Studieprogramrapport for bachelor- og masterprogrammet i arkeologi, studieåret 2010/2011

Transkript

1 Studieprogramrapport for bachelor- og masterprogrammet i arkeologi, studieåret 2010/2011 Grunnlag for denne rapporten er evalueringer av program og emner som ble foretatt det siste studieåret og rapporter fra FS. I tillegg ble det foretatt manuell telling i FS. Rapporten tar utgangspunkt i malen og punktene som HSL-fakultetet har bedt instituttene om å diskutere, samt i noen tema som Avdeling for utdanning har bedt enhetene om å rapportere om. Utover det er rapporten en videreføring av fjorårets studieprogramrapport for faget. DEL I TALL OG KOMMENTARER 1) Gjennomføring Bachelorprogram I fjorårets programrapport ble det diskutert funn fra evalueringen av bachelorprogrammet, hvor studentrepresentantene berettet om at engasjementet for faget var svært ulikt blant studentene. Årets evaluering av programmet ga lignende funn. Det deltok studenter fra ulike kull, og begge fortalte om at det fantes noen grupper med studenter som hadde interesse for faget og som hadde et godt sosialt samhold. Det virket å være veldig ulikt, hvor mye studentene ville engasjere seg, både faglig og sosialt. På evalueringen ble det tatt opp spørsmålet, om de som viste mindre engasjement påvirket de andre i undervisningen. Dette virket å være tilfelle, ut ifra faglærernes erfaring, spesielt med førsteårsstudentene. Studentene ga tilbakemelding at det kunne forekomme, men at de som var interessert i faget, ikke opplevde det som et stort problem. Studentene ga også tilbakemelding på at 1. semesteret kunne være tungt. Noen opplevde det som vanskelig å orientere seg, og overgangen fra videregående skole til universitet kunne være en utfordring. I tillegg er 1. semester satt sammen av emner som gis av ulike institutt. Studentene er fordelt på ulike seminargrupper på ex.fac. og ex.phil., og det kan være vanskelig å utvikle en kullfølelse og å bli kjent med de andre studentene på arkeologi. I fjor ble både bachelor- og masterprogrammet i arkeologi revidert, og de nye studieplanene gjelder fra høsten Den reviderte studieplanen for bachelorprogrammet inneholder flere obligatoriske emner. I tillegg er det lagt inn konkrete anbefalinger for valgemner, både i arkeologi og i andre fag. Dette skal hjelpe studentene ved valg av emner og til å overholde normert studieprogresjon. En viktig målsetting med den reviderte planen er også at programmet skal gi et godt grunnlag for arbeidslivet, også for stillinger som ikke er direkte knyttet til arkeologi. Masterprogram For noen år siden ble det innført krav om gjennomsnitt B i de tre obligatoriske emnene på 2000-nivå, for å søke opptak på masterprogrammet. Opptakstall har variert, etter innføring av kravene (jf. tabellen nedenfor). Selv om kravet ifølge studentene har fungert som en motivasjon til å jobbe godt (jf. studieprogramrapport 2009/2010), har fagmiljøet ansett det som nødvendig å gå bort fra kravet. Instituttet har søkt om å endre kravet til gjennomsnitt C på de tre obligatoriske emnene på 2000-nivå (ARK-2024, ARK-2025 og ARK-2026 i den reviderte studieplanen for bachelorprogrammet). Det er flere grunner til det, blant annet at det har blitt fastlagt en nedre grense på 5 studenter per kull i fakultetets gjennomgang av studieprogramporteføljen. Med B-kravet er det ikke sikkert at det er tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere per år for å nå det tallet. Dessuten kan kravet føre til at studenter tar eksamen i emnene flere ganger og blir forsinket i studieløpet på grunn av dette. Det kan også medføre at studenter heller søker opptak til masterprogrammet ved et annet norsk universitet, som ikke har et like høyt opptakskrav. 1

