NORSK INDUSTRIS. FoU- OG INNOVASJONSRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK INDUSTRIS. FoU- OG INNOVASJONSRAPPORT"

Transkript

1 NORSK INDUSTRIS FoU- OG INNOVASJONSRAPPORT 2007

2 Norsk industris FoU- og innovasjonsrapport 2007

3 Innholdsfortegnelse Forord...4 Om undersøkelsen...5 Resultater...6 Innovative bedrifter...6 Finansiering...7 Produktlansering og lønnsomhet...8 Lønnsomhet i egenutvikling...9 Industrispionasje...10 IPR...11 Faktorer som begrenser FoU og innovasjon...12 Resultater G20-bedrifter...13 Nasjonalt og internasjonalt samarbeid...14 Finansiering...15 Lønnsomhet...16 Norsk Industris vurderinger...18 Vedlegg I - Bedriftsliste Vedlegg IV - Spørreskjema 3

4 Forord Forord Årets undersøkelse viser at FoU- og innovasjonsinvesteringen i industrien er tilnærmet lik som i forrige undersøkelse. Dett på tross av at industrien er inne i en historisk høykonjunktur. Er da Stortingets målsetting om at den samlede forskningsfinansieringen i 2010 skal være tre prosent av BNP et "uoppnåelig mål" slik Stein B. Hauglid konkluderer i sin kommentar i DN 7. november i år. Det er en påstand mange vil være enig i, men er vi så tjent med å fjerne denne målsettingen og gå tilbake til den situasjonen vi hadde før tre-prosentmålet? Norsk Industri mener vi må holde fast ved et nasjonalt mål om en ambisiøs satsing på forskning, hvilken målsetting en setter kan diskuteres. Uansett er det innretningen på virkemidlene og industriens evne til å øke forskningsinnsatsen som til slutt avgjør hvor stor den samlede forskningsinnsatsen blir i De forsknings- og innovasjonsaktive bedriftene svarer i år at innskjerpingen i SkatteFUNN ordningen har resultert i at ordningen brukes i mindre grad enn tidligere. SSBs evaluering av SkatteFUNN avsluttes i disse dager og rapporten forventes fremlagt tidlig neste år. Rapporten kommer til å prege den forskningspolitiske debatten i Men Finansdepartementets ad hoc evaluering utført av Senter for statlig økonomistyring, som resulterte i regjeringens beslutning om en innskjerping av ordningen, har skadet SkatteFUNN og medvirket til at interessen er fallende. Resultatene viser at NTNU og SINTEF rangeres som de viktigste forskningsmiljøene for norsk industri. NTNU og SINTEF har lange tradisjoner for samarbeid med industrien, og industrien har fått forskningsresultater den har kunnet bruke for å utvikle nye produkter og prosesser. Norsk Industri mener vi alle er tjent med at flere av de fremste universitetene og tekniskindustrielle instituttene klarer å fremstå som like viktig som NTNU og SINTEF, men det er ikke industriens oppgave. Oslo, 28. november 2007 John Vigrestad Fagsjef, Norsk Industri 4

5 Om undersøkelsen Om undersøkelsen Norsk Industris innovasjonsundersøkelse 2007 er tatt opp i tidsrommet primo sommeren 2007 og bygger på opplysninger fra 383 innkomne svar, som omfatter både konsern og enkeltbedrifter (se vedlegg). Samlet omsetning i 2006 var i underkant av 125 milliarder. Offentlig statistikk skiller mellom FoU og innovasjon. På den måten har de også en oppfatning til hvor grensen mellom begrepene går. Avgjørende krav til FoU i næringslivet er at dette er "kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap" samt at "aktivitetene skal inneholde et generelt nyhetselement og at det er knyttet en viss form for usikkerhet til resultatet". I tillegg skiller på to typer innovasjon i næringslivet (internasjonalt sammenliknbart): 1. produktinnovasjon er en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn på dets fundamentale egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd software eller andre immaterielle komponenter, tiltenkt bruk eller brukervennlighet. 2. prosessinnovasjon omfatter nye eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi/- metoder og nye eller vesentlige forbedrede metoder for levering av varer og tjenester. Prosessinnovasjonen skal i vesentlig grad påvirke produksjonsnivå, produktkvalitet eller kostnader ved produksjon og distribusjon Vår erfaring er at det nok er ønskelig med slike akademisk satte skillelinjer for å få målt det man ønsker, også for politiske formål. Imidlertid er det vår erfaring at det er få bedrifter som forstår hva som ligger i begrepene FoU og innovasjon - uansett hvilke teoretiske forklaringer man legger til grunn. Jo mer oppsplitting man foretar jo mer usikkert er det hva det er blitt svart på i undersøkelser og hva man dermed faktisk måler. Det viser seg også at det er en viss forvirring blant forskningsmiljøene hva disse begrepene inneholder. Bedrifter har imidlertid god kunnskap om hva de gjør av "FoU og innovasjon" som samle begrep for å øke sine resultater. Det er etter vår oppfatning den samlede aktiviteten, FoU og innovasjon, som er interessant for resultatene, herunder virkning for verdiskaping i Norge. Vi har derfor valgt å ikke gjøre et skille mellom FoU og innovasjon i undersøkelsen. På denne måten får vi robuste svar som er fundamentert i bedriftenes egne oppfatninger om sin evne til å omsette egen eller andres kunnskap og kompetanse til "penger". Undersøkelsen går videre kun i dybden på bedrifter som har FoU og innovasjon etter følgende definisjon; innovative bedrift: andel av omsetning brukt på FoU og innovasjon eller andel av omsetningen som kommer fra egenutviklede produkter er større enn 0. Det er 263 konserner og enkeltbedrifter som etter definisjonen ovenfor er innovative. Samlet omsetning hos disse er ca. 120 milliarder kroner eller 96 prosent av det totale utvalget. Data har en klar bias for innovative bedrifter og gjør det derfor ikke mulig å rendyrke en "ikke-innovativ" referansegruppe fra materialet. Derfor har vi valgt å fokusere kun på disse innovative bedriftene. Relative størrelser under de kvalitative spørsmålene er regnet som andel av antall bedrifter som har avgitt svar på det enkelte spørsmål. Flere alternativer er tillatt og derfor vil tilhørende figurer og tabeller gjengi andeler som summerer seg til over

