Sunnaas sykehus HF et helseforetak i utvikling nasjonalt og internasjonalt. Innhold. Utredning av det fremtidige rehabiliteringstilbudet

Transkript

1 Årsrapport 24

2 Innhold Sunnaas sykehus HF et helseforetak i utvikling nasjonalt og internasjonalt 3 Einar M. Strand, adm. dir. 3 Styrets beretning 4 Året som gikk 8 Avdeling for vurdering og opplæring 1 Avdeling for hjerneskader 12 Avdeling for ryggmargskader og multitraumer 14 Avdeling Askim 16 Avdeling for forskning og klinisk lab. 18 Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter 2 TRS 22 Satsningsområder fremover 24 Internasjonal enhet 26 Faggruppene 28 Resultatregnskap 31 Balanse 32 Kontantstrømanalyse 34 Regnskapsprinsipper 35 Revisjonsberetning 37 Organisasjonskart 38 Virksomhetsåret 24 ble i stor grad preget av Sunnaas sykehus 5 årsjubileum. Høydepunktet var hovedarrangementet 13. september, med fremføring av mini-operaen Some Sunny Night, gjester fra inn- og utland, hvor HKH kronprinsesse Mette-Marit bidro til å sette en ekstra spiss på markeringen. Gjennom året har de ansatte lagt ned en fantastisk innsats, noe som dokumenteres ved redusert ventetid, behandling av flere pasienter og stor forskningsaktivitet. Dette til tross for at foretaket har vært igjennom en betydelig omstilling med sterke krav til effektivisering. Sunnaas sykehus HF har forsterket sin posisjon som landets fremste sykehus innen medisinsk rehabilitering og vil i 25 satse videre langs denne utviklingslinjen både nasjonalt og internasjonalt. Et foretak i vekst Sunnaas sykehus HF har gjennom de siste tre årene vokst fra å være et spesialsykehus på Nesodden til å bli et helseforetak som innbefatter Drøbak Rehabiliteringssenter, Askim sykehus og TRS Et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnosegrupper. I tillegg ble prosessen med virksomhetsoverdragelse av Sunnaas sykehus skole fra Nesodden kommune til Sunnaas sykehus HF iverksatt ultimo 24 med målsetting om at skolen skal være en organisatorisk del av helseforetaket i løpet av første kvartal 25. Siden helsereformen ble innført i 22 har Sunnaas sykehus HF vokst fra 4 årsverk til nærmere 6 årsverk ved utgangen av 24. Fra effektivisering og omstilling til fokus på arbeidsmiljø og kvalitet i pasientbehandlingen Sunnaas sykehus HF har levert resultater i henhold til driftsavtalen med Helse Øst RHF. Balansekravet er innfridd, ventetiden er redusert fra 15 dager til 4 dager, og produksjon av helsetjenester ligger i overkant av hva som er avtalt. Levering av gode og forpliktende resultater skal foretaket fortsette med, men fokus skal fremover i sterkere grad rettes mot arbeidsmiljø og kvalitet i pasientbehandlingen. Dette skal skje gjennom et eget organisasjonskulturprogram som skal gjennomføres frem mot 27 og som inkluderer alle aktiviteter og ansatte. Utredning av det fremtidige rehabiliteringstilbudet Helse Øst RHF har gitt Sunnaas sykehus HF i oppdrag å utrede det fremtidige rehabiliteringstilbudet i regionen. Dette er et stort og viktig oppdrag, og må ses i sammenheng med at de regionale helseforetakene skal overta finansieringsansvaret for opptreningsinstitusjonene. I dette arbeidet vil det primært settes fokus på Helseregion Øst, men det flerregionale og nasjonale perspektiv vil også berøres fordi Sunnaas i dag har både regionale, flerregionale og nasjonale oppgaver. Internasjonalt engasjement Sunnaas sykehus HF har et sterkt internasjonalt engasjement hvor foretaket bidrar med kompetanseoverføring, samt erverver ny kompetanse gjennom det etablerte nettverket. I 24 og videreført i 25 er det spesielt prosjekter i Palestina/Israel, Kina og Karelen/Russland som er prioritert. I tillegg er det etablert et nært og forpliktende samarbeid med China Research and Rehabilitation Center i Beijing og Rust Rehabilitation Institute i New York. Dette samarbeid utvikles gjennom årlig seminar hvor alle parter deltar. Videre utvikling Forskning er en bærebjelke i Sunnaas sykehus HF. Det er nå styrebehandlet en egen forskningsstrategi for foretaket hvor budsjettet til forskning skal økes årlig med 1 % av foretakets bruttobudsjett frem til vi befinner oss på et internasjonalt akseptert nivå. Satsingen på forskning er helt nødvendig for å utvikle rehabiliteringstilbudene. Dette medfører også at Sunnaas sykehus HF i tiden fremover vil jobbe aktivt for å utvikle det internasjonale nettverket, både for å lære av andre, og for å delta aktivt i ulike internasjonale prosjekter. Gjennom 25 forventes det en sterk økning i den akademiske kompetansen i foretaket. Et nytt professorat innen fysioterapi var på plass fra 1. januar 25. Nytt professorat og post- doc-stilling innen medisin, samt professorat innen psykologi forventes å være på plass innen utgangen av 25. Einar M Strand, administrerende direktør

3 4 5 Styrets beretning for 24 Virksomhetens art Sunnaas sykehus HF utfører spesialisthelsetjenester etter avtale inngått med Helse Øst RHF i henhold til gjeldende lover, forskrifter og regler som fremgår av denne avtalen. Sykehuset har i 24 videreført ansvaret som universitetssykehus og regionssykehus i den medisinske spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering. Sunnaas sykehus HF ble etablert som eget helseforetak fra 1. januar 22. Pr. 1. januar 23 ble all virksomhet innenfor Helseregion Øst, i henhold til helseforetaksloven 52 nr. 6, med tilhørende eiendeler, gjeld, rettigheter og forpliktelser overført til Helse Øst RHF. Helse Øst RHF overførte deretter pr samme dato eiendeler og gjeld til de respektive helseforetak på bakgrunn av foreløpig åpningsbalanse. Endelige verdier på anleggsmidler var i det foreløpige regnskap for 22 ikke fastsatt. I årsregnskapet for 23 er endelige verdier fastsatt. Prinsippene for verdsetting av anleggemidlene er for 24 videreført etter samme prinsipper som for 23. Sunnaas sykehus ligger på Nesodden i Akershus. Fra 1. januar 23 ble Drøbak rehabiliteringssenter som tidligere var underlagt Sykehuset Asker og Bærum HF, overført til Sunnaas sykehus HF. Fra ble avdelingen for fysikalsk medisin ved Askim sykehus overført til Sunnaas sykehus HF. Askim sykehus var tidligere underlagt Sykehuset i Østfold HF. Fortsatt drift Sykehuset har for 24 et merforbruk i forhold til økonomiske rammer som er stilt til disposisjon. Det er igangsatt tiltakspakker som vil bringe helseforetaket i økonomisk balanse i 25. Økonomisk sett ligger det derfor til rette for fortsatt drift ved Sunnaas sykehus HF. Som følge av dette og at det ikke er noe som tilsier at virksomheten ikke vil bli drevet videre innenfor Helse Øst-gruppen, er regnskapet avlagt under forutsetning om fortsatt drift (jfr. Regnskapslovens 3-3). Arbeidsmiljø og personale Sykehuset har i 24 vært enda mer aktiv i arbeidet med sykefraværsproblematikken i form av opplæring av ledere, høynet fokus i lederrapportering, rapportering av antall gjennomførte medarbeidersamtaler og innføring av årlig medarbeidertilfredshetsundersøkelse. Det registreres at det krever aktiv og vedvarende jobbing for å få resultater i form av redusert fravær. Det er derfor opprettet et partsammensatt IA -utvalg inneværende år, som skal bidra til dette. Det er i IA -sammenheng gjort kartlegginger på landsbasis, som tydelig viser at det er det nære forholdet mellom leder og ansatt som gir resultater. Det er derfor fortsatt nødvendig å legge vekt på lederutvikling og opplæring generelt og ellers gjentagende kursing i oppfølgingsrutiner. IA-regelverket ble revidert sommeren 24, og det ble gjennomført kurs i det nye regelverket høsten 24. Helse Øst har satt av 2 millioner kroner til arbeidet med å redusere sykefraværet. Regionens personalsjefer har arbeidet med å finne frem til gode fellestiltak og prosjekter. Ved utgangen av 24 var sykefraværet slik: Mulige dagsverk Fravær Fravær Netto(eksl. ferie) 1-16 dg over 16 dg Totalt Kvinner ,88% 7,92% 9,8% Menn ,76% 5,82% 7,6% Totalt ,86% 7,54% 9,4% Det er ikke registrert alvorlige skader eller ulykker i foretaket i 24. Sunnaas sykehus HF har ikke hatt hendelser hvor arbeidstilsynet har vært involvert i 24. Helseforetaket har et brukerutvalg, som skal være et rådgivende organ for ledelsen og bidra til at pasienter og pårørende får sine rettigheter og interesser ivaretatt. Lærings- og mestringssenteret ble offisielt åpnet i april 24 og skal være et tilgjengelig senter, der pasienter og pårørende skal kunne henvende seg med spørsmål i forbindelse med kronisk sykdom eller funksjonshemning. Opprettelse av IA-utvalg Utvalget er nyopprettet våren 24 og skal jobbe overordnet med husovergripende problemstillinger og utvikle IAkonseptet videre i foretaket. Utvalget er partsammensatt, og i tillegg er vår kontaktperson i trygdeetaten med. En av de første oppgavene vi vil ta tak i er problemstillingen rundt spesielt stort sykefravær i forbindelse med sommerferieavviklingen. I tillegg vil utvalget jobbe ut en seniorpolitikk, som vi har forpliktet oss til i vår IA-avtale. Iht. ny likestillingslov av 1.januar 23 har arbeidsgivere Sunnaas Sykehus HF totalt Utnyttet sengekapasitet i % døgn Gjennomsnittlig liggetid i døgn Styret presenteres nederst på de neste 3 sidene Peder Olsen Erlend Grimstad Sverre Mæhlum Sverre Bergenholdt Ingrid Stange Antall utskrevne pasienter

