NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND. Landsmøte november 2012

Transkript

1 NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Landsmøte november

2 NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND INNKALLING TIL DET 20. ORDINÆRE LANDSMØTE I NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND I henhold til forbundets vedtekter 7, innkalles herved til det 20. ordinære landsmøte på Møtet starter fredag kl Forbundsstyrets forslag til dagsorden er som følger: Sak 1. Åpning. Sak 2. Godkjenning av fullmakter. Sak 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak 4. Landsmøtets forretningsorden. Sak 5. Konstituering og valg av: a) 2 dirigenter. b) Sekretærer. c) Redaksjonskomitéer. d) Protokollkomité. Sak 6. Beretning for perioden Thon Hotel Arena, Lillestrøm fredag 16. søndag 18. november Sak 7. Regnskap med styrets beretninger for årene 2009, 2010 og Sak 8. Utnevnelse av æresmedlem. Sak 9. Innkomne forslag. Sak 10. Vedtektsendringer. Sak 11. Handlingsprogram for perioden Sak 12. Medlemskontingenten. Sak 13. Redaksjonskomitéenes innstillinger. Sak 14. Valg av: a) Forbundsstyre. b) Revisor. c) Valgkomité Vennlig hilsen NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Torstein Moland Leder 2 Bjarne Oppegård Generalsekretær

3 SAK 1 ÅPNING Landsmøtet vil bli åpnet av forbundsstyrets leder. SAK 2 GODKJENNING AV FULLMAKTER I følge forbundets vedtekter 14, pkt. 13, skal Forbundsstyret oppnevne en fullmaktskomité på 3 medlemmer blant landsmøtedelegatene. Fullmaktskomitéens innstilling blir fremlagt på landsmøtet. SAK 3 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Innkalling til landsmøtet med foreløpig dagsorden ble sendt ut i rundskriv. Det er også informert om landsmøtet på NJFFs hjemmeside. Endelig innkalling og dagsorden er sendt ut sammen med landsmøtedokumentene. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Innkallingen godkjennes og Forbundsstyrets forslag til dagsorden tiltres. 3

4 SAK 4 LANDSMØTETS FORRETNINGSORDEN Forbundsstyret fremmer følgende forslag til forretningsorden for NJFFs landsmøte november 2012: 1. Talerett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, Forbundsstyret, ansatte i administrasjonen, og innbudte gjester. 2. Forslagsrett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, og Forbundsstyrets medlemmer, generalsekretær og møtende æresmedlemmer. 3. Stemmerett har de valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer og Forbundsstyrets medlemmer. Representantskapets og Forbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår ansvarsfrihet for de vedtak de har vært med på som medlemmer av Representantskapet og Forbundsstyret. 4. Taletid. Med unntak av innlederne er taletid 3 minutter første gang og 2 minutter andre gang i hver sak. Ingen har rett til ordet mer enn to ganger i samme sak. Under behandlingen av innkomne forslag er taletiden for innlederne inntil 5 minutter. Dirigenten har rett til å stille forslag om ytterligere begrensninger i taletiden og til å sette strek ved de inntegnede talere. Forslag kan kun fremmes før strek er satt. Til forretningsorden får ingen ordet mer enn en gang til samme sak. Innlegget må begrenses til inntil 1 min. 5. Forslag må leveres skriftlig og før strek er satt. Forslag kan ikke trekkes etter at strek er satt. Bare endringsforslag som har forbindelse med saker oppført på dagsorden kan behandles. For sent innkomne forslag kan ikke behandles. 6. Alle vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved endring av vedtektene kreves 2/3 flertall ( 8, pkt. 6 i vedtektene for NJFF). 7. I protokollen innføres de som har hatt ordet til saken, innkomne forslag og avstemmingene, samt de fattede vedtak. 8. Landsmøtet velger 3 delegater til å underskrive protokollen. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Forbundsstyrets forslag til forretningsorden tiltres. 4

5 SAK 5 KONSTITUERING OG VALG AV: a) 2 dirigenter b) Sekretærer c) Redaksjonskomitéer Forbundsstyret foreslår at det nedsettes to redaksjonskomitèer, en for organisasjonssaker og en for fagsaker. d) Protokollkomité, 3 personer. Forbundsstyret vil fremlegge forslag på personer under møtet. SAK 6 BERETNING FOR PERIODEN Beretning for treårsperioden følger vedlagt som eget dokument. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Beretningen for perioden vedtas. SAK 7 REGNSKAP FOR ÅRENE 2009, 2010 OG 2011 Regnskapene for hvert av de tre driftsårene følger vedlagt i eget dokument. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Regnskapene for årene 2009, 2010 og 2011 vedtas. 5

6 Sak 8 UTNEVNELSE AV ÆRESMEDLEM Etter innstilling fra Forbundsstyret foreslår Representantskapet overfor Landsmøtet å utnevne ett nytt æresmedlem i forbundet, jfr. vedtektenes 3, pkt. 4. Representantskapet foreslår at Trond Asakskogen, Maura, utnevnes til æresmedlem i forbundet. Begrunnelsen er den særdeles store innsatsen han har gjort for organisasjonen og dens interesser gjennom mange år og på alle tre nivåer, både lokalt, i fylkeslag og NJFF sentralt. I det etterfølgende er det bl.a. listet opp de viktigste verv og engasjement Trond Asakskogen har hatt i og for NJFF. Trond Asakskogen Personalia Født: Bosted: Maura i Nannestad, Akershus. Sivilstand/familie: Gift. 3 barn. Nåværende stilling: Pensjonist Utdanning og yrkesliv Utdannet skogtekniker fra Evenstad , og driftsøkonom fra Bedriftslederskolen Skogsarbeider hos Mathiesen Eidsvold Værk Ansatt hos Nedre Glommen Skogeierforening som driftsassistent, driftsteknisk assistent og avdelingsleder. Tømmersjef hos Løvenskiold Vækerø, Disenå Bruk Produktsjef med mer hos Felleskjøpet Østlandet Daglig leder hos Virkestransport Øst AS, Elverum, Verv og innsats i Bjerke Jeger- og Fiskerforening: Styremedlem Først sekretær, så leder i fiskeutvalget. Har nedlagt en betydelig innsats innenfor fiskeforvaltning og fiskekultivering i foreningens område. Verv i NJFF Akershus: Ulike styreverv i perioden sekretær, nestleder og fylkesleder. Verv i og innsats for NJFF sentralt: Medlem av forbundsstyret Første nestleder i forbundsstyret Leder i NJFFs jakthundutvalg Medlem av samarbeidsutvalget mellom NJFF og Norsk Kennel Klub (NKK) Styremedlem i Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO) NJFFs representant i Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) Medlem av valgkomiteen til NJFFs landsmøte i

