Kunnskap gjennom overvåking

Transkript

1 Norsk vannforening Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn, 29. april 2009 Kunnskap gjennom overvåking Av John Arthur Berge med innspill fra: Torgeier Bakke Hasse Nilsson Kristoffer Næs Morten Schaanning Kai Sørensen 1

2 Overvåking? Tidsserier som skal gi tilbakemelding tilstand Geografisk forderling Min tolkning her: Undersøkelser som belyser ulike sider ved oppryding av forurenset sjøbunn, inklusiv mudring 2

3 Alt kan overvåkes? Hva skal vi bruke kunnskapen fra overvåkingen til Førundersøkelse for å kartlegge omfanget av forurenset bunn, dimensjonere tiltak, bakgrunn for å evaluere effekten av tiltaket Følge utviklingen i resipienten under selve tiltaket (grenseverdier for stopp av arbeidet eller igangsetting av avbøtende tiltak) Etterundersøkelser (hvor vellykket har tiltaket vært? Er tiltaket gjennomført som planlagt? Er det effekter utenfor selve tiltaksområdet) Dokumentere effekter/avkrefte påstander om effekter 3

4 Hvem vil ha informasjonen/kunnskapen? Hvem vil ha informasjonen og hvem har rett på informasjon/kunnskap Miljømyndigheter (kontrollfunksjon) Tiltakshaver Lokalbefolkningen Miljøgrupper (+/-) Friluftsorganisasjoner Næringsinteresser Fiskeriorganisasjoner Akvakulturnæring Publikumsakvarier Andre brukere av sjøområdet Museere/antikvariske myndigheter Forskningsinstitusjoner (læring) Rettsapparatet 4

5 Alt kan overvåkes, men noen må til slutt avgjør detaljeringsnivå og omfang? Detaljeringsnivå (avhengig av mottaker) Mikroskop eller Satellitt Omfang Lite (billig) Stort (dyrt) 5

6 Alt kan overvåkes, men miljømyndighetene må ha det endelige ansvar for å bestemme detaljeringsnivå og omfang? Alle aktører vil ikke bli tilfredsstilt Usikkerhet skaper splid mellom aktører Usikkerhet vanskeliggjør det å imøtegå påstander om effekter/ikke effekter Usikkerhet gir rom for opportunistiske aktører Uansett overvåkingsomfang og metoder en viss usikkerhet må vi leve med 6

7 Overvåking brukt ifm opprydding av forurenset sjøbunn Utgangspunkt: Miljøgifter i Sediment utbredelse av ulike miljøgifter horisontalt (avgresning arealmessig) fordeling nedover i sedimentet (hvor mye må fjernes?) datering (når er sedimentene avsatt) - skyldsprøsmål Tiltak/ikke tiltak:risikovurdering, tilførselsregnskap, miljømål for området Valg av oppryddingsmetode (bestemmer i stor grad påvirkningsgraden) naturgitte forhold som topografi, sjiktning i vannmassene, hydrografi, strømforhold/vannutskiftning, sårbare naturområder, sårbar næring Overvåkingsprogram i forbindelse med gjennomføring (før, under, etter) partikulært materiale i vannmassene (turbiditet) miljøgifter i vann (partikulært bundet, løst) miljøgifter i biota (skjell, fisk, reker) fotografiske teknikker av bunnen (SPI, ROV/video) Dyre- og plantesamfunn Hydrografi Biomarkører (effektparametere) 7

8 Hva skal jeg snakke om Case studies Miljømudring i Sandefjordsfjorden mislykket Miljødeponering i Bekkelagsbassenget vellykket Mudring i Oslo havn deponerig Malmøykalven Mudring i Drøbaksundet Metoder Bruk av satellitter Biomarkører/gifighetstester Modeller 8

9 Sandefjordsfjorden PCB 0-2 cm før mudring #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S 8.5 sumpcb cm 9

10 PCB 0-50 cm før mudring #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S 8.5 sumpcb cm 10

11 PCB cm før mudring 1,2 1, ,3 2,4 2,5 2,6 2,9 2,10 2,11 2, ,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 3,10 3,11 3, ,4 4,5 4,6 4,7 4,8 4, ,4 5,5 5,6 5,7 5, ,4 6,5 6,6 6,7 6, ,5 7,6 7, ,5 11

12 PCB 0-2 cm etter mudring 1,2 1, ,3 2,4 2,5 2,6 2,9 2,10 2,11 2, ,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 3,10 3,11 3, ,4 4,5 4,6 4,7 4,8 4, Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV 5,4 5,5 5,6 5,7 5, ,4 6,5 6,6 6,7 6, ,5 7,6 7, ,5 Klasse V sumpcb 7 12

