VELKOMMEN TIL SJØMATDAGENE PÅ HELL SJØMATNÆRINGENS STØRSTE MØTEPLASS. Smaken sitter ved beinet! [ SIDE 6 ] Ervik Laks & Ørret AS [ SIDE 12 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VELKOMMEN TIL SJØMATDAGENE PÅ HELL SJØMATNÆRINGENS STØRSTE MØTEPLASS. Smaken sitter ved beinet! [ SIDE 6 ] Ervik Laks & Ørret AS [ SIDE 12 ]"

Transkript

1 NUMMER Smaken sitter ved beinet! [ SIDE 6 ] Ervik Laks & Ørret AS [ SIDE 12 ] Fjellbonden fra Tydal som sjømatprodusent [ SIDE 14 ] Akvakultur i Vesterålen bli med på laksesafari! [ SIDE 18 ] VELKOMMEN TIL SJØMATDAGENE PÅ HELL SJØMATNÆRINGENS STØRSTE MØTEPLASS

2

3 Røyk Kok Intensivanlegg Klimaanlegg Kombidampere Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking Porsjoneringsutstyr Sager Kverner Klimaanlegg Fryseutstyr Lakesprøyter for Kjøtt, Fisk og Fjærkre Terningkuttere Lakesprøyter SLITEDELER Hullskiver Kniver Sagblader KONTAKT OSS: FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO FAX

4 INNHOLD Smaken sitter ved beinet! 6 Se Sørøst-Asia! 8 Ervik Laks & Ørret AS 40-årsjubileum med landets høyeste driftsmargin 12 Fjellbonden fra Tydal som sjømatprodusent 14 Jubileumsfest Arnøy Laks AS 16 Visningsanlegg i Havbruk: Akvakultur i Vesterålen bli med på laksesafari! 18 Akvaplan-niva åpnet Trondheimskontor 21 Claus Meyer kom på visitt 22 Ny teknologi og nye metoder: Ocea Thermolicer 24 Norges fiskeri- og kysthistorie: Gjennombruddet for flytemerden 26 Constant Flow Technology 30 Advokatens Hjørne: Landing- og sluttseddelforskriften 34 Fellestur til Sjømatmessen i Brussel Seniortanken 38 Utviklet med livet som innsats 40 Rett fra rogna: 20 åring på snart 70! 43 Sett Sjøbein med nytt sekretariat 44 Kjøkkenbenken: Julemat 47 Markedskommunikasjon av levendelagret torsk 52 FIASNYTT 57 Vi ønsker alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år. NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Frode Reppe Stian Lernes Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 550,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Stian Lernes Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. NSL 4 NORSK SJØMAT

5 LEDER Å selge noe her hjemme for så å kjøpe noe der ute I Dagbladet den 17. oktober tar Petter A. Stordalen et oppgjør med regjeringens iver etter å privatisere statlige selskaper. - Jeg er kapitalist, men jeg skjønner ikke den kommersielle logikken, sier han og fortsetter, - Hadde vi trengt pengene kunne jeg forstå det. Men situasjonen er motsatt. Det er meningsløst at en søkkrik stat selger selskaper for å plassere i aksjer og eiendom i utlandet! Jeg er enig med Stordalen, hvor er logikken? Hvorfor skal vi selge når vi ikke trenger pengene? Privatisering for en hver pris? Gøran Persson, Sveriges tidligere statsminister sa en gang: «man må gjerne privatisere, men selg ikke fjellet, skogen og vannet». Hadde han lagt til «sjøen og havet» ville uttalelsen passet perfekt også for Norge. Jeg synes iveren til å selge blir spesielt ulogisk når vi kommer til næringer hvor Norge har særgitte naturlige fordeler, og som gjør disse næringene konkurransedyktige i global sammenheng. Norsk lakseoppdrett er et godt eksempel på en slik næring. Den er prisgitt norsk natur og er evig reproduserbar. Hvorfor selge et selskap som Cermaq, selv om selskapet bare står for 5 % av den norske oppdrettsproduksjonen? Jeg skjønner det ikke, og det er det mange med meg som ikke gjør. Jeg kjenner både kapitalister, liberalister og gode høyrefolk som ikke forstår hvorfor staten selger seg ut av slike næringer. Det må finnes en grense for alt, også når det gjelder symbolpolitikk! For Cermaq sin del er nå løpet kjørt. Staten og Folketrygdfondet solgte sin samlede eierandel på rundt 65 % den 20. oktober i år. Kjøperen var Mitsubishi Corporation, ikke noe galt med dem, men hovedkontoret for Cermaq blir dermed liggende i Japan, og Norge blir da nødvendigvis et filialland. Det er langt fra Steigen til Oslo, men det blir veldig mye lengre til Tokyo. Jeg er fullstendig klar over at aksjebrev er verdipapirer som fritt kan omsettes. Men som aksjeeier trenger du ikke selge dine aksjer fordi du får et tilbud. Særlig ikke når du ikke har behov for pengene. Jeg har regnet ut at salget av statens eierandel i Cermaq bringer til statskassen 5-6 milliarder kroner. Hva gjør så staten med dem? Jo, jeg er rimelig sikker på at de blir reinvestert i utlandet. Kanskje i en ny bygård i London, eller New York? Hvor er logikken?? Mulig er jeg vel negativ til utsalget i den norske allmenning, men jeg sitter med en ekkel følelse at det stopper ikke med Ewos og Cermaq. Håper i det lengste at jeg tar feil. En riktig god jul til dere alle. NSL NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT

6 Smaken sitter ved beinet! AS Glea ble etablert i 1936, da Olaf Pedersen kjøpte fiskebruket på øya Glea, og startet med tilvirkning av fersk, saltet og tørket fisk en tradisjon som har flere hundre år gamle røtter på Røst. Det unike mikroklimaet her ute, med milde vintre, vind, sol og regn skaper perfekte tørkeforhold for tørrfisken råvaren som blir foredlet til førsteklasses lutefisk. 6 NORSK SJØMAT

7 TEKST OG FOTO: OLAF PEDERSEN D.Y., LEDER GLEA AS De 10 fast ansatte produksjonsmedarbeiderne sitter med solid og årelang kompetanse i prosessene som fører frem til den perfekte lutefisk. Faktisk sitter firmaets medarbeidere med rundt 230 års kompetanse i dette. Folket på Røst har i alle år etterspurt en fastere lutefisk enn hva som har vært vanlig på markedet ellers. AS Glea produserer lutefisk i kotelettstykker, der fiskebeinet bidrar til å beholde den modne tørrfisksmaken i produktet. Tørrfisk av middels størrelse er mest velegnet til lutefiskproduksjonen. Tørrfisken blir saget opp i skiver, bløtt ut, lutet og vannet ut på nytt. Selve produksjonen tar omtrent en uke, før lutefisken er klar for markedet. Etterspørselen etter lutefisken fra Glea har økt jevnt de siste 15 årene, uten noen form for markedsføring. Bedriften så potensialet i denne unike lutefisken, og valgte i 2012 å gjøre en sterkere satsning i det regionale markedet. Glea fikk leveringsavtale med Coop, og lutefisken viste seg snart å bli svært populær blant kundene. Det at lutefisken presenteres i skiver med bein en litt annen presentasjonsmåte enn fileter, ble blant annet av kokker betegnet som en mottrend til vanlige filetstykker. Dermed ble Smaken sitter ved beinet slagordet for Glea-fisken. Glea så at de satt med et unikt nisjeprodukt, og valgte samme år å søke om Spesialitet -merking hos Matmerk. Lutefisken tilfredsstilte alle kriterier, og høsten Lisbeth Berg-Hansen og Olaf Pedersen D.Y fikk Glea tildelt diplomet med godkjenning av fiskeriministeren. Bedriften har valgt å konkurrere på kvalitet i stedet for pris, og lutefisken omsettes kun i fersk tilstand. Produksjon og eksport av tørrfisk er Gleas hovedvirksomhet gjennom de snart 80 årene firmaet har eksistert. Bedriften omsetter ca 250 tonn tørrfisk i året. De siste årene har det også åpnet seg et potensielt marked før tørrfisk i Norge. Glea har blant annet satset på en valset tørrfisk, etter nord-italiensk tradisjon. Dette produktet er ferdig til konsum etter utvanning i bare 48 timer en prosess som med vanlig, hel tørrfisk tar en uke. Den valsede tørrfisken egner seg dessuten svært godt som snacks helt uten salt og tilsettingsstoffer. NORSK SJØMAT

8 Eksporten av norsk sjømat til Sørøst-Asia har vokst med omtrent ti prosent både i volum og verdi til og med august i år. Se Sørøst-Asia! Da Sjømatrådet oppsummerte fjorårets sjømateksport, var det like viktig for oss å se i frontruta på årene som kommer, som å sjekke speilet for året som lå bak. En av trendene vi trakk fram, for at sjømatnæringen bør kjenne og kapitalisere på dem i årene som kommer, var veksten i Asia generelt og Sørøst-Asia spesielt. 8 NORSK SJØMAT

