AGDENES KOMMUNE HOVEDPLAN VANN

Transkript

1 Beregnet til Handlingsplan for vannforsyning i Agdenes kommune. Planperiode Dokument type Hovedplandokument Dato AGDENES KOMMUNE HOVEDPLAN VANN

2 2 Beskrivelse Turid P Ødegaard Jostein Andersen Turid P Ødegaard Hovedplan vann Vår ref. TPOTRH Revisjon O. E. Meland, L. M. Nordvik Layout og innsetting av kart Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av Dato Utført av Stikkord: Revisjon Dato Utført av Stikkord: O. E. Meland, L. M. Nordvik Feilretting navn osv.

3 3 INNHOLD Forord 4 Sammendrag 5 1. Innledning 6 2. Rammebetingelser Planforutsetninger Forvaltning av sentrale lover og forskrifter Kommunale retningslinjer Kommunens antatt befolkningsutvikling i planperioden 3. Mål for kommunal vannforsyning Hovedmål Delmål Delmål 1: Vannkvalitet Delmål 2: Leveringssikkerhet Delmål 3: Forsyningsområdet Delmål 4: Gebyrregulativ Status for vannforsyningen i Agdenes kommune 4.1 Kommunale vannverk Ytre Agdenes vannverk Lensvik vannverk Avvik mellom mål og statussituasjonen for vannforsyningen Delmål 1 Vannkvalitet - Avvik Delmål 2 Leveringssikkerhet Avvik Delmål 3 Forsyningsområdet Avvik Delmål 4 Gebyrregulativ - avvik BEHOV FOR TILTAK I PLANPERIODEN Lensvik vannverk Hygienisk kvalitet Forsyningssikkerhet Krisevann Lekkasjer og sløsing Fornyelse av VA- infrastruktur Ytre Agdenes vannverk Hygienisk kvalitet Forsyningssikkerhet Krisevann Lekkasjer og sløsing Fornyelse av VA- infrastruktur Administrative og driftstekniske tiltak Beredskapsplan Gebyrregulativ VA-norm Drift og vedlikehold INVESTERINGSPROGRAM / TILTAK Handlingsplan Prognoser for utvikling i gebyrsatsene Referanser

4 4 FORORD Hovedplan for vannforsyning er utarbeidet i nært samarbeid med Agdenes kommune. Forrige Hovedplan for vannforsyning, Agdenes kommune ble utarbeidet i 2002 og gjaldt perioden Foreliggende plan gjelder for planperioden Planen oppsummerer status for kommunal vannforsyning og setter opp mål for framtidig vannforsyning. Det er satt opp en handlingsplan med investeringsbudsjett for å oppnå de mål som rammeplanen skisserer. Lover og forskrifter som styrer vannforsyningen er lagt til grunn for de tiltak som foreslås gjennomført. Kommuneplanen med økonomiplan er det øverste leddet i det kommunale plansystemet. Hovedplan for vannforsyning forholder seg til de premisser som er lagt i kommuneplanen. Samtidig danner den det faglige fundament for rullering av kommuneplanen. Planen bør revideres parallelt med kommuneplanen. Trondheim 14/ Valan renseanlegg.

5 5 SAMMENDRAG Hovedplanen er gjeldende fra 2009 til Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunal vannforsyning er evaluert opp mot pålagt og selvpålagte krav og mål. De avvik som er registrert for virksomheten har lagt grunnlag for utarbeidelse av handlingsplan med budsjett for investeringer og drift i planperioden. Kommunen som vannverkseier må forholde seg til en rekke lover og forskrifter ved utbygging, forvaltning og drift av sine anlegg. Sentrale lovverk er drikkevannsforskriften (legger føringer for hvordan kommunen skal sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og kvalitet) og rammedirektivet for vann (sikre en god miljøtilstand i både vassdrag, grunnvann og i kystnære områder). Agdenes kommune har som hovedmål å sørge for tilstrekkelig vann av tilfredsstillende kvalitet og mengde til innbyggere og næringsliv gjennom forvaltning, utbygging og driftstiltak. Drikkevannforskriften lister opp over 50 ulike parametere som skal tilfredsstilles for vannkvaliteten. I tillegg er det krav til mengde og prøvetakingsfrekvens. Både Ytre Agdenes Vannverk og Lensvik vannverk er plangodkjent av Mattilsynet juni Oppstartstillatelse/endelig godkjenning gjennomføres i planperioden. Prioriterte tiltak i perioden omfatter de kommunale vannverkene, Ytre Agdenes og Lensvik. Dette er: Hygienisk kvalitet. Kontroll av hygienisk barrierer ihht ny veileder. Klausulering. Nye rutiner i vannverkets internkontroll, IK-Mat, med befaring og oppfølging av klausuleringsområdet for å vurdere status og behov for supplerende tiltak innføres. Forsyningssikkerhet. Høydebasseng/utjevningsmagasin bygges i tyngdepunktet for forsyning for begge vannverkene. Krisevann. Det utarbeides rutiner/løsninger for levering av krisevann med mobilt utstyr. Kommunen må kartlegge aktuelle kilder i lys av at disse kan etableres som drikkevannskilde i en krisesituasjon. Reduksjon i lekkasjer og sløsing. Det etableres målepunkt på nettet for kontinuerlig registrering av vannforbruk og mulighet for raskt å sette inn til tak ved unormalt høyt forbruk. Ledningsanlegg. Utskifting av ledningsnett med begrenset kapasitet og/eller dårlig kvalitet. Ringledninger etableres for å sikre forsyning fra 2 sider på nettet til større tettsteder og sårbare abonnenter Sentrale forvaltningsoppgaver i planperioden er: Kommunen må utarbeide en beredskapsplan for å håndtere vannforsyning i unormale situasjoner og kriser. Planen samordnes mot overordnet plan for kriseberedskap i kommunen. Nye vannforskrifter utarbeides. Disse skal gjøre det mulig å betale etter målt forbruk. Kommunen utarbeider VA-norm som setter krav til teknisk standard og dokumentasjon på tiltak som gjennomføres på vannverkene. Handlingsplan for planperioden gir et totalt investeringsbudsjett i overkant av 16 mill kr. Tiltakene er relatert til mål for vannforsyningen for å levere godt vann og opprettholde stabil vannforsyning under normale driftsforhold samt opprette systemer for å opprettholde vannforsyningen ved uventede hendelser og brudd i vannforsyningen. Investeringer og drift av anleggene finansieres gjennom tilknyttings- og års-avgifter. Årsavgiftene vil øke med 26 % i planperioden.

