Unlo. ~ovec(tc~r~ffop-pgj~r~t 2OO~ NAVO. Krc~V~r. i. 5. c~prl~l200~ ~L.14.30

Transkript

1 Unlo ~ovec(tc~r~ffop-pgj~r~t 2OO~ NAVO Krc~V~r. i 5. c~prl~l200~ ~L.14.30

2 2 INNLEDNING Unio vil i hovedoppgjøret 2006 bl.a. legge følgende til grunn: En vid tolkning av frontfaget. Funksjonærenes forventede lønnsvekst skal telles med når det forhandles om ramme og profil i øvrige oppgjør. Heving av lønnsnivået for utdanningsgrupper i virksomhetene i NAVO. økt verdsetting av utdanning, kompetanse og ansvar for å rekruttere og beholde kompetent personell. Risiko må kompenseres. Likelønnstiltak for å motvirke verdsettingsdiskrimineringen av kvinnedominerte grupper i NAVO-sektoren. AFP må videreføres uten skattemessige eller andre innstramninger. Bruttoordningene i offentlige tjenestepensjoner og særaldersgrenser skal bestå. Å avvise angrep som forringer fremforhandlede ordninger vedrørende sosiale bestemmelser, arbeidstid og arbeidsvilkår. Unio Ønsker et tett inntektspolitisk samarbeid for sysselsetting, velferd og likelønn. Bruken av deltid må reduseres. hintektspolitikken skal samlet bidra til en gunstig Økonomisk utvilding. De inntektspolitiske rammer må legge lønnskostnader for både arbeidere og funksjonærer til grunn, frontfaget må tolkes vidt. De siste 5 år har funksjonærene i industrien hatt en årlig lønnsvekst som i gjennomsnitt er 0,8 prosentpoeng høyere enn for arbeiderne. Fra 2004 til 2005 var denne forskjellen i prosentpoeng. Det må både legges vekt på det konkurranseutsatte næringslivets behov og behovene for å sikre kompetanse og kvalitet i NAVO-sektoren. Det er i den forbindelse viktig å understreke den verdiskapning i samfunnet som NAVO-sektoren bidrar med som forutsetningfor et velfungerende næringsliv. Det må være rom for endringer i relative lønningerfor å heve lønna til utdanningsgrupper i NAVO. Virksomhetene i NAVO må i sterkere grad bruke lønn for å rekruttere og beholde kompetanse. Den norske velferdsstaten er basert på offentlige tjenester tuftet på verdiene likhet, kvalitet, effektivitet og rettferdighet. Regjeringens plattform slik den fremstår i Soria Moriaerklæringen understreker disse verdiene og det foreslås en videre styrking og utvilding av tjenesteytende sektor. Velfungerende, fremtidsrettede og kvalitativt gode offentlige tjenester er grunnleggende forutsetninger for at produksjonsbasert industri skal kunne fungere. Dette er fremhevet av den sittende regjering i flere fora. Unio representerer høyt kvalifiserte fagpersoner som er viktige bidragsytere i regjeringens arbeid for å ruste opp og fornye offentlig sektor. Unios medlemmer er synlige for borgeme i hverdagen gjennom å utføre viktige samfunnsoppgaver. Unios grupper står også for en viktig del av verdiskapingen i samfunnet. Det forutsettes også at tjenestene har god kvalitet. God kvalitet fordrer optimal nyttiggjøring av de ansattes kompetanse. Kompetanse er kunnskap, erfaringer, ferdigheter og holdninger. De ansattes kompetanse er en forutsetning for å sikre kvaliteten på tjenestene innen forskning, undervisning, helse, omsorg og å sikre hensiktsmessig ledelse og organisering av virksomhetene.