2 Den reviderte studieplanen for masterprogrammet er lagt opp slik at studenter tar flere valgemner om høsten enn om våren. På den måten har de bedre tid til masteroppgaven i de lengre vårsemesterne. Progresjonen på masterprogrammet er generelt god, og det vil vise seg om den reviderte planen medfører at enda flere fullfører på normert tid. Fagmiljøet har i det siste studieåret satset på å tilby tilstrekkelig antall valgemner, slik at masterstudentene faktisk har et valg. Dette har ofte blitt etterspurt av masterstudentene. Erfaringen viser at det kan bli få studenter på enkelte kurs. Det ble diskutert på evalueringen av programmet, og studentene ga tilbakemelding at de spesielt i 1. semesteret hadde satt pris på arkeologiemner. Fra 2. semester, når prosjektbeskrivelsen er levert, benytter studentene seg i større grad av muligheten til å velge 1 2 emner i andre fag, hvis de er spesielt relevant for masteroppgaven. Det kan være viktigst å ha et godt tilbud av valgemner i høstsemesteret. 2)Frafall Både bachelor- og masterprogrammet i arkeologi har oversiktlige studentkull, og det har derfor blitt foretatt en manuell telling i student samlebilde i FS, for å få en mest mulig detaljert oversikt over frafall, gjennomføring og studieprogresjon, og for å ha mulighet til å sammenligne tallene fra fjorårets programrapport med tallene i år. For bachelorprogrammet ble det brukt kullene fra , i tillegg er det notert midlertidige tall for kullene høsten 2009, 2010 og Fullført normert tid Fullført etter normert tid Høst 2006 Høst 2007 Høst 2008 Høst 2009 Høst 2010 Høst * Overgang Ikke begynt Sluttet Aktiv ** 27 Permisjon 1 Begynt på studiet Totalt *De to studentene som sto som aktiv i fjorårets rapport har nå fullført graden, 1 år etter normert tid. **Av de som begynte høsten 2010 er 6 forsinket, av ulike grunner: permisjon, stryk på eksamen, jobb etc. De fleste er forsinket med 10 stp. I tabellen er frafallet delt inn i studenters om har søkt overgang til et annet program, de som aldri har begynt på programmet og de som faktisk har sluttet etter å ha begynt. I de fleste kull fullfører ca. halvparten av de som begynner på programmet. Av disse fullfører ganske mange på normert tid. De som går ut over normert tid, bruker 1 eller 2 semester ekstra. Det er veldig individuelle grunner til det. Noen studenter jobber og søker derfor om å kunne studere på deltid, noen søker om permisjon i 1 eller 2 semester. Andre grunner er sykdom i eksamensperioden eller andre private forhold, som gjør det vanskelig å avlegge eksamen i alle emner. Det er derfor ikke mulig å si noe generelt om hvorfor studenter ikke fullfører på normert tid. Tabellen viser også, at halvparten av studentene som registreres som sluttet i statistikker i FS og DBH, aldri har begynt på programmet. I tillegg er det 1 3 studenter per kull som søker overgang til et annet program. Når man ser i FS når studentene slutter, viser det seg at de aller fleste slutter etter 1. eller 2. semester, med noen få unntak. Frafall har blitt diskutert flere ganger på programevalueringene og 2

3 også i programstyret. Tilbakemeldingen fra studentene tilsier at de som faller fra, slutter fordi de finner ut at de har valgt feil fag, at de ikke trives på universitetet generelt. Både studieadministrasjonen og faglærere har hatt en del samtaler med studenter som ønsker å slutte på programmet, og erfaringene fra disse bekrefter dette. Noen ønsker også å fortsette studiene ved et annet universitet. Erfaringen er, at mange av disse studentene sliter med karakterene i løpet av det første studieåret. I samtaler med disse studentene har hovedfokus i veiledningen vært å hjelpe studentene til å finne en løsning som passer for dem. De som ønsker å fortsette får veiledning i forhold til hvilke muligheter som finnes, råd om valg av emner osv. Men både faglærerne og administrasjonen opplever det som uheldig å prøve å overtale studenter til å fortsette på programmet, når de i løpet av det første studieåret finner ut at de ikke trives med faget og når karakterene tilsier at de sannsynligvis vil trives bedre på en annen utdanning. 