7 Trond Asakskogen har hatt og har en stor og levende interesse for NJFF-organisasjonen og dens drift og utvikling. Han har gjennom alle sine år i ulike verv og posisjoner hatt et stort engasjement for at organisasjonen skal utvikle seg til å bli et best mulig redskap for ivaretakelse av jakt- og fiskeinteressene på alle nivåer. Trond Asakskogen bragte med seg mye god lokal og fylkesvis kunnskap og erfaring inn i sin virksomhet for forbundet sentralt. Representantskapets innstilling til landsmøtevedtak: Trond Asakskogen utnevnes til æresmedlem i Norges Jeger- og Fiskerforbund. 7

8 SAK 9 INNKOMNE LANDSMØTESAKER Sak 9-1 Fra NJFF Aust-Agder: Ny satsing på innlandsfiske. Forslag til ny måte å kultivere overbefolka vann og vassdrag på Innledning: Vår erfaring Den vanligste måten som til nå har vært brukt for å kultivere overbefolka vann og vassdrag, har vært bruk av garn og ruser. I tillegg begrensing av gytemulighetene og bruk av el-apparat på gytebekker. Dette har gitt blandede resultater og mange gir opp da arbeidet må gjøres hvert år for ellers øker fiskemengden igjen. Begrunnelse: Dagens situasjon Situasjonen på Sørlandet og sikkert mange andre steder i landet, er som følger: Mange vann og elver med fiskebestander av dårlig kvalitet på grunn av overbefolkning. Ingen gidder lengre å fiske i disse vanna og man er kommet inni en ond sirkel. Tenke nytt Vi i fylkeslaget i Aust-Agder har i en del år prøve å få med Fylkesmannen og andre fiskemiljøer på å tenke nytt. Hvorfor ikke ta inn småfisk fra vann og fore de opp til stor fisk (600/1000 gram) for så å slippe de ut igjen i samme vannet? Dette sammen med de gamle kultiveringsmåtene gir muligheter til raskt å få stor fisk når man åpner for fisking. Dette vil gjøre at fisking igjen vil bli interessant i disse vanna. Vi har dessverre stort sett bare møtt problemer, slik som fare for spredning av fiskesjukdommer, det blir dyrt og vanskeligheter med å få fisken til å ta oppdrettsforet. Spennende prosjekt Så for et par år siden fikk vi høre om et grunneierlag i Vaksdal kommune i Hordaland som hadde satt i gang et prosjekt akkurat slik vi hadde tenkt oss. De starta prosjektet Ekso Villfisk og begynte i år 2000 med å kultivere en strekning på 7 km i Elva Ekso. Elva er regulert og den nedre delen er lakseførende. Etter å ha lagt ned et stort arbeid med småmasket (14 mm) garn i fire år og tatt opp mange tusen fisk, fant de ut at noe annet måtte gjøres. Det ble da søkt om å ta inn fisk fra elva for å fores opp og så slippes tilbake. De møtte stor skepsis i starten, men fikk etter hvert de tillatelsene de trengte. Det ble tatt kontakt med Setesdal settefisk, som hadde erfaring med oppforing av villfisk. Etter en del prøving og feiling, fikk de fisken til å ta pellets og i dag er dette ikke noe problem. Fisken fores i ett til to år. Samtidig som de satte tilbake fisken, som da var på gram, ble det åpnet for fiske med stang og lagt til rette med utlån av båter. De neste åra strømmet fiskerne til og da nettsidene til Ekso Villfisk kunne vise flotte aurer på over kiloen, så var suksessen et faktum. 8

