midtpunkt4/14 Tema: Skjenkepolitikk Vintervoll: Setter nye rekorder Scandic Lerkendal: Skaper liv i døsig bydel

Transkript

1 midtpunkt4/14 Tema: Skjenkepolitikk Vintervoll: Setter nye rekorder Scandic Lerkendal: Skaper liv i døsig bydel

2 Layout: JJ Design Innhold Toppidrettssenteret Lyser mot deg i marka, som en moden moltemyr Næringsfremmende politikere... 4 Storm i vinglass... 6 Utelivsnæringen lever i frykt... 7 Like forseelser straffes ulikt Å navigere i et urolig alkoholpolitisk farvann Kulturkafé i faresonen klar til å plukkes og nytes Samarbeid og forutsigbarhet viktig Varsler evaluering av prikksystemet Positiv pitch Prikkedøden i baren Engasjement avler engasjement Full klaff for Avantas Notert Møteplassen Ser mot Oslo for ytterligere vekst Vi skal klare minst 260 millioner kroner i 2014! Manifestasjon Litt sliten veldig stolt Medarbeidere som merkevarebyggere i Norges største bilvarehus Svensk skattesjokk truer trønderske bedrifter Seng, frokost og essensen av Trondheim Karrieredagene kommer Pene tall for renholdsgründere NiTs mann i Malvik Styrer møteplassen Nye medlemmer Annonsere i Midtpunkt Oktober 2013 sto det nye Toppidrettssenteret i Granåsen i Trondheim ferdig. Lindbak har levert interiørløsninger i en energifull palett, noe som går godt sammen med høye ambisjoner, store drømmer og kunnskapsutveksling. Toppidrettssenteret er et tverrfaglig kompetansesenter, hvor man har samlet både Olympiatoppen Midt-Norge, leger, fysioterapeuter og NTNU (Senter for Toppidrettsforskning og Institutt for bevegelsesvitenskap). Senteret er en felles møteplass for dagens og morgendagens toppidrettsutøvere og deres trenere. Idrettssenteret har blant annet kafé og konferansesenter som kan leies, med moderne teknologiske fasiliteter for brukerne. Et senter med fantastiske fasiliteter. Toppidrettssjef Tore Øvrebø Kilde: Møbler og interiør kan bidra positivt til effektivitet og trivsel på arbeidsplassen! Har du et prosjekt du trenger hjelp til? Vi bidrar gjerne med vår kompetanse. Enten du har behov for en sparringspartner, løsningsforslag til et lite prosjekt, eller et komplett tilbud på skreddersydde løsninger som sikrer din bedrift et profesjonelt uttrykk. Vi og våre samarbeidspartnere hjelper deg å finne gode løsninger. Se flere referanser på vår nettside: 33 Uten høydeskrekk Nr. 4/ årgang Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Postboks 778 sentrum, 7408 Trondheim. Telefon: E-post: firmapost@nitr.no Web: Facebook: Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz, Jan-Are Hansen og Ragnhild Bergsmyr Layout: Bennett Reklamebyrå AS Trykk: Fagtrykk Opplag: ISSN: Forsidefoto: Kenneth Stoltz Foto denne side: (Fra toppen) Shutterstock, Jan-Are Hansen og Kenneth Stoltz MILJØMERKET Hovedsamarbeidspartnere: 241 TRYKKSAK Lindbak AS Tlf: kundeservice@lindbak.no AV-utstyr Interiør Kontor- og datarekvisita Skrivere & Multifunksjon 811

3 Leder Næringsfremmende politikere Designet for trivsel Her har vi fremdeles en vei å gå. Derfor vil NiT i løpet av det kommende året søke hyppigere dialog med våre politikere. NiT har også invitert til møter mellom politikere og utvalgte bransjer, slik at aktørene selv kan fortelle om muligheter og utfordringer de står overfor i sine respektive bransjer. Vår region vokser, og mye skal på plass for å håndtere veksten på best mulig måte. Sentrumsområder skal fortettes, fremtidsrettet infrastruktur skal på plass, og nye arealer skal åpnes for boligbygging og næringsaktivitet. Vi vil fortsette med et skarpt fokus på næringspolitikk i Midtpunkt, gjennom å ta opp aktuelle næringspolitiske saker i hvert nummer, samt utfordre våre politikere på hva partiene mener om saker som er viktige for næringslivet. Foto: Gry Karin Stimo Om ett år er det kommune- og fylkestingsvalg. Ut over høsten jobbes det iherdig i partiene med å ferdiggjøre partiprogrammene. NiT har invitert til møter med alle partier for å få frem næringslivets syn på viktige områder. Vi opplever at partiene gjerne vil ha dialog med oss, selv om vi ikke alltid er enige i alle saker og vinklinger. En av NiTs prioriterte saker er å arbeide for at vi skal ha mer næringsfremmende politikere. Vi jobber kontinuerlig for å øke interessen og forståelsen for hva som skal til for å utvikle og drive næringsvirksomhet. Politikere er engasjerte mennesker som vil det beste for samfunnet. Det er viktig at våre politikere øker forståelsen for hvordan beslutninger de fatter vil påvirke næringslivet i regionen. Men politikken er ikke dominert av personer med næringslivsbakgrunn. NiT ønsker derfor at flere mennesker med erfaring fra næringslivet skal engasjere seg i praktisk politisk arbeid. Har du medarbeidere som ønsker å engasjere seg i politikken gi dem muligheten selv om det medfører at de av og til må ha noen timer fri fra jobben. Det kan vise seg å bli en god investering for din virksomhet. Samtidig skal vi i NiT fortsette å utfordre partiene på å utforme næringsvennlig politikk som kommer hele samfunnet til gode. Adm. direktør Næringsforeningen i Trondheimsregionen QR - abels-hus.no Ledige kontorlokaler SPESIALTILPASSET FOR DEG OG JOBBEN DIN Trøtt av å være trøtt i møter i Oslo? Ta flybussen og en dupp på veien Studentersamfundet SENTRALSTASJON Avgang til og fra Værnes hvert 10. minutt TRD Abels Hus - sentralt i Teknobyen 4 midtpunkt 4/14

4 Tema: Skjenkepolitikk Tema: Skjenkepolitikk Storm i vinglass Utelivsnæringen lever i frykt I dette Midtpunkt rettes søkelyset mot en viktig sak for Trondheims restaurantnæring: Skjenkepolitikken. NHO Trøndelag og NiT ønsker full evaluering av prikksystem de selv ville innføre i Tekst og foto: Kenneth Stoltz Tekst: Kenneth Stoltz Norske kommuner håndhever alkoholloven svært ulikt. Midtpunkts gjennomgang av storbyenes praksis i skjenkesaker viser at Trondheim har de klart strengeste reaksjonene ved brudd på alkoholloven. 8 prikker og rett ut NiT og NHO Trøndelag jobbet aktivt for innføring av prikksystemet i Trondheim i Bransjen var positiv til prikksystemet. Begrunnelsen var større forutsigbarhet og likhet i reaksjonene ved brudd på alkoholloven. NiT og NHO forutsatte evaluering og «tett dialog mellom kommune og bevillingshaver i forbindelse med overtredelser, som sikrer at alle forhold blir belyst før reaksjon fra kommunens side iverksettes». Slik oppleves det ikke i dag. Næringen etterlyser nå en grundig evaluering av ordningen. Det er alvorlig bekymring for hvordan skjenkekontrollens utøvelse av skjønn skaper en fryktkultur blant de ansatte og en mistenkeliggjøring av næringen som er belastende. Dette gir ikke et godt grunnlag for samarbeid og felles forståelse. Skjenkesteder tildeles prikker for forhold de selv mener de knapt kan klandres for. Siden 1. januar 2013 er det utdelt prikker i 86 tilfeller. En god del fortoner seg som basert på en firkantet fortolkning av regelverket. Feil tillates ikke, og straffes hardt, føler restauratørene. Investeringer og arbeidsplasser står i fare for å gå dukken for relativt små feilskjær. Inndragelse av skjenkebevillingen kan bety kroken på døra for en restaurant eller nattklubb. Svak rettssikkerhet De siste tre årene har 17 skjenkesteder i Trondheim fått midlertidig inndragelse av skjenkebevillingen. To av disse er i en klageprosess til Fylkesmannen og ennå ikke iverksatt. Opplevelsen av å være uten reell mulighet til forklaring eller innsigelser, gjør ikke saken bedre. Klager får svært sjelden medhold hos Formannskapet og Fylkesmannen. Bare én klage er tatt til følge av Fylkesmannen de siste tre årene. Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg mener utelivsbransjens rettssikkerhet i møtet med kommunenes kontrollregime er svak, og skriver at mange opplever tilfeldighetene rundt kontrollene som store, og kontrollørene som «uerfarne, subjektive og altfor avviksfokuserte». Strengest i landet Skjenkekontrollørene er politikernes forlengede arm og gjør en viktig jobb for tryggheten i nattelivet og seriøsiteten i bransjen. Men det er en kjensgjerning at Trondheim fører en strengere politikk enn de andre storbyene. Departementets veileder til alkoholloven anbefaler kontrollørene å ta kontakt med personalet dersom det observeres overstadig berusede personer på et skjenkested, slik at man sammen kan vurdere om det er begått overtramp. Dette gjøres sjelden i Trondheim. Oftest er den antatt berusede personen for lengst dratt sin vei når kontrollørene gir seg til kjenne. Da har skjenkestedet få muligheter til å forsvare seg, og den videre prosessen bekrefter den svake rettssikkerheten. Kostnaden ved inndragelse av skjenkebevilling kan komme opp i millionbeløp, og det rammer ikke bare eierne, men de ansatte i hele bedriften. Over de neste sidene kan du lese hvordan skjenkepolitikken praktiseres i Trondheim og andre steder i landet, og toppolitikerne i Formannskapet får svare på om de mener prikksystemet i Trondheim fungerer etter hensikten. Foto: Shutterstock.com Ingen andre byer tar skjenkebevillingen så raskt og så lenge som i Trondheim. De fleste i bransjen går i konstant frykt for å miste skjenkebevillingen. Hele livsgrunnlaget kan falle sammen på grunn av et feiltrinn, advarer Roar Hildonen. Som innehaver av restauranten To Rom og Kjøkken og medlem av Fagråd Reiseliv i Næringsforeningen blir Hildonen engasjert når han snakker om prikksystem og skjenkekontrollregime i Trondheim. En undersøkelse av inndratte skjenkebevillinger i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim de siste tre årene ser ut til å gi Hildonen rett i at brudd på alkoholloven straffes hardere i Trondheim enn i de andre storbyene. Kommunens politikk er at skjenkebevilling skal være lett å få og lett å miste. Men selv hos seriøse aktører kan det skje feil. Vi har for eksempel flere lærlinger; tenk hvilken voldsom belastning det vil være for et menneske som gjør en feil som fører til stenging av bedriften, sier Hildonen, og tilføyer: Ingen annen næring har et tilsvarende strafferegime. Lista ligger lavt Sammen med NHO Trøndelag bidro NiT og bystyret til å rydde opp i et uoversiktlig regelverk i skjenkepolitikken for to år siden. Etter mønster fra blant annet Stavanger og Bergen ble det innført et system der brudd på alkoholloven gir prikker, etter hvor alvorlig forseelsen er. Ved åtte prikker inndras skjenkebevillingen for en periode på 2 4 uker. Får man nye åtte prikker igjen innen ett år, kan man miste bevillingen for flere måneder (se egen sak). Næringen var i utgangspunktet positiv til prikksystemet. Men man ønsket en bred evaluering i samarbeid med bransje, politikere og administrasjon etter at prikksystemet har fått virke i ett år. Bransjebekymring. Bransjen ønsker forutsigbarhet og trygghet. Nå trenger vi en grundig evaluering av prikksystemet i Trondheim, mener fra venstre Børge Beisvåg (NiT), Roar Hildonen (To Rom og Kjøkken) og Jon Uthus (NHO Trøndelag). 6 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 7

5 Tema: Skjenkepolitikk TRONDHEIM GDANSK FLYTID: 1.50 Systemet er uferdig, for det bør handle mer om hvordan feilen håndteres og følges opp av bedriften, som vi skrev i vår felles høringsuttalelse med NiT for to år siden, forteller seniorrådgiver Jon Uthus i NHO Trøndelag. Selv om næringen har hatt jevnlig og god dialog med kommunen erfarer vi at situasjonen ikke har blitt noe bedre når det gjelder utøvelsen av skjenkekontrollen og hvordan denne utføres som en rådgivende funksjon som sammen med den enkelte bedrift bidrar til forbedring. Hvis denne utviklingen fortsetter frykter representantene fra Næringsforeningen og NHO, at det fører til at Trondheim blir mindre attraktiv som reiselivsdestinasjon i konkurranse med andre byer. Hva tror dere er årsaken til at det har blitt sånn? Kompetansen innad i skjenkekontrollen må diskuteres. Det er mennesker som står både foran og bak baren, så det kan alltid skje feil, nesten uansett hvor gode systemer man har. Derfor må skjenkekontrollen ha kompetanse til å utøve et kvalitativt skjønn. Tillit partene imellom er uhyre viktig, sier Uthus. Mer fokus på veiledning enn straff Roar Hildonen mener at skjenkekontrollen bør fokusere sterkere på sin rådgivende funksjon og oppfølging. Han trekker paralleller til Brannvesenet og Mattilsynet, som utfører kontroller og kommer tilbake og påser at nødvendige tiltak følges opp. En kontrollør uten erfaring fra bransjen, som instrueres til ikke å ha kontakt med eventuelle påvirkete gjester de oppdager, men bare observere på avstand, de kan også begå feil. Problemet er at eventuelle feil som skjenkekontrollen begår har vi ingen reell mulighet til å rette opp, og bedrifter kan tape enormt på at skjenkebevillingen inndras på en uaktsom handling. Jon Uthus mener gode systemer er nødvendig for å luke ut useriøse aktører i næringen. Useriøse aktører har vi ingen sympati for. Målet må være å gi de seriøse aktørene trygge og forutsigbare rammevilkår. Om lag 90 prosent av alkoholkonsumet skjer utenfor den organiserte næringen. I utelivsnæringen skjer konsumet i ordnede former med tilsyn av profesjonelle ansatte og vaktmannskaper. Likevel er det oftest bransjen som får skylden for ubehagelige konsekvenser av fyll og spetakkel, som ingen ønsker. Politiet sier at det aldri har vært så godt samarbeid mellom etaten og bransjen som nå, noe som hele tiden bidrar til å heve kvaliteten og tryggheten i utelivet, ifølge Uthus. Vi må inn i en tettere dialog med kommunen. Målet må være at skjenkekontrollen i større grad vurderer hvordan skjenkestedet taklet og fulgte opp en uønsket hendelse, snarere enn blindt å fokusere på skjønnsmessig overtramp og umiddelbar straff, konkluderer næringspolitisk leder i NiT, Børge Beisvåg. FIRMATUR? PRØV GDANSK! Dette fungerer på en utmerket måte som skaper tillit mellom alle parter og bidrar til styrket kompetanse hos aktørene i næringen. Alle andre kontrollinstanser for vår bransje følger opp på en annen måte enn skjenkekontrollen, påpeker Hildonen. I kraft av å være bransjens mann i NiTs Fagråd Reiseliv har han flere ganger latt seg overraske over graden av skjønn, eller snarere mangelen på skjønn som utvises av skjenkekontrollen. Han illustrerer hvorfor utøvelsen av skjønn kan være så problematisk: Hvis jeg med 34 års erfaring mener at en gjest ikke er åpenbart påvirket og jeg har ingen som helst interesse av å ha fulle og utrivelige gjester i min restaurant så sier det seg egentlig selv at en skjenkekontrollør, som ofte er en yngre person uten bransjeerfaring, har mindre kompetanse på dette området, understreker Hildonen. Når man har holdt på så lenge som meg i denne bransjen går alarmklokkene med én gang om det kommer en gjest som er ruspåvirket. Dette krever erfaring, noe vi også kvalitetssikrer ved å snakke med gjesten og stille uventede kontrollspørsmål for å avsløre om det er noen som prøver å skjule at de er beruset. Se til hovedstaden Hildonen ønsker seg flere kontrollører med bransjebakgrunn, slik man ser mer av i Oslo. Skjenking i Trondheim Det er om lag 100 salgsbevillinger og 250 skjenkebevillinger for alkohol i Trondheim. Antall bevillinger har vært på samme nivå siden Skjenkestedene omsatte totalt liter alkohol i I 2008 ble det omsatt liter alkohol ved byens skjenkesteder. Ca. 10 prosent av det samlede alkoholkonsumet skjer på restauranter og skjenkesteder. Trondheim kommune har 14 skjenkekontrollører i alderen år. Kontrollørene gjennomgår et todagers opplæringsprogram, og må bestå kunnskapsprøven i alkoholloven. Deretter går de i par med erfarne kontrollører. I 2013 ble det utført kontroller. F På under to timer kommer du til en av Polens flotteste byer. Legger du firmaturen til Gdansk får du mye for pengene. Wizz Air flyr direkte til Gdansk fra Værnes flere ganger i uka. Gdansk på direkten fra Værnes 8 midtpunkt 4/14 DIREKTERRUTER FRA VÆRNES: ALICANTE AMSTERDAM ANTALYA BARCELONA BERLIN SCHÖNEFELD DUBROVNIK GDANSK GRAN CANARIA KORFU KRAKOW KØBENHAVN LONDON GATWICK MALAGA MURCIA NICE REYKJAVIK RIGA SPLIT STOCKHOLM TALLINN TENERIFE