3 3 En kvalitativt god tjeneste er avhengig av profesjonelle, motiverte arbeidstakere og at samfunnet tilkjennegir viktigheten av det arbeid som utføres. Verdsetting av yrkesgrupper med høy og nødvendig kompetanse må komme til uttrykk ikke bare i ord, men også i handling. Vi konstaterer at samfunnet uttrykker stor tillit til den yrkesutøvelse Unios grupper utøver. Konkrete tiltak for lønnsmessig å synliggj Øre denne verdsettingen skorter det imidlertid på. Tallene fra TBU viser at lønnsgapet mellom kvinner og menn nok en gang utvikler seg i feil retning. Til tross for uttalt satsing på likelønn i en lang rekke tariffoppgjør viser tallene fortsatt at kvinners lønn ikke nærmer seg menns lønn. Unio har registrert manglende vilje i privat sektor til å dempe lønnsutviklingen for ledere og funksjonærer. Dette er ett av flere forhold som vil ligge til grunn når vi senere presenterer de økonomiske kravene. Unio kan blant annet av denne grunn ikke aksepterer at det er utdanningsgruppene som skal bære belastningene ved å bedre landets konkurranseevne overfor utlandet. Vårt mål er at partene gjennom hovedtariffoppgjøret skal komme til enighet om et resultat som bidrar til å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte yrkesgrupper i ulike sektorer og mannsdominerte grupper med samme utdanningsnivå i privat sektor. Resultatet skal gjenspeile begge parters anerkjennelse av, og verdien av det arbeidet våre grupper utfører. Velferdsutvildingen i Norge framover vil fortsatt blant annet være avhengig av høy yrkesdeltakelse blant kvinner. I dag er 4 av 10 kvinner ikke fulitids sysselsatt. Spesialisthelsetjenesten er en dominerende kvinnearbeidsplass. Dersom landets deltidsarbeidende kvinner herunder den store andelen på om lag undersysselsatte i større grad økte sin deltidsstilling eller ble heltidssysselsatte ville dette bidra til å: - redusere de samfunnsøkonomiske kostnader fordi arbeidskraften ikke utnyttes fullt ut - lette belastningenpå velferdsordninger, herunder fremtidige pensjonssystem - bedre status og rekruttering til store kvinnedominerte yrkesgrupper - redusere erikeltindividets økonomiske og sosiale kostnader - sikre kvinner et bedre lønnsnivå - bedre arbeidsmiljø med stabile medarbeidere, lavere tumover og administrasjonskostnader - bedre tjenestekvaliteten overfor brukerne På denne bakgrunn legger Unio til grunn En økonomisk ramme for oppgjøret som: - kompenserer for mindrelønnsutviklingen noe som gjør det mulig å redusere det store lønnsgapet mellom utdanningsgrupper NAVO-sektoren og privat sektor - gjør det mulig å redusere verdsettingsdiskrimineringen av store kvinnedominerte grupper i spesialisthelsetjenesten. - sikrer alle en god lønnsutvilding

4 4 Et lønnssystem som bl.a.: - er basert på likeverdighet mellom partene - fremmer likelønn basert på likeverdig uttelling for utdanning, kompetanse og ansvar - sikrer nødvendige utvildingsmuligheter Et lønnsnivå som: - sikrer at virksomhetene er i stand til å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft på kort og lang sikt Unios Tariffpolitiske uttalelse 2006 med bilag følger som vedlegg 1.

5 5 PÅ VEGNE AV FORBUNDENE I UNIO FREMMES FØLGENDE KONKRETISERTE KRAV: I. OMRÅDEINNDELING/OPPRETTELSE AV OVERENSKOMSTER Unio legger til grunn tilsvarende områdeinndeling som for tariffperioden Det kreves opprettet overenskomster i områdene 1-10 i henhold til vedlegg 2. Unio krever i likhet med LO-StatiFagforbundet at heleide aksjeselskaper underlagt helseforetakene og/eller de regionale helseforetakene, skal føres etter samme modell/område som helseforetakene. II. KRAV TIL OVERENSKOMSTENE A) Lokale Iønnsforhandlinger - kriterier Unio legger til grunn av de fire kriteriene ikke får anvendelse i område 10. B) Til Forhandlinger om overenskomstens B-del Nytt punkt Partene er opptatt av at det skal være lik adgang for begge kjønn til å delta på like vilk~tri familie, arbeidsliv og samfunnsliv. En viktig forutsetning for slik deltakelse er at permisjonsrettighetene deles mellom foreldrene. Partene oppfordrer derfor foreldrene til i større grad å dele fødselspermisjonen mellom seg. C) Arbeid med likestillingsspørsmål Krav om endring: Partene er enige om at det partssammensatte utvalg for likestilling/likelønn fortsetter i overenskomstperioden Utvalget skal arbeide aktivt for å fremme likestilling/likelønn i NAVOs virksomheter jf. blant annet Likestillingslovens 5 og la. Det er en målsetting for partene at: - Alle arbeidstakere, uansett kjønn, gis like muligheter til arbeid og til personlig og faglig utvikling - Kvinner og menn likestilles med hensyn til tilsetting, lønn, heltidsstilling, opplæring og avansement - Det rekrutteres flere kvinner til ledende stillinger - Arbeidet med likestilling og likeverd forankres i virksomhetenes ledelse og blir innarbeidet som en del av virksomhetenes strategier og planer Det partssammensatte utvalget skal bidra til at ansvaret for likestillings-/likelønnsarbeidet lokalt tillegges de som har det overordnede ansvaret for arbeidsgiverpolitikken i virksomheten, og at ledere og tillitsvalgte har et særlig ansvar for det løpende likestillingsarbeidet.

