Et internasjonalt konkurransedyktig Oslo og Akershus

Transkript

1 RAPPORT Et internasjonalt konkurransedyktig Oslo og Akershus Fra kunnskap og fakta til strategi og handling MENON- PUBLIKASJON NR. XX/2014 Januar 2014 av Anne Espelien, Leo A. Grünfeld, Rasmus Holmen og Magnus U.Gulbrandsen

2 Innhold Forord Oppsummering og anbefalinger Regioners internasjonale konkurranseevne En regionens konkurranseevne defineres av næringslivet i regionen Nærmere om kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne næringer i Oslo og Akershus Næringenes verdiskaping og eksport fra Oslo og Akershus Næringenes kunnskapsalmenning oppsummert Økonomiske indikatorer for næringslivets internasjonale konkurranseevne De globale kunnskapsnavene i Oslo og Akershus Offshore leverandørindustri Maritim næring Sjømat De komplementære kunnskapsklyngene i Oslo og Akershus Finans IT og software Kunnskapsbaserte tjenester De fremvoksende kunnskapsnæringene i Oslo og Akershus Fornybar energi og miljø Helse og biotek De store næringene som forble hjemme i Oslo og Akershus Handel Bygg og anlegg Reiseliv Kulturnæringen De ensomme globale ryttere i Oslo og Akershus Telekom Metaller og materialer Hvordan øke regionens internasjonale konkurransekraft? Utenlands eierskap påvirker næringenes internasjonale konkurranseevne Næringenes regionale kunnskapsalmenningen påvirker regionens internasjonale konkurranseevne Åtte næringer med en sterk kunnskapsalmenning og internasjonal konkurranseevne Skjermede næringer har likt utgangspunkt som næringen nasjonalt Menon Business Economics 1 RAPPORT

3 9.5. Tre næringer vurderes med regionalt svakere kunnskapsalmenning og konkurranseevne enn nasjonalt 91 Menon Business Economics 2 RAPPORT

4 Forord Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt å utarbeide en felles regional plan for innovasjon og nyskaping for hovedstadsregionen. Kunnskapsgrunnlaget skal etablere et oppdatert bilde av hovedstads- regionens konkurranseevne, med et spesielt fokus rettet mot hovedstadsnæringenes internasjonale konkurranseevne. Menon har vært engasjert for å utarbeide kunnskapsgrunnlaget som skal ligge i bunn for den nye strategien. Grunnlaget for å lage strategi og handling er en analyse av kunnskapsalmenningen til næringslivet i Oslo og Akershus for 14 næringer, samt en vurdering av næringenes internasjonale konkurranseevne. Det overordnede målet med prosjektet er å øke den internasjonale konkurransekraften til hovedstadsregionen, gjennom å bidra til å styrke regionens attraktivitet - både nasjonalt og internasjonalt. Og fokuset har vært å avdekke styrker og svakheter ved kunnskapsalmenningen. Gjerne der det offentlige kan iverksette tiltak for å gi utvikling og vekst eller for å utløse uforløste potensialer. En viktig del av prosjektet er at funn fra rapporten skal kunne omsettes til råd som den politiske ledelsen kan jobbe videre med i utviklingen av regionen. Muligheten til å påvirke gjennom lokalpolitiske handlingsplaner og vedtak står helt sentralt for at arbeidet med strategien skal lykkes. Hvilke virkemidler man har til disposisjon og som kan benyttes inn i arbeidet spiller en rolle i det totale handlingsrommet, men er ikke diskutert i rapporten. Menon vil gjerne takke Morten Fraas og Øystein Lunde som har vært kontaktpersoner fra oppdragsgivers side, samt alle deltakere i referansegruppen til prosjektet for nyttige innspill i prosjektfasen. Menon Business Economics 3 RAPPORT

5 1. Oppsummering og anbefalinger Et internasjonalt konkurransedyktig Oslo og Akershus - Fra kunnskap og fakta til strategi og handling - er en kunnskapsinnhenting med en strategisk agenda. Det overordnede målet med prosjektet er å øke den internasjonale konkurransekraften til hovedstadsregionen, gjennom å bidra til å styrke regionens attraktivitet - både nasjonalt og internasjonalt. Hovedstadsregionen er en liten, men likevel betydningsfull økonomi i verdenssammenheng på enkelte områder. Dette til tross for at hovedstadsregionen ligger langt unna sentrale verdensmetropoler og konkurrerende miljøer. Lik andre utviklede økonomier påvirkes utviklingen i Norge av urbanisering og sentralisering folk trekkes mot storbyene, og gjennom internasjonalisering og globalisering blir markedene større og rykker nærmere. Dette bidrar sterkt til at konkurransen mellom regioner blir hardere, både når det gjelder å tiltrekke seg kompetanse, bedrifter og kapital. Internasjonale studier viser at til tross for at Oslo er en liten by målt i antall innbyggere har den betydning internasjonalt. Spesielt to studier påpeker dette. Ved Loughborough University, Leicestershire England, studerer de interne strukturer og forhold i og mellom byer. Kjennetegnet ved en verdensby er dens rolle innenfor ulike deler av samfunnet som tilstedeværelsen av: statlige myndigheter, store internasjonale virksomheter, børser, storbanker og internasjonale organisasjoner. I 2010 rangerte Globalization and World Cities Study Group & Network (GaWC) Oslo som en beta- by og som en moderat økonomi i verdenssammenheng. Med fem millioner innbyggere i Norge og bosatte i Oslo sier det seg selv at Oslo har en betydelig mindre innvirkning på verdensøkonomien enn millionbyene London (8,2 millioner innbyggere) og New York (8,5 millioner innbyggere). EIU Global competitiveness- score (2010) rangerer Oslo på en 33 plass målt etter byens evne til å tiltrekke seg kapital, selskaper, talenter og besøkende. På Global cities index er ikke engang Oslo på listen, men vi finner Stockholm på 27 plass og København på 42 plass. Begge rangeringer er gjengitt i figuren nedenfor. Figur 1 Rangering av Oslo: Globalization and World Cities Research Network og EIU Global Competitiveness- score Beta- byer: Oslo, Kiev, Chennai, Bucharest, Manchester, Karachi, Lima, Cape Town, Riyadh, Montevideo The economist: EIU Global competitiveness- score (2010) Rank 1 New York City Stockholm London Montreal Singapore Copenhagen Hong Kong Houston Paris Dallas Tokyo Vienna Zurich Dublin Washington, D.C Madrid Chicago Seattle Boston Philadelphia Frankfurt Atlanta Toronto Berlin Geneva Oslo San Francisco Brussels Sydney Hamburg Melbourne Auckland Amsterdam Birmingham Vancouver Taipei Los Angeles Beijing Seoul Dubai 55.9 Menon Business Economics 4 RAPPORT

