tekna Verden rundt for å hjelpe nr side 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "tekna Verden rundt for å hjelpe nr 2-2005 side 4 www.teknamag.no"

Transkript

1 tekna m a g a s i n e t nr Verden rundt for å hjelpe side 4 tekna 2-05.indd :53:51

2 LEDER Fremtiden skapes nå Mellom matpakkesmøring og kleskabal til mine to barn om morgenen rekker jeg så vidt å kaste et blikk på Aftenposten. I dag falt blikket på en artikkel om utrydningstruede arter mellom 10 og 150 forsvinner hver dag. Menneskearten ødelegger livsområdene til mange planter og dyr. Mangfoldet forsvinner litt etter litt. Forrige uke fikk jeg gleden av å høre leder av Worldwatch Institute Norden, Øystein Dahle snakke om noe av det samme. Han var invitert til å foredra under fellessesjonen for årsmøtene i Teknas ulike sektorer Privat, Kommune og Stat. Mye av det han sa ga grunn til ettertanke. I vår oppjagede hverdag er vi blitt så kortsynte at vi ikke ser at på mange områder går utviklingen i helt feil retning. Vi er noen råtasser på forbruk. Vi har ikke tid til å reparere. Vi kaster og kjøper nytt i stedet. Søppelbergene vokser. Rent vann blir mangelvare. Fattigdommen øker. Vi forurenser atmosfæren. Økosystemene er i ferd med å komme i ubalanse. Klimaet endres. Det siste bekymrer oss ikke før vi mister skiføret i marka. Samtidig er vi opptatt av at vi skal ha en god velstandsutvikling, og at vi må utvikle nye næringer som vi kan leve av etter at olje- og gassreservene tar slutt. Går dette i hop? Kan vi både ha en god velstandsutvikling og en bærekraftig utvikling som ikke ødelegger livsgrunnlaget på jorden? Hva med de frie markedskreftene, demokratiet, den globale økonomien? I dette nummeret skriver Eirik Newth om genteknologien og fremtidsutsikter om en normal levealder på 125 år. Tåler jorden det? Det er i det hele tatt ikke manko på etiske dilemmaer og utfordringer vi stilles overfor nå og i fremtiden. I et lukket system må vi kanskje finne oss i begrensninger etter hvert. Men med tanke på den teknologiske utviklingen som har skjedd de siste hundre år, er jeg likevel optimistisk og tror at miljøvennlige løsninger, gjenvinning, fornybar energi, energigjerrige biler og utstyr kan utvikles og tas i bruk. Så får vi gi politikerne fullmakt til styre utviklingen og legge til rette for at dette skjer raskt. Til dem er det bare å si: Få opp farten, det ser ut som det begynner å haste! 8 Portrettet Velutdannet fotballentusiast med klare meldinger til dagens politikere. m a g a s i n e t tekna Utgitt av: Teknisk-naturvitenskapelig forening ISNN X Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Besøksadresse: Dronning Mauds gate 15 Telefon: , Telefaks: Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Anne Grete Nordal (tlf ), Redaksjonssekretær: Ingelise Amundsen (tlf ), Journalist: Haakon Bruusgaard (tlf ), e-post redaksjon: Grafisk design: Monica Hjortdahl Trykkeri: Aller Trykk AS Neste nummer kommer 4. mars. Forsidefoto: Hege Opseth/Kirkens Nødhjelp 2 magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :54:35

3 AKTUELT Tekna-innstilling til næringskomiteen Tekna har i en uttalelse til næringskomiteen på Stortinget i januar tatt opp behovet for sterkere næringsregioner med strategi for verdiskaping. TEKST: HAAKON BRUUSGAARD 4 Vann i ørken Nødhjelp - vanntank i grenseområdet Tsjad/Sudan Tekna mener det må være et politisk mål at Norge har sterke næringsregioner som har klare strategier og gode rammebetingelser basert på sine fortrinn. - Det innebærer at det fylkeskommunale systemet må reformeres for å etablere sterke og effektive næringsregioner både geografisk og institusjonelt, sier seniorrådgiver i Tekna Hans Kåre Flø. Han mener disse regionene må få større økonomisk handlefrihet for innovasjon og næringsutvikling. Flø påpeker at også forskningspolitikken må være et nasjonalt ansvar. - Det er nødvendig med en nasjonal styring og kanalisering av forskningsmidlene. Utvikling av robuste og kompetente forskningsmiljøer for å få best og mest mulig forskning ut av begrensede midler, forutsetter en overordnet koordinering og prioritering, sier Flø. 12 Teknologien i fremtiden Vil vi bli 125 år? Klar ved katastrofer... 4 Festtaler om forskning... 6 Portrettet: Nils Skutle... 8 Varsko om ville veier Teknologien i fremtiden Fleksibelt og nært-fremfor unna og sært Styrevalgene i Tekna Nytt fra foreningen: Fortsatt bra medlemsvekst i Tekna fra Tekna-juristene Presidenten har ordet Arrangementer tekna-kryss Debatt På arbeidsplassen: Ingrid Storruste Svagård Tekna gir kroner Tekna har gitt kroner til hjelpearbeidet etter flomkatastrofen i Asia. - Vi teknologer har et særlig samfunnsansvar i og med at vi har kompetanse innen relevante fagfelt. Teknologer har kunnskaper som er avgjørende i det akutte nødhjelpsarbeidet, for eksempel innen vannforsyning, logistikk og gjenoppbygging av infrastruktur. Dessuten har katastrofen vist oss hvor avgjørende kunnskapen om denne typen naturfenomen er både for tidlig varsling og skadebegrensning, sier Teknas president Gunnar Berg. Redaksjonen er ikke ansvarlig for tilsendte, ikke bestilte, artikler. magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :54:42

4 AKTUELT Klar ved katastrofer Sivilingeniør Frid Gillebo (32) debuterte som vannekspert i en FN-operasjon for flyktninger fra Darfur i Sudan fjor sommer. Nå reiser hun til Indonesia. TEKST: ANNE GRETE NORDAL I Tsjad: Gillebo og lokale krefter bestemmer hvor i ørkenen de skal grave til latriner. (Foto: Hege Opseth/Kirkens Nødhjelp) Sivilingeniør Frid Gillebo (32) fikk sin ilddåp som vannekspert i felt i fjor sommer gjennom Kirkens Nødhjelps ansvar for vann- og sanitærsystemer for tre flyktningleire i Tsjad på oppdrag fra FN. Til sammen bodde om lag mennesker i disse leirene etter at de hadde flyktet over grensen fra Darfur i Sudan der det hersket borgerkrig. - Min vei inn i Kirkens Nødhjelp kom gjennom organisasjonens beredskapsliste over personell som kan sendes ut på kort varsel. Kirkens Nødhjelp hadde inngått en intensjonsavtale med hennes arbeidsgiver Sweco Grøner som gjorde dette mulig. Sist høst ble Gillebo fast ansatt i et engasjement og har nå permisjon fra Sweco Grøner. Ikke idealist - Dette er en veldig spennende og svært annerledes jobb enn jeg hadde tidligere, sier Gillebo som absolutt ikke hadde idealisme som utgangspunkt for jobbengasjementet. Idealismen har kommet etter hvert. Gillebo er utdannet på Institutt for vassbyggingsteknikk ved NTNU i Etter 8 år i det private næringsliv hadde jeg lyst til å bruke kunnskapene mine til noe mer konkret, og komme nær menneskene som bruker systemene vi lager. Dessuten har jeg alltid hatt lyst til å reise ut, og så dette som en gylden mulighet. Vanligvis velger Kirkens Nødhjelp ut folk fra konsulentbransjen med erfaring fra utviklingsprosjekter. Til tross for at hun ikke hadde utenlandserfaring fikk Gillebo prøve seg. - Jeg var heldig og fikk dra på en opplæringstur med en erfaren person til Den demokratiske republikk Kongo og Rwanda et par uker i mars i fjor der vi kartla behovet og muligheten for ulike vannprosjekter. I juni gikk ferden til flyktningeleirene i Tsjad der Kirkens Nødhjelp hadde ansvar for vann, sanitær og campconstruction. Gillebo og hennes team skulle bygge selve teltleiren med sin infrastruktur. De skulle bygge latriner og bore etter vann, bygge vannbasseng, anlegge pumpeledninger til disse, klore vannet og distribuere det til tappestasjoner rundt i leirene. - Det varierte kraftig hva vi fant av vann i dette semiørken- og ørkenområdet, så vi måtte også drive en del transport av vann. Det er viktig å ikke lage for teknisk avanserte løsninger. Du må tenke praktisk. Reservedeler er flere dagsreiser unna. Man må skape et eierforhold til vannkildene blant befolkningen og tenke på hva det er disse menneskene kan klare å vedlikeholde, sier Gillebo. Hete og stress Det er en stressende tilværelse. Du jobber ekstremt mye, mye mer enn 8 timers dag og du jobber hver dag. Du har folk rundt deg hele tiden. Du har koordineringsmøter og sikkerhetsmøter med andre organisasjoner, og møter med grupper fra lokalbefolkningen. Jeg hadde også mye dokumentasjonsarbeid og rapportering til FN-organisasjonen vi jobbet direkte for, til egen organisasjon og til andre parter som donerer. Tegninger måtte produseres, for eksempel kart over leiren som jeg tegnet med AutoCad. Vi hadde satellitt-telefon, pc-er og printere som gikk på aggregatstrøm. Problemet var at det blåste sand inn i alt det tekniske utstyret ustanselig. Det var også tøft å jobbe i temperaturer helt opp i 47 grader celsius. Transport var en annen stor utfordring. Alt det tekniske utstyret ble fløyet ned til hovedstaden som lå to dagers lastebiltur unna. I et par regntidsperioder var veiene uframkommelige. Hvis Allah vil 4 magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :54:49

