Nr Side 1-86 NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1-2006 Side 1-86 NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv."

Transkript

1 Nr Side 1-86 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 24. mars 2006

2 Innhold Side Forskrifter 2005 Des. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Aust-Agder), Aust-Agder (Nr. 1771)... 1 Des. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 1772)... 1 Des. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Telemark), Telemark (Nr. 1773)... 2 Des. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder (Nr. 1774)... 2 Des. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold (Nr. 1775)... 2 Nov. 24. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Askim (Nr. 1786)... 3 Des. 20. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Spydeberg (Nr. 1787)... 3 Des. 20. Forskrifter for navnsetting, adressering og adresseforvaltning i Nordre Land (Nr. 1788)... 4 Des. 14. Forskrift om forebyggende brannvern, feietjenesten, Åfjord (Nr. 1794)... 5 Des. 15. Forskrift om opplysningsplikt vedrørende bygg- og anleggsavfall, Sortland (Nr. 1797) Nov. 13. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Gausdal (Nr. 1799) Jan. 5. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, Molde og Romsdal interkommunale havnedistrikt (Sjøkart nr. 32, 33, 35 og 128, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr I, 1220 III, 1220 IV, 1221 II, 1321 III, 1320 IV, 1320 I og 1420 IV), Møre og Romsdal (Nr. 14) Jan. 9. Forskrift om bruk av og orden i hamner, Årdal (Nr. 15) Jan. 13. Forskrift om løype for kjøring med snøskuter fra Bjerkadalen til Grasvatnet, Hemnes (Nr. 32) Jan. 18. Forskrift om hamnedistrikt i sjøen (Sjøkart nr. 118, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr IV), Eidfjord (Nr. 33) Jan. 20. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R176 og EN R177 og innføring av andre restriksjoner på trafikken i luftrommet over Oslo, Oslo og Akershus (Nr. 41) Jan. 23. Forskrift om fredning av Skansen jernbanebro Dovrebanen, KM 551,79, Trondheim (Nr. 53) Jan. 23. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Gjerstad (Nr. 54) Jan. 23. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Risør (Nr. 55) Jan. 23. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Vegårshei (Nr. 56)...27 Jan. 23. Forskrift om ekstraordinær sikring av hund med båndtvang, Froland (Nr. 57) Jan. 24. Forskrift om hamnedistrikt i sjøen (Sjøkart nr. 61, Statens kartverks kartserie M 711 blad nr I og 1219 II), Stranda (Nr. 58) Jan. 24. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Larvik (Nr. 59) Jan. 25. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, Kristiansund og omland havnedistrikt (Sjøkart nr. 35, 36, 37, 40, 128 og 129, Statens kartverks kartserie M711 og 1221 II, 1320 I og IV, 1321 IV 1322 II, 1420 IV, 1421 I, II, IV), Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag (Nr. 60) Jan. 25. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Drangedal (Nr. 89) Jan. 27. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Kragerø (Nr. 90) Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder i forbindelse med VM-runde i rally i perioden 8. til 13. februar 2006, Hedmark og Oppland (Nr. 91) Feb. 1. Forskrift etter konsesjonsloven 7 om nedsatt konsesjonsgrense for Meldal (Nr. 92) Jan. 25. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Rælingen (Nr. 111) Feb. 6. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Nome (Nr. 114) Feb. 7. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Bamble (Nr. 115) Feb. 7. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Iveland (Nr. 116) Feb. 8. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang for å beskytte viltet, Bærum (Nr. 117) Feb. 8. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Eidsvoll (Nr. 118) Feb. 6. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Hobøl (Nr. 134) Feb. 8. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Lørenskog (Nr. 135)... Feb. 8. Forskrift om ekstraordinær bandtvang, Bygland (Nr. 136)... 36

3 Feb. 9. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder i Nannestad (Nr. 137) Feb. 9. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Nittedal (Nr. 138) Feb. 9. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Nesodden (Nr. 139) Feb. 10. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Oslo (Nr. 140) Feb. 10. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Lørenskog (Nr. 141) Feb. 10. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Fet (Nr. 142) Feb. 10. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Spydeberg (Nr. 143) Feb. 10. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang i Askim (Nr. 144) Feb. 10. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Hobøl (Nr. 145) Feb. 13. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Hurdal (Nr. 146) Feb. 13. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Hof (Nr. 147) Feb. 13. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Holmestrand (Nr. 148) Feb. 13. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Sande (Nr. 149) Feb. 14. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Svelvik (Nr. 150) Feb. 14. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Sørum (Nr. 151) Jan. 11. Forskrift om isfiskeløyper for kjøring med snøscooter til Nesjøen og Essandsjøen, Tydal (Nr. 153) Jan. 25. Forskrift for husholdningsavfall, Båtsfjord (Nr. 154) Feb. 8. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Ullensaker (Nr. 155) Feb. 9. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang for hund, Enebakk (Nr. 156) Feb. 10. Forskrift om fartsavgrensing i sjøen, sjøkart nr. 252, Vik (Nr. 157) Feb. 13. Forskrift om forsøk med overføring av myndighet til Indre Namdal barneverntjeneste, Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa (Nr. 158) Feb. 14. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Andebu (Nr. 159) Feb. 15. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Drammen (Nr. 160) Feb. 15. Forskrift om vedtekter for samorganisering av barneverntjenesten i Etnedal og Sør- Aurdal (Nr. 161) Feb. 15. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Nedre Eiker (Nr. 162) Feb. 15. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Øvre Eiker (Nr. 163) Feb. 15. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Tønsberg (Nr. 164) Feb. 16. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang for hund, Oppegård (Nr. 165) Feb. 13. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Våler (Nr. 175) Feb. 13. Midlertidig forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Vestby (Nr. 176) Feb. 14. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Lier (Nr. 177) Feb. 14. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Røyken (Nr. 178) Feb. 14. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Hurum (Nr. 179) Feb. 14. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Stokke (Nr. 180) Feb. 14. Forskrift om sikring av hund ved båndtvang, Marker (Nr. 181) Feb. 14. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Sigdal (Nr. 182) Feb. 15. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R336, EN R337, EN R338, EN R339, EN R340, EN R341 og EN R342 i forbindelse med militærøvelsen «Cold Response 2006», Nordland og Troms (Nr. 183) Feb. 15. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Nøtterøy (Nr. 184) Feb. 15. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Horten (Nr. 185) Feb. 16. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Siljan (Nr. 186) Feb. 16. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang for hund, Ski (Nr. 187) Feb. 16. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang for hund, Ås (Nr. 188) Feb. 16. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Flesberg (Nr. 189) Feb. 17. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Lunner (Nr. 190) Feb. 17. Forskrift om sikring av hund ved ekstraordinær båndtvang, Sarpsborg (Nr. 191) Feb. 17. Forskrift om sikring av hund ved båndtvang, Rakkestad (Nr. 192) Feb. 17. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Lardal (Nr. 193) Feb. 17. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Eidsberg (Nr. 194)...61 Feb. 20. Forskrift om ekstraordinær bandtvang, Nissedal (Nr. 195) Feb. 20. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Modum (Nr. 196) Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag (Nr. 208) Feb. 6. Forskrift om tillate vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Møre og Romsdal), Møre og Romsdal (Nr. 209) Feb. 10. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Hedmark), Hedmark (Nr. 211) Feb. 16. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Berg (Nr. 212)... 64

4 Feb. 20. Forskrift om sikring av hund ved båndtvang, Hvaler (Nr. 213) Feb. 20. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Kristiansand (Nr. 214) Feb. 21. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Notodden (Nr. 215) Feb. 21. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Re (Nr. 216) Feb. 21. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Evje og Hornnes (Nr. 217) Feb. 23. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Søgne (Nr. 219) Feb. 23. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Marnardal (Nr. 220) Feb. 23. Forskrift om sikring av hund ved ekstraordinær båndtvang, Halden (Nr. 221) Feb. 14. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, Averøy (Nr. 238) Feb. 17. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang for hund, Hægebostad (Nr. 239) Feb. 23. Forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Audnedal (Nr. 240) Feb. 24. Forskrift om utvida nedsenkingspåbod av garnreiskap i Hardangerfjorden og fjordane rundt Osterøy, Hordaland (Nr. 242) Feb. 22. Forskrift om ekstraordinær bandtvang, Hjartdal (Nr. 253)...72 Feb. 28. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Mandal (Nr. 254) Feb. 28. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Lindesnes (Nr. 255) Mars 1. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Lund (Nr. 256) Mars 1. Midlertidig forskrift om ekstraordinær båndtvang, Vestby (Nr. 257) Mars 2. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Flå (Nr. 258) Mars 2. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Kvinesdal (Nr. 272) Mars 3. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Ringerike (Nr. 273)... Feb. 9. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Østre Toten (Nr. 279) Feb. 16. Forskrift om sikring av hund ved ekstraordinær båndtvang, Fredrikstad (Nr. 280) Feb. 20. Forskrift om forsøk med samorganisering av barnevern- og sosialtjenesten i 2006 og 2007, Bjarkøy og Harstad (Nr. 281) Feb. 21. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Eidskog (Nr. 282) Feb. 24. Forskrift om bruk av og orden i hamner, Eidfjord (Nr. 283) Mars 1. Forskrift om forbud mot bruk av matavfallskverner, Skedsmo (Nr. 284) Mars 2. Forskrift om politivedtekt for Eide (Nr. 285) Mars 2. Forskrift om forsøk med samorganisering av barneverntenesten i Eidfjord, Jondal, Odda, Ullensvang og Ulvik (Nr. 286) Mars 3. Forskrift om godkjenning av Mesnali som typisk turiststed, Ringsaker (Nr. 287) Mars 6. Forskrift om forsøk med samorganisering av barneverntenesta i Ål og Hol (Nr. 288) Mars 7. Forskrift om forsøk med overføring av mynde til eit interkommunalt barnevernkontor for Askvoll, Fjaler, Hyllestad og Solund (Nr. 289) Mars 9. Forskrift om forsøk med samorganisering av sosialtjenesten i Mosvik og Leksvik (Nr. 290) Endringsforskrifter 2005 Des. 14. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Vefsn (Nr. 1796) Jan. 5. Endr. i forskrift om sikkerhetssone ved tidevannskraftverk i Kvalsundet, sjøkart nr. 99, Kvalsund (Nr. 13)...17 Jan. 4. Endr. i forskrift om vedtekter for vann og kloakk, Bamble (Nr. 31) Jan. 31. Endr. i forskrift om fredning av Andås naturreservat, Vefsn (Nr. 112) Feb. 2. Endr. i verneplan for barskog, vedlegg 4, fredning av Presteseter naturreservat, Sande og Hof (Nr. 113) Feb. 22. Endr. i forskrift om politivedtekt, Ullensvang (Nr. 218) Feb. 24. Endr. i forskrift om politivedtekt, Eidfjord (Nr. 241) Diverse 2005 Des. 21. Godkjenning av våpen og flagg, Aure (Nr. 1776) Jan. 5. Forskrift om opphevelse av forskrift om sikkerhetssone ved tidevannskraftverk i Kvalsundet, Kvalsund (Nr. 12) Feb. 9. Vedtekter til plan- og bygningslovens 69 nr. 3, parkering, Sarpsborg (Nr. 210)... 62

