Stolt fortid spennende framtid

Transkript

1 Stolt fortid spennende framtid Skolen og verdensarven Sofie B. Sundsvold rektor ved Vega barne- og ungdomsskole

2

3 Vega fikk verdens arvstatus i 2004 Spesielt er de 6000 øyer, holmer og skjær Flere av dem har vært bebodd der de skaffet seg et levebrød av de ressursene som var: fiske, litt jordbruk, egg og dun Vinterstid var kvinnene alene, mens de arbeidsføre mennene var på fiske i Lofoten

4 Mye av denne kulturen ble nesten glemt. Fraflytting og samfunnsendring gjorde at den spesielle øykulturen ble sett på som noe mindreverdig på 60, 70 og 80 tallet. Endringen kommer når vi blir mer bevisst vår egen historie d.v.s arkeologer fant ulike bosetninger. De eldste datert 9000 år tilbake. Vi fikk ei fortid å være stolte av og ikke bare status som en fraflyttingskommune. Kunne dette brukes til noe positivt?

5 M-87 og L- 94 ga oss på skolen en unik sjanse til å utarbeide en plan for lokalhistorie og samarbeid med Kunstskolen på Vega. Kunstskolen ble opprettet i kunstnere flyttet til kommunen og var garantert en 50 % stilling i kunstskolen. Prosjekter var bl.a tablåer i steinalderløypa, maleri over hvordan elevene trodde havna i Åsgården var for 9000 år siden.

6 I 1995 ble det søkt om midler for å gjennomføre det første ærfuglprosjektet. Bakgrunnen for søknaden var ei prosjektskisse fra Inga Næss om et ærfuglmuseum. Målet for skolen var at dersom gamle tradisjoner skulle holdes i hevd, måtte de læres videre til nye generasjoner. Skolen ønsket å satse på gamle, lokale tradisjoner og grunneierne hadde behov for hjelp til å re opp for ærfuglen. Alt dette kom samtidig med kystvernplan for Nordland, der det var foreslått skjøtseltiltak i viktige områder for ærfugl og riksantikvarens konkrete planer om å restaurere e-hus og annen bebyggelse i Skjærværet.

7 Hva har vi gjort og hva gjør vi 5. klasse leser Inga Næss sine bøker om ærfuglen 5. og 6.klasse besøker ærfuglmuseet der de får en innføring om ærfugl som husdyr og arbeidet som må gjøres 6. klasse besøker et av værene

8 Her er ei klasse på ærfuglmuseet

9 Her er en elev i ferd med å prøve dunharpa.

10 Det må dun fra reir for å få ei ederdunsdyne som koster fra

11

12

13 .

14

15

16 Arbeid ute i felten

17

18

19

20

21

22 - Fra 1995 til 2004 utviklet det som var et årlig prosjekt til å omfatte mer enn bare ærfugl. Kvaliteten er blitt bedre grunnet flere faområder.

23 Hva er gjort etter 2004 I 2005 markerte mellomtrinnet Verdens Miljødag med en utstilling om ærfugl. Ulike teknikker som gips, modellering, maling, bygging av reder i både tre og stein. Besøkt av en ambassadør og to ordførere fra Neringa i Litauen og ChinqueTerra i Italia. Begge er Verdensarv områder.

24

25 Utstilling av ærfugl

26

27 2006 Arkitekturprosjekt i 8. klasse Bakgrunn var en diskusjon om lokal byggeskikk i kommunen. Hva var egentlig lokal byggeskikk? Elevene skulle dokumentere eldre hus sin utvikling gjennon intervju av eierne og eldre bilder av husene.

28 Ny og gammel rorbu side om side

29 Hus på Vega en Vi har vært på besøk til Jorid Wegdal, i Vega kommune på Eidem, og intervjuet henne. Her kommer en serie med bilder, og tekster om hvordan endringshistorien på lisshåjen på Eidem skjedde. endringshistorie På besøk hos Jorid Wegdal

30 På besøk hos Jorid Wegdal

31 På besøk hos Jorid Wegdal Jorid flyttet fra Bø i Igerøy, til Eidem. Hun og Harding giftet seg i Det var to familier som bodde i huset. Jorid og Harding, og Ane Høy og Kristian Aleksandersen.

32 På besøk hos Jorid Wegdal Det er ikke sikkert når huset ble opprinnelig laget, men det er nok rundt 1800 tallet, sier Jorid. De bygde ut huset mot sør ca 1925.

33 På besøk hos Jorid Wegdal Før var husene kalde og trekkfulle, derfor ble det bygd ut når de hadde bedre råd, og nye materialer og byggemetoder kom til.

