Fagdag 2, Ambulansetjenesten 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagdag 2, Ambulansetjenesten 2015"

Transkript

1 Fagdag 2, Ambulansetjenesten 2015 Jon E Steen-Hansen klinikkoverlege

2 Program Hjertestans det kliniske blikk som får deg til å handle umiddelbart! 45 min t AMK s rolle i prehospital hjertestans 20 mi Resultater (registeret) ROSC 45 min Transportere pasienter til PCI med Autopulse? 10 min Utstein-registrering Norsk hjertestansregister 30 min Codestat 30 min Journalplikt, journalforskrift gjennomgang 45 min Optimal smertebehandling 30 min Ny Heparinkonsentrasjon 5 min Placentaløsning en «load and go» situasjon 15 min Hjertestans gravid JESH

3 Varianter av hjertestans 70 % VF / VT ASY Hjerteinfarkt Sekunder PEA ASY ASY ASY Rytmeforstyrrelse Hypotermi 30 % Resp.stans, Blodtap, Diverse Oksygenmangel i et friskt hjerte (og hjerne!) PEA ASY JESH

4 Hjertestans barn, VF? , totalt 1551 hjertestans i V+T alder antal l VF ASY PEA Ukje nt Ikke releva nt Puls Sum JESH

5 Ingen VF per år Per mann Per 30 års karrierre Hvis 1 per 1500 dvs 0,17 0,001 0, JESH

6 Målsetting med presentasjon 1. Gjenkjenne at pasienten får hjertestans mens du er der 2. Forståelse for AMKs muligheter JESH

7 To forskjellige scenarier Pasienten blir observert (sett eller hørt) når hjertet stopper Pasienten blir funnet livløs JESH

8 Lærdom fra AMK Hva ble sagt ordrett de første 30 sekunder av nødsamtalen, bevitnet stans? Form og innhold JESH 2015 Side 8 av 26

9 Hovedbudskap Noe om kroppstilling 32% Noe om bevissthet 21% Noe om sykdomsgrad 11% Noe om pust 10% Noe om årsaksforhold 10% Død? 8% Annet 8% JESH 2015 Side 9 av 26

10 Kroppstilling Detti om Datt om/ ned/ i gulvet Falt om/ over ende/ helt plutselig Bare sitter Ligger rett ut JESH 2015 Side 10 av 26

11 Bevissthet Besvimt, holder på å -, svima av Ikke kontakt Borte, er -, blir -, helt Illebefinnende Svarer ikke Er nede, kollapsa, gikk rundt for ham, slokna, ikke våken, nesten død, får ikke liv JESH 2015 Side 11 av 26

12 Sykdomsgrad Dårlig blitt så/ plutselig/ veldig Syk / fryktelig syk Må på sykehus JESH 2015 Side 12 av 26

13 Pust Puste-vansker Problemer, svak, besvær, ikke ordentlig, raller Puster bare -, holder på å-, -og peser, hiver etter pusten Ikke/ itte normalt Puster bare i toppen, snorker, drar av og til Mista pusten JESH 2015 Side 13 av 26

14 Årsaksforhold Hjerte- problem, -anfall, trolig -, -infarkt, -operert, -skade JESH 2015 Side 14 av 26

15 Død? Tror han/hun dør Holder på å dø Nesten død Død eller hva JESH 2015 Side 15 av 26

16 Annet Mage-tarmsymptomer Kvalm, kastet opp, dårlig i maven, luft i-, diare, Symptom fra nervesystem/hjerne Anfall, kramper, skjelver Vondt i halsen Slo seg Sukkersyke/ føling JESH 2015 Side 16 av 26

17 Andre beskrivelser forts. Tissa på seg, vrenger øya, gaper, gebiss, ropte, kommer slim ut av henne, kaldsvetter, Fårn ikke opp, hun tok sånn maskin., Nå stopper alt JESH 2015 Side 17 av 26

18 Konklusjon hyppigst brukte beskrivelse av hjertestans Falt (datt, detti) eller ligger rett ut/nede Besvimt, ikke kontakt, borte Veldig dårlig Diverse beskrivelser av unormal pust Hjerteproblem JESH 2015 Side 18 av 26

19 Hva er viktig med pusten? 2/3 av pasientene puster (men ikke normalt). Dette fortelles ofte spontant av innringer. AMK-operatøren trenger ikke spørre mer om pusten før respons iverksettes (man blir ikke klokere av svaret) JESH 2015 Side 19 av 26

20 Agonal respirasjon JESH

21 JESH

22 PAUSE JESH

23 Symptomene når hjertet stopper: Tid 0 ½ min 4 min 20 min EKG VF ASY Sirkulasjon Stans Bevissthet GCS 15 3 Coma Krampe Pusten Snork Agonal Gisp Respirasjonsstans Tonus i skjelettmuskulatur Normal Spasme Null Hulorganer Tømmer seg hvis de er fulle Øyne Vrenger seg JESH Pupiller Dillateres

24 Behandling må startes før pasienten slutter å puste! JESH

25 Så, hva ser vi etter? Stående pasient Stuper i bakken Skrubbsår og blod blir kanskje synlig Sittende pasient Synker sammen/fremover/til siden Starter å snorke Liggende pasient Bikker hodet Starter å snorke Oksygenmangel i hjernen, kan utløse Kortvarige generelle kramper JESH

26 Ikke kast bort tiden! Du observerer at pasienten fader ut. Ikke føl etter puls (det tar for lang tid og er for usikkert) Ikke kjenn etter pust, (det holder å se/høre at den ikke er normal) Start å komprimere JESH

