkeskommune og relevante statlige virksomheter i dette arbeidet. Lokalisering av videregående skole(er) og regionale helsetilbud er sentrale problemstillinger." I høringsfasen er det anledning for Akershus fylkeskommune å spille inn ønske om tomt til videregående skole. Dersom fremdrift for behandling av områdereguleringsplan følges, kan arbeidet med erverv av tomt og detaljregulering starte umiddelbart etter planvedtak. Med tid til nødvendig programmering, prosjektering og bygging, kan ny skole står klar til skolestart i 2021/2022. Akershus fylkeskommune har to videregående skoler i Ski, Ski videregående skole omtalt ovenfor, og Drømtorp videregående skole. Fylkesrådmannen anbefaler at eventuell bygging av ny videregående skole i Ski sees i sammenheng med avvikling av Drømtorp videregående skole. En mer sentrumsnær beliggenhet knyttet til trafikale knutepunkt ville kunne redusere skoleskyssutgiftene og ikke minst gjort skolen mer tilgjengelig. En skole i sentrum av Ski vil kunne medføre mange positive synergieffekter, flerbruk av skolen, samarbeid med kulturlivet mm. Drømtorp videregående skole: Drømtorp videregående skole har inneværende skoleår ca 520 elevplasser, i tillegg til en stor avdeling for tilrettelagt opplæring og multifunksjonshemmede elever. Skolen har hatt tilhold i Ski Næringspark siden Skolens beliggenhet er relativ usentral i Ski kommune, og andel elever som har vedtak om og rett til skoleskyss er på 81 %. Skolen har tilhold i tre bygninger i tillegg til idrettsanlegg. Avstanden mellom hovedbygg og bygg for tilrettelagt opplæring medfører at avdelingen blir en satellitt, og ansatte og elever er lite integrert. Skolens hovedbygg er et gammelt kontorbygg. Bygget er rehabilitert og utbygget. Strukturen er lite fleksibel, det er mange søyler i rommene og det er vanskelig å ha større grupper i rommene. Opplæringstilbudet er innen medier og kommunikasjon, helse- og oppvekstfag og service og samferdsel. Medier og kommunikasjon er under endring. Utdanningsprogrammet er i dag yrkesfaglig, selv om de langt fleste elevene tar et 3-årig løp som fører til studiekompetanse. Av skolens

133 elever er 225 på medier og kommunikasjon og 90 elever på 3. påbygg. Endring i læreplanen vil sannsynligvis medføre at utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon blir studieforberedende. Dette medfører endringer i klassestørrelsen, fra i dag15-18 elever til 30 elever. Skolens romstørrelser er av variabel størrelse. Dette, samt skolens utforming medfører at denne endringen kan bli vanskelig å integrere fullt ut i nåværende lokaler. Leie av lokaler: Skolen har tilhold i leide lokaler i Ski Næringspark, Dynamittvegen 25. Gjeldende leieavtale er på 12 år fra til Leieforholdet er uoppsigelig i leieperioden. I henhold til kontrakt kan leieforholdet forlenges med ytterligere 2 perioder á 5 år, til henholdsvis 2023 og Ønske om ny avtale må fremmes skriftlig senest 12 måneder før leieforholdet opphører, og avtale må være inngått senest 6 måneder fra samme dato. I tillegg til leieavtalen av hovedskolen er det inngått leie av idrettshall, Drømtorp Arena ca kvm. BTA. Leieforholdet gjelder i 25 år, fra 15. august 2009 til 14. august 2034 hvoretter leieforholdet opphører uten oppsigelse. Leieforholdet kan ikke sies opp i leieperioden. (ref. pkt ) I pkt Særlige bestemmelser gjelder følgende: Leieforholdet kan i leieperioden av partene gjensidig sies opp med 12 mnd. varsel. Første gangpr. 31. august 2019 og deretter neste gang med 5-års intervaller pr. følgende datoer og med følgende penalties gjeldende for leietakers oppsigelse: Pr ,-, pr ,-, pr ,- og pr ,-. Det foreligger ytterligere 2 leieavtaler i forbindelse med leie av lokaler til Drømtorp videregående skole. Den ene leieavtalen gjelder lokaler i Dynamitvegen 23 (kontorlokaler i 2 etasjer, 332 kvm. BTA). Leietiden her er 12 år, fra til , med samme forlengelsesmuligheter som hovedbygget. Den siste leieavtalen gjelder lokaler i Anolitvegen (lokaler for multihandicappede og tilrettelagt opplæring i U., 1. og 2. etasje, 851,5 kvm. BTA). Leietiden i Anolitvegen er 12 år fra til , hvoretter leieforholdet opphører uten oppsigelse. Det er ikke forlengelsesmuligheter som på hovedbygget. Leieforhold Kostnader eks mva Fellesutgifter eks mva Sum eks mva Dynamitvegen Drømtorp Arena Dynamitvegen Anolitvegen Sum eks mva Det anses som hensiktsmessig å vurdere utbygging av ny videregående skole i Ski Sentrum, med integrering av Drømtorp videregående skole i bygget. En skole i sentrum vil bidra til byutviklingen. Med en størrelse på ca 1000 elevplasser, hvorav 600 eksisterende plasser på Drømtorp, vil utbyggingen medføre en vekst på 400 elevplasser i regionen. Antatt en skole i denne størrelsen, med ca 15 m2 pr elev (eks idrettshall), vil kostnaden for en skole ut fra m2 pris på ,- (jfr omtale kostnader senere i saksforlegget) være på ca 750 mill 133

134 kroner. Leieutgiften på Drømtorp, med dagens rentenivå, finansierer et lån på ca 340 mill kroner, dvs snaut halvparten av kostnaden til en ny skole. En ny videregående skole i Ski sentrum kan vanskelig ferdigstilles før skolestart i 2021 eller Dette medfører at eksisterende leieforhold må forlenges utover gjeldende leieavtale. Som det fremgår av leieavtalen for idrettshallen, er avtalen uoppsigelig i leieperioden. Avhengig av hvorvidt og når man går ut av avtalen, vil det medføre kostnader til utkjøpssum. Anbefaling: Kartlegging har vist at deler av utbyggingsbehovet i regionen til en viss grad kan dekkes ved utbygging av eksisterende skoleanlegg. Fylkesrådmannen har vurdert dette opp mot etablering av nye skoler, eller en kombinasjon av dette. Ski sentrum utvikler seg til å bli Follo-regionens sentrum. Dette forsterker seg når dobbeltsporet til Ski tas i bruk i Ski kommune har planer for utvikling av sentrum, og det er igangsatt områderegulering, som planlegges behandlet i Kommunens intensjon er å få til et levende sentrum, og det er et ønske at større offentlige institusjoner etableres i sentrum. Akershus fylkeskommune har i dag to videregående skoler i Ski kommune. Det er investert betydelige midler til utbygging og oppgradering av Ski videregående skole, både areal for undervisning, arbeidsplasser, administrasjon, musikk, dans og drama, inneklima og fasade, og nybygg for kantine, auditorium og flere klasserom ferdigstilles i Skolens beliggenhet for utdanningsprogrammet idrettsfag er god med hensyn til nærhet til idrettsanlegget. Drømtorp videregående skole har usentral beliggenhet, er i leide lokaler i flere bygg og er lite fleksibelt. Årlige kostnader til leie av bygget er på 18,6 mill eks mva. Denne summen kan finansiere utbygging på ca 340 mill kroner, med dagens rentenivå og 40 års avskriving. Fylkesrådmannen vil anbefale å starte arbeidet med sikte på erverv av tomt i Ski sentrum for bygging av ny videregående skole med 1000 elevplasser, med ferdigstillelse til 2021 eller Dagens 600 elevplasser ved Drømtorp bør integreres i skolen. I Ås kommune foreligger det to muligheter for etablering av flere elevplasser. Utbygging av Ås videregående skole kan gjennomføres på relativt kort tid. Nybygg som ble tatt i bruk i 2010 er forsterket til å kunne bygge på en etasje. Dette gir store utviklingsmuligheter på en rasjonell måte. Alternativ er utbygging i Campus Ås, med fysisk samlokalisering og tett samarbeid med fagmiljø i universitets- og forskningsmiljøet på NMBU. Fylkesrådmannen ønsker å utrede dette alternativet videre før det tas en beslutning. Utbyggingsmulighetene ved Vestby videregående skole er en beredskap som kan tas i bruk ved eventuelt senere behov for flere elevplasser. Behov for idrettshaller Akershus fylkeskommune har en viktig rolle som regional utviklingsaktør og for koordinering når det gjelder vurdering av behov for hallflater både for videregående skoler og for kommuner og idrettsmiljø. Ved utvikling av nye skoleanlegg er det tilstrebet å samarbeide med vertskommunene om bygging av idrettshaller. Ved nye skoler som Nannestad, Sørumsand, Nadderud, Mailand, Frogn m fl er det gjennomført utbygginger og innarbeidet gode avtaler på sambruk av idrettshaller, med ulike modeller. 134

135 Sambruk av idrettshaller, hvor fylkeskommunen har 40 % bruksrett, og kommuner/idrettsmiljø har 60 % bruksrett, er samfunnsøkonomisk gode modeller. Sambruk fører til høy utnyttelse av idrettsanleggene. Som rapporter omtalt i saken viser, vil det være behov for utvikling av nye idrettshaller eller areal for kroppsøving ved flere av de anbefalte utbyggingene. På Eikeli, Jessheim, og Lørenskog er det behov for utvidet kapasitet hvis elevtall skal økes. På Lillestrøm videregående skole er kapasiteten og kvaliteten lite tilfredsstillende. Det samme gjelder flere andre skoler, også skoler som ikke er omtalt i rapportene. Ved Asker videregående skole, som i tillegg til behov for kroppsøvingsareal trenger hallflater til idrettsfag, er situasjonen ikke tilfredsstillende. Den midlertidige hallen må erstattes av permanente løsninger for idrettsfag, uavhengig av om idrettsfag skal være ved denne skolen eller annen skole i Asker kommune. Ved bygging av helt nye skoler som Fornebu, ny skole i Ski og eventuelt Ås, vil det bli behov for helt nye idrettsanlegg, da det i disse kommunene ikke er ledig hall kapasitet ved skoleanleggene. En større utbygging av Rud videregående vil også kreve hallkapasitet. Det er igangsatt en regional planprosess for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Planprogrammet skal behandles i fylkesutvalget i desember. Det er behov for å se denne prosessen i sammenheng med sak om skolestruktur og utbygginger. I konkretiseringsfasen i 2015 vil det være en tett dialog og samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunenes og delregionenes behov for hallflater. Når foreliggende sak har vært til behandling i fylkestinget i desember, vil kommuner, Akershus Idrettskrets m.fl gis mulighet til å gi innspill og synspunkter. Behov for idrettshaller og anlegg vil være et viktig tema å få innspill på. Gode felles løsninger fordrer at kommunene og idrettsmiljø samarbeider om løsninger for å løse lokale og regionale utfordringene som er felles for dem, og som samsvarer med fylkeskommunens behov. Byggekostnader Videregående skoler er formålsbygg som skreddersys til det studietilbudet som til enhver tid tilbys ved skolen. Lokaler til det enkelte studietilbud må spesial tilpasses til den opplæringen som skal foregå. Selv om det etterstrebes å bygge mest mulig generelle arealer som kan benyttes til flere typer studietilbud, vil tilbudet stadig endres og lokalene må tilpasses nye krav. Fleksibilitet og generalitet i arealene er derfor meget viktig, men det koster å tilrettelegge for nye behov i fremtiden. Videregående skoler har mange dyre spesialrom for å ivareta de spesielle studietilbudene, som f.eks. verksteder, storkjøkken, rom for musikk, dans og drama med strenge lydkrav, auditorier, laboratorier, kantine og idrettshaller. Kvadratmeterprisen vil derfor være høyere enn for barne- /ungdomskoler eller bolig- og kontorbygg. De videregående skolene er teknisk krevende bygg med store volumer og kompliserte tekniske anlegg. Tekniske lover og forskrifter stiller strenge krav til takhøyder, volumer, dagslys, energi 135

136 mm i skoler som må etterkommes. Det er store krav til inneklimaet og hvert undervisningsrom trenger høy luftutskiftning og et godt lysnivå. Det er stor slitasje på skolene som derfor bør bygges robuste med varige og riktige materialer, noe som også øker m 2 kostnadene, men som vil være lønnsomt sett i et livsløpsperspektiv for bygget. Den totale investeringskostnaden består av entreprisekostnaden som er prisen entreprenøren skal ha for å utføre arbeidet, generelle kostnader (programmering, forundersøkelser, grunnundersøkelser, antikvariske utredninger, prosjekt- og byggeledelse, prosjektering, gebyrer, ansvarsforsikringer, kopiering, møter mm) og spesielle kostnader (prisstigning, inventar og utstyr, kunst, tomtekostnader og 25 % mva). Erfaringsmessig er byggekostnaden (entreprisekostnad + generelle kostnadene) eks. mva. tilnærmet % av den totale prisen når alle følgekostnader medregnes. Kostnadene vil likevel alltid variere da prosjektene er svært forskjellige, markedsituasjonen svinger, tomt og grunnforhold, byggets størrelse, tilkomst og kompleksitet vil variere. Tilkobling til eksisterende bygg og nødvendig ombygging som inngår i prosjektet vil også være svært forskjellig. Akershus fylkeskommune deltar i benchmarkingsdatabasen til Prognosesenteret. Her ligger det imidlertid foreløpig inne få prosjekter og tallene er derfor usikre. Det kan se ut som Akershus har både noe lavere entreprisekostnad og generelle kostnader enn de andre aktørene i samme marked. De spesielle kostnadene i prosjektene kommer i tillegg men er ikke med i sammenligningen. Byggekostnaden (entreprisekostnad + generelle kostnader eks.mva.) er ca kr. som gir en totalkostnad på ca kr. pr m 2. I praksis varierer imidlertid kostnadene mye. Nye Jessheim videregående skole hvor det er enkle tomteforhold, hvor det bygges i flere etasjer og hvor bygget ikke omfatter ombygging i eksisterende lokaler er byggekostnaden ca. kr pr m2. Ombygging/påbygging av eksisterende lokaler, eksempelvis ved Ski og Lørenskog videregående skoler som nå er under bygging viser seg å bli langt dyrere. For Lørenskog vgs er tilbygget beregnet å koste kr pr m2. Ny 2. etasje isolert sett er beregnet å koste kr pr m2. Fremdriften vil også kunne påvirke kostnadene. Det er viktig med en realistisk fremdriftsplan med tilstrekkelig tid til planlegging og bygging. For stram fremdriftsplan kan bety at det kommer inn få eller ingen tilbud og prisen kan bli høy. Stram fremdriftsplan øker også sjansen for at bestillingen må endres underveis i prosjektet med derav følgende økte kostnader. Når byggeprogram legges fram for et prosjekt vil det være meningsfullt å beregne prisstigning fram til forventet ferdigstillelse. For prosjekter som stort sett skal iverksettes etter 2018, og hvor den konkrete utformingen av prosjektene ikke er kjent, vil dette ikke gi noen mening. Endrede prisforutsetninger må innarbeides etter hvert som prosjektene konkretiseres. Beregningene av investeringskostnadene i denne saken er følgelig basert på 2014-priser. Hva slags undervisningstilbud planlagte skoleanlegg skal ha vil også være avgjørende for kostnadene. For studiespesialisering kreves 12m2 pr elev, mens yrkesfag vil kreve 18m2. Beregningene av investeringskostnadene i denne saken er basert på et gjennomsnitt på 15m2 pr. elev. Som nevnt kan byggekostnadene variere mye mellom prosjekter. Beregningene av investeringskostnadene i denne saken er basert på en gjennomsnittlig m2-pris på kr

137 Behov for lokaler til idrett/kroppsøving er ikke vurdert i denne sammenheng. Dette behovet vil også kunne variere avhengig av kapasitet i eksisterende anlegg. Det er klart mest lønnsomt å bygge idrettshaller som ivaretar både den lokale idrettens og skolens behov. Dette vil også utløse spillemidler. Det normale vil da være at kommunen står som byggherre som største bruker (normalt 60 prosent av brukstiden). Det vil sannsynligvis komme endring i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven som pålegger passivhusstandard fra 2017 og plusshusstandard fra Dette vil øke byggekostnadene isolert sett, men vil ha en gevinst i form av reduserte energikostnader og klimautslipp. Det er redegjort for ENØK-tiltak og passivhus i egen sak til fylkestinget (114/13 i møte 16. desember 2013).» Ut fra disse forutsetningene viser tabellen nedenfor at investeringer for å dekke elevplassbehovet fram til 2026 (ca elevplasser) vil koste brutto ca mill. kr og ca mill. kr. eks. mva. OPS -prosjektet ved Jessheim videregående skole, som finansieres over driftsbudsjettet og gir 300 nye elevplasser, er ikke med i tabellen. For å beregne årlig investeringsutgift er det gjort forutsetninger om periodisering av utgiftene, som også er usikre, og kan variere mye fra prosjekt til prosjekt. Hvordan utgiftene periodiseres er av stor betydning for fylkeskommunens belastning på driftsbudsjettet spesielt mht. rente- og avdragsbelastning, men også i forhold til finansiering med egenkapital. Tabellen viser at investeringskostnadene vil være spesielt store i perioden 2020 til I disse årene vil det også bli utfordrende å finansiere nødvendig egenkapital da ikke alt kan lånefinansieres av hensyn til fylkeskommunens driftsbalanse. Et mål for egenkapital kan være minimum 30 prosent (av investeringskostnad eksklusive mva.). Investeringer (mill kr) Sum Brutto kostnad Mva-komp Netto kostnad Forutsetninger: Kvadratmeterpris kr kvadratmeter pr elev. For skoler hvor det er vedtatt forprosjekt (Ski og Lørenskog) er kostnader i hht. dette lagt til grunn. Prosjekteringsmidler er inkludert som en egen post som ikke inngår i kvadratmeterprisen - i alt 135 mill. kr. Tomtekostnader er inkludert med i alt 50 mill. kr Periodisering av utgiftene er gjort over 5 år med 3% første år, 5 % 2. år, 40% 3. år, 50% 4. år og 2% 5 år. Dette er imidlertid usikkert og kan variere fra prosjekt til prosjekt Driftsutgifter Det økte elevplasstallet gir økte driftsutgifter, som består av følgende hovedposter: Løpende driftsutgifter pr. elev: kr Dette er en gjennomsnittskostnad basert på dagens sammensetning av elevmassen. Når studietilbudet ved den enkelte skole er kjent vil ressurser bli tildelt i hht. budsjettmodellen. 137

138 FDV-kostnader i form av husleie til AFK Eiendom som utgjør ca. kr 375 pr kvadratmeter og som omfatter vedlikehold, energikostnader, forsikringer, driftsutgifter til tekniske anlegg og personalkostnader til AFK Eiendom FKF. Skyssutgifter: Det er forutsatt at en tilsvarende andel av elevene som i inneværende skoleår, dvs. 52 prosent, vil ha krav på skoleskyss. Gjennomsnittlige skyssutgifter er ca. kr pr. skyssberettiget elev pr. år. Fordelt på alle elever utgjør gjennomsnittlig skyssutgift kr Andelen elever med krav på skyss er usikkert. Sammenregnet til en sats utgjør dette kr pr elev. Dette gir følgende driftskostnader i perioden : Driftsutgifter nye elevplasser (mill 2015-kr) År Elevplasser Endring elevplasser fra Endring fra mill.kr Endring år/år - mill. kr kr MRK: Årene er ikke tatt med i tabellen. Økte driftsutgifter er innarbeidet i ØP og utgiftene i 2019 øker ikke i forhold til Behovet for årlig økte driftsutgifter vil være betydelig etter Behovet på utdanning må også ses i sammenheng med økte behov på andre områder spesielt samferdsel. Selv om deler av behovet vil bli dekket gjennom økte frie inntekter, vil dette kreve stram prioritering. I tillegg kommer behovet for å sette av egenkapital til å finansiere investeringene slik at ikke lånebelastningen blir for stor samt renter og avdrag. For helt nye skoleanlegg vil det påløpe startkostnader i perioden før elevene kommer på skolen. Med forutsetning om at ledelsen ved skolen må være på plass for å forberede oppstart ett år før skolen er ferdig, kan disse kostnadene anslås til 3 mill. kr pr skole. For skoler hvor det foretas utvidelse av eksisterende anlegg skal behov for økte resurser til ledelse ivaretas av budsjettmodellen. For skoler som får en vesentlig utvidelse av elevtallet kan det imidlertid påløpe oppstartskostnader. Slike kostnader er ikke tatt med i tabellen. Finansutgifter Med forutsetning om 3 prosent rente, 40 års nedbetalingstid på lån og 30 prosent egenkapital for skoleinvesteringene, vil finansutgiftene øke med anslagsvis 90 til 100 mill. kr i perioden fra 2019 frem mot Forutsetningen om egenkapital på 30 prosent av netto investeringskostnad kan være krevende i de årene investeringene er størst, hvor egenkapitalbehovet vil være omlag 200 mill. kr. Disse midlene kan primært hentes fra følgende kilder: disponible fond, utbytte fra Akershus Energi, avsetning fra driftsinntektene og bruk av eventuelle driftsoverskudd. Oppsummering Fylkesrådmannens anbefalinger og oppsummering er omtalt under hver delregion. Foreliggende sak med fylkestingets vedtak sendes kommunene og idrettsråd til innspill og synspunkter. 138

139 Saksbehandler: Ingunn Øglænd Nordvold Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Utrykte vedlegg: Skolebruksanalyser Reguleringsstatus og tomteforhold 139

140 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Høring - Endring i lov om Innovasjon Norge Innstilling Fylkesutvalget slutter seg til hovedtrekkene i felles uttalelse fra fylkeskommunene på Næringsog fiskeridepartementets høringsforslag til endring i lov om Innovasjon Norge. 1. Akershus fylkeskommune slutter seg til Nærings- og fiskeridepartementets ambisjoner om effektivisering av virkemiddelbruken, herunder Innovasjon Norges virkemidler. 2. Akershus fylkeskommune ønsker at Innovasjon Norge videreføres som et særlovselskap med dagens eierstruktur. Fylkeskommunene vil i fellesskap vurdere organiseringen av eget eierskap for å effektivisere styringen. 3. Akershus fylkeskommune vil opprettholde dagens formulering i loven om minimum 6 eierrepresentanter i hovedstyret. Hovedstyret i Innovasjon Norge må favne bredden i næringsstrukturen og regional representasjon. Dette forholdet er mer vesentlig enn styrets størrelse. 4. Akershus fylkeskommune slutter seg ikke til Nærings- og fiskeridepartementets forslag om å fjerne lovfestingen av regionale styrer i lov om Innovasjon Norge. Akershus fylkeskommune ber om at eierne sammen med selskapets styre og ledelse i fellesskap utvikler nye modeller/fullmakter for distriktskontorene, herunder styrene. 5. Akershus fylkeskommune støtter likeledes forslaget om at solidarisk ansvar avskaffes og at ansvaret legger opp til et mønster av lov om statsforetak/aksjeloven. Dette betyr at ansvaret begrenses til den til enhver tid innskutte kapital. 6. Endringer i loven kan ha som konsekvens at eierskapet må tilføre selskapet ny egenkapital. Det forutsettes at det før beslutning fattes i foretaksmøtet, blir gjort en analyse av kapitalbehovet. 140

141 Sammendrag Nærings- og fiskeridepartementet har sendt forslag til endringer i lov om Innovasjon Norge på høring. Høringen er en del av en gjennomgang av organiseringen av Innovasjon Norge hvor formålet er å bidra til videreutvikling av Innovasjon Norge til en mer effektiv virkemiddelaktør som er enklere å forholde seg til for kundene. Departementet ønsker høringsinstansenes syn på tre alternative eierstrukturer for Innovasjon Norge. I tillegg til dagens delte eierstruktur mellom staten og samtlige fylkeskommuner ønsker departementet også vurderinger av en alternativ eierstruktur med delt eierskap mellom staten og to fylkeskommuner og en eierskapsstruktur med staten som eneeier. I høringen foreslås det videre å øke styrets handlingsrom med hensyn til innretning av selskapet. Det legges også opp til at selskapet i større grad blir ansvarlig for egne forpliktelser. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Om Innovasjon Norge: Innovasjon Norge ble etablert i 2004 ved at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere ble slått sammen. Organisasjonen var et resultat av en omfattende fusjonsprosess. Resultatet er en organisasjon som samler de aller fleste bedriftsrettede virkemidlene. Innovasjon Norge er organisert som et særlovselskap som eies av staten og fylkeskommunene i fellesskap med 51 % eierandel for staten ved Nærings- og fiskeridepartementet og 49 % eierandel for fylkeskommunene samlet (2,58 % på hver). Innovasjon Norge var fra etableringen et heleid statlig selskap under tidligere Nærings- og handelsdepartementet. Delt eierskap ble iverksatt 1. januar 2010 som en følge av forvaltningsreformen. Innovasjon Norge forvalter oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet, fylkeskommuner og fylkesmenn. Selskapet tilbyr tjenester innenfor finansiering, nettverk, kompetanse, rådgivning og profilering. Innovasjon Norge har en desentralisert organisasjon bestående av 21 distrikts- og lokalkontorer i Norge og 34 utekontorer i 29 land, i tillegg til hovedkontoret i Oslo. Hvert distriktskontor har et regionalt styre som oppnevnes av hovedstyret etter forslag fra en regional valgkomité. Hovedstyret avgjør hvilke fullmakter de regionale styrene skal ha til å treffe beslutninger på styrets vegne. Formålsparagraf for Innovasjon Norge: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmål: Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og regioners næringsmessige muligheter Delmål: - Flere gode gründere - Flere vekstkraftige bedrifter 141

142 - Flere innovative næringsmiljøer Om høringen: Regjeringen foretar en gjennomgang av organiseringen av Innovasjon Norge. Formålet med gjennomgangen er å bidra til å videreutvikle Innovasjon Norge til en mer effektiv virkemiddelaktør som er enklere å forholde seg til for kundene. Høringen er resultatet av vurderinger av dagens eierstruktur i selskapet, alternative selskapsformer og hvordan loven videre bør legge rammene for styringen av selskapet og selskapets virksomhet. Høringsnotatet om forslag til endringer i loven er utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet har benyttet advokatfirmaet Hjort som juridisk rådgiver. Fylkeskommunene har som eier i Innovasjon Norge blitt involvert i forberedelsene gjennom to møter mellom fylkesordførernes arbeidsutvalg og næringsministeren i tillegg til Samarbeidsforum for Innovasjon Norge hvor alle fylkeskommunene og oppdragsgivende departement møtes. Det har i tillegg blitt utvekslet innspill og holdt jevnlige møter mellom departementet og fylkeskommunenes administrative eiergruppe hvor hovedproblemstillingene er belyst. Problemstillinger og alternativer Nærings- og fiskeridepartementets vurderinger Departementet ønsker å tilrettelegge for bedre rammer for eierstyringen av selskapet. Departementet uttrykker dette slik i høringsdokumentet: «Departementet foreslår å gjøre enkelte endringer i lov om Innovasjon Norge for å gi bedre rammer for eierstyringen, for forvaltningen av selskapet og for utviklingen av Innovasjon Norge som organisasjon. Styret i selskapet bør ha handlingsrom til å innrette kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem til det beste for etablerere, bedrifter, innovasjons- og næringsmiljøer og selskapets måloppnåelse. Det vil være god bruk av samfunnets ressurser at vi i større grad får tatt i bruk den kompetansen som ligger i styret til å forvalte selskapet.» «God eierstyring er avhengig av at det er klarhet i ansvarsforholdene mellom eier, styre og ledelse. Dette oppnås blant annet ved å overlate reell beslutningskompetanse til styret når det gjelder innretningen av virksomheten. Dette tilsier fjerning av dagens detaljerte føringer i loven om tilstedeværelse og intern beslutningsstruktur. Samtidig som styrets handlingsrom øker, legges det opp til at selskapet i større grad blir ansvarlig for egne forpliktelser.» Som et grunnleggende syn på et felles eierskap med fylkeskommunene legger departementet til grunn følgende syn: «God eierstyring er også avhengig av en kompetent og operativ eieroppfølging og klarhet i eieransvaret. Dagens struktur hvor staten har 51 prosent eierskap og hver av fylkeskommunene og Oslo kommune (heretter kalt fylkeskommunene) eier 2,6 prosent, er en ressurskrevende ramme for den jevnlige eieroppfølgingen. Strukturen betinger mye koordinering mellom eierne og i ytterste konsekvens, behandling i 20 politisk styrte organisasjoner. Uklare ansvarsforhold i eierstyringen og omfattende prosessuelle krav kan gi utfordringer i gjennomføringen av den operative eierforvaltningen» 142

143 Målet er en effektiv eierstruktur samtidig som man sikrer en bred forankring av de overordnede målene og føringene for Innovasjon Norges virksomhet. I høringsforslaget fra Nærings- og fiskeridepartementet er det på dette grunnlaget lagt fram tre alternative eierstrukturer: 1. Beholde dagens eierstruktur, delt eierskap med 20 eiere, hvor staten eier 51 % og fylkeskommunene eier 2,58 % hver. 2. Endre til delt eierskap med tre eiere, hvor staten eier 51 % og to fylkeskommuner eier 24,5 % hver. 3. Endre til statlig eierskap, hvor staten eier 100 %. Eieroppfølgingen av Innovasjon Norge gjøres i dag både av staten og fylkeskommunene. Ot. Prp. nr. 10 ( ) Om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) sier at: Målsettingen med å tillegge fylkeskommunene eierskap i tillegg til oppdragsgiverrollen var å styrke fylkeskommunenes strategiske og samordnende rolle. Fylkeskommunene skulle gis økt mulighet til å påvirke utforming og innretning av mål, strategier og prioriteringer for Innovasjon Norges virksomhet. Departementet ønsker høringsinstansenes vurdering av i hvilken grad det delte eierskapet er et egnet virkemiddel for å nå de målsettingene som gis i forvaltningsreformen veid opp mot de utfordringene og kostnadene en slik særmodell gir. Det er departementets vurdering at målsetningen med et delt eierskap i Innovasjon Norge hovedsakelig nås gjennom tiltak og prosesser som ligger utenfor eieroppfølgingen. Innovasjon Norges organisering som særlovselskap innebærer at de overordnede målene og prioriteringene for selskapet settes gjennom lover og meldinger til Stortinget. Disse prosessene gir, etter departementets vurdering, bred forankring av de overordnede føringene for Innovasjon Norge og er bedre egnet til å ivareta fylkeskommunenes strategiske og samordnende rolle for nasjonal og regional næringsutvikling, uavhengig av eierskap. Departementet ønsker høringsinstansenes vurdering om dagens organisering av eieroppfølgingen kan forenkles uten at fylkeskommunenes innflytelse på nasjonal og regional næringsutvikling påvirkes negativt. Departementets vurdering er at en samling av eieroppfølgingen av Innovasjon Norge vil oppheve forventningen om at hver av fylkeskommunene må ha en helhetlig oppfølging av selskapet for å ivareta det ansvar og forpliktelser som et slikt eierskap medfører. Dette ble ved innføringen av eiermodellen anslått til 10 årsverk til sammen. Dersom eierforvaltningen av Innovasjon Norge endres, er det departementets forslag at Innovasjon Norges formål fremdeles er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Bestemmelsene om Innovasjon Norges deltakelse i de regionale partnerskapene foreslås heller ikke endret. I dagens lov om Innovasjon Norge er det bestemt at forvaltningen av selskapet hører inn under hovedstyret. Det er bestemmelser om selskapets organisering og beslutningsstruktur, som samlet sett etter departementets vurdering, kan være begrensende for styrets handlingsrom. I henhold til lov om Innovasjon Norge skal selskapet ha en organisering som er tilpasset ulike behov i regionene. Dette foreslås videreført, og må sees i sammenheng med at selskapets organisering må bygge opp under at måloppnåelsen blir mest mulig effektiv, og at den er best 143

144 mulig tilpasset kundenes behov. Innovasjon Norge bør, etter departementets vurdering, ha større handlingsrom for organiseringen av kontorstruktur og for selskapets interne beslutnings- og fullmaktstruktur. Departementet anbefaler at bestemmelsen om at selskapet skal ha regionale styrer tas ut av loven. Selskapets oppgave om å bidra i de regionale partnerskapene og som regional utviklingsaktør vil fremdeles være førende for selskapets organisering. Eierne er ansvarlige for selskapets forpliktelser i henhold til lov om Innovasjon Norge. Departementet foreslår å innføre en tilsvarende begrensning i eieransvaret for selskapets forpliktelser, som den man finner i statsforetaksloven, med unntak av forpliktelser som følger av enkelte av ordningene som legges til selskapet. Departementet ønsker at minsteantallet for eieroppnevnte medlemmer i styret justeres fra 6 til 5 medlemmer. Departementet foreslår å videreføre Innovasjon Norge som et særlovselskap. Selskapet kunne også vært organisert som et statsforetak eller et aksjeselskap, men det er departementets vurdering at det i alle tilfeller ville krevd særbestemmelser i en egen lov om selskapet eller som unntak eller tilføyelser i andre lover. En ren særlov vil gi best oversikt over de bestemmelsene som gjelder og best reflektere at selskapet skiller seg fra andre statsforetak og aksjeselskap. Fylkeskommunenes vurdering representert ved den administrative eiergruppen Fylkeskommunenes administrative eiergruppe har vurdert høringsforslaget og formulert forslag til felles uttalelse fra fylkeskommunene. Eiergruppen består av: Fylkesrådmann Inge Fornes Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen Telemark fylkeskommune Regionalsjef Sverre Høifødt Vestfold fylkeskommune Regionalsjef Bård Sandal Hordaland fylkeskommune Næringssjef Terje Stabæk Nordland fylkeskommune Næringssjef Gleny Fosli Sør Trøndelag fylkeskommune Fylkesordfører-/rådslederkollegiets AU har godkjent forslaget til felles uttalelse fra fylkeskommunene. Effektivisering av Innovasjon Norge Eiergruppen slutter seg til departementets ambisjoner om effektivisering av virkemiddelbruken, herunder Innovasjon Norges virkemidler. Eiergruppen fremhever at en helhetlig regional koordinering er vesentlig for å oppnå en effektiv og målrettet bruk av de samlete virkemidlene og at dette gjelder både nasjonalt og regionalt. Om effekten av dagens eierskap Eiergruppen mener at eierskapet har styrket mulighetene for en helhetlig regional koordinering for å oppnå en effektiv og målrettet bruk av de samlete virkemidlene. Dette gjelder både nasjonalt og regionalt. I tillegg har eierskapet bidratt til å forsterke forholdet mellom fylkeskommunen, som eiere og oppdragsgiver, og Innovasjon Norge både nasjonalt og i de enkelte regioner. Eiergruppens kommentarer til de enkelte løsningsforslag knyttet til eierskapet: 144

145 Eiergruppen mener at det i utgangspunktet ikke foreligger noen dyptgående forhold som tilsier en endring i eierstrukturen i Innovasjon Norge, men gir følgende kommentarer til de tre forslagene i høringen: 1. Beholde dagens eierstruktur Eiergruppen er av den oppfatning at et fortsatt fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge er den viktigste bærebjelken for å få til en helhetlig regional koordinering for å oppnå en effektiv og målrettet bruk av de samlete virkemidlene. Bla gjennom muligheten for bruk av utvidet egenregi ved kjøp av forvaltningstjenester fra Innovasjon Norge. Eiergruppen forutsetter at Innovasjon Norge videreføres som et særlovselskap med dagens eierstruktur. Fylkeskommunene vil i fellesskap vurdere organiseringen av eget eierskap for å effektivisere styringen. 2. Endre til delt eierskap med tre eiere Forslaget med staten som eier sammen med to fylkeskommuner hvor staten eier 51% og de to fylkeskommunene deler de resterende 49% synes å være et lite gjennomtenkt forslag. Dette ville i alle fall skape problemer både i forhold til eierskap og ressursbruk. Dette forslaget medfører store koordineringsproblemer mellom de to eierfylkeskommunene og de øvrige. Dette synes mer å være et forslag til å iverksette en debatt om effektivisering mer enn et faktisk forslag. 3. Endre til statlig eierskap (100%) Forslaget med staten som eneeier oppfattes på lik linje som et forslag i søken etter effektiviseringsløsninger. Denne endringen i eierskapet vil i seg selv ikke gi effektiviseringsgevinster. Effektiviseringen må en søke i det operative og organisatoriske mer enn i eierskapet. En omlegging til et eierskap med staten som eneeier vil påvirke fylkeskommunenes nåværende bruk av Innovasjon Norge som forvalter av de statlige regionale utviklingsmidlene til fylkeskommunene i negativ retning. Muligheten til å utnytte utvidet egenregi som utgangspunkt for denne forvaltningen umuliggjøres gjennom en slik omlegging av eierskapet. Det er hevdet at en gjennom lovverket kan legge føringer for at dette fortsatt skal være mulig. Å fange opp alle eventualiteter i en lovtekst synes uoverkommelig og vil skape ineffektive løsninger i motsetning til å opprettholde dagens eierskap. Om de regionale styrene Eiergruppen understreker at de regionale styrene har en viktig funksjon regionalt som forum for strategisk drøfting av innovasjon og virkemiddelbruk. Dersom Innovasjon Norges hovedstyre som følge av at lovbestemmelsen om disse styrene fjernes velger å avvikle styrene, vil eiergruppen sterkt anbefale at Innovasjon Norge sammen med den enkelte fylkeskommune finner fram til en funksjon som dekker viktige deler at de eksisterende styrers strategiske funksjon. En endring som fjerner lovfestingen av regionale styrer i lov om Innovasjon Norge forutsetter at styret i Innovasjon Norge medvirker til etablering av en regional arena for dialog om regional innretning og prioritering av Innovasjon Norges regionale virksomhet. Eiergruppen viser i denne sammenheng til fylkeskommunens koordinerende rolle og ledelse av det regionale partnerskapet. Eiergruppen mener at en endring av lovteksten ikke vil ha stor effekt på effektiviseringen av selskapet. Dette handler mer om hvordan selskapet utnytter de regionale styrene og de 145

146 fullmakter som legges til denne type styrer. Eierne og selskapet i fellesskap bør utvikle nye modeller/fullmakter for distriktskontorene og de regionale styrene. Videre mener eiergruppen at dagens formulering i loven om minimum 6 eierrepresentanter i hovedstyret bør beholdes. Hovedstyret i Innovasjon Norge må favne bredden i næringsstrukturen og regional representasjon. Dette forholdet er mer vesentlig enn styrets størrelse. Om endring av loven knyttet til solidarisk ansvar Departementet foreslår endringer i loven som vil avskaffe det solidariske ansvaret og ansvaret isteden legger opp til et mønster av lov om statsforetak/aksjeloven. Dette betyr at ansvaret begrenses til den til enhver tid innskutte kapital. Denne lovendringen betyr at det solidariske ansvaret som fylkeskommunene og staten har gjennom sitt eierskap, faller bort. Denne endringen fritar staten og fylkeskommunene for ansvaret for å dekke eventuelle driftsunderskudd i Innovasjon Norge. Endringen medfører at staten og fylkeskommunene, etter lovendringen, ikke er ansvarlig for mer enn den kapital (aksjekapital) som eierne til enhver tid har skutt inn i selskapet. Denne endring i loven kan ha som konsekvens at eierskapet må tilføre selskapet ny egenkapital. Eiergruppen forutsetter at den oppnevnte administrative fylkeskommunale eiergruppen i samarbeid med ordfører-/rådslederkollegiets arbeidsutvalg legger rammer og tidsplaner for en eventuell utvidelse av egenkapitalen. En eventuell utvidelse av egenkapitalen fremmes så som egen sak for den enkelte fylkeskommune. Dette forutsetter at det først blir fattet et vedtak i foretaksmøtet og at det før beslutning fattes, blir gjort en gjennomgående analyse av kapitalbehovet. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus fylkeskommune ble en del av det fylkeskommunale eierskapet i Innovasjon Norge 1. januar 2010 etter behandling i fylkestinget. I fylkestingssaken ble ulike utfordringer knyttet til et felles fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge vurdert. I saken pekte fylkesrådmannen på at fylkeskommunenes eierskap i Innovasjon Norge i første rekke knytter seg til representasjon på foretaksmøtet med en stemmeandel tilsvarende fylkeskommunenes eierandel. Dersom fylkeskommunene skal utøve en samlet eierinnflytelse forutsetter dette at fylkeskommunene har felles oppfatning av viktige strategiske spørsmål. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at dette, som det ble pekt på i fylkestingssaken i 2009, har vist seg krevende. Dette skyldes at de forskjellige fylkeskommunene har svært ulik posisjon, utfordringer og interesser mht den statlige virkemiddelbruken. Særlig i synet på Innovasjon Norges virkemiddelbruk i hovedstadsregionen versus distriktsfylker har fylkeskommunene ulike standpunkter. Akershus fylkeskommune og andre fylker fra storbyregionene mener Innovasjon Norge bruker for lite ressurser i de områdene hvor innovasjons- og verdiskapingspotensialet er størst. Dette kommer tydelig til uttrykk bl.a. i møtene i Samarbeidsforum for Innovasjon Norge, hvor eiere og oppdragsgivere møtes. Eierskapsreformen var forutsatt å styrke fylkeskommunenes strategiske og samordnende rolle. Det er imidlertid ikke nytt at fylkeskommunen skal ha en strategisk rolle i forholdet til Innovasjon Norge. Dette er i samsvar med nasjonale retningslinjer som er kommet til uttrykk i flere stortingsmeldinger og ble understreket i sammenheng med gjennomføringen av ansvarsreformen i Dette er også lagt til grunn i samarbeidsavtaler mellom 146

147 fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at erfaringene med eierskapet så langt, har vist at intensjonene bak eierskapsreformen om styrking av fylkeskommunens strategiske og samordnende rolle knyttet til eierskapet ikke er oppfylt. Akershus fylkeskommune har generelt hatt et godt og omfattende samarbeid med Innovasjon Norge på regionalt nivå, selv om de siste to årene har vært preget av noe mindre samhandling og koordinering enn tidligere, som følge av knappe midler til regionale samarbeidstiltak hos Innovasjon Norges regionkontor. Fylkeskommunens eierskap har etter fylkesrådmannens vurdering så langt ikke hatt noen innvirkning på regionalt nivå i Akershus. På regionalt nivå har eierskapsreformen medført at fylkeskommunene har fått rett til å oppnevne medlemmer av regionstyrene. Tidligere hadde fylkeskommunene forslagsrett. Fylkesrådmannen mener at regionstyret i Innovasjon Norge spiller en viktig rolle som en fast arena for sentrale aktører i regionen og er av den oppfatning at den nåværende ordningen med regionale styrer bør fortsette. Departementets ulike forslag til alternative eierstrukturer vil etter fylkesrådmannens vurdering ikke få store konsekvenser for fylkeskommunenes samordnende og strategiske rolle for Innovasjon Norge. Fylkesrådmannen er enig i ambisjonene om effektivisering av virkemiddelbruken i Innovasjon Norge, men er av den oppfatning at dette primært ikke er knyttet til eierstruktur. Fylkesrådmannen mener en videreføring av dagens eierstruktur lar seg forene med ambisjonen om å videreutvikle Innovasjon Norge til en mer effektiv virkemiddelaktør som er enklere å forholde seg til for kundene. Fylkesrådmannen ser at det er noe ulik vurdering av betydningen av det fylkeskommunale eierskapet. Dette varierer mellom regioner og kan bl.a. ha sammenheng med den store variasjonen på størrelsen på de distrikts- og regionalpolitiske midlene som fylkeskommunene bevilger til Innovasjon Norge. Fylkeskommunenes administrative eiergruppe har utarbeidet en vurdering og forslag til svar på høringen. Fylkesordfører-/rådslederkollegiets AU har godkjent dette forslaget til felles uttalelse fra fylkeskommunene. Eiergruppen understreker at det er viktig at fylkeskommunene har likelydende vedtak i sin behandling av saken. Dette har fylkesrådmannen tatt hensyn til i sin innstilling til vedtak. Saksbehandler: Esben Trosterud Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 147

148 1 Høringsnotat - Endringer i lov om Innovasjon Norge 148

149 Høringsnotat endringer i lov om Innovasjon Norge Høringsfrist 19. desember Innhold 2 Innledning Bakgrunn om Innovasjon Norge Nærmere om forslagene til endringer Nærmere om 2. Eierforhold Nærmere om 7. Eiernes innskudd Nærmere om 8. Selskapets finansiering Nærmere om 9. Eiernes ansvar Nærmere om 10. Selskapets virkemidler Nærmere om 13. Selskapets ledelse Nærmere om 14. Styrenes sammensetting m.m Andre endringer i styringen av Innovasjon Norge Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til endringer i lov om Innovasjon Norge Merknader til de enkelte bestemmelsene Høringsfrist Innledning Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 19. desember 2003 nr 130 om Innovasjon Norge på høring. Regjeringen foretar en gjennomgang av organiseringen av Innovasjon Norge. Formålet med gjennomgangen er å bidra til å videreutvikle Innovasjon Norge til en mer effektiv virkemiddelaktør som er enklere å forholde seg til for kundene. Denne høringen er resultatet av vurderinger av dagens eierstruktur i selskapet, alternative selskapsformer og hvordan loven videre bør legge rammene for styringen av selskapet og selskapets virksomhet. Høringsnotatet om forslag til endringer i loven er utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet som forvalter av lov om Innovasjon Norge. Fylkeskommunen har som eier i Innovasjon Norge blitt involvert i forberedelsene gjennom to møter mellom 149

150 fylkesordførerens arbeidsutvalg og næringsministeren i tillegg til Samarbeidsforum for Innovasjon Norge hvor alle fylkeskommunene og oppdragsgivende departement møtes. Det har i tillegg blitt utvekslet innspill og holdt jevnlige møter mellom departementet og fylkeskommunenes administrative eiergruppe hvor hovedproblemstillingene er belyst, og det er samarbeidet om bestillinger av eksterne vurderinger av selskapsrettslige spørsmål. Departementet foreslår å gjøre enkelte endringer i lov om Innovasjon Norge for å gi bedre rammer for eierstyringen, for forvaltningen av selskapet og for utviklingen av Innovasjon Norge som organisasjon. Styret i selskapet bør ha handlingsrom til å innrette kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem til det beste for etablerere, bedrifter, innovasjons- og næringsmiljøer og selskapets måloppnåelse. Det vil være god bruk av samfunnets ressurser at vi i større grad får tatt i bruk den kompetansen som ligger i styret til å forvalte selskapet. God eierstyring er avhengig av at det er klarhet i ansvarsforholdende mellom eier, styre og ledelse. Dette oppnås blant annet ved å overlate reell beslutningskompetanse til styret når det gjelder innretningen av virksomheten. Dette tilsier fjerning av dagens detaljerte føringer i loven om tilstedeværelse og intern beslutningsstruktur. Samtidig som styrets handlingsrom øker, legges det opp til at selskapet i større grad blir ansvarlig for egne forpliktelser. God eierstyring er også avhengig av en kompetent og operativ eieroppfølging og klarhet i eieransvaret. Dagens struktur hvor staten har 51 prosent eierskap og hver av fylkeskommunene og Oslo kommune (heretter kalt fylkeskommunene) eier 2,6 prosent, er en ressurskrevende ramme for den jevnlige eieroppfølgingen. Strukturen betinger mye koordinering mellom eierne og i ytterste konsekvens, behandling i 20 politisk styrte organisasjoner. Uklare ansvarsforhold i eierstyringen og omfattende prosessuelle krav kan gi utfordringer i gjennomføringen av den operative eierforvaltningen. Målsettingen med å tillegge fylkeskommunene eierskap i tillegg til oppdragsgiverrollen, var å styrke fylkeskommunenes strategiske og samordnende rolle. Fylkeskommunene skulle gis økt mulighet til å påvirke utforming og innretning av mål, strategier og prioriteringer for Innovasjon Norges virksomhet. Departementet ønsker høringsinstansenes syn på om vi kan forenkle rammene rundt den jevnlige eieroppfølgingen uten at dette påvirker mulighetene til å oppfylle intensjonen i målsettingen med å dele eierskapet. I høringsforslaget legger departementet opp til høring av tre alternative eierstrukturer for Innovasjon Norge: Eieralternativ én. Beholde dagens eierstruktur, delt eierskap med 20 eiere, hvor staten eier 51 prosent og fylkeskommunene eier 2,6 prosent hver. Eieralternativ to. Endre til delt eierskap med tre eiere, hvor staten eier 51 prosent og to fylkeskommuner eier 24,5 prosent hver. Eieralternativ tre. Endre til statlig eierskap, hvor staten eier 100 prosent. De tre alternativene blir nærmere omtalt under kapittel 4.1. Eierforhold. Det foreslås i tillegg en rekke endringer, herunder blant annet endringer i føringene om regionale styrer og eieransvar. 3 Bakgrunn om Innovasjon Norge Innovasjon Norge ble etablert 1. januar 2004 ved at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens 2 150

151 veiledningskontor for oppfinnere ble slått sammen. SND ble opprettet i 1993 ved en sammenslåing av blant annet Industribanken, Industrifondet og Distriktenes utbyggingsfond, senere også Fiskarbanken og Landbruksbanken. Innovasjon Norge er en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Nærmere bestemt skal selskapet utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter gjennom delmålene flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. I dag forvalter selskapet bedriftsrettede virkemidler på oppdrag fra ulike departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn. Dette er virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgivning. I tillegg til bevilgninger fra det offentlige har Innovasjon Norge inntekter fra rentemarginen for låneordningene, egenkapitalbaserte ordninger og brukerbetalte tjenester. Innovasjon Norge var fra etableringen et heleid statlig selskap under tidligere Nærings- og handelsdepartementet. Som følge av forvaltningsreformen, ble eierskapet fra og med 1. januar 2010 fordelt mellom staten ved Nærings- og fiskeridepartementet (51 prosent) og fylkeskommunene (49 prosent). Innovasjon Norge har en desentralisert organisasjon bestående av 21 distrikts- og lokalkontorer i Norge og 34 utekontor i 29 land, i tillegg til hovedkontoret i Oslo. Hvert distriktskontor har et regionalt styre som oppnevnes av hovedstyret etter forslag fra en regional valgkomité. Hovedstyret avgjør hvilke fullmakter de regionale styrene skal ha til å treffe beslutninger på styrets vegne. Innovasjon Norge er et sektorpolitisk virkemiddel hvor deler av virksomheten har forretningsmessig karakter, dette var av betydning for valg av organisasjonsform. Det viktigste argumentet for å opprette et særlovselskap var å balansere myndighetenes behov for styringsmulighet på et overordnet nivå, mot selskapets selvstendighet og faglige ansvar for beslutninger knyttet til enkeltsaker. Gjennom særloven er det formalisert en avgrensning av departementets instruksjonsmyndighet i enkeltsaker, noe som også betyr at departementet ikke har en rolle som klageinstans. Lov om Innovasjon Norge er imidlertid i stor grad basert på statsforetaksmodellen. 4 Nærmere om forslagene til endringer Departementet foreslår å videreføre Innovasjon Norge som et særlovselskap. Selskapet kunne også vært organisert som et statsforetak eller et aksjeselskap, men det er departementets vurdering at det i alle tilfeller ville krevd særbestemmelser i en egen lov om selskapet eller som unntak eller tilføyelser i andre lover. En ren særlov vil gi best oversikt over de bestemmelsene som gjelder og best reflektere at selskapet skiller seg fra andre statsforetak og aksjeselskap. Innovasjon Norges virksomhet i utlandet gjennomføres i ulik grad som en integrert del av arbeidet ved de respektive utenriksstasjonene. Dette er tilpasninger som gjøres ut fra arbeidet som Innovasjon Norge gjør i de ulike markedene. Departementet foreslår å videreføre de ordninger og bestemmelser som i dag gjelder på dette området. Selskapets spesielle stilling i forhold til utenrikstjenesten gjør det også naturlig at selskapet bevares som et særlovselskap. Eieroppfølgingen av Innovasjon Norge gjøres i dag både av staten og de 18 fylkeskommunene og Oslo kommune. Ot. Prp. nr. 10 ( ) Om endringer i forvaltningslovgivningen 3 151

