3. Parlamentarikerkomiteen for EØS

Transkript

1 NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS ISSN Nr årgang Den rådgivende komité for EØS II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité 2. EFTAs overvåkningsorgan 2005/EØS/29/ /EØS/29/02 Vedtak i EFTAs overvåkningsorgan nr. 218/03/COL av 12. november 2003 om statsstøtte i form av geografisk differensiert arbeidsgiveravgift (Norge) Godkjenning av statsstøtte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 og overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 del I artikkel 1 nr. 3 Visse fritak for elektrisitetsavgift (Norge) EFTA-domstolen III EF-ORGANER 1. Rådet 2. Kommisjonen 2005/EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/07 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3696 E.ON/MOL) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3732 Procter & Gamble/Gillette) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3778 Böhler-Uddeholm/Buderus) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3804 Continental/Xtra Print) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M i SGR/Giochi Preziosi)

2 2005/EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EEA/29/ /EØS/29/ /EØS/29/ /EØS/29/ /EØS/29/26 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3836 Goldman Sachs/Pirelli Cavi e Sistemi Energia/ Pirelli Cavi e Sistemi Telecom) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3839 Access Industries/Basel) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3840 CVC/Cortefiel) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3843 Macquarie/CDPQ/YBR Group) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3844 IBM Italia/Global Value) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3852 Hyundai Motor Company/Hyundai Car UK Ltd.) Tilbakekalling av en forhåndsmelding (Sak COMP/M.3808 Mittal/Huta Stali Czestochowa) (Sak COMP/M.3595 Sony/MGM) (Sak COMP/M.3622 Valeo/Engel) (Sak COMP/M.3665 Enel/Slovenske Elektrarne) (Sak COMP/M.3680 Alcatel/Finmeccanica/Alcatel Alenia Space & Telespazio) (Sak COMP/M.3733 DOW/DDE) (Sak COMP/M.3736 EQT/GSCP/ISS/JV) (Sak COMP/M.3747 Rautaruukki/Wärtsilä/SKF/JV)2005/EØS/29/ (Sak COMP/M.3766 Nordic Capital/Leaf Int ) (Sak COMP/M.3768 BBVA/BNL) (Sak COMP/M.3772 Aviva/RAC) (Sak COMP/M.3774 Pirelli/DB Real Estate/Investitori Associati/La Rinascente-UPIM) 33 (Sak COMP/M.3777 Stora Enso/Corenso) Fortsetter på siste side...

3 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/1 EFTA-ORGANER EFTAs OVERVÅKNINGSORGAN VEDTAK I EFTAS OVERVÅKNINGSORGAN nr. 218/03/COL 2005/EØS/29/01 av 12. november 2003 om statsstøtte i form av geografisk differensiert arbeidsgiveravgift EFTAS OVERVÅKNINGSORGAN HAR - (NORGE) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde( 1 ), særlig artikkel 61 til 63 og protokoll 26, under henvisning til avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol( 2 ), særlig artikkel 24 og protokoll 3, under henvisning til Overvåkningsorganets retningslinjer( 3 ) for anvendelse og fortolkning av EØSavtalens artikkel 61 og 62, under henvisning til Overvåkningsorganets vedtak om å foreslå formålstjenlige tiltak overfor Norge( 4 ), under henvisning til EØS-komiteens beslutning nr. 88/2002 av 25. juni 2002( 5 ) om innlemmelse i EØSavtalens vedlegg XV av kommisjonsforordning (EF) nr. 69/2001 av 12. januar 2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 på bagatellmessig støtte( 6 ), etter å ha oppfordret interesserte parter til å framlegge sine merknader i henhold til nevnte bestemmelser( 7 ), under henvisning til at norske myndigheter ved brev av 26. mars 2003 ga Overvåkningsorganet melding om en treårig overgangsperiode for geografisk differensiert arbeidsgiveravgift samt en ny ordning for direkte transportstøtte, under henvisning til at dette vedtak bare omhandler meldingen av den treårige overgangsperioden for geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, og ikke meldingen av en ny ordning for direkte transportstøtte, og ut fra følgende betraktninger: ( 1 ) Heretter kalt EØS-avtalen. ( 2 ) Heretter kalt overvåknings- og domstolsavtalen. ( 3 ) Saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet (retningslinjer for statsstøtte), vedtatt og utferdiget av EFTAs overvåkningsorgan 19. januar Offentliggjort i EFT L 231 av og i EØS-tillegget til EFT nr. 32 av Retningslinjene sist endret 5. november 2003 (ennå ikke offentliggjort). ( 4 ) Vedtak nr. 172/02/COL. EUT C 52 av , s.16, og EØS-tillegget nr. 13 av , s. 1. ( 5 ) EFT L 266 av , s. 56, og EØS-tillegget nr. 49 av , s. 42. ( 6 ) EFT L 10 av , s. 30. ( 7 ) Vedtak nr. 141/03/COL av 16. juli EUT C 216 av , s. 3, og EØS-tillegget nr. 45 av , s. 1.

4 Nr. 29/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende INNLEDNING I. FAKTISKE FORHOLD Ved brev fra Norges delegasjon til Den europeiske union av 26. mars 2003 (dok.nr A), som formidlet brev fra Handels- og næringsdepartementet av 25. mars 2003, brev fra Finansdepartementet av 25. mars 2003 og brev fra kommunal- og regionaldepartementet, alle mottatt og registrert av Overvåkningsorganet 26. mars 2003, ga norske myndigheter melding om en treårig overgangsperiode, fra 2004 til 2007, for geografisk differensiert arbeidsgiveravgift i visse områder (avgiftssone 3 og 4) og en ny nasjonal ordning for direkte transportstøtte. Norske myndigheter beskriver også innføringen av bagatellmessig støtte i form av et fribeløp som vil få anvendelse i forbindelse med arbeidsgiveravgiften. Ved brev fra Norges delegasjon til Den europeiske union av 15. april 2003 (dok.nr A), som formidlet brev fra Handels- og næringsdepartementet av 10. april 2003 og brev fra Finansdepartementet av 10. april 2003, alle mottatt og registrert av Overvåkningsorganet 16. april 2003, ga norske myndigheter melding om videreføring av geografisk differensiert arbeidsgiveravgift i Nord-Troms og Finnmark (sone 5). Overvåkningsorganet bekreftet ved brev av 16. mai 2003 (dok.nr D) å ha mottatt ovennevnte brev, og ba samtidig om ytterligere opplysninger. Ved brev fra Norges delegasjon til Den europeiske union av 10. juni 2003 (dok.nr A), som formidlet brev fra Finansdepartementet av 5. juni 2003, begge mottatt og registrert av Overvåkningsorganet 11. juni 2003, framla norske myndigheter ytterligere opplysninger. Ved brev fra den norske ambassadør til Den europeiske union av 4. juli 2003 (dok.nr A) ble meldingen for sone 5 tilbakekalt, ettersom EFTA-statene ved felles overenskomst i EFTA-statenes faste komité 1. juli 2003 gjorde vedtak (nr. 2/2003/SC) i henhold til protokoll 3 artikkel 1 nr. 2 i overvåknings- og domstolsavtalen om at den nåværende ordningen for sone 5 var forenlig med EØSavtalen på bakgrunn av de særlige forholdene i denne sonen. Ved brev av 16. juli 2003 (dok.nr D) underrettet Overvåkningsorganet norske myndigheter om sitt vedtak om å innlede formell behandling etter overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 del I artikkel 1 nr. 2 med hensyn til statsstøtte i form av geografisk differensiert arbeidsgiveravgift og direkte transportstøtte (heretter kalt vedtaket om å innlede formell behandling ). Vedtaket om å innlede formell behandling ble offentliggjort i Den europeiske unions tidende og i EØS-tillegget til EUT( 8 ). Overvåkningsorganet oppfordret interesserte parter til å framlegge merknader til den aktuelle støtteordningen. Norske myndigheters offisielle svar på vedtaket om å innlede formell behandling ble mottatt ved faks fra Handels- og næringsdepartementet av 17. september 2003, som formidlet brev fra Finansdepartementet av 17. september 2003 (dok.nr A). Brevet fra Finansdepartementet av 17. september 2003 ble også formidlet ved brev fra Norges delegasjon av 18. september 2003, mottatt og registrert av Overvåkningsorganet 19. september 2003 (dok.nr A). Overvåkningsorganet mottok merknader fra ti interesserte parter. Ved brev av henholdsvis 16. oktober 2003 (dok.nr D) og 17. oktober 2003 (dok.nr D) oversendte Overvåkningsorganet merknadene fra tredjeparter til norske myndigheter. Ved faks av 21. oktober 2003 oversendte Handels- og næringsdepartementet svarbrev fra Finansdepartementet av 21. oktober 2003 (dok.nr A) vedrørende merknadene fra tredjeparter. Brevet fra Finansdepartementet ble også oversendt Overvåkningsorganet ved brev fra Norges delegasjon av 23. oktober 2003, mottatt og registrert av Overvåkningsorganet 24. oktober 2003 (dok. nr A). ( 8 ) Vedtak nr. 141/03/COL av 16. juli EUT C 216 av , s. 3, og EØS-tillegget nr. 45 av , s. 1.

