ÅRSREGNSKAP 2014 MED ANALYSE OG VEDLEGG RÅDMANNEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSREGNSKAP 2014 MED ANALYSE OG VEDLEGG RÅDMANNEN 23.02.2015"

Transkript

1 ÅRSREGNSKAP 2014 MED ANALYSE OG VEDLEGG RÅDMANNEN ÅRSREGNSKAP 2014 for GJØVIK KOMMUNE SAMT ØKONOMISK ANALYSE PR

2 1 Innhold Del 1 Hovedoversikter Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet...4 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet...4 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet...5 Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskapet...5 Økonomisk oversikt Drift...8 Økonomisk oversikt Investering...9 Balanseregnskapet pr Del 2 Noteopplysninger til regnskapet Regnskapsprinsipper mv Anvendelse av regnskapsprinsipper og vurderingsregler Kommunal virksomhet utenfor kommuneregnskapet Note nr. 1 Endring i arbeidskapital Note nr. 2 Ytelser til ledende personer og revisor Note nr. 3 Pensjonsforpliktelser Note nr. 4 Varige driftsmidler (anleggsmidler) Note nr. 5 Aksjer og andeler i varig eie, deltakelse i interkommunale selskap Note nr. 6 Salg av finansielle anleggsmidler Note nr. 7 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Note nr. 8 Renter sikring Note nr. 9 Kommunens garantiforpliktelser Note nr. 10 Andre vesentlige forpliktelser Note nr. 11 Finansielle omløpsmidler Note nr. 12 Avsetninger og bruk av avsetninger Note nr. 13 Strykninger Note nr. 14 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk drift, samt udekket investering Note nr. 15 Kapitalkonto Note nr. 16 Større investeringsprosjekter Note nr. 17 Selvkost Note nr. 18 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Note nr. 19 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Note nr. 20 Endringer i regnskapsprinsipp Note nr. 21 Interkommunalt samarbeid... 30

3 2 Note nr. 22 Fordringer og gjeld til kommunale selskap og kommunesamarbeid Note nr. 23 Finansielle anleggsmidler obligasjoner Del 3 Økonomisk analyse Om hovedoversiktene Generelt Avviksanalyse skjema 1B Investeringsprosjekter Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansielle nøkkeltall Resultatgrad Utvikling i frie inntekter Utvikling i netto lånegjeld Likviditet Utvikling i ubundne reserver Samlet vurdering Vedlegg: Vedlegg 1 Skatt og inntektsutjevning Vedlegg 2 Finansforvaltning pr Vedlegg 3 Prosjektrapportering Vedlegg 4 Større investeringsprosjekter pr Vedlegg 5 Nye prosjekter og vedtatte bevilgninger i Vedlegg 6 Oversikt over avlagte sluttregnskap Vedlegg 7 Avtalerapportering pr Vedlegg 8 Årsoppgjørsdisposisjoner pr

4 Del 1 regnskapsoversikter 3

5 4 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A - drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Skatt på inntekt og formue , Ordinært rammetilskudd , Skatt på eiendom , Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd , Sum frie disponible inntekter , Renteinntekter og utbytte , Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) , Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) , Avdrag på lån , Netto finansinnt./utg , Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger , Til bundne avsetninger , Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk , Bruk av ubundne avsetninger , Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger , Overført til investeringsregnskapet , Til fordeling drift , Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , Regnskapsmessig mindreforbruk , Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B - drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor 11 Sentral politisk og adm. virksomhet , TO Skole , TO Barnehage , TO Helse og omsorg , NAV Gjøvik , Barn og familie , Kultur og fritid , Plan og utbygging , Teknisk drift , Skatter, rammetilskudd og reserver , Finansieringstransaksjoner , ,

6 5 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Regnskap Rev.budsjett Oppr. budsjett Regnskap Note Investeringer i anleggsmidler , Utlån og forskutteringer , Kjøp av aksjer og andeler , Avdrag på lån , Avsetninger , Årets finansieringsbehov , Finansiert slik: Bruk av lånemidler , Inntekter fra salg av anleggsmidler , Tilskudd til investeringer , Kompensasjon for merverdiavgift , Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , Andre inntekter , Sum ekstern finansiering , Overført fra driftsregnskapet , Bruk av avsetninger , Sum finansiering , Udekket , Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskapet Regnskap Rev. budsjett Opp. Budsjett Regnskap Sentraladministrasjonen IKT-investeringer AV utstyr møterom IKT- Klientprosjekt Regionnettverk Fjernvarme Oppgradering Visma Regionale prosjekter Delprosjekt - nytt datasenter Omstilling/ org.utvikling Smartboards Telefonsentraloppgradering Lisensinvestering Windows/Office Kultursportal Støttefunksjoner Skole Avsetning rehab. skolebygg Lekestativer Blomhaug skole Fredheim skole - midl. tiltak Lundstein skole Nærmiljøanlegg Lundstein skole Bjørnsveen Ungdomskole Biri U-skole Snertingdal ungdomsskole

7 6 Regnskap Rev. budsjett Opp. Budsjett Regnskap Helse og omsorg Brannsikkerhet for hjemmeboende Anleggstilskudd boliger (APV 5 k-sak 70/13) Alarmanlegg Mustadhagen Kjøp av hjelpemiddelbil Forstudie Biri omsorgssenter Brannverntiltak Sn.dal/ Biri oms. senter Fremtid. inv./ Nordbyen omsorgssenter Inventar og utstyr ny enhet Haugtun Prosjekt bolig yngre funskjonshemmede Haugtun omsorgsenter sykesignal Investeringer i helse og omsorg 2012 k-sak 76/ Innkjøp Hjelpemidler Kopperud avlastning og dagsenter Barnehage Inv. midler nye bhg. plasser Kultur og fritid Gjøvik svømmehall - div. utbedringer Kunst og kulturskolens strakstiltak Kjøp av transportmidler Gjøvik kulturhus - T4 (rehab. saler/ fasade/ tak) Gjøvik gård - utviklingsplan Oppgradering tingbygning Hunn K-sak 18/ Scene Flygel Arena for eliteseriespill i Gjøvik Gjøvik kultursenter T1,T2 og T Eiendom Enøk-tiltak Haugtun Sykehjem Avsetning til Universell utforming Snertingdal Nærmiljøpark (Kjenset) Energimerking Avsetning til ENØK-tiltak Oppgradering tilfluktsrom Salg av eiendommer Kirk. Fellesråd Utbedringer skader Hunn kirke Investeringsmidler Kirk. Fellesråd

8 7 Regnskap Rev. budsjett Opp. Budsjett Regnskap Teknisk drift Vann Avløp Opprusting av kom. veger Trafikksikkerhetstiltak Forsk. G/S-veg Snertingdal JJ 6870 traktor stadion ATV friluftsliv Erstatningsrampe småbåthavna Transportmidler Transportmidler parkering Tilsynsbil brann Sykkelby Kommuneskogen Løypemaskin Transportmidler feier Gruslager Stampevegen Gatelys Bratbergsetra hyttefelt Skiløypeundergang v/vardal kirke Frikjøp parkeringsplasser Plan og utbygging Vikenstranda Tilrettelegging av tomter (bolig/ industri) Gjøvik skysstasjon Industriområde Bjugstad Oppgradering Storgata Avsetning økte byggekostnader Sum investeringer i anleggsmidler

9 8 Økonomisk oversikt Drift Økonomisk oversikt - drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , Andre salgs- og leieinntekter , Overføringer med krav til motytelse , Rammetilskudd , Andre statlige overføringer , Andre overføringer , Skatt på inntekt og formue , Eiendomsskatt , Andre direkte og indirekte skatter , Sum driftsinntekter , Driftsutgifter Lønnsutgifter , Sosiale utgifter , Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , Overføringer , Avskrivninger , Fordelte utgifter , Sum driftsutgifter , Brutto driftsresultat , Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , Gevinst på finansielle instrumenter , Mottatte avdrag på utlån , Sum eksterne finansinntekter , Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , Tap på finansielle instrumenter , Avdrag på lån , Utlån , Sum eksterne finansutgifter , Resultat eksterne finanstransaksjoner , Motpost avskrivninger , Netto driftsresultat , Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk , Bruk av disposisjonsfond , Bruk av bundne fond , Sum bruk av avsetninger , Overført til investeringsregnskapet , Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond , Avsatt til bundne fond , Sum avsetninger , Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,

10 9 Økonomisk oversikt Investering Økonomisk oversikt - investering Note Regnskap Reg. budsjettoppr.budsjet Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , Andre salgsinntekter , Overføringer med krav til motytelse , Kompensasjon for merverdiavgift , Statlige overføringer Andre overføringer , Renteinntekter og utbytte , Sum inntekter , Utgifter Lønnsutgifter , Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , Overføringer , Renteutgifter og omkostninger , Fordelte utgifter Sum utgifter , Finanstransaksjoner Avdrag på lån , Utlån , Kjøp av aksjer og andeler , Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond , Avsatt til bundne investeringsfond , Sum finansieringstransaksjoner , Finansieringsbehov , Dekket slik: Bruk av lån , Salg av aksjer og andeler , Mottatte avdrag på utlån , Overført fra driftsbudsjettet , Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond , Bruk av bundne driftsfond , Bruk av ubundne investeringsfond , Bruk av bundne investeringsfond , Sum finansiering , Udekket/udisponert ,

11 10 Balanseregnskapet pr Oversikt - balanse Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 5, Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Andre lån Kortsiktig gjeld Herav: Annen kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Motkonto for memoriakontiene

12 Del 2 noteopplysninger til regnskapet 11

13 12 Regnskapsprinsipper mv. Anvendelse av regnskapsprinsipper og vurderingsregler Gjøvik kommune fører sitt regnskap i henhold til de kommunale regnskapsprinsipper i Kommuneloven, regnskapsforskriftene og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som en memoriapost. I den grad vesentlige utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Ved lånefinansiering av investeringer er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Som følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapital-kontoer for endring av regnskapsprinsipp. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn, eller det er obligasjoner som holdes til forfall. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr. Koml. 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Låneavdrag betales samme år som de utgiftsføres iht. presisering. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld.

14 13 Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar Selvkostberegningene er ennå ikke revidert etter Kommunal- og regionaldepartementets nye retningslinjer H-31/14. Kommunal virksomhet utenfor kommuneregnskapet Annen kommunal virksomhet er definert som interkommunale selskaper hvor Gjøvik er deleier i, samt selskaper hvor Gjøvik kommune er eneste eier: GLT-avfall IKS Gjøvik krisesenter IKS Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS Mjøslab IKS Støttesenter mot Incest og Seksuell Overgrep Oppland IKS (SMISO) Innlandet revisjon IKS AS Industribygg Gjøvik Ridesenter AS Gjøvik Olympiske Anlegg AS

15 14 Note nr. 1 Endring i arbeidskapital Alle tall i oversikten er oppgitt i hele tusen kroner. Del 1 Bevilgningsregnskapet Regnskap Regnskap Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Del 2 Balansen Regnskap Regnskap Omløpsmidler Endring kortsiktige fordringer Endring aksjer og andeler Premieavvik Endring sertifikater Endring obligasjoner Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring annen kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital Avviket på 1,7 mill. kroner skyldes bokføring av avtale om momsjusteringsrett med Vikenstranda AS.

16 15 Note nr. 2 Ytelser til ledende personer og revisor Godtgjørelse til ledende personer Regnskap Regnskap Regnskap Rådmann Konstituert rådmann Ordfører Kommunens revisor er Innlandet revisjon IKS. Ytelse til revisor i hele tusen kroner utgjør: Regnskap Regnskap Regnskap Honorar for regnskapsrevisjon Honorar for forvaltningsrevisjon Honorar andre tjenester Sum revisjonshonorar Note nr. 3 Pensjonsforpliktelser Gjøvik kommune har kollektive pensjonsordninger (tjenestepensjonsordninger) for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK). Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon. De ansatte som er i kommunens tjeneste ved 62 år har også rett til AFP etter bestemte regler. AFP er ikke fullt forsikringsmessig dekket og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjoner. Finansiering av AFP utgjøre 50% egenandel og 50% utjevningsordning. Etter 13 i regnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik. Fra og med 2014 fordeler Gjøvik kommune premieavviket over 7 år, som siden 2011 har vært fordelt over 10 år og før det igjen 15 år. Estimatavvik fra før 2011 er balanseført fullt ut i 2011.