152 mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) sier at: Målsettingen med å tillegge fylkeskommunene eierskap i tillegg til oppdragsgiverrollen var å styrke fylkeskommunenes strategiske og samordnende rolle. Fylkeskommunene skulle gis økt mulighet til å påvirke utforming og innretning av mål, strategier og prioriteringer for Innovasjon Norges virksomhet. Departement ønsker høringsinstansenes vurdering av i hvilken grad det delte eierskapet er et egnet virkemiddel for å nå de målsettingene som gis i forvaltningsreformen veid opp mot de utfordringene og kostnadene en slik særmodell gir. Målsettingene fra forvaltningsreformen nås hovedsakelig gjennom tiltak og prosesser som ligger utenfor eieroppfølgingen. Nyere eksempler på dette er at de overordnede målene for selskapet ble utredet gjennom forberedelsene og oppfølgingen av Meld. St. 22 ( ) Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og SIVA SF. Andre prosesser utenfor eierskapsoppfølgingen er partnersamarbeidet mellom fylkeskommunene og Innovasjon Norge i de regionale partnerskapene, samarbeidsforum for Innovasjon Norge mellom eiere og oppdragsgivere og den årlige dialogen rundt bevilgninger og utforming av oppdragsbrev. Departementet ønsker høringsinstansens vurdering om dagens organisering av eieroppfølgingen kan forenkles uten at fylkeskommunenes innflytelse på nasjonal og regional næringsutvikling påvirkes negativt. En samling av eieroppfølgingen av Innovasjon Norge vil oppheve forventningen om at hver av fylkeskommunene må ha en helhetlig oppfølging av selskapet for å ivareta det ansvar og forpliktelser som et slikt eierskap medfører, dette ble ved innføringen av eiermodellen anslått til 10 årsverk til sammen. Dette kan gi hver av de 19 fylkeskommunene anledning til å konsentrere sine ressurser til arbeid inn i mot de regionale partnerskapene, oppfølging av oppdragene og samarbeidet med nasjonale myndigheter. Dersom eierforvaltningen av Innovasjon Norge endres, er det departementets forslag at Innovasjon Norges formål fremdeles er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Bestemmelsene om Innovasjon Norges deltakelse i de regionale partnerskapene foreslås heller ikke endret. Departementet ser behov for å klargjøre rammene rundt fylkeskommunens anledning til å gi oppdrag til selskapet. Dette er nærmere behandlet under de konkrete forslagene til endringer i loven under. I dagens lov om Innovasjon Norge er det bestemt at forvaltningen av selskapet hører inn under hovedstyret. Samtidig er eierne ansvarlige for selskapets forpliktelser og det er bestemmelser om selskapets organisering og beslutningsstruktur, som samlet sett kan være begrensende for styrets handlingsrom. Departementet foreslår å innføre en tilsvarende begrensning i eieransvaret for selskapets forpliktelser, som den man finner i statsforetaksloven, med unntak av forpliktelser som følger av enkelte av ordningene som legges til selskapet. I henhold til lov om Innovasjon Norge skal selskapet ha en organisering som er tilpasset ulike behov i regionene. Dette foreslås videreført, og må ses i sammenheng med at selskapets organisering må bygge opp under at måloppnåelsen blir mest mulig effektiv og at den er best mulig tilpasset kundenes behov. Dagens bestemmelser kan sammen med beslutningsstrukturen og lovens forarbeider ha bidratt til å hindre tilpasninger av den regionale organisering til Innovasjon Norge og virker unødig detaljert når det gjelder å legge føringer for styrets arbeid. Selskapet bør ha større handlingsrom for organiseringen av kontorstruktur og for selskapets interne beslutnings- og fullmaktsstruktur. Departementet 4 152

153 anbefaler at bestemmelsen om at selskapet skal ha regionale styrer tas ut av loven. Selskapets oppgave om å bidra i de regionale partnerskapene og som regional utviklingsaktør vil fremdeles være førende for selskapets organisering, men også her vil styret være nærmere til å gjøre den konkrete vurderingen av selskapets organisering opp mot mål og oppgaver som er gitt selskapet. Ovennevnte forslag til endringer vil også medføre flere lovendringer av lovteknisk karakter. Bestemmelser om egenkapital, utbytte, foretaksmøte og lignende er tilnærmet bestemmelsene i lov om statsforetak. Det foreslås også enkelte andre endringer for å redusere ulikheter mellom lov om Innovasjon Norge og annen selskapslovgiving. Dette vil gjelde områder hvor begrunnelsen for disse avvikene er manglende eller har bortfalt. 4.1 Nærmere om 2. Eierforhold Gjeldende rett Etter lov om Innovasjon Norge 2 eies Innovasjon Norge med 51 prosentandeler av staten og 49 prosentandeler av fylkeskommunene Departementets vurdering Stortinget vedtok ved behandlingen av Ot.prp. nr. 10 ( ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) en ny eierkonstellasjon i Innovasjon Norge ved å tillegge fylkeskommunene 49 prosent eierandel. Målsettingen med å tillegge fylkeskommunene eierskap i tillegg til den eksisterende oppdragsgiverrollen var å styrke fylkeskommunenes strategiske og samordnende rolle. Eieroppfølgingen av Innovasjon Norge er således delt mellom staten og fylkeskommunene. Gjeldende eierstruktur innebærer at selskapet har 20 eiere, med staten som majoritetseier med 51 prosent eierandel, med fylkeskommunene har 2,6 prosent andel hver. Forholdet mellom eierne er regulert i vedtekter og en eieravtale. God eierstyring er avhengig av en kompetent og operativ eieroppfølging og klarhet i ansvarsforholdende mellom eierne og selskapet. Økningen fra 1 til 20 eiere har ført til økt ressursbruk for eiersiden og selskapet. Store deler av disse ressursene går til å koordinere en kompleks eierstruktur og til å tillempe eierforvaltningen de krav som følger med 20 forskjellige politiske beslutningsorgan. Samtidig gir den kompliserte eierstrukturen uklarhet om ansvaret til de ulike eierne og mindre forutsigbarhet for selskapet. Det kan også gi forsinkelser i situasjoner hvor styret har behov for avklaringer og fullmakter fra eier. Det er departementets vurdering at målsetningen med et delt eierskap i Innovasjon Norge hovedsakelig nås gjennom tiltak og prosesser som ligger utenfor eieroppfølgingen. Innovasjon Norges organisering som særlovselskap innebærer at de overordnede målene og prioriteringene for selskapet settes gjennom lover og meldinger til Stortinget. Disse prosessene gir bred forankring av de overordnede føringene for Innovasjon Norge og er dermed bedre egnet til å ivareta fylkeskommunenes strategiske og samordnende rolle for nasjonal og regional næringsutvikling, uavhengig av eierskap. En samling av eieroppfølgingen av Innovasjon Norge vil oppheve forventningen om at hver av fylkeskommunene må ha en helhetlig oppfølging av selskapet for å ivareta det ansvar og forpliktelser som et slikt eierskap medfører. En forenkling av eierstrukturen vil bidra til målet om effektiv drift

154 Departementet ønsker å høre et forslag om å tilbakeføre hele eierskapet for Innovasjon Norge til staten opp mot henholdsvis dagens ordning hvor eierskapet er delt mellom staten og samtlige fylkeskommuner, og en annen delt eierskapsløsning hvor staten og to fylkeskommuner er eiere. Målet må være at vi får en effektiv eierstruktur samtidig som vi sikrer en bred forankring av de overordnede målene og føringene for Innovasjon Norges virksomhet Nærmere om alternativ én - dagens eierstruktur En opprettholdelse av dagens eierstruktur krever etter departementets vurdering ingen særskilte endringer i loven når man ser den i sammenheng med de øvrige forslagene i denne høringen Nærmere om alternativ to - staten eier sammen med to fylkeskommuner Eierforholdet i lov om Innovasjon Norge 2 endres slik at selskapet eies av staten med 51 prosent og to fylkeskommuner med 24,5 prosent eierandel hver. Det foreslås at det er Kongen i Statsråd som beslutter hvilke 2 fylkeskommuner som skal sitte på eiersiden. En endring vil kreve endringer i loven 35 om gransking som gjelder minste krav til avgitte stemmer for å beslutte gransking. Departementet foreslår at det er tilstrekkelig at en eier ønsker gransking. I dag sier bestemmelsen at minimum fire fylkeskommuner eller staten må gi tilslutning før gransking iverksettes Nærmere om alternativ tre staten eier alene Eierforholdet i lov om Innovasjon Norge 2 endres slik at selskapet eies av staten alene. En endring fra dagens eierstruktur til en struktur hvor staten eier alene vil kreve endringer i lovens 28 Allment om foretaksmøtets myndighet og sammensetning, 28a Flertallskrav, 28b Vedtektsendring og 28c Krav om enstemmighet, 30 Ekstraordinært foretaksmøte, 31 Innkalling til foretaksmøte, 31 a Eiernes rett til å få saker behandlet på foretaksmøtet, 32 Møteledelse og protokollasjon og 35 Gransking. Omtalen av disse endringene følger i kapittel 5. Forslag til endringer i lov om Innovasjon Norge og kapittel 6. Merknad til de enkelte bestemmelsene. Utover dette vil det være naturlig å bruke benevnelsen staten, eier eller departement dersom staten blir eneeier i selskapet, hvor benevnelsen eierne brukes i gjeldende lov om Innovasjon Norge. 4.2 Nærmere om 7. Eiernes innskudd Gjeldende rett Eiernes innskudd i selskapet fastsettes i vedtektene og vedtas av foretaksmøtet. Senere endringer av innskuddet vedtas av foretaksmøtet. Dagens lov gir ikke regler om utbytte fra selskapet. Det er heller ikke nærmere bestemmelser om selskapets egenkapital jamfør dagens 9 hvor det slås fast at eierne er ansvarlige for selskapets forpliktelser. Det er satt nærmere regler for egenkapital og utbytte for enkelte av ordningene som er lagt til Innovasjon Norge, herunder låneordningene Departementets vurdering Jamfør omtalen under 9 foreslår departementet å begrense eieransvaret for selskapets forpliktelser. Ved lov 20.desember 2002 nr. 88 ble det vedtatt lignende endringer i lov om statsforetak hvor statens ansvar ble endret til begrenset deltakeransvar etter mønster av aksjeloven. Når selskapet selv er ansvarlig for egne forpliktelser vil dette stille krav til at 6 154

155 selskapet har en forsvarlig egenkapital. Det bør dermed stilles krav til egenkapital og gis nærmere bestemmelser for innskudd i selskapet og utdeling av utbytte. Det er ikke behov for å ha en egen regulering i lov om Innovasjon Norge om eiernes innskudd ved selskapets stiftelse slik det er gjort i statsforetaksloven 13. Det vil i tillegg til reguleringen av selskapets egenkapital her være reguleringer av egenkapital tilhørende enkelte av ordningene, herunder låneordningene. Disse reguleres nærmere som en del av administrative bestemmelser for oppdragene som legges til Innovasjon Norge jamfør 10. I dagens 7 fremstår den andre setningen som unødvendig. Innholdet her anses som dekt i den første setningen Endringsforslag 7 forenkles ved å stryke setningen før andre punktum. De tilføres nye om selskapets egenkapital og utbytte til eierne. Statsforetakslovens 12, 14, 15, 16 og 17 legges til grunn for endringene som foreslås, med korresponderende 7 a, b, c, d og e i lov om Innovasjon Norge. 4.3 Nærmere om 8. Selskapets finansiering Gjeldende rett Etter lov om Innovasjon Norge 8 kan selskapet finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd fra staten, fylkeskommunene og andre offentlige aktører. Videre kan selskapet ha inntekter fra næringslivet og andre private aktører. Den som finansierer virksomheten kan fastsette nærmere vilkår for bruk av midlene Departementets vurdering Departementet mener at det er viktig å få frem at oppdrag finansiert fra offentlige aktører hviler på et lovfestet grunnlag som presiserer at det er den offentlige oppdragsgiveren som setter vilkårene for oppdraget. Det er ønskelig at offentlige oppdragsgivere skal ha rett til å tildele oppdrag til Innovasjon Norge som faller inn under det lovfestede formålet, samtidig som Innovasjon Norge i utgangspunktet skal bli forpliktet til å utføre oppdragene for disse oppdragsgiverne. Når Innovasjon Norge fungerer som et virkemiddel for staten og fylkeskommunene, og oppdragsgivere får rett til å tildele Innovasjon Norge oppdrag og Innovasjon Norge har plikt til å utføre slike oppdrag, vil det ikke foreligge en gjensidig bebyrdende avtale i anskaffelsesregelverkets forstand. Selv om det er knyttet en viss usikkerhet til avgrensningen av anskaffelsesregelverkets anvendelsesområde for visse former for samarbeid i offentlig sektor mener departementet at lovendringsforslagene for 8, 10 og 11 sammenholdt med eksisterende 1 vil innebære at anskaffelsesregelverket ikke kommer til anvendelse på fylkeskommunenes oppdrag til Innovasjon Norge. Forholdet til anskaffelsesregelverket ble ikke ble tematisert i forbindelse med at fylkeskommunene kom inn på eiersiden i Endringsforslag Det presiseres i 8 at ved offentlig finansiering av selskapets virksomhet er det oppdragsgiver som setter vilkårene for oppdraget

156 4.4 Nærmere om 9. Eiernes ansvar Gjeldende rett Eiernes ansvarsregulering i lov om Innovasjon Norge 9 har i dag en slik formulering: Eierne er ansvarlige for selskapets forpliktelser. Dersom det oppstår forpliktelser for selskapet etter en låne- eller garantiordning, jf. 10 nr. 1, som ikke kan dekkes av selskapet, er eierne pliktig til å tilføre den enkelte ordning ny kapital. Ved oppløsning av selskapet har eierne solidarisk plikt til å skyte inn midler i selskapet i den grad det er nødvendig for å gi øvrige fordringshavere dekning Departementets vurdering Det er departementets vurdering at eieransvaret for selskapets forpliktelser bør begrenses mer enn i dag, særlig gjelder dette eieransvaret for forpliktelser knyttet til driften av selskapet. Begrensninger i eieransvaret vil være i tråd med at ansvaret og virkemidlene for å forvalte selskapet er lagt til styret jamfør 17. Begrenset eieransvar er også tråd med selskapslovgivningen for statsforetak og for aksjeselskap og hovedregelen for statseide selskaper med sektorpolitiske mål. Samtidig er det viktig å ta hensyn til selskapets låne- og garantiordninger hvor Innovasjon Norge etter bestemmelsene i oppdragene vil kunne foreta disposisjoner som ikke bare er kommersielt begrunnet. De enkelte oppdragsgiverne bør i siste omgang ha ansvar for disse ordningene. Det bør også tas hensyn til at oppdragsgiverne i stor grad setter premissene for selskapets inntekter. Innovasjon Norge bør ha ansvaret for å håndtere omstillingskostnader ved normale endringer i bevilgningene. Men ved omfattende endringer i selskapets virksomhet påført av endringer i finansieringen fra en eller flere av oppdragsgiverne, bør det forventes at de ansvarlige for endringen bidrar med omstillingskostnader. Dette for å hindre at en eller flere oppdragsgivere påfører selskapet endringer som også gir utilsiktede konsekvenser for andre oppdragsgivere og selskapets måloppnåelse. Dagens egenkapital består av 19,6 mill. kroner i innskudd fra eierne og mellom 30 og 40 mill. kroner som selskapet har fra selskapene som ble fusjonert til Innovasjon Norge i Selskapet er ellers pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Når det gjelder regnskapsføringen av pensjonsforpliktelsene legger Innovasjon Norge norsk regnskapsstandard til grunn. En endring i ansvarsbestemmelsen vil medføre at egenkapitalen må vurderes på nytt. Dagens eiere i Innovasjon Norge vil fremdeles i siste omgang måtte garantere for de forpliktelser som selskapet har pådratt før de foreslåtte endringene trer i kraft. Men det legges til grunn at også historiske forpliktelser fortrinnsvis dekkes gjennom Innovasjon Norges egenkapital. Selskapet må ha tilstrekkelig egenkapital til å håndtere de økonomiske konsekvensene av ulike hendelser, herunder også endringer i finansieringen fra oppdragsgiverne. Det vil være naturlig at de ulike oppdragsgiverne, gjennom sine oppdrag til selskapet gir selskapet anledning til opprettholde egenkapitalen på et forsvarlig nivå i forhold til omfanget av selskapets oppdrag. Dagens lov om innovasjon Norge har ikke bestemmelser om oppløsning. Det er departementets vurdering at her bør statsforetakslovens bestemmelser legges til grunn så langt de passer

157 4.4.3 Endringsforslag Eieransvaret i lov om Innovasjon Norge 9 endres slik at selskapet er ansvarlig for selskapets forpliktelser. Den enkelte oppdragsgiver er ansvarlig for låne- og garantiordningene. Bestemmelsen om eiernes solidaransvar bortfaller derfor. Det gis en bestemmelse om at ved oppløsning gjelder statsforetakslovens bestemmelser så langt de passer. 4.5 Nærmere om 10. Selskapets virkemidler Gjeldende rett Reguleringen av selskapets virkemidler i lov om Innovasjon Norge 10 har i dag en slik formulering: For å fremme formål som nevnt i 1, kan selskapets midler brukes til: 1. Finansiering, herunder tilskudds-, låne-, garanti- og egenkapitalordninger 2. Rådgiving og kompetansehevende tiltak 3. Nettverk og infrastruktur 4. Profilering av norsk næringsliv i utlandet Eierne kan gi nærmere regler om selskapets virkemidler gjennom foretaksmøtet. For å fremme formålet i 1 kan eierne gjennom foretaksmøtet tillegge selskapet å utføre oppgaver knyttet til forvaltningen av andre statlige og regionale virkemidler, og kan i denne forbindelse fastsette nærmere regler om utøvelsen av slike oppgaver Departementets vurdering I tråd med omtalen under departements endringsforslag for 8 ser vi behov for å gjøre tilpasninger i denne bestemmelsen for å sikre at Innovasjon Norge blir forpliktet til å utføre oppdrag fra de offentlige oppdragsgiverne. Departementet foreslår videre enkelte mindre justeringer i denne bestemmelsen. Formål omformuleres til formålet. Nettverk omformuleres til nettverkstiltak. Infrastruktur foreslås fjernet over opplistingen av hva selskapets midler kan brukes til ettersom denne type oppdrag primært går til Siva SF. Eventuelle oppdrag eller ordninger i Innovasjon Norge som bærer preg av å være infrastrukturtiltak kan likevel utføres av selskapet, men da som følge av nærmere regler fra eierne Endringsforslag Det presiseres i 10 at Innovasjon Norge innenfor rammen av selskapets formål og hovedmål er forpliktet til å utføre oppdrag for fylkeskommunene. Dette gjelder også enkeltoppdrag fra fylkeskommunene såfremt det er innenfor formålet og Innovasjon Norge har kapasitet til dette. Virkemiddelporteføljen justeres i tråd med rolledelingen mellom Innovasjon Norge og Siva i tillegg til omformuleringen av nettverk til nettverkstiltak. 4.6 Nærmere om 13. Selskapets ledelse Gjeldende rett 9 157

158 Bestemmelsen om selskapets ledelse i lov om Innovasjon Norge 13 har i dag en slik formulering: Selskapet ledes av et hovedstyre og en administrerende direktør. Selskapet skal ha regionale styrer som bemyndiges av hovedstyret og administrerende direktør Departementets vurdering God eierstyring er avhengig av at det er klarhet i ansvarsforholdende mellom eier, ledelse og styret. Dette oppnås blant annet ved å overlate reell beslutningskompetanse til styret når det gjelder innretningen av virksomheten og tilsier fjerning av detaljerte føringer for intern beslutningsstruktur. Styret i Innovasjon Norge bør ha handlingsrom til å tilpasse kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystemer effektivt og i tråd med utviklingen i selskapets rammebetingelser dette er en del av styrets ansvar for å forvalte selskapet jamfør 17. Departementet anbefaler at føringen om at selskapet skal ha regionale styrer oppheves. I dag har Innovasjon Norge 15 slike regionale styrer, denne ordningen kan fremstå som ressurskrevende for de lokale kontorene som skal betjene styrene og de til sammen 120 styremedlemmene. Ordningen med regionale styrer kan også begrense anledningen til å samle enkelte sakstyper ved ett eller flere kontor. Fylkeskommunene har i dag anledning til å oppnevne to av representantene i de regionale styrene. Dette har ført til at enkelte fylkespolitikere både har rollen som eier, oppdragsgiver og beslutter av enkeltsaker. At disse rollene samles hos en og samme person kan undergrave tilliten til systemet og øker risikoen for rolleblanding. Dagens føringer kan dermed gi styret utfordringer når det gjelder å ta ansvar for etterlevelsen av bestemmelsene om habilitet i lovens Endringsforslag Bestemmelsen om at selskapet skal ha regionale styrer oppheves. 4.7 Nærmere om 14. Styrenes sammensetting m.m Gjeldende rett Bestemmelsen om styrenes sammensetning i lov om Innovasjon Norge 14 har i dag en slik formulering: Selskapet skal ha et hovedstyre på minst seks medlemmer. Ved behandling av administrative saker suppleres hovedstyret med ytterligere to styremedlemmer som velges av og blant de ansatte. Hovedstyret kan ha varamedlemmer. Hovedstyret oppnevnes av foretaksmøtet med unntak av de ansattes valgte styremedlemmer. Hovedstyret skal ha en leder og nestleder som velges av foretaksmøtet. Eierne kan i foretaksmøtet oppnevne en valgkomité som fremmer forslag i forbindelse med hovedstyrevalg. Selskapet skal ha regionale styrer på maksimum åtte medlemmer. Reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styrene gjelder tilsvarende

159 Administrerende direktør kan ikke være medlem av styrene Departementets vurdering Departementet anbefaler at minsteantallet for eieroppnevnte medlemmer i styret justeres fra 6 til 5 medlemmer. Antallet ansatte representanter i styre kommer i tillegg. Selskapets størrelse og kompleksitet tilsier et visst antall styremedlemmer samtidig synes det lite hensiktsmessig å stille høyere krav til minsteantallet styremedlemmer i styret til Innovasjon Norge enn for styrer i allmennaksjeselskaper. Det er ikke vanlig i selskapslovgivingen å regulere adgangen til å ha valgkomité. En regulering av dette i lov om Innovasjon Norge anses dermed også som unødvendig og bør fjernes for å forenkle loven. Departementet ønsker å gå bort i fra ordningen med varamedlemmer når det gjelder de eieroppnevnte styremedlemmene. Dette er en tilnærming til bestemmelsene for statsforetak. Dette utelukker ikke at de ansattvalgte styremedlemmene kan ha vararepresentanter. Jamfør opphevelse av bestemmelsen i 13 om at selskapet skal ha regionale styrer foreslås bestemmelsen om antallet styremedlemmer for de regionale styrene oppheves. Bestemmelsen i siste ledd om at administrerende direktør ikke kan være medlem av styret er unødvendig og foreslås strøket for å forenkle loven Endringsforslag Minsteantallet for eieroppnevnte styremedlemmer nedjusteres til 5 medlemmer, krav om varamedlemmer for de eieroppnevnte styremedlemmene oppheves sammen med føringer om maksimalt antall medlemmer i regionale styrer og reguleringen av adgangen til å oppnevne en valgkomité. Bestemmelsen i siste ledd om at administrerende direktør ikke kan være medlem av styret strykes. 4.8 Andre endringer i styringen av Innovasjon Norge Vedtekter Endringer i vedtekter skal fastsettes i foretaksmøtet. Vedtektene for selskapet vil bli oppdatert i tråd med endringene i loven Eieravtale Det tas initiativ til en dialog om eieravtalen mellom staten ved Nærings- og fiskeridepartement og samtlige fylkeskommuner for Innovasjon Norge datert 24. mars 2010, for å vurdere eieravtalen i lys av eventuelle endringer i loven Forholdet til annen lovgivning Innovasjon Norges forhold til annen lovgivning vil forbli uforandret. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser Endringene som er foreslått i denne høringen kan gi selskapet rom til å effektvisere driften av selskapet. Dette gjelder særlig adgangen til å endre beslutningsstrukturen i selskapet og de tilpasninger som da kan gjøres i saksbehandlingen. Endringene vil også redusere behovet for ekstraordinære bevilgninger til omstillinger ved eventuelle fremtidige endringer i oppdragene til selskapet. De foreslåtte endringene kan medføre et behov for å øke egenkapitalen i Innovasjon Norge, samtidig som eieransvaret for selskapets forpliktelser begrenses mer enn i

160 dag. Egenkapitalen som i dag er knyttet til enkeltordninger, herunder låne- og garantiordningene er holdt utenfor. Det vil være ulike økonomiske og administrative konsekvenser avhengig av eierskapsalternativ. Erfaringene med dagens eierskapsstruktur tilsier at det brukes mye ressurser på koordinering mellom eierne og for lite innsats rettes inn mot den jevnlige oppfølgingen av selskapet hos de ulike eierne. En endring av eierskapet slik at staten eier sammen med to fylkeskommuner kan gi en forventing om at de to fylkeskommunale eierne tar en mer aktiv rolle i å forankre sin eierskapsoppfølging blant de resterende fylkeskommunene. En samling av eieroppfølgingen av Innovasjon Norge hos departementet vil oppheve forventningen om at hver av fylkeskommunene må ha en helhetlig oppfølging av selskapet for å ivareta det ansvar og forpliktelser som et slikt eierskap medfører. Fylkeskommunenes oppfølgingsansvar ble beregnet til 10 årsverk fordelt på de ulike fylkeskommunene ved innføringen av eierskapsmodellen. Det vil også medføre endret ressursbruk knyttet til eieroppfølging i departementet og i Innovasjon Norge, ved at mindre ressurser går til koordinering av den jevnlige eierskapsoppfølgingen. Det må også vurderes en kompensasjon for fylkeskommunenes innskuddskapital i selskapet på 9,6 mill. kroner. En kompensasjon må veies opp mot det ansvaret som bortfaller ved en endret eierstruktur og endringer i loven. 6 Forslag til endringer i lov om Innovasjon Norge I lov 19. desember 2003 nr 130 om Innovasjon Norge foreslås følgende endringer: 2 [ved eieralternativ to - Delt eierskap mellom staten og to fylkeskommuner] skal lyde Eierforhold Selskapet eies av staten med 51 prosentandeler og to fylkeskommuner med 24,5prosentandeler hver. Kongen i statsråd bestemmer hvilke to fylkeskommuner som skal være eiere. 2 [ved eieralternativ tre - Statlig eierskap, hvor staten eier alene] skal lyde. Eierforhold Selskapet eies av staten. 7 skal lyde Eiernes innskudd Eiernes innskudd i selskapet fastsettes i vedtektene og vedtas av foretaksmøtet. Ny 7a. skal lyde

161 Krav om forsvarlig egenkapital Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle foretaksmøtet, gi det en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen. Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i annet ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst. Ny 7b. skal lyde Forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling Foretaksmøtet kan beslutte å øke eiernes innskudd ved innbetaling av ny kapital. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Er innskuddet andre formuesverdier enn penger, skal protokollen angi hva som skal skytes inn. Innskuddet kan ikke overføres til et høyere beløp enn det antas å kunne oppføres med i selskapets balanse. På foretaksmøtet skal det legges fram en bekreftelse fra revisor om at innskuddet ikke er verdsatt høyere enn tillatt etter forrige punktum. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen. Innskuddet skal være innbetalt eller overført til selskapet senest samtidig med at forhøyelsen registreres i Foretaksregisteret. Forhøyelsen anses gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret. Ny 7c. skal lyde Forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling Foretaksmøtet kan beslutte å øke eiernes innskudd i selskapet ved overføring fra selskapets egenkapital i den utstrekning denne etter den senest fastsatte balansen overstiger det tidligere innskuddsbeløpet. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Forhøyelsen anses for gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret. Ny 7d. skal lyde Nedsetting av innskuddskapitalen Foretaksmøtet kan beslutte å sette ned eiernes innskudd. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal settes ned med, og om beløpet skal anvendes til: 1. Dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte. 2. Tilbakebetaling til eierne, eller

162 3. Overføring til fond. Beslutning som nevnt i første ledd nr. 2 og 3 kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for det gjenværende innskudd. Ved beregningen av beløpet skal balanse for det siste regnskapsår legges til grunn, men det skal tas tilbørlig hensyn til tap som måtte være lidt etter balansedagen. På foretaksmøte skal det legges fram en bekreftelse fra revisor på at vilkårene i første og annet punktum er oppfylt. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen. Ny 7e. skal lyde Utbytte Utdeling av selskapets midler til eierne som ikke skjer ved nedsettelse av innskuddskapitalen jfr. 7d eller ved oppløsning, kan bare foretas som utdeling av utbytte. Utbytte kan bare besluttes utdelt så langt selskapet har en nettoformue som overstiger innskuddskapitalen. Ved beregningen av beløpet skal balansen for det siste regnskapsåret legges til grunn. Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god regnskapsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen eller som må forutsettes å ville inntreffe. Beslutning om utdeling av selskapets midler treffes av foretaksmøtet. 8 skal lyde Selskapets finansiering Selskapet kan finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd fra staten, fylkeskommunene og andre offentlige aktører. Videre kan selskapet ha inntekter fra næringslivet og andre private aktører. Ved offentlig finansiering er det oppdragsgiver som fastsetter vilkårene for oppdraget. 9 skal lyde Eiernes ansvar Eierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. Eierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle dets konkursbo ut over det som følger av stiftelsesdokumentet eller vedtak om å forhøye innskuddskapitalen. Dersom det oppstår forpliktelser for selskapet etter en låne- eller garantiordning, jf. 10 nr. 1, som ikke kan dekkes av selskapet, er oppdragsgiver pliktig til å tilføre den enkelte ordning ny kapital. Ved oppløsning og avvikling gjelder bestemmelsene i lov om statsforetak så langt de passer. 10 skal lyde

163 Selskapets virkemidler For å fremme formålet som nevnt i 1, kan selskapets midler brukes til: 1. Finansiering, herunder tilskudds-, låne-, garanti- og egenkapitalordninger 2. Rådgiving og kompetansehevende tiltak 3. Nettverkstiltak 4. Profilering av norsk næringsliv i utlandet For å fremme formålet i 1 er selskapet forpliktet til å utføre oppdrag for fylkeskommunene. Dette gjelder også enkeltoppdrag fra fylkeskommunene såfremt selskapet har kapasitet til dette. Eierne kan gi nærmere regler om selskapets virkemidler gjennom foretaksmøtet. For å fremme formålet i 1 kan eierne gjennom foretaksmøtet tillegge selskapet å utføre oppgaver knyttet til forvaltningen av andre statlige og regionale virkemidler, og kan i denne forbindelse fastsette nærmere regler om utøvelsen av slike oppgaver. 13 skal lyde Selskapets ledelse Selskapet ledes av et styre og en administrerende direktør. 14 skal lyde Styrets sammensetning m.m. Selskapet skal ha et styre på minst fem medlemmer. Ved behandling av administrative saker suppleres styret med ytterligere to styremedlemmer som velges av og blant de ansatte. Styret oppnevnes av foretaksmøtet. Styret skal ha en leder og nestleder som velges av foretaksmøtet. Bestemmelsene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styrene gjelder tilsvarende. 15 skal lyde Tjenestetid Styremedlemmene tjenestegjør i to år. Kortere tjenestetid kan fastsettes i spesielle tilfeller. Tjenestetiden opphører ved utløpet av det ordinære foretaksmøtet i det år tjenestetiden utløper. Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem blir valgt selv om tjenestetiden er utløpt. 16 skal lyde Opphør av styreverv i styret før tjenestetiden er utløpt Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Ved fratredelse skal det gis rimelig forhåndsvarsel til eierne og styret. Medlem av styret som er valgt av foretaksmøtet kan til enhver tid fjernes ved beslutning av foretaksmøtet

164 Opphører vervet for et styremedlem før utløpet av tjenestetiden, skal foretaksmøtet oppnevne et nytt styremedlem for resten av perioden. Oppnevnelsen kan likevel utstå til neste ordinære foretaksmøte dersom styret er vedtaksført med de gjenværende medlemmer. 17 skal lyde Styrets myndighet Forvaltningen av selskapet hører under styret, som også påser at virksomheten drives i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av loven her og i forskrift gitt i medhold av loven. Styret har ansvaret for en forsvarlig organisering av selskapet og skal påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten. I vedtektene kan det bestemmes at visse saker skal avgjøres av styret. 18 skal lyde Styremøter Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Om ikke styret for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har administrerende direktør rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene. Styremøtene ledes av styrelederen, eller i hans eller hennes fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv sin møteleder. Ved styremøtene skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom styremedlem eller administrerende direktør er uenig i styrets beslutning, kan de kreve sin oppfatning innført i protokollen. 19 skal lyde Vedtaksførhet og flertallskrav Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer som kan delta i den aktuelle saken, er til stede. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmene av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandling av saken. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning må likevel alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer som kan delta i den aktuelle sak. Ved valg og ansettelse anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemming dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning

165 20 skal lyde Administrerende direktør Selskapet skal ha en administrerende direktør som tilsettes av styret. Styret fastsetter også administrerende direktørs lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige administrerende direktør. 21 skal lyde Administrerende direktørs myndighet Administrerende direktør forestår den daglige ledelse av selskapet, og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir. Administrerende direktør skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller som etter vedtektene eller annet vedtak av foretaksmøtet hører under styret. Slike saker kan administrerende direktør bare avgjøre om styret i enkelte tilfelle har gitt ham eller henne myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest underrettes om saken. 22 skal lyde Styrets og administrerende direktørs representasjonsrett Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styremedlem eller administrerende direktør rett til å tegne selskapets firma. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter første punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt. Administrerende direktør representerer selskapet utad i saker som faller innenfor hans eller hennes myndighet etter skal lyde Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for selskapet har taushetsplikt om det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold med mindre han eller hun etter lov har plikt til å gi opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret gir på vegne av selskapet til eierne. Taushetsplikten er ikke til hinder for

166 1. at opplysningene som ledd i selskapets behandling av enkeltsaker gjøres kjent for finansinstitusjoner og andre aktører undergitt lovbestemt taushetsplikt, 2. at opplysningene brukes for å ivareta selskapets kreditorinteresser, 3. at opplysningene meddeles selskapets offentlige oppdragsgivere og andre offentlige myndigheter, når dette er påkrevd for å ivareta disse organers plikt etter lov, forskrift eller instruks til å føre kontroll med selskapets offentlige midler, 4. at opplysningene brukes for å anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet når det finnes nødvendig av allmenne hensyn, 5. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder, eller 6. at opplysningene brukes i utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret. Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan det bestemmes at opplysninger i det enkelte tilfelle kan eller skal gis til bruk for forskning uten hinder av taushetsplikt. Bestemmelsene i forvaltningsloven 13 d andre og tredje ledd og 13 e kommer til anvendelse så langt de passer. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger kan utleveres til utenforstående etter skriftlig samtykke fra den opplysningene gjelder. Taushetsplikt etter denne bestemmelsen gjelder også for eierne, oppdragsgiver eller andre offentlige myndigheter som mottar opplysninger fra selskapet, og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for disse. 28 skal lyde Allment om foretaksmøtets myndighet og sammensetning Eierne utøver den øverste myndigheten i selskapet i foretaksmøtet. Eiernes myndighet i selskapet kan ikke utøves utenom i foretaksmøtet. De sakene som etter lov eller vedtekter hører inn under selskapet, skal behandles i foretaksmøtet. Rett til å være til stede i foretaksmøtet og til å uttale seg har selskapets eiere, styre, administrerende direktør og revisor. Administrerende direktør og hovedstyrets leder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Selskapets revisor har plikt til å være til stede i den grad de sakene som skal behandles, er av slik art at revisors nærvær er ønskelig. Ved voteringer i foretaksmøtet vil hver eiers stemmeantall følge av deres eierandel. 28 [ved eieralternativ tre - Statlig eierskap, hvor staten eier alene] skal lyde

167 Allment om foretaksmøtets myndighet og sammensetning Eierne utøver den øverste myndigheten i selskapet i foretaksmøtet. Departementets myndighet i selskapet kan ikke utøves utenom i foretaksmøtet. De sakene som etter lov eller vedtekter hører inn under selskapet, skal behandles i foretaksmøtet. Rett til å være til stede i foretaksmøtet og til å uttale seg har selskapets styre, administrerende direktør og revisor. Administrerende direktør og hovedstyrets leder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Selskapets revisor har plikt til å være til stede i den grad de sakene som skal behandles, er av slik art at revisors nærvær er ønskelig. 28a, 28b og 28c oppheves ved eieralternativ 3. Statlig eierskap, hvor staten eier alene. 30 skal lyde Ekstraordinært foretaksmøte Styret kan bestemme at det skal innkalles til ekstraordinært foretaksmøte. Styret skal innkalle til ekstraordinært foretaksmøte når revisor eller eiere som representerer minst en tredjedel av eierandelene krever det for å få behandlet et nærmere bestemt emne. Styret skal sørge for at foretaksmøtet holdes innen en måned etter at kravet er framsatt. 30 [ved eieralternativ tre - Statlig eierskap, hvor staten eier alene] skal lyde Ekstraordinært foretaksmøte Styret eller departementet kan bestemme at det skal innkalles til ekstraordinært foretaksmøte. Styret skal innkalle til ekstraordinært foretaksmøte når revisor eller eier krever det for å få behandlet et nærmere bestemt emne. Styret skal sørge for at foretaksmøtet holdes innen en måned etter at kravet er framsatt. 31 skal lyde Innkalling til foretaksmøte Styret innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal foretas skriftlig senest én måned før møtet, og skal være vedlagt årsregnskap, årsberetning og revisors beretning. Innkallingen til ekstraordinært foretaksmøte skal foretas senest to uker før møtet, med mindre samtlige eiere er enige om kortere frist eller at kortere frist er påtrengende nødvendig. Til møtet innkalles de som etter 28 annet ledd har rett til å være tilstede i foretaksmøtet. Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Vil vedtektene bli foreslått endret, skal hovedinnholdet i forslaget gjengis i innkallingen. Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som etter 28 annet ledd har rett til å være tilstede samtykker i det. 31 [ved eieralternativ tre - Statlig eierskap, hvor staten eier alene] skal lyde Innkalling til foretaksmøte

168 Departementet innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal foretas skriftlig senest én måned før møtet, og skal være vedlagt årsregnskap, årsberetning og revisors beretning. Innkallingen til ekstraordinært foretaksmøte skal foretas senest to uker før møtet, om ikke kortere varsel i et særlig tilfelle er påtrengende nødvendig. Til møtet innkalles de som etter 28 annet ledd har rett til å være tilstede i foretaksmøtet. Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Vil vedtektene bli foreslått endret, skal hovedinnholdet i forslaget gjengis i innkallingen. Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som etter 28 annet ledd har rett til å være tilstede samtykker i det. 31a oppheves, ved eieralternativ 3. Statlig eierskap, hvor staten eier alene 32 skal lyde Møteledelse og protokollasjon Foretaksmøtet ledes av styrets leder. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra foretaksmøtet. Møteleder skal før første avstemning opprette en fortegnelse over de eierne som har møtt, enten selv eller ved fullmektig. Fortegnelsen skal angi hvor mange stemmer hver av dem representerer. Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedværende. Er noen av de som etter 28 annet ledd har rett til å være til stede på møtet, uenig i beslutningen, skal deres oppfatning føres inn i protokollen. 35 [hvis eieralternativ to - Delt eierskap mellom staten og to fylkeskommuner] skal lyde Gransking En eier kan i foretaksmøtet fremsette forslag om gransking av selskapet eller nærmere angitte forhold vedrørende forvaltningen av det eller dets regnskap. Forslaget kan fremsettes på et ordinært foretaksmøte eller på et ekstraordinært foretaksmøte der det fremgår av innkallingen at sak om slik gransking skal behandles. Beslutning om granskning krever tilslutning av minst en eier. Den som på vegne av eierne forestår gransking, har rett til å foreta de undersøkelsene i selskapet som finnes nødvendig, og kan i denne forbindelse kreve nødvendig bistand av selskapet. Den som forestår gransking, kan av styret, administrerende direktør og enhver ansatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig. Den som på vegne av eierne foretar granskingen har taushetsplikt etter samme regler som gjelder for revisorer, jf. Revisorloven [hvis eieralternativ tre - Statlig eierskap, hvor staten eier alene] skal lyde Gransking

169 Foretaksmøtet kan, når særlige grunner tilsier det, beslutte gransking av selskapet eller nærmere angitte forhold vedrørende forvaltningen av det eller regnskapene. Den som på vegne av foretaksmøtet forestår gransking, har rett til å foreta de undersøkelsene i selskapet som finnes nødvendig, og kan i denne forbindelse kreve nødvendig bistand av selskapet. Den som forestår granskingen, kan av styret, administrerende direktør og enhver ansatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig. Den som på vegne av foretaksmøtet foretar granskingen har taushetsplikt etter samme regler som gjelder for revisorer, jf. Revisorloven Merknader til de enkelte bestemmelsene 2. Eierforhold Dersom eierskapsalternativ to eller 3 velges i 2 vil det ved lovendringen fastsettes en ny eierstruktur for selskapet hvor fylkeskommunenes eierskap henholdsvis enten endres eller at fylkeskommunenes eierskap faller bort og staten eier selskapet alene. 7. Eiernes innskudd Paragrafen forenkles ved at andre setning strykes. Hvis eierskapsalternativ 3 velges bør eiernes endres til statens. 7a. Krav om forsvarlig egenkapital Endringen er en følge av at eieransvaret begrenses i 9. Paragrafen endres slik at den blir lik statsforetakslovens 12, med unntak av at Innovasjon Norge benevnes som et selskap og ikke et foretak eller statsforetak. 7b. Forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling Endringen er en følge av at eieransvaret begrenses i 9. Paragrafen endres slik at den blir lik statsforetakslovens 14, med unntak av at statens innskudd erstattes med eiernes innskudd Innovasjon Norge benevnes som et selskap og ikke et foretak. Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør eiernes innskudd erstattes med statens innskudd. 7c. Forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling Endringen er en følge av at eieransvaret begrenses i 9. Paragrafen endres slik at den blir lik statsforetakslovens 15, med unntak av at Innovasjon Norge benevnes som et selskap og ikke et foretak og statens innskudd erstattes med eiernes innskudd. Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør eiernes innskudd erstattes med statens innskudd. 7d. Nedsetting av innskuddskapitalen Endringen er en følge av at eieransvaret begrenses i 9. Paragrafen endres slik at den blir lik statsforetakslovens 16, men hvor ordene statens innskudd erstattes med eiernes innskudd og staten erstattes med eier. Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør eiernes innskudd erstattes med statens innskudd

170 7e. Utbytte Endringen er en følge av at eieransvaret begrenses i 9. Paragrafen endres slik at den blir lik statsforetakslovens 17, med unntak av at Innovasjon Norge benevnes som et selskap og henvisningen til statsforetakslovens kapittel 10 i første ledd og at ordet staten erstattes med eierne. Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør ordene eierne erstattes med staten. 8. Selskapets finansiering Paragrafen endres for å gjøre det klart at det vil være fylkeskommunene som fastsetter vilkårene ovenfor Innovasjon Norge for de oppdragene de legger til selskapet. 9. Eiernes ansvar Paragrafen endres i tråd med at eieransvaret begrenses mer enn i dag. I tredje ledd innføres også en bestemmelse om oppløsning og avvikling, med henvisning til statsforetakslovens bestemmelser. Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør eierne erstattes med staten. 10. Selskapets virkemidler Paragrafen endres slik at selskapets forpliktelse til å utføre oppdrag for fylkeskommunene slås fast. Det gjøres også mindre nedringer i benevnelsen av virkemidlene og ordet formål er endret til formålet. Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør eierne erstattes med departementet. 13. Selskapets ledelse Ordet hovedstyre endres til styret fordi det ikke lenger vil være hensiktsmessig å skille mellom det tidligere hovedstyret og andre styrer i selskapet jamfør at bestemmelsen om at selskapet skal ha regionale styrer oppheves. 14. Styrets sammensetning m.m. Ordet hovedstyre endres til styret overskriften endres slik at styre omtales i entall og ikke flertall. Styrets minsteantall reduseres fra seks til fem. Pålegget om de regionale styrene fjernes som følge av endringer i 13. Bestemmelsen om at administrerende direktør ikke kan være medlem i styret tas ut av loven som en forenkling. 15. Tjenestetid Ordet hovedstyremedlem(mene) endres til styremedlem(mene) som følge av endringer i Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt Det gjøres enkelte lovtekniske endinger som følge av endringene i 13 og for å harmonisere bestemmelsen med statsforetakslovens 22. Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør eierne erstattes med staten. 17. Styrets myndighet Ordet hovedstyre endres til styret som følge av endringer og bestemmelsene om de regionale styrene tas ut av loven som følge av endringer i

171 18. Styremøter Ordet hovedstyre, hovedstyremedlem og hovedstyremøtene endres til styret, styremedlem og styremøtene som følge av endringer i Vedtaksførhet og flertallskrav Ordet hovedstyre endres til styret som følge av endringer i Administrerende direktør Ordet hovedstyre endres til styret som følge av endringer i Administrerende direktørs myndighet Ordet hovedstyre endres til styret som følge av endringer i 13. Foretaket endres til selskapet. 22. Styrets og administrerende direktørs representasjonsrett Ordet hovedstyre og hovedstyremedlem endres til styret og styremedlem som følge av endringer i Taushetsplikt Ordet hovedstyre endres til styret som følge av endringer i 13. Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør eierne erstattes med eier. 28. Allment om foretaksmøtets myndighet og sammensetning Det foretas en lovteknisk endring ved at ordet eierne settes inn i stede for å benevne hver av eiergruppene i bestemmelsen av hvem som har rett til å være tilstede i foretaksmøtet. Hovedstyret enders til styret som følge av endringer i 13. Endringene er også en harmonisering med bestemmelsene i lov om statsforetak 38. Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør eierne erstattes med departementet og bestemmelsen om stemmetall strykes. 28 a. Flertallskrav Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør bestemmelsen oppheves. 28 b. Vedtektsendring Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør bestemmelsen oppheves. 28 c. Krav om enstemmighet Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør bestemmelsen oppheves. 29 a. Beslutning av foretaksmøte uten møte Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør bestemmelsen oppheves. 30. Ekstraordinært foretaksmøte Ordet hovedstyre endres til styret som følge av endringer i 13. Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør bestemmelsen om tilslutning fra en tredjedel av eierne for å kreve en sak behandlet på møtet strykes, og eierne endres til departementet som følge av endringene i 2. og departementet bør kunne kalle inn til ekstraordinært foretaksmøte som en tilnærming til statsforetaksloven

172 31. Innkalling til foretaksmøte Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør det foretas en lovteknisk endring og en harmonisering med lov om Statsforetak 41 ved at myndigheten til å innkalle til foretaksmøte legges til departementet og bestemmelsen om vilkårene for kortere innkallings frist enn to uker justeres. 31 a. Eiernes rett til å få saker behandlet på foretaksmøtet Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør bestemmelsen oppheves. 32. Møteledelse og protokollasjon Det foretas en lovteknisk endring ved at hovedstyre leder endres til styrets leder som følge av endringer i 13. Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør bestemmelser om avtemning og fortegnelse strykes og beslutningen endres til departementets beslutning foran ordet før siste punktum. 35. Gransking Hovedstyret endres til styret og regionstyrer tas ut av bestemmelsen som følge av endringene i 13. Det gjøres en endring ved at henvisningen til revisorloven spesifiseres. Dersom eierskapsalternativ to velges i 2 bør det foretas en endring slik at foretaksmøtet kan beslutte gransking etter ønske fra en av eierne. Dersom eierskapsalternativ tre velges i 2 bør det foretas en lovteknisk endring ved at En eier kan i foretaksmøtet framsette forslag endres til foretaksmøtet kan, bestemmelsene om når forslaget kan framsettes strykes og eierne endres til foretaksmøtet 8 Høringsfrist Vi ber om at eventuelle merknader til forslagene til endringer i lov om Innovasjon Norge sendes Nærings- og fiskeridepartementet innen 19. desember Vi ber om at høringsuttalelser fortrinnsvis sendes på e-post til postmottak@nfd.dep.no. Gjeldende lov finnes via denne lenken til lovdata:

173 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Søknad fra Norsk Hydrogenforum Innstilling 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger Norsk Hydrogenforum inntil kr. til delfinansiering av forprosjekt. Prosjektet omfatter utvikling av felles strategi og forretningsplan med deltakelse på Hannovermessen april 2015 for profilering mot det tyske hydrogenmarkedet. 2. Tilskuddet dekkes over budsjettposten for innsatsmidler innovasjon Saksutredning Norsk Hydrogenforum har søkt Akershus fylkeskommune om kr til delfinansiering av forprosjekt for utvikling av felles strategi og forretningsplan for profilering mot det tyske hydrogenmarkedet ved felles stand på Hannovermessen april Det er Europas største messe for hydrogen, brenselceller og batteri med utstillere fra 25 land. Profilering skjer dermed også mot andre internasjonale markeder da messen er en av verdens viktigste arenaer for fornybar energi og hydrogenbransjen. Hydrogen og brenselcelleteknologi har nylig tatt steget fra å være hovedsakelig FoU-basert til å gå inn i kommersielle virksomheter. Eksempler er energisystemer for reservestrøm og husholdninger, gaffel-varetrucker m.v. Japanske bilfabrikanter vil introdusere hydrogenmodeller i 2015 og europeiske produsenter er ledende på hydrogenbusser. På global basis etableres det nå en hydrogenstasjon pr. uke, hvorav Tyskland skal ha etablert 50 stasjoner innen Et nytt viktig marked i Tyskland er lagring av energi fra elektrisitetsproduksjon, dvs. lagring av energi i perioder hvor elektrisitetsproduksjonen er høyere enn behovet. Overskudd kan lagres i form av hydrogen via elektrolyse. Hydrogen kan deretter benyttes til drivstoff til biler eller reelektrifisering (produksjon av strøm ved behov). Det er ventet at større industrielle aktører og investorer vil bli mer aktive i hydrogenutviklingen i perioden Det er viktig at norske aktører både innenfor forskning og næringsliv kan posisjonere seg og bli kjente blant større utenlandske selskaper som ønsker underleverandører 173

