Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Transkript

1 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 2011 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet Konsolidering Oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper mv Ansvarlig kapital og kapitalkrav Ansvarlig kapital Kapitalkrav Kredittrisiko og motpartsrisiko Definisjon av mislighold og verdifall Metode for beregning av nedskrivninger Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid Mislighold, nedskrivninger og avsetninger på garantier Endringer i nedskrivninger og avsetninger på garantier Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav Motpartsrisiko knyttet til derivater Egenkapitalposisjoner Renterisiko Styring og kontroll av risiko Formål og prinsipper for ICAAP Styring og kontroll av enkeltrisikoer Bankens godtgjørelsesordning

2 1 Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet er å oppfylle kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriftens del IX (pilar 3). Det legges opp til å utarbeide et tilsvarende dokument hvert år i tilknytning til årsrapporten. Vesentlige endringer som gjør at innholdet i dokumentet avviker betydelig fra faktiske forhold vil kunne medføre hyppigere oppdatering av informasjonen. Alle tall i dokumentet er per 31. desember 2011 med mindre annet fremgår. Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikovekter ved beregning av kapitalkravet. For beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes basismetoden som innebærer at kapitalkravet beregnes i forhold til inntekt siste tre år. Banken har ikke handelsportefølje og beregner derfor ikke kapitalkrav for markedsrisiko. Det vises til annen litteratur for en nærmere beskrivelse av kapitaldekningsreglene. 2

3 2 Konsolidering 2.1 Oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper mv Drangedal og Tørdal Sparebank har ingen datterselskaper eller tilknyttede selskaper. 3 Ansvarlig kapital og kapitalkrav 3.1 Ansvarlig kapital Bankens egenkapital pr er kr 186,155 millioner. Banken har i tillegg en fondsobligasjon på kr 25 millioner. Fondsobligasjonen ble tatt opp i juni Fondsobligasjonen forrentes med 3 mnd Nibor + 1,20 prosentpoeng. Hvis lånet ikke innfris i juni 2017 øker forrentningen til 3 mnd Nibor + 2,20 prosentpoeng. Spesifikasjon av ansvarlig kapital (tall i tusen NOK) Kjernekapital: Beløp Sparebankens fond Gavefond Fondsobligasjon: herav med incentiver til innløsning - herav omfattet av overgangsbestemmelser Fradrag i kjernekapital: Overfinansiert pensjonsforpliktelse Utsatt skattefordel -197 Ansvarlig kapital i andre finans.inst Sum kjernekapital Tilleggskapital: Ingen Fradrag i tilleggskapital: Ingen Sum tilleggskapital Sum ansvarlig kapital Kapitaldekning 20,74 % 3

4 3.2 Kapitalkrav Tabellen nedenfor viser kapitalkrav for kredittrisiko fordelt på de enkelte engasjementskategoriene slik disse er definert i kapitalkravsforskriften. I tillegg vises kapitalkrav for motpartsrisiko og operasjonell risiko og samlet kapitalkrav. Minimumskrav til ansvarlig kapital Engasjementskategorier Stater og sentralbanker - Lokale og regionale myndigheter 55 Offentlig eide foretak Multilaterale utviklingsbanker - Internasjonale organisasjoner - Institusjoner Foretak Massemarkedsengasjementer - Engasjementer med pantesikkerhet i bolig Forfalte engasjementer 521 Høyrisiko-engasjementer - Obligasjoner med fortrinnsrett 551 Andeler i verdipapirfond - Øvrige engasjementer Sum kapitalkrav for kredittrisiko Kapitalkrav for motpartsrisiko - Kapitalkrav for operasjonell risiko fradrag for kapkrav gruppevise nedskr fradrag for kapkrav ansv kap andre finansinst Sum kapitalkrav