9 Det ble fortsatt kultivert med småmasket garn noen år, men de siste par åra har det ikke vært nødvendig. Da har fiskerne og de store aurene holdt bestanden nede. En av ildsjelene i dette prosjektet, Bjarne Vik; sier til oss at de nå er i gang med å planlegge et nytt oppforingsanlegg og hvis det går i orden vil de ta fatt på et nytt prosjekt som er en elvestrekning på 2 mil. Konklusjon Med bakgrunn i det vellykkede prosjektet i Ekso, mener vi at Norges Jeger- og Fiskerforbund må engasjere seg i denne måten å drive kultivering på. Dette kan gi en ny giv i dette arbeidet og være et nytt satsingsområde innen innlandsfiske. Dette bør også være et prosjekt man kan drive med på det nye Jakt- og Fiskesenteret. Forslag til vedtak: Norges Jeger- og Fiskerforbund tar kontakt med Ekso Villfisk for å få de erfaringene de har hatt med sitt prosjekt. Det jobbes for å få aksept og midler hos miljøvernmyndighetene for å få gjennomført prosjekter der oppfisking av småfisk og utsetting av stor oppfora fisk som kultiveringsmetodikk. Tar kontakt med forskere og fiskebiologer som kan se på denne kultiveringsmåten og få til forskningsprosjekter og søke midler til dette fra DN. Utarbeide kursopplegg for denne kultiveringsmåten som foreninger og fylkeslag kan bruke i sitt arbeid. Forbundsstyrets kommentarer: Forbundsstyret ser positivt på intensjonene i forslaget og mener det understreker viktigheten av at NJFF i større grad kommer på banen med et engasjement rundt fiskeforvaltning og fisketiltak. Forslaget fra NJFF-Aust-Agder kan være en ev flere måter å skape et økt engasjement og økt aktivitet på, og forbundsstyret finner det derfor naturlig at det sees i en større fiskesatsingssammenheng. Organisasjonen er nå inne i en prosess for å legge grunnlaget for en større innlandsfiskesatsing. Målsettingen er å utvikle forbundet til en betydelig aktør og som en ledende kunnskapsbase innenfor fiskeforvaltning og utøvelse av sportsfiske. I denne sammenheng er det naturlig å bruke Jakt- og Fiskesenteret som arena for kurs og opplæring og inspirasjon til lokalt arbeid og engasjement. Utvikling av demonstrasjonsområder og kursopplegg for tilrettelegging for differensiert fiskeforvaltning og bruk av fiskekultivering som et virkemiddel for aktiv tilrettelegging for sportsfiske bør inngå i en slik satsing. I denne prosessen står finansiering og kunnskapsinnhenting som to viktige elementer. Det vil kreve en målbevisst satsing over tid for å legge grunnlaget for ny og økt aktivitet på innlandsfiskesektoren. I dag ligger mye av initiativet på dette temaområdet i tilknytning til næringsutvikling. Forbundsstyret legger også vekt på å trekke med alliansepartnere for å skape et felles utgangspunkt for fornyet innsats. Strategien som Direktoratet for naturforvaltning har utviklet for en satsing på innlandsfiskesektoren vil være et naturlig utgangspunkt for en satsing på denne sektoren. Fiskekultivering som virkemiddel for å skape bedre sportsfiske er, blant annet etter innspill fra NJFF, tatt inn i denne strategien. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Landsmøtet støtter forslaget om økt innsats og fokus på fiskeforvaltning, herunder bruk av kultiveringstiltak for et bedre sportsfiske. NJFF skal videreutvikle seg som en viktig aktør og en kunnskapsleverandør innenfor fiskeforvaltning og utøvelse av sportsfiske. 9

10 Sak 9-2 Fra Sotra og Øygarden JFF: NJFF skal arbeide for at det etableres et frivillig, landsdekkende kurs for sportsfiske etter anadrom laksefisk i vassdrag. Begrunnelse: - Den oppvoksende generasjon mangler ofte den grunnleggende kunnskapen for utøvelse av sportsfiske. Kurset skal derfor gi den nødvendige grunnkompetansen i fiske etter anadrom laksefisk i elv. - Kurset skal gi en innføring i skikk og bruk langs elvene, slik at trivselen blir størst mulig for alle. - Kurset skal gi grunnlag for et etisk og trygt sportsfiske. - Kurset skal bedre forståelsen for forvaltningsprinsippene i elvene. - Kurset skal bidra til å kvalitetssikre utøvelsen av sportsfisket i elvene slik at dette utøves på en måte som er akseptabel for storsamfunnet. - Kurset arrangeres i regi av NJFF. - Kurset skal være frivillig. Forbundsstyrets kommentarer: Forbundsstyret støtter forslaget om å utvikle kursopplegg for fiske etter anadrome laksefisk, men ser det som naturlig at dette inngår som en del av en kursportefølje på fiskesiden. I tråd med målsettingen om å styrke forbundets satsing innenfor fiskesektoren, vil det være naturlig at utvikling av opplegg for gjennomføring av ulike praktiske fiskekurs inngår. Kursporteføljen bør omfatte både fiske i elv og vann, og bør være rettet mot ulike fiskearter, ikke ensidig mot ville laksefisker eller kun et fåtall arter. Forbundsstyret finner det viktig at organisasjonen synliggjør en bred plattform for sitt fiskeengasjement. NJFF har i dag et omfattende engasjement innenfor forvaltning og fiske av de ville laksefiskene. Dette er et engasjement som forbundsstyret ser som viktig å videreføre samtidig som forbundet bygger opp en satsing også på andre områder. Forbundsstyret finner det riktig at NJFF skal være motoren for å utvikle kurs og fremme satsingen på sportsfiskesektoren. Samtidig vil forbundsstyret understreke viktigheten av at hele organisasjonen blir aktiv innenfor en større satsing på fiskesiden. Det er derfor naturlig at praktiske fiskekurs bør arrangeres i regi av lokallagene, eventuelt i samarbeid med fylkeslaget. NJFF vil selvsagt kunne bistå med råd og veiledning, herunder også i forhold til aktuelle instruktører for slike kurs. Det finnes svært mye kompetanse ute i organisasjonen som det vil være viktig å trekke aktivt med i slike sammenhenger. Det vil også være aktuelt å tilby denne type kurs ved Jakt- og Fiskesenteret som et supplement til lokallagenes kurs tilbud. 10