6 6 1. INNLEDNING Hovedplan vann er den overordnede plan for vannforsyningen. I kommuneplanen er det lagt premisser som er styrende, men hovedplanen er det faglige fundament som benyttes ved revidering av kommuneplanen. Hovedplanen er utført av Agdenes kommune med bistand fra Rambøll Norge AS. Styringsgruppe for planarbeidet har vært teknisk hovedutvalg, og følgende personer har vært med i prosjektgruppa for planarbeidet: Teknisk fagleder Leder Teknisk hovedutvalg Rådgiver, Rambøll Norge Ole Edvard Meland Halvor Sandstad Turid P. Ødegaard I referansegruppa for planarbeidet har følgende deltatt: Driftsoperatør Driftsoperatør Geodataingeniør Plankonsulent FDV-leder Økonomisjef Kommuneleder Avdelingsingeniør Seniorinspektør, Mattilsynet, Orkdal Ole Kristian Ølstøren Anders Indergård Leif Martin Nordvik Siv C. Westby Fouad Benounis Geir Ove Storstein Bertil Meland Arne Nordgård Rolf E Holsdal Denne hovedplanen gjelder for planperioden Hovedplanen tar for seg de rammer og retningslinjer som ligger til grunn for vannforsyningsvirksomheten. Videre belyses mål og status som danner grunnlag for den økonomi og handlingsplanen som gjelder i planperioden. Utskifting av gamle ledninger (Tøndel).

7 7 2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Planforutsetninger Kommuneplanen med tilhørende økonomiplan er det øverste dokumentet i det kommunale plansystemet. Hovedplan for vann er en del av det kommunale plansystemet, og er den overordnede plan for vannforvaltning i kommunen. Hovedplan for vann må følge styringer som legges i kommuneplan og økonomiplan. Hovedplan for vann angir hvordan kommunen skal oppfylle utvalgte oppgaver knyttet til området. Videre fastslår planen hvordan kommunen med ansvar for vannforsyningen skal følge konkrete krav i lover og forskrifter. Hovedplanen er grunnlagt på fire delaktiviteter: 1. Registrering av status for kommunal vannforsyning. Dette omfatter alle systemelementer fra kilde via fordelingsnett og fram til forbruker samt forvaltning og drift av anleggene. 2. Registrering av avvik målt mot pålagte og selvpålagte krav og mål. 3. Utarbeide handlingsplan for å redusere eller eliminere avvikene. 4. Synliggjøre konsekvenser av tiltakene i form av investeringsbudsjett og utvikling i gebyrsatsene. I dette inngår også behov for ressurser til intern organisasjon for drift og forvaltning av anleggene. 2.2 Forvaltning av sentrale lover og forskrifter Kommunen som vannverkseier må forholde seg til en rekke lover og forskrifter ved utbygging, forvaltning og drift av sine anlegg. Drikkevannsforskriften legger føringer for hvordan kommunen skal sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og kvalitet. Det stilles krav til beredskap som sikrer reserveforsyning under kriser og katastrofer. Vannverkseier skal ha et internkontrollsystem for å oppfylle næringsmiddelloven. Forskriften slår fast at et vannverk må være godkjent av Mattilsynet som myndighet når det forsyner minst 20 husstander, eller 50 personer, samt hvis det forsyner helseinstitusjoner og skoler/barnehager med vann. Kommunen som vannverkseier skal påse at det gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden. Kommunen skal sørge for at det finnes til sammen minimum to barrierer i vannforsyningssystemet, der den ene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å implementere EU-regler slik som rammedirektivet for vann. Formålet med direktivet er å sikre en god miljøtilstand i både vassdrag, grunnvann og i kystnære områder. Direktivet skal sørge for at tilstanden til akvatiske økosystemer sikres og forbedres, og skal fremme bærekraftig bruk av vannressurser. Forskrift om rammer for vannforvaltningen gir føringer for hvordan en skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften peker blant annet på utarbeidelse og vedtak av regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksplaner. Forskriftens miljømål for overflatevann innebærer at overflatevann skal beskyttes mot forringelse, og det skal forbedres og gjenopprettes slik at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på gradvis reduksjon i forurensning, og med sikte på stans i utslipp av prioriterte stoffer til vann. Kommunen må utarbeide en forvaltningsplan for vann med tilhørende tiltaksprogram. Forurensningsforskriftens del 4, kapittel 16 slår fast at kommunen kan kreve vanngebyr, men gebyret må ikke overstige kommunens kostnader i sektoren (selvkostprinsippet). Årsgebyret beregnes ut fra vannforbruk, eller ved en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert anslag. Det stipulerte forbruket skal tilsvare reelt forbruk. Kommunen eller gebyrpliktig kan kreve at årsforbruket fastsettes ut fra forbruk. Gebyrpliktig må påkoste målingen, som

