NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND. Landsmøte november 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND. Landsmøte 16. 18. november 2012"

Transkript

1 NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Landsmøte november

2 NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND INNKALLING TIL DET 20. ORDINÆRE LANDSMØTE I NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND I henhold til forbundets vedtekter 7, innkalles herved til det 20. ordinære landsmøte på Møtet starter fredag kl Forbundsstyrets forslag til dagsorden er som følger: Sak 1. Åpning. Sak 2. Godkjenning av fullmakter. Sak 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak 4. Landsmøtets forretningsorden. Sak 5. Konstituering og valg av: a) 2 dirigenter. b) Sekretærer. c) Redaksjonskomitéer. d) Protokollkomité. Sak 6. Beretning for perioden Thon Hotel Arena, Lillestrøm fredag 16. søndag 18. november Sak 7. Regnskap med styrets beretninger for årene 2009, 2010 og Sak 8. Utnevnelse av æresmedlem. Sak 9. Innkomne forslag. Sak 10. Vedtektsendringer. Sak 11. Handlingsprogram for perioden Sak 12. Medlemskontingenten. Sak 13. Redaksjonskomitéenes innstillinger. Sak 14. Valg av: a) Forbundsstyre. b) Revisor. c) Valgkomité Vennlig hilsen NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Torstein Moland Leder 2 Bjarne Oppegård Generalsekretær

3 SAK 1 ÅPNING Landsmøtet vil bli åpnet av forbundsstyrets leder. SAK 2 GODKJENNING AV FULLMAKTER I følge forbundets vedtekter 14, pkt. 13, skal Forbundsstyret oppnevne en fullmaktskomité på 3 medlemmer blant landsmøtedelegatene. Fullmaktskomitéens innstilling blir fremlagt på landsmøtet. SAK 3 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Innkalling til landsmøtet med foreløpig dagsorden ble sendt ut i rundskriv. Det er også informert om landsmøtet på NJFFs hjemmeside. Endelig innkalling og dagsorden er sendt ut sammen med landsmøtedokumentene. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Innkallingen godkjennes og Forbundsstyrets forslag til dagsorden tiltres. 3

4 SAK 4 LANDSMØTETS FORRETNINGSORDEN Forbundsstyret fremmer følgende forslag til forretningsorden for NJFFs landsmøte november 2012: 1. Talerett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, Forbundsstyret, ansatte i administrasjonen, og innbudte gjester. 2. Forslagsrett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, og Forbundsstyrets medlemmer, generalsekretær og møtende æresmedlemmer. 3. Stemmerett har de valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer og Forbundsstyrets medlemmer. Representantskapets og Forbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår ansvarsfrihet for de vedtak de har vært med på som medlemmer av Representantskapet og Forbundsstyret. 4. Taletid. Med unntak av innlederne er taletid 3 minutter første gang og 2 minutter andre gang i hver sak. Ingen har rett til ordet mer enn to ganger i samme sak. Under behandlingen av innkomne forslag er taletiden for innlederne inntil 5 minutter. Dirigenten har rett til å stille forslag om ytterligere begrensninger i taletiden og til å sette strek ved de inntegnede talere. Forslag kan kun fremmes før strek er satt. Til forretningsorden får ingen ordet mer enn en gang til samme sak. Innlegget må begrenses til inntil 1 min. 5. Forslag må leveres skriftlig og før strek er satt. Forslag kan ikke trekkes etter at strek er satt. Bare endringsforslag som har forbindelse med saker oppført på dagsorden kan behandles. For sent innkomne forslag kan ikke behandles. 6. Alle vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved endring av vedtektene kreves 2/3 flertall ( 8, pkt. 6 i vedtektene for NJFF). 7. I protokollen innføres de som har hatt ordet til saken, innkomne forslag og avstemmingene, samt de fattede vedtak. 8. Landsmøtet velger 3 delegater til å underskrive protokollen. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Forbundsstyrets forslag til forretningsorden tiltres. 4

5 SAK 5 KONSTITUERING OG VALG AV: a) 2 dirigenter b) Sekretærer c) Redaksjonskomitéer Forbundsstyret foreslår at det nedsettes to redaksjonskomitèer, en for organisasjonssaker og en for fagsaker. d) Protokollkomité, 3 personer. Forbundsstyret vil fremlegge forslag på personer under møtet. SAK 6 BERETNING FOR PERIODEN Beretning for treårsperioden følger vedlagt som eget dokument. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Beretningen for perioden vedtas. SAK 7 REGNSKAP FOR ÅRENE 2009, 2010 OG 2011 Regnskapene for hvert av de tre driftsårene følger vedlagt i eget dokument. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Regnskapene for årene 2009, 2010 og 2011 vedtas. 5

6 Sak 8 UTNEVNELSE AV ÆRESMEDLEM Etter innstilling fra Forbundsstyret foreslår Representantskapet overfor Landsmøtet å utnevne ett nytt æresmedlem i forbundet, jfr. vedtektenes 3, pkt. 4. Representantskapet foreslår at Trond Asakskogen, Maura, utnevnes til æresmedlem i forbundet. Begrunnelsen er den særdeles store innsatsen han har gjort for organisasjonen og dens interesser gjennom mange år og på alle tre nivåer, både lokalt, i fylkeslag og NJFF sentralt. I det etterfølgende er det bl.a. listet opp de viktigste verv og engasjement Trond Asakskogen har hatt i og for NJFF. Trond Asakskogen Personalia Født: Bosted: Maura i Nannestad, Akershus. Sivilstand/familie: Gift. 3 barn. Nåværende stilling: Pensjonist Utdanning og yrkesliv Utdannet skogtekniker fra Evenstad , og driftsøkonom fra Bedriftslederskolen Skogsarbeider hos Mathiesen Eidsvold Værk Ansatt hos Nedre Glommen Skogeierforening som driftsassistent, driftsteknisk assistent og avdelingsleder. Tømmersjef hos Løvenskiold Vækerø, Disenå Bruk Produktsjef med mer hos Felleskjøpet Østlandet Daglig leder hos Virkestransport Øst AS, Elverum, Verv og innsats i Bjerke Jeger- og Fiskerforening: Styremedlem Først sekretær, så leder i fiskeutvalget. Har nedlagt en betydelig innsats innenfor fiskeforvaltning og fiskekultivering i foreningens område. Verv i NJFF Akershus: Ulike styreverv i perioden sekretær, nestleder og fylkesleder. Verv i og innsats for NJFF sentralt: Medlem av forbundsstyret Første nestleder i forbundsstyret Leder i NJFFs jakthundutvalg Medlem av samarbeidsutvalget mellom NJFF og Norsk Kennel Klub (NKK) Styremedlem i Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO) NJFFs representant i Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) Medlem av valgkomiteen til NJFFs landsmøte i

7 Trond Asakskogen har hatt og har en stor og levende interesse for NJFF-organisasjonen og dens drift og utvikling. Han har gjennom alle sine år i ulike verv og posisjoner hatt et stort engasjement for at organisasjonen skal utvikle seg til å bli et best mulig redskap for ivaretakelse av jakt- og fiskeinteressene på alle nivåer. Trond Asakskogen bragte med seg mye god lokal og fylkesvis kunnskap og erfaring inn i sin virksomhet for forbundet sentralt. Representantskapets innstilling til landsmøtevedtak: Trond Asakskogen utnevnes til æresmedlem i Norges Jeger- og Fiskerforbund. 7

8 SAK 9 INNKOMNE LANDSMØTESAKER Sak 9-1 Fra NJFF Aust-Agder: Ny satsing på innlandsfiske. Forslag til ny måte å kultivere overbefolka vann og vassdrag på Innledning: Vår erfaring Den vanligste måten som til nå har vært brukt for å kultivere overbefolka vann og vassdrag, har vært bruk av garn og ruser. I tillegg begrensing av gytemulighetene og bruk av el-apparat på gytebekker. Dette har gitt blandede resultater og mange gir opp da arbeidet må gjøres hvert år for ellers øker fiskemengden igjen. Begrunnelse: Dagens situasjon Situasjonen på Sørlandet og sikkert mange andre steder i landet, er som følger: Mange vann og elver med fiskebestander av dårlig kvalitet på grunn av overbefolkning. Ingen gidder lengre å fiske i disse vanna og man er kommet inni en ond sirkel. Tenke nytt Vi i fylkeslaget i Aust-Agder har i en del år prøve å få med Fylkesmannen og andre fiskemiljøer på å tenke nytt. Hvorfor ikke ta inn småfisk fra vann og fore de opp til stor fisk (600/1000 gram) for så å slippe de ut igjen i samme vannet? Dette sammen med de gamle kultiveringsmåtene gir muligheter til raskt å få stor fisk når man åpner for fisking. Dette vil gjøre at fisking igjen vil bli interessant i disse vanna. Vi har dessverre stort sett bare møtt problemer, slik som fare for spredning av fiskesjukdommer, det blir dyrt og vanskeligheter med å få fisken til å ta oppdrettsforet. Spennende prosjekt Så for et par år siden fikk vi høre om et grunneierlag i Vaksdal kommune i Hordaland som hadde satt i gang et prosjekt akkurat slik vi hadde tenkt oss. De starta prosjektet Ekso Villfisk og begynte i år 2000 med å kultivere en strekning på 7 km i Elva Ekso. Elva er regulert og den nedre delen er lakseførende. Etter å ha lagt ned et stort arbeid med småmasket (14 mm) garn i fire år og tatt opp mange tusen fisk, fant de ut at noe annet måtte gjøres. Det ble da søkt om å ta inn fisk fra elva for å fores opp og så slippes tilbake. De møtte stor skepsis i starten, men fikk etter hvert de tillatelsene de trengte. Det ble tatt kontakt med Setesdal settefisk, som hadde erfaring med oppforing av villfisk. Etter en del prøving og feiling, fikk de fisken til å ta pellets og i dag er dette ikke noe problem. Fisken fores i ett til to år. Samtidig som de satte tilbake fisken, som da var på gram, ble det åpnet for fiske med stang og lagt til rette med utlån av båter. De neste åra strømmet fiskerne til og da nettsidene til Ekso Villfisk kunne vise flotte aurer på over kiloen, så var suksessen et faktum. 8

