HELSE OG OMSORGSPLAN

Transkript

1 HELSE OG OMSORGSPLAN

2 Innholdsliste 1 Innledning Sammendrag Temaplaner som en del av styringssystemet Sentrale dokumenter Nøkkeltall fra KOSTRA Utfordringer i Helse- og omsorgstjenesten Verdigrunnlaget Livskvalitet og egen mestring Tjenesteprofil BEON prinsippet Dagens tjenester Primærforebyggende arbeid Folkehelse Frivillige Lavterskel aktivitetstilbud til eldre mennesker med begynnende kognitiv svikt FriskLIV Forebyggende team for eldre Legetjenester Legevakt Sekundærforebyggende arbeid Habilitering Rehabilitering Individuell plan Psykisk helse og rusmiddelavhengighet Tertiærforebyggende arbeid Dagsentertilbud og arbeidstilbud Avlastning (funksjonshemmede og eldre) Hjemmebaserte tjenester Lindrende omsorg Demensomsorg BPA Omsorgslønn Boliger (herunder bofelleskap og tilrettelagte boliger) Institusjon IKT og omsorgsteknologi Prioriterte områder i planperioden og oppsummering Høringer...36 Vedtatt av Kongsberg kommunestyre

3 1 Innledning Kongsberg kommune er opptatt av å legge til rette for en fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste. Denne planen viser hvordan vi sikrer en videreutvikling av etablerte tjenester, samtidig som den viser veivalg og muligheter slik at innbyggerne kan leve gode liv til tross for funksjonsnedsettelse og sykdom. Helse og omsorg er i gang med et betydelig omstillingsarbeid hvor målsettingen er å videreutvikle tjenesteprofilen i kommunen. Hovedsatsningen i årene fremover blir innenfor forebyggende tiltak og aktivisering, slik at disse tiltakene økes og institusjonsomsorg reduseres. Ved å gi tjenester på et lavere nivå kan kommunen hjelpe flere, tidligere og til en lavere kostnad. Disse grepene er i tråd med målsettingene i planen og nasjonale føringer om et fremtidig godt tilbud, tilpasset innbyggernes behov. Samhandlingsreformen trådte i kraft og skal innføres gradvis. Målet med samhandlingsreformen er «rett behandling, til rett tid, på rett sted». Dette innebærer at innleggelse i sykehus skal unngås ved at observasjon, behandling og rehabilitering blir ivaretatt av kommunehelsetjenesten. Det er vedtatt nytt lovverk1 og finansieringsmodeller som understøtter samhandlingsreformens intensjoner. Helse og omsorg vil i denne planen beskrive forslag til nye tiltak som ivaretar kommunens ansvar de neste årene. I tillegg legges det frem egne saker til politisk behandling inneværende år som omhandler delområder i samhandlingsreformen. Dette gjelder område interkommunal legevakt. Helse- og omsorgsplanen vil være hele kommunens, men ikke minst helse og omsorg sitt strategiske utviklingsdokument, med årlig rullering og forankring i kommunens budsjett- og handlingsplan. Planen har søkt en enkel form som gjør den lesevennlig overfor målgruppen som er innbyggere, brukere, pårørende, ansatte, politikere, fag- og interesseorganisasjoner. Helse- og omsorgsplanen omhandler det helhetlige helse- og omsorgstilbudet til kommunens innbyggere, uavhengig av alder, diagnose og bosted. Dette betyr at planen favner alle brukergrupper, eksempelvis personer med funksjonshemning, psykiske lidelser, demens, samt unge og eldre innbyggere. 2 Sammendrag Befolkningsutviklingen i Kongsberg viser at andel eldre innbyggere er jevnt økende i årene fremover, men den største veksten i den eldre befolkningen kommer rundt Mange av disse ønsker kommunen å møte med ulike forebyggende tiltak, slik at egenmestring kan opprettholdes så lenge som mulig. Økningen i store sykdomsgrupper som for eksempel diabetes, KOLS, demens, kreft, hjerte-karsykdommer og rus/psykisk helse må imøtekommes med forebyggende tiltak slik at innbyggerne kan leve lenger i eget hjem, med sin sykdom. Den lille gruppen som har behov for heldøgns omsorg skal også sikres dette, som en naturlig del av et helhetlig tjenestetilbud. Kongsberg kommune er opptatt av å yte gode tjenester til sine innbyggere og det finnes flere eksempler på god og helhetlig planlegging av tjenestene. Opptrappingsplan for Skinnarberga helsehus med sine spesial- og korttidsplasser, er et viktig grep som ivaretar kommunens nye ansvar for utskrivningsklare pasienter. Fokusområdene fremover vil være å videreutvikle de hjemmebaserte tjenester til hovedaktør i Helse og omsorg. Ved å supplere hjemmetjenesten med kompetanse innenfor rehabilitering, rus og 1 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny folkehelselov. 3

4 psykisk helse vil kommunen kunne fylle målsettingen om «rett behandling, til rett tid, på rett sted». Etablering av ambulante team og utvidede tilbud på dagsentra vil kunne utsette og/eller erstatte behovet for tyngre pleietjenester. Ved etablering av FriskLIV Kongsberg og fortsatt samarbeid med frivillige lag og foreninger, skal kommunen bidra til forebyggende helsetiltak og at frivillige får mulighet til å øke sine aktiviteter. Det er slik kommunen kan bidra til å sikre en tjenesteprofil som er bærekraftig over tid. Ny teknologi gir nye muligheter for omsorg i hjemmet. Riktig planlegging og bruk av moderne omsorgsteknologi2 vil bidra til at eldre kan bo lenger hjemme gjennom økt trygghet, en enklere hverdag og et bedre sosialt liv. Det er derfor ønskelig å knytte omsorgsteknologi til de nye omsorgsboligene som skal bygges i Hvittingfoss. Teknologien kan bidra til å sikre en trygg omsorgstjeneste, ved at omsorgspersonell kan bruke mindre tid på administrasjon og mer tid på omsorgsoppgavene. Forslag til vedtak er søkt så realistisk som mulig med tanke på Kongsberg kommunes økonomiske situasjon. Det fremmes følgende konkrete anbefalinger for 2014: Forslag til tiltak: 1. Det etableres forebyggende team for eldre, stipulert til 3 årsverk. 2. FriskLIV Kongsberg etableres innenfor eksisterende budsjettramme i For at FriskLIV Kongsberg skal ha ønsket utvikling, er det nødvendig å suksessivt øke ressursene. Det er stipulert 1 årsverk i 2014 og ytterligere 1 årsverk i Tiltakene søkes innarbeidet i budsjett- og handlingsplan Helse- og omsorgsplan tas for øvrig til orientering, men vil være førende for det videre arbeidet. Planen rulleres årlig med ny behandling våren Historikk Nedenfor vises oversikt over tidligere foreslåtte og vedtatte tiltak i forbindelse med den politiske behandlingen av Helse- og omsorgsplanen: Vedtatte og gjennomførte tiltak i henhold til Helse- og omsorgsplanen Drift / investering Status Solstad : 2 langtidsplasser og 4 trygghetsplasser. Husleie inkl. Drift Solstad 2 etasje er blitt benyttet til langtidsplasser i forbindelse med nedleggelsen av Bjørkebo. IKT verktøy i PO. I henhold til IKT planen. Investering Lagt inn midler på investeringsbudsjettet Glitre Bofellesskap byggetrinn 2 - prosjekt E725. Drift Glitre Bofellesskap var ferdigstilt pr Lagt inn driftsmidler 3 mill kr for Pr er det ingen leilighet ledig. Omgjøring personalrom til pasientrom på Tislegård Investering Dette ble ferdigstilt høsten Samlebegrep for ulike teknologiske løsninger som eks kroppssensorer, smarthusteknologi, sporingsteknologi, nettbasert teknologi og telemedisin. 4