9 TEKST: JON ERIK STEENSLID, FISKERIUTSENDING SINGAPORE De ti siste årene har Norge eksportert 261 prosent mer sjømat til Sørøst-Asia, fra tonn i 2003 til tonn i fjor. Her er det også verdt å merke seg den viktige detaljen at fersk laks har fått en stadig større andel av eksporten, på bekostning av fryste produkter. Det henger sammen med at laksen i Sørøst-Asia i all hovedsak er råvare til sushi og sashimi, og til denne anvendelsen foretrekker både forbrukeren og den profesjonelle kokken fersk laks. Målt i verdi har sjømateksporten vokst med 767 prosent i den samme perioden, fra 55 millioner USD i 2003 til 477 USD i Tallene for året som vi snart legger bak oss, skriver seg rett inn i denne hyggelige statistikken: Til og med august har vi eksportert tonn sjømat til Sørøst- Asia, mot tonn i samme periode i fjor. Dette er altså en vekst på mer enn ti prosent. Like stor, altså på drøye ti prosent, er eksportveksten målt i verdi for den samme perioden: Fra 288 USD i fjor til 318 USD i år. Like viktig som slike gode tall og spennende prognoser, er det å se hva som ligger bak dem. Det underliggende trekket her er for det første en svært folkerik region, med til sammen 380 millioner innbyggere fordelt på landene Singapore, Thailand, Malaysia, Indonesia og Taiwan. Dernest har disse folkerike landene en sterk kultur for å spise sjømat, noe som senker barrierene også for norske produkter. Dette er faktisk den regionen i verden der det spises aller mest sjømat per person. Hvis vi ser på enkeltland, viser tallene for eksempel at befolkningen i Malaysia spiser hele 56 kilo sjømat per person. I Indonesia spiser de 36 kilo per person, og i Taiwan 34 kilo. Den sterke sjømatkulturen i regionen illustreres også av at landene er blant de største sjømateksportørene i verden. For eksempel er Thailand verdens tredje største sjømateksportør, etter Kina på førsteplass og Norge på andreplass. I møte med en i utgangspunktet sjømatelskende befolkning, har det hatt stor betydning at den norske laksen er etablert som den foretrukne råvaren i tradisjonsrike retter og oppskrifter i regionen. Sushi og sashimi er nevnt som det første og mest åpenbare eksemplet på dette. Et annet er hvordan laksen i Singapore har tatt plassen til lokal hvitfisk og er blitt en sentral del av den kinesiske nyttårsfeiringen. I Singapore er majoriteten av de 5,3 millioner innbyggerne singaporekinesere. Kinesisk nyttår er den viktigste av de tradisjonelle kinesiske helligdagene. Den starter nyttårsdag og slutter tradisjonelt med lanternefestival den 15. dag. Sentralt i feiringen står maten og lykkeretten Yu Sheng, som oversatt til norsk betyr rå fisk. Den består av strimlede grønnsaker, sashimilaks og saus. De som spiser mest Yu Sheng kan sette til livs inntil 25 lykkeretter under høytiden. Ergo like mange måltider med norsk laks. Denne lille matrevolusjonen er et resultat av langsiktig markedsarbeid fra 90-tallet og fram til i dag. Det har vært sterkt lagarbeid: Laksen ble først lansert som et luksusprodukt perfekt for inngangen til et nytt år, fordi Sjømatrådet jobber mye med opplæring av kokker i HoReCa-sektoren, ansatte i dagligvarehandelen og forbrukere i Sørøst-Asia. NORSK SJØMAT