5 Rettelser Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside

6 5. des. Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 24. mars 2006 Nr des. Nr Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Aust-Agder), Aust-Agder. Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region sør 5. desember 2005 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 12. januar I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontoret og trafikkstasjonene. En pdf-versjon kan leses her: Forskriften gjelder fra 1. januar II III Forskriften opphever forskrift 3. januar 2005 nr. 82 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Aust-Agder), Aust-Agder. 5. des. Nr Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud. Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region sør 5. desember 2005 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 12. januar I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Buskerud er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontoret og trafikkstasjonene. En pdf-versjon kan leses her: Forskriften gjelder fra 1. januar II III Forskriften opphever forskrift 8. desember 2003 nr om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkesveger (vegliste for Buskerud), Buskerud og forskrift 8. desember 2003 nr om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud.

7 5. des. Nr des. Nr Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Telemark), Telemark. Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region sør 5. desember 2005 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 12. januar I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Telemark er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontoret og trafikkstasjonene. En pdf-versjon kan leses her: Forskriften gjelder fra 1. januar II III Forskriften opphever forskrift 15. desember 1993 nr om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Telemark), Telemark. 5. des. Nr Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder. Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region sør 5. desember 2005 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 12. januar I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontoret og trafikkstasjonene. En pdf-versjon kan leses her: Forskriften gjelder fra 1. januar II III Forskriften opphever forskrift 1. januar 2004 nr. 33 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder. 5. des. Nr Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold. Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region sør 5 desember 2005 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 12. januar I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vestfold er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontoret og trafikkstasjonene. En pdf-versjon kan leses her: Forskriften gjelder fra 1. januar II III Forskriften opphever forskrift 1. januar 2005 nr. 5 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold.

8 20. des. Nr des. Nr Godkjenning av våpen og flagg, Aure kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt ved kgl.res. 21. desember Fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 12. januar Fellesnemnda i Aure og Tustna, prosjekt sammenslåings vedtak 8. september 2005 om våpen og flagg for Aure kommune godkjennes. Aure kommunes våpen blir: I blått en sølv klippfisk. Aure kommunes flagg blir: I blått en hvit klippfisk. 24. nov. Nr Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Askim kommune, Østfold. Fastsatt av Askim bystyre 24. november 2005 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 andre ledd bokstav f. Kunngjort 19. januar Formålet med forskriften er å fange opp ekstraordinære forhold som gjør båndtvang for hund påkrevd for å beskytte viltet. 2. Rådmannen i Askim kommune eller den han gir fullmakt, gis rett til under ekstraordinære forhold å vedta innført utvidet båndtvang for hund på de steder i Askim kommune og til de tider i perioden mellom 20. august og 1. april som angis i det enkelte vedtaket. Vedtaket for den enkelte perioden og/eller for det enkelte området gjelder inntil rådmannen eller den han gir fullmakt ved nytt vedtak opphever dette. Vedtaket om innføring og/eller oppheving av utvidet båndtvang blir å kunngjøre i lokalpressen og eventuelle andre media som rådmannen til en hver tid finner tjenelig. 3. Forskriften gjelder alle hunder med unntak av dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit, hund i aktiv politi-, toll-, militær-, og redningstjeneste eller organisert trening eller prøving for slik tjeneste, førerhund og hund i trening for å bli førerhund, hjelpehund for funksjonshemmede og hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller skadet vilt. Ekstraordinær båndtvang gjelder også for hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver dersom ikke annet går frem av det enkelte vedtaket for slik ekstraordinær båndtvang. 4. Etter 28 i hundeloven straffes overtredelse av denne forskriften eller vedtak hjemlet i forskriften med bøter eller fengsel inntil seks måneder dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud. 5. Denne forskrift trer i kraft straks. 20. des. Nr Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Spydeberg kommune, Østfold. Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 20. desember 2005 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 andre ledd bokstav f. Kunngjort 19. januar Formålet med forskriften er å fange opp ekstraordinære forhold som gjør båndtvang for hund påkrevd for å beskytte viltet. 2. Rådmannen i Spydeberg kommune eller den han gir fullmakt, gis rett til under ekstraordinære forhold å vedta innført utvidet båndtvang for hund på de steder i Spydeberg kommune og til de tider i perioden mellom 20. august og 1. april som angis i det enkelte vedtaket. Vedtaket for den enkelte perioden og/eller for det enkelte området gjelder inntil rådmannen eller den han gir fullmakt ved nytt vedtak opphever dette. Vedtaket om innføring og/eller oppheving av utvidet båndtvang blir å kunngjøre i lokalpressen og eventuelle andre media som rådmannen til en hver tid finner tjenlig. 3. Forskriften gjelder alle hunder med unntak av dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit, hund i aktiv politi-, toll-, militær-, og redningstjeneste eller organisert trening eller prøving for slik tjeneste, førerhund og hund i trening for å bli førerhund, hjelpehund for funksjonshemmede og hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller skadet vilt. Ekstraordinær båndtvang gjelder også for hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver dersom ikke annet går frem av det enkelte vedtaket for slik ekstraordinær båndtvang. 4. Etter 28 i hundeloven straffes overtredelse av denne forskriften eller vedtak hjemlet i forskriften med bøter eller fengsel inntil seks måneder dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud.

9 20. des. Nr Denne forskrift trer i kraft straks. 20. des. Nr Forskrifter for navnsetting, adressering og adresseforvaltning i Nordre Land kommune, Oppland. Fastsatt av Nordre Land kommunestyre 20. desember 2005 med hjemmel i lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) 4 1, forskrift 19. oktober 1979 nr. 4 punkt 15.13, og plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr Jf. også lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Kunngjort 19. januar Adressemyndighet Rådmannen er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten har ansvar for adresseforvaltningen i kommunen med tildeling av offisielle adresser etter reglene i delingsloven og tilhørende forskrifter, samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. 2. Navnemyndighet Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk er kommunens navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og gjør herunder vedtak om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Navnemyndigheten er ansvarlig for å avgi uttalelse på kommunens vegne om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksretten for. 3. Offisiell adresse Med offisiell adresse menes: a) Vegadresse angitt med vegnavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, eller: b) Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer, med tilhørende adressenavn. Til offisiell adresse kan òg medhøre et bolignummer. Navnemyndigheten gjør vedtak om hvor det skal innføres vegadresser i kommunen. 4. Nærmere om adressemyndighetens og navnemyndighetens arbeid Ved innføring av vegadresser lager adressemyndigheten kartoversikt som viser de enkelte adresseparseller (veger) med angitt start- og endepunkt, og tildelte adressenummer (husnummer) etter reglene slik de fremgår av Håndbok i kommunal adressetildeling, del 1 og del 2. Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller, og eventuelle tilleggsnavn (navn på f.eks. boligfelt). Aktuelle foreninger, lag og enkeltpersoner i kommunen bør gis anledning til å komme med forslag til navn. For nye områder/boligfelt hvor vegadresser skal benyttes, bør opplegget for adressering og navnsetting skje samtidig med behandling av reguleringsplan, slik at ikke «tilfeldige» navn kommer i varig bruk. I områder med matrikkeladresser bestemmer navnemyndigheten adressenavn. Som hovedregel benyttes gårdsnavn for alle matrikkeladresser under det enkelte gårdsnummer, og eventuelt et tilleggsnavn. Gårdsnavn kan utelates, dersom dette gir misvisende informasjon. Da skal imidlertid et annet navn benyttes. 5. Skilting Teknisk drift er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av vegskilt og andre adressenavnskilt. Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i vegadresse, har plikt til å bekoste, sette opp og vedlikeholde nummerskilt og eventuelt nødvendige henvisningsskilt på eiendommen etter nærmere regler angitt i pkt. 6. For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt være oppsatt innen ett år etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget tas i bruk. Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg. Pålegg som ikke imøtekommes, kan adressemyndigheten la utføre på eiers/festers bekostning. 6. Skiltenes plassering, materiale og utførelse mv. 6.1 Nummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom de hører til. Skiltene skal være lett synlige fra den vegen de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket. 6.2 Nummerskilt skal som hovedregel stå ca. 2,5 m over bakken, og såvidt mulig til høyre for alle inngangsdører og innkjørsler fra veg. 6.3 Der hvor skiltet vanskelig kan sees fra vegen, skal nummerskiltet anbringes i passende høyde på port, innhegning, stolpe eller annet egnet sted, og såvidt mulig til høyre for inngang/innkjørsel. 6.4 Vender nummerskiltet mot annen veg enn den adressen er knyttet til, bør adressen angis med særlig henvisningsskilt. Dette settes under nummerskiltet.