5 4 Kredittrisiko og motpartsrisiko 4.1 Definisjon av mislighold og verdifall Definisjon av misligholdte engasjement Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt eller innskuddskonti ikke er dekket innen 90 dager etter at rammekreditten eller kontoen ble overtrukket. Definisjon av tapsutsatte engasjement Tapsutsatt engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske stilling innebærer sannsynlighet for tap på et senere tidspunkt Definisjon verdifall Utlån og garantier er bokført i henhold til gjeldende lover og forskrifter, herunder ny utlånsforskrift gjeldende fra Utlån til kunder er pr vurdert til amortisert kost. Med amortisert kost menes historisk kost justert for mottatte avdrag samt nedskrivninger for tap. Nedskrivning på enkelte lån og grupper av lån fra og med 1. januar 2006 foretas i de tilfeller det foreligger objektive bevis for verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs bokføring. Nedskrivningen beregnes som differansen mellom utlånets bokførte verdi og nåverdien av estimerte framtidige kontantstrømmer, neddiskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Dersom banken har bevilget flere lån til en og samme kunde, vil en engasjementsvurdering være å betrakte som en individuell vurdering. 4.2 Metode for beregning av nedskrivninger Identifisering av tapsutsatte engasjement til individuell nedskrivning. Nedskrivning for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis på at utlån har verdifall. Objektive bevis på at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data Drangedal og Tørdal Sparebank har kjennskap til om følgende tapshendelser, jfr. Utlånsforskriftens 2-4, annet ledd: Vesentlige finansielle problemer hos debitor Betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd Innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår som følge av finansielle problemer hos debitor Det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling. Identifisering av grunnlag for gruppevise nedskrivninger for verdifall. Nedskrivning for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall. Utlån som er vurdert for nedskrivning individuelt, men hvor objektive bevis for verdifall ikke finnes, skal medtas i grunnlaget for gruppevis nedskrivning. 5

6 Nedskrivninger. Individuelle nedskrivninger for verdifall på engasjement - personmarked Kriteriet for beregning av tap på individuelle utlån etter utlånsforskriften er at det foreligger objektive bevis for verdifall av et utlån. Vurderingen av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av utlån som anses som vesentlige. I tillegg uvesentlige utlån som tilfredsstiller misligholdskriteriet. Misligholdte kunder er her definert som kunder med aktiv purrestatistikk. I tillegg skal foreliggende tapsportefølje alltid vurderes individuelt. Når et engasjement er identifisert som tapsutsatt, skal det vurderes om det er grunnlag for å foreta nedskrivning på engasjementet. Spørsmålet blir hvilke lån som skal anses som vesentlige i personmarkedet. Vi har satt opp disse matrisene: VESENTLIGE UVESENTLIGE MISLIGHOLD individuell behandling individuell behandling IKKE MISLIGHOLD videre vurdering ingen vurdering For å ha et grunnlag for å fastsette vesentlighetsgrense for hvilke engasjementer som skal underlegges individuell vurdering, er det kjørt rapporter som plasserer antallet kunder inn i matrisen. Definisjonen av vesentlige i personmarkedet er alle engasjementer over 2,5 mill. kroner. Dette gir oss følgende matrise: ALLE UTLÅN VESENTLIGE UTLÅN UVESENTLIGE UTLÅN Engasjement > 2,5 mill. Engasjement < 2,5 mill MISLIGHOLD individuell behandling individuell behandling IKKE MISLIGHOLD videre vurdering ingen vurdering Gruppevise nedskrivninger - personmarked I henhold til tapsforskriftens 2-3 skal det ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån inndeles i grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Vi har brukt bankens risikoklassifiseringssystem når vi har fordelt personmarkedet i grupper. Når engasjementene er fordelt som beskrevet vil grunnlaget for gruppevis nedskrivning utgjøre: Vesentlige misligholdte engasjement, hvor det ikke foreligger objektive bevis for verdifall Vesentlige ikke misligholdte engasjement hvor det ikke foreligger objektive bevis for verdifall Uvesentlige misligholdte engasjement, hvor det ikke foreligger objektive bevis for verdifall Uvesentlige ikke misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger for verdifall på engasjement bedriftsmarked Vurderingen av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av utlån som anses som vesentlige. I tillegg uvesentlige utlån som tilfredsstiller 6