6 Studiene vi har nevnt over, representerer en av mange måter å tilnærme seg byers og regioners konkurranseevne på. I denne rapporten går vi mer detaljert til verks gjennom å studere 14 næringer i hovedstadsregionen, ved å kartlegge næringslivets kunnskapsalmenning, eksportgrad og internasjonale konkurransekraft. Vi forsøker å sette hovedstadsregionen på verdenskartet ved å se på dens posisjon internasjonalt. Regionens internasjonale konkurransekraft handler i all hovedsak om næringenes evne til å betjene internasjonale markeder, enten det er gjennom eksport, gjennom tilbud av tjenester til utenlandske besøkende eller gjennom internasjonale investeringer. Gjennom prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» har man identifisert enkelte sentrale kunnskapsfaktorer som synes å gå hånd i hånd med høy nærings- og kunnskapsdynamikk, og derigjennom høyere internasjonal konkurranseevne. Disse faktorene kalles kunnskapsalmenningen og bestemmes av hvor attraktivt tilbudet av utdanning, FoU, talenter, eierkapital, klyngeegenskaper og miljø er i regionen eller landet. Gjennom å se disse faktorene i sammenheng har vi identifisert næringsmessige utfordringer for hver av de 14 næringene i hovedstadsregionen. Det er ingen grunn til å legge skjul på at næringenes potensial og utfordringer varierer betydelig. I et næringsstrategisk arbeid er det avgjørende å skille ut og fremdyrke de næringene som har størst potensial, og ikke minst å fokusere på de områder der næringspolitikken kan innvirke på næringslivet. Regionens næringer scorer relativt høyt på tradisjonelle konkurranseevneparametere som måler næringslivets internasjonale konkurranseevne, men har likevel noen utfordringer. Verdiskapingen per sysselsatt for de ulike næringene er gjennomgående høy i hovedstadsregionen sammenliknet med andre land, også når man justerer for kapitalinnsats. Lønnsnivået er relativt høyt, slik at driftsmarginen ikke blir spesielt høy sammenliknet med andre land. Dette sier noe om inntektsfordelingen mellom arbeidskraft og kapital i regionen. Det er mer lukrativt å jobbe her enn å eie en bedrift. På lang sikt er det ikke bærekraftig å ha en for lav lønnsomhet, men lønnsomhet hviler ofte på bedriftenes evne til å tiltrekke seg god arbeidskraft. Man skal med andre ord forvente at regionens evne til å lønne de ansatte over tid vil kunne gjøre det mer attraktivt å etablere virksomhet her. Syv næringer vurderes som spesielt sterke i hovedstadsregionen. Til tross for lange avstander til resten av verden har hovedstadsregionen lykkes med å tiltrekkes seg store og produktive kunnskapsmiljøer knyttet til relativt flyktige internasjonale næringer, som maritim/offshore næring, og til en viss grad den internasjonalt konkurranseutsatte delen av finansnæringen. Disse næringenes internasjonale konkurranseevne henger nært sammen med nasjonale rammevilkår som igjen er styrt av det offentlige. Finansnæringen er sterkt konsentrert i hovedstadregionen og sentral for all næringsvirksomhet i Norge. Oslo er det suverent viktigste finansielle nav i Norge, og er også den eneste regionen hvor næringen har internasjonal betydning, knyttet til maritime og offshore- relaterte tjenester. It og software- næringen er en geografisk distribuert næring i Norge, men er samtidig en internasjonal næring. Det aller meste av den internasjonalt rettede delen av næringen ligger i hovedstadsregionen. Kunnskapsbaserte tjenester er en betydelig næring i hovedstadsregionen. Dette er i utgangspunktet en næringskategori det er vanskelig å omtale fordi den er så mangefasetert. I vår næringsinndeling har vi tømt denne næringen for bedrifter som i hovedsak opererer inn mot andre næringer. Da blir denne næringen stående igjen med generiske kunnskapsleverandører som advokatselskaper, tekniske rådgivere, FoU- institutter etc. Det er en utfordring å kommersialisere løsninger av mer generisk form i et internasjonalt marked. Bedriftene i hovedstadregionen er først og fremst leverandører til det norske markedet. Flere har et internasjonalt potensial som kan utnyttes i større grad, mens andre aktører er sterkt internasjonale Menon Business Economics 5 RAPPORT

7 eksempelvis Det norske Veritas. Kunnskapsbaserte tjenester i Oslo og Akershus preget av «bredde» fremfor «spesialisering». Det er viktig å merke seg at dette er et typisk trekk ved nettopp kunnskapsbaserte tjenester i flere hovedstadsregioner i andre land. Maritim/offshore næring er vurdert som noe mer internasjonalt konkurransedyktig enn næringen nasjonalt. Maritim næringen representerer det finansielle og kommersielle tyngdepunktet i den norske maritime klyngen, og huser alle de tyngste aktørene innen finans og maritime tjenester. Aktørene i hovedstadregionen spiller en helt sentra rolle, ikke bare for næringen nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng. Reiseliv står sterkt i hovedstadsregionen. Dette til tross for at Norge taper markedsandeler internasjonalt. Reiselivsnæringen i hovedstadsregionen er i større grad rettet mot et kjøpekraftig lokalt marked, kurs og konferansegjester, samt at regionen er innfallsporten for en større andel av turistene. At kunnskapsalmenningen i reiselivsnæringen er vurdert høyere enn nasjonalt kan forklares med blant annet tilstedeværelsen av profesjonelle hotellkjeder med krav til kunnskapsutvikling og lønnsomhet, reiselivsrettede utdanningsretninger og et høyere lønnsnivå. Generelt har reiselivsnæringen i byer høyere verdiskaping som en følge av et større lokalt kundemarked og mer varierte tjenester. Mens helsetjenester leveres lokalt og er distribuert over hele landet, er norske bedrifter innen biotech og life sceince i stor grad lokalisert i Oslo. Sammen med spesialiserte forskningsinstitusjoner og det faktum at større nasjonale sykehus er lokalisert i regionen fører det til at næringen i hovedstadregionen fremstår som betydelig sterkere enn næringen nasjonalt. Tilsvarende er telekom vurdert å ha en sterkere kunnskapsalmenning i hovedstadsregionen enn nasjonalt. De største aktørene er lokalisert i regionen, noe som utgjør det sterkeste beinet i kunnskapsalmenningen. Politikernes viktigste ansvar er å legge til rette for at næringslivet kan utvikle seg for å nå sitt fulle potensiale. I kunnskapsgrunnlaget ligger mulighetsrommet til næringslivet. Gjennom målrettet politisk påvirkning og tilrettelegging kan man gjøre en forskjell. Det er denne forskjellen som skal legges i den videre strategien for utvikling og forløsning av hovedstadsregionens næringspotensial. Menon Business Economics 6 RAPPORT