10 14. des. Nr Selv om eiendommen ikke har inngang eller innkjørsel fra den veg som nummeret er knyttet til, bør det settes opp vanlig nummerskilt til vegen. Under nummerskiltet skal det plasseres henvisningsskilt som angir fra hvilken veg eiendommen har adkomst. 6.6 Hvor adressemyndigheten finner det påkrevd, kan det forlanges oppsatt suppleringsskilt ved hovedveg foruten ved de enkelte hus eller de enkelte innganger. 6.7 Huseier plikter å sørge for at nummerskilt og henvisningsskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, andre skilt mv. 6.8 Nummerskilt og tilleggsskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid, rustfritt og holdbart. 6.9 Skiltene skal ha svarte tall og ev. bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn Størrelsen på nummerskilt og henvisningsskilt skal være i samsvar med Statens vegvesens skiltnormer, hhv. skilt 770 og 766, slik som vist i Håndbok til delingsloven Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må også være av varig materiale, ha tydelige tall og tilfredsstillende kontrast mot bakgrunnen. 7. Ikrafttreden Disse bestemmelser trer i kraft straks. 14. des. Nr Forskrift om forebyggende brannvern, feietjenesten, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Åfjord kommunestyre 14. desember 2005 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 11 bokstav h og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn kap. 7. Kunngjort 2. februar Lovhjemmel Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 11 bokstav h. Forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn kap Virkeområde Denne forskriften gjelder Forebyggende Brannvern Feietjenesten for Åfjord kommune, som nærmere definert i denne forskriften. 3. Delegeringer Delegeringer som har relevans for denne forskriften er: 1. Kommunestyrets sak 0007/03 Ny brann- og eksplosjonsvernlov med forskrifter. 2. Brev av 20. juni 2003 fra rådmannen om videredelegering av myndighet i samsvar med kommunestyrets sak 0007/03 til brannsjefen. 4. Definisjoner Brannobjekt: Enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplag, tunnel, virksomhet, område mv. hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø eller materielle verdier. Bruker: Den som i egenskap av eier, eller i henhold til avtale med eier har total eller partiell bruksrett til et brannobjekt, og har tiltrådt bruksretten. Eier: Den som har grunnbokshjemmel til et brannobjekt. Feietjenesten: Feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Feiing: Rengjøring av røykkanaler og uttak av sot. Forebyggende brannvern: Arbeid som utføres for å forhindre at brann oppstår, omfatter både tilsyn, feiing, informasjon etc. Fyringsanlegg: Ildsted, sentralvarmeanlegg, eller varmluftsaggregat der varme produseres ved forbrenning av fast, flytende eller gassformig brensel, inklusive røykkanal og eventuelt matesystem for brensel.

11 14. des. Nr Gebyr: Betaling for tjenester som er lovpålagt og/eller hjemlet i lokal forskrift. Jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 7 5. Matesystem: Anlegg for tilførsel av fast, flytende eller gassformig brensel. Røykkanal: Kanal for transport av røykgasser fra fyringsanleggets røykuttak til fri luft, herunder røykrør, anbringer og skorstein. Skorstein: Vertikal del av røykkanal. Skorstein kan omfatte flere vertikale røykkanaler. Tilsyn: Tilsyn er å påse at bestemmelser gitt i eller i medhold av lov om brannvern mv. følges. Tilsynet omfatter også eventuell reaksjon etter tilsynet. 5. Gebyr Ref. 7 5 i forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn. Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Krav på gebyr er sikret ved lovbestemt pant etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant 6 1 annet ledd bokstav b, og er ellers tvangsgrunnlag for utlegg. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av feiegebyr gjelder reglene gitt i eller i medhold av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 tilsvarende. For frivillig feiing kan kommunestyret selv fastsette betaling. Gebyr etter første ledd kan innkreves av kommunekassereren etter reglene for innkreving av skatt. 6. Lovbestemt feietjeneste Lovbestemt feiing omfatter de feie- og tilsynsoppgaver som feiervesenet skal gjennomføre i henhold til forebyggende forskrift 7 3, første ledd, samt de feie- og tilsynsoppgaver som kommunestyret eller brannsjefen for øvrig kan legge til feiervesenet i henhold til 7 3, annet til femte ledd. 7. Hyppighet Ref. 7 3 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Kommunen skal sørge for at alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger blir feid etter behov og minst én gang hvert fjerde år. Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn, med at fyringsanlegget for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade, etter behov og minst én gang hver fjerde år. Kommunen kan bestemme at feiing og tilsyn skal foretas hyppigere, samt i det enkelte tilfelle bestemme feiing og tilsyn skal gjennomføres også for andre røykkanaler og fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for at det etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til et fyringsanlegg blir foretatt kontroll av anlegget. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fastsette om og hvor ofte feiing og tilsyn skal foretas i fyringsanlegg som benyttes til oppvarming av bebyggelse som kun bebos korte deler av året. 8. Atkomst for feiing Ref. 2 6 i forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn. Eier skal, etter varsel om feiing, sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig for feiing, samt utstyrt og innrettet slik at det kan feies på tilfredsstillende måte. Eier av bygninger hvor feiing av røykkanal foretas fra tak, skal sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst opp til og på taket. Hvor feiing ikke skjer fra tak, skal eier sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til røykkanal. Eier skal sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til sotluke eller tilsvarende egnet innretning for sotuttak. 9. Varsel om feiing Ref. 7 1 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eier eller representant for eier av fyringsanlegget skal varsles før feiing og før tilsyn, og kan pålegges å varsle andre brukere av vedkommende bygning.

12 14. des. Nr Gjennomføring av feiing og tilsyn Ref. 7 2 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte med minst mulig ulempe for beboerne. Etter endt feiing skal feieren sørge for at all sot blir fjernet og anbrakt på egnet sted. Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten eller atkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi en skriftlig tilbakemelding til eier, eller representant for eier om disse med frist for retting eller tilbakemelding om når retting blir gjennomført. Dersom retting ikke blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheten gi de nødvendige pålegg. 11. Kontraktsutført feiing og tilsyn og egen feiing Ref. 7 4 i forebyggende forskrift. Kommunen kan inngå kontrakt om feiing og tilsyn med fyringsanlegg med feier som har mesterbrev eller tilsvarende kvalifikasjoner. Kommunen kan etter søknad gi eier eller bruker, som har nødvendig kompetanse innen feierfaget, tillatelse til selv å utføre feiing av store fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger. Slik feiing skal dokumenteres. 12. Klageadgang Så lenge annet ikke fremgår av særlov er kommunestyret selv klageinstans for enkeltvedtak som gjøres av administrasjonen med hjemmel i disse forskriftene. 13. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar Veiledning Veiledning til 5 Generelt Brann- og eksplosjonsvernloven 28, annet ledd hjemler adgang til å innføre gebyr til dekning av lovbestemt feiing og tilsyn. Forskriften gjentar denne hjemmelen. Lovbestemt feiing omfatter de feie- og tilsynsoppgaver som feiervesenet skal gjennomføre i henhold til 7 3, første ledd, samt de feie- og tilsynsoppgaver som kommunestyret eller brannsjefen for øvrig kan legge til feiervesenet i henhold til 7 3, annet til femte ledd. Kommunen må treffe vedtak om gebyrfastsettelse i henhold til forvaltningslovens 38 og 39. Brann- og eksplosjonsvernloven og forskriften setter ingen begrensning for kommunen til å fastsette størrelsen på gebyret, som for eksempel avhenger av type og størrelse på fyringsanlegget, eller på annen måte differensiere gebyret. Selvkostprinsipp Gebyrfastsettelsen for feietjenesten er basert på prinsippet om at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag. Dette innebærer at gebyret ikke skal dekke kostnadene ved andre kommunale ytelser som feiervesenet utfører, f.eks. tilsyn i objekter som omfattes av brann- og eksplosjonsvernloven eller tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr i boliger. Dette fordi tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr bør kunne inngå i feiers alminnelige arbeidsoppgaver der feier allerede er inne i boligen og oppgaven kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk. Dersom feiervesenet utfører andre oppgaver som har betydning for brannsikkerheten, og dette kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk, bør også dette kunne aksepteres dekket innenfor gebyret. Eksempel på dette er tilsyn med rømningsveier. Utgifter som normalt dekkes av gebyret er driftsutgifter som anskaffelse av utstyr for tilsyn, lønnsutgifter, dataog kontorholdskostnader samt utgifter til nødvendig utdanning/kursvirksomhet. Saksbehandling Avgjørelse om fastsetting av gebyr regnes som forskrift, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a og c og forvaltningslovens kapittel VII «Om forskrifter». Dette gjelder både for engangsgebyr og årsgebyr. Det er utgitt kommentarutgaver til forvaltningsloven som gir utfyllende gjennomgang av bestemmelsene. Kommunestyret skal behandle gebyrvedtak i henhold til lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 6, selv om kommunestyret har delegert all myndighet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven til en kommunal nemnd eller brannsjefen. Det vil normalt være nemnden eller brannsjefen som utreder gebyrsaken.