6 RESULTATER Utenlandske partnere Innenlandske partnere Kunder 19% Leverandører Institutter 81% Ja Nei Universiteter/høyskoler Strategiske allianser/nettverk Designere 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Fig. 1 Har bedriften gjennomført FoU- eller innovasjonsprosjekter i 2006? Fig. 2 Hvem samarbeider bedriften normalt med i forskning, utvikling og innovasjon i 2006? Innovative bedrifter Andelen bedrifter med FoU- og innovasjon i 2006 Som i fjor viser årets undersøkelse at 80 prosent av bedriftene i undersøkelsen har gjennomført forskning, utvikling eller innovasjon i Disse bedriftene brukte 3,25 milliarder kroner på FoU- og innovasjon, d.v.s. gjennomsnitt på om lag 2,7 prosent av samlet omsetningen. Dette er en liten økning sammenlignet med fjoråret. Mer enn hver fjerde krone omsatt kom fra egenutviklede produkter eller prosesser lansert i perioden 2004 til 2006, som også er en svak økning fra Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Kunder og leverandører er de viktigste samarbeidspartnerne i bedriftenes FoU- og innovasjonsprosjekter. Dette resultatet har alle tidligere undersøkelser vist. I fjor fant vi at institutter og universiteter og høyskoler er i større grad brukes som partnere i FoU- og innovasjonsprosjekter enn hva vi registrerte i våre studier av teknologiindustrien isolert. Årets undersøkelse støtter dette funnet. Det er tegn til at universitet og høyskolene øker sin betydning som partnere relativt til instituttene. Resultatene viser at designere er den kategorien av samarbeidspartnere som er minst benyttet, men likevel benytter nesten hver tredje seg disse innenlands. Ser en nærmere på industriens internasjonale samarbeid, er det interessant å merke seg at trenden fortsatt er den samme som for nasjonale FoU- og innovasjonspartnere. Kunder og leverandører rangeres som viktigste internasjonale partnerne. Sammenlignet med 2005 er nå internasjonale leverandører viktigere enn kunder som samarbeidspartere i FoU- og innovasjonsarbeid. Det er en økende andel av bedriftene som samarbeider med utenlandske institutter og universiteter. Denne trenden registrerte vi også i fjor. Når det derimot gjelder samarbeidet med internasjonale designere, er andelen bedrifter som har denne typen samarbeid, lavere blant Norsk Industris medlemmer enn hva vi tidligere har avdekket. Årets undersøkelse viser at norsk industri har et bredt nettverk av nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere i FoU- og innovasjonsprosjekter. Nær tre av fire bedrifter har samarbeid med kunder og om lag 40 prosent av bedriftene samarbeider med universiteter og høyskoler. FoU - og innovasjonsrapport