8 8 utføres med vannmåler etter kommunens anvisning. Det skal foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drift, vedlikehold og kapitalkostnader for de nærmeste tre til fem år. I tillegg skal det foreligge en oversikt over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. Ved tilknytning til kommunal vannforsyning kan det kreves en tilknytningsavgift. 2.3 Kommunale retningslinjer I det kommunale plansystemet ligger kommuneplanen som det øverste dokument. Vedtatt kommuneplan gjelder for Oppstart av revisjon kommuneplan er planlagt i Planperioden vil bli en 10-årsperiode. Det konkrete handlingsprogrammet ligger i økonomiplanen. Vedtatt økonomiplan , gjelder for Økonomiplanen revideres hvert år. Tiltak kommer først til utførelse etter at utbyggingen er finansiert gjennom årsbudsjett. Klausulering og bestemmelser for nedslagsfeltet for Skjelbreivatnet (Lensvik Vannverk) og Skreatjønna (Ytre Agdenes Vannverk), jfr k.sak 96/0024, vedtatt Kommunens antatt befolkningsutvikling i planperioden Det er overveiende spredt bebyggelse i kommunen. Folketallet har vært stabilt med en svak nedgang over en lengre periode. Det forventes ingen store endringer i kommende planperiode. De siste årene har fremvekst av tettbygde strøk økt, med tyngde i Lensvik, Selva og Mølnbukt. Kommunen legger opp til fortsatt stor aktivitet med utvikling av nye byggefelt for hytter og fritidsboliger. Dette vil øke etterspørselen etter vann i perioder. Fritids- og turistvirksomhet vil være sesongavhengig og forbruket av vann vil være variabelt. Variasjoner vil dels dempes noe ved at det vil være størst antall tilreisende i perioder med lavt forbruk i industri og på andre arbeidsplasser (ferietid/langhelger). I Agdenes kommune er det, foruten Elpro Industrier og Storvask Agdenes AS, primærnæringene som utgjør den største andel av næringsvirksomhet. De siste årene har det vært en utvikling med samarbeid og etablering av fellesfjøs og større enheter i melkeproduksjon og færre og større enheter i pelsdyrnæringa. Viktige og/ eller sårbare virksomheter er: 1. Fylkes Fellesvaskeri AS eies av Sør-Trøndelag fylkeskommune og 13 av fylkets kommuner. Vaskeriet har 69 fast ansatte samt faste tilkallingsvikarer ( 2. Agdenes Helsesenter (sykehjemmet) med 29 sengeplasser 3. Landbruk med melk - og pelsdyr- produksjon. I tillegg til ovennevnte vil skoler, barnehager og serveringssteder Lensvik Kro være sårbar i forhold til stopp i vannforsyning eller ved utilfredsstillende vannkvalitet. Kommunen har etablert gode varslingsrutiner ved slike hendelser og virksomhetene kan raskt treffe tiltak slik at dette ikke medfører fare/ulemper for elever/kunder. Sysselsettingen har i stort sett fulgt samme flate kurve som befolkningsutviklingen, men i kortere perioder har det vært store svingninger. I planen forutsettes det at sysselsettingen vil holde seg på nåværende nivå. En forventer liten eller svak økning i vannforbruket tilrettelagt for disse virksomheter. Landbruket har i perioder høyt forbruk i forbindelse med fylling av gjødsellager og jordbruksvanning. Det bør innføres tiltak for å hindre unormal forbruk til landbruket.

9 9 3. MÅL FOR KOMMUNAL VANNFORSYNING Målsetting for vannverket er nedfelt i hovedplanen fra Disse målene videreføres uten vesentlige endringer. Hovedmål, delmål og arbeidsmål er oppsummert i det etterfølgende. 3.1 Hovedmål Gjennom forvaltning, utbygging og driftstiltak skal kommunen sørge for tilstrekkelig vann av tilfredsstillende kvalitet til innbyggere og næringsliv i forsyningsområdet til kommunale vannverk. Drikkevannforskriften lister opp over 50 ulike parametere som skal tilfredsstilles for vannkvaliteten. I tillegg er det krav til mengde og prøvetakingsfrekvens. Både Ytre Agdenes Vannverk og Lensvik vannverk er plangodkjent av Mattilsynet juni Oppstartstillatelse/endelig godkjenning gjennomføres i planperioden. 3.2 Delmål Delmål 1: Vannkvalitet Vannverkene skal levere vann av hygienisk betryggende kvalitet. Dette skal sikres ved: Vannverkene skal være godkjent og tilfredsstille krav fra Mattilsynet. All bosetting og næringsvirksomhet i kommunen skal sikres vannforsyning i henhold til drikkevannsforskriften. Internkontrollsystemet for kommunal vannforsyning skal kontinuerlig oppdateres og revideres for å sikre tilfredsstillende drift og dokumentasjon. Krav om to hygieniske barrierer tilfredsstilles gjennom tilstrekkelig klausulering av vannkilden, vannbehandlingstiltak og tiltak på forsyningsnettet Delmål 2: Leveringssikkerhet Vannverkene skal ha høy sikkerhet i forsyningen. Leveringssikkerhet deles i to, ved normale driftsforhold, og ved unormale driftsforhold og krisesituasjoner. Forsyning ved normale driftsforhold 1. Under normale forhold har vannverket som målsetting å kunne levere godkjent drikkevann til alle abonnenter til enhver tid. 2. Ved ledningsbrudd eller annen stans i forsyningslinjen skal utbedringsarbeid startes så snart feilen er lokalisert. 3. Det skal etableres høydebasseng som sikrer vannforsyningen i 2 døgn ved midlere vannforbruk. 4. Ringledningsystemer som sikrer vannforsyning fra to sider opprettes dersom det er hensiktsmessig. Tettbygde strøk og viktige institusjoner/bedrifter skal ha tosidig vannforsyning. 5. Stans i vannforsyningen som følge av drift, vedlikehold og eller utbedringer skal normalt ikke overstige 6 timer. Tiltak som krever stans i vannforsyningen skal varsles på forhånd. Forsyning i krisesituasjoner/unormale forhold Under unormale forhold, slik som f.eks. forurensning av hovedkilde, brudd i hovedtilførsel og lignende, hvor det er sannsynlig at leveringssvikten vil vare lengre enn 24 timer, skal krisevannsprosedyrer settes i gang. Abonnentene skal sikres nødvendig vannforsyning til matlaging og sanitære forhold Det skal utarbeides beredskapsplaner for vannverket for levering av tilstrekkelig vann og hygienisk betryggende vann i krisesituasjoner/under unormale forhold. Kommunen vil gjennom klargjøring av reservekilder og gjennom spesielle driftsinstrukser og

