Universitetet i Nordland

Transkript

1 Universitetet i Nordland Forslag til Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten. Styrebehandles

2 Innhold 1. Innledning Formål og konsept Kvalitetsutvikling mellom fag og administrasjon Organisering og ansvarsplassering Metoder og systemer Kvalitetshåndbok Definisjon/beskrivelse Formål Metode/System Rolle(r) og ansvar Behandling og oppfølging Informasjon og forankring Årshjul kvalitetshåndboka Evalueringer, undersøkelser og analyser Kvalitetskrav og aktiviteter Kvalitetsforbedringer og sporbarhet Ansvar og vedtaksorgan Status Inntakskvalitet Definisjon Målsetting Rammekvalitet Definisjon Målsetting Programkvalitet Definisjon Målsetting Resultatkvalitet Definisjon Målsetting... 22

3 4.3 Internrevisjoner Definisjon/beskrivelse Formål Metode/system Rolle(r) og ansvar Behandling og oppfølging Informasjon og forankring Årshjul internrevisjoner Avvikshåndtering Definisjon/beskrivelse Formål Metode/system Rolle(r) og ansvar Behandling og oppfølging Informasjon og forankring Årshjul avikshåndtering Kvalitetsrapport Definisjon/beskrivelse Formål Metode/System Rolle(r) og ansvar Behandling og oppfølging Informasjon og forankring Årshjul kvalitetsrapporten Vedlegg Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten... 33

4 1. Innledning. I Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra , er det stilt følgende overordnede krav til et kvalitetssikringssystem ( 2-1): (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. (3) NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. NOKUT fremhever bl.a. følgende i sitt vedtak av 17. desember 2008 om nytt kriteriesett for evaluering av kvalitetssikringssystemer: Det interne kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten er institusjonens redskap for å skaffe seg den kunnskapen den trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Gjennom faste rutiner og prosesser i en årlig syklus frambringes, vurderes og anvendes informasjon om det enkelte studium, og om institusjonens utdanningsvirksomhet generelt. Ved hjelp av kvalitetssikringssystemet vurderer institusjonen resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlig vurderinger med sikte på videre kvalitetsutvikling. Et kjennetegn ved systematisk kvalitetsarbeid er at vesentlig informasjon og vesentlige vurderinger er tilstrekkelig skriftlig dokumentert. Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som ut fra egen størrelse, faglig profil og andre lokale behov bestemmer hvordan det skal utformes. Det samme gjelder for den dokumentasjonen som systemet frambringer. Institusjonen avgjør selv hvilke data og annen informasjon den behøver for å kunne identifisere variasjoner i kvaliteten og velge relevante kvalitetsforbedrende tiltak. I departementets Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning er det forutsatt at Det skal ikke gå mer enn 6 år mellom hver evaluering av den enkelte institusjons system for kvalitetssikring.

5 Følgende kriterier er fra NOKUTs side fastsatt som evalueringsgrunnlag (se nærmere beskrivelse av disse i vedlegg 1): 1. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur. 2. Mål, plan og ledelsesforankring 3. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene 4. Analyse, vurdering og rapportering 5. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø (HBO)/Universitetet i Nordland (UiN) har vært utviklet siden 2003, og høgskolen fikk våren 2005 første gang godkjent sitt kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten, etter en grundig vurdering og behandling av NOKUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen). I perioden har høgskolens styre behandlet i alt 3 saker 1 om videreutviklingen av kvalitetssikringssystemet i institusjonen. I desember 2008 kom nytt kriteriesett fra NOKUT som beskriver nye forutsetninger omkring kvalitetssikringssystemer innenfor universiteter og høgskoler. I det etterfølgende beskrives UiNs reviderte kvalitetssikringssystem. I hovedsak er dette basert på det samme konseptet som lå til grunn for godkjenningen i 2005, men hvor alle aktivitetene knyttet til kvalitetssikringssystemet er revidert ut fra de premissene som både NOKUT og styret for institusjonen har lagt til grunn for den videre utvikling -og ivaretakelse av kvalitetssikringsarbeidet. 1 Møte 3/08, sak 28/08. Møte 3/09, sak 41/09. Møte 5/10, sak 44/10.

6 2. Formål og konsept. Kvalitetssikringssystemet skal tjene flere viktige formål, både for Universitetet i Nordland og dets eiere. På den ene siden gir systemet institusjonen et grunnlag for egenvurdering og kvalitetsforbedring. På den andre siden har eier gjennom forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning stilt krav om at universiteter og høgskoler skal ha et system for kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer. Med den friheten universitetet har til selv å utforme sitt utdanningstilbud og dets innretning, er det viktig for institusjonens eiere å kunne ha tillitt til at organisasjonen ivaretar sitt mandat på en god måte. Kvalitetssikringssystemet skal altså gjøre organisasjonen selv i stand til å gjøre kvalitetsforbedringer samtidig som det skal tjene viktige kontrollhensyn i forhold til statlige myndigheter. Kvaliteten på universitetets utdanninger har mange ulike aspekter som alle sammen må holde et høyt nivå for at utdanningstilbudet skal være godt dette gjelder forhold som knytter seg til alt fra bygningsmessig infrastruktur, opptaks og eksamensrutiner til relasjonen mellom de faglige tilsatte og studentene. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle disse sidene ved utdanningen. En forutsetning for å kunne arbeide med kvalitetsutvikling er god kjennskap til de ulike aspektene ved de utdanningene som tilbys. Et sentralt element i kvalitetssikringssystemet er derfor systematiske evalueringer som innhenter informasjon om forskjellige sider ved tjenesten informasjon som kan legges til grunn for gjennomføringen av kvalitetsforbedrende tiltak. Kvalitetssikringssystemets elementer retter seg imidlertid ikke bare inn mot ulike kvalitetsområder, det inneholder også del-elementer som berører administrative og faglige prosesser av svært ulik art: Noen av evalueringene som inngår i systemet, så som for eksempel midtveisevalueringen, skal først og fremst inngå i en kort læringssløyfe mellom studenter og foreleser. Tiltakene som blir iverksatt på det enkelte emne som et resultat av disse evalueringene, har ikke relevans for beslutninger i institusjonens formelle vedtaksorganer. Systemet inneholder imidlertid også del-elementer som først og fremst har betydning for overordnede vedtaksorganer ved institusjonen. Dette gjelder for eksempel analyser som gjøres på et aggregert nivå for institusjonen som helhet og som primært har betydning for universitetsledelsen og styret. Ved siden av å innhente kunnskap om det arbeidet organisasjonen gjør, er en viktig funksjon som tilligger kvalitetssikringssystemet å beskrive hvordan bestemte definerte arbeidsprosesser skal utføres arbeidsprosesser som er kritiske for kvaliteten på den utdanningen institusjonen tilbyr. Systemet krever også at institusjonen undersøker hvordan de ulike prosessene og arbeidsbeskrivelsene som inngår i systemet, blir etterlevd. Internrevisjoner er en sentral og integrert del av institusjonens kvalitetssikringssystem.