5 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/3 2. BAKGRUNN Overvåkningsorganet godkjente 22. september 1999 et forslag fra norske myndigheter til nye forskrifter om geografisk differensiert arbeidsgiveravgift( 9 ). Godkjenningen var tidsbegrenset og gjaldt ikke ut over 31. desember Kommisjonen for De europeiske fellesskap gjorde 21. desember 2000 negativt vedtak med hensyn til en støtteordning for reduserte sosiale avgifter meldt av Sverige( 10 ). Kommisjonen fastslo at støttebeløpet som ble tildelt det enkelte støtteberettigede foretak etter ordningen, ikke var direkte knyttet til foretakets faktiske tilleggskostnader til transport, og at en overkompensasjon av tilleggskostnadene til transport ikke kunne utelukkes i det minste i enkelte tilfeller. I vedtaket vises det også til at Norge ved brev av 27. juli 2000 sendte inn merknader til vedtaket om å innlede formell behandling, og at norske myndigheter bekreftet at Norge anvender en ordning som ligner den svenske. Som følge av Kommisjonens vedtak i saken vedrørende Sverige ble den norske ordningen drøftet på flere møter mellom norske myndigheter og Overvåkningsorganet, samt mellom Overvåkningsorganet og Kommisjonens kontorer. Ved brev fra Overvåkningsorganet av 29. november 2001 (dok.nr D) ble norske myndigheter bl.a. underrettet om at Overvåkningsorganet ville foreta en vurdering av den norske ordningen med sikte på å utarbeide forslag til formålstjenlige tiltak for å gjenopprette like konkurransevilkår i territoriet som omfattes av EØS-avtalen. Ved brev til norske myndigheter av 4. juni 2002 (dok.nr D) innledet Overvåkningsorganet formell undersøkelse av den norske ordningen. I brevet ga Overvåkningsorganet uttrykk for det foreløpige syn at den norske ordningen for geografisk differensiert arbeidsgiveravgift kanskje ikke lenger var forenlig med EØS-avtalen. I Overvåkningsorganets vedtak av 25. september 2002( 11 ) om å foreslå formålstjenlige tiltak ble det konkludert med at dagens ordning for geografisk differensiert arbeidsgiveravgift ikke kom inn under unntaksbestemmelsen i EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c). Støttebeløpet som tildeles etter dagens ordning, har ingen direkte tilknytning til det berørte foretakets faktiske tilleggskostnader til transport, og blir ikke beregnet i samsvar med bestemmelsene i vedlegg XI til retningslinjene for statsstøtte. I vedtakets hoveddel heter det blant annet at: 1. På grunnlag av overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 artikkel 1 nr. 1 foreslår EFTAs overvåkningsorgan følgende formålstjenlige tiltak overfor Norge med hensyn til statsstøtte i ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift: a) Norske myndigheter skal vedta de lover og forskrifter samt treffe alle andre tiltak som er nødvendige for å oppheve enhver statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1 som følge av ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, eller gjøre støtten forenlig med EØS-avtalens artikkel 61, b) norske myndigheter skal oppheve enhver slik støtte eller gjøre den forenlig med statsstøttereglene med virkning fra , med mindre Overvåkningsorganet anser det som objektivt nødvendig og berettiget å godta en senere dato for å gi de berørte foretak en rimelig overgangsfrist til å omstille seg til de endrede omstendigheter, og c) norske myndigheter skal meddele Overvåkningsorganet de relevante tiltak som blir truffet for å tilpasse støtteordningen snarest, og i alle tilfeller senest 25. mars Norske myndigheter bes underrette Overvåkningsorganet skriftlig innen en måned etter å ha mottatt dette forslag, om at de i samsvar med overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 artikkel 1 nr. 1 gir sitt samtykke til forslaget til formålstjenelige tiltak i sin helhet. ( 9 ) Vedtak nr. 228/99/COL. EFT C 3 av , s. 3, og EØS-tillegget nr. 1 av ( 10 ) EFT L 244 av , s. 32. ( 11 ) Vedtak nr. 172/02/COL.

6 Nr. 29/4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Ved brev av 29. oktober 2002 fra Norges delegasjon til Den europeiske union, mottatt og registrert av Overvåkningsorganet 31. oktober 2002 (dok.nr A), ga norske myndigheter sitt samtykke til de formålstjenlige tiltakene. 3. BESKRIVELSE AV DEN MELDTE STØTTEN 3.1 Støttens formål og utforming I dagens ordning for arbeidsgiveravgift i Norge differensieres satsene etter geografiske soner. Formålet med den geografiske differensieringen er å stimulere de mest vanskeligstilte regionene. De gjeldende satser, dvs. satsene for 2003, er gjengitt i tabell 1 nedenfor. Tabell 1 viser også befolkningsdekning og befolkningstetthet for hver av sonene. Tabell 1 Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Satser for arbeidsgiveravgift (i prosent) 14,1 10,6 6,4 5,1 0 Prosent av samlet befolkning 76,6 9,4 2,6 9,4 2,0 Befolkningstetthet (innbyggere per kvadratkilometer) 64,0 4,9 2,8 6,4 1,7 Sone 1 omfatter de mest sentrale og sørlige deler av landet, mens sone 5 dekker den aller nordligste delen. Sone 3 og 4, som det er foreslått en overgangsperiode for, omfatter kommuner i Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms fylke. Befolkningstettheten i sone 3 og 4 er henholdsvis 2,8 og 6,4 innbyggere per kvadratkilometer. Vedlegget til dette vedtak gir en detaljert oversikt over de geografiske sonene. Arbeidsgiveravgiften beregnes av lønn og annen godtgjøring for arbeid eller oppdrag så vel i som utenfor tjenesteforhold (unntatt når arbeidet eller oppdraget utføres av selvstendig næringsdrivende), honorar, provisjon, naturalytelser og fortjeneste i form av utgiftsgodtgjøring, samt sosiale ytelser som erstatter lønn. Naturalytelser og utgifter dekket av arbeidsgiver er imidlertid omfattet bare i den utstrekning de er trekkpliktige. I avgiftsgrunnlaget inngår også arbeidsgivers tilskudd til pensjonsordninger og visse pensjonsutbetalinger. Arbeidsgiveravgiften trekkes av bruttolønn. Avgiften er knyttet til den enkelte arbeidstakers bostedskommune, og ikke til foretakets beliggenhet. Ved brev fra Finansdepartementet av 25. mars 2003 meldte norske myndigheter en overgangsordning for sone 3 og 4 for treårsperioden Ifølge meldingen vil satsene for arbeidsgiveravgiften øke trinnvis i samsvar med følgende tabell( 12 ): Tabell 2 Dagens satser Satser i 2004 Satser i 2005 Satser i 2006 Satser i 2007 Sone 1 14,1 14,1 14,1 14,1 14,1 Sone 2 10,6 14,1 14,1 14,1 14,1 Sone 3 6,4 8,3 10,2 12,1 14,1 Sone 4 5,1 7,3 9,5 11,7 14,1 Som det framgår av tabellen, er det ikke meldt noen overgangsperiode for sone 2. For arbeidstakere i en alder av 62 år eller over foreslås arbeidsgiveravgiften redusert med fire prosentpoeng i forhold til satsene som gjelder for øvrig, jf. tabell 2 ovenfor. ( 12 ) EFTA-statenes faste komité fastslo 1. juli 2003 (vedtak nr. 2/2003/SC) at dagens ordning for sone 5 er forenlig med EØS-avtalens virkemåte på bakgrunn av de særlige forholdene i denne sonen (se nr. 1 ovenfor).

