Stadig mer spesialisert medisin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stadig mer spesialisert medisin"

Transkript

1 Spesialisering av helsepersonell Historisk helsestatistikk Anne Mundal Stadig mer spesialisert medisin Kunnskapsutviklingen innenfor det medisinske faget førte i løpet av det 20. århundret til en sterk spesialisering av legeyrket. Den sterke spesialiseringen gjelder i hovedsak for leger som er knyttet til somatisk sykehusbehandling. I første halvdel av det 19. århundre oppdaget forskere i Tyskland cellen og at alt levende materiale er bygget opp av cellestruktur. Dette vitenskapelige framskrittet ble gjort av botanikeren Matthias Schleiden og fysiologen Theodor Schwann. Forskning på mikronivå medførte at tyskeren Robert Koch og franskmannen Louis Pasteur, uavhengig av hverandre, i 1876 klarte å påvise at miltbrann skyldes en stavlignende bakterie. Denne utviklingen førte raskt til kunnskap om årsakene til en rekke sykdommer som gonoré, tuberkulose, tyfus og kolera. Det medisinske gjennombruddet hvor mikroorganismer ble identifisert, fikk raskt massiv oppslutning blant leger (Berg 1987). Den mer holistiske læren innen medisinen ble i løpet av 1900-tallet erstattet av denne nye reduksjonistiske tilnærmingen. Holisme: vitenskapelig metode som bygger på at helheten er avgjørende, ikke studiet av isolerte trekk. Reduksjonisme: teori eller metode som vil framstille innviklede forhold i sterkt forenklet form. Den holistiske tilnærmingsmåten tok utgangspunkt i helheten i stedet for å summere delene. Legen tok da utgangspunkt i pasientens sykehistorie som omfattet pasientens livsstil, moralske stilling og 198 miljø, og utviklet fra dette behandlingsregimer med den hensikt å gjenopprette kroppens likevekt (Bury 2001). De nye medisinske fremskrittene med identifisering av mikroorganismer krevde konsentrasjon om stadig mindre deler av kroppen og skapte grunnlaget for den spesialiseringen innenfor det medisinske faget som skjøt fart på 1900-tallet. Utviklingen av spesialisert medisin i Norge Spesialiseringen av medisinen i Norge begynte først ved at enkeltleger på egenhånd utviklet særinteresser eller skaffet seg mer spesialisert kompetanse på kontinentet (Berg 1987). Etter hvert begynte leger å annonsere sin virksomhet som spesialister. I løpet av 1890-årene ble det stadig påpekt at leger framsto som spesialister uten tilstrekkelig kompetanse. Enkelte leger averterte som spesialist få uker etter embetseksamen. Etter lang tids diskusjon i Den norske lægeforeningen om problemet ble det i 1918 vedtatt å opprette 13 legespesialiteter med fastsatte regler for utdanning og praksis som tilfredsstilte kravet til godkjenning. «De nye medisinske fremskrittene med identifisering av mikroorganismer krevde konsentrasjon om stadig mindre deler av kroppen og skapte grunnlaget for den spesialiseringen innenfor det medisinske faget som skjøt fart på 1900-tallet.»

2 Historisk helsestatistikk Spesialisering av helsepersonell Fødselstang fra 1887, brukt til å trekke ut barn etter hodet. Bruken av tang er fortsatt forbeholdt legene og kan ikke benyttes av jordmor. Tang brukes idag ved om lag to prosent av fødslene i Norge. Tangen er fra utstillingen God bedring! Mennesker, teknologi og viten på sykehus på Nasjonalt medisinsk museum. For å bli godkjent som spesialist måtte en i tillegg til medisinsk embetseksamen ha en utdannelse bestående av fire måneders praksis ved kirurgisk avdeling, fire måneder ved medisinsk avdeling og ett års tjeneste i alminnelig praksis. Kravet innenfor hver spesialitet varierte fra to til fire års tjeneste. Det ble opprettet en bedømmelseskomite i hver spesialitet som avga innstilling overfor legeforeningens sentralstyre. Man kunne bare avertere som spesialist dersom en hadde godkjenning fra legeforeningen (Skoglund 2002a). Tabell 1. Antall legespesialiteter Antall legespesialiteter Kilde: Den Norske Lægeforening. Disse første spesialistreglene ble vedtatt av legeforeningen og var derfor kun bindende for legeforeningens medlemmer. Reglene ble imidlertid lagt til grunn for fastsettelse av refusjonstakster for spesialistpraksis i 1925 og dermed godkjent av myndighetene (Skoglund 2002a). Etter at de første spesialitetene ble etablert i 1918, har den sterke kunnskapsutviklingen innenfor det medisinske faget medført en betydelig økning i antall legespesialiteter i løpet av 1900-tallet. På 1930-tallet ble det opprettet ytterligere fire spesialiteter. Etter den annen verdenskrig og fram til 1950 ble det opprettet fem spesialiteter, og senere har det hvert tiår fram til 1990 blitt opprettet mellom fem og seks nye legespesialiteter. På 1990-tallet fikk man spesialistregler for kun to nye spesialiteter, og i 2006 fikk vi utdanningsregler for brystkreftkirurgi. Noen spesialiteter har også blitt lagt ned, og enkelte har blitt slått sammen med andre. I dag har vi i Norge spesialistutdanning for totalt 44 legespesialiteter. 199