10 rødt betyr lykke. Siden da har Norges sjømatråd sammen med eksportører, butikker og restauranter samarbeidet med å gjøre markedet kjent med produktet. I samme periode har det vært en stabil leveranse av kvalitetslaks fra Norge. I tillegg treffer vi en tidsånd der helse, sunnhet og ferskhet står sentralt. Sammen gjør dette at Norge lykkes. En stor befolkning og sterk sjømatkultur er imidlertid ikke nye trekk som alene kan forklare den sterke trenden vi ser for norsk sjømats del. Sterkere kjøpekraft hos en stadig større andel av befolkningen i regionen er også helt sentralt. Konsulentselskapet McKinsey anslår at 70 millioner av Indonesias 242 millioner innbyggere i dag tilhører det de kaller «den konsumerende klasse», det vil si de som har råd til å kjøpe konsumvarer. Ekspertene tror at denne gruppen vil være dobbelt så stor om bare sju år. Det betyr mye for produsenter av biler, air condition-anlegg, dagligvarer og selvsagt også for oss som jobber med sjømateksport. Den positive utviklingen i regionens økonomi og næringsliv medfører også at logistikken og verdikjeden blir stadig bedre, slik at enda flere får tilgang på fersk laks. Sjømatrådets rolle er å finne og utvikle slike lovende marked for norsk sjømat, så også i Sørøst-Asia. For å møte den sterke utviklingen vi ser i Sørøst-Asia, har vi to overordnede prioriteringer. Geografisk retter vi oss mot storbyene, fordi det er her det meste av konsumet skjer. I disse storbyene prioriterer vi særlig opplæring, av både kokker i HoReCa-sektoren, ansatte i detaljhandelen og forbrukere, all den tid laksen fortsatt er en forholdsvis nytt produkt i flere av disse byene. Tendensen vi ser for bruk av laksen, er at den behandles på samme måte og brukes i de samme oppskriftene som annen mer tradisjonell sjømat. Det medfører ofte for kraftig varmebehandling og et så begrenset bruksområde at den norske laksen ofte ikke kommer til sin rett. Vi får tilbakemelding både fra kokker og ansatte i supermarked og dagligvarebutikker at de ønsker å lære nye og alternative måter å behandle og tilberede laksen. Av den grunn prioriterer vi opplæring i hvordan den norske laksen kan tilberedes i mange ulike varianter, hvordan den kan deles og porsjoneres. Videre formidler vi omfattende kunnskap om produktet norsk laks; hvordan den blir produsert, hvilke positive helseeffekter den har og hvilket system Norge og havbruksnæringen har for å produsere sunn og trygg mat. Dette har stor verdi i møte med forbrukere i Sørøst-Asia. Undersøkelsene vi har om drivere for å velge laks, viser nemlig at miljøvennlig og trygg mat er viktig for konsumenten i denne regionen. Det er ikke vanskelig å forstå, når vi vet at Asia de siste årene har hatt en rekke matskandaler. Desto hyggeligere er det å se at de samme undersøkelsene viser at opphavslandet Norge er sterk assosiert med ren natur samt trygge og rene produkter. I tillegg er nytelse en viktig driver for å velge laks i Sørøst-Asia, forstått som både inspirerende og smakfull mat. Opphavsmerking av den norske laksen i både butikk og HoReCasektoren er således et viktig verktøy i dette arbeidet. Når vi snakker om vekstmuligheter til regionen, er det også riktig å peke på noen forutsetninger som per i dag gir den norske laksen klare begrensninger for vekst. God markedsadgang til det største landet, Indonesia, er en slik forutsetning. I Indonesia har norsk laks tre klare ulemper sammenlignet med sine nærmeste konkurrenter. For det første har land som Australia en frihandelsavtale med Indonesia, slik at de kan selge sin laks avgiftsfritt til mega-markedet. Norge er i prosess med sin frihandelsavtale, og når denne kommer på plass vil et viktig konkurrentfortrinn forsvinne. Den andre ulempen er at selv om indonesiske myndigheter og Mattilsynet i 2013 inngikk en gjensidig anerkjennelsesavtale vedrørende kvalitet og matsikkerhet for fisk og fiskeprodukter, er den norske laksen likevel pålagt en karantene på to døgn ved ankomst til markedet. Dette er verdifull tid for laksen, som allerede har brukt minst tre dager på transport fra Norge. Karantenen betyr også tid på lager som må betales av importøren. Den siste ulempen for norsk laks er kvotebegrensninger, som gjør at en importør har begrenset importkvoter på norsk laks. Dette utgjør nok den mest begrensende faktoren for økt eksport av norsk laks til Indonesia per i dag. Fra arbeidet vårt de siste årene, har vi imidlertid erfaringer som tilsier enormt vekstpotensial: Indonesere er opptatt av trygg mat og har stor interesse for importerte matvarer. Laks skiller seg ut med sin røde farge, er importert og svært godt egnet til sushi i landets mange fremvoksende sushirestauranter. I tillegg er entreprenør-ånden stor. For Sjømatrådet og norske eksportører betyr det at det er åpning for å drive offensiv markedsføring og benytte kreativitet for å få pengene til å rekke langt. I fjor fikk vi tilbud om å gjøre en av landets største fiskebutikker om til et utstillingsvindu for norsk sjømat. Vi fikk til og med tilbud om å bestemme navn, dekorere vinduene med Norge-logo og henge opp infoplakater om hvorfor kundene burde velge bare norsk sjømat. Pris: Gratis, så lenge vi kunne bidra med brosjyrer, oppskrifter og ideer til design. Kostnaden skulle sjømatbedriften bære selv. I år har vi blant annet blitt kontaktet av en av de største supermarkedkjedene med en forespørsel om å gi deres ansatte i fiskediskene opplæring i produktkunnskap og tilberedning av laks, slik at de både kan utnytte råstoffet bedre, samt gi sine kunder bedre produkter og større utvalg. Dette gjennomførte vi med så gode resultater at samarbeidet nå skal utvides til å omfatte flere treninger og mer utstrakt bruk av norsk opphavsmarkedsføring. Indonesiske konsumenter som har råd til å kjøpe importert mat har også råd til å spise sunnere. I landene i øst vil innbyggerne gradvis få økt bevisstheten om sunn mat og viktigheten av å spise mer sjømat. Den norske oppdrettslaksen er kjent som et trygt og sunt produkt som er tilgjengelig gjennom hele året og møter denne voksende interessen for sjømat. Så langt har Indonesia vært en sovende laksetiger, men om noen år vil veiene være bedre, flyplassen ha kapasitet til å lande full-lastede fly fra Europa og dagligvarekjeder, butikker, femstjerners hoteller og restauranter vil sprette opp som laks i en merd. Da vil behovet for laks fra Norge være det mangedobbelte av i dag og Indonesia sannsynligvis være vårt nye toppmarked i Asia. 10 NORSK SJØMAT