7 Finansiering andel av bedrifter svart andel av FoU kr. brukt SkatteFUNN IN Kunder NFR Leverandører EU annet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 77 % 65 % 24 % 18 % 11 % 5 % stor grad liten grad nei Fig. 3 Hvor henter bedriften midler for å finansiere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeidet i Fig. 4 Har endringer i fradragsgrunn-laget for SkatteFUNN medført at bedriftens bruk av ordningen reduseres i Finansiering av FoU og innovasjon i norsk industri Innovative bedrifters egenandel i FoU- og innovasjonsprosjektene er betydelig og de bærer i all hovedsak største andel av kostnadene i prosjektene selv. Imidlertid er det ofte slik at den mindre andelen eksterne midler er utløsende for prosjektenes gjennomføring. Derfor er, nærmest pr. definisjon, den viktigste finansier for de innovative bedriftenes FoU- og innovasjonsaktivitet bedriftene, evt. konsernene, selv. I tidligere undersøkelser har tilnærmet samtlige bedrifter også angitt internfinansiering som finansieringskilde i FoU- og innovasjonsarbeidet. I årets undersøkelse rendyrker vi de eksterne kildene og spør om hvilke av disse som bedriftene benytter som finansier i sitt FoU- og innovasjonsarbeid. SkatteFUNN er den overveiende mest brukte eksterne finansieringskilden til industriens FoU og innovasjon også i årets undersøkelse. Om lag tre av fire bedrifter har benyttet SkatteFUNN i Av det øvrige virkemiddelapparatet er det Innovasjon Norge som er mest benyttet, hvor over 32 prosent av de bedriftene som deltok i undersøkelsen hadde benyttet seg av Innovasjon Norges virkemidler. Hver fjerde industribedrift har benyttet seg av Forskningsrådets virkemidler i Dette er en betydelig økning fra 2005 hvor 16 prosent brukte NFR som finansier. Spesielt har forskningsrådet økt sin betydning relativt til Innovasjon Norge. Kunder er fremdeles en viktig finansier av industriens forskning og innovasjon. Undersøkelsen viser at 7 prosent av industribedriftene har benyttet seg av EUs tidligere rammeprogram til egen forskning og innovasjon. Dette er om lag som i fjor (6%), og høyere enn hva vi tidligere har registrert i studier av teknologiindustrien. SkatteFUNN Vi har i tidligere undersøkelser avdekket effekten av SkatteFUNN på teknologiindustrien. I årets FoU- og innovasjonsundersøkelse har vi spurt bedriftene om effekten av endringene i fradragsgrunnlaget for SkatteFUNN i 2006 har medført redusert bruk av ordningen. De som svarte på spørsmålet dekket 78 prosent av FoU- og innovasjonskostnadene i undersøkelsen. Mer enn hver tredje bedrift (35 %) oppgir å bli berørt av omleggingen i forskjellig grad. FoU- og innovasjonsandelen på 3,0 prosent ligger over gjennomsnittet ho innovative bedrifter samlet i undersøkelsen (2,7%). Nesten to av tre bedrifter er uberørt av omleggingen. 7

8 Produktlansering og lønnsomhet 33% 10% 26% 31% Ja - lansert internasjonalt Ja - lansert i Norge og internasjonalt Ja - lansert i Norge Nei Fig. 5 Har bedriften i treårsperioden lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester. Produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter Det er ulike måter å beregne effekten av forskning og innovasjon i en bedrift. Vi har valgt å bruke produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter, som en enkel måleparameter på hvordan industrien lykkes med sin forskning og innovasjon. Det er 33 prosent av bedriftene som har lansert produkter både internasjonalt og nasjonalt i perioden 2004 til Videre er det 31 prosent av bedriftene som utelukkende har lansert produkter nasjonalt i denne perioden. Til sammenligning er det tilsvarende mange, 26 prosent, som utelukkende har lansert produkter internasjonalt i samme periode. Det er 10 prosent av bedriftene som ikke har lansert nye eller forbedrede produkter i perioden 2004 til Sammenlignet med fjorårets undersøkelse er tallene forholdsvis stabile. Som følge av de spesielt gode konjunkturene i Norge har naturlig nok hjemmeandelen økt noe på bekosting av internasjonal satsing. 8

9 Lønnsomhet i egenutvikling 73% Lønnsomme Svært lønnsomme Lite lønnsomme Ikke lønnsomme 3% 10% 14% Fig. 6 Har egenutviklede produkter eller tjenester lansert i treårsperioden vært lønnsomme. Lønnsomhet i egenutvikling Bedriftene har svært god uttelling fra egen forskning og innovasjon. Dette har vært konklusjonen i flere av de siste undersøkelsene, så også i år. For produkter og prosesser lansert i perioden 2004 til 2006, er det hele 87 prosent av bedriftene som har lønnsomme eller svært lønnsomme egenutviklede produkter. Hele 14 prosent av bedriftene svarer at de har svært god lønnsomhet fra egenutviklede produkter og tjenester. Nesten tilsvarende andel, 13 prosent, av bedriftene har liten eller ingen lønnsomhet fra egenutviklede produkter lansert i samme periode. 9

10 Industrispionasje 9% 39% 91% Nei Ja 44% 17% Internasjonale Norske Begge Fig. 7 Har bedriften vært utsatt for industrispionasje de tre siste årene ( ). Fig. 8 Hva slags virksomheter stod for denne industrispionasjen. Industrispionasje I årets undersøkelse har vi sett nærmere på i hvilken grad norsk industri er utsatt for industrispionasje. Tilsynelatende er dette et lite problem i norsk industri. I vår undersøkelse svarer hele 91 prosent av de innovative bedriftene at de ikke har vært utsatt for industrispionasje, dvs. kun ni prosent har opplevd dette. Imidlertid dobles nesten andel som har blitt utsatt for spionasje dersom man måler relativt til omsetning, dvs. 17 prosent svarer at de har litt spionert på. Dette kan tyde på at problemene er størst blant de store, kanskje ikke helt unaturlig. I tillegg spurte vi enkelt om hvilke virksomhet som stod for industrispionasjen. Også her blir de ganske forskjellige svar avhengig av hva man måler i forhold til. Målt som andel av de innovative bedriftene svarer 44 prosent at det er norske virksomheter som står bak, svarer 39% internasjonale virksomheter. Resterende 17 prosent svarer at det er en kombinasjon. Dersom vi måler som andel av omsetning blir bildet et helt annet. Nesten to av tre sier da det er internasjonale virksomheter som står bak. Konklusjonen blir da, naturlig nok, at store bedrifter gjerne er internasjonalt eksponert og dermed mer eksponert for industrispionasje. Undersøkelsen bekrefter altså at så er tilfelle. Likevel er det nesten en av fem som sier det er norske virksomheter som står bak spionasjen mot sin bedrift. 10

