Planbeskrivelse. Planens navn: Rypklubbeidet Planens ID: Dato for siste revisjon: Dato for vedtak i kommunestyret: Side 1 av 68

Transkript

1 Planbeskrivelse Planens navn: Rypklubbeidet Planens ID: Dato for siste revisjon: Dato for vedtak i kommunestyret: Planområdet Rypklubbeidet og del av Rypefjord Side 1 av 68

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for reguleringen Om forslagsstiller Historikk Mål og ambisjoner Planavgrensning Planer som oppheves Vurdering av kravet til konsekvensutredning Relevante rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser 6 2. Beskrivelse av planområdet Beliggenhet Planstatus Eiendomsforhold Annen relevant informasjon Tilstand og bruk 8 3. Planprosess og medvirkning Om planprosessen Innspillene ifm oppstartsvarsel Planforslaget Arealbruk Begrunnelse for valgte løsninger Gjennomføring Konsekvenser av planforslaget Forskrift om konsekvensutredninger Metode Prissatte konsekvenser av tiltaket Budsjettkostnad Ikke prissatte konsekvenser Sammenstilling av konsekvensene Risiko- og sårbarhetsanalyse Metode Kartlegging av risiko 59 Side 2 av 68

3 6.3 Vurdering av risiko Sjekkliste med hendelser, konsekvenser og tiltak Konklusjon: Analyser av aktuelle hendelser Behandling av planforslaget Offentlig ettersyn Innspillene ifm offentlig ettersyn Endringer i planforslaget 68 Side 3 av 68

4 1. Bakgrunn for reguleringen 1.1 Om forslagsstiller Tiltakshaver: Hammerfest kommune som også er grunneier. Konsulent: Areal +, prosjektleder Olav Talle, er valgt leverandør av oppdraget etter anbudskonkurranse, utlyst på Doffin database. 1.2 Historikk Etablering av gassutvinning i Snøhvit-feltet har gitt betydelig vekst i Hammerfest, både i forhold til befolkning og næringsvirksomhet. Oppstarten av oljeutvinning i Goliat-feltet vil gi ytterligere ringvirkninger for tilknyttede næringer. Hammerfest utgjør også et regionalt knutepunkt for transport og kommunikasjon og har fylkets største havn som er klassifisert som regional stamnetthavn i nasjonal transportplan. Som følge av gass- og petroleumsvirksomheten vokser havnevirksomheten og behovet av næringsarealer for sjørettet virksomhet stort. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel ble det pekt på stor mangel på arealer med gode havneforhold. Rypklubbeidet er et av slike arealer og må derfor utvikles til næringsformål. 1.3 Mål og ambisjoner Rypklubbeidet skal tilrettelegges slik at havnen og sjørettet virksomhet i Hammerfest kan fortsette å utvikles. Planen skal også gi plass for kommunens egne prosjekter, samtidig som man sikrer deler av behovet for masser til kommende byggeprosjekter. Det skal også legges til rette for et renseanlegg for kloakk som skal bidra til å modernisere avløpssystemet i byen for framtidig vekst. Det er svært gode havneforhold på eidets østside, mens vestsida er grunnere og kan utvides med fyllinger. Kommunens overordnede mål i strategisk næringsplan er: Hammerfest skal utvikle en internasjonalt anerkjent energi- og industriklynge. Hammerfest skal være et knutepunkt for utviklingen i nord, med konkurransedyktig infrastruktur og logistikkløsninger. Hammerfest skal være et kompetent og ledende tyngdepunkt innen hav- og kystnæringene. Kommuneplanens samfunnsdel har satt som et overordnet mål å tilrettelegge for nye bedriftsetableringer, samt å ivareta de muligheter som ringvirkningene fra petroliumsvirksomheten gir. En prioritert oppgave er derfor å tilrettelegge arealer for aktiviteter basert på disse bivirkningene fra Snøhvitprosjektet og kommende utbygging av Goliat-feltet. Følgende delmål er formulert i kommuneplanen: Å tilrettelegge for varig etablering av servicebedrifter til petroleumsvirksomheten. Side 4 av 68

5 Å sikre tilgangen til maritime og landbaserte beredskapsressurser som er dimensjonert for petroleumsvirksomhet og skipstransport. Å fremme et konkurransedyktig havnetilbud for alle havnebrukere. 1.4 Planavgrensning På kartet over er planavgrensning tegnet inn på kart. Avgrensning i vest er en utfylling i sjøen, i nordvest inntil nabogrense, og i øst er kommunal veg til rv. 93, og vegkryss/rundkjøring på rv. 93 tatt med. I sør er areal til utvidelse av havneområde tatt med i planområdet. 1.5 Planer som oppheves Arealet vest for boligfeltet Rørvik I er tidligere uregulert. Deler av reguleringsplan for Rørvik I, kommunal veg i nordøstre del av planområdet, blir endret i denne reguleringsplanen. 1.6 Vurdering av kravet til konsekvensutredning I henhold til Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger er det i denne planen krav om konsekvensutredninger. Planen skal tilrettelegge for havn med kapasitet for fartøy større Side 5 av 68

6 enn 1350 tonn, hvilket hører til vedtak som alltid skal konsekvensutredes i henhold til forskriftens 2f. I tillegg kommer reguleringsplanen i konflikt med samiske utmarksnæringer, noe som i henhold til forskriftens 4 utgjør krav om at konsekvensutredning skal lages dersom tiltaket ikke er i tråd med kommuneplan eller dersom tiltak planlegges for industriformål med bruksareal større enn 5000 m 2, jfr. forskriftens vedlegg II. I gjeldende kommunedelplan for Rypefjord vedtatt i 1997 er Rypklubbeidet lagt inn som industriformål, men det er behov for et større industriareal enn det som er spesifisert i kommunedelplanen. Temaene reindrift, vegatkomst, klima, forurensning, landskap og kulturvern er aktuelle i konsekvensutredningen. 1.7 Relevante rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser Relevante rikspolitiske retningslinjer: Støy i arealplanlegging, T-1442, av Klima- og energiplanlegging av Beskrivelse av planområdet 2.1 Beliggenhet Området ligger i nordvestre del av Rypefjord, 3 km sør for Hammerfest. Rypklubbeidet består ev en delvis utfylt landstripe og er knyttet sammen med riksveg 94 via en kommunal veg, med lengde ca. 1,2 km. Side 6 av 68

7 2.2 Planstatus Gjeldende planer innenfor området: Kommunedelplan for Rypefjord. Området i Rypklubbeidet er ikke regulert. I kommunedelplan er området avsatt til industri på eidet, med LNF-soner på begge sider. Det går en passasje for rein, også dette LNF-sone, gjennom industriområdet. Bestemmelser knyttet til Rypklubbeidet i kommunedelplanen: Et privat område på ca. 30 dekar. Har atkomst via privat bomveg. Privat vannledning, ingen kloakkledninger. Arealer til ny virksomhet/utvidelse av eksisterende. En del av området skal benyttes som massedeponi, der all midlertidig og mer permanent lagring av masse skal foregå. Ved utarbeidelse av reguleringsplan og utbygging av området må det sikres trekkvei for reinen ut til Rypklubben. Utsnitt av kommunedelplan for Rypefjord Området var eid av Esso fram til 2003, da kommunen kjøpte området. I dag er området kommunalt, og det er kommunal veg fra riksveg 94. Reguleringsplan for Rørvikvannet, pluss 4 boligtomter. Reguleringsplan for Rørvik I og II. Reguleringsplan for to forretningstomter på nordsiden av Rypklubbveien. 2.3 Eiendomsforhold Området består av eiendommene Rypklubbeidet M 0369 og Ytre Rypefjord M Hammerfest kommune er tinglyst eier av begge eiendommene og har tidligere leiet ut areal for midlertidige virksomheter som nå har opphørt på Rypklubbeidet. Hammerfest Havn disponerer kaianlegg og bygninger for midlertidig bruk i påvente av at havnen opprustes. 2.4 Annen relevant informasjon Relevante kommunale planer, vedtekter, utredninger, mv: Hovedplan for vann. Hovedplan for avløp. Parkering: Kommunen har ingen krav direkte rettet mot industri i parkeringsforskriften. Veileder for belysning og skilt. Byggeskikkveileder. Side 7 av 68

8 Skredkart. Her brukes det kartet som ligger i kommunens GIS-base. 2.5 Tilstand og bruk Vegatkomst er en kommunal veg som tar av fra riksveg 94 til et kommunalt boligfelt. Nærmest riksvegen er det også etablert noen bedrifter. Vegen har fast dekke og god standard fram til boligfeltet. Rypklubbveien, mot øst og veg 3 Fra avkjøring til kommunalt boligfelt fortsetter en smal og rasfarlig bomveg ut til Rypklubbeidet. Rypklubbveien, mot vest og veg 4 Over en lengre strekning går vegen i bru i betong som er bygget på fjellet. Denne er av eldre dato, og dekket har sprekker og er i dårlig forfatning. Det viser tydelig rester av stein som har rast fra Rypefjellet, og det viser tydelig sprekker i fjellet og fare for flere steinsprang. Rypklubbeidet, mot Rypefjellet Eksisterende kaianlegg på Rypklubbeidet Området brukes i dag til midlertidig lagring og oppstilling av båter, da havnekaien er i for dårlig stand til å benyttes for godshåndtering. Det lagres også masser med en varierende grad av Side 8 av 68

