Nærmere om innholdet i de enkelte delkursene og ledertreningen knyttet til disse
|
|
- Astri Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nærmere om innholdet i de enkelte delkursene og ledertreningen knyttet til disse (Det tas forbehold om mulige endringer frem mot oppstart) Delkurs 1 Utdanningsøkonomi og effektivitet Sted: Nydalen, oktober 2009 Øvrige BI-avdelinger, tidspunkt ikke fastlagt (avhengig av lokal etterspørsel) Kursansvarlig førsteamanuensis Hans Bonesrønning, ISØ/NTNU Følgende hovedtema dekkes: 1. Skolens samfunnsoppdrag, lov og forskrift og nasjonale og lokale mål for skolen 2. Hva kjennetegner en effektiv, rettferdig og meningsfull skole? 3. Forbedring av skolens kvalitet Ad 1. Skolens samfunnsoppdrag, lov og forskrift og nasjonale og lokale mål for skolen Det viktigste legale grunnlaget for skolens arbeid og drift gjennomgås slik det er fastsatt av nasjonale myndigheter (Opplæringsloven med forskrifter med mer). Skolens samfunnsoppdrag speiles imidlertid både i de nasjonale mål som settes for skolen og de lokale mål gjennom skolens innplassering i det kommunale styringssystem. Hvordan nasjonale og lokale mål står i forhold til hverandre, og mulige utviklingslinjer i forståelsen og fastsettelsen av mål på ulike forvaltningsnivå gjennomgås og diskuteres. Når en skoleledelses handlinger er i samsvar med mandat, lov og plan, har ledelsen en legal kvalitet. Det kan imidlertid oppstå konflikter mellom denne legale kvaliteten og det som kalles legitim kvalitet hvor en leders handlingene er i samsvar med begrunnede oppfatninger og forventninger og nyter stor tillit i egen organisasjon. Det kan mao. oppstå konflikter mellom de retningslinjene som gis, for eksempel gjennom overordnede planer fra politiske myndigheter, og de oppfatningene medarbeiderne i organisasjonen har av hva som er profesjonell yrkesutøvelse. Lederen vil slites mellom ulike lojaliteter. Skoleledelsen kan ofte komme opp i situasjoner der de må velge om de primært skal være lojale mot lærerne, elever og foresatte, sine overordnede, nasjonal læreplan eller sitt eget pedagogiske grunnsyn. I en rektorutdanning vil det være sentralt å utvikle rektorenes kompetanse til å håndtere slike dilemmaer. Ad 2. Hva kjennetegner en effektiv, rettferdig og meningsfull skole? En betydelig del av utdanningsøkonomisk forskning handler om å forstå sammenhengen mellom styringssystemer og atferden til aktørene i skolen. Denne forskningen utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for undervisning for skoleledere innenfor både det tema som omtales her og det som følger nedenfor, om hvordan kan vi oppnå forbedringer av skolens kvalitet. Et avgjørende kriterium for å vurdere om skolen er effektiv, rettferdig og meningsfull er om skolene lykkes i å bibringe elevene kunnskaper og ferdigheter som gjør dem til velfungerende individer i arbeidsmarkedet og i det bredere samfunnet. Med en effektiv skole forstås skoler som er i stand til å transformere ressursinnsats til gode elevresultater for alle elever, en rettferdig skole er en skole som sørger for at alle elever får like muligheter og at de med dårlig utgangspunkt kompenseres slik at de oppnår god funksjonsevne, og endelig en meningsfull skole er en skole som gir elevene kunnskaper og ferdigheter som samfunnet etterspør. Undervisningen vektlegger styringssystemenes betydning for å generere gunstige utfall, og