27 Hva er viktig for kvalitet i AMK? Tempo Presisjon Forstå den som ringer (hvor og hva som har skjedd) Instruere (når nødvendig) Skaffe rett hjelp på sted raskest mulig (når nødvendig) Organisere videre håndtering, med tanke på beste effektive omsorgsnivå!! JESH

28 Prehospital klinikk Antall 113 anrop per døgn [X-VERDI]; [Y- [X-VERDI]; VERDI] [Y- [X-VERDI]; [Y- VERDI] VERDI] [X-VERDI]; [Y- VERDI] [X-VERDI]; [Y- VERDI] JESH

29 Døgnprofil henvendelser AMK t00 t01 t02 t03 t04 t05 t06 t07 t08 t09 t10 t11 t12 t13 t14 t15 t16 t17 t18 t19 t20 t21 t22 t23 Nødtelefon 113 Ikke JESH

30 Den akuttmedisinske tidsakse Pasientforsinkelse Prehospital responstid Symptom til ringt 113 Ringt 113 til svar 113 til varsle ambulanse Varsling til kjøre Kjøre til fremme Hos pasient Kjøre til destinasjon AMK reaksjonstid Utrykningstid AMK aksesstid Ambulanse reaksjonstid JESH

31 Aksesstid (svartid) Maks 20 sek 90% 11 sek Median 6 sek 10% 3 sek JESH

32 Reaksjonstid i AMK (90 percentil mm:ss) 05:46 AMK Vestfold/Telemark 05:02 04:19 03:36 02:53 02:10 01:26 00:43 00: Telemark Vestfold JESH

33 Nasjonale rapporter, 90 percentil reaksjonstid JESH

34 Mengdetrening Antall hendelser som medførte Akutt/Rød ambulanserespons n= Antall nødtelefoner per år per operatør Antall operatører Antall (%) operatører som hadde median reaksjonstid under 1:50 m:ss Mer enn (100%) (66%) (57 %) Under (29 %) JESH

35 Presisjon i AMK Tidlig gjenkjennelse av hjertestans i innringers forklaring Ca 80% To andre norske AMK-sentraler, og det beste for øvrig internasjonalt 93% AMK Vestfold Telemark «Verdensmester» Seattle/King County: 92% Theresa Olasveengen og Camilla Hardeland, personlig meddelelse, data som skal publiseres (phd) JESH

36 Publikum HLR (Kardial årsak, ikke ambulansebevitnet) 100 % Ikke HLR 80 % Publikum 60 % 40 % 20 % 0 % 67 % 76 % 74 % 81 % 73 % 75 % Snitt 75 % Norsk hjertestansregister 2013: 67% OUS, AHUS, Stavanger, Fonna, Vestfold, Telemark, Helgeland, UNN AMK: Kun brystkompresjon JESH

37 PAUSE JESH

38 Hjertestansregister data 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Stans per døgn Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

39 Forekomst pr per år, Vestfold og Telemark innb. Forekomst Stans HLR ROSC ROSC LA/SH Utskrevet Antall utskrevet 80,0 70,0 60,0 65, , , ,0 30, ,0 17,5 17, ,0 7,2 8,3 5 0, JESH

40 Pons et al. d PARAMEDIC RESPONSE TIMEACAD EMERG MED d July 2005, Vol. 12, No. 7 d (Denver CO) 5% 4 min JESH

41 100 % Responstid og overlevelse (n=142) ved «Ambulanse-HLR» (n=1228) iverksatte HLR-forsøk, med registrert responstid (n=1032), eller Ambulansebevitnet, (n=196), % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 27% 20 % 10 % 15% 4% 0 % J E Steen-Hansen, min JESH Overlever Død

42 Overlevelse, hva er det? (2014 data) ROSC til I live etter 24 t Utskrevet i live Utskrevet i live I live dag 30 sykehus med CPC 1 & HLR til I live etter 24 t Utskrevet i live Utskrevet i live I live dag 30 sykehus med CPC 1 & % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % CPC 4 CPC 3 CPC 2 CPC 1 94% Har ikke, eller kun minimal hjerneskade ved utskrivning 0 % JESH Antall

43 Overlevelse (ut fra sykehus i live) per kommune 18,1 N=19 Kommuner med< 50 stans Kommuner med > 50 stans 21,6 N=9 N=1 2,8 N=11 N=0 N=17 4 N=16 3,9 N=17 2,5 N=25 5,4 N=12 11,4 13,8 1,9 8,3 N=8 N=11 N=25 6,9 N=19 8,7 6 5,1 N=27 10,3 Kommuner med > 100 stans 17, JESH N=22 N=11 2,4 Snitt, forekomst : 7,9/100000/år 4,8 11,3 9,1 17,4

44 Internkontroll? Jeg kaller det OVERVÅKING! JESH

45 Hvordan få flere overlevere? 1. Ambulansen bør få i gang hjertet på stedet 2. Årsak hjertesykdom (80%) pasienten må rett til angiolab, mhp PCI 3. Andre årsaker (20%) Pasienten må rett til Intensivavdelingen JESH

46 Med Autopulse til PCI? PERSISTERENDE VENTRIKKELFLIMMER Dersom pasienten, etter min AHLR, fremdeles stadig får, eller har Ventrikkelflimmer, gjøres følgende vurdering: 1. Kjør pasienten med Autopulse til PCIsenter 2. Hvis pasienten er hypoterm. Kjør med Autopulse mot OUS, med tanke på Hjerte-Lungemaskin (ta kontakt med OUS) 3. Kan pasienten få ytterligere Amiodaron? JESH

