SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER AV UTVIDELSE AV E18 FRA 2(3) TIL 4 FELTSVEI.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER AV UTVIDELSE AV E18 FRA 2(3) TIL 4 FELTSVEI."

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 1/2003 SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER AV UTVIDELSE AV E18 FRA 2(3) TIL 4 FELTSVEI. Jon P. Knudsen, Elisabet S. Hauge og Jens Kristian Fosse

2 Tittel Forfattere Samfunnsmessige virkninger av utvidelse av E18 fra (3) til 4 feltsvei. Jon P. Knudsen, Elisabet S. Hauge og Jens Kristian Fosse Rapport Prosjektrapport nr. 1/2003 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

3

4 Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Statens vegvesen, Region Sør som et ledd i utredningen av konsekvensene av å utvide prosjektert E18 fra 2(3) til 4 felt på strekningen Nørholmen Dyreparken. Prosjektleder har vært Robert Helland-Olsen. Rapporten er skrevet av Jon P. Knudsen, Elisabet S. Hauge og Jens Kristian Fosse. Rapportens innhold står for forfatternes regning. Forfatterne vil takke Karl Sigurd Fredriksen og Thor Inge Nilssen for imøtekommende bistand Kristiansand

5 Innholdsfortegnelse FORORD... I FIGURLISTE... III TABELLISTE... III VEDLEGG... III SAMMENDRAG... IV 1 INNLEDNING VURDERING AV ALLEREDE OMTALTE MOMENTER Til temarapport Til temarapport VURDERING AV HITTIL IKKE OMTALTE MOMENTER Agderbyens struktur Virkninger for pendlingsomlandet Virkninger for bransjebredde KONKLUSJON ii

6 Figurliste Figur 1: Befolkningsutvikling i perioden Figur 2: Vekst i folketall i nordiske pendlingsregioner. Regresjonsplott. Kilde: Nordregio Figur 3 Sysselsettingsutviklingen i nordiske pendlingsregioner. Kilde: Nordregio Figur 4: Eksempel på bransjebredde i funksjonelle regioner. Kilde: Lars Olof Persson, Nordregio Figur 5: Regional enlargement does it work? Kilde: Lars Olof Persson. Nordregio Tabelliste Tabell 1: Ut- og innpendling , kommuner på Agder, absolutte tall og endring i prosent Vedlegg Vedlegg 1: Endring i pendlig mellom kommuner i Agder, Vedlegg 2: Pendling mellom kommunene i Agderfylkene, iii

7 Sammendrag Denne rapporten utreder de samfunnsmessige virkninger av å utvide E18 på strekningen Nørholmen Dyreparken fra 2(3)- til 4-feltsvei. Arbeidet har bestått i en gjennomgang av aktuelle momenter vedrørende utvidelse, og vurdering av eventuelle tilleggsmomenter av betydning for tiltaket. Basert på en ringvirkningsanalyse har vi kommet frem til at de viktigste samfunnsmessige virkninger ved en slik utvidelse er knyttet til (i ikke prioritert rekkefølge basert på viktighet/ innflytelse): Første virkning av utbygging av E18 er bedre fremkommelighet internt i regionen, særlig sommerstid, men over tid også økende gjennom året med større trafikkvekst. Bedre veikvalitet vil også kunne føre til økt trafikksikkerhet. Andre virkning er mer knyttet til de økonomiske sidene for næringslivet i regionen. For det første vil tiltaket virke integrasjonsfremmende og markedsutvidende internt i Agderbyen, men vil trolig ha mer begrenset betydning for trafikk som starter eller ender utenfor Agderbyen. Det er ikke regnet på om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Likevel vil vi poengtere at bedre rammebetingelser for tettere integrasjon mellom aktører på strekningen Arendal/ Grimstad og Kristiansand kan føre til næringsutvikling i form av økt sysselsetting gjennom økt pendleraktivitet, samt bedre forutsetninger for utvikling av nettverk mellom bedrifter og andre kunnskapsinstitusjoner. I tillegg kan bedre framkommelighet i regionen føre til økt etablering av nye bedrifter i områder med lave lokaliseringskostnader. En tredje effekt av utvidelse av E18 er knyttet til sted. Tiltaket kan ha begrensede negative virkninger for handelsvirksomhet i Lillesand og gjennom økt bruk av RV 402 som tilfartsvei til og fra Lillesand. Næringslivet i Lillesand vil sannsynligvis oppleve økt handelslekkasje av kunder til fordel for Sørlandsparken, Kristiansand, Grimstad og Arendal. På den annen siden vil Lillesand kunne fremstå som et mer attraktivt lokaliseringsvalg for bosetting og annen type næringsvirksomhet. Det vil i sin tur bidra til å skape økt lokal etterspørsel etter varer og tjenester. Også områder utenfor Agderbyen vil på sikt kunne tape i konkurransen om bosetning og arbeidsplasser fordi områdene rundt E18 vil fremstå som mer attraktive. iv

8 v

9 1 Innledning Dette arbeidet er gjennomført på oppdrag fra Statens vegvesen, Region sør. Oppdraget innebærer å utrede de samfunnsmessige virkninger av å utvide E18 på strekningen Nørholmen Dyreparken fra 2(3) til 4 feltsvei i henhold til godkjent prosjekttilbud. Det gjør vi gjennom en ringvirkningsanalyse. Rapporten er basert på en konsekvensutredning 1 fra Statens Vegvesen, Aust- Agder og Statens vegvesen, Vest-Agder (mars 2002). Vanlig ordbruk knyttet til ringvirkningsanalyse er konsekvenser, betydning, virkning og hvordan noe forplanter seg utover. Dette viser til forholdet mellom årsak og virkning. Å gjøre en analyse av ringvirkninger blir da å belyse hvilken betydning et fenomen eller en hendelse har for andre forhold eller hendelser. Et vanlig eksempel her er konsekvensene for det økonomiske aktivitetsnivået i et nærmere definert område over en tidsperiode. I dette kapitlet gjør vi rede for ringvirkninger, eller effekter, av en utvidelse av E18 fra 2(3) til 4 feltsvei. Redegjørelsen er basert på eksisterende beregninger både som grunnlag for videre analyser, samt for å vurdere eventuelle tilleggsvirkninger av direkte karakter. Arbeidet med rapporten har bestått i en gjennomgang av aktuelle momenter vedrørende utvidelse og vurdering av eventuelle tilleggsmomenter av betydning for tiltaket. Analysene bygger på foreliggende data (konsekvensutredningen), tilgjengelige registreringsdata og modellering av estimerte data. Rapporten er todelt. I kapittel 2 blir en vurdering av allerede omtalte momenter presentert. I kapittel 3 diskuterer vi hittil ikke omtalte momenter. De tre rapportdelene blir oppsummert i en konklusjon i kapittel 5. 1 E18 Nørholm-Dyreparken utvidelse fra 2- til 4-felts veg. 1