11 NORSK SJØMAT

12 TEKST: FRODE REPPE. FOTO: ERVIK LAKS & ØRRET AS Ervik Laks & Ørret AS har feiret 40-årsjubileum med landets høyeste driftsmargin Vi er godt fornøyde med resultatet, sier Synnøve Ervik, daglig leder i Erviks laks & Ørret AS til Norsk Sjømat. Selskapet har drevet med oppdrett siden Da fikk selskapet tildelt en konsesjon på kubikkmeter. Senere har selskapet kjøpt to nye tillatelser. Selskapet var i 2013 Norges mest lønnsomme oppdrettsselskap av dem som omsatte for mer enn 100 millioner kroner. Riktignok står Cermaq øverst i tabellen, men Cermaqs resultat er sterkt preget av Ewos-salget, som regnskapsteknisk utgjør 1,68 milliarder kroner av et driftsresultat på 2,88 milliarder kroner. I 2013 hadde Erviks Laks & Ørret AS en driftsmargin på hele 43,9 prosent. Dette er en margin de store selskapene bare kan drømme om. - De små oppdretterne forhindrer en bærekraftig utvikling i oppdrettsnæringa var innspillet til Marine Harvest i debatten som har rast om næringas valg av strategier for videre vekst. En slik uttalelse står i sterk kontrast til at Ervik Laks & Ørret AS aldri hatt verken rømminger eller PD. I tillegg har de god kontroll på lusa. - Vi er et lite selskap, og alle står på og gjør jobben sin. Vi har ikke hatt noe sykefravær, sier Synnøve. 12 NORSK SJØMAT

13 - Det er tre grunner til gode tall i Effektiv drift med håndtering av sykdom og lus bedre enn snittet i næringen. Optimalisert produksjon som har ført til økt slaktevolum og utsatt slakting 2012 til Det var også bedre priser i 2013 enn i 2012, sier hun. Hun er glad for å være blant de mest lønnsomme ligger også an til å bli et godt år. - Totalt er vi nå sju ansatte i selskapet, fire røktere, en driftsleder, en produksjonsansvarlig og meg, beretter hun. Fisken slaktes hos InnovaMar, fabrikken til Salmar. Gode arbeidskamerater Rolf, Morten Egil, Synnøve, Kolbjørn Svein, Asgeir og Bjørn Håkon - Det meste av fôringen skjer ved merdkanten fra oppdrettsbåtene våre. Vi mener at det er en stor fordel at de ansatte er på merdkanten og følger med når det fôres. Norsk Sjømats utsendte har hatt gleden av å jobbe i samme lokalene som Synnøve og mannen Kolbjørn Svein, og har dermed fått fulgt dem ganske tett i en periode der ikke alt var bare rosenrødt når det gjaldt prisene på laks. Fokuset har alltid vært fiskevelferd og smittekontroll, og dette er sannsynligvis en av faktorene som har ført selskapet gjennom de stormene næringa har opplevd siden ILA på 90-tallet satte imidlertid selskapet alvorlig tilbake, men de kom seg gjennom det, og ikke minst lærte de av det. En av lærdommene medførte innkjøp av eget notspyleutstyr, og full smittekontroll av eksterne aktører. Ervik Laks & Ørret AS Driftsresultatet for 2013 landet på 70,1 millioner kroner, mot 2 millioner kroner året før. Omsetningen økte fra 45 millioner kroner i 2012, til 159,5 millioner kroner i fjor. Resultatet før skatt ble på 71,9 millioner kroner (3,9 mill i 2012), mens selskapet sitter igjen med 52,2 millioner kroner etter at skatten er betalt. NORSK SJØMAT

14 Fjellbonden fra Tydal som sjømatprodusent Oppe i Tydalen, en liten fjellbygd i Trøndelag langt fra kysten og resten av havbruksnorge finnes det i dag en bedrift som produserer kanskje Norges beste rakfisk, med flere gullmedaljer ligger kanskje noe i dette. Opphavet til den gode rakfisken har nok sin naturlige forklaring, Nesjøen blir av mange regnet som en av verdens beste røyevann og det er her stammen til tydalfisken kommer fra. Nesjøen i Sylan Nesjøen ligger Sylan helt inn mot svenskegrensen. I harmoni med naturen har Tydalfisk klart å hente ut en råvare og et produkt som gjenspeiler Sylan, både i opplevelse og smak. De gamle tradisjonene ble satt i system og nå i dag produserer Tydalfisk den beste rakfisken, av den beste råvaren. Landbasert oppdrett Helt siden starten har Tydalfisk satset på landbasert oppdrett av Røye. Med kjent teknologi fra havbruksnæringen har fjellfolket klart å gjøre husdyr av Røya. Med egen stamfisk og klekkeri kontrollerer bedriften hele prosessen. Biologien er viktig og Tydalfisks ansatte har lang erfaring fra havbruksnæringen. Som et av flere store konkurransefortrinn er kanskje det å produsere egen fisk den største, med lokal forankring i tradisjoner og råstoff har Tydalingene det som skal til for å lage verdens beste rakefisk. Markedet Tydalfisk hadde som målsetning å produsere og selge alt som fersk fisk, men med gamle tradisjoner i minne begynte bedriften å tenke videreforedling. Det ble da ett naturlig valg å satse på rakfisk. Rakfisk, som i utgangspunktet var en fattigmanns kost. Raking av fisk var vanlig og en effektiv metode å lagre fisken over tid. Før i tiden ble rakfisken tilberedt på mange måter for- 14 NORSK SJØMAT