47 Ekstrakorporal-HLR (Hjerte-lunge-maskin) Nytt alternativ: E-HLR Hvem?* Bevitnet VF/VT år * ERC forslag, Praha, JESH

48 Nye journal-koder for Hjertestans (dato?) Amb.Utstein: Defibrillering ID Navn 1 AIJT Halvaut Endres Ja halvautomatisk 2 IR Ikke relevant Uendret Ikke relevant 3 MAN Manuell Endres Ja manuell modus Ny Nei Ny Ukjent Amb.Utstein: DHLR ID Navn 1 JA Ja Endres Ja førsterespondent 2 NEI Nei Uendret Nei 3 VI Vet ikke Endres Ukjent 4 IR Ikke relevant Inaktiveres Ja tilstedeværende JESH

49 Amb.Utstein: HLR av tilstedeværende ID Navn 1 NEI Nei Uendret Nei 2 FUV Uten telefoninstr Inaktiveres 3 FMV Med telefoninstr Inaktiveres 4 IR Ikke relevant Inaktiveres Ny Ja, tilstedeværende Ny Ja, førsterespondent Ny Ukjent Amb.Utstein: HLR metode ID Navn 1 MTM MTM Endres Kun ventilasjon 2 BRK Brystkomp. Endres Kun kompresjon 3 STA Standard Endres Kompresjon og ventilasjon 4 IR Ikke relevant Uendret Ikke relevant JESH

50 Amb.Utstein: Intubasjon ID Navn 1 JA Ja Endres Endotrakeal intubasjon 2 NEI Nei Endres Maske og bag 3 IR Ikke relevant Uendret Ikke relevant 4 LT Larynxtube Endres Supraglottisk luftvei 5 Munn til munn/maske 6 Ukjent Amb.Utstein: Spontan sirk. gjenopprettet ID Navn 1 JAA Ja (av amb pers.) Endres Ja 2 JAD Ja (av DHLR pers.) Inaktiveres 3 Ja Ja (av publikum uten AED) Inaktiveres 4 NEI Nei Uendret Nei 5 IR Ikke relevant Inaktiveres Ukjent JESH

51 Amb.Utstein: Status ankomst mottak ID Navn AVB Avsluttet HLR Endres Død 2 SPG Spontansirk. Inaktiveres 3 FGJ Forts. HLR Endres HLR pågår 4 IR Ikke relevant 5 Ukjent, Vet ikke Endres Ukjent Våken Bevisstløs Amb.Utstein: Åsted ID Navn ANN Annet 2 ARB Arbeidssted Endres Arbeidsplass 3 HJM Hjemme Endres Eget eller andres hjem 4 OFF Offentlig sted Inaktiveres Ny Offentlig bygg Ny Offentlig sted ute Ny Utdanningsinstitusjon Ny Sport/ rekreasjonssted Ny I ambulansen Ny På legekontor/legevakt Ny Helse og omsorgsinstitusjon Ny Ukjent JESH

52 Amb.Utstein: Årsak ID Navn 1 KAR Kardial Endres Antatt kardial Annen (intoks, traume, resp., 2 ANN etc) Inaktiveres 3 ANN Annen (intoks, traume resp. Etc) Inaktiveres Ny Respirasjonssvikt Ny Nevrologisk lidelse Ny Overdose/forgiftning Ny Drukning Ny Kvelning Ny Ikketraumatisk blødning Ny Hypotermi Ny Brann Ny TRAUME Ny SIDS/krybbedød JESH

53 Code stat suite Brukernavn: Passord: Ambu lanse JESH

54 Disse 3 hjertestansene må dere spille av i Code Stat ved første passende anledning 280 hjertestans per år på 350 ambulansepersonell 2 biler = 4 personer per stans 3,2 hjertestans per år i snitt, per ansatt/vikar Databaser hjertestansvogt ekg_arkiv tolkede_ekg JESH

55 Her velger man tidsintervallet som skal vises. I dette eksemplet vises de 10 siste casene Dersom man skal spille av hjertestans, må man velge kontinuerlige rapport(er) Apparat-ID viser hvilken LP15, dvs hvilken bil som har sendt I Tilfelle-ID kolonnen, må dere se etter aktuelt AMISnummer, og markere/dobbeltklik Dersom dere glemte å ke på denne legge inn AMISnummer før dere sendte, må dere se etter dato og klokkeslett for når dere skrude på LP JESH

56 JESH

57 JESH

58 JESH

59 PAUSE JESH

60 Forskrift om pasientjournal Epikrise/ henvisning Virksomhet hvor det ytes helsehjelp må opprette pasientjournalsystem LMS & KAD Epikrise/ henvisning JESH

61 8.(Krav til journalens innhold) Relevant for ambulansetjeneste a. Personalia b. Nærmeste pårørende c. Samtykkekompetanse? d. Når og hvordan helsehjelp er gitt e. Bakgrunnen for helsehjelpen f. Foreløpig diagnose, observasjoner, funn, undersøkelser, diagnose, behandling g. Begrunnelse for tiltak som fraviker gjeldende retningslinjer. h. Om det er gitt råd og informasjon til pasient og pårørende i. Om pasienten har samtykket til angitt helsehjelp. j. innsyn i journal og krav om retting og sletting, utfallet av dette, k. Utveksling av informasjon med annet helsepersonell, henvisninger, epikriser, l. Pasientens faste lege m. Individuell plan n. Sykmeldinger og attester. o. Uttalelser om pasienten, for eksempel sakkyndige uttalelser. p. Om det er gitt opplysninger til politi, barneverntjenesten, helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten mv., og om samtykke er innhentet fra pasienten eller den som har kompetanse til å avgi samtykke i saken. q. Tvangsinnleggelser, annen bruk av tvang. r.. Lege og bytterett av refusjons s. Opplysninger om pasient har mindreårige barn. t. Opplysninger om foreldrene som har konsekvens for barnets behandlingssituasjon JESH

