«Eg drøymde om å bli lærar»

Transkript

1 NUMMER 1 FEBRUAR 2014 / 64. ÅRGANG Norges største eldremagasin Tema: VELFERDS- TEKNOLOGI Møt beboerne på det moderne Kampen Omsorg+ Norges seigeste skiveteran Nam-nam: SUNT OG GODT TIL MIDDAG Reise: EVIG EKSIL PÅ MADEIRA Nytt år: LAG BUDSJETT! RAGNHILD SÆLTHUN FJØRTOFT «Eg drøymde om å bli lærar»

2 i en helse! REDAKTØREN 3 leder AV TROND H. NEDREBØ, REDAKTØR Kr Velferdsteknologi - en allemannsrett Over solgt i Norge Medikamentfri i behandling Klinisk testet t og medisinsk godkjent Ingen ledninger eller belter WiTouch Smertelindrer Kr Bestill på tlf: eller besøk oss i butikk: Kr GRATIS MYKISPUTE OPPGI KODE P Når du kjøper en av disse 3 annonserte produktene! Bestill på tlf: OSLO Bogstadveien 25 - Byporten - CC Vest - Lambertseter senter - Lindeud senter - Storo Storsenter, SANDVIKA Storsenter, SKI Storsenter, STRØMMEN Stor- senter, JESSHEIM Storsenter, DRAMMEN Gulskogen Senter, TØNSBERG Farmandstredet, LARVIK Nordbyen, SKIEN Herkules, GJØVIK CC Gjøvik, HAMAR Maxi, SARPSBORG Amfi Borg, FREDRIKSTAD Torvbyen, KRISTIANSAND Amfi Vågsbygd - Markensgate - Sørlandssenteret, STAVANGER Madla - Kilden Kjøpe- På stadig flere områder brukes teknologi for å effektivisere omsorgtjenester og skape trygghet, mestring og livskvalitet for brukerne. Pensjonisten setter i årets første utgave søkelyset på velferdsteknologi. Du kan blant annet lese om beboere ved Kampen Omsorg+ i Oslo kommune. Beboerne her fullroser opplegget og mulighetene ved hjemmet. De fleste eldre ønsker å bo i sine hjem så lenge som mulig. Det er naturlig og forståelig. Her har de levd mange år, og opplever mestring og trygghet i tilværelsen. Ved å bruke velferdsteknologi, vil det være mulig å legge til rette for å bo lenge i eget hjem. Da vil trolig behovet for investeringer i nye offentlige institusjoner gå ned. Nis Peter Nissen, historiker og direktør i den danske Alzheimerforeningen, har uttalt at velferdsteknologi ikke handler om teknologi, men om mennesker. Når våre kunnskaper, oppfinnelser og hjelpemidler bidrar til å gi økt trygghet, mestring og livskvalitet, gir Nissens definisjon mening. Sentralt står verdighet for det enkelte menneske, og trygghet for enkeltindivid og deres pårørende. Men også like mye at brukere med pleie- og tilsynsbehov i langt større grad kan ivareta sitt privatliv. Med smarthusteknologi kan brukeren kalle på eller få hjelp ved behov og dermed unngå besøk av hjemmetjenester som av plikt til fastsatt turnus eller visittrunde kommer innom og forstyrrer på nattestid. Janne Dugstad, leder ved Vitensenteret, avdelingen for helse og teknologi ved Høgskolen i Buskerud mener velferdsteknologi er brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. Vi har teknologi for økt sikkerhet og trygghet, teknologi som gir mer selvstendighet og mestring og som gir mulighet til å bo lenger i hjemmet. Vi har teknologi som forebygger fall, brann og som lar oss oppleve kultur eller være sosiale over lange distanser. En økt satsing på velferdsteknologi gir muligheter også for næringslivet gjennom ny teknologiutvikling og kommersialisering av produkter og tjenester. Den nye teknologien vil kunne frigjøre ressurser i omsorgssektoren, slik at enda flere kan få hjelp. Dessuten vil hjelpen som gis, være etter behov og mye mer målrettet. Skal vi få de store gevinster av velferdsteknologien, er forutsetningen at løsningene blir gjort tilgjengelig for alle som har behov. Det må bli en allemannsrett! senter, SANDNES Kvadrat, BERGEN Lagunen - Vestkanten Senter - Åsane Senter, FØRDE Handelshuset, HAUGESUND Amanda Storsenter, ÅLESUND Amfi Moa Øst, MOLDE Roseby, TRONDHEIM Sirkus, STEINKJER Amfi Steinkjer, BODØ City Nord, TROMSØ Jekta storsenter.

3 4 PENSJONISTEN februar PENSJONISTEN 5 Innhold PS! solhungrige nordmenn vil ha bestilt pakkereiser for nærmere 1,2 milliarder kroner når januar er over. ANSVARLIG UTGIVER: Lilletorget 1, 0184 Oslo Telefon FORBUNDSLEDER: Borge Rørvik ANSVARLIG REDAKTØR Trond H. Nedrebø Tlf trond.nedrebo@ pensjonistforbundet.no 21 TEMA Velferdsteknologi 30 DESIGN OG PRODUKSJON REDINK Redaktør: Sissel Fornes Art Director: Christen Pedersen Layout: Marianne Hope Prosjektleder: Monica Økern FORSIDEFOTO Hans Fredrik Asbjørnsen aktuelt meninger artikler kultur mat&reise guide ANNONSERING Britt Fossum HS Media AS Postboks 80, 2260 Kirkenær britt.fossum@hsmedia.no Telefon: Telefax: KJÆLEDYR skapt glede blant beboere i sykehjemmet i Siljan. 12 TURLYSTNE Den norske Turistforening er populær blant dem over 60 år. 13 UTÅREISE Spennende mimreturer venter den reiseglade i vår. 15 RETTFERDIG Frustrert over å bli skviset ut på grunn av høy alder? En leser deler sine erfaringer. 16 VELFERD Harald Olimb Norman ønsker mer penger fra Regjeringen til velferdsteknologi. 18 SØNDAGSFRI Kjell Magne Bondevik vil ha søndagen som annerledes dag. 82 SKRÅBLIKK Knut Lystad deler sine tanker om et teknologisert samfunn. TEMA 21 SMART VELFERD Les om de nye løsninger som skal gjøre tilværelsen tryggere og enklere. 30 TEK FARVEL Etter snart 44 år i NRK slutter Ragnhild Sælthun Fjørtoft som hallodame. HISTORIE 50 SKIGLEDE Gunnar Tronsmoen skulle unngå fysiske anstrengelser, men er en levende skilegende. 37 MINIINTERVJUET Jonas Fjeld har i mange år tråkket nye stier i norsk musikkliv. 38 SPEKTAKULÆRT Ballett og breakdance møtes i et ellevilt show i Operaen. 40 KRYSSORD Løser du vårt kryssord, 44 FINN EN VENN 48 SUDOKU OG LØSNINGER 55 SUNNE VANER Vi gir deg tips til en spennende og sunn start på det nye året. 58 EVIG EKSIL Les historien om Karl 1, Habsburgdynastiets siste keiser, som endte sitt liv på Madeira. 62 FRUKTVIN Den gylne drikken eplesider har fått et oppsving i senere år. 65 BUDSJETTID Vi viser deg hvordan du kan ta styringen over egen økonomi. 68 MESTRING Psykologen er opptatt av å mestre livet i en teknologisk tidsalder. 69 TRENING Sett av noen minutter daglig til trening vi har noen tips! TRYKK Aller Trykk AS OPPLAG MEDLEMSSERVICE Telefon: (Tast 1) åpningstid 8-14 Pensjonistforbundet har ikke ansvar for tekst-innhold i annonser og bilag.

4 6 DET STORE BILDET vinterlandet DET STORE BILDET 7 UT PÅ TUR HERLIGE VINTER Blå grader og knitrende føre på Øyerfjellet i Oppland i midten av januar, til stor glede for så vel byfolk som lokale skientusiaster. På høyden i bakgrunnen ligger Pellestova som ble etablert som pensjonat av den legendariske Pelle Skalmestad i I dag et moderne og populært hotell- og leilighetskompleks eid av Bjørn Rune Gjelsten. Ved siden av å være et yndet turområde for langrennsløpere, fotturister og syklister, er det fortsatt også tradisjonell seterdrift ved sommeren, med melkeproduksjon på sau og geit. Idyllisk året rundt! FOTO: KJELL OLA HAUGEN

