LO i offentlig sektor LO Stats rolle

Transkript

1 LO i offentlig sektor LO Stats rolle

2

3 Innhold 0 Sammendrag Innledning Organisatoriske fakta Kartellet som organisasjonsform Staten som arbeidsgiver og motpart danner karteller Om utviklingen fra 1958 og til i dag Utsiktene framover Partsforholdet i NHO/LO-området Nærmere om partsforholdet i staten Nærmere om forhandlingsretten i staten Oppsummering Nærmere om partsforholdet i Spekter Nærmere om partsforholdet i kommunal sektor LO Stats økonomi LO Stats inntekter Kontingent Andre inntekter LO Stats utgifter Bemanning Lønn Informasjon LO Stats økonomi oppsummert Arbeidsoppgaver LO Stat og forholdet til staten Hovedtariffavtalen i staten...31 LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE 3

4 5.1.2 Hovedavtalen i staten Særavtaler i staten Tvisteløsninger LO Stat og Spekter Tariffavtale Hovedavtale Lovverk Tvisteløsninger LO Stat fellesoppgaver LO Stat og lovverket LO Stat i offentlige og statlige utvalg LO Stat konferanser og diverse engasjement LO Stat og internasjonalt arbeid LO Stat og Statstilsattes Hus LO Stat og studie-/opplysningsarbeidet OU-ordningene Studieråd Utdanningsfond LO Stat og distriktsapparatet Samarbeid lokalt Fylkeskartellene Distriktssekretærordningen Arbeidsoppgaver Tariffoppgjørene Studievirksomheten Representasjon LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE

5 5.5.8 Andre arbeidsoppgaver Tidsforbruk Oppsummert Informasjon og fagbladvirksomhet Alternative modeller Ulike organisasjonsmodeller De andre hovedorganisasjonene Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS) UNIO Akademikerne Kommentar Utviklingen i Norden Fra LOs organisasjonsutredning Fafos modeller Fri flyt-modellen Bransjemodellen Kartellmodellen Oppsummert Organisatoriske valg Videreføring Nye LO Stat Alternativer til dagens organisering Overføring av oppgaver til LO Spekter-delen av LO Stat innpasses i LOs nåværende organisasjon Hele LO Stat overføres til LO Felleskartell for offentlig sektor LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE 5

6 0. Sammendrag I kapittel 1 gjennomgås utvalgets mandat og sammensetning. Iht. vedtaket som ble gjort på representantskapsmøtet til LO Stat skal det foretas en vurdering av LO Stats organisering og hvorvidt de oppgaver som er lagt til LO Stat tjener de tilsluttede forbund og LOs interesser optimalt. Ved vurderingen av dagens organisering og mulige alternativer skal et styrket samhold innenfor LO, og eventuell bedre utnyttelse av de samlede ressursene i LO være et mål. Et hovedspørsmål blir derfor hvorvidt det er nødvendig å finansiere et eget kartell for å ivareta partsforholdet til staten og NAVO, hvis oppgavene uten problemer organisatorisk kan innpasses i LO. I kapittel 2 gis det en kort presentasjon av LO Stats organisasjon. Ved kontoret i Møllergt. 10 er det i dag 13 medarbeidere, hvorav 6 er tillitsvalgte. I tillegg er det 7 valgte distriktssekretærer. Det årlige driftsbudsjettet er på om lag 30 mill. kroner. Fra en situasjon i 90-årene hvor LO Stat besto av medlemmer ansatt i staten og hvor 75 prosent av medlemsmassen ble dannet av fem forbund, består LO Stat i dag av to områder. Hver for seg domineres områdene av ett til to forbund: NTL, Postkom og Fagforbundet. LO Stat har i dag medlemmer ansatt i staten og medlemmer i virksomheter tilknyttet Spekter (NAVO). I kapittel 3 gis det en mer detaljert gjennomgang av hvordan LO Stat er forankret i lov- og avtaleverk. Kapittelet gir en kort historisk oversikt, og beskriver rammene som gis av tjenestetvistloven og avtalen med Spekter. I korte trekk beskrives også det kommunale avtaleverket og forskjellen fra LO/NHO-området. Hovedsammenslutningene, LO Stat, YS Stat, Unio og Akdemikerne, framsetter sine krav overfor Kongen ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Hovedsammenslutningene har etter tjenestetvistloven en betydelig sterkere forhandlingsposisjon overfor staten enn forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner, for eksempel hvert enkelt LO-forbund. Selv om det er mulig for noen etatsenerådende forbund/yrkesorganisasjon å oppnå en avgrenset forhandlingsrett med staten uten å være tilknyttet en hovedsammenslutning, er dette ikke en gunstig løsning. Utvalget legger til grunn at dette også vil være en situasjon i framtiden. Gjennom lovverket vil staten som arbeidsgiver fortsette å stimulere organisasjonene til å opptre i hovedsammenslutninger ved å gi disse en prioritert posisjon i forhandlingene. De organisasjonene i LO som rekrutterer ansatte i staten vil dermed være tjent med å føre sine forhandlinger gjennom én hovedsammenslutning, dvs. et kartell, også i årene framover. I kapittel 4 gis det en gjennomgang av LO Stats økonomi. LO Stat har for tiden en anstrengt driftsøkonomi. Utvalget har lagt til grunn at det ikke er realistisk å anta at inntektene vil øke vesentlig i årene framover. Den økonomiske situasjonen framover vil derfor være krevende, og må medføre endringer i LO Stats virksomhet. Ut over de generelle driftskostnadene har LO Stat to store kostnadsposter: kostnadene til fagbladvirksomheten med 6,4 millioner til Stiftelsen Aktuell, og kostnader knyttet til distriktsappara- 6 LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE

7 tet. Utvalget har derfor valgt å vie en særskilt oppmerksomhet knyttet til disse to virksomhetsområdene. I kapittel 5 gjennomgås de nåværende arbeidsoppgavene som er tillagt LO Stat. Disse er dels er lovpålagt som hovedsammenslutning, og dels valgt av medlemsforbundene. Innledningsvis gis det en beskrivelse av oppgavene knyttet til forhandlinger om revisjon av Hovedtariffavtalen i staten (5.1), og deretter en tilsvarende gjennomgang av oppgavene knyttet til Spekter (5.2). I avsnitt 5.3 gis det en beskrivelse av de oppgavene som følger av at hovedsammenslutningen representerer i offentlige og statlige utvalg. Aktiviteten formidles gjennom ulike konferanser, og medfører også at LO Stat representerer medlemsforbundene i enkelte internasjonale fora. Som en fellesoppgave ivaretar også LO Stat oppgavene knyttet til administrasjon av Statstilsattes Hus i Møllergata 10. I avsnitt 5.4 beskrives de oppgavene som følger av at LO Stat mottar OU-midler til skolering av tillitsvalgte/medlemmene fra arbeidsgiverne. Dette omfatter koordinering og fordeling av midler knyttet til kompetanseutvikling av forhandlingsorganisasjonen. Som et viktig ledd i dette arbeidet er det opprettet et distriktsapparat, dette beskrives nærmere i avsnitt 5.5. Siden distriktsapparatet utgjør en vesentlig kostnad for LO Stat, har utvalget drøftet ulike måter å organisere dette arbeidet på. A) Avvikling Distriktssekretærordningen avvikles. Besparelsene vil være at kontorhold, kontorutgifter og andre utgifter faller bort, i størrelsesorden 1,5 mill kroner. Om lag seks årsverk som nå driver kurs og har oppgaver knyttet til tariff, må erstattes eller søkes organisert og løst på nye måter. Bemanningen i LO Stat sentralt vil måtte øke noe for å kunne ivareta en redusert aktivitet ute, gjennomføre sentrale kurs og for å løse tariffoppgavene tilfredsstillende, jf. den arbeidsintensive forhandlingsmodellen i Spekter og det store antall tariffavtaler i dette området (om lag 150). Fylkeskartellene vil trolig måtte nedlegges. B) Samarbeidsmodeller. Utvikle samarbeid med andre operative distriktssekretærordninger med kompetanse på stat og Spekter. Er det mulig å se for seg utvikling av et distriktsapparat under paraplyen LO i offentlig sektor? C) Videreføring med redusert antall ansatte Distriktssekretærordningen i LO Stat videreføres, men i en redusert form gjennom en regionalisering med fem regionkontorer. To årsverk innspares og to distriktskontorer forsvinner (Stavanger og Bodø). Utvalget legger til grunn at en slik omlegging kan representere en netto innsparing på i overkant av ett årsverk. D) Nåværende ordning videreføres. Ordningen fungerer bra og besparelsene er små ved å foreta endringer. Ulempene blir for store. LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE 7