9 Det ble fortsatt kultivert med småmasket garn noen år, men de siste par åra har det ikke vært nødvendig. Da har fiskerne og de store aurene holdt bestanden nede. En av ildsjelene i dette prosjektet, Bjarne Vik; sier til oss at de nå er i gang med å planlegge et nytt oppforingsanlegg og hvis det går i orden vil de ta fatt på et nytt prosjekt som er en elvestrekning på 2 mil. Konklusjon Med bakgrunn i det vellykkede prosjektet i Ekso, mener vi at Norges Jeger- og Fiskerforbund må engasjere seg i denne måten å drive kultivering på. Dette kan gi en ny giv i dette arbeidet og være et nytt satsingsområde innen innlandsfiske. Dette bør også være et prosjekt man kan drive med på det nye Jakt- og Fiskesenteret. Forslag til vedtak: Norges Jeger- og Fiskerforbund tar kontakt med Ekso Villfisk for å få de erfaringene de har hatt med sitt prosjekt. Det jobbes for å få aksept og midler hos miljøvernmyndighetene for å få gjennomført prosjekter der oppfisking av småfisk og utsetting av stor oppfora fisk som kultiveringsmetodikk. Tar kontakt med forskere og fiskebiologer som kan se på denne kultiveringsmåten og få til forskningsprosjekter og søke midler til dette fra DN. Utarbeide kursopplegg for denne kultiveringsmåten som foreninger og fylkeslag kan bruke i sitt arbeid. Forbundsstyrets kommentarer: Forbundsstyret ser positivt på intensjonene i forslaget og mener det understreker viktigheten av at NJFF i større grad kommer på banen med et engasjement rundt fiskeforvaltning og fisketiltak. Forslaget fra NJFF-Aust-Agder kan være en ev flere måter å skape et økt engasjement og økt aktivitet på, og forbundsstyret finner det derfor naturlig at det sees i en større fiskesatsingssammenheng. Organisasjonen er nå inne i en prosess for å legge grunnlaget for en større innlandsfiskesatsing. Målsettingen er å utvikle forbundet til en betydelig aktør og som en ledende kunnskapsbase innenfor fiskeforvaltning og utøvelse av sportsfiske. I denne sammenheng er det naturlig å bruke Jakt- og Fiskesenteret som arena for kurs og opplæring og inspirasjon til lokalt arbeid og engasjement. Utvikling av demonstrasjonsområder og kursopplegg for tilrettelegging for differensiert fiskeforvaltning og bruk av fiskekultivering som et virkemiddel for aktiv tilrettelegging for sportsfiske bør inngå i en slik satsing. I denne prosessen står finansiering og kunnskapsinnhenting som to viktige elementer. Det vil kreve en målbevisst satsing over tid for å legge grunnlaget for ny og økt aktivitet på innlandsfiskesektoren. I dag ligger mye av initiativet på dette temaområdet i tilknytning til næringsutvikling. Forbundsstyret legger også vekt på å trekke med alliansepartnere for å skape et felles utgangspunkt for fornyet innsats. Strategien som Direktoratet for naturforvaltning har utviklet for en satsing på innlandsfiskesektoren vil være et naturlig utgangspunkt for en satsing på denne sektoren. Fiskekultivering som virkemiddel for å skape bedre sportsfiske er, blant annet etter innspill fra NJFF, tatt inn i denne strategien. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Landsmøtet støtter forslaget om økt innsats og fokus på fiskeforvaltning, herunder bruk av kultiveringstiltak for et bedre sportsfiske. NJFF skal videreutvikle seg som en viktig aktør og en kunnskapsleverandør innenfor fiskeforvaltning og utøvelse av sportsfiske. 9

10 Sak 9-2 Fra Sotra og Øygarden JFF: NJFF skal arbeide for at det etableres et frivillig, landsdekkende kurs for sportsfiske etter anadrom laksefisk i vassdrag. Begrunnelse: - Den oppvoksende generasjon mangler ofte den grunnleggende kunnskapen for utøvelse av sportsfiske. Kurset skal derfor gi den nødvendige grunnkompetansen i fiske etter anadrom laksefisk i elv. - Kurset skal gi en innføring i skikk og bruk langs elvene, slik at trivselen blir størst mulig for alle. - Kurset skal gi grunnlag for et etisk og trygt sportsfiske. - Kurset skal bedre forståelsen for forvaltningsprinsippene i elvene. - Kurset skal bidra til å kvalitetssikre utøvelsen av sportsfisket i elvene slik at dette utøves på en måte som er akseptabel for storsamfunnet. - Kurset arrangeres i regi av NJFF. - Kurset skal være frivillig. Forbundsstyrets kommentarer: Forbundsstyret støtter forslaget om å utvikle kursopplegg for fiske etter anadrome laksefisk, men ser det som naturlig at dette inngår som en del av en kursportefølje på fiskesiden. I tråd med målsettingen om å styrke forbundets satsing innenfor fiskesektoren, vil det være naturlig at utvikling av opplegg for gjennomføring av ulike praktiske fiskekurs inngår. Kursporteføljen bør omfatte både fiske i elv og vann, og bør være rettet mot ulike fiskearter, ikke ensidig mot ville laksefisker eller kun et fåtall arter. Forbundsstyret finner det viktig at organisasjonen synliggjør en bred plattform for sitt fiskeengasjement. NJFF har i dag et omfattende engasjement innenfor forvaltning og fiske av de ville laksefiskene. Dette er et engasjement som forbundsstyret ser som viktig å videreføre samtidig som forbundet bygger opp en satsing også på andre områder. Forbundsstyret finner det riktig at NJFF skal være motoren for å utvikle kurs og fremme satsingen på sportsfiskesektoren. Samtidig vil forbundsstyret understreke viktigheten av at hele organisasjonen blir aktiv innenfor en større satsing på fiskesiden. Det er derfor naturlig at praktiske fiskekurs bør arrangeres i regi av lokallagene, eventuelt i samarbeid med fylkeslaget. NJFF vil selvsagt kunne bistå med råd og veiledning, herunder også i forhold til aktuelle instruktører for slike kurs. Det finnes svært mye kompetanse ute i organisasjonen som det vil være viktig å trekke aktivt med i slike sammenhenger. Det vil også være aktuelt å tilby denne type kurs ved Jakt- og Fiskesenteret som et supplement til lokallagenes kurs tilbud. 10

11 Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Landsmøtet støtter forslaget om å utvikle et praktisk kurs i laksefiske som inngår som i et bredt og variert kurstilbud innenfor sportsfiske. Sak 9-3 Fra Moss og Omegn JFF/NJFF-Østfold: Opphevelse av jule- og påskefredningen. Innledning: Moss og Omegn JFF ønsker at NJFF Østfold på sitt årsmøte nå i 2012 vedtar å fremme forslaget nedenfor som sak til NJFFs Landsmøte i november Begrunnelse: Viltlovens 10. (dager med jaktforbud) Jakt og fangst er ikke tillatt i tiden fra og med 24. desember til og med 31. desember og ikke på langfredag, påskeaften og første påskedag. Julefredningen kom første gang inn i Jaktloven av 1951, og da uten noen begrunnelse. Det er ikke rett slik det av og til hevdes at dette var resultatet av en hestehandel mellom enkelte partier på Stortinget. Forslaget sto i proposisjonen fra departementet. Jaktlovkomiteen foreslo i 1974 at julefredningen skulle begrenses til Julaften og første juledag. De anså det som naturlig å sammenligne med bestemmelsene i lov om helgedagsfredning når det gjelder adgangen til å holde idrettsstevner og lignende. Miljøverndepartementet foreslo imidlertid i den loven som senere ble vedtatt opprettholdelse av den gamle fredningen i hele juleuken, pluss fredning i tre dager i Påsken. Til vårt kjennskap er Norge det eneste land som har en slik julefredning. Juleuken er en tid med mye fritid for folk og det vil være attraktivt å kunne komme ut på jakt. I våre naboland regnes julejakten som ekstra attraktiv. Samtidig er dagene korte og jakt- og beskatningstrykket på viltet vil bli moderat, mens rekreasjonsverdien vil være høy. Helge Christensen skriver i kommentarutgaven til Jaktloven av 1951: Bestemmelsen er mer utslag av følelse eller føleri enn av egentlig rasjonelle overveielser. Etterlevelse av paragrafens hensynfullhetskrav ovenfor viltet krever realisme og overvinnelse av tradisjoner og føleripreget fordom om det jegermessige. Det er bl.a. nødvendig å skalle av mange forestillinger om at foreteelser som i forhold mellom mennesker regnes som inframerende, psykisk tyngende, mer eller mindre sportmannslike osv. uten videre er relevante også når det gjelder dyr. Forslag til vedtak: Norges Jeger- og Fiskerforbund skal arbeide for at Miljøverndepartementet fremmer et forslag ovenfor Stortinget hvor om opphevelse av Viltlovens 10 i sin helhet. Jakttiden for aktuelle viltarter justeres tilsvarende. 11

