Seksjon for Regulering og teknisk drift. Årsrapport 2014

Transkript

1 Seksjon for Regulering og teknisk drift Årsrapport 2014

2 Tomteveien, mai /3958

3 INNHOLD Kjerneoppgaver... 1 Organisering... 1 Viktige hendelser Målekort... 2 Utvikling... 2 Boligforvaltning og utvikling (BOFU)... 2 Maskinsentralen... 3 Fredrikstad brann- og redningskorps (FBRK)... 4 Renovasjon... 4 Parkering og transport... 5 Regulering og byggesak... 6 Bygg og eiendom... 6 Park, vei, vann og avløp (PVVA)... 7 Park og friluftsområder... 7 Vei og gate... 7 Vann og avløp... 7 Prosjektadministrasjon... 8 Sammenligninger og nøkkeltall... 9 Måloppnåelse Økonomisk resultat Driftsresultat for seksjonen Selvkostfond og bundne driftsfond Økonomisk resultat for virksomheter og avdelinger Investeringer Bygg og eiendom - virksomhet utbygging Park, vei, vann og avløp - prosjektadministrasjon Belønningsordningen Vedlegg. - Utdrag fra etterkalkylenote Årsrapport interne prosesser, HMS og kvalitet - Organisasjonskart RTD

4

5 ÅRSRAPPORT 2014 SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT KJERNEOPPGAVER Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver: Drift og forvaltning av kommunens boliger, som omfatter teknisk forvaltning, avtaleforvaltning, strategisk utvikling, anskaffelse og utbygging av boliger for utleie til innbyggere i kommunen. Forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark. Beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker samt informasjons- og motivasjonstiltak, feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Renovasjonstjenester for husholdninger og fritidsboliger, næringsrenovasjon og slamtømming. Parkering og fergedrift som også omfatter parkeringshus, torvdrift og toaletter. Regulering og byggesak omfatter byggesaksbehandling, delesaker og behandling av reguleringsplaner, ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven. Eiendomsforvaltning som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens egne bygg og grunneiendommer samt innleie av eksterne lokaler til kommunal virksomhet. Prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalteknisk infrastruktur og grøntområder som omfatter kommunale veier, broer, kaier og brygger, vann- og avløpsnett, parker, friluftsområder og lekeplasser. Feltutbygging på kommunal grunn Investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier. ORGANISERING Seksjonen har vært organisert med en felles administrativ stab, prosjektadministrasjon for kommunalteknisk infrastruktur og åtte virksomheter: Bygg og eiendom (BE), Boligforvaltning og utvikling (BOFU), Maskinsentralen, Brann- og redningskorps, Renovasjon, Park, vei, vann og avløp (PVVA), Parkering og transport og Regulering og byggesak. Fra 1. januar 2015 har Bygg og eiendom og PVVA fått status som etater, avdelingene i de nye etatene har fått status som virksomheter og Prosjektadministrasjon er definert som virksomhet i ny etat PVVA. Fredrikstad kommune ved Brann- og redningskorpset er vertskommune for Østfold interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA Østfold). Brann- og redningskorpset ivaretar også beredskapsmessige og forebyggende oppgaver både for Fredrikstad og Hvaler kommune. Teknisk utvalg er seksjonens driftsstyre. Plan- og byggekomiteen har ansvar for større byggeprosjekter. Planutvalget er fagutvalg for plan- og byggesaker. VIKTIGE HENDELSER 2014 Ny ferge Ny ferge ble mottatt og satt i drift fra 1. juli. Byferga fikk utvidet rutetilbud fra samme dato. Stortorvet Stortorvet ble 17. mai tatt i bruk etter omfattende oppgradering. Nye boliger Boligforvaltningen har overtatt 12 nye boliger på Kråkerøy. Leir for Rom-folket Leir for Rom-folket ble etablert i Kiæråsen. RTD Årsrapport 2014 side 1

6 MÅLEKORT Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator Resultater Mål 2014 Skala Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet 4, ,2 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % 93, ,0 % Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,31 4,01 4,4 4,2 4,3 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,62 4,8 4, Budsjettavvik brutto utgifter 0,6-0,7 0,0 % Økonomi God økonomistyring - Budsjettavvik brutto inntekter 0,5 1,9 0,0 % - Budsjettavvik netto ramme 2,8 1,5 0,0 % - Avvik - HMS antall - Avvik - Informasjonssikkerhet antall Interne prosesser Positiv avvikskultur - Avvik - Tjenestekvalitet - Forbedringsforslag antall antall - Ubehandlede avvik over 14 dager antall Noter: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. UTVIKLING Boligforvaltning og utvikling (BOFU) Boligforvaltningen har fastsatt tre viktige mål å arbeide etter: Trygghet for leietakere, naboer og nærmiljø. Kontrakter og husordensregelbrudd skal følges opp. Skadeverk skal erstattes og ubetalt husleie skal kreves inn. Naboer skal oppleve at klager blir hørt og følges opp. Kommunen skal bli mer synlig for nærmiljøene og for borettslag og sameiestyrene der man har andeler. Forsvarlig verdiforvaltning. Boligforvaltningen skal være selvfinansierende. Man må redusere vedlikeholdsetterslepet og oppnå forsvarlig avkastning på investeringene. Økt boligtilbud. Man skal skaffe til veie flere boliger, få økt gjennomstrømning i boligene og raskere omløp ved utflytting. Antall boliger og personalbaser Antall enheter ) Historikk/status Utleieboliger som er utleid eller skal leies ut ) Bolig brukt som lager 1 1 Boliger som skal selges 3 0 Boliger brukt som utredningsleiligheter 2 2 Visningsbolig for omsorgsteknologi 1 1 Kondemnable boliger 3 2 Totalt antall boliger RTD Årsrapport 2014 side 2