4 6 7 og arbeidslivets organisasjoner plikt til å sette i verk tiltak for å fremme likestilling. Pr. 31. desember 24 var det 16,4 % menn og 83,6 % kvinner ansatt i foretaket. Totalt hadde foretaket 519 årsverk fordelt på 624 ansatte pr 31. desember 24. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde totalt 25 saker til behandling i 24. Ytre Miljø Foretaket driver i liten grad virksomhet som kan medføre skade på det ytre miljø. Avfall bringes vekk fra foretaket til destruksjon/gjenvinning på forskriftsmessig måte ved godkjent mottak. Fremtidig utvikling Utfordringen til Sunnaas sykehus HF er nedfelt i styrevedtaket til Helse Øst RHF (sak ) som omhandler re - /habiliteringsområdet. Dette vedtaket innbefatter også beslutningen om at Sunnaas skal forbli eget helseforetak. Særskilte utfordringer blir: Tidligrehabilitering formalisering av samarbeidet med Ullevål universitetssykehus Sømløse behandlingskjeder knyttet opp mot koordinerende enheter Styringskriterier for inntak av pasienter Forskning og faglig utvikling Innføring av CARF som kvalitetssystem akkreditering innen 1. juli 26 Samarbeidet med primærhelsetjenesten «den tredje helsereformen» Funksjonsfordeling av flerregionale oppgaver Ny pasientrettighetslov og fritt sykehusopphold (sett mot driftsavtalen med Helse Øst RHF) Nytt finansieringssystem Helse Øst RHF Sunnaas sykehus HF utarbeider hvert år i forbindelse med det årlige budsjettarbeid en oversikt over de utviklingsplaner og mål virksomheten har. Denne oversikten skal være todelt, der den ene beskriver neste års konkrete planer og den andre beskriver de langsiktige planer ledelsen har for sykehuset. Foretakets ledelse arbeider med innsparingstiltak med sikte på å finne løsninger på balansekravet 25. Dette er en fortsettelse av de tiltak som startet i 24. Det arbeides med utvikling av foretakets interne styringssystem. Dette gjelder medarbeiderperspektivet, kvalitetsarbeid, utvikling av bygningsmassen og investeringer i informasjonsteknologi. I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen av Askim til Sunnaas sykehus HF, vil verdiene av bygninger og utstyr i Askim bli tillagt Sunnaas sykehus HF fra og med 1. februar 25. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Totale inntekter i foretaket ble kr 285 millioner kroner i 24. Driftskostnadene var 3 millioner kroner som sammen med netto finansinntekter gir et årsresultat på minus 15 mill. kr. Den viktigste årsaken til at både inntekter og kostnader er høyere i 24 sammenlignet med 23, er overtakelsen av driftsansvaret for Askim. Utfordringen i det første driftsåret for Askim har vært utvikling av rehabiliteringstilbudet fra 1 til 31 senger. Dette inkluderer en egen vurdering/kontrollpost på ti senger. I regnskapet for 24 er foretakets virkelige verdier lagt til grunn for avskrivningene slik at resultatet blir lavere enn tidligere antydet. Sykehusets produksjon av DRG-poeng (diagnose relaterte grupper) ser slik ut: Avtalt aktivitet somatikk Plan/avt. Prod. DRG-poeng inneliggende Antall polikliniske konsultasjoner RTV 9 16 Nesoddtangen 9. juni 25 Tabellen viser at den samlede produksjon ble noe høyere enn planlagt. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var 3,9 millioner kroner. Helseforetakets likvide situasjon var ved utgangen av året anstrengt. Sykehusets likviditetsbeholdning pr 31. desember 4 var 26,5 millioner kroner inkludert bundne skattetrekksmidler og innestående på konsernkonto. Totalkapitalen var ved utgangen av året 477,5 millioner kroner. Årsresultat og disponeringer Fastsettelse av foretakets inngangsverdier foretas etter de samme prinsipper som for 23. Det kan ikke forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn 1. januar 22. Helsedepartementet har derfor besluttet at en andel av innskutt egenkapital skal tilføres et strukturfond. Fondet skal benyttes til å dekke meravskrivninger på den del av anleggsmidlene som ikke kan forventes gjenanskaffet i fremtiden. Strukturfondets størrelse skal følge de eiendeler i åpningsbalansen som fortsatt er i helseforetakets eie. Styret foreslår følgende inndekning av årsresultatet i Sunnaas sykehus HF (i hele tusen kroner): Overføring fra strukturfond kr Fra annen egenkapital kr Sum disponert kr Peder Olsen Erlend Grimstad Sverre Mæhlum Styreleder Nestleder Styremedlem Sverre Bergenholdt Ingrid Stange Nina Sand Styremedlem Styremedlem Styremedlem Nina Sand Marianne Holth Tom Alkanger Frank Becker Marianne Holth Tom Alkanger Frank Becker Styremedlem Styremedlem Styremedlem Einar Magnus Strand Adm. dir. sign.

5 8 9 Året som gikk 5-årsjubileum Renovering av bygningsmassen Sunnaas sykehus HF feiret sitt 5-årsjubileum dagene 13. og 14. september. Jubiléet var delt i to hovedbolker, festdag og fagdag. Den 13. september ble feiret med besøk av HKH Kronprinsesse Mette-Marit og andre spesielt inviterte gjester fra inn- og utland. Kronprinsessen fikk en omvisning på sykehuset. En profesjonell operaoppsetning med kjente artister gjorde dagen til en minnerik begivenhet for pasienter og ansatte. Etter pasientenes festmiddag var det konsert i sykehusets kantine. 14. september hadde fokus på fagfeltet rehabilitering. Store navn innen fagfeltet, også fra Kina og USA, bidro til en interessant konferanse. Det ble vist redigerte små historiske filmklipp i forbindelse med konferansen i sykehusets auditorium. Den offisielle gjestelisten talte ca. 1 personer inkludert det kongelige følget og ambassadene. Medieinteressen var meget stor, og Sunnaas sykehus HF fikk utelukkende positiv omtale i presse og radio/fjernsyn. «Mitt Soria Moria. Historien om Sunnaas», ble gitt ut i forbindelse med jubiléet. Boken forteller historien om hvorfor Sunnaas sykehus ble til og hvordan det ble et annerledes sykehus. Sunnaas sykehus står i dag igjen som det eneste spesialsykehus, bygget opp på privat initiativ som fortsatt er eget helseforetak i Helse Øst. Alle andre er nå nedlagt eller lagt inn under større sykehus. Regional rehabiliteringskonferanse og 5. november ble den første regionalrehabiliteringskonferansen arrangert som et samarbeid mellom Sunnaas sykehus HF og Helse Øst. Tema på konferansen var samhandling innen rehabiliteringsfeltet. På konferansen deltok 14 ledere, mellomleder og brukere fra spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, opptreningsinstitusjonene og brukerorganisasjonene. Konferansen viste at det skjer mye spennende utviklingsarbeid innen rehabiliteringsfeltet i regionen, spesielt med tanke på koordinerende enheter og arbeidet med implementering av individuell plan. Evalueringen viste at det har stor nytteverdi å etablere faste møteplasser for rehabiliteringsfeltet. Det er vedtatt at Sunnaas sykehus HF skal ta ansvar å arrangere en årlig konferanse for feltet. Foretaket har gjennomført oppgradering av bygnings massen med fokus på pasientbyggene og tilhørende behandlingsarealer. Det er videre gjort tilpasninger til de organisasjonsmessige endringer som er gjort i 24. Av større enkeltprosjekt kan nevnes: Gjennomført totalrehabilitering av det store svømmebassenget. Pusset opp og gjennomført brannrehabilitering av en sengepost ved Avdeling Askim Rehabilitert bad ved Avdeling for ryggmargskader og multitraumer Bygget om og tilpasset avdelingskjøkken ved samtlige avdelinger og produksjonskjøkken i forbindelse med innføring av ny produksjonsrutine for mat. Ytre miljø Sykehuset har kildesortering av avfall. Det skilles i fraksjonene smitte-/risiko-, spesialavfall, papiravfall og restavfall. Matavfall fra produksjonskjøkkenet går til ensilering. Alt avfall hentes av eksterne firma. Det benyttes i all hovedsak strøm som energikilde for oppvarming, men det veksles mellom elektrokjel og oljekjel avhengig av pris på energibærerne. Sykehuset har ny moderne oljekjel som bidrar til at vi har en positiv påvirkning på det ytre miljø. Varetransport foregår uten stor sjenanse for våre pasienter. Personbiler henvises i hovedsak til parkeringsplasser beliggende i gangavstand fra hovedinngangen. Parkering i nær tilknytning til bygningene er, og planlegges i hovedsak tilrettelagt som HC-plasser og korttidsparkering for pasienter. Det interne veisystem er i stor grad lagt opp som gangveier.

