Side 1 av 1. Med vennlig hilsen Marit Aune Seniorrådgiver, kommunikasjon

Transkript

1 file://c:\ephorte\pdfdocprodir\ephorte\379027_fix.html Side 1 av Fra: Marit Aune[marit.aune@bufetat.no] Dato: :19:32 Til: fellespost@mandal.kommune.no; info@audnedal.kommune.no; info@nissedal.kommune.no; kommunepost@drammen.kommune.no; krodsherad.kommune@krodsherad.kommune.no; post@aseral.kommune.no; post@bygland.kommune.no; post@e-h.kommune.no; post@farsund.kommune.no; post@flekkefjord.kommune.no; post@froland.kommune.no; post@kragero.kommune.no; post@kvinesdal.kommune.no; post@kviteseid.kommune.no; post@lyngdal.kommune.no; post@nedre-eiker.kommune.no; post@ovre-eiker.kommune.no; post@seljord.kommune.no; post@sigdal.kommune.no; post@siljan.kommune.no; post@sirdal.kommune.no; post@tinn.kommune.no; post@tjome.kommune.no; post@valle.kommune.no; post@vegarshei.kommune.no; postmottak@aal.kommune.no; postmottak@amli.kommune.no; postmottak@andebu.kommune.no; postmottak@arendal.kommune.no; postmottak@bamble.kommune.no; postmottak@birkenes.kommune.no; postmottak@bo.kommune.no; postmottak@bykle.kommune.no; postmottak@drangedal.kommune.no; postmottak@flaa.kommune.no; postmottak@flesberg.kommune.no; postmottak@fyresdal.kommune.no; postmottak@gjerstad.kommune.no; postmottak@gol.kommune.no; postmottak@grimstad.kommune.no; postmottak@haegebostad.kommune.no; postmottak@hemsedal.kommune.no; postmottak@hjartdal.kommune.no; postmottak@hof.kommune.no; postmottak@hol.kommune.no; postmottak@hole.kommune.no; postmottak@holmestrand.kommune.no; postmottak@horten.kommune.no; postmottak@hurum.kommune.no; postmottak@iveland.kommune.no; postmottak@kongsberg.kommune.no; postmottak@kristiansand.kommune.no; postmottak@lier.kommune.no; postmottak@lillesand.kommune.no; postmottak@lindesnes.kommune.no; postmottak@nes-bu.kommune.no; postmottak@nome.kommune.no; postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no; postmottak@notodden.kommune.no; postmottak@notteroy.kommune.no; postmottak@porsgrunn.kommune.no; postmottak@re.kommune.no; postmottak@ringerike.kommune.no; postmottak@risor.kommune.no; postmottak@rollag.kommune.no; postmottak@royken.kommune.no; postmottak@sande-ve.kommune.no; postmottak@sauherad.kommune.no; Postmottak; postmottak@songdalen.kommune.no; postmottak@stokke.kommune.no; postmottak@svelvik.kommune.no; postmottak@tokke.kommune.no; postmottak@tonsberg.kommune.no; postmottak@tvedestrand.kommune.no; postmottak@vinje.kommune.no; sentraladm@sandefjord.kommune.no; service@marnardal.kommune.no; servicetorg@modum.kommune.no; skien.postmottak@skien.kommune.no Kopi: Trude Borge Iversen; Hege Otterstad Sæhle Tittel: Brev fra Bufetat region sør Hei Sender dere et brev fra regiondirektøren i Bufetat region sør som er til barnevernet. Brevet er en orientering om arbeidet med et mer differensiert tjenestetilbud. Med vennlig hilsen Marit Aune Seniorrådgiver, kommunikasjon Barne-, ungdoms- og familieetaten, region sør Tlf marit.aune@bufetat.no