5 VÅR BESTSELGER MED 200,- VELKOMSTRABATT! Kvalitet fra AtelierGS Fasongstrikket cardigansett som faller ekstra flatterende med glatte avslutninger. Den deilige kvaliteten er myk som kasjmir og herlig lettstelt. Langermet jakke med lengde til hoftene, og kortermet genser som er noe kortere. 100% polyakryl. Maskinvask. Esklusivt hos ATELIER GS Cardigansettet fås i to lengder; normal (67 cm) passer til deg som er over 165 cm. Kortmodellen (63 cm) passer til deg som er mindre enn 165 cm. For begge modellene er ermene og liv lengde tilpasset proporsjonalt for å oppnå best mulig passform. 398,- førpris fra 598,- FORSKNING PUS I DE TUSEN HJEM Omkring norske hjem har ett eller flere kjæledyr. Aller mest vanlig er det å ha katt. I Skandinavia har hunder og katter tradisjonelt vært de viktigste kjæledyrene. Moderne forskning mener å kunne slå fast at det å holde kjæledyr, kan påvirke menneskene positivt. aktuelt nyheter / forskning / statistikk syrin kongeblå Cardigansett + FRI RETURFRAKT om du ikke er helt fornøyd! Bestill GRATIS katalog JA TAKK! Jeg bestiller cardigansettet for kun 398,- (førpris fra 598,-). AtelierGS betaler for frakt. 0441/0442 Nei takk, men send meg gjerne sesongens nye katalog GRATIS! Fornavn, etternavn: Adresse: Postnr., poststed: Mobil til sms-beskjeder: JA TAKK, jeg ønsker å få tilsendt AtelierGS nyhetsbrev: Min e-post-adresse: Velg din størrelse: Normalstørrelse med lengde 67 cm for strikkejakke & 63 cm for genser: Kortstørrelse med lengde 63 cm for strikkejakke & 59 cm for genser: Velg din farge: fersken ( ) l syrin ( ) l kongeblå ( ) 398,- førpris fra 598,- + FRI FRAKT ge katter, hunder og andre kjæledyr som intervjuundersøkelser har det vært mulig å danne seg et bilde av antallet kjæledyr. Kartlegging gjort for snart ti år siden, viste at det var katter i norske hjem, og hunder. Tallet på katter øker jevnt og trutt her i landet. Det er anslått at det totalt er halvannen million kjæledyr i norske hjem. Det brukes stadig mer penger på våre legger vi igjen årlig på våre kjæledyr, og tallene øker fra år til år. Det er salg av hunde- og kattefôr som utgjør den desidert største andelen av forbruket. (KILDER: DYRENETT.NO/WIKIPEDIA) VÅRENS MOTE Bestill på telefon: Eller send kupongen til: AtelierGS, Pb. 1726, 0061 Oslo Tilbudet gjelder til den 30/ eller så lenge lageret rekker. Følg oss på Facebook Våre komplette kjøpsbetingelser fi nner du på AtelierGS lagrer kundeopplysninger for å kunne oppfylle kunderelasjoner og sende tilbud om egne og andres produkter. For kontroll, rettelser eller sletting av kundeopplysninger, ta kontakt med AtelierGS, Pb. 1726, 0061 Oslo, tlf FOTO: THINKSTOCK Les mer om pus på neste side!

6 10 AKTUELT nyheter Behandling 5413 i alt 5413 eiendomsteiger over 1000 dekar som ikke er i Landbruksregisteret. Dette utgjør et areal på over 58 millioner dekar. VICTORIA EN KJÆRLIGHETSHISTORIE Jubileumstilbud! Prøv 8 deler for kun 1,- +porto 49,- Kosekatt med egen kraft Romantisk formspråk med skimrende detaljer i ekte gull. Bruken av beroligende, smertestillende og sovemedisiner er halvert etter at katten Sussi kom til sykehjemmet i Siljan. tekst og foto KARI FLAATA HALLING Ifire år har den kontaktsøkende katten Sussi vært fast beboer på sykehjemmet, til glede for de som bor der. Vi fikk Sussi gjennom Redd Dyra, en organisasjon for husløse katter i Skien. Antagelig var det en eldre person som hadde hatt den, for den responderte veldig godt på eldre personer, forteller Kari Sæthre, demenskoordinator i Siljan kommune. Hun forteller at den raskt ble trygg og fant seg til rette. Når hun legger seg hos en pasient, ser vi med en gang stor forandring hos vedkommende. Sussi er en dyktig pleier og terapeut og bidrar til at pasientene blir gladere og tryggere, sier Sæthre. Kari Sæthre forteller at det ble gjort en gjennomgang av medisinbruken til en dement pasient i fem måneder før og fem måneder etter at Sussi hadde kommet til sykehjemmet. Pasienten hadde vært veldig urolig og hadde ikke HJELPEPLEIER: Sussi er en dyktig pleier og terapeut, sier Kari Sæthre, som er demens koordinator i Siljan kommune. funnet seg til rette på sykehjemmet. Da vi hentet Sussi og slapp henne inn, lyste hun opp og begynte med en gang å snakke til katten. For til tross for hun prater lite med oss, så kan hun ha lange samtaler med Sussi! Da resultatet av undersøkelsen ble lagt frem for fylkesmannen, var resultatene oppsiktsvekkende: Behovet for beroligende, smertestillende og sovemedisiner var halvert. Det er klare retningslinjer for pus, slik at de ansatte vet hvordan de skal forholde seg til katten. Hva med dem som er allergiske mot dyr? Det er en utfordring, men det er veldig få med demenslidelse som er allergiske. Derimot har vi pleiere som noen ganger må ta allergimedisin, svarer Kari Sussi bidrar til at pasientene har det godt. Hun kan ta seg en tur til de andre avdelingene på sykehjemmet, men vet godt hvor hun bor, nemlig skjermet enhet. Pasientene krever ekstra mye av oss på denne avdelingen, derfor er det praktisk for oss å ha en katt, for den er jo så selvstendig, sier Sæthre. PLEIE New England Journal of Medicine brakte for en tid siden en historie om katten Oscar, som 25 ganger «varslet» dødsfall på et aldershjem i Rhode Island i USA ved å legge seg hos pasienter få timer før livet ebbet ut. Katten hadde i likhet med legene gått runder og studert pasientene. Da Oscar til slutt slo seg til ro ved siden av en person, gikk det ikke mange timene før vedkommende døde. Kattens varsling ble etter hvert regnet som så pålitelig at aldershjemmet begynte å varsle pårørende dersom Oscar markerte hvem som sto for tur. Mange familie- en viss trøst i dette. De setter pris på den nærheten katten gir deres kjære når de er døende, uttalte dr. David Dosa, som fortalte den utrolige historien. Firkløveren fyller 40 år! Vi feirer med vårt suksesservise Victoria - dekk opp til fest! Victoria er vår hyllest til kjærligheten og vårt svar på den moderne romantikkens kjærlighetsfylte formspråk. Victoria har blitt en stor suksess. Serviset er elegant, ekte og moderne. Dekk på med Victoria og inviter til bords! Få hjem og dekk bordet! Prøv 8 deler for kun 1,- 27 cm DESIGN ANNE ROOSLIEN Alt dette 1,- verdi 1.792,- 22 cm 24 cm ved + 4 svar premier innen 7 dager * vid svar inom 7 dagar 2 middags- + 2 forretts- + 2 dype tallerkener + 2 appetittskåler Send inn svarkupongen eller bestill på: eller ring: Trollåsveien 36, PB 669, 1411 Kolbotn Ja takk! Jeg vil gjerne se hvordan serviset Victoria ser ut hjemme hos meg og ønsker Navn å få tilsendt to middags-, to forretts-, to dype tallerkener og to appetittskåler for kun 1,-. Jeg får en unik mulighet til å dekke bordet hjemme før jeg bestemmer meg for om jeg vil kjøpe mer av serviset. Deretter får jeg en kuvert med middagsog forrettstallerken en gang i måneden til den fordelaktige samlerprisen 349,- (ordinær pris 518,-). Serien består av 12 kuverter, men jeg bestemmer selv hvor mange jeg vil ha. Porto 49,- tilkommer E-post per forsendelse. Ja! Jeg svarer innen 7 dager og får fire vakre vinglass (verdi 1.316,-) *med min forsendelse, uten ekstra kostnad. andre 8 cm + 4 premier * verdi 1.316,- + 4 vinglass + porto 49,- Adresse 35 cl Postnr./ Sted Servisefakta Victoria Fineste feltspatporselen Detaljer i 18 K gull Håndlitografert dekor Porselenet tåler oppvaskmaskin Design Anne Rooslien Kun hos Firkløveren VICTORIA SVARKUPONG Stort sortiment, eksklusiv design. Telefonnr. Glem ikke å fylle ut ditt telefonnummer, det blir ditt kundenummer Kjøpsbetingelser finner du på under fanen kundeservice Firkløveren SVARSENDING Oslo