11 IPR 51% 22% 13% 14% Nei Ja - internasjonalt Ja - begge Ja - norsk Fig. 9 Har bedriften søkt patent-, varemerke- eller designbeskyttelse de siste 3 årene ( )? IPR Sett i lys av resultatene over er det interessant å se at 13 prosent av bedriftene sier de ikke har søkt om patent-, varemerke- eller designbeskyttelse de siste tre årene ( ). Dette viser at en stor majoritet av bedriftene tar spionasje- og kopieringstrusler på alvor og arbeider strategisk med tiltak som begrenser truslene. 11

12 Faktorer som begrenser FoU og innovasjon andel bedrifter andel omsetning 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % kvalifisert personell finansiering samarbeidspartnere teknologiinformasjon markedsinformasjon forskningsinformasjon Fig. 10 Hvilke faktorer anser du er hemmende for bedriftenes forskning og innovasjon. Faktorer som begrenser FoU og innovasjon Nytt i år er spørsmålet om hvilke faktorer som anses som hemmende for bedriftenes FoU og innovasjon. Ikke uventet topper mangel på kvalifisert personell. Deretter følger finansiering. Den siste ser ut å være av mer betydning for de store. De to nevnte faktorene er helt dominerende som hemmende faktorer for FoU og innovasjon. Andre faktorer har betydning under 10 prosent, se figur over. Viktigste forskningsmiljø Nytt av året er også spørsmålet der vi ber bedriftene angi hva de synes er det industrielt viktigste forskningsmiljøet i Norge. Som figurene viser sier et godt flertall av bedriftene som mener at SINTEF er viktigste miljø for industrien. Deretter er det nesten kun NTNU som teller. Dette resultatet holder seg også når vi måler som andel av FoU- og innovasjonskostnadene. Imidlertid vil disse to bytte plass dersom vi ser på resultatet som andel av omsetning. Dette kan bety at store bedrifter samarbeider mer med NTNU en SINTEF, noe som gjenspeiles i vårt resultat for G20, se under, som viser at disse foretrekker å samarbeide med universiteter i vesentlig større grad enn gjennomsnittet. 61% 35% 4% SINTEF NTNU UiO, UiB, RTIM Fig. 11 Hva anser du er industriens viktigste forskningsmiljø i Norge. 12

13 Resultater G20-bedriftene Resultater G20-bedriftene Vi har valgt å se spesielt på 20 av respondentene blant de innovative bedriftene som "brukte" mest penger på FoU og innovasjon i Disse kan karakteriseres som motoren i norsk industris FoU- og innovasjonsaktiviteter. Disse 20 respondentene utgjorde til sammen over 70 prosent av de innovative bedriftenes samlede FoU og innovasjonsinnsats i G20 bruker også en betydelig større andel av omsetningen til FoU- og innovasjonsvirksomhet, 3,9 prosent, enn gjennomsnittet i undersøkelsen, 2,7 prosent. De har også en større portefølje av egenutviklede produkter enn gjennomsnittet ellers, hhv. 31 og 26 prosent. Samtlige G20 respondenter gjennomført FoUeller innovasjonsprosjekter i

14 G20 - Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Utenlandske partnere Innenlandske partnere Universiteter/høyskoler Leverandører Institutter Kunder Strategiske allianser/nettverk Designere 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fig. 1 Hvem samarbeider bedriften normalt med i forskning, utvikling og innovasjon i Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Nasjonalt G20 bedriftene har universiteter og høyskoler som sine viktigste samarbeidspartnere. Leverandører, kunder og instituttene følger deretter. Vi ser at denne gruppen bedrifter følger et annet samarbeidsmønster enn den gjennomsnittlige innovative bedriften ellers i undersøkelsen. G20 søker først og fremst samarbeid med akademiske miljøer og deretter er det et tett samarbeid med leverandørene. For den gjennomsnittlige bedriften er det markedsaktørene, kunder og leverandører, som er viktigste partner. Deretter følger akademiske miljøer. Dette mønsteret gjenspeiler altså i stor grad størrelse i markedet. Internasjonalt Her er det derimot markedsaktørene som er viktigste samarbeidspartnere i FoU- og innovasjonsarbeidet. Internasjonalt betyr også de strategiske alliansene eller nettverkene aktørene deltar i mer enn akademiske miljøer. Dette mønsteret finner vi igjen hos gjennomsnittsbedriften i undersøkelsen. 14