12 Forbundsstyrets kommentarer: Spørsmål om opphevelse av viltlovens bestemmelser om julefredning og andre dager med jaktforbud, har vært en gjenganger i organisasjonen. Det har vært litt varierende syn på dette i organisasjonen opp gjennom tidene, men i de siste årene har signalene gått klart i retning av et ønske om at NJFF skal jobbe for opphevelse av dette forbudet. Forbundsstyret opplever at for mange handler spørsmålet om opphevelse av dagene med generelt jaktforbud om jaktas anseelse i samfunnet. Fra et jegerståsted er det bred enighet om at en opphevelse av fredningsbestemmelse som foreslått fra Moss og Omegn JFF og NJFF-Østfold, ville vært et gode. Skepsisen er knyttet til mulige negative reaksjoner fra storsamfunnet ved jakt også i julehelgen som vil kunne ramme jegernes anseelse. Det er særlig i tilknytning til selve julehelgen (juleaften, 1. og 2. juledag) at mange oppfatter at storsamfunnet kan komme med negative reaksjoner. Forbundsstyret vurderer det slik at jakt i romjula utenom julehelgen og i påskedagene, ikke kan forventes å vekke slike reaksjoner. Dette er derimot dager hvor svært mange driver et aktivt friluftsliv eller på annen måte deltar i aktiviteter sammen med familie, venner eller på egenhånd. Forbundsstyret vurderer det som riktig at også jegerne skal kunne ha anledning til å utøve sin aktivitet på lik linje med andre friluftslivsaktiviteter disse dagene. Forbundsstyret mener på dette grunnlaget at det kan være riktig at NJFF arbeider for en endring av viltlovens bestemmelser om dager med jaktforbud som tar utgangspunkt i at jaktforbudet opprettholdes for julehelgen (juleaften, 1. juledag og 2. juledag) mens jaktforbudet for de øvrige dagene i romjula og påsken oppheves. Opphevelse av dagene med generelt jaktforbud vil kreve endringer i viltloven. Lovendringsprosesser er omfattende og brede, demokratiske prosesser som gir alle aktører med interesse for temaet anledning til å engasjere seg. Dette er ikke minst viktig med tanke på å sikre en bred forankring. I forbindelse med jakttidsrevisjonen som ble avsluttet nå i 2012 tok NJFF opp temaet. NJFF anmodet da DN om å benytte høringsprosessen for revisjon av jakttidsforskriften til å innhente innspill fra høringsinstansene om synet på en mulig opphevelse av jule- og påskedagsfredningen. Intensjonen fra NJFF var da å legge et mulig grunnlag for en prosess med endringer av viltloven. DN valgte å ikke etterkomme NJFFs anmodning. Når det gjelder situasjonen i de øvrige nordiske landene, har verken Danmark, Sverige eller Finland noen offisielle lovforbud mot jakt på helgedager. Imidlertid er praksis både i Sverige og Danmark at man praktiserer uoffisielle dager der man ikke jakter, som eksempelvis juledagen. I Finland er det også tradisjon for ikke å jakte på julaften eller 1. juledag. Forbundsstyret anbefaler landsmøtet om å gå inn for at NJFF skal arbeide for å få gjennomslag for endringer i viltlovens 10 slik at det blir anledning til å jakte i romjula fra og med 3. juledag og i hele påsken. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Landsmøtet går inn for at julefredningen skal begrenses til julehelgen (juleaften, 1. juledag og 2. juledag), og at NJFF skal arbeide for å endre viltlovens 10 slik at jaktforbudet oppheves for de øvrige dagene i romjula og påsken. Sak

13 Fra NJFF-Hedmark: Opphevelse av ulvesone Bakgrunn: Dagens rovviltforvaltning, med ei forvaltningssone for ulv på østsiden av Glomma og i tillegg oppvekstområder for alle de 4 store rovdyrene, har skapt et uforholdsmessig stort ansvar og press på dette geografiske området. Konfliktnivået rundt rovviltforvaltningen og frustrasjonen blant innbyggerne er stor, spesielt i forhold til ulv. Dagens modell, med ei forvaltningssone for ulv på østsiden av Glomma og i tillegg oppvekstområder for alle de 4 store rovdyrene, har skapt et uforholdsmessig stort ansvar og press på dette geografiske området. Dagens forvaltning berører ikke bare husdyr på utmarksbeite, utmarksnæring, jaktutøvelse og lokale jeger- og fiskerforeninger, men den går i høg grad utover folks generelle trivsel og livskvalitet. Der uttalt angst for å bruke uteområder og frustrasjon over ikke å kunne påvirke situasjonen i sitt eget nærmiljø, bringer fortvilelse. I tråd med hva norske forskningsmiljøer på ulv også hevder, ønsker vi at forvaltningssona for ulv oppheves. Forslaget er: Vi krever at NJFF arbeider for at forvaltningssonen for ulv skal oppheves. Det som i dag er ulvesone, bør i fremtiden være en bestandsregulerende buffersone mot Sverige, hvor det åpnes for lisensjakt. Det er en forutsetning at bestandsmålene nasjonalt ikke økes og at grenseulvene teller med i bestandsmålet. Forbundsstyrets kommentarer: Forslaget fra NJFF-Hedmark er i tråd med nåværende politikk for NJFF på dette området. NJFF har aldri gått inn for å etablere en forvaltningssone for ulv. Organisasjonen gikk inn for en sonefri løsning der man forvalter ulven innenfor de rammer som Stortinget fastsetter mht antall årlige ynglinger/familiegrupper med vekt på byrdefordeling og aktiv forvaltning. Når det gjelder antall om familiegrupper, så har NJFF et vedtak som sier at vi aksepterer inntil maksimalt 2 3 familiegrupper når den norske andelen av grenseflokkene er inkludert. Å arbeide for en opphevelse av forvaltningssonen for ulv er derfor i tråd med vedtatt politikk. Stortinget står foran en gjennomgang av ulveforvaltningen. Gjennomgang skal ta utgangspunkt i evalueringen av ulvesonen, samt samordne norsk og svensk ulvepolitikk og avklare forvaltningen av grenseflokkene. Dette vil være en god anledning for å sette opphevelsen av forvaltningssonen for ulv på dagsorden. Selv om Stortinget vedtar å oppheve ulvesonen, vil grenseområdene mot Sverige fortsatt være påvirket av ulveforvaltningen i vårt naboland. Det er imidlertid viktig at alle områder med forekomst av ulv får delta i lisensfelling kombinert med at man unntar utvalgte familiegrupper beskatning for å oppfylle vedtatte bestandsmål for ulv En slik modell vil være mer fleksibel og gi bedrev rom for byrdefordeling innenfor rammen av de vedtatte bestandsmålene for ulv. 13

14 Forbundsstyret viser til at NJFF-Hedmark foreslår å erstatte dagens forvaltningssone for ulv med en bestandsregulerende buffersone. Det oppleves ikke å være noen uenighet mellom forbundets vedtatte politikk på dette området og begrunnelsene for forslaget fra NJFF-Hedmark. Forbundsstyret finner det imidlertid ikke nødvendig å etablere et nytt sonebegrep som erstatter dagens «forvaltningssone». Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: NJFF skal arbeide for en opphevelse av forvaltningssonen for ulv. Innenfor en ramme av maksimalt 2 3 familiegrupper av ulv inkludert den norske andelen av grenseflokkene, skal det vektlegges en aktiv forvaltning med byrdefordeling og muligheter for lisensfelling i hele ulvens utbredelsesområde. Sak 9 5 Fra Moss og Omegn JFF/NJFF-Østfold: Tilbakekalling av våpenkort Innledning: Moss og Omegn JFF ønsker at NJFF Østfold på sitt årsmøte nå i 2012 vedtar å fremme forslaget nedenfor som sak til NJFFs Landsmøte i november Begrunnelse Første avsnitt i våpenlovens 10 har følgende ordlyd: Politimesteren skal tilbakekalle våpenkort hvis innehaveren ikke er edruelig og pålitelig eller dersom han av særlige grunner kan anses som uskikket til å ha skytevåpen. Dette er et administrativt vedtak og trenger ikke stadfestelse i dom. I de senere to tre årene er det flere eksempler hvor folk som er dømt for, eller har vedtatt forelegg for, overtredelse av viltloven i ettertid har fått brev fra politikammeret med beskjed om å levere inn eller avhende alle sin våpen da de ikke anses skikket til å inneha våpen. Dette etter at alle forhold er vurdert nå saken om overtredelse av viltloven er behandlet av politi og rettsapparat, og de ikke en gang er fradømt retten til å utøve jakt for en kortere periode. Inndragning av retten til å eie våpen oppleves da som en tilleggsstraff som slår langt hardere for en jeger enn en bot. Et administrativt vedtak fra politiet etter 10 savner også den rettssikkerhet for den enkelte som en avgjørelse i rettsapparatet gir. Når det ikke foreligger andre særlige forhold som politiet konkret kan vise til ut over den lovovertredelse (i dette tilfellet viltloven) som allerede er avgjort gjennom dom eller vedtatt forelegg, så skal ikke politiet kunne kalle tilbake våpenkort. Generelt bør alle sanksjoner for en overtredelse avgjøres samtidig; bot, inndragning, fradømming av retten til å jakte osv. 14