6 Tema: Skjenkepolitikk Tema: Skjenkepolitikk Like forseelser straffes ulikt Reaksjonene ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser varierer stort fra kommune til kommune. Tekst: Kenneth Stoltz Trondheim er en av flere byer som har innført et prikksystem. Brudd på bestemmelser i alkoholloven inndeles i fire grupper vurdert ut i fra grad av klanderverdighet på bevillingshavers side. Her er noen eksempler fra Trondheims retningslinjer: Mindre alvorlige overtredelser, 1 prikk: Manglende naturlige alternativer til alkoholholdig drikk Alkoholreklame Manglende eller mangelfull avgrensning av utendørs skjenkeareal Manglende eller mangelfull dokumentasjon av system for internkontroll (IK) Alvorlige overtredelser, 2 til 4 prikker: Brudd på godkjent skjenkeareal Vakter uten godkjent ordensvaktbevis Mindre brudd på vedtatt salgs-, skjenke- eller konsumtid Drikking av medbrakt alkoholholdig drikk på godkjent skjenkeareal Svært alvorlige brudd, 5 til 7 prikker: Manglende bortvisning av person som er åpenbart påvirket av rusmidler Alkoholservering til bord hvor det oppholder seg en person som er åpenbart påvirket av rusmidler Forsøk på å hindre utøvelse av kontrollvirksomhet Svært alvorlige brudd, 8 prikker: Salg eller skjenking av alkoholholdig drikk til person som er åpenbart påvirket av rusmidler Salg eller skjenking av alkoholholdig drikk foretatt av personale som ikke oppfyller alkohollovens alderskrav, eller til personer som ikke oppfyller alderskravene Grove brudd på vedtatt salgs-, skjenke- eller konsumtid Brudd på hjelpeplikten Straffbar diskriminering 3 kontroller, kan skjenkebevillingen inndras for 1 uke. Ved flere overtredelser vurderes det om inndragning skal skje for et lengre tidsrom. Ved grove brudd på alkoholloven kan inndragning vurderes etter en til to overtredelser», heter det i kommunens retningslinjer. I tillegg legges det vekt på om, og i hvilken utstrekning, virksomheten kan klandres for overtredelsene, og tidligere praktisering av bevillingen. Et eksempel er politikerfavoritten Justisen, som mistet skjenkebevillingen i én uke for i alt fire overtredelser ved like mange anledninger: Skjenking til to åpenbart påvirkede, en åpenbart påvirket i lokalet, skjenking etter skjenketiden og alkohol tatt med ut av lokalet. Stoppet skjenkestopp I Stavanger, der det er Brannvesenet som utfører skjenkekontrolloppgaven, fikk nylig det kjente konsertstedet Cementen en ukes inndragelse på grunn av to tilfeller av manglende bortvisning av åpenbart berusede gjester det siste halve året. Prikksystemet i Stavanger er under sterk debatt for tiden, etter at det har kommet frem at også antallet prikker og såkalte «udefinerte» prikker som er gitt åpner for skjønn når straffen skal bestemmes, noe som har utartet til en høy grad av prikkforvirring både blant kontrollører, politikere i skjenkeutvalget og ikke minst for bransjen. Kommunen skummet fløten. Majestetiske seilskuter. Bryggen. Buekorps. Yrende folkeliv. Og Hansa i alle glass. Foto: The Tall Ships Races 2014 Bergen. Bevillingen inndras i to uker dersom det tildeles totalt åtte prikker i løpet av tolv måneder beregnet fra og med den første overtredelsen fant sted. Noen overtredelser gir åtte prikker direkte, og da mister man bevillingen i tre eller fire uker. Dersom et svært alvorlig brudd gjentar seg innen ett år etter første overtredelse, kan straffen skjerpes til flere måneders inndragelse av skjenkebevillingen. Siden systemet ble innført i januar 2013 har skjenkekontrollen i Trondheim delt ut prikker i 86 av utførte kontroller. De siste tre årene har 17 skjenkesteder i Trondheim har fått varsel om inndragelse av skjenkebevilling mellom to og fem uker. Liten straff for grove brudd I Oslo opplevde ni steder midlertidig inndragelse i fjor på grunn av brudd som nevnt over, selv om de har nesten fem ganger så mange skjenkekontrollører som Trondheim, samt lengre skjenketid. Av de ni etablissementene i Oslo fikk ett sted to ukers skjenkestopp, mens de resterende åtte klarte seg med én ukes inndragelse til tross for at det på hvert enkelt skjenkested lå flere overtredelser til grunn som i Trondheim hver for seg ville gitt åtte prikker og tre-fire ukers straff umiddelbart. Oslo har ikke prikksystem men følger en praksis der det som et utgangspunkt må foreligge flere overtredelser før skjenkebevillingen kan inndras. «Hvis det for eksempel avdekkes 3 overtredelser ved Som ledd i et toårig prøveprosjekt vedtok kommunen i Kristiansand i fjor at man ikke skal inndra skjenkebevillinger, men øke fokus på opplæring, dialog, ansvarlig vertskap og hyppige kontroller. Grove og gjentatte brudd på alkoholloven kan imidlertid straffes med bøter til eier/ansvarlig leder, slik det er i andre næringer. Prosjektet skal evalueres årlig. Saftig øl-skandale i Bergen I Bergen ble to skjenkesteder fratatt bevillingen i 2013, mens den mest omtalte saken i 2014 var det Bergen byråd selv som sto for nylig. I forkant av Tall Ships Race inngikk Bergen kommune en sponsoravtale som innebar at alle utestedene rundt Torget og Bryggen ble fratatt utearealet sitt og måtte leie det dyrere tilbake. De ble tvunget av kommunen til å kun selge Hansa-øl på det nye arealet, uavhengig av hvilke avtaler utestedene hadde med andre leverandører. Kommunen fikk seks kroner fra Hansa for hver liter øl som ble solgt. I tillegg betalte Hansa en engangssum på kroner og ga Bergen kommune sponsorvarer for kroner. Som motytelse fikk Hansa reklameplass og sentral eksponering under arrangementet og altså monopol på ølomsetningen midt i smørøyet de dagene folkefesten varte. Alt dette er klare brudd på alkoholloven, fastslo helseminister Bent Høie. Ingen prikker ble for øvrig delt ut i løpet av de fire dagene Tall Ships Race gjestet Bergen. 10 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 11

7 Tema: Skjenkepolitikk Tema: Skjenkepolitikk Å navigere i et urolig alkoholpolitisk farvann Midtpunkt snakket med noen av interesse organisasjonene rundt omkring i landet om hvordan de oppfattet praktiseringen av skjenkelovgivningen. Og meningene var delte. Her som i resten av næringslivet så vil det alltid være de som bevisst bryter reglene. Og da skal det reageres kraftig. Det gjelder spesielt hva angår svart omsetning og svart arbeid, avslutter hun. Det nyttet ikke I Kristiansand har de et spennende prosjekt med tema ansvarlig skjenkepolitikk. Det er et samarbeidsprosjekt mellom bransjen, kommunen, politiet og arbeidstilsynet som tar utgangspunkt i dialog framfor umiddelbar straff. Det er en positiv utvikling, forteller Arild Ljådal, seniorrådgiver i NHO Sør-Norge. Han viser også til Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan der de tilstreber en uniform skjenkepolitikk med felles skjenketider og straffetiltak ved overskridelse av loven. Unødvendig pirkete Det er ikke et spørsmål vi som næringsforening har jobbet mye med. Men det har vært en større diskusjon i mediene her i sommer om at skjenkekontrollen er unødvendig pirkete, sier Egil Hollund, kommunikasjonssjef i Næringsforeningen i Stavangerregionen. Der har bransjen gått langt i å antyde at Stavanger fører en strengere skjenkekontrollpraksis enn i resten av landet. Vi forvalter bare regelverket som er fastsatt av Stortinget. Når det gjelder de kommunale retningslinjene er det politikerne som har vedtatt disse. Det er ikke vi som bestemmer reglene, sa Bente Mellegård i bevillingseksjonen i Stavanger kommune til Stavanger Aftenblad tidligere i august. Tekst: Jan-Are Hansen Slett ikke lett Alkoholloven er slik den er. Streng. Det må vi bare forholde oss til. Problemet er at den ofte praktiseres tilfeldig og ulikt fra kommune til kommune. Det skaper ikke akkurat trygge rammer for utelivs- og restaurantnæringene som tross alt står for en betydelig verdiskapning både i forhold til arbeidsplasser og skattekroner. Det er slett ikke lett for næringsdrivende innen denne bransjen å drive forutsigbar forretningsvirksomhet. Mistenkeliggjort bransje. Utelivs- og restaurantnæringene mangler trygge rammevilkår, mener Wenche Salthella, bransjesjef i NHO Reiseliv Vest Norge. Det sier Wenche Salthella, bransjesjef i NHO Reiseliv Vest Norge til Midtpunkt. Hun mottar jevnlig henvendelser fra virksomheter i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, som har trøbbel med å navigere i et alkoholpolitisk farvann som ofte er urolig. Vi må få kommunene som er satt til å vedta alkoholpolitiske retningslinjer og håndheve lovgivningen, til å forstå det næringspolitiske aspektet ved dette. Ikke bare fokusere på de negative konsekvensene som noen ganger følger med alkoholservering. Det blir for mye fokus på helse- og alkoholpolitikk. Dette er næringsdrivende i likhet med alle andre bransjer, og de er avhengige av at myndighetene fastsetter gode rammevilkår. Svarte får bør kjenne pisken Er næringen mistenkeliggjort? Til en viss grad, ja. Det er i hvert fall den følelsen som mange aktører jeg kommer i kontakt med har. Har man en skjenkebevilling og selger alkohol så blir man automatisk litt uglesett. Her må det være noe snusk. Mistenkeliggjort er en beskrivelse som dessverre ofte passer, mener hun. Lovgivningen praktiseres for strengt? Jeg vil heller si den praktiseres veldig forskjellig. Det er jo mennesker som er satt til å kontrollere at den norske alkohollovgivningen blir overholdt, og da vil det skje ulike bedømminger. Jeg tror at den i mange tilfeller praktiseres ekstra hardt for å være på den helt sikre siden. Og det kan få store følger for de som rammes, og det oppfattes som veldig urettferdig. Salthella legger imidlertid vekt på at de svarte fårene i næringen bør få kjenne pisken. Strid om skjenketidene er ikke uventet et hett tema også på Sørlandet. Fram til siste kommunevalg var skjenketidene fram til klokken 02.30, men nå er den redusert med en halvtime til i helgene. Det var protester fra bransjen og selvfølgelig fra oss i NHO Reiseliv, men det nyttet ikke. Ljådal mener imidlertid at dialogen med kommunene er bedre. Generelt hører jeg at skjenkekontrollørene opptrer mer varsomt nå enn før, og er nok mer i dialogmodus enn tidligere, avslutter han. Fikset bevilling på tre timer Selv om næringen også her har sitt å stri med så synes jeg tonen med kommunen er bedre enn på lenge. Det mener Kjell Arne Græsdal, daglig leder i Næringsforeningen i Fredrikstad. Det har imidlertid ikke bestandig vært like lett. Så lenge skjenkelovgivningen er gjenstand for skjønn og individuelle vurderinger vil det alltid være en kime til konflikt. Det handler jo om mennesker tross alt. Jeg vil vel beskrive dialogen med kommunen i tidligere år som tidvis ganske anstrengt. I dag er den mer dynamisk, sier Græsdal, som forteller om en hendelse tidligere i sommer. Det lokale næringslivet hadde anrettet et enormt langbord i gågata i byen og fått inn over 1,5 tonn reker. Planen var å sette verdensrekord i rekespising. Da dagen opprant så fant vi ut at vi burde ha øl- og vinservering til maten også, beretter Græsdal. I motsetning til for eksempel Bryggerifestivalen i Trondheim som måtte vente i over en måned med gjentatte purringer til kommunen bare for å få blankt avslag, så trengte ikke rekespiserne i Fredrikstad å bekymre seg. Vi leverte søknad om skjenkebevilling klokken 9. Klokken 12 hadde vi den i hånden. Dagen var en kjempesuksess, avslutter han. En rekke politikere i kommunen tar nå til orde for et åpent møte i høst mellom kommunen og bransjen for å få problemstillingene på bordet og rensket luften. Feil retning Bransjen har det siste året opplevd en endring av administrasjonens tolkning av skjenkereglene og saksbehandlingstid. Endringen har ført praksis i feil retning. Det sier Tormod Andreassen, rådgiver NHO Rogaland. Det er og en utfordring at de fleste kommunene har forskjellig praksis og forskjellig reglement. Bransjen selv ønsker å bli møtt mer som næring og bli sett på som en del av næringslivet, og mindre som alkoholpolitikk, legger han til. Andreassen påpeker at det har vært flere eksempler på utesteder som må skru ned gamle skilt med bryggerinavn fra veggene. Dette på grunn av at administrasjonen tolker regelverket annerledes nå enn for et år siden. Ellers var det i sommer noen tilfeller med serveringssteder som har uteservering som opplevde at gjester trakk stoler på uteserveringen 40 centimeter utenfor uteserveringen og dermed risikerer å få inndratt skjenkebevillingen for en periode. God kommunikasjon avgjørende For oss har det vært avgjørende at representanter fra bransjen har nær kontakt med de som bestemmer i skjenkesaker i kommunen, sier Geir Solheim, avdelingsdirektør NHO reiseliv Nord-Norge. Han mener en tett og kontinuerlig dialog mellom de to partene hindrer at konflikter oppstår til å begynne med. Spesielt i byer som Bodø og Tromsø. Stort sett så samarbeider vi godt. Det er selvsagt unntak, og noen aktører vil helt sikkert være helt uenige med meg, men det er mitt generelle inntrykk. Etter mitt syn så er det avgjørende at kommunikasjonen er direkte og personlig og ikke kun skjer gjennom ansiktsløs papirkorrespondanse, mener Solheim. 12 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 13