8 2. Regioners internasjonale konkurranseevne «Hvorfor endre noe når det går så godt i Oslo?» innledet Greg Clark fra Urban Land Institute med under sitt besøk til Oslo i juni Hans oppfatning av hovedstadsregionen er at dette er en av Europas mest spennende byer med et stort uforløst potensiale. Det går godt for norsk økonomi, noe hovedstadsregionen nyter godt av utfordringene for regionen er i følger Greg Clark derfor knyttet til hvordan man mobiliserer mot en fremtid «som ingen enda har tatt inn over seg», mer eksplisitt - å bygge en fremtidsrettet økonomi uavhengig av oljeutvinning. Clark mener med andre ord at attraktivitet og konkurranseevne må knyttes til noe fremtidig. I denne rapporten er vi derimot fokusert på tilstanden i dag. Men ved å studere egenskaper som gir et potensial for økt konkurranseevne, vil vi kanskje også kunne svare på Clarks spørsmål. En regions konkurranseevne påvirkes av den generelle samfunnsutviklingen og regionens næringsattraktivitet. Samfunnsutviklingen i Norge og andre utviklede økonomier er preget av flere tunge og langsiktige trender. Urbanisering og sentralisering fører til at folk trekkes mot storbyene og regionhovedstedene og at store institusjoner slås sammen og samlokaliseres. Internasjonalisering og globalisering fører til at markedene blir større og rykker nærmere. Samtidig blir konkurransen hardere, ikke bare i produktmarkedene, men også i konkurransen om å tiltrekke seg kompetanse, bedrifter og kapital. Trendene forsterker hverandre. Jo mer kunnskapsbasert næringslivet blir, desto sterkere virker urbaniserings- og sentraliseringskraften, både fordi talentene trekkes mot kunnskapssentrene og fordi økt kompleksitet krever store og spesialiserte arbeidsmarkeder. Det er den viktigste grunnen til at de mest kunnskapsintensive næringene, som kunnskapstjenester, IT og finans, er de mest sentraliserte næringene i Norge, med sterk konsentrasjon i hovedstadsregionen. Nyere forskning om hva som forklarer regional vekst i verdiskaping involverer ulike faglig tradisjoner med til dels overlappende og konkurrerende innfallsvinkler. 1 Næringslivets sammensetning og posisjon står som en sentral forklaringsfaktor i flere modeller. 2 Og næringslivet regnes som en viktig driver for utvikling av regionen, både med hensyn til økt verdiskaping og internasjonal konkurranseevne. Det er to grunner til dette. Sammensetningen i næringslivet er viktig dels fordi vekst i regionen vanskelig kan komme uten eksport av varer og tjenester ut av regionen - enten til resten av landet eller ut av landet. Samtidig må næringslivet i regionen levere varer og tjenester det er økende etterspørsel etter. Utover dette vil det at regionen vokser i antall innbyggere selvfølgelig være en viktig faktor for vekst i næringslivet En regionens konkurranseevne defineres av næringslivet i regionen Fra et økonomisk perspektiv er en region å anse som en geografisk opphoping av økonomiske aktiviteter, utført av ulike aktører som hører til næringer. En regions konkurranseevne blir da å forstå som konkurranseevnen til næringene som er lokalisert i regionen. På mange måter er dette det samme som når vi snakker om et lands konkurranseevne. Tradisjonelt tenderer bedrifter til å etablere seg i nærhet til kundene eller til andre bedrifter som trekker på det samme kunnskapsgrunnlaget som de selv, eksempelvis at bedriftene er del av en felles verdikjede, eller at de etterspør den samme kompetansen. Gjennom samlokalisering oppnår bedriftene flere fordeler. Først og fremst gjennom at bedriftene deler felles innsatsfaktorer, utnytter felles kunnskapsgrunnlag og lærer av hverandres erfaringer. Samlokalisering fører til sterkere konkurranse bedriftene imellom. Når mange leverandører tilbyr 1 Se for eksempel Damvad Porter utvikling av klynger med Diamantmodellen, Reve & Sasson: Et kunnskapsbasert Norge med Smaragdmodellen, Florida: Den kreative klasse, Menons BANK- modell og Oxford: Modell for regional utvikling Menon Business Economics 7 RAPPORT

9 liknende produkter lokalisert i umiddelbar nærhet må bedriftene stadig forbedre seg for å vinne konkurransen. Dette resulterer i at hele miljøet blir bedre. Samtidig bidrar samlokalisering til at regionen får en sterk profil og et omdømme som kan forenkle markedstilgangen og øke kundegrunnlaget for både bedriftene i en næring og regionen som helhet. En regions vekst kommer først og fremst når bedrifter i regionen kan eksporterer sine varer og tjenester ut av regionen enten til andre regioner i landet, eller til andre land. I prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» ble en regions eller et lands konkurranseevne definert ut fra regionens evne til å tiltrekke seg bedrifter innen globale næringer. 3 Når en regions konkurransekraft avgjøres av dens evne til å tiltrekke seg bedrifter innen globale næringer blir spørsmålet først og fremst om hvilke faktorer som spiller inn og dernest om dette kan måles. Smaragdmodellen utviklet gjennom det nasjonale forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» ledet av Torger Reve ved Handelshøyskolen BI fra 2012 ser på nettopp denne problemstillingen. Smaragdmodellen definerer næringslokalisering i en region langs seks attraktivitetsdimensjoner (1) næringsattraktivitet (2) utdanningsattraktivitet (3) talentattraktivitet (4) FoU- attraktivitet (5) eierskapsattraktivitet og (6) miljøattraktivitet. Disse seks attraktivitetsdimensjoner danner grunnlaget for å beskrive generelle forhold ved en regions konkurransekraft for en spesifikk næring. Disse utgjør næringens «kunnskapsalmenning» som er det myndighetene kan påvirke i sin næringspolitikk. Tanken bak modellen er at næringer har forskjellig attraktivitet i forhold til deres evne til å samvirke med avanserte læreinstitusjoner, talentfulle medarbeidere, akademiske spesialister, forsknings- og utviklingsprosjekter, kompetente risikovillige investorer og eiere, mangfoldige og relaterte virksomheter, og fremvekst og implementering av miljøvennlige løsninger. Høy score på de seks dimensjonene er nødvendige (men ikke tilstrekkelige) betingelser for å skape et globalt kunnskapsnav i tillegg har dynamikk mellom aktørene en avgjørende effekt på klyngens/næringens prestasjoner. Figuren under viser et eksempel på en næring som er analysert ved bruk av smaragdmodellen der de seks attraktivitetsdimensjonene er rangert fra 1 til 10, der 10 er beste score. Scoren næringen har fått på hver enkelt av attraktivitetsdimensjonene er basert på et sett med indikatorer. Hvor mye av gulvet en næring fyller er en indikasjon på hvor sterk og konkurransedyktig næringen er. Svake ben kan imidlertid styrkes. Innholdet og bakgrunnen for de seks dimensjonene er kort beskrevet nedenfor. 3 (Reve & Sasson, 2012) Menon Business Economics 8 RAPPORT