5 AKTUELT - Jeg ble kraftig advart på forhånd om forholdene, men ble faktisk positivt overrasket over boforholdene. Som eneste jente fikk jeg eget rom i et privat hus et stykke unna flyktningleirene. Der bodde 5-6 personer fra Norge pluss et drillingteam fra Kenya. Det var enkelt, men så lenge vi hadde nok vann gikk det bra. Det eneste skikkelig ekle var alle de store innsektene som ble klekket i forbindelse med regnperiodene. Et svart lag av innsekter overalt på gulv og utstyr, gjorde at vi måtte krype inn i innsektsnettingen over senga for å komme unna. Leirene var også plaget av skorpioner og slanger uten at jeg så mye av dette. - De gode sidene er at du ser direkte resultat at det du gjør, at du klarer å hjelpe. Det bodde stort sett kvinner og barn i disse leirene, og de var veldig takknemlige for at vi var der. Språk var litt vanskelig, men Traineeordning gir katastrofe-erfaring Etter katastrofen i Sørøstasia har de ulike hjelpeorganisasjonene mottatt en strøm av henvendelser fra folk som ønsker å hjelpe til i nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeidet i området. Viljen til å hjelpe er stor, men det kan være risikabelt å sende ut folk uten relevant erfaring i felt. For å rette på dette utlyser Flyktningerådet nå en trainee-ordning. TEKST: ANNE GRETE NORDAL man kommuniserer på så mange måter. Sjåføren vår snakket fransk som Tsjaderne gjør. Vi brukte også en tolk som kunne stammespråk og arabisk som Sudaneserne bruker. Til deres store fornøyelse snappet jeg opp noe arabiske gloser som I morgen og Hvis Allah vil. Åpen og innovativ - Til andre som kunne tenke seg å jobbe med nødhjelp og katastrofer vil jeg si at du må være åpen, flink til å kommunisere og ha evne til å skape kontakter. Dessuten må du kunne ta avgjørelser og være innovativ i den forstand at du må kunne improvisere og finne alternative løsninger på problemer. Dessuten må du vise respekt for andre kulturer og religioner. Kirkens Nødhjelp er i ferd med å avslutte sitt engasjement i disse leirene. Frid Gillebo er ikke i tvil om Mot nye horisonter: Sivilingeniør Frid Gillebo (32) er klar til å reise ut igjen til nødhjelpsområder på kort varsel. (Foto: Anne Grete Nordal) at hun vil ut igjen på andre oppdrag. Feltarbeidet er en viktig grunn til at hun jobber i organisasjonen. I skrivende stund står Gillebo på farten til Sumatra i Indonesia for 3-4 uker. - Vi har opplevd at det er vanskelig å rekruttere gode fagfolk i Norge med nok erfaring, sier rekrutteringskoordinator i Flyktningerådet Anneli Lyster. Mange vil jobbe, men mangler felterfaring, og det er risikabelt for oss å sende folk ut i nødhjelpsområder som aldri har vært ute før. Som de andre hjelpeorganisasjonene fikk Flyktningerådet en strøm av henvendelser fra de forskjelligste yrkesgrupper som ønsket å hjelpe til etter katastrofen i Sørøstasia. Etter at vi annonserte vårt behov for folk med distribusjonsbakgrunn, logistikere og byggfolk, fikk vi inn rundt 1800 henvendelser på et par timer, forteller Lyster. - Vi ser etter personer som kan være prosjektledere innen våre kjerneaktiviteter som er bygg av hus og skolebygg, distribusjon av mat, utdanning av barn og ungdom på flukt, juridisk rådgivning og leirdrift. For å gi folk som er interessert i å jobbe for oss felterfaring, går vi nå ut og annonserer 6-måneders traineekontrakter. Avhengig av om finansieringen faller på plass, er målet å sende ut en trainee til hvert av de 20 programlandene Flyktningerådet arbeider i. Sri Lanka og Indonesia er noen av disse. - Meningen er at trainee-en skal følge en prosjektleder i felt, og få nødvendig opplæring i kjerneaktiviteter, sikkerhet, og prosjektledelse. Traineene vil bli evaluert med tanke på om de er skikket til å jobbe med slikt arbeid. Fra vår side ligger det selvfølgelig en forventning om at de skal forsette å jobbe for oss, sier Lyster. - I utvelgelsesprosessen ser vi på utdannelse og personlighet. Dessuten må du snakke flytende engelsk. Andre språk, internasjonal erfaring, prosjektledererfaring er selvfølgelig et pluss. Ønsker du å prøve deg som trainee i Flyktningerådet må du reagere raskt, for søknadsfristen er allerede 5. februar. Ellers er det mulig å melde seg til beredskapsstyrken Norstaff som nå teller cirka 300 personer. Vanneksperter Også Kirkens Nødhjelp sitt hovedkontor i Oslo ble nærmest nedringt av folk som ville hjelpe. Det er helt fantastisk, sier ansvarlig for vedlikehold av beredskapsgruppen Beate Bull. Mange tilbyr seg å jobbe gratis, noen er rede til å dra på dagen. Alt fra advokater, tømrere, rørleggere, ingeniører, lastebilsjåfører og leger har meldt seg. Vi har fått mellom 400 og 500 henvendelser, og 50 rene søknader med CV-er. De har vi nå til vurdering. Bull presiserer også at når de sender folk til ekstreme forhold har de ikke lyst til å sende folk uten erfaring. I Kirkens Nødhjelp sin beredskapsgruppe står ca 80 personer som kan reise på kort varsel. For disse arrangeres det to helgekurs i året hvor aktuelle problemstillinger, sikkerhet og trening på praktisk arbeid står i fokus. I beredskapsgruppen er det vanningeniører, rørleggere, teknikere, bygningsingeniører og andre yrkesgrupper samt eksperter på psykososialt arbeid. Oppdragene strekker seg fra et par uker til seks måneder med mulighet for lengre kontrakter. magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :54:55

6 AKTUELT - Festtaler om forskning Norske næringslivstopper mener forskning er helt nødvendig for å sikre framtidig vekst og velstand, viser ny undersøkelse. Likevel forsker norske bedrifter langt mindre enn andre land i Norden. Heia No TEKST OG FOTO: HAAKON BRUUSGAARD En nærmest samlet norsk topplederstand er skjønt enige om at forskning er viktig. I en undersøkelse MMI har utført for Tekna på 600 toppledere i norske bedrifter med mer enn 10 ansatte, svarer hele 96 prosent at de er enig eller delvis enig i, at norsk forskningsinnsats må økes dersom vi skal sikre framtidig velstand og vekst etter hvert som oljeinntektene reduseres. Generalsekretær i Tekna, Kåre Rygg Johnsen, støtter norske toppledere i synet på forskning. Men nå forventer han at bedriftene følger opp de gode holdningene med forskningstiltak. - Festtaler er vel og bra, men nå forventer vi aksjon. Det er nå vi må skape de produkter vi skal leve av i framtiden, derfor må forskning og utvikling prioriteres, sier han. Slått av naboene Undersøkelsen viser at selv om viljen til å forske mer i bedriftene tilsynelatende er der, skårer norske bedrifter dårlig på forskningsinnsats, sammenlignet med våre naboland og OECD-snittet. I dag står norske bedrifter for omkring halvparten av den totale norske innsatsen til forskning og utvikling. I Sverige og Finland er denne andelen nærmere 70 prosent, mens OECD-snittet ligger godt over 60 prosent. Resultatet er blant annet at Norge har en lav innovasjonsandel, målt i antall bedrifter som har introdusert nye eller vesentlig endrede produkter over en treårsperiode. SSBs siste innovasjonsundersøkelse viser at bare 29 prosent av norske foretak defineres som såkalt innovative. I Sverige og Finland ligger andelen innovative bedrifter mellom 40 og 50 prosent, ifølge de nasjonale statistikkbyråene i landene. Rygg Johnsen mener alt for mange bedrifter ser på forskning som en utgiftspost, i stedet for en investering som skal gi gevinst. - Gjennom forskning får vi nye ideer som vi kan utnytte kommersielt. Derfor er ikke forskning bare penger ut, men også penger inn, understreker han. Målrettet forskning Nå lanserer Tekna selv ulike tiltak som skal bidra med å styrke forskningen i Norge. - Mange av framtidens arbeidsplasser er knyttet til produkter som ennå ikke er skapt. Derfor bør bedriftene øke innsatsen mot målrettet forskning. I tillegg bør forskningsinnsatsen i Norge i større grad vris mot de fagområdene der det største inntektspotensialet ligger, og det er i de teknisk-naturvitenskapelige fagområdene, sier Rygg Johnsen. Han mener også tiden er inne for at staten introduserer ordninger for å øke forskningen i de store bedriftene. SkatteFUNN, som har vært en suksess, har i hovedsak vært rettet mot de små og mellomstore bedriftene. Nå er tiden inne for å fokusere på de største bedriftene. Til det trenger vi en kraftig økning i de brukerstyrte programmene i Norges forskningsråd, sier Rygg Johnsen. Tekna ønsker også ordninger som legger bedre til rette for at flere teknologer og naturvitere utdanner seg på doktorgradsnivå. - Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at vi må være konkurransedyktige på kunnskap. Derfor bør staten legge til rette for at flere kan velge å ta doktorgrad, samtidig som staten bør støtte opp om forskningsinstituttene der mye av den anvendte forskningen foregår. Det vil gi utslag i mer forskning og nyskaping, sier Rygg Johnsen. Generalsekretær i Tekna Kåre Rygg Johnsen Verdens m e sinker på n Det er et paradoks at Norge som har innovasjon, hevder investeringsdirekt forvaltning. TEKST OG FOTO: HAAKON BRUUSGAARD Børskometen Ragnhild Wiborg var en av 110 sentrale beslutningstakere som hadde tatt veien til Trondheim 11. og 12. januar for å diskutere hvordan myndigheter og bedrifter i Norge bør handle for å sikre framtidig vekst og velstand i Norge. 6 magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :55:01