3) Tiltak mot frafall Instituttet har prøvd ulike tiltak mot frafall. Det har blitt arrangert kollokvier på introduksjonsemnene i vårsemesteret, der faglærerne har laget oppgaver, som studentene kunne jobbe med. Det har fungert dårlig. Studentene meldte tilbake at de savnet en faglærer, ev. masterstudent, som kunne være tilstede på kollokviene. Dette er en utfordring i forhold til ressurssituasjonen ved instituttet. Fagmiljøet ønsker likevel å fortsette med kollokviene og skal prøve å finne en bedre løsning til neste vår. Utover det har det blitt avholdt orienteringsmøter, både i starten av høst- og i starten av vårsemesteret. Mange studenter tar kontakt selv, når de ønsker å slutte på programmet eller er usikker på om de skal fortsette. Studieadministrasjonen gjennomgår også studentenes utdanningsplaner med jevne mellomrom og kontakter studenter som ikke er aktiv lenger uten å ha fullført, spesielt dersom studentene har kommet langt i utdanningsløpet. Mange studenter virker takknemmelig for at de har blitt kontaktet, og det lages en plan for hvordan de kan fullføre. Dersom det er behov for det, innkalles studenter til en veiledningssamtale med en studiekonsulent og en faglærer. Inntrykket er at dette kan være et godt tiltak mot frafall, i hvert fall når studenter har kommet et stykke på vei i studiene, men det krever også en god del oppfølging fra semester til semester. Det samme gjelder for veiledningssamtaler. Høsten 2010 og våren 2011 ble det videre gjennomført sosial fagdag, sammen med fagmiljøet for sosialantropologi. Dette ble tatt godt imot av studentene, og det kan se ut som om det også har medført at studentene har blitt bedre kjent på tvers av studentkull, program og fag. Ordningen med fagdagene skal fortsette. En gruppe studenter fra begge fag har arrangert noen fester i løpet av vårsemesteret 2011, hvor mange studenter fra begge fag har deltatt. Det er vanskelig å si om disse tiltak har hatt en positiv innvirkning på frafallet, men inntrykket og tilbakemeldinger tilsier at studentene har satt pris på dem. Høsten 2011 har institutt fått bevilget midler til en fadderordning til de nye førstesemesterstudenter, som skal bidra til både bedre sosialt samhold og faglige innslag. Fadderordninga har startet opp og virker å bli tatt imot godt av de nye studentene. Masterprogram For masterprogrammet ble det brukt kullene fra , i tillegg er det notert midlertidige tall for kullene høsten 2010 og

4 Høst 2006 Høst 2007 Høst 2008 Høst 2009 Høst 2010 Høst 2011 Fullført normert tid Fullført etter normert tid Overgang Ikke begynt Sluttet 3 2 Aktiv * Permisjon Begynt på studiet Totalt *i tillegg er det tatt opp 1 student på enkeltemner, som vurderer å søke på masterprogrammet til neste høst De fleste studenter som begynner på masterprogrammet har sin bachelorgrad i arkeologi fra UiT. Det er lite frafall på masterprogrammet. I programrapporten for 2009/2010 ble det nevnt at fagmiljøet for arkeologi har innført tiltak for at enda flere studenter skal bli ferdig på normert studietid, for eksempel at de må søke om å få utvidet studierett. Høsten 2011 fikk flere studenter, som hadde gått utover normert studietid med mer enn 1 år en siste mulighet til å avlegge eksamen, uten å måtte søke om nytt opptak. Alle disse studentene fullførte graden høsten Fagmiljøet jobber videre med å involvere studentenes veiledere i større grad i skriveseminaret for ARK Det må likevel presiseres at fagmiljøet ikke ønsker at studenter skal fullføre på normert tid for enhver pris, men at det skal tilrettelegges for at de har gode muligheter for det. 4) Eksamensresultater Karakterfordeling i emner i arkeologi høsten 2010 og våren 2011 Emne Emnenavn Antall møtt A B C D E F snitt ARK-1000 Arkeologi: Fortolkning av fortiden C ARK-1003 Norden før det moderne C arkeologiske perspektiver ARK-2001 Fortidsforståelser: Teoretiske C perspektiv i arkeologisk forskning ARK-2015 Introduksjon til C kulturminneforvaltning ARK-3003 Litteraturseminar i teori og B metode I ARK-3004 Litteraturseminar i teori og A metode II ARK-3011 Analytisk forskningshistorie C konstruksjonen av arkeologiens fortid ARK-3013 Teori og metode i analyse av B boplasstruktur ARK-1001 Arkeologi i nord: Fra istid til Kristi D fødsel ARK-1002 Arkeologi i nord: Fra Kristi fødsel til D historisk tid ARK-2002 Problemløsning i arkeologi D ARK-2017 Prosjektkurs i arkeologi C ARK-2021 Klimahistorie og klimaet i historien C ARK-2023 Museologi C 4