9 forurensning på eidet. Området brukes også som turområde av befolkningen i Rypefjord.Eksisterende kai har en lengde på ca. 50 m, er smal og trang og er i dårlig forfatning. Rypklubbeidet, slik det ser ut i dag,2010/2011 Det er bratt fjellside i bakkant med fast fjell, men sannsynligvis med fare for snøras. Eventuell rasfare vil bli vurdert i planprosessen. Stedet bærer preg av en historie med tankanlegg som Esso etablerte i 1913 (i forgrunnen på bildet over). Tankanlegget ble brent av tyskerne i 1944, men ble bygd opp på nytt, og virksomheten pågikk til begynnelsen av 1990-tallet. Kommunen brukte området bak tankanlegget til deponi av søppel som har blitt anvendt til utfyllinger. På den nordvestlige del av eiendommen har det vært asfaltanlegg på 2000-tallet, med en begrenset driftstid på under 2 år. Under andre verdenskrig ble et antall bergrom anlagt for lagring av krigsmateriell, og det viser rester etter disse rommene også i dag. 3. Planprosess og medvirkning 3.1 Om planprosessen Det ble holdt oppstartsmøte i prosjektet 9. november Innledningsvis ble det holdt møte og befaring med Hammerfest Havn om innspill til nytt havneområde, og det ble holdt møte med Statens vegvesen for å få avklart utforming av framtidig vegkryss/rundkjøring med rv. 94. Side 9 av 68

10 Med på befaring var også geolog som skal vurdere fjell i forbindelse med tunnel og rasfare, ekspertise på klima som skal vurdere vind og snøfokk og landskapsarkitekt og vegplanlegger. Forslag til planprogram ble anbefalt av planutvalget i Hammerfest kommune den 15. februar 2011, sak 2011/1140. Forslag til planprogram, med varsel om oppstart av planarbeid, ble sendt ut på høring og offentlig ettersyn den 7. mars 2011, med høringsfrist 26. april. Planprogrammet ble godkjent i planutvalget 31. mai Det har i prosessen så langt vært arbeidet med forslag til organisering av det framtidige industriområdet. I påvente av geologirapport har det vært sett på alternativer til trasé for tunnelpåhogg. Det planlegges et areal for kloakkrenseanlegg, og det har vært sett på ulike plasseringer av dette som skal komme tidlig etter at planen er godkjent. Plassering av tomt til renseanlegg kan ikke komme i konflikt med masseuttak /dagbrudd og utfylling av masser i sjøen i vestre del av området. 3.2 Innspillene ifm oppstartsvarsel Det kom inn 8 merknader til varsel om oppstart av planarbeid / forslag til planprogram, fra: 1. Hammerfest Energi 2. Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark 3. Kystverket i Troms og Finnmark 4. Fylkesmannen i Finnmark 5. Finnmark fylkeskommune 6. Sametinget 7. Universitetet i Tromsø, Tromsø Museum 8. Statens vegvesen Merknadene er behandlet på følgende måte: 1. Hammerfest Energi, brev av Hammerfest Energi har i dag høyspentledning (luft) som forsyner området. Linja er bygd i 1960 og har kapasitet sett i forhold til dagens effektbehov. I tillegg er det to frittstående nettstasjoner på Rypklubben. Det er vanskelig å si om dagens kapasitet er tilstrekkelig for framtidig behov, da det er uklart hva som kommer av industri, og hvilke effektbehov som kreves. Framføring av høyspentkabel i jord vil også kunne bli vurdert hvis atkomsten til Rypklubben blir forbedret. Dagens høyspentledning blir da revet. Bredbånd til Rypklubben er ikke utbygd i dag, men ved en industrietablering vil det være mulig med framføring til området. Kommunens kommentarer: Merknadene tas til etterretning. Side 10 av 68

11 2. Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark, brev av I vinter har distriktet blitt kontaktet og orientert om at Hammerfest kommune har startet opp reguleringsplanarbeid for Rypklubbeidet. De er invitert til et møte med kommunen for å diskutere problemstillinger omkring planen, men pga reinflytting har det ikke vært mulig å avholde det. Deler av Rypklubbeidet er LNF-område som sikrer trekk for rein mellom Rypefjellet og Rypklubben, jfr. vedtak av Kommunen har signalisert at de vil beholde denne. Dette er positivt for reindriften, da reinen blir sikret tilgang til de gode grasbeitene på Rypklubben. Området er i dag et eget inngjerdet område for deler av oksereinstammen av Kvaløyflokken. Sjøl om store deler av Rypklubbeidet er avsatt til industri, har dette i praksis vært åpent område også for rein. Innenfor sonen finnes det flekker av naturlige beiter for rein som det har blitt beitet på. Industriaktiviteten over tid har vært varierende, hvor det til tider har vært ingen aktivitet. Reindriftsforvaltningen sitt standpunkt til reguleringsplan er at trekkveien til og fra Rypklubben sikres også i framtiden. Som tidligere ønsker de også nå at ny regulering ikke bør utvides utover det som er avsatt til industri i kommunedelplanen. Kommunens kommentarer: I forslag til ny reguleringsplan for Rypklubbeidet legges det opp til en grønn sone som sikrer bl.a. trekk for rein mellom Rypefjellet og Rypklubben. Framtidig industriområde vil bli utvidet i forhold til det som er avsatt i kommunedelplanen, både på landsiden og med utfylling i sjø. Utfyllingen i sjø er nødvendig for å få tilstrekkelig areal for å forsvare en investering i ny atkomstveg og ny rundkjøring på rv. 94. Utvidelsen på land er tenkt nordover til tomtegrensen mellom Hammerfest Kommune og Fefo. Hele eller deler av arealet vil bli inngjerdet av sikkerhetsmessige grunner, men den grønne sonen skal holdes fri for hindringer. I det nye planforslaget vil konsekvensene av de nye tiltakene bli nøye vurdert. 3. Kystverket i Troms og Finnmark, brev av Kystverket mener planen bør inneholde opplysninger om gjeldende regelverk utover planbestemmelsene, for å gjøre planen mer informativ og hensiktsmessig for brukere og eventuelle utbyggere. Alle tiltak/byggearbeider langs land og ut i sjøen må i tillegg til behandling etter plan og bygningsloven også behandles etter havne- og farvannsloven av 17. april 2009 nr. 19. Planområdet er i kommunens sjøområde. Planlagte tiltak innenfor planområdet som krever tillatelse etter havne- og farvannsloven, må få tillatelse fra kommunen. Unntaket er for tiltak som faller innenfor tiltaksforskriften, som krever tillatelse fra Kystverket. Det går en sjøledning langs land i planarealet. På vestsiden går det to sjøkabler, litt lengre fra land. Planlegges det tiltak som påvirker eventuelle ledninger eller kabler i sjøen, må dette avklares med eierne av disse. Dette er et privatrettslig hensyn. Hammerfest er stamnetthavn, med Melkøya og Polarbase. Her går hovedleden inn til kai, og Polarbase ligger ganske nær planområdet. Planlagte tiltak som kan skape hinder for den generelle ferdsel krever tillatelse fra Kystverket etter tiltaksforskriften. I forbindelse med utbyggingsplaner må det ikke føres opp bygg og lignende som kan komme til å skjerme for lyset fra lykter og fyr. Planområdet ligger i nærheten av to fyrlykter. Side 11 av 68

12 Kommunens kommentarer: Informasjon om gjeldende regelverk, utenom planbestemmelsene, kan inngå i planbeskrivelsen. De andre merknadene tas til etterretning. Det ser ikke ut til at tiltak i planområdet vil ha innvirkning verken på fyrlyktene eller andre navigasjonsinnretninger i området, men dette vil sjekkes opp i planarbeidet 4. Fylkesmannen i Finnmark, brev av I planprogrammet bør det kort redegjøres for hvilke metoder som skal benyttes for å vurdere de ulike temaene. Planprogrammet må videre utformes slik at det kan ta stilling til om utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med programmet. En bør også si noe om hvilken informasjon kommunen har om de aktuelle utredningstemaene. Fylkesmannen ber om at metodikken beskrevet i Statens vegvesen Håndbok 140 for konsekvensanalyser skal benyttes i utredningsarbeidet. Kommunen har ikke sagt noe om at planlagt tiltak kan få konsekvenser for de nevnte temaene på side 13 i planprogrammet. Det er heller ikke gjort rede for behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Slik forslag til planprogram nå foreligger, oppfyller det ikke kravene som stilles til planer som omfattes av kravet om konsekvensutredning, jfr. 4-2 andre ledd i Plan- og bygningsloven. Viktig i arbeid med planprogrammet, og etter hvert konsekvensutredningen, vil være å vurdere relevante og realistiske alternativer for lokalisering av utbyggingen. Det dreier seg om alternative områder for lokalisering, om ulik plassering innenfor reguleringsområdet og om alternative tiltak for å redusere ulempene av foreslått utbygging. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at et dårlig planprogram kan være grunnlag for innsigelse på et senere tidspunkt i planprosessen. Det er derfor viktig at planprogrammet struktureres slik at det i etterkant kan tas stilling til om planforslaget med konsekvensutredning er utarbeidet i tråd med planprogrammet. Naturmangfoldloven 1 og kap II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk har betydning for kommunens avgjørelser etter bl.a. Plan- og bygningsloven. Det er vist til, og kommentert, forholdet til 7, 8 og 9. For å sikre at muligheten til å vurdere naturmangfoldlovens krav til saksbehandling er overholdt, ber Fylkesmannen om at det tas inn på et egnet sted i planprogrammet at utredningen må ta sikte på å gi et grunnlag for å kunne foreta vurderinger etter Naturmangfoldloven. Utredningsbehov: Estetikk: Konsekvensutredningen må gi en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming. Alternativer: I konsekvensutredningen må det redegjøres for hvilke alternativer som er vurdert, også 0-alternativet. Friluftsliv: Konsekvensutredningen må redegjøre for dagens bruk av området som friluftsområde og redegjøre for konsekvensene for disse verdiene ved gjennomføring av tiltaket. Også konsekvensene for det statlig sikra friluftsområdet ved Jansvatnet må utredes. Det vises til håndbøker fra Direktoratet for naturforvaltning, Håndbok nr. 18 Friluftsliv i konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven og Håndbok nr.25 Kartlegging og verdsetting av friluftsområder, benyttes i utredningsarbeidet. Side 12 av 68