15 Forslag til vedtak: Norges Jeger- og Fiskerforbund skal arbeide for at politimestrene instrueres om at spørsmål om inndragning av retten til å inneha våpen etter overtredelse av viltloven med tilhørende forskrifter klargjøres når det tas ut siktelse /påtale. Dette må ikke komme som en administrativ sak fra politiet lang tid etter at saken er avgjort. En slik klargjøring må gjentas når Våpenloven nå skal revideres. Forbundsstyrets kommentarer: De som får politiets forvaltningsvedtak om tilbakekalling av våpen i etterkant av behandling av saker om brudd på viltloven, får dette helt overraskende etter at man tror at man har lagt de aktuelle forholdene bak seg. I tillegg framgår det heller ikke av slike vedtak hvor lang varighet slike tilbakekallinger vil ha, noe som skaper uforutsigbare situasjoner og forsterker opplevelsen av urimelighet. En jeger som gjør seg skyldig i en lovovertredelse, for eksempel av viltloven, risikerer tre ulike former for sanksjoner: a) En straffereaksjon, typisk forelegg (bot) eller i grovere tilfeller, fengselstraff. b) Tap av retten til å drive jakt i medhold av straffeloven 29 c) Tilbakekall av våpenkort etter våpenloven 10 Tilbakekall av våpenkort innebærer i realiteten at man fratas retten til å inneha våpen. Ved mindre forseelser av viltloven eller våpenloven, er praksis at politiet utsteder et forelegg, og tap av retten til å drive jakt kan ikke tas med her. Dette må prøves av domstolen. Som det framgår av saken fra Moss og Omegn JFF og NJFF-Østfold, er det flere eksempler på at politiet i etterkant tilbakekaller våpenkortet etter at forelegget er vedtatt uten noe varsel i forkant av forelegget om at dette kan skje. For jegeren vil dette oppleves som en strengere straff enn selve forelegget. Det innebærer at den det gjelder må avhende sine våpen og at vedkommende heller ikke kan låne våpen. Man fratas både retten til å drive jakt samt muligheter til å drive øvelses- og konkurranseskyting. Dette kommer i tillegg til det økonomiske tap som jegeren må påregne i forbindelse med avhendingen av våpen. Forbundsstyret mener det er viktig at NJFF følger opp disse utfordringene overfor myndighetene og inn i den videre prosessen med ny våpenlov. Følgende momenter bør da legges til grunn at: - vedtak om tilbakekalling av våpen kun kan fattes dersom det er rimelig grunn til å anta at vedkommende innehaver av våpen kan antas å utgjøre en fare for seg selv og/eller andre. - lovgiver må klargjøre at vedtak om tilbakekalling av våpenkort kan prøves av domstolen slik at rettssikkerheten ivaretas. - Tilbakekalling av våpenkort må varsles overfor innehaver så tidlig som mulig og før vedkommende vedtar et forelegg. Samtidig må man være oppmerksom på at det vil være en utfordring å få gjennomslag for en særordning for politiets håndtering av saker som vedrører viltloven. Det er også en realitet at saker som handler om brudd på viltlovgivningen kan ha svært ulik alvorlighetsgrad. 15

16 Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Intensjonene i forslaget støttes. NJFF skal arbeide for bedre rammer for håndtering av tilbakekalling av våpenkort overfor myndighetene og inn i den videre prosessen med ny våpenlov. Sak 9 6 Fra NJFF Sør-Trøndelag: Våpentyper til jakt NJFF Sør-Trøndelag vil med bakgrunn i fra styrevedtak i fylkeslaget og med utgangspunkt i fra høringsinnspill be landsmøtet vedta følgende: NJFF tar avstand fra jakt med andre typer våpen enn de typer som pr er tillatt etter Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 15 - under ordinær jakt og felling kan det bare brukes rifle og haglevåpen med ladning av krutt. Under jakt... Forbundsstyrets kommentarer: Forbundsstyret vil understreke at det er en selvfølge at jegerne skal forholde seg til de til enhver gjeldende offentlige bestemmelser som regulerer jakt og bruk av våpen under jakt. Spørsmålet som stilles fra NJFF-Sør-Trøndelag dreier seg mer om hvorvidt de offentlige bestemmelsene om bruk av våpen under jakt skal være statiske eller om endringer bør kunne vurderes dersom utviklingen av ulike våpentyper tilsier at det er grunnlag for å gjøre slike vurderinger. Det overordnede målet for å kunne vurdere å åpne for endringer i disse bestemmelsene må være at man ivaretar kravet om human avliving av viltet, samt at nødvendige samfunnsmessige hensyn også blir vektlagt. Endringer i de offentlige bestemmelsene om bruk av våpen vil kreve endringer både i lov og forskrift. Dette vil fordre grundige forarbeider om omfattende demokratiske høringsprosesser der alle parter med interesse i disse spørsmålene vil få anledning til å uttale seg. Når spørsmålet om bruk av våpen til jakt har vært oppe til diskusjon i senere tid, har det vært knyttet til debatten omkring åpning for en prøveordning med bruk av pil og bue i tillegg til jaktvåpen med ladning av krutt. Diskusjonen omkring buejakt har gått gjennom en rekke år. NJFF har hatt noe vekslende engasjement inn i denne debatten, men i de siste årene har forbundet valgt å støtte Buejegerforbundet i en søknad om å få på plass en prøveordning med buejakt. Sist dette temaet var gjenstand for diskusjon i organisasjonen, var i forbindelse med revisjonen av utøvelsesforskriften. DN ønsket da innspill om holdninger til en prøveordning med buejakt i Norge. Innspillene fra organisasjonen viste at synet på buejakt er nokså delt, men med en overvekt som støtter forslaget/aksepterer en prøveordning. For forbundsstyret har det vært av avgjørende betydning at 16

17 erfaringer fra praktisk buejakt og en rekke rapporter underbygger de faglige argumentene om at dette er et effektivt våpen som ved riktig bruk har nødvendig drepeevne og oppfyller kravene om human jaktutøvelse. Buejakt er i dag tillatt i en rekke andre land. Også de øvrige nordiske landene har allerede åpnet for buejakt eller prøveordninger med buejakt. MD fattet i juni vedtak om å ikke igangsette en prøveordning med buejakt i Norge. De begrunner sitt avslag med at DN må framskaffe mer dokumentasjon på at buejakt ivaretar dyrevelferden like godt som dagens jaktvåpen. Årsaken til skepsisen og motstanden mot å åpne for bruk av pil og bue til jakt er i all hovedsak knyttet til hvordan samfunnet vil reagere og derved en mulig fare for at en åpning for buejakt kan få negative konsekvenser for befolkningens holdning til jakt generelt. Forbundsstyret vil understreke at det i enhver diskusjon rundt bruk av våpen til jakt er viktig at NJFF har fokus på at de grunnleggende kravene om human og rask avliving av viltet skal være helt avgjørende. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Enhver diskusjon omkring bruk av våpen under jakt skal ta utgangspunkt i at kravet om rask og human avliving av viltet skal være oppfylt. Innenfor denne rammen bør NJFF kunne påvirke til at det kan åpnes for bruk av eventuelle alternative våpentyper dersom det blir aktuelt. Sak 9 7 Fra NJFF-Nord-Trøndelag: NJFF bør arbeide for å få gjeninnført Annonsert prøver for ettersøkshund Bakgrunn; Dagens regler (fra 2013) medfører at det må søkes om terminfestet prøver innen 31.oktober året før. 14 dager før prøven skal det sendes inn oversikt over dommere slik at NKK kan få oppnevnt sin representant. 4 uker etter prøven sender arrangør til NKK; - Rapport fra prøvens leder - Rapport fra NKKs representant - Oppgjørsskjema - Oppgjør for aktivitetsavgift - Resultatliste i 2 eksemplarer - 1 eksemplar av kritikkskjemaene i orginal. 17

18 Et eksemplar av kritikkene og et eksemplar av resultatlistene sendes direkte til de respektive raseklubber. Prøvens leder og NKKs representant kan ikke være samme person. Vi hevder at dette er mye, unødig og fordyrende byråkrati. Annonsert prøver Prøvetidsrommet skal være offisielt annonsert. Eks. plakat på BUNNPRIS. Hundeeier tar kontakt med dommer og avtaler tid og sted som passer begge. Dommer utsteder godkjenningsbevis når hunden har bestått henholdsvis Blodspor- og Fersksporprøve. Hundeeier sender selv inn godkjenningspapirene til registret for ettersøkshunder. Enkelt og greit. Hva er problemet med denne prøven? Det fremholdes at det er mye juks og ingen kontroll? Men er dette dokumentert eller bare noe noen tror? En løsning kan være å pålegge dommer å føre protokoll på alle startende hunder. Forslag til Landsmøte: NJFF skal arbeide for å få gjeninnført Annonsert prøver for ettersøkshund Forbundsstyrets kommentarer: Forslaget fra NJFF-Nord-Trøndelag henger dels temamessig sammen med sak 3 og sak 4 fra samme forslagsstiller. Forbundsstyret støtter opp om at det er ønskelig at man får gjeninnført muligheten til å arrangere annonserte blodspor- og fersksporprøver for ettersøkshunder. Forbundsstyret støtter også opp om fylkeslagets merknad om at det kan innføres krav om føring av dommerprotokoll i forbindelse med avholdelse av annonserte prøver. I deler av vår organisasjon er det tradisjoner for å velge en løsning med annonserte prøver framfor å søke om å få disse prøvene tatt inn som en del av NKKs terminlister. Forbundsstyret vurderer det som ønskelig at organisasjonen fortsatt skal kunne velge denne løsningen. Samtidig vil forbundsstyret understreke at de ikke anser dette som et forsøk på å senke kravene til godkjenning av de framtidige ettersøkshundene. De annonserte prøvene har vært og bør fortsatt være, gode rammer for prøving av våre jakthunder. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Forslaget fra NJFF-Nord-Trøndelag støttes. NJFF skal arbeide for å få gjeninnført ordningen med bruk av annonserte prøver for ettersøkshunder. 18