62 Smertesans Opplevelse, -fattelse Helsepersonelloven Modifikasjon Kapittel 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse 4.Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp Kjemisk reaksjon rundt skaden, utløser nerveimpuls Impuls ledes til nervecellen i ryggmargen a) Direkte kobling til motorisk nerve (refleks) b) Oppstigende nervebaner til hjernen JESH

63 Ved skaden Farmakologisk NSAIDS ASA Paracetamol Immobilisering Hvor kan smerten påvirkes (dempes) I ryggmargen Fysiologisk, (dempes eller forsterkes) Spesialceller Endogene opioider Farmakologisk Morfin og lignende I hjernen Fysiologisk Endogene opioider Farmakologisk Morfin og lignende Paracetamol Ketamin JESH

64 Hovedtyper analgetika Ikke-opioide analgetika Vevsskade-smerter Paracetamol (Førstevalg) ASA (Hjertesmerte) NSAIDS (Inflamasjon) Diclofenac Opioider/opiater Vevsskade-smerter Morfin (Hjerte- og traumesmerte) Anestesimidler Vevsskade-smerter Ketamin (Kortvarig smerte) Visse epilepsimedisiner Nevrogene smerter Antidepressiva Angstdempende med JESH

65 Sentral og perifer analgetisk effekt Temperatursenkende effekt over varmereguleringssenteret Maks. plasmakonsentrasjon etter ½-1 time Intoks: Leversvikt Prehospital klinikk Paracetamol tabl. 500 mg, Suppositorier 125 mg, 250 mg, 500 mg Indikasjoner Brudd og andre skader Smerter i muskler og skjelett Brystsmerter hvis normalt EKG Andre smerter FAST-symptomer og oral temperatur over 36,5 grader (rectal temperatur 37,5 eller høyere) Barn med kramper som har påvist feber Effekt Sentral og perifer analgetisk effekt Temperaturreduserende effekt ved feber (varmereguleringssenteret i hypothalamus) Virketid Kontraindikasjon Fare Vekt 5-12 kg (4 mnd-1,5 år) 125 mg supp kg (1,5-5 år) 250 mg supp kg (5-7 år) 500 mg supp eller 500 mg tablett kg 750 mg (1½ tabl) kg 1000 mg (2 tabl) ½ time etter inntak. Varer 6 timer Hepatitt Paracetamol ovedose kan føre til alvorlig leversvikt Dose kg 1250 mg (2½ tabl) JESH kg 1500 mg (3 tabl) 66

66 IV Paracetamol 100 ml 10 mg/ml = 1000mg Indikasjoner KUN TIL VOKSNE/unge over 40 kg Smerter etter skade Andre smerter etter avtale med lege Effekt Sentral og perifer analgetisk effekt Temperaturreduserende effekt ved feber (varmereguleringssenteret i hypothalamus) Virketid Kontraindikasjon Fare ½ time etter inntak. Varer 6 timer Hepatitt Paracetamol ovedose kan føre til alvorlig leversvikt Vekt Dose >40 kg 1000 mg (1 hgl 100 ml) JESH

67 Diclofenac tabl. 50 mg Ikke-steroid antiinflammatorisk og antireumatisk middel (NSAID) God smertelindring ved skader og etter operasjoner. Brukes som premedikasjon før operasjoner. Maks. plasmakonsentrasjon etter 2 timer Kontraindikasjoner Mage-tarmblødning eller mavesår i sykehistorien Pasienter som har fått allergi eller astmaanfall etter ASA og andre NSAID Hjertesvikt eller nyresvikt Indikasjon Smertelindring ved skader, akutt rygg, og steinsmerter (nyre/gallestein) Medikamentklasse Ikke-steroid antiinflammatorisk og antireumatisk middel (NSAID) Kontraindikasjoner Mage-tarmblødning eller mavesår i sykehistorien Pasienter som har fått allergi eller astmaanfall etter ASA og andre NSAID Hjertesvikt eller nyresvikt Virketid ½ time. Varighet 8 timer Dosering voksne Under 60 kg 50 mg (1 tabl) Over 60 kg 100 mg (2 tabl) JESH

68 Ketamin for traumesmerter i ambulansetjenesten Indikasjon Skadesmerter Kontraindikasjoner Hodeskade/ høyt intrakranielt trykk. Uklare pas. Påvirket av rusmidler BT syst > 180 Ufri luftvei Perforerende øyeskader. (Angina Pectoris hos den tilskadekomne) Bivirkninger Hallusinasjoner forvirring, ubehag. Administrasjon og dosering Gi 10 mg (1 ml) i.v. Gis med 1-2 min mellomrom inntil effekt- eller oppnådd maksimal dose. Trekkes opp i en 5 ml sprøyte fra hetteglasset. Maksimal dose: Gamle/ svekkede, Maks. 30 mg (3 ml.) Normalt friske Maks. 50 mg (5 ml.) Maksgrensene kan overstiges dersom man er i tett kontakt med anestesilege Merknader Dersom pasienten har påvirkede vitale funksjoner må man dosere smertestillende svært forsiktig. Begynn gjerne med 5 mg (½ ml) - og fortsett også med 5 mg (½ ml). Ketalar gir noe takykardi og økt blodtrykk. Stoffet virker ikke respirasjonsdeprimerende. Beskriv effekter og bivirkninger i tekstfeltet på ambulansejournalen. Anestesilege skal alltid konsulteres før medikamentet benyttes JESH