6 6 D) Forholdet til område 10 helseforetakene Følgende kreves inntatt som nye punkter: Forhandlinger om sosiale bestemmelser mv. NAVO og Unio er enige om at det for overenskomstområde 10, er hensiktsmessig at enkelte av de materielle reglene, de som er benevnt Sosiale bestemmelser m.v. som fremgår av kap. II og iii i gjeldende overenskomst mellom NAVO og NSF, bør være like i alle overenskomster som gjelder innenfor helseforetakene. Dette uavhengig av hvor den enkelte ansatte er organisert. Det er Unio på vegne av sine forbund som har ansvar for å forhandle fram denne delen av overenskomsten med NAVO-Helse før det forhandles om landsomfattende forbundsvise avtaler på nasjonalt nivå II. Resultatet fra disse forhandlingene skal dokumenteres i egen protokoll som undertegnes av det enkelte forbund. Hovedavtalen sikrer at hovedorganisasjonene på hvert trinn i forhandlingsproses sen har anledning til å avslutte forhandlingsprosessene ved plassoppsigelser. Forhandlinger om landsomfattende forbundsvise avtaler på nasjonalt nivå II Under henvisning til hovedavtalen 4 3. ledd, jf. 7, er NAVO og Unio enige om å gjennomføre forhandlinger om landsomfattende forbundsvise avtaler på nasjonalt nivå II mellom NAVO-helse og Norsk Sykepleierforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Utdanningsforbundet. E) Ikrafttreden og varighet Overenskomstene i område 1-9 gis varighet fra 1. april 2006 til 31. mars Overenskomstene i område 10 gis varighet fra 1. mai 2006 til 30. april III. TIL PROTOKOLLEN: Hovedavtalen understreker den betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og for samfunnet. Hovedavtalen fremhever også det verdifulle i at arbeidstakeme stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte. Partene er opptatt av at hovedavtalens intensjoner skal oppfylles i det daglige virke slik at retten og plikten til faglig ajourhold/fordypning ivaretas. Dette krever at det utarbeides kompetanseplaner lokalt som omfatter alle arbeidstakere og som kontinuerlig følges opp. Det tas forbehold om å fremsette nye og/eller endrede krav under forhandlingene.

7 7 Vedlegg i ~ Unlo Tariffpolitisk uttalelse 2006 Unio legger i tariffpolitikken særlig vekt på: En vid tolkning av frontfaget. Funksjonærenes forventede lønusvekst skal telles med når det forhandles om ramme og profil i øvrige oppgjør. Heving av lønnsnivået for utdanningsgrupper i offentlig sektor. økt verdsetting av utdanning, kompetanse og ansvar for å rekruttere og beholde kompetent personell. Risiko må kompenseres. Likelønnstiltak for å motvirke verdsettingsdiskrimineringen av kvinnedominerte grupper i offentlig sektor. AFP må videreføres uten skattemessige eller andre innstramninger. Bruttoordningene i offentlige tjenestepensjoner og særaldersgrenser skal bestå. Å avvise angrep som forringer fremforhandlede ordninger vedrørende sosiale bestemmelser, arbeidstid og arbeidsvilkår. En spesiell utfordring i så henseende knytter seg akkurat nå til arbeidstidsavtalene for skoleverket. Tettere inntektspolitisk samarbeid Unio Ønsker et tett inntektspolitisk samarbeid for sysselsetting, velferd og likelønn. Bruken av deltid må reduseres. Inntektspolitikken skal samlet bidra til en gunstig Økonomisk utvikling. De inntektspolitiske rammer må legge lønnskostnader for både arbeidere og funksjonærer til grunn, frontfaget må tolkes vidt. De siste 5 år har funksjonærene i industrien hatt en årlig lønnsvekst som i gjennomsnitt er 0,8 prosentpoeng høyere enn for arbeiderne. Fra 2004 til 2005 var denne forskjellen i prosentpoeng. Det må både legges vekt på det konkurranseutsatte næringslivets behov og behovene for å sikre kompetanse og kvalitet i offentlig sektor. Det er i den forbindelse viktig å understreke den verdiskapning i samfunnet som offentlig sektor bidrar med som forutsetning for et velfungerende næringsliv. Det må være rom for endringer i relative lønningerfor å heve lønna til utdanningsgrupper i offentlig sektor. Offentlig sektor må i sterkere grad bruke lønn for å rekruttere og beholde kompetanse.

