Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Susanne Kaaløy

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Susanne Kaaløy DIGITAL SKOLEHVERDAG VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Målet med innføring av Digital skolehverdag er å øke elevenes faglige og personlige utbytte av skolegangen. Digital skolehverdag i bærumsskolen innebærer omfattende endring i læring og læringsomgivelser basert mulighetene den teknologiske utviklingen åpner for. Endringene kan karakteriseres som et paradigmeskifte. Derfor er det etablert et pilotprosjekt som skal gi kommunen nødvendig erfaring og kunnskap. Pilotprosjektet ble innført ved fem skoler fra 1. januar 2015, tre barneskoler (Bekkestua, Jong og Grav) og to ungdomsskoler (Vøyenenga og Gjettum). Prosjektet omfatter alle trinn og alle elever og ansatte på de aktuelle skolene. Elever og lærere er utstyrt med hvert sitt nettbrett som tas i bruk som primært læremiddel. Alle elever, alle lærere, hele skolens ledelse og hele foreldregruppen involveres. Skolene følger norske læreplaner og elevene skal vurderes på samme måte som elever for øvrig. De foreløpige evalueringene viser positive funn knyttet til elevenes motivasjon, mestring og læring. Digital skolehverdag utfordrer lærere til å endre undervisningen sin, og elevene til å endre arbeidsmåtene sine. Erfaringene fra pilotprosjektet viser at bruk av nettbrett gir gode muligheter for individuell tilpasning i et større læringsmiljø. Dette er viktig for elever med behov for tilpasset opplæring, f.eks. spesialundervisning og minoritetsspråklige. Den foreløpige oppsummeringen av Digital skolehverdag er overveiende positiv, både fra elever og lærere. Dette er også grunnen til at rådmannen forslår å utvide pilotprosjektet med ytterligere 10 skoler. Det er likevel noen utfordringer i prosjektet som vil bli fulgt opp i det videre arbeidet. Den foreløpige evalueringen trekker blant annet frem: - Foreldrenes mulighet for innsikt i barnets læringsarbeid ved innføring av nettbrett - Elever som blir distrahert av utenomfaglige aktiviteter på nettet (spill og sosiale medier) - Elever som rapporterer at de foretrekker å notere for hånd for å huske bedre Samlet sett mener rådmannen at det er sannsynlig at nettbrett som verktøy i læringsarbeidet vil kunne legge til rette for dybdelæring og nye undervisnings- og vurderingsformer på en annen og bedre måte enn det en vil kunne med de verktøyene som finnes i dagens klasserom. På bakgrunn av den foreløpige evalueringen foreslår rådmannen at Bærum kommune utvider prosjektet med ytterligere ti skoler fra nyttår Dette vil gi et bredere kunnskapsgrunnlag for

2 2 videre utvikling av satsingen. Følgeforskning og en omfattende samlet evaluering vil ligge til grunn for videre veivalg og utvikling av Digital skolehverdag i bærumsskolen. Rådmannen legger til grunn at kostnadene til innkjøp, oppsett, drift og forvaltning av utstyr og brukerstøtte for 10 nye skoler dekkes innenfor de økonomiske rammer som er foreslått for Når det gjelder de økonomiske konsekvensene for 2017 og videre vil rådmannen komme tilbake til dette. En bred og fullstendig gjennomgang av økonomien i prosjektet og mulighetene for reell gevinstrealisering vil bli lagt frem i politisk sak om Digital skolehverdag høsten Rådmannen tar sikte på å fremme ny sak til politisk behandling i høsten 2016 med samlet evaluering av resultater og erfaringer fra de 15 skolene som kunnskapsgrunnlag for valg av veien videre for Digital skolehverdag i Bærum kommune. Forutsatt at den samlede evalueringen fra de 15 skolene i pilotprosjektet bekrefter de overveiende positive erfaringene med hensyn til læringsutbytte, og at økonomien tillater det, er intensjon at alle skoler blir inkludert i satsingen Digital skolehverdag i løpet av Rådmannens redegjørelse omfatter: Bakgrunn for og gjennomføring av pilotprosjektet Foreløpig evaluering av pilotprosjektet Veien videre: Økonomi, oppgradering av infrastruktur, utrullingstakt og risikovurdering Forslag til vedtak: 1. Bærum kommune utvider pilotprosjektet Digital skolehverdag med ti skoler etter nyttår Innfasing av ti nye skoler dekkes innenfor programområdets budsjett for Rådmannen fremmer ny sak til politisk behandling om videre utvikling av prosjektet på bakgrunn av samlet evaluering for prosjektet ved de 15 skolene, samt en helhetlig vurdering av økonomi og annet relevant erfarings- og kunnskapsgrunnlag. Erik Kjeldstadli Siv Herikstad Vedlegg: Vedlegg 1 Hva kan vi lære av Odder kommune - Isa Jahnke mfl Vedlegg 2 Tablets for schools Storbritannia Vedlegg 3 Mål og kjennetegn for piloten Digital skolehverdag Vedlegg 4 Bærum kommune FAQ ipad Vedlegg 5 Gjennomgang og analyse Utrednings- og utviklingsenheten BK Vedlegg 6 Tilbakemelding fra intervjuer Nettpedagogen Kongsgården