8 Tema: Skjenkepolitikk Tema: Skjenkepolitikk Kulturkafé i faresonen Vi føler ikke vi har gjort noe kriminelt, men det blir noen nervepirrende måneder fremover, sier Carsten Tourrenc ved kulturkafeen Antikvariatet. Når jeg ringer skjenkekontrollen gis det sjelden svar på konkrete ting jeg spør om, og de ringer aldri tilbake. Jeg har bedt om et møte, men månedene går. Tourrenc uttrykker at det selv på en relativt oversiktlig plass som Antikvariatet oppleves som et ekstremt stress å holde øye med alt slik at de ikke gjør noe galt. Han sier det er nesten enda mer nervepirrende å ikke være på jobb, med tanke på ansvaret han har overfor ansatte, gjester, leverandører og stedets omdømme. Tekst og foto: Kenneth Stoltz Dette er det første året vi har fått prikker. Jeg synes ærlig talt vi har blitt flinkere og flinkere, og er stolt av jobben vi gjør. Men i det siste har vi fått fem prikker, og dialogen med kommunen er fraværende, forteller Carsten Tourrenc. Om vi driver useriøst er det riktig å stenge oss ned. Det er ikke selve alkoholloven det er noe galt med vi har ingen problemer med å forholde oss til den. Men jeg føler en sterk usikkerhet i forhold til at det ikke er rom for at det kan skje feil selv «bagateller» kan få store konsekvenser for stedets skjenkebevilling og våre 15 ansatte, avslutter Tourrenc. Stresset kafégründer. Det har blitt vanskeligere å kose seg på jobb og koble av hjemme etter prikkene; det er hele tiden i tankene mine at vi ikke kan gjøre noen glipper det neste året, forteller Carsten Tourrenc. Eier og daglig leder Carsten Tourrenc åpnet dørene til Antikvariatet i 2009, og utvidet med bokbaren innerst i lokalet i juni Kafeen har på kort tid blitt Bakklandets viktigste kulturarena, med rundt 300 konserter, teaterforestillinger, opplesinger og foredrag årlig. De to siste årene har Antikvariatet blitt kåret til Årets kafé og Årets utested av Adresseavisens lesere. Første år med prikker Men det hviler en tung sky over stedet. Skjenkebevillingen henger i en tråd. Den første prikken tildeles for en hjemmelaget, vegghengt dings ved bardisken som på en artig måte skulle vise hvilke viner man kunne by på. Alkoholreklame, ifølge skjenkekontrollen, som dessuten mener at innretningen kun opplyser om én varegruppe vin. De neste prikkene gis fordi tre gjester på et bord ubemerket har fått sitte ved uteserveringen etter klokken 23, når all alkohol skal være bragt innendørs. Det tar noen minutter før servitøren blir oppmerksom på dette. Da går han straks ut og skysser gjestene inn i lokalet. For sent. Straffen for denne forseelsen: To prikker. Gang til besvær I samme brev får Tourrenc beskjed om at korridoren mellom de to rommene som utgjør Antikvariatet, ikke er godkjent areal for skjenkebevilling, ettersom det fungerer som rømningsvei for leiligheter lenger opp i etasjene i brygga. Dette arealet, der også toalettene ligger, har vært i bruk siden bokbaren åpnet i Gjennom mange kontroller har det aldri blitt påpekt fra kommunens side at dette ikke er godkjent. Det kommer derfor som en stor overraskelse når Tourrenc åpner brevet med to prikker og beskjed om at alkohol heretter må fraktes av en servitør på vegne av gjesten disse få meterne frem og tilbake inne i lokalet. I dag advarer plakater ved hver ende av korridoren om forbudet mot å ta med seg alkohol mellom de to rommene, og servitørene følger årvåkent med på all bevegelse i lokalet. Men er det nok til å forhindre at det skjer feil? Sannsynligvis ikke. Ett år på pinebenken Dersom skjenkestedet får ytterligere tre prikker i løpet av en 12-måneders periode fra første prikk, betyr det midlertidig inn dragelse av skjenkebevillingen. Kulturkafeen lever farlig, men opplever at det er vanskelig å få en dialog med kommunen om hva de kan gjøre med denne korridoren. x Farefull passasje. Skal man bevege seg mellom de to rommene som utgjør Antikvariatet, må man benytte denne gangen, der også toalettene ligger. I tre år har man kunnet gå her med en halvliter i hånda. Helt til man fikk et brev fra skjenkekontrollen før sommeren om at dette er forbudt, og at straffen er to prikker. Stedet risikerer to nye prikker for hver gang personalet ikke er årvåkne nok på kombinasjonen alkohol og gående gjest, og sørger for å transportere øl- eller vinglasset for gjesten. Matglede på jobben? Vi tilbyr smakfull catering! Velg i et stort og fristende utvalg av retter, basert på de beste råvarer. Dere kan lage et festmåltid både til lunsj eller middag Siste nytt! Vi kan stille med kokk, bartender og servitører (i din bedrifts uniform om dere ønsker det), for å lage en perfekt ramme rundt arrangementet Bestill på tlf eller Velkommen også til smakfulle opplevelser i våre restauranter på Torget eller Solsiden 14 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 15

9 Tema: Skjenkepolitikk Tema: Skjenkepolitikk Samarbeid og forutsigbarhet viktig Varsler evaluering av prikksystemet Midtpunkt inviterte flere bedrifter i restaurantbransjen til å dele sine synspunkter på prikksystemet og skjenkekontrollen. Her er noen av svarene vi fikk. Toppolitikere i Trondheim vil ha tilbakemeldinger fra næringen på hvordan systemet virker. Tekst: Kenneth Stoltz Tekst: Kenneth Stoltz Erling Strengen, medeier Bar Circus og Diskoteket Hvordan synes du at prikksystemet som ble innført fungerer? Jeg var tilhenger av innføringen av prikkesystemet, hovedsakelig fordi det skulle være med å gi oss i utelivsbransjen mer forutsigbarhet med tanke på sanksjoner i forhold til type overtredelse. Man skulle slippe «å plutselig» miste bevillingen, men heller kunne få en advarsel og muligheten til å «skjerpe» seg. Denne tanken er absolutt god. Nå er systemet fortsatt ganske nytt, og ingen av utestedene jeg driver har blitt hardt rammet av prikkesystemet, men jeg sitter med en følelse av at det er vel strengt. Man har ikke så mye mere forutsigbarhet, fordi mange overtredelser medfører 8 prikker og stenging uansett. Hvordan opplever du kommunens skjenkekontroll og dens håndheving av alkoholloven? På generelt grunnlag, så synes jeg skjenkekontrollørene som har vært hos oss har vært dyktige. Det er utrolig viktig at skjenkekontrollen og uteplassene ser på disse kontrollene som et samarbeid, ikke som en kattens lek med musen. Det må likevel nevnes at det også på generelt grunnlag føles noe urovekkende at såpass unge mennesker med såpass liten erfaring fra utelivet, kan gjøre seg betraktninger som igjen gir sanksjoner som kan medføre enorme konsekvenser for utestedene. Anne Morkemo, medeier og daglig leder restaurant Ågot Lian Hvordan synes du at prikksystemet som ble innført fungerer? Og hvordan opplever du kommunens skjenkekontroll og håndheving av alkoholloven? Vi har ingen erfaring med prikksystemet, og har heller ingen spesielle erfaringer i positiv eller negativ retning med håndhevingen av alkoholloven. Det som derimot oppleves både rart og begrensende er at vi legger vekt på mat OG drikke gjerne lokalproduserte håndverksprodukt. Når vi da arrangerer for eksempel øl- og sjømatkvelder er det vanskelig å markedsføre uten at det blir alkoholreklame. Det blir derfor enklere og sikrere å IKKE markedsføre og selge det inn, da vi i det store og det hele er bekymret for både prikker og å miste skjenkebevillingen for en periode. Det vil for oss være en sikker stengegrunn, og sammen med den store risikoen det er i seg selv å starte noe innen denne bransjen en faktor som gjør det ekstra risikofylt. Midtpunkt har beskrevet bransjens syn på skjenkepolitikk og prikksystem i Trondheim, og også sett nærmere på hvordan skjenkepolitikken praktiseres i andre større byer i landet. Det er politikerne i Trondheim som vedtar og håndhever skjenkepolitikken. De styrer både virkemidler og straff. Derfor er det naturlig å gi siste ord til kommunalrådene fra partiene som sitter i Formannskapet, for å høre deres syn på problematikken. Kombiner møter og konferanser med teaterforestilling Vi kan tilby våre bedriftskunder kurs- og konferanserom. Lunsj og middag serveres i Theatercaféen eller på vårt konferanserom. Omvisning er også mulig. Kvelden avsluttes med teaterforestilling på en av våre fem scener. Foto: Ågot Lian For bestilling og mer informasjon kontakt Bente Dyrseth på telefon eller e-post bente.dyrseth@trondelag-teater.no Billetter: trondelagteater.no 16 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 17