2 diskuterer med utgangspunkt i eksisterende empirisk forskning hvordan aktører i skolen reagerer på endrede styringsbetingelser. I denne forbindelse fremheves betydningen av de insentivene aktørene stilles ovenfor i ulike styringsopplegg. Ad 3. Forbedring av skolens kvalitet Skolen står overfor et stort antall mål som skal realiseres. Målene er heller ikke alltid like presise og klare. Det er følgelig nødvendig med en gjennomgående diskusjon om hvordan disse bør og kan operasjonaliseres og forstås slik at de blir retningsgivende for skolens ledelse. I noen grad vil det antagelig også være nødvendig å spesifisere eller avgrense målene. Selv om elevers læringsutbytte de siste årene har fått stor oppmerksomhet når kvalitetssvikt i skolen diskuteres vil kvalitet i skolen også i fremtiden i betydelig grad måtte handle om de sosiale og mentalhygieniske målsettinger i skolens legale grunnlag. En fornuftig tilnæring til diskusjonen om kvalitet må derfor rette seg mot at undervisningen presenterer dokumentasjon på at forbedring av skolens kvalitet er viktig for økonomiens og velferdssamfunnets framtid. Videre diskuteres hvordan forbedringsarbeidet bør foregå: Utdanningsøkonomer vektlegger at forbedringsarbeidet primært bør være erfaringsbasert og foregå gjennom eksperimentering og systematisk evaluering. I denne sammenheng er det av avgjørende betydning at innovasjonsinsentivene er sterke. Forelesere Professor Johan From, BI (tema 1) Førsteamanuensis Hans Bonesrønning, ISØ, NTNU (tema 2 og 3) Delkurs 2 Styring og endring Sted: Nydalen, 30. november 3. desember 2009 Øvrige BI-avdelinger, tidspunkt ikke fastlagt (avhengig av lokal etterspørsel) Kursansvarlig professor Johan From, Handelshøyskolen BI Følgende hovedtema dekkes: 1. Reformer i offentlig sektor skolereformer i kontekst 2. Skolen som del av et styringssystem, politisk system og samfunnsaktør 3. Demokrati og effektivitet Ad 1. Reformer i offentlig sektor skolereformer i kontekst Dagens skolereformer likner i liten grad på tidligere tiders skolereformer. Skolereformene er blitt mer like reformer som vi i de siste årene har sett gjennomført for en rekke samfunnssektorer. Reformene har klare New Public Management trekk, finansieringsformene for offentlige institusjoner endres, organisasjonsformer blir mer like de vi finner i privat sektor, brukerne får økt makt gjennom frie forbrukervalg og befolkningen skal opplyses som konsumenter gjennom å få tilgang og kunnskap om kvalitet. Reformene er blitt sterkt kritisert fra mange hold: de er mindre effektive enn de gir seg ut for, de undergraver politisk og demokratisk kontroll og de passer ikke til de oppgaver som skal løses. Ikke minst er de blitt sterkt kritisert fra den siste norske maktutredningen. I denne delen rettes oppmerksomheten mot hva som er betydningen av at skolereformene blir mer like
3 reformene i andre deler av samfunnet, ikke minst i forhold til ledelse av skolen og skolenes strategiske posisjonering De kritiske innvendingene mot reformene diskuteres og problematiseres. Ad 2. Skolen som del av et styringssystem, politisk system og samfunnsaktør Forholdet mellom skolen som organisasjon og det overordnede styringssystem på kommunalt/fylkeskommunalt og nasjonalt nivå står her sentralt. Studentene vil få en grunnleggende systemforståelse i form av hvilke roller og oppgaver som finnes på ulike nivå. Hvordan skolen hensiktsmessig kan forholde seg til, og effektivt implementere de styringsimpulser de får fra overordnet nivå og hvordan og hvilke muligheter den har til å kunne påvirke de overordnede prosesser for skoleutvikling og skoleledelse analyseres. Hvilken rolle skolen kan spille som leverandør av det samfunnsmessige oppdrag om å levere 13 årig skole til alle og å gjennomføre dette innenfor både det nasjonale og det lokale politiske eierskapet med sine mer detaljerte og skiftende politiske oppdrag analyseres og diskuteres: Hvordan og på hvilken måte kan skolen gjennom planprosesser og andre styringsverktøy forholde seg til og implementere ulike politiske føringer. Fokus vil også bli på prosessene mellom