13 Landskapsbilde: Beskrivelser og illustrasjoner må vise tiltakets virkninger på omgivelsene. Forslag til og vurdering av eventuelle avbøtende tiltak. Biologisk mangfold: Det hekker rovfugl på Rypklubben, og området er trolig leveområde for oter. Det må vises tiltakets konsekvenser for biologisk mangfold, med eventuelle avbøtende tiltak. Skipstrafikk: Det må redegjøres for hva evt. konsekvenser som økt skipstrafikk vil bety for naturmiljøet. Det må beskrives eventuelle avbøtende tiltak. Risiko- og sårbarhetsanalyse: Dette må være en del av konsekvensutredningen. Innspill til reguleringsplan for Rypklubben: Estetikk: Estetisk kvalitet skal være grunnleggende i all planlegging, i samsvar med Planog bygningslovens formålsparagraf. Grad av utnytting: Grad av utnytting må påføres planen eller fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Det vises til forskriftene og til beregningsmåter. Støy: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging,t-1442, skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven i kommunene i berørte statlige etater. Det bør utarbeides en støyfaglig utredning av tiltaket i en tidlig fase i prosjektet. Det vises til anbefalte støygrenser ved etablering av ny, støyende virksomhet. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse: Det vises til, og refereres til, 4-3 i Plan- og bygningsloven. Eksempel på hendelser og faktorer i en risiko- og sårbarhetsanalyse er nevnt framtidige klimaendringer og havnivåstigning, flere stormer, mer nedbør, økt fare for flom og skred (snøskred og lignende) er hendelser som sannsynligvis vil komme. Det vises til veileder for kartlegging av risiko og sårbarhet. Fare knyttet til radon: Radon i inneluft er den hyppigste årsaken til lungekreft etter røyking. Det vises til, og refereres til, forskrift om tekniske krav til byggverk, Fylkesmannen minner også om, og refererer til, de nye anbefalingene fra Statens strålevern i Stråleverninfo nr. 25/09. Fare knyttet til industriulykker: Det må etableres arealmessige begrensninger for å oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Det vises til veiledningsmateriale som er lagt ut på direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sine nettsider. Framtidig fare knyttet til havnivåstigning og stormflo: Det er viktig at det vurderes risikoen knyttet til havnivåstigning og stormflo i risiko- og sårbarhetsanalysen. Det anslås at Hammerfest kommune vil oppleve en havnivåstigning på ca. 19 cm i år 2050, og ca. 65 cm i år Kommunen bør forberede seg på en stormflohøyde på ca. 236 cm i år 2050 og ca. 287 cm i år Kommunens kommentarer: Planprogrammet skal struktureres slik at det kan tas stilling til om planen med KU er utarbeidet i tråd med nevnte program. Utredningen skal også foreta vurderinger etter naturmangfoldloven. Punktene til utredningstema vil bli tatt til etterretning, særlig kravet om utredning for støy vil bli vurdert nærmere. Hammerfest kommunen har mye informasjon om de ulike tema. Vi vil innhente opplysninger fra Hammerfest kommune om hva slags informasjon kommunen har om de temaene som skal utredes. Statens vegvesen sin håndbok 140 for konsekvensanalyser vil bli brukt i planarbeidet. For øvrig vil Fylkesmannens innspill og merknader til ROS analyse bli tatt til følge. Side 13 av 68

14 5. Finnmark fylkeskommune, brev av og Brev av : Planfaglig har ikke fylkeskommunen merknader på det nåværende tidspunkt. I forslag til planprogram er kulturminner tatt med under tema Verneverdier. Tema for utredning av kulturminner kan med fordel endres til Kulturminner og kulturmiljø. Finnmark fylkeskommune krever at temaet utredes i forhold til følgende punkter: Kjente automatisk freda kulturminner og vedtaksfreda kulturminner. Nyere tids kulturminner, herunder verneverdig bebyggelse og bygningsmiljø. Kulturmiljø og kulturlandskap. Potensial for funn av hittil ukjente automatisk freda kulturminner. Forslag til avbøtende tiltak ved konflikter med kulturminneinteresser. I tillegg skal planprogrammet si noe om hvor i prosessen undersøkelsesplikten jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) 9 bør gjennomføres. Kjente automatisk freda, nyere tids kulturminner og kulturmiljø og kulturlandskap innenfor og i nærheten av planområdet skal beskrives, vurderes i forhold til verdi og synliggjøres på kart. Konsekvensutredningen av den kulturminnefaglige delen bør utføres ved at utreder benytter en institusjon eller konsulent med nødvendig faglig og regional kompetanse, og vil ikke bli gjort (bør ikke gjøres) av regional kulturminneforvaltning. Etter kulturminneloven 14 er Tromsø Museum rette myndighet for forvaltning av kulturminner under sjø og vassdrag i Nord-Norge. Alle saker som omfatter vann eller gjelder tiltak i sjø eller vassdrag må derfor oversendes Tromsø Museum for uttalelse. Det er også de som vurderer behov for marinarkeologiske undersøkelser etter kml. 9. Det er tiltakshaver som bærer utgiftene til arkeologiske undersøkelser, jfr. kml. 10. I forhold til framdriftsplanen i planen, bør derfor 9-undersøkelsene gjennomføres i løpet av feltsesongen Konklusjon Undersøkelsesplikten etter kml. 9 skal være oppfylt før reguleringsplan kan vedtas. Sett i forhold til prosjektets framdriftsplan må 9-undersøkelsene gjennomføres feltsesongen De ønsker derfor å komme i dialog med tiltakshaver på et tidlig stadium for å avklare det mest hensiktsmessige tidspunktet for gjennomføring av 9-undersøkelsen. Brev av : Areal- og kulturvernavdelingen er kjent med at Sametinget ved Andreas Stångberg har befart området uten å gjøre funn av automatisk freda kulturminner. Etter samtale med Andreas Stångberg ble det vurdert at en anser det som lite sannsynlig at det finnes andre automatisk freda kulturminner som hittil ikke er kjent. 6. Sametinget, brev av og Brev av : Side 14 av 68

15 Sametinget viser til Plan- og bygningsloven 3-1, sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutnyttelse og samfunnsliv, 3-2, 5-4 og 8-4. Med bakgrunn i disse bestemmelsene er grunnlaget for at Sametinget klargjør sin deltakelse i planarbeidet. Det vises til en planveileder som er utarbeidet av Sametinget. Sametinget ber om at temaet reindrift i konsekvensutredningen omfatter følgende punkter: Reindriftsnæringens bruk av det berørte området skal beskrives. Direkte og indirekte beitetap hvor det tas hensyn til samlet virkning av inngrep, eksempelvis ved veianlegg og lignende. Det skal vurderes hvordan tiltaket i anleggs- og driftsfasen kan påvirke reindriftens bruk av området gjennom barrierevirkning, skremsel/støy og økt ferdsel. Den eksisterende trekkveien må vies særskilt oppmerksomhet i utredningsarbeidet. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. Framgangsmåte: En skal benytte eksisterende kunnskap og informasjon. Reindriftsnæringen og reindriftsforvaltningen skal kontaktes. Konsekvensutredningen skal inneholde følgende punkter i forhold til samiske kulturminner: Kjente automatisk freda kulturminner, med beskrivelse og karthenvisning. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes for både anleggs- og driftsfase. Kulturlandskapet skal beskrives. Redegjørelse for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved plantilpasninger, herunder avbøtende tiltak og miljøovervåkning. Framgangsmåte: En skal benytte eksisterende kunnskap og informasjon. Fylkeskommunene og Sametinget skal kontaktes. Det skal benyttes en institusjon eller konsulent med kompetanse på samisk kultur og samiske kulturminner. Det vises til arkeologiske undersøkelser etter 9 i kulturminneloven, og at disse utføres av fylkeskommunen og Sametinget. Til slutt viser Sametinget til dispensasjonsbehandling etter kulturminneloven 8 fjerde ledd. Brev av : Det ble foretatt befaring i området den I den forbindelse ble det ikke gjort funn av automatisk freda samiske kulturminner innenfor det aktuelle planområdet. En kan ikke se at det planlagte tiltaket kommer i konflikt med automatisk freda samiske kulturminner. Når det gjelder planforslagets forhold til reindrift sies det i planprogrammet at man skal ttilrettelegge for en trekkveg for rein gjennom en korridor mellom Rypefjellet og Rypeklubben i den vestlige delen av planområdet. Sametinget mener dette er en viktig del av planen og forventer at dette forholdet gjenspeiles av arealdisponeringene i det endelige planforslaget. Kommunens kommentarer: Merknadene til Sametinget tas til følge. Side 15 av 68

