Av Therese Troset Engan, NTE Holding AS, Erik Hatling, NTE Holding AS

Transkript

1 Av Therese Troset Engan, NTE Holding AS, Erik Hatling, NTE Holding AS Sammendrag Manglende incentiver for FoU hos norske nettselskaper over en årrekke har ført til lav FoU innsats i selskapene innførte NVE en endring i forskriften som omhandler inntektsrammereguleringen hos nettselskapene. Dette gjør det i dag mulig for norske nettselskaper å gjennomføre FoU prosjekter til en verdi av 0,3 % av inntektsrammen, som holdes utenfor inntektsrammen. Manglende incentiver, lover og forskrifter som regulerer selskapenes monopol virksomhet kan være naturlige årsaker til at bransjens FoU aktivitet er lav sammenlignet med andre bransjer. I lys av de teknologiske endringene vil økt bruk av demonstrasjonsarenaer som Demo Steinkjer hos NTE være et viktig virkemiddel for kunnskap og innovasjon for bransjen i årene som kommer. Denne rapporten ser på to konkrete virkemidler for å øke innovasjonsaktiviteten i nettselskapene; 1) Arbeid med demonstratorer som både vil øke nettselskapenes kapasitet for egenlæring, og som en grunnleggende viktig brikke for å drive god FoU innenfor smartgrids 2) Jobbe med organisasjonskulturen internt i nettselskapene Energibransjen står overfor store investeringer og teknologiske utfordringer i årene som kommer. De viktigste driverne for endring i bransjen vil være store investeringer i sentralnett og distribusjonsnett, innføring av AMS og økt forbrukerfleksibilitet, stort fokus på energieffektivitet og energiklasser og økt grad av distribuert produksjon. I de siste årene har norske nettselskap ligget på 1,7 % av BNP hva gjelder FoU innsats i selskapene [1]. Til sammenligning så ser vi at svenske og finske selskaper har ligget på 3-4 % av BNP. Den norske regjeringen har som mål at norske nettselskaper skal komme opp i en innsats på 3 % av BNP. 295

2 Den engelske Stern rapporten [1]. peker på at den offentlige FoU innsatsen inn mot energibransjen på verdensbasis må dobles for å oppnå viktige endringer i energisystemene for å svare på klimautfordringene som man ser kommer kom det en endring i forskrift nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering; inntekstramme for nettvirksomheten og tariffer [2]. Dette gir norske nettselskaper mulighet til å ha FoU-aktivitet utenfor inntektsrammen. Ordningen hvor nettselskapene kan benytte 0,3 % av sitt avkastningsgrunnlag til FoU gir en ramme på totalt 185 millioner på landsbasis, men dette er tall som med stor sannsynlighet vil øke i årene som kommer grunnet store investeringer. Norske nettselskaper er naturlige monopol og underlagt streng regulering fra Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE). Forskning og litteratur viser at sammenhengen mellom monopol og konkurranse er at konkurranse mellom rivaler driver en til å investere i innovasjon for å få konkurransemessige fortrinn. Fravær av konkurranse som følge av monopolsituasjon reduserer incentivet til å innovere, som også betyr at en monopolist vil være mindre innovativ enn konkurrerende aktører [3]. Fravær av økonomiske incentiver for å drive med FoU i bransjen samt monopolsituasjonen er naturlige årsaker til at norske selskaper historisk sett har hatt et lavt aktivitetsnivå på FoU og innovasjon. Forretningsmodellen til norske nettselskap og FoU aktivitet som underbygger forretningsmodellen vil være basert på inntektsrammereguleringen fra NVE. Med inntektsrammereguleringen for nettselskapene som grunnlag for inntektene som selskapet kan ha ligger nettselskapenes mulighet til å påvirke resultatet i selskapet gjennom å redusere kostnadene på drift og investeringer. Forretningsmodellen til nettselskapene vil i stor grad være fokusert på å drive så effektivt som mulig; det vil si levere strøm til norske bedrifter og sluttkunder med så lave kostnader så mulig, men med høy forsyningssikkerhet. Det er med et slikt utgangspunkt innovasjon og FoU må skje i bransjen. Denne rapporten vil se nærmere på hvordan demonstrasjonsprosjekter kan bidra til økt FoU og innovasjon i energibransjen og gi eksempler ved å se på en norsk demonstrator. 296