17 Årets netto pensjonskostnad SPK KLP SUM SPK KLP SUM Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad (ekskl.adm.) Premieinnbetaling ekskl. administrasjonskostn Årets premieavvik Balanse Estimert påløpt pensjonsforpliktelse Estimert pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift Beregningsforutsetninger SPK KLP SPK KLP Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 4,4 % 5,0 % 4,4 % 4,7 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 2,9 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 2,9 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % Spesifikasjon av estimatavvik 2014 Pensjonsmidler SPK Pensjonsforpl. SPK Pensjonsmidler KLP Pensjonsforplikt. KLP Estimert Ny beregning Årets estimatavvik ( ) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert avvik i år Gjenstående samlet avvik Brutto estimatavvik Amortisert premieavvik i år Netto balanseført estimatavvik

18 17 Note nr. 4 Varige driftsmidler (anleggsmidler) Adm.bygg, sykehjem, brannstasjon, lagerbygg Skoler, barne-hager, idrettshaller, veger, ledningsnett og lignende Brannbiler, p-plasser, tekniske anlegg EDB utstyr, kontormaskiner Anlegg, maskiner,inventar og utstyr Tomter og kunstverk Avskrivningstid 5 ÅR 10 ÅR 20 ÅR 40 ÅR 50 ÅR 0 ÅR Sum Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulerte/reverserte nedskrivinger - Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Tilgang i året Avgang i året Delsalg i året - Årets ordinære avskrivinger Årets nedskrivinger - Årets reverserte nedskrivinger - Sum

19 18 Note nr. 5 Aksjer og andeler i varig eie, deltakelse i interkommunale selskap Selskaper Eierandel i selskapet Bokført verdi Endring fra forrige år Bokført verdi Eidsiva Energi Holding AS 3,31 % AS Industribygg 100,00 % AS Gjøvik Rådhus - obligasjonsinnskudd 100,00 % Gjøvik Olympiske Anlegg AS (GOA) 100,00 % Gjøvik ridesenter AS 100,00 % Totenprodukter AS 28,89 % Oplandske Bioenerig AS 0,27 % AS Gjøvik gågate Norsk Bane AS 0,48 % ATS Gjøvik og Toten AS 50,00 % Snertingdal idrettslag AS Madshus skifest 34,00 % Norsk Bane AS (Regionrådet for Gjøvikegionen) 0,25 % AS Snertingdal Auto 20,80 % Opplandske dampskibsselskap AS / Skibladner 6,90 % AS Snertingdalshallen 27,63 % Øvrige aksjeselskap Sum aksjeselskap Innlandet Revisjon IKS 16,09 % GLT Avfall IKS 42,03 % Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS 40,40 % Mjøslab IKS 50,00 % Støttesenter mot Incest og Seksuelle Overgrep Oppland IKS (SMISO) 32,66 % Krisesenteret i Gjøvik IKS Sum interkommunale selskap Biblioteksentralen 0,63 % Mjøsen skog BA Studentsamskipnaden Sameiet Gjøvik kino - andelskapital Egenkapitalinnskudd KLP KUF fondet Anleggsobligasjoner i.f.m. finansforvaltningen Sum øvrige selskap og andeler Sum aksjer og andeler Selskap som ikke er ført i balansen Org nr Eierandel i selskapet Driftsinntekter 2013 Resultat før skatt 2013 Mjøsmuseet AS ,00 % GLT Avfall IKS ,03 % Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS ,40 % Mjøslab IKS ,00 % - - Støttesenter mot Incest og Seksuelle Overgrep Oppland IKS (SMISO) ,66 % Krisesenteret i Gjøvik IKS ,00 % Kommunen hefter ubegrenset for en andel av forpliktelsene til interkommunale selskap tilsvarende kommunens eierandel i selskapet, jfr. IKS-loven 3.

20 19 Note nr. 6 Salg av finansielle anleggsmidler Etter et samlet tilbud til alle investorer i januar 2014, valgte Gjøvik kommune å selge seg ut av de to obligasjonene, III og V. Som investor hadde kommunen allerede gitt fra seg retten til kupongrente for restløpetiden. Det var en risiko for at ytterligere tap på underliggende papirer i obligasjonene, kunne føre til tap av hele hovedstol på investeringene. Obligasjonene gav en totalavkastning fra kjøpstidspunktene i hhv 2005 og 2006 til salgstidspunktene en avkastning på fra 0 % til +2 %. Obligasjonsforetak III og V ble solgt for kr ,- med tap. Anleggsmidlene er derfor nedskrevet med kr ,-. Anleggsmidlene er en del av kommunens finansforvaltning og liknende tap er søkt dekket med tilsvarende avsetning til kraftfond til investeringer (kontonummer ) gjennom årsoppgjørsdisposisjonene (se tilsvarende note i 2013). Dette er ikke gjennomført i årsregnskapet for 2014.

21 20 Note nr. 7 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Regnskap Regnskap Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på ulike områder : Lån til selvkostområdene i kommunen Startlån og formidlingslån Ubrukte lånemidler Lånegjeld på kommunens øvrige tjenesteområder Kommunens totalte langsiktige gjeld Låneavdragsfond Kommunens netto lånegjeld (mill. kr.) Tallene er millioner kroner. Ca. 63 % av lånegjelden er sikret gjennom fastrenteavtaler eller ulike rentesikringsinstrument. Selvkostområdene utgjør her vann, avløp og renovasjon. Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. Kommuneloven (Koml.) 50 nr.7, ved å beregne minste tillatte avdrag på lån etter forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. Koml. 50 nr. 1 og 2) multiplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Regnskap Justert budsjett Regnskap Avdrag utgiftsført i driftsregnskapet Avdrag utgiftsført i investeringsregnskapet Sum utgiftsførte avdrag/budsjett Beregnet minste lovlige avdrag

22 21 Note nr. 8 Renter sikring Gjøvik kommune benytter rentebytteavtaler til å sikre stabile renteutgifter. Rentebytteavtalen føres til anskaffelseskost/historisk verdi da de benyttes til sikringsbokføring. Bruk av rentebytteavtaler er forankret i kommunens finansreglement punkt 10 e). Forfall rentebytteavtaler mill.kr Formålet med sikringen er å redusere den netto virkning endringer i markedsrentene (NIBOR) har på kommunens fremtidige rentebetalinger på eksisterende gjeld. Den sikrede risikoen er variabiliteten i fremtidige rentebetalinger på grunn av forandringer i NIBORrenten - vurdert i forhold til kommunens samlede renteeksponering (jfr. Finansreglementet). Sikringsobjekt vil være en portefølje bestående av alle kommunens lån med flytende rente - utenom eventuelle lån som i henhold til annen sikringsdokumentasjon er knyttet til selvkostinvesteringer. Som lån med flytende rente regnes p.t. lån, NIBOR-lån og lån hvor det er avtalt fast rente for en periode som er 12 mnd. eller kortere. Låneporteføljen er dynamisk. Nye lån som oppfyller vilkårene for å inngå i porteføljen, legges til porteføljen fortløpende. Kommunen vurderer sikringsforholdets effektivitet ved inngåelse av hver ny sikring og på hver balansedag ved å sammenligne de vesentligste vilkårene for sikringsinstrumentet med de vesentligste vilkårene for sikringsobjektet. De kritiske vilkårene består av nominelt beløp, løpetid, samt rentebasis. Sikringsforholdet anses videre som effektivt så lenge det ikke skjer noen vesentlig forandring av de kritiske vilkårene for enten sikringsinstrumentet eller sikringsobjektet. Ved eventuell restrukturering av sikringsinstrumentet, vil endringer i snittløpetiden og markedsverdien på den nye porteføljen av rentebytteavtaler bli vurdert i forhold til situasjon før endringer. Dersom disse endringene er innen +/- 10 %, vil sikringsforholdet fortsatt betraktes som effektivt siden restruktureringen ikke utgjør en vesentlig endring i sikringsinstrumentet (jfr. KRS 11 vedlegg A pkt Endring av sikringsinstrument).

23 22 Note nr. 9 Kommunens garantiforpliktelser Garanti gitt til Garantibeløp Garantien utløper Aksjeselskaper se spesifikasjonen Boligstiftelser se spesifikasjonen Lag og foreninger 584 se spesifikasjonen Private barnehager/ andelsbarnehager se spesifikasjonen Sum Spesifikasjon Garantibeløp Garantien utløper AS Industribygg DnB NOR Bank ASA DnB NOR Bank ASA DnB NOR Bank ASA Kommunal Landspensjonskasse Snertingdalhallen A/S 375 Kommunal Landspensjonskasse Arbeids- og treningssenteret for Gjøvik/Toten AS DnB NOR Bank ASA Gjøvik boligstiftelse Nordea Nordea Nordea Kommunalbanken Norge Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Lag og foreninger 584 DnB Private barnehager Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Totalt garantibeløp alle garantier

24 23 Gjøvik kommune har i tillegg en eierandel på 42,03 % i GLT Avfall IKS. Kommunens andel av GLT Avfall sin langsiktige gjeld pr utgjør kr ,-. Det ble i kommunestyret vedtatt at Gjøvik kommune stiller garanti for utbetalte spillemidler, inntil kr. 6,5 mill. kroner, knyttet til bygging av flerbrukshall på Biri i regi av Biri IL (K-sak 8/14). Note nr. 10 Andre vesentlige forpliktelser Oversikten viser vesentlige forpliktelser for Gjøvik kommune i form av langsiktige leieavtaler. Alle avtalene gjelder husleie. Type avtale Oversikten er verken uttømmende eller fullstendig. Gjøvik kommune har blant annet i tillegg flere leasingavtaler av transportmidler. Kommunen har gjennom mange år mottatt tilskudd fra Husbanken til byggeprosjekter. Husbanken har vanligvis satt som vilkår for tildelingen av slike tilskudd, at bygget blir nyttet til opprinnelig formål i et vist antall år. Dersom bygget blir tatt i bruk til annet formål før tidsfristen er ute, kan Husbanken kreve hele eller deler av tilskuddet tilbakebetalt. Gjøvik kommune mottar tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for bl.a. integrering/bosetting og norskopplæring. IMDi har gjennom Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger konkludert at kommunenes estimerte utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten. Hvis kommunen ikke bruker tilskuddet til øremerket formål eller har lavere utgifter enn antatt skal midlene føres tilbake til IMDi. Gjøvik kommune har satt ubrukte midler til bundne driftsfond, hvor en andel opp til ca. 8,8 mill. kroner kan tilbakeføres. Da det ikke foreligger et sikkert estimat for beløp for tilbakeføring, er ubrukte midler i balansen bokført til øremerket fond fremfor kortsiktig gjeld. Årlig driftsutgift Avtalen utløper Leiekontrakter Båthavna Gjøvik felleskjøkken og vaskeri Gjøvik rådhus Kallerudbygg II Kallerudbygg III Lissomskogen Snertingdal legesenter og helsestasjon Øverby bufferbarnehage Sum

25 24 Note nr. 11 Finansielle omløpsmidler Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er verdsatt til virkelig verdi pr i.h.t. finansreglementet. Markedsverdi skal normalt være lik bokført verdi. Dersom markedsverdien har endret seg i perioden etter vises endringen som forskjell mellom markedsverdi og bokført verdi. Dette forholdet blir eventuelt bokført i neste års regnskap hvis endringen blir stående. Bokført verdi viser markedsverdi pr Årets resultatførte verdiendring er forskjellen mellom bokført verdi per og i regnskapsåret. Dette beløpet er ført i driftsregnskapet med resultatvirkning. Anskaffelseskost viser hva det ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser den urealiserte avkastning kommunen har oppnådd hittil på plasseringen. Beholdning pr er fordelt på følgende aktivaklasser: Aktivaklasse Anskaffelseskost Bokført verdi pr Resultatført verdiendring Salg/ kjøp Pengemarked Obligasjoner Aksje, norske Aksjer, vekstmarkeder Aksjer, global Konvertible obligasjoner High Yield Pantesikrede banklån Hedgefond Private Equity Sum I tillegg kommer bokført verdiendring av plassering av driftslikviditet med kr ,63 pr Årets resultatførte verdiendring er forskjellen mellom IB bokført verdi pr i regnskapsåret, salg/kjøp i løpet av året og UB bokført verdi per Dette beløpet er ført i driftsregnskapet med resultatvirkning. Renteinntekter på anleggsobligasjoner og bankinnskudd kraftfond er inntektsført med kr 3,9 mill. kr. Anskaffelseskost viser hva det ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser den urealiserte avkastning kommunen har oppnådd hittil på plasseringen. Vedrørende finansiell markedsrisiko vises det til eget avsnitt om finansforvaltning i del 3. Kommunens eksponering i markedet og fordeling av plasseringen på aktivaklasser er kommentert i vedlegg 2. Investeringene er i tråd med kommunestyret vedtatte finansreglement.