174 og som tar investeringsbeslutninger for hydrogeninfrastruktur. På norsk side har man både kompetanse og ønske om å ta del i hydrogenmarkedet, som i all hovedsak er internasjonalt. Norsk Hydrogenforum gjennomførte våren 2014 en forstudie sammen med sentrale norske aktører, og basert på erfaringene ønsker man å gå videre med et forprosjekt. Norsk Hydrogenforum omfatter bl.a. følgende bedrifter: CerPoTech AS: Produserer høykvalitets keramisk pulver som bl.a. benyttes i høytemperatur brenselceller. Leverer allerede til flere bedrifter globalt. Hexagon Raufoss AS: Utvikler komposittanker for lagring av gass under høyt trykk, både for hydrogenbiler og hydrogenstasjoner. Hystorsys AS: Utvikler en ny type prosessor til å komprimere hydrogen. Testes hos Hyonor Lillestrøm. NEL Hydrogen AS: Bedriften utvikler og leverer hydrogen anlegg basert på vann elektrolyse. Protech AS: Bedriften jobber for at hydrogen og brenselceller skal bli tatt i bruk i ulike markeder. (hydrogenstasjoner, drift av skip). Bedriften leverer for produkter for ekstreme omgivelser som romfart og subsea. RotoBoost AS: Utvikling av elektrolyserør som forventes klare for marked i 2015/2016. ZEG Power AS: Utvikler en teknologi som kombinerer elektrisitets- og hydrogenproduksjon. Demoenhet testes hos Hyonor Lillestrøm og man ser for seg utvikling av enheter for hydrogenstasjoner og større kraftverk. I tillegg til bedrifter er bl.a. forskningsmiljøene IFE, FFI, SINTEF, UIO, NTNU og Høgskolen i Telemark medlemmer av Norsk Hydrogenforum. Prosjektet tar sikte på å utvikle en felles strategi og forretningsplan for profilering inn mot det tyske markedet. Det konkrete resultatet av denne prosessen skal være et felles profileringskonsept og materiell for det norske hydrogenmiljøet, spesielt rettet inn mot Tyskland og primært med tanke på en felles stand under Hannovermessen, da denne er den viktigste arena for hydrogenmiljøet i Tyskland og Europa. Videre vil Norsk Hydrogenforum trappe opp kontakten med Innovasjon Norge i Tyskland, for å undersøke nærmere hvordan aktørene kan posisjonere seg bedre i det tyske marked, og konkret se på relevante arrangementer i Tyskland hvor aktørene kan profilere sine produkter og løsninger. Aktiviteter: januar- mars 2015: Utarbeide felles strategi og målsetninger for 2015 og fremover. februar-mai 2015: Kontakt med, og posisjonering i det tyske markedet. februar-april 2015: Utarbeide felles profileringskonsept og merkevare mars-april 2015: Enes om opplegg og gjennomføring av Hannovermessen 2015 april-mai 2015: Evaluering, forberede evt. hovedprosjekt og sluttrapportering. 174

175 Det er fremlagt følgende budsjett og finansieringsplan: Kostnader: Andre driftskostnader kr Innkjøp/leie av tjenester kr Investeringer/leie av materiell og utstyr kr Personalkostnader kr Totalt kr Finansieringsplan: Akershus fylkeskommune kr Egeninnsats hos bedriftene, direkte kostnader kr Egeninnsats hos bedriftene, timer kr Innovasjon Norge kr Totalt kr Fylkesrådmannens anbefalinger Det har det siste året vært en forsterket satsing på hydrogen og det vises til fylkeskommunens Hydrogenstrategi vedtatt av fylkestinget Målet er at Akershus skal være en foregangsregion for bruk av hydrogen som drivstoff til kjøretøy. Det er muligheter for næringsutvikling med internasjonalt potensial i et voksende hydrogenmarked og knoppskyting skjer fra forskningsmiljøer. Kjeller-miljøet representerer det viktigste hydrogenmiljøet i Norge og det er viktig å synligjøre dette internasjonalt. Bedrifter i Norsk Hydrogenforum kan være aktuelle som leverandører eller delta i internasjonalt utviklingsarbeid. Deltakelse med felles stand på Hannovermessen er nyttig for profilering samt å komme i kontakt med aktuelle utenlandske produsenter, hvor Tyskland spiller en dominerende rolle i Europa. Prosjektet vil være et viktig element i utvikling av nettverket for hydrogen-bedrifter. Utfordringen i arbeidet med klyngeutvikling er å fylle samarbeidet med oppgaver og funksjoner som gir nettverkene innhold og er nyttig for deltakerne. Dette samarbeidet om utvikling av markedsstrategier koblet til deltakelse på Europas største energimesse, er et godt eksempel på aktiviteter som styrker nettverket. Det er avgitt positiv innstilling for finansiering fra Innovasjon Norge. Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør vil i denne saken være å bidra til finansieringen av forprosjektet. På denne bakgrunn anbefaler fylkesrådmannen at søknaden om kr til delfinansiering av prosjektet til Norsk hydrogenforum imøtekommes. Oslo, Tron Bamrud Fylkesrådmann 175

176 Saksbehandler: Egil Bjørn-Hansen 176

177 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 85/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Strategisk næringsplan for Asker - høring Innstilling 1. Hovedutvalg for plan næring og miljø er enig i hovedtrekkene i Strategisk næringsplan for Asker Hovedutvalg for plan, næring og miljø er positiv til at innsatsområdene i Strategisk næringsplan støtter opp om fylkeskommunens næringspolitikk med en prioritering av innsatsen mot kunnskapsmiljøene i regionen. 3. Hovedutvalg for plan, næring og miljø er positiv til at nye næringsområder skal lokaliseres i tilknytning til kollektivknutepunkter og at større kontorvirksomheter skal lokaliseres med god tilknytning til kollektivtrafikk. Sammendrag Asker kommune har sendt forslag til Strategisk næringsplan for Asker på høring. Strategisk næringsplan (SNP) skal være et politisk styringsdokument for tilrettelegging for næringsutviklingen i Asker. Planen peker ut ni ulike innsatsområder. For hvert av satsingsområdene skal det gjennomføres tiltak for å nå de fastsatte målene. De viktigste tiltakene skal inngå i et handlingsprogram. SNP peker på betydningen av å prioritere innsatsen mot kunnskapsmiljøene i regionen. Satsingsområdene i SNP er i tråd med fylkeskommunens næringspolitikk. Særlig planens mål og strategier innenfor innsatsområdene Kunnskapsbedrifter, Innovasjon og entreprenørskap og Samarbeid og nettverk vil støtte opp om fylkeskommunens satsing på næringsutvikling og prioriterte satsing på kompetansemiljøene i Vestområdet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Asker kommune har sendt forslag til Strategisk næringsplan (SNP) for Asker på høring. 177

178 Strategisk næringsplan skal være et politisk styringsdokument for tilrettelegging for næringsutviklingen i Asker. SNP-prosessen er gjennomført med innspill fra næringsliv, næringsorganisasjoner, nabokommuner og Akershus fylkeskommune. Strategisk næringsplan er en av temaplanene til Askers kommuneplan for og konkretiserer kommuneplanens ulike avsnitt om næringsutvikling. SNP utdyper kommuneplanen med beskrivelser, fakta, strategier og kvantitative mål. Asker kommuneplan uttalelse til justert forslag på begrenset høring ble behandlet i fylkesutvalget Asker kommuneplan - hovedmål: Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn. Mål for vekst og utvikling Det tilrettelegges for miljøvennlig-, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling, der hensynet til Askers naturgitte ressurser og historiske identitet ivaretas. Næringsutvikling Delmål: Nye næringsområder lokaliseres i tilknytning til kollektivknutepunkt, primært i og rundt Asker sentrum og i Billingstad- Slependenområdet. Næringslivet i Asker skal være attraktivt for arbeidstakere bosatt i Asker. Handels-, service- og kulturnæringene skal bidra til god tettstedsutvikling. Strategi: God dialog mellom kommunen og næringslivet, inklusiv primærnæringen Tilstrekkelig kapasitet i transportsystem. SNP angir følgende hovedmålsetting: Asker skal være en attraktiv næringskommune SNP har følgende innsatsområder: Kunnskapsbedrifter De lokale næringer Infrastrukturens påvirkning på næringslønnsomhet og etablering Næringsarealer i kommuneplanen Internasjonalisering rekruttering Innovasjon og entreprenørskap Næringslivets samfunnsansvar Omdømme, profilering og synlighet Samarbeid og nettverk over grensene For hvert av satsingsområdene skal det gjennomføres tiltak for å nå de fastsatte målene. De viktigste tiltakene skal inngå i et handlingsprogram. Som en del av grunnlagsarbeidet for SNP gjennomførte Oxford Research en samfunns- og næringsanalyse av Asker kommune. Innenfor næringsområdet viste analysen flg hovedtrekk: 178

179 Styrker: Robust næringsstruktur Stor evne og vilje til nyetablering Attraktive næringsarealer Tilgang og tilbud på næringsarealer God økning i arbeidsplasser de siste tre årene Internasjonalt orientert næringsliv Høy andel kunnskapsbaserte bedrifter Sterk på verdiskapende næringer som olje og gass, og på teknologiske tjenester Sterk på engros- og grossisthandel God tilgang på arbeidskraft Stor bedriftstetthet Lav konkursrate Gode togforbindelser God hotellkapasitet og -service Svakheter: Ingen forskningsinstitusjoner Lite bruk av offentlig virkemiddelapparat For lite nettverk og samarbeid Få bedrifter>250 ansatte («lokomotiver») Middels lønnsomhet Sentrale næringer konjunkturutsatt Primærnæringene er i tilbakegang Industri- og håndverksbedrifter i tilbakegang Nærmere beskrivelse av noen utvalgte innsatsområder i SNP: Kunnskapsbedrifter Mål: Antall kunnskapsbedrifter skal innen 5 år øke til bedrifter (+26%) Ansatte i kunnskapsbedriftene skal innen 5 år øke til (+15%) Antall askerbøringer ansatt i kunnskapsbedriftene skal innen 5 år øke til (+25%) Strategi: Prioritere innsats for ytterligere etablering av kunnskapsbedrifter Tydeliggjøre Askers fortrinn som næringskommune for kunnskapsbedrifter Samarbeide med grunneiere for effektiv utnyttelse av næringsarealene rundt Asker sentrum og på Billingstad/Slependen Stimulere til økt andel «kortreiste arbeidstakere» Innovasjon og entreprenørskap Mål: Styrke innovasjonsarbeidet i kommunens bedrifter i samarbeid med Campus Asker Kunnskapssenteret og næringslivet skal årlig ha innovative samarbeidsprosjekter Utvikle ordninger for etablerere, som f.eks. Rugekasse og Sosialt entreprenørskap Servicekontoret for næringslivet skal bidra til at bruk av Skattefunn øker med 100 % i løpet av 5 år 179

180 Gjennomføre Gründercamp hvert år sammen med Ungt Entreprenørskap og Asker Næringsråd Gjennom etablerertjenesten følge opp nyregistrerte bedrifter med potensial for lønnsomhet Strategier: Bidra til oppstart av AskersHus (Campus Asker, Servicekontoret, Rugekasse) Videreføre Ungt Entreprenørskaps programmer Bidra til at grunnskolen og videregående opplæring får mer kunnskap om lokalt næringsliv Bidra til å gjøre det enklere for næringslivet å søke tilskudds- og låneordninger Videreutvikle etablerertjenesten med bedre tilbud på oppfølging og verdiskaping Samarbeid og nettverk Mål: Etablere et Næringsforum Akershus Vest for å samarbeide om løsning for utfordringer og utvikling av muligheter for næringsutvikling i Asker og Bærum Bidra til samarbeid med aktuelle interesseorganisasjoner innen olje- og gassektoren Etablere kontaktnettverk mellom Asker, Røyken og Lier kommuner om aktuelle planer og prosjekter knyttet til næringsutvikling Fortsatt være en aktiv medspiller til prosjekter i de lokale næringsorganisasjonene Strategi: Avklare samarbeidsområder for Asker og Bærum om felles næringsprosjekter. Bruke SNP som føringer i arbeidet. Avklare samarbeidsforhold mellom Asker og Bærum og Oslo Business Region AS Fremskaffe mer kunnskap om næringsarbeidet i Bærum, Oslo, Lier og Røyken Synliggjøre styrker og muligheter i samarbeid, bl.a. gjennom SWOT-analyser Oppfordre til utvikling av næringsnettverk og invitere aktuelle grupper med i det aktuelle næringsarbeidet Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ser det som positivt at det er utarbeidet en strategisk næringsplan for Asker. Det har de siste årene vært en forsterket satsing på næringsutvikling i Asker. Planen vil kunne danne et godt grunnlag for ytterligere styrking av arbeidet med næringsutvikling. Næringsplanen vil være et konkret og målrettet styringsredskap for næringsarbeidet i kommunen/regionen. Fylkesrådmannen er enig i hovedtrekkene i planen. Satsingsområdene i SNP er i tråd med fylkeskommunens næringspolitikk. Særlig planens mål og strategier innenfor innsatsområdene Kunnskapsbedrifter, Innovasjon og entreprenørskap og Samarbeid og nettverk vil støtte opp om fylkeskommunens satsing på næringsutvikling og prioriterte satsing på kompetansemiljøene i Vestområdet. Fylkesrådmannen ser det som positivt at det i planen pekes på betydningen av å prioritere og spisse satsingene mot de kunnskapsbaserte næringene. Fylkeskommunen har tidligere støttet/støtter flere av tiltakene som beskrives i SNP, bl.a. etablerertjenesten og tiltakene knyttet til satsingen på AskersHus. Asker kommune og fylkeskommunen har sammen bidratt med finansiering av flere av tiltakene. Fylkesrådmannen er tilfreds med at Asker kommune gjennom SNP legger opp til fortsatt satsing på utvikling av AskersHus. 180

181 Videre er fylkesrådmannen positiv til at SNP fremhever Samarbeid og nettverk som et satsingsområde. SNP peker på betydningen av å se Asker som en del av Osloregionen. Det er positivt at det legges opp til økt satsing på samarbeid. Etablering av et Næringsforum Akershus Vest vil kunne være en positiv tilvekst til samarbeidsarenaene i regionen. Fylkesrådmannen er tilfreds med at nye næringsområder skal lokaliseres i tilknytning til kollektivknutepunkter og at større kontorvirksomheter skal lokaliseres med god tilknytning til kollektivtrafikk. Saksbehandler: Esben Trosterud Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Høringsforslag Strategisk næringsplan for Asker

182

183 Strategisk næringsplan innholdsfortegnelse Mulighetenes kommune! Sammendrag 3 Asker «Mulighetenes kommune» og en del av Osloregionen 4 Om attraktivitet 5 Hva er viktig og hva kan kommunen gjøre noe med 6 Samfunn og næringsliv i Asker (Swot-analyse) 7 SATSINGSOMRÅDER Asker en attraktiv næringskommune 8 Kunnskapsbedrifter 10 De lokale næringer 12 Infrastrukturens påvirker næringslønnsomhet og etablering 14 Næringsarealer i kommuneplanen 16 Internasjonalisering - rekruttering 18 Innovasjon og entreprenørskap 20 Næringslivets samfunnsansvar 22 Omdømme, profilering og synlighet 24 Samarbeid og nettverk over grensene 26 Oppsummering av de ulike KVANTITATIVE MÅL per satsingsområde 28 Vedlegg (analyser og arbeidsprosesser med planen) er laget separat Side 183

184 Sammendrag Strategisk næringsplan for Asker kommune skal angi kommunens næringspolitikk for neste 12 årene. I tillegg er det redegjort for konkrete resultatmål og strategier for å nå disse for perioden Planen er utarbeidet i samarbeid med næringslivet, næringslivets organisasjoner, nabokommunene Bærum og Røyken og Akershus fylkeskommune. Strategisk næringsplan er en av temaplanene i Askers kommuneplan for og konkretiserer kommuneplanenes avsnitt om næringsutvikling. Næringsplanen er ikke en plan for næringslivets eller bedriftenes egen utvikling i Asker. Næringsplanen redegjør for hva kommunen kan gjøre som tilrettelegger for næringsutvikling i Asker. Næringsplanen legger opp til vekst i næringslivet som minst tilsvarer forventet vekst i befolkningen slik denne er redegjort for i kommuneplanen. Til grunn ligger analyser fra Statistisk Sentralbyrå om vekst i befolkning og næringslivet (BNP). Næringsplanen utdyper kommuneplanen med beskrivelser, fakta, strategier og kvantitative mål. Hovedmålsettingen er gitt ved at Asker en attraktiv næringskommune For å underbygge hovedmålsettingen skal det fokuseres på ytterligere 9 satsingsområder: Kunnskapsbedrifter De lokale næringer Infrastrukturens påvirkning på næringslønnsomhet og etablering Næringsarealer i kommuneplanen Internasjonalisering - rekruttering Innovasjon og entreprenørskap Næringslivets samfunnsansvar Omdømme, profilering og synlighet Samarbeid og nettverk over grensene For hvert satsingsområde er det satt opp 3-6 mål som skal nås innen de neste 5 år. Målene er alle kvantitative, og dermed etterprøvbare. Det er viktig og prioritere og «spisse» satsingene inn mot de kunnskapsbaserte næringene og da særlig de som tilhører verdikjeden innenfor olje og gass sektoren, samtidig som vi skal tilrettelegge for annen næringsvirksomhet i kommunen Det er ikke laget kostnadsoverslag eller foretatt kost/nytte vurderinger av de enkelte tiltak, eller samlet for hele planen. Asker kommune har avsatt egne budsjettmidler til næringsutvikling og disse vil vurderes og prioriteres gjennom den årlige rulleringen av handlingsprogrammet, samt til konkrete tiltak knyttet til planens mange delmål. 184

185 Asker «Mulighetenes kommune» og en del av Osloregionen Asker kommune legger vekt på å være attraktiv for både innbyggere og næringsliv. Planen omhandler målsettinger og strategier som Asker kommune mener er viktige for næringslivet, men påpeker også interessefellesskap og samfunnsmessige forhold. Strategisk næringsplan er ikke en plan for hvordan bedriftene skal utvikle seg, men viser muligheter og potensiale for en ønsket næringsutvikling. Næringslivet er ikke nødvendigvis opptatt av kommunegrenser. Næringslivet er mer opptatt av rammebetingelser, tilgang på kunder og leverandører, attraktiv beliggenhet, effektive nettverk og godt rekrutteringsgrunnlag. Samarbeid og utvikling av nettverk i regionen blir enda viktigere når Osloregionen som felles arbeids og boligmarked får økt betydning fremover. Askers beliggenhet i aksen Oslo-Kongsberg gir kommunen godt grunnlag til å beholde og tiltrekke seg kunnskapsbedrifter. Næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og kommuneorganisasjonen bidrar alle til en ønsket samfunnsutvikling. Næringslivet har forventinger til kommunen som planmyndighet, tjenesteyter og tilrettelegger, men kommunen skal også ha forventninger til næringslivet. Et samfunnsansvarlig og engasjert næringsliv kan utgjøre en stor betydning for et lokalsamfunn. Asker skal være «Mulighetens kommune» også for næringslivet slik vår visjon er formulert. Askers kommuneplan Hovedmål: Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn. Mål for vekst og utvikling Det tilrettelegges for miljøvennlig-, sosial- og økonomisk bærekraftig utvikling, der hensynet til Askers naturgitte ressurser og historiske identitet ivaretas. Næringsutvikling Delmål: Nye næringsområder lokaliseres i tilknytning til kollektivknutepunkt, primært i og rundt Asker sentrum og i Billingstad- Slependenområdet Næringslivet i Asker skal være attraktivt for arbeidstakere bosatt i Asker. Handels,- service- og kulturnæringene skal bidra til god tettstedsutvikling. Strategi: God dialog mellom kommunen og næringslivet, inklusiv primærnæringen Tilstrekkelig planberedskap og effektiv forvaltning Tilstrekkelig kapasitet i transportsystemet Plan, samferdsel- og næringsutvalget er en viktig dialogarena hvor næringslivet kan presentere sine planer og prosjekter. Det er stor politisk oppmerksomhet på næringspolitikk og den ressurs og betydning som næringslivet representer i Askersamfunnet. I det politiske arbeidet ligger en stadig økende deltakelse og oppmerksomhet i regionale samarbeidsfora for å løse vekstutfordringene og se mulighetene i Osloregionen. 185

186 Om attraktivitet Strategisk næringsplan vektlegger attraktivitet som en målsetting og et overordnet satsingsområde. Attraktivitet er sammensatt av mange elementer. Flere uavhengige satsingsområder kan bidra til økt attraktivitet. En bedrifts attraktivitet er ikke begrenset til kun definerte næringsmessige forhold. Lokalsamfunn, naboskap, ansattes, kunders og besøkendes oppfatning påvirker omdømme til stedet å drive næring. Dette er et resultat av Askers attraktivitet som næringsvennlig kommune. Attraktivitet kan her deles in i 3 områder: Næringsattraktivitet o o o o o Tilgjengelige næringsarealer Andel og vekst i basisnæringene, driverne Infrastruktur, kollektivtilbud Tilgang på kompetent arbeidskraft Høy arbeidsmarkedsintegrasjon Besøksattraktivitet o o o o De gode steder og sosiale møteplasser Gode handelstilbud Kulturtilbud Opplevelser, overnatting, serveringssteder Fordeling av oppgaver: Bostedsattraktivitet o Boligmarked, tilbud, priser, omfang o Kommunale tjenester o Idrettsanlegg friluftsmuligheter o Skole og barnehagedekning og kvaliteter o Identitet og stedlig kultur, åpenhet, toleranse, b då d Næringsattraktivitet Asker kommunes rolle som planmyndighet og tilrettelegger Næringslivets/bedriftenes egne kvaliteter og posisjon i arbeidsmarkedet Bostedsattraktivitet Asker kommunes rolle som planmyndighet, samfunnstilrettelegger og tjenestegjennomfører Næringslivet bygger og tilrettelegger for bolig og miljøkvaliteter Besøksattraktivitet Asker kommunes rolle som tilrettelegger og utfører Handels- og opplevelsesnæringene underbygger kvaliteter i de gode steder og møteplasser 186

187 Hva kommunen kan gjøre noe med Å underbygge og utvikle Asker som attraktiv næringskommune kan visualiseres på følgende måte: Høy Asker som en attraktiv næringskommune Viktighet - og kommunens muligheter for påvirkning Infrastruktur Arealer Viktighet for næringsutviklingen Kunnskapsnæringer Lokale næringer Internasjonalisering Innovasjon Omdømme Synlighet Samarbeid over grensene Lav Næringslivets samfunnsansvar Lav Kommunens muligheter for påvirkning Høy Som det fremgår av figuren har kommunen en sentral rolle for å tilrettelegge for nye næringsarealer, og dette har også stor betydning for næringslivet. Tilsvarende ser vi at kommunens mulighet for påvirkning av samfunnsansvaret til den enkelte bedrift er relativt sett lavt. Det ansvaret erfarer vi at de i stor grad tar selv. 187

188 Samfunn og næringsliv i Asker (Swot-analyse) Som en del av grunnlagsarbeidet for Strategisk næringsplan er det gjennomført en samfunns- og næringsanalyse av både Asker og Bærum kommune. Analysen ble gjennomført av Oxford Research i perioden juni til september 2013, og sammenligningsgrunnlaget er Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Asker kommune har i tillegg gjort egne sammenligninger med Bærum, Røyken, Lier, Drammen, Kongsberg og Sandnes. For Asker kommer følgende hovedtrekk fram i analysene: Samfunnsdel styrker svakheter God befolkningsvekst Andel eldre del av befolkning øker mest Bra fødselsoverskudd Bygdas ungdom søker ut til Oslo Svært høyt utdanningsnivå For få utdanner seg i yrkesfag Høyt inntektsnivå Offensiv kommunal sektor Høy sysselsettingsgrad Sysselsatte har høyt utdanningsnivå Bredt arbeidsmarked Lav arbeidsledighet Lav andel mottakere uførepensjon Lite kriminalitet God boligstandard. God plass Høye boligpriser Svært gode fritidstilbud Sentral beliggenhet i regionen Mye utpendling særlig østover Næringsdel styrker svakheter Robust næringsstruktur Stor evne og vilje til nyetablering Attraktive næringsarealer Tilgang og tilbud næringsarealer God økning i arbeidsplasser de siste 3 år Internasjonalt orientert næringsliv Sterk på verdiskapende næringer som olje og gass, og på teknologiske tjenester Primærnæringene er i tilbakegang Industri- og håndverksbedrifter blir færre Krever mye innpendling og innvandring Fortsatt lav egendekning arbeidsplasser Noen sentrale næringer konjunkturutsatt Sterk på engros- og grossisthandel Høy andel kunnskapsbaserte bedrifter Ingen forskningsinstitusjoner Lite bruk av offentlig virkemiddelapparat For lite nettverk og samarbeid God tilgang på god arbeidskraft Stor bedriftstetthet Få bedrifter >250 ansatte ( lokomotiver ) Lav konkursrate Lønnsomhet ikke mer enn på det jevne Bra togforbindelser Innstramming i antall parkeringsplasser God hotellkapasitet og -service 188

189 Overordnet Strategisk satsingsområde Asker en attraktiv næringskommune NHO gjennomfører årlig en analyse av kommunenes vekstkraft og bæreevne på næringsutvikling. Det vurderes ut fra fem hovedområder; Arbeidsmarked, (arbeidsplasser, privat sysselsetting, uføre, ledighet) Demografi (befolkningsvekst, forholdet yngre/eldre, innflytting) Kompetanse (grunnskole, høyere utdanning, fagutdanning, teknisk- og naturvitenskapelig utdanning) Lokal bærekraft (kjøpekraft, andel over 80+, private tjenester gjeld, arbeidsmarkedsintegrasjon) Kommunal økonomi (administrasjonsutgifter, eiendomsskatt, inntekter, gjeld) Resultatet viser at Oslo- og Stavangerregionen har høyest konkurransekraft i landet. Det er viktig for den enkelte kommune å utnytte sine fortrinn for å tiltrekke seg og beholde viktige næringer. Asker har de siste 20 år hatt en relativ nedgang i attraktiv arbeidskraft mellom 26 og 50 år. Brukerundersøkelser gir næringslivet positiv omtale av Asker kommune som tilrettelegger for balansert næringsutvikling. Det er et høyt nivå på kommunens tjenester og tilbud. For næringslivet er det viktig at det offentlige har en rask og forutsigbar behandling av plan- og byggesaker. Tilgang på boliger i forskjellige størrelser og prisklasser er viktig for jobbsøkere. Askers beliggenhet sentralt i Osloregionen medfører et press på boligmarkedet. For bedriftsledere som skal beslutte hvor bedriften skal lokaliseres er de lokale boligmulighetene for ansatte av betydning. Det er tilstrekkelig med boligarealer i kommunen til økt boligbygging, både urbant og mer landlig. Fakta (2013-tall) Asker har de siste år oppnådd mellom 5. og 8. plass på NHOs Kommune-NM. Sola kommune har vært på topp de siste 5 år Asker scorer relativt best på gruppene kompetanse og lokal bærekraft Asker scorer relativt dårligst på gruppen, demografi (grunnet liten innenlandsk tilflytting) De svakeste parametere er på praktisk utdanning og kommunegjeld Aldersgruppen år utgjør 33,3 % av alle. Det er en nedgang på 2,6 % - poeng på 10 år Egenandelen (forholdet antall arbeidsplasser og antall sysselsatte) er på 90 %. Bortsett fra Røyken er egendekningen lavere enn i nabokommunene Asker har i ny kommuneplan avsatt arealer for en fremtidig større økning i både boliger (befolkning) og i næringslivet (arbeidsplasser) Kommuneplanen har føringer med 350 nye boliger per år, herav 75 % leiligheter/rekkehus 189

190 Mål Asker kommune skal ligge blant de 10 beste kommunene i NHOs årlige Kommune-NM Asker skal beholde sin balanserte befolkningssammensetning, for å sikre tilgang på lokal attraktiv arbeidskraft Asker skal innen 5 år ha økt egenandelen på arbeidsplasser fra dagens 90 % Strategi Overvåke og vurdere relevant innsats av parameterne i NHOs årlige Kommune-NM Systematisk og serviceminded oppfølging av henvendelser om etablering/utvidelse næring Utarbeide rekrutteringstiltak rettet mot yngre potensielle arbeidstakere Tilrettelegge boligpolitikk for yngre arbeidstakere (Jfr. kommuneplanen: 50 rimelige boliger pr. år) Tilrettelegge knutepunktutvikling som også ivaretar behov for varierte boligtyper 190

191 Strategiske satsingsområder 1. Kunnskapsbedrifter 1 Asker har en næringsstruktur med en høy andel av kunnskapsbedrifter. I den senere tid har flere store bedrifter etablert seg i Asker sentrum. Kunnskapsbedriftene danner stammen av bedrifter med høyest verdiskapning og virker som en katalysator og motor for etablering av annen næringsvirksomhet. De etterspør tjenester og leveranser fra hverandre, men også fra lokale servicenæringer. Olje- og gassnæringen i Asker, med sine ingeniører og økonomer, har ca ansatte. Dette utgjør 15 % av arbeidsplassene i kommunen. Asker har i tillegg mange store bedrifter med hovedkontorfunksjoner - spesielt innen engros- og detaljhandel. Kunnskapsbedriftene er i hovedsak etablert i kontor- og kombinasjonsbygg og er derfor arealeffektive. Dette sammenfaller godt med kommuneplanens føringer med høy utnyttelse av næringsareal rundt Asker sentrum og på Billingstad/Slependen. Bedriftsundersøkelser viser at bedriftene generelt er fornøyd med de rammebetingelsene i Asker, men det er særlige utfordringer i forhold til transport og på manglende samarbeid mellom bedriftene i kommunen Med kunnskapsbedrifter menes bedrifter i næringene bergverk, industri, informasjon og kommunikasjon, finansiering og forsikring, teknisk tjenesteyting, 84 offentlig administrasjon, 85 undervisning og helse og sosial. Fakta (2013 tall) Asker har bedrifter 1. ( 38 % har ansatte ) Kunnskapsbedrifter er bedrifter med stor andel sysselsatte/ansatte med høyere utdanning bedrifter, ca. 50 % av alle bedrifter i Asker er en kunnskapsbedrift , ca. 55 % av alle sysselsatte/ arbeidsplasser i Asker er i en kunnskapsbedrift , ca. 61 % av askerbøringene arbeider i en kunnskapsbedrift i eller utenfor Asker Ca askerbøringer pendler ut av kommunen for å arbeide i en kunnskapsbedrift Askerbøringene utgjør 46 % (6800) av de ansatte i Askers kunnskapsbedrifter - mot 33 % i øvrige bedrifter Av økningen i arbeidsplasser i Asker siste 3 år hadde 84 % av sysselsatte høyere utdanning Økningen i arbeidsplasser i kunnskapsbedriftene var i 2013 relativt større enn i øvrige bedrifter 1 I offentlig statistikk vil fra 2014 bedrift bli erstattet av begrepet virksomhet 191

192 Mål Kunnskapsbedrifter skal innen 5 år øke til bedrifter, dvs % Ansatte i kunnskapsbedriftene skal innen 5 år øke til sysselsatte, dvs % Antall askerbøringer ansatt i kunnskapsbedriftene skal innen 5 år øke til ansatte, dvs % Cambi AS - Prosjekterer og bygger resirkulasjonsanlegg av avfall over hele verden Strategi Prioritere innsats for ytterligere etablering av kunnskapsbedrifter Tydeliggjøre Askers fortrinn som næringskommune for kunnskapsbedrifter Samarbeide med grunneiere for effektiv utnyttelse av næringsarealene rundt Asker sentrum og på Billingstad/ Slependen Stimulere til økt andel kortreiste arbeidstakere 192

193 Strategiske satsingsområder 2. De lokale næringer Handelsnæringen til forbrukere er en av Askers største næringer og er lokalisert over hele kommunen. Den vil primært øke i Asker sentrum, på Holmen, i Heggedal, i Vollen og senere på Dikemark. Handelen er en forutsetning for utvikling og vekst og skaper sosiale og kulturelle arenaer for arbeidstakere og innbyggere. Justert for prisvekst og befolkningsøkning vil butikkhandelen ikke øke. Handelsnæringen har utfordringer med å rekruttere fagkyndig lokal arbeidskraft. Netthandelen øker i omfang, ordinær butikkhandel må konkurrere med fagpersoner og personlig service som fortrinn. Opplevelser tilknyttet restaurant, - hotell, - og kulturnæringene bidrar til å øke Askers attraktivitet som bosteds- og arbeidskommune. Interessen for kulturopplevelser er stor i Asker. Det viser økt næringsvirksomhet tilknyttet disse områdene. Personlig tjenesteyting som treningssentre, frisør, kroppspleie, psykisk velvære etc. representerer et stort mangfold, med økende omsetning de senere år. Bruk av ulike tjenester i hjemmet, hjelp til praktiske utfordringer øker også i takt med vår velstand. Primærnæringen består hovedsakelig av gartnerier og jord- og skogbrukere, samt at hovedkontoret for tømmermålerne i Norge er plassert i Asker. Omkring 40 registrerte jord- og skogbrukere bidrar til å holde det jordbruksarealet i hevd som sikrer kommunens grønne preg. Asker har drift tilknyttet storfe, sau, høns og hester, men produksjonen er lav (13 mnok/år). Det er et potensial for økt produksjon av lokal mat som kan bidra til å holde Askers kulturlandskap åpent. Fakta (2013-tall) Handelsnæringen utgjør 6,1 mrd/år. I tillegg kommer bil, biltjenester og drivstoff Asker sentrum, Holmen, Vollen og Heggedal står for 51 % av handelen. Billingstad/ Slependen står for 43 %. Asker har underdekning på flere varetyper Asker har stor dekning på møbler (IKEA), på bilsalg og noe på dagligvarer Opplevelsesnæringene Overnattings- og serveringsnæringene inklusive hotellene på Vettre, Scandic Asker, Holmen, Leangkollen, Sem Gjestegård, og selskapet Eurest/Medirest på Nesbru har ca ansatte og omsetter for 2,0 mnok/år Kulturnæringene (besøksnæringene) har ca. 230 ansatte og omsetter for 100 mnok/år. Flest kulturarbeidsplasser pr innbygger i Akershus Personlig tjenesteyting, jfr. definisjon har ca. 200 ansatte og omsetter for 130 mnok/år Primærnæringene har ca. 250 ansatte og omsetter for 180 mnok/år størst er selskapet Norsk Virkesmåling og gartneriene mål landbruksjord er fulldyrket i Asker. Antall storfe har holdt seg stabilt siden 1950, ca. 500 dyr. Jordbruksarealet det søkes produksjonstilskudd for har holdt seg nogen lunde stabilt de siste 10 år. Jord og skog utgjør 2/3 av Askers areal 193

194 Mål Gjennom ønsket stedsutvikling med føringer i kommuneplanen skal handelsomsetningen (butikksalg) innen 5 år øke med 10 %. Mål om mer kortreist handel. Handels, -service og kulturnæringene skal bidra til god tettstedsutvikling. Omsetning/antall besøkende i opplevelsesnæringene skal innen 5 år øke med 20 % Verdiskapningen i landbruket opprettholdes på dagens nivå Strategi Videreutvikle lokalsentra slik at disse beholder sitt særpreg Stimulere til at innovasjonstiltak gjennomføres i handelsnæringene Videreutvikle opplevelsesnæringen sammen med Akershus Reiselivsråd Stimulere til (økt) produksjon av lokal mat 194

195 Strategiske satsingsområder 3. Infrastrukturen påvirker næringslønnsomhet og etablering Landets viktigste transportårer for hovedvei og jernbane går gjennom Asker kommune. Dette gir Asker mange fortrinn for næringslivet, men også betydelige utfordringer. For innpendlere til Asker er togtilbud forholdsvis godt både østfra og vestfra, mens busstilbudet er mer begrenset, særlig gjelder det forbindelsene på tvers i Asker. Realisering av planene om ny E-18 vil være et viktig bidrag for fremtidig næringsetablering med derav følgende etterspørsel av arbeidskraft. Næringslivet lider i dag store tap på grunn av unødig tidsbruk på varetransport. En analyse i 2013 viste at næringslivet hadde mer enn 1 milliarder kroner i merkostnader i året som følge av E-18 s manglende kapasitet gjennom Asker og Bærum. Veksten i arbeidsplasser kan ikke løses ved økt bilbruk. Den må komme med bruk av gode kollektive transportløsninger. Frekvens/kapasitet må økes. For tog nærmer det seg imidlertid en begrensning østover på antall tog/kapasitet per time. Det må forventes større merutgifter for bilbruk til og fra arbeidsplassen, motsvarende en tilsvarende forventning om mer effektive og miljøvennlige kollektivløsninger. Den fremtidige utviklingen i Asker sentrum, med flere boliger, arbeidsplasser og handel tar sikte på å utnytte kollektivforbindelsen ved å legge til rette for kortreiste tilbud og god tilgjengelighet. Fakta (2012-tall) Kollektivandelen på jobbreiser er økende i Akershus og i Asker Av de arbeidsplassene i Asker er ansatte innpendlere, primært fra Oslo og Bærum. Av disse kommer o med bil (86 %) o med tog o 300 med buss Av sysselsatte i Asker, pendler ut av kommunen. Av disse reiser o med bil (77 %) o med tog o med buss. 250 med båt Kollektivandelen ved jobbreiser er 17 % Det skal i utarbeides kommunedelplaner for E18 og for Asker sentrum Med normal gangavstand fra kollektivknutepunkt menes 800 meter fra togstasjon og 400 meter fra bussholdeplass, jfr. kommuneplan 195

196 Mål Nye kommunedelplaner for E18 og Asker sentrum skal vurdere det lokale næringslivets behov for effektive transportløsninger og gi beregningsgrunnlag for forbedring for næringslivet Kollektivandelen for jobbreiser til/fra Asker skal innen 5 år øke fra 17 til 21 % Interne arbeidsreiser med buss eller tog i Asker skal innen 5 år ta mindre enn 30 min Handelskunder til sentrene prioriteres for tilgang på parkeringsplasser for bil og sykkel Det skal tilrettelegges for økt bruk av miljøvennlige og kollektive transportløsninger for næringslivet rundt Asker sentrum. Dette gjelder gange, sykkel og lokalbuss. Antall passasjerer som bruker «Vollenbåten» som kollektivtransport skal øke med 20 % i løpet av 2 år. Strategi Ha kunnskap om næringslivets transportbehov ved utarbeiding av planer Utfordre trafikkselskapene til å ivareta næringslivets behov for persontransport Utfordre bussekspressruter til å ha av/på-stigning nær øvrig kollektivknutepunkt Utarbeide informasjonstiltak som øker antall arbeidsreiser kollektivtransport eller ved sykkel og gange Utvikle og øke bruk av fjorden som en kollektivakse ved knutepunkter/tettsteder langs fjorden og inn til Oslo Strategiske satsingsområder 196

197 4. Næringsarealer i kommuneplanen I kommuneplanen er det avsatt områder som anslagsvis gir muligheter for etablering av nye arbeidsplasser i løpet av neste 20 års-periode. For effektiv utnyttelse i nye kontorlokaler beregnes 25 kvm gulvflate pr. arbeidsplass. For handel brukes i dag gjennomsnittlig ca. 100 kvm, mens industrien belegger kvm pr årsverk. Ikke alle aktuelle områder er byggeklare. Flere må reguleres/omreguleres, og mange vil ha rekkefølgekrav på transportkapasitet som forutsetning for igangsetting. Nye veiløsninger for E-18, Slemmestadveien og Røykenveien er vesentlig for å kunne utnytte næringsarealene effektivt. Asker sentrum fulgt av Billingstad/Slependen/Holmen representerer vekstpotensialet. Med jevn utbygging vil arealene kunne tilføre kommunen et snitt på 750 nye arbeidsplasser pr. år. Dette er godt i overkant av gjennomsnittet de siste 10 år. Behovet for næringsarealer må ses i sammenheng med forventet arbeidsplassutvikling, samferdselsløsninger og øvrige rammebetingelser. Her er det nasjonale transportløsninger og markedet som i stor grad påvirker utviklingen. Det legges opp til en større transformasjon av eksisterende næringsarealer på Billingstad vest. Disse må kompenseres med nybygging, både i dette området men også rundt Asker sentrum. Mulighet for nye arbeidsplasser Fakta (2013-tall) Asker har nær kvm næringsarealer (gulvareal) i bruk, herav er kvm kontor kvm varehandel kvm hotell, servering, lager, produksjon, bilverksted etc. Kontorvirksomhet er 3-4 ganger mer arealeffektiv enn øvrig næringsvirksomhet Asker har ca nye kvm som kan brukes/reguleres til næringsformål, med rekkefølgeklausuler på flere Det er ikke utarbeidet statistikk som viser størrelse tilgang/avgang på næringsarealer 197

198 Mål Det skal legges til rette for at næringsarealene i Asker sentrum innen 5 år skal kunne øke med minst kvm netto Det skal legges til rette for at nærings-arealene på Billingstad/Slependen innen 5 år skal kunne øke med minst kvm netto Ved transformasjon av næringsarealer til boligformål, skal kommunen være proaktiv å ta dialog med bedriftene om alternativ lokalisering Strategi Nye næringsarealer skal utnyttes effektivt og legges der det er god kollektivdekning Veilede og orientere grunneiere og byggherrer som ønsker ny næringsutvikling Prioritere tilstrekkelig næringsformål der kommuneplan og kommunedelplaner for E18 og Asker sentrum åpner for ny arealdisponering Ved planarbeid for bygging av nye større boligfelt skal konsekvenser vedrørende eventuell konvertering av næringsarealer vurderes Føre oversikt og rapportere på tilgang/avgang av næringsarealer (i kvm) Ved større næringsutbygging skal kommunen konkretisere betydningen av rekkefølgebestemmelser, inklusive når de skal være innfridd Strategiske satsingsområder 198

199 5. Internasjonalisering rekruttering En stor del av næringslivet i Asker konkurrerer i et globalt marked. Det gjelder kjøp og salg av varer og tjenester, men også gjennom de ansattes kompetanse. Store internasjonale selskap har betydelig satsning på rekruttering av spesialistkompetanse. Innen oljeog gass-sektoren i Norge konkurreres det om tilgang på rett arbeidskraft. Oslo Handelskammer er et eksempel på en instans som tilbyr praktiske tilrettelegging for utenlandsk arbeidskraft og deres familier. Asker har bedrifter som utfører samme tjenesten. Enkelte arbeidssøkere har høyere utdanning og gode norskkunnskaper, men har problemer med å få egnet jobb i Norge. Lokale bedrifter bør stimuleres til at personer med flerkulturell bakgrunn og med formell utdannelse og- eller relevant erfaring vil kunne tilføre bedriftene verdifull arbeidskraft. Den Internasjonale skolen på Drengsrud er et skoletilbud for engelskspråklige elever, og bidrar til økt internasjonal rekruttering. Servicekontoret for næringslivet kan bli et verdifullt kontaktnett på praktisk nivå. Rektor Browne ønsker velkommen til Asker International School Fakta (2013-tall) Asker har innbyggere fra 140 nasjoner De siste år har netto innvandring til Asker vært personer hvert år Sysselsatte med flerkulturell utgjør 17,6 %, ca av alle askerbøringer i arbeid 67 % av innvandrere mellom år er i arbeid 70 % av alle mellom år i arbeid I flere næringer som servering, overnatting, bygg er innvandring en forutsetning for bedriftenes virke og vekst 199

200 Mål Andelen innvandrere som er sysselsatt skal i innen 5 år være lik gjennomsnittet på 70 % Bidra til at Asker Internasjonale skole innen 5 år bygges ut til å omfatte hele grunnskole-tilbudet innen IB Etablere tilpasset gründerhjelp for arbeidsinnvandrere som del av Etablerertjenesten innen 2 år Innen 2 år å lage engelskspråklige nettsider som informerer om næringslivet og de jobbmuligheter som finnes i Asker Servicekontoret for næringslivet skal som en av oppgavene arbeide med tilrettelegging for internasjonal rekruttering Strategi Øke kunnskapen om arbeidskraftpotensiale blant flerkulturelle innbyggere for næringslivet Bidra til integrasjon og samhandling gjennom etablerte næringsnettverk Dokumentere næringslivets avhengighet og behov for internasjonal rekruttering Utarbeide tilgang til adekvat og hensiktsmessig informasjon om Asker til bruk for internasjonal rekruttering 200

201 Strategiske satsingsområder 6. Innovasjon og entreprenørskap Regjeringen vil trappe opp tilskudd/lån til FoU-virksomhet i næringslivet. Bedriftene i Asker kan utnytte Skattefunnordningen i større grad. Dette gir fradrag i skatt knyttet til egne FoU-aktiviteter. Etablerertjenesten i Asker og Bærum tilbyr gratis kurs og veiledning med økonomisk bidrag fra fylkeskommunen. Asker er en av kommunene i landet med flest nyetableringer per år, men tilrettelegging og oppfølging kan stadig utvikles. Programmene til Ungt Entreprenørskaps viser at samarbeid mellom skole og næringsliv er nyttig og nødvendig. Det stimulerer til innovasjon og entreprenørskap i skolen. Asker har en høy andel av arbeidstakere i de såkalte «kreative yrker». Disse arbeidstakerne har kompetanse og egenskaper som fremmer entreprenørskap og innovasjon. Asker kommune satser på innovasjon i egen organisasjon, men også i samarbeid med det private næringsliv. Kunnskapssenteret i Drammensveien 915 har en sentral rolle for å utnytte potensialet som finnes i samhandling med Asker Næringsråd og AskersHus. Campus Asker, Servicekontoret for næringslivet og Rugekasse er under oppbygging i AskersHus. Samlet vil dette tilbudet kunne stimulere til innovasjon i bedriftene. Servicekontoret skal hjelpe næringslivet i å nå fram og bruke virkemiddelapparatet. Campus Asker skal legge til rette for opplæring bestilling fra næringslivet. Fakta ( ) Forskningsfond Hovedstaden gir støtte til innovasjonsprosjekter med en ramme mellom mnok/år o Ordningen lite kjent i Asker Forskningsrådet bevilget 140 mnok til næringslivsprosjekter i Akershus i Asker mottok < 5 mnok Akershus fylkeskommune disponerer 28 mnok/år til næringsutvikling hos kommuner og organisasjoner o Tildelinger til Asker utgjør < 1 mnok Innovasjon Norge innvilget i mnok i tilskudd/lån/garantier til 6 bedrifter i Asker. 21 mnok var lån. 30 bedrifter i Asker benytter ordningen med Skattefunn hvert år Ungt Entreprenørskap gjennomfører næringsprogram i skolen i samarbeid med lokalt næringsliv og kommunen Etablerertjenesten i Asker og Bærum yter årlig veiledninger og kurs til 250 i Asker Av (nå) eksisterende AS er etablert i 2010 hadde 48 % positivt driftsresultat i

202 Mål Styrke innovasjonsarbeidet i kommunens bedrifter i samarbeid med Campus Asker Kunnskapssenteret og næringslivet skal årlig ha innovative samarbeidsprosjekter Utarbeide ordninger for etablerere som f.eks. rugekasse og sosialt entreprenørskap Servicetorget for næringslivet skal bidra til at bruk av Skattefunn øker med 100 % i løpet av 5 år Sammen med Ungt Entreprenørskap og Asker Næringsråd årlig gjennomføre Gründercamp Gjennom Etablerertjenesten følge opp nyregistrerte bedrifter med potensial for lønnsomhet Strategier: Bidra til oppstart av AskersHus ved Campus Asker, Servicekontoret og Rugekasse Videreføre Ungt Entreprenørskaps programmer Bidra til at grunnskolen og videregående opplæring får mer kunnskap om lokalt næringsliv Bidra til å gjøre det enklere for næringslivet å søke tilskudds- og låneordninger Videreutvikle Etablerertjenesten med bedre tilbud på oppfølging og verdiskaping 202

203 Strategiske satsingsområder 7. Næringslivets samfunnsansvar Alle bedrifter påvirkes av det stedet de driver virksomheten. Bedriftens verdier, uttalte prioriteringer og holdninger er også vesentlig for ansatte og bedriftens kunder. Mange bedrifter ønsker å ta del i lokal samfunnsutvikling. Dette kan skje ved å være en samarbeidspart/støttespiller til organisasjoner innen sport, kultur og annen frivillighet. Strategisk næringsplan har valgt å fokusere på næringslivets økonomiske støtte og bidrag til idrett, kultur og annen frivillighet. For at næringslivet med suksess skal involvere seg i samfunnsutviklingen er det en forutsetning generelt at det utvikles enkle strategier for samhandlingen, hvor begge parter gir for å kunne få. Flere næringsbedrifter i Asker har signalisert en større vilje til støtte dersom organisasjonene er mer tydelige på hva de kan gi tilbake. Asker kommune ønsker å bidra til at relasjonene mellom næringslivet og organisasjonene utnyttes bedre, også fordi kommunen selv er den klart største støttespilleren for idrett, kultur og annen frivillighet i Asker. Fakta Asker kommune har ISO som rettesnor for samfunnsansvar. Virksomhetene er miljøsertifisert, formålsbygg (skoler, barnehager, ) gjennomføres i passivhus-standard, innkjøpsrutiner er miljøvennlige I ISO skapes forventning om at næringslivet skal bidra i en positiv samfunnsutvikling Asker kommune har registrert 363 frivillige organisasjoner i Asker Kost/nytteverdi ved næringslivets samfunnsansvar er ikke dokumentert Asker er en Fairtradekommune og støtter opp om bruk av Fairtrademerkede produkter 203

204 Mål Kartlegge næringslivets omfang av støttetiltak til idrett, kultur og annen frivillighet Asker Næringsråd avklarer om det er grunnlag for å opprette et ASKERLAUG der bedrifter og de største foreninger/lag inngår forpliktende avtale om driftssamarbeid Bidra til at frivillige organisasjoner blir mer profesjonelle på motytelser til støtte fra næringslivet Strategi Oppfordre til sosialt entreprenørskap og bidra til at næringslivet og organisasjoner løfter fram gode eksempler på hva næringslivet og idrett, kultur og annen frivillighet kan oppnå ved tett samarbeid Bidra til at det utvikles kunnskap om effekten av lokalt næringslivs støtte til idrett, kultur og annen frivillighet Vurdere forslag til fyrtårnprosjekt (idrettsarena svømmehall, teknologisenter etc.) som kan realiseres i samarbeid mellom næringsliv og kommune 204

205 Strategiske satsingsområder 8. Omdømme, profilering og synlighet Bedriftene ønsker å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft, og det er en åpenbar konkurranse om denne i Osloregionen. Viljen til å akseptere lengre reisevei for de attraktive jobbene har økt de senere år. Dette medfører at bedriftene rekrutterer i et bredere geografisk område. I konkurranse om arbeidskraft er omdømme, egen profilering og synlighet viktige momenter for at bedriftene skal lykkes. Et godt omdømme til hjemkommunen kan bidra positivt sammen med bedriftenes egen profilering. Fra spørreundersøkelser om viktige parametere er det kjent at Asker har fortrinn med gode skoler, et godt fritidstilbud, mange attraktive familieboliger, landlige omgivelser og en synlig politisk og kommunal ledelse. Flytoget er til Askers fordel, som E18 ved motstrøms trafikk har vært det til nå. Askers fortrinn ved å bo, leve, arbeide og drive næring i kan systematiseres/vedlikeholdes på egen hjemmeside Måten som en serviceinnstilt kommune fremstår på overfor bedriftene og ovenfor nåværende og kommende arbeidstakere skal være tillitsvekkende og preget av hva kan vi gjøre for deg?. Generelt er det lokale næringslivet lite engasjerte og synlige i politiske prosesser som gjelder næringslivets rammebetingelser. Det er en kommunal oppgave å vise åpenhet og invitere til samarbeid om gode felles løsninger. Godt omdømme, god profilering og synlighet er en viktig faktor også for å øke næringsattraktiviteten for Asker. Fakta Fra undersøkelser er det kjent at kommunens tilbud innen skole, idrett og frivillighet har betydning for næringslivets etablering og vekstvilje i Asker Fra undersøkelser er kjent at næringslivet er opptatt av at politisk og administrativ ledelse er synlige i næringslivets saker Erfaring saker viser at verken næringslivet eller kommunen alltid har god nok forståelse av hverandres roller 205