7 12 AKTUELT nyheter AKTUELT 13 aktuelt 45 fortsetter å vokse og ta markedsandeler. I løpet av tre år har Star Tour økt antall passasjerer med 45 prosent og omsetningen med 54 prosent te tonn klementiner i året. Det betyr at hver og en av oss nyter nærmere 6 kg hver av denne søte, lille og lettskrelfrukten. Mengden tilsvarer det 1350 fullastede vogntog! SPØRSMÅL OG SVAR NYTT ÅR - NYE MULIGHETER FRILUFTSLIV TURLYSTNE SENIORER har nå for første gang over medlemmer over 60 år, viser ferske medlemstall De siste fem årene har antallet eldre økt med 22 prosent. Det er flott at den nye eldrebølgen er så glad i friluftsliv, sier generalsekretær Nils Øveraas. Turistforeningen har seniorgrupper over hele landet som arrangerer aktiviteter fra enkle turer i nærområdet til overnattingsturer på fjellet. Og når det er en sti som skal merkes eller en hytte som må repareres, er det ofte de godt voksne som trår til. Seniorer er den gruppen som jobber mest dugnad i DNT. Hvert eneste år merker de tusenvis av stier og holder hyttene våre rene og klare til bruk. Det har hele organisasjonen stor glede av, og vi er veldig takknemlige for innsatsen som legges ned, sier generalsekretær Nils Øveraas. Den Norske Turistforening har opplevd en jevn medlemsvekst de siste årene, og nådde i år milepælen medlemmer. FORSKNING hukommelsen fet bidrar også til bedre husk, skriver forskning.no. I hvert fall kan dette gjelde personer som Forsøkspersonene som kikket gjennom en bildeserie, og som terpå, husket mer av bildematerialet et døgn senere enn de Vi har visst hele tiden visst at kende egenskaper, men det har aldri før vært undersøkt i lettere for oss å huske ting, sier forskere ved John Hopkins til Nature Neuroscience. NY BOK Med den nye jordloven av overta sine husmannsbruk. 30 år tidligere gikk Stor-Elvdal kommune i Hedmark foran. Kommunen kjøpte konkursgården Nystu Trønnes, og lot husmennene overta. Mangeårig gartner og æresmedlem i Det norske hageselskap, Odd Løvmo, har med varme og humor skildret livet på småbrukene og setrene i boka «Småkårsfolk i krig og kjærlighet». Det var et liv i slit, men også et liv fylt av kjærlighet. Nærheten til naturen, til dyra og mellom generasjonene er formidlet lunt og med innlevelse. KULTURREISE I BEATLES FOTSPOR tekst og foto JON EDGAR KARLSEN med et foredrag av Egil Gjerde - to ganger Kvitt eller dobbelt-vinner på temaet - som med tidslinje, bokreferanser, videosnutter, anekdoter og mange musikkeksempler hadde deltakernes fulle oppmerksomhet. Med på turen var også Terje Solbakken, kåret til «Norges største Beatlesfan i 2007» i radioprogrammet Norgesglasset. Han har tråkket rundt i Liverpools gater og oppsøkt Beatlesmiljøene. Han har også et stort personlig nettverk med dem som jobbet med The Beatles på ulike måter i deres korte, men innholdsrike karriere. vid Bedford, forfatter av boka Liddypool som skildrer Beatlesguttenes barndomsår i Liverpool. Seansen inneholdt også et intervju med Sam Leach, gruppas første manager. Det skjedde på Hard Days Night Hotel, som er gjennomført med interiør og bilder fra Beatlestiden der vi også bodde. Turen inneholdt også et besøk på Casbah, der Beatles-guttene holdt komme inn i barndomshjemmene til Paul og John. Andre attraksjoner var Beatlesmuseet og et besøk på The Cavern, der bandet spilte mye. Reisen ble arrangert av Nestor seniorutvikling, som planlegger en ny tur i mai med Active Travel gjør det mulig for oss å lage helt spesielle turer. For 2014 har vi valgt å fokusere på det å gjenoppleve øyeblikk, epoker og hyggelige stunder. En av turene går derfor til Innsbruck, der Norge viste verden vinterveien under de olympiske leker i Flere av utøverne blir med. En annen tur går i solidaritetens tegn til Gdansk, med Yngve Hågensen i førersetet. Og til tross for at det er over to års ventetid på å få guidet tur på slottet hvor Downton Abbey blir spilt inn, arrangerer vi i år to turer nettopp dit. i 2013? Utvilsomt Generasjonstinget i Stjørdal i november. Det ble en suksess. Nå har vi også fått på plass sekretærer i alle fylkene våre. De vil kunne være til god hjelp og støtte for våre tillitsvalgte. I tillegg vil jeg nevne arbeidet som nå gjøres på kommunikasjons- og informasjonsfronten i forbundet. En stor takk til ansatte, tillitsvalgte, medlemmer og samarbeidspartnere for innsatsen som ble gjort i Vi skal opptre som en ryddig og profesjonell organisasjon og utnytte de muligheter som byr seg for å få gjennomslag for mest mulig av vår politikk. Vi skal fortsatt være tydelig og pågående på vegne av landets pensjonister. Medlemsverving vil alltid være grunnlaget for vår styrke og aktivitet. Her må vi ha høye ambisjoner. Målet er at vi i løpet av noen år øker med til medlemmer. Dette vil gjøre organisasjonen enda sterkere. Vi vil da med økt styrke kunne sette mer kraft bak våre krav og utspill til beste for landets seniorer. Vi har fått 1,8 millioner kroner fra Helsedirektoratet til å arbeide med framtidas aktivitetssenter for eldre. Dette vil bli en viktig sak for oss i kommende toårsperiode. 10. mai er verdens aktivitetsdag for eldre, og vi oppfordrer våre foreninger til å markere seg på denne dagen. I 2015 skal forbundet arrangere en større markering i Holmenkollen sammen med Skiforeningen på verdens aktivitetsdag. Mange foreninger og medlemmer har engasjert seg i organisasjonsdebatten. Nå skal vi drøfte innspillene på årsmøtene i lokallaga og fylkesleddene. Den endelige konklusjonen skal tas på landsmøtet i juni 2015, men mye arbeid skal gjøres innen den tid. I tillegg kjører vi nå i gang et nytt system for medlemsservice i forbundet.

8 MENINGER 15 Husk å få i deg nok omega-3 - for å få den beste helseeffekten! MENINGER / debatt / kronikk / leserinnlegg / Helsemyndighetenes anbefaling tilsvarer 1 gram omega-3 fettsyrer pr dag. I følge vitenskapskomiteen for mattrygghet er det gjennomsnittlige inntaket omega-3 hos den norske befolkningen veldig lavt, helt ned til 0,1 gram. Lavt omega-3 inntak vil medføre at man går glipp av positive helseeffekter fra omega-3 (EPA og DHA). For å oppnå positiv effekt på hjerte, hjerne og syn er helsemyndighetenes anbefaling på ca. 1 gram omega-3 fettsyrer pr. dag. Vanskelig å skille mellom alle omega-3 produktene? Möller s har sammenlignet omega-3 mengden i forskjellige produkter på markedet, og her varierer resultatene kraftig. Ved inntak av 2 kapsler får du i deg så mye omega-3 i de forskjellige produktene: 1 gram: tilsvarer helsemyndighetenes anbefaling 0,8 g 0,6 g 0,4 g 0,2 g Spesialtilbud kun til Pensjonistforbundets medlemmer! 0 g Möller s Omega-3 Første 2 måneder: 49,- pr mnd. Spar 200,- for 2 mnd. forbruk. Deretter 99,- pr mnd. Spar 101,- for 2 mnd. forbruk. Ingen bindingstid Få med gratis varmeteppe på kjøpet! Omega-3 forte Fri Flyt Omega-3 KUN DIREKTEBESTILLING: Ring og oppgi kode: PF Dette får du på kjøpet Koselig varmeteppe som er perfekt for kalde kvelder. 3 temperaturer Vaskbart overtrekk VERDI 229,- Levert av Ja takk! Jeg ønsker å bestille Möller s Omega-3 abonnement. Som abonnent får jeg også nyttige helsetips, gode tilbud, vareprøver og tilgang til Möller's ernæringsfysiolog. Jeg får tilsend 2 måneders forbruk om gangen. Porto på 39,- kommer tillegg for hver forsendelse. PF Navn: Adresse: Postnummer/Sted: E-post: Tlf nr: Signatur Artic Omega-3 selolje KUN 49,- 1 måneds forbruk Möller s Svarsending Oslo Vil leve i et rettferdig samfunn Jeg skvatt litt til da jeg fikk beskjed om jeg ikke lenger er aktuell som livsforsikrer i forsikringsselskapet mitt. Den var jeg ikke helt forberedt på. Det er slik det begynner, tenkte jeg, enda så ung jeg følte meg. Når vi blir eldre, gamle, senior eller alenepensjonist, blir vi minnet om dette, kanskje med litt sårhet. kom da jeg måtte betale ekstra for enerom ute på reiser. Min reiseglede dalte. Jeg hadde vanskeligheter med å tro at vi enslige (ikke bare pensjonister) måtte betale mer enn andre på samme tur. Her er hotellnæringen på villspor, synes jeg. Det er noen reiseselskap som har kuttet ut eneromtillegget. Håper det kan bety at noe er på vei! Mobil og PC tar mye tid og ekstra krefter for oss som ikke hadde PC på jobben. Uten forkunnskaper er det en stor utfordring å kjøpe maskin, for ikke å snakke om oppkoblingen. Jeg startet med PC som skrivemaskin. Epost kom senere. Det kunne jeg få hjelp til via biblioteket, men da måtte de komme hjem til meg. Hold lærdommen ved like, sies det. Ikke enkelt når du ikke har bruk for maskinen mer enn kanskje høyden en gang i uken. Familien min kom til unnsetning, men bor ikke under samme tak og PC brukes ikke hver dag. Nesten som å gå tilbake til start igjen. Det er tungvint å få hjelp. Hva gjør jeg om maskinen ryker? Jeg vegrer meg mot å bli avhengig av den. Hjelpen er for langt unna. Jeg er ikke alene om dette, trøster jeg meg med. Jeg har til gode å se en statistikk over pensjonister som har PC hjemme og hvordan de bruker den. Og hvorfor de ikke har en. Hvis det er tilfellet at har PC uten å bruke den, så må dette tas på alvor. Hvorfor ikke lage en PC som er enkel og tilpasset alle typer brukere? Er det tabu å reservere seg mot utviklingen? Jeg er bare ute etter å sette fokus på den forskjellsbehandlingen som PC og mobil egentlig har ført til. Min nye mobil krever for øvrig en stø hånd og gode briller. ILLUSTRASJON: BERIT SØMME