19 Sak 9-8 Fra NJFF Nord-Trøndelag: NJFF bør ta styring over utviklingen av utdanning av instruktører og dommere i sin helhet hva angår ettersøk av vilt Bakgrunn: NKK har for stort fokus på sporten, fremfor praktisk jakt/ettersøk. Det utdannes i dag dommere for blodspor/ferskspor som knapt har vært med på praktiske ettersøk.. NKK fordyrer aktivitetene gjennom sitt byråkrati og gebyrer NJFF må sette fokus på ettersøk av vilt, og derigjennom bidra til bedre ettersøksekvipasjer gjennom praktisk opplæring. Praktisk erfaring med jakthund må verdsettes høyere i utdanningssammenheng.. NJFF må ta vare på alle de dyktige instruktørene og dommerne som er tilknyttet NJFF i dag. Kommuner og alle som jakter hjortevilt og rovvilt plikter å ha tilgang på offentlig godkjent ettersøkshund. Her ligger det klare utfordringer for NJFFs lokalforeninger i å skape et lokalt tilbud. Utdanningssituasjonen; Det er tegn som tyder på at det både er vanskelig å få nye instruktører, og også å få oppdatert gamle instruktører. Vi mener dette kan tilskrives at både nyutdanning og oppdateringskursene er for store i omfang og at folk setter stadig større pris på fritiden. Dette medfører at de ikke vil bruket tid på verv og organisasjonsarbeide. Nyutdanning ettersøksinstruktør: 24 timers grunn kurs + 18 timers instruktørkurs = 42 timer Oppdatering: 17 timers kurs. Vi setter store spørsmålstegn ved omfanget av oppdateringskursene, og mener disse må betydelig ned i timer. Dette nye systemet, med svære kurs, skviser ut dugnadsånd, verv og organisasjonsarbeide til fordel for private aktører som lager levebrød og godt betalte tilleggsarbeide av sine fritidssysler. For å gi et godt og likeverdig tilbud til (ettersøks-) jegere landet over, må vi beholde og bygge ut NJFFs kursvirksomhet lokalt. Unngå at private tar over Unngå for mye byråkrati og for store økonomiske kostnader. Utdanning av instruktører og dommere forenkles Kostnader med utdanning, og oppdatering, prøving og registrering skal holdes så lavt som mulig uten fordyrende mellomledd Dugnad og frivillige verv skal være det bærende element i aktivitetene Forslag til Landsmøte: Landsmøte ønsker at NJFF arbeider for at vi skal ha en desentralisert og effektiv utdanning og opplæring innen fagfeltet ettersøk- og ettersøkshund, hvor overstående kriterier legges til grunn. 19

20 Ettersøk av bjørn, og utvikling av hunder til bjørnejakt behandles særskilt og oversendes som sak til NJFFs Forbundsstyre. Forbundsstyrets kommentarer: Denne saken må sees i sammenheng med sak21, også fremmet av NJFF-Nord-Trøndelag, da disse temamessig henger sammen. Kravet om bruk av godkjent ettersøkshund og andre bestemmelser rundt prøver og godkjenning av ettersøkshund ligger i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Forskriften ble endret i mai 2012, noe som blant annet innebærer at unntaksordningene for bruk av jaktpremiert hund på eget jaktfelt og tilstøtende nabojaktfelt bortfaller fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fastsatt en egen instruks for prøving og godkjenning av ettersøkshund der oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Norsk Kennel Klub (NKK) og NJFF basert på inngåtte avtaler framgår. Dette er utgangspunktet for det engasjementet NJFF har hatt innenfor ettersøks-temaet siden oppstarten. NJFF tar ansvaret for utdanning av instruktører, mens NKK ivaretar dommerutdanningen. NJFF harselvsagt anledning til å fremme synspunkter om forenklinger i dommerutdanningen, men det er NKK som fastsetter disse vilkårene i samråd med DN. Forslaget fra NJFF-Nord-Trøndelag handler i realiteten om hvilken vinkling NJFF vil ha på sitt jakthundengasjement og hvor organisasjonen skal legge lista mht kompetanseoppbygging og engasjement innenfor opplæringssektoren, herunder varighet og innhold av opplærings- og oppdateringstilbudene God kompetanse vil være et viktig stikkord dersom NJFF ønsker å ha en førende rolle innenfor ettersøksvirksomheten så vel som jakthundarbeidet generelt og innenfor andre sektorer. Vi er ikke alene på disse arenaene, og andre står mer enn klare til å overta vår rolle dersom vi ikke selv ønsker å inneha denne lenger. DN ønsker å videreutvikle også ettersøkshundsektoren. NJFF har vært uenige i grunnlagsargumentasjonen som DN har lagt til grunn for de endringer som nå er vedtatt om ettersøksvirksomheten (jfr Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst). Forbundsstyret har valgt å ta disse endringene til etterretning, og legger opp til at NJFF skal ha et aktivt engasjement i det videre ettersøksarbeidet. Skal vi kunne påvirke utforming av det framtidige prøvereglementet slik at det blir best mulig for jegerne, kan vi ikke stille oss på utsiden av de prosessene som står foran oss. Samtidig ønsker forbundsstyret å følge utviklingen innenfor ettersøkssektoren nøye, herunder løpende vurdere behovet for endringer i det som nå er gjeldende regelverk. Dagens opplæringsvirksomhet er basert på en desentralisert utdanningsmodell. Kursvirksomheten foregår i all hovedsak ute i lokalforeningene, eventuelt i samarbeid med fylkeslagene, noe som også bør være et viktig utgangspunkt for den videre virksomheten. Forbundsstyret er også opptatt av at organisasjonen må ha et løpende fokus på å finne fram til gode løsninger slik at flest mulig har gode tilbud om kurs og prøver innenfor ettersøksvirksomheten så vel som andre temaområder. I dag er det ikke mulig for noen aktører å oppnå en monopolsituasjon når det gjelder å påta seg oppgaver/oppdrag for offentlige myndigheter, heller ikke innenfor ettersøksvirksomheten. Vårt beste konkurransefortrinn vil være å tilby gode og relevante kurs og opplæringstilbud. Forbundsstyret opplever at organisasjonen har et godt utgangspunkt for å videreføre og styrke sin posisjon også på dette området. Det fordrer imidlertid at vi ikke bygger ned innsatsen og kurstilbudene vi har i dag, men utvikler disse videre slik at de til enhver tid er tilpasset behovet og forventningene blant jakthundeierne og innenfor jakthundmiljøene. Gjennom en målrettet satsing vil dette både bidra til mange og gode tilbud til jakthundeierne og en rekke muligheter for organisasjonen til å styrke sin virksomhet. God og målrettet satsing er imidlertid ikke ensbetydende med kostnadskrevende og kompliserte systemer med stor andel byråkrati. 20

Landsmøtesak fra NJFF- Hordaland og NJFF Sogn og Fjordane

Landsmøtesak fra NJFF- Hordaland og NJFF Sogn og Fjordane Sak 9-14 Landsmøtesak fra NJFF- Hordaland og NJFF Sogn og Fjordane Økt satsing på ettersøk Formål Ettersøk av påskutt og trafikkskadd hjortevilt er en naturlig del av henholdsvis norsk jakt og viltforvaltning.

Detaljer

Informasjon og høringsdokument - Ettersøkshund - Jegerprøvegebyret

Informasjon og høringsdokument - Ettersøkshund - Jegerprøvegebyret Informasjon og høringsdokument - Ettersøkshund - Jegerprøvegebyret Miljødirektoratet har siden 2010 arbeidet med revisjon av regelverket for opplæring og godkjenning av ettersøksekvipasjer. Ved revisjon

Detaljer

1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer.

1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer. VEDTEKTER FOR STØREN JEGER- OG FISKERFORENING Revidert i årsmøte 1999, 2011og 2014. Stiftet 1934 1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

VEDTEKTER FOR STEINKJER JEGER- OG FISKERFORENING Stiftet... 1920...

VEDTEKTER FOR STEINKJER JEGER- OG FISKERFORENING Stiftet... 1920... VEDTEKTER FOR STEINKJER JEGER- OG FISKERFORENING Stiftet.... 1920.................................... 1 NAVN Foreningens navn er:..steinkjer Jeger- og Fiskerforening..........................................

Detaljer

Vedtekter for Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland

Vedtekter for Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Vedtekter for Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Del I vedtatt av NJFF/representantskapet 03.09.1999 Del II vedtatt av årsmøtet i NJFF-Nordland 13.02.2000 Endringer vedtatt av årsmøtet 30.03.2008.