7 Antall enheter ) Historikk/status Personalbaser som er tidligere boliger Personalbaser som er bygget som kontorer Totalt antall personalbaser Totalt antall forvaltede enheter Note: 1) Rapportering før 2013 har ikke skilt på boliger og personalbaser, og er derfor ikke tatt med i oversikten. 2) Tre bemannede bofellesskap/kollektiv er telt som tre boliger, selv om det er flere leieforhold der. I 2014 har kommunen kjøpt 18 boliger, solgt tre boliger og revet én bolig. Tomgang er definert som tiden det tar fra en leietaker flytter inn til en ny flytter ut. Tomgang har to elementer: Tiden det tar fra utflytting til leiligheten er klar for innflytting (renhold og oppussing) og tiden det tar å finne ny leietaker (tildeling). Boligene tildeles av tildelingskontoret for Helse og velferd. Omløp og tomgang boliger Historikk/status Antall leietakerskifter Gjennomsnittlig tomgangstid i mnd 1) 3,34 3,44 3,76 3,24 Beregnet tapt leieinntekt pga tomgang, tusen kroner Note: 1) Beregning for 2011 og 2012 inkluderer boliger som ikke skal leies ut Maskinsentralen Maskinsentralen har driftsansvar for kommunens samlede bil- og maskinpark. Timeprisen hos eksterne leverandører har økt betydelig i løpet av året, og Maskinsentralen har derfor satset på å ha størst mulig egenproduksjon av verkstedtjenester. Forventet egenproduksjon av verkstedtimer for 2014 var 4400 timer. Med økt satsing på egenproduksjon ble resultatet 4593 verkstedtimer i egen regi. Utvikling bil- og maskinpark Antall biler og maskiner Historikk/status Seksjon RTD Andre seksjoner Sum totalt Hovedårsak til økt antall biler og maskiner er at Seksjon helse og velferd har kjøpt inn flere kommunale kjøretøy til bruk for hjemmetjenestene. Leirplass for Romfolket ble etablert i Kiæråsen våren Drifts- og oppfølgingsansvar for plassen er lagt til Maskinsentralen. RTD Årsrapport 2014 side 3

8 Fredrikstad brann- og redningskorps (FBRK) Utvikling antall utrykninger Fredrikstad brann- og redningskorps Antall utrykninger Historikk/status Trafikkulykker Falske alarmer Brann i skog og mark Brann i bil Pipebrann Brann i bygning Annen brann 1) Annen assistanse Akutt forurensning Vannskader Antall utrykninger totalt Note: 1) Småbranner, brannhindrende tiltak, båtbrann, brann i campingvogn De største brannene i 2014 var brann i lager- og kontorbygg i Industriveien 2, brann i metallhaug på Norsk gjenvinnings anlegg på Øra og brannen i Litteraturhuset. Brannen i Litteraturhuset fikk begrenset omfang, men var dramatisk og fikk mye medieoppmerksomhet. Det er utarbeidet felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler kommune på brannområdet. Arbeidet med tiltaksplaner fortsetter i Sjetteklasseprosjektet ble videreført ved at 26 skoler i Fredrikstad og Hvaler, ca. 970 elever har fått brannvernundervisning. Kompetansegivende kurs på Norges brannskole har vært et fokusområde, men manglende kapasitet på brannskolen har medført at det ikke er videreutdannet så mange som planlagt. Det er jobbet videre med prosjekt «ren brannstasjon». Nytt vaskeri for vasking av forurenset utrykningstøy og utstyr er ferdigstilt og det er innkjøpt to sett utrykningstøy til alle mannskaper. Reservesettet med utrykningstøy blir lagret i bager i egne reoler og er merket med navneskilt. Rutiner for håndtering av forurenset utstyr er også utarbeidet. Andre aktiviteter og tiltak brann og redningstjeneste: Videreføring av eldreprosjektet (samarbeidsprosjekt med åpen omsorg om sikring av boliger for eldre pleietrengende med røykdetektorer direkte tilknyttet alarmsentralen). Gjennomført Tilsyn med farlig stoff. Gjennomført. Har også deltatt i nasjonal tilsynsaksjon Videreføring av prosjekt «Brannsikring av Gamlebyen» i samarbeid med Bygg og eiendom. Gjennomført Tilsyn i eldre leilighetsbygg. Påbegynt. Tilsynsprosenten på særskilte brannobjekter er øket til 81 % (67 % i 2013) Ordningen med at brannmannskaper har utført vektertjeneste for kommunale bygninger er avviklet. Avklare nærmere krav til kompetanse i forhold til vaktvirksomhetsloven, og eventuelt planlegge og gjennomføre nødvendig formell kompetanseheving. Ikke utført. Innføre mobile kart-/navigasjonsløsninger i brannvesenet sine utrykningskjøretøyer. Gjennomført Renovasjon Husholdningsavfall Antall tonn Historikk/status 1) ) Restavfall Glass og metall Papp og papir Tekstiler Plast Husholdningsavfall totalt Note: 1) Restavfall for er rapportert inklusiv næringsavfall. 2) Avfallslevering fra husholdninger og hytter. Ikke medregnet næringsavfall. RTD Årsrapport 2014 side 4