11 Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Landsmøtet støtter forslaget om å utvikle et praktisk kurs i laksefiske som inngår som i et bredt og variert kurstilbud innenfor sportsfiske. Sak 9-3 Fra Moss og Omegn JFF/NJFF-Østfold: Opphevelse av jule- og påskefredningen. Innledning: Moss og Omegn JFF ønsker at NJFF Østfold på sitt årsmøte nå i 2012 vedtar å fremme forslaget nedenfor som sak til NJFFs Landsmøte i november Begrunnelse: Viltlovens 10. (dager med jaktforbud) Jakt og fangst er ikke tillatt i tiden fra og med 24. desember til og med 31. desember og ikke på langfredag, påskeaften og første påskedag. Julefredningen kom første gang inn i Jaktloven av 1951, og da uten noen begrunnelse. Det er ikke rett slik det av og til hevdes at dette var resultatet av en hestehandel mellom enkelte partier på Stortinget. Forslaget sto i proposisjonen fra departementet. Jaktlovkomiteen foreslo i 1974 at julefredningen skulle begrenses til Julaften og første juledag. De anså det som naturlig å sammenligne med bestemmelsene i lov om helgedagsfredning når det gjelder adgangen til å holde idrettsstevner og lignende. Miljøverndepartementet foreslo imidlertid i den loven som senere ble vedtatt opprettholdelse av den gamle fredningen i hele juleuken, pluss fredning i tre dager i Påsken. Til vårt kjennskap er Norge det eneste land som har en slik julefredning. Juleuken er en tid med mye fritid for folk og det vil være attraktivt å kunne komme ut på jakt. I våre naboland regnes julejakten som ekstra attraktiv. Samtidig er dagene korte og jakt- og beskatningstrykket på viltet vil bli moderat, mens rekreasjonsverdien vil være høy. Helge Christensen skriver i kommentarutgaven til Jaktloven av 1951: Bestemmelsen er mer utslag av følelse eller føleri enn av egentlig rasjonelle overveielser. Etterlevelse av paragrafens hensynfullhetskrav ovenfor viltet krever realisme og overvinnelse av tradisjoner og føleripreget fordom om det jegermessige. Det er bl.a. nødvendig å skalle av mange forestillinger om at foreteelser som i forhold mellom mennesker regnes som inframerende, psykisk tyngende, mer eller mindre sportmannslike osv. uten videre er relevante også når det gjelder dyr. Forslag til vedtak: Norges Jeger- og Fiskerforbund skal arbeide for at Miljøverndepartementet fremmer et forslag ovenfor Stortinget hvor om opphevelse av Viltlovens 10 i sin helhet. Jakttiden for aktuelle viltarter justeres tilsvarende. 11

12 Forbundsstyrets kommentarer: Spørsmål om opphevelse av viltlovens bestemmelser om julefredning og andre dager med jaktforbud, har vært en gjenganger i organisasjonen. Det har vært litt varierende syn på dette i organisasjonen opp gjennom tidene, men i de siste årene har signalene gått klart i retning av et ønske om at NJFF skal jobbe for opphevelse av dette forbudet. Forbundsstyret opplever at for mange handler spørsmålet om opphevelse av dagene med generelt jaktforbud om jaktas anseelse i samfunnet. Fra et jegerståsted er det bred enighet om at en opphevelse av fredningsbestemmelse som foreslått fra Moss og Omegn JFF og NJFF-Østfold, ville vært et gode. Skepsisen er knyttet til mulige negative reaksjoner fra storsamfunnet ved jakt også i julehelgen som vil kunne ramme jegernes anseelse. Det er særlig i tilknytning til selve julehelgen (juleaften, 1. og 2. juledag) at mange oppfatter at storsamfunnet kan komme med negative reaksjoner. Forbundsstyret vurderer det slik at jakt i romjula utenom julehelgen og i påskedagene, ikke kan forventes å vekke slike reaksjoner. Dette er derimot dager hvor svært mange driver et aktivt friluftsliv eller på annen måte deltar i aktiviteter sammen med familie, venner eller på egenhånd. Forbundsstyret vurderer det som riktig at også jegerne skal kunne ha anledning til å utøve sin aktivitet på lik linje med andre friluftslivsaktiviteter disse dagene. Forbundsstyret mener på dette grunnlaget at det kan være riktig at NJFF arbeider for en endring av viltlovens bestemmelser om dager med jaktforbud som tar utgangspunkt i at jaktforbudet opprettholdes for julehelgen (juleaften, 1. juledag og 2. juledag) mens jaktforbudet for de øvrige dagene i romjula og påsken oppheves. Opphevelse av dagene med generelt jaktforbud vil kreve endringer i viltloven. Lovendringsprosesser er omfattende og brede, demokratiske prosesser som gir alle aktører med interesse for temaet anledning til å engasjere seg. Dette er ikke minst viktig med tanke på å sikre en bred forankring. I forbindelse med jakttidsrevisjonen som ble avsluttet nå i 2012 tok NJFF opp temaet. NJFF anmodet da DN om å benytte høringsprosessen for revisjon av jakttidsforskriften til å innhente innspill fra høringsinstansene om synet på en mulig opphevelse av jule- og påskedagsfredningen. Intensjonen fra NJFF var da å legge et mulig grunnlag for en prosess med endringer av viltloven. DN valgte å ikke etterkomme NJFFs anmodning. Når det gjelder situasjonen i de øvrige nordiske landene, har verken Danmark, Sverige eller Finland noen offisielle lovforbud mot jakt på helgedager. Imidlertid er praksis både i Sverige og Danmark at man praktiserer uoffisielle dager der man ikke jakter, som eksempelvis juledagen. I Finland er det også tradisjon for ikke å jakte på julaften eller 1. juledag. Forbundsstyret anbefaler landsmøtet om å gå inn for at NJFF skal arbeide for å få gjennomslag for endringer i viltlovens 10 slik at det blir anledning til å jakte i romjula fra og med 3. juledag og i hele påsken. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Landsmøtet går inn for at julefredningen skal begrenses til julehelgen (juleaften, 1. juledag og 2. juledag), og at NJFF skal arbeide for å endre viltlovens 10 slik at jaktforbudet oppheves for de øvrige dagene i romjula og påsken. Sak