206 Mål Det skal gjennomføre 10 bedriftsbesøk hvert år av Asker kommunes politiske og administrative ledelse Det skal utvikles informasjonstiltak som presenterer gode historier om Askers næringsliv Avklare i løpet av 2015 om det er grunnlag for utvikling og drift av et fremtidig i samarbeid med næringsorganisasjonene i Asker Strategi Bedriftsbesøk for kommunens ledelse videreføres. Tilbakemelding skal i større grad systematiseres Innhente og systematisere gode historier og eksempler fra næringslivet Utarbeide faktainformasjon om Asker Analysere behov og forutsetninger for en mulig offisiell nettside fra kommune og næringsliv overfor bedrifter, arbeidstakere og innbyggere 206

207 Strategiske satsingsområder 9. Samarbeid og nettverk - over grensene Asker kommune samhandler og har tett kontakt med relevante organisasjoner innen næringsliv lokalt og i regionen. Innenfor næringsbudsjettet støtter kommunen enkeltprosjekter til fordel for den generelle næringsutviklingen i Asker. Kommunens rolle er å tilrettelegge og å bidra med initiativ for oppstart inklusive eventuelle prosjektmidler. Asker og Bærum kommuner står felles ansvarlig for den løpende Etablerertjenesten i Asker og Bærum som er finansiert av Akershus Fylkeskommune. Det er den eneste faste tjenesten innen næringsutvikling som Asker kommune har i samarbeid med en annen kommune. Erfaringen viser at samarbeid i enkeltprosjekter mellom kommunene i regionen har gitt gode resultater, blant annet grunnlagsmateriale til utvikling av næringsplan. Vår region er attraktiv for internasjonale bedrifter, men har trolig et langt større potensial. Asker og Bærum kommune har samarbeidet tettest innen næringsutvikling, med felles bolig og arbeidsmarked. Det er naturlig at dette samarbeidet utvikles videre med felles strategier for nettverkssamarbeid. Aktuelle temaer for samarbeid med kommunene kan være nettverk innen olje/gass og teknologi, samarbeid med Oslo Business Region, Etablerertjenesten, reiseliv, E18, Røykenveien/Slemmestadveien, kollektivtrafikk, industriarealer, næringsparker og handelsparker. Fakta Asker Næringsråd er paraplyorganisasjon for næringsbedrifter i Asker Askers og Bærum Handelsstand- og Servicebedrifters Forening ivaretar handelens fellesinteresser Kvinner i Business (KiB i Asker og Bærum) er et næringsnettverk for kvinner Vestregionen består av 16 kommuner og 2 fylkeskommuner Akershus fylkeskommune har et hovedansvar for regional næringsutvikling, gjennom samarbeid med kommunene Oslo kommune har fra eget næringsselskap - Oslo Business Region AS Samarbeidsalliansen Osloregionen består av 75 kommuner og 4 fylkeskommuner. Samarbeidsalliansen skal styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Subsea Valley er en organisasjon med bedrifter innen subseanæringene Oslofjorden Offshore Forum er en organisasjon med bedrifter innen offshorenæringene i Asker og Bærum 207

208 Mål Etablere et «Næringsforum Akershus Vest» for å samarbeide om løsning for utfordringer og utvikling av muligheter for næringsutvikling i Asker og Bærum Bidra til samarbeid med aktuelle interesseorganisasjoner innen olje- og gassektoren Etablere kontaktnettverk mellom Asker, Røyken og Lier kommuner om aktuelle planer og prosjekter knyttet til næringsutvikling. Fortsatt være en aktiv medspiller til prosjekter i de lokale næringsorganisasjonene Strategi Avklare samarbeidsområder for Asker og Bærum om felles næringsprosjekter. Bruke kommunens strategiske næringsplaner som føringer i arbeidet. Avklare mulig samarbeidsforhold med Oslo Business Region AS for Asker og Bærum Fremskaffe mer kunnskap om næringsarbeidet i Bærum, Oslo, Lier og Røyken Gjennom SWOT-analyser og annet få fram styrkene og mulighetene i samarbeid Oppfordre til utvikling av næringsnettverk og invitere aktuelle grupper med i det kommunale næringsarbeidet 208

209 Alle mål er kvantitative, og kan settes inn i Handlingsprogrammet for årlig oppfølging. Rådmannen må årlig foreslå hvilke av disse mål som skal inngå i styringssystemene Asker er en attraktiv næringskommune Være blant de 10 beste i NHOs årlige Kommune-NM x x x x x Øke egendelen på arbeidsplasser fra dagens 90 % x Kunnskapsbedrifter Kunnskapsbedrifter med ansatte skal øke til bedrifter x Ansatte i kunnskapsbedriftene skal øke til sysselsatte x Antall askerbøringer i kunnskapsbedriftene skal øke til ansatte x De lokale næringer Handelsomsetningen fra butikk skal øke med 10 % x Øke omsetning/besøkende i opplevelsesnæringene med 20 % x Verdiskapningen i landbruket opprettholdes på dagens nivå x x x x x Infrastrukturens påvirkning på næringslønnsomhet og etablering Kommunedelplaner E18 og Asker sentrum: Forbedringer for næring x x Kollektivandel for jobbreiser skal øke fra 17 til 21 % x Interne arbeidsreiser i Asker skal ta mindre enn 30 minutter x Antall passasjerer som bruker Vollenbåten skal øke med 20 % i løpet av 2 år x x Handelskunder til sentrene prioriteres for tilgang på p-plasser for bil og sykkel x x x x x Næringsarealer i kommunen Netto kvm næringsarealer i Asker sentrum og omkring x Netto kvm næringsarealer på Billingstad/Slependen x Proaktiv ved transformasjon fra næring til bolig ny lokalisering for bedriftene x x Internasjonalisering - rekruttering Andelen sysselsatte innvandrere skal være som for gjennomsnittet x Bidra til at Asker Internasjonale skole utvides x Tilpasset gründerhjelp for arbeidsinnvandrere. Etablerertjenesten x Nettsider på engelsk for informasjon om lokale forhold/tilbud x Tilrettelegging rekruttering. Servicekontoret for næringslivet x x x x Innovasjon og entreprenørskap Styrke kommunens innovasjonsarbeid samarbeid Campus Asker x x x x Samarbeidprosjekter - innovasjon - Kunnskapssenteret og næringslivet x x x x x Bistand til ordninger som rugekasser, sosialt entreprenørskap etc. x x x x Øke Skattefunn med 100 %. Servicekontoret for næringslivet x Årlig gründercamp på hver grunnskole x x x x Flere lønnsomme bedrifter gjennom spissing Etablerertjenestens opplegg x x x x Næringslivets samfunnsansvar Kartlegge omfang på støtte fra næringsliv/kommune - og nytte x Asker næringsråd vurderer grunnlag for å opprette ASKERLAUG x Profesjonalisere organisasjoner på gjenytelse til støtte x Omdømme, profilering og synlighet Gjennomføre 10 bedriftsbesøk hvert år. x x x x x Intern og ekstern informasjon om gode historier fra lokalt næringsliv x x x x x Avklare grunnlag for asker.no x Samarbeid og nettverk over kommunegrensene Etablere «Næringsforum Akershus Vest» i dialog med Bærum x Samarbeid med aktuelle olje- og gassorganisasjoner x x x x x Kontaktnettverk med Lier og Røyken x x x x x Aktiv medspiller til næringsprosjekter i organisasjonene x x x x x Mål/tid er angitt i beskrivelse/tekst Årlige delmål skal fastsettes ut fra (hoved)mål 209

210 210

211 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 86/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Søknad om støtte til næringsprosjekter i Asker Innstilling 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger Asker Næringsråd inntil kr til delfinansiering av prosjektene «Næringslivets servicekontor» og «Etablering av læringsklynge». 2. Tilskuddet dekkes over budsjettposten for Innsatsmidler entreprenørskap Saksutredning Asker Næringsråd har søkt Akershus fylkeskommune om til sammen kr til delfinansiering av tiltakene Næringslivets servicekontor og Etablering av «læringsklynge«. Tiltakene er en del av en forsterket og koordinert satsing på næringsutvikling i Asker. Asker Næringsråd har, i samarbeid med bl.a. Asker kommune, etablert AskersHus Næringshage, som skal være et ressurssenter for entreprenørskap og næringsutvikling i Asker; et «Næringslivets hus» som skal ha følgende tilbud: Ressurspool: Mentortjeneste Servicekontor for næringslivet: Informasjon og veiledning til næringslivet Rugekassen: Kontorfellesskap for gründere Campus Asker: Kompetanseutviklingstilbud til næringslivet AskersHus Næringshage er lokalisert i Drammensveien 915. Akershus fylkeskommune har siden 2012 til sammen bidratt med kr til denne satsingen. Næringslivets servicekontor Næringslivets servicekontor skal være et fysisk/virtuelt kontor som skal hjelpe næringslivet i Asker med informasjon og veiledning. Servicekontoret skal bistå og legge til rette for at mindre og mellomstore bedrifter skal dra bedre og mer nytte av virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Norges forskningsråd). I tråd med forslag til Strategisk næringsplan for Asker , skal Servicekontoret også ha ansvaret for tilrettelegging for rekruttering av utenlandsk kompetansearbeidskraft. 211

212 Planlagte aktiviteter: - Beskrivelse av dagens rutiner/praksis - Kunnskaps- og erfaringsinnhenting om rekruttering (Oslo handelskammer m.fl) - Innhenting av datagrunnlag og retningslinjer for Skattefunn - Utarbeidelse og beskrivelse av Servicekontorets tjenester innen Tilrettelegging rekruttering Skattefunn - Tilrettelegging hjemmesider og opplegg for kurs-/informasjonsvirksomhet - Utarbeidelse av årsplan for gjennomføring Tiltaket har en kostnadsramme på kr. Finansieringsplan: Akershus fylkeskommune kr Asker kommune kr Asker Næringsråd kr kr Etablering av «læringsklynge» Tiltaket har som mål å etablere et miljø i AskersHus Næringshage innen tjenester som: E-læring, nettpedagogikk, videoproduksjon, digital bildebehandling, grafisk design, opplæring, forretningsutvikling, entreprenørskap og prosjektledelse. I lokalene (Rugekassen) er det plass til leietagere. Asker har et stort og kunnskapsbasert næringsliv med behov for etter- og videreutdanning. Tiltaket Campus Asker skal utvikle et etter- og videreutdanningstilbud primært tilpasset næringslivets kompetansebehov ved å etablere en virtuell læringsarena ledsaget av tradisjonell fysisk klasseundervisning. Tiltaket «Etablering av læringsklynge» sees i sammenheng med både tilbudet innen Rugekassen og Campus Asker. Planlagte aktiviteter: - Erfaringsinnhenting og prosjektbeskrivelse - Utarbeidelse av avtaleverk mm - Utarbeidelse og gjennomføring av markedsplaner - Akkvisisjon leietakere - Bistand til leietakerne Tiltaket har en kostnadsramme på kr. Finansieringsplan: Akershus fylkeskommune kr Asker kommune kr Asker Næringsråd kr AskersHus kr kr Fylkesrådmannens anbefalinger Det har de siste årene vært en forsterket satsing på næringsutvikling i Asker, som særlig har kommet til uttrykk gjennom etableringen av AskersHus. Det er i ferd med å bli etablert et godt 212

213 og koordinert tilbud til næringslivet i Asker gjennom denne satsingen. Fylkeskommunen har sammen med Asker kommune og Asker Næringsråd vært med på å finansiere og støtte opp om dette. Asker Næringsråd er også ansvarlig for den operative etablererveiledningstjenesten i Asker. Tilbudet gjennom AskersHus støtter opp om fylkeskommunens entreprenørskapssatsing og på fylkeskommunens prioriterte satsing på kompetansemiljøene i Vestområdet. Tiltakene vil være utfyllende og videreføre satsingen gjennom AskersHus. Tiltakene vil også kunne forsterke tilbudet fra etablererveiledningstjenesten og gi denne en ekstra dimensjon. AskersHus vil også spille en viktig rolle i flere av tiltakene som skal gjennomføres i oppfølgingen av Strategisk næringsplan for Asker Fylkesrådmannen anbefaler at søknaden om kr til delfinansiering av tiltakene Næringslivets servicekontor og Etablering av læringsklynge innvilges. Saksbehandler: Esben Trosterud Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 213

214 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 87/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fusjon av Bioforsk, NILF og Skog og landskap - innspill til strategi for det nye instituttet Innstilling Hovedutvalg for plan, næring og miljø har følgende innspill til strategien for det nye instituttet som opprettes ved fusjon av Bioforsk, NILF og Skog og landskap: 1. Akershus fylkeskommune stiller seg positiv til at Bioforsk, NILF og Skog og landskap slås sammen til ett institutt. Det er også positivt at instituttet skal prioritere innovasjonsrettet arbeid innenfor bioøkonomien. 2. Det nye instituttet vil være en sentral aktør for utviklingen av Ås-miljøet ved å bidra til samarbeid med de andre kunnskapsaktørene, næringslivet og offentlige aktører og organisasjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt med bioøkonomien som felles satsingsområde. 3. For Akershus fylkeskommune som regional utviklingsaktør vil det være viktig at det nye instituttet har en offensiv strategi innenfor innovasjon og nyskaping. Det vil si et tett samarbeid med ovennevnte aktører om blant annet: a. Deltakelse i Kompetansesenter for innovasjon. b. Samarbeide tett med NMBU TTO om å utvikle ideer som har et kommersielt potensial frem til selskapsetablering. c. Benytte Vitenparken som en felles møteplass for forskningsformidling. d. Etablere et tett samarbeid med Inkubator Ås AS, herunder vurdere eierandeler i selskapet. e. Bidra til å etablere og/eller delta i klynger/klyngeprogram i samarbeid med næringslivet, offentlig virkemiddelapparat og NMBU/universitets- og høgskolesektoren. f. Deltakelse i nasjonale og internasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer. 4. Det vil være viktig å synliggjøre instituttets innovasjons- og verdiskapingsbidrag innenfor bioøkonomien regionalt, nasjonalt og internasjonalt, herunder utarbeidelse av en felles kommunikasjonsplan med de andre aktørene på Campus Ås. 214

215 Sammendrag Regjeringen har vedtatt å slå sammen Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) til ett forskningsinstitutt. Fusjonen skal skje 1. juli 2015 og det nye instituttet skal ha hovedkontor på Ås. Instituttet vil bli Norges tredje største institutt. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har opprettet et interimstyre i forbindelse med sammenslåingen av instituttene. Akershus fylkeskommune har av interimstyret blitt invitert til å komme med innspill til en kort, overordnet strategi som gir retning for det nye instituttet. Strategien skal vedtas 23. januar 2015 og legge grunnlaget for en prosess som skal resultere i mer detaljerte mål og strategier. Interimstyret fremhever at det er åpent for alle typer innspill, som kan formuleres som strategiske mål, men har formulert følgende overordnede tema med tilhørende spørsmål: Bakgrunn og rammevilkår, marked, faglige hovedinnretninger, kommunikasjon og formidling/synlighet og omdømmebygging og innovasjon. Fylkeskommunen mener at det nye instituttets strategi bør ses i sammenheng med Norges miljøog biovitenskapelige universitets (NMBU) nylig vedtatte innovasjonsstrategi, som er vedlagt den politiske saken. Fylkeskommunen har valgt å komme med innspill og besvare de spørsmål som er av relevans for realiseringen av våre næringspolitiske ambisjoner for utviklingen av Campus Ås og næringslivet i Folloregionen, som vi har vedtatt i samarbeid med NMBU, Ås kommune og Follorådet. Kort fortalt baserer innspillene seg på at det nye instituttet bør være en sentral aktør for utviklingen av Ås-miljøet ved å bidra til samarbeid med de andre kunnskapsaktørene, næringslivet og offentlige aktører og organisasjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt med bioøkonomien som satsingsområde. På denne bakgrunn anbefaler fylkesrådmannen at Hovedutvalget for plan, næring og miljø (HU PNM) godkjenner innspillene til strategien for det nye instituttet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Regjeringen vedtok 19. juni 2014 å slå sammen Bioforsk, NILF og Skog og landskap til ett forskningsinstitutt. Fusjonen skal skje 1. juli Det nye instituttet skal ha hovedkontor på Ås med avdelingskontor i Oslo og regionale enheter i ulike deler av landet. Instituttet vil bli Norges tredje største institutt. Bioforsk, NILF og Skog og landskap eies av og har styrer oppnevnt LMD. Instituttene har oppgaver innen forskning, analyser, utredninger og statistikk. Samlet har de et budsjett på vel 700 millioner kr og sysselsetter ca. 650 årsverk. Bioforsk er et nasjonalt forskningsinstitutt som utfører forskning og utviklingsarbeid innenfor planteproduksjon, matsikkerhet, mattrygghet og miljøspørsmål. NILF har som mål å produsere kunnskap gjennom forskning, utredninger og dokumentasjon, innen nærings- og foretaksøkonomi for landbruk og landbruksbasert industri. NILF er videre sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket som framskaffer og bearbeider grunnlagsmateriale til de årlige jordbruksforhandlingene. Skog og landskap er et nasjonalt institutt for kunnskap om skog og arealressurser med formål å forske på og fremskaffe kunnskap om skog, jord, utmark og landskap. LMD har vedtatt følgende mål for fusjonen av de tre instituttene: 215

216 Formålet med fusjonen er å etablere et faglig og økonomisk robust forsknings- og utviklingsmiljø, som leverer kunnskap av høy kvalitet og relevans til næring og forvaltning. Mer ressurser skal brukes på utvikling av ny kunnskap, innovasjonsrettet arbeid og forvaltningsstøtte, og mindre ressurser skal gå til administrasjon, drift og vedlikehold. Det skal også bli en større grad av tverrfaglighet og økt samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, ikke minst for å gi bedre mulighet for utvikling av bioøkonomien. LMD har opprettet et interimstyre i forbindelse med sammenslåingen av instituttene. Akershus fylkeskommune har av interimstyret blitt invitert til å komme med innspill til en kort, overordnet strategi som gir retning for det nye instituttet. Strategien skal vedtas 23. januar 2015 og legge grunnlaget for en prosess som skal resultere i mer detaljerte mål og strategier. Interimstyret fremhever at det er åpent for alle typer innspill, som kan formuleres som strategiske mål, men har formulert følgende tema med tilhørende spørsmål: Bakgrunn og rammevilkår - Instituttets fundament og samfunnsrolle. - Hvilke viktige utviklingstrekk bør instituttet planlegge spesielt for? - Hvordan kan virksomheten bidra til å løse samfunnsutfordringer nasjonalt og internasjonalt? Strategier Marked - Hvordan sikre og utvikle markedsposisjon, nasjonalt og internasjonalt? - Hvilke behov og ønsker har kunder og samarbeidspartnere? Faglige hovedinnretninger - Hva er viktig for kunder og oppdragsgivere? - Hva er det strategisk viktig å profilere? Kommunikasjon og formidling/synlighet og omdømmebygging - Hvordan sikre at kunnskap når bredt ut? - Er det spesielle områder kunder og oppdragsgivere mener bør prioriteres? Innovasjon - Instituttet skal spille en viktig rolle for innovasjon på sine områder. - Hvordan kan instituttet best komme i inngrep med næring og forvaltning? - Er det spesielle områder, f.eks. innenfor bioøkonomien, som bør vektlegges? Campus Ås stort innovasjonspotensial Campus Ås er betegnelsen på kunnskapsmiljøet på Ås og består av følgende aktører: NMBU Veterinærinstituttet (VI) Nofima Bioforsk NILF Skog og landskap 1. januar 2014 fusjonerte Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges veterinærhøgskole (NVH) til NMBU. NVH og VI er lokalisert på Adamstuen i Oslo. Nye bygg vil bli tatt i bruk på Ås i 2019 og all virksomhet på Adamstuen vil flyttes til Ås. Ved å samle landets ekspertise på produksjonsrettede biofag som matproduksjon, havbruk, avl, foring og 216

217 ernæring, dyrevelferd, dyrehelse og sykdom, mat og helse vil Campus Ås bli et kunnskapsbasert kraftsentrum på disse områdene. Kunnskapsinstitusjonene på Campus Ås utgjør til sammen et internasjonalt konkurransedyktig forsknings- og utdanningsmiljø innenfor biovitenskap. Sett i forhold til omfanget og nivået på forskningen er det et stort uutnyttet potensial når det gjelder kommersialiseringen av forskningen. Næringslivet i regionen har liten FoU- og innovasjonsaktivitet, og det er en lav grad av sammenheng mellom kunnskapen som besittes av aktørene på Campus Ås og næringslivet i regionen. For å realisere Follos innovasjons- og verdiskapingspotensial er det sentralt at Campus Ås i større grad blir en drivkraft for utviklingen av næringslivet i regionen og at de regionale aktørene bidrar i fellesskap for å oppnå dette. Akershus fylkeskommunes satsing på utviklingen av Campus Ås Akershus fylkeskommune har i en årrekke engasjert seg i utviklingen av Campus Ås og næringslivet i Follo ved å støtte ulike samarbeidsprosjekter mellom kunnskapsaktørene i Åsmiljøet, bedrifter og offentlige aktører. For 2014 har fylkeskommunen totalt bevilget ca. 6 millioner kr til næringsutvikling i regionen fordelt på følgende tiltak: Campus Ås Discovery: Hensikten er å identifisere og selektere gode forskningsbaserte ideer for kommersialisering. NMBU Technology Transfer Office (TTO) er ansvarlig. Innovasjon og SKOG: Er en del av Campus Ås Discovery. For identifisering og kommersialisering av forskningsresultater innenfor skognæringen. FoU-start: Prosjektet skal legge til rette for samarbeid mellom aktørene på Campus Ås og regionalt næringsliv. NMBU TTO er ansvarlig. Fremtidsmat: Etablering av en næringsklynge innen mat og helse som har som mål å bli en del av Innovasjon Norges Arena-program. Crosspiration: Tilby forretningsmessig kunnskap om drift, utvikling, strategi og lignende, samt legge til rette for nettverksdannelser mellom små og mellomstore bedrifter. Vitenparken: Skal være et formidlings- og opplevelsessenter som dekker de behov forskningsinstitusjonene på Campus Ås har i en utadrettet virksomhet mot ulike brukergrupper. Etablererveiledningstjenesten i Follo: Follorådet er ansvarlig for drift. Finansieres hovedsakelig av fylkeskommunen. Etablering av inkubator for oppstart av bedrifter basert på forskning fra Campus Ås. Kjeller Innovasjon er ansvarlig. Kvinnovasjon i Follo og Østfold. Næringskonferansen i Follo. Finansieringen gjennom Regionale Forskningsfond Hovedstadstaden er ikke inkludert i oversikten. I tillegg bidrar fylkeskommunen med økonomisk støtte for å legge til rette for næringsutvikling som en del av by- og tettstedsutviklingen på Ås. Kompetansesenter for innovasjon og innovasjonsbygg Opprettelsen av et planlagt innovasjonsbygg har vært prosjektert på Ås siden 2011, men man vet ikke når det kommer til å bli opprettet. Kompetansenter for innovasjon ble åpnet høsten Det har som hovedmål å stimulere til kunnskapsbasert nyskaping med utgangspunkt i utdannings- og forskningsmiljøet på Campus Ås i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor. Operasjonelt omfatter samarbeidet en samlokalisering av: Innovasjons- og næringslivsstøtteapparat fra aktørene som utgjør Campus Ås. Kjeller Innovasjon. 217

218 Etablerertjenesten i regionen. Kommunale og regionale aktører for næringsutvikling. Oppstartsbedrifter. Gründere/gründerbedrifter med relevante forretningskonsept. Andre innovasjonsaktører. I løpet av to år skal samarbeidet resultere i å kunne tilby et komplett tilbud innenfor innovasjon og kommersialisering, det vil si å etablere Campus Ås innovasjonssenter inkludert en fullverdig inkubator. Kompetansesenter for innovasjon er med andre ord et første skritt mot opprettelsen av innovasjonssenteret og skal flytte inn i de nye lokalene etter at dette er oppført. Samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo Akershus fylkeskommune, Follorådet, Ås kommune og NMBU vedtok høsten 2014 en samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo bestående av ni punkter. (Fylkesutvalget fattet i møte vedtak om å godkjenne avtalen (saksnr. 2014/ )). Partene arbeider i disse dager med å utarbeide konkrete handlingsplaner for å følge opp de viktigste tiltakene i avtalen. De mest relevante tiltakene i denne forbindelse er avtalens fem første punkter: 1. Bioøkonomien som satsingsområde i Follo Samarbeidsavtalen skal ha bioøkonomien som satsingsområde. Satsingen på bioøkonomi skal sikre at næringslivet får nærhet til forskningsmiljøene i Follo, samtidig som arbeidsplassene i næringslivet blir mer relevante og attraktive for studentene som uteksamineres fra NMBU og andre biovitenskapelige universitet. På sikt skal næringslivet og forskningsmiljøene i regionen kjennetegnes av kunnskap i verdensklasse. Videre skal regionen bli mer synlig overfor bedrifter innenfor bioøkonomien. Det skal igangsettes et arbeid for å få store nasjonale og internasjonale bedrifter til å etablere seg i Follo som en følge av det biovitenskapelige miljøet på Ås og kunnskapen som finnes i regionen. 2. Etablering av innovasjonsbygg og kompetansesenter på Campus Ås FoU-aktørene på Campus Ås skal etablere Campus Ås Innovasjonssenter. Aktørene som har inngått samarbeidsavtalen skal samarbeide om å gjøre kompetansesenteret til et kraftsenter for innovasjon og næringsutvikling i Follo. I arbeidet med kompetansesenter for Campus Ås skal Akershus fylkeskommune, Follorådet og NMBU/Campus Ås arbeide for at innovasjonsbygget på Campus blir en realitet. Arbeidet skal i første omgang bestå av å påvirke og overbevise nasjonale myndigheter til å bevilge penger til bygget. 3. Eierskap i Inkubator Ås AS Inkubator Ås ble etablert i 2014 og inkubasjonsvirksomheten skal konsentrere seg om å kommersialisere ideer fra FoU-miljøene på Ås. Det forventes at aktørene i samarbeidsplattformen tar en eierandel i inkubatoren og stiller krav til inkubatoren gjennom sin eierrolle. Gjennom inkubasjonsvirksomheten skal det vokse frem et betydelig antall vekstselskaper som skal markedsføre regionen og styrke næringslivet i Follo. 4. Øke næringslivets FoU- og innovasjonsaktivitet Næringslivet i Follo har liten FoU- og innovasjonsaktivitet. Dette gir dårlige rammebetingelser for utviklingen av næringslivet i regionen. Aktørene i samarbeidsplattformen skal utvikle virkemidler som tar sikte på å endre bedrifters atferd og interesse for FoU- og innovasjonsaktivitet. 218

219 I forlengelsen av dette skal det arbeides for å øke NMBU, kommunenes og næringslivets deltakelse i nasjonale og internasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer. Flere forsknings- og innovasjonsprogrammer stiller krav til samarbeid mellom akademia og næringsliv og offentlig sektor. En viktig oppgave blir å opplyse næringslivet og kommunene om mulighetene som finnes, og koble de opp mot forskningsmiljøene på Ås. 5. Utvikle innovative næringsmiljøer innenfor bioøkonomien Det skal utvikles et innovativt regionalt næringsmiljø kjennetegnet av unik kunnskap og gode lokale læreprosesser. Arbeidet skal stimulere til nettverksdannelser og økt arbeidskraftmobilitet mellom FoU-aktører, næringsliv og offentlig forvaltning. Målet er økt samarbeid og kunnskapsutvikling mellom sentrale aktører i det regionale innovasjonssystemet. I tillegg skal det utvikles gode rammer for nyetablerere med vekstpotensial og knytte disse opp mot det eksisterende regionale næringsmiljøet. Akershus fylkeskommunes innspill til strategi for det nye instituttet Fylkeskommunen har valgt å komme med innspill og besvare de spørsmålene som er av relevans for realiseringen av våre næringspolitiske ambisjoner for utviklingen av Campus Ås og næringslivet i Folloregionen. Det nye instituttets strategi bør ses i sammenheng med NMBUs nylig vedtatte innovasjonsstrategi. NMBUs strategi har et eget innsatsområde kalt «Nyskaping og kommersialisering ved Campus Ås: NMBU i samarbeid med forskningsinstituttene». Instituttets strategi bør utarbeides med tanke på å legge til rette for samarbeid med universitetsog høgskolesektoren generelt og NMBU spesielt, næringslivet og det regionale virkemiddelapparatet. Akershus fylkeskommune stiller seg positiv til at Bioforsk, NILF og Skog og landskap slås sammen til ett institutt. Det er også positivt at instituttet skal prioritere innovasjonsrettet arbeid innenfor bioøkonomien. Det nye instituttet vil være en sentral aktør for utviklingen av Åsmiljøet ved å bidra til samarbeid med de andre kunnskapsaktørene, næringslivet og offentlige aktører og organisasjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt med bioøkonomien som felles satsingsområde. For Akershus fylkeskommune som regional utviklingsaktør vil det være viktig at det nye instituttet har en offensiv strategi innenfor innovasjon og nyskaping. Det vil si et tett samarbeid med ovennevnte aktører om blant annet: Deltakelse i Kompetansesenter for innovasjon. Samarbeide tett med NMBU TTO om å utvikle ideer som har et kommersielt potensial frem til selskapsetablering. Benytte Vitenparken som en felles møteplass for forskningsformidling. Etablere et tett samarbeid med Inkubator Ås AS, herunder vurdere eierandeler i selskapet. Bidra til å etablere og/eller delta i klynger/klyngeprogram i samarbeid med næringslivet, offentlig virkemiddelapparat og NMBU/universitets- og høgskolesektoren. Deltakelse i nasjonale og internasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer. Det vil være viktig å synliggjøre instituttets innovasjons- og verdiskapingsbidrag innenfor bioøkonomien regionalt, nasjonalt og internasjonalt, herunder utarbeidelse av en felles kommunikasjonsplan med de andre aktørene på Campus Ås. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen er positiv til at Regjeringen ønsker å slå sammen Bioforsk, NILF og Skog og landskap til ett institutt. Fylkesrådmannen mener at det nye instituttet kan bli et viktig bidrag for 219

220 å utvikle Campus Ås og næringslivet i Folloregionen. Det er også positivt at det nye instituttet skal prioritere innovasjonsrettet arbeid og en større grad av tverrfaglighet og økt samarbeid med andre aktører i innovasjonssystemet. For at innovasjons- og verdiskapingspotensialet i Folloregionen, med utgangspunkt i Campus Ås, skal bli utløst er det en forutsetning at det legges til rette for samarbeid med de andre kunnskapsaktørene, næringslivet og offentlige aktører og organisasjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Innspillene til det nye instituttets strategi er basert på fylkeskommunens næringspolitiske ambisjoner for utviklingen av Campus Ås og næringslivet i Folloregionen, som vi har vedtatt i samarbeid med NMBU, Ås kommune og Follorådet. På denne bakgrunn anbefaler fylkesrådmannen at HU PNM godkjenner innspillene til strategien for det nye instituttet. Saksbehandler: Trine Ellingsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Strategiske valg for NMBUs bidrag til innovasjon og verdiskaping

221 Strategiske valg for NMBUs bidrag til innovasjon og verdiskaping Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag til innovasjon og verdiskaping for en bærekraftig samfunnsutvikling. Ved å gjøre dette ønsker NMBU å skape nye muligheter for sine studenter, ansatte, eksterne samarbeidspartnere og samfunnet som helhet. Hensikt NMBU skal sørge for at ny kunnskap og forskningsbaserte ideer med et kommersielt potensial og ideer som kan bidra til å skape arbeidsplasser, bedre tjenester og praksis blir utviklet til det beste for samfunnet. NMBU skal bidra til innovasjon og verdiskaping ved å øke samarbeidet med næringsliv, offentlig virksomhet og organisasjoner. NMBU skal legge til rette for at ansatte og studenter i hele fagbredden kan være involvert i innovasjonsaktiviteter og får muligheten til å utvikle sine entreprenørielle ferdigheter. NMBU skal øke synligheten av universitetets innovasjonsbidrag eksternt. Fordeler for NMBU Studentene vil få mer innovasjonskompetanse gjennom utdanningen. Forskningsmiljøene styrkes faglig og finansielt. Verdifull kunnskap og ideer vil bli utvekslet. Tverrfaglig kunnskapsnettverk bestående av forskere, studenter og eksterne aktører blir etablert. Studenter og forskere vil få mulighet til å etablere og utvikle nye selskaper. Nye ideer og løsninger blir utviklet, fra produkter til tjenester, til det beste for samfunnet. NMBUs innovasjons- og verdiskapingsbidrag blir mer synlig nasjonalt og internasjonalt. NMBU får en sterk kultur for innovasjon og entreprenørskap. Barrierer mellom institusjoner brytes, konkurransen reduseres og samarbeidet styrkes mellom FoU-aktørene på Campus Ås. Mål og tiltak Overnevnte visjon og hensikt skal nås gjennom følgende innsatsområder: 221

222 1. Samarbeid med næringsliv, offentlige virksomheter og organisasjoner. 2. Innovasjons- og entreprenørskapskultur og utdanning. 3. Nyskaping og kommersialisering på Campus Ås. 222

223 1. Samarbeid med næringsliv, offentlige virksomheter og organisasjoner Mål: Øke samarbeidet med næringsliv, offentlig virksomhet og organisasjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Tiltak: 1A. Nettverk og møteplasser NMBUs institutter og fakulteter skal sørge for at studenter, forskere, næringsliv og offentlig virksomhet møtes med mål om å øke universitetets bidrag til innovasjon og verdiskaping. Prioriteringer: - Utvikle nye og styrke eksisterende møteplasser hvor studenter og forskere kobles med aktører fra offentlige virksomheter og næringsliv. - Kommunisere forskningskompetansen og universitetets styrker til offentlige virksomheter og næringsliv. 1B. Etablere tverrfaglige forskningsgrupper Universitetet vil etablere dynamiske og konkurransedyktige tverrfaglige forskningsgrupper bestående av forskere, representanter fra næringsliv og/eller offentlige virksomheter, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Intensjonen med gruppene er å løse behov eller problemer i samfunnet basert på kunnskap som NMBU ansatte og studenter besitter. Prioriteringer: - Identifisere og prioritere behov eller problemområder i samfunnet hvor NMBUs kunnskap kan bidra med løsninger. - Igangsette forskningsgrupper på temaer som krever tverrfaglig samarbeid. 1C. Profesjonell støtte for samarbeid med eksterne aktører Universitetet skal etablere et internt støtteteam for eksternt samarbeid ved instituttene. Støtteteamet skal ha kompetanse i økonomi, rapportering og ekstern samarbeid, som for eksempel modeller for behovskartlegging, kunnskapsformidling, kompetanseoverføring og dialog. Teamet skal være pådrivere for og bidra til gjennomføring av møteplasser og nettverk, kommunisere instituttenes kompetanse eksternt og koordinere instituttenes utleie og salg av laboratorietjenester. Prioriteringer: - Etablering av støtteteamet ved NMBU med hovedoppgave å markedsføre kompetanse og fremskaffe finansiering av utviklingsselskaper. 223

224 1D. Tilgjengeliggjøring av laboratorier Universitetet skal tilstrebe å gjøre laboratorier tilgjengelig for eksterne samarbeidspartnere. Prioriteringer: - Kartlegge hvilke av laboratoriene og annen infrastruktur som er aktuelle å gjøre tilgjengelig for eksterne samarbeidspartnere. - Utarbeide en enhetlig kommunikasjonsplattform for utleie av de aktuelle laboratoriene under NMBUs nettsider. NMBU skal være fleksibel utleier og prissette utleie av sine fasiliteter for å sikre størst mulig grad av suksess for utviklingsselskapene. 1E. Deltakelse i klynger Universitetet skal etablere ett eller flere klyngeprogram og/eller senterordninger i regi av Norges forskningsråd og/eller Innovasjon Norge i samarbeid med relevant næringsliv med regionale, nasjonale og internasjonale koblinger. Prioriteringer: - Søke deltakelse eller initiere aktuelle klynger og/eller sentre - Styrke samarbeidet med SIVA og Innovasjon Norge for å etablere klynger mellom næringsliv og forskning 224

225 2. Innovasjon- og entreprenørskapskultur og utdanning Et av universitetets viktigste bidrag til bærekraftig innovasjon og verdiskaping, er utdanning av dyktige kandidater. Medarbeidere som ser behovene i samfunnet og som med sin forskning bidrar til løsninger er essensielt for universitetets bidrag til bærekraftig samfunnsutvikling. Mål: Legge til rette for at ansatte og studenter i hele fagbredden kan være involvert i innovasjonsaktiviteter i en eller annen form, og får muligheten til å utvikle sine entreprenørielle ferdigheter. Øke synligheten av universitetets innovasjonsbidrag eksternt. Tiltak: 2A. Videreutvikle utdanningen, kurs og andre kunnskapshevende tiltak i entreprenørskap og innovasjon Universitetet skal kontinuerlig utvikle og forbedre universitets utdanning og kurs i entreprenørskap og innovasjon tilpasset studentene, forskerne og behovet i samfunnet. Prioriteringer: - Etablere et team som er ansvarlig for å koordinere og videreutvikle utdanning, kurs og aktiviteter som bidrag til utvikling av innovasjon- og entreprenørskapskultur. - Utvikle kompetansehevende kurs i innovasjon for eksterne, studenter og vitenskapelig ansatte - Sørge for at innovasjonskompetanse implementeres i bachelor-, master- og doktorgradsutdanningene, jfr. kvalifikasjonsrammeverket. - Styrke offentlige virksomheters og næringslivets bidrag i undervisningen. 2B: Øke synligheten av NMBUs bidrag til innovasjon NMBU skal styrke sitt omdømme med hensyn til innovasjonsbidraget. Prioriteringer: - Samle alle historiene om hva NMBU bidrar og har bidratt til mht. innovasjon. - Synliggjøre NMBUs bidrag til verdiskaping i samfunnet, og få oppslag i nasjonale og internasjonale medier. 225

226 3. Nyskaping og kommersialisering ved Campus Ås: NMBU i samarbeid med forskningsinstituttene Mål: Øke omfanget av kunnskap og forskningsresultater ved Campus Ås med et kommersielt potensial som blir utviklet til det beste for samfunnet. Campus Ås er i denne sammenheng NMBU, Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Veterinærinstituttet (VI), Nofima og Norsk institutt for skog og landskap. Tiltak: 3A. Etablere og videreutvikle NMBU Technology Transfer Office (TTO) NMBU TTO skal samarbeide med forskere og studenter med å utvikle ideer med et kommersielt potensial frem til selskapsetablering, og bidra til at eksterne aktører som videreutvikler selskapene til det beste for samfunnet. TTO et skal spesielt samarbeide med kommersialiseringsaktører som Kjeller Innovasjon AS i søknader til Norges forskningsråds Forny-program. NMBU TTO skal utvikle et regelverk samt forvalte universitetets rettighetsportefølje. NMBU TTO har som mål å bidra til å etablere minst to selskap pr år. Prioriteringer: - Støtte studenter og ansatte som har ideer med et kommersielt potensiale i å lykkes i nyskapning og industrialisering av disse. - Øke ressursene til prosjektarbeid. - Opprette et nettverk bestående av relevante personer fra potensiell kundeside, næringsliv eller investeringsmiljø. - Etablere en inkubator for studenter og forskere som arbeider med innovasjon. - Utrede den mest optimale organiseringen av TTOet. 3B. Patentering- og lisensieringsstrategi NMBU NMBU skal ha være en profesjonell eier av intellektuelle rettigheter (IPR) og etablere en patent- og lisensieringsstrategi som støtter opp om universitetets strategi og samfunnsoppdrag. Prioriteringer: - Etablere et regelverk for eierskap til patenter etc. slik at den enkelt, instituttene og NMBU s rettigheter tas vare på. - Sikre at forskningsresultater med et kommersielt potensiale patenteres før de publiseres. - Patentering skal bygge oppunder universitetets samfunnsoppdrag og bidra til at resultater tas i bruk til det beste for samfunnet, der patentering er ett av virkemidlene NMBU har for å omskape forskning til kommersielle verdier. - Ved lisensiering prioriteres lisenstaker som har til hensikt å videreutvikle teknologien og som har en klar plan for hvordan det skal gjøres når avtale om lisens og salg inngås 226

227 - NMBU skal utrede hvilken eierstrategi universitetet bør ha i forhold til oppstartselskaper - Retningslinjer for fordeling av NMBUs nettoinntekter ved salg eller lisensiering av patentrettigheter utarbeides. 3C. Utarbeide interne insentiver for eksternt samarbeid, nyskaping og kommersialisering Universitetet skal ha interne insentiver som bidrar til å styrke forskere og studenters bidrag til innovasjon. Nye forskningsprosjekter igangsatt ved NMBU skal fortrinnsvis ha en beskrivelse av potensiell samfunnsmessig relevans. Prioriteringer: - Utrede permisjonsordning for forskere som arbeider med prosjekter med et innovasjons- eller kommersielt potensial. - Etablere et tilskuddsordning for forskere og studenter som har ideer eller resultater med et innovasjonspotensial. - Utvikle mål på og kreditering for fakultetenes, instituttenes, forskergruppenes og forskernes innovasjonsbidrag. 3D. Etablere av Campus Ås Kompetansesenter for innovasjon NMBU skal i samarbeid med de øvrige FoU-institusjonene på Campus Ås sørge for at det etableres et profesjonelt «økosystem» for innovasjon, nyskaping og kommersialisering på Campus Ås. Et kompetansesenter for innovasjon er allerede under utvikling. Senterets mål er å utvikle en kultur for innovasjon på Campus Ås. Det skal bidra til å styrke Campus Ås samlede omdømme mht. innovasjon og verdiskaping. Senteret skal huse blant annet NMBU TTO og Kjeller Innovasjon, og utvikle seg til å bli en smeltedigel i arbeidet med innovasjon. Det skal bli det naturlige arbeidssted for studenter og forskere som engasjerer seg i kommersialisering. Planen er at senteret skal inneholde lokaler til oppstartsselskaper og annet næringsliv, en SIVA-finansiert inkubator for oppstartsselskaper med vekstpotensial, og initiere aktiviteter som skal bidra til å fremme en innovasjonskultur og økt næringslivssamarbeid med Campus Ås. Senteret kan utvikles etter inspirasjon fra nasjonale og internasjonale liknende miljøer, f.eks. CIC (Collaborative Innovation Centre) (Partnerskapet BioVerdi, 2014, Oslo). Prioriteringer: - Etablering og oppstart av Kompetansesenter for innovasjon. - Spesielt styrke samarbeidet med Selskapet for industrivekst (SIVA), Innovasjon Norge, Investinor samt norske og utenlandske venture kapital selskaper. - Utvikle en merkevarestrategi for innovasjon på Campus Ås. - Oppstart av SIVA-finansiert inkubator for oppstartsselskaper med vekstpotensial. NMBU skal vurdere å være medeier i inkubatorselskapet. - Utvidelse av lokalene til å inkludere annet næringsliv og offentlige virksomheter. 227

228 - Utvikle et sterkt nettverk og allianser med andre nasjonale og internasjonale innovasjonsaktører. - Vurdere å videreutvikle Campus Ås Kompetansesenter for innovasjon til et innovasjonssenter. Senteret kan eies av NMBU i samarbeid med SIVA og Innovasjon Norge. - Avsette areal til det eventuelle innovasjonssenteret. 228

229 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 88/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Søknad om støtte til forprosjekt Interreg Sverige - Norge - Grenseoverskridende utvikling - FEM 3 Innstilling 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø innvilger søknad fra Kunnskapsbyen Lillestrøm med kr ,- til interreg forprosjektet Grenseoverskridende utvikling FEM Midlene belastes næringsseksjonens innsatsmidler post Sammendrag Kunnskapsbyen Lillestrøm har deltatt aktivt som partner og prosjektleder i Interreg Sverige- Norge programmet i programperiodene og Hovedfokus har vært på energi og miljøområdet. Gjennom samarbeid med andre norske aktører og svenske partnere, har det blant annet lykkes å mobilisere næringsliv og kunnskapsinstitusjoner til felles innsats på områder som etablering av energiparker, fornybar energi, læringsarenaer og energieffektivisering. Kunnskapsbyen Lillestrøm ønsker nå, sammen med sine partnere i Sverige og Norge, å starte forberedelsene til et nytt hovedprosjekt i det nye Interreg Sverige-Norge programmet for perioden Forprosjektet skal søke å videreføre og mobilisere deltakelse i, avklare endelig innhold og organisering av hovedprosjektet. Saksutredning: Kunnskapsbyen Lillestrøm ønsker sammen med partnere i Akershus, Hedmark, Värmland og Dalarna å legge grunnlag for et nytt hovedprosjekt i det nye Interreg Sverige-Norge programmet, som ventes å bli operativt i løpet av 1. kvartal Forprosjektet springer ut av FEM-prosjektet (fornybar energi og miljø). FEM-prosjektet som nå er avsluttet, ble gjennomført i perioden i et samarbeid mellom aktører fra Dalarna, Värmland, Hedmark og Akershus. Gjennom FEM-prosjektet har aktørene bidratt til etablering og utvikling av energiparker i regionen, mobilisert ungdommer i energirelaterte læringsaktiviteter, gjennomføring av energieffektiviseringstiltak i privat og offentlig sektor. I tillegg har prosjektet bidratt til at bedrifter har satset på fornybar energi, energieffektivisering og miljø som marked. 229

230 Det nye Interreg Sverige-Norge programmet har 5 innsatsområder og i forprosjektet er målet å utvikle aktiviteter på 4 av disse innsatsområdene: 1. Stärka FoU och innovation 2. Öka SME`s konkurrenskraft 3. Miljö og hållbart samhälle 5. Sysselsätning (Det siste innsatsområdet er Hällbara transporter som det arbeides med i forprosjektet GreenDrive HU sak 66/14) I forprosjektet rettes det fokus på tre hovedfagområder: Solenergi inklusive lagring og energisystemer Optimal håndtering av avfall og restressurser Bærekraftig bygg Gjennom forprosjektet skal det gjennomføres aktiviteter som vil danne grunnlag for rigging og forankring av en ny interregsøknad og utarbeiding av denne. Det vil bli gjennomført en rekke møter, drøftinger og workshops med bedrifter, høyskoler, universitet, forskningsinstitusjoner samt diverse andre offentlige og private aktører på regionalt og nasjonalt nivå. Forprosjektet vil også klargjøre forholdet til andre EU-prosjekt på energi og miljøområdet. I det nye Interreg Sverige-Norge programmet åpnes det for første gang for direkte deltakelse fra bedrifters side. I forprosjektet vil det bli lagt stor vekt på å trekke næringslivet med. Dette vil være et sentralt suksesskriterium for hovedprosjektet. Kunnskapsbyen har allerede involvert kommuner, kunnskapsmiljøer og næringsliv fra regionen i arbeidet. Tretorget i Hedmark, Stiftelsen Teknikdalen i Dalarna og Glava Energy Center/Arvika kommune har satt i gang tilsvarende arbeid i sine regioner. Kostnadsplan SUM 1. Kostnader Hedmarksaktører Kostnader Värmland Prosjektledelse Kunnskapsbyen L Prosjektledelse, Norges Vel Reiser og møter Kunnskapsbyen L Reiser og møter Norges Vel Sum kostnad Finansieringsplan SUM 7. Hedmarkspartnerne Finansiering Värmland ttel Kunnskapsbyen L Norges Vel Akershus fylkeskommune Sum finansiering

231 Fylkesrådmannens anbefalinger Kunnskapsbyen Lillestrøm og samarbeidspartene i Sverige og Norge har oppnådd gode resultater på energi- og miljøområdet gjennom det grenseoverskridende samarbeidet. Dette samarbeidet søkes nå videreutviklet gjennom et nytt hovedprosjekt i det nye Interreg Sverige- Norge programmet for perioden Gjennom forprosjektet vil det, i nært samarbeid med private og offentlige aktører i Sverige og Norge, bli lagt grunnlag for det nye hovedprosjektet. Fylkesrådmannen vil særlig vektlegge viktigheten av at det lykkes å mobilisere bedrifter til å delta i hovedprosjektet. Fylkesrådmannen vil vise til at arbeidet på energi og miljøområdet er høyt prioritert av Akershus fylkeskommune og ser positivt på søknaden fra Kunnskapsbyen Lillestrøm. Saksbehandler: Eirik Mathiesen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 231

232 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 89/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Søknad om støtte til Global Future kull 3 ( ) Innstilling 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger NHO Oslo og Akershus inntil kr til delfinansiering av Global Future kull 3 ( ). 2. Bevilgningen dekkes fra innsatsmidlene for innovasjon Sammendrag NHO Oslo og Akershus har søkt Akershus fylkeskommune om kr til delfinansiering av Global Future kull 3 ( ). Global Future er NHOs talentprogram for mobilisering av flerkulturelle personer med høy utdanning og gode norskkunnskaper til sentrale stillinger og styreverv i norsk arbeidsliv. NHO Oslo og Akershus har gjennomført Global Future kull 1 ( ) og kull 2 ( ). Fylkeskommunen har vært medfinansiør og samarbeidspartner for begge kullene. Til gjennomføringen av kull 1 fattet Hovedutvalget for kultur, folkehelse og næring vedtak om å bevilge kr (saksnr. 7710). Søknaden om å bevilge midler til kull 2 ble først avslått av Hovedutvalget for plan, næring og miljø (HU PNM) (saksnr. 2012/555-4). NHO Oslo og Akershus sendte deretter inn en ny søknad og HU PNM fattet vedtak om å bevilge inntil kr til kull 2 (saksnr. 2013/ ). Resultatoppnåelsen for begge kullene har vært vellykket. Totalt har 3 av 4 opplevd positiv karriereutvikling allerede i programtiden. De opplever at deres potensial har blitt synliggjort og flere har fått tilbud om avansement som en indirekte følge av deltakelsen, eller ny jobb med referanse til programmet. Flere har i dag leder- og personalansvar, etablert eget selskap eller har bedriftsideer under utvikling. Dersom hovedstadsregionen skal oppnå sitt mål om å ha et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, er det avgjørende at man benytter seg av personer som besitter høy faglig og internasjonal kompetanse, og at disse slippes til på arenaer hvor de får brukt sine evner. Det antas også at prosjektet vil kunne føre til at bedrifter og andre aktører iverksetter tiltak for å rekruttere personer med høy utdanning og innvandrerbakgrunn. På denne bakgrunn anbefaler 232