15 TEKST: JENS P. SVELMO telles det om fra de eldre i fjellbygda, den ble blant annet kokt og stekt som middag for å dekke sulten hos familier i vinterkulda. Mye har skjedd, og rakefisk har de siste årene blitt svært populært, vi ser at ungdommen tar til seg denne tradisjonen og arrangerer rakefisklag nå i førjulstider. Røya som råstoff Røye er veldig godt egnet til rakfiskproduksjon, da den er magrere i fettinnhold enn f.eks. regnbueørret, dette gjør den renere på smak og har lengre holdbarhet i forhold til harskning. Når rakefisken skal produserer stilles det ekstraordinære strenge krav, både fra myndigheter og kunder. Det er derfor veldig strenge kvalitetskrav på råstoff, hygiene og renslighet ved denne type produksjon. Det er derfor en trygghet å sitte på hele verdikjeden selv. Rakefisken blir til Raking av fisk ble gjort for å konservere den til vanskeligere tider, og tilgangen på salt og sukker var viktig. I gamle dager ble det brukt salt da sukker kostet for mye. I dag derimot tørrsaltes røya med en bestemt mengde havsalt, det tilsettes så en bestemt mengde sukker, dette for å starte fermenteringen av fisken. Fisken legges da lagvis i butt. Buttene settes inn på kjølelager i en bestemt temperatur. Fisken ligger så i ønsket ant. Mnd. på butt i henhold til temperatur før den er klar til bruk. Desto lengre fisken ligger på modning i butt, desto sterkere smak og lukt vil fisken få. Tydalfisk produserer i dag 3 typer lagring på fisken, mild, lagret og vellagret. Vår rakfisk ligger i dag tilgjengelig i flere butikk kjeder i Norge. Vår anbefaling til å tilberede rakfisk Rakfisk-fat: Rakfisk fra Tydalfisk Mandelpotet Røros-smør Rørosrømme Løk Flatbrød Rakfisk-wrap: Rakfisk fra Tydalfisk Tortilla lefse Rørosrømme Løk Ruccola-salat Event. litt hakkede rødbeter. Tileredning finnes bak på emballasjen på våre produkter. NORSK SJØMAT

16 AV HEN TEKST OG FOTO: ARNØY LAKS AS Jubileumsfest Arnøy Laks AS Arnøy Laks AS ble stiftet 30. juni 1984 og selskapet har således 30-årsjubileum i Arnøy Laks AS har hele tiden vært et lokalt eid havbruksselskap på Lauksletta på Arnøy i Nord-Troms. I dag er selskapet fortsatt lokalt eid, og eierne er tre av de fire opprinnelige eierne, Reidar Berg, Geir Nygaard og Tor Nygaard, mens Arvid Kjeldsberg valgte å selge seg ut på et tidligere tidspunkt. I dag er Arnøy Laks AS det siste lokalt eide havbruksselskapet nord for Tromsø. Selskapet har utviklet seg gradvis gjennom oppturer og nedturer i næringen. I dag har selskapet en produksjon på om lag 5000 tonn sløyd laks og har en årlig omsetning på nærmere 200 mill. Selskapet er integrert fra settefisk til marked, med et oppgradert og moderne settefiskanlegg samt et nytt og moderne slakteri. Settefiskproduksjon og slakting skjer i de heleide datterselskapene 16 NORSK SJØMAT

17 Elvevoll Settefisk AS i Storfjord og Arnøy Laks Slakteri AS på Lauksletta. I tillegg til egen produksjon har konsernet slaktet om lag 5000 tonn for andre havbruksaktører i regionen. Totalt sysselsetter konsernet om lag 40 mennesker. Den 23. august arrangerte bedriften en storstilt jubileumsfest i anledning 30-årsjubileumet. På formiddagen ble det arrangert åpen dag med fiskesuppe og kake, omvisning på slakteri og ventemerdanlegg, samt demonstrasjon av en moderne arbeidsbåt. For de minste ble det satt opp to hoppeslott og delt ut popcorn og brus. Om kvelden ble det arrangert fest-middag med underholdning. Alle bedriftens ansatte med følge, samt kunder, leverandører og forretningsforbindelser fra nært og fjernt deltok. Totalt var det 125 gjester til bords. Hotell Maritim på Skjervøy leverte en fantastisk sjømatbuffet. Daglig leder Håvard Høgstad holdt tale for gjestene og oppsummerte både dagens status og framtidsutsiktene, der et solid Arnøy Laks AS har nye generasjoner inne i selskapet og der alt ligger til rette for at man fortsatt skal kunne være et lokalt eid familieselskap. Styreleder Tor Nygaard tok gjestene med på en historisk gjennomgang av befolkningsutvikling og tidligere tiders fiskeriaktivitet i bygda. Både Ingrid Evertsen og hennes alter ego Mossa dukket opp og fortalte hvor skapet skulle stå. Det nordnorske soulbandet «A band called Oh!» leverte soulmusikk av internasjonal klasse til stor begeistring. Etter festmiddagen ble dørene åpnet og det var invitert til gratis fest for alle som ville komme. Den Tromsø-baserte musikeren Lasse Ingebrigtsen med bandet LIPS leverte feststemning til de sene nattetimer. NORSK SJØMAT

18 Foto: Tom Haga/Norges sjømatråd TEKST: MARTE SØRBØ HOHOLM Gladbrygga. Foto: Marten Briil. Akvakultur i Vesterålen bli med på laksesafari! Norge er verdens største produsent av atlantisk laks med omlag 60% av verdensmarkedet. Vi produserer mat for millioner hver eneste dag, allikevel har de fleste av oss liten kunnskap om havbruk. Spennende med lakseoppdrett. Foto: Kine Anette Johnsen. En glad brygge I 2011 åpnet Akvakultur i Vesterålen på Gladbrygga i bygda Blokken, i Vesterålen. AiV er et aktivt oppdrettsanlegg og et visningsanlegg for havbruk, der du kan oppleve hvordan vi i Norge driver havbruk og hvorfor vi er de flinkeste oppdretterne i verden. Akvakultur i Vesterålen kjøpte Gladbrygga hos Blokken Skipsverft i Gladbrygga har de senere årene gjennomgått en omfattende restaurering, og er en praktfull og velholdt brygge. Gladbrygga er også et spennende nordnorsk byggverk og en viktig del av vår felles kulturarv her i Vesterålen. Akvakultur i Vesterålen er eid av Nordlaks As, Nord-Norges største havbrukskonsern og en av Vesterålens viktigste hjørnestensbedrifter. Blokken en levende bygd I Blokken er det gjort arkeologiske funn som forteller oss at her har det bodd folk helt tilbake til steinalderen. Det er ikke så rart at de valgte Blokken som boplass, området er godt skjermet for vær og vind, og har veldig gode forhold for fiske og fangst. I Gladbrygga har det vært stor aktivitet med båter, dampskipskai, ekspedisjon, varelager og nothus. Hit kom lokalbåten fra Sortland med varer, post og folk. Blokken er også i dag en levende bygd med mye aktivitet. Riktignok har bygda opplevd fraflytting, her er det bare 90 fastboende, men sett i forhold til folketallet er dette en bygd der mye skjer. Hver dag pendler folk fra mer sentrale strøk for å arbeide på Gullkista, Verftet eller hos Gladbrygga anno 1939 med brygger, nothjell og steinmoloen som binder Gårdsøya til fastlandet. Lån av foto: Bjørn Glad. 18 NORSK SJØMAT

19 [ ] TEKST: EV Utstillingene. Foto: Marten Briil. Havdyr inni krypetunellen. Foto: Marten Briil. Akvakultur i Vesterålen. Det er en bygd med sterkt samhold, og de som kommer herfra er stolte av det nå som før. Et havanlegg i miniatyr Anlegget vårt består av havanlegg med laks og ørret og en liten fôrflåte, resepsjon, fiskeutsalg og garderober for publikum i «Gammelbutikken», samt passasjerbåten "MS Kine Anette", som er godkjent for 12 personer. Vi har utstillinger om norsk oppdrettshistorie og moderne havbruk i dag, hvor du blant annet finner en krypetunell for barn, dataspill, fôrutstilling, spennende filmer, undervannskamera og et 12 meter langt kart som ved lyspunkter viser aktivitet tilknyttet havbruk langs kysten av Nord-Norge. Alle som besøker oss får også være med ut på båttur for å besøke laksen i merdene. På havet vil du få møte de som jobber med fisken, og hvem vet kanskje du også får prøve å fôre laksen vår? Besøket avsluttes med en smaksprøve på røkt laks eller ørret fra vår egen produksjon. Stort fokus på rekruttering Havbruk er, sammen med fiskeri, den viktigste næringen i Vesterålen, og er en av bærebjelkene for videre utvikling, bosetting og vekst langs kysten av Norge. Det er en moderne og sammensatt næring, som i fremtiden vil trenge dyktige medarbeidere innen mange fagfelt, som ønsker å satse på havbruk, og som kan tenke seg til å bosette seg i distriktene. Sett i forhold til størrelsen og viktigheten av næringa, vet folk flest lite om havbruk. Dette gjelder også unge mennesker som skal gjøre yrkesvalg, og en av de viktigste oppgavene til AiV er derfor å drive aktivt rekrutteringsarbeid gjennom å invitere barnehager og 9.-klasser i Vesterålen på besøk og delta på utdanningsmesser. Vi har også vært en viktig pådriver i oppstarten av VG2 Akvakultur ved Sortland videregående skole, og der vi bidrar som praksisplass for elevene hver uke. Åpningstider og priser AiV er åpent hele året, etter avtale. I sommersesongen, 15. juni til 15. august, har vi faste åpningstider mandag - fredag kl Voksne: 150 NOK Barn under 16 år/student: 100 NOK Barn under 6 år: fri inngang Familie (2+2): 360 Skole og barnehager: fri inngang Ta kontakt og avtal besøk Telefon: E-post: Hjemmeside: Hvor er vi? Akvakultur i Vesterålen ligger i den lille bygda Blokken i Sortland kommune. Det tar ca. 35 minutter å kjøre med bil fra Sortland. Du kan komme til Blokken med bil eller privat båt, og det er kort vei både til Sortland og Stokmarknes hvis du kommer fra havsiden. Adresse: Gårdsøyveien 32, 8406 Sortland. Røkter og guide Lasse Harr er glad i laks! Foto: Marten Briil. Forum for Visningsanlegg i Havbruk (ViH) ViH arbeider for å fremme visningsanleggene sine interesser og samtidig sørge for koordinering av materiell, blant annet med informasjon til besøkende. Norsk Sjømats Landsforening (NSL) er forumets sekretariat. I denne og de neste utgavene av Norsk Sjømat vil vi presentere de ulike visningsanleggene som er medlem av ViH. NORSK SJØMAT