3 Innovasjon er ofte definert som en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier. For at en ide skal kunne kalles en innovasjon må ideen komme til praktisk anvendelse [4]. Med store endringer i bransjen og økt krav til FoU og innovasjon ser vi i dette avsnittet nærmere på sammenhengen mellom organisasjonskultur og innovasjon. Organisasjonskulturen har stor betydning for en bedrifts evne til å være innovativ. De siste 10 årenes forskning på innovasjon og organisasjonskultur [5]. viser at det er særlig seks forhold som peker seg ut når det gjelder forholdet mellom innovasjon og organisasjonskultur: 1) Organisatorisk oppmuntring Dette handler om først og fremst om en kultur hvor ansatte oppmuntres til å komme med ideer til utvikling og hvor det er rom for å ta risiko på enkelte aktiviteter i organisasjonen. Et annet interessant funn på dette området er kommunikasjonsmuligheter på tvers i organisasjonen (horisontalt) mellom grupper og avdelinger. En organisasjonskultur som støtter slik kommunikasjon er fremmer innovasjonsaktiviteten i en organisasjonen. 2) Støttende ledelse Her kommer man inn på evnen til å jobbe i team og øverste leders støtte til teamene i organisasjonen. Åpenhet og evne til konfliktløsning fremmer innovasjon. 3) Mangfold i team og grupper i organisasjonen Man ser at konstruktivt utfordrende relasjoner mellom ansatte og gruppemedlemmer er viktig. Forskning viser at innovasjonsevnen øker når personer med ulike referanserammer utveksler ideer. Verdier som toleranse, mangfold og ulikhet må fremmes i organisasjonen. 4) Selvstendighet og frihet Selvstendighet og frihet står frem som viktige faktorer i innovasjonsarbeid. 5) Disponering av ressurser Den femte faktoren handler om disponering av ressurser. Det er behov for balanse både når det gjelder tildeling av økonomiske res- 297

4 surser og tildeling av tid til å løse en oppgave. For mye tid kan føre til at ufordringen blir for liten og interessen for oppgaven mindre. 6) Kontroll Den siste faktoren som blir trukket frem er kontroll. Dette er en faktor som kan virke hemmende for innovasjonsarbeidet i bedriften. En kultur som støtter og oppmuntrer kontroll vil kunne virke hemmende på de ansattes motivasjon. Nettselskapene er underlagt en rekke forskrifter og lover som må følges. Dette i tillegg til at det har manglet økonomiske incentiver for å stimulere til FoU i bransjen kan ha ført til en manglende kultur for innovasjon i organisasjonen. Demonstrasjonsprosjekter demonstrerer og validerer, på et industrielt nivå nye teknologier, konsepter og systemer. Dette for å kunne teste og måle den teknologiske og økonomiske gevinsten ved innovative og nye løsninger før de kommer på markedet. Målet med å kjøre demo prosjekter vil vanligvis være å teste løsningen og redusere risiko før en stor skala utrulling av løsning. I et innovasjons og utviklingsløp vil man ved å kjøre slike demonstrasjoner øke sannsynligheten for at man kan ta de nye løsningene i bruk. Fokuset på bruk av demonstratorer i FoU prosjekter både i Norge og internasjonalt er økende. Man vil ofte ha ulike typer demonstratorer og prosjekter basert på mål og hensikt med det enkelte prosjekt. I en rapport [6]. ble demonstrasjons- og forsøksprosjekter delt inn i to klassifikasjonssystemer: 1. Forskjellige mål a. Bevise teknisk gjennomførbarhet b. Redusere bygnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader c. Bevise kommersiell gjennomførbarhet d. Hybrid prosjekter 2. Organisatoriske løsninger a. Et høyt profilert demonstrasjonsprosjekt og relatert konkurranse b. Koordinerte demonstrasjonsprosjekter for å teste, evaluere og karakterisere teknologien for en bestemt anvendelse, ofte sammenligning av forskjellige modeller og teknologier 298