9 Materialgjenvinningsgrad Prosent av levert avfall Historikk/status Energigjenvinningsgrad 57,31 56,74 56,76 53,53 Materialgjenvinningsgrad 38,67 38,57 38,55 41,83 Deponi 4,02 4,69 4,69 4,63 Note: Medregnet avfallsmengder levert GVS. I 2014 fikk renovasjon en ny renovasjons-app som abonnentene kan laste ned på mobilen. Appen gir varsel om når husstandene skal trille fram avfallsbeholderne for tømming. På appen kan man også bestille henting av farlig avfall. Appen gir informasjon om kildesorteringsordningene i Fredrikstad kommune og oversikt over hvor returpunktene er plassert. Parkering og transport Utvikling parkering og fergedrift Antall Historikk/status Fergepassasjerer Avgiftsbelagte parkeringsplasser, totalt antall Antall HC-plasser 1) Antall gratisplasser parkering 2) Utstedte parkeringsgebyrer Utstedte tilleggsavgifter parkering Gjeldende parkeringstillatelser HC Behandlede klager parkering (gebyrer/tilleggsavgifter) Noter: 1) Reduksjon i antall HC-plasser har hovedsakelig skjedd i sentrum av byen og ved jernbanen etter Europarks overtakelse. 2) Store deler av økningen gjelder midlertidige midlertidige plasser, i påvente av utbygging. Antall reisende med ferga i 2014 ligger ca over målet for 2014 og i overkant av fler enn i Totalt antall avgiftsbelagte parkeringsplasser er uendret siden Reduksjon i antall HC-plasser har hovedsakelig skjedd i sentrum av byen og ved jernbanen etter Europarks overtagelse. Det har vært en økning av antall gratisplasser. Disse fordeler seg på sentrum og ved Østside kirkegård (nor). De fleste nye plassene er midlertidige i påvente av utbygging. Gratisplassene ved golfbanen på Østsiden er ikke inkludert i tallene. Antall tilleggsavgifter har gått betydelig ned. Årsaken er mindre kontroll av parkerte biler på p-plasser. Trykket har i 2014 vært satt inn på kontroll i boligsoner i forbindelse med utvidelse av soner. Ny ferge ble mottatt og satt i drift fra 1. juli Byfergen fikk utvidet rutetilbud fra samme dato. Gressvik fergested fikk utbedret kaianlegg for nattligge til den ene byferga. Isegran fergested ble gjenåpnet i forbindelse med Tall Ships Races. Det har vært flere mindre driftsforstyrrelser på gangbrua i Kraftig lynnedslag i august medførte større og kostbare utbedringer på styringselektronikk. Det har vært mange hendelser med at publikum ikke respekterer bommene når de er nede, all den tid bommene ikke sperrer hele gangbanen. Nye bommer er bestilt. Det er fortsatt utfordringer med varmekablene i klaffene. Kråkerøybrua har vært stengt for tunge kjøretøyer i hele Hensikten med dette har vært å redusere belastningen på bruklaffene og konstruksjonen i sin helhet. Alle 63 parkeringsautomater er i 2014 bygget om til «EMV-standarden». EMV-standarden skal gi publikum en sikrere transaksjon ved kjøp av parkeringsavgift ved bruk av betalingskort. Det ble høsten 2014 montert ladere for elektriske biler på Gressvik brygga parkeringsplass i Storgata 29. Tilbudet er kommersielt og består av 3 stk hurtigladere. Kommunen har et sterkt fokus på miljø. Målet er å redusere biltrafikken i sentrum av byen og på tilførselsveiene til sentrum. Bedre fremkommelighet og mindre forurensning gir et bedre miljø. En annen målsetting er at parkering i hovedsak skal skje i kommunens parkeringshus, slik at gater og torv RTD Årsrapport 2014 side 5

10 kan frigjøres til annen aktivitet. Kommunen vil gjennom sin politikk tilrettelegge forholdene slik at målene kan oppfylles, men enkelte av tiltakene vil redusere virksomhetens inntekter. Et av tiltakene for å nå målsettingen er å gi gratis fergetilbud, utvide rutenettet, samt øke kapasiteten ved og ta i bruk flere ferger. Færre biler i sentrum gir bedre miljø og større trivsel for brukere av sentrum. En negativ faktor for næringsdrivende i sentrum kan være at en del av kundene forsvinner til kjøpesentre utenfor bykjernen, som er lett tilgjengelige med bil. Dersom det blir mindre bilbruk i sentrum vil parkeringsinntekter og gebyrer reduseres. Virksomheten har lenge jobbet med forslag til ny parkeringsforvaltning i sentrum av byen. Hensikten er å øke tilgjengeligheten på parkeringsplasser, redusere letetrafikk og å regulere heldagsparkering inn i parkeringshus eller sentrumsperifere innfarts parkeringsplasser. Saken legges frem for politisk behandling første halvdel Boligsonene er arbeidskrevende i forhold til kontrollvirksomhet. Det jobbes med å innføre elektronisk kontrollsystem av parkeringen i boligsonene. Løsningen er klar og vil bli implementert første halvår Regulering og byggesak Utvikling plan- og byggesaker Antall/andel Historikk/status Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger) Antall innkomne delingssaker Antall innkomne planforslag/ku Antall innkomne klager på vedtak Andel av opphevede/endrede vedtak Fylkesmannen 25 % 20 % 23 % 12 % Antall byggesaker i 2014 er 1911, noe som er litt høyere enn de to foregående årene. Antall påklagede vedtak er fortsatt lavt og viser synkende tendens med 25 klager i 2014, mot 30 i 2013, 75 i 2012 og 91 i Saksbehandlingstiden i byggesaker er redusert i forhold til 2013, mens saksbehandlingstiden for plansaker er økende. Situasjonen for plansakene vurderes mest å være en følge av at kompleksiteten i plansaker stadig er tiltagende mht instanser / etater som skal medvirke i prosessene, antall lovverk / tema som skal ivaretas gjennom planarbeidene, et krevende forhold mellom reguleringsplaner og overordnet kommunalt planverk, og et generelt økt konfliktpotensiale i plansakene. Bygg og eiendom Areal utvalgte formålsbygg Bruttoareal per i m2 Eide bygg Innleid areal Sum areal Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg Sum utvalgte formålsbygg Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til SSB. Areal for øvrige bygg, det vil si helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet, er ikke med i rapporteringen. Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til SSB. Areal andre øvrige bygg, det vi si helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet er ikke med i Kostra- rapporteringen. Det er ikke endringer på utvalgte formålsbygg fra 2013 til Det er i 2014 gjennomført en rekke rehabiliteringer som ikke medfører endring i de totale arealene. RTD Årsrapport 2014 side 6