7 misligholdskriteriet. Misligholdte kunder er her definert som kunder med aktiv purrestatistikk. I tillegg skal foreliggende tapsportefølje alltid vurderes individuelt. For å fastsette vesentlighetsgrense for bedriftsmarkedet er følgende matrise brukt: VESENTLIGE UVESENTLIGE MISLIGHOLD Individuell behandling Individuell behandling IKKE MISLIGHOLD videre vurdering ingen vurdering Videre er det kjørt rapporter som plasserer antallet kunder inn i matrisen. På bakgrunn av rapporten har vi definert alle aksjeselskap med engasjement over kr og andre næringskunder med engasjement over kr som vesentlige. Dette gir oss følgende matrise: ALLE UTLÅN Aksjeselskaper Andre næringskunder VESENTLIGE UTLÅN Engasjement > kr Engasjement > kr UVESENTLIGE UTLÅN Engasjement < kr Engasjement < kr MISLIGHOLD individuell behandling Individuell behandling IKKE videre vurdering ingen vurdering MISLIGHOLD Gruppevise nedskrivninger bedriftsmarked I henhold til tapsforskriftens 2-3 skal det ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån inndeles i grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Næringslivsengasjementene er i dag fordelt på næringer slik: Primærnæring Industri Bygg og Anlegg Varehandel, Hotell og Restaurant Transport og kommunikasjon Eiendom og fin. tjenesteyting Andre tjenesteytende og diverse I tillegg til å dele inn bedriftsmarkedet i næringer har vi også inndelt næringene etter hvilken risikoklasse de tilhører. Når engasjementene er fordelt som beskrevet vil grunnlaget for gruppevise nedskrivninger utgjøre: Vesentlige ikke misligholdte engasjement, hvor det ikke foreligger objektive bevis for verdifall Vesentlige misligholdte engasjement, hvor det ikke foreligger objektive bevis for verdifall Uvesentlige misligholdte engasjement, hvor det ikke foreligger objektive bevis for verdifall Uvesentlige ikke misligholdte engasjement 7

8 Nedskrivning. Dersom det viser seg at et utlån eller en gruppe av utlån er tapsutsatt, det foreligger objektive bevis (som nevnt under punkt 1.1) på at en tapshendelse har inntruffet og at tapshendelsen reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrømmer, skal det foretas en nedskrivning for utlånets beregnede verdifall. Samtidig skal det vurderes om det er grunn til å tilbakeføre kapitaliserte renter og/eller avslutte rentedekningen av engasjementet. Nedskrivning for verdifall på utlån skal føres i bankens tapsrutine for verdifall på individuelle utlån. De samme regler gjelder for en gruppe av utlån som har verdifall. Når det gjelder objektive forhold på grupper i næring så har vi brukt en statstikk som viser konkurssannsynlighet i de forskjellige næringene. I tillegg har vi tilpasset dette lokale forhold. Når det gjelder personmarket så er konkurssannsynligheten foretatt etter beste evne etter skjønn. Regnskapsmessig behandling av nedskrivninger Nedskrivning for verdifall på utlån skal resultatføres som tap i resultatregnskapet. I balansen skal nedskrivningen redusere sum utlån. Alle tall skal nåverdiberegnes. Beslutning om nedskrivning Vurdering av tapsutsatte engasjement blir foretatt hvert kvartal. Administrasjonen legger fram rapport over de vurderingene som er gjort, samt forslag om nedskrivning for de tap som skal føres når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Videre skal kapitaliserte renter på engasjement med individuelle nedskrivninger inntektsføres. Det er styret som tar endelig beslutning om nedskrivning. Avsetning for garantiforpliktelser og regresskrav Det skal foretas nedskrivning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt nedskrivning, skal balanseføres som en eiendel når det er overveiende sannsynlig at regresskravet vil bli oppgjort. Etter at vår bank har foretatt utbetaling under en garanti, skal regresskravet vurderes i henhold til bestemmelsene om utlån, jfr. kap. 2 i Utlånsforskriften. 8

9 4.3 Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder Matrisen viser samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder. Type motpart Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Personkunder Offentlig sektor Primærnæringer Industri og bergverk Bygg og anlegg Handel, hotell og rest Transport, kommunikasjon Eiendomsdrift Øvrige næringer Terra BoligKreditt Øvrige finansinstitusjoner Sum Drangedal Øvrige deler av Telemark Øvrige deler av Norge Utland Sum