13 Sandefjordsfjorden PCB 0-2 cm før mudring PCB 0-2 cm etter mudring #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S 1,2 1, ,5 2,12 2,3 2,4 2,6 2,9 2,10 2, ,3 3,9 3,10 3,11 3,12 3,4 3,5 3,6 3,7 3, ,4 4,6 4,7 4,9 4,5 4,8 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S 8.5 sumpcb cm Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V ,5 5,6 5,4 5,7 5, ,4 6,5 6,6 6,7 6, ,5 7,6 7, ,5 sump CB 7 13

14 Konklusjoner Sandefjordfjorden Overflatesedimentene var i hovedsak mer forurenset etter mudring enn før Mudringsmetodene ble trolig ikke utført skånsomt nok og en var ikke oppmerksom på tilførsler av suspendert materiale fra naboområder Overvåkingsmetodene (miljøgifter i sediment) avslørte dette 14

15 Miljødeponering i Bekklagsbassenget (30000 m 3 ren leire) Sedimentprøver: BB14, BB13, BB7 BB5 15

16 µg/g t.v. Kvikksølv og TBT i sediment i Bekkelagsbassenget før og etter dumping av rene leirmasser µg/kg t.v. Kvikksølv i Bekkelagsbassenger før og etter dumping TBT i Bekkelagsbassenger før og etter dumping 1, , ,6 0, , BB14 BB 13 BB 7 BB 5 0 BB14 BB 13 BB 7 BB 5 Stasjoner Stasjoner 16

17 µg/kg t.v. µg/kg t.v. PAH og PCB i sediment i Bekkelagsbassenget før og etter dumping av rene leirmasser Sum PAH i Bekkelagsbassenger før og etter dumping Sum PCB i Bekkelagsbassenger før og etter dumping BB14 BB 13 BB 7 BB BB14 BB 13 BB 7 BB Stasjoner Stasjoner 17

18 ROV:Bekkelagsbassenget -Ormøya A B C D 18

19 Konklusjoner Bekkelagsbassenget Miljøgiftkonsentrasjonen i deponeringsområdet har gått betydelig ned etter deponeringen og for enkelte miljøgifter også utenfor selve deponiområdet. Det ble 6-8 måneder etter deponeringen ikke registrert noen tydelig øket nedslamming på hardbunn i omkringliggende områder selv om en betydelig spredning av partikler trolig har funnet sted under selve deponeringen. Deponeringen har gitt en klar miljøgevinst i Bekkelagsbassenget i form av lavere miljøgiftkonsentrasjoner i overflatesedimentet. Deponeringen har trolig heller ikke ført til uheldige effekter av betydning for utslippsarrangementet til Bekkelaget renseanlegg. 19

20 Sedimentprofilkamera (Sediment Profile Imaging; SPI ) 20

21 Bruk av SPI til å kontrollere overdekking av forurenset sediment eksempel Malmøyklaven Overdekkingsmetode: Splittlekter slipper sanden forsktig med liten åpning Registreringsmetode SPI foto tas i tett grid (60 og 6 m avstand) i deponiområdet Tykklesen på overdekkings laget måles fra SPI bildene Resultatet av overdekkingen evalueres 21

22 Splittlekter (her ved Småskjær i Drøbaksundet) 22

23 Kontroll av overdekkingen med sand av deponiet ved Malmøykalven (7-9 jan 2009) Klasse B: Dekkmasse ne tynnere enn 3 cm Klasse A Dekkmassene tykkere enn 3 cm 23

24 Kontroll av overdekkingen med sand av deponiet ved Malmøykalven Klasse 0: Ingen dekkmasser Klasse D Dekkmasser overdekket med finkornig sediment 24

25 Kontroll av overdekkingen med sand av deponiet ved Malmøykalven (7-9 jan. 2009) A:> 3 cm B:< 3 cm D: Sand nede i sedimentet 0: ingen sand 25

26 Kontroll av overdekkingen med sand av deponiet ved Malmøykalven (7-9 jan. 2009) 26

27 Kontroll av overdekkingen med sand (fint grid (6m)- en lekter) 27

28 Konklusjoner: overvåking med SPI SPI er en rask metode for visuell kartlegging og klassifisering av sediment Av 97 analyserte bilder ble 75 stasjoner klassifisert som tildekket (55 stasjoner >3 cm, 20 stasjoner 0,9-2,9 cm) Områder uten overdekking (21 stasjoner) lå i hovedak utenfor området som skulle tildekkes Innenfor et område dekket av 1 lekter var overdekkinglaget 2-4 cm 28