5 Sak 0080/11 vedtatt i kommunestyret : sak om samhandlingsreformen og opptrappingsplan for Skinnarberga helsehus. Drift og investering Vedtak er fulgt opp og gjennomført (se kap 9.7.1). Helse- og omsorgsplanen Investering Ligger inne med 5 mill kr i investeringsbudsjettet. E726 Hvittingfoss, Omsorgsboliger Investering / Drift Investeringen er delt mellom 2012 og Driftsmidler i 2014 Rogstadbakken Bemanning prosjekt E720. ( Foreslås en forskyvning fram til 2012) Forprosjektering dag- og aktivitetstilbud for alle målgrupper i HO. Legges fram ved neste rullering. Investering / Drift Drift Investeringer er flyttet til 2015 med tilskudd fra husbanken i 2016 Rapport fra delprosjektet «Bedre dag» lå som vedlegg til Helse- og omsorgsplan Flere tiltak er innarbeidet. Andre forslag til tiltak Forebyggende team for eldre vurderes ved neste rullering. Videreutvikle avlastningsordninger KOBOLT vurderes ved neste rullering. Økt bemanning psykisk helseteam mål døgnbemanning. Styrke psykiatrisk dagsenter Tiltaket ble vedtatt i behandling av planen, men ikke prioritert i vedtatt budsjett- og handlingsplan. Ligger som forslag i denne utgaven. Fremtidige behov vil inkluderes i helhetlig boligplan som legges fram til politisk behandling i Tiltaket ble ikke prioritert i vedtatt budsjett- og handlingsplan. 3 Temaplaner som en del av styringssystemet Helse- og omsorgsplan har status som temaplan og følger den struktur som våre plansystemer3 legger opp til. Temaplaner er planer for bestemte tjenester, temaer eller sektorer. Temaplan skal bidra til utdypende analyser av tjenesteområdene, hvilke utfordringer kommunen står overfor og hvilke valg som bør tas. Temaplanene skal fungere som forberedende dokumenter og prosesser til arbeidet med budsjett og handlingsprogram. Temaplanen legges frem for fagutvalget før sluttbehandling i kommunestyret. En arbeidsgruppe har bidratt til utarbeidelse av Helse- og omsorgsplan : Kommunalsjef for Helse og omsorg Hilde Enget (leder) Seksjonsleder Skinnarberga helsehus Rannveig Aaker (medlem) Seksjonsleder Mestring og ReHabilitering Anne Sissel Hove (medlem) Fra Eldrerådet, Lars Tyldum(medlem) Fra Funksjonshemmedes råd, Aud Kløve (medlem) Norsk sykepleierforbund Hege Askestad (medlem) Fagforbundet Knut-Helge Klonteig (medlem) Seksjonsleder Forvaltningsavdelingen Erna Vebostad (medlem og sekretær) 3 Ref. sak om Kommuneplanstrategi sak 11/2365, behandlet i formannskapet

6 4 Sentrale dokumenter 1. Nasjonale føringer og beslutninger Stortingsmelding nr 29, Morgendagens omsorg Stortingsmelding nr 25, Mestring, muligheter og mening Stortingsmelding nr 45, Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstjenestene Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen Demensplan 2015 Helse og omsorgstjenesteloven Folkehelseloven Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse SSB;KOSTRA tall 2. Kommuneplanen for Kongsberg Bolig sosial handlingsplan Ruspolitisk handlingsplan Andre vedtak Listen er ikke uttømmende. 5 Nøkkeltall fra KOSTRA I dette kapittelet gis det en overordnet beskrivelse av «pleie og omsorg» innenfor helse- og omsorgstjenesten i Kongsberg, slik den ser ut i dag. Beskrivelsen er basert på foreløpige data fra KOSTRA Gjennomgangen er disponert slik at det først gis en beskrivelse av ressursinnsatsen til pleie og omsorg, herunder utgifter og fagutdanning. Deretter følger en omtale av selve tjenestetilbudet. Pleie- og omsorgstjenestene beskrives og sammenliknes med et utvalg kommuner Kongsberg har valgt å sammenlikne seg med: Ringerike, Nedre Eiker, Lier, Oppegård og Sandefjord. Disse kommunene er valgt fordi de strukturelt har mye til felles med Kongsberg. I statens inntektssystem for beregning av rammetilskudd til kommunene har disse kommunene et beregnet utgiftsbehov på om lag samme nivå, litt under landsgjennomsnittet. Forskjellene mellom kommunene som presenteres i dette kapitlet er dermed ikke store, men de sier likevel noe om forskjeller i tilbud og prioriteringer som man kan lære noe av. I tillegg sammenliknes det med landsgjennomsnittet (eksl. Oslo) og gjennomsnittet for Kommunegruppe 13 i Kostra (kommunegruppen med kommuner med om lag eller flere innbyggere, bortsett fra de fem største bykommunene). De fleste brukerne i pleie og omsorgstjenesten er eldre, dvs. personer i aldersgruppen fra 67 år og oppover. I 2012 var 65 pst. av tjenestemottakerne på Kongsberg 67 år eller eldre. Det ytes også tjenester til personer under 67 år, i første rekke som følge av psykisk eller fysisk funksjonshemming eller personer med behov knyttet til psykiatri og rus. 35 pst. av tjenestemottakerne var under 67 år i Det er i denne gruppen vi finner noen av de mest ressurskrevende brukerne. 6