10 2 Vurdering av allerede omtalte momenter Vi har ingen kommentarer til de konklusjonene som vegvesenet har jobbet frem i effektberegningene av nytte- og kostnadsverdi ved utbyggingen av E Til temarapport 8 Temarapporten omhandler næringsliv og sysselsetting samt utbyggingsmønster og transportsystem. Vi vil knytte følgende kommentarer til momentene som er nevnt i rapporten. Til 1.3 Sysselsetting Konklusjonene er basert på intervjuer med lokale bedrifter. Det betyr at eventuell sysselsetting som følger av andre effekter enn dem som er direkte knyttet til eksisterende bedrifter, ikke dekkes av undersøkelsen. Vi vil også påpeke at standardhevningen fra to(tre)- til firefeltsvei har en strukturelt markedsutvidende effekt også for eksisterende næringsliv. I den grad dette næringslivet har en regional konkurranseflate, vil forbedringen ligge der som en potensiell marginalvirkning. Tilsvarende vil standardhevingen bidra til så vel markedsutvidende som terskelsenkende for potensielle etablere og omlokaliserere. Dette diskuterer vi nærmere i kapittel 3. Det bør uansett her være på sin plass å påpeke at effekten vil være positiv selv om vi ikke er i stand til å kvantifisere den. Flere foretak vil teoretisk kunne lokalisere seg i tiltakets umiddelbare nærhet dersom veien forbedres fra to(tre)- til firefeltsvei. Det vil likevel ta tid før endrede lokaliseringsforutsetninger gir full effekt på faktisk lokalisering. Til 3.2 Metode Metoden som er valgt for å studere virkninger for næringslivet er konservativ i den forstand at den primært studerer igangværende foretak. For disse diskuterer den struktureffekt og regional effekt. Her er det for så vidt gjort relevante betraktninger. Men vi vet fra økonomisk-geografisk forskning at endringene i bedriftsbestander både med hensyn på foretak og bransjer er stor over tid. Underliggende vil transportforbedringer, som en utvidelse til firefeltsvei representerer, skape bedre relative og absolutte lokaliseringsbetingelser i tilta- 2

11 kets område. Dette kan uttrykkes gjennom at det berørte området langs E18 får større markedsunderlag både for vare- og tjenestekonsum og for arbeidsreiser, samtidig som den relative beliggenheten vis-à-vis andre lokaliteter der den samme standardhevingen ikke finner sted, forbedres. Til 4 Analyse av næringslivet Poenget rundt næringslivets omskiftelighet illustreres av utvalget av bedrifter. Tre av de intervjuede virksomhetene har opphørt å drive virksomhet i området: Agro fellesslakteri, Rønnevig brus og Lillesandbruket. Disse virksomhetene har blitt erstattet med nye virksomheter som er interessante fra et transport-/markedsomlandsperspektiv som BAMA, Bravida, Sand Mølle og Vinmonopolet. Det bør understrekes at omstruktureringen av næringslivet i en region skjer i nøye sammenheng med kvaliteten på den infrastrukturen den samme regionen er utstyrt med. I dette spiller også forventninger om eller planer for forbedringer en betydelig rolle. Metodisk er det problematisk at en del av de aktørene som skal beslutte om fremtidige lokaliseringsvalg, ennå ikke har agendaen klar eller kan identifiseres. En måte å komme til rette med den konkrete utfordringen knyttet til den aktuelle problemstillingen ville derfor være å gjennomføre feltarbeid i en region der en tilsvarende oppgradering av veistandarden allerede hadde funnet sted (utvidelse til fire felt). Men dette ligger utenfor denne rapportens økonomiske og tidsmessige rammer. Til 4.7 Sørlandsparken Mens utvidelse fra to(tre) til fire felts E18 neppe vil ha virkningen for interne handelsmønstre i Lillesand, siden de fleste tilbydere vil være lokalisert langs lokale veier uten at det forutsettes særlig bruk av ny E18, vil en forbedret vei korte inn reisetiden fra Lillesand til Sørlandsparken og for så vidt også videre til Kristiansand sentrum. Det samme gjelder også for reiser østover fra Lillesand mot Grimstad. Det ligger et konkurransemoment her som kan telle negativt for handelsbedrifter i Lillesand og positivt for handelsbedrifter i Sørlandsparken, i Kristiansand sentrum og i Grimstad med hensyn på å ta større markedsandeler i Lillesand. For Sørlandsparken vil tiltaket ha en klart markedsutvidende effekt østover. Mens den relative gevinsten fra tiltaket vil avta øst for Grimstad og mer jo lengre vi kommer østover. 3