8 I avsnitt 5.6 beskrives informasjons- og fagbladvirksomheten til LO Stat. Denne har i dag en samlet kostnad på om lag 7,5 millioner kroner. Utvalget har vurdert følgende alternativer: A) Fagbladvirksomheten videreføres etter samme modell og kostnadsnivå som i dag. B) Modellen endres og tilpasses et vesentlig lavere kostnadsnivå for LO Stat. C) Fagbladvirksomheten videreføres ikke som en del av LO Stats oppgaver. LO Stat løser sitt framtidige informasjonsbehov gjennom nettjenester og ved kjøp av informasjonsplass i forbundenes fagblader. På bakgrunn av samtalene som høsten 2007 føres mellom Aktuell og LO Media er det vanskelig å legge klare føringer og anbefalinger knyttet til LO Stats framtidige strategi innenfor fagblad- og informasjonssektoren. Utvalget er av den oppfatning at denne saken må utredes fram mot et nytt representantskap når man ser utviklingen og potensialet i en eventuell ny stiftelse. Beslutningen må også sammenholdes med de øvrige konklusjonene som gjøres som følge av utvalgets arbeid. I kapittel 6 gjennomgår utvalget ulike modeller for en framtidig organisering av LO Stat. På bakgrunn av erfaringer fra andre hovedsammenslutninger og tilsvarende organisasjonsendringer i Norden (6.1), LOs gjennomgang av kartellstrukturen fra 2005 (6.2) og Fafos utredning for LO Stat (6.3), har utvalget samlet seg om følgende alternativer: 6.5. Fortsatt kartellsamarbeid 6.6. Overføring av oppgaver til LO a. En overføring av oppgavene knyttet til Spekter (6.6.1) b. Hele LO Stat overføres til LO (6.6.2) 6.7. Felleskartell for offentlig sektor Fortsatt kartellsamarbeid (6.5) Som det framgår av drøftelsene i kapittel 3 er det nødvendig for forbundene innenfor offentlig sektor å la seg representere av en hovedsammenslutning. Alternativet til å la LO overta dagens oppgaver er derfor å videreføre samarbeidet innen offentlig sektor i regi av et kartell. I denne modellen videreføres LO Stat med ansvaret for forhandlingsoppgavene mot staten og Spekter. Denne modellen tar utgangspunkt i dagens organisasjon og struktur, med de mulige endringer som er drøftet av utvalget under avsnittet 5.4 (distriktsapparatet) og 5.5 (fagbladvirksomheten) Spekter-delen av LO Stat innpasses i LOs nåværende organisasjon (6.6.1) For LO Stat som organisasjon vil en slik endring medføre at nær 60 prosent av de tilmeldte medlemmene ville få forhandlingsansvaret overført til LO. En slik endring vil medføre et fall i kontingentinntektene til LO Stat på om lag 7,5 millioner. Forutsetningene for en videre drift av LO Stat vil dermed bli vesentlig endret. Utvalget er i tvil om kvaliteten av tjenestene i forhold til Spekter-forhandlingene kan opprettholdes på dagens nivå ved en overføring av ansvaret til LO. Forhandlingssystemet i Spekter 8 LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE

9 S A M M E N D R A G skiller seg på vesentlige punkter fra NHO/LO- avtalene. I hvilken grad dagens servicenivå kan opprettholdes, avhenger derfor av hvilke ressurser LO vil benytte mot dette området. Overføring av dagens virksomhet til LO (6.6.2) I lys av mandatet har utvalget vurdert ulike modeller for å overføre dagens virksomhet i LO Stat til Landsorganisasjonen i Norge. Formelt er LO part i avtalene med Spekter, og LO Stat opptrer i dag på vegne av LO. Formelt er det dermed en enkel sak å flytte ansvaret for Spekter til LO. LO innfrir også alle kravene i tjenestetvistloven til å kunne opptre som hovedsammenslutning i forhold til staten. Formelt ligger det derfor til rette for at forhandlingsoppgavene som LO Stat i dag har i forhold til staten, overføres til LO. Etter utvalgets mening vil en nedlegging av LO Stat og overføring av de administrative oppgavene til LO, ikke nødvendigvis innbære endringer i status for OU- ordningen i stat og Spekter. I denne modellen er det imidlertid vanskelig å se for seg at LO Stats nåværende fagbladvirksomhet vil bli videreført. I de gjeldende vedtektene for LO Stat kan organisasjonen oppløses av representantskapet med 2/3 flertall. Eventuelle eiendeler tilfaller i så fall forbundene. Utvalget har ikke gått nærmere inn i disse sidene ved en eventuell avvikling. Felleskartell for offentlig sektor (6.7) Som det framgår av drøftelsene i kapittel 3, er det nødvendig for forbundene innenfor offentlig sektor å la seg representere av en hovedsammenslutning. Alternativet til å la LO overta dagens oppgaver er derfor å videreføre samarbeidet innen offentlig sektor i regi av et kartell. LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE 9

10 S A M M E N D R A G 10 LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE

11 1. Innledning Iht. vedtaket som ble gjort på representantskapsmøtet til LO Stat skal det foretas en vurdering av LO Stats organisering og hvorvidt de oppgaver som er lagt til LO Stat tjener de tilsluttede forbund og LOs interesser optimalt. Ved vurderingen av dagens organisering og mulige alternativer skal et styrket samhold innenfor LO, og eventuell bedre utnyttelse av de samlede ressursene i LO være et mål. Et hovedspørsmål blir derfor hvorvidt det er nødvendig å finansiere et eget kartell for å ivareta partsforholdet til staten og NAVO, hvis oppgavene uten problemer organisatorisk kan innpasses i LO. Styringsgruppa for prosjektet har bestått av: LO Stat Norsk Tjenestemannslag Fagforbundet Postkom NFF EL & IT Forbundet Sekretær Sekretær Prosjektmedarbeidere leder Morten Øye nestleder Arne Klausen, fra John Leirvaag nestleder Gerd Kristiansen nestleder Ingeborg Sætre Jorunn Foss nestleder Tore Gulbrandsen, fra Vidar Hennum Ole Kr. Mortensen Odd J. Sørengen Dag Odnes Arne Pape Utvalget har i sitt arbeid benyttet seg av følgende publikasjoner: Torgeir Aarvaag Stokke, Stein Evju og Hans Otto Frøland, Det kollektive arbeidslivet. Organisasjoner, tariffavtaler, lønnsoppgjør og inntektspolitikk. Universitetsforlaget, NOU 2001: 14, Vårens vakreste eventyr...? (Stabel-utvalget) LOs framtid i offentlig sektor. Fafo-prosjekt finansiert av LO Stat Espen Løken og Arne Pape, LO i offentlig sektor. Fra vekst og hegemoni til omstilling og konkurranse. Fafo-rapport 437, 2004 LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE 11

12 I N N L E D N I N G Inger Lise Skog Hansen og Espen Løken, Utfordringer for LO i offentlig sektor. Debatthefte. Fafo-rapport 438, 2004 Åsmund Arup Seip, Med ekspedisjonssjefen som motpart. Framtidig organisering og forhandling i departementene. Fafo-notat 2004:7 Nina Kristiansen Skalle, En sterk aktør i et skrumpende marked. Utfordringer for LO i Skatteetaten. Fafo-notat 2004:8. Håvard Lismoen, En framtid for LO i Forsvaret? Fafo-notat 2004:9. Marit Skivenes, Profesjonalisering og privatisering i barnevernsektoren. Problem eller potensial for LO? Fafo-notat 2004:11. Leif Moland, Når katta vokser og musene blir mange. Om vekst, oppstykking og nye aktører i pleie- og omsorgssektoren. Fafo-notat 2004:11. Inger Lise Skog Hansen, Fra forvaltning til helseforetak. Utfordringer fro LO i en fristilt sykehussektor. Fafo-notat 2004: 12. Stein Gunnes, LO og bussektoren. Samling om felles utfordringer. Fafo-notat 2004:13. Sigmund Aslesen, Fra monopolist til markedsaktør. Utfordringer for LO i postsektoren. Fafo-notat 2004:14. Bård Jordfald, Fra traust etat til Oslo Børs. Om endringer i norsk telekommunikasjon og utfordringer for fagbevegelsen. Fafo-notat 2004: LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE

13 2. Organisatoriske fakta Statstjenestemannskartellet ble dannet i 1939 av fem forbund. Formålet var ved samarbeid mellom disse forbundene å virke for større enhet og kraft i arbeidet med å fremme og ivareta disse medlemsgruppers faglige, sosiale og økonomiske oppgaver. Navnet ble 1. januar 1996 endret til LO Stat som en følge av at LO i 1994 ble organisert i karteller. Ved kontoret i Møllergt. 10 i Oslo er det 13 medarbeidere, hvorav 6 er tillitsvalgte, mens resten er ansatt. Det er 7 valgte distriktssekretærer. Det årlige driftsbudsjettet er på vel 30 mill. kroner. LO Stat har tradisjonelt hatt en valgt representant i LOs sekretariat. LO bruker LO Stat som kontaktpunkt i saker som vedrører fellesskapet under kartellparaplyen. LO Stat har tilslutning fra 18 av LOs forbund. Medlemstallet er omlag yrkesaktive fordelt på ca i Spekter og i staten. MEDLEMER MEDLEMER ANDEL I ANDEL ANDEL I STATEN I SPEKTER LO STAT I STATEN I SPEKTER NORSK FENGSELS- OG FRIOMSORGSFORBUND % 100,0 % 0,0 % NORGES OFFISERSFORBUND % 100,0 % 0,0 % NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBUND % 0,4 % 99,6 % NORSK JERNBANEFORBUND % 32,4 % 67,6 % NORSK TJENESTEMANNSLAG % 80,4 % 10,0 % NORSK POST- OG KOMM.FORBUND % 3,3 % 75,2 % FELLESORGANISASJONEN FO % 12,4 % 16,0 % MUSIKERNES FELLESORGANISASJON % 6,2 % 16,1 % FAGFORBUNDET % 0,5 % 13,0 % EL&IT FORBUNDET % 0,0 % 10,6 % NORSK TRANSPORTARB.FORBUND % 0,0 % 7,2 % FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK % 6,1 % 0,1 % SKOLENES LANDSFORBUND % 3,0 % 0,2 % NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND % 2,2 % 0,0 % HANDEL OG KONTOR % 3,3 % 2,9 % FELLESFORBUNDET FF % 1,3 % 0,0 % INDUSTRI & ENERGI % 1,0 % 0,0 % (Medlemstallene i LO Stat per / For Postkom, HK og FF er medlemmer med følgeavtale inkludert i tallene for staten. Andelen av forbundenes medlemmer som er tilmeldt LOStat er anslag, og ment som illustrasjon) LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE 13