7 Kostnader Kongsberg kommunes netto driftsutgifter til pleie og omsorg var i mill. kroner. Dette tilsvarer i gjennomsnitt kroner per innbygger. Figuren nedenfor viser netto driftsutgifter til pleie og omsorg som andel av kommunens netto driftsutgifter, sammenliknet med øvrige kommuner og kommunegrupper. Andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg Prosent ,3 34,8 31,1 26, ,8 31,5 Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier Oppegård Sandefjord Kom.gr.13 Landet u/oslo Av Kongsberg kommunes samlede netto driftsutgifter i 2012 gikk 32 pst. til pleie og omsorg. Dette er noe mer enn for kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet ekskl. Oslo. Ringerike og Sandefjord bruker en større andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg, mens øvrige kommuner ligger lavere enn Kongsberg. Figuren nedenfor viser hvordan netto driftsutgifter er fordelt mellom utgifter til institusjoner, hjemmetjeneste og aktivisering. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Relativ fordeling av netto driftsutgifter etter tjeneste ,1 6,5 1,9 3, ,7 5,2 44, ,6 55,6 42, ,4 49,4 50,8 40,5 38,5 40,8 48, ,9 45,4 Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier Oppegård Sandefjord Komgr. 13 Landet u/oslo Institusjoner Hjemmetjeneste Aktivisering Kongsberg er den kommunen som bruker den største andelen av utgiftene på tilbud i institusjoner, 50,8 pst av netto driftsutgifter. Oppegård følger deretter, med 48,8 pst. Lavest ligger Nedre Eiker, Ringerike og Lier på omlag 40 pst. Gjennomsnittet for kommunegruppe 13 er omlag 45 pst. Kongsberg og Oppegård er de kommunene som bruker den laveste andelen utgifter på hjemmetjeneste (hhv. 44,1 og 42 pst), men Oppegård skiller seg fra Kongsberg ved å bruke den høyeste andelen utgifter i utvalget på aktivisering (9 pst). 7

8 Fagutdanning Figuren nedenfor viser andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i perioden Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier Oppegård Sandefjord K-gr.13 Landet u/oslo Kongsberg har hatt en god utvikling over de siste tre årene. Kommunen lå godt an sammenliknet med øvrige kommuner og kommunegjennomsnitt allerede i I 2012 er andelen fagutdannede i brukerrettet tjeneste 77 pst. Dette er resultat av en målrettet satsing som både øker kvaliteten i tjenestetilbudet og reduserer omfanget av f.eks. vikarutgifter. Ringerike ligger nest høyest med 74 pst. Landsgjennomsnittet er også på 74 pst. Dekningsgrad heldøgns omsorg Figuren nedenfor viser tilbudet av heldøgnsbasert omsorg til innbyggere i aldersgruppen 80 år og eldre. Figuren viser både andelen innbyggere i aldergruppen 80 år og eldre som bor på institusjon og andelen av samme innbyggergruppe som bor i heldøgnsbemannet omsorgsbolig. Andel innbyggere 80 år og eldre i heldøgns omsorg Prosent ,6 4,5 10,7 5,1 7,2 13,4 13 2,6 17,7 2 14,1 3,5 16,6 4 18,4 0 Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier Oppegård Sandefjord Kom.gr.13 Landet u/oslo Institusjon Heldøgnsbemannet bolig I dette kommuneutvalget har Kongsberg nest flest beboere i denne aldersgruppen i institusjon. Oppegård ligger høyest med en andel på 17,7 pst., Kongsberg følger deretter med en andel på16,6 pst. Dette er dessuten på nivå med gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Gjennomsnittet for landet er høyere: 18,4 pst. av landets innbyggere som er 80 år eller eldre bor i institusjon. Dekningsgradene som vises i denne figuren samsvarer med andel netto driftsutgifter knyttet til institusjoner som vist ovenfor, der det også er Kongsberg og Oppegård som bruker størst andel av sine driftsutgifter til institusjonsbasert omsorg. Det er imidlertid verdt å merke seg at selv om både 8

9 Oppegård og landsgjennomsnittet viser en høyere andel innbyggere 80 år og eldre i institusjon enn Kongsberg, ligger Kongsberg høyest i andel netto driftsutgifter til institusjoner. I samlet dekningsgrad for heldøgns omsorg for aldersgruppen 80 år og eldre (sum andel beboere på institusjon og i heldøgnsbemannet bolig) ligger Kongsberg og Oppegård fortsatt høyt. Lier kommer også opp på dette høye nivået, som en følge av at denne kommunen har en stor (størst i dette utvalget) andel bosatt i heldøgnsbemannet bolig. 7,2 pst. av innbyggerne i aldersgruppen 80 år og eldre i Lier kommune bor i heldøgnsbemannet bolig. Kongsberg og Oppegård har en relativt lav andel eldre i heldøgnsbemannet bolig: 3 pst. Hjemmetjeneste Figuren nedenfor viser hvor stor andel av innbyggerne i ulike relevante befolkningsgrupper som mottar hjemmetjeneste. Figuren viser antall mottakere av hjemmetjeneste per 1000 innbyggere. Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier Oppegård Sandefjord Komgr. 13 Landet u/oslo år og eldre år 0-66 år I Kongsberg mottar 380 av 1000 innbyggere i aldersgruppen 80 år og eldre hjemmetjenester. Dette er på nivå med Ringerike, der 382 per 1000 innbyggere mottar hjemmetjeneste. Øvrige kommuner og kommunegjennomsnitt ligger lavere. Oppegård, som har en dekningsgrad i heldøgns omsorg på nivå med Kongsberg, ligger betydelig lavere med sine 256 av 1000 innbyggere i aldersgruppen 80 år og eldre. Ringerike, Nedre Eiker og Lier har også en høy dekningsgrad på hjemmetjeneste, men dette er kommuner med lavere dekningsgrad innenfor heldøgnsbasert omsorg (Ringerike og Nedre Eiker) og eller større andel av heldøgnsbasert omsorg i heldøgnsbemannet bolig. Inntrykket om relativt sett mange mottakere av hjemmetjeneste på Kongsberg gjelder også for innbyggergruppen år. I denne gruppen mottar 84 av 100 innbyggere hjemmetjeneste i Kongsberg, noe som er høyest i utvalget og også godt over de ulike kommunegruppegjennomsnittene. I innbyggergruppen 0-66 år er forskjellene beskjedne. Figuren nedenfor sammenlikner vedtaksnivået i hjemmetjenesten, målt som gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke til hhv. praktisk bistand og hjemmesykepleie. 9