10 4.4 Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid (beløp i tusen kroner) Engasjementstyper Inntil 1 mnd. 1-3 mnd mnd. 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Sum Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Etter individuelle nedskrivninger 4.5 Mislighold, nedskrivninger og avsetninger på garantier Matrisen viser misligholdte utlån og individuelle nedskrivninger på utlån samt avsetninger på garantier fordelt på typer av motparter og geografiske områder. Type motpart Misligholdte engasjementer Engasjementer med nedskrivning Samlede nedskrivninger 1 Resultatførte nedskrivninger 1 siste år Garantier med avsetning 2 Avsetninger på garantier Personkunder Offentlig sektor Primærnæringer Industri og bergverk Bygg og anlegg Handel, hotell og rest Transport, kommunikasjon Eiendomsdrift Øvrige næringer Terra BoligKreditt Øvrige finansinstitusjoner Sum Drangedal Øvrige deler av Telemark Øvrige deler av Norge Utland 1 Kun individuelle nedskrivninger 2 Samlet garantibeløp der det er foretatt avsetning. 10

11 4.6 Endringer i nedskrivninger og avsetninger på garantier Endringer i nedskrivninger på individuelle utlån og avsetninger på garantier siste år (beløp i tusen kroner) Utlån Garantier Sum Inngående balanse Økte nedskrivninger på individuelle utlån - - +Nye nedskrivninger på individuelle utlån Konstatert tap på tidligere individuelle nedskrivninger Tilbakeføring på tidligere individuelle nedskrivninger Utgående balanse Endringer i nedskrivning på grupper av utlån siste år (beløp i tusen kroner) Inngående balanse /- Periodens nedskrivninger på grupper av utlån 280 Utgående balanse Årets nedskrivninger og gjenvinning på tidligere års nedskrivninger (beløp i tusen kroner) Utlån Garantier Sum Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppenedskrivninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuell nedskrivning for Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuell nedskrivning for Periodens inngang på tidligere års konstaterte tap Periodens tapskostnad

12 4.7 Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål Etter standardmetoden vil kapitalkravet kunne avhenge av motpartens offisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad være aktuelt for bankens lånekunder, men kan være aktuelt for utstedere av verdipapirer banken plasserer i. I så fall er det rating fra Standard & Poor's, Moody's og/eller Fitch som er aktuelle. Drangedal og Tørdal Sparebank har per rapporteringstidspunktet ingen engasjementer hvor ratingen påvirker kapitaldekningen. 4.8 Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav Matrisen viser samlet engasjementsbeløp før og etter at det er tatt hensyn til sikkerheter samt engasjementsbeløp som er fratrukket den ansvarige kapitalen. Engasjementskategorier Engasjementsbeløp før sikkerheter Engasjementsbeløp etter sikkerheter Fratrukket den ansvarlige kapitalen Andel sikret med pant 1 Andel sikret med garantier 1 Stater og sentralbanker Lokale og regionale myndigheter % Offentlig eide foretak Multilaterale utviklingsbanker - - Internasjonale organisasjoner - - Institusjoner Foretak Massemarkedsengasjementer - - Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom % Forfalte engasjementer % Høyrisiko-engasjementer - - Obligasjoner med fortrinnsrett Andeler i verdipapirfond - - Øvrige engasjementer % Sum Her tas kun hensyn til garantier og pant som har betydning for beregning av kapitalkrav. Andel regnet av engasjementsbeløp før sikkerheter. 12

13 Hovedtyper av pant som benyttes for kapitaldekningsformål er pant i bolig og fritidseiendom. Garantier har i liten grad betydning for kapitaldekningen. I noen tilfeller benyttes garantier fra banker eller regionale myndigheter. Drangedal og Tørdal Sparebank benytter ikke kredittderivater. Det tas ikke hensyn til motregningsadgang ved beregning av kapitalkrav. Verdivurdering av sikkerheter tar utgangspunkt i sikkerhetens markedsverdi. I tillegg bruker vi kunderådgiverens lokalkunnskap i våre nærområder. Det vil i hovedsak være offentlig takst som vil ligge til grunn i vår verdivurdering av sikkerhetsobjektets verdi. Verdivurdering av boligeiendommer oppdateres ved vesentlige endringer i markedet og minst hvert tredje år. Det tas hensyn til konsentrasjonsrisiko i bankens ICAAP, likevel slik at konsentrasjonsrisiko som følge av konsentrasjon av typer av sikkerheter ikke eksplisitt tilordnes kapitalbehov. 4.9 Motpartsrisiko knyttet til derivater Drangedal og Tørdal Sparebank har ikke derivater. 13