2 Kommunale barneverntjenester Deres ref: Vår ref: 2013/70736 Arkivkode: Dato: Orientering om arbeid med differensiering av institusjonstilbodet Bufetat har gjennom dei siste åra arbeida målretta for eit meir differensiert tenestetilbod som i større grad er tilpassa barn og unge sine behov. Bakgrunnen for dette er mellom anna attendemeldingar frå dialogkonferansar med kommunane, Barnevernproffene, evalueringar av det statlege tenestetilbodet, og frå fylkesmannsrapportar. Samstundes gir forsking og røynsle frå praksis solid støtte til differensiering som verkemiddel for å redusere risiko for negativ læring og påverknad mellom unge i barneverninstitusjon. Fleire statlege institusjonsavdelingar har fått ein klarare målgruppeprofil, og institusjonane har vortne meir spesialiserte. Bufetat erkjenner likevel at ikkje alle unge vert plasserte i institusjonstiltak med ein målgruppeprofil som er godt nok tilpassa behovet deira. For å bidra til at unge med åtferdsvanskar får rett behandlingstilbod tilpassa den enkelte, har Bufetat no etablert eit nasjonalt inntaksteam for unge som vert plasserte i institusjon etter 4-24 og 4-26 i barnevernlova. Det nasjonale inntaksteamet er i drift frå september i år, og har ansvar for den delen av inntaksprosessen som handlar om kartlegging for målgruppeplassering og val av plasseringsstad. Den lokale inntakseininga/fagteamet vil framleis ha kontakt med kommunen om kva behov den unge har og kva type tiltak den unge ut frå behovet treng. Dialogen handlar mellom anna om å hente inn relevant informasjon om kva målgruppe ungdomen høyrer til, og treffe rett val av plasseringsstad. Når nasjonalt inntaksteam har valt tiltak, er det plasserande inntakseining/fagteam som tilbyr institusjonsplass til kommunen og som skal samarbeide med kommunen og institusjonen om resten av inntaksprosessen. Plasserande inntakseining/fagteam skal også fylgje opp samarbeidet med kommunen etter plassering. I val av plasseringsstad skal det nasjonale inntaksteamet leggja vekt på fylgjande kriterier: 1. Målgruppe og behandlingsbehov 2. Geografisk nærleik 3. Samansetnad av ungdomsgruppa i barneverninstitusjonen I tildelingsbrevet frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, er det vidare presisert at Bufetat skal «utnytte kapasiteten i eget tiltaksapparat før det kjøpes private barnevernplasser. Ved kjøp av tjenester skal ideelle aktører prioriteres.» Viktig informasjon om målgruppeplassering og rett val av plasseringsstad Den informasjonen/dokumentasjonen som kommunen gir om ungdomen, vil saman med søknaden danna grunnlaget for differensieringa. God kartlegging frå kommunane er viktig grunnlagsinformasjon i alle søknadar, for å sikre rett tilbod til den einskilde ungdommen. Nasjonalt inntaksteam vil gjennomføre ei kartlegging med kartleggingsverktøyet YLS. Dette for å skilje ungdom med åtferdsvanskar med høg risiko for vidare negativ utvikling frå ungdom med lav risiko for vidare negativ utvikling.

3 Det er utarbeida eit standard skjema for å hente inn relevant informasjon for dette formålet. I nokre saker må inntakseininga/fagteamet be om meir/annan dokumentasjon frå kommunane, mellom anna for å sikre tilstrekkeleg informasjon/dokumentasjon for plassering i rett målgruppe og for å treffe rett val av plasseringsstad. Skjemaet følgjer vedlagt til orientering. Nasjonalt inntaksteam er ei prøveordning for 6 månader. Vidareføring vil bli vurdert med bakgrunn i røynslene frå prøveperioden. Med helsing Ellen Ølness Nadim Regiondirektør, Bufetat region sør

4 Rutine: Skjema for innhenting av informasjon for Formål: Ansvar: Sikre at NIT har tilstrekkelig informasjon og dokumentasjon til å definere målgruppetilhørighet og treffe rett valg av plasseringssted Rådgiver i plasserende inntaksenhet Tidspunkt/regelmessighet for utførelse: Når det er klart at det skal foretas en plassering i institusjon etter Bvl eller Etter at plasserende inntaksenhet har hatt avklarende dialog med kommunen om tiltakstype, og har innhentet relevant informasjon. Skjemaet returneres ferdig utfylt til NIT i klientmappen i ephorte 1

5 Navn: Fødselsdato: ODAnr: Henvisende kommune: Inntaksenhet: Søknad mottatt: Kontaktperson i saken (navn /mobil): Søknad om institusjonsplass for ungdom med alvorlige rus- eller atferdsproblemer Som del av Kvalitetsutviklingsprogrammet skal institusjonstilbudet differensieres og spesialiseres. For behandlingsinstitusjoner gjelder dette alvorlig og vedvarende rusmisbruk, alvorlige atferdsvansker med høy risiko for fortsatt negativ utvikling, og alvorlige atferdsvansker med lav risiko for framtidig negativ utvikling. For å skille mellom alvorlige atferdsvansker med høy versus lav risiko benyttes et standardisert kartleggingsverktøy som kartlegger risikofaktorer for alvorlige atferdsvansker og kriminalitet. Ungdommer med mange risikofaktorer har en høyere risiko for å fortsette sin negative utvikling enn ungdommer med færre risikofaktorer. Ved insitusjonsplassering økes risiko for ungdommer med få risikofaktorer dersom disse plasseres sammen med ungdommer med mange risikofaktorer. Det er derfor viktig å plasser ungdommer med alvorlige atferdsvansker og få risikofaktorer i andre institusjoner enn ungdommer med mange risikofaktorer. Skjema for innhenting av informasjon for alvorlige rus- og/eller atferdsproblemer inneholder følgende deler: A. Informasjon for vurdering av målgruppe B. Informasjon om spesielle forhold C. Eksisterende utredninger og rapporter D. Ungdommens syn på plasseringen E. Spesielle forhold av betydning for valg av institusjon F. Relevant dokumentasjon i ephorte 2