20 20 NORSK SJØMAT

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no September 25. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 661 000 tonn

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter DEFINERE FOKUS Bakgrunn og målsetting med prosjektet Oppdrettsfisk er Norges mest utbredte husdyr, men dette gjenspeiles i liten grad i nye produkter. Kompetansen er fortsatt knyttet til fangst og råvareproduksjon,

Detaljer

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF

Detaljer

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2011 Veien videre Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hva vi har fått til så langt Markant forbedring i sykdomsbildet Fra 20 tilfelle av Francisella i 2009 til 3 i 2010. Dypere

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film Konserv I dag handler røyking, salting og graving av fisk kun om smak. Men før dypfryseren ble vanlig, måtte maten konserveres for å at man skulle ha mat på de tidene den ikke var mulig å få tak i fersk.

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

HAVBRUK Utstyr for vasking under vann

HAVBRUK Utstyr for vasking under vann HAVBRUK Utstyr for vasking under vann Tilpasset forskjellig typer installasjoner Pontonger Merderinger Landganger Brygger Flåtesider Og andre undervannsinstallasjoner works for you MARINE_HPW_Broc_NO ny.indd

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Reisebrev fra Kina. Målet med oppholdet. Noen høydepunkter. Reisebrev hjem fra Kina-reise 2012. Kort om Kina

Reisebrev fra Kina. Målet med oppholdet. Noen høydepunkter. Reisebrev hjem fra Kina-reise 2012. Kort om Kina 18. februar 8. februar 8/-01 Reisebrev fra Kina Reisebrev hjem fra Kina-reise 01 Noen høydepunkter 19/-01 0/1-01 /-01 4/-01 Besøk på fiskenmarkedet i Beijing Besøk på den Norsk ambassade i Beijing, middag

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet 2 av 6 Bakgrunn for prosjektet Teknologirådet Uavhengig rådgivende organ Storting og regjering

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS Forbedret tarmfunksjon Forsterker slimproduksjonen Forbedrer immunforsvaret og motstandsevnen mot

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

SalMar ASA. Regionansvarlig Asia Geir Wærø Frøya 17 april 2012

SalMar ASA. Regionansvarlig Asia Geir Wærø Frøya 17 april 2012 SalMar ASA. Regionansvarlig Asia Geir Wærø Frøya 17 april 2012 Innhold Dette er SalMar Syklisk næring Innovasjon og utvikling 2 SalMar ASA Nord-Norge: 23 konsesjoner 18 700 tgw (2011) SalMar Japan KK salg

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

SNAPSHOT SØR-ØST ASIA. Laksekonferansen, 10. oktober 2013

SNAPSHOT SØR-ØST ASIA. Laksekonferansen, 10. oktober 2013 SNAPSHOT SØR-ØST ASIA Laksekonferansen, 1. oktober 213 SØR-ØST ASIA STØRRE OG SNART RIKERE ENN EUROPA Sør-Øst Asia = Malaysia (29 mill), Indonesia (242 mill), Singapore (5 mill), Thailand (66 mill), Vietnam

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Mainstream Norway Krav Til kompetanseendring Landskonferansen 23. oktober. Langsiktig rekrutteringsarbeid fr «barnehage til universitet» Jobb i Mainstream = Livslang læring Mitt ansvarsområde: HMS Koordinator

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Presentasjon av ESPEVÆR RØYKERI

Presentasjon av ESPEVÆR RØYKERI Presentasjon av ESPEVÆR RØYKERI Om Espevær Røykeri AS Espevær Røykeri er et lakserøykeri med 5 ansatte. Vi er lokalisert på Espevær, Bømlo Kommune, Hordaland. På Concordia på Espevær er det blitt drevet

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Bruker du disse tipsene kan du imponere med lekker og velsmakende sushi. I Norge har vi tilgang på noen av verdens beste råvarer fra havet, og de fleste dagligvarebutikker

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel. Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS

Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel. Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS 19ansatte FoU, Norges største private forskningsstasjon,

Detaljer

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd?

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Kristian Henriksen TEKMAR 2015 1 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 1 Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 2 Marine Harvest i korte trekk Et av verdens ledende sjømatselskap Verdens største

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav?

Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav? Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav? Vidar Engen 23. Januar 2012 Kast ankeret hos forbrukeren Investering i forbrukerinnsikt, like viktig som investering i fangst og produksjon. Avsändare/Producent

Detaljer