5 Emne Emnenavn Antall møtt A B C D E F snitt ARK-2100 Archaeology for Exchange students 1 1 SVF-2005 Geografiske informasjonssystem i C fortid, nåtid og framtid I SVF-2006 Geografiske informasjonssystem i C fortid, nåtid og framtid II ARK-3002 Jeger-samlere: arkeologiske C perspektiver ARK-3005 Gender and social relations in C small-scale societies ARK-3021 Håløygene og deres forbindelser: B jernalder i nordre Fennoskandinavia ARK-3900 Masteroppgave i arkeologi D Tabellen baserer seg fra tall fra rapport Gjennomføringsfakta emne i FS og går ut ifra antall studenter som faktisk har avlagt eksamen. I de fleste emnene har det vært flere oppmeldte studenter enn som har avlagt eksamen, men frafallet på emnenivå kan ikke sies å være utenom det vanlige. Karaktersnitt er referert som oppgitt i FS. Det kan se ut som om F ikke er regnet med i snittkarakteren. Dersom man regner inn F, går snittkarakteren ned i noen emner. Gjennomsnittet i de enkelte emnene kan variere fra år til år. Gjennomsnittet for mastereksamen har vært dårligere enn vanlig, og det samme gjelder for ARK-1001, ARK-1002 og ARK Disse emner inngikk i 2. semester, i den gamle studieplanen, og fagmiljøet for arkeologi har vært bekymret på grunn av de dårlige prestasjonene til mange studenter i 1. året. Studentene ga tilbakemelding på at det hadde vært en del overlapp mellom ARK-1001 og 1002, og at organiseringen av emnene hadde vært litt rotete. Fra våren 2012 er ARK-1001, 1002 og 1003 slått sammen til et emne på 20 stp., som vil gi mulighet for å integrere tema i emnet på en bedre måte. Skriveseminaret tilknyttet ARK-1000 fikk god tilbakemelding av studentene, og faglærerne merket en positiv innvirkning på studentenes skriveferdigheter. Det kunne likevel virke som om mye av skriveteknikken var glemt i 2. semester. Programstyret for arkeologi ønsker derfor at skrivekurset følges opp i 2. semester. Det er utarbeidet en generell veiledning om referanser etc. i skriftlige arbeidskrav og hjemmeeksamen for alle emner i arkeologi. Denne leveres ut sammen med arbeidskrav og hjemmeeksamen i Fronter, og faglærerne er bedt om å gjennomgå denne med studentene før arbeidskrav og hjemmeeksamen deles ut. På evalueringen av programmene ønsket studentene større mulighet for muntlige arbeidskrav og eksamen. Muntlig framlegg har blitt prøvd på emner i arkeologi, og en del studenter har rapportert om at dette skremmer dem bort. Erfaringen viser også at det ikke alltid er lett å gjennomføre slike arbeidskrav. Fagmiljøet ønsker likevel å gi studentene mulighet til muntlige arbeidskrav og eksamen. Muntlig framlegg er lagt inn i et obligatorisk emne på 2000-nivå, og fagmiljøet har diskutert muligheten for å legge inn muntlig eksamen i bacheloroppgaven. Hvor vidt muntlig eksamen kan brukes, vil være avhengig av utfallet av den eksterne evalueringen av programmene, som foretas høsten 2011 (jf. Del II Evaluering). I løpet av det siste studieåret har fagmiljøet for arkeologi flere ganger diskutert bruk av eksterne sensorer. Etter en karakterpanelundersøkelse høsten 2010 ble det tydelig at karakterer gis veldig forskjellig ved de ulike universitetene, og karakterpanelen var ofte uenig i karakteren oppgavene hadde fått i utgangspunktet. Programstyret for arkeologi ønsker at det først og fremst skal brukes eksterne sensorer som har erfaring fra undervisning og sensurarbeid. Fra høsten 2010 har det vært praksis at forslag til eksterne sensorer for emnene må godkjennes i programstyret før sensorene forespørres. 5