16 7. Universitetet i Tromsø, Tromsø Museum, brev av , og Etter kulturminnelovens 14 er Tromsø Museum rette myndighet for forvaltning av kulturminner under vann i sjø og vassdrag i Nord-Norge. Området preges av tankanlegg etablert i 1913 og kystbatteristilling under andre verdskrig. Det finnes ingen kjente kulturminner under vann i området, men Tromsø Museum har heller ikke utført undersøkelser i området tidligere. Tromsø Museum ber om å få oversendt detaljopplysninger så snart som mulig for å vurdere behovet for marinarkeologisk befaring, jfr. kulturminneloven 9. Etter å ha fått oversendt kart som viser aktuelle utbyggingsalternativer, har Tromsø Museum oversendt et budsjett for marinarkeologisk befaring til Hammerfest kommune. Befaring av område er utført 16. august Det ble ikke registrert freda kulturminner eller funn av kulturhistorisk interesse innenfor de undersøkte områdene hvor det planlegges utfylling og bygging av kai ved Rypklubbeidet. Kommunens kommentarer: Merknadene til Tromsø Museum tas til følge. 8. Statens vegvesen Statens vegvesen mener at tilrettelegging av sjørettet virksomhet på Rypklubbeidet vil føre til betydelige konsekvenser for trafikkbildet i området, spesielt trafikken ut fra rv. 94. I følge planprogrammet kan tiltaket også medføre trafikk med tyngre kjøretøy, noe som må tas hensyn til ved planarbeidet. Statens vegvesen gjør oppmerksom på de planlagte endringene av rv. 94, med etablering av rundkjøring ved Storsvingen vest og et pågående arbeid med et omkjøringsalternativ nord for Jansvatnet. Med utgangspunkt i arbeidet med omkjøringsalternativet bør en tilkobling av vegen fra Rypklubben vurderes. Det vises også til et pågående arbeid med Rypefjord Marina, noe som også vil medføre økt trafikk. Statens vegvesen ønsker en avklaring av de trafikale konsekvensene av utbyggingene, med bakgrunn i økt trafikk mot riksvegen. På grunn av de store trafikale konsekvensene av den planlagte utbyggingen, vil Statens vegvesen understreke at det kan være aktuelt å stille rekkefølgekrav eller komme med innsigelse til etableringen dersom ikke tiltakshaver gjennom arbeidet med utredning og reguleringsplan ivaretar kravene som Statens vegvesen stiller. Statens vegvesen ber om dialog i det videre planarbeidet. Kommunens kommentarer: Merknadene til Statens Vegvesen tas til etterretning. Kommunen har allerede hatt et møte med Statens Vegvesen om saken og flere vil bli avholdt. Etterpå har det vært telefonisk dialog med Statens vegvesen, og vegvesenet ber om at det utredes et alternativ med T-kryss og et alternativ med rundkjøring, og at dette vurderes og ses i sammenheng med en lengre strekning av rv. 94. Side 16 av 68

17 4. Planforslaget Alternativ veg i dagen: Plankartet østre del Plankartet vestre del Side 17 av 68

18 Alternativ tunnel: Plankartet østre del Plankartet vestre del Side 18 av 68

19 Illustrasjonskart Rypklubbeidet 4.1 Arealbruk I planprosessen har det vært uklart hvordan det planlagte industriområdet skal organiseres og hvor mange aktører som skal inn på området. Det er derfor utarbeidet et illustrasjonskart og 3D som viser eksempel på utnyttelse av området, og et mer generelt plankart, med tilhørende reguleringsbestemmelser. Planforslaget viser: 1. Tilslutning til rv. 94 har vært utredet: T-kryss som i dag, med venstresvingfelt, eller framtidig rundkjøring. Det er valgt en løsning med framtidig rundkjøring. 2. Rørvikveien som kobler seg på Rypklubbveien strammes opp slik at den i størst mulig grad komme 90 grader inn på Rypklubbveien. 3. Framtidig veg til Rypklubbeidet: Det har vært utredet om framtidig veg skal gå i tunnel, eller om det skal være en ny veg i dagen. Det ble av kommunen valgt en løsning med ny veg i dagen. Styret for miljø og utvikling har i sak 2010/1140 vedtatt at plankartet skal legges ut på høring og offentlig ettersyn i to alternativ, med veg i dagen og med tunnelløsning. 4. Rypklubbeidet, med: a) Høydenivå på industriområdet, med kaianlegg, kote 3,0. b) Atkomstveger, parkering, annen infrastruktur c) Vann og avløp. Kommunalt kloakkrenseanlegg, tekniske anlegg d) Deponi for forurensa masser e) Fjellhaller nord og sør på Rypklubbeidet Side 19 av 68

20 f) Industriområder med kaiområde g) Jordvoll med gjerde h) Turveg i) Administrasjonsområde, næring/kontor j) Sjøområde k) Estetikk, fargepallett Beskrivelse: 1. Vegkryss/rundkjøring rv. 94 Statens vegvesen har bedt om at det blir utredet to forslag til løsninger: T-kryss med venstresvingfelt eller rundkjøring, eventuelt med filterfelt utenfor rundkjøringen i retning Hammerfest, i tillegg til "krabbefelt" opp bakken. Vi har hatt kontakt med vegvesenet i prosessen, og de ber om at en ser løsningen i sammenheng med en lengre strekning av rv. 94. Det er konstruert forslag til begge alternativer, og det er laget et kostnadsoverslag. Det anbefales på det sterkeste at rundkjøring velges. Denne kryssløsningen vil være svært mye bedre for tungtrafikk fra Rypklubbeidet som skal nordover. Ved et T-kryss får denne trafikkstrømmen vikeplikt for både sør og nordgående trafikk på rv. 94, og med begrensende siktlengder mot nord vil dette kunne bli svært ugunstig trafikksikkerhetsmessig. Samtidig vil en rundkjøring få ned trafikkhastigheten i området, og dette vil også være et positivt bidrag til trafikksikkerheten. Vi har sett på behovet for et filterfelt forbi rundkjøringen, eventuelt kombinert med et krabbefelt på rv. 94 mot sør. Dette er ikke lagt inn i planforslaget, men bør eventuelt senere vurderes grundigere ut fra kapasitetsforholdene i området. Planlagt rundkjøring i reguleringsplanen Side 20 av 68

21 Alternativ løsning: T-kryss med venstresvingfelt Rv. 94 Rørvikveien Rypklubbveien, fra rv. 94 til Rørvikveien, forsterkes, og det planlegges fortau/gang-/sykkelveg på vegens nordside på strekningen. Rørvikveien kobler seg til Rypklubbveien Rypklubbveien, alternativ med veg i dagen til Rypklubbeidet Side 21 av 68

22 Rypklubbveien, alternativ med tunnel til Rypklubbeidet 3. Atkomstveg Rypklubbveien til Rypklubbeidet Det har vært utredet to alternativer til løsning. Først ble det konstruert en tunnel med lengde 750 m, fra vegkryss med Rørvikveien og til Rypklubbeidet. Det ble deretter konstruert en veg i dagen, som er en ny trasé i forhold til eksisterende veg. Det er gjort beregninger på kostnader for begge alternativene. I tillegg så er det vurdert hvor mye masser som blir frigitt ved de to alternativene. Kommunen har valgt alternativet med en ny veg i dagen som ble lagt fram for styret for miljø og utvikling til behandling. Eksisterende atkomstveg til Rypklubbeidet har stigning opp til 14 %, mens planlagt ny veg i dagen gir maks stigning på 8%. Veg i dagen vil være mer utsatt for vær, stein/snø-ras og vind, og vil forutsette godt vintervedlikehold av vegbanen. Denne løsningen fjerner muligheten for å bruke dagens vegtrase som gangveg/turveg ut til Rypklubben. Fjellskjæringen ved veg i dagen blir svært høy, maks ca. 50 meter. Dette er kompensert ved å legge inn en bred fanggrøft (10 meter), samt ved å lage avtrapping av fjellskjæringen (10 meter opp, 10 meter inn, x meter opp til terreng.) Dette gir en god del økte masser, noe som er positivt i forhold til fyllingsbehovet på eidet. På den andre siden vil veg i dagen gi et større terrenginngrep med påfølgende estetiske konsekvenser. Styret for miljø og utvikling har i sak 2010/1140 vedtatt at plankartet skal legges ut på høring og offentlig ettersyn i to alternativ, med veg i dagen og med tunnelløsning. 4. Rypklubbeidet På Rypklubbeidet må de forurensede massene sikres i planlagt jordvoll, slik at tilstanden er så god at risikoen for forurensning er tilfredsstillende, jfr. SFT s tilstandsklasser for forurenset grunn. a. Rypklubbeidet Hele det planlagte arealet på Rypklubbeidet skal ligge på kote 3. Side 22 av 68

23 Oversikt over massene på Rypklubbeidet: Veg Jord pfm 3 Fjell pfm 3 Fylling pam 3 Totalt plm 3 1,0 1,4 1,1 Veg rundt Rypefjellet Rypklubbeidet Fjellhaller Totalt Ut fra disse beregningene så blir det nær massebalanse på Rypklubbeidet. Dersom en ikke kan benytte seg av alle løsmassene, og noe av disse massene må kjøres bort, må det tilføres tilsvarende mengder med masse. Arealoversikt Rypklubbeidet: Industriområde Ia-If m 2 Administrasjonsområde m 2 VA/kloakkrenseanlegg m 2 Deponi for forurensede masser m 2 Veger, grøntareal m 2 Tursti/voll m 2 Sum m 2 b. Atkomstveger, parkering, annen infrastruktur På Rypklubbeidet er det planlagt veger til administrasjonsområdet, til kaiområdet og til industriområdet, med fjellhaller. Inne på kaiområdet og industriområdet er ikke detaljering av veger endelig avklart, da det på dette stadiet ikke er avklart utforming av kaiområde og industriområde. Inne på kaiområde, industriområdet, område for kloakkrenseanlegg og deponi for forurensa masser, kan det være parkering for maskiner og kjøretøy som benyttes på området eller skal til området. For besøkende og ansatte er det planlagt eget administrasjonsområde med ca. 130 parkeringsplasser, vist som eksempel på illustrasjonskart. c. Vann og avløp. Kommunalt kloakkrenseanlegg, tekniske anlegg Kommunen planlegger et nytt kloakkrenseanlegg på Rypklubbeidet, og det er satt av et område på 6 dekar til dette formålet. Plassering og areal er avklart i planprosessen, i dialog med kommunen, og er tilpasset eksisterende pumpeledning for kloakk som krysser Rypklubbeidet. Endelig detaljplan og kostnadsoverslag for renseanlegget vil framkomme i kommunens hovedplan for avløp som er klar på nyåret Inne på området er det også aktuelt å plassere trafo og eventuelt andre tekniske installasjoner. Tilførsel av drikkevann er fra rv. 94 og ut til Rypklubbeidet, 1300 m i 150 mm isolerte stålrør, med varmekabler i veggrøft på nye Rypklubbveien. Side 23 av 68