10 3. 10 kontrollrutiner sørge for hygienisk tilfredsstillende vann ved uønskede hendelser, som akutt forurensning av råvannskilden eller forurensing av infrastruktur. Reservevannskilder for begge vannverkene vurderes etablert på sikt Delmål 3: Forsyningsområdet Kommunen skal eie og drive hovedvannverkene i kommunen, Ytre Agdenes vannverk og Lensvik vannverk. Områder som ikke ligger innenfor forsyningsområdet til disse vannverkene dekkes av private vannverk. Det er ikke planlagt utvidelse av forsyningsområdet i planperioden. I forsyningsområdet til kommunale vannverk er det et mål at alle husstander, fritidsbebyggelse og næringsvirksomheter skal være tilknyttet kommunal vannforsyning med tilstrekkelig og godt vann. Dette gjelder med unntak av jordbruksvanning. 1. Ledningsnett og systemelementer på nettet skal utføres slik at vannkvaliteten ikke forringes fra vannbehandlingsanlegget og fram til forbruker. Kommunen har ansvar for vannkvaliteten i det kommunale nett. Der stikkledningen går over til å være privat, er det den enkeltes ansvar å sørge for at ledningsnettet og vannkvalitet er forskriftsmessig ved uttaket. 2. Installasjon av vannmålere og overvåkning på nettet gir vannverkseier kontroll med vannforbruket i ulike trykksoner og delområder. Lekkasjer og svinn vil raskere la seg lokalisere. 3. Vannkvalitet skal overvåkes i hht krav nedfelt i drikkevannsforskriften og eventuelle pålegg fra lokalt Mattilsyn. Risikobasert prøvetaking hyppigere prøvetaking iverksettes ved spesielle hendelser som ekstremvær, ved reparasjoner eller lekkasjer på forsyningsnettet, ved registrert avvik i rentvannskvaliteten eller lignende. 4. Dårlig ledningsnett av dårlig kvalitet og/eller kapasitet skal saneres eller rehabiliteres. 5. Abonnenter eller publikum skal gi melding om uregelmessigheter og driftsproblemer umiddelbart. 6. Det utarbeides effektive rutiner og systemer for informasjon til kunder og rapportering til tilsynsmyndighetene. Dette gjøres via kommunens hjemmeside. Kommuneavis/ infoark kan supplere dette. 7. Det skal leveres vann med tilfredsstillende trykk til alle deler av forsyningsområdet, innenfor 2 til 8,5 bar på kommunalt hovednett. 8. All næringsvirksomhet, inkl landbruk med husdyrhold skal ha installert vannmåler. 9. Private spredenett f. eks til hyttefelt tilkoples gjennom kum med stoppekran og vannmåler. Ved lekkasjer eller unormal forbruk kan private spredenett avstenges inntil feilen er utbedret. 10. Det skal for alle private anlegg/spredenett opprettes avtale mot juridisk enhet/ansvarlig person. 11. Ledningsnettet skal rengjøres periodevis i nødvendig utstrekning. Nødvendig omfang og dokumentasjon nedfelles i kommunens internkontrollsystem. 12. Kommunen skal utarbeide egen VA-norm. VA-norm setter krav til teknisk standard og dokumentasjon på tiltak som gjennomføres i tilknytning til vannverkene Delmål 4: Gebyrregulativ Det skal utarbeides nye vannforskrifter. Forskriftene skal utarbeides slik at vannavgiften kan være todelt, en fast del som er lik for alle abonnenter og en variabel del etter målt forbruk. 1. Privatabonnentene skal kunne velge om de vil betale etter målt forbruk eller en fastavgift basert på boareal (som før). 2. Næringsvirksomhet, gårdsbruk med husdyrhold og andre storforbrukere skal betale etter målt forbruk. 3. Forskriften/VA-normen skal klart definere grensen mellom privat og offentlig ansvar på ledningsnettet. Forskriften skal være hjemlet i den nye vannforskriften og i plan og bygningsloven.

11 Avgiftsnivået skal beregnes ut ifra selvkostprinsippet. Vannavgiften skal dekke kommunens utgifter til anlegg, drift og vedlikehold av de kommunale vannverk. Valan renseanlegg 11

12 12 4. STATUS FOR VANNFORSYNINGEN I AGDENES KOMMUNE 4.1 Kommunale vannverk I det etterfølgende er det gitt en kort oppsummering av status for kommunens vannverk Ytre Agdenes vannverk og Lensvik vannverk. Svakheter i systemet er påpekt og i kapittel 5 er tiltak for å tilfredsstille rammebetingelser for vannforsyningen diskutert Ytre Agdenes vannverk Ytre Agdenes vannverk forsyner ytre deler av kommunen. Sentrale elementer i vannverket er: Forsyningsområdet: a. Om lag 540 abonnenter. b. Mer enn 50 % av abonnentene er hytter og fritidsboliger. c. Forsyningsområdet dekkes fra råvannskilden, Skreatjønna, via Selvneset, Selva med Selvlia, Djupvika, Vassbygda, områdene rundt Litjvatnet og Storvatnet, Slettvik og ut til Værnes. Råvannskilde: Skreatjønna a. Kotehøyde: b. Kilden er oppdemmet. c. Nedslagsfeltet er klausulert. d. Inntaket i vannkilden har en kapasitet på 18 l/s. (ikke kontrollert etter at ny sil ble montert). e. Ventilhus med kloreringsanlegg. Benyttes når vannbehandlingsanlegget er ute av drift. Hambåra vannbehandlingsanlegg: a. Beliggende på kote +85. b. Oppstart: Renseprosess: membranfiltrering (fjerning av farge/humus og partikler samt hygienisk barriere), kalksteinsfilter (ph-justering for å øke vannets bufferkapasitet), Nødkloranlegg. c. Oppgradering i. Membranfiltermoduler skiftet ut. ii. Kapasiteten økt fra ca 500m3/døgn til 850m3/døgn. iii. UV-anlegg installert som 2. hygienisk barriere. iv. Ny styring og automasjon d. Tilknyttet sentralt driftsovervåkingsanlegg (Paul Jørgensen). Driftsparametre: a. Gjennomsnittlig vannforbruk i 2007: m3. b. Det spesifikke vannforbruk: 200l/person og døgn. Dette inkluderer ikke lekkasjer på nettet. En husstand, abonnent, tilsvarer 2,7 personer/bolig og 0,5 personer/hytte. c. Det forventes ikke økning til nærings-, fritids- eller boligformål som tilsier behov for ytterligere kapasitetsøkning. d. Reservevannforsyning: Det er ikke etablert reservevannforsyning på nettet. Vannverket er sårbart ved hendelser som medfører at hovedforsyningen er ute av drift i lengre perioder. Tiltak for å øke reservekapasiteten har høy prioritet. e. Nødvannsforsyning i kritiske situasjoner. Det bør på plass rutiner og løsninger for vannforsyning ved større ledningsbrudd, forurensning av kilde eller lignede forhold som gjøre at ordinær vannforsyning er ute av drift i lengre periode (> 1-2 døgn).