7 Kvalitetssikringssystemet ved UiN er bygget opp av følgende metoder og systemer (detaljert beskrevet i de etterfølgende kapitler): 1. Kvalitetshåndbok som beskriver kritiske prosesser i institusjonen. 2. Evalueringer, undersøkelser og analyser knyttet til de fire definerte kvalitetsområdene (inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet). 3. Internrevisjoner som undersøker om praksis i institusjonen er i tråd med beskrivelsene i kvalitetshåndboka. 4. Avvikshåndtering som gir institusjonens brukere (studenter, ansatte m.fl.) anledning til å melde fra om (både positive og negative) avvik innenfor institusjonens totale virksomhet, samt sikrer oppfølging av slike meldinger. 5. Kvalitetsrapport som gir høgskolens styre en framstilling omkring kvalitetsarbeidet i institusjonen, kvalitetsutviklingen innenfor utdanningsområdet samt forslag til tiltak som skal sikre en videre positiv utvikling. Kvalitetsutvikling mellom fag og administrasjon Ryggmargen i et godt forsknings- og læringsmiljø er de vitenskapelige ansattes faglige integritet, deres kunnskap og evne til å formidle i møte med studentene. Fagmiljøene forvalter selv de viktigste kvalitetsstandardene og utvikler kvalitetskulturer som sikrer faglighet og høye standarder i utdanningstilbudet. Kjernen i den faglige kvaliteten holdes i hevd gjennom deltakelse i ulike nasjonale og internasjonale fora hvor fagfeller sammen utvikler forsknings- og utdanningsprogrammer. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid sikrer at fagutvikling og kvalitetsstandarder lokalt skjer i tråd med den siste utviklingen på institusjonens fagområder. Kvalitetssikringssystemet skal støtte opp under de arbeidsprosessene som vi ønsker å legge til rette for i institusjonen systemet skal bidra til å synliggjøre og løfte frem det gode faglige arbeidet. Det sentrale studiekvalitetsutvalget og de lokale, fakultetsvise studiekvalitetsutvalgene utgjør helt sentrale elementer i forvaltningen av kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Nordland. Dette er kollegiale organer som legger til rette for faglig orienterte beslutningsprosesser. Grenseflaten mellom det administrative systemets behov for kontroll og rapportering, og fagmiljøenes eget kvalitetsarbeid, representerer et viktig kontaktpunkt mellom administrasjon og fag på Universitetet. Nettopp dette møtepunktet bidrar til å binde de ulike organisatoriske nivåene sammen, og til å koble faglige hensyn til organisasjonens formelle beslutningsprosesser. Også studentene er en viktig part i arbeidet med studiekvalitet. I tillegg til å gi sine tilbakemeldinger gjennom evalueringer av ulike slag, har de også en formell rolle i forvaltningen av systemet. Gjennom representasjon i både det sentrale og de lokale kvalitetsutvalgene, i læringsmiljøutvalget og i styret spiller studentene en aktiv rolle. PhD-studentene er representert i de fakultetsvise og i det sentrale forskningsutvalget. I den videre presentasjonen av kvalitetssikringssystemet blir det lagt vekt på å beskrive hvordan metoder og systemer knyttet til kvalitetssikringsarbeidet er forankret, blir behandlet og hvordan de blir fulgt opp i institusjonen.

8 3. Organisering og ansvarsplassering. Styret er institusjonens øverste organ og har det overordnede ansvaret for studiekvaliteten og kvalitetssystemet. Rektor er institusjonens øverste leder og har på styrets vegne ansvaret for kvalitetssikringsarbeidet ved universitetet. Studiekvalitetsutvalget er rektors rådgivende organ i saker som omhandler studiekvalitet. Utvalget sikrer bred studentmedvirkning og har i sitt mandat et særskilt ansvar for kvalitetssikringsarbeidet. Læringsmiljøutvalget er et rådgivende organ for høgskolens ledelse i alle saker som angår studentenes læringsmiljø i vid forstand. Utvalget har bl.a. et særskilt ansvar for at all avvikshåndtering blir fulgt opp i institusjonen og skal delta i planlegging av tiltak vedrørende læringsmiljøet og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes studiemiljø og velferd. Direktøren har det operative ansvaret for den samlede administrative virksomheten innenfor de rammene styret har fastsatt. Dekan er fakultetets øverste faglige og administrative leder med ansvar for de aktiviteter som er beskrevet for å nå målsettingen i de fastsatte kvalitetskravene på sitt fakultet. De lokale studiekvalitetsutvalg har ansvaret for studiekvalitetsarbeidet ved fakultetet og skal være fakultetets operative verktøy i kvalitetssikring og kontroll av fakultetets undervisningsvirksomhet.