34 På besøk hos Jorid Wegdal Det som holdte kulda ute, og varmen inne var papp og tømmer inne i veggene. Tømmeret var tørt og holdt varmen inne. Det nåværende har glava i veggene, og står på tett mur.

35 På besøk hos Jorid Wegdal I det opprinnelige huset var det en stor stue, stueloft og tre soverom. Etter påbygging i 1972 fikk Jorid og Harding Wegdal fjernet loftet og fikk 4 soverom nede.

36 Takk til Hun vi besøkte: Jorid Wegdal Kunstskolen: Martin Skjeftstad Ronald Oppegård Regissør: Kirsten Solrud Sjåføren: Arnt Ivar Båtnes Laget av: Tor Skjefstad Daniel Trøan

37 2007 Kommunen hadde inngått samarbeidsavtale med Neringa Kommune i Litauen. Besøk fra elever ved Nida skole i Neringa om våren. Målet var at de skulle lære om vår kystkultur Besøk i Skjærværet Bo hos familier Kulturkveld med over 200 tilstede Utfordringer i forhold til kunstneriske oppgaver av lokalt materiale. Neringa fikk selskinn. Vi fikk rav og siv

38 Høsten 2007 var vi på gjenvisitt med 10 elever i Nida. Målet var å sammenligne arkitektur i de to områdene. Oppleve et annet Verdensarv område Kulturavslutning- prosjektene presentert Besøke Hills of Witches

39 Neringos ir Vegos krašto identitetas. Tradicijos ir menas Identity of Neringa and Vega countries. Tradition and art. Architektūra pakrant s kultūroje Architecture in coastal areas 2007 rugs jis 2007 september

40 Žvejo namas Kuršių nerijoje Fisherman s House in Curonian Spit

41 Žvejo namas Fisherman house Pamario 21 Pamario street 21

42 Pirmasis namas 1920 The first house in1920 Pagrindiniai žvejų sodybų pastatai - gyvenamasis namas ir tvartas. The main buildings of the fishermen s farmsteads are a dwelling house and a stable.

43 Trečiasis namas 1985m. The third house 1985.

44 Senas ir naujas Old and new Namai buvo mediniai The houses are made of wood

45 Architektūrin s detal s Architecture details

46 Namų ornamentika The ornamentic of house Namai dažyti rusva arba melsva spalva The colour of the houses were light brown and blue.

47 Namo detal House detail

48 Ornamentika Ornamentic V jalent s, kaip konstrukcinis namo elementas, sutvirtina stogų galų pakraščius ir juos puošia, kai jie atsukti galu į gatvę. According to the origin and composition the Spit is comprised of natural and human-made complex sections of protective duneridge.

49 Durų ornamentika The door ornamentic

50 Paskirtis: Šiame name gyveno žvejų Radmacherių šeima. Jie nuomojo patalpas atvykstantiems turistams. (Here lives the family of Radmacher. They have rent this house to tourists). Dabartiniu metu gyvena šeima ir taip pat priimin ja turistus. (Now here live the family who rent this house too). Taip liko pavadinimas Žvejo namas. (So the name of house is Fisherman s House.

51 Moteris su sūnumi v l tame pačiame name po 60 metų. Women with her son in the same house after 60 years.

52 Žvejo namo kieme In the yard of fisherman house

53 Didysis laimikis The biggest prey

54 Žvejo namo glob jas NEPTŪNAS The custodian of fisherman house Neptūnas

55 Darbą atliko: Simona Stūryt Sigrid Ebbesen With this project worked: Simona Stūryt, Nida Sigrid Ebbesen, Vega

56 2006 Stiftelsen Verdensarven startet arbeidet et nettsted for ungdom Resultatet er nettstedet Unge hender som ble tatt i bruk i 2007/2008 av elevene Her har elevene våre begynte å legge inn sine digitale historier. 8. klasse rydding av søppel i fiskeværene sammen med oppsynsmannen. 7. klasse besøker Tåværet for å se restaurering av et bolighus der ute 2010 Ornitologi?

57 Samarbeidspartnere Vega kommune Nordland Fylkeskommune Stiftelsen Verdensarven Oppsynsmannen i kommunen Grunneiere bl.a. Utværet Lånan KUNSTSKOLEN Helgeland Museum

58 Formidling Verdensarven Internasjonalt samarbeid Miljø Lokal kultur Natur Lokal historie

59 Stolt fortid spennende framtid Skolen og verdensarven Sofie B. Sundsvold rektor ved Vega barne- og ungdomsskole