7 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/5 Den viktigste grunnen til at det foreslås en overgangsperiode er ifølge norske myndigheter at en oppheving av den geografiske differensieringen fra 2004 ville medføre betydelige og svært alvorlige vanskeligheter ikke bare for enkeltforetak, men for samtlige foretak i sone 3 og 4 (når støtten overskrider fribeløpet), og dermed for sysselsettingen i hele området. Det er anslått at dersom dagens ordning ble videreført fra 2004, ville det gi en samlet brutto avgiftslettelse for privat sektor i sone 3 og 4 på NOK 3,03 milliarder (rundt EUR 370 millioner). På grunnlag av en utredning fra Effektutvalget, et utvalg av uavhengige sakkyndige, framlegger norske myndigheter ulike beregninger av de mulige makroøkonomiske virkninger av å oppheve den geografiske differensieringen av avgiften. Når det ses bort fra eventuelle følgevirkninger for lønnsnivå og produktpriser, viser beregningene en nedgang i sysselsettingen i privat sektor på årsverk i sone 4 og årsverk i sone 3 som en direkte virkning av økningen i de samlede lønnskostnader. I privat sektor utgjør dette isolert en sysselsettingsnedgang på 15,5 prosent (13,8 prosent i sone 3 og 15,8 prosent i sone 4) i de berørte områdene. Dette tilsvarer en nedgang i den samlede sysselsetting på 7,5 prosent i sone 3 og 8,5 prosent i sone 4. Norske myndigheter viser også til at ordningen med differensierte avgifter, som ble innført i 1975, siden har ligget til grunn for foretakenes valg av beliggenhet og investeringsbeslutninger. Videre mener norske myndigheter det er rimelig å anta at en regional økning i arbeidsgiveravgiften på kort sikt bare vil gi seg begrenset utslag i økte produktpriser eller reduserte lønnskostnader, på grunn av tiden det tar å tilpasse økonomisk virksomhet til en ny situasjon. Dette underbygges av det forhold at det norske systemet for lønnsfastsettelse i forholdsvis stor grad er preget av sentraliserte forhandlinger og kollektivavtaler, slik at lønnsnivået ikke umiddelbart vil bli justert til den økte arbeidsgiveravgiften. I meldingen blir det hevdet at deler av kostnadsøkningen vil bli veltet over på lønnstakere og forbrukere, men at dette først vil skje på lang sikt. I den forbindelse vises det til ulike økonomiske utredelser. Det understrekes også at fortjenestemarginene i sone 3 og 4 er lave sammenlignet med både sone 1 og sone 2. Tallene er basert på årsberetninger innsendt til foretaksregisteret og beregnet av Statistisk sentralbyrå. For det andre mener norske myndigheter at en overgangsperiode er nødvendig fordi de ikke mottok noen klare signaler om at ordningen som sådan ville måtte oppheves før på senhøsten Norske myndigheter oppgir at de ikke fant det faglig eller politisk ansvarlig å be foretak tilpasse seg en situasjon uten differensiering (ut over fribeløpet) før de så omrisset av en ny ordning. I den forbindelse viser norske myndigheter til uformelle drøftelser som fant sted etter at Kommisjonen hadde gjort vedtak i saken vedrørende den svenske ordningen med reduserte sosiale avgifter. Ved brev av 16. mai 2003 påpekte Overvåkningsorganet at den meldte overgangsperioden er på tre år både for sone 3 og sone 4, og at den relative avgiftsøkning per år dermed er høyere i sone 4 enn i sone 3. Overvåkningsorganet ba derfor norske myndigheter begrunne hvorfor foretak i sone 3 ville trenge samme overgangsperiode som foretak i sone 4, til tross for at de står overfor en mindre økning i avgiftsbyrden. Overvåkningsorganet ba også om ytterligere opplysninger eller beregninger som kunne avklare virkningen av overgangsperioder på henholdsvis ett og to år for hver av sonene sammenlignet med den meldte treårsperioden. Ved brev av 5. juni 2003 framla Finansdepartementet ytterligere opplysninger. Departementet oppga at uten en overgangsperiode vil økningen i arbeidsgiveravgift medføre en umiddelbar økning i foretakenes arbeidskraftskostnader på 8,6 prosent i sone 4 og 7,2 prosent i sone 3 (så snart grensen for fribeløpet er nådd). Dersom det tas utgangspunkt i myndighetenes prognose for den generelle lønnsvekst, vil foretak i sone 3 og 4 uten en overgangsperiode stå overfor en økning i arbeidskraftkostnadene i 2004 som er nesten tre ganger høyere enn den normalt forventede økning i slike kostnader (fribeløpet ikke tatt i betraktning). Videre mente departementet at det på grunn av påvist nominell lønnsrigiditet trygt kan gås ut fra at selv en betydelig nedgang i foretakenes lønnsomhet på kort sikt bare vil få begrenset innvirkning på det regionale lønnsnivå. Det ble påpekt at dersom de høyere lønnskostnadene i sin helhet ble overført på lønnsnivået, ville det innebære en betydelig nedgang i nominell lønn, noe som anses som urealistisk. Med hensyn til de lave fortjenestemarginene i sone 3 og 4, ble det vist til at en full avgiftsøkning ville tilsvare en vesentlig del av foretakenes driftsoverskudd.

8 Nr. 29/6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Med en overgangsperiode på tre år vil det ifølge departementet kunne finne sted en større grad av lønnsjustering før høyeste sats kommer til anvendelse, samtidig som kostnadsøkningen for næringslivet utsettes og antallet nedleggelser og tapte arbeidsplasser som følge av avgiftsøkningen reduseres. Med hensyn til hvorfor foretak i sone 3 trenger same overgangsperiode som foretak i sone 4, mente departementet at tre år er et svært kort tidsrom i begge soner, at den relative forskjell i avgiftsøkningene mellom sonene er svært liten og at det ville være uheldig med ulike overgangsperioder. 3.2 Næringer/virksomhet som omfattes av støtten Den meldte støtten gjelder alle foretak med arbeidstakere som er bosatt i sone 3 og 4, med to viktige unntak. Det første unntaket gjelder foretak som faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og det andre unntaket gjelder foretak i visse næringer der høyeste sats får anvendelse uavhengig av beliggenhet. For ansatte i statsforvaltningen betales også arbeidsgiveravgift etter høyeste avgiftssats på 14,1 prosent uavhengig av hvor arbeidstakeren er bosatt. Lønn og annen godtgjøring som overskrider 16 ganger folketrygdens grunnbeløp, er underlagt en tilleggsavgift på 12,5 prosent av det overstigende beløp. Denne tilleggsavgiften gjelder uavhengig av arbeidstakers bosted og næringsgren. Næringer som faller utenfor virkeområdet for EØS-avtalens statsstøttebestemmelser Primærnæringene (jordbruk/skogbruk og fiske) faller i hovedsak utenfor EØS-avtalens virkeområde og Overvåkningsorganets kompetanse til å vurdere statsstøtte, jf. EØS-avtalens artikkel 8 nr. 3 og protokoll 3 og 9. Den norske regjering har besluttet å opprettholde dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i disse næringene. I meldingen forplikter norske myndigheter seg til å sikre at EØS-avtalen blir fullt ut overholdt, slik at foretak som ikke tilhører disse næringene, ikke kan dra fordel av at ordningen videreføres. Næringer som er underlagt høyeste sats uavhengig av beliggenhet For følgende foretak får høyeste avgiftssats på 14,1 prosent anvendelse uavhengig av kommunen der arbeidstakeren er bosatt: foretak som produserer elektrisitet fra vannkraft, foretak som utvinner råolje eller naturgass, foretak som yter en eller flere av følgende tjenester knyttet til utvinning av olje eller gass: prøve- eller produksjonsboring på kontrakt, servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning, bore- eller brønnservice på kontrakt, foretak som bryter jernholdig malm, unntatt jernmalm og jernmalm med innhold av mangan, foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt og olivin, foretak som bygger eller reparerer selvdrevene, sjøgående kommersielle fartøyer. Disse fartøyene defineres slik: fartøyer på minst 100 BRT til transport av passasjerer eller gods, fartøyer på minst 100 BRT til særlige formål, slepebåter på minst 365 kw, fiskefartøyer på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS, flytende og flyttbare uferdige skrog til slike fartøyer, foretak som foretar vesentlige ombygginger av fartøyer som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er på over BRT, foretak som produserer EKSF-stål,