13 Lensvik vannverk Lensvik vannverk forsyner indre deler av kommunen. Sentrale elementer i vannverket er: Forsyningsområdet: a. 500 abonnenter. b. Storvask Agdenes AS er den største abonnenten. Råvannskilde: Skjelbreivatnet a. Kotehøyde: b. Nedslagsfeltet er klausulert. c. Inntaket i vannkilden har en teoretisk kapasitet på l/s. Kapasiteten er ikke målt etter at det ble lagt ny vannledning fra Skilbreivatnet til Svartholmyran i d. Kilden er tidligere godkjent som en hygienisk barriere. e. Ventilhus med kloreringsanlegg. Benyttes når vannbehandlingsanlegget er ute av drift. Valan vannbehandlingsanlegg: a. I 1996 ble det installert membranfiltreringsanlegg etterfulgt av kalksteinsfilter. b. Vannbehandlingsanlegget har et utjevningsbasseng på 350 m3. c. Oppgradering i. Membranfiltermoduler skiftet ut. ii. Kapasiteten 1000 m3/døgn. iii. Ny styring og automatikk iv. Tilknyttet sentralt driftsovervåkingsanlegg (Paul Jørgensen). Høydebasseng/utjevningsbasseng Lensvik: a. Utjevninger forsyningsvariasjoner ved Fylkes fellesvaskeri. b. Det er separat ledning fra høydebassenget og ned til Myran ved tilkopling til hovedvannledningen til vaskeriet. c. Bassengvolum på 400 m3. Driftsparametere: a. Gjennomsnittlig vannforbruk i 2007: ca m3. b. Det spesifikke vannforbruk: 200l/person og døgn. Dette inkluderer ikke lekkasjer på nettet. En husstand, abonnent tilsvarer 2,7 personer/bolig og 0,5 personer/hytte. c. Reservevannforsyning: Det er ikke etablert reservevannforsyning på nettet. Vannverket er sårbart ved hendelser som medfører at hovedforsyningen er ute av drift i lengre perioder. Tiltak for å øke reservekapasiteten har høy prioritet. d. Nødvannsforsyning i kritiske situasjoner. Det bør på plass rutiner og løsninger for vannforsyning ved større ledningsbrudd, forurensning av kilde eller lignede forhold som gjøre at ordinær vannforsyning ikke kan opprettholdes i lengre periode. 4.2 Avvik mellom mål og statussituasjonen for vannforsyningen Avvik fra målsettingen er registrert. Avvikene er kort oppsummert i det etterfølgende. I neste kapittel er alternative tiltak for å rette opp forholdene diskutert. Kostnader og nytteverdi av investeringstiltak og administrative tiltak er evaluert og prioritering er gitt i forslag til handlingsplan for neste planperiode. Delmål 1 Vannkvalitet - Avvik Hygienisk barriere: begge de kommunale vannverkene har gjennomført tiltak i 2007 som styrker hygienisk barriere. Dette gjelder blant annet utskifting av membranmoduler, samt installasjon av UV-anlegg i Ytre Agdenes vannverk. Det er under utarbeidelse en veileder for evaluering av hygienisk barrierehøyde. Veilederen bør benyttes for å kontrollere at tiltak i vannverket er tilfredsstillende. Vannkildene er klausulert. Det bør gjennomføres kontroll med at gitte restriksjoner blir fulgt opp og evt. behov for supplerende tiltak bør gjennomføres

14 14 Delmål 2 Leveringssikkerhet Avvik Tiltak for levering av hygienisk betryggende vann ved stopp i normal vannproduksjon ( 6 timer). Det er begrenset reservekapasitet på nettet. Det må i planperioden vurderes å etablere større reservekapasitet på nettet samt etablere ringledninger slik at sentrale abonnenter kan forsynes fra 2 sider. Tiltak for levering av hygienisk betryggende vann i krisesituasjoner/lengre stopp i normal vannforsyning ( 24 timer) er ikke etablert. Tiltak kan omfatte etablering av forsyning fra reservevannkilde og/eller rutiner for mobilt utstyr for forsyning fra ekstern kilde. I krisesituasjoner der distribusjon i ordinært ledningsnett ikke er mulig må det etableres rutiner for leveranse av vann til mat/hygiene til abonnentene Delmål 3 Forsyningsområdet Avvik Registrert nattforbruk på nettet indikerer høy lekkasjeprosent gjelder begge vannverk. Tiltak for kontroll med vannforbruket i ulike trykksoner gjennom kontinuerlig overvåking av vannkvaliteten bør etableres. Dårlig ledningsnett må saneres og rehabiliteres. Internkontrollsystemet bør revideres spesielt i forhold til etablering av nye driftsrutiner. VA-norm for Agdenes kommune bør utarbeides og brukes som grunnlag for alle nyanlegg evt. også ved sanering av eldre ledningsnett og installasjoner Delmål 4 Gebyrregulativ - avvik Nye vannforskrifter må utarbeides. Krav til etablering av vannmåler for større abonnenter vil bli forankret i forskriften. Det vil også bidra til positiv effekt mht kontroll med vannforbruket Skreatjønna Ytre Agdenes vannverk