5 c. Feltforsøk og tester for å forbedre prestasjonsevne og redusere kostnader, nær til den påfølgende start av den kommersielle fasen, men støttet av subsidier og insentiver d. Permanente test- og demonstrasjonsanlegg (testsenter) I rapporten [6]. hvor demonstrasjonsprosjekter ble vurdert som et verktøy for kundedrevet innovasjon pekte på følgende suksessfaktorer for å lykkes med gjennomføringen av demonstrasjonsprosjekter: Forpliktelse og ressurser Å forplikte seg til å jobbe med innovasjon er starten på arbeidet med et demonstratorprosjekt. Det neste steget vil være å sikre at organisasjonen har nødvendige ressurser til prosjektet og at bruken av ressursen er forankret i ledelsen. Analyse av mål og behov Engasjement i innovasjon og en organisasjons ønske om å være nyskapende er ikke ensbetydende med at organisasjonen selv sitter på nødvendig kunnskap for å gjennomføre et godt utviklingsprosjekt. Det er viktig å lytte til fagpersonell fra andre selskaper slik som FoU institusjoner, konsulentselskaper og partnere i arbeidet med å definere risiko og fokus i et demonstrasjonsprosjekt. Hvis man har liten erfaring med å kjøre demonstrasjonsprosjekter kan det være fornuftig å senke risikoen i de første prosjektene ved gjennomføre mindre prosjekter hvor innovasjonen ligger i å implementere teknologi som allerede er på markedet. Samarbeid med forskningsinstitusjon Forskningsinstitusjoner har lang erfaring med planlegging, gjennomføre og evaluere forskningsprosjekter og kan være verdifulle ressurser i demonstrasjonsprosjekter. Et slikt samarbeid vil ofte være et vinnvinn samarbeid for begge parter. Nøye planlegging og gjennomføring Dette punktet omhandler ressurser til å planlegge godt, men også ressurser til å gjennomføre prosjektet på en slik måte at man evner å ta ut nytteverdien av prosjektet. Ved bruk av ny teknologi vil dette ofte bety ekstra tid både i planlegging og gjennomføring av prosjekter. Dokumentasjon, oppfølging og evaluering Dette er kjernen i de fleste demonstrasjonsprosjekter. Uten god dokumentasjon og evaluering vil det være vanskelig å nyttiggjøre seg kunnskapen i nye prosjekter. Overvåking og evaluering av uavhengige forskningsinstitusjoner vil øke validiteten på resultatene fra demonstrasjonsprosjektet. 299

6 Implementering og spredning Prosjektet avsluttes ikke med evaluering og feedback. Læringsprosessen som skjer i etterkant av demonstrasjonsprosjektet hvor man får nye prosjekter og ny kunnskap som implementeres i organisasjonen er den langsiktige gevinsten ved å kjøre demonstrasjonsprosjekter De sju punktene som har blitt identifisert på bakgrunn av forskning på demonstrasjonsprosjekter underbygger betydningen av at man fremmer etableringen av demonstrasjonsarenaer i energibransjen i Norge. Dette burde også være sterke signaler til det offentlige om at det er formålstjenlig å investere offentlige midler inn mot dette arbeidet. En analyse fra 2012 [7]. viser at forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge samlet kun investerte i underkant av 10 MNOK inn mot dette området i 2012, dette er vist som 4DE i figur 1. Figur 1: Energi 21 (2012):Analyse av offentlige midler til FoU og Demo, forskningsrådet, IN og Enova samlet. Demo Steinkjer er et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for uttesting og verifisering av smarte energiløsninger. Demonstrasjonsprosjektet er et permanent levende laboratorium (living lab). I Demo Steinkjer er det en living lab med 800 kunder med AMS måler og det er investert i fremtidsrettet kommunikasjonsteknologi og infrastruktur. Demo Steinkjer er en demonstrasjonsarena som tilgjengelig for norske nettselskaper, forskningsinstitusjoner og leverandører for å gjennomføre FoU prosjekter. En arena som Demo Steinkjer reduserer barrieren for norske nettselskaper til å kjøre demonstrasjonsprosjekter og bidrar til risikoreduksjon ved investeringer og endring av arbeidsprosesser. 300

7 I etableringsfasen av Demo Steinkjer er det lagt ned store ressurser i etableringen av en prosjektmodell for Demonstrasjonsprosjekter. Retningslinjene for å kjøre demonstrasjonsprosjekter i Demo Steinkjer stiller krav til prosjekteier på en rekke områder. Forpliktelse, ressurser til å gjennomføre og dokumentasjon og evaluering er blant de viktigste kravene som stilles til prosjektene som gjennomføres hos Demo Steinkjer. Det første prosjektet som ble kjørt i Demo Steinkjer var utrullingen av AMS målere til 800 husstander i Steinkjer. NTE Nett AS ønsket i denne forbindelse å teste ut nye målerteknologier og definerte læringsmål knyttet til utprøving av TCP/IP baserte AMS målere og radio mesh kommunikasjon. Prosjektet definerte tydelige læringsmål og planla godt i forkant for å sikre nødvendige ressurser. Dokumentasjon og evaluering ble gjennomført ved å skrive rapporter som oppsummerte de viktigste funnene og som ble publisert via Demo Steinkjer sin nettside. Det kjøres en rekke prosjekter i Demo Steinkjer, både mot leverandører og nettselskaper. Et viktig prosjekt i etableringsfasen av demonstratoren i NTE har vært arbeidet med IKT arkitekturen. De fleste prosjektene som pågår og som er planlagt i Demo Steinkjer stiller krav til tilgjengeliggjøring av data. Dette er en viktig tjeneste fra Demo Steinkjer og er nødvendig for å kunne dokumentere resultatene fra prosjektene som blir gjennomført. Demo Steinkjer har benyttet den nordamerikanske databaseleverandøren tempo DB og utviklet et REST API til denne databasen. Et REST API er en forkortelse for REpresentational State Transfer og er et sett med regler som kan brukes for å designe et system [8]. På denne måten får prosjekteiere og andre tilgang til data ved å abonnere på tjenesten fra Demo Steinkjer eller tidsbegrenset tilgang til data fra web siden til Demo Steinkjer; Det unike ved denne måten å tilgjengeliggjøre tidsseriedata på er at man pusher data ut i skyen og lagrer data i skyen for så å gjøre data tilgjengelig via Demo Steinkjer sitt REST API. I figur 2 er oppbyggingen av IKT arkitekturen i Demo Steinkjer vist. 301