29 Konklusjoner: overvåking med SPI Direkte metode-stor troverdighet SPI undersøkelsene viser at overdekkingsmetoden har fungert godt Tatt i betraktning av at overdekkingen skal gjøres flere ganger (ca 50 cm) vil en trolig få et rimelig jevnt sandlag i deponiområdet 29

30 Spredningen av miljøgifter beregnet ved bruk av passive prøvetakere eksempel fra Bekkelagsbassenget Målsetting: i hvilken grad spres det miljøgifter fra deponiområdet og oppover til terskeldyp (42 m). Illustrasjon: NGU -Miljøgifter John og marint Arthur liv, Berge, BIOS seminar, NIVA UiO,

31 Passive prøvetagere Passive prøvetakere måler konsentrasjonen av oppløste, biotilgjengelige miljøgifter i vann. Fordeler ved bruk av passive prøvetakere: høy reproduserbarhet, lav deteksjonsgrense, strategisk utplassering, tåler alle slags vanntyper DGT er binder metaller (-Hg) til en Chelex ione-bytter bak en diffusjonsgel SPMD tar opp miljøgifter gjennom en semipermeabel membran og lagrer i fett fase 31

32 Utplassering av passive prøvetagere Eksponert x Bekkelagsbassenget vannprøver Havnebassenget foraminiferer Ved blåskjell deponiområdet Tersklene Referenseområdet x BN8 x BN1 BN4 14 rigger (stasjoner) 1-4 prøvetagere på hver rigg 3, 10, 20 og 30m over bunnen vanndyp m - 32

33 John Arthur Berge, NIVA 33 BN8 BN4 BN1 x x BN8 BN4 BN1 x x Havnebassenget Bekkelagsbassenget Referense Ved deponiområdet Terskler Havnebassenget Havnebassenget Bekkelagsbassenget Bekkelagsbassenget Referense Referense Ved deponiområdet Ved deponiområdet Terskler Terskler 40,050 61,459 78,805 88,253 91,675 94,564 96,768 97,805 98,572 99,145 99,433 99,634 99,780 99,893 99,948 99,973 99, ,000 Cum Percent 40,050 21,409 17,346 9,448 3,422 2,889 2,204 1,037 0,767 0,573 0,288 0,201 0,146 0,113 0,055 0,025 0,016 0,011 Percent 7,2091 3,8536 3,1222 1,7006 0,6159 0,5201 0,3968 0,1866 0,1381 0,1032 0,0518 0,0362 0,0263 0,0203 0,0099 0,0044 0,0029 0,0020 EigenValue X Y z 40,050 61,459 78,805 88,253 91,675 94,564 96,768 97,805 98,572 99,145 99,433 99,634 99,780 99,893 99,948 99,973 99, ,000 Cum Percent 40,050 21,409 17,346 9,448 3,422 2,889 2,204 1,037 0,767 0,573 0,288 0,201 0,146 0,113 0,055 0,025 0,016 0,011 Percent 7,2091 3,8536 3,1222 1,7006 0,6159 0,5201 0,3968 0,1866 0,1381 0,1032 0,0518 0,0362 0,0263 0,0203 0,0099 0,0044 0,0029 0,0020 EigenValue X Y z 1-38 S Ø1-39 V Havnebassenget Bekkelagsbassenget Referense Ved deponiområdet Terskler Havnebassenget Havnebassenget Bekkelagsbassenget Bekkelagsbassenget Referense Referense Ved deponiområdet Ved deponiområdet Terskler Terskler 40,050 61,459 78,805 88,253 91,675 94,564 96,768 97,805 98,572 99,145 99,433 99,634 99,780 99,893 99,948 99,973 99, ,000 Cum Percent 40,050 21,409 17,346 9,448 3,422 2,889 2,204 1,037 0,767 0,573 0,288 0,201 0,146 0,113 0,055 0,025 0,016 0,011 Percent 7,2091 3,8536 3,1222 1,7006 0,6159 0,5201 0,3968 0,1866 0,1381 0,1032 0,0518 0,0362 0,0263 0,0203 0,0099 0,0044 0,0029 0,0020 EigenValue X Y z 40,050 61,459 78,805 88,253 91,675 94,564 96,768 97,805 98,572 99,145 99,433 99,634 99,780 99,893 99,948 99,973 99, ,000 Cum Percent 40,050 21,409 17,346 9,448 3,422 2,889 2,204 1,037 0,767 0,573 0,288 0,201 0,146 0,113 0,055 0,025 0,016 0,011 Percent 7,2091 3,8536 3,1222 1,7006 0,6159 0,5201 0,3968 0,1866 0,1381 0,1032 0,0518 0,0362 0,0263 0,0203 0,0099 0,0044 0,0029 0,0020 EigenValue X Y z 1-38 S Ø1-39 V8-35 PAH mønsteranalyse: Prinsipalkomponenter Relative konsentrasjoner Sample depth (m) Sum KPAH Sample depth (m) 0 0,1 0,2 0,3 Benzo(a)pyren (µg/l) Resultater PAH