15 G20 - Finansiering NFR Kunder IN EU Leverandører Annen 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fig. 2 Hvor hentet bedriften midler for å finansiere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeidet i Finansiering av FoU og innovasjon i norsk industri Det er Norges Forskningsråd som dominerer som finansier av prosjekter hos G20 bedriftene. Dette gjenspeiler størrelsen på bedriftene. Deretter er kundene viktige medfinansierer. Bildet har ikke endret seg vesentlig fra fjoråret. Det er imidlertid verd å merke seg at det er færre som er inne i EUs rammeprogram enn tidligere år. Produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter Produktlansering Tallene viser at G20 er mer internasjonalt orientert enn den gjennomsnittlige innovative bedriften i undersøkelsen. Kun 5 prosent har lansert nye produkter i treårsperioden kun i Norge, 10 prosent har ikke lansert nye produkter i perioden. 30% 10% 55% 5% Ja - lansert i Norge og internasjonalt Ja - lansert internasjonalt Ja - lansert i Norge Nei Fig. 3 Har bedriften i treårsperioden lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester. 15

16 G20 - Lønnsomhet 29% 59% 12% 0% Lønnsomme Svært lønnsome Lite lønnsomme Ikke lønnsomme 35% 55% 10% 0% Ja - internasjonalt Begge Nei Ja - norsk Fig. 4 Har egenutviklede produkter eller tjenester lansert i treårsperioden vært lønnsomme? Fig. 5 Har bedriften søkt patent-, varemerke- eller designbeskyttelse de siste 3 årene ( )? Lønnsom i egenutvikling Samtlige i G20 melder om lønnsomhet i sine produkter eller tjenester lansert i treårsperioden Hele 88 prosent opplever at produktene er lønnsomme eller svært lønnsomme. Dette er om lag som i resten av undersøkelsen, men andelen som melder om svært god lønnsomhet er mer enn dobbelt som stor enn for gjennomsnittet, hhv. 29 og 14 prosent. Industrispionasje Relativt få bedrifter har vært utsatt for industrispionasje blant G20. Resultatet er om lag som i hovedundersøkelsen. Patentbeskyttelse G20 er bedre på dette arbeidet enn den gjennomsnittlige innovative bedriften. Også dette spørsmålet understøtter at G20 er mer internasjonalt orientert enn øvrige bedrifter i undersøkelsen. 16

17 G20 andel bedrifter 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % kvalifisert personell finansiering samarbeidspartnere markedsinformasjon forskningsinformasjon teknologiinformasjon Fig. 6 Hvilke faktorer anser du er hemmende for bedriftenes forskning og innovasjon. Faktorer som begrenser FoU og innovasjon Blant G20 er det i all hovedsak tilgang på kvalifisert personell som er mest hemmende på bedriftens FoU- og innovasjonsaktivitet. Forskjellig tilgang på informasjon har veldig liten eller ingen betydning. Sett i lys av hvilke samarbeidspartnere som er viktigst tyder dette bare på at disse bedriftene allerede har de riktige informasjonskanalene for sin virksomhet. Viktigste forskningsmiljø For G20 er det kun tre miljøer som gjelder når de må angi industriens viktigste forskningsmiljøer. SINTEF er den klart viktigste av disse. 32% 57% 11% SINTEF, 57% NTNU, 32% UiO, 11% Fig. 7 Hva anser du er industriens viktigste forskningsmiljø i Norge. 17

18 Norsk Industris vurderinger Industrien har behov for en kontinuerlig utvikling og innovasjon Regjeringen har nylig lagt frem et ekspansivt statsbudsjett på toppen av en høykonjunktur. Industriens langsiktige konkurranseevne er i denne situasjonen svært sårbar dersom bruken av oljepenger øker. Kronekursen er nå like sterk som den var på det sterkeste i da industrisysselsettingen ble kraftig redusert. På tross av pågående høykonjunktur vil konsekvensene av slike kursnivåer få konsekvenser for industrien på sikt. Industrien må drive en konstant innovasjon og nyutvikling for å møte fremtidige utfordringer, uavhengig av konjunkturer. Industrien som selger sine varer og tjenester i et internasjonalt marked må kunne omstille seg raskt og effektivt, i takt med endringer i etterspørsel, teknologi, konkurransevilkår og arbeidsmarkedssituasjonen. Samtidig har industrien som driver sin virksomhet med utgangspunkt i et høykostland, et kontinuerlig behov for å øke kompetanseinnholdet i produktene, samt forbedre produksjonsmetoder og - prosesser. Det er en krevende oppgave å bygge opp en lønnsom virksomhet som selger egenutviklede produkter eller tjenester i et internasjonalt marked. For samfunnet må det derfor være viktig å legge til rette for virkemidler og rammebetingelser som bidrar å styrke bedrifters innovasjon og omstillingsevne, og derved styrke bedriftenes konkurranseevne. I tillegg vil det være behov for virkemidler som bidrar til å fremme nyetablering. En ambisiøs forsknings- og innovasjonspolitikk har stor betydning for industriens evne til omstilling og nyskaping. Samtidig vil gode virkemidler bidra til at næringslivet realiserer gode prosjekter og nyetableringer, som ellers ikke ville blitt igangsatt. Norsk Industris medlemmer har i årets undersøkelse vist at de bruker et betydelig beløp av egen omsetning til forskning, utvikling og innovasjon. Bedrifter som deltok i årets undersøkelse brukte samlet i 2006 omlag 3,2 mrd. kroner på FoU og innovasjon. Dersom vi antar at disse bedriftene representerer et gjennomsnitt av hva som investeres i FoU og innovasjon i hele medlemsmassen, betyr det at medlemmene i Norsk Industri investerte totalt 5,4 mrd. kroner i Vi har også i årets undersøkelse sett nærmere på FoU- og innovasjonsaktiviteten i G20 gruppen, de 20 mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at disse bedriftene brukte om lag 3,5 prosent av omsetningen på FoU og innovasjon i 2006, noe som betyr en samlet investering på 2,5 mrd. kroner i FoU og innovasjon. Dette betyr at disse 20 bedriftene representerer om lag 80 prosent av den samlede FoU- og innovasjonsinnsatsen i hele undersøkelsen. Næringslivets forskningsinnsats må opp dersom den samlede forskningsinnsatsen i Norge frem mot 2010 skal være tre prosent av BNP, slik regjering og Storting har som målsetting. Det er mulig å øke forskningsinnsatsen i industrien utover det vi ser i dag, men det vil kreve målrettede virkemidler som stimulerer til økt næringslivsforskning. En mer målrettet bruk av dagens virkemidler, uten at budsjettene økes dramatisk, må bety at en omprioritering av dagens virkemiddelbruk. Vi ønsker å arbeide sammen med regjeringen om å nå målet om at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn, men da må vi ha ambisiøse forsknings og innovasjonspolitiske målsettinger. Innretningen på politikken må være slik at vi bygger opp en kunnskapskapital som har verdi for, og er tilgjengerig fornæ- 18