9 16 MENINGER fra Pensjonistforbundet MENINGER 17 DEBATT statsbudsjett DEBATT Leserbrev Pensjonistforbundet avventer i spenning den nye regjeringens løfte om å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor. AV HARALD OLIMB NORMAN, GENERALSEKRETÆR I PENSJONISTFORBUNDET Solberg-regjeringen har levert og fått godkjent sitt første statsbudsjett. Riktignok er mesteparten av teksten i budsjettdokumentene ført i pennen av den rød/ grønne- regjeringen, men eieforholdet til det vedtatte budsjett ligger hos sittende regjering og stortingsflertallet. Regjeringen Solberg har etablert tre ord som skal følge den i alle handlinger og gjerninger; fornye, forenkle og forbedre. Tre ord som hver for seg er lite spenstige, men som sammen er gode og tunge. Forutsetningen er at de blir brukt positivt og på en inkluderende måte. For eldres del er Statens seniorråd den første prøvesteinen på hva ordene fornye, forenkle og forbedre betyr. Regjeringen har bestemt at Statens seniorråd ikke lenger skal rapportere til Arbeidsdepartementet, men til Helse- og omsorgsdepartementet. Samtidig ble det bestemt at Pensjonistforbundet ville miste en av sine to representanter i rådet. Med de tre ordene som bakteppe må vi spørre: Er det positivt og inkluderende når regjeringens eget rådgivende utvalg i eldresaker slankes, og de eldres egen organisasjon vingeklippes? Pensjonistforbundet har siden midten av 1970-tallet vært representert med to personer i Statens seniorråd (Statens eldreråd) og har til enhver tid hevdet standpunkt som har gitt debatter. Vi har aldri vært redd for å stille kritiske spørsmål til det bestående eller de endringsforslag den til enhver tid sittende regjering har kommet med. Regjeringen Solberg kjenner Pensjonistforbundets eldrepolitiske handlingsprogram. Er det derfor vi ikke skal være sterkere representert enn med en stemme? Jeg håper inderlig ikke at det fremtidige rådet blir fylt opp bare med meningsbærere som tangerer helseminister Bent Høie og statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg. Til det er Statens seniorråd for viktig for samfunnet. Skal det gjøres noe med representasjonen til Pensjonistforbundet, så må antallet økes til tre. Aldri før har vi hatt flere medlemmer enn nå. Pensjonistforbundet har, på vegne av landets eldre, sammen med SAKO-organisasjonene levert sine krav til Statsbudsjettet for Vi har hatt første møte med regjeringen i saken. Det ble et godt møte med en interessert arbeidsminister. Robert Eriksson fremstår som en minister som virkelig vil noe og som søker støtte for sine tanker og ideer. Det tyder godt for det samarbeidet vi skal ha med regjeringen. Vi ønsker oss en vesentlig sterkere satsning på velferdsteknologi. Hverdagslige ting kan gjøre det enklere for eldre å bo i eget hjem lengre. For året 2015 ønsker vi oss en klar økning i de midler som skal brukes til å utvikle teknologien og til å sette i gang tiltak. Det store målet er at velferdsteknologien skal bli... er det positivt og inkluderende når regjeringens eget rådgivende utvalg i eldresaker slankes, og de eldres egen organisasjon vingeklippes? en tjeneste som ytes til dem som trenger det, betalt over skatteseddelen. Det samme økonomiske prinsippet gjelder for tannhelse hvor kravet er å få innført et egenandelssystem på linje med de egenandelssystemene som gjelder for resten av kroppen. Skattelette. Vi har med to økonomiske krav som vi mener er godt innenfor de rammer som regjeringsplattformen er bygd på og som de to mellompartiene også støtter. Det ene er Høyres egen lovnad i valgkampen om skattelette til en gruppe pensjonsmottakere som har en pensjon på mellom og Det andre er reversering av trygdeavgiften. Det er i grunnen ganske merkelig at et regjeringsparti som ble stiftet med fokus på sterk nedsettelse av skatter og avgifter, faktisk bruker den første uka i regjering til å høyne trygdeavgiften. Det siste kravet går i sin helhet på helsefremmende tiltak med vekt på kultur, mat og fysisk aktivitet. Uten fokus på dette vil institusjonsomsorgen bli svært kostbar på sikt. Alle har et ansvar her. Den enkelte har ansvar for egen helse. Det har også familie og venner, organisasjonslivet, de frivillige samt kommunene og staten. Det viktigste signalet som regjeringen kan gi, er å øke bevilgingen til aktivitetssenter rundt om i landet. Nyttårstaler. Statsminister Erna Solberg holdt en god nyttårstale med vekt på psykisk helse og utdanning. Jeg savnet likevel noen ord om hvordan samfunnet skal takle utfordringene i omsorgen for eldre. Antall eldre øker, og antall eldre som trenger bistand øker. Da er det viktig at regjeringen har dette temaet høyt på dagsorden. Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen har tatt til orde for en egen eldrekommisjon, i idé som bør støttes, foredles og realiseres. Kong Harald nevnte i sin nyttårstale viktigheten av samspill mellom generasjoner. Utsagnet gjør meg varm om hjertet. Pensjonistforbundets generasjonsting i 2013 er et synlig bevis på hva kongen snakker om. Blir uførepensjonister ranet? I Aftenposten 10. oktober 2013 kunne vi lese: «Kutt i uføres alderspensjon». FrP- Høyre-regjeringen vil ikke lenger skjerme uføre mot pensjonsreformen viktigste grep levealdersjusteringen. kroner mindre i alderspensjon. De rødgrønne innførte i 2011 en ordning der uføre som blir pensjonister mellom 2011 og 2018 delvis ble skjermet for levealderjustering. Å være ufør medfører en god del ekstra omkostninger i form av legebesøk og medisiner. Når vi går over til alderspensjon, skal vi bli syke. Det virker som om vi vil være en klamp rundt foten på den blåblå-regjerin- reduksjon av alderspensjon. Roy Høgåsen, medlem nummer Alle vil de eldre godt Alle politikere vil de eldre godt, fastslår generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonisten 6/13. Med mitt utgangspunkt - som mangeårig borgerlig avisredaktør - må jeg erkjenne at jeg Pensjonistforbundet ville mene om H/FrP-regjeringen. Jeg fryktet det verste. Heldigvis lever den nåværende generalsekretær bedre opp til tesen om at Pensjonistforbundet skal være partipolitisk nøytral. Etter mitt syn Solberg-regjeringen og grunn til positive forventninger. Høyre vil de eldre godt, og FrP kanskje enda mer. Einar Aaraas, Nøtterøy. Hva er galt med vinspalten? Jeg ser Birger Melgård, Oslo skriver at det er vinspalte i Pensjonisten. Jeg må virkelig spørre; Hva er så galt med en god, informativ opplysning om vin i bladet? Det er vel en kjensgjerning at pensjonistene i dag er livskvalitet enn for bare få år siden. Vi reiser mer, vi er mer engasjert i samfunnet enn for bare noen år siden. En stor del av nåtidens skulle vi ikke nyte et glass vin i ny og ne? Da er vel også god veiledning på sin plass. Så til reklamen. Ja, det er det nok, men med all den reklamen vi møter i dag, kan jeg ikke se at denne er noe verre enn annen reklame. Arvid Hansen, Evenes.

10 18 MENINGER REFLEKSJONER Kjell Magne Bondevik Sirkulasjonsstimulator ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER! Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag. Oppgradert bestselger! Medisinsk godkjent Vi trenger søndagen som en «annerledes dag» Regjeringspartiene har programfestet at de vil ha søndagsåpne butikker. Det er et dårlig forslag. Jeg håper et slikt tilbakeskritt kan stoppes. Mange av oss synes det er godt å ha en dag som er annerledes enn de andre, fri fra alminnelig handelsvirksomhet. Vi mennesker trenger veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile. Dette har med sunn livsrytme å gjøre. Søndagen er viktig i så måte. Det er godt å ha en dag hvor ikke kassaapparatene i butikkene durer i vei som på ukas øvrige dager; en dag hvor vi kan gjøre andre ting enn å gå i forretninger. Mange av oss vil gjerne bruke søndagen til å gå tur, gå til gudstjeneste, møter eller idrettsarrangementer. Ha rolige, lange søndagsmiddager. Hvorfor legge opp til butikkbesøk og slik lett gjøre dagen mer stressende? Det er mulig for oss alle å organisere uka slik at vi kan få gjort våre innkjøp de andre dagene. At det er noen «smutthull» for å gjøre min- Det er godt å ha en dag hvor ikke kassaapparatene i butikkene durer i vei som på ukas øvrige dager... dre nødvendige innkjøp på bensinstasjoner og småbutikker er greit, men ikke noe argument for å «åpne slusene» ved å la alle butikker ha åpent søndag som ellers i uka. Ikke folkekrav. Hvorfor skal noen absolutt gjøre søndagen mest mulig lik de andre? Det er i hvert fall ikke noe folkekrav. Gallupmålinger viser tvert imot at et flertall i folket ikke vil ha søndagsåpne butikker. Fagbevegelsen og næringslivets organisasjoner er også imot. Hvorfor skal da regjeringspartiene trumfe dette gjennom? Resultatet er trolig dyrere varer. Butikkene må ansette flere hvis de skal ha åpent en dag mer. De tjener neppe inn igjen hva dette koster, og dermed veltes kostnadene over på oss forbrukere. Hvorfor gjøre det når flertallet av forbrukerne ikke ønsker det? I Storbritannia har over en million mennesker undertegnet oppropet «Keep Sunday Special». Vi, som er så heldige at vi foreløpig ikke har søndagsåpne butikker, bør ta vare på den verdien dette representerer. Helligdag en annerledes dag. I Bibelen heter det: «Kom hviledagen i hu så du holder den hellig!» Ordet hellig betyr blant annet det som er annerledes. Jeg tror ikke det er tilfeldig at Skaperen innførte en hviledag. Hvorfor gjøre den mer lik de andre dagene? Jeg tror det vil frata oss en verdi som gjør livet rikere. Å gjøre dagene mer like hverandre vil svekke variasjonene og rytmen i livet, det vil «forflate» tilværelsen. Frihet til å handle hele uka rundt gjør oss ikke nødvendigvis friere. I utgangspunktet er det et flertall på Stortinget fordi Venstre i tillegg til regjeringspartiene Høyre og FrP har søndagsåpne butikker på sitt program. Men det vil være fornuftig om de legger bort dette forslaget. Det vil mange sette pris på! Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter. Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen - på samme måte som å gå en lang tur. Meget enkel i bruk, i valgfri stilling. Behandlingen gjøres sittende i minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte. Passer til alle aldre.,, - hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag - er leggkrampene mine borte! - er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt! - jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie - takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator! BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr Nå kun 1295,- Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben. Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering. Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk. Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm. 30 dagers full returrett. GRATIS! 4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager. Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre, nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll. Verdi kr. 249,- Tlf Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

11 Føl deg trygg og sikker tema Tema 21 MED VÅRE HURTIGST ABSORBERENDE BIND NOENSINNE velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI MODERNE ELDREOMSORG En robotlignende dusjassistent, digitalt tilsyn om natta, en lege som snakker til deg fra tv-skjermen hjemme i stua En revolusjonerende innovasjon - TENA Lady Extra Plus og Maxi med InstaDRY TM : Det er tjenestene som må utvikles. En av utfordringene er at de ulike teknologiske nyvinningene ikke «snakker sammen», og at det er lite samarbeid mellom aktørene, sier Petter Stølen, gründer mann i Arena Helseinnovasjon. Han sier vi på sikt å få plass velferds- tjenesteproduksjon for utfordringer med en voksende gruppe eldre og syke. Vi greier ikke fylle opp arbeidsplassene i det være greit å la tek- vil også frigjøre res- system, sier Stølen. Gründeren understreker at teknologi aldri kan erstatte mennesker. Teknologien kan kun understøtte de tjenestene som leveres av mennesker. Målet må være at vi kan bo lengst LESMER OM VELFERDSTEKNOLOGI PÅ DE NESTE SIDENE For all you are.