34 Sample depth (m) Benzo(a)pyren Fluoranten Terskeldyp Sample depth (m) Pyren Sample depth (m) ,1 0,2 0,3 60 Benzo(a)pyren BN8 x BN4 x BN1 0 F = 10K*ΔC Sample depth (m) ,1 0,2 0,3 Benzo(a)pyren (ng/l) Beregning av fluks til terskeldyp: 20K = 0,06-0,12 cm 2 s -1 ΔC = 0,0014 ng L -1 m F = g år I konsekvensutredningen for dypvannsdeponiet ble det beregnet F=30 50 g 60 Sample depth (m) Sum PAH Sum KPAH (ng/l)

35 Overvåking ved analyse av miljøgifter i blåskjell 35

36 Hvorfor brukes blåskjell til overvåking Det er en sammenheng mellom konsentrasjonene av miljøgifter i overflatevannet og det som observeres i skjellene. Dersom forhøyede nivåer observeres i skjell viser dette at disse har vært eksponert for miljøgifter via overflatevannet. Blåskjell er mye brukt nasjonalt og internasjonalt Forekomst av miljøgifter i blåskjell inngår i nasjonal karakterisering av miljøkvalitet 36

37 Observerte konsentrasjoner i blåskjell belyser forholdene i overflatevannet 0-2 m NB: Målinger av miljøgiftkonsentrasjonen i blåskjell kan alene ikke si noe om hva som er kilden og vil uansett ikke kunne belyse en eventuell spredning av miljøgifter i dypere deler av vannsøylen. 37

38 Overvåkig ved analyyse av miljøgifter i blåskjell fra Oslo Havn I anleggsperioden samles blåskjell hver 2. måned fra: Tiltaks/mudringsområdet Rådhuskaia/Pipervika. Frognerkilen. Bispevika/Bjørvika. Tiltaksområdet Gressholmen Deponeringsområdet Langøya Husbergøya Malmøykalven Skjælholmene vannprøver foraminiferer blåskjell Gressholmen Deponiområdet -Miljøgifter John og marint Arthur liv, Berge, BIOS seminar, NIVA UiO,

39 µg/kg t.v. Kvikksølv i blåskjell Hg Hg-Tiltak Hg-Gressholmen Hg-Deponi 0,20 Kl. I, Ubetydelig/lite forurenset 0,15 0,10 0,05 0,00 Før jun.06 aug.06 okt.06 des.06 feb. 07 apr. 07 jun. 07 aug. 07 okt. 07 des. 07 feb.08 apr.08 jun.08 aug.08 okt.08 des.08 39

40 µg/kg v.v. PCB i blåskjell Sum PCB7 PCB-Tiltak PCB-Gressholmen PCB7-Deponi Kl. III, Markert forurenset Kl. II, Moderat forurenset 5 Kl. I, Ubetydelig/lite forurenset 0 Før jun.06 aug.06 okt.06 des.06 feb. 07 apr. 07 jun. 07 aug. 07 okt. 07 des. 07 feb.08 apr.08 jun.08 aug.08 okt.08 des.08 40

41 Konklusjoner blåskjell (I) Blåskjell fra tiltaksområdet inneholdt i hovedsak alltid mer miljøgifter enn blåskjellene fra Gressholmen og Deponiområdet ved Malmøykalven. Blåskjell fra tiltaksområdet var typisk moderat sterkt forurenset Blåskjell fra Deponiområdet var typisk ubetydelig moderat forurenset 41

