Hvem er brukerne av årsregnskapene til små aksjeselskaper, og trenger de reviderte regnskaper?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvem er brukerne av årsregnskapene til små aksjeselskaper, og trenger de reviderte regnskaper?"

Transkript

1 Praktisk Økonomi og Finans nr (s ): Hvem er brukerne av årsregnskapene til små aksjeselskaper, og trenger de reviderte regnskaper? Av John Christian Langli, Handelshøyskolen BI I 2006 betalte veldig små AS (hvilket tilsvarer nær 12 % av samtlige AS) til sammen 164 mill kr til revisor for den lovpålagte revisjonen av årsregnskapet. Det er grunn til å vurdere om det var nødvendig, siden de kjennetegnes ved sine nuller: De har null ansatte, null kr i driftsinntekter og null kr i gjeld til leverandører, kredittinstitusjoner og offentlige myndigheter. Siden de regnskapsbrukerne som kunne ha behov for revidert regnskapsinformasjon er fraværende i disse selskapene, gir et krav om revisjon av årsregnskapet lite eller ingen mening for slike selskaper, og kanskje for mange andre små selskaper også. 1. Introduksjon Er det nødvendig at årsregnskapene for de minste aksjeselskapene er reviderte? EU-landene har svart nei eller er i ferd med å svare nei på spørsmålet (NOU 2008:12 Revisjonsplikten for små foretak, kap. 5, SOU 2008:32 s. 153), og ca 90 % av alle selskaper innen EU er fritatt fra revisjonsplikten (Erhvervs- og Selskabsstyrelsen 2005 s.5). Årsaken til at EU-landene har gjort det valgfritt for de minste AS ene å ha revisor, ligger i at de har vurdert ulempene med revisjonsplikt som større enn fordelene. I Norge forventes det at politikerne skal ta stilling til spørsmålet om revisjonsplikt for små AS i løpet av vårsesjonen i år. NOU 2008:12 (heretter bare NOU eller utredningen) vil være er en del av politikerens beslutningsunderlag. Et spørsmål man bør stille seg etter å ha lest utredningen, er hvorfor utvalget ikke har brukt tall fra årsregnskapene for å underbygge og belyse sine synspunkter og vurderinger. Alle regnskapspliktige i Norge må sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret i Brønnøysund, og årsregnskapene er elektronisk tilgjengelig fra flere firmaer (datagrunnlaget jeg benytter er beskrevet i appendikset). Alt lå derfor til rette for at utvalget kunne støttet seg på regnskapstall. Det er ikke gjort. I stedet argumenterer utvalget for og imot revisjonsplikten på generelt grunnlag, eller det baserer seg på undersøkelser fra parter som har direkte interesser i at revisjonsplikten blir avviklet eller beholdt. Representativiteten og treffsikkerheten i disse undersøkelsene er det vanskelig å ta stilling til siden de fleste ikke synes å være offentlig tilgjengelige. 1 Det er beklagelig at utvalget ikke har tatt utgangspunkt i fakta slik de presenteres gjennom regnskapstallene. Hadde regnskapstallene blitt lagt til grunn, ville leserne fått et langt bedre grunnlag for å vurdere relevansen av de argumenter som brukes. Eksempelvis argumenter flertallet for at revisjonsplikten er viktig av hensyn til banker og finansinstitusjoner, mens mindretallet mener hensynet til banker og finansinstitusjoner ikke tilsier fortsatt revisjonsplikt. Regnskapstallene viser at 26 % av de små AS ene har gjeld til banker og finansinstitusjoner og at gjelden til sammen utgjør 64 mrd kr per mrd kr er et 1 I NOU 2008:32 vises det bl.a. til en rapport fra Econ (2007) utarbeidet på oppdrag av Den norske Revisorforeningen, en undersøkelse av Perduco utarbeidet på oppdrag av NARF, en undersøkelse utarbeidet av NHO og NARF, en undersøkelse utarbeidet av HSH, NARF og NHO, undersøkelser foretatt av Kredittilsynet og en kartlegging foretatt av Nærings og handelsdepartementet. Econ-rapporten og dokumenttilsynsrapportene fra Kredittilsynet var lett å finne på nettet, men de øvrige har jeg ikke funnet. Det betyr ikke at de er utilgjengelige. 1

2 betydelig beløp, men betyr det at alle AS må publisere reviderte regnskaper? Tre fjerdedeler av de små AS ene ( stk i 2006) har tross alt ingen rentebærende gjeld. En annen svakhet er at utvalget ikke har vurdert utformingen av terskelverdiene. Oppgaven lå i mandatet ( Det skal utredes hvilke terskelverdier som i tilfelle bør settes for revisjonsplikt, NOU s.15), men utvalget har kun drøftet for og imot et alternativ: Omsetning mindre enn 5 mill kr (pluss noen tilleggskriterier, se nedenfor). Det ville vært en klar fordel med en analyse knyttet til utformingen av kriteriene. Hvordan ville eksempelvis bank- og finansnæringen som regnskapsbrukere kommet ut hvis omsetningsgrensen ble satt ved 2 mill kr eller 10 mill kr? Det gir utredningen ingen svar på. Bruk av regnskapstall ville også gitt andre fordeler. Utvalget oppgir antall små AS (med de terskelverdier utvalget benytter) til vel i 2006, men regnskapstallene viser at antallet var ca Utvalget har dessuten vært svært usikre på hva selskapene betaler for revisjonen for små AS varierer anslagene fra kr til kr Regnskapene viser at gjennomsnittlig honorar for små AS var kr Formålet med denne artikkelen er å kartlegge i hvilken grad regnskapene til små AS kan bli brukt av de brukergrupper man vanligvis tar hensyn til når spørsmålet om revisjonsplikt diskuteres. Med et unntak (som gjelder revisorenes rolle i forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet) brukes regnskapstallene for å tallfeste brukergruppenes interesser. Dette gjør jeg dels ved å telle opp antall selskaper hvor brukergrupper kan identifiseres, og dels ved at jeg måler de små AS enes betydning relativt til alle AS. I tillegg viser jeg hvordan tallet på antall små AS fremkommer og hva disse betalte for revisjonen. Etter å ha sett på hva regnskapstallene gir av informasjon, er min konklusjon at svært mange AS er av ubetydelig interesse for samfunnet som helhet og konkrete grupper av regnskapsbrukere. Politikerne bør derfor kunne gå inn for lettelser i revisjonsplikten uten å frykte alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Om terskelverdiene bør være som foreslått i utredningen, kan det dog være grunn til å vurdere. Artikkelen har følgende oppbygning. Først redegjør jeg for hvorfor regnskapene bør være reviderte (kap. 2). Deretter viser jeg hvor mange små AS det er i Norge (kap. 3), før jeg (i kap. 4) viser hva som kjennetegner disse selskapene. Hva AS betalte for revisjonen i 2006 er tema for kap. 5. I kap. 6 drøfter jeg hvorvidt det er grunn til å tro at revisor gir vesentlige bidrag til forebygging av avdekking av økonomisk kriminalitet. Spørsmålet om hvor mange AS som vil velge bort revisor dersom muligheten åpner for det, blir tatt opp i kap. 7. En liten oppsummering følger til slutt. 2. Hvorfor kreve reviderte regnskaper? Årsregnskapet og årsberetningen utarbeides av innsidere: foretakets øverste ledelse og styret. Regnskapsbrukere som befinner seg på utsiden - banker, leverandører, kunder, passive eiere osv. - må klare seg med den informasjon som innsiderne produserer eller som de klarer å skaffe seg fra andre kilder. Dette gir innsiderne handlingsrom, og de som befinner seg på utsiden kan frykte at innsiderne bruker handlingsrommet til å påvirke regnskapstallene i bestemte retninger. Muligheten for at innsidere kan manipulerer med regnskapstallene gjør at regnskapsbrukere ønsker tallenes riktighet bekreftet av uavhengige eksperter. Og det er denne rollen revisorene fyller: De gir troverdighet til innsiderproduserte regnskapsrapporter (Simunic og Stein 1987). 2

3 Og troverdig, relevant og nyttig informasjon til rett tid er avgjørende for at kapitalmarkedene skal fungere (Imhoff 2003). Dette er gammel nytt at utsiderne trenger reviderte regnskaper. New York Stock Exchange ble etablert i 1792 (NYSE 2009). Mange selskaper kom raskt til at de ville være tjent med å få regnskapene revidert (Imhoff 2003), og 82 % av alle selskaper hadde allerede revisor da revisjonsplikten ble innført i USA i 1933/19934 (Watkins, Hillison og Morecroft 2004, Benson 1969). I Norge 2 kom de første bestemmelsene om revisjon inn gjennom endringer i konkursloven i I 1910 ble revisjonsplikten gjort pliktig for alle aksjeselskaper, og begrunnelsen var at regnskapene måtte være i orden av hensyn til aksjonærene og kreditorene. Over tid er flere brukergrupper kommet til. I 1950 fikk revisorene plikt til å medundertegne på årsoppgaven som selskapene sendte skattemyndighetene. I 1957 begrunnet revisorlovkomiteen revisjonsplikten ut fra.. det offentliges alminnelige plikt til å ivareta borgernes legitime interesser, herunder arbeidstagernes... interesser.. [og] i forhold til statens og kommunenes direkte kreditorinteresser, idet det offentliges krav på skatter avgifter omfattet en vesentlig del av bedriftenes avkastning. I forarbeidene til dagens lov om revisjon og revisorer ble revisjonen koblet til ønsket om å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det er altså regnskapsbrukernes og samfunnets behov for troverdig informasjon som har ført til kravet om reviderte regnskaper. For selskaper som er av betydning for samfunnets velferdsutvikling er det ingen som tviler på at regnskapsinformasjonen må være revidert. Men for små AS kan kravet om reviderte regnskaper diskuteres. 3 Det blir tydelig når vi ser på hva som kjennetegner de små AS ene. Først må vi imidlertid klargjøre hva som menes med små AS. 3. Hva menes med små AS? EU-retten har lagt opp til at medlemslandene kan innføre lettelser i revisjonsplikten for små selskaper, og etter fjerde selskapsdirektiv blir selskaper definert som små dersom de ikke overstiger to av følgende vilkårene (Bråthen 2008, NOU s. 46): Nettoomsetning: 8,8 mill euro (79,2 mill NOK) Balansesum (sum eiendeler): 4,4 mill euro (39,6 mill NOK) Gjennomsnittlig antall ansatte: 50 Medlemslandene har brukt fleksibiliteten på forskjellige måter. I Danmark kreves det at selskapene ikke må overskride to av tre krav: 3 mill DKK i nettomsetning, 1,5 mill DKK i balansesum og 12 heltidsansatte. I Finland trenger selskapene ikke velge revisor hvis ett av følgende kriterier er oppfylt: Mindre enn euro i balansesum, mindre enn euro i omsetning, eller 3 eller færre ansatte. I Sverige er forslaget om lettelser ikke vedtatt, men forslaget består i at terskelverdiene skal ligge på maksimalgrensene i EU-retten. I så fall følger Sverige etter Storbritannia, Nederland, England og Tyskland (Bråthen 2008, SOU 2008:32). Hvis revisjonsplikten skal oppheves for de minste AS ene, består forslaget i at revisjonsplikten gjøres valgfri for aksjeselskaper som har en omsetning mindre enn 5 mill kr, 2 Informasjonen om revisjonspliktens utvikling i Norge er hentet fra kap. 3 i NOU 2009:12. 3 Det er flere selskapsformer enn AS og ASA som omfattes av revisjonsplikten (jf. NOU 2008:12 kap ). Jeg drøfter kun på revisjonsplikten for AS. Bråthen (2008) drøfter revisjonsplikten bl.a. i forhold til NUF og utviklingen i EU-retten. 3

4 balansesum mindre enn 20 mill kr, sysselsetter 10 eller færre årsverk, og som ikke er morselskap. Hvordan utvalget har kommet fram til disse terskelverdiene er uvisst, men grensen på 5 mill kr er i bruk i dagens revisorlov (se NOU kap. 3 for en oversikt). Med de kriterier utvalget foreslår, ville ca AS som var regnskapspliktige i 2006 bli definert som små AS, se tabell 1. 4 Tabell 1: Antall regnskapspliktige små AS i 2006 hvis kriteriene for små AS i NOU 2008:12 hadde blitt anvendt Antall selskaper I prosent Antall aksjeselskaper som er registrert med innsendt årsregnskap % Kriterier for små AS: A = Driftsinntekter mindre enn 5 mill kr % B = A + sum eiendeler over 20 mill kr C = A + antall ansatte over D = C + Sum eiendeler over 20 og ansatte over E = Små AS før det tas hensyn til om selskapet er et morselskap % F = E + Antall kjente morselskaper G = Små AS % Note: Tabellen viser hvor mange aksjeselskaper (AS) som hadde tilfredsstilt kriteriene for små AS i NOU 2008:12 dersom disse kriteriene var anvendt på norske AS i Tallet på linje F kan være for lavt idet eierskapsinformasjonen er mangelfull for av selskapene på linje E. Datagrunnlaget er beskrevet i appendikset. Linje D korrigerer for at noen selskaper både kan ha eiendeler over 20 mill kr og flere enn 10 ansatte. Utvalget oppgir antall små AS til i 2006 (NOU s. 77). En av grunnene til at tallet er blitt for høyt ligger i at utvalget regner små AS kun ut fra omsetningen. Som det fremgår av tabell 1 vil over selskaper med under fem mill kr i omsetning likevel ikke bli fritatt fra revisjonsplikten fordi balansesummen eller antall ansatte overskrider terskelverdiene eller fordi selskapet er et morselskap. Hva som forklarer den resterende differansen på vel selskaper er uvisst. Utvalget oppgir Foretaksregisteret som kilde (NOU s. 66, 77), men tallet er ikke i samsvar med databasen til Foretaksregisteret. 5 Dersom revisjonsplikten blir valgfri for små AS, kan nesten 2/3-deler av alle AS velge bort revisor (når utvalgets kriterier benyttes). Vil det føre til at regnskapsbrukerne kommer dårligere ut enn om revisjonsplikten ble beholdt? Det er tema for neste avsnitt. 4. Hvor mange AS mangler brukergruppene som NOU-flertallet bruker i sin argumentasjon for fortsatt revisjonsplikt? 4.1 Hvilke brukergrupper legger flertallet vekt på? Flertallet i utvalget mener revisjonsplikten for små AS bør bestå: Standpunktet er basert på at samfunnet har behov for innsyn og kontroll i disse selskapene, og at den samlede nytten av revisjon for eiere, ansatte, offentlige 4 Senter for eierskapsforskning har klassifisert selskaper som morselskap og datterselskap ved hjelp av informasjon om selskapenes eierskap. Siden eierskapsinformasjon mangler for en del selskaper, blir tallet små AS et estimat. Dette estimatet er imidlertid langt mer presist enn antall som oppgis i NOU 2008:12 siden det kun baserer seg på driftsinntektene. 5 Foretaksregisterets database gir samme tall for antall AS med omsetning under 5 mill kr som Experians database. Kontrollen av innholdet i de to databasene ble gjennomført , og på dette tidspunkt var det registrert AS med omsetning under 5 mill kr. Årsaken til at antallet er økt i forhold til det jeg oppgir, ligger i at stadig flere selskaper får sine regnskaper godkjent, og dermed registrert som mottatt. Som forklart i appendikset er databasen jeg bruker fra september Nærmere opplysninger om kontrollen av de to databasene kan fås ved henvendelse forfatteren. 4

5 myndigheter, kreditorer og andre regnskapsbrukere, overstiger kostnadene revisjonen påfører de revisjonspliktige. Ved vurderingen legger disse medlemmene særlig vekt på... revisjonens bidrag til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet og å dekke skattemyndighetenes kontrollbehov, samt å gi kreditorene så vel som de ansatte et hensiktsmessig beslutningsgrunnlag. (NOU kap ). Regnskapstall kan brukes for å tallfeste har viktig små AS er for de ulike regnskapsbrukerne som nevnes i sitatet. Det er gjort i tabell 2 (hvor også en del andre tall er tatt med for å illustrere hvordan situasjonen er i de små og ikke-små AS ene). Tabellen viser gjennomsnittsverdien (snitt), medianen og antall selskaper som er registrert med positivt beløp (kolonnen > 0 ). For å illustrere hvordan tabellen leses bruker jeg driftsinntekter som eksempel: De små AS ene har i gjennomsnitt en driftsinntekt på kr , men medianen er kun kr I kolonnen > 0 betyr 0,7 at 70 % av selskapene har driftsinntekter større enn kr null, hvilket betyr at 30 % av de små AS ene ikke har driftsinntekter. 6 For de ikke-små AS ene er gjennomsnittsinntekten 49 mill kr, mens medianen er nesten 8,6 mill kr. Videre har 87 % av de ikke-små ASene driftsinntekter. Kolonnene helt til høyre viser at alle AS ene i sum resultatførte mrd kr i driftsinntekter i 2006, og av dette utgjør driftsinntektene til de små AS ene kun 3,6 %. Tabell 2: Deskriptiv statistikk for små og ikke-små AS basert på regnskapstall for samtlige regnskapspliktige AS i 2006 Små AS Ikke-små AS Sum alle AS Variabler Snitt Median > 0 Snitt Median > 0 Sum i mill kr Andel små Resultatposter Driftsinntekter , , ,036 Varekostnad , , ,021 Lønnskostnad , , ,069 Revisjonshonorar 10,55 10,55 1, , ,339 Ordinært resultat , , ,049 Balanseposter Sum eiendeler , , ,047 Varige driftsmidler , , ,079 Immaterielle eiendeler , , ,058 Finansielle anleggsmidler , , ,029 Varelager , , ,063 Kundefordringer , , ,017 Kasse, bank og kontantekv , , ,103 Sum egenkapital , , ,046 Sum avsetninger , , ,006 Sum annen langsiktig gjeld , , ,074 Sum kortsiktig gjeld , , ,040 Rentebærende gjeld , , ,122 Betalbar skatt , , ,038 Leverandørgjeld , , ,054 Skyldige offentlige avgifter , , ,088 Ansatte Antall ansatte 0,98 0 0,35 16,03 5 0, ,099 Note: Tabellen oppgir for hver variabel gjennomsnittet (snitt), median, og andel av observasjonene som er større enn null (> 0) for hhv små og ikke-små AS i Regnskapstallene er oppgitt i kr i kolonnene snitt og 6 Det er 133 AS som er registrert med negative driftsinntekter i Antallet er så lite at det ikke påvirker prosenten som oppgis for selskaper med null i driftsinntekter. 5

6 median. For resultat- og balansepostene vises i tillegg summen for alle AS i mill kr og de små AS enes andel av summen. For antall ansatte vises sum ansatte i stk, samt andelen som de små AS ene står for. Rentebærende gjeld er summen av langsiktig og kortsiktig rentebærende gjeld. For selskaper som er registrert med kr null i revisjonshonorar eller hvor revisjonshonoraret også kan inkludere honorar for andre tjenester, er revisjonshonoraret estimert, se appendikset. Med unntak av revisjonshonoraret er tallene beregnet på grunnlag av selskapsregnskapene til små AS og ikke-små AS. 4.2 Eierne og ledelsen For private selskaper er eierskapet svært konsentrert, og gjennom de valg eierne gjør på generalforsamlingen kan eierne selv velge i hvilken grad de ønsker innsyn i virksomheten og kontroll med ledelsen. Et samlet utvalg konkluderer derfor med at hensynet til eierne og ledelsen isolert sett ikke taler for å videreføre revisjonsplikten for de små AS ene. 4.3 Ansatte Flertallet i utvalget legger vekt på de ansattes behov for revidert regnskapsinformasjon og at tillitsvalgte vil ha nytte av informasjonen i forbindelse med lønnsforhandlinger (NOU s. 73). Argumentasjonen er ikke relevant for majoriteten av de små AS ene: 65 % har ikke ansatte, og 52 % har ikke resultatført lønnskostnader. I de små AS ene er det, hvis selskapet har ansatte, dessuten grunn til å tro at eieren eller andre familiemedlemmer er blant de ansatte (i følge en undersøkelse foretatt av NHO, HSH og NARF er eier aktiv i 85 % - 90 % av selskapene, se NOU s. 77). Det reduserer ytterligere behovet for å opprettholde revisjonsplikten av hensynet til de ansatte. 4.4 Offentlige myndigheter I dag er myndighetenes skatte- og avgiftskontroller av AS ene begrenset. Deler av forklaringen ligger i den kontrollen revisorene gjør av regnskaper og likningspapirer. Hvis små AS skulle bli fritatt for revisjonsplikten, er flertallet bekymret for hva som kan skje med statens inntekter siden fravær av revisor kan gjøre det enklere å unndra skatter og avgifter. 7 Det er vanskelig å tallfeste hvor viktig de små AS ene er med tanke på merverdiavgiften. Årsakene er at nettoen de næringsdrivende innbetaler er differansen mellom utgående avgift (som avhenger av omsetningen) og inngående avgift (som avhenger av anskaffelsene). En viss pekepinn får man imidlertid ved å se på driftsinntektene, i og med at driftsinntektene danner grunnlag for den utgående avgiften. Som nevnt over står små AS for kun 3,6 % av all omsetning hos AS ene. En nærliggende slutning kan da være at små AS står for omtrent det tilsvarende når det gjelder netto innbetalt merverdiavgift. I det store og hele blir i så fall de små AS ene relativt sett ubetydelige. Inntektsskatten fra små AS utgjør små beløp. 8 I gjennomsnitt utgjorde den betalbare skatten kr, men hele 63 % av de små AS ene hadde ikke betalbar skatt. I og med at revisorene 7 I følge Econ (2007: 12) vil de fleste bedrifter ikke få skattekontroll selv innenfor et 50-års perspektiv. En del selskaper får sine likningspapirer grundigere gransket enn andre. Det gjelder bl.a. selskaper som liknes av Sentralskattekontoret for storbedrifter og Oljeskattekontoret. Sentralskattekontoret for storbedrifter likner ca selskaper med en samlet omsetning på mrd kr ( Ikke alle som liknes er AS, så det er vanskelig å si hvor stor andel av den samlede omsetningen for AS ene (på mrd kr) som sogner til Sentralskattekontoret for storbedrifter. Etableringen av Sentralskattekontoret for storbedrifter og Oljeskattekontoret kan tolkes dit hen at myndighetene mener det er behov for ekstra kontroller av store selskaper selv om regnskapene og likningspapirene er revidert av selskapets valgte revisor. 8 Små AS står for 6,9 % av de samlede lønnskostnadene. Hvis all resultatført lønn var inklusiv arbeidsgiveravgift på 14,1 %, utgjør arbeidsgiveravgiften fra små AS 4,2 mrd kr. Tallet er for høyt siden arbeidsgiveravgiften er differensiert og en del lønnskostnader ikke er belagt med arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgiften fra små AS er derfor en mindre viktig inntektskilde for staten enn inntektsskatten. 6

7 i dag har signert på (nesten alle) likningspapirene, må det bety at det er lav lønnsomhet, og ikke skatteunndragelser, som forklarer hvorfor de små AS ene betaler så lite i skatt. De små AS enes andel av den samlede betalbare skatten for alle AS utgjorde 3,8 %, hvilket betyr at små AS regnet med å måtte betalte 4,1 mrd kr i inntektsskatt for likningsåret Kontrollene revisorene utfører på vegne av skatteetaten koster relativt sett mest for de minste AS ene. I figur 1 er dette illustrert ved å se revisjonskostnadene i prosent av hva AS ene antok de skulle betale i inntektsskatt for Små AS betalte 29,2 % til revisor for hver krone de betalte i skatt. For større AS er prosentsatsen mye mindre, se figuren. Utvalgets flertall mener revisjonsplikten bør bestå fordi revisjonen skal dekke skattemyndighetenes kontrollbehov (NOU s. 71). Revisorenes likningskontroll virker dyr for de små AS ene: For hver lapp i inntektsskatt til staten, mottar kontrolløren, dvs. revisor, 292 kr. 4.5 Banker og finansinstitusjoner Flertallet i utvalget er bekymret for at banker og finansinstitusjoner skal få et dårligere beslutningsgrunnlag hvis revisjonsplikten opphører. Tallene i tabell 2 viser at 26 % av de små AS ene har rentebærende gjeld, hvilket er 14 prosentpoeng lavere enn tallet som nevenes i utredningen (s. 78). For tre fjerdedeler av de små AS er banker og finansinstitusjoners behov for revidert informasjon ikke relevant. For de små AS ene som har rentebærende gjeld er det heller ikke spesielt tungveiende grunner for å pålegge revisjonsplikt, siden banker og finansinstitusjoner kan stille vilkår om reviderte regnskaper for å gi lån. 4.6 Andre regnskapsbrukere Kunder og leverandører er interessert i motpartenes økonomi. Kundene f. eks. fordi de ønsker at selger skal kunne yte fremtidig service, og leverandørene fordi de er avhengig av at motparten gjør opp for seg. De kan derfor være interessert i hva regnskapene viser, men hvor 7

8 mange kunder og leverandører sjekker motpartens regnskaper når motparten er et lite AS? Tallene i tabell 2 tyder på at det ikke er veldig mange: 52 % av de små AS ene har ikke kundefordringer, og 41 % av de små AS ene har ikke leverandørgjeld. Andelen av kundene og leverandørene som bruker motpartens regnskaper til egne analyser er sannsynligvis lavere. Det skyldes dels at en del av dem kan mangle kunnskaper om hvordan regnskaper kan analyseres, og dels at de har overlatt kredittsjekken til kredittopplysningsfirmaer. Bruk av kredittopplysningsfirmaer har klare fordeler, ikke minst fordi deres datagrunnlag er langt bedre enn det man får fra regnskapene alene. Eksempelvis har de oversikt over selskapenes betalingsanmerkninger til enhver tid, og informasjonen er derfor langt mer oppdatert enn det man får gjennom årsregnskapene. Kredittopplysningsfirmaer kan være interessert i reviderte regnskaper fordi reviderte regnskaper høyst sannsynlig har bedre kvalitet enn ureviderte regnskaper. Bortfall av lovpålagt revisjon for de minste AS ene kan således svekke datagrunnlaget og gjøre deres scoringsmodeller mindre treffsikre. På den annen side kan modellene justeres slik at de tar hensyn til om regnskapene er reviderte eller ikke. Dessuten, i mange andre land er små selskaper ikke pålagt revisjonsplikt, og også i disse landene fungerer næringslivet. Et krav om revisjonsplikt for samtlige AS uavhengig av størrelse synes derfor ikke å være en nødvendighet, verken for kredittopplysningsselskaper, banker, finansinstitusjoner, kunder, ansatte eller leverandører. 4.7 Oppsummering Flertallet i utredningen begrunner fortsatt revisjonsplikt for små AS bl.a. av hensyn til regnskapsbrukerne. Regnskapstallene til de små AS ene viser imidlertid at svært mange små AS ikke har de regnskapsbrukerne som flertallet henviser til: 65 % av de små AS ene har ikke ansatte, 30 % har ikke driftsinntekter, 63 % har ikke skattegjeld, 74 % har ikke rentebærende gjeld og 47 % skyldte verken arbeidsgiveravgift eller merverdiavgift ved utgangen av året. Tabell 2 belyser eksistensen av ulike brukergrupper enkeltvis. Tabell 3 illustrerer hvordan utviklingen i antall små AS blir i 2006 ettersom vi krever at AS ene ikke har de forskjellige identifiserbare brukergruppene. Tabell 3: Antall små AS i 2006 som ikke har identifiserbare brukergrupper Antall I prosent av alle AS Antall små AS med terskelverdier som i NOU 2008: ,2 % A = Antall små AS med null i driftsinntekter ,2 % B = A + antall selskaper med null ansatte ,7 % C = B + antall selskaper med null i betalbar skatt ,5 % D = C + antall selskaper med null i skyldige offentlig avgifter ,9 % E = D + antall selskaper som ikke har rentebærende gjeld ,7 % F = E + antall selskaper som ikke har leverandørgjeld ,9 % Linje A i tabell 3 fjerner kundene som regnskapsbrukere siden selskapene ikke har driftsinntekter, og disse selskapene krever heller ikke inn utgående merverdiavgift. 9 Når vi i tillegg fjerner brukergrupper representert ved de ansatte, skatte- og avgiftsmyndighetene 10, 9 Blant de selskapene med null i driftsinntekter har selskaper (eller 64,7 %) kortsiktige eller langsiktige aksjeinvesteringer. 10 Regnskapstallene gjør det ikke mulig å identifisere selskaper som har merverdiavgift til gode. Antall selskaper som myndighetene ikke har noen økonomiske interesser i kan derfor være for høyt. Skattemyndighetene kan kreve tilleggsdokumentasjon fra selskaper som krever refusjon for inngående avgift, slik at krav på 8

9 banker, finansinstitusjoner og leverandører, sitter vi igjen med selskaper som ikke har andre identifiserbare regnskapsbrukere enn eierne. Tallene i tabell 2 og 3 gjør at man kan stille spørsmålstegn ved begrunnelsen flertallet i utredningen bruker for å videreføre revisjonsplikten for små AS, siden svært mange små AS ikke har de regnskapsbrukerne som flertallet legger vekt på. Særlig for de minste av de små AS blir argumentasjonen lite relevant: Nesten 12 % av samtlige norske AS mangler andre identifiserbare brukergrupper enn eierne Hva koster revisjonen? En av ulempene med lovbestemt revisjonsplikt for alle er kostnadene forbundet med revisjonen. For selskapene består den av to deler: Den ene fanger opp kostnadene som påløper internt i bedriften, f. eks. fordi ansatte må legge forhold til rette for at revisor kan gjøre jobben sin. Den andre delen gjelder honoraret som går til revisor. Det er kun den siste komponenten, revisjonshonoraret, som det finnes pålitelige tall for. Utvalget har slitt med å finne tall på hva små AS betaler for den lovpålagte revisjonen: Anslaget på gjennomsnittlig revisjonshonorar varierer fra kr til kr (se NOU s. 66 og 82). Regnskapstallene fjerner mesteparten av usikkerheten om hva de regnskapspliktige AS ene betalte i Tallene i tabell 2 viser at et lite AS i gjennomsnitt betalte kr for den lovpålagte revisjonen, og at de i sum betalte (3,606 * 0,339 =) 1,22 mrd kr. For selskaper som ikke er små er gjennomsnittshonoraret kr, medianen kr , og i sum betalte de 2,38 mrd kr. De selskapene som ikke har andre identifiserbare brukergrupper enn eierne (jf. tabell 3) betalte i gjennomsnitt kr for revisjonen, og 164,2 mill kr sett under ett. Revisjonsstandardene er ikke (og har aldri vært) innrettet mot revisjon av små selskaper. Det henger sammen med at behovet for reviderte regnskaper er størst for mellomstore og store selskaper. I de senere årene har norske revisjonsstandarder blitt tilpasset de internasjonale revisjonsstandardene. Det har ført til at hensynet til små AS har blitt ytterligere nedprioritert. Årsaken er at toneangivende land i det internasjonale samarbeidet ikke har tenkt spesielt på revisjon av små AS, hvilket er naturlig siden små AS er fritatt fra plikten. Når revisjonsplikten gjelder uavhengig av nivået på aktiviteten i selskapet og de samme standardene må følges, vil små selskaper relativt sett betale mest for revisjonen. Dette er illustrert i figur 2. Revisjonskostnadene i prosent av selskapenes omsetning er mye høyere for små AS enn for store AS. Eksempelvis betalte små AS i gjennomsnitt 1,04 % av omsetningen til revisor, mens selskaper med en omsetning mellom 200 og 700 mill kr betalte 0,05 % av omsetningen til revisor. 13 tilbakebetaling av inngående avgift ikke er et tungtveiende argument for å videreføre revisjonsplikten for små AS. 11 I følge den danske utredningen var av AS uten selvstendig driftsaktivitet (Erhvervs- og Selskabsstyrelsen 2005 s. 13). I Sverige er det revisjonspliktige selskaper, og av disse er hvilende (SOU 2008:32 s. 23). I NOU 2008:12 gis det ingen tall på hvor mange selskaper som driftsmessig sett er tomme, men hvis man med driftsmessig tomme mener kr null i driftsinntekter var andelen 19,2 % i 2006 og (46583 / =) 25,3 % i Berzins, Bøhren og Rydland (2008) opererer med aktive selskaper, og i 2005 er andelen ikke-aktive AS 34 % (tall på linje 1 og 8 i tabell 4.1). 12 Revisjonshonoraret er estimert for ca ¼-del av selskapene. Estimeringen har liten påvirkning på gjennomsnittene og medianene, se appendikset. 13 Det er vanskelig å måle hvorvidt revisjonskostnadene for norske selskaper er høye eller lave sammenliknet med andre land siden regelverket varierer og variasjoner i regelverket påvirket hvor mye revisor må gjøre 9

10 Det er tankevekkende å se selskapenes samlede revisjonshonorar i lys av den samlede inntektsskatten. De små AS ene betalte (109,075 mrd kr * 0,038 = ) 4,1 mrd kr i inntektsskatt og 1,22 mrd kr i revisjonshonorar. De ikke-små AS ene betalte nær 105 mrd kr i inntektsskatt og 2,38 mrd kr i revisjonshonorar. Hvis revisjonsplikten skal beholdes fordi revisorene skal dekke skattemyndighetenes kontrollbehov (NOU s. 71), kan man reflektere over hvordan ressursene blir prioritert: 33,9 % av kontrollkostnadene (i form av revisjonshonorarene) brukes på skatteytere som står for 3,8 % av inntektsskatten. Man kunne vurdert om det ville vært mer hensiktsmessig å rette en større del av ressursinnsatsen mot selskaper som ikke er små, siden det er disse som samfunnsøkonomisk sett betyr noe. 14 (kompliserte regler krever mer arbeid enn enklere regler). Francis (2004, 2008) dokumenterer samme mønster for amerikanske børsnoterte selskaper som i figur 2. For de 10 % største børsnoterte selskapene på NYSE i 2005, utgjorde revisjonshonoraret mindre enn 0,01 % av omsetningen i 2005, mens honoraret var litt over 3 % av omsetningen for de 10 % minste selskapene. Det er helt naturlig at børsnoterte selskaper har høyere revisjonskostnader enn norske private selskaper. Det gjelder kanskje særlig på NYSE, siden US GAAP er et meget omfattende regelverk og rapporteringskravene på NYSE er meget omfattende. 14 Misforholdet mellom offentlige inntekter og revisjonshonoraret blir noe mindre når vi tar merverdi- og arbeidsgiveravgiften med i regnestykket. Hvis vi antar at skyldig offentlige avgifter per er et representativt anslag for hva de seks terminene i 2006 utgjør, får vi at små AS står for ca 8,5 % av de samlede skatter og avgifter som innkreves gjennom AS ene. 10

11 6. Hensynet til å bekjempe økonomisk kriminalitet Revisors har etter flertallets syn gjennom revisjon av årsregnskapet en viktig rolle i å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. (NOU s. 72). Å tallfeste hvor ofte revisor forebygger og avdekker økonomisk kriminalitet er krevende, og regnskapsinformasjon gir liten direkte hjelp. De sakene som blir kjent gjennom media gjelder saker hvor revisor ikke har forhindret økonomisk kriminalitet (som f. eks. i Finance Credit og Sponsor Service), men dette er saker som ikke sier noe om hvor ofte revisor forebygger og avdekker økonomisk kriminalitet. I utredningen (s. 80) refereres en NHO-undersøkelse som viser at revisor korrigerer årsresultatet i 20 % av selskapene, men om korreksjonene skyldes at revisor har hindret et straffbart forhold er ukjent. Det er imidlertid grunn til å tro at revisor, gjennom sin veiledning og preventive rolle, bidrar til bedre regeletterlevelse og dermed mindre økonomisk kriminalitet (NOU s. 72). Mye kan med andre ord bli tatt på kammerset, og dermed forbli en hemmelighet mellom revisor og kunde. De som ønsker å bruke AS til kriminelle formål, trenger imidlertid ikke å ha kontakt med revisor annet enn ved etableringen: For nyetablerte AS kan første regnskapsår være inntil 18 mnd (regnskapsloven 1-7). Legger vi til 8 måneder som selskapene lovlig kan vente før forsinkelsesgebyr begynner å løpe (pga. manglende innsending av årsregnskapet), kan selskapene holde det gående i 2 år før revisor må ta affære. Flertall i utvalget argumenterer for fortsatt revisjonsplikt for små AS fordi revisorenes innrapporteringer til Økokrim om mistenkelige transaksjoner.. har økt vesentlig de senere årene. (NOU s 72). Hvor stor økningen har vært, hvor mange innrapporteringer det er snakk om, om innrapporteringene gjelder små AS eller kommer fra revisorene til små AS, sies det ingen ting om. Innrapporteringene fra revisorene økte med 112 % fra 2004 til 2005, gikk ned med 13 % fra 2005 til 2006, for så å øke igjen med 63 % fra 2006 til 2007 (Økokrim 2007 s. 13). Økningen er betydelig, men antallet innrapporteringer er få. I 2004 foretok revisorene 25 innrapporteringer, og i 2007 var antallet økt til 75. Antallet synes ubetydelig når man tar i betraktning at revisorene hadde mer enn revisjonsoppdrag i 2007 (Kredittilsynet 2008) og at de følgelig har revidert millioner av transaksjoner. I Danmark var konklusjonen at revisjon av årsregnskapet ikke var noe effektivt hinder mot økonomisk kriminalitet (NOU s. 47, Erhvervs- og Selskabsstyrelsen 2005 s ), og Christophersen og Grimstad (2009) deler det danske synet: En rekke saker de senere årene har vist at misligheter og regnskapsjuks ikke blir avslørt av selskapenes valgte revisor. Kontrollene til Skatt Øst tyder på det samme. Etter sin kontroll av likningspapirene for 2007 kom Skatt Øst til at selskapene hadde unndratt 15,4 mrd kr fra beskatning (Aftenposten 2009), og de fleste skattyterne var AS og ASA i følge Skatt Øst (opplyst på telefon). Det er med andre ord delte oppfatninger om hvilket bidrag revisorene gir hva gjelder forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet. Hvor viktig er det at revisor bidrar til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet i små AS? Siden det ikke finnes informasjon om hva revisorer forhindrer er det vanskelig å gi klare svar. En måte å belyse revisors betydning på, får man imidlertid ved å anta at betydningen avtar ettersom potensialet for negative konsekvenser av kriminaliteten avtar. Da kan vi relatere selskaper av ulike størrelse til deres samfunnsøkonomiske betydning og hva disse betaler for revisjonen. Det er gjort i tabell 4. 11

12 Tabell 4: Antall AS i 2006 med forskjellige krav til omsetning Små AS med driftsinntekter: Antall Andel Snitt oms. Median oms. Oms i % Snitt rev.hon. mindre enn 5 mill kr , ,60 % 10,55 mindre enn 4 mill kr , ,80 % 10,27 mindre enn 3 mill kr , ,00 % 9,91 mindre enn 2 mill kr , ,20 % 9,39 mindre enn 1 mill kr , ,50 % 8,78 Note: Antall viser antall små AS i 2006 når kriteriene for et lite AS er som i NOU med unntak av omsetningen, som i denne tabellen varierer fra 1 til 5 mill kr. Andel viser antall små AS som andel av samtlige regnskapspliktige AS i 2006 (som var ). Snitt oms (median oms) viser gjennomsnittlig (median) driftsinntekt per størrelseskategori i kr Oms i % viser hvor mye samlet omsetning for små AS utgjør i prosent av driftsinntektene for alle AS. Snitt rev.hon. viser gjennomsnittlig revisjonshonorar per størrelseskategori i kr Det typiske revisjonshonorar målt ved medianen er stabil over omsetningsgrensene (medianen ligger mellom kr og kr ). Fra tabell 4 ser vi at 51 % av alle norske AS har en omsetning under 2 mill kr. Disse står for 1,2 % av den samlede omsetningen i alle AS. Mange av disse har svært liten omsetning (hvilket forklarer hvorfor medianen er mye lavere enn gjennomsnittet), og i gruppen små AS med omsetning under 2 mill kr har det representative selskapet kr i omsetning og et revisjonshonorar på kr Når selskapene er så små, kan man stille spørsmålet om det er samfunnsøkonomisk fornuftig at de pålegges revisjonsplikt. Spørsmålet blir enda mer relevant når omsetningsgrensen settes på 1 mill kr. Da går 1/3-del av omsetningen i det typiske selskapet (målt ved median omsetning) til revisor. 7. Hvor mange vil velge bort revisor? Det er vanskelig å spå om hvor mange små AS som vil velge bort revisor dersom det blir mulig. Regelverket er så komplisert og omfattende at mange selskaper må ha hjelp, og av den grunn vil en god del beholde revisor. En annen årsak er at leverandører, kunder, banker etc kan stille krav om reviderte regnskaper. 15 Svanstrøm (2008) har undersøkt hvordan svenske ledere av små og mellomstore bedrifter vurderer revisjonsplikten. Blant de minste foretakene (dvs. foretak med 1 til 5 ansatte) svarer 55 % at de vil beholde revisor selv om de ikke var nødt til det. Majoriteten av de spurte vil også beholde revisor i undersøkelsen til Chung og Narashimhan (2001). I Danmark ble revisjonen gjort valgfri for de minste AS ene i 2006, men det var først i 2007 at de fleste selskapene reelt sett hadde anledning til å velge bort revisor. Erfaringene per april 2008 var at hvert femte danske selskap hadde valgt bort revisjonen av årsregnskapet, men Erhvervs- og Selskabsstyrelsen tror det bare er starten og andelen vil gå opp (Håndværksrådet 2008). I Storbritannia har revisjonen vært valgfri for små selskaper i mange år, og i utredningen (s. 53) refereres det tall som viser at mellom 60 % og 90 % av de som kunne valgt bort revisor, faktisk har gjort det. Blir ordningen valgfri, er det selskapenes egen vurdering av fordelene og ulempene som vil være bestemmende. Her har forskningen i dag lite å bidra fordi eksisterende forskning gjelder selskaper som er større enn (majoriteten av) de som eventuelt vil komme inn under ordningen i Norge. Eksempelvis må de minste selskapene hos Svanstrøm (2008) ha en ansatt. I Norge 15 Etter forslaget i NOU 2008:12 vil minoritetseiere som eier minst 10 % kunne kreve at selskapet har revisor. Videre foreslås det at skattemyndighetene skal få anledning til å pålegge revisjon i inntil tre år etter at det er påvist vesentlige overtredelser av likningsloven eller bokføringsloven. 12

13 har 65 % av de som etter forslaget vil kunne omfattes av ordningen ingen ansatte, og dermed er utvalget ikke representativt Oppsummering EU har som uttalt målsetting å redusere de administrative byrdene for næringslivet med 25 %. Som et ledd i dette har alle EU-land unntatt Sverige fjernet revisjonsplikten for små AS. 17 Forslaget i Sverige går på å oppheve revisjonsplikten for små AS i 2010, og da med vesentlig romsligere kriterier enn det som vurderes i Norge. I Sverige vil 96,5 % av alle som i dag er revisjonspliktige bli definert som små selskaper hvis forslaget om å bruke EU-rettens maksimale terskelverdier blir vedtatt (NOU s. 52). Spørsmålet norske politikere snart må ta stilling til, er om Norges skal bli det eneste landet i Europa som krever at små AS må publisere reviderte årsregnskaper. Argumentasjonen til flertallet i NOU 2008:12 bærer etter min oppfatning preg av at de tror små AS har langt flere regnskapsbrukere enn det som faktisk er tilfelle. Når det er situasjonen og regnskapene til de minste AS ene betyr svært lite for samfunnet som helhet, er min konklusjon at revisjonsplikten bør oppheves for de minste AS ene. Hvordan man skal definere de minste AS ene kan det være grunn til å vurdere nærmere. En mulighet er å starte med selskaper som er enda mindre enn de som omfattes av terskelverdiene i utvalgets forslag, høste erfaringer, for så å justere terskelverdiene opp eller ned, avhengig av de erfaringer man får. Man kan eksempelvis starte med å oppheve revisjonsplikten for selskaper med omsetning under 2 mill kr. Disse utgjør 51 % av alle AS, står for 1,2 % av all omsetning i samtlige AS og har til sammen vel ansatte (hvorav de fleste sannsynligvis er eieren eller andre familiemedlemmer). Følgelig er det meget små muligheter for at det skal bli store skadevirkninger av at disse selv får bestemme om revisor skal revidere årsregnskapene. 16 Hvis banker mener reviderte regnskaper gir økt sikkerhet, bør selskaper som frivillig velger å få regnskapene revidert oppnå gunstigere betingelser enn selskaper som ikke fremlegger reviderte regnskaper. Denne hypotesen for støtte hos Kim, Simunic, Stein og Yi (2007), men ikke hos Willikens (2008). I begge studiene består utvalget av selskaper som er større enn de som eventuelt blir omfattet av et fritak i Norge. 17 Gjennomgangen av EU-landenes revisjonsplikt i NOU 2008:12 dekker 15 land. Malta er at av landene som ikke er med i oversikten, men landet har revisjonsplikt (SOU 2008:32) og det vurderer om revisjonsplikten skal beholdes (Malta 2007). For land som blitt medlemmer av EU i 2004 eller senere er informasjon om revisjonsplikten ikke lett tilgjengelig (SOU 2008: 32 s. 153). Slovakia (Slovakia 2009) har imidlertid revisjonsplikt for små AS som børsnoterte og alle AS som er mellomstore eller store. 13

14 Appendiks: Informasjon om datagrunnlaget og beregningen av revisjonshonorarene Datakilden: Jeg bruker data hentet fra Senter for Eierskapsforskning ved Handelshøyskolen BI. Senteret får sine data fra Experian AS (tidligere Creditinform AS). Fra Regnskapsregisteret får Experian oversendt alle mottatte årsregnskaper. Experian kvalitetssikrer dataene og lagrer alt elektronisk. Etter hvert som regnskapene kommer inn til Brønnøysund, blir Experians database oppdatert. Jeg bruker datafiler som er à jour per september For nærmere informasjon om databasen ved Senter for eierskapsforskning, se Berzins, Bøhren og Rydland (2008). Estimering av revisjonshonoraret: Registreringsrutinene hos Experian ble lagt om Samlet honorar til revisor ble før denne datoen registrert med ett beløp, mens registreringene fra og med denne datoen ble gjort med ett beløp som gjaldt honorar for lovpålagt revisjon og ett beløp som gjaldt honorar for andre tjenester. Det er variabel kvalitet på noteopplysningene, og kvaliteten er dårligst for de minste selskapene. For 6,23 % (2,47 %) av de små (ikke-små) AS ene er honorar til revisor ikke oppgitt, og for 9,89 % (7,23 %) er revisjonshonoraret for små (ikke-små) AS oppgitt til kr null. Jeg holder det for lite sannsynlig at revisorer utfører den lovpålagte revisjonen vederlagsfritt. For små (ikke-små) AS hvor notene ikke gir opplysninger om revisjonshonoraret eller revisjonshonoraret er oppgitt til kr null, samt for selskaper registrert før , er revisjonshonoraret satt til gjennomsnittlig honorar for små (ikke-små) AS registrert eller senere. Det betyr at revisjonshonoraret er satt til gjennomsnittlig honorar for selskaper med kvalifiserende noteopplysninger for hhv 27,7 % små AS og 24,1 % ikke-små AS. Grunnlaget for estimeringen av gjennomsnittlig honorar er kvalifiserende noteopplysninger for små AS og ikke-små AS. Effekten av å estimere revisjonshonoraret for selskaper som er registrert med null i revisjonshonorar og manglende informasjon om revisjonshonoraret for selskaper registrert eller senere, er som følger: Når revisjonshonoraret estimeres øker gjennomsnittlig (median) revisjonshonorar fra kr (kr 8 000) til kr (kr ) for små AS, mens gjennomsnittlig (median) revisjonshonorar øker fra kr (kr ) til kr (kr ) for de resterende AS ene. Referanser Aftenposten ,4 mrd. unndratt skatt. Morgenutgavens økonomidel s. 4, 4. februar. Benson, G.J The value of SEC s accounting disclosure requirements. The Accounting Review. 44 (July), Berzins, J., Ø. Bøhren og P. Rydland Corporate finance and governance in firms with limited liability. Basic characteristics., Research Report No. 1. Centre for Corporate Governance Research, Handelshøyskolen BI. Bråthen, T Revisjonsplikten for AS, NUF og SPE. Magma, 11 (6), Christophersen, Y. og E. Grimstad Tro det ikke når du ser det. Debattinnlegg, Aftenposten Econ Konsekvenser av avskaffelse av lovpålagt revisjon for små aksjeselskaper. Utarbeidet for Den norske Revisorforening. Rapport nr. 29. Erhvervs- og Selskabsstyrelsen Rapport om revisionspligten for B-virksomheter (små selskaber), Martz. Francis, J.R What do we know about audit quality? The British Accounting Review. 36,

15 Francis, J.R A framework for understanding and researhing audit quality. Foredrag, SDA Bocconi, Sept. 26. Håndværksrådet Omkring små selskaber har fravalgt revisjonspåtegningen. Nyhedsbreve Imhoff, E.A Accounting quality, auditing and corporate governance. Accounting Horizon, supplement, Kim, J.-B., D.A. Simunic, M.T. Stein og C.H. Yi Voluntarily audits and the cost of debt capital for privately held firms: Korean Evidence. Working paper, University of British Columbia. Kredittilsynet Dokumentbaserte tilsyn med revisorer og revisjonsselskap i Rapport, April. Malta Memorandum on a communication from the Comission on a simplified business environment for companies in the areas of company law, accounting and auditing (COM (2007) 394. Ministry of Finance, 24. September, ation/papers/7812(a).pdf+auditing+requirements+malta&hl=en&ct=clnk&cd=2 NYSE History. New York Stock Exchange, NOU 2008:12 Revisjonsplikten for små foretak. Offentlig utredning avgitt til Finansdepartementet 27. juni Simunic, D., and M.T. Stein Product Differentiation in Auditing: A Study of Auditor Choice in the market for unseasoned new issues. Vancouver B.C.: The Canadian Certified General Accountants Research Foundation. Slovenia Doing business in Slovenia. Svanstrøm, T Revision och rådgivning. Efterfrågan, kvalitet och oberonde. Doktoravhandling, Umeå University. Watkins, A.L., Hillison, W. og Morecroft, S.E Audit quality: A synthesis of theory and empirical evidence. Journal of Accounting Literature. 23, Willikens, M The role of external auditing in private companies. Working paper. Katholieke Universiteit Leuven. Økokrim Årsrapport 2007 for Enheten for finansiell etterretning. 15

John Christian Langli Institutt for regnskap, revisjon og jus Handelshøyskolen BI 0442 Oslo. Nydalen 22. oktober 2008

John Christian Langli Institutt for regnskap, revisjon og jus Handelshøyskolen BI 0442 Oslo. Nydalen 22. oktober 2008 John Christian Langli Institutt for regnskap, revisjon og jus Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Nydalen 22. oktober 2008 Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Jeg viser til Finansdepartementets

Detaljer

Revisjonsplikt fra 2011?

Revisjonsplikt fra 2011? Revisjonsplikt fra 2011? Behovet for revisjon endres ikke fordi om revisjonsplikten forsvinner. Bevar tilliten til ditt selskap. Hvem kan velge bort den lovpliktige revisjonen? Må oppfylle følgende tre

Detaljer

=jir av de registrerte aksjeselskapene pr (uavhengig av størrelse for øvrig)

=jir av de registrerte aksjeselskapene pr (uavhengig av størrelse for øvrig) =jir _llå _i,_ Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: Oslo, 20. oktober 2008 Vår ref: Camilla Forgaard Andreassen / DOK-2008-02211 HØRING - NOU 2008: 12 REVISJONSPLIKTEN FOR SMÅ FORETAK

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 978 655 521 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORGESTAXI AS Forretningsadresse: Ensjøveien 20 0661 OSLO

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 980 403 084 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORGESTAXI OSLO AS Forretningsadresse: Ensjøveien 20 0661

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2014 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 913 074 270 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: AVINOR FLYSIKRING AS Forretningsadresse: Dronning Eufemias

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2016 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 998 415 780 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FILAGO AS Forretningsadresse: Kjelsåsveien 160 0491 OSLO

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 991 295 046 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MERSEY AS Forretningsadresse: Knudsmyr 19 4625 FLEKKERØY

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 981 958 373 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MEDIEHUSET NETTAVISEN AS Forretningsadresse: Grensen 17

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2016 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 912 762 203 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FRAMO AS Forretningsadresse: Florvågvegen 39 5305 FLORVÅG

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 953 323 141 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FRØSETH AS Forretningsadresse: Ravlovegen 144 7657 VERDAL

Detaljer

Næringslivets. ønskeliste for forenkling. Sandra Riise Administrerende direktør i NARF

Næringslivets. ønskeliste for forenkling. Sandra Riise Administrerende direktør i NARF Næringslivets ønskeliste for forenkling på økonomiområdet Sandra Riise Administrerende direktør i NARF 1. Næringslivet i Norge 2. NARF og Regnskapsførerbransjen 3. Forutsetning for forenkling 4. Ønskelista

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2018 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 990 759 480 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: GRILSTAD HOLDING AS Forretningsadresse: Ranheimsvegen

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 984 413 661 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NOTODDEN LUFTHAVN AS Forretningsadresse: Merdevegen 18

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 895 862 312 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: EQOLOGY AS Forretningsadresse: Lilleakerveien 2B 0283

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 922 412 618 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: SKJEBERGKILENS MARINA AS Forretningsadresse: Ullerøyveien

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2016 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 933 174 697 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: ADRA SOFTWARE AS Forretningsadresse: Brugata 19 0186 OSLO

Detaljer

HØringsuttalelse- Implementering av EU-kommisjonens rekommandasjon 5. juni 2008 om begrensning av revisorers erstatningsansvar.

HØringsuttalelse- Implementering av EU-kommisjonens rekommandasjon 5. juni 2008 om begrensning av revisorers erstatningsansvar. HANDELSHØYSKOLEN Telefon 06600 www.bi.no Nydalsveien 37, 0484 Oslo Telefaks 21 04 80 00 info@bi.no Postadresse 0442 Oslo Studieinfo. tlf. 810 00 500 Org. nr. 971 22 8865 Det Kongelige Finansdepartement

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 974 526 441 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORDIC HALIBUT AS Forretningsadresse: Strandgaten 223

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 994 080 563 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MARKEVEIEN 4A AS Forretningsadresse: Skuteviksbodene 22

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 979 647 611 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORGESTAXI BERGEN AS Forretningsadresse: Kokstadvegen

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 997 858 476 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: INVESTORGRUPPEN AS Forretningsadresse: Skuteviksboder

Detaljer

Revisjonsberetning. Revisjonsberetningen inneholder følgende grunnelementer: Normalberetning

Revisjonsberetning. Revisjonsberetningen inneholder følgende grunnelementer: Normalberetning Forside / Revisjonsberetning Revisjonsberetning Oppdatert: 30.05.2017 Revisjon innebærer at årsregnskaper og visse andre opplysninger kontrolleres av en godkjent, uavhengig revisor som så gir en skriftlig

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2016 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 986 876 219 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: IPHONE AS Forretningsadresse: Karenslyst Allè 4 0278 OSLO

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 990 034 036 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: SKARSJØ AS Forretningsadresse: Havna 9068 NORD-LENANGEN

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 992 709 952 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: REGINA FISK AS Forretningsadresse: 9450 HAMNVIK Regnskapsår

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ /

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ / Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat om oppgave- og dokumentasjonsplikt for

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 933 174 697 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: ADRA SOFTWARE AS Forretningsadresse: Brugata 19 0186 OSLO

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 968 349 627 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN BETANIEN BERGEN Forretningsadresse: Vestlundveien

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 982 404 479 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: JETPAK NORGE AS Forretningsadresse: Fritjov Nansens vei

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 883 431 502 Organisasjonsform: Eierseksjonssameie Foretaksnavn: SAMEIET DRONNINGENSGATE 4 Forretningsadresse: c/o

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 960 496 760 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN KONTROLLRÅDET Forretningsadresse: Rådhusgata 4

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 996 288 668 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: KANALBYEN UTVIKLING AS Forretningsadresse: Gravane 4 4610

Detaljer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2014 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 960 496 760 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN KONTROLLRÅDET Forretningsadresse: Rådhusgata 4

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013)

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Innhold 1. Innledning og virkeområde 2. Lov og forskrift 3. Formål 4. Balanseposter og verdier 5. Ubetydelige balanseposter 6. Typer

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 919 036 508 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FAKTISK.NO AS Forretningsadresse: Pilestredet 8 0180 OSLO

Detaljer

Årsoppgjøret KEM - Kunstnernes Eget Materialutsalg SA. Innhold: Resultat Balanse Noter Revisors beretning. Org.

Årsoppgjøret KEM - Kunstnernes Eget Materialutsalg SA. Innhold: Resultat Balanse Noter Revisors beretning. Org. Årsoppgjøret 2017 Innhold: Resultat Balanse Revisors beretning Org.nr: 957 874 142 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2017 2016 Salgsinntekt 21 568 140 20 372 229 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsoppgjøret KEM - Kunstnernes Eget Materialutsalg SA. Innhold: Resultat Balanse Noter Revisors beretning. Org.

Årsoppgjøret KEM - Kunstnernes Eget Materialutsalg SA. Innhold: Resultat Balanse Noter Revisors beretning. Org. Årsoppgjøret 2018 Innhold: Resultat Balanse Revisors beretning Org.nr: 957 874 142 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2018 2017 Salgsinntekt 22 193 437 21 568 140 Annen driftsinntekt

Detaljer

Proff? Forvalt har konsesjon til å utgi kredittinformasjon og er distributør av verdiøkt informasjon fra blant annet Brønnøysundregistrene.

Proff? Forvalt har konsesjon til å utgi kredittinformasjon og er distributør av verdiøkt informasjon fra blant annet Brønnøysundregistrene. Full firmarapport 08.10.2013 PIPEREP AS Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 996707695 MVA Status Aktivt Innhold 1. Firmainformasjon 2. Roller og nettverk 3. Regnskapstall 4.

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 960 496 760 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN KONTROLLRÅDET Forretningsadresse: Rådhusgata 4

Detaljer

AA God kredittverdighet

AA God kredittverdighet Totalrapport BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS 998594782 16.jun.2014 Firmainformasjon BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS Orgnr.: 998594782 Juridisk adresse: D-U-N-S: 345043809 Besøksadresse: Telefon: 90603306 Postadresse:

Detaljer

Jordalen Kraft AS Årsregnskap 2018

Jordalen Kraft AS Årsregnskap 2018 Jordalen Kraft AS Årsregnskap 2018 RESULTATREGNSKAP JORDALEN KRAFT AS DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2018 2017 Salgsinntekt 9 699 315 3 054 773 Annen driftsinntekt 0 86 056 Sum driftsinntekter

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2012 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 960 496 760 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN KONTROLLRÅDET Forretningsadresse: Rådhusgata 4

Detaljer

Brunstad Kristelige Menighet Sandefjord. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Brunstad Kristelige Menighet Sandefjord. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2017 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Årsberetning 2017 Adresse: Bottenveien 5, 3241 SANDEFJORD Org.nr: 981 366 069 MVA Virksomhetens art

Detaljer

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2006 A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Høydepunkter Sterk resultatfremgang for Alpharma Alpharma posisjonert som et Specialty Pharmaceutical Company Dean Mitchell ansatt som ny konsernsjef

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

NITO Takst Service AS

NITO Takst Service AS NITO Takst Service AS Resultatregnskap Note 2016 2015 DRIFTSINNTEKTER Serviceavgift 2 911 573 2 818 045 Kursinntekter 8 795 255 11 624 133 Andre driftsinntekter 8 371 386 7 365 452 Sum driftsinntekter

Detaljer

Kvartalsrapport Q2 2012

Kvartalsrapport Q2 2012 Kvartalsrapport Q2 2012 Resultatregnskap, balanse og noter RESULTATREGNSKAP Beløp i hele 1 000 kroner Noter 2. kvartal 2012 2. kvartal 2011 01.01.2012-30.06.2012 01.01.2011-30.06.2011 01.01.2011-31.12.2011

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2014 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 911 791 951 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: JETPAK BERGEN AS Forretningsadresse: Lønningsvegen 2 5258

Detaljer

AA God kredittverdighet

AA God kredittverdighet Totalrapport BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS 998594782 24.jul.2015 Firmainformasjon BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS Orgnr.: 998594782 Juridisk adresse: D-U-N-S: 345043809 Besøksadresse: Telefon: 90603306 Postadresse:

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Saksenvik Kraft AS Årsregnskap 2018

Saksenvik Kraft AS Årsregnskap 2018 Saksenvik Kraft AS Årsregnskap 2018 RESULTATREGNSKAP SAKSENVIK KRAFT AS DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2018 2017 Energisalg 19 465 003 8 708 619 Annen driftsinntekt 0 762 648 Sum driftsinntekter

Detaljer

PIPEREP AS. Innhold. Full firmarapport 11.07.2014. Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 912185141 MVA

PIPEREP AS. Innhold. Full firmarapport 11.07.2014. Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 912185141 MVA Full firmarapport 11.07.2014 PIPEREP AS Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 912185141 MVA Status Aktivt Innhold 1. Firmainformasjon 2. Roller og nettverk 3. Regnskapstall 4.

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 Dalen Vannverk SA

Resultatregnskap for 2012 Dalen Vannverk SA Resultatregnskap for 2012 Dalen Vannverk SA Note 2012 2011 Salgsinntekt 2 044 471 1 910 716 Sum driftsinntekter 2 044 471 1 910 716 Varekostnad 74 110 80 097 Lønnskostnad 389 196 324 695 Avskrivning på

Detaljer

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2012/02/ beregning_av_maksimalt_konsernbidrag_-_en_pedagogisk_note?

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS Virksomhetens art har som formål å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim.

Detaljer

Ishockeyklubben Stavanger 4009 Stavanger

Ishockeyklubben Stavanger 4009 Stavanger Årsregnskap for 2016 4009 Stavanger Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015 Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter

Detaljer

NBNP 2 AS Org.nr

NBNP 2 AS Org.nr Årsregnskap 2018 Org.nr. 998 845 467 Innhold Resultat Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for perioden 1. januar til 31. desember Alle beløp i NOK Noter 2018 2017 Driftskostnader: Lønn og

Detaljer

Konsern Resultatregnskap for 2013 NORDIC SEAFARMS AS Konsern

Konsern Resultatregnskap for 2013 NORDIC SEAFARMS AS Konsern Resultatregnskap for Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferd... Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler og

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 960 496 760 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN KONTROLLRÅDET Forretningsadresse: Rådhusgata 4

Detaljer

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september.

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september. Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september Kari Fallmyr Disposisjon Erfaringer årsoppgjøret 2009 - Noteopplysninger

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høyring av forslag om endringar i reglane om informasjonshandsaminga i Skatteetaten Ansvarlig: Finansdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høyring av forslag om endringar i reglane om informasjonshandsaminga i Skatteetaten Ansvarlig: Finansdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høyring av forslag om endringar i reglane om informasjonshandsaminga i Skatteetaten Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet 16/2005 18/00067 30.05.2018 Kristin Johnsrud

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Grytendal Kraftverk AS

Grytendal Kraftverk AS Grytendal Kraftverk AS Årsregnskap 2018 RESULTATREGNSKAP GRYTENDAL KRAFTVERK AS DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2018 2017 Varekostnad 17 250 0 Avskriving av driftsmidler 2 135 613 0 Annen driftskostnad

Detaljer

TAX JUSTICE NETWORK - NORGE 0164 OSLO

TAX JUSTICE NETWORK - NORGE 0164 OSLO Årsregnskap for 2018 0164 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Calculare Regnskap AS Henrik Ibsens gate 28 0255 OSLO Org.nr. 895627542 Utarbeidet med:

Detaljer

Kragerø Revisjon AS 1

Kragerø Revisjon AS 1 Kragerø Revisjon AS 1 Til hele styret for Sameiet 1 Skrubbodden Boliger Kragerø, den 16. juni 2015 ENGASJEMENTSBREV Vi er valgt som revisor for Sameiet 1 Skrubbodden Boliger med virkning fra og med regnskapsåret

Detaljer

Årsberetning og årsregnskap for. Buskerud Trav Holding AS

Årsberetning og årsregnskap for. Buskerud Trav Holding AS Årsberetning og årsregnskap 2014 for Buskerud Trav Holding AS Organisasjonsnr.: 914 017 513 BUSKERUD TRAV HOLDING AS Side 1 ÅRSBERETNING 2014 1. Virksomhetens art og lokalisering Selskapet er et ideelt

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2016 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 979 484 534 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: TV 2 AS Forretningsadresse: Nøstegaten 72 5011 BERGEN

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2012 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2012 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2012 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 997 858 476 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: INVESTORGRUPPEN AS Forretningsadresse: Skuteviksboder

Detaljer

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE 3000 1 Innhold Punkt Innledning.....1-8 Sammenheng med revisjon av regnskapet. 9-12

Detaljer

www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013

www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013 www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013 Marianne Lie Registrert revisor med gjennomført høyere revisorstudium fra NHH Erfaring fra revisjon i store og mellomstore selskap samt stiftelser

Detaljer

AAA Høyeste kredittverdighet

AAA Høyeste kredittverdighet Utvidet rapport BEDRE INNEKLIMA AS 990162689 04.apr.2014 Firmainformasjon BEDRE INNEKLIMA AS Overvåk firma Orgnr.: 990162689 D-U-N-S: 566533563 Telefon: 95041135 Juridisk adresse: Bekkeveien 3, 3236 Sandefjord

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 983 224 601 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: THE NUUG FOUNDATION Forretningsadresse: Voksenkollveien 17D

Detaljer

IL ROS Arena Drift AS 3431 SPIKKESTAD

IL ROS Arena Drift AS 3431 SPIKKESTAD Årsregnskap for 2014 3431 SPIKKESTAD Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet

Detaljer

AAA Høyeste kredittverdighet

AAA Høyeste kredittverdighet Utvidet rapport ÅRVOLL BYGG AS 989794302 27.mai.2013 Firmainformasjon ÅRVOLL BYGG AS Orgnr.: 989794302 D-U-N-S: 548542278 Telefon: 22655100 Hjemmeside: www.aarvollbygg.no Epostadresse: kontakt@aarvollbygg.no

Detaljer

Mela Kraft AS Årsregnskap 2018

Mela Kraft AS Årsregnskap 2018 Mela Kraft AS Årsregnskap 2018 RESULTATREGNSKAP MELA KRAFT AS DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2018 2017 Energisalg 5 870 070 1 858 861 Sum driftsinntekter 5 870 070 1 858 861 Overføringskostnader

Detaljer

Finansregnskap med analyse

Finansregnskap med analyse Finansregnskap med analyse Regnskapsanalyse Med regnskapsanalyse forstår vi En systematisk undersøkelse av regnskapsdata med det formål å belyse og forklare bedriftens økonomiske stilling og utvikling.

Detaljer

Arsregnskapfor2016 ARKIVFORBUNDET AZETS. Org.nr Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning

Arsregnskapfor2016 ARKIVFORBUNDET AZETS. Org.nr Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning Arsregnskapfor2016 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Azets Insight AS AZETS Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015 Salgsinntekt

Detaljer

Resultatregnskap Dette oppsettet gjelder halvårsrapportering av økonomidata for private høgskoler. Malene er utformet for å dekke flere typer institusjoner. Det kan derfor være rekker

Detaljer

ÅRSBERETNING 2012 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS

ÅRSBERETNING 2012 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS ÅRSBERETNING 2012 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS Virksomhetens art har som formål å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim.

Detaljer

Høring - NOU 2019:11, Enklere merverdiavgift med én sats

Høring - NOU 2019:11, Enklere merverdiavgift med én sats REGNSKAP NORGE Støperigata 2, 0250 Oslo Postboks 99 Sentrum, 0101 Oslo 23 35 69 00 post@regnskapnorge.no regnskapnorge.no Finansdepartementet Sendt elektronisk Vår ref: Fs1926/RHH Deres ref: 19/285 Oslo,

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

Årsberetning for Gladengen Park Borettslag

Årsberetning for Gladengen Park Borettslag Årsberetning for Gladengen Park Borettslag 1. Virksomhetens art og hvor den drives Borettslaget er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i foretakets eiendom

Detaljer

1. Innledning. 2. Gjeldende rett

1. Innledning. 2. Gjeldende rett Høringsnotat basert på Finanstilsynet utkast til høringsnotat 4. november 2011 til Finansdepartementet om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon 1. Innledning Forslaget til endring av

Detaljer

Resultatregnskap Fagskolens navn: Org.nr: 01.01-31.12 Note 2016 2015 DBH-referanse Driftsinntekter Salgsinntekter 4 15 RE.1 Offentlige tilskudd 1 15 619 13 603 RE.2 Studieavgift 24 60 RE.3 Leieinntekter

Detaljer

Høring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste

Høring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste Finansdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/736 PF 17/00238 30.01.2018 Høring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste Ansvarlig myndighet:

Detaljer