10 Timer per uke Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke, praktisk bistand og hjemmesykepleie ,3 9,8 7,7 5,5 3 3,2 6,6 5,6 6,9 7,7 7,8 4,2 3,5 4,3 4,8 4,7 Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier Oppegård Sandefjord Komgr. 13 Landet u/oslo Praktisk bistand Hjemmesykepleie Innenfor praktisk bistand tildeler Nedre Eiker flest timer, med 15,3 timer per uke i gjennomsnitt. På den andre siden er Nedre Eiker den kommunen som tildeler færrest timer i hjemmesykepleie: 3,2 timer per uke. Kongsberg ligger nest høyest i gjennomsnittlig tildelt timer til praktisk bistand (9,8 timer per uke) og også høyt på tildelte timer til hjemmesykepleie (5,5 timer per uke). Andre kommuner med høye dekningsgrader innenfor hjemmetjenesten som Ringerike og Nedre Eiker, tildeler i gjennomsnitt færre timer per uke enn Kongsberg. kommunegruppegjennomsnittene ligger også lavere enn Kongsberg. I sum kan det derfor se ut som tilbudet av hjemmetjenester i Kongsberg er godt relativt sett: En høy andel innbyggere i alderen 67 år og eldre mottar i gjennomsnitt et høyt antall timer i hjemmetjeneste per uke. Figuren nedenfor viser andelen hjemmetjenestemottakere i aldersgruppen 67 år og eldre med et omfattende bistandsbehov. Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og eldre ,1 19,4 15,9 10,9 10,8 12,7 12,1 5,3 Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier Oppegård Sandefjord Kom.gr.13 Landet u/oslo En høy andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov kunne forklart hvorfor Kongsberg i 2012 i gjennomsnitt tildelte høyere antall timer per uke enn de fleste andre sammenlikningskommunene. Andelen hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov i Kongsberg er imidlertid lavt sammenliknet med øvrige kommuner. Kongsberg og Sandefjord ligger på samme nivå (i underkant av 11 pst.), kun Oppegård ligger lavere. Kommunegjennomsnittene ligger også på et høyere nivå enn Kongsberg. Oppsummering I dette kapitlet er noen overordnede indikatorer for pleie og omsorgstilbudet i Kongsberg vist ved bruk av Kostra-data fra Kongsberg er sammenliknet med en gruppe kommuner samt to kommunegjennomsnitt. En oppsummering av dette er at Kongsberg har et noe mer omfattende tjenestetilbud enn kommunene det sammenliknes med. Kongsberg skiller seg ut ved både å ha 10

11 høy dekningsgrad innenfor heldøgnsbasert omsorg, med stor andel av tjenestemottakerne i institusjon og en lavere andel i heldøgnsbemannede boliger, og høy dekningsgrad i hjemmetjenesten for innbyggere 67 år og eldre, med et relativt høyt antall gjennomsnittlige vedtakstimer per uke selv om andelen hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov ligger lavt. Kommunen bruker en større andel av kommunens samlede netto driftsutgifter til pleie og omsorg enn gjennomsnittet for landet og for kommunegruppe 13, men ligger hverken høyt eller lavt sammenliknet med øvrige enkeltkommuner som presenteres her. Kongsberg er imidlertid den kommunen som bruker den største andelen av netto driftsutgifter til pleie og omsorg på tilbud i institusjoner. Kommunen er i gang med en omstillingsprosess for å dreie ressurser fra institusjonsomsorg til økt aktivisering/lavterskeltilbud. Konkret reduseres 8 institusjonsplasser gjennom omgjøring av dobbeltrom til enkeltrom i løpet av Sett ut fra 2012 tall vil Kongsberg med dette ligge noe under snittet i kommunegruppe 13 (men litt over snittet i Buskerud). Ved å dreie ressurser fra institusjonsomsorg vil kommunen hjelpe flere, på et lavere tidspunkt og til en rimeligere kostnad. Andel ansatte i brukerrettet tjeneste med fagutdanning er høyt og i tråd med kommunens målsetting. 6 Utfordringer i Helse- og omsorgstjenesten Den generelle samfunnsutvikling stiller større krav til offentlige tjenester enn tidligere. Norges utgifter til helsetjenester har doblet seg de siste femten årene. Vi bruker nesten 10 % av BNP (brutto nasjonal produkt), og sammenliknet med andre land ligger vi høyt på statistikken i utgifter pr innbygger4. Sykehusene står for over halvparten av utgiftene og nye behandlingsmetoder er den viktigste årsaken til veksten. Høy lønnsvekst har også bidratt sterkt i Norge. Det som er verdt å merke seg er at demografiske endringer har stått for svært liten del av veksten. Det er først gjennom den meldte veksten av antall eldre i Norge at demografi vil spille avgjørende betydning for helsetjenesten. Antall personer over 80 år ventes å øke fra i 2000 til nesten i Tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) forteller oss at personer over 80 år koster helsevesenet 3,5 ganger mer enn 50- til 64-åringer. Det er ikke forventet at statsbudsjettet kommer til å vokse så kraftig fremover som det har gjort de siste 10 årene. Statlige myndigheter arbeider derfor innenfor en rekke områder for å identifisere og fremme forslag til tiltak som kan møtekomme utfordringene på en mer bærekraftig måte enn tidligere. Samhandlingsreformen vil spille en vesentlig rolle i så måte. Befolkning og demografi 4 Kilder: SSB, SINTEF, Helsedirektoratet, Regjeringen.no 11

12 Aldersgruppen år er det såkalte etterkrigskullet og er beskrevet som den kjente eldrebølgen. Det er denne gruppen kommunen må møte med ulike forebyggende tiltak slik at funksjonsnivået hos den enkelte kan opprettholdes så lenge som mulig og at man kan bo hjemme lenger. Ikke alle eldre vil etterspørre kommunale tjenester, men samtidig må kommunen forholde seg til at flere innbyggere enn før vil ha behov for tjenester. Erfaringsmessig vet man at eldre innbyggere over 67 år etterspør flere og et større omfang av tjenester enn tidligere. Med et økende antall eldre vil kommunen se økning i store sykdomsgrupper som diabetes, KOLS, depresjon, kreft, hjerte-/karsykdommer, (hjerneslag, hjertesvikt, osv), rus, psykiatri og ikke minst demens. Oppfølging av sterkt overvekt med følgetilstander, er en annen stor og økende utfordring. Helsevesenets kostnader som følge av overvekt er allerede i dag høyere enn tilsvarende kostnader som skyldes røyking. Totalbildet utgjør store utfordringer for kommunene fordi behandling og oppfølging av innbyggernes sykdommer skal skje i kommunehelsetjenesten i enda større grad enn i dag. Samhandlingsreformen Helsevesenet i Norge har gjort seg mange erfaringer som medførte at Stortinget vedtok samhandlingsreformen i april En manglende koordinering av helsetjenester i 1. linjen og 2. linjen5, med for lite vekt på forebyggende virksomhet, utgjorde hoveddelen av erkjennelsen av at nye grep må settes inn for å imøtekomme den varslede eldrebølgen og en befolkning med et mer sammensatt sykdomsbilde enn tidligere6. Intensjonen med reformen er rett behandling, på rett sted, til rett tid. I dette ligger at spesialisthelsetjenesten skal brukes når det ikke foreligger andre alternativer og at kommunen skal stå for mer av før- og etterbehandlingen. Målet er å redusere innleggelse i sykehus ved å kunne ivareta nødvendig observasjon, behandling og rehabilitering i kommunene. Kommunene fikk fra ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag èn. Dersom kommunene ikke har egnet tilbud til pasientene, må kommunen betale kr. 4125,- pr liggedøgn. Erfaringene fra 2012 viser at Kongsberg kommune ivaretar nytt ansvar og nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Kommunen har få liggedøgn fordi det er planlagt i forkant ved bla. opptrappingsplan for Skinnarberga helsehus, utvikling av de hjemmebaserte tjenester og økt samhandling med sykehuset. 30% av de utskrivningsklare pasienter får tilbud på Skinnarberga helsehus, og 70% får oppfølging med forsvarlige tjenester i eget hjem. Det er også innført 20% medfinansieringsansvar av spesialisthelsetjenester, for å sikre at kommunene øker fokus på forebyggende helsetiltak. Dette utgjorde 27,6 millioner kroner i Medfinansieringsandelen for 2012 var satt for lavt for Kongsberg, da det var et høyere aktivitetsnivå (innleggelser) på Kongsberg sykehus enn statens beregningsmodell la opp til. Rådmannen har derfor økt medfinansieringsandelen med 3,7 millioner kroner i 2013 budsjettet for å videreføre 2012 nivået. Målsettingen med medfinansiering av spesialisthelsetjenesten på sikt er en friskere befolkning og færre innleggelser på sykehus. Eksempler på tiltak som skal bidra til målsettingen er: Bedre Dagkoordinator, FriskLIV Kongsberg, Ambulerende team rehabilitering og etablering av dagtilbud på Åpent Verksted og på Tislegård sykehjem. Helseløft for Kongsbergområdet er et interkommunalt samarbeidsprosjekt innenfor 5 Kommunehelsetjensten og spesialisthelsetjenesten 6 Kilde: St.melding 47 Samhandlingsreformen 12