42 Konklusjoner blåskjell (II) Overvåkingen ga ingen holdepunkter for at selve deponeringen medførte vesentlig forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i blåskjell. Derimot tyder analysene fra mudringsområdet på at den samlede påvirkning fra selve mudringen og forholdene i havneområdet for øvrig er den mest sannsynlige forklaringen på de observerte forhøyede nivåene i mudringsområdet. Når det gjelder faren for spredning av miljøgifter via overflatevannet burde man derfor i dette tilfelle være mer opptatt av hvordan selve mudringsarbeidene gjøres og i mindre grad av deponeringen. 42

43 Kontrollundersøkelser i forbindelse med anleggsarbeider i Drøbaksundet for å utdype farleden 43

44 59 40'0"N 59 40'0"N 59 41'0"N 59 41'0"N 59 42'0"N 59 42'0"N 59 43'0"N 59 43'0"N 59 44'0"N 10 32'0"E 10 33'0"E 10 34'0"E 10 35'0"E 10 36'0"E 10 37'0"E Aspond Aspond Anleggsområder i Drøbaksområdet Håøya 13 Langebåt 1 Langebåt Kaholmene 10 Småskjær Småskjær Kilometers Drøbak 10 32'0"E 10 33'0"E 10 34'0"E 10 35'0"E 10 36'0"E 10 37'0"E 44

45 Arbeider i Drøbaksundet for å utdype farleden Deler av de utgravde massene ble deponert ved Småskjær som et ledd i nullalternativet, som skulle innebære at tverrsnittarealet som funksjon av dypet ved terskelen i Drøbaksundet ikke skulle endres. Presumptivt forurensede masser ble sendt til Langøya og resten av gravemassene og sprengsteinen ble dumpet eller brukt til ulike anleggsformål. 45

46 Anleggsområder ved småskjær i Drøbaksområdet Bøye Småskjær Nord Mudringsområde Bøye Småskjær Sør 46

47 Løpende kontroll av partikkelspredning ved turbiditetsmålinger Automatiske forhåndsprogramerte målinger fra faste oppankrede rigger hyppige målinger begrenset antall dyp og stasjoner kan knyttes til alarmfunksjoner bruk av faste bøyer er best egnet når partikkelspredningen er begrenset i horisontal og vertikal retning og således relativt vel definert Manuelle målinger fra båt fleksibelt (utforskende) mange dyp (kontinuerlig) gir romlig bilde av påvirkning (vertikal og horisontal informasjon) fordi en har frihet til å flytte på målepunktet i henhold til resultater en kan dessuten velge målepunkter i de tilfeller det var synlig påvirkning. Manuelle målinger normalt en bedre metode i alle fall når en også skal ta prøver av vann for analyser av miljøgifter. 47

48 Ferry-box Målinger fra skip i rute (blant annet turbiditet) Brukt ved overvåking i Drøbaksundet 48

49 På Color Lines fartøy Color Fantasy (Oslo- Kiel), har NIVA montert automatisk måleutstyr (sensorer). Vann tas inn fra ca 4 meters dyp og passerer sensorene. Hvert minutt sendes data til NIVA, hvor oppdatert informasjon fortløpende legges ut på (overvåkingsdata). Kartet viser ruten (Oslo-Kiel) til Color Fantasy den og resultatene i grafene under kartet. Overflatetemperaturen varierer mellom 6-8 C, med de laveste temperaturene i nordre del av indre Oslofjord (4-5 C). Saltholdigheten øker fra Østersjøen til indre Skagerrak og avtar igjen noe i indre Oslofjord (snøsmelting). Det er en del alger i området, men fremfor alt mye partikler i indre Oslofjord som følge av stor tilførsler fra lokale elver. 49

50 Ferry box Oslo Hirtshals (nå Oslo-Kiel) 50

51 Turbiditet i Drøbaksundet Color Festival Filtvedt Drøbak Oslo 5 Color Festival nordgående Passerte Filtvedt klokken 15 (UTC) 4 Color Festival sørgående Passerte Filtvedt klokken 19 (UTC) 3 Turbiditet (FTU) Latitud 51

52 Turbiditet i Drøbaksundet Kun ved ett tilfelle ble det observert noe forhøyede turbiditetsverdier fra Color Festival som kunne ha sammenheng med anleggsarbeidene i Drøbakksundet. På det aktuelle tidspunktet ble det foretatt avdekkende graving av forurensede masser ved Småskjær. Under de manuelle målinger som vi foretok 26/10 ble det observert at lekteren som tok imot de presumptivt forurensede massene fra Småskjær på veien ut Drøbaksundet mot Langøya brukte gravemaskinen ombord til å tømme et eller annet (muligens overskuddsvann fra de oppgravde massene) ut i sjøen. En slik dumping av partikkelholdig vann kan muligens være en forklaring på turbiditetstoppen som ble observert i Drøbaksundet 26/10. 52