3 3 Vedlegg: Vedlegg 7 Elev- og lærerstemmer i piloten

4 4 RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Bærum kommune etablerte våren 2015 et pilotprosjekt for satsingen Digital skolehverdag ved fem skoler. Alle elever og lærere har fått hvert sitt nettbrett (Sak 066/14 BAUN). I denne saken presenterer rådmannen den foreløpige evalueringen fra pilotprosjektet. Rådmannen foreslår at Bærum kommune innfaser ytterligere en gruppe på ti skoler i Digital skolehverdag etter nyttår Forutsatt at den samlede evalueringen fra de 15 skolene i pilotprosjektet bekrefter de overveiende positive erfaringene med hensyn til læringsutbytte, og at økonomien tillater det, er intensjon at alle skoler blir inkludert i satsingen Digital skolehverdag i løpet av Bærumsskolen kjennetegnes ved: Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole med fokus på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid Skolemelding 2020 vektlegger at arbeidet skal konsentrere seg om fire forhold: Utvikling av bærumsskolen skal fokusere på at alt handler om læringsoppdraget Den utbytterike læringen skapes i elevens møte med den dyktige læreren Den gode skoleleder vet hva som må til for at elevene og lærerne på skolen skal lykkes Kommunestyret må som skoleeier sette overordnende mål og prioriteringer Handlingsplanen Bedre læring presenterer tre overordnede strategier som skal være retningsgivende for arbeidet: «Inn i klasserommet» tiltakene skal først og fremst rettes mot det som skjer i klasserommet Den digitale verden inn i skolen bruk av digitale læringsressurser skal være en naturlig og integrert del av læringsarbeidet Kompetanse og kunnskapsdeling skolene utvikler og deler kompetanse Digital skolehverdag representerer et paradigmeskifte der læring og læringsomgivelser er knyttet opp til mulighetene den teknologiske utviklingen i samfunnet åpner for. Elevene i dagens og morgendagens samfunn trenger kunnskap om teknologi og hvordan den innvirker på samfunnet. Samtidig er teknologi et viktig redskap på tilnærmet alle arbeids- og læringsarenaer i dag, jfr Ludvigsen-utvalgets innstilling. Å innføre nettbrett i læringsarbeidet er et tiltak for at elevene skal få mulighet for bedre læring ved å lære om, gjennom og med et digitalt verktøy. Med nettbrett kan læring skje på andre måter og på andre arenaer, og læringsarbeidet kan skape andre og nye relasjoner og roller i klasserommet. Rådmannen har i dette arbeidet hentet forskning og erfaringer fra Odder kommune i Danmark hvor kommunen innførte nettbrett for alle sine elever i januar 2012 (vedlegg 1). I tillegg støtter rådmannen seg på forskning fra den engelske organisasjonen Tablets for Schools (vedlegg 2).

5 5 DEL I: Pilotprosjektet Digital skolehverdag Mål og kjennetegn for Digital skolehverdag Hensikten med pilotprosjektet Digital skolehverdag har vært å undersøke hvordan bruk av teknologi kan gi forutsetninger og muligheter for bedre læring for den enkelte elev. Elevenes læring og utvikling har stått i sentrum for satsingen, ikke det digitale i seg selv. Skolene i pilotprosjektet har fulgt læreplanen Kunnskapsløftet, og elevene har vært vurdert på samme måte som norske elever for øvrig. Prosjektet har gitt erfaringer med hvordan læring i digitale omgivelser skjer på andre og nye måter, og erfaringer med hvordan læringsarbeidet skaper andre og nye relasjoner og roller i klasserommet. Det er satt mål for og utarbeidet kjennetegn på måloppnåelse for pilotprosjektet Digital skolehverdag (vedlegg 3) Viktige forutsetninger i prosjektet Lovverket Pilotskolene oppfyller elevenes rett til opplæring slik det er beskrevet i opplæringsloven og Kunnskapsløftet. Skolene har tatt i bruk andre og nye arbeidsformer som utfordrer elevene på andre områder enn de tradisjonelt har blitt utfordret. Kompetansemålene er de samme for alle elevene i norsk skole, og elevenes vurderes etter prinsippene som er nedfelt i vurderingsforskriften. Elevenes rett til tilpasset opplæring, spesialundervisning og særskilt norsk er ivaretatt gjennom bruk av nettbrett. Fysisk læringsmiljø Elevenes fysiske læringsmiljø blir endret når alle elever har sitt eget nettbrett. Det er stilt spørsmål ved ergonomien når eleven skal bruke mye av sin tid på nettbrettet. Rådene fra fysioterapeut og skolehelsetjenesten oppsummeres i de følgende tre hovedpunkter: Ta pauser ofte, sitt riktig og jobb avslappet. De samme rådene gjelder også for arbeid uten nettbrett. Når elevene har hvert sitt nettbrett og skolen har et godt og moderne trådløst nettverk, kan elevene bevege seg rundt i skolebygningen og finne egnede arbeidsplasser rundt om i bygget. Bærum kommune baserer seg på Statens stråleverns anbefalinger, og anser det slik at stråling knyttet til bruk av nettbrett ikke utgjør noen strålingsfare. Digital dømmekraft - psykososialt læringsmiljø En Digital skolehverdag kan påvirke elevenes psykososiale læringsmiljø. Skolene arbeider daglig med utvikling av elevenes digital dømmekraft, og elevene blir eksponert for ulike problemstillinger. Digital dømmekraft handler om å gjøre elevene til ansvarlige og trygge nettbrukere. Digital dømmekraft omfatter både dannelse og etisk bevissthet, samt faktiske ferdigheter som gjør elevene i stand til å ta vare på eget og andres personvern. Lærerne har ansvar for å skape trygge læringsmiljøer og gode forhold for læring, både faglig, sosialt og emosjonelt for å forebygge digital mobbing. Forskning viser at lærerens digitale kompetanse øker deres evne til god læringsledelse i teknologirike omgivelser.