9 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/7 finansinstitusjoner (som nevnt i finansieringsvirksomhetslovens 1-4 i eller i verdipapirhandellovens 7-1, jf. 1-2 første ledd) dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet i andre stater innenfor EØS, foretak som utfører godstransport på vei med en arbeidsstokk på over 50 årsverk, foretak som yter telekommunikasjonstjenester. Foretak som nevnt ovenfor som ikke omfattes av geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, kan motta bagatellmessig støtte innenfor rammen av fribeløpsordningen beskrevet nedenfor. 3.3 Fribeløpsordningen Anvendelsen av høyere satser i sone 2-4 fra og med 2004, som vist i tabell 2 ovenfor, gjelder bare støtte som overstiger fribeløpet. Arbeidsgiveravgiften vil bli beregnet etter de gjeldende satser for sone 2, 3 og 4 i 2003, så lenge differansen mellom arbeidsgiveravgift beregnet etter høyeste sats (14,1 %) og etter de gjeldende lavere satser ikke overskrider NOK i løpet av ett år (EUR i en treårsperiode). Så snart denne terskelen overskrides, må arbeidsgiveravgiften beregnes etter de satser som gjelder for øvrig, jf. tabell 2 ovenfor. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse for foretak i transportnæringen. Foretak som er underlagt høyeste sats uavhengig av beliggenhet, omfattes også av fribeløpsordningen. Tildeling av annen bagatellmessig støtte ved siden av fribeløpet for arbeidsgiveravgift forutsetter at den bagatellmessige støtten samlet ikke overstiger NOK på årsbasis. 3.4 Budsjett Norske myndigheter har beregnet at de nedsatte satsene for arbeidsgiveravgift reduserer avgiftsinngangen med NOK 997 millioner i 2004 (NOK 896 millioner i sone 4 og NOK 101 millioner i sone 3), NOK 674 millioner i 2005 (NOK 606 millioner i sone 4 og NOK 68 millioner i sone 3) og NOK 351 millioner i 2006 (NOK 317 millioner i sone 4 og NOK 35 millioner i sone 3), dvs. NOK 2,022 milliarder (ca EUR 247 millioner) for hele treårsperioden. 4. VEDTAKET OM Å INNLEDE FORMELL BEHANDLING I sitt vedtak om å innlede formell behandling uttrykte Overvåkningsorganet tvil på to punkter med hensyn til den treårige overgangsperioden for geografisk differensiert arbeidsgiveravgift i sone 3 og 4. Overvåkningsorganets viktigste innvending var at norske myndigheter ikke hadde framlagt beregninger som viser virkningen av overgangsperioder på henholdsvis ett og to år for hver av sonene sammenlignet med den meldte treårsperioden. Norske myndigheter sammenlignet bare overgangsperioden på tre år med en situasjon uten en overgangsperiode, og hevdet at en overgangsperiode på mindre enn tre år ville være for kort. Overvåkningsorganet ba også om en forklaring på at foretak i sone 3 hadde behov for samme overgangsperiode som foretak i sone 4, til tross for at de sto overfor en mindre økning i avgiftsbyrden. For det andre bestred Overvåkningsorganet relevansen av norske myndigheters argument om at de ikke hadde mottatt noen klare signaler før på senhøsten 2002 om at ordningen som sådan måtte avskaffes, siden en regjering ikke kan vise til en misforståelse av EØS-reglene som en unnskylding for ikke å oppfylle sine forpliktelser etter avtalen.

10 Nr. 29/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Merknadene fra Norge Ved brev fra Finansdepartementet av 17. september 2003 framla norske myndigheter merknader til Overvåkningsorganets vedtak om å innlede formell behandling. Departementet opprettholdt sine tidligere synspunkter slik de ble uttrykt i brev av 25. mars 2003 og 5. juni 2003, og framla nye opplysninger om virkningene av overgangsperioder på henholdsvis ett og to år for hver av sonene sammenlignet med den meldte treårsperioden. Videre gjorde departementet nærmere rede for grunnene til at foretak i sone 3 trenger samme overgangsperiode som foretak i sone 4. Økonomiske konsekvenser av overgangsperioder på ett og to år Finansdepartementet framla tabellen nedenfor, som gir en oversikt over økningen i arbeidskraftkostnader og avgiftsbyrde per år, avhengig av overgangsperiodens varighet. Tabell 3 Årlige endringer i arbeidskraftkostnader og avgiftsbyrde som følge av økte avgiftssatser, avhengig av overgangsperiodens varighet Ingen overgangsperiode Ett års overgangsperiode To års overgangsperiode Tre års overgangsperiode Økning i avgiftssatser Sone 4 9,0 prosentpoeng 4,5 prosentpoeng 3,0 prosentpoeng 2,25 prosentpoeng Sone 3 7,7 prosentpoeng 3,85 prosentpoeng 2,6 prosentpoeng 1,93 prosentpoeng Økning i nominelle arbeidskraftkostnader utelukkende som følge av økte avgiftssatser (lønnsvekst ikke medregnet) Sone 4 8,6 prosent 4,3 prosent 2,9 prosent 2,1 prosent Sone 3 7,2 prosent 3,6 prosent 2,4 prosent 1,8 prosent Økning i avgiftsbyrden totalt som følge av økte avgiftssatser (virkning av lønnsvekst ikke medregnet) Sone 4 Sone mill. NOK 134 mill. NOK 593 mill. NOK 395 mill. NOK 296 mill. NOK 67 mill. NOK 45 mill. NOK 34 mill. NOK Økning i nominelle arbeidskraftkostnader, medregnet normal lønnsvekst Økning i de samlede arbeidskraftkostnader (lønnsvekst og avgiftsøkning) sammenlignet med normal lønnsvekst Sone prosent 9.2 prosent 7.6 prosent 6.9 prosent Sone prosent 8.5 prosent 7.2 prosent 6.5 prosent Sone prosent 205 prosent 170 prosent 152 prosent Sone prosent 189 prosent 160 prosent 145 prosent I sine kommenterer til tallene i tabell 3 ovenfor understreket departementet at uten noen overgangsperiode vil arbeidsgiveravgiften umiddelbart øke med 9 prosentpoeng i sone 4 og 7,7 prosentpoeng i sone 3, noe som utgjør en umiddelbar økning i foretakenes arbeidskraftkostnader på 8,6 og 7,2 prosent (så snart grensen for fribeløpet er nådd), dvs. en økning i den samlede avgiftsbyrde på NOK 1,186 milliarder i sone 4 og NOK 134 millioner i sone 3. Norske myndigheter viser også til en utredning fra Møreforskning( 13 ) der tallene er noe høyere (henholdsvis NOK 1,3 milliarder og NOK 177 millioner). ( 13 ) En analyse av regionale virkninger av omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Møreforskning, arbeidsrapport M 0309, se følgende nettsted:

11 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/9 Norske myndigheter framholdt at dersom det ikke innrømmes noen overgangsperiode, og forutsatt at avgiftsøkningen ikke umiddelbart påvirker lønnsnivået, vil økningen i de berørte foretakenes arbeidskraftkostnader i 2004 (fribeløpet ikke tatt i betraktning) utgjøre rundt 300 prosent av den normale årlige økning i arbeidskraftkostnadene, med en tilvekst på 13,9 prosent i sone 4 og 12,6 prosent i sone 3, sammenlignet med en forventet årlig lønnsvekst på 4,5 prosent. Med en overgangsperiode på ett år vil arbeidsgiveravgiften øke med 4,5 prosentpoeng i sone 4 og 3,9 prosentpoeng i sone 3, noe som utgjør en årlig økning i foretakenes arbeidskraftkostnader på 4,3 og 3,6 prosent (så snart grensen for fribeløpet er nådd), dvs. en økning i den samlede avgiftsbyrde på NOK 593 millioner i sone 4 og NOK 67 millioner i sone 3. Forutsatt at avgiftsøkningen ikke umiddelbart påvirker lønnsnivået, vil den årlige økning i arbeidskraftkostnadene (fribeløpet ikke tatt i betraktning) utgjøre rundt det dobbelte (205 prosent i sone 4 og 189 prosent i sone 3) av den normale årlige økning i arbeidskraftkostnadene. Med en overgangsperiode på to år vil økningen i arbeidsgiveravgift isolert gi en økning i foretakenes arbeidskraftkostnader på 2,9 og 2,4 prosent per år (så snart grensen for fribeløpet er nådd), noe som tilsvarer en årlig økning i den samlede avgiftsbyrde på NOK 395 millioner i sone 4 og NOK 45 millioner i sone 3. Forutsatt at avgiftsøkningen ikke umiddelbart påvirker lønnsnivået, vil den årlige økningen i de berørte foretakenes arbeidskraftkostnader (fribeløpet ikke tatt i betraktning) utgjøre rundt 170 prosent og 160 prosent av den normale årlige økningen i arbeidskraftkostnader i sone 4 og sone 3. Med en overgangsperiode på tre år vil økningen i arbeidsgiveravgift isolert gi en økning i foretakenes arbeidskraftkostnader på 2,1 og 1,8 prosent per år (så snart grensen for fribeløpet er nådd), noe som tilsvarer en årlig økning i den samlede avgiftsbyrde på NOK 296 millioner i sone 4 og NOK 34 millioner i sone 3. Forutsatt at avgiftsøkningen ikke umiddelbart påvirker lønnsnivået, vil den årlige økningen i de berørte foretakenes arbeidskraftkostnader (fribeløpet ikke tatt i betraktning) utgjøre rundt 152 prosent og 145 prosent av den normale årlige økningen i arbeidskraftkostnader i sone 4 og sone 3. Ifølge Finansdepartementet kan tilpasningen til de økte avgiftssatsene på kort sikt ta form av endringer i produktpriser, lønnsnivå eller produksjonsvolum. Samtidig ble det understreket at ettersom en betydelig andel av de berørte foretakene er utsatt for internasjonal konkurranse, og næringslivet i de berørte regionene i gjennomsnitt har lav fortjenestemargin, vil mulighetene for å øke produktprisene i de fleste tilfeller være begrensede. Videre vises det til at den årlige økningen i arbeidskraftkostnader selv med en overgangsperiode på tre år vil være mye høyere enn det som normalt forventes å følge av tilsvarende lønnsjusteringer for samme år, slik det framgår av tallene i tabell 3. Det ble også påpekt at det ikke foreligger empiriske undersøkelser som gir klare svar på hvordan lønnsutviklingen påvirkes av en endring i nivået på sosiale avgifter. Resultatene av analyser av regionale endringer er enda mer varierende med hensyn til de langsiktige følgevirkninger. Ingen undersøkelse synes å ha fokusert særskilt på følgevirkningenes tidsforløp, men på grunn av rigiditet mot nominell lønnsnedgang kan tidsforløpet ved en økning og en reduksjon i satsene forventes å være asymmetrisk. Ved en vesentlig økning i avgiftene kan det forventes å ta flere år før foretakenes kostnader blir justert til avgiftsøkningen. Dette innebærer at en overgangsperiode ikke bare vil utsette kostnadsøkningen for næringslivet, men også redusere kostnadsnivået det første året høyeste avgiftssats på 14,1 prosent får anvendelse. Departementet understreket derfor at overgangsperiodens lengde er av enda større betydning når det tas hensyn til prosessen med justering av det nominelle lønnsnivå. Norske myndigheter konkluderte med at en treårig overgangsperiode, sammenlignet med en toårig overgangsperiode, vil redusere antallet nedleggelser eller nedbygging av produksjonen som følge av økte avgiftssatser, og dermed også risikoen for en vesentlig forverret sysselsettingssituasjon, økt fraflytting og større arbeidsledighet.

12 Nr. 29/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Hvorfor trenger foretak i sone 3 samme overgangsperiode som sone 4? Norske myndigheter framholdt at de relative forskjeller mellom de to sonene er svært små sammenlignet med omfanget av omstillingsproblemene og den tid som vil trenges for justeringer i begge sonene. De viste også til at det har vært en vesentlig økning i antall konkurser i sone 3 i den senere tid. Videre påpekte norske myndigheter at dersom overgangsperioden i sone 3 gjøres ett år kortere enn i sone 4, vil dette ikke innebære større likhet mellom sonene, men snarere føre til at kostnadsøkningen blir større i sone 3 enn i sone 4 (jf. tabell 3 ovenfor). 4.2 Merknader fra interesserte parter Ti organisasjoner og foretak fra Norge sendte inn merknader til vedtaket om å innlede formell behandling. Alle merknadene støttet opp om den norske regjerings forslag til en treårig overgangsperiode. I flere av merknadene ble det understreket at ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift er det viktigste enkeltstående distriktspolitiske virkemidlet i Norge, og at det ville få dramatiske følger for næringslivet i de berørte regionene dersom hele økningen i arbeidsgiveravgiften ble innført allerede fra 1. januar Det ble derfor ansett å være av aller største betydning at Overvåkningsorganet godkjenner den foreslåtte overgangsperioden. Ved brev fra Norges delegasjon til Den europeiske union av 23. oktober 2003, som formidlet brev fra Handels- og næringsdepartementet av 21. oktober 2003 og brev fra Finansdepartementet av 21. oktober 2003, alle mottatt og registrert av Overvåkningsorganet 24. oktober 2003 (dok. nr A), kommenterte norske myndigheter kort merknadene fra tredje parter. Norske myndigheter framholdt at merknadene fra tredjeparter underbygget argumentene de hadde fremmet for Overvåkningsorganet, og at det ikke var reist innvendinger fra tredjeparter mot den foreslåtte overgangsperioden. 1. DEFINISJON AV STØTTE EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1 lyder: II. VURDERING Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene. EFTA-domstolen fastslo i sak E-6/98( 14 ) nr. 43 at den norske ordningen for arbeidsgiveravgift utgjør statsstøtte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61. I vurderingen av om den meldte overgangsordningen for sone 3 og 4 innebærer statsstøtte, vises det til at ordningens grunnprinsipper ikke er endret i forhold til ordningen som var gjenstand for EFTA-domstolens dom i sak E-6/98. Ettersom den aktuelle ordningen oppfyller alle vilkår for anvendelse av EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1, mener Overvåkningsorganet at den meldte overgangsordningen for sone 3 og 4 utgjør statsstøtte. Overvåkningsorganet besluttet 22. september 1999( 15 ) ikke å gjøre innsigelse mot en melding fra norske myndigheter om tiltak den norske regjering ville treffe for å etterkomme Overvåkningsorganets vedtak av 2. juli Overvåkningsorganet kom fram til at støtten kunne unntas som regionalstøtte (indirekte transportstøtte) på grunnlag av EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c). Godkjenningen var tidsbegrenset og gjaldt ikke ut over 31. desember Dagens ordning for geografisk differensiert arbeidsgiveravgift er derfor en eksisterende støtteordning fram til utgangen av Enhver statsstøtte tildelt innenfor rammen av ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift etter 1. januar 2004 vil av Overvåkningsorganet bli ansett som ny støtte. ( 14 ) EFTA-domtolen, sak E-6/98, Norges regjering mot EFTAs overvåkningsorgan [1999]. Rapport fra EFTA-domstolen, s. 74. ( 15 ) Vedtak nr. 228/99/COL. EFT C 3 av , s.3, og EØS-tillegget nr. 1 av