9 4. Metoder og systemer. 4.1 Kvalitetshåndbok. Definisjon/beskrivelse. Kvalitetshåndboka er en samling beskrivelser av hvordan kritiske prosesser, spesielt i forhold til utdanningsvirksomheten, ivaretas i institusjonen. Formål. Formålet med kvalitetshåndboka er å sikre konsistent og fullstendig gjennomføring av kritiske prosesser i institusjonen, spesielt innenfor utdanningsområdet. Kvalitetshåndboka danner grunnlag for internrevisjoner når etablert praksis i institusjonen skal vurderes opp mot eksisterende prosessbeskrivelser. Kvalitetshåndboka gir både studenter og ansatte mulighet til å finne beskrivelser av faglige og administrative rutiner. Metode/System. UiN har innført et eget IT-system for å kunne modellere og beskrive kritiske prosesser i institusjonen. Systemet er levert av Qualisoft AS og heter Qualiware (QLM). Mange organisasjoner i Norge, også høgre utdanningsinstitusjoner, benytter dette systemet i forbindelse med kvalitetsarbeid. Arbeidet med å modellere og vedlikeholde prosessebeskrivelsene i institusjonen vil være et kontinuerlig arbeid. Nye rutiner innføres stadig og eksisterende rutiner endres det være seg som følge av endringer i premisser for hvordan universitetet skal driftes, eller som følge av internrevisjoner eller forslag om forbedring og forenkling av prosesser i institusjonen. Rolle(r) og ansvar. Rolle Ansvarlig Kommentar Systemeier Plan- og utviklingsdirektør Sørger for at systemet er operativt og tilgjengelig for alle aktuelle brukere i institusjonen, samt ivaretar dialog med leverandøren av systemet m.h.t. funksjonalitet og videreutvikling. Systemansvar Kvalitetskoordinator - sørger for at systemet totalt sett blir brukt i henhold til gjeldende forutsetninger - besørger opplæring av aktuelle brukere - ivaretar en superbrukerfunksjon i forhold til systemet. - ivaretar prosesser rettet mot oppdatering og vedlikehold av prosessbeskrivelsene i kvalitetshåndboka - ivaretar dialog med IT-senteret omkring teknisk drift av kvalitetshåndboka.

10 Rolle Ansvarlig Kommentar Prosesseier Aktuell fagdirektør samt dekaner. Hver av fagdirektørene i fellesadministrasjonen eller dekanene ved fakultetene har ansvaret for at de prosessene som tilligger deres ansvarsområder til enhver tid er tilstrekkelig og korrekt definert og beskrevet. Kvalitetskoordinator sørger for nødvendig oppdateringer i kvalitetshåndboka. Prosesseier har også ansvaret for hvilke prosesser som skal defineres som kritiske i institusjonen, innenfor de(t) ansvarsområde(r) som sorterer inn under respektive fagdirektør eller dekan. Teknisk drift Kontorsjef IT-senteret Skal sikre: - at systemet er tilrettelagt på institusjonens servere/nettverk - at nye versjoner og oppdateringer legges inn - at systemet er tilgjengeliggjort for aktuelle brukere - at nødvendige backup-rutiner ivaretas. Behandling og oppfølging. Tiltak Ansvarlig Kommentar Innlegging av nye, og revisjon av eksisterende prosessbeskrivelser. Kvalitetskoordinator. Kvalitetskoordinator sørger for kontinuerlig oppdatering og vedlikehold av innholdet i kvalitetshåndboka, i samarbeid med aktuelle Undersøkelser omkring bruken og nytten av kvalitetshåndboka i institusjonen. Årlig rapport til styret om utvikling av, innhold i- og bruk av kvalitetshåndboka. Oppfølging av eventuelle tiltak identifisert gjennom behandlingen av den årlige kvalitetsrapporten. Kvalitetskoordinator. Kvalitetskoordinator. Kvalitetskoordinator. prosesseiere. Spørsmål omkring bruken og nytten av kvalitetshåndboka tas med i forbindelse med brukerundersøkelser blant studentene. Inngår som del av den årlige kvalitetsrapporten til styret for UiN (jfr. avsnitt 4.5) Eventuelle tiltak identifisert gjennom behandlingen av den årlige kvalitetsrapporten, følges opp i tråd med prosedyre beskrevet i kapittel 4.5.

11 Informasjon og forankring. Kvalitetshåndboka er tilgjengelig primært for alle studenter og ansatte ved UiN, slik at den enkelte kan få relevant informasjon om prosesser/rutiner ved institusjonen, ut fra den enkeltes rolle og behov. Dette krever god informasjon om- og opplæring i kvalitetshåndboka som verktøy, og som sikres på følgende måte: Tiltak Ansvarlig Kommentar Synliggjøring på UiN s Kvalitetskoordinator. Informasjon om- og tilgang til intranett kvalitetshåndboka ligger godt synlig på Informasjonsmateriell rettet mot studentene. Årlig tema på ledermøte eller lederseminar Brukerseminar Kvalitetskoordinator. Plan- og utviklingsdirektør. Plan- og utviklingsdirektør. høgskolens inter- og intranett. Informasjon om kvalitetshåndboka tas inn i aktuelt informasjonsmateriell rettet mot studentene ved UiN. Konsept, innhold og bruk vedrørende UiN s kvalitetshåndbok er tema på ledermøte eller lederseminar, minst en gang hvert år. Alle som har en definert rolle (systemeier, systemansvar, prosesseier, teknisk drift) samles til et fagseminar om kvalitetshåndboka, minst en gang pr. år. Tema er i hovedsak brukog videre utvikling av kvalitetshåndboka. Årshjul kvalitetshåndboka. KVALITETSHÅNDBOKA Frekvens Eier/ansvar Årlig Plan- og utviklingsavdelingen ÅRSHJUL ÅRSHJUL PUA/MIA Dokumentasjonskrav Januar Februar Mars Evaluere innhold i- og bruken av kvalitetshåndboka Kvalitetsrapporten April Kvalitetshåndboka som tema i ledermøte eller lederseminar Referat Mai Gjennomgang av alle prosesser i kvalitetshåndboka Kvalitetshåndboka Juni Brukerseminar Referat Juli August September Oktober November Desember