12 22 TEMA velferdsteknologi TEMA 23 SM RT VELFERD Med trygghetsalarm på håndleddet og et nettbrett i fanget er Esther Eriksen (76) strålende fornøyd med livet som beboer på Kampen Omsorg+. Her er velferdsteknologi en del av hverdagen og en viktig årsak til trivselen. tekst SISSEL FORNES foto NADIA FRANTSEN illustrasjon BERIT SØMME

13 24 TEMA velferdsteknologi TEMA 25 SMART TEKNOLOGI TIL BOLIGEN Soverom: Et kommunikasjonspanel eller nettbrett montert på veggen, med digitalt nattilsyn, mulighet til å kontakte helsepersonell, få oversikt over avtaler med mer. Soverommet har bevegelsesstyrt ledelys som automatisk går på om beboeren må opp om natten, og fallsensor som sender alarm. Stue: Beboeren får hjembesøk av legen sin via tv-skjermen. Et kamera gjør at også legen kan se pasienten sin. I taket en fallsensor (kameraovervåking). I hånden har beboeren et nettbrett som hun bruker til å kommunisere sosialt, til å organisere avtalene sine og holde seg oppdatert. På tvbordet er det også en enhet for telemedisin/ monitorering. V elferdsteknologi kan enkelt beskrives som ulike teknologiske hjelpemidler som gjør hverdagen enklere, tryggere og kanskje også mer sosial. Som gjør det mulig å klare seg selv og bli boende i sitt eget hjem, selv om fysikken skranter og husken ikke er som den var. Det aller beste med å bo her, er at jeg føler meg trygg. Jeg vet at jeg får hjelp raskt om det er noe, sier Esther Eriksen, som lider av benskjørhet og KOLS. Hun er en av de 85 pensjonistene som bor på Kampen Omsorg+, et nytt leilighetskompleks for seniorer med behov for trygghet, og med mulighet for aktivitet og sosialt fellesskap. Her er teknologi integrert i bo- og tjenestetilbudet, og omfatter blant annet balansert varme og ventilasjon, komfyrvakt, vannføler, røykvarsler, ledelys ved bevegelser om natten, dørcalling med utvending kamera og låssystem. Dessuten har alle beboerne tilbud om intern trygghetsalarm, som de kan utløse ved behov for assistanse. For selv om alle beboerne leier hver sin leilighet og er sin egen herre, så er huset betjent av en husvert døgnet rundt. Det er kjempebra å bo her, trygt og fint. For min del har det gått helt greit å venne seg til å bo i et smarthus, sier 76-åringen. Hun liker også svært godt at det er mulig å være del av et sosialt fellesskap, og har selv initiert en maleklubb. 17-kaffen nede i kafeteriaen er også veldig hyggelig. Og vil jeg være alene, trekker jeg meg jo bare tilbake til min egen leilighet, forklarer hun. Taster i vei. Til å oppdatere seg på dagens middagsmeny i kafeteriaen og aktiviteter på huset bruker Esther Eriksen nettbrettet som følger med alle leilighetene. Hun lar seg ikke skremme av ny kommunikasjonsteknologi. Jeg er ikke redd for å trykke så jeg bare trykker i vei, forklarer 76-åringen som forteller at hun på 80-tallet jobbet på Universitetssykehuset i Tromsø da pasientadministrasjonsdata skulle overføres fra papir til datamaskiner. Vi hadde riktignok ikke internett, men jeg er vant til å trykke. Jeg prøver å si til de andre at det ikke er farlig, det er ikke noe som blir ødelagt, utdyper hun. Selv er hun nå aktiv bruker av internett også, som hun bruker til å løse kryssord og finne favorittmusikken på filmdeletjenesten Youtube. Der finner jeg alt jeg liker; Edith Piaf, Louis Armstrong og opera. Jeg bruket nettbrettet hver dag, jeg. Nå skal jeg i gang med å lære meg å bruke nettbanken også, oppsummerer Esther Eriksen. Det er imidlertid ikke langt mellom nettbrettbrukerne på huset: I en brukerundersøkelse fra november 2013 som ble besvart av 70 prosent av beboerne, svarte samtlige at de brukte nettbrettet. Fakta Velferdsteknologi Velferdsteknologi er et felles begrep for tekniske løsninger og og forsterke brukernes deltagelse i samfunnet. Teknologien skal muliggjøre økt selvsten- melse, livskvalitet og komfort. Velferdstekno- hovedkategorier: Kompensasjons- og velværeteknologi 3. Teknologi for sosial kontakt 4. Teknologi for (telemedisin). Økt mestring. At beboerne har tatt i bruk nettbrettet i så stor grad her, er helt fantastisk, sier Byråd for eldre i Oslo, Aud Kvalbein. Sammen med kommunens prosjektleder for velferdsteknologien i boligene, Eirin Rørmark, har hun tatt turen opp til Kampen Omsorg+ - som er blitt byens utstillingsvindu for helhetlig omsorg i eget hjem. De topp moderne eldreboligene er del av et prosjekt som tester ut velferdsteknologi, sammen med et utvidet tjenestetilbud. Her er blant annet kafeteria, fellesarealer for sosiale treff, bibliotek, trimrom, og frisørsalong. Bydelens hjemmetjeneste har også fått base i bygget, som dessuten er åpent for andre eldre i nabolaget som et seniorsenter. Kampen Omsorg+ er for dem som trenger mer trygghet enn det man kan oppnå i en ordinær bolig. Det er ingen institusjon, her leier man på vanlig måte. Forskjellen er at hjelpen er nær, sier prosjektleder Eirin Rørmark. For å få tildelt leilighet må søkeren enten ha behov for mer trygghet enn det man kan oppnå i en ordinær leilighet, eller trenge hjelp fra kommunen til å skaffe seg egnet bolig i alderdommen. Aud Kvalbein sier et viktig mål med disse boligene er å gjøre det mulig for folk å bli boende lengst mulig hjemme. Kjøkken: Det er lagt inn brann og røykvarsling, tidssikring på komfyr og kokeplater, samt alarm som varsler om kjøleskapsdøren ikke er ordentlig lukket. Alle rom har temperatur- og varmekontroll. Bad: Dusj med fall/ bevegelsesovervåking. Beboeren vises ikke i bilde, men som en slags skygge.