26 25 Note nr. 12 Avsetninger og bruk av avsetninger Bruk av fond Beholdning Avsetninger i driftsregnskapet Bruk av fond i investeringsregnskapet Beholdning Tall i hele tusen kroner Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne Bundne Sum Note nr. 13 Strykninger Det er ikke gjennomført strykninger i driftsregnskapet for Note nr. 14 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk drift, samt udekket investering Driftsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett Regnskap Regnskap Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Investeringsregnskapet Regnskapsmessig merforbruk Budsjett Regnskap Regnskap Udekket Dekket av strykning av avsatte frie inntekter 0-0 Totalt udekket til inndekning

27 26 Note nr. 15 Kapitalkonto Balanse Balanse ,70 (underskudd i kapital) Debetposteringer i året: (kapital) Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg ,64 Aktivering av fast eiendom og anlegg ,93 Nedskrivninger fast eiendom Avskriving av fast eiendom og anlegg ,00 Kapitalkonto Oppskriving av fast eiendom Salg av utstyr, maskiner og transportmidler ,69 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler ,56 Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Kjøp av aksjer og andeler ,00 Salg av aksjer og andeler ,00 Oppskrivning av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler ,00 Utlån formidlings/startlån ,00 Avdrag på formidlings/startlån ,79 Utlån sosial lån ,33 Avdrag på sosial lån ,71 Utlån egne midler 0,00 Avdrag på utlånte egne midler ,00 Utlån * ,05 Avskrivning sosial utlån 0,00 Oppskriving utlån ,35 Avskrevet andre utlån ,05 Avdrag på eksterne lån ,00 Bruk av midler fra eksterne lån ,00 Urealisert kursgevinst utenlandslån 0,00 Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 UB Pensjonsmidler (netto) ,00 UB Pensjonsforpliktelse (netto) ,99 Estimatavvik pensjonmidler 0,00 Aga pensjonsforpliktelse 0,00 Vikenstranda 0,00 Estimatavvik pensjonforpliktelse 0,00 Reversing nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0, Balanse , Balanse Kapitalkonto (underskudd i kapital) * Korrigering av tidligere års feil.

28 27 Note nr. 16 Større investeringsprosjekter Regnskap per Siste Justerte Investering i anleggsmidler Totalramme Kommunal andel Prosjektregnskap Regnskap Prosjektregnskap IKT- Klientprosjekt Regionnettverk Fredheim skole - midl. tiltak Fremtid. inv./ Nordbyen omsorgssenter Brannverntiltak Sn.dal/ Biri oms. senter Gjøvik Barnehage Gjøvik kultursenter T1,T2 og T Arena for eliteseriespill i Gjøvik Gjøvik gård - utviklingsplan Snertingdal Nærmiljøpark (Kjenset) Vann Avløp Transportmidler/maskiner Opprusting av kom. veger Trafikksikkerhetstiltak Vikenstranda Tilrettelegging av tomter (bolig/ industri) Gjøvik Skysstasjon inkl. Ficherparken Frikjøp parkeringsplasser Gatelys Sum

29 28 Note nr. 17 Selvkost Tabell : SELKOSTKALKYLE VANN AVLØP RENOVASJON FEIER SUM A. Direkte driftskostnader B. Henførbare indirekte driftskostnader C. Kalkulatoriske rentekostnader D. Kalkulatoriske avskrivninger E. Andre Inntekter F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D) G. Gebyrinntekter H. Årets finansielle resultat (G-F) I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremført underskudd J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd K. Kontrollsum ( subsidiering) (H- I+J) L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd N.Saldo selvkostfond per i rapporteringsåret (L+M+I-J) Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)* % 92 % 95 % 107 % P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I- J)* % 100 % 100 % 100 % Tall i 1000 kroner Over- (+)/Underskud d (-) Over- (+)/Underskud d (-) Over- (+)/Underskud d (-) Over- (+)/Underskud d (-) Over- (+)/Underskud d (-) Utvikling i selvkostresultatet Vann Avløp Renovasjon Feier Positiv Tall i 1000 kroner (+)/Negativ(-) Positiv (+)/Negativ(-) Positiv (+)/Negativ(-) Positiv (+)/Negativ(-) Positiv (+)/Negativ(-) Utgående balanse i fond Vann Avløp Renovasjon Feier

30 29 Note nr. 18 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen 1. Det er fremmet erstatningskrav (innen barnevern) mot Gjøvik kommune/gjensidige forsikring for i alt kr ,-. Ved erkjent ansvar vil Gjøvik kommune være ansvarlig for en egenandel på i alt kr ,-. 2. Det er fremmet krav om oppreisning mot Gjøvik kommune. Kravet utgjør totalt kr ,-. Ansvar for å betale oppreisning går ikke inn under forsikringsavtalen med Gjensidig. Kravene nevnt ovenfor er ennå ikke avklarte ved fremleggelse av årsregnskap til revisjon. Note nr. 19 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld har i løpet av regnskapsåret økt med 179,5 mill. kroner, 290,6 mill. kr året før. Egenkapitalandelen er derfor redusert fra 23,0 % til 21,8 %. 159,4 mill. kr. av økningen i langsiktig gjeld skyldes økning i kommunens pensjonsforpliktelser. Akkumulert premieavvik har netto økt 33,x mill. kr. til 153,6 mill. kr. Dette er midler som skal utgiftsføres i løpet av de neste 7 til 15 årene. Overføringer mellom drifts- og investeringsregnskap Det er i driftsregnskapet overført 6,6 mill. kroner til investeringsregnskapet, hvorav fordelingen er 4,2, i regnskapsskjema 1A og 2,4 i regnskapsskjema 1B, dvs. finansiert av tjenesteområdenes budsjettrammer. De 4,2 mill. knytter seg til egenkapitalinnskudd til KLP for Strøm Gjøvik kommune er sammen med resten av Gjøvikregionen, Ringsaker og Hadeland kjøper av strøm i felleskap på el-børsen. Rent fysisk skjer kjøpet ved at Ringsaker kommune står oppført mot el-børsen og er kunden på vegne av felleskapet. Til å gjennomføre selve forvaltningen på børsten benyttes Bergen Energi AS. Bergen Energi AS inngår strømkontrakter på vegne av Gjøvik kommune, gjennom Ringsakers kundeforhold. Det forutsetter at Gjøvik kommune, for sin andel stiller en garanti (sikkerhet) for fysisk og finansiell handel av kraft til Ringsaker kommune. Pr utgjør sikkerheten totalt kr Garantien gjelder fram til

31 30 Note nr. 20 Endringer i regnskapsprinsipp Som følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er virkning av endringer i regnskapsprinsipp i 2007 og tidligere, som er regnskapsført mot likviditetsreserven, ført over til egne egenkapitalkonti for endring av regnskapsprinsipp. Endringer gjort etter 2007 er ført direkte mot kontoer for endring av regnskapsprinsipp. Konto for endring av regnskapsprinsipp består pr av følgende poster: År Utgift Inntekt Utbetalte feriepenger Tilskudd til ressurskrevende brukere Sum bokført mot endring av regnskapsprinsipp (alle tall i hele tusen) Dette framkommer i balansen på følgende kontoer Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Sum Avvikling av likviditetsreserven i 2009 ble ført mot det ordinære kapitalfondet med kr , ref. K-sak 108/09. Note nr. 21 Interkommunalt samarbeid Interkommunale tiltak 2014 Felles innkjøpsfunksjon i Gjøvikregionen Gjøvik interkommunale legevakt Fylkeskommunalt vold- og voldtektsmottak Samarbeid IKT Gjøvikregionen SUM Vertskommune Gjøvik Gjøvik Gjøvik Gjøvik Gjøvik Overføring fra Gjøvik kommune Overføring fra Østre Toten kommune Overføring fra Vestre Toten kommune Overføring fra Søndre Land kommune Overføring fra Nordre Land kommune Overføring fra Gran kommune Overføring fra Lunner kommune Overføring fra Nord-Aurdal kommune Overføring fra Sør-Aurdal kommune Overføring fra Etnedal kommune Overføring fra Øystre Slidre kommune Overføring fra Vestre Slidre kommune Overføring fra Vang kommune Overføring fra Oppland fylke Sum Felles innkjøpsfunksjon selger tjenester til Forsikringsordningen for kommunene i Sør- Oppland (FOKSO), dette utgjør kr ,- for 2014.

32 31 Note nr. 22 Fordringer og gjeld til kommunale selskap og kommunesamarbeid Kortsiktige poster Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld GLT Avfall IKS Mjøslab IKS Sum Note nr. 23 Finansielle anleggsmidler obligasjoner Balanseført Resultatført Gjenstående Anskaffelses Balanseført Ligningskurs over-/ over-/ løpetid kost pålydende pr Debitorkategori (utsteder) underkurs underkurs Norske banker Den norske Bank ASA 11/16 FRN 1 år ,12 Den norske Bank ASA 12/18 FRN 3 år , Anskaffelseskost viser historisk kostpris for investeringen. Gjenværende løpetid viser hvor lang tid det er igjen til obligasjonen blir innfridd. Over/underkurs som kommunen fikk ved anskaffelsen er ført som fordring eller kortsiktig gjeld og dette resultatføres med et likt beløp hvert år fordelt over gjenværende løpetid på obligasjonen. Når obligasjonen innfris ved forfall vil over/underkurs være ført i sin helhet over driftsregnskapet.

33 32 Del 3 økonomisk analyse

34 33 Om hovedoversiktene Sentrale økonomistørrelser i drifts- og investerings- og balanseregnskapet kommenteres og avviksanalyse av skjema 1B gjennomgås her. Med utgangspunkt i regnskapsoppstillingene foran belyses kommunens økonomiske stilling ved analyse av noen sentrale nøkkeltall. Generelt Årets regnskap viser et regnskapsmessig resultat på kr ,30 for Gjøvik kommune. Grafen under viser både resultat og historisk prognose ved 2.tertial Med noen unntak er de største avvikene til budsjett og prognose er knyttet til skjema 1A og den kommunale felleskassen. Figur 1 - Regnskapsmessig resultat vs. prognose pr. 2.tertial Rapporten ved 2.tertial 2014 er bygd på forutsetninger som ville gi et årsresultat på -21,8 mill. kr. Det ble understreket at det var knyttet stor usikkerhet rundt den makroøkonomiske utviklingen med tilhørende betydning for kommunens skatteinngang og finansforvaltning. Små endringer her kan gi store beløpsstørrelser i avvik. Enkelte forhold er heller ikke kjent før i januar 2015, slik som f.eks. aktuarberegning for kommunen pensjonsutgifter. Skatter/tilskudd/reserver og finanstransaksjoner utgjør den kommunale felleskassen og er delt i to; skjema 1A og bevilgningsområde 81 og 91 i skjema 1B. Det store posten som skatteinngangen er omtalt under «driftsinntekter» på side 44 og senere under «frie inntekter» i kapitlet om finansielle nøkkeltall.

35 34 Avviksanalyse skjema 1B 11 Sentral politisk og administrativ virksomhet Totalt viser tjenesteområdet et mindreforbruk på 2,6 mill. kr. Det største mindreforbruket ligger på seksjon for rådmannen med 2 mill. kr. Tilbakeført premiebonus på forsikringer eller såkalt utbytte fra Gjensidige er den største posten med 1,1 mill. kr. Denne har tidligere år blitt avsatt til forskjellige formål. På grunn av svekket skatteinngang ble det i 2014 ikke satt opp en politisk sak for avsetning av disse midlene. I tillegg er det også mindre utgifter til forsikringer på om lag 0,3 mill. kr, slik at Gjøvik kommunes forsikringer totalt har et mindreforbruk på i underkant av 1,5 mill. kr. Dette må ses i sammenheng med det langsiktige arbeidet med å sikre gode vilkår for kommunale forsikringer gjennom det interkommunale arbeidet i FOKSO. Oppgjøret i forbindelse med rådmannens etterlønn ble avsatt i 2013 og innvirkningen på resultatet for 2014 er om lag 0,4 mill. kr i pluss. For de øvrige seksjonene er det IKT og Personal som har mindreforbruk på til sammen 1,3 mill. kr. For IKT har de hatt noe fravær som ikke fullt ut har vært dekket inn med vikarer samt mindre utgifter til lisenser. Personal har hatt vakanser i stillinger og noen mindre utgifter i forhold til budsjett på ulike områder. Mye av dette er knyttet til ulike velferdsordninger som erfaringsmessig er vanskelig å budsjettere samt at de vil variere mellom år. Seksjon for økonomi, politisk og tilskudd til trossamfunn viser til sammen et merforbruk på 0,7 mill. kr. For økonomi knyttes avviket blant annet til aktiviteten med innføring av Lean på i underkant av kr, noe som det er avsatt midler til, men det er valgt å dekke av i driften for I tillegg er det merutgifter knyttet til Gjøvik kommunes andel av interkommunal enhet for anskaffelser. Driften av politisk virksomhet er i balanse og merforbruket knytter seg til pensjonsordningen for politikere. Merforbruket vedrørende tilskudd til trossamfunn skyldes for lavt budsjett. De øvrige seksjonene går om lag i balanse. 21 TO Skole Resultatet for 2014 viser et mindreforbruk på 1,7 mill. kr, noe som utgjør 0,5 % av netto driftsbudsjett. Resultatet ble noe lavere enn antydet ved 2. tertial der man trodde at det kunne bli på 3 mill. kr. 2,5 mill. kr av mindreforbruket spores til lærerstreiken høsten Ser man streiken opp mot det totale mindreforbruket for 2014, har skole i realiteten et merforbruk på 0,8 mill. kr. Det største avviket vises på Gjøvik læringssenter med et merforbruk på 1,3 mill. kr. Grunnen til dette er svikt i norsktilskudd på høsthalvåret som et resultat av sterk reduksjon i antall flyktninger noe som også ble rapportert ved 2. tertial. Det ble imidlertid bosatt mange flyktninger i romjula, resultatet av denne bosettingen vil ikke vises før i 2015.