233 fylkesrådmannen at søknaden om kr til delfinansiering av Global Future kull 3 imøtekommes. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Global Future er NHOs talentprogram for mobilisering av flerkulturelle personer med høy utdanning og gode norskkunnskaper til sentrale stillinger og styreverv i norsk arbeidsliv. Hovedmålgruppen er førstegenerasjonsinnvandrere, men også personer født i Norge med innvandrerbakgrunn kan søke om å få delta i programmet. Programmet har følgende resultatmål: Minst 2/3 av deltakerne skal ha hatt positiv karrierebevegelse, inkludert fått tilbud om styreverv eller avansert til lederoppgaver ett år etter avsluttet program Bakgrunnen for programmet er at svært mange innvandrere opplever barrierer i arbeidsmarkedet. Til tross for at mange har formell kompetanse på et svært høyt nivå, mangler de ofte de uformelle nettverkene for å få synliggjort sine ambisjoner og evner. På denne måten blir deres inngang til relevant arbeidsliv gjerne utfordrende og lang. Innvandreres kompetanse og arbeidskraft er en ressurs. For eksempel kan de bidra til brobygging mot internasjonale aktører og profilering overfor utenlandske bedrifter og investorer. Ved å synliggjøre høyt kvalifisert arbeidskraft og bidra til å øke mangfoldet i arbeidslivet, står man også bedre rustet i den globale konkurransen. Organisering Global Future startet som et pilotprosjekt i NHO Agder i Programmet har vært landsdekkende, det største NHO-programmet noensinne, og blitt gjennomført i 14 av 15 NHOregioner. Regionforeningene har ledet prosjektene, hvor de har valgt egne hovedsamarbeidspartnere og styringsgruppe. NHO Oslo og Akershus har gjennomført Global Future kull 1 ( ) og kull 2 ( ). Hvert kull har en varighet på 1 ½ år og kull 2 er nå avsluttet. Det har vært et bredt partnerskap bestående av offentlige og private aktører som har støttet Global Future i regionen. Akershus fylkeskommune har vært medfinansiør og samarbeidspartner for begge kullene, og kommunikasjonsdirektør Marianne Brynildsen har vært fylkeskommunens representant i styringsgruppen. Resultater En evalueringsrapport gjennomført av SINTEF konkluderer med at resultatoppnåelsen har vært svært vellykket. Programmet har også fått mye medieomtale både regionalt og nasjonalt. I Oslo og Akershus har det til kull 1 og 2 vært kvalifiserte søkere, mens henholdsvis 25 og 30 personer har deltatt i programmet. Deltakerne har hatt 49 forskjellige kulturelle baktepper og svært høy kompetanse innenfor et bredt spekter av fagfelt, ikke minst språk. Totalt har 3 av 4 opplevd positiv karriereutvikling allerede i programtiden. De opplever at deres potensial har blitt synliggjort og flere har fått tilbud om avansement som en indirekte følge av deltakelsen, eller ny jobb med referanse til programmet. Flere har i dag leder- og personalansvar, etablert eget selskap eller har bedriftsideer under utvikling. Tidligere behandling Akershus fylkeskommune deltok i finansieringen av Global Future kull 1 med kr (saksnr. 7710, Hovedutvalg for kultur, folkehelse og næring ). NHO Oslo og Akershus sendte inn en søknad om finansiering for kull 2. HU PNM fattet i møte

234 vedtak om ikke å bevilge midler til prosjektet (saksnr. 2012/555-4). NHO Oslo og Akershus sendte deretter inn en ny søknad om finansiering av kull 2. HU PNM fattet i møte vedtak om å bevilge inntil kr til Global Future kull 2 (saksnr. 2013/ ). Som det fremkommer av sistnevnte sak, var det på daværende tidspunkt meningen at prosjektet skulle avsluttes etter gjennomføringen av kull 2. Dermed ville prosjektet gi et godt grunnlag for å formidle de gode resultatene, slik at arbeidslivet på en bedre måte kunne nyttiggjøre seg kompetansen til innvandrere. Global Future kull 3 ( ) NHO mener at det er behov for å videreføre Global Future, men har valgt å konsentrere satsingen rundt de store byene, ettersom dette er områder som fortsatt har et stort rekrutteringsgrunnlag. Global Future kull 3 planlegges gjennomført i fire regioner, Oslo og Akershus, Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal. (Trøndelag har allerede gjennomført kull 3 og derfor blir satsingen i Møre og Romsdal i stedet). I Oslo og Akershus er rekrutteringen av deltakere til kull 3 ferdig og programmet startet opp i november Innholdet i kull 3 vil i all hovedsak være som i de foregående kullene. Kull 3 har fem hovedtemaer med tilhørende aktiviteter som de 30 utvalgte deltakerne skal gjennomføre: 1. Ledelse og selvutvikling leveres av Arbeidsforskningsinstituttet 2. Styrearbeid og styrekompetanse leveres av Handelshøyskolen BI 3. Retorikk leveres av Retorisk institutt 4. Entreprenørskap og etablering leveres av NHO og Innovasjon Norge 5. Nettverk og forvaltningskompetanse leveres av NHO Totalt 20 heldagssamlinger skal gjennomføres i programtiden. I tillegg kommer møter i læringsgrupper og møter med mentorer (totalt deltar 25 mentorer på ledernivå fra nærings- og arbeidsliv), samt regionale temadager og sosiale sammenkomster. Hjemmeeksamen i styrekompetanse (7,5 studiepoeng) gjennomføres enkeltvis eller i grupper. Som medfinansiør og samarbeidspartner får man mulighet til å bidra med følgende i Global Future kull 3: Representant i styringsgruppen Profilering som en av hovedpartnerne i Global Future Oslo og Akershus Logo på informasjonsmateriell og regional NHO-nettside Informasjon på Global Futures egne nettsider Presentere sin organisasjon overfor deltakerne, evt. ta imot deltakerne på besøk Invitere deltakerne til møter eller relevante aktiviteter i egen organisasjon Mulighet til å knytte til seg ledertalenter med høy kompetanse og ambisjoner Bidra med mentor(er) i programmet Som partner synliggjøres eget mangfoldsarbeid Budsjett og finansiering For kull 3 har NHO Oslo og Akershus budsjettert med kr og 30 deltakere. Opera Software, ISS Facility Services AS og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonale samarbeidspartnere. I Oslo og Akershus bidrar bedrifter som Tine SA, Sweco Norge AS og DNV GL med kr hver. Fra fylkeskommunen søkes det om kr. Det er fremlagt følgende budsjett for kostnadene: 234

235 Styrekompetanse og eksamen BI kr Innholdsleveranser/fagdager IN kr Kontor og materiell kr Leder-/mentorprogram AFF kr Mentoring (bidrag fra gruppen) kr Prosjektledelse kr Rekruttering og kampanjer kr Retorikk RI kr Samlinger, møteplasser, nettverk kr Totalt kr Prosjektet har følgende finansieringsplan: Akershus fylkeskommune kr Oslo kommune kr Innovasjon Norge kr Andre offentlige partnere kr Deltakeravgift kr Bedriftspartnere og mentoring kr NHO Oslo og Akershus kr NHO-s fond og IMDi kr Totalt kr Fylkesrådmannens anbefalinger En av Oslo og Akershus største fortrinn er at befolkningen har et høyt utdanningsnivå og et mangfoldig næringsliv. I «Strategisk dokument for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025» (som legges frem i HU PNM ) pekes det blant annet på at: - Evnen til å samarbeide om å utnytte regionale fortrinn vil være avgjørende for hvordan regionen vil hevde seg i den internasjonale konkurransen de kommende årene. Fylkesrådmannen mener at resultatene fra Global Future kull 1-2 viser at arbeidsmåten i programmet er en effektiv måte for å synliggjøre kvalifisert arbeidskraft, bidra til rekruttering av personer med flerkulturell bakgrunn og legge til rette for generell ressursutnyttelse i vår region. Dersom hovedstadsregionen skal oppnå sitt mål om å ha et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, er det avgjørende at man benytter seg av personer som besitter høy faglig og internasjonal kompetanse, og at disse slippes til på arenaer hvor de får brukt sine evner. Et mangfoldig sammensatt arbeids- og næringsliv legger grunnlaget for innovasjon og fremtidig verdiskaping. Det antas også at prosjektet vil kunne føre til at bedrifter og andre aktører iverksetter tiltak for å rekruttere personer med høy utdanning og innvandrerbakgrunn. Fylkesrådmannen vil anføre at prosjektet ligger i ytterkanten av fylkeskommunens næringspolitikk. Det anbefales at søknaden om kr til delfinansiering av Global Future kull 3 imøtekommes. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 235

236 Saksbehandler: Trine Ellingsen 236

237 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Utkast til strategidel av regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus - orientering til hovedutvalget Innstilling Det vedlagte utkast til strategidokument og de strategiske temaområdene som er valgt for planen, tas foreløpig til orientering. Saksutredning Bakgrunn Akershus fylkeskommune har startet arbeidet med Regional plan for innovasjon og nyskaping, Planen skal utarbeides som en regional plan etter reglene i Plan- og bygningslovens kapittel 8, og skal erstatte fylkesdelplanen innenfor kompetanse og verdiskaping for Akershus fylkeskommune Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus er et dokument som består av 2 to deler: strategidel og handlingsprogram. Denne politiske saken omhandler strategidelen som ble vedtatt av den politiske styringsgruppen 3. november, 2014 som danner grunnlaget for handlingsprogrammet. Høringsutkastet (Strategisk del og handlingsprogram) anslås å være klar til politisk behandling februar Endelig vedtak anslås å være klar juni Den nye regionale planen skal være et styringsgrunnlag for stat, fylke, kommuner og næringsliv. Hensikten med planen er å utvikle helhetlige, oppdaterte strategier som omfatter hovedstadsregionen og som bidrar til koordinering, rolledeling og samordning mellom alle aktørene på regionalt og lokalt nivå. En regional plan for innovasjon og nyskaping skal også gi et oppdatert grunnlag for prioritering av fylkenes egne virkemidler, og for virkemidler forvaltet av statlige aktører. Den regionale planen for innovasjon og nyskaping skal erstatte fylkesplanens deltema innenfor kompetanse og verdiskaping fra Det er ønskelig at flest mulig av aktører i det regionale partnerskapet får eierforhold til prosess og plandokument. Derfor legges det opp til en planprosess med stor grad av involvering av næringsaktører, organisasjoner og offentlige myndigheter. Kvalitet på prosess og involvering tillegges like stor vekt som kvalitet på endelig plandokument. 237

238 I forbindelse med oppstarten av planarbeidet ble det utarbeidet et eget planprogram. Hensikten med planprogrammet var å klargjøre rammene for det påfølgende planarbeidet. Et forslag til planprogram ble behandlet av fylkesutvalget i Akershus 17. september Fylkesutvalget sluttet seg til forslaget til planprogram, og vedtok å sende det på høring. Brevet ble sendt ut med høringsfrist 9. november Høringen har gitt mange verdifulle innspill til planprogrammet. Noen av disse innspillene var allerede ivaretatt i forslaget til planprogram. For noen temaer er det etter fylkesrådmannens oppfatning, behov for å gjøre endringer i planprogrammet. Disse ble innarbeidet i forslaget til planprogram som er vedlagt til behandling (FT 9/13). Fylkestinget sluttet seg til forslaget til planprogrammet «Regional plan for innovasjon og nyskaping for Akershus og Oslo, » (FT 9/13), og bevilget inntil kr til finansiering av utredninger og analyser som grunnlag for den regionale planen. Bevilgningen dekkes fra innsatsmidler til næringsutvikling, Menon Business Economics ble i mars 2013 engasjert for å utarbeide kunnskapsgrunnlaget som skal ligge i bunn for den nye regionale planen for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus. Kunnskapsgrunnlaget som ble levert fra Menon er en analyse av kunnskapsalmenningen til næringslivet i Oslo og Akershus for 14 næringer og har gitt oss et oppdatert bilde av hovedstadsregionens konkurranseevne, med et spesielt fokus rettet mot tre prioriterte temaområder: Internasjonal konkurranseevne, herunder FoU, innovasjon og entreprenørskap. I desember 2013 startet sekretariatet i utformingen av den strategiske delen av regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus i samråd med politisk styringsgruppe. Styringsgruppen består av: Navn Hallstein Bjercke (V) Jan Fredrik Lockert Solveig Schytz (V) Øyvind Michelsen Toril Mølmen Nina Solli Stilling Byråd, Oslo kommune Næringssjef, Oslo kommune Leder, hovedutvalg for plan, næring og miljø, Akershus fylkeskommune Fylkesdirektør, plan, miljø og næring, Akershus fylkeskommune Regiondirektør, Innovasjon Norge, Oslo-Akershus-Østfold Regiondirektør, NHO Oslo-Akershus Kort om det strategiske dokumentet Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har vedtatt at det skal utarbeides et felles strategisk dokument for innovasjon og nyskaping som skal gi: et oppdatert bilde av hovedstadsregionens konkurranseevne ved å se på hvilke deler av næringslivet og hvilke bransjer som bidrar mest til den samlede attraktivitet som lokaliseringssted, har et internasjonalt potensial, og kan sies å være kunnskapsbasert etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke hovedstadsregionens internasjonale konkurranseevne og attraktivitet Hensikten er som skrevet innledningsvis å utvikle helhetlige, oppdaterte strategier som omfatter Oslo og Akershus, og som bidrar til koordinering, rolledeling og samordning mellom alle aktørene på regionalt og lokalt nivå. Det strategiske dokumentet som del av regional plan for innovasjon og nyskaping skal også gi et oppdatert grunnlag for prioritering av bruken av de offentlige virkemidlene på sektoren. 238

239 Strategiene i dokumentet vil ligge til grunn for et eget handlingsprogram. De viktigste tiltakene i handlingsprogrammet vil være regionalt innovasjonsprogram for Oslo/Akershus 1 og næringspolitisk handlingsprogram for Akershus. Det strategiske dokumentet vil også ligge til grunn for bestillingsbrev til Fondsregion Hovedstaden (Regionale forskningsfond) og andre regionale næringspolitiske programmer. Det strategiske dokumentet er rettet mot å styrke den myke infrastrukturen i Oslo/Akershus. Det foregår allerede prosesser i Oslo/Akershus for å utvikle den harde infrastrukturen (boligstruktur, transformasjon og utvikling av næringseiendom, transportsystem) i regional plan for areal og transport i Oslo/Akershus. Internasjonal profilering av Oslo/Akershus, samt regionens system for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringslivets behov dekkes også av andre regionale planprosesser. I det vedlagte strategiske dokument som ble lagt fram i politisk styregruppe 3. november, 2014, tar en for seg: Formålet med det strategiske dokumentet Utfordringer og muligheter o Konkurransen mellom storbyregionene blir hardere o Storbyutviklingen henger sammen med en godt utbygd infrastruktur o Den regionale utviklingen styrkes av et kunnskapsbasert og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Kunnskapsbasert næringsutvikling 14 næringer i Oslo og Akershus sett opp mot nasjonal score og internasjonal konkurransekraft o Oslo/Akershus er det definitive midtpunktet for FoU-aktiviteten i Norge o Felles utfordringer Visjon, mål og delmål Strategiske temaområder o Klynge og nettverksutvikling o Entreprenørskap og vekstbedrifter o Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon o Tidlig fase finansiering o Kommersialisering av forskningsresultater I utarbeidelsen av regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus er det et viktig siktemål at relevante aktører i det regionale partnerskapet får eierforhold til prosess, plandokument og arbeidet med å nå omforente mål. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har derfor lagt opp til en planprosess med stor grad av involvering av næringslivsaktører, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, organisasjoner og offentlige myndigheter. I utformingen av det strategiske dokumentet har sekretariatet gjennomført 6 tematiske dialogmøter med noen utvalgte personer som vi mener har de beste forutsetninger for 1 Regionalt innovasjonsprogram er Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes felles næringspolitiske handlingsprogram. 239

240 å diskutere og utforme hovedpunkter i strategien. I tillegg har vi vært i Follorådet, Vestregionen, ØRU, og hatt møte med Skedsmo og Lørenskog kommune for å forankre prosessen. Fylkesrådmannens anbefalinger Regional plan for innovasjon og nyskaping skal være et regionalt styringsinstrument for stat, fylke, kommuner og næringsliv. Prinsippene som skal utarbeides i arbeidet skal balansere mange ulike styringsutfordringer. I arbeidet skal ulike målkonflikter som likebehandling av aktører, konkurranse og forutsigbarhet i saksbehandlingen avveies. Høringen av forslaget til planprogram har vært det første steget i denne prosessen. Næringsinteresser, regionråd, samt en rekke kommunestyrer har kommet med innspill til forslaget til planprogram som ble lagt ut på høring. Tilbakemeldingene fra de som har uttalt seg til forslaget til planprogram har vært konstruktive, entydige og tydelige. Den etterfulgte prosessen i utformingen av den strategiske delen av regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus, har også bestått av innhenting av ytterligere relevante analyser og bakgrunnsinformasjon, dialogmøter med våre viktigste miljøer og bedrifter i vår region. Her har administrasjonen fått gode innspill på de tematiske innsatsområdene som er valgt ut. Administrasjonen har dessuten vært i alle regionråd for å orientere om prosessen. Det er nå behov for å forankre arbeidet politisk før forslaget til handlingsplan utformes. Fylkesrådmannen anbefaler at saken i denne omgang tas til orientering. Høringsdokumentet for den regionale planen for innovasjon og nyskaping inkludert handlingsplanen kommer til politisk i februar Saksbehandler: Anja Husa Halvorsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Menon Business Economics 2 Utkast til strategidel av regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus i Sekretariat er satt sammen av fagpersoner fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune 240

241 RAPPORT Et internasjonalt konkurransedyktig Oslo og Akershus Fra kunnskap og fakta til strategi og handling MENON-PUBLIKASJON NR. 16/2014 September 2014 av Anne Espelien, Leo A. Grünfeld, Rasmus Holmen og Magnus U.Gulbrandsen 241

242 Innhold Forord Oppsummering Regioners internasjonale konkurranseevne En regions konkurranseevne defineres av næringslivet i regionen Nærmere om kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne næringer i Oslo og Akershus settes under lupen Næringenes verdiskaping og eksport fra Oslo og Akershus Bidrag fra kunnskapsalmenningen til internasjonal konkurranseevne Økonomiske indikatorer for næringslivets internasjonale konkurranseevne De globale kunnskapsnavene i Oslo og Akershus Offshore leverandørindustri Maritim næring Sjømat De komplementære kunnskapsklyngene i Oslo og Akershus Finans IT og software Kunnskapsbaserte tjenester De fremvoksende kunnskapsnæringene i Oslo og Akershus Fornybar energi og miljø Helse og biotek De store næringene som forble hjemme i Oslo og Akershus Handel Bygg og anlegg Reiseliv De ensomme globale rytterne i Oslo og Akershus Telekom Metaller og materialer Hvordan øke regionens internasjonale konkurransekraft? Åtte næringer med en sterk kunnskapsalmenning og internasjonal konkurranseevne Utenlandsk eierskap påvirker næringenes internasjonale konkurranseevne Skjermede næringer har likt utgangspunkt som næringen nasjonalt Tre næringer vurderes med regionalt svakere kunnskapsalmenning og konkurranseevne enn nasjonalt 85 Menon Business Economics 1 RAPPORT 242

243 Forord Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt å utarbeide en felles regional plan for innovasjon og nyskaping for hovedstadsregionen. Kunnskapsgrunnlaget skal etablere et oppdatert bilde av hovedstadsregionens konkurranseevne, med et spesielt fokus rettet mot tre prioriterte temaområder: Internasjonal konkurranseevne, herunder FoU, innovasjon og entreprenørskap. Menon har vært engasjert for å utarbeide kunnskapsgrunnlaget som skal ligge i bunn for den nye strategien. Grunnlaget for å lage strategi og handling er en analyse av kunnskapsalmenningen til næringslivet i Oslo og Akershus for 14 næringer. Fokuset har vært å avdekke forhold ved kunnskapsalmenningen der det offentlige kan iverksette tiltak for å gi utvikling og vekst eller for å utløse uforløste potensialer. En viktig del av prosjektet har vært at funn fra rapporten kan omsettes til råd som den politiske ledelsen kan jobbe videre med i utviklingen av regionen. Muligheten til å påvirke gjennom lokalpolitiske handlingsplaner og vedtak står helt sentralt for at arbeidet med strategien skal lykkes. Hvilke virkemidler man har til disposisjon og som kan benyttes inn i arbeidet spiller en rolle i det totale handlingsrommet. Menon vil gjerne takke Morten Fraas og Øystein Lunde som har vært kontaktpersoner fra oppdragsgivers side, samt alle deltakere i referansegruppen til prosjektet for nyttige innspill i prosjektfasen. Oslo 8. september 2014 Menon Business Economics 2 RAPPORT 243

244 1. Oppsummering I global målestokk er hovedstadsregionen er en liten region, men Oslo-regionen er likevel betydningsfull som økonomi innenfor enkelte næringssegmenter. Dette til tross for at hovedstadsregionen ligger langt unna sentrale verdensmetropoler og konkurrerende miljøer. Geografisk ligger Oslo-regionen på mange måter i den globale periferien, særlig i lys av at en stadig større andel av verdens produksjonsaktivitet flyttes mot Øst-Asia. En regions internasjonale konkurransekraft handler i all hovedsak om næringenes evne til å betjene internasjonale markeder, enten det er gjennom eksport, tilbud av tjenester til utenlandske besøkende eller internasjonale investeringer. Det er summen av næringenes internasjonale konkurranseevne som definerer regionens konkurransekraft (competitiveness). Sagt på en annen måte: Geografisk styrke bestemmes stort sett av næringssammensetning. I denne rapporten ser vi nærmere på næringenes internasjonale konkurranseevne fra et Oslo og Akershus perspektiv. Dette er naturligvis en krevende øvelse ettersom konkurranseevne styres av en rekke forhold i et komplekst samspill. Konkurranseevne er også et relativt begrep. Skal man si noe fornuftig om konkurranseevnen må man også si noe om tilstanden i alle konkurrerende lokaliseringer/regioner. Omfanget av denne studien blir ekstra ambisiøst ettersom det både skal foretas vurderinger av Oslo-regionens konkurranseevne målt opp mot resten av landet og målt opp mot globale konkurranseflater. I denne studien utnytter vi eksisterende og ny informasjon for å bygge opp et bilde av hvordan konkurranseevnen til hovedstadsregionen ser ut, med fokus på et begrenset antall næringer. Det er viktig at leseren er oppmerksom på at kartleggingen er ambisiøs og at den derfor ikke kan dekke alle relevante aspekter ved næringenes konkurranseevne i regionen. Vi følger noen definerte og kvantifiserte tilnærminger, og må la mange kvalitative vurderinger stå igjen til fremtidige studier. Gjennom det nasjonale forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» (EKN) ledet av Torger Reve ved Handelshøyskolen BI fra har man identifisert enkelte sentrale kunnskapsfaktorer som synes å gå hånd i hånd med høy nærings- og kunnskapsdynamikk, og derigjennom høyere internasjonal konkurranseevne for en næring. Disse faktorene kalles kunnskapsalmenningen og bestemmes av hvor attraktivt tilbudet av utdanning, FoU, talenter, eierkapital, klyngeegenskaper og miljø er i regionen eller landet. Gjennom å se disse faktorene i sammenheng har vi forsøkt å identifisere næringenes styrker og utfordringer, med fokus på 14 sentrale næringer i hovedstadsregionen. Det er ingen grunn til å legge skjul på at næringenes potensial og utfordringer varierer betydelig. I et næringsstrategisk arbeid er det avgjørende å skille ut og fremdyrke de næringene som har størst potensial, og ikke minst å fokusere på de områder der næringspolitikken kan innvirke på næringslivet. I denne rapporten har vi tatt utgangspunkt i modellapparatet fra denne studien og anvendt det på næringene i Osloregionen, sett opp mot hele landet. I likhet med andre utviklede økonomier påvirkes utviklingen i Norge av urbanisering og sentralisering folk trekkes mot storbyene, og gjennom internasjonalisering og globalisering blir markedene større og rykker nærmere. Dette bidrar sterkt til at konkurransen mellom storbyregioner blir hardere, både når det gjelder å tiltrekke seg kompetanse, bedrifter og kapital. Flere internasjonale studier viser at til tross for at Oslo er en liten by målt i antall innbyggere har den betydning internasjonalt. Ved Loughborough University i Leicestershire i England studerer man systematisk storbyenes internasjonale rolle. Her har man etablert senteret Globalization and World Cities Study Group & Network (GaWC) der forskerne særlig fokuserer på innslag av statlige myndigheter, store internasjonale virksomheter, 1 Se Reve, T. & Sasson, A. (2012). Et kunnskapsbasert Norge. Oslo, Universitetsforlaget Menon Business Economics 3 RAPPORT 244

245 børser, storbanker og internasjonale organisasjoner. I 2010 ble Oslo av GaWC rangert som en beta-by (se beskrivelsen i figuren under) og som en moderat økonomi i verdenssammenheng. EIU Global competitiveness-score (2012) rangerer Oslo på en 33. plass målt etter byens evne til å tiltrekke seg kapital, selskaper, talenter og besøkende. Det er særlig på evne til å tilby og tiltrekke seg humankapital og fysisk kapital at Oslo rangeres høyt. På økonomisk størrelse faller Oslo langt ned på listen. Figur 1 Rangering av Oslo: Globalization and World Cities Research Network og EIU Global Competitiveness-score Beta-byer: Oslo, Kiev, Chennai, Bucharest, Manchester, Karachi, Lima, Cape Town, Riyadh, Montevideo The economist: EIU Global competitiveness-score (2010) Rank 1 New York City Stockholm London Montreal Singapore Copenhagen Hong Kong Houston Paris Dallas Tokyo Vienna Zurich Dublin Washington, D.C Madrid Chicago Seattle Boston Philadelphia Frankfurt Atlanta Toronto Berlin Geneva Oslo San Francisco Brussels Sydney Hamburg Melbourne Auckland Amsterdam Birmingham Vancouver Taipei Los Angeles Beijing Seoul Dubai 55.9 Studiene vi har nevnt over representerer noen få av mange måter å tilnærme seg byers og regioners konkurranseevne på. I denne rapporten går vi mer detaljert til verks gjennom å studere 14 næringer i hovedstadsregionen, ved å kartlegge næringslivets kunnskapsalmenning, eksportgrad og internasjonale konkurransekraft. Vi forsøker å sette hovedstadsregionen på verdenskartet ved å se på dens posisjon internasjonalt. Regionens næringer scorer relativt høyt på tradisjonelle konkurranseevneparametere som måler næringslivets internasjonale konkurranseevne, men har likevel noen utfordringer. Verdiskapingen per sysselsatt (produktivitet) for de ulike næringene er gjennomgående høy i hovedstadsregionen sammenliknet med andre land, også når man justerer for kapitalinnsats. Mye av verdiskapingen tas ut i form av lønn, slik at driftsmarginen (avkastningen på kapital) ikke blir spesielt høy i internasjonal sammenheng. Dette sier noe om inntektsfordelingen mellom arbeidskraft og kapital i regionen. Det er mer lukrativt å jobbe her enn å eie en bedrift. Dette er konsistent med bildet av den nordiske modellen der inntekter fordeles relativt jevnt mellom lønnstakere og kapitaleiere. Dette gjør regionen attraktiv for kompetente arbeidstakere, men på lang sikt er det ikke bærekraftig å ha en for lav lønnsomhet, for da klarer man ikke å tiltrekke seg kapitalen og den internasjonale eierkompetansen. Syv næringer vurderes som spesielt sterke i hovedstadsregionen. Til tross for lange avstander til resten av verden har hovedstadsregionen lykkes med å tiltrekke seg store og produktive kunnskapsmiljøer knyttet til relativt flyktige internasjonale næringer, som maritim/offshore næring, og til en viss grad den internasjonalt Menon Business Economics 4 RAPPORT 245

246 konkurranseutsatte delen av finansnæringen. Disse næringenes internasjonale konkurranseevne henger nært sammen med nasjonale rammevilkår som igjen er styrt av det offentlige. Maritim/offshore næring er vurdert som noe mer internasjonalt konkurransedyktig i Oslo-regionen enn næringen fremstår nasjonalt. Maritim næring representerer det finansielle og kommersielle tyngdepunktet i den norske maritime klyngen, og huser alle de tyngste aktørene innen finans og maritime tjenester. Aktørene i hovedstadsregionen spiller en helt sentral rolle, ikke bare for næringen nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng. Finansnæringen er sterkt konsentrert i hovedstadsregionen og sentral for all næringsvirksomhet i Norge. Oslo er det suverent viktigste finansielle navet i Norge, og også den eneste regionen hvor næringen har internasjonal betydning, i hovedsak knyttet til maritime og offshore-relaterte finansielle tjenester. IT og software-næringen er en geografisk distribuert næring i Norge, men samtidig en internasjonal næring. Det aller meste av den internasjonalt rettede delen av næringen ligger i hovedstadsregionen. En klar utfordring for en videreutvikling av næringen er at mindre bedrifter tenderer til å bli kjøpt opp av større internasjonale konsern når de når en viss størrelse (f. eks Fast, Visma, Trolltech). Det å skape en ny større bedrift som kan konkurrere med de større aktørene internasjonalt er derfor utfordrende. Kunnskapsbaserte tjenester er en betydelig næring i hovedstadsregionen. Dette er i utgangspunktet en næringskategori det er vanskelig å omtale fordi den er så mangefasetert. I vår næringsinndeling har vi tømt denne næringen for bedrifter som i hovedsak opererer inn mot de definerte næringene. Da blir denne næringen stående igjen med generiske kunnskapsleverandører som advokatselskaper, tekniske rådgivere, FoU-institutter etc. Det er en utfordring å kommersialisere løsninger av mer generisk form i et internasjonalt marked. Bedriftene i hovedstadsregionen er først og fremst leverandører til det norske markedet. Flere har et internasjonalt potensial som kan utnyttes i større grad, og noen aktører er sterkt internasjonaliserte. DNV GL er et godt eksempel på en slik bedrift, men igjen ser vi at tyngdepunktet i denne bedriftens konkurranseevne hviler på dens koblinger til den sterke maritim/offshore-næringen. Kunnskapsbaserte tjenester i Oslo og Akershus er preget av «bredde» fremfor «spesialisering». Det er viktig å merke seg at dette er et typisk trekk ved nettopp kunnskapsbaserte tjenester i mange hovedstadsregioner. Reiseliv står sterkt i hovedstadsregionen. Dette til tross for at Norge taper markedsandeler internasjonalt. Reiselivsnæringen i hovedstadsregionen er i større grad rettet mot et kjøpekraftig lokalt marked, kurs og konferansegjester, samt at regionen er innfallsporten for en større andel av turistene. At kunnskapsalmenningen i reiselivsnæringen er vurdert høyere enn nasjonalt kan forklares med blant annet tilstedeværelsen av profesjonelle hotellkjeder med krav til kunnskapsutvikling og lønnsomhet, reiselivsrettede utdanningsretninger og et høyere lønnsnivå enn i resten av landet. Generelt har reiselivsnæringen i byer høyere verdiskaping som en følge av et større lokalt kundemarked og mer varierte tjenester. Mens helsetjenester leveres lokalt og er distribuert over hele landet, er norske bedrifter innen biotech og life sciences i stor grad lokalisert i Oslo. Sammen med spesialiserte forskningsinstitusjoner og det faktum at større nasjonale sykehus er lokalisert i regionen fører det til at næringen i hovedstadsregionen fremstår som betydelig sterkere enn næringen nasjonalt. Tilsvarende er telekom vurdert å ha en sterkere kunnskapsalmenning i hovedstadsregionen enn nasjonalt. De største aktørene er lokalisert i regionen, noe som utgjør det sterkeste beinet i kunnskapsalmenningen. Menon Business Economics 5 RAPPORT 246

247 Politikernes viktigste ansvar er å legge til rette for at næringslivet kan utvikle seg for å nå sitt fulle potensial. I kunnskapsgrunnlaget ligger mulighetsrommet til næringslivet. Gjennom målrettet politisk påvirkning og tilrettelegging kan man gjøre en forskjell. Det er denne forskjellen som skal legges i den videre strategien for utvikling og forløsning av hovedstadsregionens næringspotensial. 2. Regioners internasjonale konkurranseevne «Hvorfor endre noe når det går så godt i Oslo?» innledet Greg Clark fra Urban Land Institute med under sitt besøk til Oslo i juni Hans oppfatning av hovedstadsregionen er at dette er en av Europas mest spennende byer med et stort uforløst potensial. Det går godt for norsk økonomi, noe hovedstadsregionen nyter godt av utfordringene for regionen er ifølge Greg Clark derfor knyttet til hvordan man mobiliserer mot en fremtid «som ingen enda har tatt inn over seg», mer eksplisitt - å bygge en fremtidsrettet økonomi uavhengig av oljeutvinning. Clark mener med andre ord at attraktivitet og konkurranseevne må knyttes til noe fremtidig. I denne rapporten er vi derimot fokusert på tilstanden i dag. Men ved å studere egenskaper som gir et potensial for økt konkurranseevne, vil vi kanskje også kunne svare på Clarks spørsmål. En regions konkurranseevne påvirkes av den generelle samfunnsutviklingen og regionens næringsattraktivitet. Samfunnsutviklingen i Norge og andre utviklede økonomier er preget av flere tunge og langsiktige trender. Urbanisering og sentralisering fører til at folk trekkes mot storbyene og regionhovedstedene og at store institusjoner slås sammen og samlokaliseres. Internasjonalisering og globalisering fører til at markedene blir større og rykker nærmere. Samtidig blir konkurransen hardere, ikke bare i produktmarkedene, men også når det gjelder å tiltrekke seg kompetanse, bedrifter og kapital. Trendene forsterker hverandre. Jo mer kunnskapsbasert næringslivet blir, desto sterkere virker urbaniseringsog sentraliseringskraften, både fordi talentene trekkes mot kunnskapssentrene og fordi økt kompleksitet krever store og spesialiserte arbeidsmarkeder. Det er den viktigste grunnen til at de mest kunnskapsintensive næringene, som kunnskapstjenester, IT og finans, er de mest sentraliserte næringene i Norge, med sterk konsentrasjon i hovedstadsregionen. Nyere forskning om hva som forklarer regional vekst i verdiskaping involverer ulike faglige tradisjoner med til dels overlappende og konkurrerende innfallsvinkler. Næringslivets sammensetning og posisjon står som en sentral forklaringsfaktor i flere modeller. 2 Og næringslivet regnes som en viktig driver for utvikling av regionen, både med hensyn til økt verdiskaping og internasjonal konkurranseevne. Det er to grunner til dette. Sammensetningen i næringslivet er viktig dels fordi vekst i regionen vanskelig kan komme uten eksport av varer og tjenester ut av regionen - enten til resten av landet eller ut av landet. Samtidig må næringslivet i regionen levere varer og tjenester det er økende etterspørsel etter. Utover dette vil det at regionen vokser i antall innbyggere selvfølgelig være en viktig faktor for vekst i næringslivet En regions konkurranseevne defineres av næringslivet i regionen Fra et økonomisk perspektiv er en region å anse som en geografisk opphoping av økonomiske aktiviteter, utført av ulike aktører som hører til næringer. En regions konkurranseevne blir da å forstå som konkurranseevnen til næringene som er lokalisert i regionen. På mange måter er dette det samme som når vi snakker om et lands konkurranseevne. 2 Porter: Utvikling av klynger med Diamantmodellen, Reve & Sasson: Et kunnskapsbasert Norge med Smaragdmodellen, Florida: Den kreative klasse, Menons BANK-modell og Oxford: Modell for regional utvikling Menon Business Economics 6 RAPPORT 247

248 Tradisjonelt tenderer bedrifter til å etablere seg i nærhet til kundene eller til andre bedrifter som trekker på det samme kunnskapsgrunnlaget som de selv, eksempelvis at bedriftene er del av en felles verdikjede, eller at de etterspør den samme kompetansen. Gjennom samlokalisering oppnår bedriftene flere fordeler, først og fremst gjennom at bedriftene deler felles innsatsfaktorer, utnytter felles kunnskapsgrunnlag og lærer av hverandres erfaringer. Samlokalisering fører til sterkere konkurranse bedriftene imellom. Når mange leverandører tilbyr liknende produkter lokalisert i umiddelbar nærhet må bedriftene stadig forbedre seg for å vinne konkurransen. Dette resulterer i at hele miljøet blir bedre. Samtidig bidrar samlokalisering til at regionen får en sterk profil og et omdømme som kan forenkle markedstilgangen og øke kundegrunnlaget for både bedriftene i en næring og regionen som helhet. En regions vekst kommer først og fremst når bedrifter i regionen kan eksporterer sine varer og tjenester ut av regionen enten til andre regioner i landet, eller til andre land. I prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» (EKN) ble en regions eller et lands konkurranseevne definert ut fra regionens evne til å tiltrekke seg bedrifter innen globale næringer. Når en regions konkurransekraft avgjøres av dens evne til å tiltrekke seg bedrifter innen globale næringer blir spørsmålet først og fremst om hvilke faktorer som spiller inn og dernest om dette kan måles. Smaragdmodellen utviklet gjennom «Et kunnskapsbasert Norge» ser på nettopp denne problemstillingen. Smaragdmodellen definerer næringslokalisering i en region langs seks attraktivitetsdimensjoner: (1) næringsattraktivitet (2) utdanningsattraktivitet (3) talentattraktivitet (4) FoU-attraktivitet (5) eierskapsattraktivitet og (6) miljøattraktivitet. Disse seks attraktivitetsdimensjoner danner grunnlaget for å beskrive generelle forhold ved en regions konkurransekraft for en spesifikk næring. Disse utgjør næringens «kunnskapsalmenning» som er det myndighetene kan påvirke i sin næringspolitikk. Tanken bak modellen er at næringer har forskjellig attraktivitet i forhold til deres evne til å samvirke med avanserte læreinstitusjoner, talentfulle medarbeidere, akademiske spesialister, forsknings- og utviklingsprosjekter, kompetente risikovillige investorer og eiere, mangfoldige og relaterte virksomheter, og fremvekst og implementering av miljøvennlige løsninger. Høy score på de seks dimensjonene er nødvendige (men ikke tilstrekkelige) betingelser for å skape et globalt kunnskapsnav i tillegg har dynamikken mellom aktørene en avgjørende effekt på klyngens/næringens prestasjoner. Figuren under viser et eksempel på en næring som er analysert ved bruk av smaragdmodellen. De seks attraktivitetsdimensjonene er rangert fra 1 til 10, der 10 er beste score. Scoren næringen har fått på hver enkelt av attraktivitetsdimensjonene er basert på et sett med indikatorer. Hvor mye av gulvet en næring fyller er en indikasjon på hvor sterk og konkurransedyktig næringen er. Svake ben kan imidlertid styrkes. Innholdet og bakgrunnen for de seks dimensjonene er kort beskrevet nedenfor. Menon Business Economics 7 RAPPORT 248

249 Figur 2 Smaragdmodellen Næringsattraktivitet: En næringsklynge har en horisontal struktur (flere konkurrerende bedrifter på samme nivå i næringen) og en vertikal struktur (bedrifter i de ulike delene av næringens verdikjede/nettverk). Gjennom geografisk samlokalisering kan eksternaliteter som oppstår utnyttes, bygges videre på, og gjøre klyngen sterkere. Næringsattraktivitet handler med andre ord i stor grad om næringers aktivitetsnivå i en utvalgt region og er en funksjon av størrelse, vekst og regional konsentrasjon. Dimensjonen beskriver konsentrasjonen av bedrifter innen samme næring og om vi kan forstå næringen som en næringsklynge. Utdanningsattraktivitet: En nærings evne til å utvikle seg, møte fremtidige utfordringer og derigjennom forbli konkurransedyktig er i økende grad avhengig av investeringer i kunnskap og kompetanse. Satsning på utdannelse og kompetanse har gitt norske leverandører et kvalitetsstempel internasjonalt. Innen eksempelvis olje og gass og maritim næring regnes leveranser fra norske leverandører å ha en høy kvalitet. Et slikt kvalitetsstempel vil være en konkurransefordel i et internasjonalt marked. Et høyt utdanningsnivå gir et høyt inntekstnivå. Et høyt lønnsnivå kan kompenseres gjennom innovasjon og effektiv ressursbruk. De største investeringene i humankapital skjer gjennom nasjonale utdanningsinstitusjoner eller internasjonalt. Dimensjonen for utdanningsattraktivitet ser på om utdanningstilbudet gir nok og riktig tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Dette kan både være førstegangsutdanning og spesialiseringer gjennom master og PhD. Talentattraktivitet: Næringer og enkeltselskaper konkurrerer i arbeidsmarkedet om de mest talentfulle medarbeiderne. Næringer som har evnen til å tiltrekke seg kompetente talenter har naturlig nok et bedre utgangspunkt enn næringer som tilbyr arbeidsplasser som oppfattes som mindre attraktive. For at en næring skal vedlikeholde eller bedre sin konkurranseevne er man avhengig av stadig tilgang til talenter som kan utvikle næringen. Regioner med sterk konkurranseevne tiltrekker seg de beste talentene. Talentattraktivitet handler om hvor god næringen er til å tiltrekke seg den best kvalifiserte arbeidskraften. FoU-attraktivitet: Næringer som er globale kunnskapsnav er også forsknings- og innovasjonssentrene i verden. For næringer som konkurrerer internasjonalt er det interessant å se på hvordan Norge klarer å hevde seg forskningsmessig relativt til konkurrerende miljøer globalt. Selv om investeringer i FoU ofte brukes som en indikator på grad av innovasjon i en næring, er den ikke alltid egnet til dette. FoU påvirker kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning i næringer på andre måter, for eksempel i form av at forskningsbasert kunnskap spres og tas i bruk av bedriftene i deres prosesser. Flere internasjonale studier har vist at den samfunnsøkonomiske Menon Business Economics 8 RAPPORT 249

250 avkastningen på forskning er svært høy. 3 Denne dimensjonen måler blant annet FoU- og innovasjonsaktivitet i de ulike næringene relativt til næringens størrelse. Eierskapsattraktivitet: Når kunnskap, FoU og innovasjon effektivt blir koblet opp mot kompetent kapital kan verdiskapingen fra kunnskapssatsningen realiseres. Utvikling og bruk av avansert kunnskap og teknologi er avhengig av noen som ser økonomiske og markedsmessige muligheter og som kan tilføre eierskapsfortrinn gjennom nettverk, finansiell kompetanse, styringserfaring og industrielle koblinger. Eierskapsattraktivitet måles ved å se på strukturen til eierskapet i næringene. Miljøattraktivitet: For å møte fremtidens miljø- og klimakrav må en næring være miljørobust. Å knytte utslipp til næringer er svært usikkert også med tanke på at dette er en global utfordring. Nasjonalt har man en viss oversikt over utslipp av klimagasser fra næringer. Næringsinndelingen er imidlertid grov og dekker ikke utslipp på det regionale næringsnivået vi er opptatt av i dette prosjektet. Dimensjonen er av den grunn utelatt i dette prosjektet. Ifølge Reve og Sasson (2012) er det kunnskapsdynamikken målt gjennom koblingene mellom aktørene i næringen som er selve hovedvariabelen i smaragdmodellen. Kunnskap utvikles, men må spres, tas i bruk og kommersialiseres for å få næringsmessige konsekvenser. Kunnskapskoblingene er langt på vei næringens eget ansvar, men koblingene kan stimuleres gjennom ulike offentlige virkemidler Nærmere om kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne Veien fra kunnskapsdynamikk til internasjonal konkurranseevne er kort. I Reve og Sasson (2012) er det et grunnleggende premiss at næringen må ha høy kunnskapsdynamikk for å kunne bli det de kaller et globalt kunnskapsnav. I slike nav vil bedriftene i stor grad rette seg mot internasjonale markeder, og vil ha høy attraktivitet for utenlandske etableringer. I sammenheng med dette prosjektet har vi satt likhetstegn mellom kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne. Tradisjonelle samfunnsøkonomer vil derimot fremheve at en rekke andre forhold også vil være med å bestemme en regions internasjonale konkuranseevne knyttet til en type næringsaktivitet, deriblant produktivitet og kostnadsnivå. Makroøkonomer er opptatt av dette temaet. I 1996 definerte Bergo-utvalget internasjonalt konkurranseevne på følgende måte: Konkurranseevnen for et land (eller en region) kan defineres som landets evne til å sikre høyeste mulig avlønning av innsatsfaktorene i samfunnet, gitt at man samtidig skal ha full sysselsetting og langsiktig balanse i utenriksøkonomien (NOU 1996:17, vedlegg 1, side 85, omtalt i NOU 2003:13, i boks 4.2, side 43). Bergo-utvalget legger dog vekt på at et lands (les en regions) konkurranseevne ikke nødvendigvis er sammenfallende med næringers konkurranseevne. Skillet mellom næringers og lands konkurranseevne fremheves også av Teknisk beregningsutvalg (TBU). I rapporten til Teknisk beregningsutvalg (NOU 2003:10) defineres konkurranseevnen for en næring som: Konkurranseevnen for en næring karakteriserer evnen til å overleve over tid. Dette beror på næringens lønnsomhet og dens evne til å trekke til seg investeringer. En lønnsom næring må kunne hevde seg i konkurranse med utenlandske bedrifter på produktmarkedene, og med andre norske næringer i arbeidsmarkedet. (NOU 2003:10, boks 5.1, side 59). 3 Jones, C. I. og J. C. Williams (1998): Measuring the Social Returns to R&D, Quarterly Journal of Economics, 113(4), Menon Business Economics 9 RAPPORT 250

251 Denne definisjonen ligger tettere opp til det rammeverket som smaragdmodellen hviler på. Den trekker frem attraktivitet for investeringer og attraktivitet for arbeidskraft som sentrale faktorer. Dette ligger tett opp til eierskapsattraktivitet, utdanningsattraktivitet og talentattraktivitet. I dette prosjektet er vi opptatt av hovedstadsregionens internasjonale konkurranseevne. Tilsvarende som i det nasjonale prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» legger gulvet i smaragdmodellen rammen for næringen i regionen, og gir uttrykk for næringens internasjonale potensial. Jo større gulvet er, jo større er potensialet. Den vertikale dimensjonen kan forstås som næringens faktiske utnyttelse av dette potensialet. Det er dette som gir næringens internasjonale konkurranseevne. En næring med et stort gulv men uten høyde har et betydelig potensial for forbedring. Vår tilnærming til hovedstadsregionens internasjonale konkurranseevne baserer seg dermed på en hybrid av smaragdmodellen og utvalgte deler av næringens internasjonale konkurranseevne basert på målene til Teknisk beregningsutvalg (TBU). Vi har særlig valgt å legge vekt på tre økonomiske indikatorer for næringene (produktivitetsnivå, lønnsomhet og produktivitetsutvikling), der vi sammenligner forholdene i hovedstadsregionen opp mot egenskaper ved næringen i andre land. Disse er direkte knyttet til drøftingen over. Indikatorene er beskrevet i kapittel 3.3. Basert på sammenliknende internasjonale statistikk 4 for tilsvarende næringer i andre land har vi gitt hver enkelt næring i hovedstadsregionen en score. Ved å både fokusere på de strukturelle egenskapene i smaragdmodellen og de observerbare konkurranseevnemålene fra TBU, får vi belyst konkurranseevne-perspektivet til regionen fra flere kanter. Både gulvets størrelse og forholdet mellom gulv og høyde kan påvirkes politisk, og figuren under oppsummerer dette. Lav score på en av attraktivitetsdimensjonene eller for næringens internasjonale konkurranseevne kan påvirkes og forbedres gjennom politikk eller målrettet og omdisponert bruk av virkemidler som styres lokalt. Dette utgjør det handlingsrommet som man regionalt kan disponere. Andre virkemidler, næringens utvikling nasjonalt og utviklingen i norsk og verdensøkonomien er andre faktorer som også kan påvirke handlingsrommet til en næring nasjonalt. Dette ligger utenfor dette prosjektet og er derfor ikke studert. 4 For å kunne foreta internasjonale sammenlikninger benytter vi oss av OECDs Stan 4 database, koblet opp mot Menons foretaksdatabase for norsk næringsliv. Næringsinndelingen baserer seg på den NACE-baserte næringsinndelingen i databasen. Utvalg av land for hver enkelte næring er gjort med basis i tilgjengelighet og relevans. I mange næringer vil ikke en NACE-definisjon være dekkende, ettersom næringen enten vil gå på tvers av flere NACE-koder, eller fordi den interne næringssammensetningen vil variere. Videre styres en del næringer av ressursrenter og lokale naturforhold eller av flyktighet og rammebetingelser. Disse næringene har vi diskutert ved hjelp av alternative parametere. Næringer som enten er små i Oslo og Akershus eller skjermede diskuteres kvalitativt. Menon Business Economics 10 RAPPORT 251

252 Figur 3 Overordnet modell for kartlegging av potensial for økt konkurranseevne Næringen har utfordringer i flere av attraktivitetsdimensjonene Næringen i regionen har lav internasjonal konkurranseevne Politisk påvirkning og bruk av virkemidler Politisk handling har bidratt til å øke næringens handlingsrom og internasjonale konkurranseevne Internasjonal konkurranseevne Internasjonal konkurranseevne Menon Business Economics 11 RAPPORT 252

253 3. 14 næringer i Oslo og Akershus settes under lupen I dette kapittelet presenterer vi kort næringene som vurderes og gir en innledende beskrivelse av noen overordnede mål for internasjonal konkurranseevne. Med unntak av kulturnæringen ble gulvet i smaragdmodellen (kunnskapsalmenningen) i næringene vi studerer her beskrevet på et nasjonalt nivå i Reve og Sasson (2012). «Et kunnskapsbasert Norge» studerte 13 næringer langs alle seks attraktivitetsdimensjonene i modellen i detalj på et nasjonalt nivå. Scorene hver enkelt næring fikk ble veid opp mot scorene til de andre næringene, noe som muliggjorde en sammenlikning og rangering av næringene. Basert på resultatene fra studien ble næringene inndelt i fem typer: De globale kunnskapsnavene: De globale kunnskapsnavene oppnådde en høy score langs de fleste dimensjonene i kunnskapsalmenningen. Globale kunnskapsnav har en egen evne til å tiltrekke seg de beste med hensyn til kunnskap, kompetanse og bedrifter. Nasjonalt ble næringene olje og gass, maritim og sjømat klassifisert som globale kunnskapsnav. Med unntak av sjømat er disse næringene representert i hovedstadsregionen med spesialiserte miljøer som utgjør en viktig del av den nasjonale klyngen. De komplementære kunnskapsnæringene: De komplementære kunnskapsnæringene er sterke næringer med en betydelig kunnskapsalmenning. Lavere internasjonal orientering på markedssiden med unntak av forretningsvirksomhet rettet mot globalt orienterte næringer, samt lavere klyngeforståelse skiller disse næringene fra de globale kunnskapsnavene. Nasjonalt ble næringene kunnskapsbaserte tjenester, finans og IT og software klassifisert som komplementære kunnskapsnæringer. Alle de tre næringer har sitt næringsmessige tyngdepunkt i hovedstadsregionen. De fremvoksende kunnskapsnæringene: I skjæringspunktet mellom eksisterende næringsklynger og komplementære kunnskapsnæringer vokser nye næringer frem. Det nye næringslivet kan på mange måter forstås som en transformasjon av det gamle næringslivet tilsatt ny kunnskap og næringsmuligheter (Reve & Sasson, 2012). Nasjonalt er fornybar energi og miljø og helse og biotek klassifisert som to av de mest lovende fremvoksende kunnskapsnæringene, der spesielt noen deler av disse næringene er representert ved sterke miljøer eller hovedkontorfunksjoner i hovedstadsregionen. De store næringene som forble hjemme: Noen næringer har et betydelig hjemmemarked der varer og tjenester etterspørres lokalt. Næringene synes å lykkes spesielt godt hjemme. Til tross for suksess er de nærmest fraværende på det internasjonale markedet. Dette til forskjell fra tilsvarende næringer i andre land som i større grad har etablert seg i andre land. 5 De store næringene som forble hjemme er handel, bygg og anlegg, reiseliv og kultur. Reiseliv havner i denne grupperingen selv om næringen i utgangspunktet er en internasjonal næring. Norsk reiseliv har i mindre grad klart å styrke sin internasjonale posisjon og næringen lever i stor grad av nasjonal og lokal etterspørsel. De ensomme globale rytterne: De to siste næringene som ble studert har utspring i norsk næringsliv og kompetanse, men en sterk orientering ut. Til forskjell fra de andre næringene er markedene i stor grad internasjonale, i tillegg til at konkurrerende sterke klynger finnes utenfor Norge. De ensomme globale rytterne er materialer og metaller og telekom. Telekom er sterkt representert i hovedstadsregionen, mens metaller og materialer er representert ved hovedkontorfunksjoner. Næringsinndelingen i vårt prosjekt følger den samme inndelingen som i det nasjonale prosjektet. I tillegg til de 13 næringene studeres også kulturnæringen. En definisjon av næringene finnes i vedlegg 1. 5 Eksemplifisert av bedrifter som IKEA, H&M, Skanska, NCC, Bonnier Menon Business Economics 12 RAPPORT 253