13 Samhandlingsreformen. Gjennom vedtak i kommunestyrene i Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg ble det våren 2011 inngått likelydende avtale om et 3-årig samhandlingsprosjektet som skal utvikle helhetlige helsetjenester i Kongsbergområdet. Helseløftet er tildelt samhandlingsmidler fra statsbudsjettet. Helseløftets internettside hører til under Det ligger også informasjon under Samhandlingsprosjekter på Vestre Vikens HF sine hjemmesider. Samhandlingsreformen skal innføres gradvis, og i 2013 vil kommunen ha fokus på områdene psykisk helse/rus og interkommunal legevakt, herunder etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Her vil rådmannen legge frem saker til politisk behandling. Ressurskrevende tjenester Innbyggere med sammensatte og omfattende behov for helse- og omsorgstjenester utfordrer det kommunale tjenesteapparatet på flere måter. Behovene innebærer en faglighet som medfører økt kompetanse ute i tjenestene. Dette gjelder særlig medisinsk- og miljøterapeutisk fagkompetanse, dvs behov for 3-årig høgskoleutdannede helsepersonell. Forskrift om medisinhåndtering og lovkrav for kompetanse på bemanning ved bruk av tvang7, er eksempler på dette. Staten har etablert en tilskuddsordning for denne gruppen gjeldende for innbyggere under 67 år. Denne innebærer at utover kommunens egenandel, som pt er kr ,- dekker staten 80% av lønnskostnadene knyttet til tjenestetilbudet til den enkelte bruker. Kongsberg kommune har 38 ressurskrevende brukere (2012), disse er ulikt spredd i alder og tjenester/seksjoner, og den statlige refusjonen ble i 2012 beregnet til ca. 54 millioner kroner. Pga stramme økonomiske rammer, finner kommunen det vanskelig å sette av midler til å imøtekomme og planlegge i forhold til nye ressurskrevende brukere. Antall ressurskrevende brukere har vært stabilt de siste årene, men erfaringstall viser at kommunen bør planlegge ca. 2 nye ressurskrevende brukere hvert år. Dette innebærer en utfordring både med hensyn til kompetanseutvikling av medarbeidere, etablering av tjenestetilbud og hvordan dette innvirker på den totale ressursbruken. Videre er det en utfordring at staten setter aldersgrensen for tilskudd til 67 år, da kommunen har flere ressurskrevende brukere over 67 år som det altså ikke gis tilskudd til. Kompetanse og innovasjon En satsning på kompetansehevende tiltak og rekrutteringstiltak de siste årene har bidratt til en sterk økning av fagkompetanse i tjenesten. Økt fagkompetanse har vært et viktig satsningsområde for å lykkes med samhandlingsreformen. Andel fagutdannede har økt med hele 4 prosentpoeng fra 2011 til 2012, og er nå oppe i 77%. Kongsberg kommune ligger med dette godt over snittet i gruppe 13, snittet i Buskerud og landsgjennomsnittet. Et viktig satsningsområde for kommunen er å øke andel heltidsstillinger. Helse og omsorg deltar i samarbeidsprosjektet «Sammen om en bedre kommune» hvor det jobbes med å fremme tiltak for å redusere deltidsstillinger i kommunen. Å prøve ut nye tiltak og ideer i samarbeid med tillitsvalgte vil kunne gi kommunen nyttige erfaringer, og ikke minst skape en kultur hvor man finner gode løsninger på felles utfordringer. Å tenke innovasjon innebærer ikke bare bruk av teknologiske virkemidler i omsorgstjenesten8 men også i forhold til hvordan vi utfører arbeidsoppgaver, bruker 7 Helse- og omsorgsloven kap 9, 9-9/kap 4A. 8 Se kap om IKT og omsorgsteknologi 13

14 vår menneskelige kapital og hvordan vi samhandler med omgivelsene for å skape de beste omsorgstjenestene. Å beholde dyktige medarbeidere og tiltrekke oss nye, sikres best gjennom å ha en god standard på tjenesten, et faglig godt miljø og et godt omdømme. Dette er et fokusområde for tjenesten og det er iverksatt en rekke tiltak, herunder kompetanseutviklingsplan for Helse og omsorg. Å gi medarbeidere utviklingsmuligheter anses som en forutsetning for å rekruttere, beholde dyktige medarbeidere samt unngå vikarbyråer. Samtidig som kommunen må finne nye måter å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft på, må kommunen også tenke alternativt i måten vi benytter og utvikler vår eksisterende kompetanse. Dette betyr at kommunen må organisere tjenestene slik at vi sikrer rett kompetanse til rett tid, der brukeren trenger det. 7 Verdigrunnlaget 7.1 Livskvalitet og egen mestring Livskvalitet og egenmestring er tjenestens overordnede verdigrunnlag. Ansatte i helse og omsorgstjenesten har som fokus at målrettet kvalitets- og kompetanse utviklingsarbeid fremmer livskvalitet og egen mestring hos brukerne. De som mottar tjenester fra helse og omsorg skal ha en tett dialog med en fagperson for å nå de målene som er viktig for dem. Alle fagpersonene som jobber for den enkelte bruker arbeider mot felles mål for å sikre helhet og kontinuitet i tjenestetilbudet. Livskvalitet og egen mestring formidler et verdisyn for hele helse og omsorg der brukeren er hovedpersonen. Seksjonsledere/teamledere har ansvaret for arbeidet med verdigrunnlaget på den enkelte arbeidsplass og det er et tett samarbeid mellom drift, forvaltning, familie, nærpersoner og frivillige. Mål er økt mestring hos brukere ved å ha fokus på enkeltmenneskets ressurser og muligheter fremfor diagnoser og funksjonsnedsettelse. Retten til å velge, medvirke og ta ansvar for eget liv er viktig for de som mottar tjenester fra helse og omsorgstjenesten. 7.2 Åtte prinsipper for gode omsorgstjenester Helse og omsorg har systematisert sitt kvalitetsutviklingsarbeid i tråd med åtte prinsipper for gode omsorgstjenester9. Prinsippene danner grunnlag for forbedringsarbeid i seksjonene og er inkludert i enhetens kvalitetsprosedyre. Kvalitetsutviklingsarbeid settes årlig på agendaen på felles ledersamling hvor også tillitsvalgte deltar. Her presenteres gode eksempler på kvalitetsutviklingsarbeid på den enkelte arbeidsplass og det deles ut en kvalitetspris til beste bidrag til inspirasjon for alle. De åtte prinsippene i omsorgstjenesten: bygger på et helhetlig menneskesyn er basert på medbestemmelse, respekt og verdighet er tilpasset brukernes individuelle behov viser respekt og omsorg for pårørende består av kompetente ledere og ansatte vektlegger helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak 9 Prinsippene er utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet, Pensjonistforbundet, Kirkens Bymisjon, KS, Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. 14