skole og skoleeier og de plandokumenter og koplinger som må etableres mellom de ulike interne prosessene på skolene hvert år og over flere år for å kunne respondere på dette samfunnsoppdraget og samtidig sikre både de ansatte og elevenes forståelse og medvirkning til den strategiutformning som er nødvendig. Ad 3. Demokrati og effektivitet Skolen har et bredt samfunnsoppdrag. Et av de mest grunnleggende er læringsutbytte, at flest mulig av elevene når skolens læringsmål. I den sammenheng er det sentralt at skolen fremmer likhet i elevens livsmuligheter. Utdanningssystemet har derfor både individuelle og kollektive formål. Formålet er å gi studentene forståelse for skolens samfunnsoppdrag, og hvilken begrunnelse som ligger bak det offentlige ansvaret for skolen, både hva gjelder offentlig lovgivning og regulering, offentlig finansiering og eventuelt også offentlig eierskap. I den sammenheng er det vesentlig å gi studentene innsikt i effektivitetsbegrepet. Nettopp fordi mange reagerer negativt på selve begrepsbruken er det nyttig å gi innsikt i begrepene ytre effektivitet (formålseffektivitet) og indre effektivitet (kostnadseffektivitet). Her er formålet å trene studentene i å anvende effektivitetsbegrepet på skolens virksomhet. Nasjonale og internasjonale undersøkelser av skoleresultater kan benyttes til å belyse spørsmålet om det foreligger en målkonflikt mellom likhet og effektivitet i skolens oppdrag. Demokratisk styring av skolen er krevende. På den ene siden er gode resultater avhengig av at det stilles klare resultatkrav til skolen, og på den andre siden er gode resultater avhengig av at lærerpersonalet og skoleledelsen har betydelig handlefrihet når det gjelder hvordan den vil oppnå gode resultater. Mål- og resultatstyring gir muligheter for en slik delegasjon. Men nettopp fordi samfunnsoppdraget er bredt, og fordi det til dels omfatter vanskelig målbare størrelser, kan slik styring også ha uheldige sidevirkninger. Formålet er derfor å studentene innsikt i betingelsene for at mål- og resultatstyring skal ha tilsiktede virkninger. Forelesere Professor Johan From, BI (tema 1)
4 Professor Kjell A. Eliassen, BI (tema 2) Professor Rune J. Sørensen, BI (tema 3) Delkurs 3 Ledelse og utvikling av personalressurser Sted: Nydalen, februar 2010 Øvrige BI-avdelinger, tidspunkt ikke fastlagt (avhengig av lokal etterspørsel) Kursansvarlig professor Johan From, Handelshøyskolen BI Følgende hovedtema dekkes: 1. Forvaltningsrett og arbeidsrett 2. Kulturutvikling, personalutvikling og motivasjon 3. Ledelse Ad 1. Forvaltnings- og arbeidsrett Rektorer i den offentlige skole utøver offentlig myndighet, samt opptrer de som arbeidsgiverrepresentanter. Den offentlige myndigheten utøves overfor elever og deres foresatte, mens de er arbeidsgivere i forhold til skolens ansatte. Denne todelte rollen forutsetter kunnskaper så vel i forvaltningsrett som arbeidsrett. Innenfor forvaltningsrett må en skoleleder ha kjennskap til målsettingene for en god saksbehandling, samt de grunnleggende prinsipper for en offentlig saksbehandling, herunder det kontradiktoriske prinsipp. Forvaltningsloven og offentlighetsloven regulerer reglene om habilitet, taushetsplikt, veiledning, utredningsplikt, partens rett til innsyn i sakens dokumenter, vedtaket, klage og offentlighet innenfor forvaltningen. En skoleleder må derav ha grunnleggende kunnskaper innenfor disse temaene. En skoleleder utøver sin myndighet som arbeidsgiver ved ansettelser, gjennom den ulovfestede styringsretten, ivaretar ytringsfrihet og lojalitetsplikten, evaluerer de ansatte sine arbeidspresentasjoner i forhold til stillingsvernsreglene, samt har ansvaret for å løse konflikter så tidlig som mulig mellom de ansatte, den ansatte og ledelsen, samt mellom de ansatte og elevene. Dette forutsetter grunnleggende kunnskaper i arbeidsrett og konfliktløsning. Ad 2. Kulturutvikling, personalutvikling og motivasjon Mange tiltak rettet mot personalet enten i form av kulturutvikling eller personalutvikling blir iverksatt uten noen forutsigbar effekt, bortsett fra at det koster masse tid og penger. På den annen side er Human Resources (HR eller Menneskelige ressurser) og Human Resource Management (HRM eller Ledelse av menneskelig ressurser) løftet opp som strategisk fokusområde i svært mange organisasjoner. Slik er det også i skolen. Nyere forskning viser at det er en sammenheng mellom beste praksis innenfor HR via humankapitalforbedring, involvering og sosialt klima (eller sosiale relasjoner) til organisatoriske resultater. På den annen side er det fremdeles mange HR-tiltak som ikke gir de ønskede resultater. En årsak til dette er at de færreste organisasjoner har samsvar mellom HR-praksis og organisasjonens strategi eller overordnede mål. En slik sammenheng og mer forpliktelsesbasert HR er nødvendig for å oppnå ekstraordinære resultater. En kontinuerlig og
5 likeverdig kobling mellom strategi og HR hvor begge setter premisser for hverandre synes stadig viktigere. HR kan like godt gi grunnlag for strategiutforming og strategiske valg som vice versa. Skal skoler oppnå bedre resultater gjennom sine ansatte, vil det lønne seg å arbeide seg opp mot høyere nivåer av strategisk HR. Praktisk sjekkliste med sentrale betingelser for at HR skal virke etter intensjonen gjennomgås. Ad 3. Ledelse De siste 100 år har gitt oss en mengde kunnskap om ledelse og hva som fører til effektiv utøvelse av lederrollen. Hensikten med denne modulen er å skape en oppdatert kunnskapsplattform for spørsmål om ledelse og ledereffektivitet. De sentrale linjer i utviklingen av ledelsesteori vil bli gjennomgått med vekt på moderne teorier om karismatisk, transformasjons og relasjonsjonsorienterte teorier. Teorier om intelligens, personlighet, lederstil, emosjonell intelligens og kognitiv stil vil bli gjennomgått. Alle disse begrepene har relevans for ulike sider ved lederes effektivitet. Hensikten med denne modulen er å fylle begrepet utvikling med et konkret innhold. Hva vil det si at en leder utvikler seg? Kan all atferd læres og hvor mye vil selvinnsikt kunne bety i slike prosesser? Ut fra slike spørsmål vil denne modulen fokusere på psykologisk teori og forskning som er relevant for menneskers innsikt og endring. Hensikten er å skape et rammeverk og en forståelse for de prosesser som ledere i utvikling vil bære preg av. Forelesere Førsteamanuensis Bjørn Eriksen, BI (tema 1) Professor Bård Kuvaas, BI og førsteamanuensis Laura Traavik, BI (tema 2) Førsteamanuensis Øyvind Lund Martinsen, BI (tema 3) Delkurs 4 Læring og læringsteorier Sted: Nydalen, april 2010 Øvrige BI-avdelinger, tidspunkt ikke fastlagt (avhengig av lokal etterspørsel) Kursansvarlig docent Lars Svedberg, Stockholms Universitet/Uppsala Universitet Følgende hovedtema dekkes: 1. Analysering og tolkning av skoledata 2. Læring og læringsteorier 3. IKT i pedagogisk utvikling Ad 1. Analysering og tolkning av skoledata En undersøkelse om f eks læringsmiljø er aldri et mål i seg selv. Målet er at tilgjengelig informasjon om skolen brukes på en måte som stimulerer til refleksjoner og dialoger som utvikler både individet og organisasjonen. Utvikling avhenger ikke bare av tallmessige resultater den hviler på tolkningen av resultatene og de verdiene som ligger til grunn for besvarelsene. Derfor bør rektors kompetanse til å analysere og tolke data fra ulike kartlegginger og undersøkelser styrkes. Mange skoler bruker mye tid på prosenter og gjennomsnittstall, uten å komme videre til handling.
6 Tilgjengelige resultater bør benyttes til å beskrive nåværende praksis. Etter at resultatene fra undersøkelser, kartlegginger etc. er blitt gjort til gjenstand for kritisk refleksjon i personalet, kan en analysere hvor organisasjonen er i forhold til de målene en har satt seg. På denne måten kan resultatene fra ulike undersøkelser bidra til lokalt å utvikle et legitimt endringsbehov. Når rektor og skoleledelsen mestrer en slik metodikk, utvikles skolene som lærende organisasjoner. Opplæringen vil også legge vekt på å drøfte ulike verktøy som kan brukes i dette arbeidet. Ad 2. Læring og læringsteorier I denne delen av lederopplæringstilbudet for rektorer gis det en oversikt over ulike fremtredende perspektiv på læring og læringsteorier. Her behandles innledningsvis begrepet læring slik det kommer til uttrykk i skolens tradisjonsbundne praksis og institusjonelle hukommelse. Ved å kontrastere denne arv med nyere teorier om læring diskuteres muligheter for å utvikle ny læringspraksis og skape/utvikle gode læringsmiljøer. De teoriretninger som kommer til å bli behandlet er læring ut fra et behavioristisk, et konstruktivistisk, et sosiokulturelt og endelig et systemisk perspektiv. Dette delkurset fokuserer på skolelederens muligheter til å påvirke skolens læringsmiljø og læringspraksis slik at den blir meningsfull, intellektuelt utfordrende og samtidig demokratisk på en slik måte at den frembringer det beste i lærerkollegiet og dermed også forebygger destruktive gruppeprosesser. Etter å ha gjennomgått dette delkurset forventes det at studenten skal kunne skille mellom, beskrive og sammenligne ulike teoretiske perspektiv på individers læring og forstå sentrale begrep i dette perspektivet, bruke sentrale teoretiske begrep fra kurset for analyse av læring i ulike situasjoner og analysere og diskutere teorier om læring som redskap for ledelse av skolens virksomhet. Ad 3 IKT i pedagogisk utvikling Dette delkurset tar utgangspunkt i teorier om virksomhets-/organisasjonsutvikling, personalutvikling og læring, utvikling av arbeidslag (team) i relasjon til bruk av IKT i organisasjonen. Nettbasert kommunikasjon og dokumentasjon vil være et sentralt innslag. Begrep som digital kompetanse problematiseres og analyseres. På basis av den kunnskapen som presenteres forventes det at studenten skal kunne analysere og vurdere betydningen av nettbasert kommunikasjon for læring, lederskap og virksomhets-/organisasjonsutvikling, ta i bruk, bruke og analysere nettbasert kommunikasjon og dokumentasjon og analysere betydningen av digital kompetanse for virksomhets-/organisasjonsutvikling. Forelesere Analytiker Jarl Inge Wærness, Læringslaben (tema 1) Docent Lars Svedberg, Stockholms Universitet (tema 2 og 3) Universitetsadjunct Anna Forssell, Stockholms Universitet (tema 2 og 3) Utbildare Torbjörn Hortlund, Uppsala Universitet (tema 2 og 3) Ledertrening I vår masterutdanning har vi til nå lagt det aller meste av ledertreningen til masterens siste år. I den reviderte versjonen legger vi opp til ledertrening gjennom alle tre årene. De som har stått for dette har vært professor i offentlig ledelse Kjell A. Eliassen og psykolog og spesialist
7 i organisasjon og ledelse Inger Margrete Svendsen. Det er gjort partneravtale med sistnevnte for å gjennomføre ledertreningen i det den nye versjonen av mastergraden. Ledertreningen er i utgangspunktet tenkt lagt i forbindelse med de fire ordinære samlingene. Det kan imidlertid bli aktuelt å legge noe av denne aktiviteten til egne samlinger. Hver samling vil være oppbygd langs to dimensjoner. På den ene siden vil det presenteres teoretiske perspektiver som deretter omsettes i praktiske øvelser. Forskning viser at teoretisk kunnskap som omsettes i praksis har større betydning for endring. En rekke av de ledelsestema som er angitt i kravspesifikasjonen vil følgelig også dekkes i denne delen av programmet. Før oppstart Utvikling av et lederprofilmål. En mulig løsning vil her også kunne være en 360-graders lederprofil i tradisjonell form eller en enklere utgave. Utsending av skjema til deltakerne, evt. bare orientering om innholdet/dimensjonen i undersøkelsen, evt. at vi nå venter med denne informasjonen til programmets oppstart. Tema 1 Øvelser med ledelseselementer fra Kommunikasjon og ledelse Ledelse er i hovedsak å realisere mål og beslutninger i samspill med andre. Grunnleggende ferdigheter innen kommunikasjon er en kritisk faktor for å få dette til. I stor grad er det kommunikasjonens innhold, og spesielt dens form, som legger grunnlaget for lederens tillit i organisasjonen eller for mistillit. For å utøve påvirkning (makt) er tillit en nødvendig forutsetning for lederskap innen demokratiske organisasjoner. Å forankre og å skape eierskap til beslutninger krever et bevisst forhold til kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser i grupper. Det er også gjennom kommunikasjon lederen skaper motivasjon eller manglende motivasjon i sitt lederteam og i organisasjonen som helhet. Forskning viser at kommunikasjonsferdigheter er mulig å endre gjennom bevisst arbeid over noe tid. På denne samlingen vil også lederne arbeide med egne ledermål. Og de vil se på sine styrker og sine utviklingsområder. Tema 2 Øvelser med ledelseselementene Makt og Påvirkning Ledelse handler i hovedsak om å ta beslutninger og å påvirke organisasjonens medlemmer i den retningen som organisasjonen har som mål. Tillit er en grunnforutsetning for å skape betingelser for å påvirke organisasjonene medlemmer. Det å se hvordan tillit skapes og vedlikeholdes er en lederferdighet som er av eksistensiell betydning. Å arbeide med egne profiler for påvirning gjør det mulig å se hvordan en selv som leder bruker sine ressurser på en god måte for å få til det en ønsker, men gir også mulighet til å se hva en som leder trenger å utvikle for å komme i posisjon til å påvirke effektivt. På samlingen vil vi arbeidere videre med de individuelle handlingsplanene. Etter avslutning av programmene Deltakerne arbeider med implementering av sine individuelle handlingsplaner. Deltakerne coaches av BI eller av interne coacher fra de respektive skoleeierne som er bestillere av programmene.
8 Pensum for utdanningstilbudet vil ta utgangspunkt i vår eksisterende masterutdanning, men nødvendige tilpasninger og oppdateringer
Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.
Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.09 Nærmere om bakgrunnen Staten ønsker å gi alle rektorer i Norge
DetaljerDypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE
Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor
DetaljerEn programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder
En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder Disposisjon Arena for fremragende samhandling Faglig pedagogisk opplegg Læringsplattform Modulstruktur (1 tom 6) Modul 1: Samhandling som politisk
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerLEDERUTVIKLINGSPROGRAM
Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 14.03.18
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerFagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon
HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerKompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning
Endelig versjon 18.12.08 Vedlegg 2 Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning Kompetansemodellen (fig. 1) beskriver fire hovedområder for kompetanse.
DetaljerVardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:
Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik
DetaljerLedelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor
Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
Detaljer«UTVIKLENDE LEDELSE»
«UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske
DetaljerStudieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering
Studieplan 2017/2018 Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Målgruppe: Målgruppen for studiet er ledere i privat, offentlig og frivillig sektor, og de som kunne tenke seg å
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerNTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerMAN 2944 / 2945 / 2946 / 2947 Lederskap og omstilling i skolen
MAN 2944 / 2945 / 2946 / 2947 Lederskap og omstilling i skolen Studium Avsluttende Master of Management Program, Master of Management Program Kursansvarlig Johan From Institutt Institutt for kommunikasjon
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerOPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017
OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING Program 2017 OPERATIV LEDERUTVIKLING PROGRAM 2017 Om programmet Programmet Operativ lederutvikling stammer fra forskningsprosjektet Operativ ledelse som har gått ved NTNU,
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerVEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU
VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU August 2017 1. Innledning I denne veiledningen gjøres det rede for rammene for det nye fellesemnet «områdeemne», som skal ha oppstart senest studieåret
DetaljerRevidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen
Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer
DetaljerStudietur London Skolen og barnehagen i lokalsamfunnet helhetlig oppvekstpolitikk Styringsinformasjon og systemer for kvalitetsarbeid
KS Absolutt skoleeierprogram i samarbeid med Handelshøyskolen BI Informasjonsskriv til andre samling 22.-23.mars Eierstyringens muligheter ansvarliggjøring, kontroll og data Tidsplan andre samling 22.mars
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerI OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN
I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer
DetaljerOrganisasjonsutvikling som kulturarbeid
Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det
DetaljerLedelsesprinsipper i nye Stavanger kommune
Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerLærende ledelse. Informasjon til potensielle OTL Fasilitatorer
Lærende ledelse Open-to-learning TM Conversations Informasjon til potensielle OTL Fasilitatorer Lærende ledelse Open-to-learning Conversations Dyktige skoleledere dyrker frem de gode lærerne og legger
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,
DetaljerHvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl
Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,
DetaljerVurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerFoto: Carl-Erik Eriksson
Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye
DetaljerBEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE
BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE Læringsarena for forretnings- og utviklingsorientert HR Foto: Heidi Widerøe sfortegnelse: 1 Hvorfor velge dette programmet? 2 Organisering av programmet
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerVeileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015
Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Politikk, planlegging og partnerskap (våren 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Emnet Politikk, partnerskap og planlegging er revidert med tre formål. Det ene er å tilpasse dagens emner
DetaljerFet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling
Vedlegg 1. Kravspesifikasjon Lederutviklingsprogrammet Kaizen - 2010 / 2011 Ref. nr.: 2009/2398 1 INNHOLD 1 BESKRIVELSE AV FET KOMMUNE... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 FET KOMMUNE... 3 2 LEDERUTVIKLING... 4
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerTillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto
Utvikling av medbestemmelse i offentlig sektor Avtaleverket blir det respektert? Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder Kristiansand 23.11.2012 Roar Eilertsen De Facto Den norske modellen Den
DetaljerPULS for kulturskolen
Conexus Cologne, February 1 50 st, 2016 Workshop with Ströer PULS for kulturskolen 1 Litt om Conexus Academic Feedback From: Professor Peter Mortimore Professor Knut Roald Professor Kjell B. Hjertø Professor
DetaljerSpesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger
NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i
DetaljerNESOs MELLOMLEDERSKOLE Et lederutviklingsprogram med fokus på mellomledere i bygg- og anleggsbransjen
NESOs MELLOMLEDERSKOLE Et lederutviklingsprogram med fokus på mellomledere i bygg- og anleggsbransjen NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA 1 Innledning MELLOMLEDERSKOLEN bygger på Topplederskolens
Detaljer«Lederutvikling gode verktøy er en suksessfaktor» Ketil Olsen Daglig leder / Partner Volo AS
«Lederutvikling gode verktøy er en suksessfaktor» Ketil Olsen Daglig leder / Partner Volo AS 1 - gjør deg bedre i møte med andre mennesker 2 Vår posisjon Volo er et kompetansesenter for sertifisering,
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerNasjonal lederplattform
Synlig og ansvarlig Lederutvikling ved St. Olavs Hospital Undervisningsleder Anne-Kristin Fjellstad 25.oktober 2017 Nasjonal lederplattform 1 Oppfølging av Nasjonal lederplattform Omfattende kartlegging
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerStrategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerEmneplan Praktisk lederutvikling 15 stp.
Emneplan Praktisk lederutvikling 15 stp. Høgskolestudium med 15 studiepoeng i samarbeid med Høgskolen i Sørøst- Norge. Studiet består av 2 samlinger a 3 dager. Dag en på samlingene starter kl. 12.00 og
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerGod læring for alle!
Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3
DetaljerSpesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger
NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i
DetaljerSTRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE
STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerVardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:
Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk
DetaljerHva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre?
Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre? Ledelse, innovasjon og demokrati -et masterprogram ved Høgskolen i Sørøst-Norge. OPPSTART FEBRUAR 2018 Velkommen til en innovativ læringsreise Masterprogrammet
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og
DetaljerStrategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)
Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål
DetaljerFramtidens barnehage
Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds
DetaljerMellomlederutvikling for museene
Mellomlederutvikling for museene Mellomlederutvikling for museene Opplever du utfordringer i lederollen? Er du ny som leder? Har du dilemmaer du ønsker å diskutere med likesinnede? Har du behov for faglig
DetaljerUtdanningssektoren MELBY BARNEHAGE
Utdanningssektoren MELBY BARNEHAGE Virksomhetsplan 2018 Programområder Skolefritidsordningen Voksenopplæring Musikk- og kulturskolen Administrasjon Barnehage Utdanningssektoren Pedagogiskpsykologisk avdeling
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
Detaljer