6 1 11 Avdeling for vurdering og opplæring der begrensninger blir til muligheter Avdeling for vurdering og opplæring spiller en viktig rolle i den sammenhengende behandlingskjeden. Når den kognitive og fysiske utredningen er over, er praktisk veiledning ofte avgjørende for våre pasienter. Det er også en godt fungerende hjemmesituasjon. Avdeling for vurdering og opplæring jobber kontinuerlig med å styrke, samt konkretisere, samarbeidet mellom spesialhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Tjenestetilbud: Avdeling for vurdering og opplæring består av to kliniske team; Vurderingsteamet og Senfaseteamet. Avdelingen organiserer også foretakets Lærings- og mestringssenteret, som har ansvar for samtlige målgrupper. Vurderingsteamet er et tverrfaglig spesialteam bestående av lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, psykolog, sosionom, logoped/spesialpedagog og kjørelærer. Disse arbeider tett sammen om utredninger og forslag til løsninger og oppfølging av spesielle problemstillinger innen følgende områder: Medisinsk vurdering av evnen til å kjøre bil (førerkortvurdering) Vurdering av yrkesmessig arbeidsevne Vurdering av svelgefunksjon hos barn Vurdering/tilpasning av tekniske hjelpemidler Vurdering av informasjonsteknologiske hjelpemidler Vurdering av rehabiliteringspotensiale Vurdering av pasienter med følgetilstander etter poliomyelitt CP-kartleggingsprogram Senfaseteamet gir et seks ukers gruppetilbud til mennesker med ervervet hjerneskade, som skyldes sykdom eller skade som har vært i minst 1,5 år. Målet med oppholdet er at deltakere og familie lærer å bedre mestre hverdagen med de utfordringene som en ervervet hjerneskade gir. I tillegg har avdelingen en rekke eksterne samarbeidspartnere som sammen med sykehuset gir tilbud til sykehusets egne pasienter, så vel som pasienter fra andre institusjoner fra hele Norge. Lærings- og mestringssenteret er en møteplass hvor brukere med diagnoser som Sunnaas sykehus gir tilbud til, skal kunne møtes for å utveksle erfaringer, kunnskap og mestringsmuligheter knyttet til kronisk sykdom og funksjonshemning. Ved Lærings- og mestringssenteret har brukeren en viktig rolle, og ett av hovedpoengene er at fagpersonalet kan lære av brukeren. Brukeren sitter ofte inne med mye kunnskap om sin egen sykdom. På Lærings- og mestringssenteret kan brukeren dele denne kunnskapen med fagpersonell eller andre i tilsvarende situasjon. Ved Lærings- og mestringssenteret samarbeider helsepersonell og erfarne brukere i en likeverdig dialog om å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæringstilbudene. Målsettingen er at brukere, deres familie og venner skal tilegne seg kunnskap for å kunne leve med situasjonen og mestre hverdagen. De fleste lærer best når de er aktive i læringsprosessen og bruker sine erfaringer i samspill med andre. Året som gikk Avdelingen behandlet i 24 ca. 6 pasienter, hovedsakelig fra egen helseregion. 16. april 24 ble Lærings- og mestringssenteret Sunnaas sykehus HF offisielt åpnet av helseminister Dagfinn Høybråten. Året var preget av høy aktivitet og det ble igangsatt en rekke opplæringstilbud blant annet: mestringsseminar for brukere med multitraumeskade mestringsseminar for mødre med cerebral parese (CP) mestringsseminar for unge voksne med CP mestringsseminar for polioskadde opplæringsdager og samtalegrupper for brukere og pårørende med hjerneslag samlivskurs for ryggmargsskadde og pårørende ungdomsgruppe for ryggmargsskadde videreutvikling av undervisningsprogram for inneliggende pasienter og for pårørende temamøter for pasienter på tvers av diagnoser i sykehuset Sunnaas sykehus HF mottar hvert år unge mennesker til rehabilitering som er blitt skadet i trafikkulykker. Derfor har Lærings- og mestringssenteret valgt å rette fokus mot forebygging av trafikkulykker. Vi har et bredt kontaktnett i brukerorganisasjonene og ønsker å opprette et samarbeid med aktører som arbeider med forebyggende virksomhet i Norge. Utfordringer i 25 Avdelingen har i dag en kapasitet på 22 senger. Senfaseteamet disponerer 8 av disse sengene. Høsten 25 vil senfasetilbudet etter all sannsynlighet organiseres i Avdeling for hjerneskader. Dette er en del av det foreslåtte oppgave- og funksjonsfordelingen som skal konsekvensanalyseres og implementeres i 25. Antall pasienter som søkes inn til yrkesvurderingsprogrammet har økt det siste året, og det jobbes med å øke sengekapasiteten for dettet tilbudet. En utvidelse av tilbudet til pasienter med cerebral parese vil også komme i løpet av året. Avdelingen vil i 25 arbeide med å etablere et nytt funksjonsvurderingsprogram for å utrede boevne. Erfaringene fra Smarthusprosjektet viser at det er mange brukere som har behov for dette tilbudet. Spesielt gjelder dette unge funksjonshemmede. Her kan treningsleilighetene med spesialtilpasset utstyr og teknologi benyttes. Lærings og mestringssenteret starter i 25 et familieprosjekt som retter sitt arbeid mot barn innlagt på Sunnaas sykehus HF og deres familier. En sentral del av arbeidet blir samarbeid med helsepersonell på avdelingen hvor barnet er innlagt, og relevante brukerorganisasjoner. Mål for prosjektet er å utvikle møteplasser for barn og familier i sykehuset, utvikle tilpasset opplæringstilbud, utvikle tilpasset informasjonsmateriell, tilrettelegge for utvikling av selvhjelpsgrupper for familiene, og utvikle nye læringstilbud i samarbeid med avdelingene og brukerorganisasjonene. Utnyttet sengekapasitet i % døgn Gjennomsnittlig liggetid i døgn Antall utskrevne pasienter

7 12 13 Avdeling for hjerneskader et rendyrket tilbud til pasientens beste Avdeling for hjerneskader har vært gjennom en stor endringsprosess i 24, et arbeid som fortsetter med uforminsket styrke inn i 25. Avdelingen fremstår i dag som mer rendyrket og spesialisert gjennom etablering av tre enheter; Enhet for kognitiv rehabilitering, enhet for pasienter med hjerneslag og enhet for pasienter med svært alvorlig traumatisk hjerneskade. En svært viktig satsning for avdelingen i år er et nyutviklet tilbud til personer med svært alvorlig traumatisk hjerneskade. Ullevål universitetssykehus HF og Sunnaas sykehus HF skal høsten 25 påbegynne et treårig samarbeidsprosjekt, ut 27. Prosjektet er initiert av Helse Øst RHF. Målgruppen er voksne pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade som er innlagt akutt ved intensivavdelingen ved Ullevål universitetssykehus HF. Etter avsluttet intensivbehandling overflyttes de til enhet for tidlig rehabilitering Ullevål universitetssykehus og deretter videre til enhet for hjerneskaderehabiliteringen på Sunnaas sykehus HF. Tilbudet skal sikre pasientene systematisk rehabilitering i tidlig fase etter skaden og et videre sammenhengende rehabiliteringsforløp. Målet er at pasientene, gjennom optimal medisinsk behandling og rehabilitering, skal oppnå best mulig funksjon, aktivitet og deltagelse. Erfaringer fra blant annet Hvidovre sykehus i Danmark tilsier at langt flere pasienter har større fremgang enn forventet, dersom man kommer i gang tidlig. Ansatte ved enheten vil få grundig opplæring i form av kurs og praktisk veiledning med forelesere/ressurspersoner fra tilsvarende institusjoner i Danmark. Tjenestetilbud Enhet for svært alvorlig traumatisk hjerneskade Enheten vil gi tilbud om primærrehabilitering, kontroll og noen former for vurderingsopphold til pasienter med svært alvorlig traumatisk hjerneskade. Enhet for slagrehabilitering Enheten vil gi primærrehabiliterings tilbud til mennesker med sammensatte og omfattende følgevirkninger etter hjerneslag. Videre et landsdekkende tilbud til mennesker med Locked in Syndrome/hjernestammeskader. Enheten vil arbeide spesielt med vurderingsopphold i tett samarbeid med Avdeling for vurdering og opplæring. Kognitiv rehabiliteringsenhet I løpet av høsten 25 vil enhet for kognitiv rehabilitering være etablert i Drøbak. Enheten representerer nybrottsarbeid i Norge gjennom et meget målrettet fokus på de kognitive følgevirkninger etter ervervet hjerneskade. Hovedmålgruppen her vil være mennesker med kognitiv funksjonssvikt etter en ervervet hjerneskade. Pasienter vil motta tilbud om både primær- og senfaserehabilitering. Det legges opp til en omfattende kompetansehevings- og opplæringsplan for de ansatte. Tilbakemeldinger fra både eget fagmiljø, samarbeidende sykehus og kommunehelsetjenesten gir samlet uttrykk for at dette er et fagfelt som har behov for styrking. Året som gikk Fjoråret bar preg av store justeringer i foretaket generelt og i Avdeling for hjerneskader spesielt. 24 har vært et ryddeår for avdelingen. I den forbindelse er det grunn til å understreke at det har vært en god og konstruktiv prosess i avdelingen med bred deltagelse, engasjement og gode og konstruktive innspill fra de ansatte. Det er verd å bemerke at de ansatte viser stor forståelse for de utfordringer avdelingen står overfor i dag, og i større grad enn forventet har lagt egen interesse til side for å søke løsninger til beste for pasienter med behov for våre tjenester. Utfordringer i 25 Arbeidet med å få på plass en robust avdeling rundt de omorganiseringene som har vært, og vil komme, er derfor en av avdelingens hovedutfordringer i 25. For å ivareta aktuelle pasientgrupper lagt til de tre enhetene, er det vurdert behov for oppgang på flere områder. Det vil være ønskelig å kunne fristille noen personer til fagutviklingsog prosjektoppgaver for å få den nye organiseringen på plass. I samarbeid med tillitsvalgte vil det bli satt ned ulike arbeidsgrupper ved enhetene med gjennomgang av blant annet følgende områder: Behandlingsprogram Utnyttelse rom/arealer Fag- og kompetanseutvikling Organisering av arbeidet Bemanning vekting av de ulike yrkesgrupper Hovedformålet er å rendyrke og samle avdelingens kompetanse, slik at den står frem mer rendyrket enn i dag, noe som igjen gir en bedre ressursutnyttelse. Dette kommer pasientene til fordel i form av kortere ventelister og det faktum at Avdeling for hjerneskader kommer tettere på akutt medisinen. I tråd med sykehusets målsetting om et livslangt oppfølgingsansvar vurderes ulike typer for oppfølging utover de tilbudene som allerede finnes i dag. Et bedre og utvidet samarbeid med kommunehelsetjenesten og individuell plan er nøkkelelementer i denne prosessen. Utnyttet sengekapasitet i % døgn Gjennomsnittlig liggetid i døgn Antall utskrevne pasienter