19 ringslivets innovasjon. Vi er derfor glad for at regjeringene de siste årene har økt bevilgningene til forskning og utvikling, men er ikke tilfreds med innretningen. Den brukerstyrte forskningen ikke har hatt den veksten en må forvente med regjeringens høye ambisjoner. Vi registrerer at Stortingets målsetting om en samlet forskningsfinansieringen på tre prosent av BNP i 2010 står fast. Norsk Industri mener at treprosentmålet bør stå fast så lenge det ikke finnes et annet mål som signaliserer at regjeringen har en høy forskningspolitisk målsetting. Vi mener at i den videre diskusjonen om BNP-målsettingen, bør vi legge bak oss diskusjonene om Norges problemer med å nå tre-prosentmålet, denne diskusjonen bringer oss ikke videre. Det er langt mer fruktbart å diskutere innretningen på virkemiddelbruken i lys av at næringslivets FoU-innsats må øke betydelig i årene som kommer. Vi ønsker oss derfor en ambisiøs innovasjonsmelding fra regjeringen som viser vilje til å styrke innovasjonsevnen i norsk næringsliv, og en ambisiøs forskningspolitikk som bidrar til å styrke kunnskapskapitalen ved våre universiteter og høyskoler. OECD har lenge forsøkt å forstå det "norske paradokset", hvorfor et lite land som Norge kan investere så lite i FoU og samtidig ha en slik eventyrlig økonomisk vekst. Vi mener forklaringen ligger i den innovasjonskraft som er i norsk næringsliv, og at potensialet er større. Norsk Industris over 2000 medlemsbedrifter har gjennom sin innovasjonskraft og i samarbeid med sine kunder, leverandører og forskningsmiljøer i Norge og utlandet, utviklet produkter og prosesser som bidrar til stor verdiskaping i Norge. Norsk og internasjonalt samarbeid i forskning og innovasjon Industrien har et utstrakt nasjonalt- og internasjonalt nettvekt av samarbeidspartnere som bedriftene inkluderer i sine FoU- og innovasjonsprosjekter. Gjennom nært samarbeid med våre medlemsbedrifter over flere år, har vi erfart at industrien har en svært kompetent arbeidskraft som arbeider med innovasjonsprosjekter. Bedriftene har derfor kunnskap og kompetanse internt som forstår og evner å absorbere de resultater som tilflyter bedriften gjennom samarbeidsprosjekter, og ikke minst evnen til å anvende resultatene i bedriftenes eget innovasjonsarbeid. For de aller fleste bedriftene er det kunder og leverandører som er de mest foretrukne samarbeidspartnerne. Årets undersøkelse viser at det er en tendens til at internasjonale kunder og leverandører blir langt viktigere samarbeidspartnere enn de nasjonale. Dette er ikke overraskende sett i lys av globaliseringen og økende internasjonal handel. Det er også interessant å merke seg at samarbeidet med internasjonale institutter og universiteter har økt det siste året. Økt samarbeid med internasjonale kunder og leverandører er nok også med på å åpne interessen for de internasjonale forskningsmiljøene. Innenfor noen områder besitter de norske forskningsmiljøene ikke den kompetansen som etterspørs, og bedriftene er derfor avhengig av å finne utenlandske forskningsmiljøer som samarbeidspartnere. Samarbeidet med de nasjonale universitetene og høyskolene har økt, og antallet bedrifter som samarbeider med disse er nå tilnærmet like stor som samarbeidet med instituttene. Når det gjelder G20- gruppen, er universitetene og høyskolene de mest foretrukne samarbeidspartnerne. Årets undersøkelse viser at det er en økende tendens til at samarbeidet med universiteter og høyskoler øker. Det er også en 19