10 Tema: Skjenkepolitikk Tema: Skjenkepolitikk Foto: Øystein Lie Foto: Trondheim FrP Foto: Privat Foto: Arne Sellæg Geir Waage, kommunalråd (Ap) Elin Marie Andreassen, kommunalråd (FrP) Merethe Baustad Ranum, kommunalråd (H) Geirmund Lykke, kommunalråd (KrF) Er det, slik Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg hevder, svak rettssikkerhet for utelivsbransjen i møtet med kommunens kontrollregime? La meg først si at systemet ble enstemmig vedtatt av bystyret etter initiativ fra NHO Reiseliv og NiT, slik de blant annet ble presentert på NiTs debattmøte om skjenkereglementet i april Når det er sagt, hvis dette stemmer, så er ikke dette god nok oppfølging fra kommunens side. Jeg vil oppfordre bransjen til å samle konkrete eksempler på at utesteder har blitt tildelt prikker som de mener de ikke skulle hatt. Det vil gjøre det lettere for oss å gripe fatt i det politisk. Hvorfor skal Trondheim ha den strengeste skjenkepolitikken av storbyene i landet? Er det god næringspolitikk? Hvis det stemmer, så er det ikke det. Det er overhodet ikke noe mål å ha den strengeste skjenkepolitikken. Tvert i mot så vi på hvordan prikksystemet var utformet i de andre storbyene da vi innførte det i Trondheim. Hvis praksisen likevel er slik, så trenger vi å ta en runde på hvordan den håndteres. Har det skjedd at et forslag fra eierskapsenheten om inndragelse av skjenkebevilling ikke har blitt tatt til følge av Formannskapet i din tid? Ikke som jeg kan komme på. I nær 100 prosent av sakene kan jeg komme på har innstillingen blitt fulgt enstemmig av formannskapet. Det har derimot blitt tatt politiske initiativ når administrasjonen har vært for stivbente med å finne fleksible løsninger, som for eksempel med utvidet åpningstid under fotball-vm i sommer, og skjenketillatelse under Bryggerifestivalen nå i juli. Bransjen etterlyser en skjenkekontroll som har kompetanse til å utøve et kvalitativt skjønn. Det er stor forskjell storbyene imellom på hvilke personer som utøver skjenkekontrollen og i praksis håndhever alkoholloven. Har kontrollørene den rette kompetansen? Det er det ikke mulig for meg å svare på. Jeg kjenner ikke til hvordan skjenkekontrollen utøves i de andre byene og kjenner ikke kompetansen til den enkelte kontrollør i Trondheim. NHO Reiseliv og bransjen er imidlertid hjertelig velkommen til å komme med sine eksempler overfor oss som er politikere, slik at vi kan ta opp eventuelle svakheter og få rettet opp i dem. Er det, slik Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg hevder, svak rettssikkerhet for utelivsbransjen i møtet med kommunens kontrollregime? Dersom det er ulik praksis for håndheving av alkoholloven vil det kunne medføre ulike sanksjoner for like forhold. Om det er Trondheim som skiller seg fra de andre er det behov for å undersøke om praksisen i vår kommune er i tråd med lovens intensjoner. Hvorfor skal Trondheim ha den strengeste skjenkepolitikken av storbyene i landet? Er det god næringspolitikk? Nei. Dersom vi i Trondheim har en strengere tolkning av lovverket enn andre byer, så er dette dårlig næringspolitikk. Det er ingen grunn til at Trondheim skal ha en strengere skjenkepolitikk enn andre norske storbyer. Dette kan bidra til å gi oss et dårlig rykte, dersom kommunen oppleves som særlig vanskelig å drive serveringssteder i. Har det skjedd at et forslag fra eierskapsenheten om inndragelse av skjenkebevilling ikke har blitt tatt til følge av Formannskapet i din tid? Jeg kan ikke komme på noe eksempel på det nå. Derimot har Fremskrittspartiet stemt imot inndragelse, nettopp fordi vi mente at det i det aktuelle tilfellet ikke var forhold som driver kunne klandres for. Bransjen etterlyser en skjenkekontroll som har kompetanse til å utøve et kvalitativt skjønn. Det er stor forskjell storbyene imellom på hvilke personer som utøver skjenkekontrollen og i praksis håndhever alkoholloven. Har kontrollørene den rette kompetansen? Jeg mener det må være Rådmannens oppgave å sørge for at kvalifisert personell utøver skjenkekontrollen. Samtidig er det bare å erkjenne at Formannskapet som klageinstans kan avvise forslag om inndragelse, eventuelt endre prikkbelastningen. Om skjenkekontrollørene ikke får signaler fra politisk ledelse om å endre praksis, så kan en heller ikke forvente at det blir gjort. Opplysningene viser at det er behov for en evaluering og en gjennomgang av ordninga. Kommunen og næringa må ha en tett dialog ved en slik gjennomgang, og det kan også være behov for at Trondheim kommune samarbeider med de øvrige storbyene for å få etablert en felles forståelse av hvordan man best håndhever alkoholloven for å skape forutsigbarhet for næringa. Er det, slik Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg hevder, svak rettssikkerhet for utelivsbransjen i møtet med kommunens kontrollregime? Ja, og det så vi i Høyre allerede da vi behandlet saken i formannskapet 18. desember Høyre ønsket et noe mindre strengt kontrollregime med større grad av fleksibilitet. Blant annet foreslo jeg en formulering om at samtlige saker som skulle behandles etter reglement alltid skulle undergis en konkret, individuell vurdering, hvor man skulle legge vekt på både eventuelle formildende eller skjerpende omstendigheter. Dersom dette hadde blitt vedtatt ville det ha bedret rettssikkerheten vesentlig, men Arbeiderpartiet med flere stemte dessverre ned våre forslag. Hvorfor skal Trondheim ha den strengeste skjenkepolitikken av storbyene i landet? Er det god næringspolitikk? Nei. Høyre ønsket som nevnt en mindre streng skjenkepolitikk enn den vi har i Trondheim i dag, og har ikke noe ønske om å være strengest av storbyene. Likevel er vi opptatte av å reagere strengt ved grove overtredelser. Prosessen må imidlertid være ryddig og tillitvekkende i alle ledd fra kontroll og saksbehandling til håndheving. Har det skjedd at et forslag fra eierskapsenheten om inndragelse av skjenkebevilling ikke har blitt tatt til følge av Formannskapet i din tid? I det store flertallet av saker blir administrasjonens forslag fulgt, men fra tid til annen kommer Formannskapet til et annet resultat, uten at jeg nå husker når og i hvilke saker. Bransjen etterlyser en skjenkekontroll som har kompetanse til å utøve et kvalitativt skjønn. Det er stor forskjell storbyene imellom på hvilke personer som utøver skjenkekontrollen og i praksis håndhever alkoholloven. Har kontrollørene den rette kompetansen? Jeg har ikke tilstrekkelig kjennskap til hvorvidt kompetansen til de som utfører kontrollen er god nok. Men jeg antar at dette nok kan variere noe. Det er uansett viktig at kommunen sørger for god opplæring av den enkelte kontrollør og at unødvendige uenigheter kan unngås gjennom god dialog og samarbeid mellom administrasjonen og bransjen. Jeg tror for øvrig det er viktig at vi i høst får en evaluering av hvordan praktiseringen av skjenkereglementet fungerer, og jeg vil derfor fremme forslag om dette i Formannskapet. Er det, slik Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg hevder, svak rettssikkerhet for utelivsbransjen i møtet med kommunens kontrollregime? Målet med prikkesystemet var å gi ulikt antall prikker for forseelsenes alvorlighetsgrad, slik at utestedet helt spesifikt skulle vite hvor det måtte gjøres forbedringer for å unngå flere prikker, og å unngå å sette skjenkebevillingen i fare. Jeg har ikke mottatt informasjon før din henvendelse, som har beskrevet at dette ikke har virket etter hensikten. Det har derfor heller ikke vært grunnlag for å gjøre tiltak. Hvorfor skal Trondheim ha den strengeste skjenkepolitikken av storbyene i landet? Er det god næringspolitikk? Jeg kan ikke se at det er av særlig betydning at Trondheim har andre skjenkebestemmelser enn andre byer. Dette er et forhold med betydelig lokalt selvstyre. Det aller viktigste er at vi har bestemmelser og kontroller som sikrer at de useriøse driverne kan lukes ut, slik at de seriøse ikke opplever urettferdig konkurranse fra drivere som ikke følger skjenkebestemmelsene. Har det skjedd at et forslag fra eierskapsenheten om inndragelse av skjenkebevilling ikke har blitt tatt til følge av Formannskapet i din tid? Vi har hatt noen tilfeller av inndragning av skjenkebevilling, men ikke særlig mange. Dette har etter min vurdering vært så alvorlige brudd på skjenkebestemmelsene at jeg ikke har vært i tvil om avgjørelsen. Jeg deler ikke ditt syn om at utfallet av kontrollene er vilkårlig. Tvert i mot er det mitt inntrykk at arbeidet er grundig og veldokumentert. Det vil være riktig å evaluere ordningen, men jeg mener at det er for tidlig å gjøre dette etter bare halvannet år. Ved starten av hver bystyreperiode utformes skjenkevilkårene for kommende fireårsperiode. Det vil være et naturlig tidspunkt for en evaluering. 18 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 19

11 Tema: Skjenkepolitikk Styrearbeid Foto: Øystein Lie Foto: Øystein Lie Positiv pitch Om å selge seg inn på to minutter. 28 Nyheter Økonomi Lørdag 8. mars 2014 >>> Synliggjøringavkvinnertilstyreverv Møt kvinnene som vil inn i styrerommene Gina Alice Spjøtvold (41) Autorisert forsikringsrådgiver ved Garde AS: Anne Katarina Cartfjord (52) Regiondirektør i Tollregion Midt-Norge: Anne Valstad-Aalmo (47) Autorisert finansiell rådgiver ved Sparebanken1SMN: Astrid Lilliestråle (32) Research manager ved Sintef Energy reasearch: Mona Ulvin (54) Gründer: Jeg har nylig vært med på en konkurs, også det er en nyttig erfaring i styrearbeid. Anne Guri Solem Selnæs (51) Daglig leder og kommunikasjonsrådgiver ved Hermenes AS: Av Kenneth Stoltz Knut Fagerbakke, kommunalråd (SV) Jon Gunnes, kommunalråd (V) Jeg går rett og slett på med ett hundre prosent engasjement. Ingrid Schjølberg (49) Prosjektdirektør ved NTNU Institutt for marinteknikk: Jeg går sidelengs bortover og kan en del om alt. Jorunn Iren Husby (49) Fagansvarlig for eiendomsforvaltning hos Sparebank1SMN: Jeg har anledning og tid, og målet mitt er å være blant de beste. Karen M. Lorentsen (47) QHSE-manager ved Aptomar AS.: Jeg er ikke redd for teknologi og forskning, samtidig som jeg forstår den politiske verden. Kjersti Bruheim (51) Gründer og senior kommunikasjonsrådgiver i eget selskap Raus: Jeg løfter blikket over detaljene og får overblikk. Kjersti Utne (52), Enhetsleder for kultur, idrett og fritid i Klæbu kommune: Er det, slik Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg hevder, svak rettssikkerhet for utelivsbransjen i møtet med kommunens kontrollregime? SV har i denne perioden gått inn for ein liberal, logisk, rettferdig, men også streng skjenkepolitikk. Liberal i den forstand at viss søkjarane oppfylle krava, skal dei få løyve. Logisk som at når du nyte ein kopp kaffi på ein uterestaurant, kan du og få med deg ein snaps om du ynskjer det. Rettferdig slik at alle skal behandlast likt innafor dei forskjellige løyveområda. Streng med dei som blir teken for å bryta skjenkereglane. Motto: Lett å få, men lett å miste. Hvorfor skal Trondheim ha den strengeste skjenkepolitikken av storbyene i landet? Er det god næringspolitikk? Etter mi meining er skjenkereglementet og praktiseringa av dette forutsigbart, logisk og rettferdig. Det er dermed også god næringspolitikk. Husk på at det er berre eit fåtall av bransjen sine bedrifter som har fått inndregen løyve. Altså, det store fleirtalet forheld seg til regelverket og har gode rutiner slik at dei unngår å bli teken i kontrollar. Har det skjedd at et forslag fra eierskapsenheten om inndragelse av skjenkebevilling ikke har blitt tatt til følge av Formannskapet i din tid? Etter forslag frå restaurantbransjen, gjekk vi inn for eit prikkbelastningssystem. I perioden har SV teke initiativ til og vore med på ei rekke forslag som har gjort det meir forutsigbart og rettferdig for bransjen. Mellom anna endra vi vilkåra for skjenking på Lerkendal, slik at publikum kunne få ta seg ein øl inntil ein halv time før kampstart i staden for ein time, vi tok initiativ til endring av skjenkepolitikken på Bakklandet, slik at fleire kunne få løyve dersom stengetida vart kl. 23:00. Vi gav dispensasjon til fotballpuber til forlenga opningstider under VM i fotball, og eg tok initiativet til endring av administrasjonens vedtak om vilkår for løyve under bryggerifestivalen. Bransjen etterlyser en skjenkekontroll som har kompetanse til å utøve et kvalitativt skjønn. Det er stor forskjell storbyene imellom på hvilke personer som utøver skjenkekontrollen og i praksis håndhever alkoholloven. Har kontrollørene den rette kompetansen? Alle partia i formannskapet som behandlar klagesaker om inndraging skjenkeløyve, har samme motto som SV. Lett å få og lett å miste. Derfor har ikkje klagarane fått medhold. Eg har vore i tvil nokre få gongar, men eg stoler på skjønnet og observasjonene til skjenkekontrollørane. Eg vil og legge til at bransjen var enig i det mottoet eg har referert til då vi hadde møte med dei før vedtak om ny skjenkepolitikk blei vedteken. Er det, slik Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg hevder, svak rettssikkerhet for utelivsbransjen i møtet med kommunens kontrollregime? Venstre har vært en pådriver for at flere utesteder kan skjenke. Derfor har vi vært aktive i å legge best mulig til rette for bransjen. Men vårt motto: Lett å få løyve lett å miste ved brudd på bestemmelsene, taler for seg selv. Hvorfor skal Trondheim ha den strengeste skjenkepolitikken av storbyene i landet? Er det god næringspolitikk? Ja, det er meget god næringspolitikk at nye etablerere får lik adgang til å skjenke som de etablerte. Vi må behandle bransjen med respekt, men samtidig bør de øke vaktholdet for å hindre vold og skadelig adferd blant sine gjester. Vi hadde en tilstand i Trondheim hvor halvparten av volden på kveld og natt i Midtbyen foregikk inne i lokalene. Har det skjedd at et forslag fra eierskapsenheten om inndragelse av skjenkebevilling ikke har blitt tatt til følge av Formannskapet i din tid? Det har vært mange spørsmål og vurderinger i tvilstilfeller, men jeg tror nok at vi som klageorgan i de fleste sakene blir enig med kommunens kontrollorgan. Bransjen etterlyser en skjenkekontroll som har kompetanse til å utøve et kvalitativt skjønn. Det er stor forskjell storbyene imellom på hvilke personer som utøver skjenkekontrollen og i praksis håndhever alkoholloven. Har kontrollørene den rette kompetansen? Ut i fra det som skrives i rapporten fra kontrollørene ser det for meg ut som de har høy kompetanse. Hvor «lista» skal ligge er det vi politikere som har bestemt, og skjenkekontrollen handler på oppdrag fra oss. Ikke skyt pianisten! I mars samlet Næringsforeningen 21 dyktige GROnett-kvinner til styrerekrutteringsseminar. De fikk to minutter hver på å selge seg inn som potensielle styremedlemmer. I salen satt 30 bedriftsledere og spisset ører mens de gløttet ned på kvinnenes CV-er. Man kan kanskje kalle det en slags avart av speed-dating eller en utvidet heispitch. Forskjellen var at praten ikke gikk under fire øyne, men med 50 par øyne rettet mot seg. Det krever litt mot. Men de som tar sjansen og kaster seg ut på dypt vann, blir fort svømmedyktige. Noen skal snart få bryne seg som nye styre medlemmer også. Faksimile fra Adresseavisen, Nyheter Lørdag 8. mars 2014 Valuta Oljepris siste år Økonomi Kontakt økonomiredaksjonen: okonomi@adresseavisen.no Telefon Kvinnedagen Aust. dollar AUD 5,42 5,44 s Danske kr. DKK 110,23 110,92 s Euro EUR 8,23 8,28 s Jap. yen JPY 5,83 5,79 t Kan. dollar CAD 5,43 5,42 t Br.pund GBP 9,99 9,99 n Svei. francs CHF 674,86 679,03 s Svenske kr. SEK 93,17 93,44 s US Dollar USD 5,99 5,96 t Synliggjøring av kvinner for styreverv Selger seg selv: Gry Møller Fyrileiv, salgsleder i Powel, vil gjerne ha styreplass. Tidligere i uka brukte hun to minutter på åfortelle styre- og næringslivsledere hvorfor de bør velge nettopp henne til styret sitt. Foto: GLEN MUSK Siste: 108,10 (+0,34%) Mars2013 Mars 2014 To minutters 21 kvinner. To minutter hver til å overbevise næringslivslederne om at nettopp dette er riktig kvinne for deres styre. Isørtrønderske styrer er det fortsatt bare 24 prosent kvinner. Bare elleve prosent av styrene i fylket har kvinnelig leder. Vi skal etablere rundt 20 nye bedrifter innen olje- og gassbransjen de kommende årene, så mange nye styrer skal fylles med kvalifiserte styremedlemmer, sier Thor-Egil Five, partner i Proventure. Tidligere i uka var han én av rundt 30 styreledere og næringslivsledere som møtte på pitching av kvinnelige styremedlemmer,iregi kvinnenettverket Gronett i Næringslivsforeningen i Trondheimsregionen (NiT).Gronett har som mål å få flere kvinner inn i trønderske styrer og lederstillinger.en pitch er i en kort framføring foran en potensiell samarbeidspartner. Iløpet av noen få minutter skal du få andre til å se potensialet i deg og dine tanker. Selvsikre og kompetente Det summer i stemmer, dette er en ettermiddagen for nettverksbygging og å bli synlig. I Handelsstandens hus i Dronningensgate i Trondheim har de samlet seg. Møterommet i fjerde etasje har stoler langs hver langside, på den ene siden sitter kvinnene som snart skal opp og presentere seg. I to effektive minutter.på den andre siden sitter de som rekrutterer styremedlemmer. Det er som speed-dating,men bare for næringslivet, og profesjonelt. Noen av kvinnene innrømmer de er litt nervøse. Men alle er likevel selvsikre og kompetente. Snittalderen blant kvinnene er 48 år, og lederne som blar gjennom cv-ene de har fått, ser mye kunnskap. Utdanning,lederjobber og verv. Girlpower og snitter Det skjer alfabetisk. Randi Bakken (58) er første kvinne opp.signalet går, stoppeklokka startes. Jeg er genuint opptatt av styrearbeid, begynner gründeren av Randisign. Hun er godt igang. Pling! Janne Rødsand Helling fra nettverkets fagråd slår på ett glass, det betyr at det kun er ti sekunder igjen. Bakken snakker enda fortere. Dialog og refleksjon er mine viktigste egenskaper,rekker hun å avslutte. Applaus,kvinnene har bestemt at det skal klappes velfortjent etter hver lille tale. To minutter kan virke lenge, men ikke når du har mye du skulle ha sagt.hva kan jeg? Hva kan akkurat jeg bidra med i ditt styre? Det er pause, påsmurte snitter, juice i glassene og kaffe i koppene. Dette er girlpower, sier kommunalråd Merete Baustad Ranum (48) og ser seg rundt. Selv har hun solgt seg inn med at hun både er jurist og politiker. Det er fint om det skjer direktekoblinger mellom kvinner og styrer i dag. Men det er også viktig at vi backer hverandre opp, framsnakker hverandre og husker på hverandre når noen trenger en dyktig kvinne, mener Ranum. Se forbi gutteklubben Statistikk viser at det smått om senn blir flere kvinner i styrer og ledelse. Men det er fortsatt flest menn. Sør- og nordtrønderske næringsbedrifter har henholdsvis 24,2 og 22,9 prosent kvinnelige styremedlemmer,opp fire prosentpoeng i sør og 1,8 prosentpoeng i nord fra Det har ikke vært den store endrin- Bygg nettverk og bli sett Per Axel Koch, konsernsjef i Polaris spurt om å sitte i et styre. Si ja til å holde Media, har disse tipsene til kvinner foredrag, ta ordet og sørg for at du blir som vil inn i styrer. lagt merke til. 3. Du må ha nettverk. Vær der det skjer, Koch var tilstede under pitchingen til der beslutninger tas.kom i posisjon, vær Gronett, og snakket etterpå til kvinnene modig og ta sjansen, det skjer ikke av seg om hvordan de kan bli med i styrer, og selv.det er ikke nok å være nevnt i en styredatabase sammen med mange andre. hva det innebærer. Kochs beste tips for å få styreplass: Når du sitter i styret: 1. Du bør ha ledererfaring. En av de viktigste oppgavene til styret er å gjøre bed- 1. Du må ha tid og anledning. For ja, det tar tid. Det holder ikke å ha lyst. Mange riftens ledelse god, skal du klare det bør kan synes det er vanskelig å kombinere du selv være høyt oppe i en organisasjon. både jobb og styreverv med familieliv, men det handler mye om prioritering. 2. Du må bli sett. Hvis ikke blir du ikke 2. Du må være engasjert. Å sitte i et Jeg har bred fagbakgrunn som kan kobles mot NTNU og studentene, som Trondheim ikke utnytter godt nok. Kristin Grimstad (49) Eier og daglig leder av Grimstad HR: Jeg finner suksessfaktoren når en bedrift skal komme seg videre. Randi Bakken (58) Gründer av designbedriften Randisign og koordinator for Stift bedrift for gründere på Atelier Ilsvika: Jeg er så trygg på meg selv at jeg tørr å stille dumme spørsmål. Spotpris strøm Øre pr.kwh Idag 21,70 -samme tid ifjor 29,18 Jan ifjor iår Jeg har erfaringer et styre etterspør, og jeg vet det er tilstrekkelig. Lisa Vespestad (68) Senior rådgiver ved L.J. Vespestad Rådgivning: Jeg kjennet det midtnorske næringslivet godt. Også er jeg en veldig glad person, det er også viktig. Svandìs Benediksdottir Vestmann (58) NTNUs likestillingsrådgiver i rektors stab for organisasjon og info.: Jeg er uredd, hvis ikke hadde jeg ikke oppnådd de resultatene jeg har. Des Dette er året for nye utfordringer. I januar gikk jeg mitt første skiløp i Marcialonga, nå vil jeg inn i et styre. Tove Iversen (47) Salgssjef Folkeuniversitetet: Jeg har alltid jobbet med mennesker, og vil de skal lykkes. Trivsel på jobb vises på bunnlinja. Therese Bjørstad Karlsen (44) Commercial Review manager i Ikea: Strategisk planlegging, med god støtte og oppfølging. Det er noe av det jeg kan bidra med. Jeg er et verdisnillt menneske, med meg kan det lett gå godt. Gry Møller Fyrileiv (37) Salgsleder ved Powel AS: Jeg stiller de riktige og viktige spørsmålene, de som gir de svarene vi må ha. Tove Eivindsen (36), kommunikasjonskoordinator ved NTNU Vitenskapsmuseet: Trondheim: Elektrifisering av offshoreinstallasjoner må til om vi skal ha håp om ånå klimamålene, mener Miljødirektoratet og klimaforskere. Det må flere og sterkere virkemidler til for ånå klimaforlikets mål om å kutte CO2-utslippene fram til 2020, konstaterer Miljødirektoratet ien ny rapport. Det er et gap mellom vedtatte virkemidler og klimamålet på hele åtte millioner tonn CO2,ifølge rapporten. NTB Jeg finner ut hvordan noe skal selges. Så kan de som kan det, spille eller synge. Leie eller ansette? Økonomi, regnskap og administrasjon Jeg har jobbet mye med kultur, men det betyr ikke at jeg ikke har interesser utover det. Mona Wærøe Langseth (45) Rektor ved Sonans utdanning: Jeg er engasjert og ikke redd for å tenke nytt. Merethe Baustad Ranum (48) Kommunalråd for Høyre i Trondheim: Jeg er jurist og godt utdannet, samtidig som er jeg godt kjent med politikken. Lørdag 8. mars 2014 Økonomi Nyheter 27 Når ikke klimamål uten elkraft til oljefelt Optimister uten nye kontrakter irissa Side 32 og 33 >>> Møt de 21 kvinnene på neste side >>> kvinnelig innsalg gen de siste ni årene, men det går i riktig retning,sier Berit Rian, administrerende direkør i NiT. Styret representerer eierne, og de er opptatt av én ting: Avkastning og å få pengene til å strekke lengst mulig. For å få det til, er det hele tiden behov for endringer,og da trengs det nye folk inn i styrene. Det blir ikke endringer av å gjøre alt slik det alltid er blitt gjort. Styrelederne som sitter her må tenke gjennom hvilke kompetanse, erfaring og mennesketyper de tror de trenger,og så må de hente det motsatte, sier Heidi B. Aabel, administrerende direktør i CheckWare AS. Gutteklubben må se forbi sin egen lille klikk når viktige roller skal fylles. Det nytter Den siste kvinnen opp foran salen, senior rådgiver Lisa Vespestad (68) ved L.J. Vespestad Rådgivning, har ti sekunder igjen: Jeg kjenner det midtnorske næringslivet godt, får Vespestad sagt før hun mottar kveldens siste applaus. 21 kompetente kvinner, men mange ukjente for dem som sitter på andre siden av møterommet. Det er mange kvinner her jeg aldri har sett før. Dette var en nyttig runde, men det vi bør gjøre nå er å samle alle i en pool.for det er jo dessverre ofte slik at ute av syne ute av sinn. Det som kanskje mangler her, er flere næringsledere, når kvinner komme inne i styrer er det gjerne innen kultur,sier Randi Wenche Haugen, tidligere direktør for Olavsfestdagene. Det er mye erfaring og god dømmekraft her, som bør brukes. Vi må få opp kvinners bevissthet om at styrerollen finnes.for begge kjønn må være tilstede, fordi vi gjerne har ulike perspektiv. Kanskje kan det være liten tid til overs mens barna er små, dette gjelder begge kjønn, men så kommer det en tid hvor det er mer tid og anledning,mener Haugen. Fire nye navn på blokka Og hvordan gikk det med Thor-Egil Five fra Proventure? De selskapene han har vært involvert i gjennom sitt ventureselskap har til sammen hatt 90 mannlige styremedlemmer og bare fem kvinner. Jeg har faktisk notert meg fire navn, kvinner som jeg kommer til å ta kontakt med. Alle disse er fire ressurssterke personer jeg ikke visste om fra før, så dette har vært veldig nyttig runde for meg, sier Five. Og det viser kvinnene at det nytter å vise seg fram. Det er ofte vanskelig for oss å finne kvinner med den riktige bakgrunnen. Men idag har jeg hørt kvinner med både riktig bakgrunn, gjerne innen teknologi, og som attpåtil virker å være rette mennesketyper. Det er jo det viktigst; hvordan de fremstår og hva de har å bidra med. Mange her var veldig klare i budskapet sitt, sier Five. Kvinner må tørre mer, og de må skjønne at de ikke behøver å beherske alt. De må lære etter hvert,det har da jeg også gjort. Så hvorfor kan ikke jenter også gjøre det, spør Five med en bunke cv-er under armen og fire telefonnumre notert. ANN IREN BÆVRE ann.iren.bevre@adresseavisen.no Kvinner må tørre mer, og de må skjønne at de ikke behøver å beherske alt. De må lære etter hvert, det har da jeg også gjort. THOR-EGIL FIVE, partner i Proventure styre krever forberedelser på kvelder og i Om Koch synes det er helger.for å gjøre en god jobb må du ha viktig med kvinner i lyst til å jobbe for akkurat denne bedriften, du må brenne for det. Selvsagt, men jeg liker styrene? egentlig ikke å snakke 3. Du må møte og være forberedt. Du om mannlig- og kvinnelig lederskap.det er gode bør være på i alle fall 90 prosent av alle møtene, du må være godt forberedt og og dårligere ledere, av når du er der må du være engasjert. Du begge kjønn. Det som er må finne din rolle og delta, bety noe for Per Axel Koch viktig er at det blir teamet. mange flere kvinner som vil inn i lederposisjoner høyt oppe i organisasjoner, det er 4. Du bør ha ambisjoner. Når du har fått styreplass bør du sikte mot å innta en den beste veien inn i styrerommene. Jeg sentral rolle. Vi nordmenn er for lite har tvilt meg fram til å være for kvotering flinke til å glede oss over å ta lederposisjoner,men det er spennende, interessant stikke hull på en del mannlige nettverk. av kvinner i styrer, fordi det bidro til å og givende å kunne påvirke. Men på sikt bør det være unødvendig. Nye bekjentskaper: Randi Wenche Haugen, tidligere direktør i Olavsfestdagene, blar gjennom bunken med cv-er og finner mange nye og spennende navn. Engasjert: Mona Werøe Langseth, rektor ved Sonans utdanning, lover at med henne i styret blir det engasjement og uredde meninger. trondheim@bjorgfjell.no 20 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 21