8 14 Avdeling for ryggmargsskader og multitraumer et livslangt oppfølgingsansvar 15 Som følge av fjorårets omorganiseringer ble avdeling for ryggmargsskader og avdeling for multitraumer slått sammen til en enhet. Avdelingen har til sammen 56 senger og har et bredt tilbud til pasienter i Helse Øst og i Helse Sør. De organisatoriske endringer satte sitt preg på avdelingen i 24. Gjennom hele prosessen har alle våre ansatte vist et stort engasjement for pasientene og ikke minst vist en stor endringsvillighet Med mottoet, pasienten i fokus, har avdeling for ryggmargsskader og multitraumer et livslangt oppfølgingsansvar. Dette er vel etablert for ryggmargsskadde pasienter og er under utvikling for våre multitraume pasienter. Gjennom primærbehandling og senere kontroll og vurderingsopphold, følger vi pasienten fra ny skade og livet ut Tjenestetilbud Ryggmargsskade (RMS) er skade på ryggmargen og skyldes enten en skade ved en ulykke/uhell eller sekundært til annen sykdom. Dette kan være skader etter trafikkulykker, fall, stup og andre fritidsaktiviteter eller sykdom som svulster, blødninger og betennelser. Pasienter med multitraumer kjennetegnes hos oss ved frakturer i to eller flere kroppsregioner. De fleste har omfattende bekkenskader kombinert med andre frakturer og, eller perifere nerveskader og, eller skader av indre organer. Skadene er høyenergiskader og skyldes i hovedsak trafikkulykker, arbeidsulykker, fritidsulykker og suicidalforsøk. Pasienter med Guillian Barré syndrom hører til avdeling for ryggmargskader og multitraumer fordi de har en følgetilstand som i funksjon tilsvarer en innkomplett ryggmargsskade. På lik linje med ryggmargsskadde pasienter ønsker vi også å tilby denne gruppen livslang oppfølging i form av primærrehabilitering, vurdering og problemløsningsopphold. Primærrehabilitering Pasienten kommer til Sunnaas fra akuttavdelingen så snart han eller hun er medisinsk stabil. Nyskadde pasienter tilbys et opphold som gjennomsnittlig varer i tre måneder, med individuelle tilpasninger Kontrollopphold 4 dagers opphold etter fast program Vurderingsopphold, 1 dager og opptil noen uker, avhengig av pasientens problemstilling Poliklinikk Seminarer I samarbeid med Lærings- og mestringssenteret holder vi jevnlig seminarer for alle våre pasientgrupper Brannskader I samarbeid med Haukeland sykehus (brannskadeavsnittet) gir vi rehabiliteringstilbud til svært omfattende brannskader Året som gikk Livslang oppfølging av pasienter med ryggmargsskader sto sterkt i fokus i 24 noe som blant annet resulterte i etableringen av 7 øremerkede senger for korttidsopphold for ryggmargsskadepasienter. 3 øremerkede senger til 4 dagers kontrollopphold, samt 4 senger til 1 dager og tre uker vurderingsopphold. Ryggmargsskaderegisteret (NRSR) er fortsatt en viktig dokumentasjon av tilbudet til denne pasientgruppen. Multitraumepasienter trenger oppfølging fra flere spesialistområder. I tillegg til ortoped, kan det være fra plastikk kirurg, urolog, gastro-kirurg og/eller andre. For å optimalisere tiltakskjeden for multitraumepasienten har vi løpende kontakt med Ortopedisk avdeling på Ullevål. Ortopedisk avd. på Ullevål har i stor utstrekning påtatt seg å koordinere spesialist tilbudet på Ullevål. Utfordringer i 25 Det blir en stor utfordring i 25 å videreutvikle tiltakskjeder for de enkelte diagnosegruppene avdelingen har som målgrupper. I dette arbeidet vil vi bl.a. samarbeide tett med Ullevål Universitetssykehus. Ryggmargsskaderegisteret vil være en viktig satsning for oss også i 25. Registeret er et omfattende kvalitetsregister som vil kunne benyttes i forhold til den daglige behandlingen og i forhold til behandlingsmessig veivalg i fremtiden. Registeret vil være en viktig database for vår forskning og vil videre gi dokumenterte svar på faglige spørsmål. Avdelingen vil fortsette å utvikle tilbud om seminar i samarbeid med lærings- og mestringssenteret for ryggmargskader, Guillain-Barré Syndrom og multitraumer. I 25 vil det være sterkt fokus på kvalitet. Strategisk personalpolitikk vil være en del av dette. Kartlegging av ansattes kompetanse på avdelingen er grunnlag for videreutvikling og planer for kompetanseheving. Utnyttet sengekapasitet i % døgn Gjennomsnittlig liggetid i døgn Antall utskrevne pasienter

9 16 17 Avdeling Askim pasientens mål vårt oppdrag Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, ble en del av Sunnaas sykehus for ett år siden, og har i dag den fremste spesialavdelingen i regionene innenfor kroniske og komplekse smertetilstander i muskel- og skjelettapparatet. For avdelingen ble overgangen til Sunnaas sykehus avgjørende for videre drift. Men overtakelsen har vært minst like viktig for foretaket. Askim har gitt Sunnaas sykehus en faglig viktig utvidelse av det totale tilbudet og en utvidet geografisk spredning. Tjenestetilbud Askim har stor kompetanse og lang erfaring med tverrfaglige funksjonsvurderinger i forhold til kronifiserte og komplekse smertetilstander i muskel- og skjelettapparatet. Avdelingen har siden oppstarten for ti år siden hatt et spesialisert tilbud innen primær og sekundærrehabilitering til slagpasienter, MS-pasienter og andre nevrologiske tilstander. Avdelingen tilbyr: Tidlig rehabilitering av nevrologiske tilstander, eventuelt etter betydelig tap av funksjon, som multippel sklerose, cerebral parese, polyradikulitt, følgetilstand etter poliomyelitt- og arvelige muskelsykdommer Vurdering av kronisk lokale og generaliserte smertesyndromer og lignende tilstander (fibromyalgi, post-commotio og nakkesleng-skader) Vurdering og rehabilitering av degenerative muskelog skjelettlidelser I tillegg til dette kan vi også gi tilbud til pasienter som trenger spesialisert rehabilitering etter multiple og/eller kompliserte brudd og amputasjoner Ambulerende rehabiliteringsteam har gode rutiner for vurdering av pasienter før eventuell innleggelse, basert på målsettingen rett pasient på rett sted til rett tid. De følger også opp pasienter etter utskrivelse i forhold til råd og veiledning med individuell plan som verktøy. Dette skjer i nært samarbeid med pasient, pårørende og hjelpeapparatet ute i kommunene. Poliklinikken gir tilbud om tverrfaglige utredninger og spesialisterklæringer, særlig innen trygdemedisin. Videre tar den imot pasienter til polikliniske kontroller og nevropsykologiske vurderinger ved siden av vanlig poliklinisk virksomhet. Klinikken har først og fremst et tilbud til pasienter med muskel-/skjelettplager som henvises for trygdemedisinsk vurdering, samt tidligere innlagte pasienter med behov for poliklinisk oppfølging. Dette gjelder særlig hjerneslagspasienter. Videre gir klinikken et tilbud til pasienter med ulike former for kognitive vansker som skal utredes nevropsykologisk, og spesialistvurderinger av pasienter med muskel-/ skjelettplager og ulike smertetilstander i bevegelsesapparatet, henvist fra andre deler av helsetjenesten (for eksempel fastleger). Året som gikk 24 var et år preget av omstruktureringer i forbindelse med overgangen fra Sykehuset Østfold HF til Sunnaas sykehus HF. Det har vært et år der implementering i foretaket, ivaretakelse av ansatte, funksjonsfordeling og videreutvikling av behandlingsprogrammer har stått sentralt. Avdelingen var representert på den nasjonale lanseringskonferansen for den norske oversettelsen av ICF, som er en internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse. To av avdelingens medarbeidere presenterte vår praktiske bruk av systemet på den regionale konferansen om emnet. Utfordringer i 25 Mens 24 var å anse som et forandringens år for avdelingen i Askim, vil 25 bli et konsolideringsår, der mer definerte diagnosegrupper vil stå i fokus. De ansatte ved avdelingen innehar en betydelig kompetanse innenfor fagområdet spesialisert rehabilitering. Det finnes lange og gode tradisjoner for tverrfaglige arbeidsmetoder som skal videreutvikles. Arbeidet med å implementere ICF som en viktig del av den tverrfaglige tilnærmingen, skal utvikles videre. Gjennom historien har de ansatte vist stor grad av endringsvilje og vært tilpassningsdyktige. Ledelsen ved avdelingen legger stor vekt på ivaretakelse av den enkelte ansatte også i kommende endringsprosesser. Med tanke på de nye pasientgruppene som skal gis et tilbud ved avdelingen, vil det være et større fokus på brukermedvirkning, basert på et felles helsepedagogisk grunnlag og med individuelle forutsetninger hos pasienter og brukere. Avdelingen ser frem mot en periode med større grad av forutsigbarhet der den kan gi et solid tverrfaglig tilbud til våre pasienter. Behovet for kompetanse vil være stort i de neste periodene, der vi må sikre at nødvendig kunnskap innenfor de tilbud avdelingen skal ivareta i foretaket. Utfordringene er mange, men mulighetene er store. Utnyttet sengekapasitet i % døgn Gjennomsnittlig liggetid i døgn Antall utskrevne pasienter