254 Fakta om tilstanden for kunnskapsalmenningen i fjorten næringer i hovedstadsregionen samt næringslivets internasjonale konkurranseevne danner grunnlaget for å diskutere de områdene der det er behov for å styrke innsatsfaktorer regionalt. I de følgende kapitlene skal vi se nærmere på dette Næringenes verdiskaping og eksport fra Oslo og Akershus Menon har tidligere studert regionenes eksport i prosjektet «Eksport fra norske regioner hvorfor så store forskjeller». 6 Rapporten viser at den totale eksporten på fylkesnivå er i stor grad en funksjon av hvor mange innbyggere fylket har og hvor fylkesgrensene trekkes. Total eksport fra hovedstadsregionen ble i denne rapporten beregnet til 116,3 milliarder kroner i 2009 (omsetning), eller 21,6 prosent av den nasjonale eksporten samme år. 7 For å innledningsvis belyse næringenes internasjonale karakteristika viser figuren nedenfor omfanget av næringenes eksport fra hovedstadsregionen og fra Norge totalt. Da får vi tydeligere frem hvor Oslo og Akershus skiller seg fra resten av landet. Det er viktig å merke seg at forholdet mellom sysselsetting og eksport i en bedrift ikke er en-til-en. Eksporten utgjør hele eller deler av en bedrifts inntekter. 8 Figur 4 Oslo og Akershus: Andel av nasjonal verdiskaping og eksportintensitet (2009) 3,00 2,00 1,00 0,00 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Eksport-intensitet: Oslo og Akershus relativt til resten av landet (venstre akse) Verdiskapingsandel: Oslo og Akershus andel av hele landet (høyre akse) Figuren over gir en viktig innledende skisse av hovedstadsregionens rolle for verdiskaping og eksport i norsk næringsliv. Den oransje linjen viser Oslo og Akershus sin andel av nasjonal verdiskaping i de ulike næringene, 6 Jakobsen, Erik med flere (2012): Eksport i norske regioner: Hvorfor så store forskjeller? Menonpublikasjon nr. 2/ Vareeksportstatistikken utarbeidet av SSB ligger lavere enn total eksport kartlagt gjennom studien (305 milliarder). Differansen mellom Menons kartlegging (538 milliarder) og vareeksportstatistikken fra SSB kan i hovedsak forklares gjennom at Menon i tillegg har kartlagt tjenesteeksporten. Vi har i denne rapporten benyttet andel av verdiskaping som eksportmål og ikke omsetning. 8 Hvor mye av inntektene som kommer fra eksport varierer sterkt mellom næringer. Selv uten endringer i sysselsettingen kan eksporten øke, for eksempel på grunn av høyere priser på eksporterte varer og tjenester. Tilsvarende kan inntektene, og dermed også grunnlaget for sysselsetting, falle ved en reduksjon i prisnivået internasjonalt. Menon Business Economics 13 RAPPORT 254

255 mens de blå søylene viser hvor intenst man eksporterer fra bedrifter i Oslo og Akershus, målt opp mot eksportintensiteten i resten av landet. Dersom søylene er over 1, er Oslo og Akershus mer eksportintensivt enn resten av landet. Vi måler eksportintensitet som eksport som andel av verdiskaping. Figuren viser at bedriftene i hovedstadsregionen gjennomgående er mer eksportorientert enn resten av landet. At handelsnæringen i hovedstadsregionen kommer ut som mer enn dobbelt så eksportintensiv som resten av landet synes noe rart. Dette kan skyldes handel rettet mot et internasjonalt bedriftsmarked. Også Finans, IT, Tele og media, helse/biotek og Fornybar energi er langt mer eksportorientert enn resten av landet. Også Maritim næring har høy eksportgrad, og det knytter seg i hovedsak til at kompetansetunge maritime tjenester er sterkt internasjonaliserte. Når det gjelder eksport av Deepsea-tjenester (utenriks sjøfart), så vil nesten all omsetning være eksportrettet, uavhengig av hvilken region bedriften er i. Avviket fra 1 kan derfor ikke bli særlig stort. De næringene som kommer dårligere ut enn resten av landet er ikke overraskende Sjømat, Metaller, og næringer som ikke ble studert gjennom «Et kunnskapsbasert Norge» (EKN), som stort sett er ymse industri, lokal tjenesteyting og transport. Det er litt mer overraskende at offshore-næringen kommer så dårlig ut med hensyn til eksportintensitet. Denne næringen inneholder alle offshore-leverandørbedrifter, utenom de som faller inn under maritim sektor (alt som flyter). Den inneholder heller ikke olje- og gass-produsentene. I Oslo og Akershus preges offshore næringen i stor grad av engineering-selskaper og ulike typer avanserte tjenesteleverandører. Disse er ofte underleverandører til andre selskaper i næringen som foretar den registrerte eksporten. Dersom man justerer for dette forholdet, er det god grunn til å hevde at søylen bør ligge rundt 1. Bygg- og anleggsnæringen er gjennomgående en regionalt distribuert næring med lite eksport. Det som er av eksport finner man primært i leddet for byggevarer som i stor grad produseres utenfor hovedstadsregionen Bidrag fra kunnskapsalmenningen til internasjonal konkurranseevne I figuren under har vi rangert næringene i Oslo og Akershus i lys av hvordan vi i kapitlene 4 til 7 har vurdert kunnskapsalmenningen i næringene og deres bidrag til kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne, slik man har beskrevet dette i Reve og Sasson (2012). De oransje søylene beskriver avviket fra hva den nasjonale kartleggingen viser. Avvikene trekker stort sett i retning av at Oslo og Akershus har en høyere grad av kunnskapsdynamikk enn det vi har for Norge som region. Næringene der dette ikke er tilfelle er Offshore, Fornybar energi, Metaller og Sjømat. Dette mønsteret og hvilke vurderinger som ligger til grunn beskrives grundig i kapitlene som følger. Menon Business Economics 14 RAPPORT 255

256 Figur 5 Grad av kunnskapsdynamikk i næringene i Oslo og Akershus (hovedstadsregionen) Hovedstadregionen Avvik fra Norge totalt (EKN) 3.3. Økonomiske indikatorer for næringslivets internasjonale konkurranseevne For å beskrive næringenes internasjonale konkurranseevne har vi særlig valgt å legge vekt på tre økonomiske indikatorer for næringene, der vi sammenligner med forholdene i hovedstadsregionen opp mot egenskaper ved næringen i andre land. Disse tre indikatorene er direkte knyttet til drøftingen i kapittel 2.2: Disse tre målene er 1. Næringens produktivitetsnivå i hovedstadsregionen, målt opp mot nivået i andre land. Produktivitet er målt som næringens verdiskaping per sysselsatt i året Dette målet sier noe om bedriftene i regionen klarer å skape mye ut av hver arbeidstime sammenlignet med bedrifter i andre land som vi gjerne konkurrerer med. 2. Næringens lønnsomhet sammenlignet med lønnsomheten i andre land. Dette er målt i form av gjennomsnittlig driftsmargin per ansatt i Dette målet sier noe om hvor attraktivt det er å eie og investere i næringen her i hovedstadsregionen, sammenlignet med andre land. 3. Næringens produktivitetsutvikling over tid. Dette målet sier noe om næringen beveger seg i riktig retning sammenlignet med andre land. Målet hviler delvis på utviklingen i arbeidsproduktivitet, delvis på utviklingen i lønnskostnader per produsert enhet, og delvis på valutakursutviklingen. Dette måler vi i form av hvor mye verdiskaping en arbeidstaker skaper i løpet av ett år. Vi ser på veksten over mange år. Menon Business Economics 15 RAPPORT 256

257 Basert på sammenliknende internasjonale statistikk 9 for tilsvarende næringer i andre land har vi gitt hver enkelt næring i hovedstadsregionen en score. Tabellen under oppsummerer næringenes internasjonale konkurranseevne basert på denne scoren. Næringer som er vurdert likt har fått likelydende score i modellen. Det er viktig å merke seg at tallene for Oslo og Akershus er basert på særskilte beregninger utført av Menon, som kan avvike betydelig fra tall for Norge totalt sett. Dette gjelder for eksempel reiselivsnæringen, der produktivitetsveksten har vært betydelig bedre enn i resten av landet. Vi har valgt å holde eksport utenfor i denne fremstillingen fordi eksport ikke er en del av definisjonen til Teknisk Beregningsutvalg. Tabell 1 Oslo og Akershus - Rangering av næringenes internasjonale konkurranseevne Næring Arbeidsproduktivitet Lønnsomhet Produktivitetsutvikling Konkurranseevnescore Maritim Kunnskapstjenester IT Finans Reiseliv Offshore Telekom Fornybar energi og miljø Kultur Helse Handel Bygg og anlegg Sjømat Metaller Det er viktig å merke seg at enkelte av våre næringer ikke har noe godt internasjonalt sammenligningsgrunnlag langs disse tre dimensjonene. I disse tilfellene har vi måttet hvile på andre indikatorer for å beskrive den internasjonale konkurranseevnen. De tre økonomiske indikatorene er så satt sammen til en felles indikatorverdi (likt vektet) som summerer opp internasjonal konkurranseevne basert på disse indikatorene. Her ser vi at Maritim, IT og finans kommer best ut, men også at reiselivsnæringen kommer godt ut. 9 For å kunne foreta internasjonale sammenlikninger benytter vi oss av OECDs Stan 4 database, koblet opp mot Menons foretaksdatabase for norsk næringsliv. Næringsinndelingen baserer seg på den NACE-baserte næringsinndelingen i databasen. Utvalg av land for hver enkelte næring er gjort med basis i tilgjengelighet og relevans. I mange næringer vil ikke en NACE-definisjon være dekkende, ettersom næringen enten vil gå på tvers av flere NACE-koder, eller fordi den interne næringssammensetningen vil variere. Videre styres en del næringer av ressursrenter og lokale naturforhold eller av flyktighet og rammebetingelser. Disse næringene har vi diskutert ved hjelp av alternative parametere. Næringer som enten er små i Oslo og Akershus eller skjermede diskuteres kvalitativt. Menon Business Economics 16 RAPPORT 257

258 4. De globale kunnskapsnavene i Oslo og Akershus I dette kapittelet tar vi for oss næringene i hovedstadsregionen etter tur. Vi starter med de globale kunnskapsnavene som har fått mest oppmerksomhet i prosjektet «Et Kunnskapsbasert Norge». Deretter ser vi på de komplementære kunnskapsnæringene, for så å drøfte de fremvoksende kunnskapsnæringene. Til slutt ser vi på de store næringene som ble hjemme og de ensomme rytterne Offshore leverandørindustri Funnet av olje på Ekofiskfeltet høsten 1969 satte fart i utviklingen av norsk oljeindustri. Olje- og gassnæringen er i dag landets viktigste næring målt i verdiskaping. Store investeringer på norsk sokkel og en mer nyvunnet internasjonalisering av næringen har bidratt til fremveksten av en verdensledende leverandørindustri. Nye større funn og fortsatt satsning på økt utvinning vil bidra til å drive investeringene på norsk sokkel ytterligere opp. Ifølge nye anslag fra oljeselskapene vil investeringene til olje- og gassvirksomheten, inkludert rørtransport, beløpe seg til 212,8 milliarder kroner i 2013, målt i løpende verdi. Dette er noe høyere enn ved forrige måling og 15 prosent over sammenlignbare tall for Samtidig med økte investeringer hjemme øker etterspørselen internasjonalt fra andre sokler. Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen ligger bra an langs alle dimensjoner bortsett fra eierskapsattraktivitet, utdanningsattraktivitet og klynge/næringsattraktivitet. Figur 6 Kunnskapsalmenning for olje- og gassrettet offshorenæring Vurdert næringsattraktivitet til olje og gassnæringen i Osloregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, 2012 Næringsattraktivitet: Stavangerområdet er navet i den norske næringen og konkurrerer med Aberdeen om å være den ledende petroleumsregionen i Europa. Stavangerområdet former en komplett klynge med oljeselskaper, store systemleverandører, verft, spesialiserte utstyrsprodusenter, offshore-rederier, avanserte Menon Business Economics 17 RAPPORT 258

259 tjenesteytere og offshorespesialiserte investeringsfond. Agderfylkene har det siste tiåret utviklet seg til å bli det globale senteret for boreutstyr. Petroleumsmiljøet i Bergen bygger alt fra oljeplattformer og moduler til leveranser av pumper til bruk innen oljeindustrien. Flere subseaaktører er etablert i regionen. Maritimt Møre er en komplett offshoreorientert klynge med design og bygging av offshoreskip, spesialiserte utstyrsprodusenter og en lang rekke offshorerederier. I Nord er næringen fremdeles fragmentert. I Oslo finner vi først og fremst teknologiske og finansielle tjenester. I aksen Bærum-Kongsberg finner vi et betydelig engineering/subsea miljø. I Oslo sysselsetter denne næringen rundt 5700 personer, mens Akershus sysselsetter noe over (se Blomgreen med flere, 2013). 10 Rundt 4000 av disse arbeidsplassene sorterer vi under næringen maritim, og vi har også valgt å se bort fra olje- og gass-produsentene fordi det er vanskelig å plassere inntektene deres geografisk. Med en samlet sysselsetting på noe over 1300 i regionen er fortsatt denne næringen svært viktig. Regionen sysselsetter rundt 12 prosent av landets sysselsatte i offshore leverandørindustri. Selskapene langs E-18 i Bærum og Asker var spesielt sentrale da de første plattformene i Nordsjøen skulle bygges. Olje- og gassnæringen i hovedstadsregionen er spesielt fokusert mot avansert kunnskapsbasert tjenesteyting, og større selskaper innen engineering som Aker Solutions, FMC Technologies, DNV, Kværner Engineering AS, ABB, Western Geco, Aibel og Technip er lokalisert i Asker og Bærum. Ett av verdens ledende seismikkselskap, PGS, har sitt hovedkontor på Lysaker. Sammenlignet med Akershus er Oslos petroleumsrettede virksomhet i større grad preget av generiske tjenester som advokattjenester, finansielle tjenester og management consulting. Flere mindre oljeselskaper har også sitt hovedkontor i Oslo. Offshore leverandørindustri fremstår som sterk i hovedstadsregionen, men ikke utpreget sterkere enn i resten av landet. Spesialiseringen mot avansert kunnskapsbasert tjenesteyting og engineering komplettert med sterke etablerte miljøer i andre regioner trekker næringsattraktiviteten til olje- og gassnæringen noe ned sammenliknet med næringen nasjonalt. Næringen har hatt en moderat vekst i antall ansatte i perioden 2004 til 2011, mens verdiskaping i samme perioden har mer enn doblet seg. Figuren under viser noe av mangfoldet i olje og gassnæringen i hovedstadsregionen fordelt på undergrupper. 10 Blomgren, Atle med flere (2013): Industribyggerne: Norsk olje- og gassnæring Mellom bakkar og berg, IRIS-rapport nr. 31/2013, Stavanger Menon Business Economics 18 RAPPORT 259

260 Figur 7 Olje- og gassklyngen i hovedstadsregionen Utdanningsattraktivitet: Flere universiteter spiller en sentral rolle for norsk olje- og gassnæring. Universitetet i Oslo er en sentral motor innen både forskning og utdanning, Universitetet i Stavanger har en betydelig petroleumsrettet aktivitet, Universitet i Agder er sterkt knyttet sammen med klyngeorganisasjonen NODE 11, som også har status som Norwegian Centre of Expertise. Tette koblinger mellom næringsliv og kunnskapsmiljø finnes også på og rundt høyskolen i Ålesund. Universitetet i Bergen tilbyr både bachelor- og masterprogram innen petroleum, mens Universitetet i Tromsø har et bachelor program innen prosess- og gassteknologi (ingeniør). Kunnskapsmiljøet rundt NTNU og SINTEF (spesielt SINTEF Petroleumsforskning) i Trondheim dominerer. NTNU og SINTEF fyller i like stor grad en nasjonal som regional rolle. Satsning på utdannelse og kompetanse har gitt norsk leverandørindustri et kvalitetsstempel internasjonalt. Nasjonalt er utdanningsattraktiviteten innen olje og gass vurdert til 7. Totalscoren trekkes noe ned med begrunnelse i at næringen ikke har vært like god til å sikre den utdanningsmessige etterveksten slik som for eksempel innen fornybar energi som mange ungdommer ønsker seg en karriere innen. Utdanningsgraden i hovedstadsregionen er høyere enn i olje- og gassnæring nasjonalt. Andelen ansatte med master eller PhD er 23 prosent høyere i hovedstadsregionen enn i næringen nasjonalt. Til tross for dette, har vi vurdert utdanningsattraktiviteten til regionen noe lavere enn nasjonalt fordi det tilbys for få petroleums-relaterte studier i regionen. Talentattraktivitet: Høy lønn og attraktive arbeidsordninger, kombinert med attraktive arbeidsoppgaver og en leverandørindustri i verdensklasse har bidratt til at olje- og gassnæringen evner å tiltrekke seg de beste talentene fra inn- og utland. 12 Lønnsnivået i olje- og gassnæringen i hovedstadsregionen ligger marginalt over næringen nasjonalt med i snitt fem prosent høyere lønnskostnader per ansatt enn for næringen nasjonalt. Sterkt spesialiserte tjenester avlønnes høyt og kan forklare forskjellen. Marginale forskjeller mellom næringen i hovedstadsregionen og nasjonalt gjør at talentattraktiviteten er vurdert likt som næringen nasjonalt. 11 NODE (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) er en klyngeorganisasjon innen boreutstyr i Agder 12 Se Reve, T. & Sasson, A. (2012). Et kunnskapsbasert Norge. Oslo, Universitetsforlaget Menon Business Economics 19 RAPPORT 260

261 FoU-attraktivitet: Innovasjonsgraden i olje- og gassnæringen er høy ettersom utstyr og utforminger må tilpasses hvert enkelt prosjekt. Nasjonalt er olje- og gassnæringen vurdert med høyeste score på FoU-attraktivitet. De økonomiske resultatene av forskningen bidrar sterkt til dette. Samlokalisering, konkurranse, samarbeid og deltakelse i klyngeorganisasjoner, som for eksempel Subsea Valley 13, gir selskapene en unik mulighet til å lære av hverandre, og med dette øke egen kunnskap og samarbeidsevne. FoU-aktiviteten skjer i stor grad i bedriftene. FoU og innovasjonsaktivitet er for næringen nasjonalt vurdert til 10. FoU og innovasjon står sterkt i næringen i hovedstadsregionen og er ikke vurdert lavere, selv om forskningen nok er noe snevrere fokusert enn den er nasjonalt. Eierskapsattraktivitet: Nasjonalt er olje- og gassnæringen preget av et sammensatt og internasjonalt eierskap, med staten og utenlandske selskaper som de to største aktørene. 14 Parallelt har private aktører klart å bygge opp verdensledende virksomheter. Den klart største eiergruppen i næringen i hovedstadsregionen er utenlandske eiere, som kontrollerer over halvparten av de ansatte. Personeide bedrifter kontrollerer 25 prosent av resten. Det offentlige har en mindre eierandel av næringen i hovedstadsregionen. Eierstrukturen i næringen nasjonalt ble vurdert til høyeste karakter 10. At en såpass stor andel av næringen kontrolleres av utenlandske eiere i hovedstadsregionen (sammenlignet eksempelvis med Rogaland og Møre) har gjort at vi har justert eierattraktiviteten for hovedstadsregionen noe ned til 8. Miljøattraktiviteten til næringen nasjonalt er lav, men noe høyere i hovedstadsregionen ettersom produksjonsleddet er svakere representert her. Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne: Oslo og Akershus På tvers av alle segmenter innen olje og gass scorer næringen 15 systematisk bedre enn det øvrige næringslivet. Petroleumsnæringen er mer fokusert på kvalitet enn pris, hvilket medfører at leverandørnæringen kan ta relativt høye marginer. Samtidig internasjonaliseres offshore leverandørnæring stadig mer. I forhold til landsbasis er ikke næringen veldig stor i Oslo og Akershus, men den har gjennomgående høyere arbeidsproduktivitet. Særlig fastlandstjenesteleverandører har høy konkurranseevne i regionen. Norsk petroleumsnæring mottar grunnrenter fra naturressursene og er i tillegg kapitalintensiv. Den har derfor høy internasjonal konkurranseevne. Offshore leverandørnæring leverer til petroleumsnæringen, som er relativt mer opptatt av kvalitet enn pris. Årsaken er at marginene til utvinningsselskapene er såpass høye at noe lavere kvalitet på deres kryssleveranser kan være en relativt kostbar affære. Næringen er tett knyttet til den norske maritime klyngen, som er relativt komplett i Norge. Nærhet til markedene og teknologiledelsen bidrar til høy internasjonal konkurranseevne. Det er særlig næringens lønnsomhet som trekker opp den internasjonale konkurranseevnen. Olje- og gassnæringen går på tvers av NACE-koder og kan derfor ikke sammenliknes over landegrenser. I vår behandling av næringen vil vi derfor gjøre et poeng ut av at den skaper systematisk høyere verdier enn liknende 13 Fakta pr for Subsea Vally: 191 innmeldte medlemmer som representerer arbeidsplasser og 111 milliarder kroner i omsetning, hvorav 57 milliarder i og fra Norge. 14 Se Reve & Sasson (2012) prosent av tjenesteverdiskapingen er direkte knyttet til plattformene gjennom NACE 9.1 (tjenester for petroleumsutvinning) og NACE 49.5 (rørtransport), som er rene offshore-koder. NACE 6 for petroleumsutvinning behandles ikke eksplisitt her, men det bør likevel understrekes at Oslo og Akershus er det viktigste senteret for hovedkontorer og nasjonale kontorer etter Stavanger, blant annet representert ved Statoils hovedkvarter. Menon Business Economics 20 RAPPORT 261

262 produksjonsvirksomheter med andre kunder. Vi vil i første omgang fokusere på industrien, hvor konkurranseutsettelsen er størst, men det er viktig å understreke at mønsteret er tilsvarende for tjenestenæringene. 16 I 2011 omsatte offshore leverandørnæringen for 165 milliarder kroner i utlandet, hvorav 107 milliarder knyttet seg til direkte eksport og 58 milliarder knyttet seg til omsetning i utenlandske datterselskap. Dette tilsvarer mer enn 40 prosent av næringens omsetning (se figuren under). Offshore leverandørnæringens høye omsetning i utlandet er et tegn på at næringen blir mindre avhengig av hva som skjer på norsk sokkel. På sikt er det likevel grunn til å tro at petroleumsutvinning i nærområdene vil være avgjørende for å holde på store deler av offshore leverandørnæring, også i hovedstadsregionen. Figur 8 Eksport og utenlandsomsetning fra 2003 til Utvikling i norsk offshorenærings utenlandsomsetning fra 2003 til 2011 i mrd NOK Kilde: Menon (2013) Direkte eksport Omsetning i utenlandsk datterselskap Sysselsettingen innen olje og gass økte kraftig i hovedstadsregionen fra 2004 til 2011, men mindre enn i resten av landet. Sysselsettingsveksten er illustrert i figur 10. I 2011 befant 8,3 prosent av den olje- og gassrettede industrisysselsettingen seg i Oslo og Akershus, mens 13,3 prosent av sysselsettingen i tjenestebedriftene innenfor olje og gass var i Oslo og Akershus. I 2004 var de samme tallene henholdsvis 9,7 prosent og 17,5 prosent. Dette betyr ikke at næringen har gått dårlig i hovedstadsregionen, men er primært et uttrykk for endringer i næringsstrukturen. Utvinningstjenester har stått for den største økningen innen tjenester og her står bedriftene i hovedstadsregionen i utgangspunktet for en mindre andel. For andre typer tjenester har hovedstadsnæringen økt mer enn på landsbasis. I figuren under presenterer vi fordelingen av leverandørindustriens eksport (målt i 2011): Her ser vi at Oslo og Akershus står for knappe 13 milliarder kroner eller ca. 12 prosent av eksporten. Det må beskrives som relativt moderat i lys av at hovedstadsregionen står for en langt større andel av næringslivets verdiskaping. 16 Grünfeld, L.A., Holmen, R.B., Wifstad, K., Gulbrandsen, M.U. og Grimsby, G. (2013): Måling av konkurranseevne I norsk industri og næringsliv ellers, Menon-publikasjon nr. 24/2013. Menon Business Economics 21 RAPPORT 262

263 Figur 9 Petrorettet eksport fordelt på fylker (milliarder kroner) Kilde: Menon Figur 10 Sysselsettingsutvikling i offshore leverandørnæring i Norge regionalt og over bransjer fra 2004 til Sysselsatte i offshore leverandørindustri Kilde: Menon/Soliditet Offshore tjenestenæring (resten av Norge) Offshore leverandørindustri (resten av Norge) Offshore tjenestenæring (Oslo og Akershus) Offshore leverandørindustri (Oslo og Akershus) Produktiviteten målt i form av verdiskaping per arbeider ligger på et svært høyt nivå i olje og gass, spesielt i hovedstadsregionen. Produktivitetsveksten har også vært betydelig, hvilket illustreres i figuren under. Igjen er dette et uttrykk for forskjeller i næringsstruktur, og ikke bare et uttrykk for produktivitetsforskjeller. Olje- og Menon Business Economics 22 RAPPORT 263

264 gassnæringen er mer kapitalintensiv i Oslo og Akershus med 32,7 millioner kroner i bokført kapital per sysselsatt kontra 3,5 millioner kroner per sysselsatt i resten av landet. Tilsvarende er offshore tjenestenæring i Oslo og Akershus relativt kapitalintensiv med 12,3 millioner kroner i bokført kapital per sysselsatt kontra 5,7 millioner kroner per sysselsatt i resten av landet. Offshore tjenestenæringen er kapitalintensiv fordi den involverer offshore-rettet shipping. I Oslo og Akershus er det særlig snakk om offshore subsea og seismikk. Dessuten bør høy verdiskaping per sysselsatt ses i sammenheng med at kapitalslitet er høyt, slik at nettoverdiskaping ikke vil være fullt så høyt. Figur 11 Verdiskaping per arbeider i offshore leverandørnæring regionalt og over bransjer i 2011 Millioner kroner Oslo og Akershus, offshore leverandørindustri Verdiskaping per sysselsatt Kilde: Menon/Soliditet Resten av Norge, offshore leverandørindustri Verdiskaping per sysselsatt i 2011 (v.a.) Oslo og Akershus, offshore tjenestenæring Gjennomsnittlig årlig vekst i verdiskaping per sysselsatt fra 2004 til 2011 (h.a.) Resten av Norge, offshore tjenestenæring 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Ressursbaserte næringer mottar gjerne grunnrenter fra fornybare eller ikke-fornybare naturressurser og har derfor høy internasjonal konkurranseevne. Internasjonal teknologiledelse i norsk leverandørindustri forsterker næringens internasjonale konkurranseevne i hovedstadsregionen. Offshore leverandørindustri leverer til petroleumsnæringen og til maritim næring, som begge er mer relativt opptatt av kvalitet i forhold til pris. Dette gir rom for fortsatt satsning på teknologiutvikling. Sett i lys av smaragdmodellen har derfor næringen i regionen gjennomgående høy kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne. Dette bildet bekreftes gjennom de økonomiske indikatorene. Samlet sett må næringens internasjonale konkurranseevne sies å være god. Det er som nevnt særlig lønnsomheten i næringen som gjør den internasjonalt konkurransedyktig. Produktivitetsutviklingen sett opp mot utlandet har vært dårligere. Næring Lønnsomhet Arbeidsproduktivitet Produktivitetsutvikling Konkurranseevnescore Offshore ,3 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2 Menon Business Economics 23 RAPPORT 264

265 4.2. Maritim næring Maritim næring er i boken «Et kunnskapsbasert Norge» rangert som Norges nest sterkeste globale kunnskapsnav. Næringen har vist en meget sterk omstillingsevne nasjonalt som har sikret god vekst og høy lønnsomhet selv om tradisjonell shipping har stagnert. Skipsfart er, ved siden av fiske, en av Norges eldste næringer og skipsfarten med frakt av varer sjøveien var lenge den store eksportnæringen i Norge. Utviklingen i næringen har først skjedd gjennom skipsbygging og skipsutstyr til fiskeflåten. I dag er det den maritime offshorevirksomheten (flytende aktivitet) som har overtatt som den viktigste drivkraften til teknologisk utvikling og stadig mer avansert utstyr. Norge er blitt en stormakt innen rigger, forsyningsskip (supply) og produksjonsskip (FPSO) og den maritime oljevirksomheten er blitt global, på samme måte som deep-sea shipping. 17 Nasjonalt er maritim næring et fremragende eksempel på kunnskapsbasert omstilling og vekst. Mens tradisjonell skipsbygging for lengst har forsvunnet til Asia, er de mest kunnskapsintensive delene av virksomheten i utvikling i Norge. Oslo og Akershus-regionen utgjør et internasjonalt maritimt senter som står særlig sterkt innenfor sjøfart og maritime leverandørtjenester. Nasjonalt suppleres klyngen av verft og utstyrsleverandører. I en nyere studie av Menon i 2012 ble Oslo, basert på 35 intervjuer med internasjonale eksperter, kåret til verdens nest mest komplette maritime klynge, etter Singapore. Det er imidlertid flere maritime sentre som puster Oslo i nakken, og regionens posisjon forventes å bli utfordret i årene fremover. Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen ligger bra an langs alle dimensjoner bortsett fra FoU-aktivitet. Særlig sterkt skårer regionen på talentattraktivitet og eierskapsattraktivitet. Figur 12 Kunnskapsalmenning i maritim næring Vurdert næringsattraktivitet til maritim næring i hovedstadsregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, Jakobsen, E. & Espelien, A. (2011): En kunnskapsbasert maritim næring. Menon-publikasjon nr. 10/2011 Menon Business Economics 24 RAPPORT 265

266 Næringsattraktivitet: Den maritime klyngen har en geografisk struktur med ulike tyngdepunkter langs hele kysten fra Oslo til Trondheim. Tidligere dominerte rederiene i hovedstadsregionen. Oslo representerer nå det finansielle og kommersielle tyngdepunktet i den maritime klyngen med alle de tyngste aktørene innen finans og maritime tjenester. Lokalisert i hovedstadsregionen finnes noen av verdens fremste rederier innen deepsea shipping, eksempelvis Wilh. Wilhelmsen. Andre fullintegrerte rederiselskaper er Høegh, BW Gas og Klaveness. Sentralt i klyngen er globale maritime aktører som DNV og Aker Solutions. Nordea og DnB er verdens to største tilretteleggere av skips- og riggfinansiering, og begge har shippinghovedkontor i Oslo. Målt i verdiskaping er maritim næring en mindre næring i hovedstadsregionen, med moderat vekst. Rundt en femtedel av verdiskapingen skjer i hovedstadsregionen. Menon har tidligere rangert maritim HUB i Oslo og Akershus på andreplass i verden, etter Singapore. Deltakerne i den maritime klyngen i Oslo-regionen er illustrert i figuren nedenfor. Nasjonalt er næringsattraktiviteten til den maritime klyngen vurdert til nest beste karakter 9. Selv om næringen i hovedstadsregionen er snevrere rettet mot teknologiske og finansielle tjenester har vi ikke vurdert hovedstadsregionens næringsattraktivitet noe lavere. Aktørene i hovedstadsregionen spiller en helt sentral rolle, ikke bare for næringen nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng. Figur 13: Oslos maritime finansklynge Utdanningsattraktivitet: En kunnskapsbasert maritim næring konkluderer med at maritim utdanning ikke lenger står like sterkt i Norge. Dette har først og fremst med at næringen rekrutterer få med høyere utdanning og at det er lite jobbmobilitet i næringen. Preferanser for rekruttering gjennom erfaring fremfor rekruttering gjennom høyere utdanning henger fremdeles igjen. Nasjonalt konkluderes det med at det er betydelig avstand mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og den maritime næringen. Maritim næring i hovedstadsregionen skiller seg ut som betydelig mer kunnskapsintensiv enn næringen nasjonalt. Andelen ansatte med master eller PhD er ti prosent høyere enn i næringen nasjonalt. Siden 2008 har andelen ansatte med master eller PhD økt med syv prosent i hovedstadsregionen. At B.Sc-studentene i maritime studier ved Nanyang Technological University har et obligatorisk semester ved BI i Oslo som en del av deres utdanning i Singapore, trekker utdanningsattraktiviteten i hovedstadsregionen opp. Det samme gjør den høye andelen høyt utdannede ansatte i bedrifter lokalisert i regionen. Til tross for at hovedtyngden i det maritime utdanningssystemet ligger utenfor regionen Menon Business Economics 25 RAPPORT 266

267 med NTNU/Marintek som ledende miljø har regionen relevant utdanning rettet mot næringen. Scoren for utdanningsattraktivitet i maritim næring i hovedstadsregionen rangeres derfor likt som nasjonalt. Talentattraktivitet: Maritim næring i hovedstadsregionen er sterkt kunnskapsbasert der talenter innen finansiell og økonomisk utdannelse er høyt ettertraktet. I snitt ligger lønnskostnader per ansatt seks prosent høyere enn i næringen nasjonalt. 45 prosent av ansatte med høyere utdanning har denne innen andre fagfelt, mens 32 prosent har høyere utdanning innen økonomi og administrasjon. Sammenlikner vi med andre storbyer ligger lønnskostnader per ansatt riktignok noe lavere enn i Stavanger og Trondheim, men forskjellene er marginale. Den maritime næringens spesialisering mot finans tiltrekker de beste talentene. At finansnæringen generelt står sterkt i hovedstadsregionen gir økte incentiver for de beste talentene til å finne interessante og utfordrende arbeidsoppgaver. Talentattraktiviteten til næringen er vurdert til 7 nasjonalt. Grunnet den finansielle HUBen har vi vurdert talentattraktiviteten i hovedstadsregionen som spesielt sterkt og vurdert den noe høyere til 9. FoU-attraktivitet: Maritime verft og utstyrsprodusenter har høy internasjonal konkurranseevne som en følge av nærhet til markedene og teknologiledelse. Regionen har mange høyt utdannede og et sterkt fokus på FoU. Hvert år arrangerer Maritimt Forum Oslofjorden i samarbeid med Maritim 21 og CONNECT "Maritim Innovasjonsdag", hvor fokuset er bedre bruk av forskningsmidler og veien fra forskning til kommersialisering. 18 Maritim næring i hovedstadsregionen er sterk på tjenester som har en lavere grad av FoU-aktivitet. Vi har derfor vurdert FoUattraktiviteten til næringen i hovedstadsregionen til 4 mot 7 nasjonalt. Det forskningsmessige tyngdepunktet i maritim næring ligger ved NTNU og SINTEF/Marintek i Trondheim. En viktig FoU-akse er i ferd med å etablere seg mellom miljøene i Trondheim, Høyskolen i Ålesund og FoU-miljøene i Bergen. 19 Eierskapsattraktivitet: Eierskapet i maritim næring i hovedstadsregionen er tredelt mellom stiftelse, personeid og utenlandsk eierskap. Mens eierskapsattraktiviteten nasjonalt er vurdert til 8 har vi vurdert denne til 9 i hovedstadsregionen. Samtidig er det viktig å merke seg at Oslo og Akershus har store og produktive kunnskapsmiljøer knyttet til flyktige internasjonale næringer som finans og maritim. Næringenes internasjonale konkurranseevne henger sammen med rammevilkår, og det er ikke nødvendigvis samsvar mellom lokalisering av hovedkontor og drift. Selv om regionen har lykkes i å tiltrekke seg flyktige internasjonale næringer kan disse lett flytte ved endrede rammevilkår. Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Oslo og Akershus er et viktig maritimt senter, ikke bare nasjonalt, men også utenfor landets grenser. Menon og de fleste næringsaktørene deler maritim næring inn i skipsverft, maritime utstyrsprodusenter, shipping og maritime leverandørtjenester. Næringen er spredt over ulike NACE-koder i offisiell statistikk, og næringens nøkkeltall kan derfor ikke uten videre sammenliknes over land. For denne næringen er det derfor komplisert å bruke de tre økonomiske indikatorene for internasjonal konkurranseevne som vi benytter ellers. Vi har likevel valgt å etablere tall skjønnsmessig. Shipping er en flyktig bransje, som gjerne flytter mot de lokasjoner med best konkurranse- og rammevilkår. På grunn av synergieffekter i form av kunnskap og markedskobling flytter gjerne deler av næringen etter på sikt. I Norge bidrar blant annet ordningen for rederibeskatning og nettolønnsordning for sjøfolk til å holde på rederibransjen. Norsk maritim næring er dessuten tett knyttet til olje- og gassnæringen, hvilket bidrar til både relativt høye driftsmarginer og lønninger Se Jakobsen & Espelien (2011) Menon Business Economics 26 RAPPORT 267

268 Hovedstadsregionen er særlig stor innen shipping og maritime leverandørtjenester. Sammenliknet med andre maritime klynger drar regionen også nytte av en sterk nasjonal klynge med betydelig skipsverftsindustri og maritim utstyrsindustri andre steder i landet, så vel som supplerende miljøer for shipping og maritime leverandørtjenester. Regionen huser hovedkontorene til verdens to største shipping-banker (DNB og Nordea). Den tekniske kompetansen er også ledende i verden, blant annet representert ved DNV GL Group og Aker Solutions. Menon foretok i 2012 en studie hvor 35 internasjonale eksperter ble intervjuet vedrørende de to tjenestenæringene (Jakobsen og Thorset 2012). 20 Basert på intervjuene ble Oslo kåret til den nest mest komplette maritime klyngen i verden. I studien ble tolv ledende maritime hovedsteder evaluert av ekspertene. Vi inkluderte forsteder i byene, slik at Oslo i vår sammenheng kan tolkes som Oslo og Akershus. For hver av de fire bransjene rederier, maritim finans, sjørett og skipsforsikring, og maritim kompetanse og teknologi ble byene rangert av ekspertene. Deretter ble de ut i fra rangeringene tildelt en score for kompletthet fra null til hundre prosent. I undersøkelsen kom Oslo ut som det nest mest attraktive nåværende maritime senteret etter Singapore. Oslo scoret høyest både på shipping og maritim finans, men Singapore fremsto samlet sett som et enda mer komplett maritimt senter. Dette er delvis fordi Singapore er en bystat, mens den norske maritime industrien og det tekniske kunnskapsmiljøet i stor grad holder til andre steder i Norge. De tolv byenes score i de ulike maritime bransjene er illustrert i figuren under. Figur 14 Ledende maritime hovedsteder i ulike tjenestesegmenter i % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ledende maritime hovedsteder i ulike tjenestesegmenter i 2012 Kilde: Menon Rederier Maritim finans Sjørett og skipsforsikring Maritim teknologi og kompetanse Til tross for at Oslo scorer høyt i 2012, er det ikke åpenbart at byen vil klare å holde på den sterke konkurranseposisjonen. Dette fremkommer av figuren under, hvor man ser at Oslo og London er byene med størst negativt gap fra 2012 til Mer generelt forventer ekspertene at tyngdepunktet i norsk maritim næring vil forskyve seg mot fremvoksende markeder. Det bør like fullt påpekes at prediksjoner om svekkelse i norsk maritim nærings viktighet har slått feil tidligere. Eventuell åpning av nye petroleumsfelt og økende skipstrafikk i Nordområdene kan tale for at den norske næringen vil beholde en sterk posisjon også fremover. 20 Jakobsen, E. & Thorseth, O. (2012): The Leading Maritime Capitals of the World, Menon-publikasjon nr. 9/2012. Menon Business Economics 27 RAPPORT 268

269 Figur 15 Ledende maritime hovedsteder i 2012 og % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ledende maritime hovedsteder i 2012 og 2022 Kilde: Menon Ledende maritimt senter i 2012 Ledende maritimt senter i 2022 Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Som det fremkommer i kapittel 3.1 står maritim næring i hovedstadsregionen for 16 prosent av verdiskapingen til næringen i landet, men eksportgraden er betydelig høyere (41 prosent høyere). Dette forteller med stor tydelighet at Oslo og Akershus har høy internasjonal konkurranseevne. Smaragdmodellen viser videre at næringen har høy kunnskapsdynamikk sammenlignet med resten av landet, noe som legger grunnlag for høy internasjonal konkurranseevne. Leveranser til petroleumsnæring gir næringen høy lønnsomhet, og sammenlignet med andre land kommer næringen godt ut mht. arbeidsproduktivitet og produktivitetsutvikling over tid. Fremtidige investeringer på norsk sokkel vil gi rom for utvikling av ny teknologi. Som omtalt over er den maritime HUBen i hovedstadsregionen rangert av Menon som nest best i verden etter Singapore. Dette gir næringen sterk internasjonal konkurranseevne i hovedstadsregionen selv om næringens aktivitetstyngdepunkt ligger på Vestlandet. Næring Lønnsomhet Arbeidsproduktivitet Produktivitetsutvikling Konkurranseevnescore Maritim ,7 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2 Menon Business Economics 28 RAPPORT 269

270 4.3. Sjømat Sjømatnæringen er en liten næring i Oslo og Akershus. Regionen har naturligvis ikke de naturgitte forholdene som gjør en region konkurransedyktig. Den har heller ikke lokaliseringsfortrinnene som bygger opp under sjømatleverandørindustri og foredlingsindustri som kan betjene mer enn de lokale markedene. Oslo og Akershus sentrale beliggenhet i landet gjør like fullt at det kan være fornuftig å legge noen av hovedkontorfunksjonene til regionen. Næringen nasjonalt har høy konkurransekraft og har vært en av de store vekstnæringene i norsk økonomi de siste ti årene. Næringen er svært eksportrettet og over 90 prosent av salget er til utenlandske markeder. Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen ligger dårligere an enn resten av landet langs alle dimensjoner. Figur 16 Kunnskapsalmenningen sjømat Vurdert næringsattraktivitet til sjømatnæringen i hovedstadregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, 2012 Næringsattraktivitet: Sjømatnæringen har sin hovedtyngde utenfor hovedstadsregionen. Næringen er sterkt konsentrert langs kysten på Vestlandet og nordover der vi finner oppdrettsanleggene og fiskeri. Hovedstadsregionens næringsmessige fortrinn ligger først og fremst som lokaliseringssted for enkelte hovedkontorfunksjoner. Selv om næringen i regionen har vært i sterk vekst i løpet av de siste syv årene, er dette fra et lavt nivå. Engroshandel med produkter av sjømat utgjør det meste av aktiviteten i næringen i hovedstadsregionen. Nasjonalt er næringsattraktiviteten til sjømatnæringen vurdert til 7 fravær av næringen i hovedstadsregionen har medført at vi har justert denne ned til 2. Sjømatnæringen er klart mer lønnsom nasjonalt enn i hovedstadsregionen. Utdanningsattraktivitet: Sjømatnæringen i hovedstadsregionen fremstår som særdeles kunnskapsintensiv i Oslo og Akershus relativt til resten av landet. Nesten 20 prosent av de ansatte har master eller PhD, mot fire prosent nasjonalt. Likevel, næringen er så liten i hovedstadsregionen at det er vanskelig å argumentere for at næringen Menon Business Economics 29 RAPPORT 270

271 har høy utdanningsattraktivitet basert på dette. Snarere er dette et resultat av at de jobbene som finnes er besatt av personell med høy utdannelse. Universitetet i Ås er en sentral aktør innen utdanning og forsking i regionen, der bioenergi og akvakultur står sentralt. Når næringen er konsentrert til Vestlandet og nordover er det et fåtall relevante jobber i regionen etter endt utdannelse fra en nasjonal vurdering av utdanningsattraktiviteten i næringen til 4 har vi vurdert denne enda lavere i hovedstadsregionen til 1. Talentattraktivitet: I lønnskostnader per ansatt ligger næringen tolv prosent under næringen nasjonalt, noe over andre større byer og langt etter Ålesund. En sterk næring er ikke hovedsaken til at høyt utdannede tar arbeid i sjømatnæringen i hovedstadsregionen. Mens talentattraktiviteten nasjonalt ble vurdert til 4 har vi vurdert denne lavere til 1. FoU-attraktivitet: Gjennom Aquaculture Protein Centre ved Universitetet i Ås forskes det på sjømat og aquakultur. Senteret har som formål å sikre bærekraftig vekst i akvakulturnæringen ved å bidra med grunnleggende ernæringsmessig, fysiologisk, patologisk og teknologisk kompetanse for optimal bruk av protein i fôr til oppdrettsfisk. Universitetet har også gjort seg bemerket internasjonalt innenfor miljø og biovitenskap, blant annet når det gjelder genomforskning og praktisk anvendelse av genkunnskap i produksjon av mat fra fisk, planter og husdyr. Til tross for dette har vi vurdert FoU-attraktiviteten i regionen fra 8 nasjonalt til 3 regionalt. Eierskapsattraktivitet: Eierskapet i sjømatnæringen i hovedstadsregionen er 60 prosent utenlandsk (Findus og BASF Se) og 38 prosent personeid. Laksenæringen spesielt har ledet an i de betydelige endringsprosessene gjennom en utvidelse av finansieringsbasen mot det internasjonale finansmarkedet, samt gjennom internasjonal finansiering gjennom børsnotering. I løpet av kort tid har Oslo Børs utviklet seg til å bli den største børsen i verden for notering av sjømatselskaper både når det gjelder antall selskaper og verdi. Oslo Børs har dedikert sitt fokus til sjømatnæringen med Oslo Seafood Index 21. Eierskapsattraktiviteten i næringen er vurdert nasjonalt til 8 vi har vurdert denne til 2 i hovedstadsregionen, primært drevet av at nesten alt privat eierskap er lokalisert utenfor regionen. Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Som vist i kapittel 3.1 står sjømatnæringen i Oslo og Akershus for knappe én prosent av verdiskapingen i regionen, og har en eksportintensitet som ligger på en tiendedel av landet totalt sett. Sjømatnæringen er derfor å anse som en liten næring i Oslo og Akershus. Regionen har ikke de naturgitte forholdene som gjør en region konkurransedyktig på fiskeri og havbruk. Den har heller ikke lokaliseringsfortrinnene som bygger opp under sjømatleverandørindustri og foredlingsindustri som kan betjene mer enn de lokale markedene. Oslo og Akershus sentrale beliggenhet i landet gjør like fullt at det kan være fornuftig å legge noen av hovedkontorfunksjonene til regionen. Næringen nasjonalt har høy konkurransekraft og skårer gjennomgående svært høyt med hensyn til produktivitet, lønnsomhet og produktivitetsvekst. Næringen i Oslo og Akershus fremstår derimot som lite internasjonalt konkurransedyktig langs våre tre indikatormål. 21 Se Reve & Sasson (2012) Et kunnskapsbasert Norge, Universitetsforlaget Menon Business Economics 30 RAPPORT 271

272 Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne: Sett i lys av den dårlige ratingen knyttet til smaragdmodellen, er det liten grunn til å hevde at næringen har høy næringsdynamikk i hovedstadsregionen. Dette preger da også næringens internasjonale konkurranseevne i regionen. Når det er sagt er det svært viktig å presisere at man innen finanstjenester ser en tydelig opphoping av kunnskapsmiljøer som håndterer omsetning i første og annenhåndsmarkedet for sjømatselskaper. Her spiller ikke minst Oslo Børs en helt sentral rolle, og børsen evner, i motsetning til de fleste andre børser, å tiltrekke seg en rekke utenlandske sjømatselskaper på listene. Menon Business Economics 31 RAPPORT 272

273 5. De komplementære kunnskapsklyngene i Oslo og Akershus 5.1. Finans Finansnæringen i Norge er sterkt konsentrert til hovedstadsregionen og avgjørende for all næringsvirksomhet i Norge. Oslo er den suverent viktigste finansielle HUB i Norge, og er også den eneste regionen hvor næringen kan få internasjonal betydning. Nesten all verdiskaping i landet skjer i hovedstadsregionen og næringen er i vekst. Næringslivet er avhengig av en velfungerende finansnæring. Finansnæringen er en avgjørende tjenesteleverandør for vekst og utvikling i annet næringsliv gjennom kanalisering av kapital til foretak med høy vekst, lønnsomhet og verdiskaping fra eksterne kapitaleiere. Næringen bidrar også med omfattende kompetanse om hvor kapitalen kanaliseres og løser midlertidige likviditetsutfordringer for næringslivet, husholdningene og offentlig sektor. I tillegg spiller finansnæringen en avgjørende rolle ved å avdempe risiko gjennom ulike forsikringsprodukter. Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen skårer bedre eller like godt som næringen i landet totalt, langs alle dimensjoner i modellen. Figur 17 Kunnskapsalmenningen til finans Vurdert næringsattraktivitet til finansnæringen i hovedstadsgionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, 2012 Næringsattraktivitet: Finansnæringen fremstår som en av Norges mest attraktive næringer både når vi ser på verdiskaping og vekst. Næringen er en relativt komplett næring med et betydelig antall norske og utenlandske aktører i ulike deler av verdikjedenettverket. Næringen har en høy konsentrasjonsgrad, men konkurransen er høy, spesielt fra utenlandske aktører. Finansnæringen har en utpreget klyngestruktur hvor omtrent tre fjerdedeler av verdiskapingen skjer i hovedstadsregionen. Selv om Oslo fortsatt er for liten til å være noen internasjonal finanshovedstad, hevder Oslo seg godt innen næringsnisjer hvor Norge har sterke markedsposisjoner internasjonalt, som innen shipping, offshore og sjømat. Veksten i finansnæringen har ikke bare skjedd som volumvekst, men det har også kommet en lang rekke nye aktører, ikke minst fra utlandet, slik at den norske Menon Business Economics 32 RAPPORT 273

274 finansnæringen i dag fremstår som en relativt komplett næringsklynge med flere konkurrerende aktører i de aller fleste segmenter av næringen (Grünfeld, 2011). Finansnæringen er sterkt overrepresentert i hovedstadsregionen med over 50 prosent av verdiskapingen i næringen på landsbasis. Regionens mange hovedkontorer kontrollerer totalt 77 prosent av verdiskaping nasjonalt. Næringsattraktiviteten til finansnæringen ble vurdert til 8 gjennom Et kunnskapsbasert Norge i og med at hovedstadsregionen er finanssentrum nasjonalt har vi vurdert denne til 10. Utdanningsattraktivitet: De ansatte er høyt utdannede. Utdanningsnivået i finansnæringen er generelt høyt og differansen mellom utdanningsgraden i Oslo og Akershus og resten av landet er derfor også mindre enn i andre næringer. Ikke bare er det ansatt utdannede hoder i hovedstadsregionen, antall hoder med høy utdanning har vært i sterk vekst siden prosent har sin master og PhD innen økonomi og administrative fag og andre fagfelt. BI trekkes frem som en av de to (sammen med NHH) fremste utdanningsinstitusjoner for næringen der begge institusjoner tilbyr spesialiserte bank- og finansprogrammer både på bachelor- og masternivå. Nasjonalt ble næringens utdanningsattraktivitet vurdert til 8. Siden en av to sentrale utdanningsinstitusjoner er lokalisert i regionen har vi vurdert denne likt. Talentattraktivitet: Finansnæringen i hovedstadsregionen betaler marginalt mer i lønnskostnader per ansatt enn tilsvarende virksomhet nasjonalt. De marginale forskjellene skyldes to forhold. Siden finansnæringen er sterkt overrepresentert i hovedstaden vil denne utgjøre en betydelig andel av resultatet nasjonalt. I tillegg er det mindre forskjeller nasjonalt i avlønningen av høyt utdannet arbeidskraft. Sammenliknet med andre storbyer ligger nivået i hovedstaden like i toppskiktet, dog ikke høyest. Næringens posisjon i hovedstadsregionen er snarere sterkere enn nasjonalt. Ansatte i finansnæringen har en utdannelse som er attraktiv i mange næringer vi har derfor vurdert denne likt som nasjonalt. FoU-attraktivitet: FoU skjer i sterk tilknytning til utvikling av tjenester. Mye FoU skjer i skjæringspunktet mellom IT og finans. Kunnskap og FoU trekkes frem som en innovasjonsdriver i finansnæringen. I skjæringspunktet mellom finans og IT skjer det spesielt mye FoU og innovasjon, men næringen gjør lite av dette selv og fremstår derfor som lite FoU-intensiv. Nasjonalt er FoU-attraktiviteten til næringen vurdert til 6. IT-næringens sterke posisjon gjør at vi vurderer denne til 8 i hovedstadsregionen. Eierskapsattraktivitet: Den viktigeste form for internasjonalisering av norsk finansnæring har skjedd ved at det utenlandske eierskapet har økt kraftig de siste årene, fra 30 prosent i 2003 til 31,5 prosent i 2011 (Grünfeld, 2011). Den økende utenlandske eierandelen viser at finansnæringen er en attraktiv næring. Næringen har en god blanding norske og utenlandske aktører, personer og stiftelser som eiere. De største finansaktørene mangler fremdeles i Oslo, samtidig er norske finansaktører med DnB i spissen i ferd med å hevde seg internasjonalt innen viktige nisjer hvor norske næringsklynger er spesielt sterke maritim og offshore. 22 Internasjonal konkurranseevne: Næringen er sterkt konsentrert i Oslo og avgjørende for all næringsvirksomhet i Norge. Oslo er den suverent viktigste finansielle HUB i Norge, og er også den eneste regionen hvor næringen kan få en internasjonal betydning. Oslo er fremdeles for liten til å være en internasjonal finanshovedstad. 22 En kunnskapsbasert finansnæring, Grünfeld med flere, 2012 Menon Business Economics 33 RAPPORT 274