8 8 Unio vil arbeide for en lønnsdannelse basert på en tonivåmodell med både sentrale forhandlinger og lokale forhandlinger innenfor en fastsatt ramme. En slik lønnsdannelse er et viktig bidrag til en samlet politikk for full sysselsetting. Det er viktig å tette lønnsgapet mellom kvinnedominerte- og mannsdominerte grupper og mellom kvinnedominerte grupper i offentlig sektor og mannsdominerte grupper i privat sektor. Utdanning, kompetanse og ansvar må verdsettes høyere. Unio legger til grunn at det skal være likeverd mellom partene i arbeidslivet og at lønns- og forhandlingssystemene skal ivareta dette. Arbeidslivets lover for øvrig må støtte opp om denne maktbalansen. Unio vil ha en solidarisk folketrygd, opptjeningsmodellen må ta hensyn til kvinners yrkesløp og gi opptjening for studier. Unio vil kjempe for de offentlige tjenestepensjonene. Bruttogarantien og særaldersgrensene må videreføres. AFP må videreføres uten skattemessige eller andre innstramninger. Inkludering, arbeidstakerrettigheter og arbeidstid Unio vil ha et inkluderende arbeidsliv med plass til alle. Et aktivt sykefraværsarbeidhar gitt gode resultater uten at sykelønnsordningen er svekket. Arbeidsgivere må i samarbeid med myndigheter og arbeidstakere i større grad legge til rette for at folk klarer å stå lenger i arbeid. la-avtalen må følges opp med flere virkemidler slik at flere iniduderes i arbeidslivet. Det er viktig å legge til rette for at seniorene kan stå lenger i arbeid. Unio har støttet regjeringens reversering av adgang til å ansette midlertidig i inntil ett år. Arbeidsmiljøloven skal være en vemelov som først og fremst tar hensyn til arbeidstakers sikkerhet og ansettelsestrygghet. Hovedregelen skal være fast ansettelse. Tilsvarende må gjelde i offentlig sektor, inkludert universitets- og høyskolesektoren. Unio vil støtte forsøk med arbeidstidsreformer, herunder forsøk med 6-timersdag. Arbeidstidsreduksjoner vil være en av flere måter å ta ut deler av den framtidige produktivitetsvekst i samfunnet på. Arbeidstidsreformer må tilpasses den enkeltes behov og utfordringene i det enkelte yrke. Vi vil ha mer fleksibilitet basert på kollektive avtaler. De kollektive avtalene må gi gode arbeidsvilkår. Unio vil arbeide for gode arbeidstidsordninger. En spesiell utfordring i årets oppgjør er arbeidstidsavtalene i skoleverket. økonomisk bakgrunn Den internasjonale oppgangen fortsetter. Arbeidsiedigheten forhandelspartnerne ventes å avta fra 6,6 prosent i 2005 til noe over 6 prosent i 2006, mens konsumprisene ventes å gå svakt opp til om lag 2 pst. Usikkerheten er først og fremst knyttet til høye oljepriser og store ubalanser i verdensøkonomien. Underskuddet i amerikansk utenriksøkonomi finansieres først og fremst av de framvoksende Økonomiene i Asia, inidudert Kina og India. Verdien på amerikanske dollar og rentenivået er derfor sårbart for brå endringer i utenlandske kreditorers vurdering av amerikanske verdipapirer som plasseringsobjekter. En kraftig dollarsvekkelse og rask oppgang i langsiktige renter vil kunne ramme den Økonomiske aktiviteten.