10 Figur 2 Smaragdmodellen Næringsattraktivitet: En næringsklynge har en horisontal struktur (flere konkurrerende bedrifter på samme nivå i næringen) og en vertikal struktur (bedrifter i de ulike delene av næringens verdikjede/nettverk). Gjennom geografisk samlokalisering kan eksternaliteter som oppstår utnyttes, bygges videre på, og gjøre klyngen sterkere. Næringsattraktivitet handler med andre ord i stor grad om næringers aktivitetsnivå i en utvalgt region og er en funksjon av størrelse, vekst og regional konsentrasjon. Dimensjonen beskriver konsentrasjonen av bedrifter innen samme næring og om vi kan forstå næringen som en næringsklynge. Utdanningsattraktivitet: En nærings evne til å utvikle seg, møte fremtidige utfordringer og derigjennom forbli konkurransedyktig er i økende grad avhengig av investeringer i kunnskap og kompetanse. Satsning på utdannelse og kompetanse har gitt norske leverandører et kvalitetsstempel internasjonalt. I eksempelvis olje og gass og maritim næring regnes leveranser fra norske leverandører å ha en høy kvalitet. Et slikt kvalitetsstempel vil være en konkurransefordel i et internasjonalt marked. Et høyt utdanningsnivå går et høyt inntekstnivået. Et høyt lønnsnivå kan kompenseres gjennom innovasjon og effektiv ressursbruk. De største investeringene i humankapital skjer gjennom nasjonale utdanningsinstitusjoner eller internasjonalt. Dimensjonen for utdanningsattraktivitet ser på om utdanningstilbudet gir nok og riktig tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Dette kan både være førstegangsutdanning og spesialiseringer gjennom master og PhD. Talentattraktivitet: Næringer og enkeltselskaper konkurrerer i arbeidsmarkedet om de mest talentfulle medarbeiderne. Næringer som har evnen til å tiltrekke seg kompetente talenter har naturlig nok et bedre utgangspunkt enn næringer som tilbyr arbeidsplasser som oppfattes som mindre attraktive. For at en næring skal vedlikeholde eller bedre sin konkurranseevne er man avhengig av stadig tilgang til talenter som kan utvikle næringen. Regioner med sterk konkurranseevne tiltrekker seg de beste talentene. Talentattraktivitet handler om hvor god næringen er til å tiltrekke seg den best kvalifiserte arbeidskraften. FoU- attraktivitet: Næringer som er globale kunnskapsnav er også forsknings- og innovasjonssentrene i verden. For næringer som konkurrerer internasjonalt er det interessant å se på hvordan Norge klarer på hevde seg forskningsmessig relativt til konkurrerende miljøer globalt. Selv om investeringer i FoU ofte brukes som en indikator på grad av innovasjon i en næring, er den ikke alltid egnet til dette. FoU påvirker kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning i næringer på andre måter, for eksempel i form av at forskningsbasert kunnskap spres og tas i bruk av bedriftene i deres prosesser. Flere internasjonale studier har vist at den samfunnsøkonomiske Menon Business Economics 9 RAPPORT

11 avkastningen på forskning er svært høy (Jones & Williams, 1998). Denne dimensjonen måler blant annet FoU- og innovasjonsaktivitet i de ulike næringene relativt til næringens størrelse. Eierskapsattraktivitet: Når kunnskap, FoU og innovasjon effektivt blir koblet opp mot kompetent kapital kan verdiskapingen fra kunnskapssatsningen realiseres. Utvikling og bruk av avansert kunnskap og teknologi er avhengig av noen som ser økonomiske og markedsmessige muligheter og som kan tilføre eierskapsfortrinn gjennom nettverk, finansiell kompetanse, styringserfaring og industrielle koblinger. Eierskapsattraktivitet måles ved å se på strukturen til eierskapet i næring ene. Miljøattraktivitet: For å møte fremtidens miljø- og klimakrav må en næring være miljørobust. Å knytte utslipp til næringer er svært usikkert også med tanke på at dette er en global utfordring. Nasjonalt har man en viss oversikt over utslipp av klimagasser fra næringer. Næringsinndelingen er imidlertid grov og dekker ikke utslipp på det næringsnivået vi er opptatt av i dette prosjektet. Dimensjonen er av den grunn utelatt i dette prosjektet. I følge Reve og Sasson (2012) er det kunnskapsdynamikken målt gjennom koblingene mellom aktørene i næringen som er selve hovedvariabelen i Smaragdmodellen. Kunnskap utvikles, men må spres, tas i bruk og kommersialiseres fro å få næringsmessige konsekvenser. Kunnskapskoblingene er langt på vei næringens eget ansvar, men koblingene kan stimuleres gjennom ulike offentlige virkemidler Nærmere om kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne Veien fra kunnskapsdynamikk til internasjonal konkurranseevne er kort. I Reve og Sasson er det et grunnleggende premiss at næringen må ha høy kunnskapsdynamikk for å kunne bli det de kaller et globalt kunnskapsnav. I slike nav vil bedriftene i stor grad rette seg mot internasjonale markeder, og vil ha høy attraktivitet for utenlandske etableringer. I sammenheng med dette prosjektet har vi satt likhetstegn mellom kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne. Tradisjonelle samfunnsøkonomer vil derimot fremheve at en rekke andre forhold også vil være med å bestemme en regions internasjonale konkuranseevne knyttet til en type næringsaktivitet, deriblant produktivitet og kostnadsnivå. Makroøkonomer 4 er opptatt av dette temaet og definerer internasjonalt konkurranseevne på følgende måte: Konkurranseevnen for et land (eller en region) kan defineres som landets evne til å sikre høyeste mulig avlønning av innsatsfaktorene i samfunnet, gitt at man samtidig skal ha full sysselsetting og langsiktig balanse i utenriksøkonomien. (Vedlegg 1, side 85, NOU 1996:17, omtalt i boks 4.2, side 43, NOU 2003:13). Utvalget legger dog vekt på at et lands (les regions) konkurranseevne ikke nødvendigvis er sammenfallende med næringers konkurranseevne. Skillet mellom næringers og lands konkurranseevne fremheves også av Teknisk beregningsutvalg (TBU). I rapporten til Teknisk beregningsutvalg (NOU 2003:10) defineres konkurranseevnen for en næring som: Konkurranseevnen for en næring karakteriserer evnen til å overleve over tid. Dette beror på næringens lønnsomhet og dens evne til å trekke til seg investeringer. En lønnsom næring må kunne hevde seg i konkurranse med utenlandske bedrifter på produktmarkedene, og med andre norske næringer i arbeidsmarkedet. (boks 5.1, side 59, NOU 2003:10). 4 Bergo- utvalget i 1996 og av Teknisk beregningsutvalg i 2003 Menon Business Economics 10 RAPPORT