69 OBS - OBS - OBS Ketalar Ketamin Ketorax Diverse avvik Ketobemidon JESH

70 Ekvipotente (dvs like sterke) doser Virkestoff Dose Effekt etter Effekt varer Fentanyl (Leptanal ) Ketobemidon (Ketorax ) 0,1 mg 5 min 30 min 5 mg min 4-6 timer Morfin 10 mg 5-20 min 4-5 timer Petidin 100 mg 10 min 3-4 timer JESH 2015 Side 71

71 JESH

72 Prinsipp: Prehospital klinikk Traume Paracetamol Morfin Frigjøring, eller reponering Steinsmerter Ketamin Diclofenac Bare etter konferanse med lege Akutt buk Akutt rygg Hjerte Paracetamol Morfin Diclofenac ASA Nitroglycerin Morfin JESH

73 Behandling av fraktursmerter Alle Omsorg «Spjelking» Paracetamol Svære smerter i forbindelse med reponering/forflytning Ketamin Store smerter over lengre tid Morfin Pasienten trenger smertelindring, også etter overlevering til mottakende personell! JESH

74 Paracetamol i fem år.. Prehospital klinikk Prosedyrer? Nei vi får gjøre som vi pleier JESH

75 Stasjon Antall av Pasienter % Paracetam ol Ryggproblem, ikke skade? % Morfin % Diclofenac % Ketamin Sum % Tokke 1 0 % 100 % 0 % 0 % 100 % Rjukan 8 13 % 38 % 0 % 0 % 50 % Horten % 24 % 2 % 0 % 43 % Drangedal 10 0 % 10 % 10 % 10 % 30 % Holmestrand % 10 % 0 % 0 % 30 % Larvik 40 8 % 15 % 8 % 0 % 30 % Skien 49 6 % 16 % 0 % 2 % 24 % Tønsberg 79 5 % 9 % 8 % 0 % 22 % Kragerø 14 0 % 14 % 7 % 0 % 21 %? 56 4 % 9 % 2 % 0 % 14 %? 36 0 % 6 % 0 % 6 % 11 %? 24 0 % 8 % 0 % 0 % 8 %? 13 0 % 8 % 0 % 0 % 8 %? 15 0 % 7 % 0 % 0 % 7 %? 19 0 % 0 % 5 % 0 % 5 %? 9 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %? 8 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Totalsum % JESH % 3 % 1 % 2176 %

76 Stasjon Forbruk analgetika , Mistanke om brudd? Antall av Pasienter % Paracetam ol % Morfin % Diclofenac % Ketamin Sum % Horten % 28 % 0 % 3 % 68 % Holmestrand % 29 % 0 % 2 % 63 % Larvik % 33 % 0 % 2 % 60 % Nome % 21 % 0 % 13 % 58 % Notodden % 26 % 0 % 5 % 56 % Sandefjord % 24 % 0 % 2 % 54 % Vinje % 28 % 0 %k 6 % 53 % Tokke % 24 % 0 % 0 % 47 % Rjukan 54 9 % 33 % 0 % 2 % 44 % J % 28 % 0 % 4 % 43 % K % 16 % 0 % 1 % 42 % L % 17 % 0 % 10 % 40 % M % 16 % 0 % 7 % 40 % N % 8 % 0 % 6 % 34 % O % 17 % 0 % 3 % 33 % P % 7 % 0 % 6 % 17 % Q % 5 % 0 % 3 % 9 % Alle % 20 JESH 2015 % 0 % 3 % 44 % 77

77 Det har ikke skjedd noen utvikling her på 10 år Prehospital klinikk Nei, og alt dette nye tøyset!! JESH

78 Har vi forskjellig kultur i forhold til lovforståelse? Helsepersonelloven Kapittel 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse 4.Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp JESH

79 PAUSE JESH

80 Ny Heparinkonsentrasjon Salgsnavn: Heparin Sodium Konsentrasjon: 1000 Enheter per ml Mengde: 5 ml ampulle = 5000 Enheter JESH

81 JESH

82 Nytt fra ERC STEMI: skal ikke over 94% saturasjon, dersom de får oksygen HLR: 100% oxygen under HLR HLR, etter ROSC ikke over 94-98% dersom de trenger oksygen EtCO2 i normalområdet dvs ca 5 Endotracheal intubasjon ingen gullstandard Adrenalin som før Amiodaron 300 mg etter 3 sjokk Amiodaron 150 mg etter 5 sjokk ml NaCl gir flere restans og flere lungeødem Vi implementerer norske standarder når de foreligger JESH

83 ENKELTE SVANGERSKAPS-KOMPLIKASJONER JESH

84 QUIZ Hvem Prehospital klinikk skal ut? JESH

85 Vena Cava syndrom Spør pasienten! JESH

86 Transport i sideleie X JESH

87 Hjertestans gravid / fødende Pute under høyre hofte Senk hodeende/ Hev underekstremiteter Rask infusjon NaCl Start HLR Defibriller en gang hvis VF Sectio (keisersnitt) så raskt som mulig JESH