7 AKTUELT eia Norge:... est utdannete å nyskaping om har verdens mest utdannete befolkning, samtidig skårer lavt på sdirektør Ragnhild Wiborg i Odin - Det er noe galt når vi på den ene siden er verdens beste land å bo i, og på den andre siden ikke klarer å lokke kunnskapsmedarbeidere til landet. Vi har verdens mest utdannete befolkning, og er samtidig sinker på innovasjon, sa Wiborg oppgitt. (Ill. Getty) Hun mener at Norge må definere konkrete, ambisiøse og etterrettelige mål, som for eksempel at forskningsinnsatsen bør øke til fem prosent, at oljefondet bør investeres i Norge, og at norske universiteter bør klatre på internasjonale rankinger. Forskning sentralt Forskning ble et sentralt tema under årets Lerchendalkonferanse, som Tekna arrangerer i samarbeid med SINTEF, Forskningsrådet og NTNU. Næringsminister Børge Brende var også opptatt av dette i sitt innlegg, uten at han ville gi konkrete løfter på hvordan Norge skal klare å bli verdens beste Næringsminister Børge Brende nasjon på innovasjon innen 2010, som er en av regjeringens uttalte målsetninger. - Det gjøres mye bra i Norge. SkatteFUNN er en suksess. Men vi må øke satsingen på nærings- og brukerrettet forskning, sa ministeren. Han uttrykte også stor bekymring for den svake rekrutter-ingen til realfagene, og mente det er avgjørende at vi får nok gode studenter som velger realfag. - Når representanter fra store selskap som Schlumberger sier ABB-direktør Marcus Bayegan at de i dag velger Norge fordi sivilingeniørene våre er konkurransedyktige på kvalitet og pris, sier det meg at vi har en ressurs vi ikke må miste. Utdanningssystemet må levere varene for framtiden, sa en meget engasjert Brende. Også ABB-direktør Marcus Bayegan fokuserte på viktigheten av gode ingeniører. Nasjoners velstand avhenger av sivilingeniører og ingeniører, hevdet han. Gjeld framfor investeringer Styremedlem i Veritas, dr. Wiggo Smeby, uttrykte bekymring for at de store selskapene ikke så den langsiktige effekten av forskning, og heller prioriterte kortsiktig. - De store selskapene tjener stadig mer penger, men velger heller å betale gjeld enn å investere i framtiden, hevdet han. Han pekte på at selskap som Telenor og Statoil hadde en forskningsandel av bruttoomsetningen på henholdsvis 0,9 og 0,4 prosent, mens for eksempel Ericsson har ligget på 18 prosent. Konsernsjef i Aker Kværner, Inge K. Hansen, mente det var et Konsernsjef i Aker Kværner Inge K. Hansen paradoks at staten ikke bruker mer penger på forskning i petroleumssektoren. - Oljesektoren er i dag for Norge som Nokia og Ericsson er for Sverige og Danmark. Det er merkelig at Staten ikke bruker mer på forskning i denne sektoren enn for eksempel Aker Kværner, når de gjennom skattesystemet tar nesten 80 prosent av inntektene, påpekte Hansen. magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :55:08

8 PORTRETTET Den fysiske Teoretisk fysikk kan brukes til så mangt. T TEKST OG FOTO: ATLE ABELSEN Midt under intervjuet gnistrer Nils Skutle til. Inntil da har den milde sivilingeniøren gått på autopilot gjennom godfot-teorier og kollektiv samhandling. Nå blir han olm som en RBK-stopper i flomlys mot Real Madrid en sur oktoberkveld på Lerkendal. Han kaster seg fram og vil plante knottene i en stakkars diktafon, men besinner seg i siste øyeblikk og hveser gjennom sammenbitte tenner: Spør meg hva jeg mener om norske politikere! Så forsvinner han ut døra. Siden 1993 har Skutle ledet Rosenborg Ballklubb (RBK), tidenes suksessbedrift innen norsk idrett, først som styreformann og siden 1998 som daglig leder. Teoretisk fysikk på NTH 8 magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :55:37

9 PORTRETTET fysikeren Til og med til å lede en fotballbedrift. er neppe den viktigste ballasten når millionene triller inn fra den europeiske fotballunionen UEFA og vellykkede spillersalg. Da er snarere fordypningsfaget industriell økonomi og årene som administrerende direktør i det internasjonale IT-selskapet EDB Gruppen viktigere kilder til hvordan verdiene skapes og forvaltes. Når den gamle stopperkjempen fra Oddas 2. divisjonslag og NTHs gamle fotballstolthet NTHI returnerer til sitt direktørkontor i «Brakka» på Lerkendal er han fremdeles opphetet. Han leder en bedrift med drøyt 50 ansatte som har budsjettert med 120 millioner kroner omsetning i 2005, men må se at hele 68 prosent av lønnskostnadene forsvinner i skatter og avgifter. magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :55:51