12 Til 5 Kollektivtrafikk Tilgjengeligheten til transport-/kollektivknutepunkter i Kristiansand (havn, jernbane) og Kjevik (flyplass) vil styrkes gjennom tiltaket. Med økt trafikkgrunnlag på en forsterket E18, vil grunnlaget for kollektivtrafikk mellomregionalt og internt i Agderbyen bedres. Dette vil bety økt markedsunderlag både for ekspressbusser og for de nåværende timebussene mellom byene innenfor Agderbyen. Til 6 Sysselsettingsvirkninger av investeringsprosjektet Sysselsettingsvirkningen vil øke i forhold til tiltakets økte omfang uten at vi har funnet å skulle beregne dette nærmere. Til 7 Befolkning og utbyggingsmønster Tiltaket vil bidra til å øke Lillesands attraktivitet som bostedskommune og som lokaliseringssted for næringsvirksomhet fordi Lillesands relative beliggenhet bedres uten at dette kan kvantifiseres nærmere. Dette vil i et større regionaløkonomisk perspektiv, trolig oppveie for økt konkurranseeksponering for handelen i Lillesand. 2.2 Til temarapport 9 Temarapporten omhandler trafikkanalyse og trafikkprognose samt trafikkulykker og utrygghet. Vi vil knytte følgende kommentarer til momentene som er nevnt i rapporten. Til Trafikkprognose: Trafikkprognosene for den aktuelle delen av E18 er svært usikre. Som et midtre grep mellom anslaget i NVVP på 1,2-1,4 % årlig vekst og observert vekst i perioden på 3,5 % er valgt en årlig trafikkøkning på 2,5 % fram til 2010 og deretter en årlig økning på 1,5 % ut beregningsperioden. Dette kan være et for konservativt anslag. Vi vet at ÅDT i dag oppviser et mønster med to pukler for trafikkavviklingen på E18/E39. Trafikken er aller størst øst- og vestfra inn mot Kristiansand, men også øst- og vestfra inn mot 4

13 Arendal/Grimstad er det en stigning i trafikkmengde. Strekningen gjennom Lillesand har derimot lavere trafikk. Dersom de strukturelle kreftene som fremmer integrasjon innenfor Agderbyen opererer som forventet, dvs. at koplingen øker mellom Agerbyens vestlige del (Stor-Kristiansand) og østlige del (Arendal/Grimstad), vil dette blant annet uttrykkes som relativt sterkere trafikkvekst mellom Grimstad og Kristiansand enn for andre strekninger av E18 gjennom Agder. Det to-puklede mønsteret blir noe jevnet ut ved at trafikktettheten gjennom Lillesand vokser forholdsvis mest. Siden slike strukturelle forhold utvikles over lang tid, jfr. Agderbyens langsomme utvikling siden Varoddbruas åpning i 1956, vil det ikke være sannsynlig at trafikkprognosene kan justeres ned etter Vi vil trolig heller stå overfor et mønster med fortsatt sterkere relativ vekst på strekningen mellom Grimstad og Kristiansand enn for andre strekninger. Det vil her telle med at bedre veg rundt 2010 i seg selv vil bidra til å gjøre sammenkoplingen av Grimstad og Kristiansand tettere, noe som isolert sett vil fremskynde den regionale integrasjonen og dermed også forsterke trafikkstrømmene. I så måte vil en firefeltsvei gi et større bidrag enn en to(tre)- feltsvei. Vi kan ut fra dette konkludere med at vekstanslagene for trafikkutviklingen etter 2010 snarere må oppjusteres enn nedjusteres i forhold til utviklingen fram mot I fysikkanaloge modeller kan slike forløp simuleres som funksjon av steders størrelse og beliggenhet i forhold til hverandre med ulike typer friksjonskoeffisienter så som reisekostnader og reisehastighet. Ser vi på utviklingen de siste årene er det særlig Kristiansand (innbefatter Lillesand) og Grimstad pendlingsregioner som har den sterkeste befolknings- og sysselsettingsveksten i landsdelen. Aller sterkest har utviklingen vært i Grimstad med en sysselsettingsvekst gjennom annen halvdel av 1990-tallet på over 20 %. 2 I modelltermer vil et slikt vekstmønster gi føringer for betydelig økt interaksjon mellom nodene Grimstad og Kristiansand. Dette vil igjen komme til uttrykk som betydelig trafikkøkning for strekningen mellom de samme stedene. Siden Kristiansand har langt høyere trafikktall på E18 enn Grimstad vil en modellsimulering for ifylling av mertrafikk mellom de to stedene gi større utslag for trafikkvekst vestover mot Kristiansand enn østover mot Grimstad. Dette vil særlig inntreffe om betydningen av friksjonskoeffisientene dempes, 2 Referanse: Journal of Nordregio 2002:4, s

14 dvs. at reisekostnadene faller og reisehastigheten øker. Det er her likevel viktig å være klar over modellenes begrensning. Faktiske beslutninger om utbygging langs denne strekningen vil selvsagt påvirke utviklingsforløpet svært mye. En fullt utbygget Randesunds-by vil bety mye for å generere mer trafikk, mens en fortsatt stopp for større utbygging i Lillesand vest (Høvåg) vil virke til å bremse trafikkveksten. For julidøgntrafikken ligger prognosen per dato allerede ved en ÅDT på kjøretøyer på den aktuelle strekningen. Det sier seg selv at en overgang fra to(tre) til fire felt her vil gi en umiddelbar effekt, i det avstanden opp til kapasitetsgrensen for en firefeltsvei er så stor at det i praksis ikke vil bli avviklingsproblemer på den aktuelle strekningen innenfor overskuelig fremtid. Sesongmessig kan tiltaket altså gi raskt effekt. Vi vet at ferievanene er i endring. Folk får gjennomgående mer fritid samtidig som koplingen til arbeidsmarkedet for stadig større grupper av arbeidstakere blir mer fleksibel. Norge har i europeisk sammenheng hengt etter i denne utviklingen. Som eksempel kan nevnes at svenske statsansatt over 40 år allerede i dag har sju ukers årlig ferie. På samme tid har utviklingen i kjøpekraft vært større i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Det er derfor mye som taler for at vi får en utvikling mot mer bruk av fritidseiendommer og andre feriemål i åren som kommer. Det er sannsynlig at det vil skje noe spredning i tid av fritids-/feriereiser. For trafikkavviklingen på den aktuelle strekningen kan dette gi seg utslag i at det vokser fram skuldersesonger til julitrafikken også utover den rene helgetrafikken på for- og ettersommeren. Til Trafikk punkt om vegkantintervjuer Rapporten dokumenterer en viss pendling fra Lillesand til Arendal, mens det i følge tall fra Statistisk sentralbyrå ikke skulle finnes slik pendling. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det for 2001 ble registrert en pendling fra Lillesand til Arendal på 166 personer. Dette utgjorde 0,9 % av arbeidsstyrken i Arendal kommune. Til Delparsell Kjerlingland Dyreparken Det legges betydelig vekt på å overføre trafikken mellom Lillesand og E18 til riktige veier, det betyr østover mot Gaupemyr og vestover mot Kjerlingland for å unngå å belaste RV 402 opp forbi Lofthus. Standardendring fra to(tre) til fire felt på E18 kan ha noe negativ innvirkning på dette ønsket. Jo større standardforskjell det er mellom de alternative lokalrutene øst- og vestover ut av Lillesand og den nye parsellen på E18, desto mer vil trafikantene tendere mot å velge en midtre utkjøring til E18 fremfor å kjøre lokalt til 6