13 14. des. Nr Engangsgebyr Kommunestyret kan fastsette gebyr for frivillig feiing (engangsgebyr) i medhold av brann- og eksplosjonsvernlovens 28 tredje ledd. Dette er feiing som foretas etter anmodning fra eier/bruker av fyringsanlegget i tillegg til lovbestemt feiing, eller for feiing av fyringsanlegg i bygninger hvor det ikke er gitt egne bestemmelser om at det skal feies, f.eks. i hytter og fritidsboliger. Fjerning av blanksot er en viktig del av feiervesenets forebyggende oppgaver for å hindre skorsteinsbranner og er en del av det lovbestemte arbeidet. Imidlertid er arbeidet svært ressurskrevende, og kommunen bør vurdere om det skal fastsettes særskilt gebyr når feiervesenet må fjerne blanksot på tross av målrettet informasjon til eier eller bruker om riktig fyring. Gebyr ved ikke utført feiing Gebyrplikten er normalt ikke knyttet til tidspunktet for når den enkelte feiing eller tilsynet er gjennomført, men gjelder for kalenderåret uansett når i kalenderåret tjenesten finner sted. Betalingsplikten må også ansees å gjelde selv om det i et enkelt år ikke blir foretatt feiing på grunn av mindre forskyvinger. Det er fastsatt et prinsipp om at gebyr kan innkreves selv om feiing og tilsyn ikke er utført dersom: Feier ved inspeksjon av fyringsanleggets røykkanaler har funnet at feiing ikke er nødvendig Feier etter varsel og ved oppmøte til fastsatt tid, ikke har fått tilfredsstillende adgang til fyringsanlegget fordi eier eller bruker ikke har vært til stede, og ikke har lagt forholdene til rette for atkomst til fyringsanlegget Kommunen/feiermesteren har etablert ordning med periodevis innkreving av gebyr av hensyn til et rasjonelt innkrevingssystem, f.eks. årlige eller terminvise betalinger, og at lovbestemt feiing foregår etter en rullerende plan. Gebyrfritak Forutsetningen for gebyrfritak er at ildstedet ikke er i bruk. Feiervesenet kan føre tilsyn med at fyringsanlegget ikke er i bruk. Tilfredsstillende sikring mot bruk vil normalt være en fysisk atskillelse av den varmeproduserende enheten (ildstedet) og skorsteinen. Dette kan skje ved å fjerne røykrørstilkoplingen og mure igjen hullet i skorsteinen. Alternativt kan man merke ildstedet på en tilfredsstillende måte, f.eks. ved plombe eller segl. Når tilfredsstillende sikring er gjennomført skal gebyr ikke ilegges. Det er eier eller bruker av fyringsanlegget som har ansvaret for å underrette feiervesenet om: at fyringsanlegget ikke er i bruk at det ønskes fritak for feiing å tilpasse fyringsanlegget slik at det ikke kan brukes for oppvarming. Innkrevingsordninger Det ligger innenfor kommunens myndighetsområde å finne en hensiktsmessig ordning for innkreving av gebyr. Innkrevingsrutiner etableres vanligvis på grunnlag av planlagt feiing og tilsyn og skjer: Løpende, etterhvert som feiing og tilsyn med fyringsanleggene foretas Terminvis, med f.eks. andel av gebyr tilpasset den planlagte feie- og tilsynsfrekvensen Årlig. Da forskriften gir adgang til å feie og føre tilsyn i forhold til behov, dog minst hvert fjerde år, kan det være hensiktsmessig med lengre planleggingsperioder enn tidligere, f.eks. to- eller fireårs perioder. Gebyret må fordeles i forhold til dette. Innkreving av gebyr Brann- og eksplosjonsvernlovens 28 siste ledd gir adgang for kommunen til å kreve inn gebyr etter reglene for innkreving av skatt. Innkreving av gebyr kan overlates feiermesteren, mens det er fremdeles kommunen som fastsetter gebyret og kan kontraktsfeste på hvilken måte den skal kreves inn. Tvangsinndriving Bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernlovens 28 om pantesikring, tvangsinndrivelse m.m. kommer til anvendelse også når feiermesteren krever inn feiergebyr. Det bør imidlertid avtales om kommunen skal overta kravet for tvangsinndriving hvis eier av fyringsanlegget ikke betaler, eller om feiermesteren skal bruke det alminnelige tvangsinndrivingssystem (inkassobyrå, namsmann). Veiledning til 6 Feietjenesten skal inntil annet bestemmes gjennomføres i alle fyringsanlegg som er montert i bygninger for permanent opphold, enten bolig eller næring. Fritidsbebyggelse er unntatt fra plikt om feietjeneste. Feiing i slike objekter kan utføres på bestilling fra eier. Veiledning til 7 Gjennomføring av feiing og tilsyn Feiing og tilsyn med fyringsanlegget skal være behovsprøvet. Det må derfor føres register over alle anleggene

14 14. des. Nr hva angår tilstand, plan for neste feiing og tilsyn m.m., se under 5 2. Feiing skal rutinemessig utføres 2. hvert år og tilsyn minst hvert 4. år. Behovsprøvet feiing Forskriftens hovedprinsipp er at det skal feies så ofte som nødvendig for å hindre at brann eller andre skader oppstår. I utgangspunktet skal det enkelte fyringsanlegg vurderes med hensyn til hvor hyppig det er behov for å feie. Ved behovsprøving er det tatt konsekvensen av at det er stor ulikhet mellom feiebehovet i boliger med ildsteder for fast brensel som hovedoppvarmingskilde, og boliger med elektrisitet eller olje/parafin som hovedoppvarmingskilde. Feiebehovet kan innenfor de enkelte oppvarmingsgruppene også variere etter type varmekilde og mengde sot. Eier/bruker skal skriftlig underrettes om rutiner for behovsprøvet feiing og om kravet til å kontakte brannvesenet ved installasjon av nytt ildsted eller ev. omlegging av fyringsvaner. Det bør være feiers faglige skjønn som er retningsgivende for brannsjefens avgjørelse om hvor ofte det skal feies ut over minstekravet til feiing. Brannsjefens praksis bør nedfelles i skriftlige retningslinjer. Vurderingsgrunnlag for feiehyppighet Faste kriterier for feiing kan settes på grunnlag av: type bebyggelse type fyringsanlegg/ildsted brenselets art (fast, flytende, gassformig) fyringsvaner/fyringsmønster mengde sot i skorsteinen per ildsted trekkforhold dannelse av blanksot. Tilsyn med fyringsanlegg Tilsyn med fyringsanlegg kan skje samtidig med feiing eller på annet tidspunkt. Når kommunen har tett, eldre bebyggelse med gamle fyringsanlegg som kan være av en slik beskaffenhet at det er behov for mer oppfølging enn vanlig, bør det blant annet vurderes hyppigere tilsyn med fyringsanlegg enn hvert fjerde år. Tilsyn med fyringsanlegg bør vurderes foretatt etter innkommet melding om nyinstallasjon av fyringsanlegg (ildsted), eller annen informasjon er mottatt om endring av fyringsmønster, f.eks. som følge av eierskifte og rehabilitering. Tilsyn med fyringsanlegg bør også vurderes når feiervesenet er kjent med utenforliggende forhold som kan ha betydning for fyringsanlegget, så som skader etter storm eller flom. Annet tilsyn I forbindelse med tilsyn av fyringsanlegg kan det innenfor et begrenset tidsforbruk være hensiktsmessig å innarbeide tilsyn med for eksempel røykvarslere og slokkeutstyr. Oppdager feier andre forhold som er av betydning for brannsikkerheten, skal dette informeres om og, i alvorlige tilfeller, følges opp. Kontroll etter brann Kontroll med fyringsanlegg etter brann eller eksplosjon vil i praksis innebære at det foretas en konkret vurdering av om fyringsanlegget er intakt og virker som forutsatt. Verken skorsteinen eller ildstedet må ha sprekker eller andre avvik (feil eller mangler) som kan ha betydning for brannsikkerheten og funksjonen ved fortsatt bruk. Som hjelpemiddel ved vurdering av eventuell brannfare ved fortsatt bruk av fyringsanlegget, kan man ved siden av visuell bedømming, benytte videoinspeksjon eller tetthetsmåling. Ved kontroll av skorsteiner som er oppført etter 1987, skal tetthetskravene som følger av byggeforskriftene og skorsteinens monteringsanvisning tilfredsstilles. Veiledning til 8 Tilrettelegging Eier plikter, eventuelt ved internkontrollrutiner, å sørge for at fyringsanlegget er tilgjengelig, selv om fyringsanlegget disponeres av andre. Eier må etablere tilfredsstillende tilsyns- og samarbeidsordninger med brukere eller leietakere slik at pliktene etter første ledd etterkommes. Eiers plikt til å sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig vil som regel oppfylles ved at: fyringsanlegget er bygget slik at det er mulig å gjennomføre feiing og tilsyn det er person til stede som kan låse opp dører og vise feier til rette der det er nødvendig. Tilgjengelighet Sikker adkomst for feier til fyringsanlegget og derved arbeidsplassen, reguleres i utgangspunktet av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven) med forskrifter, plan- og bygningsloven med forskrifter og kommunens system for HMS. Både arbeidsmiljølovgivningens og bygningslovgivningens bestemmelser forutsettes kjent for kommunen, leder av brannvesenet og feiere. Feiers arbeidsforhold følger av arbeidsmiljøloven med stillasforskriften.

15 14. des. Nr Arbeidsmiljøloven med forskrifter setter krav til arbeidervern og arbeidsmiljø, og arbeidsgiver har ansvar for å gjennomføre de nødvendige vernetiltak på arbeidsplassen. Tidligere byggeforskrifter og Teknisk forskrift angir de krav som settes til byggverk og faste installasjoner, og eier har ansvar for at kravene er oppfylt. Forskriften her setter krav om at eier av fyringsanlegget skal gjennomføre tiltak i tråd med kravene i arbeidsmiljøloven med forskrifter, slik at feiing og tilsyn med fyringsanlegg kan gjennomføres på en sikker og forsvarlig måte. Bestemmelsen er gitt for at leder av brannvesenet skal kunne kreve at eier av fyringsanlegget skal sørge for tilfredsstillende tilgjengelighet for feieren. Feieren skal kunne ferdes sikkert på taket uten å forårsake skade og kunne utføre feiing fra et sikkert sted. Stillasforskriften setter krav til sikkerhetsmessig forsvarlig konstruksjon og vernetiltak for virksomheter som utfører arbeid som kan medføre fall til lavere nivå. Veiledningsdelen til forskriften gir orientering om tiltak som kan være egnet til å oppfylle forskriftens krav. Også andre forskrifter til arbeidsmiljøloven kan være aktuelle, så som forskrift 10. september 1982 nr om tekniske innretninger og forskrift 24. mai 1993 nr om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen. Løs stige Er feier avhengig av løs stige for adkomst til tak, skal eier sørge for at det finnes egnet stige på lett tilgjengelig sted. Kravet om løs stige vil i alminnelighet stilles til eier av villa, rekkehus og mindre flermannsboliger. Eier bør av hensyn til sikkerheten f.eks. for lekende barn, legge stigen ved husveggen og ikke sette den opp. Det er ikke tilstrekkelig at eier viser til at stigen ligger i kjeller, garasje eller lignende. Stillasforskriften setter krav som gjelder bruk av løs stige og krav til typegodkjenning av stiger. Arbeidet skal kunne utføres iht. brev av 7. juni 2004 fra Arbeidstilsynet: «Sikker adkomst og arbeidsplass for feierne» Feieluke Når feiing ikke skjer fra tak, er tilfredsstillende tilgjengelighet til røykkanal normalt avhengig av tilfredsstillende tilgjengelighet til feieluke. Kravene til feieluke følger av plan- og bygningslovens 106 Bygningstekniske installasjoner, jf. TEK og REN. Kravene er nærmere beskrevet i Byggforskserien, Byggdetaljer A , Skorsteiner for mindre ildsteder. Uttak av sot Kravene til sotluker eller tilsvarende innretning følger av plan- og bygningslovens 106 «Bygningstekniske installasjoner», jf. TEK og REN. Kravene er nærmere beskrevet i Byggforskserien, byggdetaljer A , «Skorsteiner for mindre ildsteder». Sotluke kan sløyfes når det er montert typegodkjent skorstein på toppen av ildstedet, hvor sot kan tas ut gjennom ildstedet uten sanitære ulemper. Veiledning til 9 Varsel Tilfredsstillende gjennomføring av feiing forutsetter at eier eller bruker av fyringsanlegget er kjent med at feier kommer. Dersom eier ikke kan være til stede, skal eiers representant varsle bruker. Feiervesenet må finne hensiktsmessige varslingsrutiner for å sikre at eier og bruker får varsel om feiing eller tilsyn i rimelig tid. Varslingstiden bør normalt være to til fem dager. Varselet kan bekjentgjøres ved melding i postkasse, oppslag eller på annen hensiktsmessig måte. Hvis feiervesenet vil bruke kortere varslingstid enn to dager, må man i større grad enn ellers sikre seg at eier/bruker virkelig har fått beskjed. Eier, representant for eier eller bruker skal kunne: stenge spjeld og ventiler for å hindre sotskader legge frem stige sørge for atkomst til fyringsanlegget. Utsettelse Eier/bruker bør kunne få utsatt feiing ved avtale med feier. Feiing bør normalt ikke utsettes mer enn tre måneder. Feiervesenet bør i samråd med brannsjefen legge opp til en fast praksis hva angår utsettelser, både for å imøtekomme publikums behov og for å kunne gjennomføre feiervesenets arbeid på en mest mulig rasjonell måte. Underretning Etter at feiing og/eller tilsyn er gjennomført, skal feier skriftlig sørge for at eier eller bruker får kjennskap til hva som er gjennomført og til eventuelle avvik eller anmerkninger knyttet til fyringsanlegget.