36 35 Gjøvik læringssenter har også en svikt i statlige tilskudd til norskavdelingen. Effekten av omlegging av tilskudd fra staten merkes ikke før nå. Elevene har fortsatt både rett og plikt til å gå på skolen, men tidligere ble det mottatt høyere tilskudd per elev. Nå må mesteparten av elevene betale selv. Naturlig nok er ikke denne egenbetalingen i nærheten av tidligere statlige tilskudd og det brukes mer av skole sin totale budsjettramme for å kunne gjennomføre tilbudet. I konsekvensjustert budsjett ble det innvilget 3,1 mill. kr. til elever med særlige rettigheter etter loven. Dvs. i dette tilfellet en døv elev, samt økning i antall fremmedspråklige elever med rett til vedtak om særskilt norskundervisning. Tiltak for disse ble satt i verk fra Beregninger her viser at skole har brukt 1,3 mill. kr til undervisning for disse elevene i løpet av høsten. Siden tiltakene er rettighetsbaserte etter Opplæringsloven måtte de settes i verk fra høsten. Driften på de øvrige skolene har vært god, men endringer og utfordringer i løpet av skoleåret har resultert i noe merforbruk på lønn. En skole har anskaffet nye lekeapparater. Merutgifter var forutsatt og skulle dekkes inn av skolen og av FAU. Dette ble ikke gjort. Merutgiftene tilsvarer 0,3 mill. kr. 25 TO Barnehage Med bakgrunn i noe mindre utgifter til spesialpedagogiske tiltak fra nytt barnehageår august 2014 var prognosen ved 2. tertial at tjenesteområdet Barnehage kunne klare å avslutte 2014 i balanse. I samme tertialrapport ble det nedfelt: «Merutgiften/underdekningen mot private barnehager har de siste årene blitt finansiert via bruk av bundet fond. Også i 2014 ligger det an til å bruke fond. Fondet, som er en rest etter tidligere mottatte skjønnsmidler, var per på kr. 3,9 mill. I 2013 ble kr. 0,8 mill. brukt av dette fondet for å sluttfinansiere tilskuddsordningen til ikke-kommunale barnehager. Utbetalingene til ikke-kommunale barnehager vil bli på kr. 95,5 mill. for hele Etterjustering som beregnes i februar er ikke medregnet i denne summen. Det er i det lange løp risikabelt å støtte seg på finansiering av et fond. Spesielt fordi fondet ikke får noe påfyll. Fremtidig finansieringsform bør derfor vurderes.» De reelle utgiftene kommunen har til økonomisk tilskudd til ikke-kommunale barnehager har vokst kraftig, og mer enn budsjettert. Det lar seg ikke lenger gjøre å dekke opp veksten gjennom fond og reserver. Tidligere er etterjusteringen til ikke-kommunale barnehagen dekket opp med noe fond og reservebevilgninger. Etterjusteringene til de ikkekommunale barnehagene i 2014 er kr. 7,46 mill. Utfordringen fremover er for liten ramme til tjenesteområdets forvaltningsdel vedr. tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Øvrige områder har i hovedsak holdt seg innenfor budsjett. Før etterjusteringen viser tjenesteområdet et lite mindreforbruk på kr. 0,2 mill. Når etterjusteringen for 2014 på kr. 7,5 mill. mot ikke-kommunale barnehager er bokført viser resultatet for tjenesteområdet et merforbruk på kr. 7,3 mill. I tillegg er det altså

37 36 blitt brukt kr. 3,1 mill. av tidligere skjønnsmidler. Den totale utbetalingen til ikkekommunale barnehager har for 2014 blitt på kr. 104,6 mill., fordelt med ordinær betaling på til sammen kr. 96 mill., søskenmoderasjon på kr. 1,1 mill. og kr. 7,5 mill. til etterjustering. Etterjusteringen for 2014 viser at Gjøvik kommune nærmer seg nasjonale satser. 31 TO Helse og omsorg Resultatet for 2014 viser et mindreforbruk på ca. 0,4 mill. kr, noe som er betydelig bedre enn prognosen ved 2. tertial. Det er i de tre store seksjonene vi har hatt merforbruk. I seksjon tilrettelagte tjenester skyldes merforbruket økte enkeltvedtak og omfattende tjenestebehov. I seksjon hjemmetjenester er hovedårsaken til merforbruket mangel på sykepleiere på natt, dette utløser en del overtid og forskjøvet arbeidstid. I tillegg er det ressursmangel på fire årsverk på to avdelinger i forhold til vedtakstid. Mye av denne økningen skyldes flere utskrivningsklare pasienter fra sykehus med store hjelpebehov. Merforbruket i seksjon sykehjem relateres vesentlig til ekstrahjelp utløst av pasienter med behov for styrket tjenestetilbud/kompetanse, overbelegg, samt bruk av vikarbyrå sommeren 2014 for å sikre forsvarlig sykepleierbemanning. Perioden for lønn ble endret i 2013 til å gå ut hele måneden, fra å ha stoppet den 20. Følgende er at timelønn på fastlønn (knyttet til vakante stillinger) utbetalt i februar 2014, for perioden , tilsvarer i overkant av 1 mill. kr. Dette er en periodiseringseffekt av endret praksis og er ikke knyttet til driften. Medfinansieringen ble i overkant av 1,2 mill. kr dyrere enn det vi hadde budsjettert med i Det ble ikke lagt inn budsjett til utskrivningsklare pasienter for Resultatet ble et merforbruk på i overkant av 3,5 mill. kr. Mindreforbruket skyldes i hovedsak beregning av timepris på ressurskrevende tjenester. Fra å ha brukt gjennomsnitt av topplønn og bunnlønn, brukes det nå beregning ut fra topplønn på funksjonene. I tillegg fikk vi en merinntekt (nettoproveny) fra 2013 vedr ressurskrevende tjenester på 2,6 mill. kr, samt et etterkrav fra 2010 på ca. 0,7 mill. kr. Dette er inntektsført, men ikke fordelt til seksjonene. Dette er en del av finansieringen av merforbruket i tilrettelagte tjenester og hjemmetjenester. Nettoprovenyet er en engangsinntekt og kan ikke legges inn i driften framover. De øvrige seksjonene går i balanse eller med mindreforbruk.

38 37 33 NAV Gjøvik Nav Gjøvik har et merforbruk på 4,0 mill. kr for 2014 i forhold til budsjett. Rådmannen ser med bekymring på at sosialhjelpsutgiftene fremdeles øker, og endringen fra 2013 til 2014 er på hele 9,3 %. Økningen er betydelig høyere enn den budsjettmessige endringen. Merforbruket i.f.t. budsjett har økt fra 11,5 mill. KR i 2013 til 14,4 mill. kr i Figur 2 - Grafen viser utbetalingene på de tre kommunale ytelsene i 2013 og 2014, i millioner. Årsaken til økningen er at flere brukere mottar sosialhjelp og at de også mottar dette over en lengre periode enn tidligere. Statlige trygdeytelser er redusert, og flere mister derved sitt inntektsgrunnlag. Flere husstander sliter med å dekke sine utgifter, og det er økning i antall varsler om fravikelse fra bolig og stengning av strøm. Gjeldsrådgivere opplever også større etterspørsel etter rådgivning. Nav Gjøvik har noe mindreforbruk på noen utgiftskonti, samt inntekter fra sykepengerefusjoner. Det er bosatt flyktninger i henhold til fastsatte måltall, og tilskudd for dette ligger noe over budsjett. Stampeveien Produksjon og Service har hatt noe høyere inntekter enn forventet. 41 Barn og familie Totalt viser tjenesteområdet et mindreforbruk på 4,2 mill. kr. Alle seksjoner har et mindreforbruk med unntak av tverrfaglig familieteam som går tilnærmet i balanse. Dette er i samsvar med det som ble rapport etter 2. tertial. Det største avviket ligger på seksjon barnevern som har et samlet mindreforbruk på om lag 3 mill. kr. Budsjettet til barnevernet ble i 2014 styrket med 1 mill. kr. Gjennom året har aktivitetsnivået vært lavere enn budsjettert. Det er også noen tiltak med rimeligere løsninger hvor familieteamet har bidratt slik at det ikke har vært behov for kjøp av tjenester. Det har også vært færre akuttplasseringer. Det har også vært en liten nedgang i utbetalingene til fosterhjem. Det har også vært mindre aktivitet i forbindelse med bruk av

39 38 sakkyndig og advokatbistand. Det betyr at det ikke har vært så mange saker i rettssystemet. På personalsiden har det vært en del sykefravær som i ulik grad er dekket inn med bruk av vikarer. Det har vært noe turnover og nyansettelser som påvirker aktivitetsnivået. Seksjon helsestasjonstjenester har også et mindreforbruk på i underkant av 0,7 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak at tjenesten ble styrket med 2 nye stillinger med helårsvirkning i forbindelse med budsjettet for 2014 og ansettelsene tok noe tid. De andre seksjonene har mindreforbruk som i hovedsak skyldes lavere aktivitet, vakanser og sykefravær hvor det er vanskelig å dekke opp med vikarer fordi dette gjelder fravær i spesialiserte tjenester. 51 Kultur og fritid Regnskapet for Kultur og fritid viser et mindreforbruk på ca. 0,8 mill. kr, noe som utgjør +1,47 % av netto driftsbudsjett. Regnskapsresultatet er knyttet til negativt avvik (overforbruk) på Gjøvik kultursenter, mens de andre seksjonene kan vise til positive avvik. Tjenesteområde Kultur hadde et opprinnelig budsjett for 2014 på 45,0 mill. kr. Revidert budsjett ble i løpet av året økt til 51,8 mill. kr. Denne differansen skyldes i tillegg til kompensasjon for lønnsoppgjør og pensjonskostnader, budsjettjusteringer knyttet til regnskapsførte avskrivninger og budsjettjusteringer og tilleggsbevilgninger til ulike kulturog idrettsformål etter politiske vedtak. Mindreforbruket på Frivilligsentralen skyldes lavere utgifter på poster som strøm og matvarer, samtidig som det er høyere inntekter på utleie. I april 2014 var det en brann i Tranberghallen, som medførte store skader i teknisk rom og omfattende røykskader i store deler av idrettshallen. Tranberghallen holdt mer eller mindre stengt til skolestart i august. Forsikringsoppgjør fra Gjensidige ble kr ,- som skulle dekke tap av inntekter og andre skader. Gjøvik kommune har tatt over Kallerudhallen, som er under rehabilitering/utvidelse første halvår i Gjøvik Kunst- og kulturskole kan vise til et mindreforbruk på om lag 0,6 mill. kr. Det har i 2014 vært mange vakanser på kulturskolen, som det til tider har vært vanskelige å fylle. Det har samtidig vært lønnsforskjeller på vikarer og faste ansatte med høyere utdanning. Tilrettelagte kulturtjenester har et mindreforbruk på ca. 0,1 mill. kr, til tross for noe nødvendig oppgradering av Drengestua og høyere forbruk av gruppekontakter enn budsjettert. Mindreforbruket skyldes høyere inntekt på Drengestua kafé/butikk enn budsjettert. For 2014 viser regnskapsresultatet for Gjøvik Kultursenter et merforbruk på 0,5 mill. kr. Avviket kan ses mot kinokiosken. Det er viktig å få frem at kinokiosken gir et økonomisk overskudd, men at det i forhold til budsjettet ikke er et så stort overskudd som ønsket. I

40 39 budsjettet for 2014 ble det ikke tatt høyde for kveld/helg/helligdagstillegg. Dette er en stor utgiftspost på kinoen, som for det meste er åpen på kvelder og helger. Det var også noe ombygging på kiosken der utgiftene ble større enn forventet. Inntektene på avgiftspliktig matsalg ligger kun kr ,- under budsjettet på om lag 4,3 mill. kr. 61 Plan og utbygging Regnskapet for Plan og utbygging viser et mindreforbruk på 1,0 mill. kr noe som utgjør +4,50 % av netto driftsbudsjett. Tjenesteområde Plan og utbygging hadde et opprinnelig budsjett for 2014 på 17,1 mill. kr. Revidert budsjett ble i løpet av året økt til 22,0 mill. kr. Denne differansen skyldes i tillegg til kompensasjon for lønnsoppgjør og pensjonskostnader, budsjettjusteringer knyttet til regnskapsførte avskrivninger, budsjettjusteringer og tilleggsbevilgninger til prosjekter etter politiske vedtak. Vakante stillinger fører til lavere lønnsutgifter for hele området på 1,9 mill. kr. Kompetansekravet på området gjør det vanskelig å få tak i vikarer for kortere perioder. Det bemerkes at så mange vakanser gjør at området er veldig sårbart, og kan gjøre det vanskelig å få utført alle oppgaver innen oppsatte frister. Seksjon Byggesak har i 2014 en svikt i gebyrinntekter på 1,7 mill. kr. Resterende seksjoner har inntekter i henhold til budsjett, eller en økning, som tilsvarer at svikt i inntekter på området totalt blir om lag 0,9 mill. kr. Festeavgiften for Biri Prestegard, gnr 132, bnr 72 skal reguleres i henhold til kontrakt fra og med Denne økning er tatt med i budsjett for 2015, men det vil også komme en avregning på differansen mellom betalt og ny tomteleie for 2014, som vil bli etterfakturert i 2015 (ESA 13/3312-1, avsnitt4). I f-sakene 125/14, 126/14 og 145/14 ble det vedtatt kr ,- til konsulenttjenester til diverse prosjekter, disse midlene er overført til 2015, ettersom arbeidet ikke starter før da. 62 Teknisk drift Regnskapet for Teknisk drift viser et resultat praktisk talt i balanse. Det er i henhold til budsjett overført kr til biler og maskiner i Teknisk service. Brann viser et positivt resultat som en følge av to vakante stillinger i tilsammen 15 mnd. I tillegg har de har hatt merinntekter på ABA-kunder; automatiske vannvarslere. Veg, park og friluftsliv har et merforbruk på nærmere 1 mill. kr, der parkering har en samlet svikt i inntekter på tilsammen 0,35 mill. kr som en følge av mindre bøter og gebyrer. Inntektene fra parkeringstimer er iht. budsjett. Drift av kommunale veger og friluftsliv har et merforbruk på ca. 0,7 mill. kr som en følge av vinterdrift på veg og oppgradering av lysløypa i Sør-byen.

41 40 På de andre postene er det kun mindre avvik fra budsjett. Selvkostfond 2014: Regnskapsår Gebyrområde Inng. Balanse Selvkostresultat Utg.Balanse * Skjønnsmidler tilført fra Fylkesmannen Kalkulert renteavsetning selvkostfond Utg. balanse inkl. renteavsetning Selvkostfond Vann Selvkostfond Renovasjon Vaktsentral Selvkostfond Feier Selvkostfond Avløp Selvkostfond Septikrenovasjon Skjønnmidler Toten Cellulose* Slambehandlingsanlegg Bruk av VAR-fond for 2014 var på 8,99 mill. kroner, opp imot en budsjettert bruk på 8,79 mill. kr. 81 Skatter, tilskudd og reserver Av de budsjettposter som ikke er omtalt i skjema 1A, står i hovedsak disse postene igjen i skjema 1B: Udisponert lønnsreserve + 12,3 mill. kr Gjenstående pensjonsavsetning +8,0 mill. kr, hvorav 4,2 mill. kr er overført til investeringsregnskap for finansiering av egenkapitalinnskudd til KLP. Udisponerte budsjettreserver + 2,2 mill. kr Konsensjonskraftinntekter + 0,2 mill. kr Øvrige forhold i den kommunale felleskassen +1,7 mill. kr Det ble tatt utgangspunkt i en forventet årslønnsvekst på opp mot 4 % for 2014 med et overheng på om lag 0,35 %. Erfaringsmessig kommer Gjøvik kommune ut noe høyere enn landssnitt på grunn av sammensetningen av lønnsmassen og det blir lagt inn noe økt reserve for dette. Avsetning til lønnsoppgjøret for 2014 ble høyere enn behovet og skyldes i hovedsak et for høyt anslag for lønnsoppgjøret samt en for stor reserve for høyere andel enn landssnitt. Effekten av læreroppgjøret hadde virkningsdato fra 1. september og medfører et mindreforbruk i 2014 på om lag 3 mill. kr. Beregnet lønnsvekst for kommunesektoren ble av KS beregnet til 3,14 %. For Gjøvik kommune er dette beregnet til om lag 3,7 %. Kommunens samlede netto pensjonskostnad for 2014 er om lag 128,0 mill. kr, dvs. 11,3 % økning ift Av dette er omlag 18,1 mill. kr. innbetalt av kommunens ansatte (2 % pensjonstrekk). Det resterende er belastet kommuneregnskapet. For å opprettholde KLP sin evne til å møte fremtidig vekst og generere avkastning er det innkalt egenkapitalinnskudd pålydende 4,2 mill. kr i Dette er i 2014 belastet investeringsregnskapet med 4,2 mill. kr, og dekket ved overføring av budsjettmidler fra drift til investering. Innkalling av egenkapitalinnskuddet ses i sammenheng med tilbakeført overskudd til premiefond. Det er i 2014 tilbakeført overskudd til premiefond pålydende

42 41 16,3 mill. kr, hvorav 9,7 mill. kr er knyttet til sykepleierordningen. Dette går til å dekke betaling av premiefaktura og har kun likviditetsmessig effekt. I tillegg er 12,1 mill. kr. av tidligere akkumulert premieavvik utgiftsført i årets regnskap. Det gjenstår da en akkumulert rest pålydende 134,6 mill. kr. (ekskl. arbeidsgiveravgift som utgjør 19,0 mill. kr) jfr. note 3. Dette betyr at totalt 153,6 mill. kr. kommer til utgiftsføring i senere års regnskaper, men er allerede belastet kommunens likviditet. Dette er en netto økning på 33 mill. kr. i Det totale mindreforbruk til pensjon ble på ca. 4,0 mill. kr. ift. budsjett inklusiv budsjettreserve. Mindreforbruket skyldes økt premiebetaling på. 91 Finanstransaksjoner Bevilgningsområdet dekker i hovedsak motpost for avskrivninger samt noen andre mindre poster hvor tilsvarende motpost som f.eks. avskrivninger finnes hos hvert enkelt tjenesteområde. Dette for å synliggjære kapitalslitet på anleggsmidler hos brukerne. Avvik i.f.t. budsjett vedr. avskrivninger har ingen resultateffekt. Investeringsprosjekter Alle investeringer er oppgitt i regnskapsskjema 2B, enten særskilt eller sammen i en rammebevilgning slik som f.eks. VAR-området. I tabellen under er skjema 2B gjengitt på et høyere nivå, dvs. tjenesteområdenivå. Videre kommenteres enkelte forhold her, mens selve prosjektoppfølgingen kan leses mer i detalj i vedleggene fra 3 til 6. Regnskap Rev. budsjett Opp. Budsjett avvik mot rev.budsjett Sentraladministrasjonen Regionale prosjekter - - Omstilling/ org.utvikling Skole Helse og omsorg Barnehage Kultur og fritid Eiendom Kirk. Fellesråd Teknisk drift Plan og utbygging Avsetning økte byggekostnader Sum investeringer i anleggsmidler ( ) Sentraladministrasjonen: Midler til oppgradering av Visma føres som en investering, men finansieres i 2014 over driftsregnskapet. Skole: Fredheim skole ble budsjettert i 2013, og ubrukte midler totalt 12,1 mill. kr skulle vært rebudsjettert for 2014.

43 42 Kultur: Arena Kallerud med opprinnelig årsbudsjett på 40,4 mill. kr ble pga av varslet tidsforskyvning, nedjustert med 30,4 mill. til 10,0 mill. kr. Utbetalingene har vist seg å gå fortere enn revidert plan og avviket på 8,44 mill. kr skyldes i sin helhet tidsforskyvning. Eiendom: Det er et bruttoavvik på 1,7 mill. kr for Eiendom, av dette er 0,7 mill. kr investeringer i tilfluktsrom, som finansieres av særskilt fond avsatt til formålet. 1,0 mill. kr skyldes at Snertingdal Nærmiljøpark har spesifikke midler fra eksterne utover kommunens vedtatte bevilgning. Teknisk drift: Teknisk drift har et negativt avvik på 5,8 mill. kr ift. revidert investeringsbudsjett, og dette skyldes i hovedsak tidsforskyvninger i investeringer fordelt slik: Investeringer i infrastruktur Avløp kr 2,3 mill. Netto utbetalinger ifbm. med en planovergang i Viken på 1,4 mill. kr. hvor det foreligger en kontrakt med Jernbaneverket og kommunens egenandel på kr 1,0 mill. som ligger i økonomiplanen for Veibudsjettet har et merforbruk inkl. investeringer i gatelys på totalt kr 6,4 mill. som må ses i sammenheng med tidligere ubrukte midler og en økonomisk ramme i økonomiplanen for på kr. 24,0 mill. I tillegg har det blitt gjennomført en investering i oppgradering av parkeringsautomater (Chip), hvor rammen ligger i Av positive avvik foreligger det et avvik på 5,0 mill kr. pga. av en budsjettert utbetaling/forskuttering i forbindelse med gang og sykkelveg i Snertingdal ikke ble foretatt i Plan og utbygging: Avviket skyldes regnskapsføring av Vikenstranda på kr. 8,4 mill. Dette er knyttet til overdragelse av infrastruktur fra Vikenstranda AS for anlegget Vikenstranda overdratt til Gjøvik kommune etter reguleringsplan av Vikenstranda, vedtatt Dette innbefatter veg, vann og avløp, samt friområder mv. Overdragelsen var vederlagsfritt. Bokføringen er kun regnskapsteknisk for å kunne kreve inn momsfradrag og momskompensasjon de neste ti årene på vegne av utbygger.

44 43 Driftsregnskapet Driftsregnskapet for 2014 legges fram med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,30. Driftsinntekter Sum driftsinntekter utgjør 2081 mill. kr. Dette er 155,7 mill. kr høyere enn revidert budsjett. Hoveddelen skyldes at refusjon sykelønn og tilhørende vikarutgifter ikke budsjettjusteres gjennom året, men fremkommer som avvik i regnskapet. Dette er et budsjett-/ regnskapsprinsipp som har vært fastholdt i Gjøvik kommune gjennom mange år, ut fra en vurdering av at dette gir de budsjettansvarlige best oversikt og grunnlag for god økonomistyring. Ikke budsjettert refusjon sykelønn utgjør 63,4 mill. kr. Det ble en betydeligere lavere skatteinngang enn budsjettert, og utgjorde en reduksjon på 0,7 % i forhold til fjorårets skatteinngang. Skatteinngangen på landsbasis ble 0,5 % mindre vekst enn budsjettert, og det er ingen klare årsaker til skattesvikten enn at skatteanslaget er for høyt. Gjøvik kommune fikk en høyere inntektsutjevning enn forventet i november/desember, 22,4 mill. av inntektsutjevningen ble utbetalt i januar og februar 2015 av en inntektsutjevning på 110,5 mill.kr. Se vedlegg 1 for oppsett på skatteinngang og inntektsutjevning. Avviket utgjør totalt til sammen netto -12,6 mill. kr, mens prognosen ved 2.tertial anslo -20,8 mill. kr. Andre ikke-budsjetterte inntekter utgjør overføringer som forbrukes eller avsettes til bundne fond iht. angitte kriterier, og som kommunen ofte rapporterer særskilt tilbake til giver. Driftsutgifter Sum driftsutgifter utgjør 2,1 mrd. kr. Regnskapstallene er 144,1 mill. kr høyere enn revidert budsjett. Bak dette tallet skjuler det seg også en mengde store og små avvik. Størstedelen har sin årsak i samme forhold som kommentert ovenfor, nemlig vikarutgifter som ikke budsjettjusteres ift. sykepengerefusjoner gjennom året og derfor framkommer som avvik. Også ikke budsjettert, men betalt merverdiavgift i driftsregnskapet på over 38,9 mill. kr framkommer som avvik, men har gjerne en motpost blant driftsinntektene. I tillegg kommer forbruk som er finansiert med tidligere avsatte fondsmidler, eller ikke budsjetterte overføringer fra andre. Kommunens netto lønnsutgifter utgjør cirka 61,5 % av brutto driftsinntekter og god løpende kontroll av lønnsutgiftene er noe kommunen prioriterer. Det er derfor her satt opp en samlet oversikt ift. kommunens lønnsutgifter.

45 44 Lønnsområdet uten, etterlønn rådmann, BOFIN og region Regnskap Justert budsjett Opprinnelig budsjett Avvik i kr Avvik i % Fast lønn , Lønn til vikarer , Lønn til ekstrahjelp , Overtidslønn , Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser , Lønn vedlikehold / lønn nybygg og anlegg , Lønn renhold , Godtgjørelser folkevalgte , Introduksjonsstønad , Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger , Arbeidsgiveravgift , Sykelønnsrefusjon Sum ,2 Totalt viser lønnsområdet for ordinær drift av Gjøvik kommune et netto merforbruk på omlag kr 14 mill. og dette utgjør 1,2 %. Samlet sett er det god budsjettkontroll på lønnsområdet og tjenesteområdene blir hele tiden etterspurt årsaksforklaringer til de avvik som oppstår. Fastlønn går totalt sett for kommunen i tilnærmet i balanse. Det er imidlertid forskjeller mellom tjenesteområdene. Skole er det tjenesteområdet hvor fastlønn har det største merforbruket i forhold til budsjett. Avviket er på nærmere kr 4 mill. eller 1,8 %. Dette henger sammen med praksisen for budsjettering og ansettelser av vikarer og det er satt i gang et arbeid for å se nærmere på dette. For de øvrige er det helse og omsorg og NAV som har de største mindreforbruk. For helse og omsorg henger dette sammen med turnover og periodevise vakanser hvor det benyttes rimeligere vikarer. Avviket er relativt sett lite med 0,9 %. For NAV henger det sammen med vakante stillinger. Det samme gjelder plan og utbygging samt teknisk drift. Lønn til vikarer må ses i sammenheng med sykelønnsrefusjoner. En overordnet analyse av sykefraværet viser at kostnaden for dette fraværet samlet sett for kommunen er om lag kr 4,5 mill. kr. Beregningen baserer seg på kostnader til sykevikarer inkl. ulempetillegg og sosiale utgifter. I tillegg til kroneverdien av dette er det mange tjenester som har sykefravær hvor det ikke har vært mulig å få inn vikar og dette går ut over tjenesteproduksjonen. Av det totale merforbruket på ekstrahjelp og overtid på kr 15,7 mill. er helse og omsorg sin andel på kr 11 mill. av dette er kr 6,5 mill. knyttet til innleie i forbindelse med stor pågang av brukere og behov for ekstra ressurser i perioder. Deler av dette blir refundert i ordningen med tilskudd til ressurskrevende brukere, men det er i tillegg mye som er knyttet til pasienter som ikke kommer inn under denne ordningen. Annen lønn er i stor grad knyttet opp mot lønn for ulike prosjekter hvor vi har ekstern finansiering.

46 45 Brutto driftsresultat Sum driftsinntekter fratrukket sum driftsutgifter gir et brutto driftsresultat på -16,8 mill. kr. Dette er en forverring på 55,3 mill. kroner i forhold til 2013, men er 11,6 mill. kr bedre enn revidert budsjett. Forskjellen mellom opprinnelig og revidert budsjett skyldes i hovedsak at avskrivinger av anleggsmidler som inngår som en utgift i sum driftsutgifter, og som nulles i netto driftsresultatet, budsjettjusteres ved regnskapsmessig belastning av avskrivinger. Inntekts- og utgiftsveksten er ulik fra år til år. Er utgiftsveksten større enn inntektsveksten over tid vil Gjøvik kommune få stadig større utfordringer med å komme i budsjettbalanse hvert år. Figur 3 Årlig vekst i inntekter, utgifter og netto lønn og sosiale utgifter

47 46 Resultat eksterne finanstransaksjoner Resultat eksterne finanstransaksjoner utgjør -32,5 mill. kr. Dette er 10,2 mill. kr. bedre enn revidert budsjett, og 7,2 mill. dårligere enn fjorårets regnskap. Regnskapet for renteutgifter og låneomkostninger viser et mindreforbruk på 5 mill. kr. ift. rev. budsjett. Hovedårsakene til dette er vedvarende lavt rentenivå og forskyvning av låneopptak til Det er også gjennomført kun minimumsavdrag (se note 7). Særskilt om status for finansforvaltningen Gjøvik kommunes finansstrategi ble vedtatt av kommunestyret i juni Kommunens finansforvaltning er innrettet i tråd med de prinsipper som sist ble revidert gjennom k-sak 121/12 Revidert finansreglement for Gjøvik kommune, vedtatt den Det 11. hele året med forvaltning i tråd med modellen er nå gjennomført. Det har gjennom året vært fokusert løpende på den makroøkonomiske utviklingen globalt, og utviklingen i finansmarkedene og kommunens risikoeksponering, herunder allokering av porteføljen. Kommunens langsiktige finansielle aktiva utgjorde pr omlag 984 mill. kr. Kommunen oppnådde i 2014 en verdijustert absolutt avkastning på +36,6 mill. kr. mot 49,7 mill. kr. i 2013 tilsvarende +4,0 % på tidsvektet basis. Det var opprinnelig budsjettert med en nominell avkastning for 2014 på 5,0 %, tilsvarende 47,3 mill. kr. Avkastningen er om lag 1,9 % høyere enn innskuddsrente i bank, da (gjennomsnittlig effektiv innskuddsrente iht. kommunens bankavtale var 2,1 %. Målet i finansreglementet er å skape en meravkastning på 0,5-1,0 % utover gjennomsnittlig innlånsrente for låneporteføljen - som med ca. 70 % bundet rente for 2014 endte på omlag 2,8 % i snittrente. Figur 4 - Målsatt og oppnådd avkastning For 2014 ga de ulike investeringsområdene avkastning omtrent på linje med det hovedscenario som kommunens rådgiver Griff Kapital as hadde utarbeidet for året.

48 47 Mindreavkastningen kan i stor grad (0,7 % av 1,0 % mindreavkastning) knyttes til at kommunen realiserte et tap på totalt 6,6 mill. kr, da Obligasjonsforetaket III og V ble solgt i januar. Kommunens investeringer i aksjemarkedet ga 13 % avkastning totalt sett, og bidro i kroner til nesten halvparten av totalavkastningen. Kommunens finansielle omløpsmidler skal i regnskapet verdsettes til markedsverdi pr , noe som innebærer at markedsmessige svingninger slår fullt ut inn i resultatene. Grafen på neste side viser utviklingen gjennom 2014 og frem til januar 2015 for ulike aktivaklasser. Pr utgangen av januar 2015 var avkastningen 0,7 %, tilsvarende kr 6,4 mill. Figur 5 - Akkumulert avkastning fra Kommunens finansstrategi og reglement kan karakteriseres som konservativt og forsiktig. Det å begrense tap i vanskelige perioder skal veie tyngre enn å få med seg ekstra gevinster i oppgangsperioder et såkalt nedsidefokus. Pr årsskiftet var fordelingen mellom aktivaklassene som følgende:

49 48 Figur 6 - Fordeling mellom aktivaklassene Bufferfondet utgjorde ved årets begynnelse 42,1 mill. kr. Som en tommelfingerregel er anbefalt størrelse på bufferfondet halvparten av aksjeplasseringene, eller ideelt sett 2 standardavvik. For Gjøvik utgjorde dette ved årsskiftet om lag 75 mill. kr, så bufferfondet er ikke på ønsket nivå. Regnskapstallene pr viser en avkastning på 36,6 mill. kr. Dette gir mindreinntekter på 2,9 mill. kr. ift. budsjett. Iht. finansreglementet skal fondet inflasjonsjusteres tilsvarende utviklingen i konsumprisindeks. Denne utgjorde 2,0 % mot budsjettert 1,5 % for Følgende graf viser akkumulert avkastning på kraftmidlene fra oppstart i 2004 og til og med 2014: Figur 7 -Avkastning på kraftmidler Samlet for perioden har finansforvaltningen bidratt med en meravkastning på 175,4 mill. kr. Dette tilsvarer i snitt siden 2005 ca. 1,9 % bedre årlig avkastning enn

50 49 gjennomsnittlig bankrente og ca. 1,2% høyere årlig avkastning enn gjennomsnittlig innlånsrente. Dersom man ser resultatene for de senere årene under ett, i lys av omfanget og alvoret i den globale kredittkrisen som oppsto i verdens finansmarkeder i 2008, og usikkerheten knyttet til flere lands gjeldssituasjon i kjølvannet av finanskrisen, må det kunne sies at kommunens finansforvaltning har gitt et meget tilfredsstillende resultat. Netto driftsresultat Netto driftsresultat utgjør 24,7 mill. kr. Det er 24,3 mill. kr. bedre enn revidert budsjett, men 50,9 mill. lavere enn regnskap Resultatgrad før pålagte avsetninger viser 1,2 %, mens det etter bundne avsetninger viser 1,5 %. Det vil si at det er brukt mer av bundne fond enn det har blitt avsatt til fond. Se kommentarer til nøkkeltallet resultatgrad lenger bak. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2014 Det er foretatt avsetninger og bruk av tidligere avsetninger av bevilgninger knyttet opp til statstilskudd, selvkostberegninger av tjenester og andre tidsforskyvninger mellom bevilgning og disponering. Etter bruk av avsetninger på til sammen 63,8 mill. kr og årets avsetninger på 72,2 mill. kr, synliggjøres et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 16,3 mill. kr. De største avsetningene er avsetning til inflasjonsjustering av kraftfond på 14,0 mill. kr, avsetninger i forbindelse med disponering av mindreforbruk 2013 på 26,7 mill. kr. Fullstendig oversikt over fondsdisponeringer følger som vedlegg 8 (årsoppgjørsdisposisjoner). Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet for 2014 legges fram med en underdekning på kr ,31. Det ble vedtatt en rebudsjettering i kommunestyret Det har allikevel kommet på større utgifter enn forutsatt da på enkelte prosjekter, uten at det har betydning for de ulike prosjektenes sine totale kostnadsrammer. Sum inntekter er 26,1 mill. kr. høyere enn budsjettert. En av årsakene til dette er at det er solgt flere eiendommer og tomter enn budsjettert i Den andre årsaken er ubudsjetterte refusjoner og statlige overføringer for avsluttede prosjekter. Sum utgifter er 31,4 mill. kr. mer enn regulert budsjett og 79,5 mill. kr. mindre enn opprinnelig budsjett. Sum finansieringstransaksjoner utgjør 138,9 mill. kr. Av dette utgjør 33,4 mill. kr avsetning til ubundne investeringsfond og 10,6 mill. kr. til bundne investeringsfond. For øvrig er det mottatt 8,5 mill. kr. i ekstraordinære avdrag på formidlingslån, og det er lånt ut 64,9 mill. kr i formidlingslån til etablering etc. i 2014.

51 50 Sum finansieringsbehov utgjør dermed 241,2 mill. kr. Dette er finansiert ved bruk av lån på 143,0 mill. kr, salg av aksjer og andeler med 33,4 mill. kr, mottatte avdrag på utlån med 26,2 mill. kr, samt overført fra driftsregnskapet og bruk av fond på til sammen 33,7 mill. kr. Balanseregnskapet Balanseregnskapet viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31.desember Balanseverdiene har i sum økt med hele 332,6 mill. kr. eller 6,2 % endring i Anleggsmidlene har totalt økt med 258,0 mill. kr eller 6,3 %, hvor økning pensjonsmidler utgjør 177,4 mill. kr eller 10 % økning. Utlån viser en netto økning på 39,6 mill. kr. (11,6 %) hvorav startlån viser en netto økning på 39,3 mill. kr og sosiale utlån er netto økt med 0,3 mill. kr. For øvrig er realaktiva økt med netto 68,6 mill. kr. etter avskrivinger og aktivering av investeringer. Omløpsmidlene er totalt økt med 74,6 mill. kr eller 5,6 %. Herav er verdien av bokførte aksjer og andeler 27,4 mill. kr lavere enn i Dette skyldes i hovedsak salg av obligasjonsforetak. Kassebeholdningen er redusert med 16,2 mill. kr eller 8 % i forhold til Samtidig er det plassert 53,4 mill. kr. i kortsiktige plasseringer av overskytende driftslikviditet. Systematisk løpende likviditetsstyring ble etablert høsten 2013 og ga en meravkastning i.f.t. bankinnskuddsrenten på opp mot 1 mill. kr. i Likviditeten har blitt redusert med 103,7 mill. kr. eller 30 % i forhold til Dette skyldes følgende: Det ble ikke gjennomført låneopptak til ordinære investeringer i 2014, men tært på ubrukte lånemidler (tidligere års låneopptak) på til sammen 78,1 mill. kr. Det er forskuttert pensjonsutgifter tilsvarende årets premieavvik eksl. arbeidsgiveravgift på til sammen 41,0 mill. kr. Kortsiktig gjeld har økt med 95,1 mill. kr eller 40,5 %. Dette skyldes mange forhold, heriblant leverandørgjeld og skyldig arbeidsgiveravgift, men den største årsaken er avsetning av ubetalte avdrag for 2014 på 50,2 mill. kr. Avsatte feriepenger inkl. arbeidsgiveravgift har til sammen økt med 6,4 mill. kr. Den langsiktige gjelden er økt med 179,5 mill. kr eller 4,6 %. Av dette utgjør pensjonsforpliktelser samt arbeidsgiveravgift 159,4 mill. kr. Netto pensjonsforpliktelse, dvs. pensjonsforpliktelse fratrukket pensjonsmidler, utgjør 565,1 mill. kr. mot 583,1 mill. kr. i Årets låneopptak til kommunens investeringer utgjør 0 mill., og netto opptak av startlån i Husbanken til videreutlån utgjør 78,3 mill. kr. Egenkapitalen er økt med 58,0 mill. kr eller 4,6 %. Driftsfondene er styrket med 84,4 mill. kr mens investeringsfondene er styrket med 25,5 mill. kr. Årets regnskapsmessige mindreforbruk på 16,3 mill. kr. fremkommer som egen post i egenkapitalen. Kapitalkontoen er økt med 28,2 mill.kr. i tråd med regnskapsnote 15.

52 51 Finansielle nøkkeltall Det er valgt å belyse kommunens økonomiske stilling ved analyse av følgende nøkkeltall: Resultatgrad / netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter Utvikling i frie inntekter Utvikling i netto lånegjeld + gjeldsgrad Likviditet / utvikling i arbeidskapital, kasselikviditet og balanselikviditet Utvikling i disposisjonsfond Nøkkeltallene indikerer om kommunens samlede økonomi utvikler seg i riktig retning, samt sier noe om hvilke finansielle måltall kommunen ønsker de kommende årene. Nøkkeltallene er satt opp i en tidsserie fra 2014 og tidligere, som er regnskaps- og KOSTRAtall, mens 2015 og senere er prognoser i gjeldende økonomiplan. Resultatgrad Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter viser hvor stor andel av kommunens tilgjengelige driftsinntekter som står igjen etter at driftsutgifter og netto renter og avdrag er dekket. Nøkkeltallet kalles for resultatgrad og er det viktigste nøkkeltallet i kommuneøkonomien. Nøkkeltallet må ikke forveksles med begrepet regnskapsmessig resultat, som er resultatet etter fondsbruk og avsetninger. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Resultatgrad Ordinær 3,6 % 0,1 % 5,2 % 3,8 % 1,2 % 0,0 % 1,2 % 1,4 % 1,3 % 1,6 % "Reell" 1,7 % -0,4 % 4,5 % 2,4 % 0,7 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % 0,8 % Korrigert "reell" 0,3 % -1,8 % 3,6 % 1,8 % Eksl.premieavvik -0,6 % -2,0 % 1,5 % 1,6 % -0,8 % Økonomiplan Et godt netto driftsresultat vil kunne føre til at de andre nøkkeltallene også oppfyller målene, men kan ikke sees isolert i forhold til sunn økonomi. Dette skyldes blant annet at avkastningen fra investerte midler føres i driften og vil påvirke indikatoren. Gjøvik kommune har tidligere valgt en handlingsregel om at deler av avkastningen fra kraftfondet skal tilbakeføres kraftfondet for å opprettholde realverdien (inflasjonsjustering). Gjøvik kommune har derfor tidligere valgt å korrigere resultatgraden for denne og pålagte avsetninger og fondsbruk i tråd med selvkostprinsippet innen vann, avløp og renovasjonstjenesten. Etter korrigering kalles indikatoren for reell resultatgrad. Momskompensasjon fra investeringer ble tidligere inntektsført i driftsregnskapet og var med å blåse resultatet til kommunen er første hvor momskompensasjon fra investeringer 100 % føres i investeringsregnskapet. For å sammenligne tidligere års resultatgrader er det nødvendig å korrigere for momskompensasjon for investeringer. En annen faktor som det gjerne korrigeres for å kunne gi et riktig bilde, er premieavviket. Hvert års premieavvik øker resultatet for Gjøvik kommune, fordi deler av kommunens utbetalinger til pensjonsordningene ikke blir regnskapsført som utgift i 2014, men fordelt over de neste 7 årene.

53 52 Figur 8 Forskjellige resultatgrader Netto driftsresultat kan være lavt, eller negativt i en kortere periode dersom kommunen har avsetninger fra tidligere år. En sunn kommuneøkonomi tilsa tidligere en gjennomsnittlig resultatgrad på minimum 3 %, men på grunn av momskompensasjon fra investering er kravet nå satt til 1,75 %. For å kunne vurdere kommunens resultat i.f.t. kravet og andre kommuner, må det tas hensyn til hvor store frie reserver kommunen har, samt om kommunen tar ut hele pensjonsutgiften på ett år eller ikke. Figur 9 - Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter

54 53 Utvikling i frie inntekter Kommunens frie inntekter er de inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter, dvs. skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd fra staten. Frie inntekter i Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Økonomiplan kroner pr innb Gjøvik kommune KOSTRA gr Skatteinngangen og rammetilskudd ga samlet mindreinntekter på -12,5 mill. kr. ift. revidert budsjett hvis man forholder seg til driftsoversikten (-13,3 mill. i skjema 1A). Økningen i.f.t utgjør 40,1 mill. kr eller 3,05 %. All økning ligger til rammetilskuddet (inntektsutjevningen), mens skatteinntektene har hatt en negativ utvikling på -0,7 %. På landsbasis var skatteveksten 1,9 % for kommunene. ÅR Gjøvik kommune: - Skatteinntekter (mill.kr) 594,0 598,4 564,6 534,9 578,2 532,3 490,7 - Selskapsskatt (mill.kr) ,7 Årlig økn. i skatteinnt% (før int. utjavning)* - Gjøvik kommune -0,7 6,0 5,6-7,5 +8,6 +8,5 (4,5) 0,5 - Lillehammer kommune 1,6 5,3 6,9-6,9 +7,9 +7,7 (1,0) 2,7 - Hamar kommune 0,4 5,6 7,9-5,9 +5,8 +8,5 (0,5) 3,1 - Landsgjennomsnittet 1,9 5,7 6,9-3,2 +6,7 +5,9 (0,6) 5,9 Skatteinntekt pr. innbygger inkl. inntektsutjavning - Gjøvik kommune ,6 % 4,5 % 5,5 % -4,8 % 6,0 % 0,6 % -1,0 % - Lillehammer kommune ,8 % 4,9 % 5,7 % -5,9 % 6,2 % 0,2 % 3,2 % - Hamar kommune ,7 % 4,5 % 5,6 % -5,3 % 5,7 % 0,2 % 2,9 % - Landsgjennomsnittet ,8 % 4,4 % 5,4 % -4,5 % 5,4 % -0,7 % 4,4 % * 2009-tall i parantes: vekst når andel selskapsskatt inkl. i tallene fra De korrigerte skattetallene for Gjøvik viser en skatteinngang på 79,4 % av landsgjennomsnitt mot 81,3% i 2013, hensyntatt inntektsutjevnende tilskudd ligger Gjøvik på 94,1 % av landssnitt mot 94,3 % i Tabellen viser tilsvarende verdier for Lillehammer, Hamar og Ringsaker kommune Skatt pr. inb. % av landssnitt inkl. selskapsskatt: Skatt og inntektsutjevning pr. inb. % av landssnitt: Skatt pr. inb. % av landssnitt inkl. selskapsskatt: Skatt og inntektsutjevning pr. inb. % av landssnitt: Gjøvik 79,4 Gjøvik 94,1 Gjøvik 81,3 Gjøvik 94,3 Lillehammer 91,6 Lillehammer 95,3 Lillehammer 91,5 Lillehammer 95,3 Hamar 89,2 Hamar 94,6 Hamar 90,1 Hamar 94,8 Ringsaker 75,7 Ringsaker 94,0 Ringsaker 76,6 Ringsaker 94,1

55 54 Utvikling i netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatt avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Netto lånegjeld (mill.kr) Gjøvik Netto endringer (mill.kr) Gjøvik Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Gjøvik KOSTRA gr Gjøvik 58,6 56,6 56,6 56,1 55,6 KOSTRA gr ,7 64,9 64,6 65,9 67,4 Gjøvik 173,4 185,9 189,4 194,5 196,6 KOSTRA gr ,5 191,0 192,4 200,4 209,3 Tabellen ovenfor viser utviklingen i netto lånegjeld fordelt per innbygger og i forhold til brutto driftsinntekter sammenlignet mellom tidsperioder og sammenlignbare kommuner i KOSTRA (gruppe 13). Etter flere år med forholdsvis streng styring av netto lånegjeld reduseres nå den langsiktige gjelden. Dette skyldes i hovedsak at det ikke er tatt opp nye lån i 2014 for å finansiere investeringer, og at det i stedet er tæret på ubrukte lånemidler. Figur 10 - Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter

56 55 Likviditet Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Premieavviket er trukket ut her fra arbeidskapitalen. Balanselikviditeten gir uttrykk for om likviditeten generelt sett er god eller dårlig. Den bør være større enn 2 for å kunne anses som god. Kasselikviditeten er også et mål på i hvilken grad kommunen evner å finansiere sine kortsiktige gjeldsforpliktelser. Kommunens likviditetsmessige stilling anses som god når den er større enn 1. Likviditet Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter* Balanselikviditet Kasselikviditet Gjøvik 46,7 % 47,3 % 47,2 % 48,6 % 44,4 % KOSTRA gr.13 19,2 % 17,9 % 15,7 % 15,1 % 14,7 % Med kraftfond 4,7 5,3 5,2 5,7 4,3 Uten kraftfond 1,4 1,6 1,8 1,6 1,3 Med kraftfond 1,1 1,3 1,4 0,9 0,6 Uten kraftfond 0,7 0,6 0,9 0,3 0,2 Kommunens likviditet har de senere år vært tilfredsstillende som følge av realisasjon av store verdier fra kraftsektoren i perioden Kommunen har ikke benyttet kassekreditt på flere år. For 2014 er kommunens likviditet blitt svekket. Dette er allerede omtalt vedrørende balanseregnskapet (side 41). Et alvorlig forhold som bidrar til systematisk svekkelse av likviditeten, er kommunens forskuttering av pensjonsutgiftene. Det årlige premieavviket, vil få betydelig likviditetsmessig konsekvens over tid og utgjør nå 153,6 mill. kr. Utvikling i ubundne reserver Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Ved ulike kommunale vedtak om avsetninger og disponering av overskudd vil midlene bli avsatt til ulike fond. Frie midler som er udisponert av tidligere vedtak føres til et generelt disposisjonsfond. Tabellen under viser forholdet mellom kommunens samtlige disposisjonsfond og brutto driftsinntekter. Disposisjonsfond i % av Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap brutto driftsinntekter Gjøvik kommune 7,5 % 7,0 % 7,8 % 11,3 % 12,6 % Gjøvik uten finans. 3,2 % 5,9 % 3,2 % 5,1 % 5,8 % KOSTRA gr. 13 5,1 % 5,0 % 5,8 % 5,8 % 5,9 %

57 56 Tabellen under viser disposisjonsfond i antall millioner kroner. Den viser historiske tall til og med 2014 samt budsjett 2014 og økonomiplan Hva den faktiske avsetningen blir utover i perioden vil være avhengig av regnskapsresultatene. Økonomisk buffer Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Økonomiplan Disposisjonsfond 129,3 123,4 149,3 228,0 261,5 Herav: Generelt disposisjonsfond 1,7 1,9 10,2 21,1 22,3 0,6 14,3 18,2 18,0 23,1 Bufferfond finans 36,4 13,5 23,5 42,1 43,3 Inflasjonsjustering finans 29,0 49,0 57,8 72,1 89,7 14,0 19,7 20,6 21,5 22,5 Disposisjonsfond pensjon 16,0 29,8 Resterende beløp fordeles på et 60-talls ulike fond til ulike formål og disponeringer. Økonomireglementets kapittel 5.3 beskriver muligheten for overføring av tjenesteområdenes mindre- og merforbruk mellom år. Dette gjennomføres ved behandling av årsregnskapet. Det er ikke til hinder for å disponere midlene annerledes, men kommunestyret er da nødt å gjennomføre nye vedtak og vurdere evt. konsekvenser i hvert enkelt tilfelle. Generelt disposisjonsfond Det har i tidligere vært lagt opp til en gradvis oppbygging av disposisjonsfond, noe kommunen i enkelte år med gode regnskapsmessige resultat har klart å følge opp. Imidlertid har det også flere ganger vært nødvendig å bruke av fondet for å balansere regnskapsresultatene. Det er også vanlig å disponere overskuddet til spesifikke formål fremfor å avsette til et generelt disposisjonsfond for evt. fremtidig bruk. I denne økonomiplanen er det forutsatt avsetninger vist i tidligere tabell. Bufferfond finansforvaltning Jfr. gjeldende finansreglement er det behov for å bygge opp et bufferfond i størrelsesorden minimum 2 standardavvik i.f.t. eksisterende finansportefølje for å redusere konsekvensene av risiko for markedssvingninger. Ett standardavvik utgjør cirka 37,5 mill. kr. Følgende oppstilling viser resultatet av kommunens finansforvaltning fra oppstart i 2004 og frem til og med 2014: Avkastning 4,9 % 8,1 % 6,8 % 5,1 % -0,4 % 10,9 % 7,7 % -0,6 % 5,5 % 5,5 % 3,9 % Budsjett 5,5 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 6,0 % 6,5 % 5,0 % 5,0 % 4,0 % 4,0 % 5,0 % Snitt lånerente 4,0 % 4,5 % 4,5 % 4,7 % 3,2 % 3,4 % 3,6 % 3,2 % 2,9 % 2,6 % Meravk. vs lånerente 4,1 % 2,3 % 0,6 % -5,1 % 7,7 % 4,2 % -4,2 % 2,3 % 2,6 % 1,3 % Gj.sn. eff. bankrente 2,0 % 2,0 % 2,7 % 4,8 % 5,9 % 2,2 % 2,7 % 3,1 % 2,4 % 2,3 % 2,0 % Meravk. ift. bankinnskudd 2,9 % 6,0 % 4,0 % 0,3 % -6,3 % 8,7 % 5,0 % -3,7 % 3,1 % 3,2 % 1,9 % Meravk. kr. ift. bank 20,3 42,0 28,0 2,1-44,1 60,9 39,5-46,3 26,3 28,7 18,7 Samlet for perioden har finansforvaltningen bidratt med en meravkastning på 175,4 mill. kr. Dette tilsvarer i snitt siden 2005 ca. 2,0 % bedre årlig avkastning enn gjennomsnittlig bankrente og ca. 1,4 % høyere årlig avkastning enn gjennomsnittlig innlånsrente.

58 57 Samlet vurdering Kommunens handlefrihet har blitt vesentlig svekket de senere år, dette skyldes til dels sterk vekst i etterspørsel etter tjenester innen barnevern og helse og omsorg, manglende finansiering innen barnehager, sterk vekst i reallønn og pensjonskostnader, samt drifts- og kapitalutgifter tilknyttet egne investeringer. Viktige krav til nøkkeltall i økonomiforvaltningen er hvis netto driftsresultat av brutto driftsinntekter er under 1,75 %, netto lånegjeld er over 65 % og disposisjonsfond er under 5 % av brutto driftsinntekter. Hvis kommunen i tillegg finansierer driftsutgifter ved bruk av fondsmidler og i tillegg har dårlige nøkkeltall, er dette sterke indikasjoner for en kommune i økonomisk uføre. For Gjøvik kommune er den daglige driften som er utfordringen. Selv om Gjøvik kommune har noen reserver å ta av vil ikke en resultatgrad på 1,2 % være bærekraftig over tid. Dersom handlefriheten skal forbedres, må det enten skje en reduksjon i driftsutgifter gjennom politiske prioriteringer eller en forbedring av interne og eksterne inntektsposter. Stram økonomisk styring og budsjettdisiplin i administrasjonen må fortsatt ha fokus fremover for å sikre effektiv drift og fortsatt fremtidige gode tjenester. Dagens lånegjeld er kanskje kommunens sterkeste kort for å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling, men med tanke på vedlikeholdsetterslep og investeringsbehov kreves det fortsatt gode og fornuftige prioriteringer i.f.t. investeringer. Pensjon, eller regnskapsreglene hvor kommunen kan utsette deler av pensjonsutgiftene (ca. 24,3 % av pensjonsutgiftene i 2014), gir et feilaktig økonomisk bilde av nåsituasjonen og øker utfordringene for å få fremtidige budsjetter i balanse. Regnskapsnote 3 om pensjonsforpliktelser er kanskje den vanskeligste å forstå, og det gjør den ikke mindre skummel. Ved å forbedre handlefriheten og netto driftsresultat vil den økonomiske situasjonen for Gjøvik kommune kunne styrkes slik at kommunen er økonomisk bærekraftig på sikt.

59 58 Vedlegg

60 59 Vedlegg 1 Skatt og inntektsutjevning

61 60

62 61

63 62

64 63 Vedlegg 2 Finansforvaltning pr

65 64

66 65

67 66

68 67

69 68

70 69

71 70

72 71

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2015 MED ANALYSE OG VEDLEGG RÅDMANNEN

ÅRSREGNSKAP 2015 MED ANALYSE OG VEDLEGG RÅDMANNEN ÅRSREGNSKAP 2015 MED ANALYSE OG VEDLEGG RÅDMANNEN REVIDERT VERSJON - PRESENTASJON AV ÅRSREGNSKAP 2015 for GJØVIK KOMMUNE SAMT ØKONOMISK ANALYSE PR. 31.12.2015 1 Innhold Del 1 Hovedoversikter Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Avd.697Overhalla 1. Juni2011 HØRINGSUTTALELSE SAMKOMMUNALORGANISERINGAVLØNN/ØKONOMI FagforbundetOverhallaharisittutvidetestyremøteden25.5.11diskutertsaken,og sendermeddettesinuttalelseisaken. Deleravstyretergenereltskeptisktilåflyttekommunalestillingerutavkommunen.

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

REKNESKAP 2013 MED NOTER FOR BOKN KOMMUNE

REKNESKAP 2013 MED NOTER FOR BOKN KOMMUNE REKNESKAP 2013 MED NOTER FOR BOKN KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse Økonomisk oversikt - drift... 3 Økonomisk oversikt - investering... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Oversikt - balanse... 6 Oversikt

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Rekneskap. Bokn Kommune

Rekneskap. Bokn Kommune Rekneskap m/noter Bokn Kommune 2011 Side 1 Innhald: side Økonomisk oversikt - drift 3 Økonomisk oversikt - investering 4 Anskaffelse og anvendelse av midler 5 Balanse 6 Endring i arbeidskapital 7 Rekneskapssjema

Detaljer

Stavanger Byggdrift KF

Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift er opprettet fra 01.01.2001 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune. Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommunen. Disse ble overført

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 13.911.154,48 14.782.800,00 14.782.800,00 14.412.285,68 Andre salgs- og leieinntekter 20.146.090,02

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2013 FOR GJØVIK KOMMUNE

ÅRSREGNSKAP 2013 FOR GJØVIK KOMMUNE ÅRSREGNSKAP 2013 FOR GJØVIK KOMMUNE Rådmannen, 28.mars 2014 ÅRSREGNSKAP 2013 FOR GJØVIK KOMMUNE Side 1 av 44 INNHOLD Her presenteres Årsregnskap 2013 for Gjøvik kommune, samt økonomisk analyse pr. 31.12.2013.

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Rapport. Regnskap 2003

Levanger kommune Rådmannen. Rapport. Regnskap 2003 Levanger kommune Rådmannen Rapport Regnskap 2003 Levanger 2004 Innholdsfortegnelse: Økonomisk oversikt - Drift side 1-2 Økonomisk oversikt - Investering side 3 Anskaffelse og anvendelse av midler side

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING.

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. STIFTELSEN STEINERSKOLEN I LILLEHAMMER Org.nr. 971 534 818

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE

REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE INNHOLD ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT SIDE 3 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING SIDE 5 ØKONOMISK OVERSIKT BALANSE SIDE 6 REGNSKAPSSKJEMA 1A, 1B - DRIFT SIDE 8 REGNSKAPSSKJEMA 2A, 2B

Detaljer

Brutto driftsresultat 46 008 386,71 65 328 670,00 50 679 710,00 40 169 285,95

Brutto driftsresultat 46 008 386,71 65 328 670,00 50 679 710,00 40 169 285,95 Økonomiske oversikter drift VERDAL KOMMUNE 2012 Økonomisk oversikt - drift Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 33 812 493,07 31 808 515,00 31 808

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

REGNSKAP FAUSKE KOMMUNE

REGNSKAP FAUSKE KOMMUNE REGNSKAP FAUSKE KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OBLIGATORISKE OVERSIKTER. Økonomisk oversikt drift. Økonomisk oversikt investering. Balanseregnskapet. Driftsregnskapet - regnskapsskjema la. Investeringsregnskapet

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift ALSTAHAUG ASYLMOTTAK REGNSKAP 2012 Økonomisk oversikt - drift 2 Økonomisk oversikt - investering 8 ALSTAHAUG ASYLMOTTAK - 2012 01.03.2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS)

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1. Noter - Regelverk 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1 1.3 Anbefaling fra GKRS: Kommunal Regnskapsstandard nr. 6 2.

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Måsøy kommune Årsregnskap 2010

Måsøy kommune Årsregnskap 2010 Måsøy kommune Årsregnskap 2010 Innhold DEL 1: ØKONOMISJEFENS ANALYSE... 4 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 4 Netto driftsresultat... 4 Netto drift i % av sum driftsinntekter... 4 LANGSIKTIG GJELD OG FOND...

Detaljer

NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 4 NOTE NR. 4 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 5

NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 4 NOTE NR. 4 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 5 Noter NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 3 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 DEL 1 PENSJONSFORPLIKTELSER 4 DEL 2 PREMIEAVVIK

Detaljer

Arendal Havnevesen KF Innhold:

Arendal Havnevesen KF Innhold: Innhold: Økonomisk oversikt - drift... 3 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 2B... 6 Balanseregnskapet... 7 NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital- bevilgningsregnskapet... 9

Detaljer

Innhold: Underskriftsbilag

Innhold: Underskriftsbilag Innhold: Økonomisk oversikt - Drift... 3 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 2B... 6 Balanseregnskapet... 7 Beskrivelse av regnskapsprinsipper... 9 NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital...

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2014. Innholdsfortegnelse. Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP 2014. Innholdsfortegnelse. Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Driftsregnskap hovedtall Side 4 - Driftsregnskap skjema 1A 1B Side 5-6 - Investeringsregnskap

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap

Måsøy kommune. Årsregnskap Måsøy kommune Årsregnskap 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: ØKONOMISJEFENS ANALYSE... 3 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 3 Netto driftsresultat... 3 Netto drift i % av sum driftsinntekter... 3 LANGSIKTIG GJELD

Detaljer

Holtålen kommune. Innholdsfortegnelse. Regnskap 2008

Holtålen kommune. Innholdsfortegnelse. Regnskap 2008 Holtålen kommune Regnskap 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 0 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet... 1 REGNSKAPSSKJEMA 1B - FORDELT TIL DRIFT... 2 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet...

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Årsregnskap Måsøy Sokn 2011. Kirkelig Fellesråd

Årsregnskap Måsøy Sokn 2011. Kirkelig Fellesråd Årsregnskap Måsøy Sokn 2011 Kirkelig Fellesråd INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold ØKONOMISJEFENS NOTER... 3 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 3 Netto driftsresultat... 3 Netto drift i % av sum driftsinntekter...

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen Halden. Foretaksnr. 997534484

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen Halden. Foretaksnr. 997534484 Årsregnskap 2014 for Sparebankstiftelsen Halden Foretaksnr. 997534484 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader Lønnskostnad 1 868 512 754 838 Avskrivning på varige

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2015 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2015 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 256 333 192 264 006 289 198 708 213 Annen driftsinntekt 3 7 202 516 3 000

Detaljer

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 INNHALD INNHALD... 1 DRIFTSREKNESKAP... 2 INVESTERINGSREKNESKAP... 2 BALANSEREKNESKAP... 4 NOTER... 5 SIGNATURAR... 8 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 DRIFTSREKNESKAP

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Note 1 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1)

Note 1 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1) Note 1 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1) Balanseregnskapet : 31.12.2013 31.12.2012 Endring 2.1 Omløpsmidler kr 82 197 987 kr 61 241 834 2.3 Kortsiktig gjeld kr 30 862 643 kr 40 413 372 Arbeidskapital

Detaljer

NOTER TIL REKNESKAP 2009 11

NOTER TIL REKNESKAP 2009 11 NOTER TIL REKNESKAP 2009 11 Regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering (jf. KRS nr. 6) Kommunerekneskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelege i

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Regnskap 2013. Sirdal kommune

Regnskap 2013. Sirdal kommune Regnskap 2013 Sirdal kommune Årsregnskap med noter 2013 Side 1 Innhold Noter... 4 Obligatoriske oversikter... 17 Hovedoversikt drift... 17 Økonomisk oversikt investering... 18 Skjema 1A og 1 B... 19 Skjema

Detaljer

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622 Årsregnskap 2014 Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo Organisasjonsnummer: 976 837 622 Association du Lycée Francais René Cassin Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Foreldrebetaling

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905 RESULTAT Normisjon region Agder Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekter 1 152 753 110 905 Gaver 1 3 174 540 2 942 761 Regioninntekter 1 1 651 550 1 697 253 Testamentariske gaver

Detaljer

NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 4 NOTE NR. 4 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 5

NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 4 NOTE NR. 4 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 5 Noter NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 3 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 DEL 1 PENSJONSFORPLIKTELSER 4 DEL 2 PREMIEAVVIK

Detaljer

FLÅ KOMMUNE REGNSKAP 2014

FLÅ KOMMUNE REGNSKAP 2014 FLÅ KOMMUNE REGNSKAP 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Revisjonsberetning... 3 Økonomisk oversikt - drift... 5 Økonomisk oversikt investering... 6 Anskaffelse og anvendelse av midler... 7 Oversikt balanse... 8

Detaljer

Årsberetning 2012. Regnskap og noter

Årsberetning 2012. Regnskap og noter Årsberetning 2012 Regnskap og noter Innhold 1 Årsberetning for 2012... 3 Innledning... 3 Likestilling... 3 Mangfold... 3 Verdier... 3 Lønn... 4 Sektorenes driftsresultat... 4 Kommunens «frie inntekter»

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Fosnes kommune. Økonomiske oversikter med noter. Rådmannens innstilling

Fosnes kommune. Økonomiske oversikter med noter. Rådmannens innstilling Fosnes kommune ÅRSREGNSKAP 2008 Økonomiske oversikter med noter Rådmannens innstilling FOTO: KNUT DYPVIK ÅRSREGNSKAP 2008 I n n h o l d s f o r t e g n e l s e: Økonomiske oversikter og noter Økonomiske

Detaljer