14 5 Egenkapitalposisjoner Bankens beholdning av aksjer og andeler er klassifisert som omløpsportefølje og anleggsportefølje (strategisk formål). Banken har en konservativ holdning til verdipapirmarkedet og vil i hovedsak investere i egenkapitalpapirer for strategiske formål. Omløpsporteføljen er vurdert til det laveste av markedsverdi (børsverdi 31.12) og kostpris på porteføljenivå. Anleggsporteføljen nedskrives dersom antatt verdi er lavere kostpris og verdifallet ikke anses som forbigående. Matrisen under viser egenkapitalposisjoner fordelt etter om de holdes for gevinstformål eller strategisk formål. Matrisen viser også type verdipapir og bokført verdi, virkelig verdi, realisert gevinst/tap siste år og hvor mye av dette som er medregnet i hhv kjernekapital og tilleggskapital. Beløp i tusen kroner Bokført verdi Virkelig verdi Realisert gevinst/ -tap i perioden Urealisert gevinst/ -tap Herav medregnet i kjernekapital 1 Herav medregnet i tilleggskapital 1 Aksjer og andeler - gevinstformål børsnoterte aksjer/andeler andre aksjer og andeler Aksjer og andeler - strategisk formål børsnoterte aksjer andre aksjer og andeler sum "Herav" sikter til urealiserte gevinster/tap 14

15 6 Renterisiko Risikoen for at endringer i rentenivået kan påvirke lønnsomheten i ugunstig retning. Bankens lånekunder ønsker ofte langsiktig finansiering, mens bankens innskuddskunder i praksis kan disponere sine innskudd på kort varsel. Ved økende markedsrente må banken raskt foreta en økning i innskuddsrenten for å unngå at innskyterne flytter sine innskudd over til andre finansinstitusjoner. Tilnærmet alle utlån til kunder er gitt til såkalt flytende rente, men i praksis vil det ta opp til to måneder fra rentejustering er besluttet til den har fått full effekt for bankens utlånskunder. Ved en renteoppgang i markedet vil det derfor normalt oppstå et visst tap for banken. Ved at banken i en viss grad funder seg ved å ta opp obligasjonslån i markedet, hvor rentefastsettelsen er basert på 3 måneders NIBOR oppstår det en renterisiko ved et generelt fall i markedsrenten. Renterisikoen dempes imidlertid noe ved at pengemarkedslånene har forskjellige tidspunkt for renteregulering. I henhold til de erfaringer en har fra tidligere renteendringer viser det seg at renterisikoen for Drangedal og Tørdal Sparebank ikke er særlig stor. Ved utgangen av året var det totalt innvilget kr. 23,4 millioner i fastrentelån. I det alt vesentlige er bindingstiden for lånene på 3 og 5 år. Ingen av disse lånene er sikret gjennom Swap-avtaler, noe som medfører at banken har hele risikoen på egen balanse. Som det fremgår av ovennevnte er en svært liten andel av lånene knyttet til fastrenteavtaler, og representerer således en svært liten risiko for banken. En har heller ikke pr innskudd fra kunder med bundet rente. Beholdningen av sertifikater og obligasjoner utgjør til sammen kr. 158,1 millioner. Durasjonen (gjenværende løpetid) er 0,20 år. Kursendringen på verdipapirporteføljen ved en renteendring på 1% utgjør kr For bankens investeringer i verdipapirer og andre finansplasseringer, har styret vedtatt egen instruks som fastsetter øvre grenser for plasseringer i de forskjellige typer papirer og likviditetsinnskudd i norske forretnings- og sparebanker. Gjennomsnittlig durasjon (vektet løpetid) på bankens obligasjonsbeholdning skal ikke overstige 2 år, mens rentefølsomheten ikke skal overstige kr Det er fastsatt regelmessig rapportering til styret om bankens plasseringer og utførte handler med verdipapirer. 15