6 A. Informasjon for vurdering av målgruppe. Søknader om institusjonsplass for gruppene alvorlige atferdsvansker (inkludert rus) må derfor inkludere kjent informasjon på følgende områder (ved beskrivelser ber vi om at det vises til relevante dokumenter): 0. Kort beskrivelse av ungdommens historikk med hensyn til problemutvikling. 1. Lovbrudd og plasseringer Vi trenger informasjon om ungdommen har vært involvert i kriminalitet. Vi vil vite om ungdommen har tidligere dommer, hvor mange og hvilken type kriminalitet. Vi trenger også informasjon om nylige dommer, betingede dommer og fengselsstraff. Også kjent kriminalitet som ikke har ført til dom på grunn av den kriminelle lavalder skal inkluderes. Vi vil ha informasjon om alder ved første kjente lovbrudd og en beskrivelse av omfang og hyppighet av kjente lovbrudd. Vi trenger opplysninger om tidligere plasseringer og eventuelle rømminger fra barneverninstitusjoner dersom plassering er foretatt som resultat av atferdsvansker eller kriminelle handlinger. Dersom ungdommen har brutt kontrakter eller avtaler som er iverksatt som følge av kriminelle handlinger er dette også viktig informasjon. 3

7 2. Familieforhold og oppdragelse Når det gjelder familieforhold, ønsker vi å vite hvordan tilsyn og kontroll av ungdommens atferd ivaretas av hjemmet. Vi trenger også informasjon omkring grensesetting og oppdragelsesstil (disiplinær, ettergivende, konsekvent eller inkonsekvent oppdragelse). Informasjon om forholdet mellom far-ungdom og mor-ungdom (evt. forsterforeldre eller steforeldre) skal inkluderes. Også informasjon om eventuelle andre forhold av betydning skal tas med, herunder styrker i familiesystemet. 3. Skole/utdanning eller arbeid Enten ungdommen går på skole nå eller er i jobb, trenger vi informasjon om nåværende og tidligere skolefungering. Vi ønsker å vite noe om de faglige forutsetningene eleven har og om faglige prestasjoner, forhold til lærere og medelever, skulk, og eventuell forstyrrende atferd i og utenfor klasserommet. For ungdommer som ikke går på skole, ønsker vi å vite om vedkommende søker arbeid eller har arbeid, og eventuelt om fungering i arbeid. Videre vil vi gjerne ha eventuell annen informasjon om forhold av betydning (særskilt tilrettelagt undervisning, osv.). 4

8 4. Vennerelasjoner Vi vil vite om ungdommen har vennerelasjoner og litt om kvaliteten på disse. Har ungdommen kriminelle venner og bekjente, er dette viktig informasjon. Vi ønsker også informasjon om eventuelle positive vennerelasjoner og andre positive bekjente i ungdommens omgangskrets (i forhold til om det finnes støttepersoner i nettverket). Dersom det er få positive venner og bekjente vil vi vite dette. 5. Rusmisbruk Når det gjelder rus, trenger vi konkret beskrivelse av dette. Det vil si at det ikke er tilstrekkelig med mistanker omkring rusmisbruk uten god begrunnelse. Dersom det er kjent bruk av narkotika ønsker vi å vite om ungdommen bruker narkotika av og til eller om det er kronisk narkotikamisbruk. Det samme gjelder for alkohol. Vi trenger videre informasjon om hvorvidt rusmidler griper forstyrrende inn i livet til ungdommen og på hvilken måte. Dersom bruk av rusmidler er forbundet med kriminelle handlinger skal dette tas med. Eventuelt behov for avrusning før plassering må beskrives. Det er ønskelig med informasjon om 5