12 Styrearbeid Styrearbeid Engasjement avler engasjement Det er ingen som ringer på døra mi på Ranheim og spør om jeg vil sitte i styret. Tekst og foto: Kenneth Stoltz Full klaff for Inventas Konsernleder Einar K. Selvig møtte åpen, men målrettet, opp på styrerekrutterings seminaret. Og han fant akkurat det han var ute etter. Det sier Gry Møller Fyrileiv om hvorfor hun deltok på NiTs rekrutterings seminar i vår. Hun er salgsleder i Powel, med ansvar for nettselskapene i det nordiske markedet. Den blide 37-åringen brenner for innovasjon og kommersialisering av teknologi, og også for å få flere jenter innenfor IT-bransjen. Selv er hun aktivt med i Girl Geek Dinner, som hun var med og stiftet i Trondheim. Hvordan kom du på at du ville stille deg til disposisjon for et styreverv i en bedrift? Jeg har blitt anbefalt det av kolleger. Har alltid gjort mye ved siden av jobben det gir energi og inspirasjon. Kan være en vinn-vinn-situasjon. Dessuten var jeg på sett og vis ny i Trondheim da jeg kom til Powel i fjor høst. Jeg er namsosing, men jeg studerte i Bergen, og jobbet 9 år i Oslo med ERP-software før jeg kom hjem til Trøndelag og Trondheim. Å knytte kontakter og bygge nettverk på tvers er interessant og givende, mener Fyrileiv. Hva er det viktigste du tar med deg inn i et bedriftsstyre? Jeg er engasjert og har merkantil tyngde, svarer salgslederen med jusbakgrunn og strategiutdanning fra Norges Handelshøyskole. Jeg har jobbet med salg hele tiden, og har erfaring i å oversette teknologitunge budskap til kundeverdi. Jeg vil kunne være en sparringpartner for daglig leder og CTO. Hvordan ser det ideelt sammensatte styret ut? Variasjon i både alder, bakgrunn og kjønn er etter min oppfatning viktig å ta med seg når man setter sammen team og går inn i styrerommet. Og så ser jeg det som en forutsetning at man må kunne lese og forstå et regnskap, smiler hun. Styreplass «på vent» I etterkant av styreseminaret har Fyrileiv hatt en god dialog med Thor Egil Five, seniorpartner i Proventure, som lot seg imponere av både presentasjonen og CV-en hennes. Gry er en av to meget interessante styrekandidater som vi har hatt videre kontakt med etter seminaret i vår, og vi ønsker å benytte Flere bein å stå på. Engasjement og nysgjerrighet oppmuntres sterkt innad i Powel, forteller salgsleder Gry Møller Fyrileiv, som er moden for styreverv i trøndersk næringsliv. hennes kompetanse i styret i ett av selskapene som vi vil etablere i løpet av kommende år, forteller Five. Hvilke selskaper tror du vil passe for deg? Selskapene Proventure har hatt i porteføljen er spennende. Mange oppstartbedrifter er fokusert på produktet ofte litt mindre på salg, utvikling, strategi og kommersialisering. Å bidra til å utvikle et kundeforhold over tid er nok en av mine styrker. Jeg bør ha en viss kompetanse om bransjen. Det kommer også an på hvilke andre roller som er besatt i styret fra før, avslutter Gry Møller Fyrileiv. Tekst og foto: Ragnhild Bergsmyr Vi har erfart fordelene ved en kjønnsbalansert sammensetning av styrer og ledelse. Likevel var det ingen selvfølge at vi skulle ha en kvinne inn i styret. For oss var kompetansen det avgjørende, sier Selvig, som leder trondheimsbedriften Inventas. Bedriften ble etablert i 1997 med utspring i NTNU. Inventas designer produkter og løsninger med utgangspunkt i ny forskning kombinert med kunnskap om sluttbrukere og produksjon. I dag har bedriften 65 medarbeidere hvorav en tredel kvinner og har beholdt sin tette kontakt med kompetansen ved NTNU og Sintef. Må ha tillit Selvig kjente ikke til Ingrid Schjølberg, professor II ved NTNU Institutt for marin teknikk, før hun presenterte seg på seminaret. Han skjønte imidlertid raskt at Schjølbergs tunge fagkompetanse innenfor robotisering og automatisering var akkurat det Inventas-styret trengte. I etterkant av seminaret videreførte de derfor kontakten for å sjekke om fagtilnærmingen og kjemien stemte. Internt hadde vi allerede snakket om å utvide og fornye styret og var enige om at vi trengte å styrke fagkompetansen og kontakten med forskningsmiljøene. I tillegg var det svært viktig å finne riktig person med de rette forventningene og erfaringene. At Ingrid hadde tung erfaring fra styrerom i næringslivet var avgjørende, forteller Selvig. Han mener styrerekruttering ikke bare handler om kompetanse, men like mye om at ansatte og eiere må ha tillit til de menneskene som utgjør styret. Vil bidra til næringsutvikling For Ingrid Schjølberg ved NTNU Institutt for marin teknikk ga seminaret mulighet til å finne nye arenaer der hun kunne bidra til næringsutvikling. Som prosjektdirektør i NTNUs Amos Senter for autonome marine operasjoner og systemer, og for Robotnor Centre for Advanced Robotics, er hun en pådriver for innovative og automatiske produksjonsprosesser. Ingrid Schjølberg, professor II ved NTNU På styrerekrutteringsseminaret fant konsernleder Einar K. Selvig kompetanse som styrker den faglige kontakten med innovasjonsmiljøene. Her med en modell av en laksemerd som skal få bukt med rømnings- og luseproblematikk. Jeg kan robotisering og automatisering og var ute etter et styreverv som matchet min bakgrunn. Det fant jeg i Inventa en unik bedrift som tar løsninger fra tegnebrett til produksjon, sier Schjølberg. På seminaret snakket Schjølberg med tre bedrifter. Praten med Inventas ga full klaff. Jeg ønsker å bidra til nyskaping og næringsutvikling. Derfor møtte jeg på seminaret med åpent sinn, sier Schjølberg. Tøffe damer For Einar Selvig var styrerekrutteringsseminaret en ny og spennende opplevelse. Denne møteformen fungerte. De to minutter lange presentasjonene var nok til at jeg fikk dannet meg et inntrykk av potensielle styremedlemmer. Samtalene i etterkant silte effektivt ut aktuelle kandidater. For oss var Ingrid perfekt, smiler Selvig. Han er imponert over kvinnene som våget å presentere seg for en kresen målgruppe som slett ikke er til stede for å drive veldedighet. Vi møtte en samling energiske og uredde damer, og jeg er neimen ikke sikker på om mannfolk ville vært like tøffe til å stille opp på denne måten. Det var en svært effektiv arena for å søke og tilby styreverv, som gjerne kan gjentas. Selvig mener imidlertid at et nytt styrerekrutteringsseminar bør være kjønnsnøytralt. De fleste er ute etter dyktige styremedlemmer uansett kjønn, og Næringsforeningen er en utmerket arena for å koble mennesker og kompetanse, sier Selvig. 22 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 23

