Skrøpelig brukes i dagligtalen om personer som er svake og sårbare, men faglitteraturen brukar også begrepet skrøpelig (frail).

Transkript

1 BSS2B Sykepleie i sykehjem Eksamensoppgaver med sensorveiledning side 1 av 10 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN MED SENSORVEILEDNING Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie : GRS10 Emnekode og navn/namn : BSS2B Sykepleie i sykehjem Eksamensform : Skriftlig eksamen under tilsyn Eksamensdato : Eksamenstid Antall sider/antal sider Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel : 3 timer/timar : 3 (inkludert denne) (med sensorveiledning: 10 sider) : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Wenche Mjanger Eide Merknader/merknadar : Ingen

2 BOKMÅL Alle spørsmålene skal besvares. Oppgave 1 (10 poeng) Skrøpelig brukes i dagligtalen om personer som er svake og sårbare, men faglitteraturen brukar også begrepet skrøpelig (frail). a. Hvilke karakteristika må en eldre person ha for å bli kalt skrøpelig (frail)? b. Skrøpelige gamle er generelt utsatt for sykdom og skader. Nevn 5 (fem) av disse. c. Hva er sykepleiens viktigste fokus overfor skrøpelige gamle? Oppgave 2 (10 poeng) Hvilke følger kan dårlig munn- og tannhygiene få for den eldre sykehjemspasienten? Oppgave 3 (10 poeng) Hvilken betydning kan skikker og ritualer ha ved livets slutt? Oppgave 4 (10 poeng) Hvilke tiltak vil du som sykepleier sette i verk overfor en sykehjemspasient som er underernært eller som er i fare for å bli det? Begrunn tiltakene. Oppgave 5 (10 poeng) Forskning er ofte basert på representative utvalg av en populasjon. a. Hva er representativitet? b. Hva er en populasjon? c. Hva er et utvalg? d. Konkretiser med et tenkt eksempel på et representativt utvalg fra en gruppe pasienter som bor i sykehjem. Oppgave 6 (10 p) Hva mente Løgstrup med begrepet om urørlighetssonen? 2

3 NYNORSK Alle spørsmåla skal svarast på. Oppgåve 1 (10 poeng) Skrøpeleg vert brukt i daglegtalen om personar som er svake og sårbare, men faglitteraturen brukar også omgrepet skrøpeleg (frail). a. Kva for karakteristika må ein eldre person ha for å kallast skrøpeleg (frail)? b. Skrøpelege gamle er generelt utsett for sjukdom og skader. Nemn 5 (fem) av desse. c. Kva er sjukepleiens viktigaste fokus overfor skrøpelege gamle? Oppgåve 2 (10 poeng) Kva fylgjer kan dårlig munn- og tannhygiene få for den eldre sjukeheimspasienten? Oppgåve 3 (10 poeng) Kva betyding kan skikkar og ritual ha ved avsluttinga av livet? Oppgåve 4 (10 poeng) Kva tiltak vil du som sjukepleiar setje i verk overfor ein sjukeheimspasient som er underernært eller som er i fare for å bli det? Grunngje tiltaka. Oppgåve 5 (10 poeng) Forsking er ofte basert på representative utval av ein populasjon. a. Kva er representativitet? b. Kva er ein populasjon? c. Kva er eit utval? d. Konkretiser med eit tenkt eksempel på eit representativt utval frå ei gruppe pasientar som bur i sjukeheim Oppgåve 6 (10 p) Kva meinte Løgstrup med omgrepet om urørlighetssonen? 3

4 Karaktergivning Følgende kvalitative mål er anbefalt Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse Av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kvantitative kriterier, % poeng F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