15 er fleksibel, forutsigbar og tilbyr koordinerte og helhetlige tjenester er lærende, innovativ og nyskapende 8 Tjenesteprofil 8.1 BEON prinsippet BEON betyr Beste Effektive Omsorgs Nivå. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet lettere kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskeltilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). BEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest effektive omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser, og at hjelpen i hovedsak skal være hjelp til selvhjelp. Denne forebyggende tankegangen er kostnadsbesparende for kommunen, og i tråd med nasjonale føringer. Målet er at personer skal opprettholde størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet, og at reduksjon i funksjonsnivå skal kunne bedres ved at de rette hjelpetiltakene settes inn. Intensjonene i samhandlingsreformen sier at spesialisthelsetjenesten skal brukes når det ikke er andre alternativer. Målet er at kommunene skal ivareta mer av før- og etterbehandlingen av pasientene. Skal Kongsberg kommune lykkes i å nå denne målsettingen, er det en forutsetning at kommunen satser videre i etablering av flere nivåer i tjenestekjeden. Fig. 2: Tjenester etter BEON-prinsippet og sammenheng med forebyggende helsetjenester: Primærfore byggende Trinn 0: *Fastlege *Vaksiner *Helsestasjon *Legevakt *Eldresenter /cafe *Arbeidstilb ud Sekundærforebyggende Trinn 1 *Hj.tjenester *Trygghetsalarm *Frivilligsentral. *Omsorgslønn *Fritidskontakter *Hjelpemidler *Matombringing *Tilskudd til lag og foreninger * Bedre Dagkoordinator * Omsorgsteknologi *Forebygg.team eldre Trinn 2 *Tilrettelagt bolig u/ fellesareal *Dagtilbud * Hj.tjenester *Psykisk helse og rus team *Ergoterapi *Fysioterapi *FriskLIV Tærtiærforebyggend Trinn 3 *Dagtilbud *Hj.tjenester *Tilrettelagt bolig m/ fellesareal m/bemanning *Ambulerende team rehabilitering i hjemmetjenesten Trinn 4 *Dagtilbud *Hj.tjenester *Omsorgs bolig m/ personalbase * Korttidsopph. *Avlastn.opph. *Rehabilitering opphold Trinn 5 *Hj.tjenester *Langtids opphold institusjon *Bolig eller bofellesskap m/heldøgns personalbase Trinn 6 *Spesialplasser *Kjøpte plasser Fig. 2 viser Omsorgstrappen slik den er presentert etter BEON-prinsippet. Figuren viser trinnvis hvilke forebyggende 15

16 helsetjenester på primær- sekundær- og tærtiærnivå kommunen har i dag. Rødt uthevet er forslag til nye tiltak eller forsterkning av eksisterende tiltak for å styrke de forebyggende helsetjenestene. Trinn 0: Forebyggende tiltak for alle aldersgrupper. Trinn 1: Hjemmetjenester i form av hjemmehjelp, ASVO, Åpent verksted, Fontenehuset og Bymisjonen. Bedre Dag-koordinator og omsorgsteknologi. Trinn 2: Tilrettelagt bolig på Solstad, Skinnaberga, Sekretærhagen, Skavangertun og i Hvittingfoss. Dagtilbud på Skavangertun, i Hvittingfoss og Kveldsol. Hjemmetjenester i form av f.eks tilsyn, hjelp til påkledning, matlaging, medisinhåndtering. Utføres av helsefagarbeidere eller tilsvarende. Trinn 3: Dagtilbud er Laagen arbeidstjenester og Bakken gård. Tilrettelagte boliger med bistand fra hjemmesykepleien f.eks Glitre, Nymoen, Pecelsgate 9 og Christian Sindingsvei. Hjemmetjenester her er f.eks medisinhåndtering, sårstell, engangskateterisering. Utføres av de med høgskoleutdanning eller helsefagarbeidere. Trinn 4: Dagtilbud på Laagen arbeidstjenester og Bakken gård for brukere med store bistandsbehov. Omsorgsboliger med personal base som f.eks Glitre bo og Sentrumsveien. Kortidsopphold, rehabiliteringsopphold og avlastning på Skinnarberga og avlastning på Lundeløkka. Oppfølging av hjemmetjenesten store deler av døgnet med f.eks prosedyrene som utføres av sykepleiere eventuelt vernepleiere. Eksempler er PEGsonde, Foley kateter, veneflon håndtering, injeksjoner, CVK og blodprøver. Trinn 5: Langtidsopphold på institusjon er Tislegård bo og beh senter, Solstad bo og beh senter, Hvittingfoss bo og beh senter og Skavangertun sykehjem. Det er 14 boliger/ bofelleskap med heldøgns bemannet base for funksjonshemmede og psykisk helse. Hjemmetjenester er paliativ omsorg ved livets slutt. Utføres av 3 årig eller 1 årig helsepersonell. Trinn 6: Spesialplasser, skjermet enhet for demente, lindrende og kjøpte plasser Ønsket utvikling: En ønsket utvikling er større grad av differensiering av tjenestetilbudet. Fokusområdene fremover vil være etablering av FriskLIV, forebyggende team for eldre, etablering av dagsentertilbud og å videreutvikle de hjemmebaserte tjenester til hovedaktør. Dette er et suksesskriterium for at kommunen skal kunne fylle målsettingen om «rett behandling, rett tjeneste til rett tid» og de økonomiske målsettingen for kommende periode. En økt satsning på forebyggende tiltak vil kunne utsette og/eller erstatte behovet for tyngre pleietjenester. Økt vekt på forebyggende tiltak og omsorgsteknologi i hjemmet skal også bidra til at trinnene «flates» mer ut. 9 Dagens tjenester 9.1 Primærforebyggende arbeid Folkehelse Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse. Folkehelsetanken skal ligge til grunn når det det utvikles boligfelt, næringsvirksomhet, barnehager, veiutbygging kultur eller helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at folkehelse ikke lenger kun er bare helsetjenesten sitt ansvar. Helsefremmende arbeid er å iverksette tiltak som har som mål at en person eller en befolkning kan bli bedre rustet til å tåle vanskelige situasjoner eller skadelige påvirkninger, samt oppleve bedre helse og livskvalitet og egen mestring. Forebyggende arbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorer som kan føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer hos det enkelte individ, eller grupper av 16