14 Andel av medlemmene innenfor området O R G A N I S AT O R I S K E F A K TA Som det framgår av tabellen over på side 13, skiller seks forbund seg ut ved å ha den alt overveiende delen av sine medlemmer innenfor LO Stats forhandlingsområder, mens åtte forbund har mindre enn 10 prosent av sine medlemmer innenfor disse forhandlingsområdene. Det er grunn til å tro at denne ulikheten i medlemstilslutning innenfor kartellets område også gir en ulikhet i forbundenes fokus og interesse for LO Stats virksomhet. For å drøfte virkninger og interesser knyttet til eventuelle endringer i LO Stats organisasjonsform, kan For å drøfte virkninger og interesser knyttet til eventuelle endringer i LO Stat sin medlemsforbundene organisasjonsform i LO Stat kan deles medlemsforbundene i fire ulike i LO-Stat grupper: deles i fire ulike grupper. 1. Store forbund med en mindre del av sine medlemmer innenfor Stat/Spekter 1. Store forbund med området; en mindre Fagforbundet, Fellesforbundet, del sine HK, EL&IT, medlemmer NTF innenfor staten/spekter- området: Fagforbundet, Fellesforbundet, området; NTL i staten HK, og PostKom EL&IT, innenfor NTF Spekter. Disse forbundene vil, i 2. Store forbund med hoveddelen av sine medlemmer innenfor Stat/Spekter kraft av sin størrelse, i større grad kunne løse mange av de oppgavene som i For å drøfte virkninger og interesser knyttet til eventuelle endringer i LO Stat sin 2. Store forbund med dag hoveddelen løses av LO Stat innenfor av egen sine organisasjon. organisasjonsform medlemmer innenfor staten/spekter- området: NTL i 3. Små forbund med hoveddelen kan medlemsforbundene av medlemmene innenfor Stat/Spekter i LO-Stat området; deles i fire ulike grupper. NOF og NFF innenfor staten og NLF innenfor Spekter. Dette er som staten og PostKom 1. Store forbund Spekter. med en mindre Disse del forbundene av sine medlemmer vil, i innenfor kraft av Stat/Spekter sin størrelse, i større grad en vil tro har stor nytte i at oppgaver løses gjennom et større kollektiv. Jernbaneforbundet kunne løse mange av området; oppgavene Fagforbundet, skiller seg ut ved å ha som Fellesforbundet, samtlige av sine medlemmer i dag løses HK, i LOav EL&IT, LO Stat NTF Stat, men med om lag 35% i staten og 65% innenfor Spekter. innenfor egen organisasjon. 2. Store forbund med hoveddelen av sine medlemmer innenfor Stat/Spekter 4. Små forbund med en mindre del av medlemmene innenfor Stat/Spekter 3. Små forbund med området hoveddelen området; NTL av i staten og PostKom innenfor Spekter. staten/spekter- Disse forbundene området: vil, i NOF og NFF innenfor staten og NLF kraft innenfor av sin størrelse, Spekter. i større Dette grad kunne er forbund løse mange som av de en oppgavene vil tro har som stor i Medlemmer i Staten nytte av at oppgaver løses gjennom 3. Små et større forbund kollektiv. med hoveddelen Jernbaneforbundet av medlemmene innenfor skiller Stat/Spekter seg ut ved området; å ha samtlige av sine dag løses av LO Stat innenfor egen organisasjon. Fagfor. FF medlemmer i LO Stat, NOF men og NFF med innenfor om lag staten 35 prosent og NLF innenfor i staten Spekter. og 65 Dette prosent er forbund innenfor som Spekter. NTL en vil tro har stor nytte i at oppgaver løses gjennom et større kollektiv. 4. Små forbund med en mindre 1 del av medlemmene 2 innenfor staten/spekter- området Jernbaneforbundet skiller seg ut ved å ha samtlige av sine medlemmer i LO- NAF Stat, men med om lag 35% i staten og 65% innenfor Spekter. NOP FO 4. Små FLT forbund med en mindre del av medlemmene innenfor Stat/Spekter området NJF 5000 MFO SL NOF 4 3 NFF 0 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Antall medlemmer Fagfor. FF NAF Medlemmer i Staten NTL NOP FO NJF 5000 MFO 4 3 FLT NLF % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % NJF 5000 MFO SL NOF Andel av medlemmene 4 innenfor området 3 NFF 0 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Antall medlemmer HK FO NTF HK Fagfor. NTL EL&IT Medlemmer i NAVO 1 2 Fagfor. 1 2 Postk Medlemmer i NAVO NTL EL&IT Postk FO NTF NJF 5000 MFO 4 3 NLF 0 14 LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