3 Spesialisering av helsepersonell Historisk helsestatistikk Hovedspesialiteter, grenspesialiteter under generell kirurgi og indremedisin Hovedspesialiteter Allmennmedisin Anestesiologi Arbeidsmedisin Barne- og ungdomspsykiatri Barnesykdommer Fysikalsk medisin og rehabilitering Fødselshjelp og kvinnesykdommer Generell kirurgi Hud- og veneriske sykdommer Immunologi og transfusjonsmedisin Indremedisin Kjevekirurgi og munnhulesykdommer Klinisk farmakologi Klinisk nevrofysiologi Medisinsk biokjemi Medisinsk genetikk Medisinsk mikrobiologi Nevrokirurgi Nevrologi Nukleærmedisin Onkologi Ortopedisk kirurgi Patologi Plastikkirurgi Psykiatri Radiologi Revmatologi Samfunnsmedisin Øre-nese-halssykdommer Øyesykdommer Grenspesialiteter under generell kirurgi Barnekirurgi Gastroenterologisk kirurgi Karkirurgi Thoraxkirurgi Urologi Brystkirurgi Grenspesialiteter under indremedisin Blodsykdommer Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Geriatri Hjertesykdommer Infeksjonssykdommer Lungesykdommer Nyresykdommer Kilde: Den Norske Lægeforening. I perioden 1918 til 1960 fulgte Norge utviklingen innenfor internasjonal medisin når det gjaldt godkjenning av nye spesialiteter. Etter den tid har man i Norge, av hensyn til å sikre helhetstenkning innen faget, vært mer restriktiv med innføringen av nye spesialiteter. Det har også vært en bevisst politikk ikke å splitte opp medisinen for mye av hensyn til at det vil kreve mange flere spesialiteter for å dekke et fagfelt. Norge er et lite land som vil ha et lite befolkningsgrunnlag for smale spesialiteter, og det vil derfor være svært kostbart å innføre et slikt system. Dessuten har det vært mangel på leger innen primærhelsetjenesten i distriktene og problemer med å få et tilstrekkelig antall leger innen de spesialitetene man allerede har. I tillegg til innføring av nye spesialiteter skjer det også en spesialisering ved medisinske universitetsavdelinger og medisinske forskningsinstitutter som heller ikke nødvendigvis fører til opprettelse av nye spesialiteter. Ettersom kunnskapsutviklingen innen det medisinske faget har økt, har man også fått en oppsplitting av faget ved at nye spesialiteter har blitt opprettet innenfor de opprinnelige spesialitetene, såkalte grenspesialiteter. I dag har man 30 hovedspesialiteter og 14 grenspesialiteter. Innen generell kirurgi er det seks grenspesialiteter, og det er åtte grenspesialiteter for indremedisin. I Norge er godkjenning av hovedspesialiteten indremedisin eller generell kirurgi en forutsetning for godkjenning av grenspesialitet. Det er i første rekke innenfor somatisk sykehusmedisin en har sett så sterk grad av spesialisering. Spesialistgodkjenninger Det har også vært en formidabel vekst i antall godkjente spesialistutdannelser i forrige århundre som har fortsatt inn i det 21. århundret. I og med at legeforeningen 200