15 15 5. BEHOV FOR TILTAK I PLANPERIODEN Tiltak for å styrke forsyningssikkerheten under normale driftsforhold og ved uforutsette hendelser og kriser vil ha prioritert i kommende planperiode. Sentrale oppgaver fra foregående planperiode med godkjenning av kommunale vannverk fra Mattilsynet og oppgradering av dårlig ledningsnett (høy lekkasjeprosent) videreføres i planperioden. Dette vil kreve betydelige investeringer på forsyningsnettet samt medføre administrative tiltak mht til utarbeidelse av normer og regelverk for sektoren. 5.1 Lensvik vannverk Hygienisk kvalitet Drikkevannsforskriften setter krav om totalt 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. I NORVARrapport 147/2006 er det foreslått en prosedyre for å bestemme krav til sluttdesinfeksjon. Sentrale kriterier er vannverkets størrelse, type vannkilde, vannkvalitet i råvannskilden og vannbehandling utover desinfeksjonstrinnet. Vannverket har i sine vurderinger lagt til grunn at membranfiltreringsanlegget er en hygienisk barriere. I tillegg er det installert nødkloranlegg som benyttes hvis membrananlegget er ute av drift. Vannkilden er regnet som andre hygieniske barriere og vannkilde og nedslagsfelt er klausulert. Tiltak 1. Det anbefales at kommunen evaluerer om gjeldende barrierehøyde i vannverket er tilfredsstillende eller om det er behov for permanent desinfeksjon. Tiltak 2. Det innføres rutiner i vannverkets internkontrollsystem, IK-Mat, med årlig befaring og oppfølging av klausuleringsområdet for å vurdere om gjeldende krav blir oppfylt og om det er behov for supplerende tiltak. Forsyningssikkerhet Det er to utjevningsmagasin på nettet: Utjevningsmagasin på vannverket, 350 m 3, og utjevningsmagasin i Lensvik sentrum, 400 m3. Det er lange ledningsstrekk fra kilde via vannbehandlingsanlegg til forsyningsområdet og vannverket er sårbart ved brudd på hovednettet. Etablering av høydebasseng/reservemagasin på nettet er høyt prioritert Høydebassenget skal primært fungere som et sikkerhetsmagasin ved brudd i vannforsyningen fra vannbehandlingsanlegget eller ved stopp i vannproduksjonen ved vannbehandlingsanlegget. Andre viktige funksjoner som er vurdert er utjevningsvolum for døgnutjevning og et brannvannsmagasin. Følgende er lagt til grunn for dimensjonering av nytt høydebasseng: - - Utjevningsvolum beregnes for døgnutjevning. Bassenget vil da normalt tappes om dagen og fylles om natten når forbruket er lite. Vannbehandlingsanlegget og ledningsnett får dermed en jevnere belastning i løpet av døgnet, selv om det er store svingninger i vannforbruket i forsyningsområdet. Nødvendig utjevningsvolum vil erfaringsvis utgjøre 20 til 35 % av maks døgnforbruk, der vannverk med relativt lite døgnforbruk har størst behov for utjevningsvolum forutsatt jevn vanntilførsel. Her velges derfor utjevningsvolumet til 35 % av maks døgnforbruk. Sikkerhetsvolumet skal dekke vannbehovet ved brudd i overføring fra vannkilden og dekke uforutsette uttak. Det må i hvert tilfelle avgjøres hvor stor sikkerhet en ønsker å ha i reservevolumet. Her må en blant annet vurdere: o Om det er spesielt sårbare abonnenter i forsyningsområdet o Om det er mulig med forsyning fra andre kilder o Hvor lang tid det vil ta og reparere skader som kan oppstå på overføringssystemet

16 16 Siden vannverket ikke har andre vannkilder anbefales det å ha et sikkerhetsvolum som dekker 2 døgns middelforbruk. Dette vil normalt være tilstrekkelig for å få reparert evt. brudd på hovedledningen fra vannverket, evt. utført reparasjon av skade på ledningsnettet. - Brannvannsvolumet vurderes ut fra hvilken type bebyggelse og brannobjekter som befinner seg i forsyningsområdet. Her legges følgende krav til grunn: Boligbebyggelse skal kunne forsynes med inntil 20 l/s i 2 timer, som utgjør 144 m³. Siden brannvannsvolumet er mindre enn sikkerhetsvolumet inkluderes dette i sikkerhetsvolumet. Det er meget liten sannsynlighet for at en brann oppstår samtidig med et brudd på hovedforsyningen. Ut fra foregående vurderinger, blir totalt nødvendig bassengvolum som følger: Det er vurdert flere ulike lokaliseringer av nytt høydebasseng/ reservemagasin. Alt. 1. Alt. 2. Alt. 3. Tiltak 3. Beliggende på Singstad. Det kan være mulig å benytte eksisterende gårdsvei. Lokalisering vil være sårbar hvis det blir brudd mellom sentrumsområdet og høydebassenget. Beliggende på Åsmulen. Det må etableres adkomstvei, strømforsyning og trafo. Bassenget ligger nærmere tyngdepunktet for vannforbruket i forsyningsområdet enn alternativ 1. Beliggende på Ølstøren. Bassenget ligger nært tyngdepunktet for forsyningsområdet. Forsyningsområdet kan ved etablering av mindre ledningsstrekk som forsterkning av eksisterende hovednett forsyne Lensvik sentrum fra to sider. Basert på ovennevnte anbefales det bygget et høydebasseng med 1000 m3 vannvolum. Anlegget bygges på Ølstøren som gjennomstrømningsbasseng Krisevann Lensvik vannverk har ikke egen reservevannskilde. Flere mindre vannkilder er lokalisert hensiktsmessig i forhold til å supplere/erstatte eksisterende vannforsyning ved kriser eller unormale tilstander der eksisterende forsyning ikke kan opprettholdes. Fjæringen ansees som aktuell reservevannkilde. Det vil kreve planløsning som omfatter ny inntaksledning og overføringsledning for påkopling til eksisterende forsyningsnett. Som minimum må det etableres mikrosil og kloreringsanlegg men vannkvaliteten må vurderes i forhold til ytterligere tiltak. Vannkildene bør vurderes med hensyn til klausuleringstiltak. I kommende planperiode anbefales det å prioritere etablering av høydebasseng. Det vil øke beredskapen betydelig i forhold til kortvarig stans, 2 døgn, i vannforsyningen. Aktuelle feil som kan inntre kan normalt repareres innenfor gitt tidsintervall. Tiltak 4. Som alternativ til fast reservevannkilde utarbeides rutiner/løsninger for levering av