15 Jernbaneforbundet skiller seg ut ved å ha samtlige av sine medlemmer i LO- Stat, men med om lag 35% i staten og 65% innenfor Spekter. 4. Små forbund med en mindre del av medlemmene innenfor Stat/Spekter 1. Store området forbund med en mindre del av sine medlemmer innenfor Stat/Spekter For å drøfte virkninger og interesser knyttet til eventuelle endringer i LO Stat sin organisasjonsform kan medlemsforbundene i LO-Stat deles i fire ulike grupper. området; Fagforbundet, Fellesforbundet, HK, EL&IT, NTF 2. Store forbund med hoveddelen av sine medlemmer innenfor Stat/Spekter området; NTL i staten og PostKom innenfor Spekter. Disse forbundene vil, i Medlemmer i Staten kraft av sin størrelse, i større grad kunne løse mange av de oppgavene som i dag løses av LO Stat innenfor egen organisasjon. 3. Små forbund med hoveddelen av medlemmene innenfor Stat/Spekter området; NOF og NFF innenfor staten og NLF innenfor Spekter. Dette er forbund som Fagfor. en vil tro har stor nytte i at oppgaver løses gjennom et større kollektiv. Jernbaneforbundet FF skiller seg ut ved å ha samtlige av sine medlemmer i LO- Stat, men med om lag 35% i staten og 65% innenfor Spekter Små forbund med en mindre del av medlemmene innenfor Stat/Spekter området NAF Medlemmer i Staten NTL Fagfor. NOP FO FF FLT NTL NJF NAF MFO NOF SL 4 3 NFF NOP FO FLT % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Antall medlemmer NJF 5000 MFO SL NOF 4 3 NFF 0 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Antall medlemmer HK HK Fagfor. NTL EL&IT FO Fagfor. Medlemmer i Spekter i NAVO (NAVO) Medlemmer i NAVO NTL 1 2 EL&IT 1 2 Postk NTF Postk FO NJF 5000 NTF MFO 4 3 NLF % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % NJF 5000 MFO 4 3 Andel av medlemmene innenfor området NLF 0 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Andel av medlemmene innenfor området O R G A N I S AT O R I S K E F A K TA 11 Figurene nedenfor viser utviklingen i LO Stat de siste 10 årene. Fra en situasjon hvor 75 prosent av medlemsmassen ble dannet av fem forbund, består LO Stat i dag av to områder, som hver for seg domineres av ett til to forbund. Fram til midten av 90-årene eksisterte det et interessefelleskap mellom de større forbundene innenfor LO Stat for å få kartellet til å fungere som et kollektiv, denne interessen inkluderte også de mindre statsforbundene. LO Stat 1993 LO Stat 2005 NAF 6% NOF NKF NJF 11% TD 12% DnP 12% NOF 4% FO EL&IT NJF 7% Postk. 15% SL FF NFF NPF 13% NTL 29% NFF FF Fagf. 27% NTL 29% LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE 15

16 O R G A N I S AT O R I S K E F A K TA LO Stat-NAVO 2005 LO Stat-Stat 2005 NJF 7% NFF 6% EL&IT Postk. 25% NJF NOF 11% NTL FO NLF HK NTF Fagf. 46% FO FF Fagforb. FLT NAF NTL 63% I dag består LO Stat av tre store forbund: NTL, Fagforbundet og Postkom. Disse tre forbundene har sin styrke innefor tre ulike kartellområder: LO Stat stat, LO Stat Spekter og LO Kommune. 16 LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE

17 3. Kartellet som organisasjonsform 3.1 Staten som arbeidsgiver og motpart danner karteller Mer enn i andre deler av arbeidslivet har staten som arbeidsgiver formet og pålagt arbeidstakerne en spesiell organisasjonsform. Da det statlige embetsverket og offentlig sektor vokste fram i begynnelsen av forrige århundre, var det uten at de ansatte ble gitt rett til forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår på samme måte som i privat sektor. Selv om Regjeringen og de fleste politiske partiene ikke var imot fagorganisering i staten, var de skeptiske til at organisasjoner skulle kunne presse de folkevalgte. Stortinget sørget derfor for å ha det siste ordet i alle viktige spørsmål. De statsansatte kunne ikke forhandle og inngå tariffavtaler, og de hadde ikke rett til å forhandle om egen lønn. Dyrtiden i mellomkrigsårene rammet alle grupper, og misnøyen kom til uttrykk gjennom en rekke krav og forespørsler til Stortinget. Misnøyen førte til en tilnærming på tvers av etats- og avdelingsgrenser mellom grupper på samme stillingsnivå, og ulike organisasjoner søkte sammen i sammenslutninger. Det viktigste resultatet av kampen mot lønnsnedslag var loven om forhandlingsrett, som ble vedtatt i Loven innebar at forskjellene i arbeidslivsrelasjonene i statlig og privat sektor ble mindre, men la forhandlingsretten til de store organisasjonene. Bare disse kunne fremme krav direkte overfor Regjeringen. Det var derfor ikke de enkelte forbundene, men Embetsmennenes Landsforening, STAFO (nå YS) og Aksjonsutvalget (forløperen til LO Stat) som heretter førte forhandlinger for de statsansatte Om utviklingen fra 1958 og til i dag Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår for statsansatte skulle heretter fastsettes gjennom tariffavtaler. Denne ordningen var tidligere innført i privat sektor gjennom arbeidstvistloven. Tjenestetvistloven erstattet lov om forhandlingsrett for statstjenestemenn av 6. juli 1933 nr. 12 (forhandlingsloven). Blant annet som følge av en lønnskonflikt i NRK i 1955 ble det ved kongelig resolusjon av 28. mai 1955 besluttet å nedsette en komité. Komiteen fikk følgende mandat: «Det oppnevnes en komité til å utrede hvilken forhandlingsordning som antas mest tilfredsstillende så vel for staten som for dens tjenestemenn, arbeidstakere og deres organisasjoner ved fastsettingen av lønns- og arbeidsvilkår, og å utarbeide de nødvendige lovforslag. Tjenestetvistkomiteen avga sin innstilling med forslag til lov om offentlige tjenestetvister i januar Lovforslaget avvek på en rekke punkter fra den tidligere ordningen for lønnsfastsettelse for statens tjenestemenn. Tjenestetvistloven bygde i all hovedsak på komiteens forslag. Tjenestemennene skulle med utgangspunkt i forhandlingsloven fortsatt ha en lovfestet forhandlingsrett om alminnelige lønns- og arbeidsvilkår. Forhandlingsretten skulle fortsatt utøves gjennom forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger og representative tjenestemannsorganisasjoner. Interessetvister knyttet til inngåelse av ny tariffavtale skulle gjøres til gjenstand for mekling på LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE 17