14 26 TEMA velferdsteknologi TEMA 27 Mennesket har alltid utviklet ny teknologi og tatt den i bruk. Aud Kvalbein Gjennomsnittsalderen er rundt 83 år, noe som er høyere enn vi hadde forventet. Det viser seg at mange av de eldre klarer seg bedre her enn de gjorde der de bodde tidligere. Mange trenger også mindre hjelp fra hjemmetjenesten etter at de flyttet hit. Det har antakelig med menneskelig psykologi å gjøre. Når man føler seg trygg, slapper man bedre av. Det blir rom for egenmestring, som igjen øker livskvaliteten. Ikke minst bidrar det sosiale felleskapet her til at folk trives, sier Kvalbein. Økt livskvalitet. Byråden understreker at det ikke er grunn til bekymre seg for at teknologi skal overta for menneskelig kontakt. Mennesket har alltid utviklet ny teknologi og tatt den i bruk. Mye av det som finnes og som er i bruk i dag, er verktøy og hjelpemidler de fleste vil være enige om at er lurt og fint, som trygghetsalarm og komfyrvakt. Jeg tror også mange vil synes at det øker livskvaliteten å være selvhjulpen og kunne slippe å få hjemmebesøk av mange, sier hun. Daglig leder på Kampen Omsorg+, Marit Müller-Nilssen, bekrefter at boligkonseptet motiverer til mestring. Det er noe i bygningen og i fellesskapet som gjør at beboerne blir den friskeste versjonen av seg selv. Vi ser at beboerne nå kan bruke kreftene sine til det de mestrer. Vi hører hjemmehjelperne fortelle at folk er blitt annerledes etter at de kom hit, blidere og mer selvhjulpne, forteller Müller-Nilssen. Hun tror naboskapet også er stimulerende. Mange velger å spise sammen, de hjelper hverandre og deltar på de sosiale arrangementene sammen. Det er nesten noe unorsk over det, på en god måte, fastslår hun. Prosjektleder Eirin Rørmark, byråd Aud Kvalbein og Marit Müller-Nilssen mener de har godt belegg for å si at folk trives. Esther Eriksen følger opp: Det er helt fantastisk å bo her - det sier alle, fastslår hun. Byråd for eldre i Oslo, Aud Kvalbein og prosjektleder for velferdsteknologien i boligene, Eirin Rørmark, er svært engasjert i mulighetene velferdsteknologi kan gi. I midten byrådssekretær Tore Berntsen. Esther Eriksen (76) stortrives i den moderne leiligheten på Kampen Omsorg+. Her har hun fått besøk i sofaen av daglig leder Marit Müller-Nilssen. Fakta Kampen Omsorg+ Omsorg+ er et relativt nytt tilbud fra Oslo kommune som retter seg mot folk over 67 år - for sosialt fellesskap. Teknologi en integrert del av bo- og tjenestetilbudet. Som sert varme og ventilasjon, bevegelsesstyrt lys, komfyrvakt, timere, vannføler, dørcalling med utvendig kamera og nøkkelfrie dører. Brukere av Omsorg+ gis på lik linje med andre som bor - bydeler tildeler leiekontrakt Oslo kommune leier Kampen Omsorg+ av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. sorg+ bygg, men det er bare teknologi. Alle nye Omsorg+ vil imidlertid få velferdsteknologi. Berit Dahl er tilhenger av moderne teknologi og holder seg i form ved hjelp av høyteknologiske treningsapparater. Teknisk trim Tennisprogrammet er det beste på balansetreningsmaskinen, synes Berit Dahl (87). Tre ganger i uka gir hun seg i kast med de moderne apparatene. Trimrommet på Kampen Omsorg+ er av det moderne slaget. En fysioterapeut legger opp treningsprogrammet til enkelte, og dette blir lagret i datakort som leses av de ulike apparatene. Dermed slipper skal utføres, og kan konsentrere seg om å gjennom- På maskinen som trener opp balansen, kan brukerne velge mellom en rekke programmer, som minner om spill. Mange synes nok labyrinten er mest stas, men jeg 87-åringen, som følte seg isolert og ensom da mannen døde, synes det er storartet å bo på Kampen Omsorg+. - SPØRSMÅL & SVAR VELFERDSTEKNOLOGI Det er to viktige forhold som velferdsteknologi kan hjelpe oss med, mener Kristin Mehre. Det første er å hjelpe den enkelte til å øke mestringsevnen og til å leve selvstendige liv. Det andre er å møte noe av den utfordringen vi har i fremtiden med mange eldre og knapphet på personell. Hva med de varme hendene kan teknologi erstatte mennesker? Velferdsteknologi er ikke en for menneskelig omsorg og nær- et supplement i tjenestene. Slik vi ser det, kan teknologiske løsninger erstatte noen oppgaver som føre til at enkeltmennesket kan ta en del oppgaver. At vi satser på At det også gagner samfunnet fordi det frigjør tid til andre gjøremål, til andre som trenger det mer, er et gode. Det betyr økt kvalitet på tjenesten. Hvordan kan teknologi heve livskvaliteten for eldre mennesker? Et aktuelt eksempel er digitalt tilsyn. I dag får mange besøk om Det vil de slippe med digitalt tilsyn, som er sensorer som varsler om noe uforutsett oppstår. Da slipper den enkelte å bli rykket ut av søvn, men kan sove natten gjennom vel vitende om at trygg- - som gjør det mulig å bli boende Hva er de største utfordringene knyttet til utbredelse av velferdsteknologi? teknologi innenfor andre områder. Det er ikke i dag godt nok tilpasset Kristin Mehre, avdelingsdirektør for omsorgstjenester i Helsedirektoratet å bruke teknologiske tjenester. Vi kan ikke snakke om teknologi uten å snakke om tjeneste og innovasjon. Velferdsteknologi i kommu- på en annen måte enn før. Hvordan er interessen for velferdsteknologi ute i kommunene? sammen 32 millioner kroner til ti prosjekter som omfatter 32 kommuner. I mange av søkna- sammen, og totalt 205 av våre 428 kommuner meldte seg. Jeg tenker at det vitner om god interesse, særlig med tanke på at midler til dette formålet. Det er viktig at det er kommunene som er pådrivere av innovasjon, fordi det må være terspør tjenestene, brukerne og deres pårørende, de er jo ute i kommunene.

15 28 ANNONSE ANNONSE 29 GLAD I Å LESE? HØR EN BOK! Ikke la synet ditt ødelegge lesegleden! Når du er glad i bøker, er det trist at dårlig syn gjør det vanskelig å lese. En lydbok kan gi deg lesegleden tilbake utlaan@nlb.no Bli eldre med kreftene i behold! Er veien til butikken blitt lengre, og er det blitt vanskeligere å reise seg fra stolen? Er trappen blitt brattere? Dette er tegn på aldersrelatert muskelsvakhet. FortiFit er et næringstilskudd for eldre, som gjør musklene sterkere slik at du holder deg aktiv lenger. Har du lyst til å starte med PC, men tør ikke? - Denne får du til! Så enkelt er det... Ring oss og bestill din nye dukapc på telefon , eller besøk oss på dukapc leveres klar til bruk. Du har 4 ukers full returrett. Vi ordner alt det tekniske for deg. Også Internett ,- Foto: Brendan Bannon / MSF din viktigste arving kan være en du aldri har møtt Det finnes mange gode grunner til å skrive testament. Skriver du testament får du anledning til å tenke med takknemlighet på det du har. Samtidig som du skåner dine etterlatte for den vanskelige oppgaven det er å fordele verdier. Ved å tilgodese Leger Uten Grenser i ditt testamente får du en mulighet til å gi framtidige gaver til mennesker i nød. Testamentariske gaver til humanitære organisasjoner er fritatt for arveavgift og går derfor uavkortet til formålet. skriv testament i dag: Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med Ane Nustad: tlf: eller e-post: ane.nustad@legerutengrenser.no Prøv FortiFit i dag, og merk forskjellen allerede etter noen uker. Smaker godt! Jordbær- og vaniljesmak. Prøv gratis! 4.995,- Serviceabonnement med Internett pris kr. 299,-/måned* dukapc serviceabonnementet inkluderer Internettforbindelse med 5GB per måned, løpende oppdatering av datamaskinens programmer, og fri adgang til telefonisk hjelp. Serviceabonnementet har ingen bindingsperiode, og kan sies opp på dagen. *175/mnd dersom du allerede har Internett Bli med i FortiFit-klubben i dag, og motta gratis FortiFit-boks. Les mer på Medlemskapet et helt gratis (inkl porto) Tlf

16 30 PORTRETT Ragnhild Sælthun Fjørtoft PORTRETT 31 Ei hallodame tek farvel Om nøyaktig fire månader, 9. juni, blir Ragnhild Sælthun Fjørtoft (66) pensjonist. I dag skal du få vera med på ei reise i hennar ukjente liv med leik, lyrikk og lilla kabrioletar. Men aller fyrst; eit hjartesukk. tekst HEIDI MOLSTAD ANDRESEN foto HANS FREDRIK ASBJØRNSEN