15 Gaupemyr og Kjerlingland. Vi har ikke beregnet hvor stor denne lekkasjen vil være, men den kan forventes å bli noe større for vestgående enn for østgående trafikk ut av Lillesand fordi avstanden på lokalvei fra sentrum til Kjerlingland er større enn avstanden fra sentrum til Gaupemyr. Standardspranget mellom 2(3)-feltsvei og 4-feltsvei beregnes å være noe større enn da konsekvensutredningen ble foretatt fordi en to(tre)feltsvei i dag høyst sannsynlig vil bli skiltet til 80 km/t mot opprinnelig forutsatt 90 km/t mens en 4-feltsvei trolig vil bli skiltet til 100 km/t. Til Utviklingstrekk Vi viser til momentene som er nevnt under kommentarene til punkt over. Vi vil også her stå overfor det fenomen at de faktorer som bevirker økt integrasjon i Agderbyen, vil skape økt trafikk. Bedre vei vil i seg selv virke tilskyndende på denne utviklingen. Og en firefeltsvei vil ha en sterkere katalyserende effekt enn en to(tre)-feltsvei uten at vi kan kvantifisere dette nærmere. Det er likevel klart at overgangen fra to(tre) til fire felt isolert sett ikke har samme effekt som tiltak der det er snakk om ren transportutløsing eller fjerning av betydelige flaskehalser. Overgang fra to(tre) til fire felt gir på kort sikt hovedsakelig en gunstig marginalvirkning på trafikkavvikling og regional integrasjon. Tiltak for å avverge flaskehalser kan likevel allerede umiddelbart etter ferdigstillelse få effekt under avviklingen av sommerferie. Det kan også være at tiltaket kan få en mer allmenn flaskehalsavvergende effekt over tid. Siden trafikkprognosene er så usikre som de er, er det viktig å påpeke at eksponentiell vekst med 2,5 % per år utover 2010 noe vi ikke holder for usannsynlig raskt vil gi trafikkmengder som vil gjøre en to(tre)-feltsvei utdatert. Vi vil også påpeke at utviklingen av Agderbyen over tid kan forsterke Lillesands posisjon som regionalt distribusjonssenter. Som delvis behandlet i temarapport 8 er det en del bedrifter som i dag er lokalisert til Lillesand på grunn av distribusjonsmulighetene øst- og vestover i Agder. Lillesand ligger også slik til midtveis mellom Oslo og Stavanger at det passer å stoppe der i forhold til overholdelse av hviletidsbestemmelsene. Av den grunn er f.eks. lastebilnæringen interessert i få en ny truck-stop lokalisert i området Norton - Gaupemyr. Mye tyder på at som følge av Lillesands sentrale beliggenhet, vil kommunen gjennom den statlige regionaliseringen av Post- og teletilsynet få om lag 150 nye statlige arbeidsplasser i løpet av kort tid. Sannsynligheten for at stedet 7

16 og områdene rundt, spesielt Kristiansand og Grimstad vil få økt sysselsetting av personer med høy kompetanse er stor (både ansatte ved Post- og teletilsynet og eventuelt deres partnere). Det vil også kunne bidra til økt pendleaktivitet. Til Scenarier for trafikkutvikling Våre merknader i avsnittene over antyder at 2,5/1,5-anslaget er for forsiktig. Dette anslaget tar ikke høyde for en selvforsterkende regional integrasjonsprosess, som det dels legges strukturelle betingelser for å skape og dels også gjerne uttrykkes et politisk om å forsterke. Til Tiltak Generelt Siden firefeltsvei vil gi større press på bruk av RV402, jfr. kommentar til punkt over, vil behovet for å iverksette de tiltakene som er nevnt under punkt også bli større. 8

17 3 Vurdering av hittil ikke omtalte momenter 3.1 Agderbyens struktur Agderbyens struktur består i dag av to distinkte poler hvis vi ser til befolknings- og arbeidskonsentrasjoner, en vestlig med Stor-Kristiansand og en østlig rundt Arendal/Grimstad. Lillesand regnes i denne sammenhengen til Stor-Kristiansand. De fire vestligste kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla hadde per innbyggere. Legger vi til Lillesand og Birkenes, som ofte regnes til Stor-Kristiansand, øker dette tallet til De tre østlige kommunene Arendal, Grimstad og Froland hadde på samme tid innbyggere. Slik regnet utgjør den vestlige del av Agderbyen 2/3 av dens innbyggertall og den østlige 1/3. Dette relative forholdet mellom øst og vest består om vi legger til Mandal og Tvedestrand i hver av endene. Ser vi på styrkeforholdet kommunevis, blir Kristiansands posisjon enda mer dominerende med innbyggere mot Arendals og Grimstads Denne strukturen er likevel ganske ny. Tidligere i forrige århundre var Arendal mer likeverdig Kristiansand i størrelse. Utover i århundret tippet imidlertid utviklingen mer og mer i Kristiansands favør. Fra 1990 og fram til i dag har befolkningsveksten vært sterkest i Kristiansand/Søgne og i Grimstad, som har overtatt som den fremste vekstdynamoen i øst. De siste par årene har veksten vært noe svakere i Lillesand enn i de to polene øst og vest. Arendal har hatt en relativt sett svak befolkningsutvikling de aller siste årene. Det er grunn til å tro at utviklingen vil fortsette å skifte tyngdepunkt etter konjunkturelle og strukturelle forutsetninger. I den sammenheng er det viktig å være klar over at god infrastruktur er en av de viktigste faktorene for å bestemme de langsiktige utviklingstrekkene. For de østre delene av Agderbyen innebærer det i tillegg til bedre stamvei også at en bedre tverrforbindelse mellom E18 og Kjevik betyr svært mye for tilgjengeligheten. Den sterke veksten i Grimstad og Kristiansand kan forklares med god næringsutvikling i disse to byene og med betydelige offentlige investeringer, ikke minst knyttet til utviklingen av HiA. Lillesands svakere utvikling kan på sin side bero på en bevisst strategi for å begrense vekst. Boligmålet er i kommuneplanen satt til å møte en årlig vekst i befolkningen på 0,5 prosent årlig, noe som for tiden er lavere enn gjennomsnittet for landet. Lillesand har også bevisst unnlatt å legge til rette for forstadsbebyggelse i Høvåg som en 9