6 6 Lærere og andre ansatte ved skolen har en viktig rolle med å redusere mobbing generelt og digital mobbing spesielt, og det er viktig at de har kompetanse og kunnskap om hvordan de skal reagere og følge opp når digital mobbing forekommer. Ansvar for nettbrett og nettverk Det økonomiske ansvaret for nettbrettene er avklart gjennom bærumskolens ordensreglement. Det er viktig at nettverk og utstyr fungerer som det skal. Grunnskoleadministrasjonen og ITenheten arbeider tett sammen for å sikre den nødvendige oppgraderingen av lokal infrastruktur, samt drift av den tekniske løsningen. Personvern Rådmannen har stort fokus på ivaretakelse og bevissthet rundt personvern i Digital skolehverdag. Det er utarbeidet rutiner for å ivareta elever og ansattes personvern knyttet til bruk av digitale ressurser og lagring. Bruk av applikasjoner skal gjøres innenfor rammene av gjeldende personvernopplysningslov. I piloten er det utarbeidet og laget databehandleravtaler for alle applikasjoner og ressurser som lagrer personopplysninger, og det er utarbeidet risikoanalyser for flere av applikasjonene. Risikoanalysenes formål er å avdekke mulige konsekvenser rundt brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Analysene er utarbeidet etter mal i Personalhåndbokens kapittel 4.7. Rådmannen har i løpet av pilotperioden utarbeidet en rutine for behandling og kvalitetssikring av nye applikasjoner som skolene ønsker å ta i bruk. Grunnskoleadministrasjonen er navet i dette arbeidet, og sørger for å sikre at skolene/elevene får tildelt applikasjoner og ressurser om er riktig dokumentert og behandlet i henhold gjeldende lov og regelverk (se figur). Gjennom pilotprosjektet har rådmannen erfart at det har vært utfordringer knyttet til bruk av Apple-ID. Apple-ID er gratis og har 13 års aldersgrense i følge Apples regler. Apple tilbyr en løsning med familiedeling som gjør det mulig for elever under 13 år å ha sin egen Apple-ID. En slik familiedelt ID blir kontrollert av foresatte. De utfordringer som skolene erfarte i piloten er langt på vei adressert av Apple i de seneste oppgraderingene. Eleven kan ha en personlig Apple-ID eller

7 7 en institusjonell Apple-ID. Elever som har en institusjonell Apple-ID vil kunne oppleve en noe begrenset funksjonalitet uten at dette får konsekvenser for skolearbeidet. Gjennomføringen av Digital skolehverdag Styring av pilotprosjektet Målet med prosjektet har vært å finne nye relevante og effektive arbeidsmåter for elever og lærere. Prosjektet har vært sentralt styrt for å sikre helhetlig implementering, endringsledelse og innovasjon av skolehverdagen med Forankring i skolene Jong, Grav og Bekkestua barneskole, samt ungdomsskolene Gjettum og Vøyenenga ble valgt ut til å delta i pilotprosjektet Digital skolehverdag. Skolene brukte tiden fra oktober 2014 til januar 2015 til å forberede organisasjonen på endringen innføring av nettbrett ville medføre. Skolene etablerte egne lokale ressursgrupper som har fulgt opp satsingen. Foreldre har vært representert i ressursgruppen på den enkelte skole. Det har vært tett oppfølging av skolene gjennom ledernettverk initiert og ledet av administrativ skoleeier gjennom hele pilotperioden. Utstyr og oppgradering av lokal infrastruktur Alle elever, lærere, assistenter og skolens ledelse fikk tildelt nettbrett. Videre ble det kjøpt inn utstyr til alle klasserom blant annet skjerm eller projektor, samt Apple TV for trådløs overføring av bilde fra nettbrett til vegg. Fram til oppstart av piloten i januar 2015 ble det gjennomført nødvendige oppgraderinger av infrastrukturen på den enkelte skole for å sikre nok kapasitet i det trådløse nettverket. Den lokale infrastrukturen på de fem skolene er nå standardisert etter prinsipper som støtter nyere trådløs teknologi. Kostnadene til utstyr og oppgradering av lokal infrastruktur er dekket fra programområdets midler, se oversikt nedenfor. Kompetanseheving for det pedagogiske personalet Rådmannen har i samarbeid med skolelederne tatt initiativ til en systematisk kompetanseheving på den enkelte skole. Kompetansehevingsprogrammet, av det danske firmaet Kompas, har vært skreddersydd etter den enkelte skoles behov. Dette har vært viktig for forankring av satsingen. Kostnadene til kompetanseheving, om lag kroner per skole er dekket fra programområdets midler. Hjem skolesamarbeid Foreldre og foresatte har fått skriftlig informasjon om satsingen og det har vært foreldremøter på skolene. Noen av skolene har arrangert foreldrekurs, og foreldre har fått teknisk bistand. Skolene har hatt løpende informasjon om pilotprosjektet på sine hjemmesider. Rådmannen har utarbeidet en FAQ (frequently asked questions) slik at svar på ofte stilte spørsmål har vært tilgjengelig for elever, foresatte og skolens personale (vedlegg 4).