16 14. des. Nr I tillegg skal feier skriftlig underrette om eventuelle andre avvik eller anmerkninger som er knyttet til brannsikkerhet. Feiervesenet må finne en praktisk rutine for å underrette eier eller bruker, som også ivaretar behovet for å dokumentere hva som er sagt og gjort. Det anses som mest hensiktsmessig at man innarbeider tilsynsmetodikk tilsvarende det som gjelder for andre brannobjekter. Veiledning til 10 Utførelse av feiing og tilsyn Feiing og tilsyn med fyringsanlegg inngår som en del av brannvesenets forebyggende arbeid. Tilsynspersonalet/feier kan være personell fra brannvesenets forebyggende avdeling, eget feiervesen eller privat feiermester. Ved ankomst til objektet skal tilsynspersonalet/feier kunne legitimere seg. Objektets eier/bruker eller dennes stedfortreder og eventuell kontaktperson skal kontaktes. Det skal informeres om hensikten med og omfanget av tilsynet. Tilfredsstillende feiing Feier skal gjennomføre feiing på fagmessig måte slik det forutsettes i fagopplæringen. Kravet til faglig tilfredsstillende måte innebærer blant annet at den skal være til minst mulig ulempe for beboerne. Feiing av røykrør og fjerning av sot Feiing av røykrør og fjerning av sot er en del av den lovbestemte feiingen og kan bare unnlates etter avtale med eier eller bruker. Dersom eier eller bruker av fyringsanlegget ikke er til stede under feiingen, kan det avtales at eier eller bruker selv feier røykrøret. Slik avtale kan f.eks. gjøres ved avkryssing og kvittering på skjema for varsel om feiing. Det bør være tilstrekkelig at feier får tilbakemelding på et lett synlig sted når han kommer for å feie fyringsanlegget. Det bør anmerkes på den skriftlige underretningen hva som er avtalt. Sot fra fast brensel vil normalt ikke være spesialavfall. Feier kan da nøye seg med å ta hensyn til brannfaren og eventuelle ulemper, så som fare for tilsmussing, når soten anbringes. Sot fra flytende brensel kan inneholde stoffer som skal behandles som spesialavfall. Skader og erstatningsansvar Det forekommer skader i forbindelse med feiing. For feie- og tilsynstjenesten gjelder det alminnelige arbeidsgiveransvaret, som er et objektivt ansvar for skader som oppstår under «utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren begått i tjenesten». Arbeidsgiveren hefter objektivt, altså uten hensyn til egen skyld for arbeidstakerens uforsvarlige handling i tjeneste. Kommunen kan ha et objektivt arbeidsgiveransvar for kontraktsfeiing avhengig av hva som er avtalt. Grunnvilkårene for skadeserstatningsansvar er at det foreligger økonomisk tap, ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng. Gode varslingsrutiner reduserer antall og omfang av skader. Erfaring viser også at vurdering av årsakssammenheng og eventuelt erstatningsansvar ofte knyttes til spørsmålet om eier/bruker har mottatt varsel om feiing. Kompetanse hos feier Tilsyn med fyringsanlegg krever faglig kompetanse hos feieren for å kunne vurdere om fyringsanlegget er tilfredsstillende sikret mot brann. Det er satt kompetansekrav til feieren i dimensjoneringsforskriften 7 4, med virkning fra 31. desember Avvik eller anmerkninger Avvik vil i hovedsak være brudd på forskriftskrav om at fyringsanlegget skal være: Tilfredsstillende bygget eller montert, jf. 2 1 Tilfredsstillende kontrollert, ettersett og vedlikeholdt, jf. 2 4 Melding til kommunen (feiervesenet) om nytt ildsted eller vesentlige endringer av fyringsanlegget, jf. 2 4, 3. ledd Tilfredsstillende atkomst til fyringsanlegget, jf Funn av avvik skal om nødvendig følges opp med reaksjonsmidler. Anmerkninger retter seg mot forhold som på sikt kan få betydning for brannsikkerheten. Slike forhold bør eier/bruker ha informasjon om, og brann-/feiervesenet må registrere anmerkningene for senere oppfølging. Vurdering av fyringsanlegget For å kunne vurdere fyringsanlegget er feieren avhengig av å ha kunnskaper om plan- og bygningsloven, TEK, REN, standarder, byggdetaljblader og monteringsanvisninger i tillegg til denne forskriften. Avveiningen av om mangler ved fyringsanlegget er et avvik eller en anmerkning, må bygge på en faglig vurdering av hva som må anses som tilfredsstillende i forhold til forskriftskravene.

17 15. des. Nr Veiledning til 11 Kontraktens innhold Kommunen kan overlate alle eller enkelte av forskriftens oppgaver, i henhold til 7 4, til feiermester. Kommuner som inngår kontrakt med feiermester bør likevel vurdere å opprettholde funksjoner som ivaretar motivasjons- og informasjonstiltak i kommunen, i tillegg til det som blir kontraktsfestet. Feier, som vil inngå kontrakt om oppgaver i henhold til forskriften, må ha mesterbrev eller tilsvarende tilleggskvalifikasjoner (heretter kalt feiermester). Dette kravet er satt for å sikre forsvarlig næringsvirksomhet innen den private delen av feiervirksomheten. Kravet gjelder selv om det inngås kontrakt om begrensede deler av oppgaven etter forskriften, f.eks. bare feiing. Selv om oppgavene legges til en feiermester, vil det fremdeles være brannsjefen som har myndighet til å gi pålegg. Feiers kvalifikasjoner er tilpasset kravet i EØS-avtalen. Det kreves derfor ikke at feier har mesterbrev, dersom feier kan dokumentere tilsvarende kvalifikasjoner. Kommunen må også innarbeide et system for kvalitetssikring av feie- og tilsynstjenesten, så som rutiner for feiing, tilsyn og informasjon. Utstyr og personell Inngår kommunen kontrakt med feiermester, er det opp til partene hva kontrakten skal omfatte. Tradisjonelt har feiermesteren holdt det utstyr, inkludert personlig verneutstyr, som er nødvendig for å ivareta forskriftens krav, men verken brann- og eksplosjonsvernloven eller forskriften setter begrensninger for hva som kan avtales. Nødvendig kompetanse Feiernes utdanning gjennomføres ved Norges brannskole eller annen utdanningsenhet. Feiers kompetanse er av avgjørende betydning for at tilsynsoppgavene skal kunne løses på en tilfredsstillende måte. Kommunene bør derfor legge vekt på at kompetansekravet oppfylles så raskt som mulig. Dokumentasjon Dersom kommunen har gitt eier eller bruker tillatelse til selv å utføre feiing av store fyringsanlegg (over 120 kw) må dette dokumenteres. Denne dokumentasjonen skal inneholde detaljerte opplysninger om: anbefalinger fra produsent/leverandør når og hvordan det er feiet eventuelle feil og utbedringer plan for neste feiing driftsansvarlig. 14. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Vefsn kommune, Nordland. Fastsatt av Vefsn kommunestyre 14. desember 2005 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 11. Kunngjort 9. februar I I forskrift 3. oktober 2001 nr om vann- og avløpsgebyrer, Vefsn kommune, Nordland, gjøres følgende endringer: I del I nr 2 tilføyes: samt forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 11, kommunale vann- og avløpsgebyrer med kommentarer. 3 definisjon av boenhet skal lyde: En boenhet består av ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. Endringen trer i kraft 14. desember II 15. des. Nr Forskrift om opplysningsplikt vedrørende bygg- og anleggsavfall, Sortland kommune, Nordland. Fastsatt av Sortland kommunestyre 15. desember 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 32, 49, 51 og 52a og delegeringsvedtak 22. april 2002 nr Kunngjort 9. februar 2006.

18 13. nov. Nr Formål Denne forskriften har til formål å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet, samt hindre at ulovlig disponering skjer. 2. Virkeområde Forskriften gjelder i Sortland kommune for tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens 93 og som overskrider 400 m 2 bruttoareal. 3. Definisjoner I denne forskriften menes med: Bygg- og anleggsavfall/ba-avfall Avfallsprodusent Ansvarlig søker Produksjonsavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet samt materialer og gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger. Tiltakshaver i henhold til plan- og bygningsloven Tiltakshavers bindeledd overfor kommunen, jf. plan- og bygningsloven 93 b 4. Opplysninger om planlagt håndtering av BA-avfall Avfallsprodusent skal sørge for at det utarbeides en oversikt over BA-avfall som forventes å oppstå i forbindelse med tiltaket. Det skal redegjøres for fordeling og disponering av avfallet, herunder spesialavfall. Avfallsprodusent skal videre gjøre rede for planlagt håndtering av BA-avfallet, fordelt på ulike fraksjoner. Oversikten skal være dekkende for hele tiltaket, og i samsvar med gjeldende regelverk for håndtering av avfall. Opplysninger om planlagt håndtering i samsvar med første ledd skal oversendes kommunen av tiltakshaver ved ansvarlig søker for samtykke gjennom enkeltvedtak. 5. Opplysninger om faktisk håndtering av BA-avfall Avfallsprodusent skal ha dokumentasjon som viser hvordan BA-avfall som oppstår i forbindelse med tiltaket er blitt disponert. Dersom avfallsmengder eller disponering avviker vesentlig fra det som er oppgitt i samsvar med 4, skal dette grunngis og dokumenteres særskilt. Avfallsprodusent skal sørge for at dokumentasjon er tilgjengelig for kommunen på forespørsel. 6. Administrative kostnader Avfallsprodusent skal betale et gebyr som dekker kommunens kostnader ved behandling av planer for avfallsdisponering. Gebyret fremkommer av Sortland kommunes gebyrregulativ. Gebyret må være innbetalt før vedtak etter 4 andre ledd treffes. 7. Tvangsmulkt For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften blir gjennomført, kan kommunen fastsette og frafalle tvangsmulkt til staten i medhold av forurensningsloven Unntak Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for forskriften innenfor den myndighet som er delegert, rammene av forurensningsloven og formålet i 1 i denne forskriften. 9. Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen. 10. Straff Ved overtredelse av denne forskriften, eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften, kommer forurensningsloven 78 og 79 til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser. Kommunen kan begjære offentlig påtale i henhold til forurensningslovens 78 siste ledd, og 79 siste ledd. 11. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft fra 8. februar nov. Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Gausdal kommune, Oppland. Fastsatt av Gausdal kommunestyre 23. november 2005 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunal vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 11. Kunngjort 16. februar I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 11