13 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/11 Visse sider av den meldte ordningen innebærer imidlertid ikke støtte som skal granskes av Overvåkningsorganet etter EØS-avtalens artikkel 61. Dette gjelder følgende bestemmelser: Foretak som betaler høyeste sats mottar selvsagt ingen støtte etter ordningen. Støtte etter fribeløpsordningen beskrevet i avsnitt I 3.3 ovenfor er ikke støtte i henhold til EØSavtalens artikkel 61 nr. 1( 16 ). Den 4 prosentpoeng lavere avgiftssatsen for alle arbeidstakere i en alder av 62 år og over får lik anvendelse i alle næringer og alle regioner i Norge. Dette anses derfor som et generelt tiltak som faller utenfor virkeområdet for artikkel 61 nr. 1. Vurdering av støtte til landbruk og fiske faller utenfor Overvåkningsorganets kompetanseområde( 17 ). Støtten som skal vurderes i denne saken, er dermed støtte som følger av den meldte treårige overgangsperioden for sone 3 og MELDEPLIKT Overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 del I artikkel 1 nr. 3 fastsetter at EFTAs overvåkningsorgan skal underrettes i tide til å kunne uttale seg om planer som går ut på å innføre eller endre støtteordninger. Støtte som tildeles uten at det er gitt melding eller som meldes sent, dvs. etter å ha blitt iverksatt, anses som ulovlig støtte. I Overvåkningsorganets vedtak om å foreslå formålstjenlige tiltak (vedtak nr. 172/02/COL) ble norske myndigheter for øvrig pålagt å meddele Overvåkningsorganet de tiltak som ble truffet for å tilpasse støtteordningen innen 25. mars 2003 (se avsnitt I 2 ovenfor). Norske myndigheter har ved brev fra Norges delegasjon til Den europeiske union av 26. mars 2003 (dok.nr A) og 10. juni 2003 (dok.nr A) overholdt meldeplikten etter Overvåkningsog domstolsavtalens protokoll 3 del I artikkel 1 nr. 3 og de formålstjenlige tiltakene. 3. STØTTENS FORENLIGHET MED STATSSTØTTEREGLENE 3.1 Overvåkningsorganets tidligere vurdering av om ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift er forenlig med statsstøttereglene I vedtaket om å foreslå formålstjenlige tiltak overfor Norge (vedtak nr. 172/02/COL) fant Overvåkningsorganet at dagens norske ordning med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift ikke oppfyller vilkårene i kapittel nr. 27 og vedlegg XI i retningslinjene for statsstøtte. Støtte til et foretak som omfattes av ordningen, avhenger av størrelsen på foretakets lønnskostnader, som igjen avhenger av antallet ansatte og deres lønn. Det støttebeløp som tildeles etter ordningen, har dermed ingen tilknytning til mottakerforetakets faktiske tilleggskostnader til transport, og blir ikke beregnet i samsvar med nevnte bestemmelser i retningslinjene for statsstøtte. Overvåkningsorganet trakk derfor den slutning at dagens ordning med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift ikke kommer inn under unntaksbestemmelsen i EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c). Mens en videreføring av dagens norske ordning ville være uforenlig med EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c) og retningslinjene for statsstøtte, kan anvendelse av artikkel 61 nr. 3 bokstav c) ikke utelukkes i forbindelse med en overgangsordning som faser ut denne støtten og dermed bidrar til å forhindre alvorlige økonomiske skadevirkninger i én eller flere regioner. Overgangsordninger kan under slike omstendigheter unntaksvis bli ansett som nødvendige og berettiget for å bringe statsstøttetiltak i samsvar med statsstøttereglene, og for å gjøre det mulig for foretakene å tilpasse seg de endrede økonomiske rammevilkår( 18 ). Kravene må imidlertid ( 16 ) Kommisjonsforordning (EF) nr. 69/2001 av 12. januar 2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 på bagatellmessig støtte (EFT L 10 av ), innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 88/2002 av 25. juni 2002 (EFT L 266 av , og EØS-tillegget nr. 49 av ). Ifølge kumulasjonsreglene kan samlet bagatellmessig støtte ikke overstige EUR over tre år, jf. kommisjonsforordning (EF) nr. 69/2001. ( 17 ) Se bl.a. EØS-avtalens artikkel 8 nr. 3, artikkel 20 og protokoll 3 og 9, samt overvåknings- og domstolsavtalens artikkel 24. ( 18 ) Overvåkningsorganet viser til at Kommisjonen også har godkjent overgangsordninger. Se f.eks. kommisjonsvedtak nr. 88/318/EØF av 2. mars 1988 om lov nr. 64 av 1. mars 1986 om støtte til Mezzogiorno (EFT L 143 av , s. 37) og statsstøttenr. N 586/2002 Italia støtte til kabelbaneanlegg i henhold til regionallov 9/98, Regione Lombardia.

14 Nr. 29/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende settes høyt når det gjelder slike økonomiske skadevirkninger i en hel region, ettersom de økonomiske konsekvensene av negative vedtak i statsstøttesaker for de enkelte foretak ikke er relevante for vurderingen av om et gitt støttetiltak er forenlig med statsstøttereglene( 19 ). På denne bakgrunn vil Overvåkningsorganet vurdere om den meldte overgangsperioden på tre år for sone 3 og 4 er objektivt nødvendig og berettiget for å gi de berørte foretakene en rimelig overgangsfrist til å omstille seg til de endrede omstendigheter( 20 ). 3.2 Er en overgangsperiode på tre år for sone 3 og 4 nødvendig og berettiget? Norske myndigheter hevdet i meldingen at ingen overgangsperiode, eller en svært kort overgangsperiode, blant annet ville føre til usikkerhet og krise i mange regionale foretak, og at den økonomiske utvikling i de berørte regionene ville bli hardt rammet. I sine merknader til vedtaket om å innlede formell behandling (se avsnitt I 5 ovenfor, særlig tabell 3), framla norske myndigheter blant annet beregninger av virkningene av overgangsperioder på henholdsvis ett og to år for hver av sonene sammenlignet med den meldte overgangsperioden på tre år. Overvåkningsorganet merker seg at ifølge beregningene framlagt av norske myndigheter vil en oppheving av den geografiske differensieringen av arbeidsgiveravgiften, idet ses bort fra eventuelle følgevirkninger, føre til en nedgang i sysselsettingen i privat sektor på årsverk i sone 4 og årsverk i sone 3 som en direkte følge av økningen i de samlede lønnskostnader. Isolert sett utgjør dette en sysselsettingsnedgang i privat sektor på 15,5 prosent i de berørte regionene (13,8 prosent i sone 3 og 15,8 prosent i sone 4). Dette tilsvarer en nedgang i den samlede sysselsetting i de berørte regionene på 7,5 prosent i sone 3 og 8,5 prosent i sone 4. Overvåkningsorganet merker seg videre at foretak i sone 3 og 4 har lav lønnsomhet. Ifølge norske myndigheter ville en (full) avgiftsøkning, fribeløpet tatt i betraktning, tilsvare rundt 24 prosent av det samlede driftsoverskudd for foretak i sone 3 og nesten 40 prosent for foretak i sone 4 for året Uten en overgangsperiode vil økningen i arbeidsgiveravgift medføre en umiddelbar økning i foretakenes arbeidskraftkostnader på 8,6 prosent i sone 3 og 7,2 prosent i sone 4 (så snart grensen for fribeløpet er nådd). Med utgangspunkt i myndighetenes prognose for den generelle lønnsvekst ville økningen i arbeidskraftkostnader for foretak i sone 3 og 4 uten en overgangsperiode være nesten tre ganger høyere i 2004 enn den normalt forventede økning i slike kostnader (fribeløpet ikke tatt i betraktning). Videre viser Overvåkningsorganet til at en trinnvis utfasing av de differensierte avgiftssatsene over en treårsperiode vil føre til at foretakenes årlige kostnadsøkninger blir fordelt over denne perioden. En umiddelbar oppheving av dagens ordning ville i realiteten innebære et kostnadssjokk for de berørte foretakene. En rimelig overgangsperiode vil mildne sjokkvirkningene og gi foretakene tid til å tilpasse seg nye økonomiske rammevilkår. I den forbindelse merker Overvåkningsorganet seg norske myndigheters argumenter om at justeringer av pris- og lønnsnivå er en tidkrevende prosess. Rigiditet mot nominell lønnsnedgang er et ofte observert fenomen. I en regional sammenheng kan dette forsterkes ved at lønnsforhandlinger i stor utstrekning blir gjennomført på nasjonalt plan. Ikke alle foretak har samme mulighet til å øke prisene på sine produkter som følge av økte lønnskostnader. Dette kan føre til konkurser eller nedleggelse av virksomhet. Lønnsmoderasjon og økt produktivitet er tiltak som kan rette opp følgene av høyere arbeidsgiveravgift, men virkningene av slike faktorer kan først ventes å gjøre seg gjeldende på lang sikt. Alle foretak vil dra fordel av at det innføres en ordning med fribeløp. Det er imidlertid bare svært små foretak som virkelig vil få utbytte av ordningen, som får gradvis mindre betydning jo større foretakene er. Følgende eksempel illustrerer dette: ( 19 ) Sak C-24/95 Land Rheinland-Pfalz mot Alcan Deutschland GmbH [1997] saml. I ( 20 ) Med hensyn til den norske regjerings argument om at Overvåkningsorganet ikke hadde gitt den noen klare signaler, opprettholder Overvåkningsorganet sitt syn slik det ble uttrykt i vedtaket av 16. juli 2003 nr. 3.1.