20 tendens til at samarbeidet mellom G20-bedriftene og nasjonale og internasjonale leverandører er økende. Vi tror etableringen av SFI-ordningen har bidratt til å endre samarbeidsmønsteret, ikke minst styrkingen av samarbeidet med universitetene. Av de 14 SFIene som er etablert, deltar våre medlemsbedrifter i 11 av disse. Ordningen bidrar dermed til å styrke samarbeidet mellom industrien og de prioriterte nasjonale samarbeidspartnerne i FoU- og innovasjonsprosjekter. Det er samtidig klart at mangelen på høyt kvalifisert arbeidskraft bidrar til å øke behovet for tettere samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Industriens viktigste nasjonale forskningsmiljøer Vi har i lang tid registrert et langt mer systematisk og aktivt samarbeid mellom industrien og NTNU og SINTEF, enn hva vi registrerer skjer med de øvrige forsknings- og utdanningsinstitusjoner samt teknisk industrielle institutter i Norge. Norsk Industri har derfor de siste årene samarbeidet med Universitetet i Oslo for å bidra til et mer systematisk samarbeid mellom UiO og industrien. I årets undersøkelse har vi derfor bedt bedriftene om å rangere de viktigste forskningsmiljøene i Norge. Svaret bekrefter våre observasjoner, men kanskje mer entydig enn hva vi hadde forventet. Når hele 96 prosent av de som deltok i undersøkelsen rangerer SINTEF og NTNU som de viktigste forskningsmiljøene i Norge, må dette få konsekvenser for hvordan en bruker offentlige virkemidler for å øke industriens forskningsinnsats. Når vi stiller dette spørsmålet til G20-gruppen av bedrifter, er det kun UiO som er nevnt utenom SINTEF og NTNU. Resultatet viser at behovet for å styrke samarbeidet mellom norsk industri og de øvrige forskningsmiljøene i Norge. Industrien opplever i dag mangel på kvalifisert arbeidskraft som kritisk, det er derfor et økende behov for å få flere av våre utdanningsinstitusjoner til å uteksaminere flere med realfagskompetanse. Samtidlig vil mangel på kompetent arbeidskraft øke behovet for et tettere samarbeid med flere av de fremste teknisk industrielle forskningsmiljøer i Norge. De største universitetene i Norge må derfor bli mer involvert i industriens forsknings- og innovasjonsaktiviteter, noe Norsk Industri vil bidra til. Samtidig er det et tankekors at bedriftene overhode ikke nevner noen av de nye universitetene som "viktigste forskningsmiljø i Norge". Disse universitetene har en lang vei å gå dersom de ønsker å bli en viktig samarbeidspartner for industrien. Finansiering av industriens forskning og innovasjon I tidligere undersøkelser har vi vist at industrien i all vesentlighet finansierer egne FoU- og innovasjonsprosjekter med egne midler. Men det er et stort antall bedrifter som søker virkemiddelapparatet om støtte til gjennomføring av forskning- og innovasjonsprosjekter. SkatteFUNN har vært og er fremdeles det mest brukte virkemiddelet for å fremme økt forskningsinnsats i industrien. Ordningen har siden oppstarten vært utsatt for kritikk og skepsis, senest av tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal som i Stortinget hevdet at det var mange bedrifter som misbrukte ordningen. Vi har fulgt ordningen fra etableringen og undersøkt våre medlemmers bruk av ordningen og ikke minst hvordan den har påvirket FoU og innovasjonsaktiviteten i medlemsmassen. Konklusjonen har vært at dette er en svært viktig ordning, selv om det primært er de minste bedriftene som har størst nytte av ordningen. Det er derfor hevet over enhver tvil at den dagen ordningen tas ut av virkemiddelporteføljen, vil et stort antall 20

Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006

Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006 Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006 Innholdsfortegnelse Forord 2 Om undersøkelsen 3 Sammendrag 5 Resultater 5 Norsk Industris vurderinger 13 Resultater G-20 18 Norsk Industris vurderinger G20-bedriftene

Detaljer

TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004

TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004 TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004 TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004 Innholdsfortegnelse Forord...4 Sammendrag...5 Om undersøkelsen...6 Resultater...7 FoU- og innovasjonsaktiviteter og resultater

Detaljer

FoU- og innovasjonsrapport NORSK INDUSTRI 2009

FoU- og innovasjonsrapport NORSK INDUSTRI 2009 FoU- og innovasjonsrapport NORSK INDUSTRI 2009 Oslo, 11. februar 2010 Forsidefoto: Kristian Hansen Utforming: Malstrøm AS Trykk: BK Grafiske, Sandefjord Innhold 1. Sammendrag 5 2. Om undersøkelsen 6 3.