17 17 krisevann med mobilt utstyr. Tiltak 5. Kommunen kartlegger aktuelle kilder i lys av at disse kan etableres som drikkevannskilde i en krisesituasjon Lekkasjer og sløsing Vannforbruket måles kontinuerlig. Nattforbruket er høyt og dette kan tyde på høy andel lekkasjer og evt. sløsing. For å få kontroll med forbruket foreslås følgende tiltak: Tiltak 6. Etablering av vannmålere på nettet for kontroll med lekkasjer. Det er forelått etablert total 9 målepunkt på nettet for å dekke ulike forsyingssoner. I sentrale knutepunkt overføres måledata til sentral driftskontroll. Det er installert en målekum og det etableres 1 til av denne typen. For kontroll med de enkelte områder foreslås løsning med vannmåler og avlesningsenhet nedgravd eller plassert i mindre kum. Tiltak 7. Kommunen har noe utstyr for lekkasjesøking. Det vurderes å supplere med yterligere utstyr for egnekontroll på nettet for lokalisering av lekkasjepunkt. Mye kan vinnes ved aktiv lekkasjesøking og utbedringer for å redusere vannforbruket. Det vil gi gevinst ved redusert utbyggingsbehov samt lavere driftskostnader ved rensing og pumping av vann. Fornyelse av VA- infrastruktur Det vil være behov for å fornye eksisterende ledningsnett samt forsterke nettet dels ved å etablere ringledninger slik at det er mulig å forsyne sentrale områder og virksomheter fra 2 sider. Mindre sanering/rehabilitering tas parallelt med gjennomføring av andre tiltak i aktuelt område. Større utbedringer i planperioden er: Tiltak 8. Nytt ledningsstrekk mellom Mjølkstadbrua og til nytt høydebasseng ved Ølstøren. Ledningstrekke går dels parallelt med eksisterende overføringsledning. Lengde totalt 2400 m. Tiltak 9. Nytt ledningsstrekk fra høydebasseng på Ølstøren og fram til eksisterende hovednett ved Åsmul. Dette vil forsterke forsyningssituasjonen ved at store deler av sentrum kan forsynes fra to sider. Total lengde 900 m. Tiltak 10. Utskifting av eksisterende nett fra Rønningan via Sterten til Landrø. Mål er å øke kapasitet og utbedre dårlig ledningsnett. Total lengde 1750 m. Tiltak 11. Tiltak 12. Utskifting av eksiterende nett fra Nystua til Ysland. Total lengde 400 m. Forsterke eksisterende ledningsnett til Lensvik industriområdet dels ved etablering av ringledninger og dels ved utskifting av eldre ledningsnett. Total lengde 1150 m 5.2 Ytre Agdenes vannverk Det er gjennomført parallell vurdering av kommunens 2 hovedvannverk. Mange av de tiltakene som er foreslått for Lensvik vannverk vil også være aktuelt for Ytre Agdenes vannverk Hygienisk kvalitet Vannbehandlingsanlegget har 2 hygieniske barriere - Membranfiltrering og desinfeksjon med UV. Selv om 2 hygieniske barrierer ivaretas gjennom behandling på drikkevannsanlegget må det fortsatt tilstrebes å opprettholde god råvannkvalitet i drikkevannskilden uten tilsig av forurensende stoffer. Tiltak 1. Klausulering. Vannkilden er klausulert. Det bør innføres rutiner i vannverkets internkontroll, IK-Mat, med befaring og oppfølging av klausuleringsområdet for å vurdere om restriksjoner

18 18 blir oppfylt og om det er behov for supplerende tiltak Forsyningssikkerhet Foruten utjevningsmagasinet på vannbehandlingsanlegget er det ikke høydebasseng/reservemagasin på nettet. Det er lange ledningsstrekk fra kilde via vannbehandlingsanlegg til ulike forsyningsområder og vannverket er sårbart ved brudd på hovednettet. Det anbefales at det bygges et ujevningsmagasin på nettet for å styrke forsyningssikkerheten. Basert forutsetninger som gitt for vassverk blir krav til reservemagasin og utjevningsmagasin: Vannforbruk 2007: Gjennomsnittlig døgnforbruk: Maks døgnfaktor: Maks døgnforbruk: m3/år 356 m3/døgn 2,0 712 m3/døgn Utjevningsvolum 35 % av maks døgnforbuk: Sikkerhetsmagasin 2døgns middlere døgnforbruk: 249 m3 712 m3 Dimensjonerende bassengvolum: 962 m3 Det er vurdert 2 alternative lokaliseringer av nytt høydebasseng/ reservemagasin. Alt. 1. Alt. 2. Tiltak 2. Beliggende på Slottheia på kote +95. Forsyningsområdet er langstrakt og bassenget vil kunne forsyne til hele nedslagsfeltet uten pumping. Eksisterende gårdsvei kan benyttes, men ny hovedledning må etableres. Beliggende på Reitkletta på kote +80. Det må etableres adkomstvei, strømforsyning og trafo. For å forsyne abonnenter i øvre trykksone må det etableres pumpestasjon. Basert på ovennevnte anbefales det bygget et høydebasseng med 1000 m3 vannvolum. Anlegget bygges på Slottheia som gjennomstrømningsbasseng Krisevann Ytre Agdenes vannverk har ikke egen reservevannskilde. Storvatnet ligger sentralt i forsyningsområdet og kan være aktuell som reservevannkilde. Det vil kreve planløsning som omfatter ny inntaksledning og overføringsledning for påkopling til eksisterende forsyningsnett. Som minimum må det etableres mikrosil og kloreringsanlegg men vannkvaliteten må vurderes i forhold til ytterligere tiltak og klausulering. I kommende planperiode anbefales det å prioritere etablering av høydebasseng. Det vil øke beredskapen betydelig i forhold til kortvarig stans, 2 døgn, i vannforsyningen. Tiltak 3. Som alternativ til fast reservevannkilde utarbeides rutiner/løsninger for levering av krisevann med mobilt utstyr. Kommunen må kartlegge aktuelle kilder i lys av at disse kan etableres som drikkevannskilde i en krisesituasjon. Lekkasjer og sløsing Vannforbruket måles kontinuerlig. Nattforbruket er høyt og dette kan tyde på høy andel lekkasjer og evt. sløsing. For å få kontroll med forbruket vil det bli etablert vannmåler på nettet. Det er et betydelig antall spredenett til hytter og fritidsboliger. Det etableres vannmåler og stengeventil i forbindelse med påkoplingspunkt