17 befolkning. Folkehelseinstituttet beskriver i Folkehelseprofilen 2013 at det generelt sett står bra til i Kongsberg kommune med hensyn til levekår, miljø, skole, levevaner og helse og sykdom. Som nevnt er tallene for hjerte-karsykdom behandlet i sykehus og personskader behandlet i sykehus noe over gjennomsnittet for fylket og landet forøvrig. Videre er det noe mer psykiske symptomer og lidelser i primærhelsetjenesten samt høyere legemiddelbruk ved psykiske lidelser. Det er registrert vesentlig flere hoftebrudd enn både fylke og landsgjennomsnitt. Kommunens egne utredninger peker på helseforskjeller i ulike deler av kommunen. Enhet for oppvekst har gjort sosioøkonomiske kartlegginger samt at de jevnlig har elevundersøkelser som kan sees på i sammenheng med folkehelseprofilen. Dette er noen verktøy som kan danne grunnlag for å utvikle målrettede tiltak for bedret folkehelse. Arbeidslaget som jobber med Folkehelse10 i Kongsberg kommune har et særlig ansvar for å skaffe oversikt over helsetilstanden til befolkningen i Kongsberg, jmf folkehelseloven 5. Det består av medlemmer fra alle enhetene. Arbeidslaget vil i løpet av 2013 legge frem Helseutfordringer i Kongsberg kommune», denne analysen vil danne føringer for folkehelsetiltak i alle temaplaner Frivillige Helse og omsorg utvikler sitt tjenestetilbud i samarbeid med frivillige lag og foreninger. Økt satsning på frivillige er et viktig grep for å øke det forebyggende helsearbeidet, til beste for innbyggerne i Kongsberg. Mange av de aktivitetene som selvstendige lag og foreninger står for, har stor forebyggende effekt og utsetter behov for mer omfattende tjenester. Aktivitetene bidrar til økt livskvalitet og egen mestring for den enkelte. Bedre dag koordinator er bindeledd mot frivillig sektor med intensjon om å få til et tettere samarbeid/samarbeidsprosjekter. Et godt eksempel her er at det inneværende år etableres et dagsentertilbud for demente ved Åpent verksted, et samarbeidsprosjekt hvor kommunen også har fått statlig støtte. STATUS UTFORDRINGER ØNSKET UTVIKLING Frivillige lag og foreninger bidrar i dag med et betydelige antall, og har et stort mangfold av aktiviteter. Samarbeid mellom HO og frivillig sektor: Åpent Verksted, Kongsberg Røde Kors, Kirkens bymisjon, Fontenehuset og Kongsberg Sanitetsforening. Frivilligsentralen og HO: Eksempler på samarbeidstiltak er frivillige til Glitre bo, frivillige inn på Tislegård sykehjem og div. enkeltstående aktiviteter. Rekruttering av frivillige. Tilrettelegge for og sikre at mennesker i definerte risikogrupper gis tilpassede tilbud. Inkludere frivillige i utviklingsarbeid og prosjekter i kommunen, med forankring i planverkene. Videreutvikle «belønningsordning» for frivillige. Påskjønne de frivillige gjennom et arrangement på FN sin internasjonale dag for frivillig arbeid den 5. desember hvert år. Videreutvikle samarbeidet, hhv prosjektorganisering med statlig støtte (tilskudd). Videreutvikle samarbeidet gjennom prosjektsamarbeid med Frivilligsentralen, med utgangspunkt i mulige tilskuddsordninger. Samarbeid med frivillige om likemannsarbeid. Videreutvikle arbeidsgruppe hvor Reumatiker foreningen, Blindeforbundet og Mental helse er representert sammen med bedre dag koordinator. 10 Arbeidslag for folkehelse skal aktivt virke til at fremming av folkehelse er førende prinsipp i Kongsberg kommune, jmf formålet i Folkehelseloven. 17

18 9.1.3 Lavterskel aktivitetstilbud til eldre mennesker med begynnende kognitiv svikt Kongsberg kommune etablerer i 2013 et samarbeid med Åpent Verksted om utvikling av et lavterskel aktivitetstilbud til personer med begynnende kognitiv svikt. Tilbudet etableres på Gamle Badet og med fagansvarlig for tilbudet ansatt i Kongsberg kommune. Det er innvilget 11 tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og en av referansene er Villa Fredrikke12 i Drammen. Frivillige ressurser sees på som svært viktig i dette samarbeidet og Åpent Verksted skal selv stå for rekrutteringen av frivillige inn i tilbudet. Frivillige vil bidra til å skape stabilitet og forutsigbarhet i tilbudet FriskLIV Helse og omsorg er i gang med å etablere FriskLIV Kongsberg: Et forebyggende tilbud til å endre egen helseadferd gjennom oppfølging, fysisk aktivitet og livsstilsendring. Tilbudet etableres av bedre dag-koordinator i samarbeid med øvrige fagområder i kommunen. Tilbudet vil være gruppebasert og gratis for deltakerne etter frisklivsresepten. Tett samarbeid med kommunens fastleger og annet helsepersonell, nav ansatte og pedagogisk personell blir derfor viktig. Lærings- og mestringssenter etableres som samhandlingsarena. Dette skal være et læringssted for pasienter og pårørende og en møteplass for informasjon og dialog. Det vil være naturlig at en del av denne aktiviteten legges inn under FriskLIV Konsgberg Kommunen pålegges å etablere frisklivstiltak13 ihht nytt lovverk. Kongsberg kommune har fått tilskuddsmidler fra Fylkesmannen til å etablere FriskLIV Kongsberg. Disse tilskuddsmidlene kan søkes over en tre års periode med oppstart i 2012, men betinger at Kongsberg kommune samtidig sørger for en opptrapping av egen finansiering av FriskLIV Kongsberg. FriskLIV Kongsberg skal arrangere flere kurs innen temaer som f.eks fallforebygging, hjelpemidler, legemidler (samarbeid med apotek), fysioterapeut, synskontakt, ernæring, fastlege, dagtilbud, trygghetsalarm og annen teknologi. Med dette sørger helse og omsorg for at eldre får en arena for informasjon. Dette kan medvirke til at det gjøres små tiltak hjemme hos, slik at den enkelte faktisk får anledning til å kunne bo lenger i eget hjem. Lokaliteter til FriskLIV Kongsberg planlegges inn i KKP. Det antas et stigende antall deltagere ved FriskLIV Kongsberg og i denne sammenheng må det legges inn økte ressurser til FriskLIV i forbindelse med rådmannens budsjettforslag. STATUS UTFORDRINGER ØNSKET UTVIKLING Innbyggere som kan stå i fare for eller er utsatt for helse- og mestringssvikt får anledning til å dempe eller forhindre konsekvenser av en slik Imøtekomme innbyggernes fremtidige behov på en god og ressursforsvarlig måte gjennom ulike tiltak på et lavt nivå i BEON trappa, herunder FriskLIV tiltak. Videreføre Bedre dag- koordinator stillingen. Etablere nye FriskLIV tiltak i samarbeid med andre enheter i kommunen, lag og foreninger. 11 Tilskuddet heter:»etablering av nye dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens» Se veileder for frisklivssentraler utarbeidet av 18