12 Denne definisjonen ligger tettere opp til det rammeverket som Smaragd- modellen hviler på. Den trekker frem attraktivitet for investeringer og attraktivitet for arbeidskraft som sentrale faktorer. Dette ligger tett opp til eierskapsattraktivitet, utdanningsattraktivitet og talentattraktivitet. I dette prosjektet er vi opptatt av hovedstadsregionens internasjonale konkurranseevne. Tilsvarende som i det nasjonale prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» legger gulvet i smaragdmodellen rammen for næringen i regionen, og gir uttrykk for næringens internasjonale potensial. Jo større gulvet er, jo større er potensialet. Den vertikale dimensjonen kan forstås som næringens faktiske utnyttelse av dette potensialet. Det er dette som er gir næringens internasjonale konkurranseevne. En næring med et stort gulv, men uten høyde, har et betydelig potensial for forbedring. Både gulvets størrelse og forholdet mellom gulv og høyde kan påvirkes politisk og figuren under oppsummerer dette. Gjennom først å avdekke kunnskapsalmenningen i 14 næringer i hovedstadregionen og næringens internasjonale konkurranseevne avdekkes næringens totale handlingsrom. Lave score på en av attraktivitetsdimensjonene eller for næringens internasjonale konkurranseevne kan påvirkes og forbedres gjennom politikk eller målrettet og omdisponert bruk av virkemidler som styres lokalt. Dette utgjør det handlingsrommet som man regionalt kan disponere. Andre virkemidler, næringens utvikling nasjonalt og utviklingen i norsk og verdensøkonomien er andre faktorer som også kan påvirke handlingsrommet til en næring nasjonalt. Dette ligger utenfor dette prosjektet og er derfor ikke studert. Figur 3 Overordnet analysemodell Ø Næringen har utfordringer i flere av attraktivitetsdimensjonene Ø Næringen i regionen har lav internasjonal konkurranseevne Politisk påvirkning og bruk av virkemidler Politisk handling har bidratt til å øke næringens handlingsrom og internasjonale konkurranseevne Internasjonal konkurranseevne Internasjonal konkurranseevne Å bruke smaragdmodellen er en måte å tilnærme seg en regions internasjonale konkurranseevne på. En annen måte kan hvile på de mål eller indikatorer som samfunnsøkonomer vanligvis benytter. I norsk sammenheng har det vært vanlig å vurdere en nærings internasjonale konkurranseevne ut fra den evne til å eksportere, nivået på lønnskostnadene, næringens produktivitet og næringens evne til å avlønne investorenes kapital. Det er dette man fokuserer på i Teknisk beregningsutvalgs årlige rapporter om konkurranseevne og der er disse indikatorene man skjeler til i Finansdepartementets mange rapporter og meldinger. Menon Business Economics 11 RAPPORT

13 Vår tilnærming til hovedstadsregionens internasjonale konkurranseevne baserer seg på en hybrid av disse to tilnærmingene. Dersom næringen scorer høyt i Smaragdmodellen, forventer vi også at den gjør det bra i form av høy produktivitet og høy avlønning til kapitaleierne, sett i en internasjonal sammenheng næringer i Oslo og Akershus I dette kapittelet presenterer vi kort næringene som vurderes og gir en kort innledende beskrivelse av noen overordnede mål for internasjonal konkurranseevne. Med unntak av kulturnæringen ble gulvet i Smaragdmodellen (kunnskapsalmenningen) i næringene vi studerer her beskrevet på et nasjonalt nivå i Reve og Sasson (2012). I det følgende skal vi se nærmere på gulvet og den internasjonale konkurranseevnen til følgende 14 næringer i hovedstadregionen. Et kunnskapsbasert Norge (Reve et al, 2012) studerte 13 næringer, langs alle seks attraktivitetsdimensjonene i smaragdmodellen i detalj på et nasjonalt nivå. Scorene hver enkelt næring fikk ble veid opp mot scorene til de andre næringene, noe som muliggjorde en sammenlikning og rangering av næringene. Basert på resultatene fra studien ble næringene ble inndelt i fem typer: De globale kunnskapsnavene: De globale kunnskapsnavene oppnådde en høy score langs de fleste dimensjonene i kunnskapsalmenningen. Globale kunnskapsnav har en egen evne til og tiltrekker seg de beste med hensyn til kunnskap, kompetanse og bedrifter. Nasjonalt ble næringene olje og gass, maritim og sjømat klassifisert som globale kunnskapsnav. Med unntak av sjømat er både olje og gass og maritim næring representert i hovedstadregionen med spesialiserte miljøer som utgjør en viktig del i den nasjonale klyngen. De komplementære kunnskapsnæringene: De komplementære kunnskapsnæringene er sterke næringer med en betydelig kunnskapsalmenning. Lavere internasjonal orientering på markedssiden med unntak av forretningsvirksomhet rettet mot globalt orienterte næringer, samt lavere klyngeforståelse skiller næringene fra de globale kunnskapsnavene. Nasjonalt ble næringene kunnskapsbaserte tjenester, finans og IT og software klassifisert som komplementære kunnskapsnæringer. Alle de tre næringer har sitt næringsmessige tyngdepunkt i hovedstadregionen. De fremvoksende kunnskapsnæringene: I skjæringspunktet mellom eksisterende næringsklynger og komplementære kunnskapsnæringer vokser nye næringer frem. Det nye næringslivet kan på mange måter forsås som en transformasjon av det gamle næringslivet tilsatt ny kunnskap og næringsmuligheter (Reve & Sasson, 2012). Nasjonalt er fornybar energi og miljø og helse og biotek klassifisert som to av de mest lovende fremvoksende kunnskapsnæringene, der spesielt noen deler av disse næringene er representert ved sterke miljøer eller hovedkontorfunksjoner i hovedstadregionen. De store næringene som forble hjemme: Noen næringer har et betydelig hjemmemarked der varer og tjenester etterspørres lokalt. Næringene synes å lykkes spesielt godt hjemme. Til tross for suksess er de nærmest fraværende på det internasjonale markedet. Dette til forskjell fra tilsvarende næringer i andre land som i større grad har etablert seg i andre land 5. De store næringene som forble hjemme er handel, bygg og anlegg, reiseliv og kultur. Reiseliv havner i denne grupperingen selv om næringen i utgangspunktet er internasjonal næring. Norsk reiseliv har i mindre grad klart å styrke sin internasjonale posisjon og næringen lever i stor grad av nasjonal og lokal etterspørsel. 5 Eksempelvis IKEA, H&M, Skanska, NCC, Bonnier Menon Business Economics 12 RAPPORT