9 9 Aktiviteten i euroområdet er fortsatt svak og her er i tillegg mulighetene for eksparisiv finanspolitikk små. Tyskland sliter fortsatt med høy og stigende ledighet, mens det for euroområdet samlet ventes en svak nedgang i ledigheten i 2006 til 8,4 prosent. I Norge ventes fortsatt høy aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien, men noe lavere enn i 2005 grunnet mindre ekspansive impulser fra petroleumsvirksomheten i Sysselsettingen ventes å Øke markert og arbeidsiedigheten anslås å gå ned fra 4,6 prosent i 2005 til 4,1 prosent i ar. Det tekniske beregningsutvalg forinntektsoppgjørene anslår en konsumprisvekst på om lag 2 prosent fra 2005 til Den underliggende infiasjonen justert for avgifter og energivarer, ventes å ligge noe lavere. Pengemarkedsrentene forventes å ligge på om lag 3 prosent som gjennomsnitt for 2006, nesten ett prosentpoeng høyere enn for Fortsatt kamp mot arbeidsiedigheten Til tross for en klar bedring i arbeidsmarkedet er ledigheten fortsatt meget høy etter norske forhold. SSBs Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) for4. kvartal 2005 viser at personer er helt arbeidsledige, en økning siste 12 måneder på Aetat melder om registrert helt ledige ijanuar, en nedgang siste 12 måneder på AKU viser er vekst i antall heltidsstillinger siste år på , mens antall som jobber ufrivillig deltid har gått ned med personer. Det er personer helt ledige i helse, pleie og omsorg i desember 2005, en reduksjon på 500 siste 12 måneder. Innen undervisning er helt ledige, en reduksjon på 200. Blant personer med høyskole og universitetsutdanning er helt ledige, de utgjør 23 prosent av de ledige, en litt høyere andel av alle ledige enn 12 måned tidligere. Sysselsatte som andel av befolkningen i alderen år har gått ned 7 år på rad. Dette svekker mulighetene til å finansiere velferden. Hadde sysselsettingsfrekvensen i 2005 vært like høy som i 2001, ville nesten flere personer vært i arbeid nå. Unio støtter en omlegging av den økonomiske politikken, med mindre vekt på ensidig skattelette og mer vekt på velferd og offentlig tjenester. Det vil gi en mer balansert vekst i privat og offentlig sektor og bidra til redusert ledighet. Forsknings-, nyskapings- og næringspolitikken må styrkes. Det må legges vekt på offentlig sektors betydning for næringslivet. Kommune- og sykehusøkonomien må bedres. En opptrappingspian må sikre velferden. Personellbudsjett for kompetanse og kvalitet Soria Moria-erklæringen har klare målsettinger om bla. full bamehagedekning, redusert makspris og økt førskolelærertetthet i bamehagene, økt lærertetthet i grunnskolen og videregående skole, økt timetall i småskolen, flere ansatte i helse-, pleie- og omsorg i kommunene, flere forskerer, flere prester og flere politifolk. Et forsiktig anslag på bakgrunn av Soria Moria-erklæringens målsettinger tilsier om lag flere ansatte bare for Unios grupper.

10 10 Unio krever at regjeringen legger fram et personellbudsjett for offentlig tjenesteproduksjon som viser hvordan disse målene kan oppfylles de nærmeste årene. Det er særlig viktig å sikre kompetanse og kvalitet når de offentlige tjenestene bygges ut. Utdaimingskapasiteten må tilpasses tilsvarende. Studiefinansierin~ Unio krever bedret studiefinansiering for å gjøre det lettere å studere heltid. Alle elementer i studiefinansieringen bør gjennomgås. Dette vil kunne gi økt gjennomstrømning og bedre tilgangen på kvalifisert personell.