4 Historisk helsestatistikk Spesialisering av helsepersonell Undervisningsmodell fra andre halvdel av 1800-tallet til å vise behandling av brudd. Modellen har vært brukt på Rikshospitalet. Modellen er fra utstillingen God bedring! Mennesker, teknologi og viten på sykehus på Nasjonalt medisinsk museum. har stått for godkjenning av spesialister, har de oversikt over antall godkjente spesialistutdanninger til enhver tid. En lege kan imidlertid ha flere spesialistutdanninger, og statistikken her inneholder også leger som ikke lenger er yrkesaktive. Likevel viser tallene fra tidspunktet rundt etablering av spesialistreglene og fram til i dag en klar trend. I 1920 var det 115 spesialistgodkjenninger. I 1930 var antallet økt til 330 og i 1950 til spesialistgodkjenninger. Fra 1950 til 1960 økte antall spesialistgodkjenninger med om lag 500, men økningen fra 1960 til 1971 var nesten og fra 1971 til 1982 nesten spesialistgodkjenninger. Tabell 2. Antall godkjente legespesialiteter 1 og antall legespesialister Totalt antall spesialistgodkjenninger innen somatisk medisin i psykiatri i arbeidsmedisin innen allmennmedisin innen samfunnsmedisin Yrkesaktive legespesialister under 70 år Yrkesaktive legespesialister i Norge er ikke personer, i og med at en person kan ha flere godkjenninger: Det er ingen avgrensninger for i forhold til alder eller yrkesaktivitet. Tallene inneholder også spesialister i utlandet som har spesialistgodkjenning i Norge. Dette er særlig aktuelt for perioden da man fikk et betydelig antall konverteringer av spesialistgodkjenninger fra utlandet. Dette gjelder spesialister og spesialister som ikke har arbeidssted i Norge, evt. kun et kort arbeidsforhold. Historisk statistikk over legespesialiteter avviker noe i ulike tabeller. Dette kan for eksempel skyldes ulike telletidspunkt i løpet av året. 2 Her er laboratoriespesialitetene inkludert. 3 For årene 1930 og 1940 inngår kun medlemmer av Den norske lægeforening. Kilde: Den norske Lægeforening. 201

5 Spesialisering av helsepersonell Historisk helsestatistikk De fleste spesialistgodkjenninger har kommet innen somatisk medisin. Innen psykiatri er det et betydelig lavere antall spesialistgodkjenninger. Fra 1930 har mellom 82 og 95 prosent av spesialitetene vært knyttet til somatisk spesialisert medisin, mens mellom 5 og 12 prosent av spesialitetene har vært godkjent innen psykiatri. Fra 1991 er mellom 5 og 7 prosent av spesialitetene knyttet til samfunnsmedisin og arbeidsmedisin som har spesialisert seg på grupper av pasienter. Vi ser her bort fra spesialisering innen allmennmedisin som omfatter generell medisin. I perioden fikk vi et betydelig antall konverteringer av spesialistgodkjenninger fra utlandet, særlig Sverige. Mange av disse konverteringene gjaldt personer som aldri har vært registrert i Norge med bosted eller arbeidssted, eller som bare har vært her en kort tid. Fra år 2000 har legeforeningen muligheter for å avgrense statistikken til yrkesaktive spesialister i Norge. Sterk vekst i antall leger ved somatiske sykehus Statistisk sentralbyrå har fra 1965 produsert statistikk for helsepersonell ved somatiske sykehus i NOS Sykehusstatistikk. Det har i denne perioden vært sterk «Den sterke økningen i antall leger ved somatiske sykehus kan bety at legene søker seg dit hvor kunnskapsutviklingen innen medisin er størst». Tabell 3. Antall heltidsansatte, deltidsansatte og årsverk 1 for leger ved somatiske sykehus Heltidsansatte Deltidsansatte Årsverk Årsverk er beregnet ved å summere antall heltidsansatte og antall deltidsansatte som er omregnet til heltid. 2 For årene 1965 og 1970 omfatter sykehus: universitetsklinikker, 3-delte sykehus, blandede og 2-delte sykehus, klinikker for privatinnleggende leger, tuberkulosesanatorier, spesialsykehus og andre sykehus for langvarig behandling av kroppssyke. 3 Fra og med 1980 er personell ved psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus skilt ut. 4 For årene 1965 og 1970 er det innhentet opplysninger om ansatte i hovedstillinger og ansatte i bistillinger. Senere er dette endret til heltidsansatte og deltidsansatte. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tabell 4. Årsverk 1 for leger i spesialisthelsetjenesten 2 og kommunehelsetjenesten Somatiske sykehus Andre somatiske institusjoner Privat praktiserende legespesialister Psykiatriske institusjoner Leger i kommunehelsetjenesten i alt Årsverk er summen av heltidsansatte og deltidsansatte (omregnet til heltidsansatte) ved utgangen av året. Avtalt overtid er ikke inkludert for kommunehelsetjenesten. Ellers er overtid ikke inkludert. 2 Private sykehus som ikke regulært inngår i offentlige helseplaner, er inkludert fra og med For årene 1980 og 1985 inngår fødestuer. Fra 1990 inngår i tillegg rehabiliteringsinstitusjoner som inngår i en offentlig helseplan. Fra og med år 2000 inngår også private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. 4 Privatpraktiserende legespesialister uten driftsavtale er ikke inkludert. 5 Omfatter ordinær legepraksis i kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, helsestasjoner og skolehelsetjenesten og annen kommunal virksomhet, eksklusiv fengselshelsetjenesten. For 1985 har vi benyttet tall for Kilde: Statistisk sentralbyrå. 202