24 d. Deponi for forurensa masser Kommunen vil etablere et område for midlertidig lagring av forurensa masser på Rypbklubbeidet, sør for område for VA-anlegg og atkomstveg. Arealet er ca. 6,4 dekar og skal sikres med gjerde og port. Definisjoner: inert avfall: avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelige, og framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann, deponi: et permanent disponeringssted for avfall ved deponering av avfallet på eller under bakken. e. Fjellhaller nord og sør på Rypklubbeidet I forslag til reguleringsplan er det lagt inn 2 stk. i sør, inn i Rypklubben, ved eksisterende kai. I tillegg er det lagt inn 3 stk. fjellhaller i nord, inn i Rypefjellet, rett nord for vestre tunnelmunning. Fjellhallene har et areal på ca m 2, og de ligger tett samlet, og det er passasje mellom hallene. De søndre hallene ligger nær planlagt kaianlegg og egner seg til lagerplass for sjørelaterte varer/utstyr. De nordre hallene ligger nord for VA-område og industriområde og er knyttet til industriarealet. f. Industriområde med kaianlegg Arealoversikt: Område Ia m 2 Område Ib m 2 Område Ic m 2 Område Id m 2 Område Ie m 2 Område If m 2 Sum m 2 Planlagt høyde på framtidig industriområde er kote 3,0. Det er foreløpig usikkert hvor mange aktører som vil være i aktivitet innenfor industriområdet. Det er anledning til å dele fra parseller av ulik størrelse innenfor områdene Ia - Id etter behov, ved etablering av bedrifter på området. Arealet består av landområde som fylles ut planeres ut i søndre del, i tillegg til landområde i nord, der fjell må sprenges ut. Fjellsprenging i nord, overskytende masser på eidet, sprenging av ny veg og 5 fjellhaller fører til at det blir nødvendige masser for utfylling i fjorden. Store deler av det framtidige industriområdet vil ligge på fylling i fjorden, med fylling ut til kote -10. Utfylling skal skje fra nord mot sør, og dagbrudd i nord vil sannsynligvis skaffe store blokker til plastring mot havet. Side 24 av 68

25 Området for kaianlegg og lossing/lasting er en del av industriarealet. Kaien planlegges bygget med betongdekke, på påler i sjøen. Nødvendig dybde ved kaien er 10 meter. Det er vanskelig å vite nøyaktig behovet for størrelse og utforming av framtidig kaianlegg i dag, da det er usikkert hva slags bedrifter som skal etablere seg på Rypklubbeidet. Endelig utforming av kaiområde kan tilpasses i byggesaken trådte det i kraft ny havne- og farvannslov. Alle tiltak/byggearbeider langs land og i sjøen må i tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven behandles etter havneog farvannsloven. Kystverket har myndighet og ansvar innenfor hoved- og biled som er fastsatt i egen forskrift, Farledsforskriften. Farledsforskriften skiller mellom kommunalt sjøområde og hovedled og biled. Kommunen skal behandle søknader om tiltak i kommunalt sjøområde og Kystverket søknader om tiltak i hoved-/biled. g. Jordvoll med gjerde Det er planlagt en jordvoll mellom industriområdet og turveg, med topp voll på kote 6. Vollen skal være en skråning mot vest og mot turveg, og det settes opp gjerde i foten av jordvoll, på kote 3. Hensikten med jordvollen og gjerdet er å ta av for vind og for at uvedkommende ikke skal komme inn på industriområdet. h. Turveg I planområdets vestre kant, vest for jordvoll, bygges en turveg mellom Rypefjellet og Rypklubben. Dette er turveg som er åpen for allmennheten og som bygges ut suksessivt etter hver som fylling i sjøen foregår. Vegen skal også være trekkveg for rein. i. Administrasjonsområde, næring/kontor På eidets nordside, inntil Rypklubbveien, etableres et administrasjonsområde for bedriftene som etableres i området. Inntil byggeområdet er det parkeringsareal for de som arbeider innenfor området og for besøkende. j. Sjøområde Sjøområdet er den delen som ligger utenfor kaiområdet i østlig retning mot plangrense i øst. k. Estetikk, fargepallett, materialvalg Fasadematerialer: Farge på fasadematerialer er valgt med tanke på fjernvirkning og vi har forsøkt å ta ut materialer som vil harmonere med naturen i området. På grunn av det harde klimaet er hensynet til vedlikehold viktig. Vi har derfor valgt materialer som er tilnærma vedlikeholdsfrie. Rustbehandla stål, corten stål eller tilsvarende Stål/ sink bølgeblikk, båndtekking el. tilsvarende Naturfarga betong Side 25 av 68

26 Platematerialer ut over det som er nevnt over skal ha en mørk nyanse, mørkere enn S-5000-N og ned til svart S-9000-N. Det vil si de første sifrene i fargekoden må ligge på 50 eller mer. Takene vil være godt synlig fra høydene omkring, og også store båter som Hurtigruta og andre cruiseskip. Takene blir ofte betegna den femte fasaden, og det gjelder i høy grad i dette området. Takene bør få en koksgrå fargenyanse, alle bør få samme farge, sjøl om det benyttes forskjellige materialer. En del detaljer må få et enhetlig preg og utføres i samme materiale. Vi vil også her foretrekke rustfarga stål: Autovern Master Bryggekanter Rekkverk langs tursti Gjerdestolper Pullerter Side 26 av 68

27 Nettinggjerder av sinkfarga stål. Belysningen skal følge Hammerfest kommunes lysplan. Lampene skal ikke lyse mot Rypefjord, men loddrett ned eller utover i retning vest. Vi foreslår at om dagen, da det er stort behov for godt lys er det sterke lamper øverst i mastene, på kvelds- og nattetid lavere, dvs. ca. tre meter, dempa og varmere belysning lenger ned på mastene. Lav belysning langs tursti. Skjæringer og fyllinger bør repareres, arronderes med masser og tilsås med gras. Viktig med vedlikehold etter hvert. Eksempel kan være hvordan Statens vegvesen anlegger og vedlikeholder nye E6 ut fra Gardermoen. Forstøtningsmurer mures opp av stein utsprengt fra området. 4.2 Begrunnelse for valgte løsninger Tilgjengelige rapporter i planarbeidet: Tema Rapport Forurensning Noteby 1997: Hammerfest tankanlegg. Risikoanalyse, tiltaksvurdering. Forurensning Rambøll 2010: Miljøtekniske grunnundersøkelser Metallco, Hammerfest. Konklusjoner og anbefalinger. Forurensning Rambøll 2010: Miljøtekniske grunnundersøkelser på land og i sediment, Rypklubben, Hammerfest. Konklusjoner og anbefalinger. Mulighetsstudie Hammerfest Barlindhaug Cinsult 2010 Havn Massevurdering Scandiaconsult 2001 Vurdering av masseuttak i Sweco Grøner 2007 Rypefjellet Vurdering av Rypklubbveien Sweco Grøner 2007 Geologirapport Multiconsult 2011 Rypklubbeidet Planforslaget som foreligger har kommet fram med bakgrunn i drøftinger med Hammerfest kommune, Hammerfest Havn KF, kontakt med Statens vegvesen og faglig bistand fra geolog og ekspert på klima. Side 27 av 68

28 Arealet som er satt av til industriområde i godkjent kommunedelplan er ca. 30 dekar og dekker landarealet. Bestemmelser i kommunedelplanen: Et privat område på ca. 30 dekar. Har atkomst via privat bomveg. Privat vannledning, ingen kloakkledninger. Arealer til ny virksomhet/utvidelse av eksisterende. En del av området skal benyttes som massedeponi, der all midlertidig og mer permanent lagring av masser skal foregå. Ved utarbeidelse av reguleringsplan og utbygging av området, må det sikres trekkveg for reinen ut til Rypklubben. I mulighetsstudie for Hammerfest Havn, av , heter det om Rypklubbeidet, under Områder med potensial for nye sjørettede virksomheter: Sjøområdet i le av Rypklubben er godt beskyttet mot bølgepåvirkning. Kommunen har allerede startet utbygging av et industriområde her, uten at det så langt er planlagt noen kaier i tilknytning til dette. Totalt antar vi at det realistisk kan utbygges ca. 70 dekar arealer. Arealpotensialet er ganske begrenset, og det samme er mulighetene for bygging av nye havneanlegg. Det beste området er nordøstre strandområde på selve Ryupklubben, men her er landområdet til gjengjeld meget bratt. Rypklubben kan være egnet til fjellagring av for eksempel olje, og sjøområdet utenfor har gode kvaliteter for manøvrering av store skip. Selv om Rypklubben ligger relativt nært Rv 94, er det behov for utbedring av atkomst for at området kan utnyttes videre. Hammerfest kommune prioriterer å bygge kloakkrenseanlegg og klargjøre et område for deponi av forurensa masser. Kommunen har kontakt med aktuelle aktører som ønsker å etablere seg på det planlagte industriområdet. Det er i dag usikkert om det i framtiden bare blir noen få aktører, eller om det blir mange. Med bakgrunn i den usikkerheten lages det en reguleringsplan som er fleksibel i forhold til antall aktører, samtidig som kommunen setter krav i form av reguleringsbestemmelser. Arealet er utvidet med fylling i sjøen i vest for å få et areal på omtrent den størrelse som er nevnt i mulighetsstudie for Hammerfest Havn.Det rene industriområdet er 92 dekar, mens kaiområdet, som er en del av industriområdet, er 29 dekar. Det er også nødvendig å kunne tilby såpass store industriareal for å forsvare investeringer å bygge ny tunnel til området. Ved utfylling i fjorden, fra nord mot sør, er det forutsatt at passasjen ut til Rypklubben skal opprettholdes i utfyllingsperioden. Det har vært diskutert to alternative kryssløsninger med rv. 94, et alternativ med T-kryss og venstresvingfelt, og et alternativ med rundkjøring. Statens vegvesen har bedt om at det vurderes flere alternativer. Valget falt på rundkjøring og valg av alternativ for atkomstveg til Rypklubbeidet. Rundkjøring vil være svært mye bedre for tungtrafikk fra Rypklubbeidet som skal nordover. Ved et T-kryss får denne trafikkstrømmen vikeplikt for både sør og nordgående trafikk på rv. 94, og med begrensende siktlengder mot nord vil dette kunne bli svært ugunstig trafikksikkerhetsmessig. Samtidig vil en rundkjøring få ned trafikkhastigheten i området, og dette vil også være et positivt bidrag til trafikksikkerheten. Vi har sett på behovet for et filterfelt forbi rundkjøringen, eventuelt Side 28 av 68