15 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/13 I sone 4 er avgiftssatsen for fribeløpsordningen 5,1 prosent (satsen for 2003), dvs. ni prosent lavere enn i sone 1. Et foretak med lønnskostnader før arbeidsgiveravgift på NOK (eller lavere) vil dra full fordel av fribeløpsordningen, siden det fortsetter å betale samme beløp i arbeidsgiveravgift som i dag. Ni prosent avgiftslette av et beløp på NOK er NOK Foretak med høyere lønnskostnader vil få samme fordel for lønnskostnader på inntil NOK , men for lønnskostnader ut over dette beløpet vil de måtte betale en høyere sats. Foretak med lønnskostnader på rundt NOK 3 millioner har i gjennomsnitt omkring 10 ansatte, mens en mellomstor bedrift med rundt 250 ansatte har lønnskostnader i en størrelsesorden av NOK 75 millioner. Dersom foretaket betaler høyeste sats på 14,1 prosent, trekkes det for over NOK 10 millioner i arbeidsgiveravgift. En avgiftslette på NOK er dermed ikke av vesentlig betydning. Ut fra nøkkeltall fra aksjeselskaper utenfor finanssektoren har norske myndigheter beregnet at rundt 50 prosent av disse foretakenes samlede lønnskostnader vil falle utenfor virkeområdet for fribeløpsordningen i sone 3 og 4. Med hensyn til virkningen av fribeløpsordningen kan det derfor trekkes den slutning at den mildner sjokkvirkningene av en plutselig økning i arbeidsgiveravgiften (eller fjerner den helt for svært små foretak med 10 eller færre ansatte), men at rundt 50 prosent av all sysselsetting er i foretak der ordningen bare vil få begrenset virkning. Et annet kompensasjonstiltak er den planlagte innføringen av direkte transportstøtte (den meldte ordningen for direkte transportstøtte vil bli gjenstand for et eget vedtak). Selv om slik direkte transportstøtte vil avlaste visse foretak med lang og kostnadskrevende varetransport, vil ordningen ikke fullt ut kompensere for opphevingen av lavere satser for arbeidsgiveravgift. Mange foretak, blant annet i de tjenesteytende næringer, vil dessuten ikke være støtteberettiget etter denne ordningen. Det bør også nevnes at ifølge den meldte ordningen for direkte transportstøtte vil enhver fordel som følge av nedsatt arbeidsgiveravgift bli trukket fra ved beregning av transportstøtten. Ifølge meldingene fra Norge vil transportstøtten, dersom den blir godkjent av Overvåkningsorganet, bli innført gradvis etter hvert som støtte gjennom nedsatt arbeidsgiveravgift fases ut. Med hensyn til forskjellen i avgiftssatser mellom i sone 3 og sone 4 merker Overvåkningsorganet seg at forskjellen ikke er stor, og at en kortere overgangsperiode for sone 3 enn for sone 4 ville føre til en kraftigere økning i lønnskostnadene for foretak i førstnevnte enn for foretak i sistnevnte sone. Overvåkningsorganet er derfor av den mening at en eventuell overgangsperiode bør være den samme for de to sonene. Når det gjelder spørsmålet om selve overgangsperioden mener Overvåkningsorganet at en slik overgang vil være nødvendig i sone 3 og 4 for å mildne sjokkvirkningene av en umiddelbar anvendelse av arbeidsgiveravgiftens høyeste sats. Med hensyn til overgangsperiodens varighet finner Overvåkningsorganet at norske myndigheter har godtgjort at foretakene trenger tid til å tilpasse seg nye økonomiske rammevilkår. På grunnlag av de opplysninger og argumenter som er fremmet, synes en overgangsperiode på tre år å være rimelig. I tillegg til nevnte argumenter bør det også understrekes at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift har vært i bruk i nesten 30 år, og at foretakene har lagt ordningen til grunn for sine valg av beliggenhet og investeringsbeslutninger. Dette gjør det også berettiget med en overgangsordning. Det er grunn til å minne om at denne saken ikke bare gjelder ett enkelt foretak som mottar støtte, men samtlige foretak i en hel region. Dette er foretak som i utgangspunktet, og i et helhetsperspektiv, står i en svak konkurransestilling. Økte avgifter vil ytterligere svekke deres stilling. Det er imidlertid viktig å merke seg at det meldte støttetiltaket omfatter driftsstøtte. Regionalstøtte som tar sikte på å redusere foretakenes løpende utgifter (driftsstøtte), er i regelen forbudt. Slik støtte kan imidlertid godkjennes i visse unntakstilfeller, f.eks. i regioner med lav befolkningstetthet der støtten delvis veier opp for tilleggskostnader til transport( 21 ). Som vist i tabell 1 ovenfor, er sone 3 og 4 regioner med lav befolkningstetthet, med færre enn 12,5 innbyggere per kvadratkilometer. Overvåkningsorganet må påse at støtten ikke påvirker vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser. Dette er særlig ( 21 ) Retningslinjene for statsstøtte, kapittel 25.4.