18 naturlig fortsettelse av boligveksten i Randesund. Mye taler for at boligmålet i Lillesand vil bli justert opp i inneværende års kommuneplanrevisjon. Figur 1: Befolkningsutvikling i perioden I store trekk har dette vekstmønsteret ligget stabilt siden Varoddbroas åpning. Det har selvfølgelig vært variasjoner i vekst mellom Agderbyen og resten av de større bystrukturene i Norge gjennom disse årene, som det har vært variasjoner i vekst internt i Agder og internt i Agderbyen. Grovt sett kan vi likevel si at Agderbyen har vært den vesentlige årsaken til befolkningsvekst i landsdelen i etterkrigstiden. Utviklingen i de aller østligste kommunene i Aust-Agder (Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei) har vært stabil i denne perioden, det samme har den samlede utviklingen i Indre Agder, mens utviklingen av det vestlige kystbåndet fra Mandal til Rogaland grense har vært preget av svak positiv vekst. E18/E39 er den sentrale kommunikasjonsåren gjennom Agderbyen, og tiltaket vil derfor ha betydning for å knytte denne enda tettere sammen. 10

19 3.2 Virkninger for pendlingsomlandet De senere årene har tenkningen omkring hvordan robuste, funksjonelle regioner bygges, endret seg. Mens man tidligere forestilte seg at regionalpolitiske virkemidler kunne settes inn for å gjøre små byer og sentre til kjerner for regionale vekstprosesser som så skapte tilstrekkelig store arbeidsmarkeder, er det i dag i stigende grad forståelse for at sterkere regioner best kan bygges ved å kople sammen bysystemer med omland som til sammen gir sterke boog arbeidsmarkeder. Dette har også sammenheng med at kravene til variasjon og bredde i arbeidsmuligheter har økt betydelig de siste par tiårene. I Norge er det bare de aller største arbeidsmarkedene som i dag kan tilby fullverdige karrieremuligheter for familier med to inntekter. Empiriske studier av pendlingsomland i Norden viser at det finnes en positiv samvariasjon mellom størrelsen på pendlingsomlandet og den samme pendlingsregionens befolkningsmessige vekstevne. Dette er vist i figur 2 der hver sirkel representerer en statistisk pendlingsregion og størrelsen på sirkelen er proporsjonal med folketallet i regionen. Nettoflyttingen er avsatt horisontalt, mens den naturlige befolkningsveksten er avsatt vertikalt. Vi ser helt klart hvordan de store pendlingsregionene har større vekst enn de små. Særlig tydelig er dette for nettoflyttingen, mens sammenhengen er svakere for naturlig tilvekst (fødte minus døde). Enkelte små pendlingsomland har også god vekst, men typisk for disse er at de ligger strategisk til i nærheten av større vekstområder. Et slikt eksempel er Strömstad som i praksis er en del av en forstørret Osloregion. Flere eksempler finnes som mindre pendlingsomland i randsonen til de store byene. I forhold til vår egen landsdel viser dette på det betydelige potensialet som ligger i å kople Agderbyens østlige og vestlige deler tettere sammen. 11

20 Natural change , annual average, Agderforskning Population in CCA: 1.9 mill. 1.0 mill. 0.5 mill Net migration , annual average, Figur 2: Vekst i folketall i nordiske pendlingsregioner. Regresjonsplott. Kilde: Nordregio. Vekst i folketall har nær sammenheng med vekst i sysselsetting. Det vil alltid være nær geografisk kopling mellom bosteder og arbeidssteder, selv om denne sammenhengen løses mer og mer opp. Pendling er det praktiske utslag av at arbeids- og bosteder ikke er perfekt samlokalisert. Ser vi på sysselsettingsutviklingen i Norge de siste årene har den vært kjennetegnet av betydelig vekst i de største pendlingsomlandene, slik det er vist i figur 3. I tillegg legger vi merke til et annet fenomen, som ser ut til å være mer fremtredende i Norge enn i de andre nordiske landene, nemlig at sysselsettingen i en del mindre pendlingsomland tett inntil til de store pendlingsomlandene har vokst sterkt. Det gjelder for eksempel Fredrikstad, Sandefjord, Romerike, men også Grimstad. Dette kan dels forklares med sterk egenbasert næringsvekst i slike områder (Grimstad), men vil også kunne følge av at lokaliseringsbetingelsene endres i storbyområder i favør av randsoneområdene. I tilfellene Fredrik- 12

21 stad, Sandefjord, Romerike kan kombinasjonen av økte lokaliseringsulemper i sentrale Stor-Oslo kombinert med for eksempel bedrede kommunikasjoner mot disse områdene, som store (forventede) veiutløsinger langs E6 og E18 kombinert med nye jernbaneparseller i perioden, forklare det spesielle vekstmønsteret. Figur 3 Sysselsettingsutviklingen i nordiske pendlingsregioner. Kilde: Nordregio. 13