Detaljer

Skjeberg Omegn Jeger og Fiskeforening

Skjeberg Omegn Jeger og Fiskeforening MØNSTERVEDTEKTER FOR JEGER- OG FISKERFORENINGER TILSLUTTET NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND VEDTEKTER FOR Skjeberg og Omegn Jeger og fiskeforening stiftet 27. mars 1960 1 NAVN Foreningens navn er: Skjeberg

Detaljer

VEDTEKTER FOR ASKØY JEGER- OG FISKERFORENING. stiftet 14.01.1992 Vedtekter revidert 1996, 2002 og 2013

VEDTEKTER FOR ASKØY JEGER- OG FISKERFORENING. stiftet 14.01.1992 Vedtekter revidert 1996, 2002 og 2013 VEDTEKTER FOR ASKØY JEGER- OG FISKERFORENING stiftet 14.01.1992 Vedtekter revidert 1996, 2002 og 2013 1 NAVN Foreningens navn er Askøy Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og

Detaljer

Ettersøk. - avtaler, - bruk av lys og. - nye regler. Roar Lundby. Norges Jeger- & Fiskerforbund

Ettersøk. - avtaler, - bruk av lys og. - nye regler. Roar Lundby. Norges Jeger- & Fiskerforbund Ettersøk - avtaler, - bruk av lys og - nye regler. Roar Lundby Norges Jeger- & Fiskerforbund Hell, 6.november 2014 Avtaler Frykter at vi vil miste mange ettersøksekvipasjer etter 1.april 2016. Ønsker å

Detaljer

Vedtekter for Hemnes Jeger og Fiskerforening. Oppdatert og vedtatt av årsmøte den 23.03.2011.

Vedtekter for Hemnes Jeger og Fiskerforening. Oppdatert og vedtatt av årsmøte den 23.03.2011. Vedtekter for Hemnes Jeger og Fiskerforening Oppdatert og vedtatt av årsmøte den 23.03.2011. VEDTEKTER FOR Hemnes Jeger og Fiskerforening stiftet 1980 1 NAVN Navnet er Hemnes Jeger og Fiskerforening. Klubben

Detaljer

Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - høring.

Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - høring. Miljødirektoratet Oslo, 10.14.14 Dok.id: Brevmal.doc Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - høring. Miljødirektoratet har sendt på høring revisjon av forskrift 2002-03 -22-313 om

Detaljer

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Innledning På bakgrunn av begrenset fellingsresultat de siste årene, anmodet rovviltnemnda for Troms og Finnmark om at Finnmarkseiendommen (FeFo) må åpne

Detaljer

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015 1 Navn Foreningens navn er KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund. Foreningens

Detaljer

NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER

NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER 1. Innledning... 3 2. Samordning og standardisering... 4 3. Standardavtaler... 4 3. 1 Obligatorisk for nye instruktører... 5 3.2 Avtalenes oppbygning... 5 3.3 Autorisasjonsperiode...

Detaljer

Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening. Vedtekter. Vedtatt med endringer sist på årsmøte 16. februar 2012.

Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening. Vedtekter. Vedtatt med endringer sist på årsmøte 16. februar 2012. Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening Vedtekter Vedtatt med endringer sist på årsmøte 16. februar 2012. 1 Navn og formål Foreningens navn er Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening, forkortet Halden

Detaljer

Lover for Oslo Sportshundklubb. Lover for Oslo Sportshundklubb

Lover for Oslo Sportshundklubb. Lover for Oslo Sportshundklubb Lover for Oslo Sportshundklubb Stiftet 01.06.2012 1 Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og virkeområde 1-2 Formål 1-3 Definisjoner Kap 2 Medlemskap og krav til dette 2-1 Medlemskap 2-2 Medlemskontingent

Detaljer

Ekstraordinær Generalforsamling

Ekstraordinær Generalforsamling Ekstraordinær Generalforsamling SØNDRE HURUM JEGER OG FISKERFORENING Fuglemyr Skytebaneanlegg, onsdag 14. mai 2014 kl 19:00 DAGSORDEN 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg av ordstyrer, sekretær

Detaljer

NJFFs arbeidsprogram 2016 vedtatt av NJFFs representantskap oktober 2015

NJFFs arbeidsprogram 2016 vedtatt av NJFFs representantskap oktober 2015 NJFFs arbeidsprogram 2016 vedtatt av NJFFs representantskap oktober 2015 Innledning Arbeidsprogrammet er et verktøy for planlegging av aktiviteter i fylkeslag og foreninger som skal brukes for å nå organisasjonens

Detaljer

LM-SAK 1-13 Konstituering

LM-SAK 1-13 Konstituering LM-SAK 1-13 Konstituering LM-sak 1.1 Opprop Godkjenning av innkalling Valg av møteledere (legges fram på landsmøtet) Godkjenning av forretningsorden (vedlegg) Godkjenning av dagsorden Valg av referenter

Detaljer

Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at protokollen er i samsvar med det som ble vedtatt på møtetet.

Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at protokollen er i samsvar med det som ble vedtatt på møtetet. Norske Elghundklubbers Forbund Møteinnkalling Møteprotokoll Forbundsstyret Møtested: Lierne Gjestegård, Lierne Ungdomsmesterskapet for løshund 2015 Dato: 3.9.2015 Tid: Kl. 12.00 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst Direktoratet for Naturforvaltning Namsos, 30. september 2011 Ansvarlig advokat: Bjørn Terje Smistad Vår ref. oppgis ved henvendelse: 11/01045 Deres ref.: 2011/8483 ARE-FR-TST Høring på forslag til endring

Detaljer

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Norsk kommunikasjonsforening er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å fremme profesjonell, pålitelig og etisk kommunikasjon. Norsk kommunikasjonsforening

Detaljer

NJFF Vestfold har gitt sin tilslutning til forslaget på årsmøtet 18.3.15.

NJFF Vestfold har gitt sin tilslutning til forslaget på årsmøtet 18.3.15. Sak 9-7 Innsendt av Hedrum JFF, NJFF-Østfold, Oppegård JFF, NJFF-Akershus, NJFF- Hedmark, NJFF-Oppland. Alle forslag vedrører ulveforvaltning. Ulveforvaltning Forslag fra Hedrum JFF: Årsmøtesak 1. Forslag

Detaljer

SAK 1: Åpning og konstituering

SAK 1: Åpning og konstituering Sakspapir SVs 19. ordinære landsmøte 25. 27. mars 2011 Lillestrøm SAK 1: Åpning og konstituering Forslagsnummer 1.01: Saksliste Forslagsnummer 1.02: AUs forslag til dagsorden Forslagsnummer 1.03: Landsstyrets

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

Utkast fra Lovkomiteen i FKF revidert 07042011

Utkast fra Lovkomiteen i FKF revidert 07042011 Utkast fra Lovkomiteen i FKF revidert 07042011 Vedtekter for Fuglehundklubbenes Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte i Fuglehundklubbenes Forbund XXXX. Sist endret av Fuglehundtinget den xxxx FKF ble

Detaljer

Landsmøtesak 5. Vedtektsendringer. Landsmøtet. Forbundsstyret. 5a Forbundsstyret 3. 5b Forbundsstyret 6

Landsmøtesak 5. Vedtektsendringer. Landsmøtet. Forbundsstyret. 5a Forbundsstyret 3. 5b Forbundsstyret 6 Landsmøtesak 5 Forbundsstyret Vedtektsendringer Innsendt av Berører i vedtekter 5a Forbundsstyret 3 5b Forbundsstyret 6 5c Epilepsiforeningen i Haugaland og Sunnhordland 6 5d Forbundsstyret 7 5e Sør Trøndelag

Detaljer

Lover for Inn-Trøndelag fuglehundklubb stiftet 4. mai 1969

Lover for Inn-Trøndelag fuglehundklubb stiftet 4. mai 1969 Lover for Inn-Trøndelag fuglehundklubb stiftet 4. mai 1969 Vedtatt av årsmøtet den 13.februar 2013 Lovene er godkjent av Fuglehundklubbenes Forbund den 29. mai 2013. Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon

Detaljer

Lover for NBF Vedtatt av Forbundstinget 2014

Lover for NBF Vedtatt av Forbundstinget 2014 1. Alminnelige bestemmelser 1. Forbundets navn er Norsk Brukshundsports Forbund, forkortet NBF stiftet 7. februar 1965 under navnet Norske Tjenestehundklubbers Forbund (NTF) 2. NBF er en sammenslutning

Detaljer

NJFFs arbeidsprogram 2016 vedtatt av NJFFs representantskap oktober 2015 og NJFF-Aust-Agder 11.01.2016

NJFFs arbeidsprogram 2016 vedtatt av NJFFs representantskap oktober 2015 og NJFF-Aust-Agder 11.01.2016 NJFFs arbeidsprogram 2016 vedtatt av NJFFs representantskap oktober 2015 og NJFF-Aust-Agder 11.01.2016 Innledning Arbeidsprogrammet er et verktøy for planlegging av aktiviteter i fylkeslag og foreninger

Detaljer

Uttale fra Steinkjer fjellstyre Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.

Uttale fra Steinkjer fjellstyre Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Norges Fjellstyresamband Stortingsgt.30 0161 OSLO 10. desember 2014 Uttale fra Steinkjer fjellstyre Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Saksopplysninger Revisjon av Forskriften

Detaljer

Vedtekter for Kommunikologforeningen pr. 24.01.2015

Vedtekter for Kommunikologforeningen pr. 24.01.2015 Vedtekter for Kommunikologforeningen pr. 24.01.2015 Navn, formål og adresse 1 Foreningens navn er Kommunikologforeningen, og er registrert med dette navnet i Brønnøysundregisteret i Norge. Foreningens

Detaljer

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE 2015 Vedtekter for Seniornett Norge Forslag til endrede vedtekter 9. mai 2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

LOVER FOR BERGENS SELSKAPS- OG BRUKSHUNDKLUBB

LOVER FOR BERGENS SELSKAPS- OG BRUKSHUNDKLUBB LOVER FOR BERGENS SELSKAPS- OG BRUKSHUNDKLUBB Vedtatt på stiftelsesdagen 11. november 1948. Det er vedtatt endringer på årsmøtene: 11. mai 1954, 1. mars 1971, 15. februar 1977, 3. juni 1993, 5. mars 2002,

Detaljer

Lover for Hedmark og Oppland Fuglehundklubb

Lover for Hedmark og Oppland Fuglehundklubb Lover for Hedmark og Oppland Fuglehundklubb Klubb stiftet 28.januar 1966. Vedtatt av årsmøtet den 07.03.2013 med senere endringer, senest på årsmøtet 06.03.2014. Lovene er godkjent av Fuglehundklubbenes

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT '----...