12 4.2 Evalueringer, undersøkelser og analyser. En sentral forutsetning for å kunne sikre utdanningskvaliteten og gjennomføre kvalitetsforbedringer er at institusjonen skaffer tilveie informasjon om hvordan de ulike aspektene ved utdanningen fungerer. Det vi omtaler som evalueringer i kvalitetssikringssystemet betegner et sett aktiviteter som primært har til hensikt å bringe til veie informasjon om ulike sider ved utdanningsvirksomheten. Vi har valgt å skille mellom fire ulike kvalitetsområder: inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet. Informasjonen som kvalitetssikringssystemet skaffer til veie, blir brukt på ulike måter. Noe av informasjonen nyttes utelukkende i de faglige ansattes arbeid, mens andre data rapporteres og behandles på alle nivåer i organisasjonen. Kvalitetskrav og aktiviteter For hvert kvalitetsområde er det formulert ett eller flere kvalitetskrav, og til hvert kvalitetskrav er det knyttet flere aktiviteter. Disse aktivitetene skal gjøre institusjonen i stand til å gjennomføre tiltak som fører til kvalitetsforbedringer knyttet til det formulerte kvalitetskravet. Aktivitetene kan være av ulik art, men dreier seg i hovedsak om innhenting av informasjon som er nødvendig for å sikre at utdanningsaktiviteten holder ønsket kvalitet og eventuelt avdekke sviktende kvalitet. Kvalitetsforbedringer og sporbarhet. Kvalitetsarbeidet ved høgskolen foregår på svært mange ulike nivåer i organisasjonen, men er i første rekke avhengig av at de faglige ansatte på ulike måter etterstreber kvalitet i sitt arbeid. En god utdanning har som forutsetning at forelesere og veiledere har høy faglig og pedagogisk kompetanse. De fleste tiltakene som fører til kvalitetsforbedringer vil være resultat av kontinuerlig læring i møtet mellom foreleser og student, og fanges ikke opp av kvalitetssikringssystemets formaliserte måleverktøy. Innretningen av evalueringsaktivitetene er ikke slik at det angir oppskrifter på kvalitetsforbedrende tiltak, men skaffer til veie den informasjonen som er nødvendig for at ansatte på ulike nivåer i organisasjonen skal kunne arbeide med å bedre studiekvaliteten. Systemet angir hva slags aktiviteter som utføres for å skaffe tilveie nødvendig informasjon, hvem som er ansvarlig for aktiviteten og hvor de kvalitetsforbedrende tiltakene er beskrevet og gjort rede for. Sporbarheten er dermed sikret, men innholdet i tiltakene og den konkrete utformingen av dem, må man søke andre steder enn i beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet. Ansvar og vedtaksorgan De ulike aktivitetene som inngår i evalueringene er angitt med en ansvarlig administrativ enhet, noe som er ensbetydende med at ansvaret er lagt til leder av denne enheten. Under vedtaksorgan angis det hvilke organer som fatter vedtak/behandler dokumentene som er knyttet til de ulike aktivitetene. Status I tabellene nedenfor vil en av kolonnene angi statusen på de ulike aktivitetene. En O angir at den tilhørende aktiviteten er operativ, mens en U angir at den er under utvikling. Alle aktivitetene skal være operative i løpet av våren 2011.

13 Nedenfor presenteres de fire kvalitetsområdene med kvalitetskrav og aktivitetsbeskrivelser 2. Inntakskvalitet Definisjon Inntakskvalitet dreier seg om - Institusjonens rekrutteringsevne - Studentenes forutsetninger når de begynner å studere ved institusjonen - Måten søkere/nye studenter blir ivaretatt på i forbindelse med søknad, opptak, studiestart Målsetting Evalueringer innenfor området inntakskvalitet skal bidra til at det iverksettes tiltak for å forbedre institusjonens rekrutteringsevne og/eller kompensere for eventuelle manglende forutsetninger i studentenes opptaksgrunnlag. Videre skal overvåking av inntakskvaliteten bidra til effektiv gjennomføring av søknads- og opptaksprosesser, og sørge for at den enkelte student får en god studiestart. 2 I tabellene benyttes følgende forkortelser: MIA: Markeds og informasjonsavdelingen. PUA: Plan- og utviklingsavdelingen SFA: Studie- og forskningsavdeling ØK: Økonomi- og virksomhetsavdeling SKU: Studiekvalitetsutvalg FU: Forskningsutvalg

14 INNTAKSKVALITET Kvalitetskrav Aktivitet Ansvar Status Frekvens Kvalitetsforbedring Vedtaksorgan Institusjonen skal arbeide for å bedre sin rekrutteringsevne Søknadsstatistikk Statistikk/analyse som viser søkning til institusjonen, årlig og utvikling over tid. Statistikken inngår som del av årlig styresak om studentrekruttering (saksansvar: MIA). Statistikken distribueres til fakultetene som støtte for arbeidet i lokale SKU, og til SFA som beslutningsstøtte for PUA O Årlig Eventuelle tiltak for å forbedre institusjonens rekrutteringsevne SKU, Styret Universitetet i Nordland skal sikre en god og hensiktsmessig søknads- og opptaksprosess. årlig styresak om studieporteføljen. Opptaksstatistikk Statistikk/analyse som identifiserer vesentlige trekk ved opptaksgrunnlaget til studier, årlig og utvikling over tid. Statistikken inngår som del av årlig styresak om studentrekruttering (saksansvar: MIA). Statistikken distribueres til fakultetene som støtte for arbeidet i lokale SKU, og til SFA som beslutningsstøtte for årlig styresak om studieporteføljen. PUA O Årlig Eventuelle tiltak som kan gi studentene best mulig grunnlag for å starte studier ved institusjonen. SKU, Styret Universitetet i Nordland skal bidra til en god studiestart for sine nye studenter Søkerundersøkelse 3 Undersøkelse som identifiserer søkernes forhold til søknads- og opptaksprosessen. Resultat av undersøkelsen inngår som del av årlig styresak om studentrekruttering. Oppstartundersøkelse 4 Undersøkelse/analyse som identifiserer nye studenters forhold til studiestart. Resultat av undersøkelsen inngår som del av årlig styresak om studentrekruttering. Eventuelle MIA O Årlig effektiviseringstiltak knyttet til selve søknads- og opptaksprosessen. MIA O Årlig Eventuelle tiltak som gjør at kommende års studenter får en best mulig start på studietilværelsen ved HBO SKU, Styret SKU, Styret 3 Samkjøres med brukerundersøkelsen (se rammekvalitet) de årene det er aktuelt å gjennomføre denne (frekvens hvert 3. år) 4 Samkjøres med brukerundersøkelsen (se rammekvalitet) de årene det er aktuelt å gjennomføre denne (frekvens hvert 3. år)

15 INNTAKSKVALITET PhD Kvalitetskrav Aktivitet Status Ansvar Frekvens Kvalitetsforbedring Vedtaksorgan Institusjonen skal arbeide for å bedre sin rekrutteringsevne Statistikk etterspørselstrykk. Viser søkning til institusjonen, årlig og utvikling over tid. U PUA Årlig Eventuelle tiltak for å forbedre rekrutteringsevnen Lokale FU, FU

16 Rammekvalitet Definisjon Rammekvalitet knyttes til - tekniske - organisatoriske - forvaltningsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø - sosiale - velferdsmessige Målsetting Overvåking av rammekvaliteten skal bidra til at det iverksettes tiltak for å forbedre de fysiske, organisatoriske, velferdsmessige og forvaltningsmessige forutsetningene som studentene forholder seg til innenfor et helhetlig læringsmiljø.