88 Navlesnor fremfall JESH

89 Hjertefrekvens, normal + 20 Blodtrykk, normal 15 VP i siste trimester 30 % økt blodvolum (det skal blø mye før moren går i blødningssjokk) JESH

90 Placenta - morkaken JESH

91 Placentaløsning JESH 2015 Side 92 av 26

92 Placentaløsning Synlig blødning Skjult blødning JESH 2015 Side 93 av 26

93 Generelt Placenta løsner vanligvis etter nedkomsten 1% løsner før fødselen Skjer vanligvis i uke Assosiert med: Alder, høyt BT, traume, røyking, kokain og diverse Mange av barna dør som følge av løsningen JESH

94 Raskt innsettende smerte Vaginal blødning Symptomer Placenta previaløsning, kan gi vaginalblødning uten smerte JESH

95 Placentaløsning prehospitalt Enhver vaginalblødning av noe omfang, i siste del av svangerskapet, må regnes som livstruende for barnet! Hvis kvinnens almenntilstand er god, så sier det intet, om barnets situasjon! Load and Go! Konferer gynekolog eller jordmor under transport JESH

Ambulansejournalen Hvorfor og hvordan

Ambulansejournalen Hvorfor og hvordan Ambulansejournalen Hvorfor og hvordan Jon Erik Steen-Hansen Klinikkoverlege Hvorfor ambulansejournal? Arbeidsdokumentet Pasientjournal Rapport til det helsepersonell som overtar Styringsdokument: Journalforskriften

Detaljer

Kommentarer fagrådsmøte 22 jaunar 2015. Felt Navn Hjelpetekst/ svaralternativer Gjeldende definisjon

Kommentarer fagrådsmøte 22 jaunar 2015. Felt Navn Hjelpetekst/ svaralternativer Gjeldende definisjon Alle pasienter som rammes av plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge, og der noen form for behandling startes av ambulansepersonell eller tilskuer, skal inkludert i registeret. Dette innebærer

Detaljer

Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne

Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Trond Nordseth Styreleder NRR, Overlege ph.d. / Førsteamanuensis St.Olavs Hospital HF / NTNU trond.nordseth@ntnu.no NRR er ikke bare en samling

Detaljer

Minste felles datasett i forhold til nye Utstein 2014

Minste felles datasett i forhold til nye Utstein 2014 Inklusjonskriterier Fødselsnummer Alder Pasientens alder i hele år på hendelsestidspunktet Alle pasienter som rammes av plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge, og der noen form for behandling

Detaljer

Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org

Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Resuscitering Hva sier Guidelines? Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Hjertestans - hvor stor er utfordringen? ca. 50 dør i branner

Detaljer

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Prehospitale virksomhetsdata Årsrapport 2010, Prehospital klinikk, Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark

Prehospitale virksomhetsdata Årsrapport 2010, Prehospital klinikk, Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark Prehospitale virksomhetsdata Årsrapport 2010, Prehospital klinikk, Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark Innhold Ansvarsområde... 2 AMK - Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral... 2 Henvendelser til

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Elektronisk ambulansejournal

Elektronisk ambulansejournal Elektronisk ambulansejournal Jon E Steen-Hansen Klinikkoverlege Hva er en ambulansejournal? Skjema? IKT-løsning? Programvare? Hardware? Innhold Felter? Koder for det enkelte felt? 2.10.2014 2 Eksempel

Detaljer

Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO

Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Behandling av pasienter med hjertestans utenfor sykehus Når tiden avgjør hjertestansstudie

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Journalføring og journalopplysninger 29.mai 2019 Randi Askjer

Journalføring og journalopplysninger 29.mai 2019 Randi Askjer Journalføring og journalopplysninger 29.mai 2019 Randi Askjer Flere spørsmål: Formålet med journalføring Å synliggjøre underbygge eller begrunne helsehjelpen Sikre forsvarlig pasientbehandling Sikre at

Detaljer

Plikten til å dokumentere

Plikten til å dokumentere Plikten til å dokumentere Disposisjon Overordnet om helselovgivning, herunder om dokumentasjon Formål med journalføring Hva betyr det å dokumentere? Journalbegrepet Hvem har plikt til å føre journal? Journalføringsplikten

Detaljer

MPK. Prehospital klinikk, Ambulansetjenesten. Medikament prosedyrekort. Medikamentsats, delegeringer, indikasjoner, dosering

MPK. Prehospital klinikk, Ambulansetjenesten. Medikament prosedyrekort. Medikamentsats, delegeringer, indikasjoner, dosering 2013-2014 MPK Medikament prosedyrekort Personlig eksemplar tilhørende Prehospital klinikk, Ambulansetjenesten Medikamentsats, delegeringer, indikasjoner, dosering J E Steen-Hansen, klinikkoverlege H Olsen,

Detaljer

Prehospitale virksomhetsdata 2011 Prehospital klinikk

Prehospitale virksomhetsdata 2011 Prehospital klinikk Prehospitale virksomhetsdata 2011 Prehospital klinikk Telemark og Vestfold: Populasjon: 365 000 (1.1.2011), AMK: Tønsberg, Pasientreiser: Skien, Akuttmottak: Tønsberg, Skien, Notodden, Rjukan. Ambulansestasjoner:

Detaljer

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag Karin Elvenes Bakkelund Bakgrunn 50 % av pasienter som transporteres i ambulanse har smerter God smertebehandling er viktig, av medisinske og etiske grunner