10 18 19 Avdeling for forskning og klinisk lab. der nye ting skjer Forskningsavdelingen bidrar til utvikling av ny viten og innsikt, og dermed til bedre pasientbehandling og rehabilitering. Det satses på at en økende andel av fagpersonene ved Sunnaas sykehus HF skal ha akademisk bakgrunn, og dermed bidra til å bedømme, på en kvalifisert måte, de nye innspill i rehabilitering som kommer, både via fagpressen, og i populære former. Sunnaas fremtid som universitetssykehus og som forskningsinstitusjon er ytterligere styrket ved at antall Universitetsansatte i løpet av 25, dobles fra to til fire stillinger, og flere kan komme. Tjenestetilbud Forskningsavdelingen skal tilrettelegge for at ulike fagpersoner ved sykehuset kan fordype seg i studier som har relevans for de ulike pasientgruppene som Sunnaas betjener. I tillegg vil avdelingen ha et stort ansvar i undervisning og veiledning av ulike yrkesgrupper. Kontakten med universitetet er svært viktig for Sunnaas sykehus HF, og det er derfor lagt ned en betydelig innsats for å styrke denne kontakten, ved at flere personer får status som universitetsansatt. Forskningsavdelingen jobber også aktivt med å etablere nettverk til nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. For tiden prioriteres støtte og veiledning til doktorgradsstipendiater. På litt lengre sikt er målet at antall professorater og post doc. - stipendiater vil øke ytterligere. Dermed ser man også for seg et økende antall personer i kombinerte stillinger; klinikk pluss forskning. Året som gikk I 24 ble det laget en offensiv strategisk plan for forskningen ved Sunnaas sykehus HF. Det ble bestemt at sykehuset skulle øke sitt forskningsbudsjett med 1 % av totalbudsjettet hvert år framover, opp til et høyt skandinavisk nivå, fra nåværende ca.,6 % til 4-5 %. Dette innebærer en mye mer målrettet forskningsinnsats. Det ble søkt om å øke antall professorater i medisin fra ett til to, og i tillegg ble det søkt om den første post doktor stilling ved Universitetet i Oslo. Det ble også arbeidet for det første gjesteprofessorat i fysioterapi, som et samarbeid med Karolinska Institutet i Stockholm, og det ble arbeidet for et professorat i psykologi ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. I 24 disputerte den første fysioterapeut ved Sunnaas sykehus HF, Reidun Jahnsen. Ved årsskiftet var det pågående i alt 12 doktorgradskandidater ved sykehuset, og det var totalt ca. 4 pågående forskningsprosjekter. Publikasjonslisten for 24 viste 1 doktoravhandling, 8 vitenskapelige artikler i internasjonale eller nasjonale tidsskrift, 2 masteroppgaver, 55 konferansebidrag og 23 publiserte bok-kapitler/populærvitenskapelige artikler, dvs. en betydelig vitenskapelig aktivitet. Utfordringer i 25 Avdelingen har planer om å knytte seg til sterke forskningsmiljøer i Norge og Skandinavia via nye professorater og gjesteprofessorater. Det foreligger også store muligheter for å styrke en mer målrettet forskningsinnsats gjennom de interne forskningsmidlene. Avdelingen satser spesielt på utbygging av ekspertise innen et nytt gang- og bevegelseslaboratorium. En ny ordning med støtte til masterstudenter via avdelingene vil også på sikt øke muligheten for rekruttering til doktorgradsstudenter. Sunnaas sykehus HF vil gjennom denne satsningen fortsatt inneha en ledende rolle innen rehabiliteringsforskning i Norge, og vil i økende grad også ha et ansvar for at andre rehabiliteringsmiljøer i landet får del i denne ekspertisen.

11 2 Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter kvalifisert samarbeidspartner og bidragsyter 21 Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS), tidligere Sunnaas sykehus skole, gikk fra 1. april over fra å være en samarbeidspartner under Nesodden kommune, til å bli en avdeling på Sunnaas sykehus. På samme tidspunkt skiftet skolen navn til Sunnaas spesialpedagogisk kompetansesenter. Gjennom denne overtagelsen styrker Sunnaas sykehus HF sin posisjon som landets fremste kompetanseenhet innen rehabilitering av barn, unge og voksne med følgetilstander etter medfødte og ervervede hjerneskader og nevrologiske lidelser. Kompetansesenteret og sykehuset vil sammen, være kvalifiserte samarbeidspartnere og bidragsytere som vil kunne styrke Statpeds kompetansenettverk. Sammenslåingen er også et godt utgangspunkt i bestrebelsene med tettere samarbeid og samordning av tjenestene som utgår fra opplærings- og helsesektoren. Dette er videre en modell som åpner for rasjonell og faglig utnyttelse av ressurser som gir åpenbare økonomiske samordningsgevinster. Tilknytningen til det spesialpedagogiske støttesystemet sikrer en pedagogisk tilnærmingsform som ivaretar opplæringssektorens juridiske og økonomiske ansvar overfor den enkelte bruker. Tjenestetilbud Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter inngår i dag som en del av helseforetakets helhetlige tjenesteproduksjon. SSKS har en bemanning på ca 27 hele stillinger inklusiv ledelse og administrasjon. Fagpersonalet er fordelt på samtlige avdelinger i klinikken. I tillegg har kompetansesenteret avdelingsovergripende særfunksjoner innen dysfagi, tilpasning og formidling av høyteknologiske hjelpemidler, samt synspedagogikk. Året som gikk Etterspørselen etter senterets tjenester var i fjor større enn det SSKS kunne innfri, en utvikling som fortsetter inn i 25. Dette gjelder spesielt i forhold til dysfagi og tilpasning av høyteknologiske hjelpemidler. I tillegg til behovet for økt medvirkning i Lærings- og mestringssenteret og økt bemanning i de ulike kliniske avdelingene. Registrert direkte opplæringsarbeid var i fjor 988 brukere 11 flere enn i 23, hvorav over 8 % er voksne. Fokus i 24 gikk blant annet mot å Gi tilbud til brukere i; - alle landets fylker - i 184 kommuner 28 flere enn i fjor - alle helseregioner Å yte bistand til pasienter med afasi og andre kognitive vansker Tilpasse løsninger innen Assisterende teknologi for et stort antall pasienter Legge til rette for et landsomfattende prosjekt for tilpasning og formidling av høyteknologiske hjelpemidler der skolen sammen med Hjelpemiddelsentralen i Oslo kan fatte vedtak på vegne av de andre hjelpemiddelsentralene i landet Utfordringer i 25 Med utgangspunkt i de tverrfaglige, kliniske vurderinger og opplæring som blir foretatt under oppholdet på sykehuset, vil det nye kompetansesenteret i større grad enn tidligere Styrke samordningen av opplæringstiltakene og de medisinske tiltakene Bidra til at opplæringsansvarlige instanser i kommuner og fylkeskommuner får tilført kvalifisert kompetanse for å tilrettelegge tilpassede og inkluderende tilbud for den enkelte Drive mer systematisk forsøks- og utviklingsarbeid Drive mer aktiv informasjonsspredning i nært samarbeid med helseforetakets Lærings- og mestringssenter og med andre enheter i Statpedsystemet.