6 Historisk helsestatistikk Spesialisering av helsepersonell vekst i antall leger ved somatiske sykehus. Antall heltidsansatte leger var i 1965 om lag I 2000 var antallet økt til nesten Til tross for at det også har vært stor etterspørsel etter leger innen kommunehelsetjenesten og psykiatrien, viser utviklingen at leger ønsker å arbeide i somatiske sykehus. I 1985 var om lag legeårsverk knyttet til somatiske sykehus, vel årsverk var knyttet til kommunehelsetjenesten og nesten 600 årsverk var knyttet til psykiatriske institusjoner. I 2005 har antall legeårsverk ved somatiske sykehus økt til 8 200, om lag ved psykiatriske institusjoner og ca i kommunehelsetjenesten. Den sterke økningen i antall leger ved somatiske sykehus kan bety at legene søker seg dit hvor kunnskapsutviklingen innen medisin er størst. Sykehusene er på toppen av kunnskapspyramiden innenfor medisin. Her er det muligheter for forskning, og det er her innføring av nye diagnostiserings- og behandlingsmetoder skjer først. Selv om man også blir spesialist innen allmennmedisin, er det innen sykehusspesialitetene man har muligheter for å fordype seg innenfor et mer avgrenset fagområde. Dette gjør at somatiske sykehus kan oppleves som mer faglig interessante arbeidsplasser enn andre deler av helsetjenesten. Det samme gjelder langt på vei de andre helseprofesjonene hvor det også skjer en faglig spesialisering. Den medisinske utviklingen, sammen med økonomiske muligheter og prioriteringer, har medført en stadig vekst i antall leger som er knyttet til somatiske sykehus. Referanser Berg, O. (1987): Medisinens logikk. Studier i medisinens sosiologi og politikk, Universitetsforlaget, Oslo. Bury, M.(2001): Illness narratives: fact or fiction? Sociology of Health & Illness, Vol. 23 No 3. Skoglund E. (2002a): Legers videre- og etterutdanning. Fra kollegiale annonseringsregler til lovbasert spesialistutdanning, Ylf-forum, 2002; nr. 8/9: Litteratur Den norske Lægeforening (1973): Retningslinjer for opprettelse av nye spesialiteter og grenspesialiteter, Tidsskrift for Den norske Lægeforening, Nr. 9, Mundal, A. (2002): «Personell ved somatiske sykehus: Sterk vekst og økt kompetanse», i Sosialt utsyn 2002, Statistisk sentralbyrå. Skoglund, E. og A. Taraldset (2000): Legemarkedet i Norden , Tidsskrift for Den norske Lægeforening, Nr. 17, Skoglund E. (2002b): Legers spesialistutdanning: et historisk tilbakeblikk, Ylfforum, 2002; nr. 10: Skoglund E. (2003): Legers spesialisering: Spesialisering av leger Legeforeningens rolle frem til i dag, Ylf-forum, 2003; nr. 1:

Ny kunnskap gir spesialisert medisin

Ny kunnskap gir spesialisert medisin Ny kunnskap gir spesialisert medisin Gjennombruddet for medisinsk forskning på slutten av 1800-tallet var starten for spesialisering av legeyrket. Leger skaffet seg ny kompetanse og averterte som spesialister.