11 Driftsavdelingen har arbeidet med å løse flere oppgaver i egen regi (og iverksettes primo 2015): Kontroll av lekeplassutstyr Legionellaforebygging Service ventilasjon Det er satt inn en intensivert innsats i løpet av 2014 for å oppdatere RTDs kvalitetssystem. Dette arbeidet videreføres inn i Det er gjennomført anbudskonkurranse for gjennomføring av tilstandskartlegging av kommunale formålsbygg. Oppstart kartlegging januar Energimerking av kommunale bygg fortsatte også i Avsluttes medio februar Park, vei, vann og avløp (PVVA) Park og friluftsområder I 2014 har virksomhet Park lagt stor vekt på kvalitetsheving i sentrumsparkene, blomsterutsmykning av bykjernen og sikkerhetstiltak på kommunale lekeplasser. Mange har lagt merke til at blomsterutsmykningen i bykjernen fikk et løft i Som resultat av prøveprosjekt med egen blomsterdekoratør ble det lagt opp til ekstra stell av sommerblomster i urner og ampler, egne blomsterskuter til Tall Ships races, Halloweenbeplantning i gågata, og egen forseggjort julebeplantning. Gjennom god utnytting av ressurser, samt godt samarbeide med frivillige organisasjoner og lag tilbyr kommunen en lang rekke muligheter for fysisk aktivitet. Lysløypeanleggene i Fredrikstadmarka og på Østsiden er godt besøkt gjennom hele året, og de frivillige bidrar med en betydelig innsats på vedlikeholdssiden. Gjennom den statlige belønningsordningen ble det gjort ekstraordinært vedlikehold på Glommastien på østsiden for til sammen 1.2 millioner kroner. Dette arbeidet videreføres i 2015, og vil kunne stimulere til økt bruk av turstien både til fots og med sykkel. Vei og gate Utvikling antall kilometer kommunal vei Antall kilometer Historikk/status Kjøreveier med fast dekke Kjøreveier med grusdekke Gang- og sykkelveier langt fylkesvei og kommunal vei Fortau langs kommunal vei Totalt antall kilometer kjørevei, gang- og sykkelvei og fortau I 2014 ble det fattet 65 skiltvedtak (inkludert arrangementsskilting). Det er montert 118 nye gatenavnskilt for nye områder og byttet 415 skilt i forbindelse med vedlikehold. Gravemeldingstjenesten fattet 545 vedtak i Det ble lappet 368 huller i asfaltdekker (100 % av innmeldte behov). Belysning av sentrum på utsatte steder er oppgradert; et kriminalforebyggende, trygghets- og trivselsfremmende tiltak. Av trafikksikkerhetshensyn er det i Fredrikstad sentrum innført fartsbegrensning på 30 km/time. Vann og avløp Selv om antall abonnenter øker, produseres det stadig mindre mengde vann på vannverket. Årsaken til dette er lavere lekkasjevolum som følge av intensiv lekkasjesøking samt fornyelse av gammelt vannledningsnett. De siste årene har det blitt etablert private vannlag i hytteområder og mange hytter har koblet seg til offentlig nett. De siste fem årene har 1200 hytter fått innlagt vann og avløp. Pr. i dag er hytter tilkoblet, noe som er mer enn halvparten av alle hytter i kommunen. RTD Årsrapport 2014 side 7

12 Utvikling vann Antall og volum Historikk/status Antall abonnenter husholdning Antall abonnenter hytter Antall abonnenter Industri Totalt antall abonnenter vann Solgt mengde husholdning, tusen m Solgt mengde hytter, tusen m Solgt mengde Industri, tusen m Totalt solgt mengde vann, tusen m Produsert mengde vann ved vannverket, tusen m Antall installerte vannmålere Lekkasjeprosent vann 39,4 % 38,9 % 33,9 % 28,9 % De siste årenes satsing på lekkasjesøking har gitt resultater. Lekkasjeprosenten er redusert fra 43 % i 2010 til 29 % i En annen årsak til nedgangen er fornyelse av gammelt ledningsnett. De fleste vannlekkasjer er i områder med eldre ledningsnett. I områder med nytt ledningsnett er lekkasjemengden i snitt ca. 5 %. I 2014 har det vært registrert totalt 98 vannlekkasjer, hvorav 48 av lekkasjene på det kommunale hovednettet og 50 på private stikkledninger. Utvikling avløp Antall og volum Historikk/status Antall abonnenter husholdning Antall abonnenter hytter Antall fastdeler Industri Sum antall abonnenter og fastdeler avløp Solgt mengde husholdning, tusen m Solgt mengde hytter, tusen m Solgt mengde Industri, tusen m Solgt mengde avløp totalt, tusen m Avløpsmengden renset ved renseanlegg, tusen m Lekkasjeprosent avløp 1) 59,1 % 57,1 % 58,3 % 59,2 % Note: 1) Beregnet andel grunnvann og vann som ikke trenger rensing, som lekker inn i avløpsrør før avløpsvannet når frem til renseanlegget. Det renses nesten tre ganger mer avløpsvann ved renseanlegget på Øra enn hva som blir produsert av avløp hos abonnentene. Dette fordi det lekker inn mye rent overvann i kommunens avløpsnett. Kommunen driver intensiv fornyelse av gammelt ledningsnett, noe som fører til at mengden rent overvann i kommunes kloakkledninger er synkende. På våren og høsten i 2014 var det flere kraftige regnvær i Fredrikstad, noe som resulterte i 52 innmeldte skadetilfeller. Av disse har kommunen erkjent skyld i 14 saker. Inntrykket er at færre skader skyldes tilbakeslag fra kommunalt nett mens prosentvis flere av sakene skyldes overflatevann. Avdelingen som drifter pumpestasjoner for vann og avløp har siden kommunesammenslåingen i 1994 av ulike årsaker blitt bygget gradvis ned. Som en erstatning har det blitt opprettet rammeavtaler med private firma som drifter og vedlikeholder pumpestasjoner. I 2014 ble det nyansatt to mekanikere og en automatiker. Tre nye dyktige medarbeidere sørger for mer kompetanse i egne rekker samt mindre innleie av private firma. Prosjektadministrasjon Prosjektadministrasjonen skal ivareta byggherrerollen til Teknisk drift for større prosjekter innen vei, vann og avløp samt kai- og grøntanlegg. I tillegg kommer regulering og opparbeiding av infrastruktur på kommunens byggefelt. Avdelingen er også ansvarlig for reguleringsplaner innenfor de samme fagområdene. Avdelingen har videre en koordinerende rolle og setter krav til utbyggere for å ivareta Teknisk drifts eierskap til offentlig infrastruktur i reguleringsplaner og byggesaker. Dessuten skal prosjektadministrasjonen på vegne av kommunen utarbeide utbyggingsavtaler knyttet til ny infrastruktur som er nødvendig i nye byggeområder. RTD Årsrapport 2014 side 8