29 kombinert med et krabbefelt på rv. 94 mot sør. Dette bør eventuelt senere vurderes grundigere ut fra kapasitetsforholdene i området, og i det foreløpige overslaget er dette ikke tatt med. Rundkjøring er noe dyrere enn T-kryss. Det er også vurdert to alternative atkomstveger til Rypklubbeidet: Tunnelløsning eller en forbedret veg i dagen. Styret for miljø og utvikling har vedtatt at begge alternativer legges ut på høring og offentlig ettersyn. Tunnel gir en maks stigning på ca. 4,6%, mens veg i dagen gir maks stigning på 8%. Veg i dagen vil være mer utsatt for vær, stein/snø-ras og vind, og vil forutsette godt vintervedlikehold av vegbanen. Denne løsningen fjerner muligheten for å bruke dagens vegtrase som gangveg/turveg ut til Rypklubben. Fjellskjæringen ved veg i dagen blir svært høy, maks ca. 40 meter. Dette er kompensert ved å legge inn en bred fanggrøft (10 meter), samt ved å lage avtrapping av fjellskjæringen (10 meter opp, 10 meter inn, x meter opp til terreng.) Dette gir en god del økte masser, noe som er positivt i forhold til fyllingsbehovet på eidet. På den andre siden vil veg i dagen gi et større terrenginngrep med påfølgende estetiske konsekvenser. Veg i dagen blir en rimeligere løsning enn tunnel. Videre begrunnelse for valg av løsninger er beskrevet under punkt 4.1 i planbeskrivelsen. 4.3 Gjennomføring Før en setter i gang arbeid på Rypklubbeidet må det utarbeides en tiltaksplan for håndtering av forurensa masser i grunnen. Tiltaksplanen må godkjennes før arbeid med å sette i gang tiltak settes i gang. Når godkjenning foreligger, så sikres den forurensa massen i henhold til tiltaksplanen, og dette utføres som en del av anleggsarbeidet. Hammerfest kommune prioriterer å få bygget kloakkrenseanlegg og legge til rette for et deponi for forurensa masser på Rypklubbeidet. Dette ønsker kommunen å bygge ut før det blir gjort noe med atkomstveg til Rypklubbeidet. Dette kan gjøres etter at områdene for de to anleggene, som ligger inntil hverandre, er ferdig planert i riktig høyde, og det er bygget veger til anleggene i henhold til godkjent reguleringsplan. Industriområdet nord for tomt til kloakkrenseanlegg kan også sprenges ut som vist på reguleringsplanen. Massene fra dette området brukes til å fylle ut i sjøen, men nødvendig masse kan også brukes til vegbygging og på tomtene til kloakkrenseanlegget og til deponi. Videre utvikling av Rypklubbeidet avhenger av at det er interessenter som vil etablere seg på Rypklubbeidet. I reguleringsplanen heter det at før videre utbygging kan skje, så skal det bygges ny veg til Rypklubbeidet. Bygging av ny rundkjøring på rv. 94, som skal erstatte eksisterende T-kryss, skal være ferdig bygget når nye Rypklubbveien tas i bruk. Masse fra arbeidet med ny atkomstveg brukes til utfylling av nytt industriareal i sjøen i vest. Store blokker brukes til å plastre mot sjøen, mens annen fjellmasse brukes til å fylle ut mellom plastring og landarealet. Side 29 av 68

30 Mens fylling av masser pågår i sjøen skal ferdselsforbindelsen mellom Rypefjellet og Rypklubben opprettholdes. Opparbeidelse av administrasjonsområde og kaiområde vil skje etter behov. Illustrasjonsplanen viser et eksempel på hvordan administrasjonsområde og kaiområde kan utformes, men de reelle behovene kan vise seg å bli annerledes. 5. Konsekvenser av planforslaget Konsekvensutredningen er utarbeidet med bakgrunn i planprogram vedtatt i styret for miljø og utvikling den 31. mai 2011, sak PS 32/ Forskrift om konsekvensutredninger Forskriftene om konsekvensutredninger av juni 2009 innebærer at konsekvensutredning skal integreres i arealplanleggingen for saker som avgjøres gjennom plan. Krav til konsekvensutredning for arealplaner skal fastlegges gjennom innledende behandling av forslag til planprogram. I følge forskriftens 3 bokstav d) skal detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering vurderes etter forskriften 4. Konsekvensene av planen skal utredes dersom de er i konflikt med følgende tema (konflikt/ikke konflikt): 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Konflikt Ikke konflikt a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold. c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71, e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, Side 30 av 68

31 f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, og ras-og flomsituasjoner, h) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, i) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, j) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat. Konkretisering av utredningstemaer i vedtatt planprogram: a) Landskap, natur og miljø, estetikk, kulturminner. Vurdering av landskap ved utfylling i sjøen og ved plassering og høyde på bygg på det planlagte industriområdet. Natur og miljø og estetikk. Båttrafikken i Rypefjord. Undersøke automatisk freda kulturminner på land og i sjøen. Nyere tids kulturminner (fra krigen, eks. hulerom i fjellet). b) Biologisk mangfold. Det hekker bl.a. rovfugl på Rypklubben, og det er tilholdsted for oter i sjøen utenfor Rypklubbeidet. c) Friluftsliv. Sikre en korridor mellom Rypefjellet og Rypklubben og turveg/-sti fra Rypefjord. e) Trekkveg for tamrein. Opprettholde trekkveg for tamrein fra Rypefjellet til Rypklubben. Sette av en korridor på vestsida av industriområdet, der det blir satt opp gjerde mot industriområdet. g) Behandling av forurenset grunn. h) Støy ved flytting av kommunal veg nærmere boliger og økt trafikk med tungtransport. i) Snøras og steinsprang. Snøras sør for eksisterende kaiområde og snøras og steinsprang langs eksisterende atkomstveg fra boligområdet til Rypklubbeidet. Andre tema som skal utredes: Atkomst og parkering. T-kryss eller rundkjøring mellom Rypklubbveien og riksveg 94. Alternativ med tunnel eller ny veg i dagen, fra boligfeltet til Rypklubbeidet. Klima, havstigning og stormflo. Rypklubbeidet er utsatt for vind og snødrift fra vest og landvind fra øst. Bygge voll mellom turveg og industriområdet for å redusere vind og snødrift. Høyde på, og plassering av bygninger, er viktig i forhold til det lokale klimaet. Hensynet til havstigning og stormflo. Sikkerhet, både med trafikk og på industriområdet. 5.2 Metode Konsekvensanalysen er gjennomført i henhold til Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser. Denne ivaretar både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Side 31 av 68

32 5.2.1 Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser beregnes som bruttokostnader (markedspriser inklusive skatter og avgifter). I denne planen er det T-kryss på Rypklubbveien / rv. 94 i forhold til rundkjøring, og veg i dagen ut til Rypklubbeidet i forhold til tunnelløsning som kommer inn under prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser Prinsippet i metodikken for de ikke prissatte konsekvensene er: Verdier: Liten Middels Stor Ulike berørte områder, miljøer og forekomster innen hvert tema gis en verdi langs en 3-delt skala. Verdifastsettingen for de ulike tema gjøres med bakgrunn i kriterier gitt i Håndbok 140. Omfang: Stort negativt Middels negativt 0 Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt Deretter vurderes omfanget av de effekter tiltaket har på disse verdiene, altså hvilke endringer som vil oppstå som følge av tiltaket. Omfanget gis langs en 5-delt skala. På bakgrunn av verdi og omfang vurderes konsekvensen av tiltaket. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en 9-delt skala fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av nedenstående figur: Metodegrunnlaget er ulikt både i tilnærming, målbarhet og presisjon for de ulike ikke-prissatte temaene. Et betydelig innslag av faglig skjønn er med i fastsettingen av verdi og omfang. Kriteriene for dette er utarbeidet i konsekvensarkene for de ulike utredningstemaene i Håndbok 140. Verdivurderingene gjøres opp mot et regionalt nivå. Utbyggingsalternativet (evt. alternativene) vurderes opp mot 0-alternativet. Matrise for fastsetting av konsekvens ut fra verdi og omfang Side 32 av 68