13 Notert Jubilerende medlemsbedrifter Trondheim Bil-Demontering 25 år Trondheim Bil-Demontering AS på Øysand er en offentlig godkjent biloppsamlingsplass som ble startet i Selskapet tar inn rundt tre tusen biler i året, og har altså fem år igjen før det selv når veteranbil-alder. Third-party HIL testing Modern ships and rigs have advanced computer systems for dynamic positioning, power generation & distribution and drilling operations. Software errors in these systems lead to delay, non-productive time and compromise safety. Marine Cybernetics performs third party testing and verification of control system software. We detect and eliminate such errors and weaknesses using Hardware-In-the-Loop (HIL) testing technology. Radisson Blu Royal Garden Hotel 30 år Etter en omfattende oppussing i 2013 og 2014 kunne Radisson Blu Royal Garden Hotel ønske gjestene velkommen til 298 moderne rom og det nye spisestedet Søttitre Bar & Restaurant i sitt 30-årsjubileum. Midtpunkt gratulerer sent, men godt, til bursdagshotellet som feiret runddag i februar! Skibnes Arkitekter 30 år Det prisvinnende kontoret Skibnes Arkitekter AS i Dronningens gate runder de tredve i oktober, og har i den forbindelse laget en bok med 65 av sine beste prosjekter. Jubileumsboken utgis på Fagbokforlaget. Reducing incidents and accidents Reducing off-hire and non-productive time Securing safe and reliable operations Join our Marine Cybernetics seminars; Todays Software Challenge please check our website: and sign up. Safe software safe operations a DNV GL company contact@marinecyb.com marinecyb.com SCANPARTNER REKLAMEBYRÅ MØTEPLASSEN ONSDAG 3. SEPTEMBER 08:30 12:30 Best før, eller holdbar til? Om seniorer og erfaren kompetanse i arbeidslivet Sted: Radisson Blu Royal Garden Hotel Er holdbarhetsstempelet forbeholdt matvarer, eller bærer vi rundt på et selv? Mister vi kreativitet, kompetanse eller stå-på-vilje når vi passerer en viss alder? Ser næringslivet og samfunnet nytteverdien av det stadig økende antall friske og erfarne mennesker som gjerne ønsker nye ut fordringer? Hva betyr det for folkehelsen å være i aktiv jobb lengst mulig? ONSDAG 3. SEPTEMBER 14:00 15:30 Status på Regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet Sted: NiTs møtesenter, Dronningens gt. 12, 4. etg. Prosjektet for å forenkle kommunikasjon og rapportering mellom forvaltning og næringsliv ble startet av forrige regjering i Dagens regjering har forsterket satsingen gjennom målrettede programmer i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. TORSDAG 4. SEPTEMBER 08:00 10:00 Jusfrokost: Enklere regler bedre anskaffelser Sted: Simonsen Vogt Wiig, Brattørkaia 17B, 8. etg. Forslag til nye regler som skal forenkle regelverket innenfor offentlige anskaffelser er nå ute på høring. Høringsfristen er Forslagene innebærer forenklinger både for leverandører og oppdragsgivere, men de innebærer også mer inngripende forandringer. Eksempelvis foreslås forhandlingsforbudet fjernet. FREDAG 5. SEPTEMBER 11:30 12:30 Fredagsforum International Business (IB) markedsanalyser etter dine ønsker Sted: NiTs møtesenter, Dronningens gt. 12, 4. etg. Vil du være med på å definere norske næringslivsinteresser i det internasjonale marked? I 30 år har International Business (IB) bidratt i å bane vei for norske etableringer og investeringer i utlandet. IB er et non-profit tverrfaglig prosjekt hvor tolv utvalgte studenter fra NTNU, Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI hvert år kartlegger markedsmuligheter i utvalgte land. Støttespillere inkluderer Innovasjon Norge, UD, de nevnte utdanningsinstitusjoner, samt NHO og andre private næringslivsaktører. ONSDAG 10. SEPTEMBER 08:15 12:30 Seminarserie Kommersialisering, del 3: Innovasjon og kontroll. Økonomistyring som fasilitator Sted: Handelshøyskolen i Trondheim, campus Elgeseter Dette er en seminarserie for næringslivet, med fokus på utfordringer relatert til kommersialisering av gode ideer, og å få disse ut i markedet. FREDAG 12. SEPTEMBER Delegasjonsreise til Rio Oil & Gas, september Sted: Rio de Janeiro, Brasil Rio Oil & Gas and Conference 2014 er det viktigste møtestedet for olje- og gassbransjen i Latin-Amerika. I år arrangeres en felles norsk delegasjonsreise, med vår søsterorganisasjon Bergen Næringsråd i førersetet. Som medlem i NiT inviteres du til å delta i samme delegasjon. Foto: Shutterstock.com ONSDAG 17. SEPTEMBER 11:00 12:30 GROnett: Champagnelunsj Gründeren som ga oss en ny hverdag Sted: Scandic Lerkendal, toppetasjen GROnett inviterer tradisjonen tro til champagnelunsj rett før Manifestasjonen i «Utsikten» i 21. etasje på Scandic Lerkendal. Vi blir kjent med en gründer som tok tak i tidsånden i 1997 og så potensialet for en kaffebar i Trondheim. Gled deg til et møte med Preben Oosterhof. ONSDAG 17. SEPTEMBER 12:15 18:15 Manifestasjon 2014 Sted: Scandic Lerkendal Velkommen til høstens største næringslivsarrangement og nettverksarena for ledere og nøkkelpersoner i Trondheimsregionens nærings- og samfunnsliv. Tema for årets konferanse er kommersialisering, med særlig vekt på kommersialisering av teknologi. HKH Kronprins Haakon er blant hovedinnlederne. FREDAG 19. SEPTEMBER 11:30 12:30 Fredagsforum: Pengepolitisk rapport status og utvikling i norsk og internasjonal økonomi Sted: Danske Bank, inng. Søndre gate NiT i samarbeid med Danske Bank inviterer til Fredagsforum om status og utviklingstrekk i økonomien internasjonalt, nasjonalt og regionalt med utgangspunkt i Norges Banks Pengepolitiske Rapport nr. 3/14. TIRSDAG 23. SEPTEMBER 08:30 10:00 GROnett: Frokostmøte Ordfører Rita Ottervik om ledelse på godt og vondt Sted: NiTs møtesenter, Dronningens gt. 12, 4. etasje NiTs forretningsnettverk for kvinnelige ledere/nøkkelpersoner i Trondheimsregionen, GROnett, har ca. 600 medlemmer. GROnetts overordnede mål er å øke andelen kvinner på arenaer der beslutninger fattes. GROnett har en møteserie med tema erfaringsutveksling om ledelse, der ulike ledere holder innlegg om hvordan de opplever det å være leder på godt og vondt. I dette frokostmøtet vil en av Trondheims mest profilerte ledere gjennom mange år, ordfører Rita Ottervik, dele sine erfaringer med oss. TIRSDAG 30. SEPTEMBER 10:00 14:00 Vegkonferansen 2014: E6 Blodåra gjennom Trøndelag Sted: DORA 1, Trondheim, inngang G nedre bro Vegforum Trøndelag inviterer til den årlige Vegkonferansen i Trondheim. Tema i år er Trøndelags hovedferdselsåre, E6. Hvordan sikrer vi helhetlig god standard på E6 gjennom Trøndelag, og når ser vi resultater? Vegforum Trøndelag er et samarbeidsforum med 10 organisasjoner (inkl. NiT) som samlet representerer en stor del av Trøndelags arbeidsog næringsliv. 24 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 25

14 Milepælen: Mint Renhold Milepælen: Mint Renhold Ser mot Oslo for ytterligere vekst Siden 2001 har trondheimsfirmaet Mint Renhold økt omsetningen fra 6 millioner kroner til 65 millioner i For å sikre fortsatt vekst skal hovedstaden erobres. Tekst og foto: Jan-Are Hansen Mint Renhold ble etablert i 1999 under navnet Trøndelag Renhold Service og tilbyr totalleveranser innen renhold. Bedriften retter seg i all hovedsak mot privat næringseiendom. I dag har vi omlag 180 ansatte fordelt på cirka 100 årsverk. Andelen av disse som har fagbrev innen renhold er stor i forhold til aktører vi sammenligner oss med. Det er ett av våre konkurransefortrinn, og svært viktig for oss, forklarer daglig leder, Lise Kristin Thun. Konkurranse Det finnes per dags dato omlag 35 virksom heter i Trondheim som konkurrerer om oppgaver og oppdrag relatert til renhold og vask. Størrelsen på aktørene varierer imidlertid fra små foretak med en håndfull ansatte til store nasjonale aktører som ISS. Mint Renhold er en av de største med hovedkontor i Trondheim. Kundelisten spenner vidt fra kontorbygg og industri til skoler. Vil du beskrive kampen om kundene i Trondheim som tøff? Det er mange tilbydere, og et lite marked. Så ja, konkurransen er definitivt tøff. I forhold til Oslo? Markedet i Oslo arter seg veldig annerledes. Det er vel mer cowboytilstander i bransjen der med flere useriøse aktører. Mindre oversiktlig, helt enkelt, mener Thun. Kamp på pris Hun legger vekt på at Mint Renhold skal framstå som en pålitelig tjenestetilbyder. Kommer det fram at renholdsaktøren betaler sine ansatte en luselønn, så vil det ikke bare slå negativt ut for tilbyderen av renholdstjenester. Det vil også i forlengelsen skade omdømmet til bedriftene som kjøper og benytter seg av nettopp disse tjenestene. Ingen vil være knyttet til et begrep som sosial dumping, sier Thun. Det er vel en bransje hvor pris tradisjonelt har betydd alt? Det er langt på vei riktig, men for oss er det like viktig å være åpne, ærlige og redelige. Både i forhold til våre kunder og de vi sysselsetter. Vi lønner alle våre ansatte i henhold til tariff og har skriftlig tariffavtale med LO og NAF. Vi er i tillegg medlem av NHO Service. Priskrigen vil bli enda tøffere i Oslo? Helt sikkert. Og vi blir ikke den billigste tilbyderen. Det er vi ikke i Trondheim heller. Men vi kommer igjen til satse på de samme grunntankene som har gjort at vi har klart å bli en av de ledende innen renholdstjenester her i Trondheim forutsigbare og kvalitativt sterke tjenester med ansatte som virkelig kan jobben sin, understreker hun. Konkurranseutsetting Den totale massen av kontorareal i Trondheim har vært relativt konstant de siste 5 årene på cirka 1,2 millioner kvadratmeter. Det er planlagt etablert omlag nye kvadratmeter nytt kontorareal i 2014 og Noe som er til hinder for ytterligere sunn vekst for Mint Renhold i Trondheim er, ifølge Thun, at kommunen nekter å sette ut offentlige renholdsoppgaver på anbud slik det gjøres i mange andre byer. Og i Oslo i særdeleshet. Her i Trondheim er det liksom hugget i sten at kommunen skal ta alle renholdsoppgaver i offentlige bygg. At disse oppgavene kan utføres minst like effektivt, rasjonelt og kostnadseffektivt av private aktører er ikke noe som engang diskuteres. Konkurranseutsetting er et fy-ord. Og det er bare trist. Noen vil sikkert argumentere for at konkurranseutsetting fører til dårligere vilkår for de som jobber innen renhold? offentlige. Vi utfører jevnlige medarbeiderundersøkelser som viser at våre ansatte trives på jobb. Lavstatusyrke, dessverre Hun er i tillegg opptatt av å heve statusen til renholdsyrket. Spesielt gjennom at flere tar fagbrev. Men det har vist seg vrient i Trondheim. Vi har gått offensivt ut og søkt etter lærlinger, men har ikke fått en eneste interessert. Det er nok fremdeles et litt lavstatusyrke, dessverre. Det til tross for at startlønnen er litt over 164 kroner timen, sier hun. Omlag 30 prosent av arbeidsstokken er i dag utenlandsk. Aldersspennet er stort. De yngste er 18 år, og den eldste 72. Ufaglært arbeidskraft renner heller ikke ned dørene. I Oslo er det stor respons på ledige stillinger. Det er ikke like sant i Trondheim. Tar markedsandeler. Det er mange tilbydere av renholdstjenester, og et relativt lite marked. Så konkurransen er tøff i Trondheim, sier daglig leder i Mint Renhold, Lise Kristin Thun. Da er de velkommen til å spørre våre ansatte om arbeidshverdagen deres. Jeg tror de vil bli overrasket. Vi har mindre turnover enn i det 26 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 27