12 22 TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser fokus på kvalitet, kunnskap og medvirkning 23 TRS er et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser, og ble en del av Helse Øst RHF og Sunnaas sykehus 1. januar i 24. Dette har hatt klare positive sider fordi TRS sine tjenester til brukerne sees i en mer helhetlig sammenheng. Sunnaas sykehus HF har også fordeler av å ha et kompetansesenter i foretaket. TRS har 35 ansatte med tverrfaglig kompetanse. Målgruppene for de nasjonale kompetansesentrene er personer som har en av de aktuelle diagnosene, deres pårørende og tjenesteapparat, samt lokale og sentrale myndigheter og beslutningstakere. TRS tilbyr veiledning, kurs og noe oppfølging av registrerte brukere i nært samarbeid med det lokale tjenesteapparatet. TRS skal ikke overta ansvaret som det øvrige tjenesteapparatet har, men bidra til at tiltak koordineres i livsløpsperspektiv for brukerne. TRS skal også beskrive og gi innspill til sentrale myndigheter om brukergruppenes behov. Alle kan selv ta kontakt med TRS uten noen form for henvisning. Senteret er fullfinansiert fra Helse- og omsorgsdepartementet. TRS legger vekt på brukermedvirkning i alle deler av virksomheten. En sentral oppgave er å samle, systematisere og spre kunnskap om diagnosene. TRS legger derfor stor vekt på forskning og utvikling, og på informasjon og kommunikasjon. Kunnskap om diagnosegruppene og samarbeidet med personer som har en av de aktuelle diagnosene, deres pårørende og relevante fagpersoner/miljøer gir det beste grunnlaget for å utforme hensiktsmessige tiltak. Tjenestetilbud Ved årsskiftet har TRS 1484 registrerte brukere; personer som har en av de aktuelle diagnosene. Det gir en økning på 14 personer i 24. TRS gir tilbud til følgende grupper: Arthrogryposis multiplex congenita (AMC) Dysmeli Ehlers-Danlos syndrom (EDS) Kortvokste Marfans syndrom Ryggmargsbrokk (MMC) Osteogenesis imperfecta (OI) Til sammen utgjør gruppene mer enn 3 forskjellige diagnoser. TRS har registrert brukere innen ca 45 av disse. Over halvparten av de nye brukerne i 24 har diagnosen EDS. Om lag 35 % av de registrerte brukerne har fått ett eller flere tilbud ved TRS i 24. Vi har mottatt 117 henvendelser vedrørende registrerte brukere. De aller fleste av disse kommer fra brukeren selv. I tillegg kommer ca 15 skriftlige henvendelser fra fagpersoner i tjenesteapparatet. Antall personer inne på kurs og opphold økte fra 557 i 23 til 62 i 24. TRS har reist ut for å delta i lokal oppfølging av brukere sammen med det lokale tjenesteapparatet i 44 saker. Året som gikk Etter overgangen til Sunnaas sykehus og Helse Øst, har året vært preget av omstilling til ny organisering både internt og eksternt. Men 24 har også vært nok et år der det faglige har stått sterkt i fokus. Det er laget en FoU-plan for TRS, og det er lagt stor vekt på systematisk forskning og utvikling av kunnskap om diagnosegruppene. To doktorgradsarbeider er godt i gang. Det er avholdt to samlinger på TRS for fagpersoner vedrørende problemstillinger knyttet til EDS og OI, og et prosjekt har spesielt konsentrert seg om habiliteringstjenester til personer som har ryggmargsbrokk. TRS har produsert en større mengde skriftlig informasjon som foreligger i både papir- og nettbasert utgave. Det er fortsatt stor etterspørsel etter denne informasjonen. Ansatte har produsert 39 skriftlige eller muntlige presentasjoner, 12 av disse ved internasjonale konferanser. TRS har et godt og nært samarbeid med mange samarbeidspartnere. Dette gjelder både brukerforeninger, andre kompetansesentra, Sunnaas sykehus HF og Helse Øst RHF, habiliteringstjenesten, og andre eksterne fagmiljøer og personer. Samarbeidet er videreutviklet i 24. Utfordringer i 25 TRS hadde tidligere eget styre med representanter for brukerforeningene, de ansatte og to eksternt oppnevnte representanter. I forbindelse med organiseringen inn i Sunnaas sykehus HF ble styret avviklet. En arbeidsgruppe, bestående av de tidligere styremedlemmene, har utviklet en ny modell for samarbeid og medvirkning som skal iverksettes i 25. Ved årsskiftet ser vi noen sentrale utfordringer i arbeidet videre: Plan for å møte EDS-gruppens behov Gruppen har økt markant i antall i 24 og har ofte store og omfattende behov for tjenester. Dagens tilbud fra øvrig hjelpeapparat er ressurskrevende, men ofte med usikker effekt. Det er derfor viktig å finne løsninger som er tilfredsstillende for brukerne. TRS må bidra til å øke kunnskapen om gruppens behov i det ordinære tjenesteapparatet. Videreutvikle oppfølgingsarbeid og kursvirksomhet Antallet brukere har økt med om lag 1 i året de siste 5 årene, mens ressurstilgangen har stått stille. For å gi et godt tilbud til flest mulig, er det nødvendig å se nøye på arbeidsform og innhold i dagens tilbud om oppfølging og kurs. Utvikle mer kunnskap Kunnskap om diagnosegruppene er viktig for at det lokale tjenesteapparatet skal bygge opp sin kompetanse. Å utvikle forståelig, tilstrekkelig og pålitelig kunnskap og gjøre denne tilgjengelig, blir derfor en av hovedutfordringene også i 25. Utvikle ny modell for medvirkning og samarbeid Brukermedvirkning har alltid vært en sentral forutsetning i arbeidet på TRS. Samtidig har de siste årene vist at et godt og nært faglig samarbeid med andre fagpersoner og fagmiljøer er avgjørende, både for å gi den enkelte bruker et godt tilbud, og for å utvikle ny kunnskap. Den nye modellen for medvirkning og samarbeid mellom TRS, brukerne og andre samarbeidspartnere, vil representere en ny fase i TRS-historien. Finne TRS sin rolle i Sunnaas sykehus HF Organisasjonen TRS er i ferd med å finne sin plass i Sunnaas sykehus HF, men noen utfordringer gjenstår. TRS har på grunn av mandat og oppgaver en annen arbeidsform og organisering enn resten av foretaket. Samarbeid innen forskning og kunnskapsutvikling er en klar fordel for TRS. Antall registrerte brukere ved årsslutt Ant. brukere, pårørende og fagpers. til kurs og opphold Antall brukere som har mottatt tjenester fra TRS

13 24 25 Satsningsområder fremover kvalitet i alt vi gjør Kvalitet har vært i fokusert ved Sunnaas sykehus i mange år. I strategisk plan er målsettingen klar: Sunnaas sykehus HF skal kjennetegnes av kvalitet i alt vi gjør. Videre har Helse Øst RHF definert kvalitet som et overordnet mål i Strategisk fokus Det er forventet at de enkelte helseforetak prioriterer kvalitetssikringsarbeidet høyt, og at dette skal være satt i system som ledd i ordinær drift. Helse Øst RHF har definert indikatorer for kvalitet (ISO-91 sertifisering), korridorpasienter, epikrisetid, pasienttilfredshet, sykehusinfeksjoner, prehospital liggetid ved lårhalsbrudd og tvungen innskriving ved psykiatriske institusjoner). For Sunnaas sykehus HF er det naturlig å vurdere kvalitetsarbeidet inn mot pasientbehandling innen rehabilitering. Sykehuset har derfor i første omgang valgt å vurdere en akkreditering av CARF (Commission on the Accreditation of rehabilitation facilities). CARF er en internasjonal organisasjon for akkreditering og standardsetting grunnlagt i USA i Organisasjonen er en privat not for profit kommisjon. CARF er klart det mest utbredte og ledende system for akkreditering innen rehabilitering. En akkreditering av CARF vil inneholde alle nødvendige forutsetninger for en senere ISO-sertifisering. Akkreditering av behandlingsprogrammer vil i første omgang bli gjennomført for pasienter med ryggmargsskade og med hjerneskade. Det er nedsatt 3 arbeidsgrupper henholdsvis ved Avdeling for ryggmargsskader og multitraumer og Avdeling for hjerneskader, samt en gruppe for Administrasjon og Ledelse. Arbeidet ledes av prosjektleder og kvalitetsrådgiver Gøril Otterlei. Det er i løpet av 24/25 iverksatt en rekke tiltak i prosessen med akkreditering: Undersøkelse av pasienttilfredshet Undersøkelse av medarbeidertilfredshet Bruk av effektmål ved rehabilitering Styringsverktøy for økonomi Dokumenthåndteringssystem på Intranett Avviksbehandling og forbedringssystemer på Intranett URT: Utvikling av Rehabiliteringstjenestene i Helse Øst Sunnaas sykehus HF fikk i juni 24 det prestisjefulle oppdraget fra Helse Øst om å være rådgivende organ for rehabiliteringsfeltet for det regionale foretaket. I mandatet fra Helse Øst heter det blant annet at SSHF skal videreutvikle sin rolle som ledende helseforetak innenfor rehabilitering i regionen, og om mulig innta en nasjonal posisjon. SSHF skal videre etablere en koordinerende enhet for rehabiliteringsfeltet. I mandatet ligger også en konkretisering av å være faglig og strukturell premissleverandør for rehabiliteringsfeltet i regionen. Sunnaas sykehus HF skal ha et nært og forpliktende samarbeid med andre aktører i regionen. Det ble høsten 24 opprettet en faglig referansegruppe bredt sammensatt av fagfolk og representanter fra brukerorganisasjonene. Gruppen ledes av avdelingsleder Sveinung Tornås fra Sunnaas sykehus HF. Helse Øst ber Sunnaas sykehus HF forholde seg til disse områdene: Kapasitet og behov; herunder ventetider og behandlingsfrister Funksjon og oppgavefordeling Behandlingskjeder Styringskriterier Kvalitet Forskning og fagutvikling Sunnaas sykehus HF har prosjektorganisert oppdraget. I løpet av 25 vil Sunnaas sykehus HF komme med råd om behandlingskjedene innen rehabilitering. I dette inngår en regional oppgave- og funksjons fordeling hvor opptreningsinstitusjonene er inkludert. Sunnaas sykehus HF har et nært samarbeid med øvrige aktører i regionen. 14 arbeidsgrupper er etablert, og vil komme med forslag til rehabiliteringskjeder på diagnose (ICD-1) og funksjonsnivå (ICF). Dette utviklingsarbeidet vil være i dialog med andre aktører som har betydning for hvordan tilbudet kan utvikles, blant annet det nasjonale arbeidet for en nasjonal rehabiliteringsplan, og det arbeidet som skjer i de andre regionale foretakene. Det er i utviklingsarbeidet lagt vekt på at brukerorganisasjonene er med i planarbeidet, - både representert inn i arbeidsgruppene og med særlige brukersamlinger. Den årlige regionale rehabiliteringskonferanse 25 vil sette fokus på flere av de utfordringer som dette utviklingsarbeidet innebærer. Samarbeidet med kommunehelsetjenesten vil få særlig oppmerksomhet på konferansen både gjennom innlegg og gruppediskusjoner. Konferansen vil også fokusere på etikk og prioriteringer, på nasjonale føringer for rehabilitering og finansiering, samt på dialog rundt det utviklingsarbeidet som URT representerer. Justering av organisasjonen, Sunnaas Sykehus HF- en nødvendig prosess - Våren 24 ble det iverksatt en prosess i regi av Foretaksledelsen i Sunnaas Sykehus HF med fokus på organisasjonens styrker og svakheter. I løpet av sommeren/høsten 24 ble prosessen forankret med løpende informasjon til styret, samt orientering til ansatte. I oktober ble en partsammensatt Styringsgruppe nedsatt for å fremme forslag til foretaksintern oppgave- og funksjonsfordeling, samt vurdere organisasjonsmessige konsekvenser. Dette skulle også ses i sammenheng med oppdraget Sunnaas sykehus HF har fått fra Helse Øst om å utrede det fremtidige rehabiliteringstilbudet innen 27. Videre var det viktig at prosessen skulle forankres i hele organisasjonen. Høsten 24 ble det lagt ned mye arbeid i hele foretaket. Styringsgruppen fikk mange innspill og endringsforslag som skapte grunnlaget for forslag til prinsipper for intern oppgave og funksjonsfordeling. Det ville ikke vært mulig å komme i mål med dette arbeidet hvis det ikke hadde vært for engasjement og samarbeidsvilje fra de ansatte. For å kunne realisere den foreslåtte fordelingen av pasientgruppen, var de viktig å få på plass store, robuste avdelinger til de største målgruppene. Rapport ble styrebehandler i desember 24, og følgende organisatorisk modell ble vedtatt gjeldende fra (se side 38). Endringarbeidet ble foreslått gjennomført i tre faser: Fase 1: Implementering av ny organisasjonsstruktur inne Fase 2: Forslaget til oppgave og funksjonsfordeling, justering av organisasjonen skulle konsekvensanalyseres våren 25 Fase 3: Implementering av oppgave og funksjonsfordeling Planen er at prosessen med akkreditering med CARF skal være avsluttet senest