33 Skalabruk, vekting av tema De konsekvenser (plusser og minuser) som framgår av konsekvensvurderingene for hvert hovedprinsipp kan ikke uten videre summeres. Det temaet som har fått flest minuser har ikke nødvendigvis den mest vesentlige konflikten i området. I sluttvurderingen er viktigheten av de forskjellige deltemaene vektet mot hverandre og mot de prissatte konsekvensene. De ikke prissatte konsekvensene er inndelt i følgende temaer: Landskap, natur og miljø, estetikk og kulturminner. Biologisk mangfold Friluftsliv Opprettholde trekkveg for tamrein fra Rypefjellet til Rypklubben. Støy Forurensning Snøras og steinsprang Klima, havnivåstigning og stormflo Sikkerhet Vurdering av landskap ved utfylling i sjøen og ved plassering og høyde på bygg på det planlagte industriområdet. Fjernvirkning fra Rypefjord. Båttrafikk i Rypefjord, inngrep langs nye Rypklubbveien. Undersøke automatisk freda kulturminner på land og i sjøen. Nyere tids kulturminner (fra krigen, eks. hulerom i fjellet). Forholdet til Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Det hekker bl.a. rovfugl på Rypklubben, og det er tilholdsted for oter i sjøen utenfor Rypklubbeidet. Sikre en korridor mellom Rypefjellet og Rypklubben og turveg/- sti fra Rypefjord. Sette av en korridor på vestsida av industriområdet, der det blir satt opp gjerde mot industriområdet. Støy ved flytting av kommunal veg. Behandling av forurenset masse i grunn. Fare for snøras og steinsprang langs Rypklubbveien og på søndre del av kaiområdet. Rypklubbeidet Trafikk og på industriområdet 5.3 Prissatte konsekvenser av tiltaket Budsjettkostnad Vegkryss eller rundkjøring rv. 94 Rundkjøring inkl justering av rv. 94 for å bedre stigningen i krysset, ekskl krabbefelt: 6,5 mill pluss mva, rigg, merverdiavgift, grunnerverv, VA/el/tele og uforutsett (marked og detaljeringsgrad). T-kryss inkl justering av rv. 94 for å bedre stigningen i krysset, ekskl krabbefelt: 4,0 mill pluss mva, rigg, merverdiavgift, grunnerverv, VA/el/tele og uforutsett (marked og detaljeringsgrad). Det antas at omlegging av el/tele/va blir noenlunde likt for begge kryssløsningene. Side 33 av 68

34 Tunnel eller veg i dagen til Rypklubbeidet Tunnel (T8,5) inkl. portaler, sikkerhetsutrustning, vifter, etc., inklusive 120 meter veg i dagen i øst: 83 mill. kroner, pluss mva., rigg, merverdiavgift, grunnerverv, VA/el/tele og uforutsett (marked og detaljeringsgrad). Har antatt normal kvalitet på fjellet uten for store sikringsbehov (bolter/utstøping). Tunnel gir ca pfm3 fjell. Veg rundt Rypklubbfjellet inkl. rekkverk, sikring av fjellskjæringer, etc.: 33 mill. kroner pluss mva., rigg, merverdiavgift, grunnerverv, VA/el/tele og uforutsett (marked og detaljeringsgrad). Det ligger en ekstra usikkerhet i dette alternativet knyttet til permanent sikring av fjellet. Dette er avhengig av fjellets type og kvalitet, og må vurderes nærmere av en geolog før en kan vurdere dette nærmere kostnadsmessig. Veg i dagen gir ca pfm3 fjell. Det antas at omlegging av el/tele/va blir noenlunde likt for begge løsningene Nytte Vegkryss eller rundkjøring rv. Det er anbefalt at rundkjøring velges, og kommunen har valgt den løsningen. Denne kryssløsningen vil være svært mye bedre for tungtrafikk fra Rypklubbeidet som skal nordover. Ved et T-kryss får denne trafikkstrømmen vikeplikt for både sør og nordgående trafikk på rv. 94, og med begrensende siktlengder mot nord vil dette kunne bli svært ugunstig trafikksikkerhetsmessig. Samtidig vil en rundkjøring få ned trafikkhastigheten i området, og dette vil også være et positivt bidrag til trafikksikkerheten. Vi har sett på behovet for et filterfelt forbi rundkjøringen, eventuelt kombinert med et krabbefelt på rv. 94 mot sør. Dette bør eventuelt senere vurderes grundigere ut fra kapasitetsforholdene i området, og i det foreløpige overslaget er dette ikke tatt med. Dersom det planlegges arealutnyttelse på østsiden av rv. 94, så er det muligheter til atkomst via rundkjøring. Med T-kryss er ikke det mulig. Kostnadene med rundkjøring er høyere enn kostnadene med T-kryss med venstresvingfelt, men fordelene og den samfunnsmessige nytten gjør at rundkjøring er det beste alternativet. Tunnel eller veg i dagen til Rypklubbeidet Tunnel gir en maks stigning på ca. 4,6 %, mens veg i dagen gir maks stigning på 8 %. Veg i dagen vil være mer utsatt for vær, steinsprang, snøras og vind, og vil forutsette godt vintervedlikehold av vegbanen. Fjellskjæringen ved veg i dagen blir svært høy, maks ca. 50 meter. Dette er kompensert ved å legge inn en bred fanggrøft (10 meter), samt ved å lage avtrapping av fjellskjæringen (10 meter opp, 10 meter inn, x meter opp til terreng.) Dette gir en god del økte masser, noe som er positivt i forhold til fyllingsbehovet på eidet. På den andre siden vil veg i dagen gi et større terrenginngrep med påfølgende estetiske konsekvenser. Veg i dagen er det rimeligste alternativet, samtidig som det medfører mer fjellmasser til utfylling i Rypklubbeidet. Styret for miljø og utvikling har i sak 2010/1140 vedtatt at plankartet skal legges ut på høring og offentlig ettersyn i to alternativ, ett med veg i dagen og ett med tunnelløsning. Side 34 av 68

35 5.4 Ikke prissatte konsekvenser Landskap, natur og miljø, estetikk, kulturminner Innledning Temaet landskapsbilde omhandler de estetiske og visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av de foreslåtte tiltakene. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene, og særlig fra Rypefjord. Rypklubben, Rypklubbeidet og Rypefjellet i dag ( ), sett fra Rypefjord Tiltakets påvirkning på natur og miljø, hensynet til estetikk og kulturminner er også tema i dette kapitlet. Dagens situasjon, 0-alternativet Rypklubben, Rypklubbeidet og Rypefjellet har en karakteristisk profil i landskapet, sett fra Rypefjord i øst og fra havet i vest. Fra Hammerfest ser en ikke Rypklubben og Rypklubbeidet som er skjult bak Rypefjellet. I forbindelse med de planlagte tiltakene så søker en å ta vare på mest mulig av denne profilen, uten å bryte den og uten å tilføre fremmede elementer. Dette er viktig, særlig sett fra Rypefjord i øst. Rypklubbeidet har vært brukt til industri siden 1913, da Esso etablerte et tankanlegg på eidet. Side 35 av 68

36 Senere har deler av området vært brukt som fyllplass, og på 2000-tallet ble den nordøstlige delen av eidet brukt til asfaltanlegg et par år. Rypklubbeidet bærer preg av disse virksomhetene, men landskapet, og den karakteristiske profilen, er ivaretatt. Dagens nivå på Rypklubbeidet varierer fra 0 til 12 meter over havet. Det er et kaianlegg på Rypklubbeidet, og tidligere var det også ei flytebrygge som gikk vinkelrett ut i sjøen, midt på eidet. Det er foretatt arkeologiske undersøkelser både av Universitetet i Tromsø, Tromsø Museum, Finnmark fylkeskommune og av Sametinget. Alle tre instanser har vært på befaring i området, og det er ikke observert automatisk freda kulturminner. Eksisterende veg langs Rypefjellet Eksisterende veg til Rypklubbeidet, Rypklubbveien, er sprengt inn i fjellet. Samtidig som den hviler på betongbru som vist på bildet over. Vegen, som er av eldre dato, utgjør et kraftig inngrep i naturen slik den ligger i dag. Området på Rypklubbeidet bærer preg av at det har vært et industriområde, uryddig og ikke noe vakkert i landskapet. Barlindhaug Consult AS har i 2010 utarbeidet en mulighetsstudie for Hammerfest havn, for Hammerfest Havn KF. Hammerfest Havn ønsket å få utarbeidet et grunnlag for en helhetlig planlegging og valg av framtidsrettede strategier for havnerelaterte aktiviteter. Arbeidet er gjort i samarbeid med kommunen, Finnmark fylkeskommune og private aktører. Målsettingen for studien var å kunne legge premisser og langsiktige føringer for arealutnyttelse og næringsutvikling innenfor kommunens land- og sjøområder. Hammerfest havn tilbyr havneanlegg til sjørettet næringsaktivitet innenfor områdene: Side 36 av 68

37 Fiskeri og havbruk Reiseliv og passasjertrafikk Olje og gass, offshore Gods- og varetransport Eksisterende kai på Rypklubbeidet Rapporten sier om dagens situasjon på Rypklubbeidet: Tidligere brukt av Esso til bunkersanlegg. Eksisterende kaier av dårlig standard. Kommunalt industriområde er under opparbeidelse. Atkomstveien er utsatt for snøras. Rapporten sier om områder med potensial for nye sjørettede virksomheter: Sjøområdet i le av Rypklubben er godt beskyttet mot bølgepåvirkning. Kommunen har allerede startet utbygging av et industriområde her, uten at det så langt er planlagt noen kaier i tilknytning til dette. Totalt antas at det realistisk kan utbygges ca. 70 dekar arealer. Arealpotensialet er ganske begrenset, og det samme er mulighetene for bygging av nye havneanlegg. Det beste området er nordøstre strandområde på selve Rypklubben, men her er landområdet til gjengjeld meget bratt. Rypklubben kan være egnet til fjellagring av for eksempel olje, og sjøområdet utenfor har gode kvaliteter for manøvrering av store skip. Selv om Rypklubben ligger relativt nær rv. 94, er det behov for utbedring av atkomst for at området kan utnyttes videre. Side 37 av 68