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

MPK 2011-2012. Prehospital klinikk, Ambulansetjenesten Medikamentsats, delegeringer, indikasjoner, dosering. Medikament prosedyrekort

MPK 2011-2012. Prehospital klinikk, Ambulansetjenesten Medikamentsats, delegeringer, indikasjoner, dosering. Medikament prosedyrekort 2011-2012 MPK Medikament prosedyrekort Personlig eksempler tilhørende Prehospital klinikk, Ambulansetjenesten Medikamentsats, delegeringer, indikasjoner, dosering J E Steen-Hansen, klinikkoverlege H Olsen,

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

NSF-LKS Landskongress 2016 «Fra redning til lindring» Nye guidelines HLR Stian Bergby 2016

NSF-LKS Landskongress 2016 «Fra redning til lindring» Nye guidelines HLR Stian Bergby 2016 NSF-LKS Landskongress 2016 «Fra redning til lindring» Nye guidelines HLR Stian Bergby 2016 Nye Guidelines HLR I april 2016 kunngjorde NRR de nye norske retningslinjene i HLR. En stor gruppe vitenskapsmenn

Detaljer

Samhandling mellom legevaktslege og ambulansetjenesten

Samhandling mellom legevaktslege og ambulansetjenesten Prehospital seksjon Anestesiavdelingen Mars 2017 Samhandling mellom legevaktslege og ambulansetjenesten Kristian Lexow, overlege Prehospital seksjon, Anestesiavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Hvem bør gjøre hva - og når?

Hvem bør gjøre hva - og når? AHLR eller DHLR? Hvem bør gjøre hva - og når? Olav Østebø Ass. ambulansesjef Helse Stavanger HF Fagkoordinator ambulanse. Kardial hjertestans - patofysiologi Normal Sinusrytme Plutselig elektrisk kaos

Detaljer

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Bjarkøymodellen Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Bjarkøy kommune, Troms Ivar Aaraas, prof. UiT

Detaljer

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE AKUTT-CHATEX

INNHOLDSFORTEGNELSE AKUTT-CHATEX INNHOLDSFORTEGNELSE AKUTT-CHATEX 1:MEDIKAMENTER VED ANAFYLAKSI/ALLERGISK SJOKK DEL 1 OG 2 2:MEDIKAMENTER VED ASTMA-ANFALL 3:ASTMA VURDERING OG INHALASJONSBEHANDLING 4:MEDIKAMENTER VED HJERTEINFARKT 5:MEDIKAMENTER

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

Hjärtstopp Före och e0er ROSC. Gunnar Farstad 2013

Hjärtstopp Före och e0er ROSC. Gunnar Farstad 2013 Hjärtstopp Före och e0er ROSC Gunnar Farstad 2013 Hva skal man med anestesiologer? Vitenskap sier at kun Fdlig oppstart av skikkelige brystkompresjoner og Fdlig defibrillering gir entydig økt overlevelse

Detaljer

Norsk Resuscitasjonsråd (NRR)

Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) En kort presentasjon ved Kristian Lexow Leder NRR Overlege Prehospital seksjon Akuttklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Universitetslektor UiB Norsk Luftambulanse GMS.

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Guidelines 2010 Hva er nytt?

Guidelines 2010 Hva er nytt? Guidelines 2010 Hva er nytt? Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen - Akuttklinikken Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Hjertestans - hvor stor er utfordringen? ca.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Akutte tilstander kvinnesykdommer og fødselshjelp. Margit Steinholt Lovund 11.september 2018

Akutte tilstander kvinnesykdommer og fødselshjelp. Margit Steinholt Lovund 11.september 2018 Akutte tilstander kvinnesykdommer og fødselshjelp Margit Steinholt Lovund 11.september 2018 Mødredødelighet. Norge rundt 1900: Like stor mødredødelighet som 3. verden land i dag. Med våre fødselstall,

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt

Detaljer

10 års erfaring med EPJ i ambulansetjenesten

10 års erfaring med EPJ i ambulansetjenesten 10 års erfaring med EPJ i ambulansetjenesten Jon Erik Steen-Hansen Prehospital klinikk EPJ gevinster Kontroll på manglende (utestående) journaler Implementering av nye behandlingsmetoder Egenkontroll ansatte

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall»

Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall» Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp «Erfaringer i et nøtteskall» 23.4.2018 Eli Åsgård Seniorrådgiver/jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Kortfattet I telegramstil Knapp Konsentrert Konsis

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!

Detaljer

Grunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2

Grunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2 Grunnkurs HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2 Teoripresentasjon Erik Bronnes Akuttmedisinsk fagavdeling Tidligere utdanningsstruktur v/ BHLR DHLR AHLR grunnkurs grunnkurs grunnkurs instruktørkurs

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

Erfaringer med RETTS prehospitalt

Erfaringer med RETTS prehospitalt 1 Erfaringer med RETTS prehospitalt Jon E Steen-Hansen klinikkoverlege Mål med innføring av RETTS i ambulansetjenesten Kvalitativt bedre pasientomsorg Mer systematikk i pasientundersøkelse og dokumentasjon

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

AHLR på voksne Hva er nytt? Hva er viktig?

AHLR på voksne Hva er nytt? Hva er viktig? AHLR på voksne Hva er nytt? Hva er viktig? Kristian Lexow, overlege, anestesiavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus leder av Resuscitasjonskomiteen i Helse Stavanger HF styremedlem i Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Hvordan trener vi hele kjeden?