8 8 Foreløpig om økonomien i satsingen Kostnadene til utstyr, infrastruktur og kompetanseheving for lærere, assistenter og ledere er dekket fra programområdets midler. Oversikt over kostandene er beregnet ut fra en skole på 450 elever. Nettbrett: Kr ,- pr år i tre år Annet teknisk utstyr (Apple-TV og skjermer): Kr ,- Kompetanseheving lærere: Kr ,- pr skole Oppgradering av infrastruktur: Kr ,- pr skole Ved innføring av nettbrett til alle elevene ser vi en reduksjon av utgifter til engangsbøker, kopiering og utskrifter. En samlet økonomisk oversikt blir klar til hovedevalueringen i november DEL 2: Foreløpig evaluering av pilotprosjektet Digital skolehverdag I juni 2015 ble det gjennomført en foreløpig evaluering opp mot målene som ble satt for pilotprosjektet. Det foreligger to rapporter som tar for seg elev-, lærer og foreldreperspektiv på prosjektet.. Rapport 1: Digital skolehverdag. Gjennomgang og analyse av erfaringer ved 5 pilotskoler i Bærum kommune. Rapporten er utarbeidet av Utrednings- og Utviklingsenheten i Bærum kommune (vedlegg 5). Rapport 2: Digital didaktikk: Tilbakemelding fra intervjuer ved fokusgrupper fra fire pilotskoler vår Rapporten er utarbeidet av Nettpedagogen Kongsgården (vedlegg 6). Rapport 1: Digital skolehverdag gjennomgang og analyse av erfaringer ved 5 pilotskoler i Bærum kommune Rapporten analyserer lærernes holdninger og erfaringer ved bruk av nettbrett i læringsprosessen. Dataene i rapporten er innhentet ved bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. I tillegg til analysen av lærernes holdninger og erfaringer, er det gjennomført en foreldreundersøkelse for å belyse hjem-skolesamarbeidet og foreldrenes oppfatninger av en digital skolehverdag. Erfaringsgrunnlaget i piloten er så langt begrenset, og det er for tidlig å se resultater i forhold til etablerte måleindikatorer, trivsel, digital kompetanse og læringsresultater. Lærernes tilbakemeldinger Data om lærernes oppfatninger er innhentet gjennom to identiske spørreundersøkelser, en ved oppstart av piloten og en ved semesterslutt sommeren Undersøkelsen ble sendt ut til alle lærerne ved pilotskolene, og svarprosenten totalt er 81%. Lærerne mener at bruk av nettbrett i undervisningen bidrar til mer effektiv bruk av tiden. Læringsarbeidet kommer raskt i gang og elevene jobber mer over tid. Det er mer ro og økt konsentrasjon i timene. Lærerne i undersøkelsen mener at elevene blir mer selvstendige og effektive.

9 9 Lærerne framhever at bruk av nettbrett gir mulighet til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev eller grupper av elever. Lærerne synes at det er lettere å variere undervisningen, og de har tilgang til flere undervisningsalternativer. Elevene kan få tilpassede oppgaver uten at dette blir spesielt synlig i klasserommet. Dette gjelder også for elever som mottar spesialundervisning. I denne sammenhengen blir applikasjonen Showbie framhevet som et godt verktøy. Denne applikasjonen kan benyttes til å gi elevene tilpassede oppgaver samt rask og tilpasset tilbakemelding på innleverte arbeider. På denne måten kan bruk av applikasjonen Showbie bidra til god underveisvurdering, noe vi vet er av stor betydning for elevenes læring og progresjon. Bruk av denne applikasjonen kan i tillegg være tidsbesparende for læreren. Den foreløpige evalueringen viser også at lærerne mener at: Elevene viser økt motivasjon og mestring. Noe som kan forklares ved at elevene opplever variasjon og bedre tilpasning av undervisningen Lik tilgang for alle elevene når det gjelder nettbrett kan virke sosialt utjevnende fordi elevene ikke er avhengige av hvilke digitale enheter som finnes i hjemmet. Alle elever får tilgang til de samme digitale læringsressursene både på skolen og hjemme. Analysen viser at flertallet av lærerne er gjennomgående positive til bruk av nettbrett i undervisningen. Det er imidlertid noe variasjon mellom og innad i skoler i hvor stor grad det tilrettelegges for bruk av det digitale i undervisningen. Ved registrering i mai juni benyttet 2 av 3 lærere IPad 60 % eller mer i undervisningen. Nettbrett skal brukes der den gir merverdi til læringen. Tilbakemeldinger fra foreldre og foresatte Foreldreundersøkelsen ble besvart av 587 foresatte, og svarene er jevnt fordelt på skolene. Dette utvalget er representativt for foreldrene på pilotskolene. I foreldreundersøkelsen er det mange synspunkter på bruk av nettbrett i undervisningen, både positive og kritiske innspill. 44% av foreldrene oppgir at de ikke har fått større innsikt i barnets læringsarbeid gjennom Digital skolehverdag. Dette understøttes av enkelte lærere som ble intervjuet. Noen foreldre mener at de får mindre oversikt med bruk av applikasjonen Showbie enn de hadde med egen innlogging på Itslearning. I elevundersøkelsen svarer elevene at de selv mener at de er flinke til å vise det de holder på med til foreldrene, men også at nettbrettene gjør at de kan arbeide mer selvstendig med hjemmearbeidet. Undersøkelsene viser få spor av nye samarbeidsformer. Samarbeidet mellom hjem og skole har i hovedsak handlet om informasjon om og opplæring i bruk av nettbrett. De foresatte har hatt spørsmål knyttet til læring, ergonomi, personvern og praktiske spørsmål. De foresatte har hatt tilgang til informasjon om satsingen (blant annet FAQ) i en egen fane på skolenes hjemmeside. En av informantene opplyser at det var noe skepsis blant foreldrene ved innføring av nettbrett, men at skolen har trygget foreldrene på at denne satsingen handler om læring. Et par av skolene har hatt kurs for foreldrene med opplæring i bruk av nettbrett. Dette har også vært tema på foreldre- og FAU-møter. Rapport 2: Digital didaktikk: Tilbakemelding fra intervjuer ved fokusgrupper fra fire pilotskoler vår 2015 Rapporten bygger på gruppeintervjuer med ca. 20 elever på barnetrinnet og ca. 30 elever på ungdomstrinnet. Selv om datagrunnlaget er lite, kan vi se tendenser som understøttes av det foreløpige datamaterialet som omfatter lærerne.