14 De ensomme globale rytterne: De to siste næringene som ble studert hadde utspring i norsk næringsliv og kompetanse, men en sterk orientering ut. Til forskjell fra de andre næringene er markedene i stor grad internasjonale i tillegg til at konkurrerende sterke klynger finnes utenfor Norge. De ensomme globale rytterne er materialer og metaller og telekom. Telekom er sterkt representert i hovedstadregionen, mens metaller og materialer er representert ved hovedkontorfunksjoner. Næringsinndelingen i dette prosjektet følger den samme inndeling som i det nasjonale prosjektet. I tillegg til de 13 næringene studeres også kulturnæringen 6. Næringene er kort definert i vedlegg 1. Fakta om tilstanden for kunnskapsalmenningen i fjorten næringer i hovedstadsregionen, samt næringslivets internasjonale konkurranseevne danner grunnlaget for å diskutere de områdene det er behov for å styrke innsatsfaktorer regionalt. I de følgende kapitlene skal vi se nærmere på dette Næringenes verdiskaping og eksport fra Oslo og Akershus Menon har tidligere studert regionenes eksport i prosjektet «Eksport fra norske regioner hvorfor så store forskjeller». Rapporten viser at den totale eksporten på fylkesnivå i stor grad er en funksjon av hvor mange innbyggere fylket har og hvor fylkesgrensene trekkes. Hovedstadsregionen kommer ut midt på treet målt i eksport per ansatt (10 plass). Rapporten viser at Vestlands- fylkene Hordaland og Møre og Romsdal utmerker seg ved å ha høy grad av eksport. Grunnen til at Vestlands- fylkene dominerer listen når man ser på eksport per ansatt, er at disse fylkene er godt posisjonert innenfor viktige eksportnæringer som maritim og offshore. I tillegg er andre store eksportnæringer som sjømat og kraftkrevende industri, store på Vestlandet. Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sto for eksempel bak halvparten av sjømateksporten. Sist, men ikke minst, er den kraftkrevende industrien også stor på Vestlandet. Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sto bak halve eksporten fra kraftkrevende industri i Total eksport fra hovedstadregionen er beregnet til 116,3 milliarder kroner i 2009, eller 21,6 prosent av den nasjonale eksporten samme år. 7 For å innledningsvis belyse næringenes internasjonale karakteristika viser figuren nedenfor omfanget av næringenes eksport fra Hovedstadsregionen og fra Norge totalt. Da får vi tydeligere frem hvor Oslo og Akershus skiller seg fra resten av landet. Det er viktig å merke seg at forholdet mellom sysselsetting og eksport i en bedrift ikke er en- til- en. Eksporten utgjør hele eller deler av en bedrifts inntekter. 8 6 Se vedlegg 1 for definisjon av næringene. 7 Vareeksportstatistikken utarbeidet av SSB ligger lavere enn totalt eksport kartlagt gjennom studien (305 milliarder). Differansen mellom Menons kartlegging (538 milliarder) og vareeksportstatistikken fra SSB, kan i hovedsak forklares gjennom at Menon i tillegg har kartlagt tjenesteeksporten. 8 Hvor mye av inntektene som kommer fra eksport varierer sterkt mellom næringer. Selv uten endringer i sysselsettingen, kan eksporten øke, for eksempel på grunn av høyere priser på eksporterte varer og tjenester. Tilsvarende kan inntektene, og dermed også grunnlaget for sysselsetting, falle ved en reduksjon i prisnivået internasjonalt. Menon Business Economics 13 RAPPORT

15 Figur 4 Oslo og Akershus: Andel av nasjonal verdiskaping og eksportintensitet (2009) 3,00 2,00 1,00 0,00 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Eksport- intensitet: Oslo og Akershus relativt til resten av landet (venstre akse) Verdiskapingsandel: Oslo og Akershus andel av hele landet (høyre akse) Figuren over gir en viktig innledende skisse av hovedstadsregionens rolle for verdiskaping og eksport i norsk næringsliv. Den oransje linjen viser Oslo og Akershus sin andel av nasjonal verdiskaping i de ulike næringene, mens de blå søylene viser hvor intenst man eksporterer fra bedrifter i Oslo og Akershus, målt opp mot eksportintensiteten i resten av landet. Dersom søylene er over 1, er Oslo og Akershus mer eksportintensivt enn resten av landet. Vi måler eksportintensitet som eksport som andel av verdiskaping. Figuren viser at bedriftene i hovedstadsregionen gjennomgående er svært eksportorientert. Handelsnæringen i hovedstadsregionen er mer enn dobbelt så eksportintensiv som resten av landet. Også Finans, IT, Tele og media, helse/biotek og Fornybar energi er langt mer eksportorientert enn resten av landet. Også Maritim næring har høy eksportgrad, og det knytter seg i hovedsak til at kompetanetunge maritime tjenester er sterkt internasjonaliserte. Når det gjelder eksport av Deepsea- tjenester (utenriks sjøfart), så vil nesten all omsetning være eksportrettet, uavhengig av hvilken region bedriften er i. Avviket fra 1 kan derfor ikke bli særlig stort. De næringene som kommer dårligere ut enn resten av landet er - ikke overraskende Sjømat, Metaller, og det vi betegner som ikke EKN, som stort sett er ymse industri og transport. Det er litt mer overraskende at offshore- næringen kommer så dårlig ut med hensyn til eksportintensitet. Denne næringen inneholder alle offshore- leverandørbedrifter, utenom de som faller inn under maritim sektor (alt som flyter). Den inneholder heller ikke olje og gass- produsentene. I Oslo og Akershus preges denne næringen i stor grad av engineering- selskaper og ulike typer avanserte tjenesteleverandører. Disse er ofte underleverandører til andre selskaper i næringen som foretar den registrerte eksporten. Dersom man justerer for dette forholdet, er det god grunn til å hevde at søylen bør ligge rundt 1. Bygg- og anleggsnæringen er gjennomgående en regionalt distribuert næring med lite eksport. Det som er av eksport finner man primært i leddet for byggevarer som i stor grad produseres utenfor hovedstadsregionen Næringenes kunnskapsalmenning oppsummert I figuren under har vi rangert næringene i Oslo og Akershus i lys av hvordan vi i kapitlene 4 til 7 har vurdert kunnskapsalmenningen i næringene og deres bidrag til kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne, slik man har beskrevet dette i Reve og Sasson (2012). De oransje søylene beskriver avviket fra hva den nasjonale kartleggingen viser. Avvikene trekker stort sett i retning av at Oslo og Akershus har en høyre grad av Menon Business Economics 14 RAPPORT