Hvordan trener vi hele kjeden? Hvordan trener vi hele kjeden? Jo Kramer-Johansen Professor/overlege NAKOS/ Lu@ambulanseavdelingen Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus OSCAR Network - OSlo CArdiopulmonary Resuscita:on Research

Detaljer

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander hos barn Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander Fødsel nyfødt barn i ambulansen Astmaanfall Bronkiolitt Kramper Sepsis og meningitt Anafylaksi

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Akutte rusmiddelforgiftninger

Akutte rusmiddelforgiftninger Oslo kommune Helseetaten Akutte rusmiddelforgiftninger Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Oslo Legevakt PhD-stipendiat Avdeling for Allmennmedisin Universitetet

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske ketobemidonhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 1. juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 1. juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 1. juni 2018 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01.juni 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer

Detaljer

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Alvorlige skader hos den gravide pasienten Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Generelt!! Forandringer i struktur og funksjon kan influere evbalueringen

Detaljer

Sammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge

Sammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge Sammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge Hvorfor Hvert år rammes mer enn 11 000 mennesker i Norge av hjerneslag. Årlig

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Pårørende - kan de bidra ved analyse av hendelser? Olav Røise Forskningsleder og professor, Ortopedisk klinikk, OUS Gardermoen 15.

Pårørende - kan de bidra ved analyse av hendelser? Olav Røise Forskningsleder og professor, Ortopedisk klinikk, OUS Gardermoen 15. Pårørende - kan de bidra ved analyse av hendelser? Olav Røise Forskningsleder og professor, Ortopedisk klinikk, OUS Gardermoen 15. november 2018 Bakgrunn Involvering av pårørende ved ytelse av helsehjelp

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

UTFORDRINGER NÅR FØDESTUA ER LANGT UNNA

UTFORDRINGER NÅR FØDESTUA ER LANGT UNNA UTFORDRINGER NÅR FØDESTUA ER LANGT UNNA TRANSPORTFØDSEL: Hvordan ivareta mor og barn? Hilde Søraa Jordmor, fødestua i Alta Ulla Lindkvist Intensivsykepleier v/luftambulansen, Helse Finnmark 24.03.2010

Detaljer

Samarbeid mellom helseforetak og kommuner

Samarbeid mellom helseforetak og kommuner Samarbeid mellom helseforetak og kommuner Felles planlegging av akuttmedisinsk beredskap Operativt samarbeid Helgeland 80.000 innbyggere 20.000 km 2 (litt mindre enn Oppland fylke) 4 mindre byer (38.372,

Detaljer

Vedtekter Norsk hjertestansregister

Vedtekter Norsk hjertestansregister Vedtekter Norsk hjertestansregister Kvalitetsregister under Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Utarbeidet av: Ingvild Beathe Myrhaugen Tjelmeland Leder Norsk hjertestansregister Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Velkommen til møte i Ressursnettverks for ferdighetstrening og simulering 9. Mai 2019

Velkommen til møte i Ressursnettverks for ferdighetstrening og simulering 9. Mai 2019 Velkommen til møte i Ressursnettverks for ferdighetstrening og simulering 9. Mai 2019 Praktisk informasjon Program for dagen Oppsummering ressursnettverk 1 Spørsmål 1 Hva finnes av ferdighetstrening og

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom

Detaljer

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,

Detaljer

Sammen redder vi liv. - den profesjonelle akutthjelperen. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Sammen redder vi liv. - den profesjonelle akutthjelperen. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Sammen redder vi liv - den profesjonelle akutthjelperen Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Vi er gode - men vi skal bli enda bedre. "Når minuttene er avgjørende for om pasienten overlever, er det ikke mulig

Detaljer

Fødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists

Fødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists Behandling av smerter under fødsel Leiv Arne Rosseland Oktober 2011 Skal smerter under fødsel behandles? Skal den fødende fåinformasjon om fordeler og ulemper? Hvem skal avgjøre hvilke invasivemetoder

Detaljer

Helsepersonell. ofte stilte. spørsmål. Brosjyre med

Helsepersonell. ofte stilte. spørsmål. Brosjyre med Helsepersonell Brosjyre med ofte stilte spørsmål Innholdsfortegnelse Hva er hensikten med denne brosjyren? Hva bør jeg vite om YERVOY? Hva bør jeg vite om viktige bivirkninger? Hva bør jeg ta opp med pasientene

Detaljer

Vent på gangen til du hører startsignalet.

Vent på gangen til du hører startsignalet. STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke

Detaljer

Akutthjelpere i Troms Noen erfaringer

Akutthjelpere i Troms Noen erfaringer Akutthjelpere i Troms Noen erfaringer Ellen Dahlberg Avdelingsleder AMK-Tromsø R-AMK forum Bodø 2017 Fjordgård MENS DU VENTER PÅ AMBULANSEN er et pilotprosjekt der lokale førstehjelpere tar hånd om alvorlig

Detaljer

Grunnkurs i førstehjelp

Grunnkurs i førstehjelp Grunnkurs i førstehjelp 1 Struktur på dagens undervisning Førstehjelpskjeden - Medisinsk nødtelefon 1-1-3 Undersøkelse og vurdering - uavklart situasjon Hjerte lunge- redning (HLR) Fremmedlegeme i halsen

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003

Rusmiddelforgiftninger 2003 Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!

Detaljer

Strategi nr 1: Journalføring må. skje i henhold til lover og regler. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi.

Strategi nr 1: Journalføring må. skje i henhold til lover og regler. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi 6 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Strategi nr 1: Journalføring må skje i henhold til lover og regler Strategi

Detaljer