19 13. nov. Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: Gebyrregulativ Leveringsvilkår Drikkevann/Avløpstjenester Bestemmelser for bruk av vannmålere Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser) Reglement for VA-ledninger i Gausdal godkjent den 18. desember Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vannog/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens 65, 66 og 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Beregnet areal (BA): Beregnet areal omregnes fra bruksareal ved hjelp av Husbankens arealregler HB 7.B.1.2, Garasje skal imidlertid ikke inngå i beregnet areal. Beregnet areal (BA) blir fastsatt på bakgrunn av boligens bruksareal (BRA) og framkommer ved at bruksarealet (BRA) for hvert plan multipliseres med en beregningsfaktor for planet. Et plan som egner seg godt til boligrom (etasjeplan), har høyere faktor enn plan som ikke er like godt egnet (kjeller). Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet): Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Engangsgebyr for tilknytning (Tilknytningsgebyr): Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet.

20 13. nov. Nr Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Tjenestedeklarasjon/Leveringsvilkår: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Vann- og avløpsgebyrer 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning (Tilknytningsgebyr) Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) Gebyr for leie av vannmåler Gebyr for midlertidig tilknytning. 5. Engangsgebyr for tilknytning (tilknytningsgebyr) Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom og nybygg som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett, samt ved utvidelse av eksisterende tilknyttet bygg dersom utvidelsen er over 10 m 2. Engangsgebyret for tilknytning differensieres i lav og høy sats for boliger og næringsbygg. Lav sats: benyttes for eiendom som blir tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett, der kommunen eller privat utbygger krever inn refusjon (anleggsbidrag) for interne tekniske anlegg, grenledningsanlegg og som blir utført etter planer som er godkjent av kommunen. Høy sats: benyttes for eiendom som blir tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett, i områder der det ikke blir innkrevd refusjon for tekniske anlegg. Høy sats benyttes bar for de første 120 m 2 (BA/BRA) deretter betales lav sats. For fritidsbebyggelse differensieres ikke i lav og høy sats. Det fastsettes i stedet en egen sats og uavhengig av om det er betalt anleggsbidrag eller refusjon. Engangsgebyret fastsettes etter bebyggelsens areal målt som beregnet areal (BA) for boliger/fritidsboliger og målt som bruksareal (BRA) for annen bebyggelse. For bebygd eiendom og nybygg beregnes et minstegebyr som tilsvarer et areal (BA/BRA) på 80 m 2. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning, når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader. Egne regler for spesiell bebyggelse. Engangsavgift for kalde lagerbygg som er tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett settes til 25% av full avgift. Ved omdisponering fra kaldt til varmt lagerbygg betales tilleggsavgift tilsvarende 75% av full avgift. Engangsavgift for driftsbygninger i landbruket som tilknyttes. For vann beregnes denne ut fra bruksarealet for fjøs, melkerom, vaskerom etc. For avløp unntas fjøset. 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at innflytting skjer eller at brukstillatelse kan gis. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, hhv. bolig, fritidsbolig og næring. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av Gebyrregulativet.

FOREBYGGENDE BRANNVERN - FEIETJENESTEN

FOREBYGGENDE BRANNVERN - FEIETJENESTEN FOREBYGGENDE BRANNVERN - FEIETJENESTEN Vedtatt av Kommunestyret i Ørland kommune den 8. desember 2005, sak 05/0075 FOREBYGGENDE BRANNVERN - FEIETJENESTEN Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Lovhjemmel... 3 2

Detaljer

Kap. 2. Organisering m.v.

Kap. 2. Organisering m.v. Kap. 2. Organisering m.v. 2 1. Organisering og samarbeid Kommunen skal alene eller sammen med annen kommune sørge for at feiervesenet på en tilfredsstillende måte og til enhver tid kan ivareta de oppgaver

Detaljer

Forskrift om lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Sunndal kommune, Møre og Romsdal

Forskrift om lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Sunndal kommune, Møre og Romsdal Forskrift om lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Sunndal kommune, Møre og Romsdal Dato Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Kunngjort Korttittel Sunndal kommune, Møre

Detaljer

Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringanlegg, Rauma kommune.

Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringanlegg, Rauma kommune. Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringanlegg, Rauma kommune. 1.Formål Forskriften har som formål å regulere gjennomføring av

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIEGEBYR I LEKA KOMMUNE

LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIEGEBYR I LEKA KOMMUNE LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIEGEBYR I LEKA KOMMUNE Lovhjemmel: hjemmel i lov av 14.juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I BALSFJORD KOMMUNE

LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I BALSFJORD KOMMUNE LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I BALSFJORD KOMMUNE Innhold 1. Formål... 3 2. Virkeområde... 3 3 Definisjoner...3 4. Hjemmel... 4 5. Hyppighet for feiing... 4 6. Gebyr for feiing og

Detaljer

FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I SKJERVØY KOMMUNE, OG OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG.

FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I SKJERVØY KOMMUNE, OG OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG. FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I SKJERVØY KOMMUNE, OG OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG. Hjemmel: Fastsatt av Skjervøy kommunestyre 00.00.000 med

Detaljer

Fosen brann- og redningstjeneste IKS FBRT

Fosen brann- og redningstjeneste IKS FBRT Fosen brann- og redningstjeneste IKS FBRT «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref. Vår ref. Dato «REF» 7876/2017//JOHUTH 28.06.2017 LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN Forskrift

Detaljer

Korttittel: Forskrift for kommunal feiing og tilsyn. Vedtatt av Søndre Land kommunestyre den XX.XX.XX

Korttittel: Forskrift for kommunal feiing og tilsyn. Vedtatt av Søndre Land kommunestyre den XX.XX.XX Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Søndre land kommune, Oppland Korttittel: Vedtatt av Søndre Land kommunestyre den

Detaljer

FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG FOR SØR-VARANGER KOMMUNE MED UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL ORDNINGEN

FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG FOR SØR-VARANGER KOMMUNE MED UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL ORDNINGEN 1 SØR-VARANGER KOMMUNE TEKNISK DRIFT FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG FOR SØR-VARANGER KOMMUNE MED UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL ORDNINGEN Kirkenes, november 2001. Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre

Detaljer

Lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt tilsyn med og feiing av fyringsanlegg i Nesset kommune

Lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt tilsyn med og feiing av fyringsanlegg i Nesset kommune Lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt tilsyn med og feiing av fyringsanlegg i Nesset kommune Fastsatt av kommunestyre den 19.10.2017 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr 20 om vern

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT TILSYN MED OG FEIING AV FYRINGSANLEGG FOR MOLDE KOMMUNE

LOKAL FORSKRIFT OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT TILSYN MED OG FEIING AV FYRINGSANLEGG FOR MOLDE KOMMUNE LOKAL FORSKRIFT OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT TILSYN MED OG FEIING AV FYRINGSANLEGG FOR MOLDE KOMMUNE VEDTATT KOMMUNESTYRET DEN 12.12.2002 UTVALGSSAKSNR. 104/02 Lokal forskrift om gebyr for

Detaljer

Forskrift om tilsyn med fyringsanlegg

Forskrift om tilsyn med fyringsanlegg Forskrift om tilsyn med fyringsanlegg FOR-1998-01-15 nr 0033 Opphevet Tittel: Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. januar 1998 med hjemmel

Detaljer

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser Kap. 1. Alminnelige bestemmelser 1 1. Formål Formålet med forskriften er å sikre at fyringsanlegg er intakte, virker som forutsatt og ikke forårsaker brann eller andre skader. Det er et mål å redusere

Detaljer

VEDLEGG TIL KONKURRANSEGRUNNLAG FOR ANBUD PÅ FEIETJENESTE

VEDLEGG TIL KONKURRANSEGRUNNLAG FOR ANBUD PÅ FEIETJENESTE Vedlegg 1 KRISTIANSANDSREGIONEN BRANN OG REDNING IKS KRAVSPESIFIKASJONER VEDLEGG TIL KONKURRANSEGRUNNLAG FOR ANBUD PÅ FEIETJENESTE Side 1 av 9 Vedlegg 1: Kravspesifikasjon feiing- og tilsyn av fyringsanlegg

Detaljer

Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringanlegg, Stranda kommune.

Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringanlegg, Stranda kommune. Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringanlegg, Stranda kommune. 1.Formål Forskrifta har som formål å regulere gjennomføring av

Detaljer

3 1. Oppgaver. Generelt. Til første ledd, bokstav a, feiing

3 1. Oppgaver. Generelt. Til første ledd, bokstav a, feiing 3 1. Oppgaver Feiervesenet skal utføre: a. Feiing av røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger; b. Tilsyn med at fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer

Detaljer

Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning for Hadsel Kommune Innhold 1. Formål og omfang 2. Adressemyndighet 3.

Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning for Hadsel Kommune Innhold 1. Formål og omfang 2. Adressemyndighet 3. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning for Hadsel Kommune Hjemmel: Fastsatt av Hadsel kommunestyre 06.02.2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkelloven)

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Leka kommune Rådmann Arkiv: M88 Arkivsaksnr: 2017/306-1 Saksbehandler: Roger Bratland Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/17 13.11.2017 Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Til første ledd, bokstav b, tilsyn. pipebrann eller redusere skader ved pipebrann.