13 Prosjektadministrasjonen har vært gjennom nok et hektisk år med flere større vann- og avløpsprosjekter under planlegging og utførelse. Hovedplan vann- og avløp ble vedtatt i 2012 med et investeringsvolum årlig på rundt 140 millioner kroner ligger her til grunn. De totale investeringer innen kommunalteknikk ligger på omkring 170 millioner kroner. Aktiviteten på sykkel, trafikksikkerhets- og skoleveistiltak har tatt seg opp. Det har vært gjennomført en rekke mindre, men viktige tiltak på og ved skolene. I de senere årene har flere større private utbyggingsområder blitt realisert og avdelingen er i dialog med utbyggerne for best mulige løsninger vedrørende infrastruktur. Det er i den sammenheng utarbeidet utbyggingsavtaler som binder utbyggere til avtalte løsninger. Innenfor fagområde trafikkmålinger og analyser har det vært jevn aktivitet i år. Avdelingen er vedtatt lagt inn i en ny etat sammen med driftsavdelingene, vei, VA og park fra Samtidig vil avdelingen få betegnelse virksomhet. Nytt kvalitetssystem med reviderte rutinebeskrivelser er prioritert høyt. Arbeidet ble påbegynt og er planlagt ferdig i løpet av SAMMENLIGNINGER OG NØKKELTALL KOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter/inntekter per innb. - utvalgte formålsbygg kommunalt disponerte boliger Brannvern Netto driftsutgifter per innbygger Årsgebyr for feiing Kommunale veier og gater Netto driftsutgifter per kilometer Vann Gebyrgrunnlag per innbygger Avløp Gebyrgrunnlag per innbygger Renovasjon Gebyrgrunnlag per årsinnbygger Regulering og byggesak Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) - vedtatte reguleringsplaner byggesak med 12 ukers frist (kalenderdager) byggesak med 3 ukers frist (kalenderdager) Note: 1) Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningen av ASSS-snittet. Økning i eiendomsforvaltning fra 2013 til 2014 er på 4,7 prosent som er litt i underkant av økningen for snittet til ASSS-kommunene. I hovedsak skyldes dette lønns- og prisvekst. Netto driftsutgifter per kilometer kommunale veier har hatt en betydelig økning fra Dette skyldes endringer i regnskapsføringen som gir reduserte inntekter og økte utgifter. Inntekter fra parkering og parkeringshus inngår ikke lenger i nøkkeltallet. Saksbehandlingstiden for byggesaker med 12 ukers behandlingsfrist er redusert i forhold til foregående år. Det er ikke gjort spesielle tiltak for å oppnå dette, men det er fokus på effektiv saksbehandling og rasjonelle rutiner, og dette synes å gi resultater over tid. Saksbehandlingstiden for plansaker er økende og er en følge av at kompleksiteten i plansaker stadig er tiltagende. Det er mange instanser som skal medvirke i prosessene og lovverk som skal ivaretas, samtidig som det er et krevende forhold mellom reguleringsplaner og overordnet kommunalt planverk. Det er en tendens til et generelt økt konfliktpotensiale i plansakene. RTD Årsrapport 2014 side 9

14 MÅLOPPNÅELSE Basis for seksjonens prioriteringer har vært hensyn til sikkerhet og beredskap og nødvendig dekning av driftskostnader for bygg, vei og øvrige ansvarsområder. Utviklingen av medarbeidertilfredshet er positiv og resultatene fra siste medarbeiderundersøkelse viser at seksjonen nådde alle målsettingene under fokusområdet medarbeider i målekortet. I forhold til spesifiserte mål og strategier i handlingsplanen, kommuneplan og overordnede målsettinger, kan følgende rapporteres: Et vakrere Fredrikstad. I sentrumsparkene er grusganger oppgradert. Det er gjort en opprensking av ytterkanter i Lykkebergparken med en tydelig definisjon av parkeringsarealene. Blomsterutsmykninger i bykjernen med egne blomsterskuter til The Tall Ships Race, Halloweenbeplantning i gågata og egen forseggjort julebeplantning. Oppgradering av byrom, Stortorvet og gågatearealer. Nytt veidekke og ny belysning av hovedadkomst til Gamlebyen. Et tryggere og sikrere Fredrikstad. Brannvernundervisning for 6. klasser ble videreført ved 26 skoler i Fredrikstad og Hvaler. Omtrent 970 elever har deltatt. Kompetansegivende kurs på Norges brannskole har vært et fokusområde, men manglende kapasitet på brannskolen har medført at det ikke er videreutdannet så mange som planlagt. Prosjektet Brannsikring i Gamlebyen er videreført. Tilsynsprosenten på særskilte brannobjekter er økt fra 67 prosent i 2013 til 81 prosent. Det er gjennomført tilsyn med farlige stoffer og kommunen har deltatt i en nasjonal tilsynsaksjon. I tillegg er det startet opp tilsyn av eldre leilighetsbygg. Samarbeidsprosjekt med Åpen omsorg om sikring av boliger for eldre pleietrengende med røykdetektor direkte tilknyttet alarmsentralen er videreført. Det er utarbeidet felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler kommune på brannområdet. Arbeidet med tiltaksplaner fortsetter i Det er innført mobile kart- og navigasjonsløsninger i brannvesenets utrykningskjøretøyer. Gjennomført sikkerhetsgjennomgang av kommunale lekeplasser, og årlig visuell sjekk og vedlikehold av apparater. Det er ikke rapportert ulykker som følge av feil på utstyret. Belysning av utsatte steder i sentrum virker kriminalitetsforebyggende og er et trygghets- og trivselsfremmende tiltak. Endret adkomst til industriområdet ved Lisleby/Lislebystranda gjør at tungtransport går utenom bolig og skoleområder. Ny holdeplass for drosjer i Nygata. Det har blitt iverksatt tiltak i trafikksikkerhetsplanen. Dette gjelder blant annet bedre belysning av utvalgte gangfelt og gang- og sykkelveier, etablering av fartsdempende tiltak, etablering av fortau og gangfelt. Det er prioritert bedre tilgjengelighet for gående og syklende, samtidig med høyere kvalitet på vinterdrift for gående og syklende. Det har pågått planarbeid for Åledalslinja som avsluttes i Det har gjennom året vært flere større vann- og avløpsprosjekter som enten er planlagt eller utført. Hovedplan for vann og avløp ble vedatt i 2013 med et investeringsvolum årlig på omkring 140 millioner kroner. De totale investeringene innen kommunalteknikk ligger på omtrent 170 millioner kroner. Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager, bedre folkehelse og gode levekår. Det gjøres løpende tiltak for å forbedre inneklima i kommunale barnehager og skoler. Det er foretatt radonmålinger og radontiltak. Sluttkontroll og rapporter forventes ferdig første kvartal Gjennom god utnytting av ressurser, samt godt samarbeid med frivillige organisasjoner og lag tilbyr kommunen en lang rekke muligheter for fysisk aktivitet. Lysløypeanleggene i Fredrikstadmarka og på Østsiden er godt besøkt gjennom hele året, og de frivillige bidrar med en betydelig innsats på vedlikeholdssiden. Gjennom den statlige belønningsordningen ble det gjort ekstraordinært vedlikehold på Glommastien på østsiden. Dette arbeidet vil videreføres, og vil kunne stimulere til økt bruk av turstien både til fots og med sykkel. RTD Årsrapport 2014 side 10

15 Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene. Lokalsamfunnene er viktige høringsinstanser for vei og trafikksikkerhet. Det samarbeides med frivillige organisasjoner og lag om tiltak for fysisk aktivitet og tilrettelegging i lokalmiljøene. Sikre klima og miljø. Kommunen investerer i mer miljøvennlig bil- og maskinpark. 20 prosent av bilparken skal gå på miljøvennlig drivstoff innen Ved årsskiftet hadde vi 25 biler på el-drift og 12 på biogass. Dette utgjør 8,1 prosent av bil- og maskinparken. Det er jobbet videre med prosjekt Ren brannstasjon. Nytt vaskeri for vasking av forurenset utrykningstøy og utstyr er ferdigstilt, og det er utarbeidet rutiner for håndtering av forurenset utstyr. Større tilgjengelighet for bruk av ferger, samtidig som flere fergeleier er oppgradert. Gjennomgangen og kontrollen av nedgravde oljetanker er påbegynt. Et prøveprosjekt er etablert for konvertering av olje til miljøvennlig bioolje. Flerbrukshallen på Lisleby er kommunens første bygg som er i henhold til passivhusstandarden. Ved Fredrikstad korttidssenter er det skiftet ut lysarmaturer til LED-teknologi og ved gamle Smedbakken sykehjem er det skiftet ut eldre ventilasjonsanlegg til nytt med bedre varmegjenvinning. Det er arbeidet med overgang til flisfyring ved Manstad skole og Gaustadhallen. Gjennomført lokale støytiltak etter støyrapport, og det er gjennomført tiltak for å redusere svevestøv. Bedre tilrettelegging for økt bruk av sykkel som transportmiddel. Rasjonell og kostnadseffektiv drift. Det er innført en ny renovasjons-applikasjon. Nye ordninger for boligsoneparkering. Etablering og utvikling av anlegg for sentral driftsstyring av bygg (SD-anlegg). Oppfølging av energi- og vannforbruk (EOS). ØKONOMISK RESULTAT Driftsresultat for seksjonen Driftsutgifter og driftsinntekter 2014 Tall i tusen kroner Regnskap Justert Avvik i Avvik i kroner budsjett prosent Brutto utgifter ,7 % Brutto inntekter ,9 % Netto resultat ,5 % Seksjonen har et samlet mindreforbruk på omtrent 4,9 millioner kroner. Utgifter til strøm og brensel har vært om lag 4,4 millioner kroner lavere enn budsjett. Et lavt rentenivå har gitt 6,7 millioner kroner lavere kapitalkostnader innenfor selvkostområdene. På samme tid har andre løpende driftsutgifter utenom lønn og husleie vært omtrent 13 millioner kroner høyere enn budsjett. I bruttotallene ligger det i tillegg merverdiavgift, og tilsvarende kompensasjon, på omtrent 5,4 millioner over budsjett som ikke får utslag i netto resultatet. Regulering av festeavgifter har gitt en årlig merinntekt samtidig som en del grunn- og husleieforhold har blitt avviklet i løpet av året. Husleieinntekter for kommunale boliger har blitt høyere enn antatt som følge av at boligene fortere har kommet i omløp mellom leietakere og at nye kontrakter inngås med gjengs leie. Parkeringsinntektene ble lavere enn budsjett til tross for økte priser. Dette kan knyttes til reduksjon av antall parkeringsplasser i sentrum, en lavere parkeringsfrekvens og et lavere antall tilleggsavgifter. Flere flyttinger, økt antall bestillinger og økt pris for utleieboliger i regi av NAV har gitt en merinntekt innen renhold. I budsjettet for 2014 er det innarbeidet en generell rammereduksjon på 5,0 millioner kroner gjennom standardreduksjoner for drift av bygg, park og vei. Ved behandling av første tertialrapport ble RTD Årsrapport 2014 side 11

16 seksjonen styrket med 5,4 millioner kroner som en engangsbevilgning. 0,4 millioner kroner har dekket ekstrakostnader for å opprettholde rutetidene på fergen mellom Lisleby og Selbak. 5,0 millioner kroner har blitt disponert til prioritert vedlikehold av bygg og vei. Driftsregnskap 2014 etter art Tall i tusen kroner Regnskap Justert Avvik i Avvik budsjett prosent Lønnsutgifter ,0 % Strøm og brensel ,1 % Husleie og grunnleie ,7 % Kjøp fra FREVAR 1) ,3 % Merverdiavgift som kompenseres ,6 % Andre driftsutgifter ,5 % Interne kapitalkostnader selvkostområdene ,6 % Andre interne kapitalkostnader ,2 % Avsetning til fond Sum utgifter ,7 % Husleieinntekter og festeavgifter ,2 % Kommunale årsgebyrer ,4 % Andre salgs- og gebyrinntekter ,8 % Interne inntekter og overføringer ,7 % Kompensasjon for merverdiavgift ,6 % Andre inntekter, refusjoner og overføringer ,6 % Bruk av fond ,7 % Sum inntekter ,9 % Netto resultat ,5 % Note: 1) Gjelder vann, avløp og renovasjon Selvkost Selvkostområdene omfatter kommunale tjenester der selvkost setter øvre grense for brukerbetaling. Eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Etterkalkyle for selvkostområdene er utført i henhold til Kommunaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. For RTD omfatter selvkostområdene vann, avløp, husholdningsrenovasjon, slamtømming, feiing, private reguleringsplaner samt bygge- og eierseksjoneringssaker (regulering og byggesak). Årsresultat for vann viser en kostnadsdekning fra gebyrer på 100,2 prosent. Som følge av dette er det satt av 0,2 millioner kroner til fond mot et budsjettert bruk av fond på 2,3 millioner kroner. Årsresultat for avløp viser en kostnadsdekning på 86,1 prosent. Det er brukt 17,8 millioner kroner av avløpsfondet mot budsjettert 15,3 millioner kroner. Årsresultatet for renovasjon viser en kostnadsdekning på 95,6 prosent. Det fører til at det er brukt 2,7 millioner kroner av fond mot budsjettert 3 millioner kroner. Etterkalkylene for plansaker viser en kostnadsdekning fra gebyrer på 28,8 prosent. Underskuddet på dette selvkostområdet er dekket opp ved kommunalt tilskudd/subsidiering. For byggesak viser etterkalkylen en kostnadsdekning på 100,8 prosent, som innebærer at det er satt av 0,5 millioner kroner til selvkostfond for byggesak. Selvkostfond og bundne driftsfond Bundne driftsfond ved RTD er i hovedsak selvkostfond. Sentralt regelverk fastsetter at midler avsatt til selvkostfond skal brukes innen 3-5 år. Bruk av selvkostfondene er i henhold til regelverket og sum selvkostfond er Bundne driftsfond/disposisjonsfond RTD Tall i tusen kroner saldo BD3002 Vann BD3003 Avløp BD3004 Renovasjon BD3005 Renovasjon slam BD3008 Feier BD3012 Byggesak RTD Årsrapport 2014 side 12

17 Tall i tusen kroner saldo Sum selvkostfond BD3015 Brannsikring Gamlebyen DF1051 Branns. Gamleb., disp.fond. 47 BD3016 Garanti Seiersten eiend 1) GA0108 Gave Bjørndalen uterom 2) 25 0 TD1004 BKA 3) TD1615 Vetatoppen 2) TD5010 IUA 4) Noter: 1) Innbetalt som erstatning for bankgaranti. 2) Bundet driftsfond Park. 3) Voksenopplæringsmidler for basiskompetanse i arbeidslivet. 4) Driftsfond Østfold Interkommunale utvalg mot akutt forurensning Selvkostfond FREVAR Tall i tusen kroner saldo /2153 Renovasjon Avløp Vann Sum selvkostfond FREVAR Kalkylerente selvkost Tall i tusen kroner Etterkalkyle Budsjett Etterkalkyle Rente 3 år statsobligasjon 1,63 % Rente 5 årig SWAP 2,18 % Budsjett FK 2,60 % Tillegg 1 % 1 % 0,5 % Rentesats kalkyler 2,63 % 3,60 % 2,68 % Økonomisk resultat for virksomheter og avdelinger Driftsregnskap 2014 for virksomheter og avdelinger RTD Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Netto avvik Tall i tusen kroner Utgifter Inntekter Netto 1) Utgifter Inntekter Netto 1) i tusen kroner RTD ledelse og stab Boligforvaltning Maskinsentralen Brann avd. Fredrikstad Brann avd. Hvaler Feier IUA Sum Brann og redning Renovasjon selvkost Næringsrenovasjon Sum renovasjon Parkering Ferge Bro, off.eiendom Sum Parkering og transport Regulering og byggesak BE ledelse/adm Driftsavdeling Renhold Formålsbygg Utbygging Grunneiendom Sum Bygg og eiendom RTD Årsrapport 2014 side 13

18 Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Netto avvik Tall i tusen kroner Utgifter Inntekter Netto 1) Utgifter Inntekter Netto 1) i tusen kroner - Park Vei Vann og avløp Sum PVVA Prosjektadministrasjon Sum RTD Note: 1) Negative tall er netto inntekt. INVESTERINGER RTD har ansvar for gjennomføring av investeringer under eget budsjettkapittel samt ansvar for store deler av investeringene for andre seksjoner. Oversiktene omfatter kun prosjektspesifikke utgifter og inntekter, ikke medregnet inntekt fra momskompensasjon for investeringer. Finansiering av investeringene inngår i regnskap og budsjett for sentrale ansvar og fremgår ikke av oversikter i RTDs årsrapport. Investeringsregnskap etter ansvar Tall i tusen kroner Utgifter Inntekter Tall i tusen kroner Bygg og eiendom Bygg og eiendom FDV-avdeling FDV-avdeling Utbyggingsavdeling Utbygging Grunneiendom Grunneiendom Boligforvaltning Boligforvaltning Maskinsentralen Maskinsentralen RTD Administrasjon.... RTD Administrasjon 2) Renovasjon Renovasjon PVVA PVVA Vei Vei Vann og avløp Vann og avløp Park Park Parkering Parkering Parkering Parkering 3) Ferge Ferge Prosjektadministrasjon 1) Prosjektadministrasjon Sum investeringsutgifter Sum inntekter investering Noter: 1) I tillegg kommer investeringer utendørs idrettsanlegg, kunstgressbaner o.a., hvor avdeling prosjektadministrasjon har hatt prosjektansvar, men utgifter er regnskapsført på ansvar kultur/idrett. 2) Gjelder fakturering for utbyggingsavtaler fra 2005 og tidligere. 3) Tilskudd fra belønningsordningen. Investeringene er fordelt på 250 ulike investeringsobjekter, hvorav 78 objekter har et investeringsvolum i 2014 på over 1 million kroner. Investeringsregnskap etter art Tall i tusen kroner Utgifter Inntekter Tall i tusen kroner Kjøp av varer og tjenester Salg av tomt og grunn Kjøp av tomt og grunn Salg av bygg Kjøp av eksist. bygg og anlegg 1) Tilskudd og refusjoner Eget arbeid på investeringer Andre inntekter Mva som kompenseres Sum inntekter Sum investeringsutgifter Noter: Overtakelse av Fredrikstad stadion er regnskapsført over ansvar kultur/idrett, og er derfor ikke med i oversikten. Kjøp av varer og tjenester utgjør den største del av investeringsvolumet. Eget arbeid på investeringer er hovedsakelig lønnsutgifter til prosjektledelse ved utbyggingsavdelingen og prosjektadministrasjon. RTD Årsrapport 2014 side 14