Detaljer

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.

Detaljer

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.

Detaljer

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2013

Spesialistgodkjenninger i 2013 Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2014

Spesialistgodkjenninger i 2014 Spesialistgodkjenninger i 2014 Notat utarbeidet av statistikksjef Anders Taraldset Totalt antall godkjenninger i 2014 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Prakt. spesialisters landsforening

Prakt. spesialisters landsforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Østfold lægeforening

Østfold lægeforening Dato for datauttrekk: 0.05.202 Forening nr: : Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten Vekst i antall Fra 990 til har helsetjenesten blitt tilført omtrent 400 flere legeårsverk. legeårsverk ved sykehusene har økt mest, med om lag 4 00 årsverk. Tilsvarende har veksten i årsverk for kommunehelsetjenesten

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Sogn og Fjordane legeforening

Sogn og Fjordane legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening Dato for datauttrekk: 01.01.201 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening Dato for datauttrekk: 01.0.2012 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Overlegen, hvem er det?

Overlegen, hvem er det? Overlegen, hvem er det? Antall, arbeidssted/helseforetak, tariffområde, kjønn, alder, statsborgerskap, spesialiteter etc. Presentasjon på Ofs jubileumsdag onsdag 6. april 2011, Norsk overlegeforening 50

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Innhold. Kapasitet Kompetanse Utdanning

Innhold. Kapasitet Kompetanse Utdanning Innhold Kapasitet Kompetanse Utdanning Nasjonalt utfordringsbilde Hvordan skal vi som nasjon opprettholde en god offentlig sektor og et velfungerende næringsliv når antallet eldre øker mye mer enn tilgangen

Detaljer

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Ventelister mars 2008

Ventelister mars 2008 Ventelister mars 28 Gjennomsnittlig ventetid (for pasienter som står på venteliste) 31.12.7 11 dager 31.1.8 16 dager 29.2.8 15 dager 31.3.8 12 dager Jauuar 21 Mars 28 Antall på venteliste 31.12.7 4.9 pasienter

Detaljer

Styresak. av styresak 004/10 O. Bakgrunn:

Styresak. av styresak 004/10 O. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 26.05.2010 Saksbehandler: Sverre Uhlving Saken gjelder: Sak 050/10 O Rekrutteringsutfordringer i Helse Stavanger HF, oppfølging av

Detaljer

Analyse av spesialitetar i Helse Vest

Analyse av spesialitetar i Helse Vest Analyse av spesialitetar i Helse Vest Evaluering av spesialitetar som bør ha strategisk merksemd September 2017 Formål og mål med analysen 2 Formål med analysen er å framheve kvifor nokre spesialitetar

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 84/2002 av 25. juni 2002. om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 84/2002 av 25. juni 2002. om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 84/2002 av 25. juni 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske

Detaljer

Of passerer medlemmer av Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen

Of passerer medlemmer av Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen Of passerer 8 000 medlemmer av Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen Norsk overlegeforening (Of) passerte 8 000 ordinære medlemmer 21. februar 2011. Per 29. mars var Ofs medlemstall økt til

Detaljer

Muligheter og begrensninger

Muligheter og begrensninger Offentlig helsestatistikk om ventetider og ventelister Muligheter og begrensninger Olav Valen Slåttebrekk 1 Hva måles i ventelistestatistikken? Øyeblikkstall Antall ventende på et tidspunkt Periodetall

Detaljer

NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I

NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I Obligatorisk tjeneste ved gruppe I-institusjoner for leger i spesialisering ved gruppe IIinstitusjoner - modell for beregning av nødvendig utdanningskapasitet

Detaljer

Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie

Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie Tjenestebasert adressering hva er det? Adresseregisteret ehenvisninger fra fastleger Snart elektronisk mellom HF er? ehenvisninger fra

Detaljer

Slik skal vi gjøre det i nord!