16 kunnskapsdynamikk enn det vi har for Norge som region. Næringene der dette ikke er tilfelle er Offshore, Fornybar energi, Metaller og Sjømat. Dette mønsteret og hvilke vurderinger som ligger til grunn beskrives grundig i kapitlene som følger. Figur 5 Grad av kunnskapsdynamikk i næringene i Oslo og Akershus (hovedstadsregionen) Hovedstadregionen Avvik fra Norge totalt (EKN) 3.3. Økonomiske indikatorer for næringslivets internasjonale konkurranseevne For å beskrive næringenes internasjonale konkurranseevne har vi særlig valgt å legge vekt på tre økonomiske indikatorer for næringene, der vi sammenligner med forholdene i hovedstadsregionen opp mot egenskaper ved næringen i andre land. Disse tre indikatorene er direkte knyttet til drøftingen i kapittel 2.2: Disse tre målene er 1. Næringens produktivitetsnivå i hovedstadsregionen, målt opp mot nivået i andre land. Produktivitet er målt som næringens verdiskaping per sysselsatt i året 2010: Dette målet sier noe om bedriftene i regionen klarer å skape mye ut av hver arbeidstime sammenlignet med bedrifter i andre land som vi gjerne konkurrerer med. 2. Næringens lønnsomhet sammenlignet med lønnsomheten i andre land. Dette er målt i form av gjennomsnittlig driftsmargin per ansatt i 2010: Dette målet sier noe om hvor attraktivt det er å eie og investere i næringen her i hovedstadsregionen, sammenlignet med andre land. 3. Næringens produktivitetsutvikling over tid. Dette måler sier noe om næringen beveger seg i riktig retning sammenlignet med andre land. Målet hviler delvis på utviklingen i arbeidsproduktivitet, delvis på utviklingen i lønnskostnader per produsert enhet, og delvis på valutakursutviklingen. i Dette måler vi i form av hvor mye verdiskaping en arbeidstaker skaper i løpet av ett år. Vi ser på veksten over mange år). Menon Business Economics 15 RAPPORT

17 Basert på sammenliknende internasjonale statistikk 9 for tilsvarende næringer i andre land har vi gitt hver enkelt næring i hovedstadsregionen en score. Tabellen under oppsummerer næringenes internasjonale konkurranseevne basert på denne scoren. Næringer som er vurdert likt har fått likelydende score i modellen. Det er viktig å merke seg at tallene for Oslo og Akershus er basert på særskilte beregninger utført av Menon, som kan avvike betydelig fra tall for Norge totalt sett. Dette gjelder for eksempel reiselivsnæringen, der produktivitetsveksten har vært betydelig bedre enn i resten av landet. Tabell 1 Oslo og Akershus Rangering av næringenes internasjonale konkurranseevne Næring Det er viktig å merke seg at enkelte av våre næringer ikke har noe godt internasjonalt sammenligningsgrunnlag langs disse tre dimensjonene. I disse tilfellene har vi måttet hvile på andre indikatorer for å beskrive den internasjonale konkurranseevnen. Arbeids- produktivitet De tre økonomiske indikatorene er så satt sammen til en felles indikatorverdi (likt vektet) som summerer opp internasjonal konkurranseevne basert på disse indikatorene. Her ser vi at Maritim, IT og finans kommer best ut, men også at reiselivsnæringen kommer godt ut. Lønnsomhet Produktivitets- utvikling Konkurranseevne- score Maritim ,7 IT ,7 Finans ,7 Reiseliv ,3 Offshore ,3 Telekom ,3 Fornybar energi og miljø ,0 Kultur ,7 Helse ,3 Handel ,0 Bygg og anlegg ,7 Sjømat ,7 Metaller ,3 9 For å kunne foreta internasjonale sammenlikninger benytter vi oss av OECDs Stan 4 database, koblet opp mot Menons foretaksdatabase for norsk næringsliv. Næringsinndelingen baserer seg på den NACE- baserte næringsinndelingen i databasen. 9 Utvalg av land for hver enkelte næring er gjort med basis i tilgjengelighet og relevans. I mange næringer vil ikke en NACE- definisjon være dekkende, ettersom næringen enten vil gå på tvers av flere NACE- koder, eller fordi den interne næringssammensetningen vil variere. Videre styres en del næringer av ressursrenter og lokale naturforhold eller av flyktighet og rammebetingelser. Disse næringene har vi diskutert ved hjelp av alternative parametere. Næringer som enten er små i Oslo og Akershus eller skjermede diskuteres kvalitativt. Menon Business Economics 16 RAPPORT

18 4. De globale kunnskapsnavene i Oslo og Akershus I dette kapittelet tar vi for oss næringene i hovedstadsregionen etter tur. Vi starter med de globale kunnskapsnavene som har fått mest oppmerksomhet i boken «Et Kunnskapsbasert Norge»». Deretter ser vi på de komplementære kunnskapsnæringene, for så å drøfte de fremvoksende kunnskapsnæringene. Til slutt ser vi på de store næringene som ble hjemme og de ensomme rytterne Offshore leverandørindustri Funnet av olje på Ekofiskfeltet høsten 1969 satte fart i utviklingen av norsk oljeindustri. Og olje- og gassnæringen er i dag landets viktigste næringer målt i verdiskaping. Store investeringer på norsk sokkel og en mer nyvunnet internasjonalisering av næringen har bidratt til fremveksten av en verdensledende leverandørindustri. Nye større funn og fortsatt satsning på økt utvinning vil bidra til å drive investeringene på norsk sokkel ytterligere opp. Ifølge nye anslag fra oljeselskapene vil investeringene til olje- og gassvirksomheten, inkludert rørtransport, beløpe seg til 212,8 milliarder kroner i 2013, målt i løpende verdi. Dette er noe høyere enn ved forrige måling og 15 prosent over sammenlignbare tall for Samtidig med økte investeringer hjemme øker etterspørselen internasjonalt fra andre sokler. Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i Smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall- verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen ligger bra an langs alle dimensjoner bortsett fra eierskapsattraktivitet, utdanningsattraktivitet og klynge/næringsattraktivitet. Figur 6 Kunnskapsalmenning for olje og gassrettet offshorenæring Vurdert næringsattraktivitet til olje og gassnæringen i Osloregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, Næringsattraktivitet: Stavangerområdet er navet i den norske næringen og konkurrerer med Aberdeen om å være den ledende petroleumsregionen i Europa. Stavangerområdet former en komplett klynge med oljeselskaper, store systemleverandører, verft, spesialiserte utstyrsprodusenter, offshore- rederier, avanserte Menon Business Economics 17 RAPPORT