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT '----... DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Halden Viltforening Knegterød 1765 HALDEN ISak Oq/iro7-S I Enh '----... Deres ref Vår ref Dato 201000914-/TOA 3 OJUN 2010 Avgjørelse av klage på avslag om uttak av ulv

Detaljer

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015)

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) 1 Navn og Formål 1.1 Artistorganisasjonen GramArt er en landsomfattende partipolitisk uavhengig interesse-

Detaljer

NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen - høringssvar

NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen - høringssvar Justis- og beredskapsdepartementet postmottak@jd.dep.no Sendes kun elektronisk Vår ref: 522.0 Deres ref: 201205477- /PHV Hvalstad, den: 06.09.12 NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen - høringssvar

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Vedtekter for Håland og Dysjaland skulekorps

Vedtekter for Håland og Dysjaland skulekorps Håland og Dysjaland skulekorps stiftet 27. april 1981 er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund (NMF) med tilhørighet NMF Rogaland 1. ORGANISERING AV MUSIKKORPSET 1.1.Musikkorpset har følgende aldersbestemmelser:

Detaljer

Opplæringsplan for NJFF og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for NJFF og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for NJFF og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt som ivaretar: 1. godt samarbeid

Detaljer

Høring - NOU 2011 : 19 Ny våpenlov - Gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og forslag til ny våpenlov

Høring - NOU 2011 : 19 Ny våpenlov - Gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og forslag til ny våpenlov Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201201827 201201006-/OB Høring - NOU 2011 : 19 Ny våpenlov - Gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning

Detaljer

3.1 Opptak av nye medlemmer og aldersbestemmelse

3.1 Opptak av nye medlemmer og aldersbestemmelse VEDTEKTER FOR LILLEAKER SKOLES MUSIKKORPS (LSM) 1 Organisasjon LSM er stiftet 21.01.1909 og er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund (NMF) med tilhørighet NMF Oslo Viken. 2 Formål LSM har som formål å fremme

Detaljer

Lover for Telemark Harehund Klubb stiftet 1954

Lover for Telemark Harehund Klubb stiftet 1954 Lover for Telemark Harehund Klubb stiftet 1954 Vedtatt av årsmøtet den 8/2-2012 med senere endringer, senest av [] Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den[ ] Kap llnjedende bestemmelser 1-1 Org,nisasjon

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

VEDTEKTER FOR STUDIEFORBUNDET FUNKIS

VEDTEKTER FOR STUDIEFORBUNDET FUNKIS VEDTEKTER FOR STUDIEFORBUNDET FUNKIS Stiftet 17. september 1994 Vedtatt på årsmøtet 23. april 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Studieforbundet Funkis 2 Formål 3 Organisering 4 Oppgaver 5 Medlemskap 6 Kontingent

Detaljer

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtatt på stiftelsesmøtet Revidert 2013 Nye standardvedtekter utarbeidet av DIS-Norge i 2012 DIS-Saltens vedtekter i dag Vedtekter vedtatt på stiftelsesmøtet

Detaljer

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsklubber. Lover for [ ] Klubb stiftet [ ]

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsklubber. Lover for [ ] Klubb stiftet [ ] Lover for [ ] Klubb stiftet [ ] Vedtatt av årsmøtet den [ ] med senere endringer, senest av [ ] Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den[ ] Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og virkeområde

Detaljer

VEDTEKTER FOR SIGERFJORD SKOLE- OG AMATØRKORPS

VEDTEKTER FOR SIGERFJORD SKOLE- OG AMATØRKORPS Vedtektene ble behandlet og enstemmig vedtatt i ekstraordinært årsmøte 8.5.2006. Det ble gjort tillegg eller forandringer i 4.4 e pkt. 2, 8 b og 8 c. Endringene er markert med kursiv. 4 endret på årsmøtet

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

MOSS OG VÅLER JAKT- OG FISKELAG

MOSS OG VÅLER JAKT- OG FISKELAG MOSS OG VÅLER JAKT- OG FISKELAG VEDTEKTER Til behandling i årsmøtet 12.02.2015 Ajour med tillegg og endringer pr. mars 2002 Ajour med tillegg og endringer pr. mars 2006 Ajour med tillegg og endringer pr.

Detaljer

Lover for Rakkestad Hundeklubb stiftet 2012

Lover for Rakkestad Hundeklubb stiftet 2012 Lover for Rakkestad Hundeklubb stiftet 2012 Vedtatt av årsmøtet den 21.3.13 Tillegg 4-3 av årsmøtet den 12.3.14 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den 4.12.13 Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon

Detaljer

Vedtekter for Bryne Musikkorps sist endret: 21.02.2014

Vedtekter for Bryne Musikkorps sist endret: 21.02.2014 Vedtekter for Bryne Musikkorps sist endret: 21.02.2014 1. ORGANISASJON Bryne Musikkorps ble stiftet 5. september 1934 av Jørgen Tjøtta under navnet Bryne Hornmusikk. Iflg. vedtak 6. desember 1948 ble navnet

Detaljer

1 ORGANISASJONENS NAVN

1 ORGANISASJONENS NAVN 1 ORGANISASJONENS NAVN Organisasjonens navn er Norges Buejegerforbund (NBJF). Norges Buejegerforbund er en partipolitisk nøytral, landsomfattende organisasjon som samler buejaktinteresserte enkeltindivider

Detaljer

Lover for Haugesund og omegn hundeklubb stiftet 1962. Vedtatt av årsmøtet den 19. Februar 2014 med senere endringer, senest av

Lover for Haugesund og omegn hundeklubb stiftet 1962. Vedtatt av årsmøtet den 19. Februar 2014 med senere endringer, senest av Lover for Haugesund og omegn hundeklubb stiftet 1962 Vedtatt av årsmøtet den 19. Februar 2014 med senere endringer, senest av Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den[ ] Kap 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

Vedtekter. Skage skolekorps

Vedtekter. Skage skolekorps Vedtekter for Skage skolekorps Godkjent på årsmøte 04.05.2011 (endr. av lover fra 1962, 1972, 1987, 1989) 1 ORGANISASJON Skage skolekorps ble stiftet 20.12.1962, og er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund

Detaljer

Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991

Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991 Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991 Vedtatt av årsmøtet den 11.03.2006 med senere endringer, senest av 17.03.2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klubb den Kap 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Lover for Vest-Finnmark Fuglehundklubb stiftet 1959.

Lover for Vest-Finnmark Fuglehundklubb stiftet 1959. Lover for Vest-Finnmark Fuglehundklubb stiftet 1959. Vedtatt av årsmøtet den 27. februar 1994 med senere endringer, senest av 19.februar 2013 Lovene er godkjent av Fuglehundklubbenes Forbund den[ ] Kap

Detaljer

Lover for Lørenskog Hundeklubb (LHK), stiftet november 2004. Vedtatt av årsmøtet: 23. mars 2010 Sist endret: 27. mars 2012

Lover for Lørenskog Hundeklubb (LHK), stiftet november 2004. Vedtatt av årsmøtet: 23. mars 2010 Sist endret: 27. mars 2012 Lørenskog Hundeklubb Lover for Lørenskog Hundeklubb (LHK), stiftet november 2004. Vedtatt av årsmøtet: 23. mars 2010 Sist endret: 27. mars 2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub. Kap 1 Innledende

Detaljer

Hvor god er de godkjente ettersøkshundene? Vurdering av fremtidig regelverk. Ingebrigt Stensaas Hafjell, 13. april 2011

Hvor god er de godkjente ettersøkshundene? Vurdering av fremtidig regelverk. Ingebrigt Stensaas Hafjell, 13. april 2011 Hvor god er de godkjente ettersøkshundene? Vurdering av fremtidig regelverk Ingebrigt Stensaas Hafjell, 13. april 2011 Bakgrunn for evalueringen Kontaktutvalget for ettersøkshund, består av: Norsk Kennel

Detaljer

Foreningens fylkesforeninger betegnes med navn etterfulgt av fylkesnavn.

Foreningens fylkesforeninger betegnes med navn etterfulgt av fylkesnavn. VEDTEKTER For enhver organisasjon er vedtektene et helt nødvendig hjelpemiddel i foreningsarbeidet. Endringer av vedtektene skjer på Barnekreftforeningens landsmøte (vedtektenes 17). Barnekreftforeningens

Detaljer

LOVER FOR NORSK SCHÄFERHUND KLUB

LOVER FOR NORSK SCHÄFERHUND KLUB Kap 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 1-1 ORGANISASJON OG VIRKEOMRÅDE Klubbens navn er Norsk Schäferhund Klub, og forkortes til NSchK. Klubben er selvstendig rettsobjekt og er å regne som egen juridisk enhet.