13 Fra NJFF-Hedmark: Opphevelse av ulvesone Bakgrunn: Dagens rovviltforvaltning, med ei forvaltningssone for ulv på østsiden av Glomma og i tillegg oppvekstområder for alle de 4 store rovdyrene, har skapt et uforholdsmessig stort ansvar og press på dette geografiske området. Konfliktnivået rundt rovviltforvaltningen og frustrasjonen blant innbyggerne er stor, spesielt i forhold til ulv. Dagens modell, med ei forvaltningssone for ulv på østsiden av Glomma og i tillegg oppvekstområder for alle de 4 store rovdyrene, har skapt et uforholdsmessig stort ansvar og press på dette geografiske området. Dagens forvaltning berører ikke bare husdyr på utmarksbeite, utmarksnæring, jaktutøvelse og lokale jeger- og fiskerforeninger, men den går i høg grad utover folks generelle trivsel og livskvalitet. Der uttalt angst for å bruke uteområder og frustrasjon over ikke å kunne påvirke situasjonen i sitt eget nærmiljø, bringer fortvilelse. I tråd med hva norske forskningsmiljøer på ulv også hevder, ønsker vi at forvaltningssona for ulv oppheves. Forslaget er: Vi krever at NJFF arbeider for at forvaltningssonen for ulv skal oppheves. Det som i dag er ulvesone, bør i fremtiden være en bestandsregulerende buffersone mot Sverige, hvor det åpnes for lisensjakt. Det er en forutsetning at bestandsmålene nasjonalt ikke økes og at grenseulvene teller med i bestandsmålet. Forbundsstyrets kommentarer: Forslaget fra NJFF-Hedmark er i tråd med nåværende politikk for NJFF på dette området. NJFF har aldri gått inn for å etablere en forvaltningssone for ulv. Organisasjonen gikk inn for en sonefri løsning der man forvalter ulven innenfor de rammer som Stortinget fastsetter mht antall årlige ynglinger/familiegrupper med vekt på byrdefordeling og aktiv forvaltning. Når det gjelder antall om familiegrupper, så har NJFF et vedtak som sier at vi aksepterer inntil maksimalt 2 3 familiegrupper når den norske andelen av grenseflokkene er inkludert. Å arbeide for en opphevelse av forvaltningssonen for ulv er derfor i tråd med vedtatt politikk. Stortinget står foran en gjennomgang av ulveforvaltningen. Gjennomgang skal ta utgangspunkt i evalueringen av ulvesonen, samt samordne norsk og svensk ulvepolitikk og avklare forvaltningen av grenseflokkene. Dette vil være en god anledning for å sette opphevelsen av forvaltningssonen for ulv på dagsorden. Selv om Stortinget vedtar å oppheve ulvesonen, vil grenseområdene mot Sverige fortsatt være påvirket av ulveforvaltningen i vårt naboland. Det er imidlertid viktig at alle områder med forekomst av ulv får delta i lisensfelling kombinert med at man unntar utvalgte familiegrupper beskatning for å oppfylle vedtatte bestandsmål for ulv En slik modell vil være mer fleksibel og gi bedrev rom for byrdefordeling innenfor rammen av de vedtatte bestandsmålene for ulv. 13

14 Forbundsstyret viser til at NJFF-Hedmark foreslår å erstatte dagens forvaltningssone for ulv med en bestandsregulerende buffersone. Det oppleves ikke å være noen uenighet mellom forbundets vedtatte politikk på dette området og begrunnelsene for forslaget fra NJFF-Hedmark. Forbundsstyret finner det imidlertid ikke nødvendig å etablere et nytt sonebegrep som erstatter dagens «forvaltningssone». Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: NJFF skal arbeide for en opphevelse av forvaltningssonen for ulv. Innenfor en ramme av maksimalt 2 3 familiegrupper av ulv inkludert den norske andelen av grenseflokkene, skal det vektlegges en aktiv forvaltning med byrdefordeling og muligheter for lisensfelling i hele ulvens utbredelsesområde. Sak 9 5 Fra Moss og Omegn JFF/NJFF-Østfold: Tilbakekalling av våpenkort Innledning: Moss og Omegn JFF ønsker at NJFF Østfold på sitt årsmøte nå i 2012 vedtar å fremme forslaget nedenfor som sak til NJFFs Landsmøte i november Begrunnelse Første avsnitt i våpenlovens 10 har følgende ordlyd: Politimesteren skal tilbakekalle våpenkort hvis innehaveren ikke er edruelig og pålitelig eller dersom han av særlige grunner kan anses som uskikket til å ha skytevåpen. Dette er et administrativt vedtak og trenger ikke stadfestelse i dom. I de senere to tre årene er det flere eksempler hvor folk som er dømt for, eller har vedtatt forelegg for, overtredelse av viltloven i ettertid har fått brev fra politikammeret med beskjed om å levere inn eller avhende alle sin våpen da de ikke anses skikket til å inneha våpen. Dette etter at alle forhold er vurdert nå saken om overtredelse av viltloven er behandlet av politi og rettsapparat, og de ikke en gang er fradømt retten til å utøve jakt for en kortere periode. Inndragning av retten til å eie våpen oppleves da som en tilleggsstraff som slår langt hardere for en jeger enn en bot. Et administrativt vedtak fra politiet etter 10 savner også den rettssikkerhet for den enkelte som en avgjørelse i rettsapparatet gir. Når det ikke foreligger andre særlige forhold som politiet konkret kan vise til ut over den lovovertredelse (i dette tilfellet viltloven) som allerede er avgjort gjennom dom eller vedtatt forelegg, så skal ikke politiet kunne kalle tilbake våpenkort. Generelt bør alle sanksjoner for en overtredelse avgjøres samtidig; bot, inndragning, fradømming av retten til å jakte osv. 14