5 SENSORVEILEDNING Oppgave 1 (10 poeng) a) Hvilke karakteristika må en eldre person ha for å bli kalt skrøpelig (frail)? Svar For å bli kalt skrøpelig (frail) må en eldre person ha tre eller flere av disse karakteristika (Fried mfl. 2001): Lav fysisk aktivitet Muskelsvakhet (svekket gripestyrke) Langsom ganghastighet Tretthet eller lav utholdenhet Vekttap uten at det er villet b) Skrøpelige gamle er generelt utsatt for sykdom og skader. Nevn 5 (fem) av disse. Svar Fall og skader Infeksjoner Delirium Trykksår Ernæringssvikt Dehydrering Nyresvikt Blodpropp Legemidelbivirkninger Hypo og hypertermi c) Hva er sykepleiens viktigste fokus overfor skrøpelige gamle? Svar Fokus for sykepleie til de skrøpelige gamle må primært ligge på det forebyggende. Dels dreier seg om å begrense prosessene som fører til skrøpelighet, ved å sørge for fysisk og mental aktivitet og god ernæring. Dels dreier seg om å forebygge hendelser som kan gi funksjonssvikt, sykdom og død. Sykepleieren må derfor jevnlig vurdere om eldre pasienter er i risiko for å bli skrøpelige. Viktige punkter for observasjoner er aktivitet, næringsinntak, vekt, tretthet og lav utholdenhet. Der det observeres negative endringer, må det settes inn forebyggende tiltak. Disse består i første omgang i å bedre ernæringen og legge til rette for og stimulere til mer aktivitet. Ranhoff, A. H. (2008) Den gamle pasienten. I: Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. (Kap. 7) 5

6 Oppgave 2 (10 poeng) Hvilke følger kan dårlig munn og tannhygiene få for den eldre sykehjemspasienten? Momenter:.Tannråte, tap av tenner. Tyggefunksjonen blir dårligere for hver tann som går tapt. Muskulaturen spyler rundt i munnhulen før alt svelges ned i magesekken hvor et surt miljø tar knekken på mange av de skadelige bakteriene. Hvis det er for mange bakterier (om tennene og munnhule ikke holdes rent), eller om det er for lite spytt til å frakte bakteriene ned imagesekken, øker risikoen for at bakteriene aspireres ned i lungene hvor det ikke er noe bakteriedrepende surt miljø. Risiko for aspirasjonspneumoni er størst når periodontal sykdom, karies og dårlig munnhygiene er kombinert med generelt dårlig funksjonsnivå, svelge og spiseproblemer. Når allmenntilstanden er nedsatt eller immunforsvaret svekket, kan bakterer fra munnhulen trekkes ned i luftveiene eller spres med blodbanen og forårsake alvorlig sykdom til systemiske sykdommer som pneumoni, endokarditt, sepsis og aterosklerose. Andre mulige følgetilstander kan være redusert smakssans, feilernæring og vekttap, Dårlig tungemotorikk vil gjøre det vanskelig og noen ganger umulig for pasienten å rense munnen for matrester. Nedsatt førlighet i slimhinnene vil gjøre at pasienten ikke merker at det ligger matrester igjen. Pasienten merker heller ikke at det blir liggende tabletter som kan etse sår i slimhinnen, eller at det oppstår sår av andre grunne, for eksempel protesegnag. Pensum: Willumsen, et al., 2008, kap. 1 s , kap. 2, 11 s. 85. og Kirkevold, Brodtkorb & Ranhoff, 2008, kap 21. s Oppgave 3 (10 poeng) Hvilken betydning kan skikker og ritualer ha ved livets slutt? Bruke noe skjønn her, men stikkord kan være: Praktiske handlinger som kan gi et mønster for atferd i situasjonen. Hjelp til å oppføre seg/håndtere situasjonen Noe konkret å forholde seg til Hjelp til å takle sterke følelser Trygghet, Håp, mening? Tilhørighet til fellesskapet Den enkelte slipper å tenke ut egne avslutningsseremonier Kristoffersen et al (2005), Grunnleggende sykepleie, kap. 22, bind 3, side