11 11 Bilag: Enkelte nøkkeltall fra TBU: Konsumprisveksten fra 2005 til 2006 anslås til 2.-2 ½ prosent Gjennomsnittlig årslønn i Norge i 2005 anslås til kroner per årsverk (inklusive deltid) og kroner for heltidsansatte. Samlet lønnsvekst fra 2004 til 2005 for arbeidere og funksjonærer i industrien anslås til 4,0 pst. De siste 5 år har industrifunksjonærene i gjennomsnitt hatt 0,7 prosentpoeng høyere årlig lønnsvekst enn industnarbeiderne (0,9prosentpoeng i 2005). LØnnsveksten i staten og i kommunene inkl, skoleverket anslås til 3,4 prosent. Lønnsveksten i finanstjenester (forretnings- og sparebanker og forsikring) anslås til 7,7 pst fra 2004 til 2005, den store veksten skyldes bonusutbetalinger i Bonusutbetalinger gir isolerte bidrag til årslønnsveksten fra 2004 til 2005 for både industriarbeidere og industrifunksjonærer på 0,4 prosentpoeng. I finanstjenesterbidrar bonusutbetalingene til om lag halvparten av den samlede årslønnsveksten på 7,7 pst fra 2004 til Menn har en større andel av bonusutbetalingene enn kvinner. Overhenget til 2006 anslås til 1,3 pst som gjennomsnitt for arbeidere og funksjonærer i industrien, til 0,7 pst i staten og 0,5 pst i kommunesektoren (inklusive skoleverket). De fleste utdanningsgrupper med universitets- eller høyskole utdanning i offentlig sektor har fra i.oktober 2004 til i.oktober 2005 noe lavere lønnsvekst enn tilsvarende grupper i privat sektor. Timelønnskostnadene for arbeidere og funksjonærer i industrien lå i snitt 22 pst over konkurrentlandene i For industriarbeidere alene lå timelønnskostnadene 36 pst over. Tabell 1: Beregnet årslønnsvekst, glidning og overheng Gj.snittlig årslønnsvekst Årslønn 2005 (2004)1 Overheng til 2006 Glidning Gj.snitt Industri i alt i NHO-bedrifter 4,5 3,8 4, ,3 - industriarbeidere 4,1 3,6 3, ,0 1,7 1,7 - industrifunksjonærer 4,8 3,8 4, ,6 2,8 2,6 Varehandel HSH-bedrifter 4,3 3,5 3,9 ( ) 1,1 2,3 1,6 Finanstjenester 5,3 4,0 7, ,1 5,5 2,7 Statsansatte 4,3 3,7 3, ,7 0,3 0,4 Skoleverket 5,5 3,2 3, ,3 0,3 0,2 Kommuneansatte 2 4,2 3,8 3, ,5 0,7 0,7 Helseforetak NAVO 3,0 ( ) øvrige NAVO-bedrifter 3,4 3, ,1 Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene tabellene 1.1, 1.3, og 1.7 (marsrapporten 2006 Tall i parentes viser årslønn i I varehandel, fmanstjenester og helseforetak er tallene for heltidsansatte, for andre områder per årsverk 2 I~1usiveskoleverket fra 2004.

12 12 Ved1et~2. Overenskomstomrade Virksomhet Overenskomster Eksisterende ~ Krav ~ i Riksteateret Carte Blanche Danseteater Den Norske ODera Norges Bank Avinor AS + Oslo Lufthavn AS Bravida Norge AS Nettbuss AS Norsk Rikskringkasting AS NSBAS Posten Norge AS Betanien Hospital Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) Innovasjon Norge Studentsamskipnaden i Oslo Studentsamskipnaden i Stavanger Studentsamskipnaden i Bergen Studentsamskipnaden i Vesifold Atterdssenteret AS Oslo Sporveier UNIFOB ArcusGruppen Vinmonopolet AS Norges Forskningsråd Ergo Solutions Norsk Folkemuseum Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) Kommunalbanken NS Ole Bull Akademiet Statskonsult Norsk Helsenett AS Norsk Barnebokinstitutt Nord-Troms museum Lulesamisk senter g NKVTS Nordnorsk Fartøyvernsenter og Indre Sør-Troms museum

13 13 Overenskomstområde 10. -Region Helseforetak Helse øst RHF Sør Helse vest Helse MidtNorge RHF Helse Nord RHF Helse Ost RHF Aker universitetssykehus HF Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Asker og Bærum HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sunnaas Sykehus HF Ullevål universitetssykehus HF Sør-ø~tIand~t ANS Helse Sør RHF BlefjeII sykehus HF Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Ringerike sykehus HF Sykehuset Buskerud HF Sykehuset Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Sørlandet sykehus HF Psykiatrien i Vesttold HF Helse vest RHF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Sunnmøre HF St. Olavs Hospital HF Rusbehandling Midt-Norge HF Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Helse Finnmark HF rlålogalandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Øverenskomster Eksisterende Krav om nye avtaler avtaler -