Slik skal vi gjøre det i nord! Slik skal vi gjøre det i nord! Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Disposisjon Bakgrunn Oppdragsdokumentet Tiltak som skal følges opp Priorteringsveilederne Implementeringen Utfordringer Helse Nord RHF

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal I, Inngående eksternt produsert, 03/00493-12 Oppsigelse Personalmappe - Operasjon Notodden Dok. dato: Arkivdel: Personalarkiv Arkivkode: 221 Inngående eksternt produsert, 03/00783-10 Oppsigelse Personalmappe

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1 Spesialitetsrådet mandat... 3 Antall møter... 4 Resultatet av rapporteringen fra utdanningsinstitusjonene i

Innholdsfortegnelse 1 Spesialitetsrådet mandat... 3 Antall møter... 4 Resultatet av rapporteringen fra utdanningsinstitusjonene i Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse 1 Spesialitetsrådet mandat... 3 1.1 Generelle spesialistregler 2... 3 1.2 Spesialitetsrådets sammensetning 2006 2009... 3 2 Antall møter... 4 2.1 Diverse møter med eksterne

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012 Hensikten med prevalensundersøkelsene (endagsundersøkelser) er på en enkel måte å få en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte

Detaljer

Personell ved somatiske sykehus: Sterk vekst og økt kompetanse

Personell ved somatiske sykehus: Sterk vekst og økt kompetanse Helse- og omsorgstjenester Somatiske sykehus Anne Mundal Personell ved somatiske sykehus: Sterk vekst og økt kompetanse Mangel på helsepersonell omtales ofte som et problem for effektiv sykehusdrift og

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013 Hensikten med prevalensundersøkelsene er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013 Hensikten med Folkehelseinstituttets éndags prevalensundersøkelser er på en enkel

Detaljer

Olaf Tvede. Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning

Olaf Tvede. Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning Olaf Tvede Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning NIFU skriftserie nr. 14/2002 NIFU Norsk institutt for studier av

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

SSHF virksomhetsrapport des 2015

SSHF virksomhetsrapport des 2015 SSHF virksomhetsrapport des 2015 (Styresak 006-2016) Styrepresentasjon 28.jan 2016 2 Del 1: Kvalitet og styringsindikatorer 3. Kvalitet og pasientbehandling Gjennomsnittlig ventetid er under 65 dager Pasienter

Detaljer

Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest. Juni 2017

Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest. Juni 2017 Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest Juni 2017 1 Innhold Innledning...3 Forutsetninger og beskrivelse av data...3 Pasientforløp...3 Beskrivelse av data...6 Henvisninger

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner vår 2014

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner vår 2014 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner vår 2014 Hensikten med éndags prevalensundersøkelser er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalensundersøkelsene ble utført 26.11. 2008 på sykehus, og i uke 48 (24.-28. november) på helseinstitusjoner for eldre. Materialet som presenteres

Detaljer

Styresak. Dato: 15.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning rapport 2010, Helse Fonna HF

Styresak. Dato: 15.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning rapport 2010, Helse Fonna HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 15.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning rapport 2010, Helse Fonna HF Arkivsak Styresak 13/11

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 26.01.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 2010/5518/012 RAPPORT TIL

Detaljer

Oppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer

Oppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Oppsummering Questbackundersøkelse Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Organisering Helse Finnmark: 4 stedlige klinikksjefer Nordlandssykehuset: 8 Klinikksjefer UNN: 11 Klinikksjefer Helgelandssykehuset:

Detaljer

7 X. Tilbakeblikk på den utdanningen du var i gang med våren 2001. Turnus og opplevde ferdigheter som lege SD2 3 5 0 1 1

7 X. Tilbakeblikk på den utdanningen du var i gang med våren 2001. Turnus og opplevde ferdigheter som lege SD2 3 5 0 1 1 SD2 3 5 0 1 1 ID-NUMMER Dette skjemaet skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå / svart penn. Tallene skal se slik ut: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 Sett kryss slik: Ikke slik: Eliminere feil avkryssing

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Kristin Dahlen Roar Brenden Krav til datakvalitet Hva brukes pasientdataene til og hvordan kan de bli gode nok? Eksempel på god/ dårlig datakvalitet

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Behovet for spesialisert kompetanse i. helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030