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Finansieringskilder - utstyrsutvikling Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

Erfaringer fra konsortieprosjekter. Fagsjef John Vigrestad Norsk Industri

Erfaringer fra konsortieprosjekter. Fagsjef John Vigrestad Norsk Industri Erfaringer fra konsortieprosjekter Fagsjef John Vigrestad Norsk Industri Gjennomsnittlig andel av omsetningen brukt på FoU og innovasjon i 2008 = 2,85 % 21 % av omsetningen i 2008 stammer fra egenutviklede

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN UNDERSØKELSE OKTOBER 2013 - Bruk av virkemiddelapparatet - Kommersialisering av innovasjon - Hva hindrer og fremmer innovasjon MIDDELTHUNSGT 27 0307 OSLO BAKGRUNN Det er

Detaljer

Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016

Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016 Statsminister Erna Solberg Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 06.03.2015 Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016 Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abelias visjon er: Drivkraft

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK - Oppsummering Forprosjekt og planer for Fase 1 FORMÅL: Å STYRKE KONKURRANSESITUASJONEN I INDUSTRIEN INNHOLD 1. Situasjon, utfordringer og status for Norsk og

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser

Detaljer

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Presentasjon Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Trond Olsen, daglig leder NCE Subsea trond.olsen@ncesubsea.no Image: Aker Solutions/A5 reklame Bergen = Hordaland Norwegian Centres of Expertise

Detaljer

Utslipp av K6- gasser* i alt i 2000, tonn CO2-e. Årsverk i 2002

Utslipp av K6- gasser* i alt i 2000, tonn CO2-e. Årsverk i 2002 Vedlegg til høringsnotat om utkast til lov om kvotehandel med klimagasser: Bedrifter som ventes å bli berørt. Overskriftene i kursiv angir bransje. * Dvs. alle 6 klimagasser som er dekket av Kyotoprotokollen,

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015 Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien 26. mars 2015 Innhold Hva er ferdigvareindustrien? - Produkter og bransjer - Størrelse og kjennetegn - Utfordringer og behov Forslag til en nasjonal ferdigvarestrategi

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Hvordan kan fastlandsøkonomien

Hvordan kan fastlandsøkonomien Hvordan kan fastlandsøkonomien overleve? Temaseminar, 10. april 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Utvikling i industribransjene - brutto driftsmargin Brutto driftsresultat/ produksjonsverdi

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Internasjonaliseringskonferansen 2014

Internasjonaliseringskonferansen 2014 Systematisert samarbeid mellom næringsliv og utdanningsmiljøene - viktig for norsk konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen 2014 Sverre Narvesen SINTEF Raufoss Manufacturing og NCE Raufoss Det

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Velkommen Tyholt, 9. oktober 2014 Agenda 09.30 Velkommen/presentasjonsrunde Oddvar Eide, Adm.dir. MARINTEK 09.45 MARINTEK og erobringen av havrommet Jo Stein Moen,

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Sørlandet 100 år med kontinuerlig innovasjon

Sørlandet 100 år med kontinuerlig innovasjon Sørlandet 100 år med kontinuerlig innovasjon PROSIN-konferansen 2012 Kai Rune Heggland, General Manager Alcoa Norway 1 Alcoa Etablert i 1888 200+ steder i verden med aktivitet 31 land $25.0 mrd Inntekt

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT?

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? eller om noen praktiske erfaringer med å bistå norske SMB i å nå mål innen produkt- og prosessutvikling gjennom deltagelse i EUs rammeprogram for FoU rune.nilsen@teknologisk.no

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Status, strategi og fokusområder

Status, strategi og fokusområder Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og fokusområder Åpent medlemsmøte 14.april 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over 130

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Næringskonsulentsamling Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Innovasjon Norge - ett fokus Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Foto: Siv Nærø

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Hvordan bruke FoU i næringsutvikling?

Hvordan bruke FoU i næringsutvikling? Hvordan bruke FoU i næringsutvikling? Presentasjon av erfaringer og eksempler, 11.09.12 Bjørn Audun Risøy, Kunnskapsparken Helgeland AS Helgeland er mulighetenes region! Næringslivet skaper store verdier

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Akademia og næringslivet konkurrenter eller felles interesser? Carla Botten-Verboven

Akademia og næringslivet konkurrenter eller felles interesser? Carla Botten-Verboven Akademia og næringslivet konkurrenter eller felles interesser? Carla Botten-Verboven Direktør Kompetanseavdelingen Norsk Industri 6. november 2007 Konkurrenter Ja! Felles interesser Ja! 2 Spørsmål / debatt

Detaljer

Dilemmaer og utfordringer rundt høyere utdanning i Norge. NTVA, Bergen, 23 oktober 07 v/ Marianne Harg, president i Tekna

Dilemmaer og utfordringer rundt høyere utdanning i Norge. NTVA, Bergen, 23 oktober 07 v/ Marianne Harg, president i Tekna Dilemmaer og utfordringer rundt høyere utdanning i Norge NTVA, Bergen, 23 oktober 07 v/ Marianne Harg, president i Tekna Stjernøutvalget skal vurdere den videre utviklingen av norsk høyere utdanning i

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Næringsutvikling og teknologisk utdanning.

Næringsutvikling og teknologisk utdanning. Næringsutvikling og teknologisk utdanning. Er det samsvar mellom behov og tilgang? Carla Botten-Verboven Direktør Kompetanse Norsk Industri Teknologifestivalen 5 mars 2008 Hvordan blir framtiden? Fortid

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer