FORSLAGSHEFTE ØKONOMI KONTINGENT FORSIKRING - BEVILGNINGER

Transkript

1 FORSLAGSHEFTE ØKONOMI KONTINGENT FORSIKRING - BEVILGNINGER Landsstyrets innstillinger til landsmøtet november 2002 September 2002

2 AKTIVITETSKONTO Forslag nr: 160 Fra: Distrikt Oslo og Akershus Opprettelse av aktivitetskonto i forbundet for medlemsrettet aktivitet Landsmøte vedtar å opprette aktivitetskonto med begrunnelse som vist i innstilling. Motivasjon: Følgende innstilling for opprettelse av aktivitetskonto: Avdelinger/klubber med vanskelig økonomi kan søke om støtte fra aktivitetskontoen til: medlemsrettet faglig aktivitet, utover vedtatt budsjett økonomiske vansker som følge av store avstander/vanskelig kommunikasjon. Søknaden om støtte sendes til forbundskontoret så tidlig som mulig og senest 14 dager før aktiviteten skal avholdes. Søknaden skal inneholde følgende: regnskap fra forrige periode vedtatt budsjett økonomisk status på søknadstidspunktet økonomisk oversikt over det/de forhold det søkes støtte for Søknader som mangler ovennevnte dokumentasjon avvises. Avslag på søknader kan påklages til forbundsstyret. Dersom det oppstår ekstraordinære tilfeller som ikke kommer inn under kriteriene for aktivitetskontoen, kan avdelingene/klubbene søke forbundsstyret om støtte fra aktivitetskontoen. Ubenyttede midler på aktivitetskontoen tilbakeføres til klubbene etter hvert regnskapsår. Forslag nr: 161 Fra: Distrikt Hedmark og Oppland Aktivitetskonto Landsmøtet ber landsstyret om å vurdere mulighetene for å opprette en aktivitetskonto for medlemsrettet aktivitet og en mulig finansiering av denne. Avdelinger/klubber med dårlig økonomi kan søke om støtte fra aktivitetskontoen til: Medlemsrettet faglig aktivitet utover vedtatte budsjett Økonomiske vansker som følge av store avstander / vanskelig kommunikasjon. Forslag nr: 162 Fra: Distrikt Vestfold og Telemark Opprettelse av aktivitetskonto i forbundet for medlemsrettet aktivitet? Landsmøte vedtar å opprette aktivitetskonto med begrunnelse som vist i innstilling. Følgende innstilling for opprettelse av aktivitetskonto: Avdelinger/klubber med vanskelig økonomi kan søke om støtte fra 2

3 aktivitetskontoen til: medlemsrettet faglig aktivitet, utover vedtatt budsjett økonomiske vansker som følge av store avstander/vanskelig kommunikasjon. Søknaden om støtte sendes til forbundskontoret så tidlig som mulig og senest 14 dager før aktiviteten skal avholdes. Søknaden skal inneholde følgende: regnskap fra forrige periode vedtatt budsjett økonomisk status på søknadstidspunktet økonomisk oversikt over det/de forhold det søkes støtte for Søknader som mangler ovennevnte dokumentasjon avvises. Avslag på søknader kan påklages til forbundsstyret. Dersom det oppstår ekstraordinære tilfeller som ikke kommer inn under kriteriene for aktivitetskontoen, kan avdelingene/klubbene søke forbundsstyret om støtte fra aktivitetskontoen. Ubenyttede midler på aktivitetskontoen tilbakeføres til klubbene etter hvert regnskapsår. Forslag nr: 163 Innstilling til forslag 160 til og med 162: Tiltredes ikke. KONTINGENT OG FORDELING Forslag nr: 164 Fra: Distrikt Oslo og Akershus Kontingentfordeling Kontingentsatsen på 1,2 prosent opprettholdes. Fordelingen endres fra 0,3 prosent til 0,4 prosent til distriktene og til 0,2 prosent til fagforeninger og landsomfattende klubber En styrking av forbundet gjøres først og fremst gjennom styrking av grunnorganisasjonene. Forslag nr: 165 Fra: Distrikt Agder Kontingent og fordeling Dagens kontingentnivå (1,2 prosent) og kontingentfordeling beholdes for kommende landsmøteperiode. Driftstilskudd til distriktet beholdes på dagens nivå i perioden, men pris-/indeksjusteres en gang i året. Kontingenten må ikke endres for kommende periode! Fordelingen av midlene ( 1.19) må opprettholdes slik at distriktene kan videreutvikle seg og at inntektene er forutsigbare. 3

4 Forslag nr: 166 Fra: Distrikt Rogaland Endring av 1.,19 pkt. 3 Avsetningene til kampfondet økes til 0,075 prosent. Grunnen til økningen er at det sannsynligvis vil være behov for et stort kampfond i fremtiden, samtidig som vi også har et stykke igjen til kampfondet oppfyller vedtektene med kroner bak hvert medlem. Forslag nr: 167 Fra: Distrikt Rogaland Økning av den prosentvise andelen kontingent på bekostning av den flate (overføringen som fastsettes i budsjettet år for år) overføringen Forslag Kontingenten fordeles slik: av 1,2 prosent går 0,15 prosent til distriktet 0,18 prosent til fagforeninger/landsomfattende klubber Ved å øke den prosentvise delen til distriktene får vi en fordeling som gjør at de som har mange medlemmer og de som verver mange nye medlemmer får en direkte uttelling i forhold til kontingentinntektene. Forslag nr: 168 Fra: Distrikt Rogaland Tilleggskontingent Distriktene skal kunne ilegge seg lokal kontingent etter vedtak på årsmøtet. Forutsetningen for dette er at spørsmålet om lokal kontingent er behandlet på to representantskapsmøte før det siste representantskapsmøtet kan gjøre endelig vedtak. Det er i dag stor forskjell på hvordan distriktene har organisert seg. Det vil være fornuftig at de også kan ilegge seg en lokalkontingent hvis det er behov. 4

5 Forslag nr: 169 Fra: Distrikt Trøndelag Lokal kontingent Lokal kontingent kan gjennomføres på lokale ledd. Lokale klubber og fagforeninger bør debattere dette spørsmålet på medlemsmøter. Distriktene skal ikke gis mulighet til å kreve inn lokal kontingent. Motivasjon: Det er viktig at den lokale organisasjonen vurderer kontingentnivået i forhold til behovet for driftsmidler. Samtidig er det viktig å sikre at innføring av lokal kontingent kun kan skje på klubb- eller fagforeningsnivå. Forslag nr. 170 Fra: Distrikt Trøndelag Kontingentnivå Kontingent på 1,2 prosent opprettholdes. Forslag nr: 171 Fra: Distrikt Finnmark 1.19 Kontingent Forslag til nytt pkt. 4 Femte setning endres til: Forbundets klubber, fagforeninger og distrikter kan gjennom særvedtekter fastsette kontingent osv. De som ser seg tvunget til å innføre tilleggskontingent lokalt gjør ikke dette uten at det er godt gjennomtenkt. En slik beslutning kan nok oppfattes av enkelte som en ekstra belastning, men vårt inntrykk er likevel at de som har innført ekstra kontingent har bred aksept for dette i sine medlemsmasser. Vi ser derfor ingen grunn til at denne retten skal nektes distriktene. Forslag nr: 172 Innstilling til forslagene 164 til og med 171: Kontingentsatsen på 1,2 prosent opprettholdes. Fordelingsnøkkel beholdes som i dag, jf. vedtektenes 1.19 pkt. 3: Til forbundet 0,90 prosent, derav 0,05 prosent til kampfondet, til distriktene 0,30 prosent, samlet kontingent 1,20 prosent. Kontingent til distriktene på 0,30 prosent fordeles på følgende måte: Landsomfattende klubber 0,18 prosent, fagforeninger 0,18 prosent. Vedtektenes 1.19 pkt. 4 beholdes som i dag. Siste avsnitt har følgende tekst: 5

6 Forbundets klubber og fagforeninger kan gjennom særvedtekter fastsette kontingent utover minimumskontingenten dersom situasjonen gjør dette nødvendig. Slik kontingent skal fortrinnsvis bygge på de samme prinsipper som 1.19 pkt. 2, dvs. at den fastsettes som en prosentsats. KONTINGENTTAK Forslag nr: 173 Fra: Distrikt Oslo og Akershus Kontingenttaket Kontingenttaket fjernes Alternativet til prosenttrekk er et fast kronebeløp for alle, men det er uaktuelt i dagens situasjon. Når forbundet opererer med et prosenttrekk, er det ingen grunn til at de som tjener mest ikke skal betale mest. Noe av bakgrunnen er en solidarisk tankegang. Det er mulig at dette virker rekrutteringshemmende. Da bør heller den sentrale kontingentsatsen senkes, og i større grad gå over til lokale egenkontingenter som kan tilpasses de enkelte miljøene. Det er fra flere miljøer i forbundet framhevet at en eventuell opphevelse av taket vil medføre at noen grupper vil komme til å melde seg ut, og at den høye kontingenten vil medføre problemer med nyrekruttering, spesielt i IT-bransjen. Det har derfor vært argumentert med at taket bør opprettholdes, men at det kan heves i takt med lønnsutviklinga. Forslag nr: 174 Fra: Distrikt Hedmark og Oppland Kontingenttak Kontingenten beholdes på 1,2 prosent av bruttoinntekt. Kontingenttaket settes til kr 600 per måned. Forslag nr: 175 Fra: Distrikt Buskerud Kontingenttak Kontingenttaket fjernes i sin helhet. I lys av forbundets økonomi må taket fjernes. Det har heller ikke gitt stor uttelling i forhold til medlemmer i IT-bransjen. Taket strider også mot solidaritetsprinsippet når de som tjener mye skal betale forholdsvis mindre en de som tjener lite. Taket gir også større administrasjonsoppgaver for forbundets forskjellige ledd. 6

7 Forslag nr: 176 Fra: Distrikt Vestfold og Telemark Kontingent Kontingent taket oppheves fra 1. januar I kommende landsmøteperiode gis det ikke anledning til kontingentøkning. Da landsmøtet i 1998 innførte et kontingent taket på 400 kroner var det faktisk sterk motstand mot å innføre taket. Ordningen ble likevel vedtatt med begrunnelse om at dette betydde mye for å verve og beholde medlemmer som var høyt lønnet. Ordningen har vært vanskelig å administrere inntil i våres da det ble enighet mellom partene at arbeidsgiver skulle håndtere tak reguleringen. Det er allikevel det prinsipielle ved ordningen som er årsak til at man bør vurdere å fjerne taket ved kommende landsmøte. Det er helt nødvendig å samlede kostnader for medlemskapet. Dette innebærer at dagens forsikringsordning på 289 kroner må medtas når man setter opp kostnader ved medlemskapet. Er man lavt lønnet betaler man inkludert forsikringene en urimelig høy andel av sine lønnsinntekter i kontingent/forsikring i motsatt av hva et medlem med inntekt over kroner gjør. Skulle ordningen samlet sett blitt rettferdig ut i fra organisasjonens grunnholdninger burde det vært innført en prosentvis andel av lønn som skulle dekke både kontingent og forsikring. Dette er en så bred omlegging av ordningen at den ikke bør fremmes selv om det er mest likeverdige. Nedenfor viser tabellen hvordan tabell taket slår ut. Årsinntekt Mnd innt(11) Kont.d.d Konting.tak Sparer per år , ,91 109,09 109,09 0, , ,36 163,64 163,64 0, , ,82 218,18 218,18 0, , ,27 272,73 272,73 0, , ,73 327,27 327,27 0, , ,18 381,82 381,82 0, , ,82 398,18 398,18 0, , ,45 414,55 400,00 174, , ,64 436,36 400,00 436, , ,09 490,91 400, , , ,55 545,45 400, ,45 En generell økning i kontingent vil øke problemene med verving av nye medlemmer. Kontingentens størrelse må derfor være forutsigbar. 7

8 Forslag nr: 177 Fra: Distrikt Agder Kontingenttak Distrikt Agder foreslår at kontingenttaket fjernes i sin helhet. Kontingent skal ytes etter evne. Fjerning av taket vil også spare organisasjonen for store ekstrakostnader forbundet med gjennomføringen av trekk. Forbundets medlemmer har ikke råd til å påta seg slike ekstra kostnader og samtidig ivareta medlemmenes interesser på en best mulig måte. Forslag nr: 178 Fra: Distrikt Rogaland Kontingenttaket fjernes Det er mest solidarisk hvis vi har et kontingenttrekk som gjør at medlemmene betaler etter evne, ikke slik som i dag der vi fritar de som er best lønna for å betale kontingent av hele lønna. Forbundet reduserer også sine kontingentinntekter med denne ordningen og i den situasjon forbundet er i trenger vi de inntektene vi kan få. Hvis vi derimot ikke har behov for disse inntektene er det bedre å sette ned kontingenten for alle, ikke bare for høyinntektsgruppene. Praktiseringen av kontingenttaket er et annet problem som taler for at det er best å fjerne det. Vi har i den perioden som det har eksistert hatt problemer, først med at NELFO ikke ville påta seg praktiseringen, og nå etterpå at bedriftene har problemer med å gjøre dette riktig. Sannsynligheten for at det er en del kontingentinntekter som vi ikke får inn på grunn av at takordningen er stor. Forslag nr: 179 Fra: Distrikt Møre og Romsdal Kontingent Kontingent taket oppheves fra 1. januar I kommende landsmøteperiode gis det ikke anledning til kontingentøkning, (økning av prosent). Da landsmøtet i 1998 innførte et kontingent taket på 400 kroner var det faktisk sterk motstand mot å innføre taket. Ordningen ble allikevel vedtatt med begrunnelse om at dette betydde mye for å verve og beholde medlemmer som var høyt lønnet. Ordningen har vært vanskelig å administrere inntil i våres da det ble enighet mellom partene at arbeidsgiver skulle håndtere tak reguleringen. Det er allikevel det prinsipielle ved ordningen som er årsak til at man bør vurdere å fjerne taket ved kommende landsmøte. Det er helt nødvendig å samlede kostnader for medlemskapet. Dette innebærer at dagens forsikringsordning på 289 kroner må medtas når man setter opp kostnader ved medlemskapet. Er man lavt lønnet betaler man inkludert forsikringene en urimelig høy andel av sine lønnsinntekter i kontingent/forsikring i motsatt av hva et medlem med inntekt over kroner gjør. Skulle ordningen samlet sett blitt 8

9 rettferdig ut i fra organisasjonens grunnholdninger burde det vært innført en prosentvis andel av lønn som skulle dekke både kontingent og forsikring. Dette er en så bred omlegging av ordningen at den ikke bør fremmes selv om det er mest likeverdige. Nedenfor viser tabellen hvordan tabelltaket slår ut. Årsinntekt Mnd innt(11) Kont.d.d Konting.tak Sparer per år , ,91 109,09 109,09 0, , ,36 163,64 163,64 0, , ,82 218,18 218,18 0, , ,27 272,73 272,73 0, , ,73 327,27 327,27 0, , ,18 381,82 381,82 0, , ,82 398,18 398,18 0, , ,45 414,55 400,00 174, , ,64 436,36 400,00 436, , ,09 490,91 400, , , ,55 545,45 400, ,45 En generell økning i kontingent vil øke problemene med verving av nye medlemmer. Kontingentens størrelse må derfor være forutsigbar. Forslag nr: 180 Fra: Distrikt Trøndelag Kontingenttak Kontingenttaket fjernes med virkning fra 1. januar Motivasjon: Kontingenttaket er sosialt urettferdig, og bidrar til økt unødvendig administrasjon. Kontingenttaket medfører reduserte inntekter for forbundet. Forslag nr: 181 Fra: Distrikt Troms og Svalbard Kontingent Distriktet tror ikke det er mulig å få tilslutning fra medlemmene på å heve den generelle kontingenten utover dagens nivå i kommende landsmøteperioden. Hvis det skal hentes ut mer kontingent kan det være mulig å få medlemmene med på lokal kontingent. Det vil si at klubber og fagforeninger kan ta dette spørsmålet opp på medlemsmøter. Distriktet skal ikke ha mulighet til å kreve inn lokal kontingent. Kontingenttaket bør videreføres, men summen bør heves til 500 kroner i måneden. 9

10 Forslag nr: 182 Fra: Distrikt Finnmark Kontingenttak Det er helt på det rene at taket er usolidarisk og lar seg vanskelig forsvare ut fra solidaritet og likhetsprinsippet. Å fjerne taket vil ganske sikkert føre til utmeldinger. Hvordan dette vil slå ut økonomisk har vi ikke oversikt over. Å beholde og verve medlemmer med høy lønn vil bli betydelig vanskeligere med en flat kontingent på 1,2 prosent. Vår anbefaling i så måte er at vi beholder et tak, og at dette settes til kroner per år som reguleres i takt med lønnsoppgjørene. Forslag nr: 183 Innstilling til forslagene 173 til og med 182: Kontingenttaket opphører. Hvis et direktemedlem ikke dokumenterer sin inntekt kan forbundet sette en fast kontingent. KONTINGENT OG FORSIKRINGER FOR ARBEIDSLEDIGE OG PENSJONISTER Forslag nr: 184 Fra: Distrikt Oslo og Akershus Kontingentfritak Arbeidsledige og pensjonister fritas for ordinær medlemskontingent Argumentasjon: For arbeidsledige: En slik ordning vil være en god støtte i en vanskelig situasjon for medlemmet. En arbeidsledig medlem vil ofte finne nytt arbeid innen samme bransje. Derfor vil kontingentfritak være en effektiv måte å beholde medlemmet på fram til ny arbeidsgiver. Dette vil være lønnsomt for forbundet For pensjonister: Å innføre kontingent for pensjonister vil være urimelig etter et langt liv som EL & ITmedlem. Pensjonister koster forbundet mindre enn andre medlemmer. Forslag nr: 185 Fra: Distrikt Oslo og Akershus Fritak for å betale forsikring For medlemmer som får pensjon etter 1. januar 2003 avvikles ordningen med fritak fra å betale forsikringspremie. Dagens pensjonister opprettholder ordningen. 10

11 Forslag nr 186 Fra: Distrikt Hedmark og Oppland Forsikringer for pensjonister Det innføres en pensjonistpakke etter fylte 67 år. Pensjonistpakken koster 50 kronen per måned og omfatter: Fagbladet Nettverk Grunnforsikring og Kollektiv hjem Pensjonistene bekoster selv eventuell Toppsikring og Reiseforsikring Forslag nr: 187 Fra: Distrikt Vestfold og Telemark Fritak for å betale forsikring Arbeidsledige beholder mulighet til åtte ukers fritak etter søknad. Forbundet betaler forsikring for dagens pensjonister. For medlemmer som får pensjon etter 1. januar 2003 avvikles ordningen. Forslag nr: 188 Fra: Distrikt Rogaland Kontingent- og forsikringsfritak Det skal gis kontingent- og forsikringsfritak fra dag 1. Når noen blir arbeidsledige eller permitterte. Det er en forutsetning for fritaket at medlemmet ikke mottar annen godtgjørelse enn arbeidsledighetstrygd. Dette er en sosial og solidarisk profil som er enkel å håndtere. Norge har også i dag de mest liberale reglene i Europa når det gjelder permitteringer. Generelt må ordningene forenkles slik at håndteringen blir oversiktlig, rasjonell og mindre ressurskrevende. Prinsipielt må det legges til grunn at kontingent- og forsikringsordningene totalt sett skal være selvfinansierende. En naturlig profil vil etter tidligere erfaring og praksis baseres på at medlemmer som kommer i en situasjon med frafall av arbeidsinntekt får gunstigere vilkår. Forslag nr: 189 Fra: Distrikt Rogaland Kontingent og forsikringskontingent for uførepensjonister og pensjonister fra 62/AFP og 67 år Uførepensjonerte (innvilget full uførepensjon) fritas kontingenten inntil fylte 62 år. Eventuell premie til forbundets kollektive forsikringsordninger må medlemmet betale. 11

12 Forslag nr: 190 Fra: Distrikt Rogaland Pensjonister (alle kategorier) fra fylte 62 år betaler kontingent tilsvarende studentmedlemskap. Eventuell premie til forbundets kollektive forsikringsordninger kommer i tillegg. Dette gjøres gjeldene for medlemmer som blir pensjonister etter 1. januar Fra fylte 75 år betaler forbundet premien til kollektiv hjemforsikring. Ved pensjonering etter AFP/frivillige ordninger må medlemmene dekke forsikringene fullt ut. Selvkost prinsippet legges til grunn. En "grunnkontingent" tilkommer som skal finansiere administrasjon, fagblad etc. Det er viktig å skille ovenstående fra en uføresituasjon som ofte inntrer ved denne alderen. Videre er en kjent med at en sannsynligvis står foran en omlegging av pensjonsordningen som kan endre det tradisjonelle mønsteret for uttak av AFP selv om særaldersgrensene forblir uendret. Det er også sannsynlig at uføremønsteret kan endre seg. Premiering i form av høyere pensjon frem til 70 år gjør at en må ta høyde for at pensjonsbegrepet ikke låser seg til de tradisjonelle "67". Det må i vedtak formuleringen(e) tas høyde for at begrensede tilpasninger kan gjøres av landsstyret om endringer medfører økonomisk belastning for forbundet i landsmøteperioden. Pensjon etter oppnådd aldersgrense gir fritak for kollektiv hjem forsikring. En "grunnkontingent" som bekrefter medlemskapet og er en kontroll på at de fortsatt er i live etableres. Forslag nr: 191 Fra: Distrikt Trøndelag Finansiering av forsikringsordningene Forsikringsordningene skal være selvfinansierende for forbundet. Motivasjon Forskjellige vedtektsfestede fritak for forsikringskontingent må forbundet i dag finansiere av den ordinære kontingenten. Denne trengs til å drive forbundet. Forsikringskontingenten må reguleres slik at den dekker friordningene. Forslag nr: 192 Fra: Distrikt Troms og Svalbard Dagens ordninger med at pensjonister har gratis forsikringer fjernes. Disse bør betale sine forsikringer sjøl. Det bør også sees på om det er Sparebank 1 som skal stå for administreringen av forsikringene for pensjonistene. Forslag nr: 193 Innstilling til forslagene 184 til og med 192: For arbeidsledige beholdes dagens ordning, jf vedtektenes 1.21 pkt. 3: Arbeidsløse gis kontingentfritak. Pkt. 3 a) Arbeidsledige/permitterte medlemmer gis fritak for forsikringskontingent for de første åtte uker mot dokumentasjon fra arbeidsformidling/trygdekontor. 12

13 Pkt. 3 b) Arbeidsledige/permitterte medlemmer utover åtte uker kan med bakgrunn i sin økonomiske situasjon søke forbundet om fortsatt fritak. Punktene a og b omfatter forbundets kollektive forsikringsordninger. Pensjonister betaler en kontingent på 900 kroner per år fram til fylte 75. Deretter gis kontingentfritak med unntak av eventuelle frivillige forsikringer gjennom forbundet. Minstepensjonister etter folketrygdlovens bestemmelser kan søke om fritak. Kontingent for pensjonister går uavkortet til forbundskassen. FORSIKRINGER Forslag nr: 194 Fra: Distrikt Oslo og Akershus Obligatorisk ordning Dagens forsikringstilbud (prøveordningen) videreføres som permanent ordning. Det er en forutsetning at det er reservasjonsrett i forhold til personforsikringsdelen (uføredelen) for nye medlemmer. Med denne ordningen vil det være mulig, gjennom frivillighet, å kun ha liten pakke, samtidig som mulighetene ligger til rette for å ha en omfattende forsikringsordning. Den lille pakka er ikke så kostnadskrevende at den bør by på problemer i rekrutteringsarbeidet. Det har vært argumentert med i forsikringsspørsmålet med at forbundet først og fremst skal være en faglig organisasjon og derfor i hovedsak må satse på frivillige ordninger når det gjelder forsikringer. Dessuten er medlemsmassen svært uensartet og har derfor store sprik i hva som er behovet for forsikringer. Forslag nr: 195 Fra: Distrikt Hedmark og Oppland Forsikringsordningene Forbundet må fremforhandle nye forsikringsordninger som ikke er obligatoriske. Alle forsikringer må gjøres frivillig med unntak av kollektiv hjem som fortsatt kan være obligatorisk. Dette som et virkemiddel for å finne en forhandlingsløsning hos Sparebank 1. Forslag nr: 196 Fra: Distrikt Buskerud Forsikring Reservasjonsretten på spesielt uføre-/ektefelleforsikringen må utvides (være frivillig). Forsikringspremiene betales inn direkte til Sparebank 1. Det vil lette vervingen av nye grupper (firmaer) medlemmer hvis større deler av forsikringen var frivillig. Direktetrekk for å minske administrasjon og lette kontrollen med hvem som er 13

14 medlemmer av forsikringen og man unngår at de som ikke det skal betales for blir registrert og betalt for. Forslag nr: 197 Fra: Distrikt Vestfold og Telemark Forsikringsordningen Nåværende forsikringsordning må opphøre i den tilknytningsform den har nå. En eventuell framtidig ordning utover kollektivhjem skal være på frivillig basis, og forsikringene må være atskilt fra kontingenten. Forbundets forsikringsordninger Forbundet må fremforhandle nye forsikringsordninger som ikke er obligatoriske. Alle forsikringer må gjøres frivillig med unntak av kollektiv hjem som fortsatt kan være obligatorisk. Alternativet kan være å gjøre den lille forsikringspakka obligatorisk. Dette som et virkemiddel for å finne en forhandlingsløsning hos Sparebank 1. Forsikringsordningen har vært mye omdiskutert i organisasjonen etter at den ble etablert. Spesielt er administrasjonskostnadene av ordningen diskutert mye. Det er mye som tyder på at administrasjonskostnadene vil ligge på ca fem prosent av ordningens totale kostnad. Likeledes har det vært mottatt negative tilbakemeldinger i forbindelse med verving at ordningen er for omfattende og kostnadskrevende. Unge er spesielt opptatt av at ordningen koster forholdsvis mye. Forsikringsordningen med unntak av den lillepakka bør gjøres frivillig. Forslag nr: 198 Fra: Distrikt Agder Forsikringsordningene EL & IT Forbundet må arbeide for at prisene på dagens forsikringer presses så langt ned som mulig. Forbundet må nå ordne opp i sine rutiner og tekniske behandling. Det må stilles spørsmål om forbundet fortsatt skal være innblandet i innkreving og administrativ behandling av forsikringsordningene overhode. Det er mange meninger om dette tema. Særlig er det nå påkrevd at forbundet rydder opp i dagens rutiner, slik at de økonomiske tapene blir minimalisert. Det er delte meninger om forsikringen burde være frivillige eller kollektive, men styret mener at de kollektive løsningene er gode. Det stilles spørsmål om forbundet burde være innblandet i innkreving og administrativ behandling av forsikringsordningene overhode. Dette fordi forbundet ikke har denne kompetanse, blir for mye surr og koster medlemmene for mye. Det bør derfor nå vurderes om disse oppgavene kunne løses av andre. Forslag nr: 199 Fra: Distrikt Rogaland Forbundets kollektive forsikringer skal være: Kollektiv hjem og grunnforsikring. Forbundet har i dag en stor og uhåndterlig forsikringsordning. Denne ordningen har også 14

15 kostet forbundet mye penger. Både på grunn av vanskeligheter med å håndtere den og at den har utviklet seg høyt i kostnad for medlemmene. En har også sett at det er vanskelig og verve ny medlemmer med den dyre forsikringsordningen. De av våre medlemmer som har en større ordning en det som nå blir foreslått, må få mulighet til å beholde den som en frivillighet. Disse forsikringene som medlemmene ønsker å beholde ved frivillighet må gjøres slik at disse blir trukket over avtalegiro. Da vil det bli en mye mer håndterlig forsikringsordning. Lavere administrasjonskostnader for forbundet vil også dette medføre. Dagens forsikringsordning innenfor Landsoverenskomst for elektrofagfolk vil fortsette som før. Forslag nr: 200 Fra: Distrikt Rogaland Forutsetningene for dette forslaget er at Distrikt Rogaland sitt forslag 1 blir vedtatt. Kontingenten settes til 1,5 prosent.. Fordelingen av trekket må på fordeles på følgende måte. 1,2 prosent til faglig aktivitet og 0,3 prosent til forsikringer. Landsstyret må ha mulighet til å regulere 0,3 prosent delen som skal dekke forsikringsordningen. Dette hvis forsikringskostnadene øker mer enn lønnsutviklingen. Både kontingent og forsikringene må ligge inne med et prosenttrekk. Dette vil medføre en enklere håndtering av medlemskapet for både bedrifter og kasserer. En vil også med dette få en mer solidarisk kontingentordning, som forbundet vil være tjent med. Forslag nr: 201 Fra: Distrikt Møre og Romsdal Forsikringsordningen Nåværende forsikringsordning opphører i den tilknytningsform den har nå. En eventuell framtidig ordning utover den lille forsikringspakken, skal være på frivillig basis for nye medlemmer. Forsikringene må være atskilt fra organisasjonskontingenten. Forsikringsordningen har vært mye omdiskutert i organisasjonen etter at den ble etablert. Spesielt er administrasjonskostnadene av ordningen diskutert mye. Det er mye som tyder på at administrasjonskostnadene vil ligge på ca fem prosent av ordningens totale kostnad. Forsikringsordningen med unntak av den lillepakka bør gjøres frivillig. Forslag nr: 202 Fra: Distrikt Trøndelag Forsikringsordningene Følgende forsikringsordninger gjøres obligatoriske: Grunnforsikring, kollektiv hjem, toppsikring, reiseforsikring 15

16 Følgende forsikringsordning gjøres frivillig: Uføre- og ektefelleforsikring Motivasjon: Det må være et prinsipp at vi ikke kan tvinge medlemmer inn i kostbare forsikringsordninger. Tvang fører til at mange velger å ikke melde seg inn i forbundet. Forslag nr: 203 Fra: Distrikt Nordland Forbundets forsikringsordninger Forbundet må fremforhandle nye forsikringsordninger som ikke er obligatoriske. Alle forsikringer må gjøres frivillig med unntak av kollektiv hjem som fortsatt kan være obligatorisk. Forslag nr: 204 Fra: Distrikt Troms og Svalbard Forsikringer Dagens ordning med kollektive forsikringer må videreføres. Hvis disse ordningene opphører kan det få store konsekvenser for mange medlemmer både økonomisk (forsikringene blir dyrere) og muligheten for å kunne tegne for eksempel invalide- og livsforsikringer begrenses. Forslag nr: 205 Fra: Distrikt Troms og Svalbard Forbundets forsikringsordninger Forbundet må fremforhandle nye forsikringsordninger som ikke er obligatoriske. Alle forsikringer må gjøres frivillig med unntak av kollektiv hjem som fortsatt kan være obligatorisk. Alternativet kan være å gjøre den lille forsikringspakka obligatorisk. Dette som et virkemiddel for å finne en forhandlingsløsning hos Sparebank 1. Forslag nr: 206 Fra: Distrikt Finnmark Forsikringsordningen Alle forsikringer med unntak av kollektiv hjem, toppsikring, reiseforsikring og grunnforsikring, gjøres om til frivillige forsikringer. Dagens forsikringsordning er blitt så dyr at det vanskeliggjør verving av nye medlemmer. Unge medlemmer og en stadig større del av den voksne del av befolkningen lever alene, slik at forsikringer som omfatter ektefelle, partner, barn etc virker spesielt urimelig. 16

17 Forslag nr: 207 Innstilling til forslag 194 til og med 206: Forbundets kollektive forsikringsordninger skal på sikt være følgende: Kollektiv hjem, toppsikring og grunnforsikring. Forbundets forsikringsordninger utover kollektiv hjem, toppsikring og grunnforsikring skal være frivillige. Forbundet framforhandler vilkår for frivillig ordning. Når disse forhandlingene er gjennomført bestemmer forbundsstyret tidspunkt for overgang fra kollektiv til frivillig ordning. Ved vesentlige endringer i vilkårene skal forhandlingsresultatet forelegges landsstyret for godkjenning. Inntil forbundet har gjennomført nødvendige forhandlinger med forsikringsselskapet, vil dagens kollektive forsikringsordninger løpe videre. Forslag nr: 208 Fra: Forbundsstyret Det fremmes forslag overfor landsmøte om å innføre et administrasjonsgebyr til dekking av tap av ikke-innbetalt premie på maks kroner 180,- per yrkesaktive medlem/år. Ved innføring av et administrasjonsgebyr til dekking av tap av ikke-innbetalt premie, etablerer forbundet et forsikringsfond. Eventuelt overskudd fra administasjonsgebyret i hver periode, når tap på forsikringer er dekket, går inn i forsikringsfondet. Disse fondsmidlene øremerkes til eventuelle framtidige tap på forsikring. Forslag nr: 209 Innstilling til forslag 208: Tiltredes LO-KONTINGENT Forslag nr: 210 Fra: Distrikt Hedmark og Oppland I og med at forbundet betaler en betydelig kontingent til LO sentralt, må den kontingent som det enkelte distrikt innbetaler lokalt inngå i denne. Det vil si at all kontingent til LO lokalt ligger inne i den kontingent som vårt forbund betaler inn til LO sentralt. Forslag nr: 211 Innstilling til forslag 210: Tiltredes ikke. 17

18 Forslag nr: 212 Fra: Distrikt Rogaland Lavere LO-kontingent EL & IT Forbundet må arbeide for at kontingenten til LO sentralt skal bli lavere. LO har i dag en solid økonomi mens de fleste forbund sliter økonomisk. LOs andel av kontingenten som går til forbundet sentralt er for stor i forhold til hva vi får igjen. Forslag nr: 213 Innstilling til forslag 212: Tiltredes. Det samme gjelder underliggende karteller. BEVILGNINGER Forslag nr: 214 Fra: Distrikt Oslo og Akershus Det bevilges kroner til Attac Norge Forslag nr: 215 Fra: Distrikt Hedmark og Oppland I den økonomiske situasjon som vårt forbund står i per dato, bør det ikke foretas noen bevilgninger til verken politiske partier eller andre. Forslag nr: 216 Innstilling til forslagene 214 og 215: Det avsettes inntil kroner til bevilgninger på landsmøtet. Det velges en bevilgningskomité. Det foretas ikke bevilgninger til politiske partier. DIVERSE FORSLAG Forslag nr: 217 Fra: Distrikt Oslo og Akershus Tilskudd til distrikter og fagforeninger Forslag til tillegg til vedtektenes : Forbundet gir etter vedtatte regler tilskudd til distrikter/fagforeninger. Deler av tilskuddet skal være lønnstilskudd. 18