16 7 Styring og kontroll av risiko Bankens styre og administrasjon har prioritert arbeidet med risikostyring og vil fortsatt gjøre dette. Banken legger stor vekt på å ha god oversikt og styring med de forskjellige risiko-områdene. De hovedtyper av finansiell risiki som gjennom året har vært mest relevante for banken er kredittrisiko, likviditetsrisiko, renterisiko/kursrisiko, behandlingsrisiko og markedsrisiko. Banken har som et av sine hovedmål å ha en lav risikoprofil. 7.1 Formål og prinsipper for ICAAP ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process) er bankens egen prosess for å vurdere bankens kapitalbehov. Denne kapitalbehovsvurderingen skal være fremoverskuende, og dette innebærer at kapitalbehovet skal vurderes i forhold til bankens nåværende og fremtidig risikoprofil. Det er derfor et overordnet prinsipp at banken i tillegg til å beregne behovet ut fra gjeldende eksponering (eventuelt rammer) også må vurdere kapitalbehovet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer m.v. Fremtidige tap kan deles inn i forventede tap og uventede tap. Forventede tap kan betraktes som en driftskostnad og forutsettes dekket over den løpende driften. Den løpende driften kan også betraktes som et førstelinje-forsvar mot uventede tap. I kapitalbehovsvurderingen legges det imidlertid til grunn at uventede tap ikke dekkes over driften, med skal dekkes av kapital. Kapitalbehovsvurderingen innebærer følgelig at banken beregner hvor mye kapital som trengs for å dekke opp for fremtidige uventede tap. Disse beregningene gjøres på ulike måter for ulike risikoer, og er basert på ulike forutsetninger. Det er en implisitt forutsetning om at det ikke beregnes kapital som dekker alle tenkelige tapsutfall. Det er imidlertid benyttet konservative forutsetninger i beregningene. Ved beregning av samlet kapitalbehov (for alle risikoene) kan det argumenteres for at de ulike risikoene ikke vil materialisere seg samtidig, og at det derfor eksisterer diversifikasjonseffekter som innebærer at det samlede kapitalbehovet er lavere enn summen av kapitalbehovet for de enkelte risikoene. Banken har imidlertid valgt å legge en konservativ tilnærming til grunn, og ser derfor bort fra slike effekter. Med risikotoleranse forstås størrelsen på den risikoen banken er villig til å ta i sin virksomhet for å nå sine mål. Risikotoleransen kommer til uttrykk i rammeverket for virksomheten, herunder i begrensninger i vedtekter, policyer, fullmakter, retningslinjer og rutiner. For noen av risikoene er det vanlig å fastsette kvantitative begrensinger på risiko, for eksempel kvantitative rammer for markedsrisiko, rammer for store engasjement, rammer for eksponering mot enkeltbransjer osv. For andre risikotyper er det mer naturlig å benytte kvalitative begrensninger. Slike begrensninger angir hvor langt man er villig til å strekke seg på enkeltrisikoer, og representerer derfor en beskrivelse av risikotoleransen for disse enkeltrisikoene. 16

17 Bankens risikotoleranse er forsøkt reflektert i kapitalbehovet som beregnes for hver enkelt risiko. Banken har videre, basert på en overordnet risikotoleranse, etablert et minstekrav til buffer utover beregnet kapitalbehov. Dette nivået er benevnt bankens minimumskrav til kapitaldekning. I fastsettingen av bankens minimumskrav til kapitaldekning inngår bankens internt beregnede kapitalbehov, men banken gjør i tillegg en vurdering av forventninger og krav fra bankens omgivelser. Bankens overordnede risikotoleranse innebærer at minimumskrav til kapitaldekning alltid vil være høyere enn bankens internt beregnede kapitalbehov. Bankens minimumskrav til kapitaldekning og overordnede retningslinjer for kapitalbehovsvurderingen er vedtatt av bankens styre. Administrasjonen gjennomfører de relevante vurderinger og beregninger og fremlegger dette for styret. En slik gjennomgang gjøres minst én gang per år. Vår eksterne revisor er også til stede ved gjennomgangen av ICAAP. Bankens interne kapitalbehovsvurdering innebærer en analyse og bergning av kapitalbehov for følgende risikoer: Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Konsentrasjonsrisiko Eiendomsprisrisiko Likviditetsrisiko Forretningsrisiko Omdømmerisiko Strategisk risiko Beregning av kapitalbehov for enkeltrisikoer gjøres ved hjelp av ulike metoder, herunder bruk av stresstester i form av følsomhetsanalyser. I slike følsomhetsanalyser fokuseres det på betydningen av endringer i én enkelt variabel. I tillegg til dette gjennomfører banken stresstesting i form av scenarioanalyse som er ment å vise betydningen for banken samlet sett av samtidige endringer i flere relevante faktorer. Banken gjennomfører også egne stresstester av likviditetsrisiko. Bankens siste ICAAP-beregning tar utgangspunkt pr Denne beregningen viser et minimum kapitalbehov på 13,5%. Styret har i tillegg satt et krav på at vår kapitaldekning skal minimum være 2,0% over vårt beregnede minstenivå, dvs at vår kapitaldekning skal til enhver tid være minst 15,5%. Vår kapitaldekning pr var 20,7%. 17