22 Slik randsonevekst kalles eksurbanisering og er i følge en nylig gjennomført studie for Kommunal- og regionaldepartementet 3 typisk blant annet for urbaniseringsprosessen i Kristiansandsregionen. Fra et slikt perspektiv kan det også gi mening å forklare den sterke veksten i sysselsettingen i Grimstad som eksurbanisering relatert til Kristiansand, selv om en substansiell analyse av næringsveksten i Grimstad vil peke på andre og mer endogene forklaringer på veksten. Ellers er det mest slående eksurbaniseringstrekket i regionen at forstedene til Kristiansand vokser sterkt. Dette gjelder særlig for Randesund og Søgne. Holder dette mønsteret i, er det grunn til å anta at det vil stimulere trafikkveksten øst og vest for Kristiansand. Det er imidlertid ingenting som tyder på at Lillesand vil åpne opp for massiv boligbygging i Høvåg, noe som isolert sett vil bidra til å holde denne utviklingen noe tilbake for tiltaksområdet. Det er all grunn til å anta at det opprinnelige tiltaket 2(3)feltsutbygging radikalt vil endre samhandlingsbetingelsene i Agderbyen. Tidsavstanden mellom Arendal og Kristiansand vil falle innenfor akseptable grenser for pendling slik vi observer dem i andre norske byregioner. Dette vil legge føringer for fremtidige lokaliseringsvalg, kanskje særlig for boligtilpasningen. Virkningene av en utvidelse til fire felt vil først og fremst bli en enda tettere integrert agderby og en derav følgende vekst i trafikken. De valg vi foretar som aktører, som enkeltpersoner, hushold, organisasjoner eller bedrifter, er knyttet til forventninger om fremtidige hendelser og utviklingsmønstre. Når forventningene blir offentlige godkjente planer vil de erfaringsmessig innvirke sterkt på slikt som lokaliseringsvalg, arealbruk og tomtepriser. Forventninger om nye eller bedre kommunikasjoner er en del av dette bildet. Det er rimelig å forklare en del av den sterke eksurbaniseringen i Oslofjordområdet i annen halvdel av 90-tallet (som vist i figur 3) med nye kommunikasjonsprosjekter. Mange av disse prosjektene, som Gardermoen med ny høyhastighetsbane til Oslo, nye vei- og jernbaneprosjekter gjennom Nordre Vestfold og Follo, fikk først sin realisering ved inngangen til det nye århundret. Forventningen om dem var likevel klart spikret som rammebetingelse for handling gjennom siste del av 90-årene. Nærmere analyse av befolkningsutviklingen gjennom hele 90-tallet viser at det først er i annen halvdel at dette sterkt sentrifugale vekstmønsteret opptrer i regionen. Overført til tiltakets nedslagsområde i Agder skulle likeledes forventningene om nye vei også kunne påvirke lokaliseringsbeslutningene. Her vil vi trekke 3 Karlsen, James et al (2003): Sammenligning av de større byregionene Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim Kristiansand og Tromsø. Prosjektrapport i arbeid. Kristiansand: Agderforskning. 14

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? ET NYTT KOMMUNEKART? FRA 428 TIL 100-150 KOMMUNER? FRA 30 TIL 5-8 KOMMUNER? MINIMUMSSTØRRELSE 15-20000 INNBYGGERE FIRE ULIKE BEGRUNNELSER: STORDRIFTSFORDELER

Detaljer

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal Kmunereformen Styremøte i Østre Agder 13.02.15 Ved fylkesmann Øystein Djupedal 1 Kmune Oversikt kmunereformprosessen Aust -Agder pr. 05.02.15 Vedtak utredning Utreder i samarbeid (regionråd) eller alene

Detaljer

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Folkemøte i Iveland 30. mai 2016 Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 3 Disposisjon 1. Om inntektssystemet for kommunene 2. Endringene som vedtas

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens ordfører- og rådmannskonferanse 12. mai 2016 Fylkesmann Stein A. Ytterdahl Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 Disposisjon 1. Prosessen

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

FDV årsmøte 2017 Grimstad, Arendal og Froland. 3. mars 2017

FDV årsmøte 2017 Grimstad, Arendal og Froland. 3. mars 2017 FDV årsmøte 2017 Grimstad, Arendal og Froland 3. mars 2017 Kontaktpersoner Grimstad Kontaktpersoner Arendal Kontaktpersoner Froland Kontaktpersoner Statens vegvesen Kontaktpersoner Agder Energi

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. mars 2017 Viktig for lokalt folkehelsearbeid Fokuserer på forhold som påvirker

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning. Utgave: 2 Dato:

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning. Utgave: 2 Dato: Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Anvendt på Østre Agder og et søk etter veien videre?... LARS UELAND KOBRO

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Østre Agder v/ Tone Worren Kløcker Arendal kommune Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Setesdal v/ Asle Bentsen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lister-regionen v/ Ingvild Vardheim KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lindesnesregionen (Audnedal, Marnardal, Åseral, Mandal og Lindesnes) v/ Rosanne Kristiansen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Knutepunkt Sørlandet v/ Geir Møller KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?

Detaljer

Kommunereformen status og veien videre Høringskonferanse Kristiansand

Kommunereformen status og veien videre Høringskonferanse Kristiansand Kommunereformen status og veien videre Høringskonferanse 15.01.16 - Kristiansand Ved prosessveileder Dag Petter Sødal og Jarle Bjørn Hanken, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder 1 Hva handler reformen om?