14 26 27 Internasjonal enhet et vindu mot verden Tilbud Året som gikk Utfordringer i 25 Internasjonal enhet er en del av Forskningsavdelingen, og bidrar til at internasjonal kontakt stimuleres og koordineres ved sykehuset. Det er økende forespørsel etter opplæring fra Sunnaas i områder av verden som ikke har så godt utbygget rehabiliteringstilbud, og Sunnaas har behov for å holde seg orientert om hva som foregår rundt om i verden på dette området. Foreløpig drives Internasjonal enhet kun av eksterne midler, og sykehuset mottar en rekke forespørsler ved internasjonale besøk, og spørsmål om Sunnaas sykehus HF kan bistå i behandlingen av enkeltpersoner fra andre land eller i utviklingen av rehabiliteringsarbeidet i ulike land. I alle tilfelle er man per i dag avhengig av å diskutere ekstern finansiering av det enkelte prosjekt. Det er jevnlig kontakt med ulike fagmiljø internasjonalt, ikke bare fra Internasjonal enhet, men fra mange fagpersoner ved sykehuset. Dette er viktig for å holde både den kliniske aktiviteten og forskningsaktiviteten på et høyt internasjonalt nivå. I tillegg har det i mange år vært spesielle avtaler med enkelte land om utveksling av kompetanse. Det har vært avtale med Kina siden Fra 1999 har det eksistert en omfattet trekantavtale mellom Sunnaas sykehus HF, China Rehabilitation and Research Center i Beijing og Rusk Rehabilitation Institute i New York om årlige seminarer for å holde kontakt vedrørende klinikk og forskning. Avtale med Karelen om hjelp til oppbygging av rehabiliteringstjenester har pågått de siste tre år, via Moskvasenteret ved Universitetet i Oslo. Og de to siste årene har det eksistert en avtale via Norges Handikapforbund om bidrag til faglig utvikling av rehabiliteringssentra i Palestina. I 24 ble det avholdt et rehabiliteringsseminar ved Rusk Rehabilitation Institute med deltakere fra Sunnaas og Rusk. Under 5-årsjubileet deltok fagpersoner både fra Rusk og fra China Rehabilitation and Research Center med innlegg under fagseminaret. I Karelen var utvekslingsprogrammet 24 preget av ergoterapi i rehabilitering, både ved besøk i Norge av russiske fagpersoner og ved tilsvarende besøk fra Sunnaas til hovedstaden Petrozavodsk. Sunnaas hadde i tillegg kontroll av Amnesty-pasienten Aleksej fra Nizny Novgorod, etter et meget vellykket rehabiliteringsopphold året før. I Palestina-prosjektet gjorde en tverrfaglig gruppe fra Sunnaas en heroisk innsats under svært urolige forhold, og en tverrfaglig gruppe fra Ramallah hadde hospiteringsopphold ved Sunnaas. Prosjektene i Palestina og Russland fortsetter i 25, og i Palestina vil det spesielt bli fokusert på faglig støtte til et senter i Gaza. Sykehuset forsøker også å etablere et samarbeid med israelske rehabiliteringsinstitusjoner. I Russland/ Karelen fortsetter utvekslingen rundt ergoterapi innen rehabilitering. I Kina satser man på et større arrangement med vesentlig preg av holdningsskapende arbeid i oktober 25. I tillegg vil Internasjonal enhet og Forskningsavdelingen arbeide for tettere kontakt med skandinaviske fagmiljø, spesielt innen fysioterapi og ergoterapi, hvor det arbeides med konkrete samarbeidsavtaler. Man regner også med å bistå ved internasjonale besøk. I tillegg vil forhåpentligvis både Internasjonal enhet og Sunnaas generelt være representert og presentere forskningsresultater ved ulike internasjonale fagkongresser.

15 28 29 Faggruppene pasienten i fokus Tverrfaglige team Det som framfor noe kjennetegner rehabiliteringen som tilbys på Sunnaas sykehus HF, er at den er organisert rundt tverrfaglige team. Alle pasienter som kommer til sykehuset får ved innleggelse et eget team bestående av ergoterapeut, fysioterapeut, lege, psykolog og sykepleier. Logoped, synspedagog og spesialpedagog samt sosionom inngår også i de tverrfaglige teamene. Den tverrfaglige vurderingen av pasienten sikrer at det hele tiden er pasientenes behov og ikke de enkelte fagenes referanserammer som er utgangspunkt for valg og prioritering av tiltak i behandlingen. Gjennom å arbeide tverrfaglig sikrer man også kunnskapsflyt mellom de ulike profesjonene og videreutvikling av det enkelte faget. Det overordnete målet for rehabilitering er å sikre pasienten optimal deltakelse i dagliglivet, det være seg på områder som egenomsorg, fritidsaktiviteter, familieliv, utdanning/arbeid eller samfunnsliv. I et så komplekst arbeid kan ingen enkelt faggruppe lykkes alene. Derfor har man på Sunnaas sykehus HF valgt å arbeide tverrfaglig. Fysioterapeutene Fysioterapeuters kunnskap om, og erfaring med kroppen, dens behov og muligheter for bevegelse, er sentrale elementer i en rehabiliteringsprosess. Fysioterapi tar utgangspunkt i menneskets ressurser og stimulerer til ansvar og egenmestring, og faglig utvikling er viktig. Fysioterapeutene ved Sunnaas sykehus, har ukentlige forum for kompetanseøkning og fagutvikling. Fagutviklingsprosjektet om tredemølleterapi ble publisert i Fysioterapeuten i desember. Sammen med ergoterapeutene er det arbeidet med en Fagutviklingsstige. En fysioterapeut avsluttet doktorgradsarbeidet i 24, den første disputasen gjennomført av en fysioterapeut ved sykehuset. En annen avsluttet hovedfag. Det er i dag fire fysioterapeuter med hovedfagskompetanse. Fem fysioterapeuter er i gang med hovedfag/mastergradsutdanning, og tre arbeider for opptak i doktorgradsprogram. Syv fysioterapeuter har godkjent spesialistutdanning. Flere har både startet på, og avsluttet videreutdanninger innen områder som tverrfaglig rehabilitering, veiledning og medisinsk trening. Høgskolen i Oslo har hele tiden minst fire studenter, og i perioder er det også studenter fra andre inn- og utenlandske skoler ved sykehuset. Ergoterapeutene Ergoterapeuten bygger opp under den enkeltes motivasjon og muligheter for å leve det livet den enkelte selv ønsker å leve. Tiltakene tar sikte på å fremme selvhjulpenhet i meningsfylte aktiviteter, trygghet i egen hverdag, tilhørighet og aktiv deltakelse i samfunnet. Det er også et mål å forebygge ulykker isolasjon og nye aktivitetstap. I dette arbeidet står kompetanseutvikling og fagutvikling sentralt. I løpet av fjoråret ble en ergoterapeut tatt opp i doktorgradsprogram, og det var flere som begynte på, eller avsluttet videreutdanning med studiepoeng innenfor tverrfaglig rehabilitering, veiledning og familieterapi. Det er publisert en artikkel internasjonalt samt flere publikasjoner i nasjonale tidsskrifter, og det ble holdt innlegg på Rehab 24. Ergo- og fysioterapeutene har samarbeidet om felles Fagutviklingsstige, hvor målet er å strukturere og systematisere fagutvikling og kompetanseutvikling i et felles rammeverk. Ergoterapeutene har også vært engasjert i sykehusets internasjonale arbeid ved å delta i et utviklingsprosjekt for rehabilitering og implementering av ergoterapi i Karelen samt ved å ta i mot en ergoterapeut fra Vestbredden i 2 uker. Sykepleierne Sykepleie gir personer med helsesvikt omsorgsfull hjelp til å utføre gjøremål som ivaretar egen helse når de på grunn av helse- og funksjonssvikt ikke kan ivareta dette selv. I sykepleie er det utarbeidet strategi for forskning og utvikling, hvor satsningsområdene som er pekt ut er livskvalitet og verdighet, Ivaretakelse av grunnleggende behov ved rehabilitering, og Sykepleiekompetanse i rehabilitering. Det er igangsatt utviklingsprosjekter ved alle avdelinger, og et forskningsprosjekt for å utvikle en teoretisk modell for sykepleie i rehabilitering er videreført. Med omlag 3 ansatte hjelpepleiere og sykepleiere har Fagråd for sykepleie en viktig oppgave i å initiere, samordne, og sikre fagutvikling. Det satses på rullerende intern kompetanseutvikling for hele sykepleietjenesten, for sykepleiere fram til spesialistkompetanse i klinisk sykepleie etter 5 år, samt at det tilrettelegges og stimuleres til at flere oppnår kompetanse på mastergradsnivå. Av sykepleiere er 3 i gang med masterstudier, 14 sykepleiere har andre spesialutdanninger, og 1 har spesialistgodkjenning. Det er igangsatt et doktorgradsprosjekt. Blant hjelpepleierne innen faggruppen har 3 godkjent fordypning. Det er tatt imot vel 7 studenter fra høgskolene for praksisstudier i perioder på 6 12 uker. I løpet av året er det tatt initiativ til nasjonal faggruppe for sykepleiere i rehabilitering, og det er blitt undervist ved en rekke fag- og forskningskonferanser. Psykologene De 18 psykologene ved Sunnaas sykehus HF er orientert mot kompetanseheving, fagutvikling og forskning innen rehabiliteringspsykologi, helsepsykologi og klinisk nevropsykologi. Det har pågått en omfattende oppdatering og metodeutvikling i den senere tid hvor alle psykologer bidrar under ledelse av sjefpsykolog i samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer. Pågående forskning omhandler hjerneslag, neglekt, multitraumer og ryggmargsskader samt lette og alvorlige hodeskader. Det er for tiden fire spesialister i klinisk nevropsykolog ved sykehuset, de øvrige psykologer er i ferd med å bli spesialister. En av sykehusets psykologer har doktorgrad, og en er doktorgradsstipendiat. Sykehuset mottar studenter fra de norske universiteter og deltar som foredragsholdere i nasjonale og internasjonale rehabiliteringsfora. Legene Sunnaas Sykehus HF har 9 stillinger for leger under spesialisering ved avdelingene på Nesodden og 3 leger avdelingen i Askim. For avdelingene på Nesodden er tjenesten godkjent som 4 år innen gruppe I, mens det ved avdelingen i Askim teller 2 ½ år som gruppe II. I tillegg vil inntil 1 år tjeneste ved avdelingene på Nesodden telle til spesialisering innen nevrologi. I tillegg vil tjenesten også telle som sideutdanning for mange andre spesialiteter. Sunnaas Sykehus HF legger stor vekt på at leger under spesialisering skal ha en god klinisk praksis, samt å legge til rette for veiledning og fordypning. Det er også gode muligheter for forskningsarbeid og Sunnaas Sykehus HF har for tiden 6 leger i doktorgradsarbeider. Sunnaas Sykehus HF har siste årene hatt en god rekruttering av leger under spesialisering. Overlegenes faglige utvikling er knyttet opp mot avdelingenes aktuelle utviklingsområde og prioriteringer. Spesialpedagoger Spesialpedagogene ivaretar opplæring på nytt etter sykdom og/eller skade. Spesialpedagoggruppen har ulike fokusområder logopedi, syn, sosiale-/emosjonelle vansker og IKT for funksjonshemmede. 8 av de 23 spesialpedagogene har hovedfag/mastergrads kompetanse, og 3 er i mastergradsprogram. Spesialpedagogene har utviklet stor grad av spisskompetanse innen fagområdene språk-/talevansker og alternativ kommunikasjon, innen dysfagi og innen synsvansker etter ervervet hjerneskade. Kompetansesenteret tar imot studenter fra Universitetet og høyskoler innen fagområdene logopedi og synsvansker, og ansatte foreleser innen sine fagområder på universitetet, høgskoler og i andre fora.