17 RAMMEKVALITET Kvalitetskrav Aktivitet Status Ansvar Frekvens Kvalitetsforbedring Vedtaksorgan Universitetet i Nordland skal sikre et godt studiemiljø. O PUA Hvert tredje år LMU, SKU Brukerundersøkelse 5 Gjennomføre brukerundersøkelse blant studentene, med fokus på tekniske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold. Gjennomgang av infrastruktur a) Bygningsmessig infrastruktur. Gjennomgang av bygningsmessig infrastruktur sammen med utleier to ganger årlig. Gjennomgang bygningsmessig infrastruktur faste studiesteder en gang årlig. b) IKT infrastrukur. O U ØK PUA Hvert semester Årlig Tiltak med siktemål å forbedre rammekvaliteten ved institusjonen (tiltak som sikrer at bygningsmessig infrastruktur, IKT-infrastrukturen og bibliotekstjenestene er tilpasset institusjonens virksomhet og studentenes behov). Disse vil være beskrevet i saksfremlegg i LMU, fakultetsvise SKU og SKU. Kvalitetsarbeidet vil også være presentert og drøftet i fakultetenes kvalitets-rapporter og i universitetets sentrale kvalitetsrapport. LMU LMU Fast forum for studenttillitsvalgte og høgskolens ledelse Fast møte hvert semester, med fokus på rammekvalitet generelt. O SFA Hvert semester LMU Bibliotek U BIBL Årlig LMU 5 Samkjøres med oppstart- og brukerundersøkelsen (se inntakskvalitet) for aktuelle år.

18 Universitetet i Nordland skal ha effektive og formålstjenelige studie- og studentadministrative systemer. Handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer. Revurdering av handlingsplanen. Gjennomgang av studie- og studentadministrative systemer og rutiner O SFA Årlig LMU O SFA Årlig Eventuelle tiltak som sikrer at institusjonens systemer og rutiner innenfor studie- og studentadministrasjon er effektive og formålstjenlige. SKU RAMMEKVALITET PhD Kvalitetskrav Aktivitet Status Kvalitetsforbedring Vedtaksorgan Universitetet i Nordland skal sikre et godt studiemiljø. Brukerundersøkelse. U SFA Hvert annet år Eventuelle tiltak for å forbedre rammekvaliteten Lokale FU, FU Fast forum for PhDstudenter og rektorat. Representanter til FU velges. U Rektorat Årlig FU

19 Programkvalitet Definisjon Programkvalitet knyttes til - kvalitet i studieplaner - kvalitet i organisering og gjennomføring av læringsarbeidet Målsetting Fokus på programkvalitet skal bidra til å iverksette tiltak som skal forbedre planleggingen og gjennomføring av læringsprosesser

20 PROGRAMKVALITET Kvalitetskrav Aktivitet Status Ansvar Frekvens Kvalitetsforbedring Vedtaksorgan Universitetet i Nordland skal tilby utdanning av høy faglig og pedagogisk kvalitet og med relevans for samfunnets kompetansebehov. Midtveisevaluering. Studentene vurderer og gir tilbakemelding om opplegg og gjennomføring av det enkelte emne. Resultatene gjennomgås av dekan/ prodekan og tiltak rapporteres i egen sak til lokalt SKU. U U Dekan Dekan Hvert semester Hvert semester Lokale SKU Lokale SKU, SKU Emnevurdering. Spørreundersøkelse på Fronter hvor studentene vurderer og gir tilbakemelding om opplegg og gjennomføring av det enkelte emne. Eksternt panel: Kontakt med arbeids- og næringsliv. Hvert tredje år tar hvert fakultet initiativ til kontakt med arbeids- og næringslivet, enten gjennom møter eller undersøkelser. Formålet skal være å drøfte studieprogrammenes utforming og innhold sett i relasjon til samfunnets kompetansebehov. U Dekan Hvert tredje år Tiltak med siktemål å forbedre programkvaliteten ved institusjonen. Disse vil være beskrevet i saksfremlegg i fakultetsvise SKU, i sentralt SKU (se kolonne til høyre). Tiltakene iverksatt som en følge av kvalitetsarbeidet vil også være presentert og drøftet i fakultetenes kvalitetsrapporter og i universitetets sentrale kvalitetsrapport. Lokale SKU Studieprogramvurdering. Programansvarlig skal årlig utarbeide en rapport om gjennomføringen av studieprogrammet, bl.a. basert på midtveisevaluering og emnevurdering. U Dekan Årlig Lokale SKU Oppfølging av nasjonale evalueringer/revideringer av utdanninger/fagmiljø på det enkelte fakultet. U Dekan Når evaluering foreligger Lokale SKU, SKU Fakultetsvis studiekvalitetsrapport. Rapport utarbeides etter fastsatt mal og skal summere opp arbeidet med studiekvalitet på fakultetet. Her skal resultatene fra samtlige evalueringer, analyser og påfølgende tiltak presenteres og drøftes. Behandling i lokale SKU i juni. U Dekan Årlig SKU 20

21 PROGRAMKVALITET PhD Kvalitetskrav Aktivitet Status Ansvar Frekvens Kvalitetsforbedring Vedtaksorgan Universitetet i Nordland skal tilby utdanning av høy faglig og pedagogisk kvalitet og med relevans for samfunnets kompetansebehov. Brukerundersøkelse 6 med evaluering av veiledning, nettverksrelasjoner og øvrig faglig innhold i programmet. Evaluering PhD-kurs. U U SFA Dekan Hvert 2. år Etter hvert kurs. Eventuelle tiltak for å forbedre rammekvaliteten Lokale FU, FU Lokale FU, FU Fakultetsvise forum for oppfølging av veiledere. U Dekan Minst hvert 3. år Lokale FU, FU Kompetansevurdering av faglig personell tilknyttet PhD-programmene. U Dekan Årlig FU 6 Samkjøres med brukerundersøkelse rammekvalitet. 21

22 Resultatkvalitet Definisjon Kvalitetsområdet resultatkvalitet omhandler studentenes prestasjoner i studiet og kandidatens suksess i arbeidslivet. Målsetting Fokus på resultatkvalitet skal bidra til å iverksette tiltak med siktemål å forbedre resultatkvaliteten ved institusjonen. 22