8 Figur 2: IKT arkitektur i Demo Steinkjer Demo Steinkjer skal være en arena som er tilgjengelig for prosjektoppgaver, masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger. 21. mars 2014 arrangerer Demo Steinkjer og NTE i samarbeid med Trønderenergi og andre partnere Hackathon. Demo Steinkjer arrangerer Hacktathon som en konkurranse over 24 timer hvor programmere, utviklere og designere inviteres til å konkurrere om å lage spennende produkter og tjenester med utgangspunkt i tilgjengelig datakilder. Blant de viktigste datakildene som blir gjort tilgjengelig finner man Demo Steinkjer sitt API med tidsserie-data på forbruk og demografi. Målet med et slikt arrangement er å knytte til seg studenter med innovative ideer og løsninger og bidra til spennende produkter og tjenester som retter seg mot forbrukere. Med nye drivere i energibransjen som smarte nett, innføring av AMS, økt tilknytning av distribuert produksjon og nye prismodeller og økt forbrukerfleksibilitet ser man også et økt behov for forskning, utvikling og innovasjon i bransjen. Nettselskapene er naturlige monopol som er sterkt regulert av NVE. Gjennom inntektsrammen til nettselskapene har bransjen historisk sett manglet incentiver for å drive FoU og innovasjon. Forskning og utviklingen ligger til grunn for innovasjon, som igjen gir verdiskaping for nettselskapene gjennom nye pro- 302

9 dukter, tjenester eller prosesser. Sluttbruker og kunden til nettselskapene som er bedrifter eller husholdninger skal være de som nyter godt av investeringen i FoU og innovasjon i bransjen. Manglende incentiver over en årrekke kan ha ført til en organisasjonskultur som ikke fremmer FoU og innovasjon i bransjen. For å stimulere til FoU og innovasjon vil det være viktig å fremme verdier og faktorer som åpenhet, samarbeid på tvers i organisasjonen, mangfold og støttende ledelse hvor det også er rom for å ta risiko i utviklingsaktiviteter. Gjennom økt fokus på FoU og innovasjon i bransjen fremmes utviklingen av nasjonale demonstratorer. En demonstrasjonsarena vil være en forsknings og utviklingsarena hvor selskapene reduserer risiko i investeringsbeslutninger, får økt kunnskap om ny teknologi og nye prosesser. Det er også grunn til å tro at demonstrasjonsprosjekter vil bidra til utvikling av selskapenes organisasjonskultur da slike prosjekter ofte krever samhandling på tvers i organisasjonen, åpenhet og mangfold for å lykkes. Resultater og erfaringer fra Demo Steinkjer i NTE bekrefter at risikoen for feilinvesteringer reduseres betydelig ved å kjøre demonstrasjonsprosjekter og uttesting av eksempelvis utrulling, montering og verifisering av arbeidsprosess og teknologi ved implementering av AMS. Prioritering av ressurser i planleggingen av demonstrasjonsprosjekter, samarbeid med forskningsinstitusjoner og god dokumentasjon av prosjektet er forutsetninger for å sikre god læring utover eget selskap. Nettselskaper og leverandører har et felles ansvar for å bidra til utvikling av bransjen og demonstrasjonsprosjekter med gode rapporter og publikasjoner vil være viktig for å sikre læring på et nasjonalt nivå. 303

10 [1] SINTEF Energi, AS/Xergi/Xergi-2007/Nr-1---april/Forskning-inn-iinntektsrammen-til-nettselskapene/ [2] Inntektsrammen 2013, [3] Rysstad, S, (1999), Regulering av et naturlig monopol [4] [5] Amundsen, O,(2011). Kultur for innovasjon [6 ] NIFU 2013 [7] Energi 21, Kartlegging av offentlig støtte i 2012 til forsknings-, utviklings- og demonstratorprosjekter [8] REST, 304