10 10 Elevene i undersøkelsen gir uttrykk for økt motivasjon, kreativitet og mestringsopplevelser, og nettbrettet gjør det enklere for eleven å ta vare på og organisere fagstoff. Analysen av intervjuene tyder på at bruken av nettbrett er mer læreravhengig enn teknologiavhengig. Intervjuene indikerer at det er de pedagogisk og didaktiske utfordringene som er størst for å stimulere og utvikle elevene. Teknologien utfordrer lærerens tenking om formidling av kunnskap, den bidrar ikke til læring i seg selv. Den gode lærer tar i bruk teknologien på en slik måte at hun gjør ting i egen undervisning med bruk av teknologi som ikke kan gjøres uten teknologi. Elev- og lærerstemmer fra pilotskolene (vedlegg 7) Selv om pilotskolene i høy grad har benyttet nettbrettene i læringsarbeidet, har de også benyttet seg av andre kilder enn de digitale i læringsarbeidet. I planlegging og gjennomføring av undervisningen må lærerne kontinuerlig vurdere hvordan arbeidet best kan legges opp for at elevene skal få vist sin kompetanse. Det innebærer også en vurdering av hvilke læringsressurser som er mest hensiktsmessige til enhver tid, både digitale og analoge. Oppsummering av den foreløpige evalueringen Den foreløpige oppsummeringen av Digital skolehverdag er overveiende positiv, både fra elever og lærere. Dette er også grunnen til at rådmannen forslår å utvide pilotprosjektet med ytterligere 10 skoler. Det er likevel noen utfordringer i prosjektet som vil bli fulgt opp i det videre arbeidet. Den foreløpige evalueringen trekker blant annet frem: - Foreldrenes mulighet for innsikt i barnets læringsarbeid ved innføring av nettbrett - Elever som blir distrahert av utenomfaglige aktiviteter på nettet (spill og sosiale medier) - Elever som rapporterer at de foretrekker å notere for hånd for å huske bedre De positive erfaringene kan oppsummeres i 7 punkter: 1. Det digitale klasserommet fremtidens klasserom Ved innføring av nettbrett 1:1 har lærerne fått tilgang til et større repertoar av læringsressurser i undervisningen. Lærernes tilbakemelding er at de har fått god og systematisk opplæring i bruk av nettbrett og digitale læringsressurser, samt kompetanseheving innen læringsledelse i teknologirike omgivelser. 2. Systematisk underveisvurdering Formålet med underveisvurdering er å fremme læring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som veiledning. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon Gjennom Digital skolehverdag får lærer og elev tilgang til verktøy som kan understøtte god underveisvurdering for den enkelte elev. Applikasjonen Showbie blir fremhevet som spesielt godt egnet til å tilpasse opplæringen for den enkelte elev og gi god og læringsfremmende underveisvurdering. 3. Eleven som produsent og medskaper Bruk av nettbrett utvider læreres og elevers repertoar når det gjelder undervisning og læring. Eleven kan gå fra å være konsument av digitalt innhold til å bli produsent av innhold og kunnskap.

11 11 Elevene i undersøkelsen gir uttrykk for økt motivasjon, kreativitet og mestringsopplevelser, og nettbrettet gjør det enklere for eleven å ta vare på og organisere fagstoff. 4. Tilpasset opplæring og spesialundervisning Et godt læringsmiljø og lærernes kompetanse i klasseledelse er viktig for alle elever, og spesielt viktig for elever som strever faglig og/eller sosialt. For å oppleve økt læringsutbytte er elevene avhengige av å være en del av et læringsmiljø som tar hensyn til deres evner og forutsetninger. Bruk av nettbrett i opplæringen gir gode muligheter for god individuell tilpasning i et større læringsfellesskap med faglig og sosial deltakelse for elevene. Gjennom bruk av nettbrett i opplæringen får lærerne tilgang til gode og relevante verktøy for å tilpasse opplæringen til elever med ulike utfordringer, på alle nivåer. Læreren kan tilpasse opplæringen til den enkelte elev med utgangspunkt i elevens behov og interesser, og eleven bruker sitt nettbrett i klasserommet på lik linje med de andre elevene i klassen og er dermed inkludert i det viktige læringsfellesskapet. Nettbrettet har gode funksjoner som kan tilpasses elevens behov og bidra til bedre læring slik som auditiv og visuell støtte, talesyntese og tilpassede applikasjoner, samt at eleven kan bruke hodetelefoner til nettbrettet når det er hensiktsmessig. Med nettbrett er det enkelt å koble lyd og bilde til tekst, noe som for eksempel vil gjøre det lettere for elever med lese- og skrivevansker å lese tekster og skape egne tekster. 5. Minoritetsspråklige / tospråklige elever Et godt læringsmiljø og tydelig klasseledelse er spesielt viktig for minoritetsspråklige elever. For minoritetsspråklige elever er det spesielt viktig at skolekulturen verdsetter deres språklige og kulturelle bakgrunn, at det stilles høye forventninger til hva de kan få til, og at elevene er integrert i alle skolens aktiviteter. Et godt hjem-skolesamarbeid er viktig for å sikre at foreldrene trekkes med i barnets læringssituasjon både faglig og sosialt. Eleven som mottar opplæring i særskilt norsk kan bruke sitt nettbrett i klasserommet på lik linje med de andre elevene i klassen og er dermed inkludert i det viktige læringsfellesskapet. Eleven kan levere arbeider og vise sin kunnskap og kompetanse i ulike formater, og læreren kan gi eleven tilpassede vurderinger som bidrar til progresjon og bedre læring. Gjennom mulighetene som ligger i nettbrettet kan foreldrene trekkes med i læringssituasjonen hjemme og bidra til elevenes utvikling. 6. Sosial utjevning Norge er et digitalt samfunn, noe skolen gjenspeiler ved innføring av nettbrett 1:1. Ved at alle elevene får tilgang til de samme digitale ressursene på skolen og hjemme mener vi at satsingen kan bidra til sosial utjevning. 7. Innovasjonskultur Gjennom Digital skolehverdag vil lærerne få nye muligheter til digital samhandling og deling. Skolene vil benytte de nye mulighetene som ligger i dette verktøyet til å etablere gode arenaer for deling, læring og utvikling. Digital skolehverdag er et arbeid for bedre læring, men også for organisasjonsutvikling og nye arbeidsformer i skolen.