275 Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Finansnæringen 23 er først og fremst lokal som følge av entry-barrierer knyttet til å etablere nye kundeforhold i andre land. Ikke minst er dette en relevant problemstilling i retail-banking. Næringen disiplineres likevel av prestasjonene i andre land gjennom at den i prinsippet er konkurranseutsatt. Den norske finansnæringen står for en relativt liten andel av de sysselsatte i Norge (ca ), men denne andelen har økt betraktelig gjennom de senere årene. Den norske næringen er lønnsledende og har hatt betydelig lønnsvekst til tross for finanskrisen. Oslo og Akershus er det ubestridte finanssenteret i Norge og står for nærmere halvparten av næringens sysselsetting nasjonalt. Oslo Børs er den eneste nordiske børsen som eies av nasjonale aktører. Vår analyse tyder på at konkurranseevnen til denne næringen i Oslo og Akershus er god og at den har styrket seg i løpet av de siste årene. Sammenliknet med andre land har Norge ikke spesielt mange sysselsatte i finansnæringen, hvilket illustreres i figuren under. Dette kan tolkes på flere måter. På den ene siden kan det være en indikasjon på at den norske næringen er effektiv i den forstand at den trenger færre sysselsatte til å betjene næringslivet. På en annen side kan relativ lav sysselsetting tyde på at den norske finansnæringen betjener få utenfor landets grenser. 24 Størrelsesforholdet mellom næringens bransjer er relativt lik den vi ser i utlandet. Sysselsettingsveksten innen finans og forsikring har vært særlig høy i Norge de senere år. Den relativt høye veksten bør ses i sammenheng med forholdsvis mer positiv konjunkturutvikling i Norge sammenliknet med andre land. 23 Mye av finansnæringen dekkes av næringshovedområde «NACE F Finansierings- og forsikringsvirksomhet», som inkluderer finansbransjen ved «NACE 64 Finansieringsvirksomhet», forsikringsbransjen «NACE 65 Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvalting» og «NACE 65 Tjenester tilknyttet finansierings- og Forsikringsvirksomhet». Det er disse bransjene vi vil analysere kvantitativt i det følgende. I tillegg kommer en del tjenesteyting, som ikke vurderes kvantitativt her. Verdiskaping beregnes annerledes for finansnæringen enn for andre næringer, da finansnæringen innhenter sine inntekter fra finansinntekter og finanskostnader. Dette innebærer at sammenlikninger av verdiskaping over land vanskeliggjøres. Vi har derfor analysert sysselsetting, lønn og kvalitative faktorer isteden. 24 I tillegg kan et lite utbygd finansvesen være et tegn på næringslivet har relativt dårlig kapitaltilgang, hvilket i mindre grad er tilfellet for Norge. Befolkningsstruktur, demografisk utvikling og andel av befolkning utenfor arbeidsmarkedet vil også påvirke sammensetning. Dessuten kan ulike ratioer være et uttrykk for ulike måter å organisere næringslivet og den øvrige økonomien på. For eksempel vil velferdsordninger påvirke størrelsen på forsikringsbransjen, idet offentlige stønadsordninger kan fungere som en sosial forsikring. Menon Business Economics 34 RAPPORT 275

276 Figur 18 Sysselsettingen fordelt mellom bransjen over land i % 4% 3% 2% 1% -1% -2% Finansnæringens andel av total sysselsettingen fordelt mellom bransjen over land i 2010 Kilde: Menon og OECD Stand 4 25% 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% Sysselsetting innen finansbransjen (v.a.) Sysselsetting innen relaterte tjenester (v.a.) Sysselsetting innen forsikringbransjen (v.a.) Sysselsettingsutvikling fra 2004 til 2010 (h.a.) Utviklingen sysselsettingen i Norge regionalt og over bransjer fra 2004 til 2011 Kilde: Menon og OECD Figur 19 Sysselsettingsutvikling i Norge regionalt og over bransjer fra 2004 til 2011 Kilde: Menon og OECD Finans (resten av Norge) Forsikring (resten av Norge) Tjenester (resten av Norge) Finans (Oslo og Akershus) Forsikring (Oslo og Akershus) Tjenester (Oslo og Akershus) Figuren over illustrerer finansnæringens sysselsettingsutvikling i Norge. Hovedstadsregionen spiller en stadig viktigere rolle for den norske finansnæringen. I 2011 arbeidet 47,7 prosent av næringens sysselsatte i Oslo og Akershus, mot 40,9 prosent i Godt over halvparten av landets forsikringsbransje og bransje for tjenester knyttet til finans og forsikring befinner seg i regionen, så vel som om lag to av fem arbeidsplasser innen finans. Alle bransjene har økt sin omsetning. Det er derfor ingen tvil om at Oslo og Akershus har styrket sin posisjon i Norge de senere årene. Det bør legges til at små land sjeldent har mer enn ett dominerende finanssenter, mens store land gjerne har flere. Dette skyldes at samlokaliseringsgevinstene gjerne er store. Oslo dominerer den norske bankbransjen helt. Menon Business Economics 35 RAPPORT 276

277 Oslo rommer også de nasjonale hovedkontorene til de tre store utenlandske skandinaviske bankene med betydelige markedsandeler; nærmere bestemt Nordea, Handelsbanken og Danske Bank. Flesteparten av de store forsikringsselskapene er også plassert i hovedstaden; Gjensidige, Storebrand, samt det nasjonale kontoret til If, som eies av finske Sampo. Sammenliknet med andre europeiske land er livsforsikringen profesjonalisert gjennom noen store private aktører, istedenfor å være tuftet på bedriftsspesifikke pensjonsfond. Også i de amerikanske markedene dominerer bedriftsspesifikke pensjonsfond, men her er forsikringsbransjen generelt større siden det offentlige velferdssystemet er mindre utbygd. Hovedstadsregionen er også et sentrum når det kommer til aksjemegling og verdipapirhandel. Oslo Børs er Norges eneste markedsplass for verdipapirer. Den omsetter aksjer, egenkapitalinstrumenter, derivater og renteprodukter. Den har en ledende posisjon innen petroleum, maritim og sjømat. Oslo Børs har også notert store utenlandske selskap som Prosafe, Royal Caribbean Cruises og Seadrill. 25 I likhet med andre europeiske børser er obligasjonsmarkedet og derivatmarkedet på Oslo Børs mindre utviklet enn det amerikanske. Videre har Oslo og Akershus et veletablert marked for kraft ved markedsdelen av Nord Pool, som i dag eies av Nasdaq OMX. Oslo Børs eies av Oslo Børs VPS Holding ASA og er med det den eneste av de nordiske børsene som ikke eies av Nasdaq gjennom Nasdaq OMX. Næringen i Oslo og Akershus har også en del fondsforvaltning som også retter seg mot utlandet, da spesielt tidlig fase-fond og næringsspesifikke fond. Norge er lønnsledende innen finansnæringen, hvilket illustreres i figuren under. 26 Av bransjene er det kun finansbransjen som er ledende, men den norske næringen skiller seg ut med jevnt over høyt lønnsnivå i alle bransjer. Høyt lønnsnivå i den norske finansnæringen er både et uttrykk for høy effektivitet og høy verdiskapingsandel for de norske arbeiderne. Økte lønnskostnader relativt til andre land er dermed et tveegget sverd, idet økningen både kan være en indikasjon på bedret konkurranseevne ved bedring i produktiviteten og svekket konkurranseevne ved økning i arbeidernes verdiskapingsandel på bekostning av kapitaleierne. Lønnsandelen i norske næringer er generelt relativt høy i forhold til utenlandske, på grunn av den norske fordelingsprofilen og kostnadspresset fra offshore-virksomhet. En svekkelse av konkurranseevne vil imidlertid ikke være forenlig med aktivitetsvekst og et ellers velfungerende næringsliv på sikt. Kombinert med varig sysselsettingsvekst tyder derfor lønnvekst på at næringen tar ut høy konkurranseevne gjennom vekst. 25 Seadrill flagget ut fra Norge senhøsten Vi har ikke tilsvarende tilgjengelig data for finansbyer og regioner, og sammenlikner derfor over land isteden. Siden finansnæringen i finanssentre som oftest vil skille seg betydelig fra næringen utenfor, vil sammenlikninger mellom land og en byregion gi et skjevt bilde av senterets prestasjoner. Oslo og Akershus prestasjoner sammenliknes deretter med utviklingen i resten av Norge. Menon Business Economics 36 RAPPORT 277

278 Figur 20 Lønn per sysselsatt i utvalgte bransjer i 2010 Kilde: Menon og OECD Tusener euro Lønn per sysselsatt inn bransjer i 2010 fordelt over land Kilde: Menon og OECD Lønn per sysselsatt i finansbransjen Lønn per sysselsatt i relaterte tjenester Lønn per sysselsatt i forsikringsbransjen Lønn per sysselsatt i hele finansnæringen Av våre utvalg av land er det kun østeuropeiske land som kan matche Norges lønnsvekst i finansnæringen. Disse landene lå imidlertid langt bak når det gjelder lønnsnivå i utgangspunktet. Igjen bør utviklingen ses i sammenheng med at konjunktursituasjonen har vært vesentlig bedre i Norge enn i de andre landene i utvalget. Vår gjennomgang av finansnæringen i Oslo og Akershus tyder på at næringens konkurranseevne er god og har styrket seg de senere årene. Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Vår gjennomgang av smaragdmodellen viser at finansnæringen i hovedstadsregionen skårer svært høyt sammenlignet med resten av landet. Den særskilte finansielle kompetansen knyttet til maritim, offshore, fornybar energi og sjømat gir Oslo og Akershus en kunnskapsdynamikk som skaper høy internasjonal konkurranseevne, men det er helt sentralt å presisere at denne evnen er snevert definert til disse næringene. Utenfor disse næringene er kunnskapsgrunnlaget ikke særlig konkurransedyktig internasjonalt. I tabellen under bekreftes dette bildet basert på internasjonale sammenligninger av produktivitet, lønnsomhet og produktivitetsvekst. Det er særlig endringen i næringens produktivitet over tid som har utviklet seg gunstig. De ansatte skaper stadig større verdier til lave lønnskostnader, sammenlignet med utlandet. Det er kanskje overraskende, gitt lønnsnivået, men viser at produktivitetsveksten er høy. Næring Lønnsomhet Arbeidsproduktivitet Produktivitetsutvikling Konkurranseevnescore Finans ,7 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2 Menon Business Economics 37 RAPPORT 278

279 5.2. IT og software Selv om IT-næringen er en liten næring i Norge, har næringen har stor betydning for verdiskaping i andre næringer og i offentlig sektor. IT-næringen retter mesteparten av sin virksomhet mot et kjøpekraftig norsk hjemmemarked. Ifølge SSBs undersøkelse fra 2. kvartal 2012 har 95 prosent av befolkningen brukt PC i løpet av de siste tre månedene, noe som er en økning på en prosent fra året før. Den samme undersøkelsen viste at 96 prosent av befolkningen mellom 16 til 75 har tilgang til internett hjemme. Dette gjør enkeltkunder i Norge storbrukere av informasjonsteknologi og software. Digitalt grensesnitt mellom stat og innbyggere er etablert, med skatteetaten i spissen (Andersen, 2011). Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen skårer betydelig høyere på klynge/næringsattraktivitet og utdanningsattraktivitet. Det er ingen dimensjoner regionen ligger lavere enn landet. Figur 21 Kunnskapsalmenningen IT og software 10 Vurdert næringsattraktivitet til ITnæringen i hovedstadregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, 2012 Næringsattraktivitet: IT-næringen i Norge er samlokalisert i urbane strøk med spesifikk overrepresentasjon i og rundt Oslo (Andersen, 2011). Bildet under viser den fysiske lokaliseringen av IT-bedrifter rundt Oslo, slik det så ut i Regionen er senter for et betydelig antall avanserte kunnskapsbedrifter innen IT som er utviklet med basis i det sterke FoU-miljøet innen informatikk ved UiO og NTNU. SIMULA på Fornebu er et forskningsmiljø i internasjonal toppklasse. Kombinasjonen av en sterk finansnæring og en sterk IT-næring i hovedstadsregionen trekker næringsattraktiviteten opp. Dette til tross for at BI-forskningsrapporten Knowledge-based IT & software 27 konkluderer med at IT-næringen i Norge hverken ser på seg selv som en kunnskapsklynge, eller oppfører seg som en. IT-næringen er sterkt overrepresentert i hovedstadsregionen med 72 prosent av verdiskapingen nasjonalt. IT står for en langt høyere andel av verdiskapingen enn det gjør av de sysselsatte. Mye av årsaken er at dette er 27 Andersen, E., Knowledge-based IT & software, BI forskningsrapport nr. 9, Menon Business Economics 38 RAPPORT 279

280 svært lønnsomme næringer der en stor del av verdiskapingen tilfaller kapitaleierne. IT-næringen kan vise til vekst i verdiskaping og sysselsetting siden Næringen er marginalt mindre lønnsom enn næringen nasjonalt. På grunn av IT-næringens sentralisering har vi vurdert næringsattraktiviteten i hovedstadsregionen til 9 mot 5 nasjonalt. Figur 22 IT-næringen i hovedstadsregionen Kilde: Knowledge-based IT & software, BI forskningsrapport nr. 9, 2011 Utdanningsattraktivitet: Andelen med høyere utdannelse i næringen ligger i hovedstadsregionen på 26 prosent. Kort utdannelse kombinert med enkle verktøy medførte at mange utdannet seg innen IT i takt med at bruken av internett vokste. Dot.com krasjet medførte at mange måtte se seg om etter nytt arbeid i andre næringer. Næringen har ikke klart å bygge seg tilsvarende opp etter dette. Universitetet i Oslo ved Institutt for informatikk utdanner flest studenter på høyt nivå. Utdanningsattraktiviteten er vurdert til 3 nasjonalt. Næringens sterke posisjon i hovedstadsregionen i tillegg til et sterkt miljø ved Institutt for informatikk ved UiO og en økende andel ansatte i næringen med høyere utdanning har medført at næringen når karakteren 8 i denne studien på utdanningsattraktivitet. Talentattraktivitet: Lønnsnivået i IT-næringen i hovedstadsregionen ligger over næringen i andre norske storbyer. Næringens sterke betydning i hovedstadsregionen medfører et mindre avvik fra lønnskostnader per ansatt i næringen nasjonalt. Studien Knowledge-based IT & software fremhever nettopp at så mange som 43,9 prosent av alle IT-ansatte har bostedsadresse i Oslo og Akershus. Tilgangen til talenter er dermed meget høy selv om disse selvfølgelig er attraktive for andre næringer også. Talentattraktiviteten kan derfor vanskelig være høyere enn den er vurdert nasjonalt til 6. FoU-attraktivitet: Ifølge rapporten Knowledge-based IT & software finansieres teknologiutvikling av kunder for å utføre skreddersømutvikling. Dette fører til at selskaper vokser sakte fordi de egentlig er konsulentfirma med få ressurser til å gjøre deres løsninger om til salgbare produkter. Samtidig er det relativt lett å starte IT- og Menon Business Economics 39 RAPPORT 280

281 teknologiselskaper i Norge, men det er vanskelig å ekspandere over en viss størrelse, delvis på grunn av manglende markedsstørrelse, delvis på grunn av finansiell kompetanse og kapasitet. På den annen side fremhever Knowledge-based IT & software at næringen er svært FoU-intensiv og ekstremt innovativ relatert til andre næringer. Disse påstandene går i hver sin retning. Ser vi på den faktiske FoU-intensiteten blant bedriftene i hovedstadsregionen fremstår IKT-næringen som mer FoU-intensiv enn næringen nasjonalt. IKT er de klart største næringene der rundt ansatte i Oslo-området er sysselsatt i bedrifter med aktive eierfond på eiersiden i selskapene. Simula Research Laboratory AS ble etablert i 2001 og er eid av den norske stat. Formålet er å utføre langsiktig basisforskning innenfor kommunikasjonssystemer og IT. I tillegg bidrar Simula med å markedsføre anvendelsen av forskning både i privat og offentlig sektor. Simula har flere datterselskaper og partnere som både driver med forskning, kommersialisering, nettverksbygging og utdanning. Eierskapsattraktivitet: De fleste teknologiproduserende selskaper som har nådd noen form for størrelse har blitt kjøpt opp av utenlandske selskaper som ønsker å legge teknologien til sin portefølje (Andersen, 2011). Over 50 prosent av IT-bedriftene i hovedstadsregionen har utenlandske eiere. Den resterende andelen deles mellom personeid og offentlige eiere. I og med at næringen er såpass stor i regionen er det liten grunn til å tro denne har en betydelig større eierskapsattraktivitet enn slik den er vurdert i den nasjonale studien. Internasjonal konkurranseevne: Kunnskapsnæringer som IT-næringen ligger ofte langt fremme internasjonalt på kompetansefronten og nyter godt av Norges relativt høyt utdannede befolkning. Selv om IT-næringen er relativt eksportorientert i en rekke land, retter den norske næringen seg primært mot hjemmemarkedet. Dette er i seg selv ikke noe tegn på høy konkurransekraft, men kan også forklares ved at norsk næringsliv har andre komparative fortrinn. Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Den norske IT-næringen 28 retter seg primært mot hjemmemarkedet og mangler de store lokomotivene som kan bidra til høy grad av internasjonalisering. I norsk sammenheng er Oslo og Akershus det klart dominerende senteret. Næringen i regionen ligger på arbeidsproduktivitetstoppen og er i vekst både i Norge og internasjonalt. Næringens lønnsvekst kombinert med økt bruk av vare- og tjenesteinnsats svekker produktiviteten, men kan til dels begrunnes av bedre prismarginer. IT-næringen i hovedstadsregionen skaper fortsatt relativt store verdier, men har gjennom de senere årene svekket konkurranseevnen betydelig og produktivitetsforspranget til resten av landet er nærmest spist opp. IT-klynger har etablert seg i flere land, der bedrifter deler en felles kunnskapsbase og drar nytte av felles markedskoblinger. Til tross for forsøk på å etablere en IT-klynge i hovedstadsområdet både fra det offentlige og IT-næringen selv, har man ikke lykkes med å etablere noen store lokomotiver. I norsk sammenheng er ITnæringen i hovedstadsregionen viktig for leveranser av IT-tjenester for hele landet, i tillegg til at mange hovedkontorer befinner seg i regionen. 28 IT-næringen er primært dekket av «NACE 62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi» og «NACE 63 Informasjonstjenester». Vår kvantitative behandling av næringens konkurranseevne baserer seg på disse NACE-kodene. Menon Business Economics 40 RAPPORT 281

282 Figur 23 Eksport av IKT-varer Kilde: SSB Som det fremgår av figuren over står Oslo og Akershus for en begrenset andel av hardware-eksporten ut av Norge. Her kommer Kongsberg-regionen ut med høye tall, primært på grunn av den sterke internasjonale posisjonene innen integrerte systemer. Det er kanskje ikke så overraskende ettersom det stort sett er tjenesteleverandørene som er lokalisert i hovedstadsregionen som i større grad selger tjenester nasjonalt. Tallene i kapittel 3.1 viser likevel at Oslo og Akershus har en betraktelig høyere eksportintensitet enn resten av landet. Den ligger 40 prosent høyere. I internasjonal statistikk over eksport av IT-relaterte tjenester ser vi at IT står for rundt 30 prosent av norsk tjenesteeksport, mens tallet for Sverige, Finland og Nederland er henholdsvis 39, 43, og 45 prosent. 29 Vi har med andre ord et langt stykke frem til disse landenes internasjonale konkurranseevne på dette området. I Oslo er det særlig miljøet for søkemotorutvikling som trekkes frem i internasjonal sammenheng. Men også miljøene for utvikling og salg av integrerte systemer, avanserte sensorer og mikroelektronikk er løftet frem som sentrale deler av det internasjonale miljøet i regionen. I tillegg finner vi noen enkeltstående bedrifter som Opera Software, Fast (nå Microsoft), Funcom og Visma med noe størrelse i internasjonal målestokk. Men det må bemerkes at disse bedriftene har preg av å være såkalte «stand alones». Verdiskapingen per sysselsatt var relativt høy i den norske IT-næringen i Dette til tross for at kapitalintensiteten 30 ikke er spesielt høy, hvilket tyder på forholdsvis høy totalfaktorproduktivitet. 31 Rundt millenniumskiftet hadde næringen vesentlig høyere arbeidsproduktivitet 32 i Oslo og Akershus enn i resten av landet, og regionen fortsatte med høy vekst også fra 2004 til IMF Balance of Payments statistics Kapitalintensiteten betyr hvor mye kapital som brukes i produksjonen i forhold til arbeidskraften. 31 Totalfaktorproduktivitet er produktiviteten til alle innsatsfaktorer, uavhengig av hvor mye det er av hver av dem. 32 Arbeidsproduktivitet betyr produktivitet per sysselsatt, her målt i verdiskaping per arbeider. Menon Business Economics 41 RAPPORT 282

283 Figur 24 Verdiskaping Tusener euro Verdiskaping per sysselsatt i 2010 med gjennomsnittlig årlig vekst fra 2004 i ITnæringen Kilde: Menon og OECD Stan 4 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Verdiskaping per sysselsatt i 2010 (v.a.) Gjennomsnittlig årlig vekst i verdiskaping per sysselsatt fra 2004 til 2010 (h.a.) Driftsmarginen (lønnsomheten) i IT-næringen var litt lavere i Norge enn i mange andre land, men den har holdt seg relativt stabilt. Det faktum at driftsmarginen også er noe høyere i resten av Norge enn i Oslo og Akershus bør ses i sammenheng med at lønnsnivået i hovedstadsområdet er relativt høyt og at enkeltselskaper trekker den aggregerte driftsmarginen for næringen ned. Sammenliknet med andre land er investeringene i den norske ITnæringen ikke spesielt høye. IT-næringen i Norge har vokst relativt mye, primært på grunn av økt volum, men også på grunn av høyere prismarginer. Alle land i datasettet har hatt en betydelig økning i sysselsettingen i næringen, sammenlignet med Oslo og Akershus. Veksten ligger omtrent midt på treet for den norske næringen, med fire prosent årlig vekst både i hovedstadsregionen og i resten av landet. Menon Business Economics 42 RAPPORT 283

284 Figur 25 Gjennomsnittlig driftsmargin 20% Gjennomsnittlig driftsmargin (EBITDA) i 2004 til 2008 og 2009 til 2010 Kilder: Menon og OECD Stan 4 15% 10% 5% 0% -5% Driftsmargin (EBITDA) i Driftsmargin (EBITDA) i Lønnskostnader per produsert enhet (ULC i faste priser) har økt relativt mye i den norske IT-næringen, hvilket tilsier svekket konkurranseevne. ULC-veksten i faste priser har imidlertid vært mindre i hovedstadsregionen enn i resten av landet. Dersom man tar prisutviklingen på IT-tjenester med i betraktningen, ser vi at Norge, og hovedstadsregionen især, kommer vesentlig bedre ut. Blant annet ved at lønnskostnader per produksjonsverdi (ULC i løpende priser) ikke har vokst noe særlig sett opp mot de fleste andre land. Målt i lønnskostnader per verdiskapingsverdi scorer hovedstadsregionen i det nedre sjiktet sammenliknet med andre land. Resten av Norge gjør det vesentlig bedre enn hovedstadsområdet på denne indikatoren. Det bør understrekes at selv om utvikling i lønnskostnader per verdiskapingsverdi i løpende priser er relativ høy og impliserer svekkelse i konkurranseevnen, kan næringen fortsatt være konkurransedyktig hvis konkurranseevne er god nok i utgangspunktet. Menon Business Economics 43 RAPPORT 284

285 Figur 26 Vekst i lønnskostnader per verdiskapingsenhet -3% -2% -1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% Vekst i ULC i faste og løpende priser fra 2004 og 2010 Kilde: Menon og OECD Stan 4 Årlig gjennomsnittlig vekst i ULC fra 2004 til 2010 (produksjon i faste priser) Årlig gjennomsnittlig vekst i ULC fra 2004 til 2010 (produksjon i løpende priser) Oppsummert: Internasjonal konkurranseevne Kartleggingen av IT-næringens kunnskapsdimensjoner i smaragdmodellen viser at næringen har utpregede styrker i hovedstadsregionen, men at den sliter med internasjonal konkurranseevne fordi det er få store lokomotiver med omfattende eksport. Slike lokomotiver finner vi primært i tilknytning til offshore/maritim gjennom integrerte systemer, og de er i mindre grad i hovedstadsregionen. De økonomiske indikatorene viser at hovedstadsregionen er betydelig mer eksportorientert enn resten av landet, men betydelig mindre eksportorientert enn våre naboland. Det er med andre ord et langt stykke frem til konkurrentene. De tre indikatorene under viser at det er et betydelig potensial i hovedstadens IT-næring, i lys av høy arbeidsproduktivitet og høy vekst, men skal regionen klare å tiltrekke seg flere internasjonale aktører, bør lønnsomheten i næringen opp. Næring Lønnsomhet Arbeidsproduktivitet Produktivitetsutvikling Konkurranseevnescore IT og software ,7 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6, Kunnskapsbaserte tjenester Kunnskapsbaserte tjenester er plassert i og rundt de største byene i Norge og der det er etablerte kunnskapsmiljøer. Næringen har hatt sterk vekst i hovedstadsregionen de siste syv årene, både målt i verdiskaping og ansatte. Nesten halvparten av verdiskapingen innen kunnskapsbaserte tjenester er fra bedrifter lokalisert i hovedstadsregionen. Kunnskapstjenester har et tett forhold til andre næringer og i hovedstadsregionen er denne næringen sterkt knyttet opp mot blant annet olje og gass, maritim og fornybar energi. Sentralt for næringen er at de utvikler kunnskap for andre og at de har sitt hovedmarked hjemme. Eksport av tjenester ut av regionen øker markedet utover lokal etterspørsel og er sentralt for veksten. Denne typen næringsliv er sterkt representert i alle større hovedsteder, også utenfor Norge. Menon Business Economics 44 RAPPORT 285

286 Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen skårer betydelig høyere på klynge-/næringsattraktivitet og talentattraktivitet. Det er ingen dimensjoner hvor regionen ligger lavere enn landet. Figur 27 Kunnskapsalmenningen kunnskapsbaserte tjenester Vurdert næringsattraktivitet til kunnskapsbaserte tjenester i hovedstadregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, 2012 Næringsattraktivitet: Kunnskapsbaserte tjenester er en formidlernæring. Disse er typisk for hovedstadsområder og kjennetegnes ved at de leverer tjenester til, og videreformidler varer fra, produksjonsnæringer i og utenfor regionen. Muligheten for eksport av tjenester ut av regionen er viktig for vekst utover det lokal etterspørsel kan bidra til. Næringen er distribuert til større by-regioner og er ikke spesielt overrepresentert i hovedstadsregionen. For at en region skal øke attraktiviteten sin kan dette skje gjennom økt sysselsetting i næringer som er kunnskapsbaserte eller i næringer der norsk kompetanse ligger i verdensklassen. Dette medfører at alle regioner kniver om å tilby kunnskapsbaserte arbeidsplasser, noe som gir en distribuert struktur. At hovedtyngden i sterke norske klynger ligger andre steder enn i hovedstadsregionen bidrar også til dette. Likevel er antall ansatte i kunnskapstjenester høyt i hovedstadsregionen. Den sentrale lokaliseringen gjør hovedstadsregionen spesielt attraktivt for etablering av næringsliv for høyt utdannede. Strategisk plassering i nærheten av effektive transportårer og nærhet til utenlandske markeder er også attraktivt for denne typen virksomheter. Næringen i hovedstadsregionen er marginalt mindre lønnsom enn næringen nasjonalt. Dette kan skyldes en sterkere spesialisering innen kunnskapsbaserte tjenester, enten knyttet til næring eller region, som kan tas ut i høyere lønnsomhet. Nasjonalt er næringsattraktiviteten til næringen vurdert til 6. Hovedstadsregionens betydning som kunnskapssenter mener vi trekker næringsattraktiviteten sterkt opp og vi har vurdert denne til 9. Utdanningsattraktivitet: Utdanningsnivået i kunnskapsbaserte tjenester er generelt høyt. Andelen ansatte med master eller PhD i hovedstadsregionen ligger på 31 prosent, nesten 9 prosent over næringen nasjonalt. De ansatte blir stadig mer kunnskapstunge og siden 2008 har andelen ansatte med høyere utdanning økt med fem prosent. Kunnskap er sterkt etterspurt og næringen konkurrerer med andre attraktive arbeidsgivere i regionen. Menon Business Economics 45 RAPPORT 286

287 De ansatte innen kunnskapsbaserte tjenester har variert utdanning. Relevante utdanningsinstitusjoner finnes både i regionen og utenfor. I den nasjonale studien er utdanningsattraktiviteten til næringen vurdert til 6. Næringens spesialisering mot sterke klynger i regionen kombinert med satsning på fremtidsrettet næringsliv slik som fornybar energi gir én karakter høyere for næringens utdanningsattraktivitet i hovedstadsregionen. Talentattraktivitet: Et høyt lønnsnivå medfører at regionen isolert sett vil ha et fortrinn i konkurransen om de beste talentene i landet. Høye bolig- og levekostnader kan trekke i motsatt retning, men høy lønn og et stort og differensiert næringsliv relativt til andre regioner gir Oslo og Akershus gode muligheter til å tiltrekke seg dyktige og ambisiøse arbeidstakere. Lønnskostnader per ansatt ligger én prosent høyere enn i næringen nasjonalt, og betydelig høyere enn næringen i de andre norske storbyene. Talentattraktiviteten til næringen nasjonalt er vurdert til 5. For hovedstadsregionen har vi vurdert denne betydelig høyere til 9. Den sterke tilknytningen som næringen har til olje og gass, maritim og fornybar energi bidrar blant annet til dette. Hovedstadnæringens betydning som kunnskapssenter bidrar til å trekke talentattraktiviteten opp sammenliknet med næringen nasjonalt. Til slutt, for at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig må de høye utgiftene til kunnskapsmedarbeidere kunne forsvares. Dette skjer kun ved at tjenestene er best. De beste tjenestene leveres av talenter. FoU-attraktivitet: Det som er spesielt med kunnskapsnæringer er at de arbeider på tvers av flere næringer. Dette gir økte muligheter for kunnskapsoverføringer mellom næringer. FoU utarbeides først og fremst i forbindelse med prosjekter der det er kunden som betaler for FoU-utvikling. Vi har vurdert FoU-attraktiviteten i kunnskapstjenester én karakter høyere enn næringen nasjonalt. Flere større selskaper er lokalisert i regionen. Disse leverer også bredt til mange næringer, noe som øker mulighetene for kunnskapsoverføringer til andre næringer. Eierskapsattraktivitet: Det utenlandske eierskapet er betydelig i hovedstadsregionen. Stepstone, Siemens, Rambøll og Sweco representerer alle selskaper med utenlandske eiere og høy verdiskaping. At utenlandsk eierskap er såpass høyt kan skyldes attraktiviteten til regionen. Størst andel er personeid med eiere som John Nyheim i Norconsult og Torstein Hokholt i Ernst & Young. Eierskapsattraktivitet til kunnskapsbaserte tjenester er i Et kunnskapsbasert Norge vurdert til 7, vi ser ingen grunn til å vurdere denne annerledes. Internasjonal konkurranseevne: Næringen har internasjonal konkurranseevne, mye grunnet høyt utdannede kunnskapsarbeidere. Samtidig er hovedstadsregionen stor på tjenesteeksport. Tjenester utgjør en relativt stor andel av næringslivet i regionen. Oslo dominerer som senter for en rekke tjenestenæringer. Kunnskapstjenester scorer særlig bra på internasjonale konkurranseparametere. Næringen nyter godt av regionens høye kompetansenivå. Tjenestenæringene er generelt mer skjermede enn industrinæringene, men blir stadig mer eksportorienterte. I dag utgjør tjenesteeksporten nesten like stor andel av Norges eksport som tradisjonelle varer. Verdiskapingen per sysselsatt for gitt næring er gjennomgående høy i Oslo og Akershus sammenliknet med andre land, også når man justerer for kapitalinnsats. Lønnsnivået i Oslo og Akershus er relativt høyt, slik at driftsmarginen ikke blir spesielt høy sammenliknet med andre land. Lønnskostnader per produksjonsenhet har økt relativt mye for tjenestenæringene, men gunstig prisutvikling bidrar til at konkurranseevnen likevel har bedret seg noe. Utviklingstrekkene i resten av Norge er tilsvarende, men svakere. Menon Business Economics 46 RAPPORT 287

288 Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Kunnskapsbaserte tjenester 33 er en suksessnæring i Oslo og Akershus med økende grad av eksportorienterte innslag. Næringen har hatt en formidabel vekst i verdiskaping per arbeider i regionen, som ligger på verdiskapingstoppen internasjonalt uten å være spesielt kapitalintensiv. Oslo og Akershus er klart lønnsledende i næringen, men oppnår likevel en forholdsvis høy driftsmargin. Relativt høye lønnskostnader per produksjonsenhet kan forsvares av at næringen får mer for sine tjenester enn utlendingene. Vi ser liknende trekk for resten av landet, men tendensene er klarere for hovedstadsregionen. Våre data for eksport av kunnskapsbaserte tjenester fra Norge og hovedstadsregionen er dessverre ikke gode nok til å presenteres her. Dette knytter seg til at vi har valgt å legge alle de bedriftene som primært opererer inn mot andre næringer, til disse næringene. Da blir vi stående igjen med en gruppe bedrifter som vi ikke har informasjon om eksporten til. Det er likevel sentralt å få frem at disse generiske aktørene i hovedstadsregionen i liten grad henvender seg til eksportmarkedene. Verdiskapingen per arbeider er svært høy i hovedstadsregionen sammenliknet med andre land, også i forhold til USA og resten av Norge. Her finner vi et høyt nivå på arbeidsproduktiviteten til tross for at næringen ikke er spesielt kapitalintensiv sammenliknet med andre land, hvilket indikerer høy totalfaktorproduktivitet. Arbeidsproduktivitetsveksten var særlig høy i regionen fra 2004 til 2010, kun overgått av den tsjekkiske næringen som hadde temmelig lavt produktivitetsnivå i utgangspunktet. Verdiskaping per arbeider påvirkes av at hovedstadsregionen er klart lønnsledende innenfor kunnskapstjenester. De høye lønnskostnadene reflekterer både høy faktorproduktivitet og at arbeiderne får en relativt stor andel av verdiskapingen. Veksten har vært litt høyere i resten av Norge, men lønnsnivået er fortsatt betydelig høyere i hovedstadsregionen. 33 I NACE-terminologi tilsvarer kunnskapstjenester mesteparten av næringsområde «NACE M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting», som omfatter NACE 69 til 75. «NACE 73 Annonse- og reklamevirksomhet og markedsundersøkelser» og «NACE 75 Veterinærtjenester» regnes vanligvis ikke inn under kunnskapstjenester, men for å kunne foreta internasjonale sammenlikninger har vi vært nødt til å inkludere dem. Disse næringene dominerer imidlertid ikke næringsområde M og likner på mange måter på de andre NACEnæringene som faller innenfor kunnskapstjenester. Menon Business Economics 47 RAPPORT 288

289 Figur 28 Verdiskaping Tusener euro Verdiskaping per sysselsatt i 2010 med gjennomsnittlig årlig vekst fra 2004 i kunnskaspsbaserte tjenester Kilde: Menon og OECD Stan 4 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % Verdiskaping per sysselsatt i 2010 (v.a.) Gjennomsnittlig årlig vekst i verdiskaping per sysselsatt fra 2004 til 2010 (h.a.) Driftsmarginene for den norske næringen er stabil og høy i forhold til andre land. Næringen i hovedstadsregionen har hatt litt lavere driftsmargin enn resten av Norge etter finanskrisen, hvilket kan ses i sammenheng med at lønnsveksten har fortsatt, samtidig som finanskrisen gjorde sin inntreden. Næringsstrukturen i hovedstadsregionen er litt annerledes sammenliknet med resten av landet, blant annet ved god representasjon av konjunkturutsatte delnæringer som arkitektvirksomhet og hovedkontorfunksjoner. Nivåene på næringers driftsmarginer i Norge bør også ses i sammenheng med at det dreier seg om markeder der bedriftseierne ofte jobber i bedriftene. Skillet mellom arbeidstakere og kapitaleiere blir derfor i mange tilfeller mer uklart. Figur 29 Gjennomsnittlig driftsmargin (EBITDA) i 2004 til 2008 og 2009 til % Gjennomsnittlig driftsmargin (EBITDA) i 2004 til 2008 og 2009 til 2010 for kunnskapsbasert tjenesteyting. Kilder: Menon og OECD Stan 4 15% 10% 5% 0% -5% Driftsmargin (EBITDA) i Driftsmargin (EBITDA) i Menon Business Economics 48 RAPPORT 289

290 Lønnskostnadene per produksjonsenhet (ULC i faste priser) har økt ganske mye i forhold til andre land. Like fullt har næringen fått betydelig mer for sine produkter, slik at lønnskostnader per produksjonsverdi (ULC i løpende priser) har holdt seg relativt stabilt. Målt i denne indikatoren gjør Norge det også relativt godt. For kunnskapsbaserte tjenesteleverandører i Norge har lønnskostnader per verdiskapingsenhet økt mer enn lønnskostnader per produksjonsenhet, hvilket impliserer at volumet av vare- og tjenesteinnsatsen har økt. Sett opp mot andre land har konkurranseevne svekket seg. Figur 30 Vekst lønnskostnader per verdiskapingsenhet -1% Vekst i ULC i faste og løpende priser fra i 2004 og 2010 Kilde: Menon og OECD Stan 4 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% Årlig gjennomsnittlig vekst i ULC fra 2004 til 2010 (produksjon i faste priser) Årlig gjennomsnittlig vekst i ULC fra 2004 til 2010 (produksjon i løpende priser) Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne I en nasjonal sammenheng rangerer de kunnskapsintensive tjenestene relativt dårlig sammenlignet med andre næringer i smaragdmodellen. Dette knytter seg i stor grad til vår definisjon av næringen, der vi har flyttet alle kunnskapsintensive tjenesteleverandører med hovedfokus på andre næringer over til disse. Da står vi igjen med en rekke generisk orienterte bedrifter. I hovedstadsregionen derimot fremstår denne næringen som betraktelig mer kunnskapsintensiv med sterkt kunnskapsdynamikk. Dette skulle tilsi at næringen også har relativt høy internasjonal konkurranseevne, noe de økonomiske indikatorene bekrefter. Når dette er sagt, har vi få gode mål på næringens eksportaktivitet ut av regionen, og vi vet at disse bedriftene i stor grad forsyner innenlandske markeder med spesialiserte tjenester. Det er grunn til å tro at mulighetene for eksport fra næringen korrelerer med eksport fra næringen som kunnskapen utvikles for. Næring Lønnsomhet Arbeidsproduktivitet Produktivitetsutvikling Konkurranseevnescore Kunnskapstjenester ,3 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2 Menon Business Economics 49 RAPPORT 290

291 6. De fremvoksende kunnskapsnæringene i Oslo og Akershus 6.1. Fornybar energi og miljø Fornybar energi- og miljønæringen i Oslo og Akershus er i liten grad konkurranseutsatt. Særlig miljødelen av næringen er lokal og betjener primært det lokale markedet. Bransjen for avfallshåndtering, rensing og resirkulering er spesielt lokal, dog med noen innslag av interkommunale renovasjonssamarbeid. Sammenliknet med andre steder i landet vil naturligvis bransjen i hovedstadsregionen kunne oppnå stordriftsfordeler ved høy befolkningstetthet og relativt god infrastruktur. Et høyt lønnsnivå i Norge gjør imidlertid næringens kostnadsnivå relativt høyt sett opp mot andre land. Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen skårer høyere på klynge/næringsattraktivitet. Ut over dette rangeres hovedstadsregionen lavere enn eller likt som landet som helhet. Figur 31 Kunnskapsalmenningen fornybar energi og miljø Vurdert næringsattraktivitet til fornybar næring i hovedstadsregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, 2012 Næringsattraktivitet: Fornybar energi og miljøteknologi er en relativt liten næring målt i verdiskaping i hovedstadsregionen. Den operative fornybare energidelen av den norske næringen befinner seg primært utenfor hovedstadsområdet. En del relaterte aktiviteter er ikke selv-finansierte offentlige aktiviteter, som dermed klassifiseres som offentlig forvaltning fremfor som en del av næringslivet. Et unntak er miljøteknologibransjen, som til en viss grad dreier seg om fornybar energi, men som går langt utenfor da denne kan benyttes i næringer som ligger utenfor fornybar energi. Kunnskapsmiljøet i hovedstadsregionen har høy kompetanse innen fornybar energi og miljøteknologi, der spesielt rådgivingsselskapene etablert langs E-18, miljøet med blant annet IFE på Kjeller, og Universitetet på Ås i tillegg til Det Norske Veritas har nasjonalt ledende kunnskap. Det offentlige er sentrale beslutningstakere innen spesielt avfallshåndtering og lokale utslipp til jord, vann og luft. Noen Menon Business Economics 50 RAPPORT 291

292 kommuner har aktivt eierskap i lokale vannkraftverk som genererer inntekter. Oslo kommune har investert i et nytt anlegg for gjenvinning av matavfall til biogass og biogjødsel i Nes på Romerike. En annen viktig satsning lokalt er Akershus Energipark som er en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Parken ble åpnet i Lillestrøm i I 2012 leverte Akershus EnergiPark 60,4 GWh varme og 4,2 GWh kjøling. Anlegget baserer seg på fornybare energikilder som skogsflis fra nærområdet, gass, varmepumper, solfangeranlegg, hydrogen og bioolje. I Follo har Follo Ren satset på et maskinelt sorteringsanlegg for husholdningsavfall der avfallet sorteres i anlegget og ikke på kjøkkenbenken. Gjennom maskinell utsortering vil opptil 40 prosent av innholdet i dagens restavfallssekk kunne omdannes til fornybar energi og biogjødsel til landbruket. Mye kunnskap og forskning lokalisert i regionen øker næringsattraktiviteten for noen deler av ren energi- og miljøteknologinæringen. For bedrifter med høy andel av eksport, som solenergibedrifter, er hovedstadsregionen et naturlig sted å legge hovedkontorfunksjon, det samme finner vi innen vannkraft og distribusjon av og handel med kraft, eksempelvis Statkraft og Statnett. Kombinasjonen av det offentlige som stor innkjøper, fagmiljøer, kompetanseledere og forskning øker næringsattraktiviteten fra 4 nasjonalt til 6 regionalt, dog innenfor en avgrenset del av næringen. Utdanningsattraktivitet: Sterkt fokus på miljøet globalt og nasjonalt har medført at mange velger utdannelse som er relevant for en karriere innen de teknologitunge og kunnskapsbaserte delene av næringen. Noe utdanning er direkte rettet mot næringen, men relevant utdanning er i hovedsak generelt rettet. Vekst i antall arbeidsplasser har vært høyere enn vekst i verdiskaping i næringen i perioden. Nasjonalt er utdanningsattraktiviteten til næringen vurdert til 8 og næringen karakteriseres som en vinner i utdannings- og forskningssystemet. Til tross for at flere av de mest attraktive arbeidsplassene finnes i regionen er en snevrere del av næringen lokalisert her - vi har derfor vurdert utdanningsattraktiviteten i hovedstadsregionen noe lavere til 6. Talentattraktivitet: Næringen er i sterk konkurranse med andre næringer om talentene. 26 prosent av de ansatte i næringen i hovedstadsregionen har enten master eller PhD. Til sammenlikning er andelen under ti prosent nasjonalt. Næringen tiltrekker seg stadig flere med høyere utdanning, og siden 2008 har andelen ansatte med høyere utdanning økt med 11 prosent. 40 prosent har sin utdannelse innen naturvitenskapelige fag, 35 prosent har andre fag og 19 prosent økonomiutdanning. På grunn av internasjonal oppmerksomhet og en sterk kunnskaps- og teknologibasert næring i hovedstadsregionen gis en karakter på 7 kontra 8 nasjonalt. Grunnen til at vi trekker en karakter er sterk konkurranse om talentene med andre sterke norske klynger. FoU-attraktivitet: Det drives utstrakt FoU innen fornybar energi og miljø i regionen. Viktige drivere i dette arbeidet er forskningsinstitusjonene. Sammenliknet med næringen nasjonalt har vi vurdert FoU-attraktiviteten til ren energi og miljø som relativt sterk i regionen med en score på syv mot åtte nasjonalt. Spesielt er Akershus Energipark og IFE sentrale for FoU i denne næringen. Akershus Energipark har lagt til rette for forskning og undervisning, og tanken er at anlegget blir et fullskala laboratorium for universiteter og høgskoler og forskningsinstituttene på Kjeller. Parken er basert på et tett og målrettet samarbeid mellom Akershus Energi, næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i regionen. IFE 34 er en internasjonal forskningsstiftelse for energi- og nukleærteknologi. Basert på JEEP II-reaktoren på Kjeller driver IFE blant annet grunnforskning i fysikk. IFE retter mye av sin forskning mot fornybar energi og miljø, men også 34 For mer informasjon, se Menon Business Economics 51 RAPPORT 292

293 mot andre næringer. Grensesnittet mot flere næringer gir verdifull synergi mellom forskningsresultater fra flere næringer. Eierskapsattraktivitet: Internasjonale eiere som Heerema (Nederland), Saint Gobain (Frankrike), Sweco (Sverige) og Cowi (Danmark) bidrar til høyt internasjonalt eierskap i næringen i hovedstadsregionen på 47 prosent. Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet gjennom sitt eierskap i Statkraft og Statnett er, sammen med Oslo kommune, betydelige offentlige eiere i næringen i hovedstadsregionen. Av personeide selskaper er Alf Bjønseths eierskap i Norsun og Scatec Solar av betydning, i tillegg til John Nyheim sitt eierskap i Norconsult. En større andel utenlandske eiere i kombinasjon med at utviklingen av nye fornybare kilder i størst grad skjer utenfor Norge, der vannkraft er dominerende, gir høy score for utenlandsk eierskap gjennom tilgang til et større marked. Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Oslo og Akershus er betraktelig mer eksportorientert og beregnet eksportintensitet ligger nesten 50 prosent høyere enn resten av landet. Innen fornybar energi er det vannkraft som har høyest lønnsomhet. Elektrisitetskilden har svært lave marginale kostnader, etter at vassdragene er bygd. Energiproduserende vassdrag avhenger av nedbørsmengden og kan vri produksjonen mot perioder med høy etterspørsel. Norge utnytter sitt komparative fortrinn på energiproduksjon i form av vannkraft til dels direkte ved elektrisitetseksport og til dels indirekte ved gunstige kraftkontrakter til energikrevende industri. De relativt lave elektrisitetsprisene i Norge er en indikasjon på at landet har et komparativt fortrinn i elektrisitetsproduksjon. Relativt lave priser på det sentrale Østlandet sammenliknet med resten av landet er uttrykk for høy elektrisitetsproduksjon og relativt gode overføringsnett. 35 Andre fornybare energiformer som bio-, sol- og vindenergi sliter med å konkurrere med konvensjonell energiproduksjon og er i stor grad avhengig av offentlig støtte. Det har vært en tilbakegang i denne typen støtteordninger etter finanskrisen, både i Norge og i Europa for øvrig. Næringen har én konkurranseutsatt bransje der Oslo og Akershus har høy konkurransekraft, nemlig distribusjon og handel av kraft. Bransjen er relativt kompetanseintensiv og mange av de viktigste aktører på området er konsentrert rundt hovedstaden. I Europa er satsningen på utvinning av energi fra fornybare kilder betydelig med tilhørende etablering av industri. Det kan hende at hovedstadsregionen kan utnytte denne utviklingen gjennom grønne offentlige innkjøp. Fornybar energi- og miljønæringen i Oslo og Akershus er i liten grad konkurranseutsatt. Særlig miljødelen av næringen er lokal og betjener primært det lokale markedet. Bransjen for avfallshåndtering, rensing og resirkulering er spesielt lokalt, dog med noen innslag av interkommunale renovasjonssamarbeid. Sammenliknet med andre steder i landet vil naturligvis bransjen i Oslo og Akershus kunne oppnå stordriftsfordeler ved høy befolkningstett og relativt god infrastruktur. Et høyt lønnsnivå i Norge gjør imidlertid næringens kostnadsnivå relativt høyt sett opp mot andre land. En del relaterte aktiviteter er ikke-selvfinansierte offentlige aktiviteter, som dermed klassifiseres som offentlig forvaltning fremfor som en del av næringslivet. Et unntak er miljøteknologibransjen, som til en viss grad dreier seg om fornybar energi. Her besitter kunnskapsmiljøet i Osloregionen høy kompetanse. Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Forvaltning av ressursrenten gir høy internasjonal konkurranseevne til næringen knyttet til vannkraft. Samtidig er satsningen på annen fornybar energi enn vannkraft i startfasen i Norge, og landet ligger langt bak andre der man har en sterk satsning i flere land i Europa. Selv om norske utbyggere er med på flere av disse prosjektene 35 Like fullt ville bedre overføringskapasitet og mindre svinn av elektrisiteten til kontinentet ville bidratt til mer markedsintegrasjon med Europa og konvergens av prisene mot et europeisk nivå. Menon Business Economics 52 RAPPORT 293