7 Oppgave 4 (10 poeng) Hvilke tiltak vil du som sykepleier sette i verk overfor en sykehjemspasient som er underernært eller som er i fare for å bli det? Begrunn tiltakene. Ernæringsstatus og helse henger nøye sammen. Alderforandringer, sansesvikt (syn, smak mv), funksjonssvikt, sykdom, medisinsk behandling mv. kan påvirke den gamles evne og lyst til å spise tilstrekkelig. Risikofaktorer er redusert smaks og luktesans, ensomhet, depresjon, demens, tannproblemer, svelgproblemer, alvorlig somatisk sykdom, stort medisinbruk, sår og diaré. Kartlegge ved innkomst og hvis vekt eller matinntak mv. endres. KMI (BMI), MNN (skala). Identifisere problem eller risiko, planlegge, iverksette tiltak. Underernæring er ofte et sammensatt problem, og sykepleietiltakene må som regel rette seg mot årsakene til problemet. Samarbeid med pasient og pårørende for best mulig info. Obs pas kultur, vaner og preferanser. Samarbeid med andre yrkesgrupper når relevant: Ernæringsfysiolog, lege, logoped (ved tygge og svelgproblem), tannlege/tannpleier munn og tannproblemer, ergoterapeut / fysioterapeut (v lammelser og andre motoriske vanskeligheter). Feilernæring (mangel på spesifikke næringsstoffer) behov for vitamin og mineraltilskudd? Veilede og undervise annet personale Planlegging og gjennomføring av måltider. Mat som frister Miljøet ved måltidet grupper / ensomhet / stress, uro osv. Morgenstell og tannpuss Nedsatt evne til å spise Å tilpasse matens konsistens Å tilpasse hjelpen til pasientens behov Fleksible rutiner Utvidet måltidsdøgn For å øke pas næringsinntak bør det ikke gå mer enn tre timer mellom hvert matinntak, bortsett fra om natten. Mellommåltider Ønskekost Næringsrik/næringstett kost (økt innhold av fett og proteiner må øke væsketilførsel ved økt proteininntak for å skille ut avfallsstoffer fra proteinsyntesen) Pas med demens har agnosi som er svekket evne til å tolke sanseinntrykk som lukt, smak og berøring. Pas med demens har lav toleranse for mange sanseinntrykk, noe som kan medføre mistolkinger. 7

8 Når pasienten trenger assistanse : OBS da både non verbal og verbal kommunikasjon. OBS å unngå at pas integritet blir krenket Alternativ næringstilførsel: pasienter som ikke får oral ernæring har for eksempel næringssonde. PEG (percutan endoskopisk gastrostomi) er sikrere og bedre enn sonde gjennom nesen (nasogastrisk sonde). PEG sonden reduserer pasientens ubehag, og risikoen for aspirasjon og aspirasjonspneumoni blir mindre. OBS sondeernæring anbefales ikke til pas med alvorlig demens > har ikke bidratt til å lindre ubehag eller forbedre funksjonsnivå til denne gruppen. Intravenøs er brukt ved kortere tidsrom eller akutt sykdom. Dehydrering: Det spørres ikke spesifikt om dehydrering i oppgaven, men om studenten nevner det er følgende fra pensum: Kliniske symptom kan være tretthet, forvirring, obstipasjon og redusert opptak / utskillelse av medikamenter. Turgor er tegn på at hud og slimhinner blir tørre. Observere væskeinntak og vurdere kartlegging av diurese. OBS dehydrerte pasienter kan ha ødemer! Sørge for rikelig drikke Varme, feber og respirasjonsbevær øker behovet fro væskeinntak. OBS ved nyresvikt og hjertesvikt med tendens til lungeødem skal væskeinntak reduseres. Tilby variert og næringsrik drikke. Føre drikkeliste Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk, kap. 20. Oppgave 5 (10 poeng) Forskning er ofte basert på representative utvalg av en populasjon. a) Hva er representativitet? b) Hva er en populasjon? c) Hva er et utvalg? d) Konkretiser med et tenkt eksempel på et representativt utvalg fra en gruppe sykehjemsbeboere. 8