17 32 PORTRETT Ragnhild Sælthun Fjørtoft PORTRETT 33 Klokka tikkar mot Dagsrevyen. Logen frå stearinlyset blafrar i ruta, der Ragnhild Sælthun Fjørtoft kremtar og fastnar blikket. Ho smiler ikkje lenger. Dette er personleg. Tre, to, ein, direkte: Eg er så lei sytinga. Forstår de ikkje kor priviligerte me er? Kor godt me har det? Og de bortskjemte unge kvinner, som ironiserar over feministane og tek alle rettar for gitt: Veit de korleis formødrene dykkar har kjempa? Veit de at det i store delar av verda framleis er ei ulempe å få ei dotter? At kastesystemet og medgiftskulturen i Asia fører til barnedrap, fordi foreldra til jentebabyar ikkje maktar å spare nok pengar til medgifta? At gifte kvinner blir drepne, for at mannen skal få seg ei ny kone og ei ny medgift? Mennesket i teknikken. Slik kunne Ragnhild Sælthun Fjørtoft ha tatt oss i skule, om ho kunne prate om nett det ho ville på skjermen. Det kan ho sjølvsagt ikkje. I staden leiar ho oss stødig gjennom nyheiter og kvardagsdrama, slik ho har gjort i 44 år. Før ho dukkar opp i ruta, ståande på fire tjukke treplater, har ho sett seg inn i programma, skrivi manus og talt sekund. Ho har diskutert trailer og highlights, valt ut bakgrunnsbiletet og førehandsprogrammert grafikken. Når studiolampa blir tent, er Ragnhild det einaste menneskelege blant stoppeklokka og teknikken. Malen er 15 sekund. Eitt feil tastetrykk, og alt går i floke. Då eg byrja som frilansar henta eg manus i resepsjonen om ettermiddagen, og etter sminke og frisering var det rett på lufta. Manusa var stort sett berre oppramsing. No brukar me to dagar på å førebu oss, og me må jo også selge programma, slik at folk ikkje skiftar kanal. Det er i det heile ein langt meir omfattande jobb enn mange trur... Ho dreg den velstelte peikefingeren over bordet, som for å understreke dette siste. Eit pedagogisk val. Ragnhild har vore stolt av jobben sin sidan ho debuterte med å annonsere barne-tv i svart-kvitt i Det er svært stor skilnad på det å vera einsam, og det å velje å vera aleine. Ragnhild Sælthun Fjørtoft Ho har også arbeidd som omsetjar, produsent, kommentator og programleiar. Fyrste gong ho tok hallodametesten var ho 18 år. Det var skulekamerat Olav Helge Førde ( ja, nettopp, bror til Einar som seinare skulle bli kringkastingssjef ) som ymta frampå om at Ragnhild burde vurdere ei framtid i fjernsynet. Så då gymnaskullingane drog på russetur til København, hoppa Ragnhild av i Oslo for å prøve seg i rikskringkastinga. Dei sa eg var for ung, men ba meg koma att. Eg hadde jo alltid drøymt om å bli lærar, og gløymte heile fjernsynet. Då lærarskuletida gjekk mot slutten var det faktisk mor som minna meg på det - at eg måtte dra attende til NRK og gjere eit nytt forsøk. Utan mor, hadde eg nok aldri fått oppleva det utrulege eg har vore med på. Eg håpar eg fekk sagt kor takksam eg er for alt ho gav meg... The show must go on. Ragnhild smiler vemodig ved tanken på mora Ambjørg, som både var bondekvinnelagsleiar og mangeårig stortingsrepresentant for Senterpartiet. Mor er nok den som har forma meg mest. Det er fyrst no eg forstår kva for sorg dei ber på, dei som mistar foreldra sine tidleg. Mor vart 89 år, og likevel gjer det så vondt at ho er borte. Eg saknar ho, seier Ragnhild ettertenksam, medan ho helsar blidt på NRKkollegaene som går forbi. Det vesle nikket sender ei velkjent duft av Elnett hårspray over bordet. Det er noko trygt over Ragnhild. Ho er ein sjølvsagt del av den norske kjernefamilien, og har vore til stades i tusenvis av heimar gjennom glede og sorg. Sine eigne bører har ho alltid løynt bak det lune smilet. Det har skjedd at eg har siti i garderoben og gråte like før sending, fordi ting har vore vanskeleg privat. Men «the show must go on», som det heiter. Det er slett ikkje alle som greier å halde hovudet kaldt, og dei blir ikkje lenge. Men mange er som meg - og synest det kan vera godt å måtte gløyme privatlivet og berre konsentrere seg om jobben. Mål og meining. Som ansvarleg for uttak og opplæring av nye annonsørar, er det imidlertid språktesten Ragnhild er mest berykta for. Ho krev at søkjarane er over snittet sterke i framandspråk (sjølv har ho lest både islandsk, tysk, engelsk, spansk, fransk og singalesisk), og at dei pratar plettfri, standarisert norsk. På eteren er Ragnhild hylla for sin normerte nynorsk. Ho har jobba mykje med intern språkrøkt, og vedgår at ho er bekymra for framtida. Eg fryktar at den auka dialektbruken i NRK skal gå på bekostning av nynorsken. Det største trugsmålet mot nynorsk, er at det kun blir eit daudt skriftspråk. Privat er ho med åra vorten mindre konsekvent. Ragnhild bryt på både sogning, bokmål og nynorsk, men levnar aldri tvil om at ho er vestlandsjente. - Etter så mange år på Østlandet, har jeg selvsagt ikke noe problem med å snakke bokmål. Men språk er identitet, og dette, det er jo ikke mej, seier ho og smiler skjelmsk. Lyriske Lærdal. Ho er framleis lærdøl i hjartet. Ho vaks opp på gard i Ljøsne, med mora Ambjørg, faren Olaf, brørne Lasse, Nils Roar og Sander. Det var langt til skule og leikekameratar, og Ragnhild arva tidleg foreldra sin kjærleik til lyrikk. Nynorsk lyrikk. For nokre år sidan gav ho ut antologien «Under bergfall», der favoritten Halldis Moren Vesaas hadde ein sjølvsagt plass. Både fordi Vesaas sine dikt talar så sterkt til henne, men også for hennar omsetjingsarbeid for Det norske teatret, der Raghild gjennom 13 år var leiar av veneforeninga. Ein skal ikkje sjå bort frå at røynsla med å lese lyrikk frå same scena som idolet, også bidrog til at Ragnhild våga å sjå for seg ei framtid i noko så eksotisk som eit fjernsynsstudio var den gongen. NRK er min andre heim, og eg plar alltid å seie at eg har verdas mest spennande arbeidsplass Ho smiler. Men det veit eg jo eigentleg ingenting om. Eg har jo knapt vore nokon annan stad. Lang lunte. Lenge etter at TV2 kvitta seg med sine kanalvertar i 1999, har Ragnhild blitt heidra med prisar både frå eigne sjefar og kultur-noreg. Ingen har nokon gong ymta om at ho er gått ut på dato. Men når ho føredreg utanlands om den norske kanalverttenesten, fær sindige fru Fjøroft høg puls. Det provoserer ho at mannlege tv-vertar blir vurdert som meir distingverte med alderen, medan dei i ein italiensk kanal ikkje tillet kvinnelege vertar over 30 år. Sjølv danskane blir overraska over at NRK tillet «sopass mogne damer» som Ragnhild. Dette er ikkje aldersdiskriminering det er kvinnediskriminering. Det er vanvittig at nokon meiner at det berre er mannlege kanalvertar som skal spegle alderspennet i blant sjåarane. Slik er det over heile lina. Kor mange eldre Ragnhilds liv Etter 44 år i tv-ruta er full av gode opplevingar. Mor og dyktige lærarar i barndom og ungdom blei inspirasjon og motivasjon til viktige val eg tok som vart avgjerande for livskursen vidare. For eksempel det å stå på Lærarutdanninga ble lagt på hylla eg begynte i NRK. Eit lykkeleg val! Eg har fått opplevd så mykje og har deltatt i så mange forskjellige oppdrag i løpet av alle desse åra. Her eit møte med TV-helten Derrick ( i papputgåve), som eg har introdusert så mange gonger. Å bu i eit fattig land med ein heilt annan kultur med små barn var ei utfordring! Men så lærerrikt! Og eg fekk augene opp for kor godt i vi har det i vårt hjørne av verda. Sønene Rune og Roar og eg i Sri Lanka.

18 34 PORTRETT Ragnhild Sælthun Fjørtoft PORTRETT 35 damer ser du på skjermen, i høve til alle dei gråhåra mennene? Ho er tydeleg irritert no, og det skjer faktisk ikkje så ofte. Ragnhild skulle ynskje ho evna å fyre seg meir opp. Eg har stor respekt for dei som seier i frå når nok er nok, og trur det er bra med ei utblåsing. Sjølv er eg for temperamentslaus. Eg trur ikkje ei gong ungane har sett meg sint. Eg er for forsiktig, der eg burde ha sagt frå. Reise mot rettferd. Engasjementet riv derimot i ho heile tida. Den politiske oppvakninga kom for alvor då ho i 1971 gifta seg med dagsrevyreporter Arne Fjørtoft, som seinare vart leiar i Venstre og i årevis var sjef for medie- og miljøstiftinga Worldview International Foundation med base i Sri Lanka. Då sønene Rune og Roar var små, budde dei alle der i fire år. Ragnhild var sterkt involvert i ektemannen sitt arbeid, og har sidan sete i styret til både Unicef, FORUT, Strømmestiftinga og Antislaveriselskapet. Langt fleire unge menneske burde reist og fått perspektiv. Ein kan ikkje oppleve fattigdom på nært hald utan å bli engasjert. Eg skulle gjerne ha jobba meir med kvinner sin situasjon i utviklingsland. Kanskje når eg blir pensjonist..? Gir seg i tide. Spørsmålet har liggi i lufta. Og ja, Ragnhild vurderer å gå av med pensjon når ho fyller 67. Pensjonseksperten i NRK har imidlertid sagt at ho får betre utteljing om ho står i arbeid eitt år til, så ho vaklar framleis. Det som er sikkert, er at ho sluttar som kanalvert på NRK1 og forsvinn frå ruta til sommaren. Den teknologiske utviklinga går fort. So langt har eg meistra alle omstillingane svært godt. Men eg har kjent på ein angst Det er ingen ideell form for ekteskap, og det er ei myte at avstand gjer eit forhold så fantastisk når ein fyrst ser kvarandre. Ragnhild Sælthun Fjørtoft for kvart nye dataprogram, og vil slutte som kanalvert medan eg framleis meistrar jobben. Eg håpar eg kan gjere nytte for meg på andre områder. Seinast i dag vart eg spurt om eg kan jobbe som omvisar i NRK etter at eg har slutta. Ragnhild vedgår at ho kvier seg for tomrommet. Mest av alt fryktar ho at dagane skal bli borte utan at ho har brukt dei. Ho har aldri skjemst over å sjå mykje på tv, og minner om all kunnskapen mange program gir. Timane i godstolen frå Dagsrevyen til Kveldsnytt kjem ho ikkje til å slutte med. Ho har heller ingen planar om å byrje å trene, sjølv om korkje kondisjonen eller beina er så gode som ho skulle ønske. Ei kneprotese er alt på plass i venstrefoten. Ho trur likevel kroppen er takksam for at ho aldri har rørt sigarettar eller alkohol, og for at ho har teke seg tid til å leva. I sommar kunne ho endeleg gje litt ekstra god gass. Aleine, ikkje einsam. Eg har lenge drøymt om ein kabriolet, for å få vind i håret og sola og naturen inn i bilen. Den var så lilla og fin og stod der og ropte på meg, så ja, eg måtte berre slå til. Ho fiklar nesten litt brydd med det lilla armbandet som matchar genseren som matchar øyredobbane som matchar den nye golfen. Ragnhild nyt å reise - og å planlegge turane sine utan omsyn til tosamheit. Ho fartar nesten alltid rundt i verda på eigahand. Det er synd at folk er så redde for å reise aleine. Eg blir mykje meir merksam på alt rundt meg når eg berre har mitt eige selskap, og storkosar meg når eg sit på kafe og observerar andre. I vår tid kan det nesten verke som det er skam knytt til det å vera aleine. Då gløymer ein at det er stor skilnad på det å vera einsam, og det å velja og vera aleine. Eit lite alibi. Ragnhild har alltid hatt mykje tid for seg sjølv. Ikkje berre under oppveksten i Lærdal, men også ved å vera gift med ein mann som det meste av året i luftline befinn seg 8300 kilometer unna. Arne har hatt hovudbase på Sri Lanka i fleire år. Arne er engasjert og treng å gjera det han brenn for. Det er ingen ideell form for ekteskap, og det er ei myte at avstand gjer eit forhold så fantastisk. Likevel trur eg det er bra at ein ikkje trakkar oppi kvarandre. Eg har for lengst vent meg til vår løysing. Barnebarna Adam og August bur derimot berre ein kort køyretur unna. Ragnhild er framleis overraska over at ho er like knytt til dei som til sine eigne barn. Ho tenkjer på dei mange gonger om dagen: Dei er herlege! Eg synest det er så fantastisk å kunne krabbe rundt på golvet, klatre i tre og gå på skattejakt. Slik sett er barnabarna eit heilt strålande alibi for å få lov til å leike. Ho humrar: Rett nok synest eg mange er for opptekne av å ha selskap, men sjølv ikkje eg vågar meg ut på aketur aleine altså! 2006 Å få gullrute-hedersprisen var stort! Eg følte at jobben eg og dei andre kanalvertane har gjort i alle år endeleg blei synleg verdsett. 2003/2007 Å bli bestemor er ein milepæl. Ein blir ikkje eldre av det ein blir yngre. For ein får jo alibi tilå begynne å leike igjen. På bildet: August og eg leikar med kamera. Kor mange eldre damer ser du på skjermen, i høve til alle dei gråhåra mennene? Ragnhild Sælthun Fjørtoft