294 (Statoil og Statkraft på Sheringham Shoal og Doggerbank der Statoil og Statkraft er en del av et større konsortium med Southern Energy plc (SSE) og RWE power på laget) søker hvert enkelt land å bygge opp en egen leverandørindustri for å skape arbeidsplasser og kompetanse. Gjennomgangen av kunnskapsalmenningen trekker i retning av at dette er en næring med økende interesse fra en rekke aktører, men også en næring som sliter med å skape et varig kompetansefortrinn. Dette gjenspeiles også i de økonomiske indikatorene for næringens internasjonale konkurranseevne, som er mer moderat enn det vi ser i de globale navene og de komplementære kunnskapsklyngene. Næring Lønnsomhet Arbeidsproduktivitet Produktivitetsutvikling Konkurranseevnescore Fornybar energi og miljø ,0 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6, Helse og biotek Helsenæringen er en konkurranseutsatt næring der det offentlige er en betydelig tilbyder og etterspørrer. Den norske helsenæringen er ikke spesielt stor i internasjonal sammenheng, men det som finnes av virksomhet ligger primært i Oslo-området. Næringenes bedrifter synes å gjøre det bra i tidlige faser, men har hittil ikke lykkes med å etablere noen motorer som trekker den norske helseklyngen fremover. Kampen om relevant arbeidskraft er hard. Produktivt offshore leverandørindustri trekker på ingeniørene og teknikere, samtidig som det offentlige helsevesenet og private legepraksiser trekker på legene. Innad i Norge og særlig på Østlandet har like fullt Oslo og Akershus lokaliseringsfordeler og stordriftsfordeler. Geografisk status og utvikling knyttet til helsevesenet følger byråkratiske og politiske prosesser og bestemmes i mindre grad av markedsmekanismer. Selv om helsenæringen ikke omfatter somatiske og psykiske sykehus, 36 er den i stor grad knyttet til hvor det offentlige helsevesenet opererer. Den henger også sammen med den regionale demografiske utviklingen og respektive befolkningsgrunnlaget, så vel som kunnskapsbasen lokalt. Farmasøytisk industri er konkurranseutsatt, men relativt liten i Norge. Dette skyldes blant at kjemikaler og kjemiingeniører trekkes mot den kjemiske leverandørindustrien til offshorerelaterte virksomheter. Samtidig trekkes medisinsk ekspertise mot somatiske helsetjenester. Det faktum at farmasøytisk industri til en viss grad konkurrerer om innsatsfaktorer med offshore leverandørindustri og at miljøet i Norge er begrenset gjør det utfordrende for næringen å konkurrere internasjonalt. Sammenlignet med våre naboland er omfanget av næringsvirksomhet knyttet til helse- og helseteknologi beskjedent her i landet. Vi har bare i liten grad klart å utvikle store industrielle lokomotiver. I Sverige, Danmark og Finland har man bygget opp selskaper som Astra, Pharmacia, Novo Nordisk, Biotie Therapies og Leo Pharma som står for store inntekter i økonomien. I disse landene har man klart å koble privat og offentlig kapital med verdensledende kompetanse. De siste årene har vi likevel sett at det er mulig også her, bare kompetanse kobles med kapital. Da får vi verdifulle bedrifter som Pronova, Photocure, Algeta, Axis og Vingmed Ultrasound. Menonrapporten Hvorfor så lite helseteknologi og medisinsk industri i norsk næringsliv, og hva kan gjøres? peker på at tilgangen til kapital er en del av forklaringen på dette. 37 Selv om det i Norge settes av betydelige offentlige ressurser til finansiering av et stort antall forskningsprosjekter med anvendt fokus rettet mot helse og 36 Helseforetakene utenom apotekene er offentlig styrt og underskuddsfinansieres. De regnes derfor per definisjon som en del av den offentlige forvaltningen og ikke som en del av den offentlige forretningsdriften og næringslivet. 37 Grünfeld, L. A. og Iversen, L.M. (2012): Life Science Rapporten 2012: Hvorfor så lite helseteknologi og medisinsk industri i norsk næringsliv, og hva kan gjøres? Menon-publikasjon nr. 9/2012. Menon Business Economics 53 RAPPORT 294

295 bioteknologi, er det svært få prosjekter som resulterer i nyetablering av virksomheter. Det står med andre ord få bedrifter på startlinjen som kan skape grunnlag for fremtidige industrivirksomheter. Et problem er at mange av disse prosjektene vil kreve store investeringskostnader fra dag én. Investeringer i dette segmentet følger en egen logikk med større investeringer og lengre løp. Såkalte «Pre-revenue investeringer» går langt inn i venture-fasen. Det er følgelig vanskelig å tiltrekke seg kapital i en svært tidlig fase ettersom risikoen er stor og de likviditetsmessige konsekvensene er betydelige for investorene. Med liten kapitaltilgang i tidlig fase kan det se ut til at viljen til å starte opp prosjekter med kommersielle ambisjoner blir dempet. Da ender vi opp med et lavt antall nyetableringer der næringsbasert verdiskaping er målet. 38 Næringen i regionen er spesielt sterk på kreftforskning, omega 3-preparater og registerbasert klinisk forskning. Den er landsledende på de fleste felt, foruten ultralydteknologier, hvor Trondheimsregionen står sterkest. Særlig fremtredende er Oslo Cancer Cluster innen kreftforskning og Oslo Medtech innen utviklingen av preparater. Anvendt medisinsk forskning drives av innovasjonskonkurranse, internasjonalt patentregelverk, private donasjoner og offentlig stimulans. Norske nyetablanter ligger typisk i front på tidligfase-virksomheter, men sliter med å utvikle seg til større virksomheter. Tidligfase-foretak innen helsenæringen kan oppnå høy inntjening i fremtiden, men de foreløpige inntektene er gjerne begrensede, mens de fremtidige inntektene er usikre og ligger langt frem i tid. Mangel på risikovillig kapital forblir et tilbakevendende problem for næringen. Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at vi i Norge generelt har en relativt svakt utviklet kunnskapsalmenning i denne næringen. Den er relativt FoU-intensiv, men har lite klynge/næringsattraktivitet og begrenset eierskapsattraktivitet. I hovedstadsregionen skårer man noe høyere på næringsattraktiviteten, men ellers er det få forskjeller. Figur 32 Kunnskapsalmenningen helse og biotech Vurdert næringsattraktivitet helse og biotech i Osloregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, Ibid. Menon Business Economics 54 RAPPORT 295

296 Næringsattraktivitet: Helse- og omsorgsteknologi løftes i næringsmeldingen 39 frem som et satsningsområde. Næringen er todelt der en side er økende etterspørsel fra det offentlige knyttet til helse- og velferdsteknologi og tjenester, mens vi på den andre siden finner legemiddelindustrien og bioteknologi. I Norge har næringen blant annet hatt stor næringsmessig gevinst fra marin bioteknologi gjennom fremveksten av oppdrettsnæringen, men det påpekes at det er innen helseområdet at de nye næringsmulighetene internasjonalt er lovende. 40 En utfordring er at det er svært få aktører. En annen utfordring er at næringen fremdeles er i tidlig startfase. Konkurransen er stor om å bli foregangsland og utviklingssentra innen de store fremtidige kunnskapsnæringene. Små nasjoner har lett for å mislykkes hvis de ikke har sterke næringsklynger å bygge videre på. Etterspørselen og utvikling av teknologi til benyttelse i eldreomsorg er i utvikling. Næringsattraktiviteten knyttet til innkjøp av tjenester og teknologi er direkte knyttet opp mot offentlige innkjøp. SSB har beregnet at de samlede helseutgiftene i Norge i 2011 er beregnet til 250 milliarder kroner, hvor det offentlige står for 85 prosent av innkjøpene. Private aktører som Handicare (avanserte rullestoler og løfteutstyr) og Enklere Liv (enkle hjelpemidler til bruk i hverdagen av alle) har kunnet utvikle tilbud innen sine nisjemarkeder. Nye helse- og omsorgstjenester, som nettbaserte tjenester, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler vil kunne inngå som en integrert del av helse- og omsorgstilbudet (Stortingsmelding 39, ). Offentlige innkjøp kan nyttes aktivt for utvikling og innovasjon av produkter og tjenester. Bærum kommune har gjennom flere år samarbeidet med SINTEF teknologi om utviklingen av teknologi som kan benyttes i eldreomsorgen. Dagens teknologi er utstilt i utstillingsvinduet «Hjemme hos Fru Paulsen» på Henie Onstad eldresenter i Bærum. Det er helt sikkert andre kommuner som gjør det samme. Ved siden av mangelen på industri-lokomotiver, blokkerer det offentlige for privat produksjon. Vi har i denne studien ikke gjort overnevnte skille slik næringen beskrives ovenfor. Næringsattraktiviteten ble i Et kunnskapsbasert Norge vurdert til 4. Siden næringens nasjonale hovedtyngde er i hovedstadsregionen har vi vurdert denne høyere til 6. Oslo Universitetssykehus i kombinasjon med Oslo Cancer Cluster, Oslo Medtech, Arena Helseinnovasjon, internasjonale aktører som GE Healthcare AS, innovasjonsselskapet Inven2 i tillegg til Telenor og HP som i noen grad utvikler tjenester innen ehealth. Utdanningsattraktivitet: Tradisjonell helseutdanning, som lege, sykepleier, radiograf med mer er attraktive karriereveier. Mens andre næringer henter sin kompetanse fra mer generelle utdanninger er utdanningsløpet innen helsefaglige retninger ofte svært spesialisert. Andelen ansatte innenfor helse med master eller PhD ligger på 18 prosent i hovedstadsregionen, mot 11 nasjonalt. Økningen i andelen ansatte med høyere utdannelse er i svak fremgang siden 2008 på en prosent. Med andre ord er andelen med høyere utdannelse innen helsenæringen relativt stabilt over tid. Over 60 prosent av de ansatte i helsenæringen har sin utdannelse innen helsefag. Tidlig spesialisering er avgjørende for å kunne gi en rettet utdannelse. Nye Ullern videregående skole skal stå ferdig i Den nye skolen er samlokalisert med Oslo Cancer Cluster, der skolen er lagt til de to første etasjene, i tillegg til virksomheter knyttet til forskning, sykehus og næringsliv som har sine kontorer og laboratorier i etasjene over skolen. En samlokalisering av undervisnings-, forsknings- og innovasjon skal trekke flere studenter til en spesialisering innen helsefaglig utdannelse. Utdanningsattraktiviteten innen helse og biotech er nasjonalt vurdert til 6, noe vi også har vurdert den til for hovedstadsregionen. Talentattraktivitet: Næringen i hovedstadsområdet betaler i snitt elleve prosent mer i lønnskostnader per ansatt enn tilsvarende virksomheter nasjonalt. Siden tyngdepunktet i næringen ligger i regionen trekker dette opp 39 Stortingsmelding 39: Mangfold av vinnere næringspolitikken frem mot 2020 ( ) 40 Se Reve & Sasson (2012) Et kunnskapsbasert Norge, Universitetsforlaget Menon Business Economics 55 RAPPORT 296

297 snittet nasjonalt. Lønnskostnader per ansatt i hovedstadsregionen ligger over næringen i andre større byer. Tidlig spesialisering gjør utdanningen mindre relevant for andre næringer selv om dette nok er en sannhet med modifikasjoner da de beste talentene er attraktive uansett utdannelsesretning. Talentattraktiviteten til næringen er nasjonalt vurdert til 4. Selv om hovedstadsregionen fremstår som mer attraktiv for rekruttering av talenter må dette skje i konkurranse med andre bedre betalte jobber. Fordi vi er usikre på om et større, men fortsatt lite miljø, faktisk gir økt attraktivitet har vi ikke justert denne scoren for hovedstadsregionen. FoU-attraktivitet: Næringen har høy FoU-attraktivitet. Mye FoU drives i regi av det offentlige. Et kunnskapsbasert Norge kartla at helsenæringen var en av de mest FoU-intensive næringene i Norge. I norsk sammenheng er spesielt kreftforskningen betydelig også sammenliknet med andre land. 41 Mye relevant forskning skjer i hovedstaden der relevant klynge- og nettverksorganisering skjer i umiddelbar tilknytning til sykehusene. Utenfor regionen finner vi MedITNor, InnoMed og Trondheim helseklynge som også er relevante. FoU-attraktiviteten til helsenæringen er nasjonalt vurdert til 8 siden mye FoU skjer i regionen har vi ikke vurdert denne annerledes. Oslo universitetssykehus 42 står for om lag halvparten av helseforskningen som skjer ved norske sykehus, og er en betydelig aktør innen utdanning av helsepersonell. Sykehusets satsing på innovasjon skal imøtekomme helsetjenestens kontinuerlige behov for økt kvalitet og produktivitet innenfor akseptable økonomiske rammer. For kommersialisering av ideer/oppfinnelser har Oslo universitetssykehus en avtale med Inven2. OUS har også opprettet Idépoliklinikken som samordner innovasjonsaktiviteten internt i sykehuset, og er det viktigste kontaktpunktet ved innovasjonssamarbeid med næringsliv, samhandlingsaktører og øvrige samarbeidspartnere i helsetjenesten. Idépoliklinikken gjennomfører verdivurderinger av innovasjonsprosjekter og synliggjør dem gjennom bruk av ulike sosiale medier, digitale historiefortellinger og brosjyrer. Inven2 er et innovasjonsselskap etablert for å ivareta og videreutvikle norsk nyskaping og er Norges største aktør innen kommersialisering av forskning. Inven2 eies av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Selskapets oppgaver er kommersialisering av innovasjoner fra Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-Øst. Dette gjøres blant annet gjennom å tilby markedsvurderinger og bistå i utviklingen av business-strategier i tillegg til å jobbe opp mot finansieringsinstitusjoner for å sørge for kapitaltilgang. Inven2 bidrar også til å sikre patentbeskyttelse og ivareta immaterielle rettigheter for dens eiere Universitet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Inven2 administrerer også forskingsfond og oppfølging av klinisk forskning. Ambisjonen er å bygge nytt næringsliv basert på grensesprengende teknologi fra Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-Øst. Det gjenstår å se om Inven2 lykkes med dette. Oslo Cancer Cluster er en onkologiforsknings- og industriklynge som skal drive fram utviklingen av nye diagnostiseringsmetoder og medisinering av kreftpasienter. Medlemsorganisasjonen ble etablert i 2006 og har over 70 medlemmer fra Norge og Nord-Europa. Medlemmene inkluderer akademiske forskningsinstitusjoner, bioteknologiske og farmasøytiske bedrifter, universitetssykehus, universiteter, støttegrupper, finansinstitusjoner og aktører for regional utvikling, alle tilknyttet kreftforskning. OCCs aktiviteter inkluderer nettverksbygging, støtte av oppstarts aktivitet, bidra til kapitaltilgang og rekruttering av forskere. Oslo Medtech er en klynge med bedrifter, sykehus, finans-, kunnskaps- og forskningsinstitusjoner med fokus på medisinsk teknologi. Gjennom å skape en tett integrert klynge er målet å øke konkurranse- og innovasjonsevnen i 41 Se Reve & Sasson (2012) 42 Kilde: Menon Business Economics 56 RAPPORT 297

298 helsenæringen. Oslo Medtech tilrettelegger for utvikling av produkter og tjenester innen medisin. Målet er å bidra til å utvikle en helseteknologisk industri i Norge som er konkurransedyktig internasjonalt. FOUvirksomheten skal være markedsrettet og drevet av brukernes behov. I tillegg skal institusjonen være en pådriver for økt FOU, innovasjon og effektivitet i Oslo og Akershus universitetssykehus. Oslo Medtech skal også øke næringens evne til å tiltrekke seg kapital og hjelpe til med promotering ovenfor investorer og internasjonalisering av bedrifter og produkter. Dette gjøres gjennom nettverksaktivitet og samarbeid med internasjonale partnere. Arena Helseinnovasjon 43 er et verdiskapende nettverk som utvikler kunnskaps- og teknologibaserte helse og omsorgsløsninger tilrettelagt for økt egenmestring og livskvalitet tilpasset hver bruker. Nettverket består av parter fra næringslivet, akademia og privat/offentlig sektor. Nettverket jobber også med å få dagens løsninger til å kommunisere. En hovedårsak til at implementering av velferdsteknologi ikke har vært vellykket frem til nå, er at løsningene som utvikles er for fragmenterte og at de forskjellige teknologimiljøene ikke kommuniserer. I tillegg samhandler bedriftene tett med forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Eierskapsattraktivitet: Eierskapet innen helse er fordelt på 45 prosent offentlig, 28 prosent utenlands, 14 prosent personeid og 13 prosent er eid av stiftelser. Den offentlige eierandelen hadde vært betydelig større hadde vi inkludert sykehusene. Andre offentlige helsetilbud er også utenfor datamaterialet. En av de største utfordringene er tilgangen på kompetent eierkapital. Forståelse av faget og produktet kombinert med økonomisk kompetanse er sjelden, mye på grunn av kompleksiteten i faget. En betydelig andel offentlige eierskap med fokus på behandling og ikke kommersialisering begrenser påvirkningen eierskapet har for utvikling av næringen internasjonalt. Nasjonalt er eierskapsattraktiviteten i næringen vurdert til 3. Vi har ikke vurdert denne annerledes. Internasjonal konkurranseevne: Selv om næringen er sterk på forskning og ansetter høyt utdannede mennesker har den lav internasjonal konkurranseevne, mye på grunn av at miljøene blir små. Til tross for at flere miljøer ligger langt fremme er helsenæringen er ikke spesielt stor i internasjonal sammenheng. Fokus på behandling fremfor kommersialisering svekker næringens internasjonale konkurranseevne. Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Den norske helsenæringen er ikke spesielt stor i internasjonal sammenheng, men det som finnes av virksomhet ligger primært i Oslo-området. Regionen står for litt under 30 prosent av den nasjonale verdiskapingen og har en eksportintensitet som ligger ca. 80 prosent høyere enn for resten av landet. Næringenes bedrifter synes å gjøre det bra i tidlige faser, men har hittil ikke lykkes med å etablere noen motorer som trekker den norske Life Sciences-klyngen fremover. Kampen om den relevante arbeidskraften er hard. Produktiv offshore leverandørindustri trekker på ingeniørene og teknikere, samtidig som det offentlige helsevesenet og private legepraksiser trekker på legene. Det eksisterer uheldigvis ikke noe godt internasjonalt sammenligningsgrunnlag som ser på hele Life Sciencesnæringen. Grunnen til dette er at Life Sciences og bioteknologi som næring ikke er definert i offisiell statistikk med egne næringskoder. Den delen av internasjonal statistikk som har en felles næringskode er farmasøytisk industri. Tall for denne næringen viser at farmasøytisk industri i Norge utgjør en svært liten andel av verdiskapingen i landet, sett opp mot den rolle næringen spiller i andre land, ikke minst Sverige og Danmark Menon Business Economics 57 RAPPORT 298

299 Figur 33 Verdiskaping i farmasøytisk industri som andel av landets BNP (2007) 1.6 % 1.4 % 1.2 % 1.0 % 0.8 % 0.6 % 0.4 % 0.2 % 0.0 % Canada Denmark Finland France Germany Netherlands Norway Sweden United Kingdom United States Dette bildet bekreftes også i den såkalte Scandinavian Life Sciences databasen der antallet norske bedrifter utgjør 1/8 av antallet foretak i Sverige og ¼ av antallet foretak i Danmark. Selv om denne databasen åpenbart er mangelfull og unøyaktig gir den en viss indikasjon på at omfanget av aktivitet innen hele Life Sciences segmentet er lite i Norge sammenlignet med resten av Norden. Det lave antallet foretak innen Life Science i Norge synes å gå hånd i hånd med lite oppmerksomhet fra investormiljøene. I figuren nedenfor har vi sammenlignet omfanget av ventureinvesteringer i denne næringen som andel av alle ventureinvesteringer. Her kommer det tydelig frem at andelen er markant lavere enn i resten av Europa. I Norge kanaliseres venturekapitalen primært til prosjekter innen ren energi, petroleumsnæringen og IT/Telekom. Vi har tidligere sagt at dette skyldes kombinasjonen av lange utviklingsløp og behov for mye kapital. Menon Business Economics 58 RAPPORT 299

300 Figur 34 Ventureinvesteringer i Norge og Europa for såkorn- og venturefond samlet Kilde: Menon og NVCA VC-investeringer som andel av totalen i Norge og Europa ( ) 30% Andel i Norge Andel i Europa 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel av investert beløp Andel av antall Det faktum at farmasøytisk industri til en viss grad konkurrerer om innsatsfaktorer med offshore leverandørindustri og at farma-miljøet i Norge er begrenset gjør det utfordrende for næringen å konkurrere internasjonalt. Den sammenpressede lønnsstrukturen i Norge og den gode tilgangen til medisinsk ekspertise i Oslo og Akershus bidrar til at regionen har et høykvalifisert forskningsmiljø konsentrert rundt regionens to universitetssykehus. Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Næringen i regionen er spesielt sterk på kreftforskning, omega 3-preparater og registerbasert klinisk forskning. Den er landsledende på de fleste felt, foruten ultralydteknologier, hvor Trondheimsregionen/Horten står sterkest. Særlig fremtredende er Oslo Cancer Cluster innen kreftforskning. Det er generelt utfordrende for Medtech å selge inn sine produkter til helseforetakene, hvilket også gjør bransjens inntektsside mer usikker. Norske nyetablerte foretak ligger typisk i front i tidlig fase, men sliter tungt med å utvikle seg til større virksomheter med kommersielle inntekter. Mangel på risikovillig kapital forblir et tilbakevendende problem for næringen (se for eksempel Grünfeld og Iversen 2012). 44 Næring Lønnsomhet Arbeidsproduktivitet Produktivitetsutvikling Konkurranseevnescore Helse ,3 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2 44 Se for eksempel: Grünfeld, L. A. og Iversen, L.M. (2012): Life Science Rapporten 2012: Hvorfor så lite helseteknologi og medisinsk industri i norsk næringsliv, og hva kan gjøres? Menon-publikasjon nr. 9/2012. Menon Business Economics 59 RAPPORT 300

301 7. De store næringene som forble hjemme i Oslo og Akershus 7.1. Handel Handelsnæringen er langt på veien en skjermet næring, som bruker ufaglært arbeidskraft intensivt i produksjonen. Høye lønninger og god konkurransekraft i konkurranseutsatt sektor bidrar til å presse opp lønningene i skjermet sektor. Lønnssammenpressingen i kombinasjon med et generelt høyt lønnsnivå i Norge bidrar til at lønningene i handelsnæringen er relativt høye. Foruten ved reiser er næringen stedbunden. Siden prisnivået er høyere i Norge enn i de fleste andre land, forekommer handelslekkasjer ved grensene til nabolandene og for reisende. Oslo scorer høyt på prisnivået ved internasjonale undersøkelser, noe som øker grensehandelen. Befolkningsgrunnlaget og antall tilreisende gjør at utvalget av butikker er godt sammenliknet med resten av landet. For folk bosatt andre steder innbefatter Oslo-turer gjerne shopping. Figur 35 Kunnskapsalmenningen handel Vurdert næringsattraktivitet til handelnæringen i hovedstadregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, 2012 Næringsattraktivitet: Høy befolkningstetthet og sterk kjøpekraft blant lokalbefolkningen øker næringsattraktiviteten for varehandel i hovedstadsregionen kontra nasjonalt. Næringsattraktiviteten i den nasjonale rapporten er vurdert til 4. Vi har ikke vurdert den annerledes for hovedstadsregionen. Selv om tilreisende kan gi økt salg utover befolkningsgrunnlaget anser vi effekten som lav totalt sett da dette også er tilfelle flere andre steder i landet. Eksempel sommerferie på Sørlandet, påsken på fjellet med mer. Utdanningsattraktivitet: Lite spesialisert utdanning gir lav utdanningsattraktivitet. En del går handel og kontor, med dette er en videregående utdanning. Handelsnæringen har lavest andel ansatte med master eller PhD utdannelse på fire prosent. Andelen er høyere i hovedstaden enn i næringen nasjonalt. De siste tre årene har det vært ingen endringer i andel ansatte med høyere utdanning. En del av handelsnæringen er rettet mot bedriftsmarkedet og omfatter handel med varer som benyttes inn i andre norske næringer som offshore og maritim virksomhet. For denne type handel kreves det kunnskap og relevant utdannelse for å selge disse produktene. Vi har i denne studien ikke skilt disse to typer handelsvirksomhet og kan derfor ikke trekke ut eventuelle forskjeller. Menon Business Economics 60 RAPPORT 301

302 Talentattraktivitet: Deltid, sesongarbeid, helgejobbing og turnus er vanlig i handelsnæringen. Det er få faste 8-16 jobber da åpningstidene avviker fra dette. Med unntak av spesialbutikker er det få krav til formell utdannelse og det er ikke uvanlig å jobbe seg oppover i systemet fra kasse til butikksjef. I hovedstadsregionen er butikkjobber attraktivt for studenter. Dette medfører også stor tilgang til billig arbeidskraft. I Oslo finner vi flere hovedkontor der det er større behov og etterspørsel etter kompetanse. Mange kvinner velger nettopp handel som sin yrkeskarriere og eksemplene på kvinnelige gründere innen handel er mange. I den nasjonale studien ble talentattraktiviteten til handelsnæringen vurdert til 3 vi har ikke vurdert denne høyere i hovedstadsregionen. FoU-attraktivitet: Innovasjon i varehandelen, når vi ser bort fra innovasjon knyttet til selve produktet, er knyttet til effektiviseringstiltak eksempelvis systemer for at kunden selv skanner varen i kassen. Både IKEA og Ultra på Storsenteret i Sandvika tilbyr dette. Ifølge den nasjonale rapporten En kunnskapsbasert varehandel ligger næringen langt fremme med å rasjonalisere gjennom selvbetjening, elektronisk varemerking, effektiv logistikk og merkevarebygging. Varehandelens forståelse av kunder ligger spesielt langt frem. FoU- og innovasjonstakten innen handel er nok i større grad knyttet til produktene enn til salg av disse. I den nasjonale rapporten er FoUattraktiviteten i handelen vurdert til 3. Vi har her ikke vurdert denne annerledes. Eierskapsattraktivitet: Handel er en næring med gode muligheter for den som satser, og blant Norges rikeste finner vi flere som har slått seg opp gjennom handel eksempelvis Reitan-familien og Hagen-familien. Samtidig er det også mange som ikke får det til og næringen er preget av mange nyetableringer og konkurser. Eierkapsattraktiviteten er vurdert til 7 i den nasjonale rapporten. Vi har ikke vurdert denne annerledes. Internasjonal konkurranseevne: Den internasjonale konkurranseevnen til norsk handelsnæring er lav. Dette er først og fremst en hjemmenæring og er vurdert til 2 i hovedstadsregionen. Bedriftsrettet handel med kunder i et internasjonalt marked vil ha en høyere internasjonal konkurranseevne enn lokal handel rettet mot et kjøpekraftig hjemmemarked slik vi har påpekt tidligere. Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Prisnivået for arbeidskraft i handelsnæringen er høyt i Oslo og Akershus sammenliknet med andre land som følge av høyt lønnsnivå i andre norske næringer og lønnssammenpressing. Næringen er stedbunden og derfor ganske skjermet. I den grad den konkurrerer internasjonalt taper den i konkurransen om de tilreisende sitt forbruk og ved handelslekkasjer fra beboerne. Nasjonalt er likevel Oslo og Akershus et handelssentrum med et relativt rikt utvalg av butikker. Handelsnæringen er langt på veien en skjermet næring, som bruker ufaglært arbeidskraft intensivt i produksjonen. Høye lønninger og god konkurransekraft i konkurranseutsatt sektor bidrar til å presse opp lønningene i skjermet sektor. Lønnssammenpressingen i kombinasjon med et generelt høyt lønnsnivå i Norge bidrar til at lønningene i handelsnæringen er relativt høye. Foruten ved reiser er næringen stedbunden. Siden prisnivået er høyere i Norge enn de fleste andre land, forekommer handelslekkasjer ved grensene til nabolandene og for reisende. Oslo scorer høyt på prisnivået ved internasjonale undersøkelser (se for eksempel ECA 2013), 45 hvilket innebærer at en del utenlandske turister kvier seg mer for å legge igjen penger hos handelsstanden. Det innebærer ikke bare at mange sløyfer shoppingen, men også at de tar med mat til Norge. Tollsatser bidrar til å begrense handelslekkasjene. Befolkningsgrunnlaget og antall tilreisende gjør at utvalget av butikker er godt sammenliknet med resten av landet. For folk bosatt andre steder innbefatter Oslo-turer gjerne shopping. I mange tilfeller bidrar 45 ECA International (2013): Tokyo knocked off the top spot in the list of the world's most expensive cities for expatriates, publisert 6. juni 2013, tilgjengelig på: Menon Business Economics 61 RAPPORT 302

303 høy etterspørsel til at handelsnæringen i Oslo og Akershus kan ta høyere priser enn andre steder i landet. På en annen side bidrar mer konkurranse og stordriftsfordeler innad og mellom foretak til å presse prisene ned. Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Handelsnæringen har generelt lav internasjonal konkurranseevne. Hjemmemarkedet er lukrativt med sterk kjøpekraft og høy befolkningstetthet. Et høyt innenlands kostnadsnivå svekker næringens internasjonale konkurranseevne. Gjennomgangen av kunnskapsalmenningen viser at næringen nasjonalt har en relativt svakt utviklet kunnskapsalmenning. Næringen i hovedstadsregionen skårer noe høyere på næringsattraktiviteten enn næringen i resten av landet Bygg og anlegg Bygg- og anleggsnæringen er en av de største næringene i Norge med mange arbeidsplasser og flere hjørnestensbedrifter. Næringen er ofte undervurdert selv om næringen i praksis bidrar til verdiskaping i andre deler av samfunnet eksempelvis mindre energiforbruk i energieffektive bygg og tryggere, bedre veier der færre dør og bilene trenger mindre drivstoff for å kjøre på. Byggenæringen er en typisk hjemmenæring der det største markedet er i Norge med det offentlige som store innkjøpere. Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus Målt i verdiskapingsandel innehar Oslo og Akershus en særlig høy andel av den norske næringens hovedkontor. Målt i antall foretak preges derimot næringen av særlig høy regional kontroll. Den kan derfor behandles som en bortimot skjermet næring. Kostnadene ved bygg- og anleggsvirksomhet i Norge drives opp av et relativt høyt lønnsnivå. Kapasiteten ligger også ganske fast på kort sikt, hvilket innebærer at det er relativt kostbart og tidkrevende å øke produksjonsvolumet når hele den primære ressursbasen er sysselsatt. Sammenliknet med næringslivet ellers er bygg- og anleggsnæringen sårbar for nedgangsperioder. Det offentlige kan benytte denne egenskapen ved næringen til å drive motkonjunkturpolitikk ved å sette i gang infrastrukturinvesteringer og vedlikeholdsarbeider i lavkonjunkturer. Sysselsettingen er imidlertid mindre sårbar i Oslo og Akershus enn i Distrikts-Norge på grunn av et mer dynamisk arbeidsmarked (Espelien og Grünfeld 2010) Se Espelien, A. og Grünfeld, L. A. (2010): Byggenæringen i økonomiske nedgangstider, forskningsrapport 4/2010 ved Handelshøyskolen BI Institutt for strategi og logistikk. Menon Business Economics 62 RAPPORT 303

304 Figur 36 Kunnskapsalmenningen bygg og anleggsnæringen Vurdert næringsattraktivitet til bygg og anleggsnæringen i hovedstadregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, 2012 Næringsattraktivitet: Innenfor bygg- og anleggssektoren finner vi flere hovedkontor etablert i hovedstadsregionen. Næringen har hatt moderat vekst i antall ansatte og verdiskaping de siste syv årene. Næringen er mer lønnsom i hovedstaden enn nasjonalt. Hovedstadsregionen er et attraktivt marked med høy etterspørsel fra offentlige og private kunder. Nasjonalt er næringsattraktiviteten til bygg og anleggsnæringen vurdert til 5 vi har ikke endret denne. Utdanningsattraktivitet: Fagutdanning er vel så relevant i bygg- og anleggsnæringen som høyere utdanning. Tilgangen på lærlingeplasser er en noe begrensende faktor for å få utdannet nok mennesker. Import av fagarbeidere fra andre land har løst noen av kompetanseutfordringene. Koblingen til miljø og energieffektivisering øker utdanningsattraktiviteten i næringen som er vurdert til 5 nasjonalt. At norske arkitekter (Snøhetta) hevder seg i utenlandske arkitektkonkurranser bidrar til å øke utdanningsattraktiviteten. Vi har vurdert utdanningsattraktiviteten tilsvarende i hovedstadsregionen. Talentattraktivitet: Stor vedvarende etterspørsel etter tjenester innen bygg har drevet opp prisnivået i hovedstadsregionen. Sammenliknet med i næringen nasjonalt ligger lønnskostnader per ansatt i snitt 13 prosent høyere. At en betydelig andel av den kunnskapsbaserte delen av næringen, eksempelvis arkitekter og rådgivende selskaper, er lokalisert i hovedstadsregionen trekker snittet opp. FoU-attraktivitet: Det sies at i gode tider har ikke byggenæringen tid til å drive innovasjon, mens den i dårlige tider ikke har råd til å drive innovasjon. Det som er helt sikkert er at byggenæringen innoverer i små steg, gjerne for å møte nye krav i bygningsloven eller endrede krav til materialer. Det største hinderet for innovasjon i næringen er at den består av mange små og mellomstore bedrifter som i mindre grad har mulighet til å utvikle teknologi. 47 Innovasjonsgraden i leverandørindustrien til byggenæringen antas å være høyere enn i utførende ledd. Innsatsfaktorer i bygg er i stadig forbedring, noe næringen som helhet nyter godt av. Nye miljøkrav kan være en driver for dette. SINTEF byggforsk har en sentral rolle i FoU-utviklingen i byggenæringen i tillegg til innovasjonen i produktutvikling hos leverandørbedriftene. Oslo-kontoret er spesielt fokusert rundt bygg- og 47 Se Espelien, A. & Holmen, B., Regelverksendringer som krever utvikling av nye miljøteknologier, Menon-rapport nr 43/2012 Menon Business Economics 63 RAPPORT 304

305 anleggsforskning og forskning på mikrosystemer og nanoteknologi. FoU-attraktiviteten i næringen er nasjonalt vurdert til 3 vi har ikke vurdert denne annerledes. SINTEF 48 er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern med ca. 420 ansatte i Oslo. SINTEF byggforsk tilbyr spisskompetanse innen arkitektur, bygningsfysikk, forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger, vannforsyning og annen infrastruktur og utvikling av nye materialer. Oslo-kontoret har også et eget laboratorium som er ledende innen materialforskning. SINTEF fungerer i tillegg som en kuvøse for nytt næringsliv. I 2010 ble det gjennomført kommersialiseringer av åtte forskjellige SINTEF-teknologier gjennom lisensavtaler og bedriftsetableringer. SINTEF er aktive eiere i knoppskudd og bidrar til å utvikle selskapene videre. Salg av eierandeler i vellykkede knoppskudd gir gevinster som investeres i ny kunnskapsutvikling. Den viktigste delen av arbeidet er likevel å utvikle eksisterende næringsliv og hvert år bidrar SINTEF til videreutvikling av mer enn norske og utenlandske bedrifter gjennom forskning og utvikling. SINTEF byggforsk er naturlig nok mye rettet inn mot bygg- og anleggsnæringen, men leverer også forskning knyttet til fornybar energi og miljø. Oslo-kontorets materialforskning har et bredt nedslagsfelt, også for oljenæringen med tilhørende leverandørindustri, maritim næring og tradisjonell industri, men har også mye å bidra med inn mot fornybar energi og miljø. Eierskapsattraktivitet: Bygg og anleggsnæringen er 38 prosent utenlandsk eid og 50 prosent personeid i hovedstadsregionen. YIT, Skanska, Bravida og NCC er alle utenlandsk eid. Carl Otto Løvenskiold, Olav Thon, Lars Nilsen (Block Watne) innehar alle personeide eierposter i bedrifter i hovedstadsregionen. Med bakgrunn i at næringen har klart å tiltrekke seg ulike typer eiere, der en betydelig andel er utenlandske, ble eierskapsattraktiviteten nasjonalt vurdert til 6. Selv om eiersammensetningen er noe smalere i hovedstadsregionen har vi ikke vurdert denne annerledes. Internasjonal konkurranseevne: Bygg- og anleggsnæringen kan i prinsippet være konkurranseutsatt ved at entreprenører tar oppdrag i andre land, men anleggsplassen vil naturligvis være stedbundet. Utenlandske entreprenører er etablert i Norge samtidig som vare-produksjonen flyttes mer og mer ut av landet. Landsspesifikke bygningslover er en barriere for å ta byggeoppdrag i utlandet. Samtidig oppgir næringen en økende andel utenlandske veientreprenører som byr på oppdrag i Norge. Et høyt lønnsnivå er en annen barriere for norske entreprenører i utlandet. Utbredt bruk av utenlandsk arbeidskraft innen bygg og anlegg bidrar imidlertid til å dempe næringens lønnspress. Vi har vurdert den internasjonale konkurranseevnen til næringen til 4 der den mest kompetansebaserte delen av næringen (hovedkontortjenester, arkitekter, byplanleggere og byggeteknisk rådgivning) trekker snittet opp. Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Selv om bygg og anlegg i prinsippet er konkurranseutsatt, er næringen i praksis veldig lokal og stedsbunden i Norge. Oslo og Akershus rommer mange av næringens hovedkontor. Bygg- og anleggsnæringen kan i prinsippet være konkurranseutsatt ved at entreprenører tar oppdrag i andre land, mens anleggsplassen naturligvis vil være stedbundet. Til en viss grad ser vi at utenlandske entreprenører etablerer seg i Norge. Utbredt bruk av utenlandsk arbeidskraft innen bygg og anlegg bidrar imidlertid til å dempe næringens lønnspress. I praksis er likevel bygg og anlegg en av de mest lokale næringene i Norge i form av lokale leveranser. Målt i verdiskapingsandel innehar Oslo og Akershus en særlig høy andel av den norske næringens hovedkontor, samt regionale kontorer for næringens internasjonale foretak. Målt i antall foretak preges derimot næringen av særlig høy regional kontroll. Den kan derfor behandles som en bortimot skjermet næring. 48 Kilde: Menon Business Economics 64 RAPPORT 305

306 Kostnadene ved bygg- og anleggsvirksomhet i Norge drives opp av et relativt høyt lønnsnivå. Kapasiteten ligger også ganske fast på kort sikt, hvilket innebærer at det er relativt kostbart og tidkrevende å øke produksjonsvolumet når hele den primære ressursbasen er sysselsatt. Sammenliknet med næringslivet ellers er bygg- og anleggsnæringen sårbar for nedgangsperioder. Det offentlige kan benytte denne egenskapen ved næringen til å drive motkonjunkturpolitikk ved å sette i gang infrastrukturinvesteringer og vedlikeholdsarbeid i lavkonjunkturer. Sysselsettingen er imidlertid mindre sårbar i Oslo og Akershus enn i Distrikts-Norge på grunn av et mer dynamisk arbeidsmarked (Espelien og Grünfeld 2010). 49 Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Et lukrativt hjemmemarked gir bygg og anleggsnæringen lave incentiver til å påta seg prosjekter internasjonalt. Et høyt innenlands kostnadsnivå svekker norske bedrifters konkurranseevne i utenlandske markeder. I markeder der norske leverandører har spisskompetanse, eksempelvis innenfor skjæringspunktet mellom offshore leverandørindustri/bygg og anlegg og vannkraft/bygg og anlegg, kan det være muligheter. Gjennomgangen av kunnskapsalmenningen viser at næringen nasjonalt har en relativt godt utviklet kunnskapsalmenning. Næringen i hovedstadsregionen skårer noe høyere på flere av dimensjonene i kunnskapsalmenningen enn næringen i resten av landet grunnet en høy andel hovedkontorer og tilstedeværelsen av større FoU-enheter Reiseliv Norsk reiselivsnæring har tapt internasjonale markedsandeler hvert tiår fram til i dag. Den viktigste årsaken til dette er at Norge i samme periode har utviklet seg til å bli verdens rikeste land. Selv om økonomisk vekst gir økt etterspørsel etter reiselivsprodukter lokalt samtidig som turistene bruker stadig mer penger har lønnsveksten bidratt til at næringen har fått en kostnadsmessig ulempe i konkurransen om turistene, både de utenlandske og de norske. Reiselivsnæringen er en arbeidsintensiv næring og den kostnadsmessige ulempen forverres ved at det er små lønnsforskjeller i Norge og relativt høyt lønnsnivå for lavinntektsgrupper. I en hovedstadsregion med mange kunnskapsarbeidere kan det være vanskelig å tiltrekke seg riktig og nok arbeidskraft. Bruk av utenlandsk arbeidskraft (deriblant svensker) har løst noen av utfordringene. Mens andre arbeidsintensive næringer enten har forvitret eller omstilt seg til å bli kunnskapsdrevet har norsk reiselivsnæring i begrenset grad klart det samme. Selv om høye lønninger og et generelt høyt kostnadsnivå har svekket Norges konkurranseevne over tid som reiselivsdestinasjon er nok næringen i hovedstadsregionen mer skjermet. Hovedstadsregionen som reiselivsdestinasjon konkurrerer med andre byer. Lonely Planet presenterer i sin nye bok «1000 Ultimate Adventures 50» 100 topp-ti lister over eventyrlige aktivitetsreiser og destinasjoner som er perfekte for de som søker spennende reiseopplevelser. Ifølge denne karakteriseres Norge som en av de mest spennende nasjonene for aktive feriereiser. I Lonely Planet begrunnelse står det følgende: «Med unike skiforhold, kajakkmuligheter og ekstremsportfestivaler kåres Norge som en av de beste destinasjonene for aktive turister og adrenalinjunkies.» Dette er svært positivt for reiselivsnæringen nasjonalt, men gir nok marginal effekt for reiselivsnæringen i hovedstadsregionen. 49 Se Espelien, A. og Grünfeld, L. A. (2010): Byggenæringen i økonomiske nedgangstider, forskningsrapport 4/2010 ved Handelshøyskolen BI Institutt for strategi og logistikk. 50 Kilde: Aftenposten 17. september 2013 Menon Business Economics 65 RAPPORT 306

307 Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at reiselivsnæringen oppnår en lav score for de fleste dimensjonene i kunnskapsalmenningen. Næringen styres i stor grad av lokal etterspørsel og utviklingen skjer i tråd med denne. I hovedstadsregionen er kundegrunnlaget større på grunn av hovedstadens rolle som innfallsport og knutepunkt til resten av reiselivs- Norge. Figur 37 Kunnskapsalmenningen reiseliv Vurdert næringsattraktivitet til reiselivsnæringen i hovedstadsgionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, 2012 Næringsattraktivitet: Hovedstadsregionen er innfallsport til og et knutepunkt til resten av reiselivs-norge. Videre utgjør hovedstadsregionen den dominerende kurs- og konferanseregionen i landet. Mens andre regioner sliter med å holde helårsturismen i gang, har reiselivet et bredt natur- og kulturtilbud året rundt. Lønnsnivået i Oslo og Akershus tilsier at reisenæringen ikke kan konkurrere på pris. Næringen konkurrerer derfor isteden på kvalitet gjennom nisjeprodukter, effektive løsninger for større produksjonsvolum og nettverksbygging mellom aktører. Oslo og Akershus utgjør det største befolkningssenteret i Norge som står for en stor andel av det norske konsumet. Reiselivsnæringen er en mindre næring regnet i verdiskaping, næringen er heller ikke særlig overrepresentert. Næringen har hatt lav vekst i antall ansatte, men relativt høy vekst i verdiskapingen de siste syv årene. Næringen er marginalt mer lønnsom enn næringen nasjonalt. I Et kunnskapsbasert Norge er reiselivsnæringen vurdert til 2 på næringsattraktivitet. Nasjonalt er reiselivsnæringen fragmentert, finansielt svak og lite kunnskapsbasert. Lokalisert i hovedstadsregionen finner vi imidlertid flere bedrifter med finansielle muskler til investeringer, de er kunnskapsbaserte, betydelig mindre arbeidsintensive og har høyere verdiskaping per ansatt, muligheten til å betale høyere lønn per ansatt og derav beholde og tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. En stor andel i et raskt voksende lokalt marked har blant annet bidratt til dette. Eksempler fra hovedstadsregionen er hotellkjeder som Choice og Rica og opplevelsesbedriften Tusenfryd. Flytting av hovedflyplass fra Fornebu til Gardermoen i 1998 har spredt næringen i regionen. Byer har som fellesnevner et stort lokalt marked, i tillegg til yrkestrafikk og kurs/konferansegjester. Tilstedeværelsen av sterke klynger, slik som maritim og olje og gass, øker Menon Business Economics 66 RAPPORT 307

308 etterspørselen etter tjenester fra næringen på grunn av høy betalingsvillighet og høye krav. Den sentrale posisjonen hovedstadsregionen har som reiselivsdestinasjon, med lokaliseringen av tilhørende nasjonale opplevelsesinstitusjoner (Operaen, Nasjonalgalleriet, diverse museum, Gardermoen, Color Line, Tusenfryd, konserthaller som Spektrum og Telenor Arena med mer) og tilstedeværelsen av sterke norske klynger har gitt en høyere næringsattraktivitet på 5. Utdanningsattraktivitet: Reiselivsnæringen ligger på bunn når vi ser på andelen ansatte i næringen som har master eller PhD. I en arbeidsintensiv næring er dette kanskje imidlertid ikke så rart da mange av de ansatte i næringen har fagutdannelse. 67 prosent av de ansatte i reiselivsnæringen har sin høyere utdannelse innen andre fagfelt. Samtidig har veksten i ansatte med høyere utdannelse ligger på én prosent siden Flere utdanningsinstitusjoner tilbyr spesialisert reiselivsutdanning blant annet på Handelshøyskolen BI. Lav kompetanse kombinert med svak lønnsomhet gir næringen karakteren 2 på utdanningsattraktivitet. På bakgrunn av at regionen tilbyr spesialisert utdanning, gode muligheter for lærlingeplasser i et lokalt kjøkken på internasjonalt nivå, i tillegg til finansielt sterke hovedkontorer innen transport og overnatting og opplevelse har vi vurdert hovedstadsregionens utdanningsattraktivitet som noe høyere til 4. Talentattraktivitet: Reiselivsnæringen konkurrerer på lik linje med andre næringer om kunnskapsmedarbeiderne. En betydelig andel av deltidsjobber og sesongarbeid vanskeliggjør rekrutteringsarbeidet av høykompetent arbeidskraft. Næringen har løst noen av utfordringene sine gjennom å rekruttere internasjonalt der spesielt svensker er ansett som attraktiv arbeidskraft. Til tross for dette betaler reiselivsnæringen i hovedstadsregionen i snitt elleve prosent mer i lønnskostnader per ansatt enn næringen nasjonalt. Sammenlikner vi med de andre storbyene oppnår kun næringen i Trondheim en høyere lønnskostnad per ansatt. Næringen ligger likevel på laveste nivå for dette måltallet. Talentattraktiviteten er i Et kunnskapsbasert Norge vurdert til 2. Selv om reiselivsnæringen i hovedstaden fremstår som betydelig mer attraktiv trekker sterk konkurranse om arbeidskraften talentattraktiviteten ned også her. Flere spesialiserte og nasjonale institusjoner trekker i motsatt retning og vi har derfor vurdert denne til 3 i hovedstadsregionen. FoU-attraktivitet: Nasjonalt foregår det en del forskning og utvikling i bedriftene, men det ser ikke ut til at denne forskingen leder til innovasjon i næringen (Jakobsen & Espelien, 2010). I spørreundersøkelsen fra En kunnskapsbasert reiselivsnæring veivalg for næringen oppga næringen at kundene var bedriftenes viktigste kilde til innovasjon. Mimir, Howarth, Kaizen og Menon er de viktigste aktørene innen analyse og rådgivning. Innen forskning er Transportøkonomisk institutt sentralt, i tillegg til flere andre aktører som ligger utenfor hovedstadsregionen. FoU-attraktiviteten til næringen er nasjonalt vurdert til 2, vi har ikke vurdert denne annerledes. Eierskapsattraktivitet: Nasjonalt er eierskapet i reiselivsnæringen knyttet til personlige eiere eller familieeide bedrifter. Innenfor hotell har det skjedd en økende grad av organisering i medlemsbaserte kjeder. Også innenfor formidling, reisebyråer og turoperatører er eierskapet konsolidert, eksempelvis Via Travel og Berg Hansen. Visit Oslo og Akershus Reiselivsråd er sentrale i regionen og eksempler på profesjonelle utviklings- og markedsføringsselskaper på regionalt nivå. Eierskapet i hovedstadsregionen er også størst innen personlig eierskap med 56 prosent. 18 prosent er utenlandsk og 20 prosent er offentlig. Bjørn Kjos er den største personlige eieren; også andre medlemmer i Kjosfamilien i tillegg til Olav Thon og Jens Ulltveit-Moe eier store deler av reiselivsnæringen i hovedstadsregionene. Statens eierskap i NSB og Oslo kommunens eierskap i Unibuss forklarer mye av den offentlige andelen, mens det utenlandske eierskapet er fordelt på flere aktører. Internasjonal konkurranseevne: Reiselivsnæringen i hovedstadsregionen har høyest verdiskaping blant alle landene og regionene i vårt utvalg. Arbeidsproduktivitetsveksten har også vært betydelig. Den norske næringen er likevel ikke veldig kapitalintensiv i forhold til andre lands næringer. Innad i Norge er imidlertid næringen mer Menon Business Economics 67 RAPPORT 308

309 kapitalintensiv i Oslo og Akershus, mye på grunn av relativt høye eiendomspriser i regionen. Oslo og Akershus ligger også på toppen når det gjelder verdiskapingsvekst per sysselsatt. Generelt høyt kostnadsnivå og dyr arbeidskraft har redusert hovedstadsregionens relative konkurransekraft internasjonalt. Redusert etterspørsel fra internasjonale kunder dekkes i noen grad inn av et kjøpekraftig lokalmarked. Hovedstadsregionen har et uforløst potensiale innen profilering av reiseliv og kultur. Figuren under viser utviklingen i antallet internasjonale møter holdt i Skandinavia og ti andre High Quality of Life (HQoL) byer. I antall ligger Oslo på åttende plass. Veksten i antall har vært noe høyere enn i flere av de andre byene fra 2008 til Figur 38 Roterende internasjonale møter fordelt på byer (Kilde: Greg Clark, Cap Gemini) Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Reiselivet i Oslo og Akershus 51 fungerer som en innfallsport til reiselivs-norge og som et nasjonalt kurs- og konferansesentrum. Regionen har relativt mange opplevelser å by på gjennom hele året, og ligger med dette godt til rette for helårsturisme. Næringen har relativt høy verdiskaping per arbeider, men lav driftsmargin sammenliknet med andre land. Dette har sammenheng med at et høyt lønnsnivå tvinger næringen til å konkurrere på kvalitet. Den norske lønnsutviklingen har medført svekket konkurranseevne, hvilket kommer til uttrykk i høyere lønnskostnader per produksjonsenhet og produksjonsverdi. Svekkelsen har imidlertid blitt motvirket av en fordelaktig utvikling både på produktivitetssiden og prissiden. Hovedstadsregionen utgjør den dominerende kurs- og konferanseregionen i landet. Mens andre regioner sliter med å holde helårsturismen i gang, har reiselivet i Oslo og Akershus et bredt natur- og kulturtilbud året rundt. Lønnsnivået i Oslo og Akershus tilsier at reisenæringen ikke kan konkurrere på pris. Næringen konkurrerer derfor 51 I vår gjennomgang av næringens konkurranseevne vil vi fokusere på tre av næringens fem bransjer; nærmere bestemt overnattingsbransjen, restaurantbransjen og formidlingsbransjen. Disse tre bransjene tilsvarer omtrentlig henholdsvis «NACE 55 Overnattingsvirksomhet», «NACE 56 Serveringsvirksomhet» og «NACE 79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester» med flest avvik for formidlingsbransjen. Oslo og Akershus sto i 2011 for hele 41 prosent av den nasjonale sysselsettingen i disse tre bransjene. Menon Business Economics 68 RAPPORT 309