53 Overvåking ved bruk av biomarkører/giftighetstester Den mest kjente biomarkøren er imposex hos snegl. Dvs. utvikling av hannlig kjønnskarakter hos hunner av en rekke sneglearter forårsaket av TBT Hunner av nettsnegl (Hinia reticulata) holdt på TBTforurenset sediment fra Oslo havn og Vikkilen ved Grimstad utvikle hannlig kjønnskarakter (imposex) i løpet av en periode på 4 uker på grunn av den hormonforstyrrelsen som TBT gir. 53

54 Overvåking ved testing av sediment i lab. 54

55 Overvåking ved registrering av TBT-induserrt imposex hos nettsnegl Stadie 0: Normal hunn Stadie 1a: Hunn med liten penis Stadie 1b: Hunn med del av vas deferens, men ingen penis Stadie 2a: Hunn med liten penis og kanal på penis Stadie 3a: Hun med liten penis og kort vas deferens (sædleder) Stadie 3b: Hun uten penis, men med lang vas deferens som går helt frem til genital papillen Stadie 4: Hunn med fullt utviklet penis og med vas deferens som går frem til genital papillen Stadie 4+: Hunn med fullt utviklet penis og med vas deferens som går forbi genital papillen og frem til capsul gland Andel hunnsnegl med ulike stadier av imposex 55

56 Konklusjoner: Overvåking ved bruk av biomarkører Effekter av opprydding av TBT-forurensede sedimenter kan overvåkes i testsystemer Det finns også biomarkører i fisk for andre grupper forbindelser (eksempelvis CYP1A, ALA-D, metallothionein). Disse reflekterer forurensningsrelaterte prosesser i fisken. I mudringsamenheng vil overvåking ved bruk av biomarkørstudier i villfisk trolig ha liten mulighet til å påvise eventuell endringer i påvirkning. Til det er fisken for mobil. Overvåking ved analyse av biomarkører i fisk utplassert i bur er imidlertid mer lovende for å kunne gi en enkel separasjon mellom en påvirket og ikke påvirket tilstand. 56

57 Satellitt Årsmiddel av TSM (g/m3) i Skagerrak 2002 målt fra MERIS sensoren. TSM i Skagerrak fra NB: Transport inn mot svenske vestkyst og Østfold 57

58 Satelitt Målt med Jorressurssatellitten landsat. Oppløsning på bakken 30 m (10-30). Spesialsatellitter <10m. TSM oppløselighet ca +/1-2 TSM mg/l. Denne satellitten er ikke spesielet tilpasset de svake signalene over vann, men den har en bra geografisk oppløselighet. 58

59 Konklusjoner-Satellitt overvåking Gir oversikt (TSM, siktedyp) I de fleste tilfeller er geografisk oppløsning tilstrekkelig stor ifm overvåking knyttet til tiltak mot forurensede sedimenter Stiller krav til skydekke- medfører at daglige registreringer ikke alltid er muli Kan brukes til å plassere fornuftige kontrollstasjoner Ikke brukt i Norge ifm mudring eller tiltak mot forurensede sedimenter Potensiale ifm overvåking av større tiltak? 59

60 Overvåking og modeller Overvåkingsdata gir i seg selv lite informasjon om prosesser Systematisering av overvåkingsdata er en nødvendig forutsetning for å kunne lage og verifisere modeller som skal beskriver effekter av tiltak mot opprydding av forurenset sjøbunn SedFlex er en slik modell 60

61 SedFlex brukt i Frierfjorden R=Skienselva, H=Herøya, F=Frierfjorden, s=shallow, d=deep The model simulations in the Grenland fjords show that a significant reduction in the concentration levels in cod and crab in the Frierfjorden can first be seen when larger areas of the Frierfjorden are capped (Fs), Regionale effekter krever regionale tiltak 61

62 Hovedkonklusjoner Vi har en rekke metoder som virker i forbindelse med overvåking av opprydding av forurenset sjøbunn Ingen gir hele historien Miljømyndighetene må bestemme hvilke historier som skal belyses (hvilke overvåkingselementer som skal med) Vanskelig å tilfredsstille alle interessegrupper Valg av konkrete historier gir usikkerhet på øvrige områder. Dette åpner for splid mellom aktører, kan gi grobunn for pleie av særinteresser 62

63 Takk for meg 63