23 RESULTATKVALITET Kvalitetskrav Aktivitet Status Ansvar Frekvens Kvalitetsforbedring Vedtaksorgan Universitetet i Nordland skal ha god oversikt over kvaliteten på uteksaminerte kandidater og relevansen for arbeids- og næringslivet. Karakterstatistikk. Det utarbeides en årlig statistikk som beskriver karakterutviklingen over tid. Vurdering og evt. oppfølging av rapporter fra nasjonale karakterpanel. O U PUA Dekan Årlig Når de foreligger Tiltak med siktemål å forbedre resultatkvaliteten ved institusjonen. Lokale SKU, SKU og Styret. Kandidatundersøkelse Rapport utarbeides fakultetsvis. U SFA Hvert 3. år Lokale SKU, SKU, styret. RESULTATKVALITET PhD Kvalitetskrav Aktivitet Status Ansvar Frekvens Kvalitetsforbedring Vedtaksorgan Universitetet i Nordland skal ha god oversikt over kvaliteten på uteksaminerte kandidater og relevansen for arbeids- og næringslivet. Kandidatundersøkelse. U SFA Hvert 3. år Eventuelle tiltak for å forbedre rammekvaliteten Lokale FU, FU 23

24 4.3 Internrevisjoner. Definisjon/beskrivelse. Internrevisjon er en systematisk og formalisert gjennomgang av utvalgte kritiske prosesser, sett i forhold til beskrivelse i kvalitetshåndboka. Formål. Formålet med internrevisjoner er å avdekke praksis samt å ha fokus på mulig forbedringspotensial i forhold til fastsatte prosedyrer. Metode/system. Området for internrevisjon forankres i UiNs studiekvalitetsutvalg etter at forslag om aktuelle revisjonsområder er vurdert av kvalitetskoordinator. Kvalitetskoordinator (revisjonsleder) gjennomgår aktuelle dokumenter og utarbeider en plan for selve revisjonen. Gruppen av internrevisorer samles, går gjennom de aktuelle dokumentene og utarbeider arbeidsdokumenter for selve intervjuene. Revisjonsleder står for selve utsendelsen av revisjonsvarsel til de(n) som skal intervjues i forbindelse med revisjon av aktuell prosess, og bestiller samtidig aktuell dokumentasjon for stikkprøvekontroll. Revisjonsplanen inneholder en detaljert tidsplan for internrevisjon, hvem som skal intervjues og når dette skal skje. Planen skal også inneholde angivelse av når rapport fra internrevisjonen kan forventes å foreligge. Etter at alle intervjuer og de enkelte rapportene er ferdigstilt, oppsummerer revisjonsgruppen alle funn i en egen rapport med eventuelle anbefalinger om prosessendringer. Slike forslag til endringer diskuteres med den aktuelle prosesseier, og legges fram til behandling i det sentrale studiekvalitetsutvalget. Resultat av internrevisjoner legges fram som orienteringssak for styret. Rolle(r) og ansvar. Rolle Ansvarlig Beskrivelse Systemeier Plan- og utviklingsdirektør Har overordnet ansvar for at internrevisjoner blir periodisk gjennomført og at internrevisjoner som element i institusjonens kvalitetssikringssystem er godt forankret i institusjonens ledelse. Systemansvar Kvalitetskoordinator Sørger for selve gjennomføringen av internrevisjoner slik prosessen er beskrevet i institusjonens kvalitetshåndbok. 24

25 Behandling og oppfølging. Tiltak Ansvarlig Kommentar Komme med forslag på områder som kan være aktuelle for internrevisjon. Kvalitetskoordinator. internrevisjon. Fastsette internrevisjonsprogram Kvalitetskoordinator. Kvalitetskoordinator sender forespørsel til avdelingsdirektører og dekaner, og ber om forslag på områder som kan egne seg for Kvalitetskoordinator utarbeider egen sak til institusjonens studiekvalitetsutvalg for å få vedtatt område(r) for internrevisjon. Sende ut revisjonsvarsel Kvalitetskoordinator. Presis informasjon om forestående internrevisjon, med tidsplan for gjennomføringen sendes de(n) som skal intervjues i forbindelse med revisjon av aktuell prosess. Saksutredning til Studiekvalitetsutvalget Orientering til Styret om internrevisjoner i den årlige kvalitetsrapporten. Kvalitetskoordinator Kvalitetskoordinator. Informasjon om internrevisjonen som helhet, inkludert anbefalinger om eventuelle tiltak for justering av den reviderte prosessen. I den årlige kvalitetsrapporten oppsummeres internrevisjoner, hva som er avdekket og eventuelle anbefalinger om forbedringer av prosesser. Informasjon og forankring. Sluttrapport fra internrevisjon legges fram for studiekvalitetsutvalget ved UiN. Studiekvalitetsutvalget vil, på bakgrunn av resultatet av revisjonen, måtte vurdere om det skal iverksettes eventuelle tiltak som kan forbedre den eksisterende prosessen. Styret for UiN får rapport om internrevisjoner i forbindelse med den årlige kvalitetsrapporten. Tiltak Ansvarlig Kommentar Synliggjøring på UiN s intranett Kvalitetskoordinator. Informasjon om utførte internrevisjoner skal ligge på UiNs intranett. Tema på ledermøte eller lederseminar Plan- og utviklingsdirektør Resultat av internrevisjoner, samt metode og gjennomføring, skal årlig tematiseres i et møte Opplæring av internrevisorer Kvalitetskoordinator. hvor hele ledergruppa ved UiN deltar. Det skal årlig gjennomføres en samling av internrevisorene med formål å forbedre revisjonsmetodikk og gjennomføringen av selve internrevisjonene. I denne forbindelsen blir det også vurdert om UiN har tilstrekkelig antall internrevisorer. 25

26 Årshjul internrevisjoner. INTERNREVISJONER Frekvens Årlig Eier/ansvar Plan- og utviklingsavdelingen ÅRSHJUL Dokumentasjonskrav Januar Februar Mars SKU-sak: Fastsette internrevisjonsprogram vårsemester Saksfremlegg og vedtak i arkiv April Mai Juni Sluttrapport Internt notat i arkiv Juli August September ÅRSHJUL Oktober SKU-sak: Fastsette internrevisjonsprogram høstesemester Saksfremlegg og vedtak i arkiv November Desember Sluttrapport Internt notat i arkiv 26