19 livssituasjon, gjennom en resept fra fastlege på friskliv tiltak. Behov for informasjons- og erfaringsutveksling mellom kommune, sykehus og brukerorganisasjoner Forebyggende team for eldre Det er målsetting for Kongsberg kommune at flere får mulighet til å bo lenger i eget hjem. Opprettelse av forebyggende team eldre (FTE) er et viktig tiltak i denne sammenheng. Målgruppen er eldre over 75 år som ikke har kontakt med helse- og omsorgstjenesten fra før. Helsepersonell i Helse og omsorg tilbyr et hjemmebesøk hos den enkelte, med mål om økt trygghet, redusert ensomhet, kontaktetablering og forebygge behovet for tunge tiltak i fremtiden. Informasjon som gis omhandler bla aktuelle hjelpemidler, kommunale tjenester og tilbud som frivillige lag og foreninger står for. STATUS UTFORDRINGER ØNSKET UTVIKLING Kongsberg kommune ønsker å satse mer forebyggende aktivitet for å trygge de eldre, slik at de kan bo lenger i eget hjem Det er mange hjemmeboende Det Etablere Forebyggende team eldre. eldre som i dag ikke er i Det Det er behov for ca 3 årsverk ved å etablere et kontakt med helse og omsorg forebyggende team eldre i Kongsberg. Effekten av denne og som ikke vet hva som innsatsen er å gi flere et tilbud, tidligere og til en finnes av muligheter for å rimeligere kostnad. Forebyggende tiltak utsetter og/eller trygge egen situasjon i erstatter tyngre tjenester. Forebyggende tjenester bidrar hjemmet. til egenmestring og livskvalitet Legetjenester Kommuneoverlegen har ansvar for kommunens legetjenester og de medisinsk-faglige oppgavene som hører inn under folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven. I forhold til samhandlingsreformen har kommuneoverlegen en sentral rolle i det økte ansvaret til kommunen. Dekningen av sykehjemslege har økt de siste årene og det er i dag 2,40 årsverk sykehjemsleger fordelt på 196 sykehjemsplasser. Styrket sykehjemslegedekning har bidratt til økt kvalitet i tjenesten og bidratt til å gjøre sykehjemmene til attraktive arbeidsplasser for sykepleiere og helsefagarbeidere. Kvaliteten øker og man får en mer helhetlig behandling, samt man ser at det blir færre innleggelser i sykehus fra sykehjemmene. Sykehjemlegenes største utfordring i årene framover blir fortsatt innsats i kompetanseutvikling og da særlig innen utviklingen av korttidsplasser, mobilisering av pasientenes egne ressurser og rehabilitering. På Tislegård og Solstad er det tilsammen 0,25 årsverk sykehjemslege. Det jobbes for å få opp dekningen til 0,40 årsverk, som er normen. I en periode på 6 mnd fra er det en vikar inn i stillingen og skal jobbe 40%. I løpet av denne perioden vil man vurdere om dette er tilstrekkelig for å øke kompetansen, samt se resultater i en mer helhetlig behandling av pasientene og reduksjon av innleggelser i sykehus fra sykehjemmet. 19

20 Palliativ omsorg har fått en sentral plass der et eget program er utviklet. Dette programmet gjør noe med de ansattes holdninger til alle pasienter og pårørende. Infeksjonskontrollprogrammet er utarbeidet. Vi registrerer lavere antall infeksjoner i sykehjemmene våre og har blitt mer kompetente på forebyggende og tidlige tiltak. Legemiddelhåndteringen er bedre sikret. Kommunikasjonen mellom sykehjemslegene og fastleger og leger i sykehus er bedre enn før. Fastlegegruppen i Kongsberg kommune består av 21 fastleger i Kongsberg kommune har søkt om 2 nye fastlegehjemler og har fått godkjent dette. Pr var det to fastleger som hadde ledig på sine lister, dvs at innbyggerne i Kongsberg kommune ikke har reell mulighet til å bytte fastlege. Med to nye hjemler vil situasjonen endre seg og bli bedre. En av hjemlene er nå tilsatt14 og det jobbes med tilsetting i hjemmel nr. 2. Fastlegeforskriften trådte den nye fastlegeforskriften i kraft, og formålet er å sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, og at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til. Kommunen har ansvaret for allmennlegetilbudet og deriblant å tilrettelegge for samarbeid mellom kommunen og fastlegen. Det skal jobbes videre med å øke samarbeidet med fastlegene, da de er viktig i arbeidet på flere områder allmennlegetilbudet, legevakt, samhandlingsreformen og folkehelse. Ved årskiftet 2012/2013 var det 6 av 22 fastleger i Kongsberg kommune som hadde vakter ved Kongsberg legevakt. Det er en sammenheng mellom deltagelse i legevakt og dagens organisering av legevakt som bidrar til at så få deltar i legevakt. Det jobbes nå for nye lokaler, kortere legevakter og tilstedeværelse på natt for legene. Dette vil føre til at flere deltar i legevaktsarbeidet. Det er ønskelig at fastlegene deltar i legevaktsarbeidet, da de har den beste kunnskapen om Kongsberg kommunes innbyggere samt kjenner til tilbudene som finnes i Kongsberg kommune. Fastlegekorpset vårt er midt inne i et generasjonsskifte samtidig som allmennlegetjenestene er i støpeskjeen. Dette bør være grunnlag for å skape enda bedre samhandling mellom fastlegene og våre omsorgstjenester rundt brukere med et økende behov for avanserte tiltak. Skal vi få dette til, er vi helt avhengig av at statlige myndigheter gir kommunene faglige og økonomiske muligheter til at en større andel av nye leger skal søke seg til kommunale helse og omsorgstjenesten Legevakt Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Legevakten skal diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander, sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov, samt vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. Med kommunens befolkning menes kommunes innbyggere og alle som oppholder seg midlertidig i kommunen (inkl. pendlere, turister, studenter, besøkende og andre tilreisende). Kommunene i Helseløftet ser behov for en mer robust legevaktsordning og det vil legges frem en politisk sak i løpet av 1. halvår som foreslår et interkommunalt samarbeid om legevakt for kommunene Nore og Uvdal, Flesberg, Rollag og Kongsberg. Samhandlingsreformen og Helse- og omsorgstjenesteloven gir som kjent kommunene nytt ansvar 14 Status pr. medio april Referatsak til Utvalg for helse og omsorg den