10 PORTRETTET To tredeler til staten Jeg blir helt matt av at politikerne ikke skjønner konsekvensene av dagens marginalbeskatning. Flere av våre ansatte beskattes med 55 prosent, og av dette skal vi betale 26,5 prosent arbeidsgiveravgift. Dermed havner mer enn to tredeler av vårt lønnsbudsjett hos staten, stønner RBK-direktøren. Han er ikke spesielt imponert over dagens regjering, men er enda mer misfornøyd med opposisjonen. Populistiske politikere er demokratiets svøpe. Når regjeringen ville senke marginalskatten, ble dette framstilt som en gavepakke til de rike. For noe tull! Det skulle redusere gapet mellom de av oss som følger politikernes intensjoner og spilleregler, og kreative skatteplanleggere som utnytter delingsmodellen og skattetekniske smutthull. Med det mediefokuset som RBK lever med, er de nødt til å spille rent. Vi kan ikke bli for kreative. Men det er grenser for hvor mange år vi kan leve med et skattesystem som er så til de grader urettferdig. Den dagen kan komme da vi også blir nødt til å se på andre organisasjonsmodeller av skattetekniske årsaker, sier Skutle. Fremdeles like illsint. Det utrolige er at jeg har snakket med stortingspolitikere som ikke engang vet at vi betaler 26,5 prosent arbeidsgiveravgift for lønnsmottakere over kroner. Da er det kanskje ikke så rart at de ikke klarer å vedta et fornuftig skattesystem. Konkurranseinstinkt Skutle har rast av seg det verste. Vi ser vårt snitt til å skyte inn et spørsmål om hvorfor nettopp teoretisk fysikk ble faget på det daværende NTH. Det var antakelig konkurranseinstinktet i meg som fikk meg til å velge den vanskeligste linja. Men jeg var mer interessert i bedriftsledelse, og da ble industriell økonomi et naturlig valg for meg det fjerde året. Men det var ingen tilfeldighet at han valgte en akademisk løpebane. Faren var også sivilingeniør (bygg) fra NTH, lillebroren tok utgangspunktet i samme karrierebane og begge søstrene har høy utdannelse. Skutle er født i Odda, der faren jobbet på Norsink, og vurderte en stund å studere medisin. Min mor er fra Trondheim, og halve slekta er herfra. Så det ble NTH på meg til slutt. Etter militæret fikk han stilling som vit.ass. på NTH, men gikk snart over i det private næringsliv og IT-bransjen. Etter noen jobbskifter endte han opp som administrerende direktør i EDB Gruppen, med hovedkontor i København og IBM som største aksjonær. Samtidig gikk han inn som styreleder i RBK i Jeg har vært fotballspiller i det meste av mitt liv, og har aldri sluttet å engasjere meg. Men jeg har aldri spilt i RBK, forteller han. Spennende bedriftsledelse Selv om han ikke lenger er aktiv medlem av NIF/Tekna, går han ikke med på at han har tatt steget helt vekk fra sin faglige opprinnelse. Det er minst like komplisert å lede en bedrift som Rosenborg Ballklubb, som en hvilken som helst innovativ ingeniørbedrift. Jeg tror til og med at det er mer spennende, og vi har utviklet en kompetanse som både ingeniørbedrifter og andre kan lære av. Det synes tydeligvis en rekke næringslivsledere, også. Skutle er en populær foredragsholder på seminarer og konferanser som dreier seg om lederskap og lagbygging. RBKs suksess er mer på tross av enn på grunn av de naturlige forutsetningene. Vi har en rekke faktorer mot oss, som klima, populasjon og manglende tradisjoner for internasjonal suksess. Men vi er blant de beste innenfor andre områder: Vi har et tydelig verdigrunnlag og en klar visjon, vi er prosessorienterte og har en kultur for å utvikle human kapital. Trondheim er en fantastisk by med utrolige muligheter, utbryter Skutle entusiastisk. Miljøene rundt Gløshaugen har mye større naturgitte forutsetninger for å lykkes internasjonalt enn RBK har i sin bransje. De er fantastisk flinke innenfor sine fag, men ingeniørbedriftene har ofte et «hull» i sin bedriftsstrategi der RBK kan bidra med verdifull kompetanse. Nils Arne Eggen har æren for å ha utviklet RBKs filosofi om «godfot» og sosial lagbygging. Skutle trekker også fram Michael Porter og hans cluster-teorier som viktig inspirasjon til sin bedriftsledelse. Det er akkurat slik vi tenker i Rosenborg, både på og utenfor banen. Vi vet hva vi er flinke til, og legger ressursene inn i å gjøre hverandre enda bedre. Resten av karrieren Nils Skutle kan godt se for seg at han blir værende i fotballklubben resten av sin yrkesaktive karriere, men neppe som toppsjef. Det blir for anstrengende i det lange løp. Det er mye reising og lange dager. Om noen år går jeg kanskje over i en funksjon der jeg kan utnytte min kompetanse og velutviklede magefølelse for taktiske disposisjoner. RBK må utvikle seg videre i enda mer familievennlig retning, samtidig som vi diffrensierer vårt produkt. Vi selger en totalopplevelse, og skal ha noe å tilby både barn, kvinner og familier, for dem som vil betale 50 kroner og for dem som vil betale 2000 kroner for en totalpakke inkludert blant annet mat og drikke. På hjemmebane omgir Skutle seg med flere akademikere: De tre barna fra det tidligere ekteskapet er alle i ferd med å gjennomføre høgskole- og universitetsutdannelser, og samboeren tar en doktorgrad i psykiatri. Også i fotballklubben er utdannelse et viktig tema. I RBK har vi alltid lagt vekt på at spillerne skal utvikle seg ved siden av fotballen. I dag er det flere som gjennomfører til dels krevende utdannelser, vi har blant annet to som studerer medisin. Men det er krevende å satse på en utdannelse samtidig med fotball på et så høyt nivå. Mye reising og krevende tidsplaner er vanskelig å kombinere med semestre og eksamener. Men vi gjør mye for å legge forholdene til rette slik at spillerne kan være ferdig eller nesten ferdig med en utdannelse den dagen de legger toppfotballen på hylla. 10 magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :55:54

11 AKTUELT Varsko om ville veier - Politikerne tilbyr oss som en menneskerett at vi skal ha ubegrenset handlefrihet. Vi lever i et lukket økosystem. De fleste skjønner at da må man ha begrensninger. Det sa leder av Worldwatch Institute Norden, Øystein Dahle til årsmøtedeltakerne i Tekna Privat, Kommune og Stat nylig. TEKST OG FOTO: ANNE GRETE NORDAL - Vi er lenger fra en bærekraftig utvikling enn noensinne, sa Øystein Dahle til delegatene til Tekna Privat, Kommune og Stat under årsmøtene i midten av januar. Øystein Dahle er sivilingeniør innen kjemi, og jobbet mange år i Esso Norge, etter hvert i toppledelsen. I mer enn 30 år har han jobbet med miljøsaker, og er nå styreleder i Worldwatch Institute som hvert år kommer ut med en tilstandsrapport om jorden, State of the World. Fra cowboy til astronaut Dahle illustrerte utviklingen med at vi i forrige århundre startet med en cowboy-økonomi med ubegrenset handlefrihet. Nå er det nødvendig at vi går over til romskipsøkonomi som karakteriseres av meget begrenset handlefrihet og ekstrem ressursbevissthet. - Det mangler ikke på advarsler både fra naturvitenskapelig ekspertise og selv fra ikke-miljøorganisasjoner som OECD på at jordens økosystemer er i ferd med å komme ut av balanse. Vannressursene tynes. Vi forurenser atmosfæren. Søppelbergene øker. Tusenvis av mennesker dør hver dag av sykdommer vi har medisiner for. I vår del av verden kjører vi for mye bil, vi reiser for mye med fly, og importerer alt for mye langreist mat. Verdens mest folkerike stater India og Kina følger etter det vestlige forbruksmønsteret. Noen må invitere til diskusjon om verdier og hvor vi skal, sa Dahle. Tingrike, men tidfattige - Miljøproblemene er utilsiktede konsekvenser av forsøk på å skape velstand. Det nærmeste vi kommer føre-var -prinsippet er en kunnskapsbasert risikoforståelse. På feil spor: - Hittil har vi snakket om naturens tålegrense. Nå beveger vi oss mot menneskets tålegrense, sa leder av Worldwatch Institute i Norden Øystein Dahle, til årsmøtedeltakerne i Tekna. Ingeniører kan bidra med at vi ikke mister synet av hvor vi vil, sa Dahle som inviterte til en verdidebatt på tvers av alle fag. - Lykken forbindes med å kjøpe, kjøpe, men det er ikke der lykken ligger, sier Dale som vil innføre trivselssamfunnet som alternativ til forbrukersamfunnet. Hvorfor skal vi produsere ting vi ikke trenger, og hva er så bra med å produsere disse tingene stadig mer effektivt, spurte han? - Ikke bare økosystemene presses, men også folks helse. Folk stresser, spiser for mye usunn mat, og beveger seg for lite. I USA er overvekt et stort samfunnsproblem. Norge mulig fyrtårn - Vi må erkjenne at vi er på villspor og begynne å gjøre noe med det, sa Dahle som ivrer for at Norge kan være et fyrtårn som kan teste tesen om at det er andre måte å utvikle samfunnet på. Dahle så for seg at det for å redusere utslipp fra trafikken burde innføres forbud mot å innføre biler som bruker mer enn 0,6 l pr mil fra 2006, og trappe gradvis ned slik at kravet i 2015 er 0,2 l pr. mil. Det vil fremtvinge nye tekniske løsninger. Dahle så også for seg at vi i fremtiden går inn i en funksjonsøkonomi der produsentene eier varene og vi bare leier dem. Da ville for eksempel elvareprodusenten hente kjøleskapet ditt og gjenvinne det etter en viss levetid. magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :55:54