6 DEL II EVALUERING Følgende emnet ble evaluert høsten 2010 ARK-1000 Arkeologi: fortolkning av fortiden ARK-2001 Fortidsforståelser: Teoretiske perspektiv i arkeologisk forskning ARK-2015 Introduksjon til kulturminneforvaltning ARK-3013 Teori og metode i analyse av boplasstruktur Følgende emner ble evaluert våren 2011 ARK-2002 Problemløsning i arkeologi ARK-2023 Museologi ARK-3002 Jeger-samlere i arkeologisk perspektiv ARK-3021 Håløygene og deres forbindelser: Jernalder i nordre Fennoskandinavia SVF-2005 Geografiske informasjonssystem i fortid, nåtid og framtid GIS I Utover det har de emneansvarlige for ARK-1004 Arkeologi feltkurs og ARK-2021 Klimahistorie: innføring i klimatologi skrevet faglærerevaluering av sine emner. Noen har også gjennomført midtveisevalueringer, i tillegg til sluttevalueringen. I evalueringen av ARK-1000 inngikk det også en evaluering av seminaret i tekstanalyse. Våren 2011 ble det gjennomført evalueringer av bachelorprogrammet og masterprogrammet i arkeologi. Programstyret for arkeologi har laget en oversikt over når hvilke emner skal evalueres, som tilsvarer kravene i UiTs kvalitetssystem. Faglærerne står fritt til å evaluere emner utover de som er oppført i oversikten. Fagmiljøet har gått bort fra å bruke Quest Back undersøkelser som evalueringsverktøy, fordi de har gitt veldig dårlig svarprosent. Emnene evalueres enten med svarskjema som deles ut og leveres inn på forelesning / seminar eller muntlig. Enkelte ganger har det også blitt brukt Fronter, men her har svarprosenten vært varierende. Fordelen med svarskjema eller muntlig evaluering er at det gir større svarprosent og ofte nyttige og detaljerte tilbakemeldinger. Utfordringen med disse evalueringsmetodene er at de er arbeidskrevende, for faglærerne og spesielt for administrasjonen, som skriver referat eller oppsummerer svarskjemaene. Emneevalueringene inneholder spørsmål som er felles for de fleste emner og som omhandler utbytte av og deltakelse i undervisning, pensum, eventuell tilbakemelding på mappeinnleveringer, egeninnsats, men også mer emnespesifikke spørsmål om hvor vidt studentene mener de har oppnådd emnets læringsmål og om innholdets relevans. Programstyret for arkeologi er nå i gang med å utvikle et fellesskjema for evaluering av emner, som skal inneholde noen spørsmål som er felles for alle emner, men som også gir rom for å spørre om aspekter som er spesifikk for det enkelte emnet. Programevalueringene ble foretatt muntlig, med koordinatoren for programmet, lederen for programstyret, en studiekonsulent og 2 studentrepresentanter. På programevalueringene ble det tatt opp følgende tema: programmets sammensetning, emnetilbud, undervisnings- og eksamensformer, arbeidsbelastning, utveksling og læringsmiljø. Emne- og programevalueringene anonymiseres og gjøres tilgjengelig for studentene som går på emnet / programmet, ved at oppsummeringen av skjema eller referat fra muntlig evaluering legges i Fronter. Så langt det er mulig, får studentene en tilbakemelding på hva fagmiljøet skal gjøre med tilbakemeldingene, og ikke minst hvor det er muligheter for å gjøre noe og hva instituttet eventuelt ikke kan gjøre noe med. Evalueringene legges fram for programstyret, og det diskuteres eventuelle tiltak, som studentrepresentantene kan melde tilbake til studentgruppa om. 6

7 Høsten 2011 foretas det en ekstern evaluering av det reviderte bachelorprogrammet og masterprogrammet i arkeologi, ifølge forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø 39 2 c. Programstyret for arkeologi har bedt to eksterne tilsynssensorer om å foreta evalueringer av programmene. Sensorene har blitt bedt om å vurdere emnebeskrivelsene og studieplanene med spesielt henblikk på sammenheng mellom læringsmål, innhold, undervisnings- og eksamensformer. Sensorene har videre blitt bedt om å se på eksamensformene ut ifra forskriften. Sensorene har fått tilsendt et skjema, der de formelt kan godkjenne programmet, men har utover det blitt bedt om å sende inn en skriftlig tilbakemelding på sin vurdering av programmet. Evalueringen skal blant annet danne grunnlag for muligheten til å bruke 2 interne sensorer på enkelte emner, der det pga undervisningsopplegget