18 K A R T E L L E T S O M O R G A N I S A S J O N S F O R M samme måte som i privat sektor. Loven etablerte Statens lønnsutvalg som voldgiftsorgan for å behandle særskilte lønnsspørsmål (justeringer og normeringer). Det ble også innført andre voldgiftsordninger som senere er blitt opphevet Utsiktene framover Tjenestetvistloven av 1958 ga tjenestemannsorganisasjoner en lovfestet forhandlingsrett om lønnsog arbeidsvilkår, men satte også visse begrensninger for at en organisasjon skal få forhandlingsrett. Intensjonene i loven er at hovedsammenslutningene skal ha en sentral plass og posisjon når det gjelder å utøve forhandlingsretten i forhold til de frittstående organisasjonene. Vilkårene både når det gjelder antall medlemmer og representativitet gjenspeiler dette. Grunnlaget for hovedsammenslutningenes sterke stilling ved inngåelse og revisjon av Hovedtariffavtalen og sentrale særavtaler, er deres størrelse og representativitet. Lønnsregulativet skal omfatte statstjenesten i hele landet og dekke alle statsetater. Dette forutsetter at partene under forhandlingene er i stand til å ta brede samfunnsmessige hensyn og ikke la seg dominere av enkeltgruppers særinteresser. Betydningen av å gi store og brede organisasjoner en fortrinnsrett og sterk stilling i forhandlingene med staten, har blitt understreket ved alle endringer og utredninger som er foretatt i de lovene som regulerer partsforholdet til staten, senest i Stabel-utvalget: Intensjonene i tjenestetvistloven har hele tiden vært at hovedsammenslutningene skal ha en sentral plass og posisjon i forhold til de frittstående organisasjonene når det gjelder å utøve forhandlingsretten. Utvalget ser det som hensiktsmessig at denne intensjonen fortsatt ivaretas og at det stilles krav for forhandlingsrett tilpasset den utviklingen som har skjedd, med det mål å sikre samordning både når det gjelder lønnsvekst, sosiale reformer og tiltak av felles karakter. Samfunnsutviklingen og kompleksiteten i dagens arbeidsliv har forsterket behovet for å ha store og representative organisasjoner som tar ansvar for helheten. En viktig forutsetning for en videreføring av samordning av lønnsoppgjørene er at de store og toneangivende parter som er med, føler seg forpliktet til å følge opp og ser seg tjent med samarbeidet. I denne sammenheng er det viktig at den plass og posisjon som hovedsammenslutningene har hatt i det statlige tariffområdet videreføres og styrkes. Hensikten med lovendringen senest i 2002 var ønsket om å opprettholde og styrke hovedsammenslutningenes plass og posisjon. Det er derfor stor grunn til å anta at en eventuell utvikling på organisasjonssiden i retning av flere frittstående organisasjoner og eventuelt svakere hovedsammenslutninger ikke vil bli møtt med en mer liberal tjenestetvistlov. 18 LO I OFFENTLIG SEKTOR - LO STATS ROLLE