12 TEKNOLOGIEN I FREMTIDEN 2030: Genteknolog Et grunnleggende spørsmål for forskningen i det 21. århundre er om vi er i ferd med å nå yttergrensen for hva vi er istand til å vite, og om dette i så fall vil forpurre vitenskapens prosjekt om å forbedre menneskenes lodd. TEKST: EIRIK NEWT ILLUSTRASJON: LENE JACOBSEN Et av de mest slående resultatene av gigantprosjektet Human Genome Project, var oppdagelsen av hvor få gener vårt DNA-molekyl rommer. Det faktum at klodens mest avanserte skapning kun har dobbelt så mange gener (rundt ) som den primitive rundormen C. elegans, har tvunget forskerne til å se på arvestoffet med et nytt blikk. De har måttet akseptere at genenes språk ikke er enkelt og lineært som datakode, men komplekst og dynamisk. Grupper av gener vekselvirker med hverandre på måter vi kanskje aldri vil forstå fullt ut. Idag vet man om mer enn ti ulike gener som er viktige for utvikling av Alzheimers sykdom, og for en mangslungen gruppe av lidelser som kreft, er bildet langt mer uoversiktlig. Dette er en hovedårsak til at forsøkene på å helbrede sykdommer ved å endre visse gener (genterapi) oftest er endt i fiasko. Drømmen om en genetisk magisk kule som kan skytes mot ethvert ønsket mål har veket plassen for kald realisme: genterapi vil bli dyrere, mer komplisert og langt mer individuell enn tidligere trodd. Dagens forsøk med å forutsi effektiviteten av kreft- behandling ved å kartlegge pasientens genetiske profil, vil bli standardmetoden. Ut fra genprofilen vil man sette sammen en skreddersydd medisincocktail, forutsi med rimelig sikkerhet hvor effektiv behandlingen blir og avgjøre om behandlingen kan foregå hjemme. Krigen mot kreften, som ble erklært av president Nixon i 1971, vil ikke være vunnet i Men takket være et batteri av ulike genbaserte teknikker vil man langt på vei være der vi er med tuberkulose i dag; det er en alvorlig tilstand, men en som oftest kan behandles effektivt hvis den oppdages i tide. Genprofilering i hverdagen Fremstillinger av fremtidens teknologi er ofte preget av frykt og usikkerhet, og derfor er det ikke overraskende at man hittil har fokusert mye på hvordan genetisk informasjon i fremtiden vil bli misbrukt av myndigheter, arbeidsgivere og forsikringsselskap. Ditto mindre oppmerksomhet er blitt viet det faktum at genprofilering blir en like selvsagt del av hverdagen som graviditetstester er for vordende foreldre i våre dager. Mikrobrikker som analyserer arvestoffet på minutter vil selges i apoteket, og informasjonen fra brikkene blir lagret i det personlige genkortet. Med denne hverdagsliggjøringen følger et spekter av bruksområder som bare begrenses av forbrukernes og markedets fantasi. Selvsagt vil genkortet brukes som det ultimate personlig IDkortet. I starten av karrieren vil idrettsungdom bruke informasjon på kortet til å finne ut hvilke øvelser de er genetisk disponert for. Folk som fremdeles går i butikken vil bruke kortet til å få tilbud om gentilpassede handlelister. Slektsforskere vil granske sin biologiske forhistorie med stor presisjon, takke være av arvtakerne til de paleogenetiske tjenestene som allerede tilbys på nettsteder som oxfordancestors.com. I 2030 vil mange ha et ønske om endre utseendet sitt med kosmetisk genterapi. I første omgang er det skuespillere og modeller som kjenner alderen tynge, som vil bli forynget av kunstige virus fylt med gener som reverserer aldringprosessen i huden. Men snart vil millioner av vanlige forbrukere følge rollemodellenes eksempel. Kunstige kromosomer Det er langt enklere å endre arvematerialet i en håndfull celler noen dager etter 12 magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :55:59

13 TEKNOLOGIEN I FREMTIDEN gi til folket befruktning, enn i den voksne kroppens tusener av milliarder av celler. Derfor er genmodifisering av befruktede egg som implanteres i moren, et logisk neste skritt når man først har begynt å endre menneskets arvestoff. Fordi samspillet mellom genene er så innfløkt, vil fremtidens genetikere så langt det er mulig unngå å endre det opprinnelige DNAmolekylet. Det oppnår de ved å legge inn et eller flere kunstige kromosomer i tillegg til de 23 opprinnelige parene. De nye kromosomene inneholder gener som retter opp feil og mangler i det opprinnelige DNAet, og vil blant annet gi bedre beskyttelse mot kreft og andre genrelaterte sykdommer. De vil også kunne tilføre helt ny biologisk funksjonalitet, som en potensiell levealder langt over den naturbestemte grense på rundt 125 år. Å legge til kromosomer kan sees på som en oppdatering av den biologiske programvaren, og ut fra samme tankegang vil det være lite interessant å la de nye kromosomene gå i arv. I takt med den genteknologiske utviklingen vil det utvikles forbedrede versjoner, og derfor vil bærere av kunstige kromosomer få deaktiverert kromosomene i kjønnscellene før avkommet får implantert oppdaterte versjoner på eggstadiet. Rent teknisk kan man altså parkere et hovedargument mot genmodifisering av mennesker, nemlig at vi innfører varige endringer i arvestoffet uten å overskue de langsiktige konsekvensene. Spørsmålet er om dette blir utslagsgivende for samfunnsdebatten. Hva med etikken? Genteknologi og reproduksjonsspørsmål har lenge hatt evnen til å engasjere, og sammen er de retorisk dynamitt. Valget i USA i 2004 ga fremgang for politikere med et restriktivt (og ofte religiøst motivert) syn på genforskning, og det er et varsel om hva debatten kan munne ut i. Men fra samme land kommer også signaler om at et totalforbud mot genforskning er lite sannsynlig; delstater omgår nå føderale myndigheters kutt i genforskning, blant annet av frykt for arbeidsplasser og forskningsmiljø. Takket være innspill fra en rekke kjente amerikanere, har den etiske debatten dessuten fått et litt annet fortegn enn her til lands. Alt tyder på at ulike former for gen- og bioteknologi er vårt beste (og kanskje vårt eneste) håp om noensinne å utrydde de gjenværende folkesykdommene. Det er lett å si nei til genmodifiserte tomater på prinsipielt grunnlag. Det stiller seg litt annerledes når det handler om liv og død for millioner av mennesker. Eirik Newth (f. 1964) er cand. scient med hovedfag i teoretisk astrofysikk. Siden 1990 har han arbeidet på heltid som oversetter, forfatter og formidler av naturvitenskap for et bredt publikum. Eirik Newth har skrevet mer enn 250 artikler og utgitt 17 bøker, mange av dem utkommet på Foto: Lars Aarønæs en rekke språk. Han dukker regelmessig opp som kommentator på radio og TV, og er i tillegg en ivrig nettpublisist med en oppdatert weblogg på <http://newth.net/eirik>. magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :56:06

14 AKTUELT Fleksibelt og nært fremfor unna og sært Hver annen person med teknisk-naturvitenskapelig bakgrunn sier det er aktuelt eller meget aktuelt å ta etter- og videreutdanning innen de neste fem år, ifølge en undersøkelse NTNU har gjort blant Tekna- og NITO-medlemmer. Fleksible opplegg og nærhet til arbeidsplassen er viktig for mange. TEKST: ANNE GRETE NORDAL Mange personer med teknisknaturvitenskapelig bakgrunn ønsker etter- og videreutdanning (evu). Det viser en spørreundersøkelse NTNU gjorde blant Tekna- og NITO-medlemmer i fjor. 34 prosent sier det er aktuelt eller meget aktuelt å ta evu-kurs innen de neste to år. Med et tidsperspektiv på fem år er tallet hele 52 prosent. Av disse sier 25 prosent at etter- og videreutdanning er meget aktuelt. Kompetanse er ferskvare, sier leder av seksjon for fjernundervisning, etter og videreutdanning ved NTNU (NTNU videre), Frode Arntsen. - Folk skifter stillinger og bransjer. Omverdenen utvikler seg og veldig mange har etter hvert behov for å oppdatere seg faglig eller videreutdanne seg med tanke på nye oppgaver. I forhold til et turbulent arbeidsmarked ser mange en nytte og trygghet i å skaffe seg en formell kompetanse, tror Arntsen. Etterspørselen etter evu-kurs ser ut til å svinge i takt med konjunkturene i næringslivet. Etter en reduksjon i antall kursdeltakere i årene rundt årtusenskiftet, opplever etter- og videreutdanningsseksjonen ved NTNU igjen en økende aktivitet. Ønsker fleksibilitet - Vi ser en tydelig trend i at folk ønsker mer fleksible kursopplegg, for eksempel i form av korte samlinger og nettbasert læring, sier Arntsen. Undersøkelsen viser at enkeltkurs, gjerne i kombinasjon med fjernundervisning er den mest interessante kurstypen for mange. Pakker av kurs som gir mastergrad skåret ikke så høyt blant de spurte. Mange opplever tidsklemma, og vi tror mindre interesse for mastergrad kan skyldes at det krever en stor forpliktelse og innsatsvilje til å fullføre flere år med studier ved siden av jobbhverdagen. Det er flest under 30 år og fra 30 til 40 år som er mest interessert i evu-mastergrader. Mens etterutdanning defineres som kortere kurs fra en halv til totre dager, er videreutdanning kurs som gir studiepoeng og kun kan gis av universiteter og høgskoler. En mastergrad utgjør for eksempel 90 studiepoeng. - Vi jobber kontinuerlig med å møte behovet for fleksibilitet og utvikle nye opplegg. Førstkommende høst starter vi for eksempel en erfaringsbasert masterutdanning i organisasjon og ledelse. Den bygges opp av 8 kurs som hver gir 7,5 studiepoeng pluss en oppgave som gir 30 studiepoeng, men man binder seg ikke til mer enn ett kurs om gangen, opplyser Arntsen. Nytt Tekna - NTNU samarbeid Tekna og NTNU har nylig inngått en samarbeidsavtale om etter- og videreutdanning. Målet er å utvikle nye og mer behovstilpassede tilbud til Teknas medlemmer. TEKST OG FOTO: ANNE GRETE NORDAL NTNU ut fra Trondheim I undersøkelsen kom det også tydelig fram at folk ønsker å videreutdanne seg nær bo- eller arbeidssted. Videre er prosjektstyring og organisasjonsledelse det mest ettertraktede fagområdet. Spesielt ansatte fra store bedrifter svarte at de også var interessert i skreddersydde kurs i bedriftene. For NTNU betyr dette at vi må begynne å tenke mer utenfor Trondheim, og spesielt Østlandsområdet der mange potensielle kursdeltakere befinner seg. Vi ønsker et nærmere samarbeid med næringslivet, sier Arntsen. Han opplyser at de nylig innledet et samarbeid med Folkeuniversitetet i Buskerud og Vestfold med tanke på kursvirksomhet blant annet i Sandefjord. (NTNUs spørreundersøkelse ble sendt ut til 2500 medlemmer fra hver av organisasjonene Tekna og NITO i juni Svarprosenten var cirka 16). Veldig mange Tekna-medlemmer er i målgruppen for våre kurstilbud. Samtidig sitter Tekna på et bredt faglig nettverk i en rekke bransjer og har tilgang på kunnskap om sine medlemmers behov, sier leder av seksjon for fjernundervisning, etter og videreutdanning ved Jo mere vi gjør sammen!: Atle Tangedal fra Tekna (t.v.) og Frode Arntsen som leder NTNU videre, håper på et fruktbart samarbeid innen etter- og videreutdanning for folk med teknisknaturvitenskaplig bakgrunn. 14 magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :56:11