15 Forslag til vedtak: Norges Jeger- og Fiskerforbund skal arbeide for at politimestrene instrueres om at spørsmål om inndragning av retten til å inneha våpen etter overtredelse av viltloven med tilhørende forskrifter klargjøres når det tas ut siktelse /påtale. Dette må ikke komme som en administrativ sak fra politiet lang tid etter at saken er avgjort. En slik klargjøring må gjentas når Våpenloven nå skal revideres. Forbundsstyrets kommentarer: De som får politiets forvaltningsvedtak om tilbakekalling av våpen i etterkant av behandling av saker om brudd på viltloven, får dette helt overraskende etter at man tror at man har lagt de aktuelle forholdene bak seg. I tillegg framgår det heller ikke av slike vedtak hvor lang varighet slike tilbakekallinger vil ha, noe som skaper uforutsigbare situasjoner og forsterker opplevelsen av urimelighet. En jeger som gjør seg skyldig i en lovovertredelse, for eksempel av viltloven, risikerer tre ulike former for sanksjoner: a) En straffereaksjon, typisk forelegg (bot) eller i grovere tilfeller, fengselstraff. b) Tap av retten til å drive jakt i medhold av straffeloven 29 c) Tilbakekall av våpenkort etter våpenloven 10 Tilbakekall av våpenkort innebærer i realiteten at man fratas retten til å inneha våpen. Ved mindre forseelser av viltloven eller våpenloven, er praksis at politiet utsteder et forelegg, og tap av retten til å drive jakt kan ikke tas med her. Dette må prøves av domstolen. Som det framgår av saken fra Moss og Omegn JFF og NJFF-Østfold, er det flere eksempler på at politiet i etterkant tilbakekaller våpenkortet etter at forelegget er vedtatt uten noe varsel i forkant av forelegget om at dette kan skje. For jegeren vil dette oppleves som en strengere straff enn selve forelegget. Det innebærer at den det gjelder må avhende sine våpen og at vedkommende heller ikke kan låne våpen. Man fratas både retten til å drive jakt samt muligheter til å drive øvelses- og konkurranseskyting. Dette kommer i tillegg til det økonomiske tap som jegeren må påregne i forbindelse med avhendingen av våpen. Forbundsstyret mener det er viktig at NJFF følger opp disse utfordringene overfor myndighetene og inn i den videre prosessen med ny våpenlov. Følgende momenter bør da legges til grunn at: - vedtak om tilbakekalling av våpen kun kan fattes dersom det er rimelig grunn til å anta at vedkommende innehaver av våpen kan antas å utgjøre en fare for seg selv og/eller andre. - lovgiver må klargjøre at vedtak om tilbakekalling av våpenkort kan prøves av domstolen slik at rettssikkerheten ivaretas. - Tilbakekalling av våpenkort må varsles overfor innehaver så tidlig som mulig og før vedkommende vedtar et forelegg. Samtidig må man være oppmerksom på at det vil være en utfordring å få gjennomslag for en særordning for politiets håndtering av saker som vedrører viltloven. Det er også en realitet at saker som handler om brudd på viltlovgivningen kan ha svært ulik alvorlighetsgrad. 15

16 Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Intensjonene i forslaget støttes. NJFF skal arbeide for bedre rammer for håndtering av tilbakekalling av våpenkort overfor myndighetene og inn i den videre prosessen med ny våpenlov. Sak 9 6 Fra NJFF Sør-Trøndelag: Våpentyper til jakt NJFF Sør-Trøndelag vil med bakgrunn i fra styrevedtak i fylkeslaget og med utgangspunkt i fra høringsinnspill be landsmøtet vedta følgende: NJFF tar avstand fra jakt med andre typer våpen enn de typer som pr er tillatt etter Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 15 - under ordinær jakt og felling kan det bare brukes rifle og haglevåpen med ladning av krutt. Under jakt... Forbundsstyrets kommentarer: Forbundsstyret vil understreke at det er en selvfølge at jegerne skal forholde seg til de til enhver gjeldende offentlige bestemmelser som regulerer jakt og bruk av våpen under jakt. Spørsmålet som stilles fra NJFF-Sør-Trøndelag dreier seg mer om hvorvidt de offentlige bestemmelsene om bruk av våpen under jakt skal være statiske eller om endringer bør kunne vurderes dersom utviklingen av ulike våpentyper tilsier at det er grunnlag for å gjøre slike vurderinger. Det overordnede målet for å kunne vurdere å åpne for endringer i disse bestemmelsene må være at man ivaretar kravet om human avliving av viltet, samt at nødvendige samfunnsmessige hensyn også blir vektlagt. Endringer i de offentlige bestemmelsene om bruk av våpen vil kreve endringer både i lov og forskrift. Dette vil fordre grundige forarbeider om omfattende demokratiske høringsprosesser der alle parter med interesse i disse spørsmålene vil få anledning til å uttale seg. Når spørsmålet om bruk av våpen til jakt har vært oppe til diskusjon i senere tid, har det vært knyttet til debatten omkring åpning for en prøveordning med bruk av pil og bue i tillegg til jaktvåpen med ladning av krutt. Diskusjonen omkring buejakt har gått gjennom en rekke år. NJFF har hatt noe vekslende engasjement inn i denne debatten, men i de siste årene har forbundet valgt å støtte Buejegerforbundet i en søknad om å få på plass en prøveordning med buejakt. Sist dette temaet var gjenstand for diskusjon i organisasjonen, var i forbindelse med revisjonen av utøvelsesforskriften. DN ønsket da innspill om holdninger til en prøveordning med buejakt i Norge. Innspillene fra organisasjonen viste at synet på buejakt er nokså delt, men med en overvekt som støtter forslaget/aksepterer en prøveordning. For forbundsstyret har det vært av avgjørende betydning at 16

17 erfaringer fra praktisk buejakt og en rekke rapporter underbygger de faglige argumentene om at dette er et effektivt våpen som ved riktig bruk har nødvendig drepeevne og oppfyller kravene om human jaktutøvelse. Buejakt er i dag tillatt i en rekke andre land. Også de øvrige nordiske landene har allerede åpnet for buejakt eller prøveordninger med buejakt. MD fattet i juni vedtak om å ikke igangsette en prøveordning med buejakt i Norge. De begrunner sitt avslag med at DN må framskaffe mer dokumentasjon på at buejakt ivaretar dyrevelferden like godt som dagens jaktvåpen. Årsaken til skepsisen og motstanden mot å åpne for bruk av pil og bue til jakt er i all hovedsak knyttet til hvordan samfunnet vil reagere og derved en mulig fare for at en åpning for buejakt kan få negative konsekvenser for befolkningens holdning til jakt generelt. Forbundsstyret vil understreke at det i enhver diskusjon rundt bruk av våpen til jakt er viktig at NJFF har fokus på at de grunnleggende kravene om human og rask avliving av viltet skal være helt avgjørende. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Enhver diskusjon omkring bruk av våpen under jakt skal ta utgangspunkt i at kravet om rask og human avliving av viltet skal være oppfylt. Innenfor denne rammen bør NJFF kunne påvirke til at det kan åpnes for bruk av eventuelle alternative våpentyper dersom det blir aktuelt. Sak 9 7 Fra NJFF-Nord-Trøndelag: NJFF bør arbeide for å få gjeninnført Annonsert prøver for ettersøkshund Bakgrunn; Dagens regler (fra 2013) medfører at det må søkes om terminfestet prøver innen 31.oktober året før. 14 dager før prøven skal det sendes inn oversikt over dommere slik at NKK kan få oppnevnt sin representant. 4 uker etter prøven sender arrangør til NKK; - Rapport fra prøvens leder - Rapport fra NKKs representant - Oppgjørsskjema - Oppgjør for aktivitetsavgift - Resultatliste i 2 eksemplarer - 1 eksemplar av kritikkskjemaene i orginal. 17

18 Et eksemplar av kritikkene og et eksemplar av resultatlistene sendes direkte til de respektive raseklubber. Prøvens leder og NKKs representant kan ikke være samme person. Vi hevder at dette er mye, unødig og fordyrende byråkrati. Annonsert prøver Prøvetidsrommet skal være offisielt annonsert. Eks. plakat på BUNNPRIS. Hundeeier tar kontakt med dommer og avtaler tid og sted som passer begge. Dommer utsteder godkjenningsbevis når hunden har bestått henholdsvis Blodspor- og Fersksporprøve. Hundeeier sender selv inn godkjenningspapirene til registret for ettersøkshunder. Enkelt og greit. Hva er problemet med denne prøven? Det fremholdes at det er mye juks og ingen kontroll? Men er dette dokumentert eller bare noe noen tror? En løsning kan være å pålegge dommer å føre protokoll på alle startende hunder. Forslag til Landsmøte: NJFF skal arbeide for å få gjeninnført Annonsert prøver for ettersøkshund Forbundsstyrets kommentarer: Forslaget fra NJFF-Nord-Trøndelag henger dels temamessig sammen med sak 3 og sak 4 fra samme forslagsstiller. Forbundsstyret støtter opp om at det er ønskelig at man får gjeninnført muligheten til å arrangere annonserte blodspor- og fersksporprøver for ettersøkshunder. Forbundsstyret støtter også opp om fylkeslagets merknad om at det kan innføres krav om føring av dommerprotokoll i forbindelse med avholdelse av annonserte prøver. I deler av vår organisasjon er det tradisjoner for å velge en løsning med annonserte prøver framfor å søke om å få disse prøvene tatt inn som en del av NKKs terminlister. Forbundsstyret vurderer det som ønskelig at organisasjonen fortsatt skal kunne velge denne løsningen. Samtidig vil forbundsstyret understreke at de ikke anser dette som et forsøk på å senke kravene til godkjenning av de framtidige ettersøkshundene. De annonserte prøvene har vært og bør fortsatt være, gode rammer for prøving av våre jakthunder. Forbundsstyrets innstilling til landsmøtevedtak: Forslaget fra NJFF-Nord-Trøndelag støttes. NJFF skal arbeide for å få gjeninnført ordningen med bruk av annonserte prøver for ettersøkshunder. 18

19 Sak 9-8 Fra NJFF Nord-Trøndelag: NJFF bør ta styring over utviklingen av utdanning av instruktører og dommere i sin helhet hva angår ettersøk av vilt Bakgrunn: NKK har for stort fokus på sporten, fremfor praktisk jakt/ettersøk. Det utdannes i dag dommere for blodspor/ferskspor som knapt har vært med på praktiske ettersøk.. NKK fordyrer aktivitetene gjennom sitt byråkrati og gebyrer NJFF må sette fokus på ettersøk av vilt, og derigjennom bidra til bedre ettersøksekvipasjer gjennom praktisk opplæring. Praktisk erfaring med jakthund må verdsettes høyere i utdanningssammenheng.. NJFF må ta vare på alle de dyktige instruktørene og dommerne som er tilknyttet NJFF i dag. Kommuner og alle som jakter hjortevilt og rovvilt plikter å ha tilgang på offentlig godkjent ettersøkshund. Her ligger det klare utfordringer for NJFFs lokalforeninger i å skape et lokalt tilbud. Utdanningssituasjonen; Det er tegn som tyder på at det både er vanskelig å få nye instruktører, og også å få oppdatert gamle instruktører. Vi mener dette kan tilskrives at både nyutdanning og oppdateringskursene er for store i omfang og at folk setter stadig større pris på fritiden. Dette medfører at de ikke vil bruket tid på verv og organisasjonsarbeide. Nyutdanning ettersøksinstruktør: 24 timers grunn kurs + 18 timers instruktørkurs = 42 timer Oppdatering: 17 timers kurs. Vi setter store spørsmålstegn ved omfanget av oppdateringskursene, og mener disse må betydelig ned i timer. Dette nye systemet, med svære kurs, skviser ut dugnadsånd, verv og organisasjonsarbeide til fordel for private aktører som lager levebrød og godt betalte tilleggsarbeide av sine fritidssysler. For å gi et godt og likeverdig tilbud til (ettersøks-) jegere landet over, må vi beholde og bygge ut NJFFs kursvirksomhet lokalt. Unngå at private tar over Unngå for mye byråkrati og for store økonomiske kostnader. Utdanning av instruktører og dommere forenkles Kostnader med utdanning, og oppdatering, prøving og registrering skal holdes så lavt som mulig uten fordyrende mellomledd Dugnad og frivillige verv skal være det bærende element i aktivitetene Forslag til Landsmøte: Landsmøte ønsker at NJFF arbeider for at vi skal ha en desentralisert og effektiv utdanning og opplæring innen fagfeltet ettersøk- og ettersøkshund, hvor overstående kriterier legges til grunn. 19

20 Ettersøk av bjørn, og utvikling av hunder til bjørnejakt behandles særskilt og oversendes som sak til NJFFs Forbundsstyre. Forbundsstyrets kommentarer: Denne saken må sees i sammenheng med sak21, også fremmet av NJFF-Nord-Trøndelag, da disse temamessig henger sammen. Kravet om bruk av godkjent ettersøkshund og andre bestemmelser rundt prøver og godkjenning av ettersøkshund ligger i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Forskriften ble endret i mai 2012, noe som blant annet innebærer at unntaksordningene for bruk av jaktpremiert hund på eget jaktfelt og tilstøtende nabojaktfelt bortfaller fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fastsatt en egen instruks for prøving og godkjenning av ettersøkshund der oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Norsk Kennel Klub (NKK) og NJFF basert på inngåtte avtaler framgår. Dette er utgangspunktet for det engasjementet NJFF har hatt innenfor ettersøks-temaet siden oppstarten. NJFF tar ansvaret for utdanning av instruktører, mens NKK ivaretar dommerutdanningen. NJFF harselvsagt anledning til å fremme synspunkter om forenklinger i dommerutdanningen, men det er NKK som fastsetter disse vilkårene i samråd med DN. Forslaget fra NJFF-Nord-Trøndelag handler i realiteten om hvilken vinkling NJFF vil ha på sitt jakthundengasjement og hvor organisasjonen skal legge lista mht kompetanseoppbygging og engasjement innenfor opplæringssektoren, herunder varighet og innhold av opplærings- og oppdateringstilbudene God kompetanse vil være et viktig stikkord dersom NJFF ønsker å ha en førende rolle innenfor ettersøksvirksomheten så vel som jakthundarbeidet generelt og innenfor andre sektorer. Vi er ikke alene på disse arenaene, og andre står mer enn klare til å overta vår rolle dersom vi ikke selv ønsker å inneha denne lenger. DN ønsker å videreutvikle også ettersøkshundsektoren. NJFF har vært uenige i grunnlagsargumentasjonen som DN har lagt til grunn for de endringer som nå er vedtatt om ettersøksvirksomheten (jfr Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst). Forbundsstyret har valgt å ta disse endringene til etterretning, og legger opp til at NJFF skal ha et aktivt engasjement i det videre ettersøksarbeidet. Skal vi kunne påvirke utforming av det framtidige prøvereglementet slik at det blir best mulig for jegerne, kan vi ikke stille oss på utsiden av de prosessene som står foran oss. Samtidig ønsker forbundsstyret å følge utviklingen innenfor ettersøkssektoren nøye, herunder løpende vurdere behovet for endringer i det som nå er gjeldende regelverk. Dagens opplæringsvirksomhet er basert på en desentralisert utdanningsmodell. Kursvirksomheten foregår i all hovedsak ute i lokalforeningene, eventuelt i samarbeid med fylkeslagene, noe som også bør være et viktig utgangspunkt for den videre virksomheten. Forbundsstyret er også opptatt av at organisasjonen må ha et løpende fokus på å finne fram til gode løsninger slik at flest mulig har gode tilbud om kurs og prøver innenfor ettersøksvirksomheten så vel som andre temaområder. I dag er det ikke mulig for noen aktører å oppnå en monopolsituasjon når det gjelder å påta seg oppgaver/oppdrag for offentlige myndigheter, heller ikke innenfor ettersøksvirksomheten. Vårt beste konkurransefortrinn vil være å tilby gode og relevante kurs og opplæringstilbud. Forbundsstyret opplever at organisasjonen har et godt utgangspunkt for å videreføre og styrke sin posisjon også på dette området. Det fordrer imidlertid at vi ikke bygger ned innsatsen og kurstilbudene vi har i dag, men utvikler disse videre slik at de til enhver tid er tilpasset behovet og forventningene blant jakthundeierne og innenfor jakthundmiljøene. Gjennom en målrettet satsing vil dette både bidra til mange og gode tilbud til jakthundeierne og en rekke muligheter for organisasjonen til å styrke sin virksomhet. God og målrettet satsing er imidlertid ikke ensbetydende med kostnadskrevende og kompliserte systemer med stor andel byråkrati. 20