19 kultur miniintervju / dans / musikk Jeg vil være aktiv med barnebarna! Ruth Engelstad arbeider som hjelpepleier, en jobb som medfører mange tunge løft og høy aktivitet. I en periode førte jobben til at hun ble veldig sliten i nakke og rygg, noe som gikk utover hennes humør og nattesøvn. En venninne anbefalte meg VitaePro fordi jeg var så øm og støl i kroppen. Jeg er glad jeg ga VitaePro en sjanse. Nå sover jeg godt på natten, og våkner opplagt. Jeg gleder meg over de små ting i hverdagen, som å bake med barnebarna, stelle i hagen og gå lange turer, forteller Ruth. Med VitaePro beholder jeg min smidighet og styrke. Jeg kjenner det særlig godt når jeg er sammen med barnebarna, da behøver jeg ikke hvile på sofaen etterpå. Derfor kommer jeg til å fortsette med VitaePro hver dag! VitaePro inneholder planteekstrakter med astaxanthin, lutein og zeaxanthin, vitaminene C, D og E, samt viktige omega 3-fettsyrer - alt fra 100 % naturlige kilder. GODT FOR MUSKLENE GUNSTIG FOR LEDDENE GODT FOR HJERTET BESKYTTER CELLENE D-vitamin bidrar til å bevare normal muskelfunksjon. Antioksidanten C-vitamin bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for bruskets normale funksjon i f.eks. ledd. DHA bidrar til hjertets normale funksjon. Gunstig effekt oppnås ved daglig inntak av 250 mg DHA. C-vitamin bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. -50% kr / 2 mnd Hjemme hos oss har vi tatt VitaePro i mange år for å beholde styrke og overskudd. Det virker for meg og jeg kan anbefale VitaePro på det varmeste! Hilde Gjermundshaug Pedersen, VM-vinner og OL-medaljør, langrenn Ja takk! Jeg vil prøve VitaePro i to mnd for halv pris kr Jeg vil deretter få tilsendt VitaePro som dekker dagsbehovet i 2 måneder, direkte hjem i postkassen annenhver måned for kr 299. Jeg kan ta pause eller stoppe abonnementet når jeg ønsker. Tilbudet gjelder kun nye kunder. Porto på tilkommer. BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr/sted: Telefonnr.: Underskrift (av person over 18 år): E-post: 8 VitaeLab AS, Postboks 3 Manglerud, 0612 Oslo, Kundeservice tlf.: VitaeLab AS Svarsending Oslo VitaeLab betaler for sending i Norge MINIINTERVJUET MED JONAS I GRENSELAND Jonas Fjeld (61), eller Terje Lillegård Jensen, lanserte høsten 2013 ny plate, den tredje sammen med den amerikanske bluegrasskvintetten Chatham County Line. Fjeld er sanger, gitarist og komponist i grenselandet mellom rock, country og visesang. 1Hva var din siste kulturopplevelse? 18 dagers turne med Chatham County Line og Bøygard. Flotte folk å reise med. Og fantastiske musikere. Og 2Din favorittartist? The Band. Et helt unikt musikalsk uttrykk. I tillegg hadde jeg den æren å jobbe med The Bands bassist, Rick Danko i 5 år i gruppa Danko, Fjeld, Andersen. 3Den mest romantiske låten - og hvorfor det? Something. The Beatles. Vakker melodi og nydelig tekst. 4Hva er ditt beste TVminne? OL på Lillehammer. Veldig glad i skisport. Sitter fremdeles klistra foran skjermen. 5 seg fast i minnet? Margreth Olins «De andre». norske asylsystemet. Denne innvandringsdebatten. 6Boka du aldri glemmer? «Koloss» av Finn Alnæs. Dette er hans debutromanen fra Leste den i tidlig ungdomsår. Historien handler om «kjempen» Brage Bragesson. Fortellingen om hans liv sitter fortsatt godt plantet i hjernen. Jonas Fjeld har i mange år tråkket nye stier i norsk musikkliv. Blant de yngste var det å være til nytte og bidra med noe meningsfylt, ansett som veldig viktig FOTO: SCANPIX SMS: FRISK 8 til 2007 Du betaler kun vanlig SMS-pris (innenlands) Bestill online på: RING

20 38 KULTUR dans, musikk KULTUR 39 Kulturliv PS! 100 ÅR Prøysen 23. juli 2014 er det 100 år siden den folkekjære dikteren Alf ble født. DANS SPEKTAKULÆR BALLETT-BATTLE Det blir headspins og piruetter, akrobatikk og tåspissdans når publikumssuksessen Kingwings vs. Nasjonalballetten er tilbake på hovedscenen i Operaen. tekst TROND H. NEDREBØ foto ERIK BERG SØRLANDSIDYLL I HOLMSBU Om det regner eller sola skinner atmosfæren og det spesielle lyset i Holmsbu har inspirert kunstnere opp gjennom alle tider. Tekst og foto TROND H. NEDREBØ I februar i år er suksessen fra 2012 satt opp igjen i Operaen i Bjørvika i Oslo. De seks forestillingene som ble gjennomført i juni 2012 ble en kjempesuksess. Publikum i alle aldre trakk til Operaen, fylte salen og ble overveldet av samspillet mellom forskjellige stilarter; ballett og breakdance. Måtte gjøres. For noen år siden var det utenkelig at slikt kunne forekomme på en ballettscene. Ballettsjef Ingrid Lorentzen så potensialet etter å ha truffet Kingwings Crew gjennom Olympiatoppen. Det ble full match, et tett samarbeid og fullsatte hus i Operaen i Dette var noe jeg bare måtte gjøre. Her får vi vist frem dans av ypperste klasse. Alle liker å se topprestasjoner. Denne forestillingen gjør både breakernes kraftfulle teknikk og de klassiske ballettdansernes utrolige ferdigheter synlig. Jeg brenner for å nå ut med Jeg brenner for å nå ut med dansen til på å blande store prestasjoner fra ulike miljøer. dansen til flest mulig, og tror på å blande store prestasjoner fra ulike miljøer. Slik kan man både lære av hverandre og nå ut til nye publikumsgrupper, og begge deler har vi sett skje med denne forestillingen, sier ballettsjefen. Klassikere. Nå står nye seks forestillinger for tur. I forestillingen møter breakerne fra den kjente gruppa Kingwings Crew noen av Nasjonalballettens fremste dansere. Ballerinaer og Bboys setter hverandre i stevne iscenesatt av koreograf Patrick King, og demonstrerer den eksplosive kraften som ligger Gruppa Kingwings Crew har siden starten i 2005 oppnådd norsk og skandinavisk mestertittel i breaking. i både ballett og breakdance. I tillegg til spektakulære triks og trinn blir det utdrag fra klassikere som Svanesjøen og Don Quixote, pluss publikumsfavoritter signert koreografene Sol León og Paul Lightfoot. Ble en snakkis. Da forestillingen hadde premiere i 2012, ble den en snakkis over natten, publikum i alle aldre strømmet til Operaen og skapte lange køer i billettluken. Og danserne fikk stående ovasjoner fra et ellevilt og begeistret publikum. KingWings Crew er kjent fra Norske Talenter 2011 og stiller med noen av Norges råeste breakere. Sammen med dem danser åtte av Nasjonalballettens stjerner. Det slo gnister da de alle møttes under Olympiatoppens OL-samling høsten Nå byr de på en atletisk danseaften av de sjeldne. Beliggenheten og omgivelsene på Holmsbu kan minne litt om Sørlandet, selv om vi det ved Drammensfjorden. I noen travle og hektiske sommeruker våkner det lille tettstedet fra vinterdvalen. Det blir yrende liv av småbåter, tilreisende og hyttefolk. Med høsten går stedet igjen i dvale til glede for noen og ergrelse for andre. De bofaste innbyggerne synes stedet har særs gode kvaliteter også på vintertid. Men lyset spesielt om våren og høsten er uansett fascinerende og mektig! Like ved havna troner Holmsbu Bad & Fjordhotell på en knaus, og bidrar til å holde hjulene i gang i Holmsbu gjennom vintermånedene. Det har vært drevet som serveringssted og hotell siden Det opprinnelige Holmsbu Hotell brant i oktober 1922, og var ferdig navnet Holmsbu Bad. Holmsbu Bad har gjennom generasjoner fungert som en storstue for huringene og samlingssted for kunstnermiljøet. Det var en sammenhengende kunstnerkoloni i Holmsbu fra 1916 til 1962, det året Henrik Sørensen døde. Kunstnerne var glade i lokalmiljøet, og ble spesielt fascinert av det spesielle lyset ved Drammensfjorden. En av Holmsbu-malerne, Erling Clausen, lagde i 1938 de store veggmaleriene i spisesalen i Holmsbu Bad. I dag satser hotellet på kurs og konferanse i ukedagene, selskaper i helgene og er åpent som sommerhotell fra mai til september. Vi har fokus på god mat og atmosfære. Våre gjester skal oppleve nåtid, og samtidig få med seg kultur, nostalgi, det personlige og hjemmekoselige preget ved hotellet, forteller Carina Pedersen, booking- og salgsansvarlig ved hotellet.