15 AKTUELT Sammen mot mastergrad Sivilingeniør Gerd C. Husvik har tatt to av tre kurs til Master of Management ved BI for å få faglig påfyll i jobben. Hun syns det var en stor fordel å studere sammen med en kollega og at de valgte kurs med direkte tilknytning til arbeidet i Hydro Olje & Energi. TEKST OG FOTO: SIGURD AARVIG Gerd C. Husvik (47) er utdannet ved linjen for skipsbygg på NTH i Siden 1985 har hun arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsledelse. Fra 1998 har hun vært i Norsk Hydro, der hun har jobbet på Graneprosjektet og nå er kvalitetsleder ved et delprosjekt på Ormen Lange. Motivasjonen for å videreutdanne seg var ikke å forbedre CV-en. Husvik har ikke trengt ytterligere formell kompetanse for å få interessante jobber. Derimot ønsket hun noen faglige knagger på områder som hun ikke lærte noe om på NTH. Vi hadde lite av ikke-tekniske fag i 1970-årene. Gjennom de to kursene har jeg først og fremst fått mer innsikt i organisasjoner og grupper, og hvordan få mest mulig ut av de ressursene og kreftene som fins i en gruppe, dessuten kompetanse på prosjektstyring, forteller hun til magasinet tekna. Nytte og moro Hun videreutdannet seg sammen med kollega Tine Mehl, som fortsatt arbeider med Grane-plattformen, som nå er i drift. De tok først kurset Samspill og ledelse høsten 2001 og fullførte dette i juni Etter et friår fra studiene begynte de på Project Management Essential, som de avsluttet våren På forhånd snakket vi om hva vi ønsket å oppnå. Vi var enige om at målet ikke var å få toppkarakterer, men å lære mest mulig om organisasjonskultur og ha det gøy. Det kunne være greit å minne hverandre om underveis, hvis vi begynte å spørre oss selv hvorfor vi holdt på med dette. I ettertid har vi sett at det var et utrolig viktig bidrag til motivasjonen at vi vekslet med å sparke hverandre i gang, og at vi hele tiden fikk klare tilbakemeldinger, spesielt i arbeidet med prosjektoppgaven, sier Husvik. Permisjon med lønn Under det første kurset skrev de felles prosjektoppgave om organisasjonskulturen i Grane-prosjektet mens de jobbet der. Dermed var det ikke vanskelig å koordinere studiet med det daglige arbeidet. Arbeidsgiveren både finansierte og la godt til rette for studiet. De fikk permisjon med lønn til de fem samlingene på tre til fem dager som ble holdt på BI i forbindelse med kurset. Det var opp til meg hvordan jeg organiserte det, om jeg lot andre overta oppgaver mens jeg var borte, eller om jeg selv tok igjen arbeid. I Hydro er det en del av den personlige utviklingsplanen å videreutdanne seg. Klarerte med familien Husvik jobbet mye med studiene på kveldstid og i helgene, ofte på lørdag formiddager. Foran og under hjemme-eksamen gjaldt det å gjemme seg bort for å få arbeidsfred. Hun er gift og har to barn, som var 13 og 19 år da hun tok det første kurset. Naturligvis var jeg mindre tilgjengelig for familien. Jeg klarerte studiet med dem på forhånd, og mannen min støttet meg. Men det hadde vært vanskeligere å gjennomføre mens barna var små. Avstanden fra jobb og hjem til BI på Ekeberg var kort, men hun hadde vært innstilt på å ta videreutdanning selv om hun hadde vært nødt til å reise lengre. Om hun tar det tredje og siste kurset og fullfører Master of Management-graden, er foreløpig et åpent spørsmålet. Jeg diskuterer det med Tine, så får vi se hva vi gjør til høsten. Motiverte hverandre: - Vi vekslet på å sparke hverandre i gang, sier Gerd Husvik (tv), som har tatt to masterkurs sammen med kollega Tine Mehl. NTNU, Frode Arntsen. Dette er et godt utgangspunkt for den nye avtalen. Tidligere har partene hatt et samarbeid knyttet til de årlige Kursdagene. Med den nye samarbeidsavtalen innledes et tettere og mer omfattende samarbeid. Vi håper på større synlighet, og håper å nå flere med våre tilbud, sier Arntsen. Rabatt for medlemmer Hovedansvarlig for avtalen fra Teknas side Atle Tangedal håper samarbeidet med NTNU skal gi foreningens medlemmer et enda bredere og bedre etter- og videreutdanningstilbud enn i dag. Han kan også love rabatterte priser for Tekna-medlemmer. I et næringsliv i omstilling, ser mange av våre medlemmer viktigheten av å dokumentere sin kompetanseutvikling, også med tanke på karriereutvikling og lønnsutvikling. Faglig relevans og kvalitet er avgjørende for våre medlemmes valg av etter- og videreutdanningstilbyder, sier han. Ifølge Tangedal etterspør Tekna-medlemmer fagtilbud innen en rekke områder. Eksempler er ledelse, prosjektstyring, helse&arbeidsmiljø, innovasjon, internasjonalisering, markedsføring, finans og språk. magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :56:13

16 AKTUELT Styrevalgene i Tekna Hvem skal representere medlemmene i lønns- og interessearbeidet i privat, kommunal og statlig sektor i Tekna kommende år? Det ble avgjort på årsmøtene i de tre sektorene i Tekna på Gardermoen i januar. TEKST: ANNE GRETE NORDAL Det ble ingen store endringer i styrene i de tre sektorene i Tekna etter valgene på årsmøtene i midten av januar. Alle lederne ble gjenvalgt, henholdsvis Svein Nordenson i Tekna Privat, Idar Sagen i Tekna Kommune og Torbjørn Mykland i Tekna Stat. Den eneste nye i Tekna Privat var Per Øyvind Markussen som ble valgt inn som varamedlem. Størst utskifting ble det i Tekna Kommune der Magnus Evje kom inn som nytt styremedlem, og Mona Bolin og Torill Evy Thune som nye varamedlemmer. I Tekna Stat ble Rita Vigdis Hansen valgt inn som nytt styremedlem og Dag-Johan Fossli valgt inn som nytt varamedlem. Totalt er åtte av 21 styrerepresentanter kvinner - en kvinneandel på 38 prosent. Kvinneandelen i Tekna er om lag 20 prosent, mens den blant studentene er omkring 30 prosent. Ser vi på alder er det en variasjon i styrene fra yngste medlem på 26 år til eldste på 64 år. Gjennomsnittet for alle sektorene totalt ligger på 48 år. Av Tekna totale medlemsmasse er mer enn halvparten under 40 år. tekna-hjernetrim Laget av Martin Ystenes Institutt for materialteknologi, NTNU Tre nøtter for den smarte askepott 1) Tre kannibaler og tre misjonærer skulle over en elv, og de hadde en båt som tok akkurat to personer. Hvis kannibaler kom i overtall vil misjonærene bli spist. Hvordan skulle de komme trygt over elven? 2) Nå skjedde dette i et land med knallharde raseskillelover, som forbød svarte og hvite og sitte i samme båt. Hvordan skulle de nå komme trygt over uten å bryte loven? 3) Fornavn og mellomnavn er Abe Cid. Hva tror du etternavnet er? Styret i Tekna Privat: Leder: Svein Nordenson, SINTEF Styremedlemmer: Frøydis Bjerke, Matforsk Jorun Voje, Elkem Fiskaa Ida Vassmo Andersen, Gassco Arne Grindheim, Borregård Varamedlemmer: Jan Riddervold, Telenor Per Øyvind Markussen, Bravida Geomatikk Styret i Tekna Kommune: Leder: Idar Sagen, Sogn og Fjordane Fylkeskommune Styremedlemmer: Magnus Evje, Kultur- og kontorbygg Oslo Terje Mjøen, Kongsberg tekniske fagskole Roy-Gunnar Dahlberg, Oppegård kommune Guri Vik, Melhus kommune Varamedlemmer: Mona Bolin, Bodø kommune Torill Evy Thune, Stavanger offshore tekniske skole Styret i Tekna Stat: Leder: Torbjørn Mykland, Statens vegvesen Styremedlemmer: Angela Miller, Statens forurensningstilsyn Rita Vigdis Hansen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kjell Inge Daae, Høgskolen i Buskerud Mads Nygård, NTNU Varamedlemmer: Steinar Høibråten, Forsvarets Forskningsinstitutt Dag-Johan Fossli, Forsvarets Logistikkorganisasjon/Materielldivisjonen Svar: 1) Løsningen i kortform: kk - k - kk - k - mm - mk - mm - k - kk - k - kk. 2) Oppgaven er uløselig - hvis man tviholder på at misjonærene er hvite og kannibalene svarte. Men det står det ingen ting om, så løsningen er den samme. 3) Ofu. Annenhver vokal og annenhver konsonant, begge i stigende rekke. 16 magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :56:20