38 Rypklubbeidet hadde båttrafikk i forbindelse med virksomheten der tidligere, men siste årene har det ikke vært aktivitet der. Rypefjord har stor båttrafikk til Polarbase som ligger på østsiden av Rypeford, mot rv. 94. Utbyggingsalternativet Tenkt situasjon på Rypklubbeidet etter utbygging, sett fra øst Tenkt utvikling på Rypklubbeidet sett fra vest Side 38 av 68

39 Illustrasjonsplan for Rypklubbeidet som viser eksempel på utvikling Etter at Rypklubbeidet er planert og klargjort for å bli tatt i bruk, vil hele området ligge på kote 3,0 meter. Fjellmasse fylles ut i fjorden i vest til ca. kote -10, og dette arealet benyttes til industriområde, en jordvoll og turveg nærmest sjøen. I øst planeres landarealet ut i kote 3,0 meter. Kaiområde settes på peler, med et betongdekke oppå. Utvidelse og omforming av arealet har liten fjernvirkning fra Rypefjord i øst. Sett fra Rypefjord vil en se bygninger med mønehøyde inntil 12,0 m over bakkenivå på område for næring/kontor. Innenfor byggeområde Ia og Ic og Id kan det bygges tanker, med høyde inntil 25 meter. Maksimal tillatt mønehøyde på bygninger innenfor byggeområde I a og Ib er 12,0 meter, innenfor Ic og 1f er maksimalt tillatt mønehøyde 15,0 meter og innenfor Id og Ie er maksimal mønehøyde 18 meter. Illustrasjonsplanen viser 3 bygninger på område Ic og 2 bygninger på administrasjonsområdet, men det er usikkert hvor mange bygninger som vil bli bygget, hvor de blir plassert og størrelse på disse. I den valgte fargepalletten for området er farge på fasadematerialer valgt ut med tanke på fjernvirkning, og en har forsøkt å ta ut materialer som vil harmonere med naturen i området. På grunn av det harde klimaet er hensynet til vedlikehold viktig. Det er derfor valgt materialer som er tilnærma vedlikeholdsfrie: Rustbehandla stål, corten stål eller tilsvarende, stål/sink bølgeblikk, båndtekking el. tilsvarende, eller naturfarga betong. Det er gode havneforhold i Rypklubbeidet. Ved kai bør det være minimum 10 m dybde. Supply-båtene er vanligvis mellom 65 og 350 fot lange, oftest m ( fot). I planforslaget er det muligheter for oppankring av rigg i bukta, med fortøyning på sidene. Side 39 av 68

40 Alternativ med veg i dagen til Rypefjord: Nye Rypklubbveien, fra boligområdet Rørvik og vestover Nye Rypklubbveien, sett fra Rypklubbeidet mot øst Ny veg i dagen til Rypklubbeidet vil vise tydelig i terrenget, med høye fjellskjæringer. Dagens veg viser også tydelig i terrenget, med fjellskjæringer og ved at vegen går på betongbru. Inngrepet vil ikke vise fra Rypefjord, da vegen går i Rypefjellet som er sørvendt., men det vil være synlig fra Rypefjorden. Side 40 av 68

41 Verdi Liten Middels Stor Området, med den karakteristiske profilen på Rypklubben, Rypklubbeidet og Rypefjellet er verdifullt og er et landemerke i Hammerfest. Det planlagte tiltaket medfører at Rypklubbeidet blir tilnærmet flatt, men noen bygninger, mens Rypklubben og Rypefjellet blir ivaretatt som i dag. Når en kommer nærmere innpå Rypklubbeidet så er det uryddig, med rester etter tidligere virksomheter, og det er behov for en opprydding. Ny veg i dagen, med høye fjellskjæringer, vil ikke være synlig sett fra Rypefjord, men er synlig ute fra Rypefjorden. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite negativt 0 Lite positivt Middels positivt Stort positivt Det positive med tiltaket er at gammelt kaianlegg og rester etter gammel virksomhet blir ryddet opp og fjernet fra stedet. Det blir et område med orden, uten at det gjøres store inngrep på Rypklubbeidet. Ny veg i dagen vil bli et nytt inngrep for å få en trygg atkomstveg til Rypklubbeidet. Usikkerheten ligger i hvor omfattende bebyggelsen blir, da illustrasjonsplan bare viser et eksempel på hvordan området kan utnyttes. En vet i dag ikke om det blir få eller mange aktører i området og hvordan behovet for bygninger og kaianlegg blir. Konsekvens Konsekvens: Liten negativ (-) til ubetydelig (0) Alternativ tunnel til Rypefjord: Alternativet til veg i dagen er veg i tunnel fra veg 4 ved Rørvikvannet og fram til Rypklubbeidet, en strekning på 740 m. Side 41 av 68

42 Ved dette alternativet vil eksisterende veg i dagen ligge som i dag, og det blir ikke ytterligere inngrep i Rypefjellet. Verdi Liten Middels Stor Området, med den karakteristiske profilen på Rypklubben, Rypklubbeidet og Rypefjellet er verdifullt og er et landemerke i Hammerfest. Det planlagte tiltaket medfører at Rypklubbeidet blir tilnærmet flatt, men noen bygninger, mens Rypklubben og Rypefjellet blir ivaretatt som i dag. Når en kommer nærmere innpå Rypklubbeidet så er det uryddig, med rester etter tidligere virksomheter, og det er behov for en opprydding. Atkomstveg til Rypklubbeidet vil gå i tunnel, eksisterende veg i dagen vil ligge der i dag, og det blir ikke ytterligere inngrep i Rypefjellet. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite negativt 0 Lite positivt Middels positivt Stort positivt Det positive med tiltaket er at gammelt kaianlegg og rester etter gammel virksomhet blir ryddet opp og fjernet fra stedet. Det blir et område med orden, uten at det gjøres store inngrep på Rypklubbeidet. Det blir ikke ytterligere terrenginngrep i Rypefjellet med vedatkomst i tunnel, og det blir en trygg og ny atkomstveg til Rypklubbeidet. Usikkerheten ligger i hvor omfattende bebyggelsen blir, da illustrasjonsplan bare viser et eksempel på hvordan området kan utnyttes. En vet i dag ikke om det blir få eller mange aktører i området og hvordan behovet for bygninger og kaianlegg blir. Konsekvens Konsekvens: Liten positiv (+) til ubetydelig (0) Biologisk mangfold Innledning Temaet omhandler forholdet til naturmangfoldloven og biologisk mangfold. Det er kjente forekomster av rovfugler som hekker i området og det er tilholdsted for oter i området utenfor Rypklubbeidet. Dagens situasjon, 0-alternativet I forhold til naturmangfoldloven 8 så har Hammerfest kommune en rapport om biologisk mangfold i kommunen. Side 42 av 68

43 Med bakgrunn i rapporten, og til samtaler med kommunen, er det hekkende rovfugl i området og sporadiske forekomster av oter utenfor Rypklubbeidet. Utbyggingsalternativet Når det gjelder rovfugllokaliteten vil ikke denne berøres av planlagte tiltak, og det trengs heller ingen avbøtende tiltak. Oter er også sporadisk i området, og vil ikke bli berørt da aktuelle hilokaliteter ikke finnes i selve planområdet. Verdi Liten Middels Stor Bestanden av rovfuglene og oter er viktig å ta vare på, og verdien av å ha en slik bestand er stor. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite negativt 0 Lite positivt Middels positivt Stort positivt Når det gjelder rovfugllokaliteten vil ikke denne berøres og det trengs heller ingen avbøtende tiltak. Oter er sporadisk i området, og vil ikke bli berørt da aktuelle hilokaliteter ikke finnes i selve planområdet. Konsekvens Konsekvens: Ubetydelig (0) Side 43 av 68

44 5.4.3 Friluftsliv Innledning Temaet omhandler allmennhetens frie ferdsel i området. Dagens situasjon, 0-alternativet Rypklubbeidet er et turmål i dag, særlig for de som bor i Rypefjord. De kan følge eksisterende bilveg fra Rypefjord til Rypklubbeidet, og det er muligheter til å komme seg opp på Rypklubben og på Rypefjellet. Det er også fint å gå Langstranddalen, forbi Kjønna, fra Jansvannet og Storesvingen og komme ned til Rypklubbeidet. Det er også mulig å gå fra Rypklubbveien og over til Langstrand og Langstranddalen. Utbyggingsalternativet Det er viktig å ta vare på kvalitetene som dette området har som friluftsområde, etter at planen er realisert. Passasjen mellom Rypefjellet og Rypklubben er ivaretatt ved at det settes av en turveg vest på Rypklubbeidet, mot sjøen, etter at området er utvidet med fylling i sjøen. Denne passasjen må også holdes ved like i anleggsperioden, slik at den ikke stenges. I nord vil denne turvegen bindes sammen med Langstranddalen. Turvegen, som blir liggende inntil Masseuttaket med en høg skjæring, må sikres med gjerde. I sør vil det være mulig å gå fra turvegen og opp på Rypklubben. Det skal også legges til rette for at en skal kunne gå fra Rypklubbveien og over til Langstrand og Langstranddalen, som i dag. Verdi Liten Middels Stor Side 44 av 68