eller lignende kan være vanskelig å bruke ekstern sensor på vanlig måte. Og for at det kan brukes 2 interne sensorer ved eventuell muntlig eksamen i arkeologi. DEL III ANNET 1)Utveksling På evalueringen av bachelorprogrammet ga studentene også tilbakemelding på at flere studenter ønsket en større andel av emner i klassisk arkeologi og kulturhistorie. Mangel på slike emner var en grunn til at noen ønsket å fortsette studiene ved et annet universitet. Fagmiljøet for arkeologi har ikke ressurser til å tilby slike emner, men studentene har mulighet til å ta emner utenom Nordområde-arkeologi som del av et utenlandsopphold eller eventuelt ved å studere ett semester ved et annet norsk universitet. Fagmiljøet anbefaler studentene å studere arkeologi et semester ved et universitet i utlandet, fordi det gir bedre kompetanse enn å ta emner i klassisk arkeologi ved et annet norsk universitet. Fagmiljøet for arkeologi har avtaler med noen universitet i utlandet, der det også eksisterer konkrete anbefalinger for hvilke emner studenter kan ta. For tida jobbes det med å lage en faglig avtale med Universitetet på Island. Instituttet har begynt å ha egne møter om utvekslingsmuligheter for studentene i begynnelsen av høstsemesteret, der internasjonal koordinator fra fakultetet har informert om utvekslingsmuligheter spesielt for studenter på instituttets program. Det har vært godt oppmøte på disse møtene, og det ser ut til å være en økning i antall studenter som har reist eller har interesse for å dra på utveksling. Utover det jobbes det med å oppdatere nettsider om utveksling ved instituttet, hvor studenter kan finne informasjon om faglige anbefalinger for studier i utlandet. I utdanningsmeldinga for studieåret 2009/2010 ble det diskutert om det skal innføres krav om karaktergjennomsnitt for studenter som reiser til utlandet, for å sikre at studenter ikke blir forsinket i studiene pga utenlandsoppholdet. Fagmiljøet for arkeologi ønsker å kvalitetssikre hvilke studenter som reiser på instituttets avtaler og har derfor en intern søknadsfrist på noen avtaler. Dette for å komme i kontakt med studentene som ønsker å reise, for å kunne gi faglig informasjon og for å sikre at studentene velger et partneruniversitet, der fagtilbudet passer for studenten. Det er opprettet 2 nye engelske emner i arkeologi som gis alternerende, annethvert år. Sammen med de engelske emnene i sosialantropologi har instituttet et tilbud til internasjonale studenter på bachelornivå. De engelskspråklige emnene koordineres i undervisning og eksamen, slik at studenter kan ta dem som pakke på 30 stp. Utfordringen er å nå ut til internasjonale studenter med dette tilbudet. Det nye arkeologiemnet ARK-1009 virker å bli tatt godt imot, både av arkeologistudenter og internasjonale studenter. 2)Læringsmiljø og sikkerhet Både på bachelor- og masterprogrammet i arkeologi gir studentene positiv tilbakemelding på læringsmiljø. Studentene opplever det som lett å ta kontakt med faglærerne og administrasjonen og mener at de får god veiledning og hjelp. Bachelorstudentene opplever det som fordel at kullene er 7

8 forholdsvis små og ga tilbakemelding på at det gjorde UiT til et bra sted for å studere arkeologi. Masterstudentene har egne lesesalsplasser. I tillegg er det en lesesal som kan brukes av bachelorstudenter, og som noen studenter benytter seg av. Ellers gir bachelorstudentene tilbakemelding på at de liker å benytte seg av plassene på UB eller utenfor AK, hvor de også treffer studenter fra andre fag. Både studenter, administrasjonen og fagmiljøet opplever det som en stor fordel at undervisningsrommet er så nært kontorene. Kjøkkenet og lunsjrommet på arkeologi brukes av både ansatte og studenter, slik at det finnes møteplasser utenom undervisningsrom og kontor. Det er også et eget datarom for studenter. Etter tildeling av midler for studiekvalitetsfremmende tiltak, har fagmiljøet nå 4 bærbare pc`er som brukes i undervisningen, for opplæring i søk av ulike databaser og dataprogram