Detaljer

Vedtekter for Asker og Bærum Ungdomskorps

Vedtekter for Asker og Bærum Ungdomskorps Vedtekter for Asker og Bærum Ungdomskorps Vedtekter for Asker og Bærum ungdomskorps - stiftet 10.oktober 2006. 1 Formål Musikkorpset Asker og Bærum ungdomskorps, ABUK, skal være et tilbud til unge musikanter

Detaljer

Lover for Dalane Hundeklubb Klubb stiftet 1975. Vedtatt av årsmøtet den 05.03.14 med senere endringer, senest av

Lover for Dalane Hundeklubb Klubb stiftet 1975. Vedtatt av årsmøtet den 05.03.14 med senere endringer, senest av Lover for Dalane Hundeklubb Klubb stiftet 1975 Vedtatt av årsmøtet den 05.03.14 med senere endringer, senest av Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den. Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013)

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) 1. Navn Organisasjonen er stiftet 18. mai 1918. Ved stiftelsen fikk den navnet Norske Døves Landsforbund. I 1977 ble navnet endret

Detaljer

Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland

Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland Hvorfor endringer? DIS-Norge, Slekt og Data (DISN) ønsker i mest mulig grad å standardisere distriktslagenes vedtekter. Kvaliteten hos enkelte lag

Detaljer

Klagernes anførsler Direktoratets merknader

Klagernes anførsler Direktoratets merknader Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/11639 ART-VI-KMV 01.10.2010 Arkivkode: 445.21 Oversendelse av klager på vedtak om lisensfelling

Detaljer

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsklubber. Lover for. Russisk Tsvetnaya Bolonka Klubb Norge. stiftet 19. mai 2012.

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsklubber. Lover for. Russisk Tsvetnaya Bolonka Klubb Norge. stiftet 19. mai 2012. Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsklubber Lover for Russisk Tsvetnaya Bolonka Klubb Norge stiftet 19. mai 2012. Vedtatt av årsmøtet den 26. mai 2013 med senere endringer, senest av : Årsmøte

Detaljer

1-3 Definisjoner Klubbens organer: - Årsmøtet - Ekstraordinært årsmøte - Styret - Valgkomite

1-3 Definisjoner Klubbens organer: - Årsmøtet - Ekstraordinært årsmøte - Styret - Valgkomite Lover for Ungarsk Vizsla i Norge (UVN) Klubben ble stiftet 25. september 2005 Vedtatt av årsmøtet den 9. juni 2012 Endring i formålsparagraf 25.mai 2013 Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og

Detaljer

Lover for Tromsø hundeklubb. Stiftet 1967

Lover for Tromsø hundeklubb. Stiftet 1967 Lover for Tromsø hundeklubb. Stiftet 1967 Vedtatt av årsmøtet den 26.4.2012 med senere endringer, senest av årsmøtet 4.april 2014 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den Kap 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Lover for Norske Harehundklubbers Forbund, stiftet 1954. Vedtatt av Representantskapsmøtet, 22.04.2012

Lover for Norske Harehundklubbers Forbund, stiftet 1954. Vedtatt av Representantskapsmøtet, 22.04.2012 Lover for Norske Harehundklubbers Forbund, stiftet 1954. Vedtatt av Representantskapsmøtet, 22.04.2012 Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og virkeområde Forbundets navn er Norske Harehundklubbers

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING NAVN OG FORMÅL 1: Foreningens navn er Langesund Motorbåtforening, og dens initialer er LMF. 2: Foreningens formål er å

Detaljer

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsforbund. Lover for [ ] Forbund stiftet [ ]

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsforbund. Lover for [ ] Forbund stiftet [ ] Lover for [ ] Forbund stiftet [ ] Vedtatt av årsmøtet den [ ] med senere endringer, senest av [ ] Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den [ ] Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og virkeområde

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978 VEDTEKTER FOR Bad, park og idrett Stiftet 7. april 1978 Revidert etter endringer vedtatt på landsmøtene i Trondheim 24.08.1989, Oslo 22.08.1991, Bodø 17.06.1993, Sandnes 15.06.1995, Gjøvik 21.08.1997,

Detaljer

Vedtekter for Bønes skolekorps

Vedtekter for Bønes skolekorps Vedtekter for Bønes skolekorps 1 ORGANISASJON Bønes Skolekorps stiftet i 1964 er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund (NMF) med tilhørighet NMF Hordaland krets. Organisering av musikkorpset Musikkorpset

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Vadsø Jeger- og Fiskerforening. Stiftet den 11. november 1948. Innmeldt i NJFF pr. 1. januar 1964 FORENINGENS NAVN OG FORMÅL

VEDTEKTER FOR. Vadsø Jeger- og Fiskerforening. Stiftet den 11. november 1948. Innmeldt i NJFF pr. 1. januar 1964 FORENINGENS NAVN OG FORMÅL 1 VEDTEKTER FOR Vadsø Jeger- og Fiskerforening Stiftet den 11. november 1948 Innmeldt i NJFF pr. 1. januar 1964 I henhold til vedtak på ordinært årsmøte den 16. februar 1973 og revidert i vedtak på ordinært

Detaljer

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Revidert og vedtatt av kretstinget 31.03.2009, stadfestet av Norsk Bridgeforbund 27.03.2009 og gjort gjeldende fra 31.03.2009 KAPITTEL 1... 2 BASISVEDTEKTER SOM SKAL VÆRE

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE Vedtatt av AKKS Norges Landsmøte 8. mai 2004 Endringer foretatt av AKKS Norges Landsmøte 29. april 2006 1. PRESENTASJON Organisasjonens navn er AKKS Norge.

Detaljer

Follo- Østfold dachshundklubb

Follo- Østfold dachshundklubb Lover for Follo- Østfold dachshundklubb Vedtatt av årsmøtet den 23.01.2013 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og virkeområde Klubbens navn er Follo-

Detaljer

FORSLAG. Lover/vedtekter for Malvik Fuglehundklubb, stiftet 15.10.2014

FORSLAG. Lover/vedtekter for Malvik Fuglehundklubb, stiftet 15.10.2014 FORSLAG Lover/vedtekter for Malvik Fuglehundklubb, stiftet 15.10.2014 Vedtatt ved stiftelsesmøtet den 15.10.2014. Senere endringer godkjennes av første ordinære årsmøte 2015. Lovene søkes senere forhåpentligvis

Detaljer

NORSK JAPANSK SPISSHUNDKLUBB

NORSK JAPANSK SPISSHUNDKLUBB Lover for NORSK JAPANSK SPISSHUNDKLUBB stiftet 01.12.1979 - Revidert på generalforsamlingen, 13.01.1990 - Godkjent av Norsk kennel klubb, 22.02.1990 - Endret av årsmøtet I følge NKK s lovmal på årsmøtet,

Detaljer

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruksen gjelder også for jaktlag i andre kommuner som er knyttet til bestandsplanområder som administreres fra Bardu kommune. Skjemaer og innsamlet biologisk

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

LOVER FOR SARPSBORG HUNDEKLUBB

LOVER FOR SARPSBORG HUNDEKLUBB LOVER FOR SARPSBORG HUNDEKLUBB Stiftet 1945 gjenopprettet 26. august 1992 Vedtatt av årsmøtet den 28.11.1992 med senere endringer, senest av 13.2.2015 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den 17.2.2015

Detaljer

Innsikt & utsikt HANDLINGSPROGRAM 2016 2021

Innsikt & utsikt HANDLINGSPROGRAM 2016 2021 Innsikt & utsikt HANDLINGSPROGRAM 2016 2021 NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND HAUGESUND - 13. 15. NOVEMBER 2015 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID NJFFs Handlingsprogram 2016 2021 NJFFs handlingsprogram

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

Lover for Nordhordland Hundeklubb stiftet 27. april 1988

Lover for Nordhordland Hundeklubb stiftet 27. april 1988 Lover for Nordhordland Hundeklubb stiftet 27. april 1988 Vedtatt av årsmøtet den 27. april 1988 med senere endringer, senest av 25. februar 2015 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klubb den 09.03.2015

Detaljer

Lover for Hvit Gjeterhund Klubb

Lover for Hvit Gjeterhund Klubb Lover for Hvit Gjeterhund Klubb Vedtatt av årsmøtet den 17.9.2009 med senere endringer, senest av 21.4.2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og virkeområde

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012

Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012 Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den 2. februar 2014 Begrep: NDF: Norske Dachshundklubbers Forbund,

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Lover for Norsk Kooikerklubb, stiftet 1997 Vedtatt av årsmøtet den 4. juni 2016

Lover for Norsk Kooikerklubb, stiftet 1997 Vedtatt av årsmøtet den 4. juni 2016 Lover for Norsk Kooikerklubb, stiftet 1997 Vedtatt av årsmøtet den 4. juni 2016 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den[] Kap. 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og virkeområde Klubbens navn

Detaljer

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtatt på Generalforsamlingen på Rica Parken, Ålesund 4. juni 2009 1. Innledning NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening (VVS-Foreningen) er en

Detaljer

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING Vedtekter Vedtatt 2. april 2003, med endringer av 20. april 2005, 22. mars 2006, 21. mars 2007, 25. mars 2009, 17. mars 2010 og 6. april 2011. Forslag til endringer fremlagt på representantskapsmøte 17.

Detaljer

Innkalling til NBFs Årsmøte 2016

Innkalling til NBFs Årsmøte 2016 6. januar 2016 Innkalling til NBFs Årsmøte 2016 Kjære NBF-medlem, du innkalles herved til Billedhoggerforeningens Årsmøte 2016 Tid: Torsdag 10. mars 2016, kl. 14.00 Sted: Billedhoggerforeningens Hus, Hekkveien

Detaljer

Lover for Raseklubb for Dansk/Svensk Gårdshund, stiftet 2004

Lover for Raseklubb for Dansk/Svensk Gårdshund, stiftet 2004 Lover for Raseklubb for Dansk/Svensk Gårdshund, stiftet 2004 Lover vedtatt på årsmøte 18 mars 2006, nye lover vedtatt på ekstraordinært årsmøte den 2 juni 2013 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klubb

Detaljer