19 Forslag nr: 218 Innstilling til forslag 217: Tiltredes ikke. Forslag nr: 219 Fra: Distrikt Hedmark og Oppland Ved avholdelse av neste landsmøte i 2006, bør dette starte på en fredag og avsluttes på på en tirsdag. Bakgrunnen for dette forslaget er følgende: Når et landsmøte avholdes i forbindelse med en helg, så vil dette redusere de totale kostnader betydelig, i og med at det ikke utbetales tapt arbeidsfortjeneste for lørdag og søndag. Forslag nr: 220 Innstilling til forslag 219: Tiltredes ikke. Å fastsette tid og sted for landsmøte er forbundsstyrets myndighetsområde, jf. vedtektenes 1.10 pkt. 8. Forslag nr: 221 Fra: Distrikt Trøndelag Innkreving av forsikringskontingent Frivillige forsikringer betales via autogiro direkte til forsikringstilbyder. Motivasjon: Innkrevingen for frivillige forsikringer bør skje direkte fra forsikringstilbyderen, slik at forbundet ikke trenger å bruke ressurser på dette. Forslag nr: 222 Innstilling til forslag 221: Forslaget er ivaretatt i dagens ordning. Forslag nr: 223 Fra: Forbundsstyret 1.8 Landsstyrets myndighetsområde pkt. 1: Å behandle og vedta årsmelding. (resten av setningen utgår). Motivasjon: Dagens vedtekter sier at landsstyret også skal godkjenne regnskap og revisjonsberetning og kontrollkomiteens rapport for foregående år. Ifølge regnskapsloven skal regnskapet sendes til Brønnøysund-registeret innen 1. juli hvert år. Det er forbundsstyret som skriver under regnskapet og står ansvarlig for dette overfor de offentlige myndigheter. Vi har avholdt landsstyremøte i juni måned for å overholde de offentlige fristene. Som ny praksis kan i stedet regnskapet legges frem for landsstyret i forbindelse med budsjettbehandlingen. 19

20 Forslag nr: 224 Innstilling til forslag 223: Tiltredes Forslag nr: 225 Fra: Forbundsstyret 1.8 pkt. 3: Å behandle årsregnskap, revisjonsberetning og kontrollkomiteens rapport samt vedta budsjett. Motivasjon: Forbundsstyret er tillagt myndighet med å godkjenne regnskap. Ny ivaretar at landsstyret får fremlagt årsregnskapet (revisjonsberetning/kks rapport) til behandling, slik at landsstyret kan vedta eventuelle merknader til regnskapet. Landsstyrets myndighet er å vedta budsjett. Forslag nr: 226 Innstilling til forslag 225: Tiltredes Forslag nr: 227 Fra: Forbundsstyret 1.8 pkt. 14 utgår. Overføres til forbundsstyrets myndighetsområde. Forslag nr: 228 Innstilling til forslag 227: Tiltredes Forslag nr: 229 Fra: Forbundsstyret 1.13 pkt. 3: Regnskapet skal underskrives av forbundets valgte ledelse og legges frem for forbundsstyret til godkjenning. Forslag nr: 230 Innstilling til forslag 229: Tiltredes 20

21 Forslag nr: 231 Fra: Forbundsstyret 1.24 Hvilende rett: Medlemmer kan søke forbundet om kontingentfritak med hvilende rett. Alle søknader om hvilende rett avgjøres av forbundsstyret. Forslag nr: 232 Innstilling til forslag 231: Tiltredes Forslag nr: 233 Fra: Forbundsstyret Ny paragraf vedtektenes del 1. (Erstatter pkt. 4 og pkt. 5) 1... Kontingentrestanse Stryking av medlem. Skylder et medlem kontingent eller forsikringspremie for mer enn 3 måneder skal medlemmet strykes. Før medlemskapet strykes plikter forbundet å underrette medlemmet om forholdet, samt det lokale ledd. For timelønna medlemmer som jobber offshore økes grensen fra 3 til 6 måneder. Tilpasse vedtektene til dagens innarbeidede praktisering av strykeprosessen samt å fjerne uklarheter i vedtekten om hvem som gjør hva. Forslag nr: 234 Innstilling til forslag 233: Tiltredes Forslag nr: 235 Fra: Forbundsstyret 1.10 ny setning: Forbundsstyrets myndighetsområde: Å vedta regnskap og årsmelding samt få fremlagt revisjonsberetning og kontrollkomiteens rapport for foreliggende år. Forslag nr: 236 Landsstyrets innstilling til forslag 235: Tiltredes 21