12 12 DEL 3: Videre utvikling av Digital skolehverdag Rådmannen foreslår at Bærum kommune innfaser ytterligere en gruppe på ti skoler i Digital skolehverdag etter nyttår Forutsatt at den samlede evalueringen fra de 15 skolene i pilotprosjektet bekrefter de overveiende positive erfaringene med hensyn til læringsutbytte, og at økonomien tillater det, er intensjon at alle skoler blir inkludert i satsingen Digital skolehverdag i løpet av De ti skolene som skal innfases i prosjektet velges ut på bakgrunn av søknad fra den enkelte skole ut fra gitte kriterier. Målene for skolene vil være de samme som de var for de fem første pilotskolene. Oppstart for disse skolene vil være avhengig av innkjøp av utstyr, tilfredsstillende infrastruktur, og tidsplan for kompetanseheving. Suksesskriterier for innføring av Digital skolehverdag Ved gjennomgang av erfaringene fra pilotperioden ble det identifisert fire viktige suksesskriterier for innføring og drift av Digital skolehverdag. Disse suksesskriteriene vil bli vektlagt ved en videre utrulling av nettbrett 1:1. Lederforankring og informasjon: Det er viktig at prosjektet er godt forankret hos skoleledelsen og at det er god struktur i arbeidet fra starten av. Lærernes kompetanse: Læreren må ha god kompetanse i bruk av verktøyet, samt høy bevissthet om undervisning i teknologitette omgivelser. Tilstrekkelig tid: Det er viktig med tilstrekkelig tid ved innføring av Digital skolehverdag slik at den lokale infrastrukturen er på plass, satsingen er godt forankret på den enkelte skole, lærerne har fått opplæring og de foresatte er godt informert. Teknologisk infrastruktur og avklaringer rundt IT: Det må være et godt samarbeid mellom skoleadministrasjonen og IT-enheten rundt teknologisk infrastruktur og support. Fire fokusområder i den videre utvikling av Digital skolehverdag: 1. Skoleinterne forhold, infrastruktur, økonomi og evaluering Nettbrett og læring OECD har undersøkt sammenhengen mellom bruk til digitale hjelpemidler og læringsutbytte for 15-åringer i perioden I følge PISA-rapporten Students, Computers and Learning. Making the connection er det lite sammenheng mellom digitale hjelpemidler og læringsutbytte. I rapporten påpekes det at lærere, skoleledere og beslutningstakere med en visjon og evne til å skape forbindelsen mellom elever, digitale enheter og læring som er nøkkelen til suksess, og her spiller lærernes digitale kompetanse en viktig rolle. Rådmannen legger i satsingen Digital skolehverdag vekt på at det skal være et tydelig fokus på læring, og at lærernes digitale kompetanse er en viktig faktor for elevenes læringsutbytte. Rådmannen vil i den videre satsingen legge vekt på utvikling av lærernes digitale kompetanse og en fortsatt god forankring av arbeidet hos skoleledelsen. Samarbeid hjem skole Gjennom evaluering av piloten erfarer rådmannen at foreldresamarbeidet i høy grad har vært konsentrert rundt informasjon om og opplæring i bruk av nettbrett, og mindre grad av samarbeid. De foresatte har hatt spørsmål knyttet til læring, ergonomi, personvern og praktiske spørsmål.

13 13 Rådmannen vil i det videre arbeidet legge vekt på utvikling av formålstjenlige samarbeidsformer som bidrar til at foreldrene får større innsikt i barnets læringsarbeid og kan følge barnets utvikling. Elevenes digitale dømmekraft Arbeid i teknologirike klasserom krever at læreren kontinuerlig jobber holdningsskapende med elevene og at deres digitale dømmekraft utvikles. Digital dømmekraft handler om å gjøre elevene til ansvarlige og trygge nettbrukere, og med gode holdninger til bruken av nettbrett i undervisningen. Digital dømmekraft omfatter både dannelse og etisk bevissthet, samt faktiske ferdigheter som gjør elevene i stand til å ta vare på eget og andres personvern. Lærerne har ansvar for å skape trygge læringsmiljøer og gode forhold for læring, både faglig, sosialt om emosjonelt for å forebygge digital mobbing. Lærere og andre ansatte ved skolen har en viktig rolle med å redusere mobbing generelt og digital mobbing spesielt, og det er viktig at de har kompetanse og kunnskap om hvordan de skal reagere og følge opp når digital mobbing forekommer. Rådmannen vil i det videre arbeidet legge vekt på utvikling av lærernes digitale kompetanse generelt og kunnskap om digital mobbing spesielt slik at elevene har gode og trygge læringsmiljøer preget av gode relasjoner og fokus på læring og utvikling. Kompetanseheving For å lykkes med innføring av Digital skolehverdag må både grunnskoleadministrasjonen og skoleledelsen ved hver enkelt skole ha et tydelig fokus på opplæring og oppfølging. Å ikke gjennomføre god nok opplæring kan bli enda dyrere enn å gjennomføre god opplæring. I piloten ga rådmannen eksterne aktører oppdraget om å modellere og drive opplæring av personale og elever ved skolene. Opplæringen ble gjennomført i perioden januar - august Et uttrykk for at opplæringen var god, er at en stor andel lærere opplevde at opplæringen var tilpasset dere nivå (Vedlegg 1, side 24). Rådmannen har identifisert fire viktige forutsetninger en vellykket kompetanseheving ved innføring av Digital skolehverdag for neste pulje: Kompetente pådrivere, transformasjons- og endringsledelse Kvalitetssikret opplæring Oppfølging over tid Rekruttering og karrierestiger Ledelsen ved skolen må ha den nødvendige kompetanse innenfor teknologiledelse, transformasjons- og endringsledelse. Rådmannen ser på ulike modeller for å heve skoleledernes kompetanse på dette feltet. Ved pilotskolene er det utpekt et antall fyrtårnslærere, som med bakgrunn i sin kompetanse kan være pedagogiske spydspisser i Digital skolehverdag. Denne modellen videreføres. Fyrtårnslærerne skal gi opplæring på en grunnpakke med applikasjoner som skolene skal benytte i læringsarbeidet, og som danner den digitale grunnmuren i fremtidige 1:1 skoler. Rådmannen forutsetter at gruppen ledes av en av gruppemedlemmene (se figur).

14 14 Bærekraften i denne gruppen vil være at spisskompetansen blir værende og kan videreutvikles i kommunen, samt at lærere fra nye skoler i satsingen blir rekruttert inn i gruppen av fyrtårnslærere. Oppfølging over tid Rådmannen mener at oppfølging over tid er en viktig faktor dersom vi skal lykkes med å skape bedre læring for elevene. Oppfølging betyr både utskiftning av utstyr og tekniske oppgraderinger, men også oppfølging av kompetanse og av at endring finner sted. Oppfølgingen må først og fremst gjøres av skolelederne på hver enkelt skole og av grunnskoleadministrasjonen, for eksempel gjennom Responsen og Dialogen. Den praktiske og praksisnære oppfølgingen kan gjennomføres av fyrtårngruppene. 2. Infrastruktur For å kunne realisere prosjektet må infrastrukturen på den enkelte skole fungere. Gjennom piloten har IT-enheten skaffet seg verdifull erfaring med hensyn til kapasitetsplanlegging av den lokale infrastrukturen, håndtering av nettbrettene og utrulling av applikasjoner. IT-enheten, skoleadministrasjonen og leverandøren Atea har samarbeidet tett med utrullingen ved pilotskolene. Erfaringene rådmannen har høstet, danner utgangspunkt for hvordan rådmannen ønsker å tilrettelegge for videre utrulling av Digital skolehverdag. Rådmannen ser at den aller viktigste forutsetningen for å lykkes teknisk er et nært samarbeid mellom systemeier (Skoleadministrasjonen) og drift av systemet (IT-enheten). For å lykkes teknisk har rådmannen identifisert tre helt grunnleggende forutsetninger som må være på plass før utrullingen av neste pulje: Teknisk infrastruktur Organisering og eierskap Arkitektur og drift av løsning Teknisk infrastruktur Rådmannen erfarer at i teknologirike omgivelser er infrastrukturen, altså nettverk og trådløst nett, kritisk viktige suksessfaktorer. Elevers bruk av teknologi i store grupper stiller strenge krav både til enheten (nettbrettet) de jobber på og til kapasiteten i nettverket. Sannsynligvis er elevers bruk av IKT den mest krevende av alle brukergruppene i Bærum kommunes nettverk. Grunnskoleadministrasjonen og IT-enheten er allerede i gang med å oppgradere flere skoler til en standard som kan håndtere den trafikkøkningen utrullingen medfører. Organisering og eierskap Rådmannen ser det som hensiktsmessig at Grunnskoleadministrasjonen, ved en utvidelse av prosjektet, er systemeier og ansvarlig for både den økonomiske og administrative løsningen. ITenheten eier den tekniske løsningen, dvs. nettbrettene, nettbrettadministrasjonsløsning og drift.

15 15 Hvordan samarbeidsmodellen skal videreutvikles med tydeliggjøring av roller og ansvar vil være fokusområde i det videre arbeidet. Arkitektur og drift av løsning Rådmannen, IT-enheten og Grunnskoleadministrasjonen er i gang med planlegging av en utrulling som vil preges av at den er sentralt initiert og automatisert. Løsningen innebærer at det eneste elevene skal gjøre er å ta nettbrettet ut av innpakningen, ta på dekselet, skru på nettbrettet, følge ordinært oppsett og deretter identifisere seg med brukernavn og passord. Denne framgangsmåten er den samme som elever og lærere i dag gjør på PC-er. Når nettbrettene tas i bruk, får elevene applikasjoner og ressurser som er kvalitetssikret sentralt med ROS-analyser og databehandleravtaler (der det er påkrevd), og som er innkjøpt med korrekt lisensiering i tråd med kommunens føringer (volumlisensiering). 3. Økonomi Anskaffelse av digitale enheter og utstyr til skolene kan gjøres ved at kommunen kjøper og eier utstyret eller ved leasing. Rådmannen vil vurdere og beslutte hvilken modell for anskaffelse bærumsskolen skal benytte.. I de økonomiske anslagene er det tatt utgangspunkt i leasingmodellen. I vurderingen tas det høyde for et langsiktig perspektiv med hensyn til fornyelse av enheter og et likeverdig skoletilbud til elevene, samt en miljøvennlig avhending av gammelt utstyr For å understøtte kvalitetskravene er det viktig å ha en helhetlig plan for løsningens livsløp. Det være seg infrastrukturkomponenter, nettbrett og andre enheter, og administrative kostnader, for eksempel utarbeidelse av kontakter, avtaler og lisenskjøp. I en helhetlig livsløpsplan tas det høyde for innkjøpskostnad, forvaltnings- og driftskostnad og utskiftnings-/utfasingskostnad ved endt livsløp. IT-enheten anbefaler å se livsløpet som en løpende driftskostnad med en utskiftningsplan for den enkelte komponent, og på den måten unngå en opparbeidelse av digital gjeld. Innkjøp og oppsett Nettbrett og andre enheter Infrastrukturkomponenter som f.eks. kabling, aksesspunkter og switcher Administrative verktøy Applikasjoner Drift og forvaltning Brukerstøtte Lisenser Opplæring Administrasjon av enhetene, som f.eks. oppdatering, endring av retningslinjer og endring av oppsett. Avtaleverk Utskifting / Utfasing Nettbrett og andre enheter Infrastrukturkomponenter som f.eks. kabling, aksesspunkter og switcher

16 16 Administrative verktøy / applikasjoner Sletting av data/informasjon om enheter, brukere og applikasjonsdata som er utgått Rådmannen vil ved innføring av Digital skolehverdag ved 10 nye skoler dekke kostnader til digitale enheter og utstyr til skolene fra programområdets budsjett for å sikre at alle skolene får den samme standarden og kvaliteten ved oppstarten. Etter den første fasen vil kostnaden til utstyr dekkes gjennom programområdets budsjett i kombinasjon med den enkelte skoles budsjett. Foreløpige anslag investeringer for pilotskolene Oppgradering av infrastruktur: Det er satt av midler i programområdets budsjett i inneværende år til å oppgradere infrastrukturen på ti skoler. Oppgraderingen av disse skolene starter i desember Under forutsetning av at HP vedtas vil infrastrukturen på ytterligere 22 skoler oppgraderes. Veggskjermer: Skjermer (whiteboard e.l). for de ti nye skolene i prosjektet kommer på anslagsvis 3,9 mill kroner. Skjermene har en estimert levetid på 7 år. Foreløpige kostnadsanslag drift for pilotskolene Kostnaden på innkjøp av nettbrett per år vil være avhengig av hvilken modell for anskaffelse rådmannen velger. Tabellen illustrer kostnadsbildet for ti nye skoler i prosjektet. Tallene i tabellen er basert på dagens priser på utstyr, servere og lisenser. Kostnaden til innkjøp av nettbrett er beregnet ut fra at disse leases og skiftes ut hvert tredje år. Utskiftingstakt for utskifting av nettbrett og annet utstyr vil være avhengig av teknologiutviklingen. Kostnadene er å anse som et anslag, og det må påregnes endring i kostnadsbildet i løpet av perioden Nettbrett Applikasjoner Apple-TV Innkjøp og oppsett Lisenser Drift og forvaltning Drift av servere Kommentarer til tabellen: 1. Nettbrett: Kostnaden påløper hvert år og henger sammen med antall brukere 2. Applikasjoner: Engangskostnad 3. Apple-TV har en forventet levetid på fem år 4. Innkjøp og oppsett: Kostnaden er beregnet i arbeidstimer og påløper første år

17 17 5. Lisenser: Kostnaden påløper hvert år og henger sammen med antall brukere 6. Drift av servere: Kostnaden vil være den samme uavhengig av antall skoler, den påløper hvert år Kostnader til teknisk og funksjonell brukerstøtte fra IT-enheten kommer i tillegg til kostnadene i tabellen. Denne kostnaden blir beregnet ut fra antall arbeidstimer og er avhengig av forventet servicenivå og kompetanse på den enkelte skole. Kostnadene til innkjøp av applikasjoner til nettbrettene og Apple-TV til klasserommene vil bli belastet den enkelte skoles budsjett. Til sammen kr ,- for ti skoler. Kostnader til leasing av nettbrett, innkjøp og oppsett, lisenser og drift av servere vil for 2016 bli belastet innenfor rammen av kommunalsjefens IKT-budsjett med til sammen kr ,- Kostnadene for 2017 og videre vil rådmannen komme tilbake til som del av Handlingsprogrammet for Kompetanseheving Rådmannen vil gå fra å kjøpe ekstern bistand til kompetanseheving til å utdanne og benytte interne krefter til dette arbeidet. Kostnadene til kompetanseutvikling vil bli belastet den enkelte skoles budsjett. Kostnadene til kompetanseheving vil bli noe lavere enn om eksterne kursholdere engasjeres. Gevinstrealisering Rådmannen forventer en gevinstrealisering på flere områder ved innføring av Digital skolehverdag. Gevinstrealisering vil blant annet kunne omfatte: Elevenes motivasjon for læring og deres læringsutbytte Bedre tilrettelagt undervisning for elever med særlige behov (spesialundervisning, minoritetsspråklig mm) Effektiv tidsbruk for lærere og elever Effektiv ressursinnsats på den enkelte skole Reduserte utgifter til kopiering, skrivebøker og engangsbøker (barnetrinnet) Effektive samarbeidsformer mellom grunnskoleadministrasjonen og IT-enheten Redusert digital gjeld i form av utdatert utstyr som ikke er i bruk I HP foreslås det en innsparing ved økt digitalisering fra Samlet økonomisk vurdering En bred og fullstendig gjennomgang av økonomien i prosjektet og mulighetene for reell gevinstrealisering vil bli lagt frem i politisk sak om Digital skolehverdag høsten Evaluering og oppfølging av pilotprosjektet Rådmannen vil fremme ny sak til politisk behandling med evaluering av disse skolene og annet kunnskapsgrunnlag for valg av veien videre vedrørende Digital skolehverdag. Til grunn for denne saken vil være en samlet evaluering av resultater fra de 15 skolene i pilotprosjektet Digital skolehverdag. Rådmannen vil etablere et samarbeid med et eller flere forskningsmiljøer som kan følgeforske skolene for å systematisere og følge opp resultatene sett i lys av målene som er satt for satsingen.

18 18 Resultatene skal brukes aktivt i den videre utviklingen av Digital skolehverdag for bærumselevene. Eventuelle kostnader til følgeforskning er ikke belyst her. Rådmannen har kontakt med Udanningsdirektoratet med sikte på å etablere et samarbeid hvor bærumsskolen kan være en arena for utvikling av Digital skolehverdag i et nasjonalt perspektiv. Rådmannen vil følge opp de enkelte områdene for gevinstrealisering gjennom følgeforskning og analyse.