15 Milepælen: Vintervoll Milepælen: Vintervoll Vi skal klare minst 260 millioner kroner i 2014 Elektrofirmaet Vintervoll legger lista høyt med god grunn. Ordrereserven har nemlig aldri vært så stor som i dag. Tekst og foto: Jan-Are Hansen Det har flere årsaker mener administrerende direktør Otto Østerlie. Et sentralt punkt i strategiplanen vår er at vi alltid setter store krav til oss selv, forklarer Østerlie fra kontoret sitt i lokalene på Tunga i Trondheim. Vintervoll skal fremstå som best i bransjen med hensyn til trivsel, kompetanse, produktivitet og kvalitet, fastslår han. Den tradisjonsrike bedriften ble opprinnelig etablert i Steinkjer allerede i 1947 og flyttet til Trondheim i Det har rent mye vann i havet siden den gang: Vintervoll omsatte i 2013 for 240 millioner kroner. Målet for inneværende år er økning på omlag 10 prosent. Tungt involvert Østerlie overtok Vintervoll i 1997 og har siden utviklet virksomheten til å bli en av Midt-Norges ledende leverandører av løsninger innenfor elektrotekniske installasjoner til nybygg og rehabilitering. Bedriften sysselsetter i dag over 250 ansatte fordelt på avdelingene i Trondheim, Stjørdal, Fannrem, Melhus og Klæbu, samt datterselskapene på Oppdal og Tynset. Og oppdragsmengden er voksende. Dere har nok å gjøre? Absolutt. Vi er inne i en rekke store oppdrag som strekker seg over flere år. Jeg kan trekke fram Regionalt kultursenter i Stjørdal, Åsveien skole, Amfi Orkanger, kontorbygg i Sluppenveien og Grilstad Marina 53 som eksempler på noen av de største akkurat nå, forteller Østerlie. Vintervoll har de siste drøye 15 årene vært tungt involvert i mange omfattende prosjekter i Midt-Norge, med St. Olavs fase 2 som det største. Prosjektene omfatter i tillegg til sykehus alt fra hotell, skoler og barnehager til kjøpesenter, studentboliger, kontorbygg og lakseslakteri. Målgruppene våre er offentlig forvaltning, privat næringsliv og privatkunder i Midt-Norge og Nord-Østerdal, legger han til. Dynamisk aktør Å ta opp kampen med nasjonale elektroentreprenører med store finansielle og organisatoriske muskler kan være en tøff oppgave. Østerlie er imidlertid ikke lettskremt. Organisasjonen vår er dynamisk og med korte beslutningsveier. Det taler i vår favør. Vi er solid forankret i Trøndelag, og kompetansen vi besitter er fullt på høyde med konkurrentene våre. Det at vi har 10 kontorer i Trøndelag og Nord-Østerdal gjør at vi kan flytte folk mellom avdelingene våre hvis det er prosjekter som trenger ekstra folk. Noe vi også gjør jevnlig, forklarer Østerlie. Det er avdelingen i Melhus som har vokst mest de siste årene. Totalt har vi vel 23 fast ansatte der nå. Har dere planer om å ekspandere videre både innad i Trøndelag og utover fylkesgrensene? Ingen umiddelbare planer. Målet har helt siden jeg tok over i 1997 vært at Vintervoll skal ha en bærekraftig vekst, både organisk og gjennom oppkjøp. Per i dag er fokuset vårt å befeste og styrke posisjonen vår gjennom de avdelingene vi allerede har. Nasjonale konkurrenter som Bravida har altså ingenting å frykte? Utenfor Trøndelag så er de trygge. Enn så lenge. Satser tungt på lærlinger I likhet med andre aktører innen bygg- og anlegg så møter også Vintervoll utfordringer hva gjelder tilgang på relevant og kvalifisert arbeidskraft. Bedriften har derfor satset svært tungt på lærlinger og kompetanseutvikling innad. Far og sønn. Daglig leder i Vintervoll, Otto Østerlie, har tenkt å overlate sjefsstolen og ansvaret for over 250 ansatte i en av Midt-Norges ledende elektroentreprenører til sønnen Stian i Vi har tatt inn 24 nye lærlinger i år. Til sammen har vi 65 personer under opplæring fordelt på avdelingene våre. Det er en klar del av den langsiktige strategien vår at vi hvert år skal ta inn et vesentlig antall lærlinger, sier Østerlie. Og beholde disse etter endt lærlingetid? Definitivt. Målet vårt er å kunne tilby alle fast stilling hos Vintervoll når de er ferdige. Å tilsette folk vi selv har lært opp gjør at de kjenner kulturen til Vintervoll fra første arbeidsdag. Det er et stort pluss, mener jeg. Samtidig erfarer vi at mange ungdommer tar videreutdannelse etter å ha tatt fagbrev. Noen av disse får vi tilbake etter høyskoleeller fagskoleutdannelse. Dere bruker ikke utenlandsk arbeidskraft? Nei. Alle som jobber hos oss har fast bostedsadresse i Trøndelag eller Nord-Østerdal. Kompetanseutvikling Satsing på kompetanse innen BIM (bygningsinformasjonsmodellering) er også blitt sentralt for Vintervoll. BIM er en måte å digitalisere informasjon på for å utvikle samhandlingen i byggeprosessene på nye måter. Her skjer alle endringer koordinert, og alle involverte kan hente ut den informasjonen de trenger. Det sikrer samhandling og fleksibilitet på tvers av fagområdene og forenkler arbeidsprosessene mellom aktørene i et prosjekt. I moderne prosjektering er kunnskap til slike modeller helt avgjørende. Vi bruker betydelige ressurser på å holde de ansatte oppdatert på dette feltet, forklarer Østerlie. Energieffektivisering er også et fagområde det satses mye på i selskapet. Vintervoll har ambisjoner om å bli en vesentlig aktør i markedet, legger han til. 28 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 29

16 Milepælen: Vintervoll Vintervoll skal fremstå som best i bransjen med hensyn til trivsel, kompetanse, produktivitet og kvalitet" Hva er det som setter grensene for videre vekst for dere? Graden av nybygging, antall tilbydere av elektrotjenester og tilgang på kompetanse og fagarbeidere er de viktigste parameterne. Vi har maktet å posisjonere oss på en måte som gjør at voksesmertene ikke er voldsomt merkbare. Ny sjef Fra og med 2016 har Østerlie tenkt å overlate sjefsstolen til sønnen Stian, som i dag er markedssjef og stedfortreder for sin far i Vintervoll. Store sko å fylle? Ja. Han har gjort Vintervoll til en av landsdelens ledende elektroentreprenører, så han har lagt lista høyt. Det blir litt som å hoppe etter Wirkola. Men selv om jeg overtar den daglige ledelsen så kommer ikke faren min til å pensjonere seg fullstendig. Han kommer til å være i kulissene og være tilgjengelig hvis det er noe jeg lurer på, forteller junior. Stian kjenner bedriften meget godt. Det kommer til å gå helt fint, avslutter senior smilende. Vintervoll Ledende elektroentreprenør i Midt-Norge Hovedaksjonær og daglig leder er Otto Østerlie fra Hovin Avdelinger i Trondheim, Stjørdal, Melhus og Fannrem Datterselskap: Nyvold Installasjon AS og Eltron AS Grunnlagt i ansatte F Se koteng.no for mer informasjon og flere ledige næringseiendommer. Alle lokaler tilpasses den enkelte leietakers behov. Kontakt oss i dag på VI BYGGER DET NYE OG TAR VARE PÅ DET GAMLE CA M 2 KONTOR SKIPPERGATA 14 LEDIGE LOKALER CA M 2 LAGER, KONTOR OG BUTIKK FOSSEGRENDA 17 Eiendommen ligger i et veletablert næringsområde som har variert næringsvirksomhet. Sentral beliggenhet langs hovedveien gjennom Fossegrenda og i nærheten av alle hovedfartsårer. Utviklingspotensiale Ledig lager, kontor og butikk. Nybygg oppstartet i spennende byutviklinksområde på Nyhavna. Prosjektet Trondheim Maritime Senter er på totalt 8000 m2 og innehar fellesfunksjoner som kantine og møterom. Trondheim Havn er leietaker Ledig kontor CA M 2 LAGER, KONTOR OG BUTIKK TUNGAVEIEN 30 Moderne kontorbygg med aktuell beliggenhet ved IKEA, på Tunga/Leangen. Enkel adkomst til omkjøringsveien, hovedforbindelsen mellom syd og nord i Trondheim. Kantine og møterom Ledig kontor. CA M 2 LAGER, KONTOR OG BUTIKK BYGGEKLARE TOMTER PÅ TORGÅRD 4 tomter regulert for industri og lager, á ca m2. Det er så langt bygd et vaskeri med kontor og produksjonslokaler på ca m2. Muligheter for å bygge industri og lager tilpasset akkurat din bedrift. ALLTID AREALER «PÅ LAGER» Næringsutvikling SØR for Trondheim En regional plattform for næringssamarbeid mellom Midtre Gauldal, Melhus og Klæbu kommuner. HVORFOR? Trondheim SØR Utvikling AS har som formål å bistå med næringsutvikling, herunder etablering / nyskapning, deltagelse i utviklingsprosjeketer og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felle regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene. Vi bistår vi med: # Å finne bedrifter til ditt prosjekt- og masteroppgave # Å finne bedrifter som trenger kompetanseheving innefor områder de ikke er gode eller ønsker å bli bedre på # Å finne bedrifter som er på søken etter nye medarbeidere med ny og annen kompetanse # Å finne sommerjobber, deltidsjobber, prosjektjobber hvor virkemiddelapparatet bidrar økonomisk, slik at terskelen for å ta imot studentene blir lavere for bedriften For ytterligere spørsmål kontakt næringsrådgivere: Midtre Gauldal kommune: Katharina Fugger. kfu@mgk.no TLF: Melhus kommune: Gunnar Sund. Gunnar.sund@melhus.kommune.no TLF: Klæbu kommune: Julius Maske. Julius@klabunforum.no TLF: FV 704 er vedtatt utbygd. Ferdigstilles ifølge planen Vi har 340 dekar ferdig regulert og byggeklar næringsareal. Tomter fra dekar. elletnæringspark.no 30 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 31

17 Manifestasjon 2014 Ny i NiT: Scandic Lerkendal Velkommen til Trondheims regionens største næringslivskonferanse! Litt sliten veldig stolt Om to uker tar Bjørgvin Thorsteinsson imot Kronprins Haakon og det som kan krype og gå av trøndersk næringsliv i byens nye storstue. Sted: Scandic Lerkendal Tidspunkt: Onsdag 17. september fra kl Tema for Manifestasjon 2014 er kommersialisering, med særlig vekt på kommersialisering av teknologi. Vi er spesielt stolte av å presentere HKH Kronprins Haakon og konsernsjef Øystein Løseth i Vattenfall AB som hovedinnledere. Vi byr også på 16 bransjeseminarer med mer enn 50 dyktige foredrags holdere og møteledere. Og kanskje viktigst av alt er de deltagere fra samfunns- og næringsliv som velger å bruke en halv dag på faglig påfyll og nettverksbygging. Man kan delta på to bransjeseminarer etter eget valg. Vi byr også på prisutdelinger og underholdning og arrangementet avsluttes med en hyggelig og velsmakende middag for de som ønsker det. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix Foto: Jeanette Hägglund HKH Kronprins Haakon og konsernsjef Øystein Løseth i Vattenfall AB er hovedinnledere under Manifestasjon PROGRAM: Ankomst, registrering, mingling Fellesseminar Minglepause med kaffe Bransjeseminar, runde Minglepause med kaffe Bransjeseminar, runde Seminardel ferdig Middag med underholdning BRANSJESEMINAR: Runde 1, kl : Fagråd Olje og gass: Kan ny teknologi gi mer kostnadseffektiv utvinning på norsk sokkel? Fagråd Bygg og anlegg: Hva kan skape nye vekstmuligheter innen bygg- og anleggsbransjen? Fagråd Kreative og kulturbaserte næringer (KKN): Kreativitet som innovasjons- og konkurransekraft Fagråd Energi: Smarte løsninger og nye tjenester! Fagråd Finans: Finansnæringen og aktive eierskapsmiljø vår nye vekstnæring? Fagråd Ledelse og Kompetanse: Ledelsesutfordringer i kommersialisering Fagråd Havbruk og fiskeri: Kommersialisering av teknologi i oppdrettsnæringen hva skal til for å lykkes? Fagråd Reiseliv: Entreprenørskap og attraksjonskraft! Runde 2, kl : Fagråd Styrearbeid: Styrets bidrag til lønnsomhet og vekst Fagråd IKT: Internet of things hva er det og hvordan kommer det til å påvirke oss alle? Internasjonalt Fagråd: Internasjonal kommersialisering med fotfeste i Trondheimsregionen Fagråd Handel: Kommersialisering i handelen Fagråd Helse: Hvordan griper vi de kommersielle mulighetene i helsesektoren? Kommersalisering av teknologi/strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen: To suksesshistorier fra regionen hvordan skape flere? Fagråd Eiendom: Miljøvennlig byutvikling som motor for kommersialisering Fagråd GROnett: Hvordan skape milliardomsetning på under ett år For mer informasjon og påmelding, se Tekst og foto: Kenneth Stoltz Et blikk på helheten og ett på detaljene. Bjørgvin Thorsteinssons ordrebok begynner å fylles. Snart yrer det av folk i det nye hotellbygget, som vil bringe nytt liv til bydelen. Vi gleder oss stort til å ta imot alle gjestene, og til å vise frem dette fantastiske bygget, sier hotelldirektøren, mens han geleider oss gjennom alle fasiliteter fra brasseriet, via konferansesalen, gjennom de nyoppussede VIP-tribunene på Lerkendal, og opp en av de fire heisene som leder til toppetasjen. Der oppe bak glassfasaden åpenbares bydelen slik du aldri har sett den før. 32 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 33

18 Ny i NiT: Scandic Lerkendal Artikkel fra samarbeidspartner: Bennett Reklamebyrå AS Vil fylle huset. Onsdag 17. september vil hotelldirektør Thorsteinsson være særlig på alerten. Med Kronprinsen og om lag 700 ledere fra samfunns- og næringsliv i salen blir dette høstens første store syretest på at hele maskineriet går knirkefritt fra start til mål. Nytt tilskudd til stor kjede Stolt er både fornavnet og mellomnavnet når Bjørgvin Thorsteinsson viser frem den nye babyen. Det har vært et langt svangerskap. Det har til tider blitt lite søvn. Men fødselen gikk bra, og barnet er stort, men velskapt. Som for småbarnsfedre flest kommer nok ikke skjønnhetssøvnen tilbake før om en god stund. Men med et kjent «etternavn» får Scandic Lerkendal mye gratis, konstaterer 46-åringen blidt. Det nye Scandic-hotellets samboerskap med Lerkendal stadion bidrar til at det fra åpningen 4. august går inn i rekken som ett av Nordens største kurs- og konferansehoteller. Med sine 75 meter fordelt på 21 etasjer er hotellet Trondheims høyeste og Norges 3. høyeste bygg senger fordelt på 400 rom er størst i byen. Og konferansekapasiteten er hele mennesker. er helt rått. Lerkendal stadion er altså fullintegrert i nyhotellet, og da er begrepet storstue nærmest gitt. Bestiller for millioner Når Midtpunkt avlegger et besøk to dager etter åpningen, kan vi konstatere at det er et imponerende prosjekt den islandske hotellmannen har loset i havn gjennom to års hardt arbeid. Etter at Thorsteinsson tok over bygget 1. juli av Arthur Buchardt, fulgte en måned med intens kursing og en såkalt «soft opening» i juli da 360 fotballspillere i Scandic Elite cup gjestet hotellet i en uke. Nå er driften godt i gang. Regulære gjester er innlosjert. Positive anmeldelser tikker inn på Tripadvisor. Bookinger noteres for både 2014 og årene som kommer. Bestillinger for 100 millioner kroner var på plass allerede før åpningsdagen. Thorsteinsson ser for seg en omsetning på mellom 100 og 150 millioner kroner i La oss si noe midt imellom, 125 millioner kroner, smiler verten fornøyd. Man kan merke at profesjonaliteten sitter både under huden og helt ut i fingerspissene på den erfarne hotellmannen, som startet karrieren som kokk på topprestaurant i Hamburg i 1988, via fasjonable Hotel Savoy i London, før turen gikk til Hotellfaghøgskolen i Stavanger tidlig på 1990-tallet. Etter både grunnutdanning og stipendiat der, har 46-åringen holdt seg i Trøndelag siden han ble ansatt på Royal Garden Hotel i Satt pris på av bransjen Like før han tok på seg direktørjobben for Scandic Lerkendal i 2012 hadde Thorsteinsson blitt hedret som Årets hotelldirektør i Norge, for sitt engasjement, lederskap og evne til å skape resultater gjennom ni år som leder for Rica Hell Hotel. Han mottok skryt for å ha gjort hotellet til en arbeidsplass med en optimistisk kultur med stolte og fornøyde medarbeidere. Kanskje var det av samme grunn han i 2011 ble kåret til Årets med arbeider av sine ansatte i Rica Hell visstnok første gang i Rica-kjedens historie at en hotelldirektør har blitt kåret til årets medarbeider i egen bedrift. Thorsteinsson vil imidlertid heller skryte av sin nye baby enn av seg selv. Verdens gjerrigste Det er mye som skal klaffe når man reiser et så komplisert bygg som dette, forklarer islendingen. Han roser alle samarbeidspartnere som har gjort Scandic Lerkendal mulig, ikke minst entreprenør HENT og hodejegerne i Manpower. Hele 750 personer søkte på 65 stillinger ved hotellet, noe som ga oss et «luksusproblem». Direktøren forteller videre at Scandic-kjeden alltid har vært opptatt av å være i front på miljø, samfunnsengasjement og universell utforming. Det er mye teknologi som skal integreres når vi har satt oss som mål å bli verdens mest energieffektive hotell. Med et energi behov på fattige 50 kwh per kvadratmeter per år, forbruker Lerkendal en fjerdedel av energien mange av konkurrentene brenner av. Huset blir sannsynligvis gjenstand for tallrike befaringer av aktører i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen, tror Bjørgvin Thorsteinsson. Medarbeidere som merkevarebyggere i Norges største bilvarehus Da Frithjof Anderssen, direktør for Motor-Trade AS, bygde et nytt bilvarehus og doblet husleia på kjøpet, var det noe av det smarteste han kunne gjøre å fokusere på de ansatte. En flytteprosess er en god mulighet til å jobbe med bedriftskulturen sier Anderssen. Vi har nye lokaler som gjør at våre kunder stiller høyere krav til oss. I tillegg har vi valgt å samlokalisere oss med våre konkurrenter, samt at husleien øker betraktelig. Det betyr at hver enkelt medarbeider må blir enda mer bevisst, og enda flinkere til å gi våre kunder en god opplevelse. Bennett har ledet prosessen og gitt verdifull input. Nå blir det opp til oss å levere. Familien Anderssen har solgt Mercedes Benz til trøndere i mer enn 70 år. Bedriften ble etablert av Anderssens bestefar, gikk videre til hans far. Frithjof Anderssen overtok rattet i Nå har bedriften vokst ut av sine gamle lokaler, og det er tid for å tenke nytt. På flere plan. Å jobbe med Mercedes Benz forplikter sier Anderssen. Bilmerket har en stolt gammel historie og en arv å forvalte. Gjennom sam arbeidet med Bennett har vi fått mulighet til å løfte arven fram i lyset, og fokusere på hva den betyr for kunder og ikke minst for ansatte.hver enkelt medarbeider har fått en utvidet forståelse av hva det vil si å jobbe med en av verdens største merkevarer hver dag. Das Beste oder nichts Mercedes Benz legendariske slagord, «det beste eller ingenting», var et godt utgangspunkt for prosjektet. Når vi sier at vi selger verdens beste biler, må vi levere i alle ledd. Hver dag. Gjennom leder- og ansattsamlinger har vi fokusert på hva som skal til for at hver enkelt medarbeider kan bidra til å gjøre de beste bilene enda bedre. Hvordan kan vi skape enda bedre kundeopplevelser? Bennett har bidratt med en prosess der hver enkelt medarbeider har fått en forståelse av hva det vil si å jobbe med en av verdens sterkeste merkevarer, samt at vi har blitt enige om noen kjøreregler på huset som er felles for alle ansatte enten du jobber med salg, på verksted, i administrasjonen eller på delelageret. Vi har brukt tid på å skape en felles forståelse av hva vi egentlig gjør på jobben, og hvem vi jobber for. Bilen i seg mener ikke noe om den jobben vi gjør. Men bak hver eneste Mercedes Benz finnes det en kunde som har krav og forventninger til det å kjøpe en bil hos oss, til service og til oppfølging. De forventningene skal vi innfri og vel så det. Det skal være en fornøyelse å være kunde hos Motor-Trade. Direktør i Motor-Trade, Frithjof Anderssen, har fått nytt bilvarehus og nye perspektiver på lønnsbudsjettet etter medarbeiderprosessen med Bennett. Nå er godt vi skodd for å gi kundene den aller beste kundeopplevelsen, sier Anderssen. Det viktigste markedsbudsjettet er lønnsbudsjettet, sier Eva Johnsen i Bennett. Og fordelen er at det allerede er betalt. 34 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 35

19 Artikkel fra samarbeidspartner: Danske Bank Svensk skattesjokk truer trønderske bedrifter Sveriges dramatiske skattekutt truer konkurransekraften til vårt næringsliv. I høst står slaget om fremtidens rammebetingelser også for trøndersk næringsliv. 25 prosent av driftsresultatet. Bra for bedrifter uten gjeld. Krevende for de andre. KURS OG KONFERANSER SEMINARER ÅRSMØTER KICK-OFF OG EVENTS TEAMBUILDING STYREMØTER ARRANGEMENT KLAR TIL DYST? Alle kjenner Stiklestad sin unike plass i historien. I dag har kampropene stilnet og deltakerne er langt fredeligere. Likevel er stedet fremdeles møteplass og arena for viktige beslutninger. Gjør dine kurs og konferanser til en historisk opplevelse! Stiklestad Hotell og Stiklestad Nasjonale Kultursenter er også spesielt godt egnet til å holde deltakerne samlet på kveldstid. Her er en helt spesiell atmosfære som bidrar til at du får et minnerikt opphold. Det var her det skjedde det er her det skjer! WOW Reklame AS. WOW Tekst/Gudrun R. Rabe. Foto: Espen Aamo Storhaug, Leif Arne Holme, Martine Skrove Lein. Historien begynte imidlertid ved nyttår, da nye selskapsskattenivåer trådte i kraft over hele Europa. Sverige og Danmark kuttet til 22 prosent og nærmer seg dermed nivået andre land har lagt seg på. Rett over 20 prosent. Skattekonkurransen har hardnet til etter tiår med europeisk harmonisering rundt 30-tallet. Der nivået i Norge for kort tid siden fremsto som attraktivt, virker en skatteprosent på 27 prosent i dag rett og slett som en dårlig handel for næringslivet. Konsekvensene kan bli betydelige. Norden fremstår for mange globale virksomheter som ett marked. Når lokaliseringen av regionalt hovedkontor skal besluttes, har det lokale skatteregimet stor betydning. Det samme gjelder for hvilke land man skal investere i. Tenk at du sitter i et styremøte i Bayern, eller Singapore, og skal beslutte hvor dere skal bygge en ny fabrikk. Norge har høy produktivitet og lav arbeidsgiveravgift, mens lønningene er lavere i Sverige og Danmark. Alt i alt ser det relativt likt ut. Med en skatteprosent på 16,5 prosent i Sverige forrykkes imidlertid bildet. Når du er bundet av å fatte forsvarlige valg for ditt selskap, er svaret gitt. Ta kontakt for mer info: Tlf hotell@snk.no Følg oss på Kurs & konferanse fra 2 til 100 personer / 88 rom / 40 minutter fra Trondheim. Kjøkken basert på råvarer fra trønderske produsenter. Perfekt møtested for kurs og konferanser. Laksefiske i en av landets beste lakseelver, Orkla. stiklestad.no Terje Strickert Samdal, Head of Finance Centre Trondheim, Danske Bank Business Banking. Etter uker med lekkasjer i svenske medier, kom den store overraskelsen før sommerferien. Forslaget til Företagsskattekommittéen som ser ut til å vinne politisk flertall, innebærer i realiteten en skatteprosent på 16,5 prosent. Finansminister Anders Borg hyllet forslaget og uttalte til svenske medier at: «En slik skatteendring gjør man bare hvert femte tiår». Der de tidligere skattekuttene mot 22 prosent i Sverige ikke har vært provenynøytrale, mener Borg at nyvinningen er selvbærende. Man får ikke trekke fra mer i finansielle utgifter enn selskapet har i finansinntekter, i tillegg til at alle får et generelt standardfradrag på Scheel-utvalget skal legge frem sin innstilling til det norske skatte systemet i oktober. Selskapsskatten har stor symboleffekt, som den mest kjente av næringslivsskattene. Tallet 16,5 er allerede drøftet i internasjonale medier. Et kutt i selskapsskatten i Norge vil gi et signal om at også vi legger vekt på å være en land med gode rammebetingelser. Selv om Scheel-utvalget nok ser til Sverige, vil det være overraskende om en lignende modell med et sjablonmessig fradrag anbefales. Svensk og norsk næringsliv har en ulik oppbygging, hvor Norge er svært kapitalintensivt. En slik modell vil derfor vri beskatningen betydelig og skape rammebetingelsesmessige bølger i næringslivet. Likevel påvirkes vi nok av det svenske skattesjokket. En norsk selskapsskatt på 60 prosent over nivået i øst, er som en dansende elefant i rommet. Vanskelig å ignorere. Skattenivåer følger gravitasjonslovene. Loddet er kastet. Trivsel og atmosfære - et godt sted å være! Hjertelig velkommen! Arve Tokle direktør Kontakt: Bårdshaug Herregård 7300 Orkanger Telefon: Telefaks: post@baardshaug.no 36 midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 37

20 Ny i NiT: Nidaros Pilegrimsgård Ny i NiT: Nidaros Pilegrimsgård Seng, frokost og essensen av Trondheim Cathrine Roncale forvalter en skjult perle i byen. Til en rimelig penge tilbys en varm seng i ett av de 20 fornuftig utrustede rommene, en solid frokost, og en trivelig kafé med en «unik beliggenhet», som en eiendomsmegler helt sikkert ville uttrykt det, med sine ord i behold. Hvor kommer pilegrimene fra? Over 60 prosent er utlendinger. Det kommer flest tilreisende fra Tyskland, Nederland og Belgia. Vi har hatt pilegrimer til hest, sykkel og motorsykkel. Vi har tatt imot en 90 kystpilegrim og en padlepilegrim samt tre buddhistiske munker fra Thailand, smiler Cathrine Roncale blidt. Hvilke pilegrimsleder er mest populære for de som kommer hit? St. Olavsleden har hatt en økning i pilegrimer i år ser det ut til, men klart størst er fortsatt Gudbrandsdalsleden, sier hun om pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim som er en av fem godkjente leden i Norge med målet i Nidaros. De fikk status som Europeisk kulturvei i Mange tilbud Vi arrangerer opplevelsesturer, vandringer og åndelig veiledning, samt konferanser, workshops og lignende om temaer knyttet til pilegrimsteologi, Olavsarven og interreligiøs dialog. Men vi er åpen for alle, understreker Roncale, som ønsker seg et jevnere og større tilsig av gjester hele året gjennom. Det er Statsbygg som eier gård og grunn, og Pilegrimsgården skal verken konkurrere med hotellnæringen i byen eller gå med store overskudd. Vi samarbeider med noen hoteller, slik at vi kan være en tilleggskapasitet om de har fullt belegg. Vi er avhengig av å rette oss mot et generelt publikum også for å overleve, forteller Roncale. Som eksempel nevner hun at leger og pårørende til pasienter ved St. Olavs bruker stedet en del. Omsetningen på 2,2 millioner kroner i 2013 er imidlertid ikke all verden med 8 ansatte i sommersesongen og et senter som både skal holdes ved like og helst utvikles. Vi inngikk avtale med booking.com fra 14. juli, og da rant det inn bestillinger for kroner på tre uker, forteller sjefen opprømt. Det er slett ikke umulig at hun får oppfylt ønsket sitt om at Pilegrimsgården skal bli mer brukt i tiden fremover. Hele Trondheims befolkning er velkommen til å se hvor fint vi har det her. Jeg vil påstå at vi er en skjult, men vakker perle perfekt plassert mellom elva og katedralen! Tekst og foto: Kenneth Stoltz Visste du at Kjøpmannsgata starter nesten ved Marinen? Ikke det, nei? Men det gjør den. I nummer 1, mellom Nidelven stille og Domkirkegården minst like stille, ligger et bygg mange kjenner som den tidligere offisersmessen Prins Carl Bastion på Marinen. De siste seks årene har bygningene huset en Bed & Breakfast som tar imot pilegrimer i hopetall om sommeren, men som ellers er nokså ukjent for den jevne trondhjemmer. Det vil daglig leder Cathrine Roncale i stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård gjøre noe med. Flest utlendinger Vi driver i skjæringspunktet mellom kirke og kulturformidling, og hovedoppgaven er å ta imot pilegrimer, innleder Roncale. Foto: Nidaros Pilegrimsgård fagtrykk_sannsynligvis_best_på_trykksaker_nord_for_dovre Gjør inntrykk ved hjelp av uttrykk ROLLUP KATALOG PLAKAT STORFORMAT MESSE KALENDER RAPPORT BROSJYRE Alle rettigheter. Cathrine Roncale tar gjerne imot flere gjester til Pilegrimsgården, som er åpen for alle. En litt hemmelig perle mellom Nidarosdomen og Nidelvens bredd der man kan finne roen under en søndagstur, eller holde et kurs, en konferanse, et selskap. På Pilegrimsgården kan man få stemplet pilegrimspasset og motta Olavsbrevet, som er beviset på at man har tilbakelagt de siste 10 milene inn til Trondheim til fots. Her blir alle som går kortere eller lengre etapper av pilegrimsleden tatt vel imot midtpunkt 4/14 midtpunkt 4/14 39