18 7.2 Styring og kontroll av enkeltrisikoer Drangedal og Tørdal Sparebank har i sin strategiplan vektlagt langsiktige og totale kundeforhold. For å gjennomføre markedsstrategien, har man valgt en organisasjon med beslutningsmyndighet og kompetanse nær kundene. Styret har forutsatt at vide fullmakter skal kombineres med en aktiv styring og overvåkning av de overordnede rammene som er fastsatt av styret. Banken skal videre kjennetegnes ved kvalitet på sine produkter og tjenester. Dette skal oppnås gjennom gode, effektive og hensiktsmessige systemer og rutiner for kvalitetssikring og intern kontroll. Basert på dette har styret fastlagt følgende overordnede prinsipper for internkontroll og kvalitetssikring i banken: Kvaliteten skal sikres ved første gangs utførelse av en operasjon. Med dette menes at fokus skal være på første del av prosessen og ikke på etterkontroll. Det skal etableres en organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling som legger til rette for stor grad av selvstendighet i utførelse av arbeidet og en aktiv styring og overvåking. Intern kontroll skal inngå som en del av det ledere blir målt på i banken og det skal etableres et system for rapportering av status på internkontrollen i henhold til forskriftens krav. Internkontrollen i banken skal bygges opp slik at man oppnår: utvikling av verdier, holdninger og standarder mht. akseptabel handlemåte og etiske normer som skal representere grunnmuren i internkontrollsystemet styring gjennom mål, rammer og risikoeksponering i stedet for detaljkontroll aktiv styring mot fastsatte mål tillegges større vekt enn etterkontroll fokusering på og oppfølging av risikoer som virksomheten innebærer. Følgende oppgaver forutsettes gjennomført: Det skal utarbeides rutinebeskrivelser som beskriver forretningsgang på områder som er vesentlige for bankens drift. Banksjef skal etablere en løpende etterprøving av internkontrollen i linjen. Disse retningslinjene besluttes av styret. Banksjef har ansvaret for at retningslinjene blir lagt til grunn for arbeidet med intern kontroll og kvalitet i banken og at de blir revidert minimum en gang hvert 3. år eller ved behov. Banken har en matrise som viser risikoen på alle vesentlige områder for banken. Denne blir gjennomgått av ledelsen av banken en gang hver år og overlevert styret for godkjennelse. I det følgende gis en gjennomgang av bankens håndtering av de enkelte risikoene. 18