Til første ledd, bokstav b, tilsyn. pipebrann eller redusere skader ved pipebrann. Kap. 3. Oppgaver og kvalifikasjoner 3 1. Oppgaver Feiervesenet skal utføre: a. Feiing av røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger; b. Tilsyn med at fyringsanlegg for oppvarming av

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSETILDELING OG ADRESSEFORVALTNING Midtre Gauldal kommune, Sør-Trøndelag

LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSETILDELING OG ADRESSEFORVALTNING Midtre Gauldal kommune, Sør-Trøndelag LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSETILDELING OG ADRESSEFORVALTNING Midtre Gauldal kommune, Sør-Trøndelag 1 Adressemyndighet Kommunens adressemyndighet er delegert til Enhet Næring, plan og forvaltning. Enheten

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIEGEBYR I HAREID KOMMUNE

LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIEGEBYR I HAREID KOMMUNE LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIEGEBYR I HAREID KOMMUNE Lovheimel: heimel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farleg stoff

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 05/2017 Utvalg for miljø og teknikk PS PS Kommunestyre

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 05/2017 Utvalg for miljø og teknikk PS PS Kommunestyre Saksframlegg Feie- og gebyrforskrift Spydeberg kommune Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Erik Flobakk FA - M79 17/41 Saksnr Utvalg Type Dato 05/2017 Utvalg for miljø og teknikk PS 24.01.2017 PS Kommunestyre

Detaljer

Forvaltning og kompetanse

Forvaltning og kompetanse Forvaltning og kompetanse Sentral Felles kartdatabase status og erfaringer Akershus Kommnr Kommunenavn Systemleverandør Ønsket innføring Pulje Planlagt innført Innført Merknad 211 Vestby Norkart 2018 2.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/742 L32 &00 Rune Klevstad REVIDERING AV NYE REGLER FOR HUSNUMMERSKILT I MODUM KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/742 L32 &00 Rune Klevstad REVIDERING AV NYE REGLER FOR HUSNUMMERSKILT I MODUM KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/742 L32 &00 Rune Klevstad REVIDERING AV NYE REGLER FOR HUSNUMMERSKILT I MODUM KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG: Forslag til Forskrift om adresser

Detaljer

Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Modalen kommune

Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Modalen kommune Side 1 av 6 Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Modalen kommune Med verknad frå: 01.01.2018 Gjeld for Modalen kommune Heimel: l LOV-2002-06-14-20, FOR-2015-12-17

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebygging Dato FOR-2015-12-17-1710 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 15 Ikrafttredelse 01.01.2016 Sist endret Endrer FOR-2002-06-26-847 Gjelder for

Detaljer

Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon.

Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledende bestemmelser 2 1. Formål 2 2. Virkeområde 2 3. Generelle krav til aktsomhet 2 Kapittel 2. Forebyggende plikter for eieren av byggverk 2 4. Kunnskap og informasjon

Detaljer

12 Særskilt plikt til systematisk sikkerhetsarbeid for virksomheter som bruker byggverk

12 Særskilt plikt til systematisk sikkerhetsarbeid for virksomheter som bruker byggverk Vedlegg 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [...] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vem mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig

Detaljer

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev Nr Fylkeskommune/kommune Organisering Eier Brukere 1 Østfold Skanner hos andre Sarpsborg 2 Akershus Skanner hos andre Asker 3 Oslo Skanner hos seg 4 Hedmark Skanner hos andre Hamar 5 Oppland Skanner hos

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Postadresse: Postboks 4350 NO- 2308 Hamar postmottak@ jernbaneverket.no Sentralbord: 05280 Org. Nr.: 971 033 533 MVA Henvendelse

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommunene 2004.

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommunene 2004. Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. ne 2004. Andel Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks ber. innb. innb. innb. innb. innb. innb. innb. utg.behov 2004 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67-79 år

Detaljer

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves:

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves: Vedlegg 13 Forskrift om oppheving av forskrifter gitt med hjemmel i lov om havner og farvann 8. juni 1984 nr. 51 Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i lov om havner og farvann av 8. juni

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Adresseføresegner, Sund kommune

Adresseføresegner, Sund kommune Adresseføresegner, Sund kommune 1. Adressemynde 2. Namnemynde 3. Offisiell adresse 4. Nærare om arbeidet til adressemynde og namnemynde 5. Retningsliner for val og skrivemåte av adressenamn 6. Retningsliner

Detaljer

Karmøy brann- og redningsvesen kommer for å utføre tilsyn og feiing. Karmøy kommune Karmøy brann- og redningsvesen

Karmøy brann- og redningsvesen kommer for å utføre tilsyn og feiing. Karmøy kommune Karmøy brann- og redningsvesen Karmøy kommune Karmøy brann- og redningsvesen (tilsynsvarsel eller feievarsel - se baksiden av brosjyren) Karmøy brann- og redningsvesen kommer for å utføre tilsyn og feiing Tilsynet gjennomføres i henhold

Detaljer

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Akershus 10 Fet Akershus 10 Frogn Akershus 10 Lørenskog Akershus

Detaljer

Forskrift om tilsyn med fyringsanlegg

Forskrift om tilsyn med fyringsanlegg Forskrift om tilsyn med fyringsanlegg Veiledning til forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. januar 1998 ble utgitt av Direktoratet for brann

Detaljer

Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Kommunestyret

Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Kommunestyret Porsanger kommune Plan- og økonomiavdelingen Arkivsak: 2017/687-11 Arkiv: M88 Saksbeh: Helge Nicolaisen Dato: 08.06.2017 Unntatt offentlighet: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning

Detaljer

FORSKRIFT OM FEIE OG TILSYNSGEBYR - VEFSN KOMMUNE

FORSKRIFT OM FEIE OG TILSYNSGEBYR - VEFSN KOMMUNE VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sture Larssen Tlf: 75 10 18 55 Arkiv: M88 Arkivsaksnr.: 12/2495-2 FORSKRIFT OM FEIE OG TILSYNSGEBYR - VEFSN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Med kjemmel i lov av 14.

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune.

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Heimel: Denne forskrifta er fastsett av Fitjar kommunestyre 19\12 2012 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21,

Detaljer

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Hadelandsregionen, 19. juni 2015 Njål Nore TØI 1 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) revideres

Detaljer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. 2. Virkeområde

Detaljer

Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekt

Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekt Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekt Lokal forskrift om tilsyn med brannobjekter i Namsos kommune. Fastsatt av Namsos kommunestyre...(dato)... med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann,

Detaljer

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Prisliste 2012 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Juni 2012 1 OSLO AKERSHUS pris (kr/ m³) pris bil pris bil + henger pris (kr/ m³) Oslo 50,00 1 500,00 3 100,00 36,00 2 700,00 Asker 65,00

Detaljer

11.01.2016. Vegadresse er oppbygd av tre elementer Adressenavnet Adressekoden Adressenummeret

11.01.2016. Vegadresse er oppbygd av tre elementer Adressenavnet Adressekoden Adressenummeret Offisielle adresser Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 2.1 Foto: Inger M. Kristiansen OFFISIELLE ADRESSER To typer offisielle adresser: Vegadresser Matrikkeladresser Vegadresse:

Detaljer

FYLKE KOMMUNE KOMM.NR INFORMASJON

FYLKE KOMMUNE KOMM.NR INFORMASJON NAVN OG NUMMER PÅ KOMMUNER PER 2012 En del endringer er kommentert under "INFORMASJON" En komplett liste over endringer finnes her: http://ssb.no/offentlig-sektor/kommunekatalog/endringer-i-de-regionale-inndelingene

Detaljer

Til bygningsmyndighetene i kommunen - jernbaneloven 10 mv

Til bygningsmyndighetene i kommunen - jernbaneloven 10 mv Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Dato: 09.02.2017 Deres ref.: Side: 1 / 5 Vår saksbehandler: Gudrun Cathrine Laake Telefon: Mobil: +47 91655127 E-post: gudrun.c.laake@banenor.no

Detaljer

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Hovedutvalg miljø, drift og utvikling

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Hovedutvalg miljø, drift og utvikling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 13.11.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuell gyldig forfall må meldes

Detaljer

ØSTRE TOTEN KOMMUNE LOKAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER M.V. VEDTATT AV ØSTRE TOTEN KOMMUNESTYRE DEN XX.XX.

ØSTRE TOTEN KOMMUNE LOKAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER M.V. VEDTATT AV ØSTRE TOTEN KOMMUNESTYRE DEN XX.XX. ØSTRE TOTEN KOMMUNE LOKAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER M.V. VEDTATT AV ØSTRE TOTEN KOMMUNESTYRE DEN XX.XX.XXXX INNHOLD Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette

Detaljer

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore Side 2 Befolknings- og boligvekst siste ti år Aurland Eidfjord Lærdal Årdal Hol Vang Hemsedal

Detaljer

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 r 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 Innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene I forbindelse med kundeundersøkelsene som ble gjennomført i 2015 så ble respondentene også spurt: Hvor tilfreds

Detaljer

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 Prisliste 2015 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 1 OSLO AKERSHUS pris pris bil pris bil + henger pris Oslo 58,- 1 740,- 3 440,- 40,- 2 950,- Asker 74,- 2 220,- 3 920,- 48,- 3 571,- Aurskog-Høland

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 14 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS hasj Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning i bruken av hasj og marihuana fram mot, har vi sett en markert

Detaljer

FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE. Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal kommune

FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE. Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal kommune Ark.: M80 Lnr.: 1161/13 Arkivsaksnr.: 11/1744-9 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal

Detaljer

Gausdal kommune. SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013

Gausdal kommune. SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013 Ark.: M80 Lnr.: 2125/13 Arkivsaksnr.: 11/1744-12 Saksbehandler:

Detaljer

d`ln o-v-qka,, o(ccia b _c2 ft--t Ot, r-p-; å cyk., dk-t - ry-n . ' _cr- LLt c(-5), f k-ql - 46)- fr LI/-r)tr. LAJd_c-Lek 6c-v- (*65rr- ,, kalck

d`ln o-v-qka,, o(ccia b _c2 ft--t Ot, r-p-; å cyk., dk-t - ry-n . ' _cr- LLt c(-5), f k-ql - 46)- fr LI/-r)tr. LAJd_c-Lek 6c-v- (*65rr- ,, kalck d`ln b _c2 ft--t o(ccia o-v-qka,, Ot, f r-p-; LLt _cr- å cyk., dk-t - ry-n. ' c(-5),,, kalck f k-ql - 46)- fr LI/-r)tr. LAJd_c-Lek 6c-v- (*65rr- .o Aemmer Sølvi H Hopland Halnes 6700 Måløy Adresse: 95-2-0-0(--)