9 omfang av rusmisbruk, rustype, hyppighet, hvorvidt ungdommen ruser seg alene eller sammen med andre, og ungdommens holdninger til rusmidler. 6. Fritidsaktiviteter Her trenger vi informasjon om hvorvidt ungdommen deltar jevnlig i noe organisert fritidstilbud eller om dette er begrenset. Vi ønsker også å vite litt om hvordan ungdommen tilbringer fritid for øvrig, både i forhold til interesser og styrker, og om det er mye vagabondering i negative miljøer. 7. Personlighet og atferd Her ønsker vi å vite om ungdommen er fysisk og/eller verbalt aggressiv, har raseriutbrudd, dårlig frustrasjonstoleranse (er impulsiv, rastløs, vansker med å håndtere frustrasjon på en hensiktsmessig måte), har kort oppmerksomhetsspenn, overdreven selvfølelse eller viser mangel på skyldfølelse. Det er også viktig med informasjon om eventuelle diagnoser eller om ungdommen har vært utredet for betemte diagnoser. Dersom det er kjent informasjon om bruk av vold ønsker vi informasjon om hyppighet, alvorlighetsgrad, evt. bruk av våpen, 6

10 planlagt eller impulsiv/utført i forbindelse med rus, mot hvem, og om det er utført alene eller sammen med andre. 8. Holdninger Her ønsker vi beskrivelse av hva men vet om ungdommens holdninger til kriminalitet og lovbrudd, skyld eller anger for negative handlinger som vold og tyveri, forhold til samfunnets regler, og rusmisbruk. Inkluder også eventuell informasjon om ungdommens forhold til hjelpetiltak, beskjeder fra voksne, og uttrykk for omtanke for andre. 9. Styrker og ressurser Her ønsker vi en beskrivelse av styrker og ressurser hos ungdommen og i familiesystemet eller ungdommens/familiens nettverk. Beskrivelsene kan gjelder ovennevnte punkter eller andre områder. 7

11 B. Informasjon om spesielle forhold Enkelte forhold som ikke har betydning for differensiering mellom målgruppene kan likevel ha betydning for valg av plasseringssted og for tilrettelegging av tiltak. Følgende områder er ikke uttømmende men kan være av betydning. Dersom noen av forholdene i listen under er tilstede for familie eller ungdom, ber vi om kort beskrivelse av disse. 1. Informasjon om familie/foreldre Har foreldre kjent historie med lovbrudd og/eller stoff/alkoholmisbruk? Har foreldre kjent psykiske problemer av betydning? I tilfelle hvilke? Er det kjent ekteskaps/samlivskonflikt? Har foreldre kjente økonomiske eller boligproblemer av betydning? Hva er foreldrenes syn på plasseringen og ønsker for plasseringen? Er det kulturelle eller etniske temaer som kan ha betydning for plassering og tilrettelegging? Er det overgripere i familiesystemet? Finnes det andre forhold omkring foreldrene eller familien som kan ha betydning for valg av plasseringssted eller tilrettelegging av tiltak? 2. Informasjon om ungdom 8

12 Har ungdommen kjente fysiske eller psykiske helseproblemer (sykdommer, angst, depresjon, traumer)? Har ungdommen gjort forsøk på å ta sitt eget liv? Har ungdommen vært psykotisk eller vurdert for psykose? Har ungdommen vært offer for fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep? Har ungdommen forsinket kognitiv utvikling eller lærevansker (spesifikke eller generelle)? Har ungdommen upassende seksuell atferd? Gir ungdommen uttrykk for rasistiske holdninger? Er ungdommen utsatt for trusler fra tredjepart på grunn av gjeld eller annet? Har ungdommene en historie med ildspåsetting? Finnes det informasjon om eventuelle andre forhold som kan ha betydning? I tilfelle, hvilke? C. Eksisterende utredninger og rapporter Dersom det foreligger eksisterende utredninger eller rapporter ber vi om at det opplyses om dette. Eksempler er kartlegging fra kommunene, rapport eller utredning fra PPT eller BUP, gjennomført EuroADAD, rapport fra MST, eventuelle saksfremlegg for fylkesnemda, og andre relevante dokumenter som informasjonen bygger på. D. Ungdommens syn på plasseringen Vi ønsker i tillegg informasjon om følgende: Ungdommens syn på plasseringen. Er ungdommen motivert for plasseringen eller uenig? Ungdommens ønsker for plasseringen. Har ungdommen uttrykt egne ønsker omkring hvordan plasseringsstedet bør være? 9

13 E. Eventuelle andre forhold av betydning for valg av plasseringssted? F. Relevant dokumentasjon i ephorte List opp dokumenter i saken fra klientmappen i ephorte Journalpost tekst Journalpostnummer 10