19 19 Tiltak 4. Det er forelått total å etablere 11 målepunkt på nettet for å dekke ulike forsyingssoner. 2 av disse etableres med system for kontinuerlig overføring til sentral driftskontroll. Disse er beliggende ved Vassbygda og Selva Fornyelse av VA- infrastruktur Det vil være behov for å fornye eksisterende ledningsnett samt forsterke nettet dels ved å etablere ringledninger slik at det er mulig å forsyne sentrale områder og virksomheter fra 2 sider. Mindre sanering/rehabilitering tas parallelt med gjennomføring av andre tiltak i aktuelt område. Større utbedringer i planperioden er: Tiltak 5. Utskifting av ledningstrekk mellom Vatn og Nordgård. Lengde totalt 1750 m. Tiltak 6. Ledningsnett mellom Reitan via Vassbygda til Grøthaugbekken forsterking og kapasitetsøkning av eksisterende ledningsnett. Lengde totalt 3150 m. 5.3 Administrative og driftstekniske tiltak Beredskapsplan Kommunen må utarbeide en beredskapsplan for å håndtere vannforsyning i unormale situasjoner og kriser. Planen samordnes mot overordnet plan for kriseberedskap i kommunen. Det må gjennomføres en ROS- analyse (risiko og sikkerhetsvurdering) for å lokalisere hvilke hendelser som må ivaretas stor risiko for at hendelsen inntreffer og som vil føre til store konsekvenser for abonnenter og innbyggere. Plan for gjennomføring av beredskapsøvelser bør inngå Gebyrregulativ Nye vannforskrifter utarbeides. Disse skal gjøre det mulig å betale etter målt forbruk. Forskriftene vil også sette krav til at enkelte virksomheter skal betale etter målt forbruk. Det er to hovedgrunner til at det er ønskelig å innføre prinsipp med betaling etter målt forbruk. For det første vil det gi et mer rettferdig gebyr for den enkelte abonnent. For det andre vil det ha en preventiv virkning med hensyn til å unngå sløsing av vann. Følgende abonnenter skal betale etter målt forbruk: Næringsvirksomhet Landbruk med dyrehold og/eller pelsdyrproduksjon Hyttefelt med spredenett VA-norm. Kommunen utarbeider VA-norm som setter krav til teknisk standard og dokumentasjon på tiltak som gjennomføres på vannverkene. Det foreslås at kommunen etablerer abonnement på VA-norm. Abonnementet inkluderer i tillegg VA/miljøblad. VA-normen tilpasses de forhold som gjelder for Agdenes kommune. Drift og vedlikehold Det budsjetteres med en ny 1/4 stilling for drift og vedlikehold innen fra vannforsyning. Dette er påkrevd i forhold til nye tiltak og oppfølging av disse

20 20 6. INVESTERINGSPROGRAM / TILTAK 6.1 Handlingsplan I Tabell 6.1 er handlingsplan for gjeldende planperiode oppsummert. Totalt investeringsbudsjett er i overkant av 16 mill kr. Tiltakene er relatert til mål for vannforsyningen for å levere godt vann og opprettholde stabil vannforsyning under normale driftsforhold samt opprette systemer for å opprettholde vannforsyningen ved uventede hendelser og brudd i vannforsyningen. Tabell 6.1 Handlingsplan for vann. Årlige investeringer er oppgitt i 1000 kr. 6.2 Prognoser for utvikling i gebyrsatsene Investeringer og drift av anlegget finansieres gjennom tilknyttings- og års-avgifter. Figur 6.1 viser utviklingen i gebyrsatsene for å dekke planlagte investeringer. I tillegg til investering er det tatt høyde for at bemanningen på driftssiden økes med en ¼ stilling fra andre halvår 2010.

21 21 Figur 6.1 Utvikling i vanngebyret for eneboliger mellom m2 ved gjennomføring av handlingsplanen. Beregningen er ikke inkludert lønns- og prisstigning. Nivået er eksklusive moms. Det er innhentet priser på tilsvarende tjenester i omlandskommunene, se tabell 6.2 under. Gebyrer gjelder for eneboliger 120m2. Dette viser at Agdenes kommune holder et nøkternt og riktig nivå for sine gebyrer. Tabell 6.2 Gebyrsatser for enebolig 120 m2 eks mva i Agdenes kommune Frøya kommune Hitra kommune Orkdal kommune Snillfjord kommune Skaun kommune Vann Avløp Sum avgifter

22 22 7. /1/ /2/ /3/ /4/ /5/ /6/ /7/ REFERANSER Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften), FOR nr Rammedirektivet for vann, direktiv 2000/60/EC. Forskrift om rammer for vannforvaltningen, FOR nr Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), FOR Hovedplan for vannforsyning. Agdenes kommune Scandiaconsult AS. NORVAR rapport 137/2004. Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng. John Sirum m.fl. Rambøll Norge AS. NORSK VANN rapport 147/2006. Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann. Hallvard Ødegaard m.fl. NTNU. Skjelbreivatnet Lensvik vannverk.