som er viktig kunnskap for studentene. Bachelorstudentene har gitt tilbakemelding på at de til dels kjenner lite til studentene på de andre kullene. For å skape et bedre samhold på tvers av kullene og for å gi et faglig tilbud utover innholdet i studieprogrammene har det blitt avholdt 1 sosial fagdag per semester. Det er en tradisjon som ble overtatt fra fagmiljøet for sosialantropologi etter fusjonen. Det siste studieåret har fagdagene vært felles for studenter på arkeologi, sosialantropologi og visuelle kulturstudier. Høsten 2011 skal den faglige delen av fagdagen være fagspesifikk, mens lunsj og fest om kvelden er felles for alle program. Fagdagen høsten 2010 var spesielt rettet mot bachelorstudenter, mens fagdagen våren 2011 var rettet mer mot masterstudenter. Fagdagene er likevel åpne for alle studenter, og tilbudet har blitt tatt godt imot. Studentene på arkeologi får grundig sikkerhetsopplæring når de tar feltkurset (ARK-1004) etter 1. studieåret. Deltakelse i sikkerhetsopplæring er et arbeidskrav for emnet, studenter får kun lov å begynne på feltkurset, dersom de har vært med på sikkerhetskurset. Videre må alle studenter oppgi sine nærmeste pårørende. Det samme gjelder for masterstudenter, når de drar på feltarbeid. 3)Undervisningsressurser og rekruttering Arkeologi tilbyr noen emner som trekker mange studenter fra andre fag, i tillegg til arkeologistudenter: ARK-2015, ARK-2021, ARK-2023, SVF-2005 og SVF Instituttet har i det siste studieåret satset på å rekruttere studenter fra andre fag til de emner som kan være relevant som støtteemner, ved å lage egne nettsider om disse emner og å legge dem ut på tavla, samt ved å sende oppslag til de instituttene som emnet kan være relevant for. Utover det har programstyrelederne ved instituttet gått i gang med å utrede muligheter for felles valgemner for studentene, spesielt på bachelornivå, blant annet på grunn av den pressede ressurssituasjonen ved instituttet. Timeplanene for de nåværende emnene legges slik at studenter kan kombinere arkeologi- og sosialantropologiemner så langt det er mulig. Studentene får informasjon om hvilke emner som gis i de ulike fag, via Fronter, e-post og på orienteringsmøter. Det ser ut til at flere arkeologistudenter bruker sosialantropologi som støtteemner i sin bachelorgrad. I fjorårets programrapport ble det nevnt planer for å rekruttere studenter fra Sverige og Island, blant annet via utvekslingsavtaler. Som nevnt, er instituttet i gang med å utrede muligheter for utveksling med Universitetet på Island. Det har også vært diskutert om fagmiljøet skulle satse på større rekruttering mot Nord-Sverige, for eksempel ved å lage en brosjyre på svensk om tilbudet innen nordisk arkeologi i Tromsø. 8

9 4)Målsettinger for studieåret 2011/2012 Det skal gjennomføres veiledningssamtaler med studenter i 2. semester, først og fremst i grupper, med en studiekonsulent og en faglærer Høsten 2011 gjennomføres det en fadderordning for førstesemesterstudenter, som instituttet har fått tildelt midler for, fra utdanningsfondet Det skal fortsettes med kollokvier tilknyttet ARK-1005 våren 2012, men med et annet opplegg enn som ble brukt våren 2011 Det skal utvikles en faglig anbefaling for utveksling til Island, samtidig som fagmiljøet vil jobbe med rekruttering av studenter derifra, til emner og program. Det er også et mål å motivere flere studenter til å ta deler av studiene sine i utlandet. Det skal fortsettes med møter om utveksling, og informasjon om faglige avtaler og anbefalinger skal legges ut på nettet, ev. i Fronter. Samtidig ønsker fagmiljøet å forbedre samarbeidet med internasjonal koordinator på fakultetet, for å kvalitetssikre hvilke studenter som reiser på instituttets avtaler Instituttet / fagmiljøet skal jobbe med langtidsplanlegging i forhold til koordinering av undervisning og program, i samarbeid med sosialantropologi. Som del av det skal programstyrene / fagmiljøene se på muligheter for felles valgemner for programmene ved instituttet. 9