27 4.4 Avvikshåndtering. Definisjon/beskrivelse. Avvikshåndtering som metode i kvalitetssikringssystemet består av et etablert system for innrapportering av avvik, uønskede hendelser eller forbedringsforslag, samt etablerte rutiner for hvordan slike meldinger skal følges opp i institusjonen. Formål. Avvikshåndteringen skal bidra til å avdekke sviktende kvalitet. Metode/system. Avviksmeldinger går til Plan- og utviklingsavdelingen, som distribuerer henvendelser til den respektive ansvarlige i institusjonen. Det følges videre opp fra Plan- og utviklingsavdelingen om avviksmeldingene håndteres og imøtekommes på en forutsatt måte. Læringsmiljøutvalget (LMU) får jevnlige rapporter om utviklingen i antall og type henvendelser om sviktende kvalitet i institusjonen. UiN har innført et eget IT-system for registrering og ivaretakelse av avviksmeldinger. Systemet er levert av Qualisoft AS og heter Qualiware (QLM). Avvikssystemet har vært operativt siden Rolle(r) og ansvar. Rolle Ansvarlig Beskrivelse Systemeier Plan- og utviklingsdirektør Sørger for at systemet (QLM) er operativt og tilgjengelig for alle aktuelle brukere i institusjonen, samt ivaretar dialog med leverandøren av systemet m.h.t. funksjonalitet og videreutvikling. Systemansvar Kvalitetskoordinator Sørger for at avviksmeldinger blir distribuert til rette ansvarlige for oppfølging av den innrapporterte hendelsen. Kvalitetskoordinator tar ut periodisk statistikk over status på avviksmeldinger som behandles som egen sak i Læringsmiljøutvalget ved UiN. Teknisk drift Kontorsjef IT-senteret Innebærer først og fremst å sikre at systemet (QLM) er tilrettelagt på institusjonens servere/nettverk, at systemet er tilgjengeliggjort for aktuelle brukere, samt at nødvendig backup-rutiner ivaretas. 27

28 Behandling og oppfølging. Tiltak Ansvarlig Kommentar Kategorisering av aviksmeldinger og Kvalitetskoordinator Kvalitetskoordinator er bindeleddet mellom avviksmelder og prosesseier. videresending til ansvarlig prosesseier. Purringer på ikke Kvalitetskoordinater. Kvalitetskoordinator purrer på meldinger det avsluttede meldinger. Oversikt over innkomne avviksmeldinger og status. Kvalitetskoordinator. ikke blitt svart på for å få disse avsluttet. Kvalitetskoordinator utarbeider en detaljert oversikt over alle meldinger til hvert møte i læringsmiljøutvalget. Informasjon og forankring. Tiltak Ansvarlig Kommentar Årlig oversikt over status på avviksmeldinger fordelt på områder Kvalitetskoordinator. Informasjon om avvikssystemet på UiNs intranett, samt i informasjonsmateriell overfor studentene. Kvalitetskoordinator. Kvalitetskoordinator utarbeider egen oversikt over alle meldinger per kalenderår. Oversikten inngår i den årlige kvalitetsrapporten. Kvalitetskoordinator må, i samarbeid med markedsavdelingen, sørge for god og relevant informasjon om avvikssystemet overfor både studenter og ansatte. Årshjul avikshåndtering. AVVIKSHÅNDTERING Frekvens Kontinuerlig Eier/ansvar Plan- og utviklingsavdelingen ÅRSHJUL Dokumentasjonskrav Januar Purring utestående avviksmeldinger Saksfremlegg i LMU Februar Mars Oversikt over avviksmeldinger foregående år Kvalitetsrapporten April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember ÅRSHJUL Oversikt og status på avviksmeldinger er egen sak til hvert møte i Læringsmiljøutvalget. Saksfremlegg med oversikt over alle innkommende meldinger og status på avviksmeldinger finnes i arkivsystemet. 28

29 4.5 Kvalitetsrapport. Definisjon/beskrivelse. I Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten, vedtatt av NOKUTs styre den 17. desember 2008, fremgår bl.a. følgende: - at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). Formål. Formålet med kvalitetsrapporten er å gi universitetets styre, samt underliggende organ og ledelsen ved institusjonen, en framstilling omkring kvalitetsutviklingen og kvalitetsarbeidet innenfor utdanningsområdet. Metode/System. Kvalitetsrapporten utarbeides for hvert kalenderår i løpet av første kvartal i året etter det året kvalitetsrapporten omhandler. Med utgangspunkt i utdanningsstatistikk skal kvalitetsrapporten om utdanning gi en oversikt over sentrale utviklingstrekk og de utfordringer UiN står overfor i tilknytning til utdanningsvirksomheten. Det skal også fremgå hvilke forslag til tiltak som kan imøtekomme de utfordringene som identifiseres. Kvalitetsrapporten skal også gjøre rede for hvordan kvalitetsarbeidet har vært ivaretatt i løpet av det året som kvalitetsrapporten omhandler, inklusive erfaringer og eventuelle forslag til forbedringer av selve kvalitetssikringssystemet. Rolle(r) og ansvar. Rolle Ansvarlig Kommentar Systemeier Plan- og utviklingsdirektør Sørger for å iverksette og vedlikeholde arbeid som skal gi en formålstjenlig og tilstrekkelig oversikt over sentrale utviklingstrekk og utfordringer i tilknytning til kvalitetsutvikling og kvalitetsarbeid innenfor utdanningsvirksomheten. Systemansvar Kvalitetskoordinator Utarbeider kvalitetsrapport og sørger for saksbehandling, informasjon og forankring i tråd med gjeldende forutsetninger. 29

30 Behandling og oppfølging. Tiltak Ansvarlig Kommentar Kvalitetsrapporten legges fram for studiekvalitetsutvalget ved UiN. Kvalitetskoordinator. Kvalitetsrapporten legges fram for styret for UiN. Sak i de lokale (fakultetsvise) studiekvalitetsutvalgene, etter behandling i det sentrale SKU samt i styret for UiN. Plan- og utviklingsdirektør. Dekan. Saken fremmes i SKU før styret for UiN behandler kvalitetsrapporten. Kvalitetsrapporten fremmes overfor styret ved UiN innen utgangen av første kvartal i året etter det året som kvalitetsrapporten omhandler. Resultatet av behandlingen i SKU fremgår av saksutredningen til styret. Etter at det sentrale SKU og styret for UiN har behandlet kvalitetsrapporten, behandler hver av de lokale/fakultetsvise studiekvalitetsutvalgene en sak med fokus på konsekvenser og tiltak innenfor egen virksomhet. Informasjon og forankring. Den årlige kvalitetsrapporten skal være godt tilgjengeliggjort overfor både studenter og ansatte ved institusjonen. Tiltak Ansvarlig Kommentar Synliggjøring på UiN s intranett Kvalitetskoordinator. Informasjon om- og tilgang til kvalitetsrapport er enkelt tilgjengelig på UiN s inter-/intranett. Årlig tema på ledermøte eller lederseminar Plan- og utviklingsdirektør. Den årlige kvalitetsrapporten gjøres til gjenstand for gjennomgang på minst ett ledermøte eller lederseminar i løpet av året. 30