Behovet for spesialisert kompetanse i. helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Rapport IS-1966 Behovet for spesialisert kompetanse i Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten helsetjenesten En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 En status-, trend- og behovsanalyse

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2010 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Antall ventende og ventetid i Helse Stavanger

Antall ventende og ventetid i Helse Stavanger RAPPORT TIL STYRET OM VENTETID OG FRISTBRUDD I styresak 080/09O fikk styret en bred orientering om utviklingen i ventetid og fristbrudd ved SUS. Styret ba om fortløpende rapportering av utviklingen til

Detaljer

En vurdering av. spesialitetsstrukturen i Norge. En utredning utarbeidet av spesialitetsrådet ved et arbeidsutvalg ledet av Jørgen J.

En vurdering av. spesialitetsstrukturen i Norge. En utredning utarbeidet av spesialitetsrådet ved et arbeidsutvalg ledet av Jørgen J. En vurdering av spesialitetsstrukturen i Norge En utredning utarbeidet av spesialitetsrådet ved et arbeidsutvalg ledet av Jørgen J. Jørgensen 2002 Innholdsfortegnelse 1. Forord s. 4 2. Sammendrag konklusjoner

Detaljer

spesialistutdanningen av leger

spesialistutdanningen av leger spesialistutdanningen av leger 2009 1 Forsidefoto: Colourbox Forord Dette er et hefte om spesialistutdanningen for leger i Norge. Det bygger på Legeforeningens Utredning om spesialistutdanningen av leger

Detaljer

UTREDNING OM SPESIALITETSSTRUKTUR

UTREDNING OM SPESIALITETSSTRUKTUR UTREDNING OM SPESIALITETSSTRUKTUR 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD... 4 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 5 3 INNLEDNING... 6 4 PROSJEKTETS MANDAT OG ORGANISERING... 7 4.1 PROSJEKTETS MANDAT... 7 4.2 MANDAT

Detaljer

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling I oppstillingen nedenfor er antall og prosent fristbrudd per fagområde gjengitt. Fristbrudd ved periodeslutt i tall og % 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Rett prioritering i spesialisthelsetjesten. Henrik A. Sandbu Konst. med. dir

Rett prioritering i spesialisthelsetjesten. Henrik A. Sandbu Konst. med. dir Rett prioritering i spesialisthelsetjesten Henrik A. Sandbu Konst. med. dir OPPGAVER Pasientbehandling Forskning Undervisning Opplæring av pasienter og pårørende Hvorfor prioritere? Fordi markedsmekanismen,

Detaljer

Fremtidens legespesialister IS-2079. En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold. Kommentarutkast

Fremtidens legespesialister IS-2079. En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold. Kommentarutkast IS-2079 Fremtidens legespesialister En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold Kommentarutkast 1 Heftets tittel: Fremtidens legespesialister Utgitt: Juni/2013 Bestillingsnummer: IS-2079 ISBN-nr.

Detaljer

FIA Samhandling. Infobruk, 10.februar 2017

FIA Samhandling. Infobruk, 10.februar 2017 FIA Samhandling «FIA Samhandling har som mål å sørge for at elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren er effektiv og sikker, etterlever myndighetskrav og foregår enhetlig med høy tillit blant

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 10/5518 Styret har bedt

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Indremedisin

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Indremedisin Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Indremedisin 1. Beskrivelse av faget 1.1 Definisjon av fagområdet indremedisin Spesialiteten indremedisin omfatter utredning og ikke-kirurgisk behandling av medfødte

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2014 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

NOIS-PIAH XML-import Filformat

NOIS-PIAH XML-import Filformat folkehelseinstitutt XML-import Filformat Forfatter: Roar Andersen Godkjent av: - 1 av 1 ENDRINGSOVERSIKT... 3 2 INTRODUKSJON... 4 2.1 IMPORTFILEN... 4 3 INFEKSJONSREGISTRERING FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN...