Detaljer

Tilskudd til kommunalt rusarbeid / Tilskudd til tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte

Tilskudd til kommunalt rusarbeid / Tilskudd til tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte Tilskudd til kommunalt rusarbeid / Tilskudd til tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte behov OPPTRAPPINGSPLANEN FOR RUSFELTET (2016-2020) Økt

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem. Lyngdal kommunestyre Norman Udland - rådmann

Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem. Lyngdal kommunestyre Norman Udland - rådmann Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem Lyngdal kommunestyre 21.1.2016 Norman Udland - rådmann Stortingets forventninger til reformarbeidet i kommunene Ta aktivt del i reformen

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Evaluering av varslingsøvelse 24. november 2016

Evaluering av varslingsøvelse 24. november 2016 Evaluering av varslingsøvelse 24. november 2016 Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: 37 01 75 00 Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Besøksadresse Kristiansand:

Detaljer

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 1. Hva mener vi med regionforstørring? 2. Hvorfor ønsker vi regionforstørring? 3. Hva er potensialet

Detaljer

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: 14.12.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

TELEFONINTERVJU: 2480 OPPTART: ) FELTPERIODE: ALDER:

TELEFONINTERVJU: 2480 OPPTART: ) FELTPERIODE: ALDER: INNBYGGERUNDERSØKELSE: Aust-Agder fylkeskommune ANTALL TELEFONINTERVJU: 2480 OPPTART: 3. oktober 2016 (uke 40) FELTPERIODE: Uke 40-42 ALDER: 16 år+ METODE: Telefon, representativt utvalg, trekkes tilfeldig

Detaljer

Geovekst prosjekter i Agder. 20 August 2015

Geovekst prosjekter i Agder. 20 August 2015 Geovekst prosjekter i Agder 20 August 2015 LACHVA24 Flekkefjord, Sirdal, Bykle og Valle FKB-C FKB-C konstruksjon ut fra omløpsfoto 3878 km2 Cowi fått oppdraget Data er levert og gjort tilgjengelig for

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Fylkesmannens ideelle løsning. Dialogmøte om kommunereformen 2. september Strand hotell Fevik Dag Petter Sødal og Stein A.

Fylkesmannens ideelle løsning. Dialogmøte om kommunereformen 2. september Strand hotell Fevik Dag Petter Sødal og Stein A. Program 09:30 Ankomst - Kaffe/te og rundstykke til de som har reist langt 10:00 Fylkesmannens ideelle løsning: Vårt forslag til ny langsiktig kommunestruktur på Agder ut fra mål og kriterier for reformen.

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Fylkesmannens informasjonsmøte om tilskuddsordninger. 20 januar 2016 Horisonten cafe og gjestehus, Lillesand. Bjørn Notto Eppeland, Husbanken sør

Fylkesmannens informasjonsmøte om tilskuddsordninger. 20 januar 2016 Horisonten cafe og gjestehus, Lillesand. Bjørn Notto Eppeland, Husbanken sør Fylkesmannens informasjonsmøte om tilskuddsordninger 20 januar 2016 Horisonten cafe og gjestehus, Lillesand Bjørn Notto Eppeland, Husbanken sør Bolig for velferd (2014-2020) «Alle skal bo godt og trygt»

Detaljer

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Stortinget, 27. januar 2014 1. Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Med relevans for Risør LARS UELAND KOBRO

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT)

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) HVA ER TILT? Et system for overvåkning av pasienter som består av Et scoringsskjema En observasjonskurve Et undervisningshefte Et dagskurs Gjennomført

Detaljer

Etablering av offentlig-offentlig samarbeid. Gro Anita Grelland

Etablering av offentlig-offentlig samarbeid. Gro Anita Grelland Etablering av offentlig-offentlig samarbeid Gro Anita Grelland Etablering av offentlig-offentlig samarbeid Viser til tidligere informasjon: Sept. 2016 og mai 2017. Mal for samarbeidsavtale, økonomi/betaling

Detaljer

SØRLANDETS. veivalg. Et samferdselsløft for økt trafikksikkerhet, bedre levekår og fortsatt vekst og utvikling.

SØRLANDETS. veivalg. Et samferdselsløft for økt trafikksikkerhet, bedre levekår og fortsatt vekst og utvikling. SØRLANDETS veivalg Et samferdselsløft for økt trafikksikkerhet, bedre levekår og fortsatt vekst og utvikling. De veiene. Agder trenger veiinvesteringer for å styrke vekstkraften i landsdelen. Dette er

Detaljer

Er Aust-Agder attraktivt?

Er Aust-Agder attraktivt? Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i

Detaljer

Areal- og transportsamarbeid

Areal- og transportsamarbeid Areal- og transportsamarbeid Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand Møte 07.10.2014 Formannskapet i Tvedestrand Bakgrunn Ideen om forpliktende samarbeid om felles areal- og transportplan har sitt utspring

Detaljer

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild

Detaljer

Storbyregioninndeling. Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging

Storbyregioninndeling. Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging Storbyregioninndeling Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 13.11.2012 Prosjektfinansiering KS Program for storbyrettet forskning Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim kommuner

Detaljer

REFERATER Ref. 07/13 Agder Sekretariat, protokoll fra fellesmøte kontrollutvalgsledere Ref. 08/13 Kommunerevisjonen Vest, protokoll fra

REFERATER Ref. 07/13 Agder Sekretariat, protokoll fra fellesmøte kontrollutvalgsledere Ref. 08/13 Kommunerevisjonen Vest, protokoll fra REFERATER Ref. 07/13 Agder Sekretariat, protokoll fra fellesmøte kontrollutvalgsledere 23.04.13 Ref. 08/13 Kommunerevisjonen Vest, protokoll fra representantskapsmøte 23.04.13 Ref. 09/13 Agder Sekretariat,

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Både Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene.

Både Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene. V2000-24 14.04.2000 Interkraft AS - Søknad om dispensasjon til prissamarbeid og markedsdeling - konkurranseloven 3-1, 3-3 og 3-9 Sammendrag: Interkraft AS søkte om forlenget dispensasjon, slik at selskapet

Detaljer

Levekår og arbeidsmarked i Lister

Levekår og arbeidsmarked i Lister Prosjektrapport nr. 3/2012 Levekår og arbeidsmarked i Lister Helge Røed Tittel Forfatter Levekår og arbeidsmarked i Lister Helge Røed Rapport Prosjektrapport nr. 3/2012 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Kai

Detaljer

Potensialet for vekst og nyskaping på bygdene Er det for seint nå? Jon P Knudsen Bykle 9. april 2015