31 Årshjul kvalitetsrapporten. KVALITETSRAPPORT Frekvens Eier/ansvar Årlig Plan- og utviklingsavdelingen ÅRSHJUL ÅRSHJUL PUA/MIA Dokumentasjonskrav Januar Februar Innspill til kvalitetsrapporten fra aktuelle enheter *) Rapport Mars Behandling av kvalitetsrapporten i det sentrale SKU Saksfremlegg April Behandling av kvalitetsrapporten i styret for UiN Saksfremlegg Mai Oppfølging av aktuelle tiltak gjennom fakultetsvise SKU **) Saksfremlegg **) Juni Juli August September Oktober November Desember *) Aktuelle enheter vil være fakultetene samt studieadministrasjonen, markeds- og info.avdelingen, plan- og utviklingsavdelingen m.fl. **) Dekan ved respektive fakultet har ansvaret for lokal behandling og oppfølging. 31

32 5. Vedlegg. Vedlegg 1 Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten. 32

33 Vedlegg 1. Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Vedtatt av NOKUTs styre 17. desember Tilpasset endringer i Lov om universiteter og høyskoler og Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 1. februar 2010 Lov om universiteter og høyskoler pålegger institusjoner som gir høyere utdanning å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring ( 1-6). Med hjemmel i loven har departementet i forskrift fastsatt krav til disse systemene: Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)). Lov om universiteter og høyskoler gir NOKUT oppgaven med å evaluere hver enkelt institusjons kvalitetssikringssystem. Det skal ikke gå mer enn 6 år mellom hver evaluering. Med hjemmel i forskriften fastsetter NOKUT kriterier som systemene skal evalueres etter. Kriteriene fastsatt er utformet slik at evalueringene skal ha fokus på institusjonenes bruk og nytte av systemene i sitt eget utviklings- og forbedringsarbeid. Ved utformingen av kriteriene er det tatt hensyn til de felles europeiske kravene om kvalitetssikring av høyere utdanning som Norge har forpliktet seg til å følge gjennom Bologna-prosessen (Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area). Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Hele dette kriterieskrivet gjelder som grunnlag for evalueringene. Del I fungerer som en referanseramme for hvilke aspekter ved utdanningen et kvalitetssikringssystem er ment å skulle sikre, og har ikke status som evalueringskriterier. I del I presenteres forventninger om hva som er sentrale områder for institusjonenes kvalitetsarbeid og kvalitetssikring. Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som bestemmer hvordan det konkret skal utformes. I del II angis hvordan NOKUT utfører evalueringen. Selve evalueringskriteriene finnes i del III. Kriteriene er ikke standarder som må oppfylles enkeltvis for at kvalitetssikringssystemet skal kunne godkjennes. Det skal foretas en helhetlig bedømmelse av kvalitetssikringssystemet og institusjonens aktive bruk av det, der kriteriene ses i sammenheng. I. Sentrale områder for institusjonenes kvalitetssikring De formelle kravene til kvalitet i norsk høyere utdanning defineres av NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud på de ulike gradsnivåene (bachelor, master og ph.d.). Loven setter som formål for universiteter og høyskoler at de skal tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå ( 1-1), basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap ( 1-3). Dette forplikter institusjonen i sin helhet, det vil si ledelse, ansatte og studenter, til å arbeide kontinuerlig med kvalitetsutvikling ut over akkrediteringsstandardens krav. Det er institusjonene selv som har ansvaret for kvaliteten i de studiene de tilbyr. For å kunne ivareta dette ansvaret må institusjonene ha tilstrekkelig kunnskap om de forhold og prosesser som bidrar til kvaliteten i det enkelte studium, og om resultater og effekter av 33

34 iverksatte tiltak. Departementets Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning etter Lov om universiteter og høyskoler krever derfor at Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. ( 2-1 (1)) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutningen av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. ( 2-1(2)) Med bakgrunn i departementets forskrift og NOKUTs akkrediteringskriterier framheves følgende aspekter ved studiene som sentrale for institusjonenes kvalitetssikring: Kunnskaps- og studiekultur Det forventes at institusjonene aktivt legger til rette for en kunnskaps- og studiekultur som reflekterer formålsparagrafen i Lov om universiteter og høyskoler og som fremmer og verner akademisk frihet. Det forventes at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes innhold er dekkende for å nå definerte læringsmål og at de kvalifikasjonene studiene leder til framgår tydelig av studieplanene. På sikt forventes det at læringsmålene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk fastsatt av departementet i Undervisning, veiledning og arbeidsformer Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at undervisning, faglig veiledning og eventuelle praksisstudier har tilstrekkelig omfang og god kvalitet og utføres av personale som er kvalifisert for oppgaven, og at studiene gjennomføres med arbeidsformer for studentene som er varierte og hensiktsmessige for å nå læringsmålene. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes vurderings- og prøveformer sikrer rimelig og rettferdig bedømmelse av studentenes oppnåelse av læringsmål og kvalifikasjoner, og at vurderings- og prøveformer sikrer det faglige nivået ved studiet. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet. Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at det er god administrativ støtte rundt studiene og god informasjon til studentene, og at studiene foregår i et godt fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø. II. NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet Departementets forskrift krever at en institusjons kvalitetssikringssystem skal evalueres av NOKUT minst hvert sjette år ( 2-2(1)), og at evalueringen skal munne ut i en tilråding om hvorvidt systemet sett under ett er tilfredsstillende, og eventuelt angi områder hvor institusjonen bør videreutvikle sitt system. ( 2-2 (2)) NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Evalueringene omfatter dokumentstudier og institusjonsbesøk med intervjuer. Evalueringene skal kartlegge og vurdere institusjonenes systemer og rutiner for kvalitetsarbeid og hvordan dette foregår i praksis. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig evaluering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens kontinuerlige og systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. 34