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2013 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide

Detaljer

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon:

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon: INNMELDINGSSKJEMA Vennligst send med kopi av norsk autorisasjon eller midlertidig lisens. Leger uten autorisasjon/lisens i Norge må vedlegge godkjent/bevitnet papirer på medisinsk embetseksamen. Sendes:

Detaljer

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)

Detaljer

Fremtidens legespesialister IS En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold. Kommentarutkast

Fremtidens legespesialister IS En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold. Kommentarutkast IS-2079 Fremtidens legespesialister En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold Kommentarutkast 1 Heftets tittel: Fremtidens legespesialister Utgitt: Juni/2013 Bestillingsnummer: IS-2079 ISBN-nr.

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi

Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 09/952 Dato: 13.04.2011 Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Det vises til brev av 24.1.2009

Detaljer

REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus

REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus Til stede: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Petter Aadahl (vara for Erik Solligård) Maja-Lisa Løchen Johan

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

Konusrapporten. Kartlegging og Oftalmologisk Nasjonal Utredning av framtidig Status

Konusrapporten. Kartlegging og Oftalmologisk Nasjonal Utredning av framtidig Status Konusrapporten Kartlegging og Oftalmologisk Nasjonal Utredning av framtidig Status 2012 Utgitt av Norsk Oftalmologisk Forening 2012 Ansvarlig redaktør Alexander Skau Design Kassett (www.kassett.no) Papir

Detaljer

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER 1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 078/10 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland 078/10 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 29.9.21 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland 78/1 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd Arkivsak 21/445/12 RAPPORT TIL

Detaljer

... 10 ... 13... 14... 15 ... 16 ... 17 ... 18 ... 11... 12 ... 20... 22... 25 ... 26... 27... 28... 29 ... 30 ... 31

... 10 ... 13... 14... 15 ... 16 ... 17 ... 18 ... 11... 12 ... 20... 22... 25 ... 26... 27... 28... 29 ... 30 ... 31 0 ... 1... 1... 2... 3... 4... 5... 5... 6... 6... 6... 7... 7... 8... 10... 10... 10... 11... 12... 13... 14... 15... 16... 17... 18... 20... 22... 22... 25... 26... 27... 28... 29... 29... 30... 30...

Detaljer

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser ALNSFs Lederkonferanse, Bergen 01.09.08: Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet Berit Mørland Bakgrunn:

Detaljer

Fremtidens legespesialister

Fremtidens legespesialister IS-2079-2 Fremtidens legespesialister En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold 1 Heftets tittel: Fremtidens legespesialister Utgitt: Juni/2014 Bestillingsnummer: IS-2079-2 ISBN-nr. 978-82-8081-291-9

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2015 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Oppdatering av «Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 - For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset

Detaljer

NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030

NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester, Helsedirektoratet Bakgrunn Oppdrag

Detaljer

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning

Detaljer

Studieplan Medisin 2005 ************

Studieplan Medisin 2005 ************ 1 http://www.uib.no/mofa/utdanning/studiekvardag/studieinformasjon/medisinstudiet - studieinformasjon/studielop/undervisningsblokker-ved-medisinstudiet/ Bergen, 21.05.2012 GKL/ABS info@mofa.uib.no UNDERVISNINGSBLOKKER

Detaljer

Legestatistikk, register, tilgang av leger og behov for spesialister. Over medlemmer. Få med studentene!

Legestatistikk, register, tilgang av leger og behov for spesialister. Over medlemmer. Få med studentene! Legestatistikk, register, tilgang av leger og behov for spesialister Tillitsvalgtkurs trinn III, Amsterdam 1.1.217 Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen Over 33 7 medlemmer Vi holder oss rundt

Detaljer

SENIORPOLITIKK FOR LEGER I OG UTENFOR SYKEHUS. En veileder for tillitsvalgte og medlemmer

SENIORPOLITIKK FOR LEGER I OG UTENFOR SYKEHUS. En veileder for tillitsvalgte og medlemmer SENIORPOLITIKK FOR LEGER I OG UTENFOR SYKEHUS En veileder for tillitsvalgte og medlemmer 2010 1 2 Forsidefoto: Colourbox INNHOLD 1 Om veilederen 4 2 Sammendrag 5 3 Generelt om seniorer i arbeidslivet 8

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Elisabeth Arntzen prosjektleder 18.10.16 www.lis-utdanning.info

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten?

Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten? Rapport IS-2244 IS-1 Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten? Publikasjonens tittel: Ventelister og ventetid

Detaljer

Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold»

Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold» Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 12/2322 Dato: 10.06.2013 Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og

Detaljer