16 31 Resultatregnskap (Alle tall i NOK 1) DRIFTSINNTEKTER Ordinære driftsinntekter Salg av varer og tjenester Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Kjøp av helsetjenester 161 Forbruk av medikamenter og medisinske forbruksvarer Lønnskostnader og andre personalkostnader Avskrivninger Andre driftskostnader W32 48 Tap på fordringer 3 Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Andre finansinntekter Finanskostnader fra foretak i samme gruppe Andre finanskostnader -6-4 Netto finansposter Årsresultat Opplysninger om disponeringer: Fra strukturfond Til/fra annen egenkapital/udekket tap Sum disponeringer

17 32 33 Balanse EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD (Alle tall i NOK 1) (Alle tall i NOK 1) ANLEGGSMIDLER EGENKAPITAL Immaterielle eiendeler EDB-programvare Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Utstyr, inventar, transportmidler, etc Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i andre selskap (Innskudd KLP) Pensjonsmidler Langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Materialbeholdninger Fordringer Kundefordringer Fordringer på foretak i samme gruppe Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital Foretakskapital 1 1 Strukturfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital 6 74 Udekket tap Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld til foretak i samme gruppe Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld til foretak i samme gruppe Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

18 34 35 Kontantstrømanalyse Regnskapsprinsipper (Alle tall i NOK 1) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årsresultat Ordinære avskrivninger Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler (salgssum) Endring i andre investeringer -23 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Opptak av gjeld (kortsiktig og langsiktig) Nedbetaling av gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likvider i året Kontanter og bankinnskudd per Kontanter og bankinnskudd per Kontroll IB - vises ikke på utskrift Kontroll UB - vises ikke på utskrift Beregning kontantstrømoppstilling - SUNNAAS SYKEHUS HF (A) (B) (B)-(A) Endring i lager, kundefordringer og leverandørgjeld Endring Kundefordringer Varer Leverandørgjeld Fordring konsernselskap Sum (A) (B) (B)-(A) Endring i andre tidsavgrensninger Endring Andre kortsiktige fordringer Kassekreditt/ Gjeld til kreditinstitusjoner Skyldig offentlige avgifter, feriepenger etc Annen kortsiktig gjeld Sum Generelt om regnskapet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven 1998 og god regnskapsskikk. Sunnaas sykehus HF ble stiftet 5. desember 21med basis i helseforetaksloven i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene (sykehusreformen) overførte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion øst til Helse Øst RHF. Virksomheten fra tidligere Sunnaas sykehus ble samme dag overført til Sunnaas sykehus HF. Fra 23 ble virksomheten Drøbak Rehabiliteringssenter i det tidligere helseforetaket Bærum Sykehus HF overført til Sunnaas Sykehus HF. Virksomhetsoverføringene knyttet til spesialisthelsetjenesten har skjedd som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 21 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 23/24 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 22 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 22 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 23 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten 21. Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Videre besluttet Helsedepartementet at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Dette som følge av at det ikke kan forventes at helse- foretakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per Fondet benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. Helse- og omsorgsdepartementet sitt styringsmål til helseforetakene er basert på at anleggsmidlene avskrives med lengre levetider enn det som er lagt til grunn i årsregnskapet. I rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet legges derfor et justert resultat til grunn. Dette resultatet fremkommer på følgende måte (tall i NOK 1): Årsresultat Overføring fra strukturfond Korrigering for endrede levetider Justert årsresultat Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i to: Fast grunnfinansiering fra eier og aktivitetsbaserte inntekter. Grunnfinansieringen består av basisramme drift, investeringstilskudd, regionsykehustilskudd, opptrappingsmidler psykiatri, samt øremerkede statstilskudd. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra Rikstrygdeverket og egenandeler), gjestepasientinntekter og inntekter fra selvbetalende pasienter. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetaket salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden den

19 36 37 knytter seg til, mens ISF-inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført, det vil si den perioden helsetjenesten er utført. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. Varige driftsmidler Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr. 5.,-. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Pensjonsordningene behandles som Multiemployer plans. Dette innebærer at de enkelte helseforetaks forpliktelser og kostnader beregnes som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle Multiemployer plan i henhold til den internasjonale standard IAS19. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 1 % av brutto pensjonsforpliktelse (av pensjonsmidlene dersom disse er størst). Egenkapitalinnskudd Verdiøkningen i egenkapitalinnskuddet i Kommunal Landspensjonskasse på grunn av regelendringer er i sin helhet ført mot annen egenkapital. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. I kontanter og bankinnskudd inngår også bankkonti knyttet til konsernkontoordningen. Eiendomsoverdragelser i forbindelse med reformen Alle formaliteter rundt overdragelse av bygg og tomter er ikke endelig avklart. Det gjenstår arbeid med oppmåling og fradeling av enkelte eiendommer, delings-forretninger, nemndbehandling og avklaring med tidligere eiere. Formell overskjøting mangler fortsatt for noen eiendommer. Det aller meste er avklart, men det foreligger noe usikkerhet rundt eierskap til bygg og tomter oppført i balansen. Skatt Helseforetak er unntatt fra skatteplikt. Revisjonsberetning

20 38 Organisasjonskart Adm dir. Serviceavdelingen Forskning og Kl. lab. TRS Skolen Ryggmargsskader og mulittraumer Vurderinger og opplæring Hjerneskader Fysikalsk med./reha. Kort beskrivelse av avdelingene i ny modell: Avdeling for ryggmargskader og multitraumer Kapasitet: 58 senger Ressurser: ca. 135 årsverk Avdeling for hjerneskader Kapasitet: 57 senger Ressurser: ca 14 årsverk Avdeling Askim Kapasitet: 31 senger Ressurser: ca 55 årsverk Avdeling vurderinger og opplæring (intern koordinerende enhet) Kapasitet: 22 senger Ressurser direkte klinisk aktivitet: 35 årsverk Øvrige ressurser: Avhenger av hvilke funksjoner som legges til avdelingen Foretaksledelsen ved Sunnaas sykehus HF Foran fra venstre: Kirsti Loe, Inger Nitteberg, Kathi Sørvig, 2. rad fra venstre: Hellen Stensvold, Judith Solberg 3. rad fra venstre: Astrid Rødseth, Anne Karin Mosaker, 4. rad fra venstre: Nina Olkvam, Thomas Glott, Einar Magnus Strand 5. rad fra venstre: Per Frydenborg, Torbjørn Gravås, Sveinung Tornås