16 Nr. 29/14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende viktig i forbindelse med driftsstøtte. På den annen side må Overvåkningsorganet vurdere de alvorlige økonomiske og sosiale konsekvenser som en brå oppheving av den meldte ordningen ville medføre. I denne avveiningen anser Overvåkningsorganet det som absolutt nødvendig at norske myndigheter overholder den treårige overgangsfristen for utfasing av støtten. Under de særlige omstendigheter i denne saken og ut fra betraktningene ovenfor mener Overvåkningsorganet at en trinnvis utfasing av dagens ordning i de økonomisk utsatte sonene 3 og 4 over en treårsperiode ikke vil påvirke vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser. 4. KONKLUSJON Under henvisning til betraktningene ovenfor og ut fra de særlige omstendigheter i denne saken trekker Overvåkningsorganet den slutning at den meldte treårige overgangsperioden for geografisk differensiert arbeidsgiveravgift i sone 3 og 4 kan godkjennes GJORT DETTE VEDTAK: 1. Statsstøtten som Norge har til hensikt å innføre i form av den meldte overgangsperioden for geografisk differensiert arbeidsgiveravgift i sone 3 og 4, godkjennes i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c). 2. Dette vedtak er rettet til Kongerike Norge. 3. Dette vedtak er gyldig i engelsk språkversjon. Utferdiget i Brussel, 12. november For EFTAs overvåkningsorgan Einar M. Bull President Hannes Hafstein Medlem av kollegiet

17 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/15 VEDLEGG Geografiske soner og gjeldende avgiftssatser (2003) Sone I: 14,1 prosent avgift Denne sonen omfatter alle kommuner som ikke er nevnt under sone II-V nedenfor. Sone II: 10,6 prosent avgift Denne sonen omfatter: i Nord-Trøndelag fylke: Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik og Verran kommune i Sør-Trøndelag fylke: Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal og Selbu kommune i Møre og Romsdal fylke: Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra og Eide kommune i Sogn og Fjordane fylke: alle kommuner i Hordaland fylke: Etne, Ølen, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden og Bømlo kommune i Rogaland fylke: Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord og Finnøy kommune i Vest-Agder fylke: Åseral, Audnedal, Hægebostad og Sirdal kommune i Aust-Agder fylke: Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle kommune i Telemark fylke: Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Nome kommune i Buskerud fylke: Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal kommune i Oppland fylke: Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land og Nordre Land kommune i Hedmark fylke: Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot kommune Sone III: 6,4 prosent avgift Denne sonen omfatter: i Nord-Trøndelag fylke: Snåsa kommune i Sør-Trøndelag fylke: Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen og Tydal kommune i Oppland fylke: Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommune i Hedmark fylke: Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os kommune Sone IV: 5,1 prosent avgift Denne sonen omfatter: i Troms fylke: alle kommuner som ikke er oppført nedenfor under sone V i Nordland fylke: alle kommuner i Nord-Trøndelag fylke: Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka kommune i Sør-Trøndelag fylke: Hitra, Frøya, Åfjord, Roan og Osen kommune i Møre og Romsdal fylke: Smøla kommune Sone V: 0 prosent avgift Denne sonen omfatter: i Finnmark fylke: alle kommuner i Troms fylke: Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommune

18 Nr. 29/16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Godkjenning av statsstøtte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 og overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 del I artikkel 1 nr /EØS/29/02 EFTAs overvåkningsorgan har vedtatt at enkelte av de meldte tiltakene ikke utgjør statsstøtte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1, og har videre vedtatt ikke å reise innsigelser mot de resterende meldte tiltakene. Vedtaksdato: 30. juni 2004 EFTA-stat: Norge Støttens nr.: Sak Tittel: Formål: Visse fritak for elektrisitetsavgift Avgift på elektrisitet som hovedsakelig benyttes som et alternativ til brensel. Elektrisitetsavgiften bør være proporsjonal med økt elektrisitetsforbruk, og stimulere til bruk av alternative energiformer. Avgiftsfritakene er nødvendige for å veie opp for tapt internasjonal konkurranseevne, og for å hjelpe bedriftene til å tilpasse seg en nasjonal avgift som er høyere enn minstesatsen fastsatt i Fellesskapets regelverk. Juridisk grunnlag: EØS-avtalens artikkel 61 Beløp/varighet: Redusert elektrisitetsavgift til 2014 for produksjons-, gruveog bergverksindustrien samt for arbeidsmarkedsbedrifter som bruker elektrisitet til industriproduksjon på samme måte som produksjons-, gruve- og bergverksindustrien. Regionalt redusert elektrisitetsavgift for Finnmark og Nord-Troms til utgangen av Teksten til vedtaket, der alle fortrolige opplysninger er fjernet, foreligger på

19 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/17 EF-ORGANER KOMMISJONEN Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3696 E.ON/MOL) 2005/EØS/29/03 1. Kommisjonen mottok 2. juni 2005 melding i henhold til artikkel 4 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004( 1 ) om en planlagt foretakssammenslutning der foretaket E.ON Ruhrgas International AG ( ERI ), som tilhører E.ON AG-konsernet ( E.ON, Tyskland), ved kjøp av aksjer overtar kontroll som definert i rådsforordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav b) over de ungarske foretakene MOL Földgázellátó Rt ( WMT ) og MOL Földgázellátó Rt ( MOL Storage ) i sin helhet, i dag kontrollert av MOL Hungarian Oil and Gas Plc alene ( MOL, Ungarn). ERI vil også overta MOLs aksjer i Panrusgáz Magyar-Orosz Gázipari Rt ( Panrusgáz, Ungarn), et fellesforetak mellom OAO Gazprom (Russland) og MOL. 2. De berørte foretakene har virksomhet på følgende områder: E.ON: energiforetak som leverer elektrisitet og gass over hele Europa og i De forente stater, sammen med annen tilknyttet virksomhet, MOL: integrert olje- og gasskonsern med virksomhet hovedsakelig i Ungarn, WMT: engrossalg og gassforhandling, MOL Storage: eierskap til og drift av gasslagringsanlegg i Ungarn, Panrusgáz: kjøp av gass fra Gazexport/Gazprom og salg av gass til WMT. 3. Etter en foreløpig undersøkelse finner Kommisjonen at den meldte foretakssammenslutningen kan komme inn under virkeområdet for rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det er imidlertid ikke gjort endelig vedtak på dette punkt. 4. Kommisjonen innbyr interesserte parter til å framlegge eventuelle merknader til den planlagte foretakssammenslutningen for Kommisjonen. Merknadene må være Kommisjonen i hende senest ti dager etter at dette ble offentliggjort i EUT C 140 av Merknadene sendes til Kommisjonen per faks (faksnr. +32 (0) eller +32 (0) ) eller med post, med referanse COMP/M.3696 E.ON/MOL, til følgende adresse: European Commission Directorate-General for Competition Merger Registry J-70 B-1049 Bruxelles/Brussel ( 1 ) EUT L 24 av , s. 1.

20 Nr. 29/18 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3732 Procter & Gamble/Gillette) 2005/EØS/29/04 1. Kommisjonen mottok 27. mai 2005 melding i henhold til artikkel 4 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004( 1 ) om en planlagt foretakssammenslutning der foretaket The Procter & Gamble Company ( P&G, USA) ved kjøp av aksjer overtar kontroll som definert i rådsforordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav b) over hele foretaket The Gillette Company ( Gillette, USA). 2. De berørte foretakene har virksomhet på følgende områder: P&G: produksjon av forbrukervarer (husholdningsartikler, skjønnhetsartikler, helseartikler, baby- og familiepleieprodukter), Gillette: produksjon av forbrukervarer (munnhygieneprodukter, små elektrovarer, batterier, barberblader og barbermaskiner, artikler til personlig hygiene). 3. Etter en foreløpig undersøkelse finner Kommisjonen at den meldte foretakssammenslutningen kan komme inn under virkeområdet for rådsforordning (EF) nr. 139/2004. Det er imidlertid ikke gjort endelig vedtak på dette punkt. 4. Kommisjonen innbyr interesserte parter til å framlegge eventuelle merknader til den planlagte foretakssammenslutningen for Kommisjonen. Merknadene må være Kommisjonen i hende senest ti dager etter at dette ble offentliggjort i EUT C 140 av Merknadene sendes til Kommisjonen per faks (faksnr. +32 (0) eller +32 (0) ) eller med post, med referanse COMP/M.3732 Procter & Gamble/Gillette, til følgende adresse: European Commission Directorate-General for Competition Merger Registry J-70 B-1049 Bruxelles/Brussel ( 1 ) EUT L 24 av , s. 1.