Potensialet for vekst og nyskaping på bygdene Er det for seint nå? Jon P Knudsen Bykle 9. april 2015 Potensialet for vekst og nyskaping på bygdene Er det for seint nå? Jon P Knudsen Bykle 9. april 2015 It's not dark yet, but it's getting there I was born here and I'll die here... (Bob Dylan) Regionforstørring

Detaljer

Fylkesmannen-Skog: Permisjon

Fylkesmannen-Skog: Permisjon Sesjon skog Fylkesmannen-Skog: Permisjon REGNSKAPS- OG BEVILGNINGSSITUASJONEN 7. NOVEMBER 2017 Budsjettoversikt Regnskapsår: 2017 KOMN KOMNAVN BEVILG GODSKR Registrert Disp. % R 0900 AUST-AGDER 4 050 000

Detaljer

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Næringsforeningen i Stavanger regionen ved Ressursgruppe for Ryfylke Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Om prosjektet: Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast

Detaljer

Vekstmuligheter i en ny region

Vekstmuligheter i en ny region Næring Vekstmuligheter i en ny region Faktaunderlag Næringsplan 2019 [Tilleggsinformasjon] 1 Sammendrag Notatet gir en kort beskrivelse av vekstmuligheter for Larvik, både i forhold til tilflytting og

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning,

Detaljer

Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført»

Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført» Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført» Ved Solveig Pettersen Hervik Seniorrådgiver Fylkesmannen Januar 2018 Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 En nasjonal satsning

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN

INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN Disposisjon Bolig og dens betydning Boligsosialt arbeid Ny boligsosial strategi Segmenteringsmodellen

Detaljer

Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets tilråding

Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets tilråding Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref 16/132-33 Dato 3. august 2018 Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets

Detaljer

PASIENTENS HELSETJENESTE

PASIENTENS HELSETJENESTE Sørlandsrådet 14. februar 2019 PASIENTENS HELSETJENESTE Regionale samarbeidsstrukturer på tvers av helsetjenestenivåene v/ Wenche P. Dehli Hvor er vi? Hvor vil vi? kristiansand.kommune.no WPDehli kommunelegemøtet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

Kommunereformen. Vegårshei kommunestyre Ved prosessveileder Jarle Bjørn Hanken, Fylkesmannen i Aust-Agder

Kommunereformen. Vegårshei kommunestyre Ved prosessveileder Jarle Bjørn Hanken, Fylkesmannen i Aust-Agder Kommunereformen Vegårshei kommunestyre 17.03.15 Ved prosessveileder Jarle Bjørn Hanken, Fylkesmannen i Aust-Agder 1 Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen 2 Antall kommuner i landet 800 747

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Foreldremøte

Foreldremøte Foreldremøte 20.04.17 * Fremmedspråk, språklig fordypning eller arbeidslivsfag. * Valgfag. Fremmedspråk Språklig fordypning Arbeidslivsfag Eleven skal ha vurdering med karakter. Karakteren teller ved inntak

Detaljer

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Prosjektrapport nr. 45/2001 Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Tittel: Forfattere: Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Rapport: Prosjektrapport nr.

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

INNKALLING AV ARBEIDSUTVALGET FREDAG 22. OKTOBER KL 09:30 11:30 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND

INNKALLING AV ARBEIDSUTVALGET FREDAG 22. OKTOBER KL 09:30 11:30 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND Kristiansand den 14. oktober 2010 INNKALLING AV ARBEIDSUTVALGET FREDAG 22. OKTOBER KL 09:30 11:30 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND Saksliste Realitetsbehandling : Sak 16/10 Godkjenning av referat etter møte

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer

Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015

Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015 Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier 2. Desember 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de

Detaljer

Likestilling på Agder

Likestilling på Agder Prosjektrapport nr. 1/2012 Likestilling på Agder 2000-2010 May-Linda Magnussen Tittel Likestilling på Agder 2000-2010 Forfattere May-Linda Magnussen Rapport Prosjektrapport nr. 1/2012 ISSN-nummer 0808-5544

Detaljer

Framtidens Rogaland fra fire til en region?

Framtidens Rogaland fra fire til en region? Framtidens Rogaland fra fire til en region? Regionenes konkurransekraft og effekter av Rogfast, Ryfast og dobbeltsporet sørover Befolkning og arbeidsmarked INNBYGGERE Region 2012 2040 Sum området Sysselsa7e

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet 19.02.2015. Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla

Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet 19.02.2015. Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet 19.02.2015 Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla Årsmøte med rapport for 2014 Geodataplanlegging gjennomgang av handlingsplan Felles satsninger

Detaljer

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall 15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført

Detaljer

FORPROSJEKT AGDERBYEN FORSLAG TIL PROSJEKTBESKRIVELSE /UT

FORPROSJEKT AGDERBYEN FORSLAG TIL PROSJEKTBESKRIVELSE /UT FORPROSJEKT AGDERBYEN FORSLAG TIL PROSJEKTBESKRIVELSE 20.05.2008/UT 1. Felles grunnlag gjennom Bystrategi Region sør Forprosjektet bygger på den felles plattform som er etablert gjennom prosjektet Bystrategi

Detaljer

Tre delprosjekter. Transportøkonomisk institutt. 03.04.2008 Side 2

Tre delprosjekter. Transportøkonomisk institutt. 03.04.2008 Side 2 Næringslivets forretningsreiser og markedskommunikasjon Liva Vågane, Anne Gjerdåker, Øystein Engebretsen og Jon Martin Denstadli Transportøkonomisk institutt 03.04.2008 Side 1 Tre delprosjekter Reiser

Detaljer

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR AGDER POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: 201600707 Sted, Dato Kristiansand, 20. juni 2017 TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR I forbindelse med etablering av ny struktur for lensmanns-

Detaljer

Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser

Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser Gunnar Ridderström Strategistaben Region sør 1 Min målsetting: Gi en

Detaljer

OM KOMMUNEREFORMEN Tvedestrand Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder

OM KOMMUNEREFORMEN Tvedestrand Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder OM KOMMUNEREFORMEN Tvedestrand 14.03.16 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder «Bakteppe» 1954: Elvis slo gjennom, Scheikomitéen reiste rundt på Agder og la grunnlaget for

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer