Her finner du litt generell bakgrunnsinformasjon om museumsanlegget, og om de aktivitetene vi tilbyr.

Transkript

1 Lærerveiledning Her finner du litt generell bakgrunnsinformasjon om museumsanlegget, og om de aktivitetene vi tilbyr. Museumsanlegget Museet består av: - Et adkomstanlegg med butikk og kafè (åpen kun i hovedsesong), og overbygget vrimleareal med peis. - Moderne utstillingsbygg med introduksjonsrom (intervjubaserte filmer om utgravningene, vikingtid og Borg), filmsal hvor vi viser en spillefilm om ei jente som kan ha bodd på Borg, og gjenstandsutstilling med ekte arkeologiske artefakter. I utgangspunktet får besøkende audioguider og lytter seg gjennom utstilling og film på egenhånd. Dersom det ikke er mange andre besøkende i anlegget, vil barnegrupper bli guidet gjennom utstillingene i stedet for å bruke audioguider. - Et rekonstruert høvdinghus med gjenstander som kan tas på. Huset består av boligdel med ulike håndverk, høvdinghall, og Yggdrasilrommet hvor man kan lære om norrøn mytologi. - Uteområdet er stort, med beitende dyr. Nede ved Pollen er det båter, smie og der er det som oftest aktivitetene finner sted. Generell informasjon om museumsanlegget Hovedattraksjonen er det rekonstruerte høvdinghuset på 83 meter. Konstruksjonen er basert på utgravninger på Borg, og utgravninger av lignende høvdinghaller i Sør-Skandinavia. Arkeologer og forskere fra flere nordiske land avdekket et hus fra e.kr. Dette huset var i utgangspunktet 67 meter, men ble etter hvert ombygget og utbygd. På 700 tallet gjennomgikk huset en større ombygging slik at det etter dette var 83 meter langt og 9,5 m bredt. Et langhus av en slik størrelse er ikke kjent noe annet sted i Skandinavia. Veggvollene er lagt opp for å illustrere hvor torvveggene har ligget. Stolpene marker hvor arkeologene fant stolpehull. Det yngste huset som stod her var inndelt i fem rom. Rominndelingen er basert på en tolkning av plasseringen av stolpehullene, inngangene, makrofosilanalyser og fordeling av funn, men det er også funn som strider med denne tolkningen. Restene etter den utgravde tuften er markert i terrenget og ligger parallelt med rekonstruksjonen. Sporene etter minst 8 langhus (sannsynligvis flere) ligger konsentrert på et lite område oppe på høyden, hvorav 4 er datert jernalderen/middelalder. De fire øvrige er ikke datert ennå. Området rundt høvdinghuset består av et rikt kulturminnemiljø. Kulturminnene representerer spor etter mennesker f.o.m yngre steinalder og fram til i dag. Hovedvekten av arkeologenes registreringer

2 stammer fra jernalderen, dvs tidsperioden 500 f. kr 1000 e. Kr. Kulturminnemiljøet omfatter bl. a nausttufter, et ringformet tunanlegg, gravhauger og kokegroper. På andre siden av hovedveien (E10) ligger det et gravfelt med ca.15 gravhauger fra jernalderen. Disse er ikke undersøkt, men arkeologene mener de kan knyttes til høvdinggården. Kokegropfelt (400 f.kr 700 e.kr) ble avdekket ved undersøkelser for nybygget. Borg I: Vi vet at hallen ble utvidet fra 67 til 83 meter på 700-tallet. Det er derimot usikkert når Borg I- 1b ble bygget, og når Borg 1-1a gikk ut av bruk i løpet av 900-tallet. Huset ble forlatt en gang på 900- tallet. Vi vet ikke hvorfor folkene forlot stedet. Kanskje kan det ha hatt med samlingen av riket å gjøre? Vi vet heller ikke med sikkerhet hvor folkene på gården dro, men flere forskere mener at høvdingen reiste over til Island. Landnåmaboken fra Island forteller om en høvding ved navn Olav Tvennumbrynni som kom fra øya Lofotr (det gamle navnet på Vestvågøy). Han bosatte seg på Island omtrent på den tiden huset ble forlatt. Utgravningene viser at de største stolpene ble tatt opp av stolpehullene da huset ble forlatt. Dette forteller oss bl.a hvor dyrebart grovt dimensjonert tømmer var. Forskningshistorie: 1981: Bonden Frikk Harald Bjerkli pløyde. Under pløyingen oppdaget han glass, og keramikkskår av en hittil ukjent type for Nord-Norge. Tromsø Museum ble dermed kontaktet : Hovedutgravningene. Borg I og II ble gravd ut i sin helhet (foruten et hjørne av Borg I som står tilbake for fremtidens forskere) : Nye utgravninger: Prosjektet har avdekket et hus fra tidlig middelalder tallet, samtidig ble det gjort funn av Kokegroper som er ca 2000 år gamle : Utgravninger for å gjøre plass til det nye utstillingsbygget avdekker et kokegropfelt og flere husspor. Gjenstandene i utstillingen er funnet på Borg, samt er fra Vestvågøy, Lofoten og i Nordland. Gjenstandene er utlånt fra Tromsø Museum. Naust: Det er registrert flere nausttufter i nærheten av Borgpollen. De nærmeste ligger ca. 900 meter i luftlinje nordvest fra høvdinggården. Nausttuftene skriver seg i all hovedsak fra yngre jernalder og middelalder. På Rennesøy i Rogaland er det utgravd et naust som kan ha rommet et skip på størrelse med Gokstadskipet. Rekonstruksjonen her på Borg er derfor basert på denne utgravingen. Den eneste endringen fra Rennesøy naustet er at her er naustets bredde øket med ca 1 meter for å kunne romme Lofotr. Topografien har ført til en speilvendt planløsning. Naustet er 29,6 meter langt fra gavl til gavl. Veggene er svakt krummet med største midtre bredde på 6,8 meter.

3 Huskonstruksjonen: Dagens høvdinghus er basert på utgravningene fra husets siste fase ( e.kr), utfra anleggsspor i undergrunnen (stolpehull, ildsteder, veggrøfter). Det betyr at bakkenivået, plassering av stolper, ildsted og vegger er rekonstruert og plassert etter de utgravde strukturene. Alt over bakkenivå er tolkninger etter skriftlige kilder og komparativt materiale hentet fra studier fra andre steder. Huset måler 9 meter i høgden. Husets høyde og takvinkel er et resultat av forskning på tilsvarende langhus over hele Norden. Et nordisk seminar om bygningskonstruksjon i jernalderens langhus ligger til grunn for det rekonstruerte høvdingsetet på Borg. Hele tufta heller nedover omtrent en meter til begge sider. Slik ble vann og avfall drenert vekk fra huset. Huset lå som i dag, parallelt med vindretningene som kan være svært sterke her oppe. Rekonstruksjonen har vist oss at orienteringen av huset var gunstig om vinteren. Da legger snøen seg i fine skavler et par meter fra torvveggen, noe som bidrar til å isolere huset. Saltenstavlina er grunnprinsippet i rekonstruksjonen. Taket bæres av parvis plasserte stolper hvor det løper en "line" over som taket hviler på (enkelt forklart). Huset har 42 stolper (21 par). Det er en stavkonstruksjon med kombinasjon av staver med skråband, stavline og sperretak (eller kombinert ås/sperretak). Utgangspunkt for konstruksjonen er de to takbærende, indre stolperekkene, som utgjør en stiv ramme av parvise stolper med rektangulært tverrsnitt og overliggende tverrline. Avstivningen er gjort med rotvokste knær. Knær er kjent fra tidlige stavkirker og båtbygging fra denne tiden. Bueknær ble ofte benyttet for å oppta sidekreftene. Utgravningene gir grunnlag for å anta at ytterveggene har stått på svill. Ytterveggene i langhuset er derfor oppbygget med svill/ syllstokk nederst og stavline øverst. Fordi de indre stolpene bærer taket får ytterveggene hovedsaklig en isolerende funksjon. Det er ikke funnet stein i ytterveggene, men torvvegger er påvist. Husets endevegger har vært avrundet. Mellom stolpene i ytterveggen er det satt inn stående veggtiler i spor fra svillen og opp i stavlina. Belastningen fra taket på stavlina overføres til svillen med mellomstaver, som er plassert i korrespondanse med hovedstolpene. Mellomstavene er det ikke noe arkeologisk grunnlag for, men ut fra praktiske forhold er det naturlig å bruke konstruksjonsformer som er kjent fra stavkirkene og fra lokal tradisjon (mer om dette i Gisle Jakhellns artikkel) Arkeologene har ingen konkrete spor etter taktekkingen. Rekonstruksjonen er et kombinert sperre og åstak. Taket er utformet med mønsås, åsstav og tverrtrær slik de fleste stavverksbygninger så ut. To modeller for den rekonstruerte hallen; stavkirke- eller langhusmodellen. Langhusmodellen er den mest sannsynlige (torvvegg/torvtak), men man valgte stavkirkemodellen forut for rekonstruksjonen i 1994/1995. Takhøyden på ca 9 meter er gitt på grunnlag av vegghøyden i Urnes stavkirke og laveste pitch for takshingel av tre (57 grader). Ved torvtak ville takvinkelen vært litt mindre enn 30 grader og resultert i en takhøyde på om lag halvparten men fortsatt et imponerende hus. De lange linjer på Borg Det er en utbredt oppfatning at kristendommens kirker ble reist nært steder hvor hedenske guder ble dyrket. Her oppe på høyden har den politiske og religiøse makten vært samlet helt fra eldre jernalder og fram til i dag med den moderne kirka. En slik kontinuitet fra det hedenske kultstedet til

4 den kristne kirken kjenner vi fra flere steder. Tomtevalg for kirken tar utgangspunkt i hedendommens sentrale sosiale, politiske og religiøse sentralområde. Skriftlige kilder forteller oss at det på Borg har stått ei kirke fra og med 1300-tallet. Det ligger flere tufter som stammer fra tiden før og etter det utgravde høvdinghuset. Slik kan vi si at makta antageligvis har vært konsentrert på Borg fra 200 e.kr og fram til dagens kirke. Utøvelsen av religionen i vikingtid og tidlig middelalder bør ikke sees som en personlig sak, der individet utøvde sin tro isolert fra resten av samfunnet, men som innvevd i bestemte sosiale og maktpolitiske mønstre. Troen var en selvsagt del av livet. Det blir derfor feil å tenke på religionen og den hedenske troen som noe den enkelte sluttet seg til eller tok avstand fra. Politikk og religion var en integrert del av samfunnslivet. Arkeolgisk har man problemer med å etterspore en egen bygning som kan karakteriseres som et hov. Derimot heller flere forskere mot den teorien at det kanskje var høvdinghallen, som gjentatte ganger gjennom året ble innvidd og brukt til feiring eller dyrking av de norrøne gudene. Storstua til høvdingen ble gjort om til hov når det var behov for det. Livet i vikingtid Vikingtid: ca e Kr. Tidsperioden oftest fremstilt som et samfunn der det ikke hersket regler og normer. Grunnlaget for dette ble lagt allerede med de første skriftlige kildene i Europa. Det var de skriftlærde i kirken som skrev, og fortalte, om perioden. Målet var å gjøre hedendommen og hedningene så lite attraktive som mulig. De fleste beskrivelsene av norrøn mytologi stammer derfor fra kristen tid. I denne sagareligionen inngår mange strategiske kristne trekk. Eksempelvis beskrives hedenske hov som om de var kirker, og hovene ble under gudstjenesten stenket med blod fra offerdyrene slik som kirkene ble med vievann. Vi vet at vikingene levde i et strengt regelstyrt samfunn, og ikke bare var barbariske, men også handelsfolk. De levde sammen i kjernefamilier der det var rom for både kvinner og barn. Særlig kvinnene hadde en fri stilling i dette samfunnet. Det er viktig å ha dette klart for seg når en studerer tidsperioden. Kjønnsroller: Kvinner hadde i stor grad de samme rettigheter som menn. De kunne selv reise sak på tinget og eie jord. Kvinnene var økonomisk uavhengige og hadde krav på arv. Selv om de var gift. Medgiften var kvinnens personlige eiendom i ekteskapet. Skilsmisse kom i stand ved at kona sa seg skilt i nærvær av vitner, eller tok sitt løsøre og dro hjem. Kvinnene hadde en fremtredende plass i samfunnet. Hun bar alle nøklene til gården som tegn på sin makt. I den norrøne mytologien var det flere kvinnelige guder, og kvinnene hadde andre høye posisjoner i samfunnet. For eksempel kunne kvinnene fungere som volve (spåkvinne), gydjer eller som legekvinner. Det er viktig å være klar over at med middelalderen og kristendommen ble kvinnenes sentrale samfunnsposisjon endret. Fra nå av ble de utelukket både fra gudsbilder og fra kultledelsen.

5 Økonomi: En kan anta at samfunnet var organisert i et slags redistributivt system. Det innebar at høvdingen krevde skatter av befolkningen, i bytte for beskyttelse, og utbygging av infrastruktur og organisering av andre felles tiltak. Slik opparbeidet høvdingen seg makt, alliansepartnere og rikdommer. Håndverkere av mange slag oppholdt seg på høvdinggården. Håndverkerne var enten tilreisende eller stedfaste. De var spesialiserte, jobbet med sitt yrke på heltid og fikk lønn enten i form av mat og husrom, eller også kostelige gaver, beskyttelse og vennskap. Klassesamfunn: Det viktigste sosiale skillet i jern- og middelalderen gikk mellom de frie og de ufrie. Selv jordløse løysinger (frigitte treller), hadde grunnleggende rettigheter til å styre sitt eget liv. Trellene derimot, ble regnet som personlig eiendom og hadde få eller ingen rettigheter. Over de jordløse stod de frie menn. Det kunne være vanlige bønder, eller stormenn. De hadde både rett og plikt til å bære våpen og eie jord. Høvdingen selv satt på toppen av maktpyramiden. Maten som ble tilberedt over ildstedet var fisk, vilt og kjøtt fra egen buskap. I tillegg ble korn, melkeprodukter, urter og forskjellige slags planter benyttet i matlagingen. Det var vanlig å dyrke kål, lin, løk, nesle og neper. Tekstilprosessen var lang. Før en begynte å veve måtte en lage garn. Først ble ullen kammet for deretter å bli spunnet på håndtein. Det ble funnet spinnehjul av kleberstein under utgravningene på Borg. Veven kalles en Oppstadvev, Oppstadgogn eller varptynget vev. Renningen er strammet med lodd som kalles vevlodd. Det er funnet flere vevlodd i huset (bl. a i gildehallen). Dette er samme type vev som samene vevde på inn i moderne tid. Ull og lin, evt. Nesle, var de viktigste tekstilfibrene. Skinnarbeid var viktig og omfattet bl. a ferdige produkter som sko, klær, slirer, belter, seletøy og sekker til innsanking og oppbevaring av mat. Garving av skinn krever tilgang til vann og medfører i tillegg en forferdelig stank. Dette arbeidet foregikk som regel et stykke fra huset. Antakelig ble dette arbeidet utført ved elva eller nede ved pollen. For å sy sammen skinnet benyttet man dyresener og spunnet lintråd. Nålene var enten av jern, fiskebein eller svinebust. Syl og kniv var selvfølgelig viktige verktøy i arbeidet. Boligdel: Når det gjelder innredningen av boligdelen så vet vi mindre om det (matlaging foregikk trolig rundt ildstedet). Innredningen med bord og krakker er resultat av at vi tidvis rydder boligdelen for bespisning av grupper. I vikingtid hadde man mest trolig veggfaste benker der man sov og lagret personlige ting/sengefell etc. Det har trolig vært private avlukker mellom stolpene/noen av stolpene. Vi vet ikke om boligdelen hadde hems (selv om det er svært sannsynlig) i hele eller deler av

6 boligdelen. Hemsen fungerer som felle for røyk fra ildstedet og gir bedre miljø i ståhøyde (prøv det selv kontrast gulv i midtgang/gulv under hemsen). Hemsen ble trolig brukt til lager og deler av den kan ha vært soveloft om natta (hvor man sov var trolig avhengig av status i husholdet, selv om vi ikke vet hvem som sov hvor). Mye av hverdagslivet foregikk i boligdelen. Det er her de fleste i husholdet oppholdt seg og utførte ulike slag håndverk og husarbeid. Hovedkilden for lys og varme var ildstedet, ellers ble tranlamper og talglys brukt. Noe lys slapp inn gjennom ljoren i taket. I gildehallen holdt høvdingen gjestebud og blot. Det som skiller vanlige gårdshus fra høvdingens bolig er hallen mellom boligdelen og fjøset. Hallen har flere funksjoner, se øvrig litteratur. Skriftlige kilder som Njålsagaen forteller at høvdingen satt i høgsetet, ofte med husfrua ved sin side. En kan tenke seg at høvdinger fra nærområdene og folk fra de omkringliggende gårdene ble invitert til slike gilder. Gullgubbene tyder på at denne hallen var å regne som et hellig sted for de som bodde her i vikingtida, kanskje var det her de ofret til sine guder? En kan tenke seg at de fine glassene og keramikken som var importert fra Europa har vært brukt i drikkeritualer. Skriftlige kilder forteller om slike ritualer, hvor husfruen bød husfolk og gjester å drikke etter rang. Oftest gjorde man blot ved hjelp av dyreblod fra et ofret hanndyr. Blotene ble utført for å blidgjøre gudene. Spesielt Odin, Tor og Frøy. Nesten alt av glass og keramikkfunn på Borg kommer fra et lite område i det nordøstre hjørnet av gildehallen. I samme området fant man gullgubbene begravd under et av stolpehullene. Derfor velger vi å tro at høysetet har vært plassert her. Hallen er rekonstruert i henhold til tolkning etter utgraving. Imidlertid er det mye som taler for at rommet mellom hall og fjøs også var en del av hallen (se artikel Kokegropfelt, hall og kirkested). Den rekonstruerte hallen måler 14 meter. En altermativ tolkning åpner for en hall på 27 meter. Med sistnevnte tolkning vil høgsetestolpen (stolpehullet med gullgubber) gi et høgsete midt på nordre langvegg. Hallen er imponerende slik den står, men guidene kan male hallen enda mer imponerende gjennom formidling som går på tvers av det publikum ser. Forklar for eksempel om det 8m lange ildstedet som ble gravd ut her. Høgsetets plassering i gavlen er en middelalder-plassering. Høgsetets plassering er omdiskutert, men mest sannsynlig lå det midt på nordre langvegg. Pall: Inne i gildehallen ble det funnet merker etter en stående planke mellom de takbærende stolpene og ytterveggen. Plankene er tolket som forkanten til en oppbygget pall, et forhøyet kassegulv. I husets tidligste fase var de opphøyde pallene av jord med kun en planke i forkant. Senere ble den sannsynligvis dekket av plankebord. Bredden fra de takbærende stolpene ut til ytterveggen gir mulighet for at gjestene kunne sitte i to rekker. Hvis dette er en riktig tolkning kan pallen ha vært utformet i to trinn. Gullgubbene har motiver som viser kjærlighetsmøtet mellom mann og kvinne. Gullgubber med tilsvarende motiv er funnet flere steder i Skandinavia, hovedsakelig på steder som sannsynligvis har hatt funksjon som maktpolitiske sentra i norrøn tid. I Norge kjenner vi dem blant annet fra Klepp på Jæren, Mære i Trøndelag og Borg i Lofoten. På Borg er det funnet i alt 5 gullgubber. Alle ble avdekket ved utgravingene i gildehallen. Den store gullgubben ble funnet i 1983, øverst i det nordre

7 stolpehullet i gildehallen. Den lille kom frem under soldingen av pløyelag utenfor gildehallen på nordsiden. To andre ble funnet under en stein lengre nede i samme stolpehull. Den siste ble funnet like i nærheten. Alle gullgubbene stammer fra husets siste fase. De tre gullgubbene som ikke er i utstillinga befinner seg i magasinet ved Tromsø Museum. Gullgubbene og Norrøn mytologi: Det er vanlig å knytte gullgubbene til hendelser fra norrøn mytologi. I følge troen ble det inngått et bryllup mellom fruktbarhetsguden Frøy og jotnens datter Gerd. Bryllupet beskrives i eddadiktene Skirnesmål og i Ynglingatal. Diktene forteller om et mytisk bryllup mellom en gud og en jotunkvinne. Skikkelsene blir betraktet som opphavet til høvdingslekten. En annen og yngre skriftlig kilde; Håløygjatal bygger på Ynglingatal. Her fortelles det om Ladeætten som regnet sitt opphav fra Hålogaland, selv om ættens historiske skikkelser hadde sitt sete på Lade ved Nidaros. Ifølge skalden utspringer Ladejarlens ætt fra en allianse mellom guden Odin og jotunkvinnen Skade. Kan det være dette paret som avbildes på Borgblikkene? De fleste gullgubbene funnet i Norden er lokalisert til gamle høvdingseter. Gullgubbene er som regel avdekket i forbindelse med hustufter. Gullgubbene ble plassert i rom med spesiell betydning og lagt i stolpehull. Dette må ha skjedd under selve byggingen av huset. Kanskje som en slags symbolsk grunnstein? Kan hende inngikk gullgubbene i et fruktbarhetsrituale eller ved innsettelsen av en ny høvding? Glass og keramikk: Glassbegre og keramikkar fra yngre jernalder er sjelden som funngruppe i Skandinavia. Funn fra Nord- Norge blir da ekstra oppsiktsvekkende. Fra utgravningene på Borg har arkeologene påvist over 120 skår av ulike glassbegre og ca 60 skår av fin dreidd keramikk. En kjenner ikke til norsk produksjon av slike produkter. Funnene betraktes som importgods fra Europa. Flere av keramikkskårene er dekorert med pålimt tinnfolie i geometrisk mønster og stammer fra to kanner. Kannene er typologisert som Tatingerkanner etter stedet hvor de først ble funnet. En del glasskår er også funnet. Noen er dypblå og dekorert med tvunnede og pålagte glasstråder i kontrastfarge. Teknikken kalles Reticella. Skårene med gulldekor stammer fra to forskjellige begre/skåler. Skårene dateres til 700-tallet. Andre glasskår er lys turkise med pålagte glasstråder i samme farve. De tilhører de såkalte snabelbegrene. Mer enn halvparten av de påviste skårene er lysegrønne. Det var den vanligste glassfargen i perioden. Skårene kan komme fra minst 7 ulike begre av type Traktbeger/Klokkebeger. Mest oppsiktsvekkende er de mer enn 20 skårene av lysegrønt traktbeger med pålagt gullfolie i geometrisk mønster. Glassene fra Borg dekker hele perioden mellom e. Kr. og bare noen få glass var i bruk samtidig. Glassene og keramikktypene funnet på Borg viser forbindelser både til England og Syd - Europa, kanskje særlig til Rhin-området i Tyskland og Frankernes rike. Her ble glass og keramikk produsert gjennom hele jernalderen. På Borg ble glassene og keramikken oppbevart i et hjørne av gildehallen. Trolig spilte de en fremtredende rolle under rituelle sammenkomster (les Artiklene til I. Holand). Fjøs: Fjøsdelen er over 30 meter lang og har to innganger, en i øst og en i sør. Foran den brede inngangen i sør var der et sterkt nedtrampet område, hvor dyrene gikk ut og inn. Fjøsdelen kan ha rommet opptil 50 kyr og hatt hems i hele lengden. Det er påvist et ildsted nederst i fjøset hadde trellene eller frie menn/kvinner med lav status tilhold her? I vikingtid var det gammeldags å ha fjøset

8 som en del av bolighuset. I Syd-Skandinavia var denne byggetradisjonen gått ut av bruk, men høvdingen på Borg hadde holdt på gammel byggeskikk, og hadde et stort fjøs i høvdinghallens østlige ende. Denne forskjellen i byggeskikk er noe av bakgrunnen for at høvdinghuset på Borg er det lengste som er funnet i Skandinavia fra vikingtid. I fjøset var det hester og kyr, mens gårdens småfe bodde ute. Det er ikke mulig å ha dyr inne i et slikt moderne museumsbygg det ville skapt problemer med mattilsynet. Derfor har vi brukt fjøset på en annen måte. Vi har skapt et rom som skal formidle en opplevelse om vikingenes verdensbilde, med asken Yggdrasil i midten. Dyr: Høvdinggården har nordlandshester, nordlandskyr, villsvin fra en tysk stamme og utgangersau fra en stamme på Vestlandet. Alle disse dyrene har vært vanlig her i Nordland opp til industrialiseringen av jordbruket på tallet. Dyrene likner rasene som beitet her for 1000 år siden. De er mindre og ser annerledes ut enn dyrene som holdes på gårdene i dag. Yggdrasil, Verdenstreet ble tenkt som verdensaksen, som holdt verdensordningen oppe. Yggdrasil hadde tre røtter, i de tre ulike verdenene. Den ene roten var i gudenes, æsenes, verden i Åsgård. Der lå Urdarbrunn, hvor skjebnegudinnene holdt til. Den andre roten var i Utgard. Der lå Mimes brønn, kilden til visdom. Den tredje roten lå i det iskalde dødsriket Nivlheim, hvor brønnen Kvergjelme lå. Der lå det ormer som gnagde for å ødelegge verdenstreet og verden. I Yggdrasil bodde det også en rekke magiske skapninger som de fire hjortene som beiter i kronen, og ørnen som har en hauk mellom øynene. Ekornet Ratatosk løper opp og ned mellom ørnen i toppen og ormen i bunnen, og bærer sladder og skjellsord imellom dem. Vikingenes verdensbilde kan sammenlignes med hvordan gårdene deres var innrettet. Gårdene bestod av inngjerdet innmark, som omkranset tunet. Utenfor lå utmarken, som var utemmet og uoversiktlig, full av ville dyr og kanskje onde makter. Gårdens trygge sentrum var tunet med husene. Verdensbildet var organisert med tre områder utenfor hverandre. I sentrum stod Yggdrasil, den vokste på Idavollen, tunet i gudenes rike Åsgard. Utenfor Åsgard lå menneskenes hjem Midgard, som var trygt og inngjerdet mot det ville Utgard, der Jotnene og onde makter bodde. Vi har flyttet en del av det tyngre håndverket inn i fjøset av praktiske grunner, men også fordi håndverk og hva mennesker jobbet med var en del av menneskers verdensbilde. Båtutstillingen viser også en viktig side av vikingenes verdensbilde båten var et viktig framkomstmiddel, det var båten som var deres vei ut mot verden, og skipsgraver viser at de tenkte at veien til dødsriket kunne være lettere i båt. Trearbeid var vikingene svært flinke til. Vikingskipsgravene viser fantastiske utsmykkede tregjenstander. Arbeidet er som regel av svært høg kvalitet. Treskjæring var et høyt verdsatt yrke, og

9 en må anta at høvdingsetene hadde slike håndverkere knyttet til gården på mer eller mindre fast basis. Redsskapssamlingen vi har her er laget utfra et stort svensk funn, Mästermyrfunnet. Festlige fakta : Museet lyktes med å få finansiering, til tross for at nesten 40 andre vikingprosjekter søkte om penger på omtrent samme tidspunkt. En solid og gjennomtenkt prosjektplan med museumsfaglig bunn, stedets unike kulturhistoriske potensial og dyktige folk til å "selge inn prosjektet" bidro til dette. - Sommer 94: Lofotr vant Vestfjordseilasen i klassen for enkjølede båter på beste tid noensinne. Kort tid senere forliste skipet etter en tur til Sommerøy i Troms, under røffe værforhold. Lofotr ble senere berget opp med bare mindre skader okt. 96: Orkanen «Frode» raserte halvparten av høvdinggården. Som ved et under berges alle originalene i utstillingen. 24. mai 1997: Vikingmuseet åpnes på nytt etter en hektisk gjennoppbyggingsperiode. Det nye bygget har skjulte stålbarduneringer. - Lofotr, rekonstruksjonen av Gokstadskipet (fra 800-tallet) sto ferdig våren Lengde er 77 fot (23,5 m), bredde på det breieste er 5,3 meter, høyde midtskips 2 meter. Høyde ved stevnene er 5,25 meter. Vekt av ferdig skrog er ca 7-8 tonn. Høyde på mast er 14 meter. Lengde på årer er 5-5,5 meter. Brukt vel 5000 båtsaum. Kan romme bortimot 100 mann. 16 sessers (16 roere på hver side av skipet) rekonstruksjon av Gokstadskipet 1:1. - Vargfot, er en polsk kopi av Gokstadskipet. Skipet ble bygget i 2000 og er 65% av Gokstadskipets størrelse. Det kom til Borg i Mai Sammen med Gokstadskipet ble det funnet 3 mindre båter, datert til ca 850 e.kr. Femkeipingen er den største, og er 10 meter lang. Ordet femkeiping betyr at båten har 5 par keiper (anlegg for årer). Færingene er 8 og 6,5 meter lange. Dette har vært lettbåter som har vært brukt sammen med Gokstadskipet. Ut ifra sagaens begrep om etterbåt har de antakelig hengt på slep bak skipet. Femkeiping til Borg er bygget i full størrelse, og materialene er av eik - slik originalen var. Det kreves stor håndverksmessig kunnskap til å gjenskape denne båten, med brede bordganger som er ned mot 12 millimeter tykke. Andre rekonstruksjoner har vist at båten blir veldig rask å ro, og det viser seg å stemme overens med våre erfaringer. Båten egner seg også i forhold til seiling med en enkel råseil-rigg. - Prestegården er bygget på slutten av 1920 tallet. Tidligere stod prestegården lenger oppe på haugen (ennå står noen spinkle rognetrær som en gang har vært i prestegårdens hage - Hallen er museumsbrun fordi vi mangler kunnskap. Hallene var trolig rikt utsmykket med utskjæringer, maling i klare farger og tepper, trolig billedvever som fortalte om mytologi og høvdingen/høvdingættas bedrifter jf. Bayauxteppet og Osebergrevlen ble taket innsmurt med milebrent tretjære og det gikk med ca liter til taket som er på mellom kvadratmeter

10 Aktiviteter Museet tilbyr flere aktiviteter både for barn og voksne. Nede ved pollen finnes det et aktivitetsområde, hvor det er selvgående aktiviteter. Grupper som kommer på besøk kan be om å få aktiviteter i sitt opplegg, og da er det som regel en museumsvert som blir med og hjelper dem til rette Pil og bue: Tenk sikkerhet! Still opp gruppen i to køer, og innprent de å ikke skyte når noen henter piler. Avhengig av gruppens størrelse kan de få f.eks. tre piler hver. Regn med mye tid på å vise hvordan holde buen og legge på pil. Øksekast, spydkast: En og en kaster. Vis teknikk og innprent sikkerhet. Ikke kaste mens noen henter økser i blinken. Hesteskokast: Avgjør avstand til pinne og vis teknikk. Stavlinehus: Et byggesett av et miniatyr stavlinehus. Stokkene er nummerert, så det er i prinsippet selvinstruerende. Fortellerstund: Dette avhenger helt av formidleren. Velg en historie du selv kjenner godt, og fortell på mest mulig dramatisk vis. Bruk gjerne Yggdrasilrommet til dette. Flatbrød: Stek flatbrød på takke over bål. Oppfordre til forsiktighet med ild og varmt jern. Barna klapper ut og steker egne brød, spises med smør på. Suppekoking: Skoleklasser med god tid kan få koke suppe selv, i vår gryte. Dette krever at aktivitetsleder og en til løfter gryten på og av bålet, og vasker den. Klassen må selv ta med innholdet i suppen. Eksempel på innhold: Neper, svellede byggryn, kjøtt/fisk, løk, seiersløk, salt, smør, gulrøtter, seleri, spinat, kål, dill, koriander, reddik osv. Aktivitetsleder snakker om hvilke matvarer vikingene hadde, og hvorfor vi ikke har f.eks. poteter i suppen. Og at gulrøttene i vikingtid var hvite! Steke Iduns epler: Steke epler over bål, og fortelle historien om Idun og ungdomseplene. Slå ild: Demonstrere hvordan man slår ild med ildstål og flint. Krever at formidler har lært seg dette på forhånd. Gjøres i ildstedet eller på bålplass ute. Håndverksaktiviteter: Uttesting av ulike håndverk, spinning, båndvev, spikking osv. avhenger av hva formidler selv kan, og hva vi har av utstyr (klassesett). I sesongen finnes pil og bue, økser, hestesko, puter til balansestokk og tau til tautrekking i Skjeltersjåen. Andre enkle leker:

11 - Finn ut hvor lang og bred tufta er! Vis hvordan man kan skritte opp en lengde med bena. Barna kan få måle skrittlengden sin ved en tommestokk først. - Tautrekking. - Balansekunst på stokk: To stykker står eller sitter på stokken, og prøver å få den andre ned. Enten med bryting eller med puter. - Trekke viking: To deltagere setter seg overfor hverandre, føttene mot hverandre, med fingrene i flettet grep. Det gjelder nå å få motstanderen til å komme opp av sittende stilling eller kanskje miste grepet. Andre muligheter: - Grupper får grilling av medbrakt mat ved naustet og vikingskipet (utendørs, på bålplasser, med egen ved.) - Mulighet for å spise matpakke i gildehallen dersom dette ikke kolliderer med andre arrangementer. - Lån av låneboks med inspirasjonsmateriell til for- eller etterarbeid (koster porto eller kan hentes gratis her). - Roing av vikingskip (avhengig av vær og minst 10 deltakere, kr 1500,- Kun sesong) - Nede ved naustet har vi også en boks med utstyr til aktiviteter som klassene kan bruke på egen hånd. - Vi kan også tilby lammesodd kokt over bålet. Serveres med vikingbrød og rømme til. Pris pr person: NOK 100,-