Detaljer

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune e 111 Kjære ordfører, Vår rel 101.13-kas Deres ref Dato 16.01.13 DNT vil ha 20 nærturey i din kommune Den Norske Turistforening (DNT) arbeider for økt friluftslivsaktivitet i befolkningen. Dette gjør vi

Detaljer

færre bos gruppert folketall

færre bos gruppert folketall færre bos Fylke Kommunenavn gruppert folketall enn vedtak Akershus Nes (Ak.) over 5000 1 Akershus Aurskog-Høland over 5000 3 Til grunn for fordeling: Akershus Ås over 5000 4 I beregningen for fordeling

Detaljer

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for miljø, utmark og landbruk Kommunestyret 010/

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for miljø, utmark og landbruk Kommunestyret 010/ RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 18/241-18/2417 FA - K44, TI - &00 Vår saksbehandler: Elisabeth Folland tlf. 61 28 30 03 Forskrift - ekstraordinær båndtvang for hunder Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for

Detaljer

Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkl. tette tanker, fett- og oljeutskillere, og

Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkl. tette tanker, fett- og oljeutskillere, og Page 1 of 5 FOR 2004-06-24 nr 1211: Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkl. tette tanker, fett- og oljeutskillere, og bestemmelse om betaling av gebyr, Hol kommune, Buskerud. DATO: FOR-2004-06-24-1211

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning i Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 29.10.2009, sak K 09/128

Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning i Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 29.10.2009, sak K 09/128 Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning i Åmli kommune Vedteke i kommunestyret 29.10.2009, sak K 09/128 Med heimel i lov av 23.juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: M70 &00. Lokal forskrift - Avgift etter brann og eksplosjonsvernloven

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: M70 &00. Lokal forskrift - Avgift etter brann og eksplosjonsvernloven RINGERIKE KOMMUNE Hovedutvalget for miljø og arealforvaltning SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/22163 Arkiv: M70 &00 Lokal forskrift Avgift etter brann og eksplosjonsvernloven Forslag til vedtak: Lokal forskrift

Detaljer

Utsendinger til landsmøtet etter 6

Utsendinger til landsmøtet etter 6 Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten

Detaljer

VEDLEGG 6: Kommunal tilknytning

VEDLEGG 6: Kommunal tilknytning VEDLEGG 6: Kommunal tilknytning 104 Moss kommune Fiber 100 000 105 Sarpsborg kommune Fiber 620 000 106 Fredrikstad kommune Fiber 2 000 118 Aremark kommune Leide linjer 128 119 Marker kommune Annet 64 122

Detaljer

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning Førde kommune Heimel: Fastsett av Førde Bystyre dd. månad 20xx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Detaljer

Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Seljord kommune

Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Seljord kommune Side 1 av 6 Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Seljord kommune Med verknad frå: 01.01.2018 Gjeld for : Seljord kommune Heimel: l LOV-2002-06-14-20,

Detaljer

FYLKESTINGSVALGET 2019 VIKEN - RETNINGSLINJER FOR NOMINASJONSPROSESSEN

FYLKESTINGSVALGET 2019 VIKEN - RETNINGSLINJER FOR NOMINASJONSPROSESSEN FYLKESTINGSVALGET 2019 VIKEN - RETNINGSLINJER FOR NOMINASJONSPROSESSEN Nominasjonsprosessen - sentrale bestemmelser Høyres sentralstyre vedtok i møte 18. juni 2012 sentrale retningslinjer for nominasjon

Detaljer

Til: Samferdsels- og miljøkomiteen Dato: Fra: Vår ref (saknr): 17/

Til: Samferdsels- og miljøkomiteen Dato: Fra: Vår ref (saknr): 17/ Oslo kommune Bystyrets sekretariat Saksframlegg Til: Samferdsels- og miljøkomiteen Dato: 21.11.2017 Fra: Vår ref (saknr): 17/02472-2 FORSKRIFT OM TØMMING AV SLAM OG AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG -

Detaljer

% andel innvandrergrupper pr SO i HSØ RHF. Oslo universitetssykehus HF. Sykehuset Østfold HF. Sørlandet Sykehus HF. Totalt HSØ. Sykehuset Innlandet HF

% andel innvandrergrupper pr SO i HSØ RHF. Oslo universitetssykehus HF. Sykehuset Østfold HF. Sørlandet Sykehus HF. Totalt HSØ. Sykehuset Innlandet HF Vedlegg Opptaksområde per 2009 Befolkningssammensetning etter HF/Sykehus sine opptaksområder Alle innvandrere i Norge; per 1.01.08-9,7% av befolkningen dvs 460 000 personer, hvorav 324 378 i HSØ 25, %

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2011/2184 Klassering: L32/&13 Saksbehandler: Bjørn Erik Haug NYE VEGNAVN OG ADRESSER I STEINKJER Trykte vedlegg:

Detaljer

1

1 1 En konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Meningsdannelse (hva skal til for å nå målet over) Påvirkning større gjennomslag utad Samordning bedre løsninger innad Profilering gjøre OR mer kjent

Detaljer

Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for

Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2018 1 Partinavn Parti Fylke Vevelstad Arbeiderparti Arbeiderpartiet Nordland Værøy Arbeiderparti Arbeiderpartiet Nordland Bø Arbeiderparti

Detaljer

VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014

VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014 0 VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014 1. Kommuner som søkte om og mottok tilskudd fra 2012 0101 Halden Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst

Detaljer

Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2017

Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2017 Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2017 Partinavn Parti Fylke Hemsedal Arbeidarparti Arbeiderpartiet Buskerud Norddal Arbeidarparti Arbeiderpartiet Sogn og Fjordane

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT FOR ADRESSETILDELING OG ADRESSEFORVALTNING

LOKAL FORSKRIFT FOR ADRESSETILDELING OG ADRESSEFORVALTNING Rauma kommune LOKAL FORSKRIFT FOR ADRESSETILDELING OG ADRESSEFORVALTNING Fastsatt av Rauma kommunestyre 2005, nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkellova). med hjemmel i lov av 17. juni INNHOLD 1 Formål

Detaljer

Norge. Eiendom Norges boligtyperapport

Norge. Eiendom Norges boligtyperapport Norge Eiendom Norges boligtyperapport 2018 Innhold Hovedpunkter 3 Prisutvikling 4 Omsetningstid 5 / solgte 6 Leiligheter tabell 7 Eneboliger tabell 10 Delte boliger tabell 13 Begreper og definisjoner 16

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 31. august 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 6. oktober 2017 15.05.2017 nr. 1305 Forskrift

Detaljer

Vegadresseprosjektet VARDØ 2015

Vegadresseprosjektet VARDØ 2015 Vegadresseprosjektet VARDØ 2015 Tildeling av nye vegadresser i Vardø kommune Vardø kommune har vedtatt at det skal tildeles offisielle vegadresser for hele kommunen. Det er et nasjonalt mål at alle kommuner

Detaljer

Stortinget gjør vedtak om sammenslåing mellom Spydeberg og Eidsberg med Hobøl og Askim

Stortinget gjør vedtak om sammenslåing mellom Spydeberg og Eidsberg med Hobøl og Askim De nye kommunene blir som følger 1. Ny kommune i Indre Østfold 2. Ny kommune på nedre Romerike Enighetspunkt Stortinget gjør vedtak om Spydeberg og Eidsberg med Hobøl og Askim Stortinget gjør vedtak om

Detaljer

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite byutvikling og kultur Saksnr: 42/08 Saksbeh. Britt Liss Ruud Arkivsaksnr. 08/645-19 Org.enhet Informasjon og samfunnskontakt Møtedato 11.11.2008 Utvalg

Detaljer

Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker, Grue

Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker, Grue Dato Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker, Grue kommune, Hedmark Publisert FOR-2017-02-06-578 Ikrafttredelse 06.02.2017 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Grue kommune, Hedmark

Detaljer

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010 Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune Gjeldene fra 01.01.2010 VI GJØR NARVIK RENERE Fastsatt av bystyret i Narvik kommune 21.10.09 i sak 119/09 med hjemmel i

Detaljer

10/1363-46/K2-L32//AEM 27.05.2015

10/1363-46/K2-L32//AEM 27.05.2015 STRYN KOMMUNE Avdeling for kart og oppmåling NOTAT Dok. ref. Dato: 10/1363-46/K2-L32//AEM 27.05.2015 Adresseforskrift for Stryn kommune 1. Føremål og omfang Føremålet med forskrifta er å legge til rette

Detaljer

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker. i Narvik kommune

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker. i Narvik kommune Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune Gjedene for 01.01.2010 Fastsatt av bystyret i Narvik kommune 21.10.09 i sak 119/09 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 8. februar 2018 kl. 14.00 PDF-versjon 9. mars 2018 31.01.2018 nr. 153 Forskrift om tømming

Detaljer

Smøla kommune. Saksframlegg. Vegadressering i Smøla kommune

Smøla kommune. Saksframlegg. Vegadressering i Smøla kommune Smøla kommune Arkiv: Q10 Arkivsaksnr: 2013/987-1 Saksbehandler: Tom Reidar Høibjerg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Smøla Formannskap 67/15 08.09.2015 Smøla Kommunestyre 34/15 24.09.2015 Vegadressering

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 Notat Til : Bystyrekomite byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN I BYGNINGER I OMRÅDER MED SÆRLIG STOR

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014 Resultater for introduksjonsmet 2011-2014 Kommunenes introduksjons skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent

Detaljer

Informasjon om offisiell vegadresse

Informasjon om offisiell vegadresse Informasjon om offisiell vegadresse Formålet med adresser og skilt er at de skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger

Detaljer

Vedtatt i Vågsøy kommunestyre , K-sak 076/13

Vedtatt i Vågsøy kommunestyre , K-sak 076/13 Vedtatt i Vågsøy kommunestyre 26.09.2013, K-sak 076/13 Vågsøy kommune 26. august 2013 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. LOVGRUNNLAG... 3 3. SKILTING... 3 4. ANSVARLIG... 3 5. ADRESSENAVNSKILT... 3 5.1 ANVENDELSE,

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 19. desember 2017 kl. 13.50 PDF-versjon 20. februar 2018 12.12.2017 nr. 2122 Forskrift

Detaljer