19 tjenesteytere og offshorespesialiserte investeringsfond. Agderfylkene har det siste tiåret utviklet seg til å bli det globale senteret for boreutstyr. Petroleumsmiljøet i Bergen bygger alt fra oljeplattformer og moduler til leveranser av pumper til bruk innen oljeindustrien. Flere subseaaktører er etablert i regionen. Maritimt Møre er en komplett offshoreorientert klynge med design og bygging av offshoreskip, spesialiserte utstyrsprodusenter og en lang rekke offshorerederier. I Nord ernæringen fremdeles fragmentert. I Oslo finner vi først og fremst teknologiske og finansielle tjenester. I aksen Bærum Kongsberg finner vi et betydelig engineering/subsea miljø. I Oslo sysselsetter denne næringen ca personer, mens Akershus sysselsetter noe over (Se Blomgreen med fler, 2013) 10. Ca av disse arbeidsplassene sorterer vi under næringen maritim, og vi har også valgt å se bort fra olje og gass- produsentene fordi det er vanskelig å plassere inntektene deres geografisk. Med en samlet sysselsetting på noe over 1300 i regionen er fortsatt denne næringen svært viktig. Regionen sysselsetter ca. 12 prosent av landets sysselsatte i offshore leverandørindustri. Selskapene langs E- 18i Bærum og Asker var spesielt sentrale da de første plattformene i Nordsjøen skulle bygges. Olje og gassnæringen i hovedstadsregionen spesielt fokusert mot avanserte kunnskapsbasert tjenesteyting og større selskaper innen engineering som Aker Solutions, FMC Technologies, DNV, Kværner Engineering AS, ABB, Western Geco, Aibel og Technip, er lokalisert i Asker og Bærum. Ett av verdens ledende seismikkselskap, PGS, har sitt hovedkontor på Lysaker. Sammenlignet med Akershus er Oslos petroleumsrettede virksomhet i større grad preget av generiske tjenester som advokattjenester, finansielle tjenester og management consulting. Flere mindre oljeselskaper har også sitt hovedkontor i Oslo. Offshore leverandørindustri fremstår som sterk i hovedstadsregionen, men ikke utpreget sterkere enn i resten av landet. Spesialiseringen mot avansert kunnskapsbaserte tjenesteyting og engineering komplettert med sterke etablerte miljøer i andre regioner trekker næringsattraktiviteten til olje og gassnæringen noe ned sammenliknet med næringen nasjonalt. Næringen har hatt en moderat vekst i antall ansatte i perioden 2004 til 2011, mens verdiskaping i samme perioden har mer enn doblet seg. Figuren under viser noe av mangfoldet i olje og gassnæringen i hovedstadregionen fordelt på undergrupper. 10 Blomgren, Atle med fler (2013): Industribyggerne: Norsk olje og gassnæring, ut med havet og mellom bakkar og berg, IRIS- rapport nr 31/2013, Stavanger Menon Business Economics 18 RAPPORT

20 Figur 7 Olje og gass- klyngen i hovedstadregionen Utdanningsattraktivitet: Flere universiteter spiller en sentral rolle for norsk olje og gassnæring. Universitetet i Oslo er en sentral motor innen både forskning og utdanning, Universitetet i Stavanger har en betydelig petroleumsrettet aktivitet, Universitet i Agder er sterkt knyttet sammen med klyngeorganisasjonen NODE 11, som også har status som Norwegian Centre of Expertise. Tette koblinger mellom næringsliv og kunnskapsmiljø finnes også på og rundt høyskolen i Ålesund. Universitetet i Bergen tilbyr både bachelor og masterprogram innen petroleum, mens Universitetet i Tromsø har ett bachelor program innen prosess- og gassteknologi (ingeniør). Kunnskapsmiljøet rundt NTNU og SINTEF (spesielt SINTEF Petroleumsforskning) i Trondheim dominerer. NTNU og SINTEF fyller i like stor grad en nasjonal som regional rolle. Satsning på utdannelse og kompetanse har gitt norsk leverandørindustri et kvalitetsstempel internasjonalt. Nasjonalt er utdanningsattraktiviteten innen olje og gass vurdert til 7. Totalscoren trekkes noe ned med begrunnelse i at næringen ikke har vært like god til å sikre den utdanningsmessige ettervekst slik som for eksempel innen fornybar energi som mange ungdommer ønsker seg en karriere innen. Utdanningsgraden i hovedstadsregionen høyere enn i olje og gassnæring nasjonalt. Andelen ansatte med master eller PhD er 23 prosent høyere i hovedstadsregionen enn i næringen nasjonalt. Til tross for dette, har vi vurdert utdanningsattraktiviteten til regionen noe lavere enn nasjonalt fordi det tilbys for få petroleums- relaterte studier i regionen. Talentattraktivitet: Høy lønn og attraktive arbeidsordninger, kombinert med attraktive arbeidsoppgaver og en leverandørindustri i verdensklasse har bidratt til at olje og gassnæringen evner å tiltrekke seg de beste talentene fra inn- og utland. 12 Lønnsnivået i olje og gassnæringen i hovedstadsregionen ligger marginalt over næringen nasjonalt med fem prosent i snitt høyere lønnskostnader per ansatt enn for næringen nasjonalt. Sterkt spesialiserte tjenestene avlønnes høyt og kan forklare forskjellen. Marginale forskjeller mellom næringen i hovedstadsregionen og nasjonalt gjør at talentattraktiviteten er vurdert likt som næringen nasjonalt. 11 NODE klyngeorganisasjon innen boreutstyr i Agder 12 Et kunnskapsbasert Norge, Reve & Sasson, Universitetsforlaget 2012 Menon Business Economics 19 RAPPORT