19 Bygg og eiendom - virksomhet utbygging Virksomhet utbygging har hatt høy aktivitet i De største prosjektene har vært nye Borge ungdomsskole, nye Østsiden sykehjem og Lislebyhallen. Disse prosjektene ferdigstilles i 2015 og Mot slutten av året har vi startet arbeidet med rehabilitering av Kongstenhallen svømmeanlegg. I løpet av året er flere rehabiliteringsprosjekter overlevert. Den største var for Fredrikstad internasjonale skole. Av pågående rehabiliteringsprosjekter kan nevnes Bibliotekets aula. Det er gjennomført prosjektering av flere boligprosjekter som forventes startet i Ved årsskiftet 2014/2015 var virksomhetens prosjekt portefølje i underkant av 1100 millioner kroner. Park, vei, vann og avløp - prosjektadministrasjon Planlegging av nytt servicebygg på badestedet Foten ble satt i gang i Tiltaket har vakt stort engasjement blant innbyggerne. Planleggingsfase i 2014, byggefase premio Trosvik torv planlegges i tråd med oppsett i deltagende budsjett, med økt innflytelse for innbyggerne. Prosjektet ferdigstilles høsten Oppgradering av Stortorget ble fullført i Torvet er nyrehabilitert, modernisert og er tatt i bruk som bilfritt med rom for ny aktivitet. Torvet ble tatt i bruk 17. mai. Gamle vann- og avløpsledning ble skiftet før ny overflate ble anlagt. Anlegget ble påbegynt 2013, ferdigstilt vår Rehabilitering av vann- og avløpsledninger i Gunnar Nilsens gate og Bryggeriveien. Gågatedelen av Bryggeriveien fikk nytt dekke av gågatestandard. I denne delen av anlegget ble infrastrukturen lagt i en kulvert. Kulverten er tilgjengelig også for andre etater. Dette vil minimere behov for fremtidig oppgraving av gaten. I øvre deler av Bryggeriveien bød trafikkavvikling, kabler og fjernvarmeledninger i et trangt gateløp på spesielle utfordringer. Påbegynt 2013 ferdigstilt årsskiftet 2014/15. (Noen etterarbeider gjenstår til våren 2015) Asfaltering og grunnarbeider for nye dekker. Måling av faktisk strømforbruk for gatebelysning ( ). Trygghetstiltak knyttet til økt belysning av utsatte områder i sentrum Samordnet utbygging i infrastrukturtiltak (nye dekker, infrastruktur i grunn, gatebelysning mv). Kunstgressbaner. Naturgresset på Fredrikstad Stadion fjernes og plastgress med varmekabler legges på plass. Ferdigstilles til seriestart Ringledningen Veumbekken Ørebekk. Tunnel for vannledning for ringledning samt overvann og flombegrensing for det øvre nedslagsfeltet til Veumbekken. Tunnel ferdigstilt høsten Vannledningsarbeider og overløpsutforming ferdigstilles sommeren Lahellemoen, avløpssanering. Planlegging og prosjektering for separering av overvann og avløp samt fornyelse av vannledningsnettet. Albert Torps vei, Elvestien m fl. Oppstart anlegg 2015 Åpning Veumbekken, reguleringsplan, avløpssanering Holmen. På Holmenområdet vil nødvendig reguleringsplan med tanke på åpning av bekken fullføres. Den gamle kulverten gjennom Holmegata må rehabiliteres. Ved åpning av bekken vil dette kunne bli et viktig byfornyelsesgrep. Reguleringsplan ferdigstilles våren Hovedvannledning Torsnes. 9,4 km hovedvannledning i sjø fra Øra til Bevø. Dette er et samarbeidsprosjekt med Hvaler som en del av ny overføringsledning for vann. Fra Bevø til Korshavn er ledningen 9,2 km. Sluttført våren 2014 Torsnesveien, Byens Marker. Nytt separatsystem med ca. 2,5 km vann- og avløpsledninger. Påbegynt våren 2014, ferdigstilles sommeren Cicignon elvepromenade, prosjektering. Ved Cicignon elvepromenade var spunten langs elvebredden i ferd med å forvitre helt. Elvefronten ble opparbeidet med ny spunt og med gjenbruk av den eksisterende granittfronten. Ferdigstilt våren 2014 Steffensjordet, skatepark, prosjektering. Nytt skateboardanlegg av god nasjonal standard på Steffensjordet. Ferdigstilt høsten2014 Sorgenfri. Oppfølging av teknisk infrastruktur i utbyggingsområde med tilhørende utbyggingsavtale. Pågår. Tomteveien, forlengelse (ny industrivei)- Avlastningsvei for næringstrafikk som tidligere gikk gjennom Lisleby «sentrum». Gang- og sykkelvei i Tomteveien med forbindelse til Dr Opsands vei. Samtidig ble det gjennomført en sanering og separering av vann- og avløpsledningene på strekningen. Ferdigstilt høsten RTD Årsrapport 2014 side 15

20 Værste. Oppfølging av teknisk infrastruktur i utbyggingsområde med tilhørende utbyggingsavtale. Sentrumsnært område. Store krav til utforming i tillegg til brukervennlighet, kvalitet, tidløshet, drift og vedlikehold. Pågår Treskjæråsen, Langøya. Oppfølging av teknisk infrastruktur i utbyggingsområde med tilhørende utbyggingsavtale. Pågår Blomstertorvet. Oppfølging av utbygging av Blomstertorv med ny utforming. Ferdigstilt av utbygger av Litteraturhuset våren BELØNNINGSORDNINGEN Sammen med Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune har Fredrikstad kommune inngått en fireårig avtale med Samferdselsdepartementet om tildeling fra belønningsordningen i perioden Formålet er å stimulere til at antall kollektivreiser og gang- og sykkelreiser skal øke på bekostning av reiser med privatbil. Totalt er Nedre Glomma tildelt 215 millioner kroner over fire år, hvorav 60 millioner kroner var for Fredrikstad kommune hadde av dette ansvaret for tiltak tilsvarende 22,8 millioner kroner. Det gjelder i hovedsak ny ferge, utvidet fergetilbud, utbedring av Glommastien og ulike sykkelruter. Prosjektering av bygatenettet er foreløpig utsatt i henhold til anbefaling i utredningen av en indre sentrumsring. Tiltak knyttet til byferga er gjennomført. Mesteparten av de andre tiltakene er påbegynt i 2014 og ubrukte midler på omtrent 9,8 millioner kroner er søkt overført til RTD Årsrapport 2014 side 16

21 VEDLEGG. UTDRAG FRA ETTERKALKYLENOTE 2014 Fredrikstad kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellenmomentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, ikke være direkte sammenlignbare. I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2014 var denne lik 2,68 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Etterkalkyle selvkost 2014 Vann Avløp Renovasjon Slamtomming Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,68%) Indirekte nettodriftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,68 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 100,2 % 86,1 % 95,6 % 87,9 % Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning tilselvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad fond (2,68 %) Selvkostfond RTD Årsrapport 2014 side 17