17 NYTT FRA Fortsatt bra medlemsvekst i Tekna Det første året i Teknas historie viser en fortsatt høy medlemsvekst. Ved årsskiftet var det medlemmer i Tekna. Dette er en økning på siden Den positive utviklingen foreningen har sett siden 2002 har fortsatt. AV INFORMASJONSRÅDGIVER JORUN FØLLING Antallet studentmedlemmer var ved årsskiftet, noe som er en økning på 96 medlemmer siden året før. - Hvis vi ser på fordelingen av medlemmer pr. akademisk grad har det bare vært små endringer siden året før. Dette er kanskje litt overraskende, siden vi antok at nytt navn ville gjøre foreningen mer relevant for potensielle medlemmer som ikke er sivilingeniører. Den positive siden er at sivilingeniører i like stor grad som før navnebyttet, ser Tekna som sin naturlige organisasjonstilknytning. Foreløpig har vi en utfordring i å nå bedre frem til de medlemsberettigede som ikke er sivilingeniører. Det er her vi i dag har lavest organisasjonsprosent, og dermed størst vervepotensiale, sier direktør Trygve Dahl i Teknas samfunnspolitiske seksjon. - Ca 77 prosent av medlemmene jobber i privat sektor inkludert NAVO. Dette er uendret fra i fjor. Lærerne ble overflyttet til kommunal sektor i mai Derfor har andelen i kommune økt fra 5,1 prosent til 6,1 prosent. Vi har også hatt en svak økning av antallet selvstendig næringsdrivende, fra 1,8 prosent 2004 til 2 prosent ved årsskiftet, sier Dahl. - Tekna opprettholder en ung medlemsprofil. Ved årsskiftet var 52 prosent av medlemmene under 40 år. Kvinneandelen har holdt seg relativt stabilt på 21 prosent av medlemsmassen de siste par årene. I de yngre årskullene er kvinneandelen over 30 prosent, så vi regner med at kvinneandelen vil ta seg opp de nærmeste årene, avslutter Trygve Dahl. fra Tekna-juristene Arbeidstid I utgangspunktet omfattes alle arbeidstakere av bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven kapittel X. Det fremgår imidlertid av 41 at det er mulig å unnta noen grupper fra arbeidstidskapitlet i sin helhet. Loven gir blant annet mulighet for å unnta arbeid av ledende art, og arbeid av andre som har en særlig selvstendig stilling. Bakgrunnen for dette unntaket er at man har forutsatt at disse gruppene vil ha en veldig selvstendig stilling i bedriften, og at den enkelte arbeidstaker selv i stor grad skal styre arbeidstiden sin. Lovens forutsetning er med andre ord at det er en relativt liten gruppe i en virksomhet som vil kunne unntas fra arbeidstidskapitlet. Unntaket er en erkjennelse av at disse arbeidsgruppene kan ha vanskelig for å styre arbeidstiden innenfor de rammer loven setter, og at det i større grad skal være slik at disse gruppene selv skal kunne definere hva som er nødvendig å legge ned av tid. Teknas erfaring er at unntaksbestemmelsen brukes i langt større grad enn ordlyden egentlig gir grunnlag for. Generelt kan det sies at det ikke er grunnlag for å akseptere en slik avtale, i alle fall ikke uten at det kompenseres lønnsmessig for det. Dersom du er i tvil anbefaler vi at du tar kontakt med Juridisk kontor i Tekna for en vurdering. Ofte sies det heller ikke eksplisitt at man er unntatt fra arbeidstidskapitlet. Arbeidsgiver, nøyer seg med å si at du har fastlønn, og at du ikke har krav på overtidsgodtgjørelse. Det er ikke uten videre gitt at man er unntatt fra vernebestemmelsene i arbeidstidskapitlet bare fordi arbeidsgiver i avtalen har skrevet at du ikke får overtidsgodtgjørelse. Hvis du er uenig med arbeidsgiver om stillingen kan unntas fra arbeidstidskapitlet, kan du bringe saken inn for ditt lokale Arbeidstilsyn. De har myndighet til å avgjøre tvister om dette spørsmålet. Vær klar over at du kan ta opp dette forholdet når som helst mens du er ansatt. Det er med andre ord ikke slik at bordet fanger når du har undertegnet en avtale. Nå er det likevel ikke slik at du er fritt vilt fordi om du er unntatt arbeidstidskapitlet. Arbeidsgiver har fortsatt et overordnet ansvar for at bedriften har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og har plikt magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :56:23

18 NYTT FRA Presidenten har ordet: til å ivareta alle sider ved den enkelte ansattes arbeidsforhold. Det fremgår av arbeidsmiljøloven 7 at arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Videre har arbeidsgiver en plikt til å sikre at arbeidet er forsvarlig tilrettelagt i arbeidsmiljøloven 12 hvor det blant annet fremgår at arbeidstidsordninger skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at din mulighet for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes. Når du er unntatt fra arbeidstidskapitlet, skal arbeidsgiver i prinsippet ikke legge føringer på hvordan du disponerer arbeidstiden din. Dette gjøres likevel i mange tilfeller ved at arbeidsgiver innfører mellomløsninger. Arbeidsgiver har for eksempel et arbeidsreglement som sier at den alminnelige arbeidstid i løpet av en uke er 37,5 time. Videre er det vanlig med bestemmelser om kjernetid, fleksitid, begrenset adgang til å avspasere osv. For mange medfører dette at den tiden du arbeider blir registrert - innenfor gitte rammer. Den situasjonen som er beskrevet her er som sagt ganske vanlig - men egentlig ikke i tråd med de forutsetningene loven legger opp til. Mange aksepterer imidlertid slike ordninger, dels fordi de oppfatter at de ikke har noe valg, dels fordi de kompenseres godt for det, og dels fordi det gir andre fordeler for dem. Dersom du er i tvil om du skal akseptere de vilkår arbeidsgiver setter, vil vi anbefale at du tar kontakt med Juridisk kontor i Tekna. Kari T. Nordli Advokatfullmektig i Tekna Gunnar Berg Teknas president Når tsunamien skyller inn i vår egen stue tar givergleden bølgen! For ett år siden så jeg en demonstrasjon av simuleringsmodell som viste hvordan et ras for 8200 år siden slukte kysten av Vestlandet, Trøndelag og deler av Nord-Norge. Da raste en utrolig masse på 3000 kubikkilometer ut ved Storegga og sendte flodbølger mot land. Basert på ny kunnskap kunne forskerne vise hvordan bølgene ble generert av raset og hvordan de bredde seg mot land og inn i fjordene. Nitti minutter etter raset sank vannet opptil ti meter langs land. Så kom flodbølgen mot land. Havet steg med opptil ti meter, flommet inn i fjordene og ble presset opptil femti meter oppover! Geologiske funn i myrer bekrefter de simulerte bølgehøyder. Det var slik det skjedde. Modellen startes på ny og igjen ser vi tsunamien fra Storegga fare mot land og inn i fjordene. Mens vi imponeres av teknikken aner vi at bølgene feide på havet alt som fantes av bosetning og spor av mennesker langs kysten. På reiser til øyene i Egeerhavet har vi hørt om vulkanutbruddet som sprengte vekk store deler av Santorini. Eksplosjonen skapte flodbølger som skylte innover Kreta og ødela trolig den minoiske kultur. Med interesse lytter vi til guiden og aner konturene av det gigantiske fenomenet, men det blir for stort. Nærmere innpå oss i tid og sted har vi rasulykkene i Norge. Rasene i Langfjorden (1756) og Tafjord (1934) kjenner mange, men mest kjent er rasene i Lodalsvatnet. Raset i 1905 skapte en 40 meter høy flodbølge som tok livet av 61 mennesker. I 1936 falt en berghammer ned i det idylliske vannet. Den enorme flodbølgen slo opp i 74 meters høyde og tok livet av 74 mennesker. I dag er også det historie. Så skjer det igjen midt i den rolige juletid! Et undersjøisk jordskjelv i det Indiske hav sender en tsunami mot millioner av intetanende innbyggere og turister. Denne gangen er det ikke behov for simuleringsmodell! Krydret med turistenes egne filmer slår tsunamien gang på gang, kveld etter kveld, inn i millioner av stuer rundt om i verden. Det er like uvirkelig som en katastrofefilm eller som bildene på forskernes simuleringsmodell. Forbauset står turistene og ser at havet trekker seg tilbake. Så kommer en enorm surfebølge til syne langt der ute, en bølge som blir høyere og høyere! Turister står storøyd og filmer mens intetanende barn leker sorgløst i forgrunnen. Med ett blir det full panikk! I følge de siste oversikter omkom mennesker mens millioner av andre har blitt hjemløse. Vi hadde derfor all grunn til å gi. På verdensbasis er det gitt løfter om 40 milliarder kroner. I etterkant kan en spørre: Ville oppmerksomheten vært like stor selv om ingen turister fra vestlige land hadde blitt rammet? Hadde pengene sittet like løst hvis ikke bølgen hadde slått gang på gang inn i våre stuer? Var det medias dramatiske bilder som åpnet våre hjerter eller de mange barn som ble rammet? Det er ingen tvil om at en tsunami gjør seg bedre på TV enn de mange stille bølger som dreper hundretusener hvert eneste år mennesker som kunne vært reddet med litt mat fra våre overfylte lagre og billige medisiner. Sammenlignet med alle som hvert år dør som følge av aids, sult og nød, i trafikken og krig er ikke det største tallet. Det er imidlertid en trøst at denne katastrofen ikke var skapt av mennesker. Det gir også håp for framtiden at katastrofen samlet verden og satte fokus på FN som verdens hjelpeorganisasjon. Vi ble oppfordret til å gi så det svir til flombølgens ofre. Norge ga over én milliard og det norske folk flere hundre millioner uten at noen fikk brannsår av det! I andre deler av verden finnes det varslingssystemer i form av seismiske stasjoner og sensorer i vannet som straks varsler at en tsunami er på vei. Det arbeides stadig med å forbedre systemene. Kanskje kan vi bidra der og kanskje bør vi også gi til dem som rammes i stillhet av sult og nød? 18 magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :56:24