9 a. Hva er representativitet? Olsson og Sörensen( 2008) s : Representativitet er et uttrykk for hvor sannsynlig det er at sammensetningen i utvalget er likt med sammensetningen i populasjonen. For å kunne trekke slutninger fra utvalget til populasjonen må utvalget være representativt, og da må det i prinsippet være tilfeldig. b. Hva er en populasjon? Olsson og Sörensen( 2008) s. 72: En populasjon er den gruppen resultatene av en studie senere skal kunne generaliseres til. Populasjonen er gitt ut fra hva som er formålet med undersøkelsen. Populasjonen må klart defineres hva angår eksklusjons og inklusjonskriterier. c. Hva er et utvalg? Olsson og Sörensen( 2008) s :Dersom man ikke kan undersøke samtlige individer i den aktuelle populasjone, må man trekke ut en mindre del. En mindre del av en populasjon er et utvalg. Pensumlitteraturen skiller mellom enkelt tilfeldig utvalg, stratifisert utvalg, systematisk utvalg og skjønnsmessig utvalg. I et enkelt tilfeldig utvalg har hvert individ i populasjonen lik mulighet for å bli trukket ut til å bli med i utvalget. I et stratifisert utvalg kan man velge ut fra visse karakteristika hos populasjonens individer som har sammenheng med det som studeres. For eksempel at man trekker ett utvalg av menn og ett utvalg av kvinner dersom kjønn er av betydning for den faktoren som man er interessert i undersøke. Kroppsmasseindeks kan være en slik faktor I et systematisk utvalg kan man velge ut for eksempel hver tiende person fra en liste. I et skjønnsmessig utvalg er ikke utvalget trukket ut tilfeldig, men en bruker for eksempel frivillige eller andre som det er praktisk mulig å undersøke. d. Konkretiser med et tenkt eksempel på et representativt utvalg fra en gruppe pasienter som bor i sykehjem. (Her skal studenten illustrere sin forståelse). 9

10 Oppgave 6 (10 p) Hva mente Løgstrup med begrepet om urørlighetssonen? Her er det lagt mest vekt på første del (grunner og motiver og sinnsreserven) Dette er i tråd med Løgstrups essay slik jeg leser det. NB! I litteraturen blandes ofte Løgstrups begrep om urørlighetssonen med et mer utvannet begrep om bluferdighet og personal space som fysiske størrelser. Det Løgstrup snakker om er åndelig bluferdighet, om å ikke gjøre den annen til en gjenstand ved å snakke om dennes motiver i stedet for om saken. Om studentene blander noe her må det tolereres. De er i godt selskap, selv om verken undrevisningen, pensumlitteraturen eller Løgstrups opprinnelige essay gir grunnlag for denne feiltolkningen. I bokkapittelet fra pensum og i undervisningen er det diskutert hvordan det forholder seg der sykepleieren må gjøre pasienten til sak. At det er på bakgrunn av profesjonell kompetanse slik adgang kan forsvares. At dette ikke gir noe carte blanche til å bevege seg inn i pasienters urørlighetssone. Dette legger begrensninger på rett til innhenting av informasjon. Løgstrup Dansk teolog og filosof ( ): Hovedverk: Den etiske fordring 1956 En etisk posisjon utenfor de tradisjonelle etiske teoriene (som også Levins) De spontane livsytringer Møtet med den som trenger vår hjelp er et etisk krav/fordring til oss Å ta vare på den annens liv en har mer eller mindre av den annens liv i sin makt Tillit/ kjærlighet/ åpenhet Urørlighetssonen Et viktig begrep fra Løgstrups System og symbol (1982) Har med den andres motiver å gjøre Holde seg til saken, skille mellom grunner og motiver. Å ikke gjøre hverandre til sak, men være sammen om et saksforhold. Åndelig bluferdighet Sinnsreserven : Å miste taket på seg selv Sykepleierens adgang til pasientens urørlighetssone Om sykepleieres kartlegging av pasientene Urørlighetssonen/ sinnsreserven Å miste sinnsreserven er å miste taket på seg selv. Det er intet saksforhold mellom oss og den som har mistet sinnsreserven Bluferdigheten krever at følelser og drifter gis skikkelse og form. Formløsheten legger den svakeres liv åpent for den sterkeres invasjon og overgrep, bluferdigheten beskytter den svakeres frihet (s.94) Pensum: Christoffersen, S. A. (red.) (2005) Profesjonsetikk: om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker, Oslo, Universitetsforlaget, kap. 4. (s ): Urørlighetssonen grenser og overgrep. 10