19 Kredittrisiko Risikoen for at en kunde ikke kan oppfylle sine forpliktelser, f.eks. tilbakebetale et lån p.g.a. manglende betalingsevne eller vilje. I henhold til fastlagte rutiner for utlånsvirksomheten legges stor vekt på betalingsevne og sikkerhet. Det store flertall av bankens kunder har nær tilknytning til lokalsamfunnet. De ansatte i banken, og til dels styrets medlemmer, har normalt god kjennskap til kundene også utover det som fremkommer av sakspapirene og har derfor gode muligheter til å foreta en vurdering av kundenes evne og vilje til å betjene lånene. Når mislighold oppstår sendes det 2 varsler før ytterligere tiltak iverksettes. Videre behandles restanser innen utlånsporteføljen hvert kvartal av styret. Maksimal grense for et enkelt engasjement, fastsatt av Finansdepartementet, er 25% av bankens ansvarlige kapital. Ved utgangen av 2011 hadde banken en kunde hvor innvilget engasjement samlet sett var utover 10% av ansvarlig kapital. Det vesentlige av bankens utlån er sikret med pant i fast eiendom, noe som medfører at prisutviklingen i eiendomsmarkedet således er av stor betydning for sikkerheten knyttet til utlånsporteføljen. Netto misligholdte lån var pr på kr mot kr pr Netto tapsutsatte lån økte fra kr pr til kr pr Styret vurderer risikoen for større tap i låne- og garantiporteføljen som relativ liten. Rutiner for bevilgning og utbetaling av lån er etter styrets oppfatning tilfredsstillende. En anser derfor bankens nedskrivninger for tap som fullt ut betryggende. Nedskrivningene følger Finanstilsynets utlånsforskrift. Markedsrisiko Markedsrisiko defineres som risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. Ved utgangen av året var det totalt innvilget kr. 23,4 millioner i fastrentelån. I det alt vesentlige er bindingstiden for lånene på 3 og 5 år. Ingen av disse lånene er sikret gjennom Swap-avtaler, noe som medfører at banken har hele risikoen på egen balanse. Som det fremgår av ovennevnte er en svært liten andel av lånene knyttet til fastrenteavtaler, og representerer således en svært liten risiko for banken. En har heller ikke pr innskudd fra kunder med bundet rente. Beholdningen av sertifikater og obligasjoner utgjør til sammen kr. 158,1 millioner. Durasjonen (gjenværende løpetid) er 0,20 år. Kursendringen på verdipapirporteføljen ved en renteendring på 1% utgjør kr For bankens investeringer i verdipapirer og andre finansplasseringer, har styret vedtatt egen instruks som fastsetter øvre grenser for plasseringer i de forskjellige typer papirer og likviditetsinnskudd i norske forretnings- og sparebanker. Gjennomsnittlig durasjon (vektet løpetid) på bankens obligasjonsbeholdning skal ikke overstige 2 år, mens rentefølsomheten ikke skal overstige kr Det er fastsatt regelmessig rapportering til styret om bankens plasseringer og utførte handler med verdipapirer. 19

20 Banken har egen valutabeholdning. Beholdningen var pr bokført til kr Risikoen knyttet til valutabeholdningen anses som liten. Vi er ikke finansiert med valuta og har heller ikke inntekter i valuta. Styret vurderer renterisikoen på verdipapirer som moderat. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser. Banken har gjort seg svært avhengig av moderne teknologi, særlig IT-løsninger. I samarbeid med eksterne leverandører er det lagt ned et omfattende arbeid for å sikre stabilitet og trygghet i disse løsningene, og å forhindre at uvedkommende skal få tilgang til bankens data. Konsentrasjonsrisiko Konsentrasjonsrisikodefineres som risiko for tap som følge av konsentrasjon om: Enkeltkunder Enkelte bransjer Geografiske områder Banken har en begrenset konsentrasjonsrisiko. Vi har tre avdelinger i 3 ulike kommuner og har heller ingen spesielle bransjer som er spesielt tunge i vår portefølje. Når det gjelder store enkeltkunder så har vi kun en kunde som er å anses som stort engasjement etter forskrift. Eiendomsprisrisiko Denne risikotypen defineres som risiko for uventet verdifall på institusjonens eiendommer eller porteføljer av eiendomsinvesteringer, eller uventede tap på lån til datterselskaper som er eiendomsselskaper (ofte er eiendomsmassen skilt ut i egne datterselskaper). Eiendomspris risiko knyttet til utlån til eiendomssektoren eller eiendeler som sikkerhet dekkes under kredittrisiko og konsentrasjonsrisiko. Banken eier kun bygget der hovedkontoret holder til. Bygget er nedskrevet til 0,3 millioner kroner og medfører dermed ingen risiko for banken. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at en bank ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid. Styret har stor fokus på likviditetsstyringen. Banken har hatt et forfall i pengemarkedet i Lånet var et bilateralt lån til DNB pål. kr. 50 millioner. Banken har nå totalt kr. 95 millioner i lån fra pengemarkedet/norges Bank. 20