19 NYTT FRA IAESTE Norge Hva er IAESTE? Høyt kvalifiserte praktikanter til Deres bedrift! Vi tilbyr utenlandske studenter en jobb i Norge Vi sender norske studenter på jobb i utlandet I Norge drives IAESTE av studenter på frivillig basis IAESTE Norge sender årlig ca. 100 norske teknologistudenter på arbeidsopphold i nærmere 50 land. Et tilsvarende antall utenlandske studenter jobber hvert år i norske bedrifter og på norske universiteter gjennom IAESTEs utvekslingsprogram. IAESTE Norge har sitt hovedkontor på Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim og har lokalkomiteer ved: Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Driften av IAESTE Norge er basert på ulønnet arbeid og drives av omtrent 80 studenter på de ulike lærestedene, samt en fast ansatt organisasjonssekretær med tilholdssted på IAESTE Norges hovedkontor. IAESTE Norge, SiT Tlf Kolbjørn Hejes v. 4 Faks Trondheim E-post: magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :56:26

20 NYTT FRA For en fullstendig oversikt over Teknas arrangementer, se Åpne arrangementer Åpne arrangementer (forts.) 7 februar: Bedriftenes samfunnsansvar og sunne vekst. Åpen temakonferanse i Ingeniørenes hus, Oslo 7 februar: Selvledelse kunsten å lede seg selv, Ingeniørenes Hus, Oslo 7-11 februar: [A2] Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperator, produksjons- og kontrolleder, Quality Grand Hotell, Gjøvik 7-9 februar: Forum for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg, Bergen Kongressenter 8 februar: Møte om Norges største industriprosjekt for tiden Ormen Lange, Ingeniørenes Hus, Oslo 8 februar: Vårt merkelige kosmos. På terskelen til en ny astronomisk gullalder! Kinosalen, Notodden 9-16 februar: Førstehjelpskurs, Ingeniørenes hus, Oslo 9-11 februar: Havbunnskartlegging og inspeksjon, Dr. Holms Hotel, Geilo 9-10 februar: Byggeledelse herunder den nye byggelederstandarden NS 8403, Oslo 9-10 februar: Prosess-sampling teori og praksis, Felix Konferansesenter, Oslo 10 februar: MNT-Forum Innlandet besøker Høgskolen i Gjøvik 15 februar: Utbyggingsavtaler bruk og misbruk, Oslo 16 februar - 22 mars: Kurs/seminar for arbeidssøkende, Ingeniørenes hus, Oslo februar: NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt, Oslo 23 februar: Fremføring av presentasjoner, foredrag og taler i praksis, Ingeniørenes Hus, Oslo 28 februar - 4 mars: [A3] Produksjons- og samsvarskontroll for produksjonsog kontrolleder, Storefjell Høyfjellshotell, Gol 1-2 mars: Plan- og bygningsloven, Lillestrøm 2 mars: Fornybare energikilder muligheter og begrensninger Årsmøte og kåseri Faggruppe for Energi, Industri og Miljø, Ingeniørenes Hus, Oslo 7 mars: Forhandling, avtaler og kontrakter om oppdrag, Ingeniørenes Hus, Oslo 8 mars: Produkt- og produksjonsoptimalisering. Kjemometri (multivariable metoder) og praktisk anvendelse av statistiske metoder, Quality Grand Hotel Farris, Larvik 8 mars: Riktig markedføring og bruk av media, Tekna Oslo avdeling, Gründergruppen, Ingeniørenes Hus, Oslo 8-9 mars: Brannsikre Bygg, Quality Hotel Hafjell, Øyer 9 mars: Myter og fakta om dagens energipolitikk, BKK, Bergen 9 mars: Nullvisjonen fra idé til handling, NVTF Østlandet, Ingeniørenes Hus, Oslo 9-11 mars: Brann- og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten, Britannia Hotel, Trondheim 9-11 mars: En bred gjennomgang av byggekontrakter og entrepriserett, Park Inn Highland Hotel, Geilo 10 mars: Fagmøte om ITS I transportsektoren, samt årsmøte, NVTF Midt-Norge, Statens Hus, Trodheim mars: 16th International Oil Field Chemistry Symposium, Dr. Holms Hotel, Geilo 5 april: Plenumsmøte Strategisk karriere- og kompetanseutvikling, Ingeniørenes Hus, Oslo 6 april: Rettigheter og plikter for selvgående medarbeidere, Ingeniørenes Hus, Oslo 6-7 april: Ny forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven i kraft 1. april, Ingeniørenes Hus, Oslo april: Design av flerfasesystemer, Scandic Hotel Bergen City april: Rensing av avløpsvann Utslipp til sjøområder, Radisson SAS Royal Garden Hotel, Trondheim Arrangementer for medlemmer av Tekna 11 februar: Vinsmakerkurs, Tekna Bergen avdeling 11 februar: Torskeaften på Hotel Wassilioff, Stavern 12 februar: Familieettermiddag på Sandnes museum, Vitensenteret, Sandnes 15 februar: Generalforsamling i Tekna Vestfold avdeling, Norlandia Grand Ocean Hotell, Hortel 16 februar: Årsmøte: Asker og Bærum gruppen av Oslo avdeling, VEAS, Slemmestad februar: Studentenes årsmøte, Rica Ishavshotell, Tromsø februar: Tekna privat: Lov, avtale og pensjon/forsikring, Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen 3-4 mars: Tekna stat: Organisasjon og tariffarbeid, Quality hotel Ringerike, Hønefoss 9 mars: Årsmøte i Tekna Bergen avdeling, BKK, Bergen 17 mars: Mediekunnskap Teknakurs i Kongsvinger, Vinger Hotell 31 mars - 1 april: Tekna stat: Omstilling av virksomheter i statlig sektor, Quality Hotel Ringerike, Hønefoss Nytt Brannforum: SIKKERHET I HØYSETET Tekna og BKK inviterer til debatt om brannvern og sikkerhet i kraftanlegg i Bergen februar 2005 Se I tillegg til en rekke faglige innslag, vil ekskursjonen til fjellanlegget Ra transformatorstasjon (bildet) og Fana Kraftvarmeverk avslutte Brannforum magasinet tekna nr tekna 2-05.indd :56:28

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå?

Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Per Olaf Aamodt Innlegg på KD fagseminar 21. januar 2009 Vi går 15 20 år tilbake i tid I 1987-88: Bekymring for rekruttering

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Eksempler på hvordan vi jobber på utdanningsområdet Erfaring med næringslivsringer og andre møteplasser Problemløsning og kunnskapsutvikling med

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hvor jobber de med matematiske realfag? De fleste av Naturviternes medlemmer med

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag styrker Tekna Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag er viktig del av Tekna Var grunnlaget for foreningen fra opprettelsen Er i dag en hovedpilar sammen med lønnssiden Har

Detaljer

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune IWA nasjonalkomiteen Innovasjonskonferanse 12.03.14 ms 1

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer