info tema: Entreprenørskap NR Bergen 5+ fra morgen gode idéer Connect har 150 Jobber for stor Ungdom utvikler

Transkript

1 info tema: Entreprenørskap 06 NR Ungdom utvikler Connect har 150 Jobber for stor Bergen 5+ fra morgen gode idéer frivillige eksperter forskningspark til kveld side 6 side 8 side 16 side 20

2 leder Helge S. Dyrnes Entreprenørskap: alle snakker om det Det er verd å legge merke til at innovasjon og entreprenørskap står som strategiske og viktige satsingsområder i Strategisk Næringsplan Bergensregionen (SNP), i Hordaland fylkes Regionale Utviklingsprogram (RUP), i Bergenscenarier 2020 og at det er en kjernevirksomhet i Innovasjon Norge. Bergen Næringsråd har også temaet som en av toppsakene. Entreprenørskap fortjener derfor plass som hovedtema i vårt INFOblad. Vi finner eksempler på at det skjer mye. Men det blir likevel for små resultater i forhold til det potensiale Bergensregionen bør ha, med sine mange sterke kunnskapsmiljøer. Nasjonale sammenligninger viser dette. Systemet av aktører som tilbyr tjenester for entreprenører, er svært fragmentert. Kompetansen som har virkemidlene sitter hver for seg, og utgjør ikke et handlingsrettet, samlet og sterkt miljø. I den forbindelse er det positivt at Universitetet i Bergen (UiB), NHH og Høgskolen i Bergen har samlet sine ressurser innen utdanning i entreprenørskap i et prosjekt med navnet Nyskapingskompetanse. Også Connect Vest er en interessant modell, som samler erfaren breddekompetanse i møte med den enkelte entreprenør. Internasjonale erfaringer tilsier at det er viktig at de mange virkemiddel-aktørene må synliggjøres bedre. Dette bør skje både i forhold til hverandre, og i forhold til potensielle gründere. Aktørene må samspille og samordne, og det må skapes noen felles arenaer, også fysiske mellom potensielle entreprenører og støtteapparatet, for å skape god grobunn for kreativitet og entreprenørskap. Det er god grunn til å lytte til erfaringene fra Åbo, som kan være en rollemodell for oss, for å komme fra snakk til handling og resultater. Det er i riktig retning at byrådsleder, sammen med partnere, vil arrangere en entreprenørskapsdag den 13.mars Entreprenørskapsdagen har fått navnet GROW nyskaping i Bergen. Dette skal bli et årlig arrangement og en møteplass med stor bredde. Bergen Næringsråd vil legge inn ressurser i dette partnerskapet. Vi har heldigvis også noen viktige fysiske arenaer: USF Verftet er en viktig arena for kulturbasert næringsutvikling. Utviklingen av Marineholmen kan bli det samme for forskningsbasert næringsutvikling. Dette er understreket i Bergenscenarier 2020 (BS2020). Her skal unge få impulser til kunnskap og kreativitet i det nye Vitensenteret VilVite. Her legges det til rette for inkubator-arealer, og her samles ikke minst viktige forskningsmiljøer og kapitalforvaltningsmiljøer. Blant annet forskningsmiljøer som er globalt ledende i det hovedområdet som BS 2020 skal ta tak i: Klima og bærekraftig utvikling. Under avsnittet om områdeutvikling i Strategisk Næringsplan utpekes Marineholmen til et kraftsenter for høyteknologisenter og forskningspark. Men når dette skrives ( ) er en av overskriftene i Bergens Tidende: Barneskole stopper høyteknologi-senter! Vi regner selvsagt med at Bergen Kommune ikke vil snakke med to tunger om entreprenør-skap i Strategisk Næringsplan og i skolebruksplanen. Det krever rollen som godt vertskap for næringsutvikling Tips oss! Kari Amble tlf: kari.amble@bergen-chamber.no Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Helge S. Dyrnes Red.: Kari Amble og Nor PR Red. avsluttet Forsidebilde: AG2 Utforming og produksjon: Reklamebyrået AG2 Tlf.: E-post: post@agbyra.no Trykkeri: Designtrykkeriet Tlf.: Opplag: 3200 Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonser og bilag: Tlf.: Trine Gunnlaugsson trine.gunnlaugsson@agbyra.no Priser: 1/1 side 4 farger kr ,- 1/2 side 4 farger kr ,- 1/4 side 4 farger kr ,- Priser eks. mva. Rabatter ved årsavtaler. Bergen Nœringsråd har følgende e-post adresser: helge.dyrnes@bergen-chamber.no kari.amble@bergen-chamber.no morten.mikkelsen@bergen-chamber.no hans-martin.moxnes@bergen-chamber.no torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no For øvrig kan generell post til Bergen Næringsråd sendes til: firmapost@bergen-chamber.no

3 tema: Entreprenørskap Samarbeider om innovasjons- og entreprenørskapsutdanning - Vi vil skape entusiasme og engasjement rundt innovasjon og nyskapning, sier høgskolelektor Atle Våge. Universitet i Bergen, NHH og Høgskolen i Bergen går sammen om å styrke bergensk nyskapingskompetanse. - Av og til kan det være en fordel å ikke være for akademisk når man vil starte egen bedrift, sier høgskolelektor Atle Våge, som er primus motor for utdanningssamarbeid om Innovasjon og entreprenørskap. I flere år har de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen jobbet sammen for å styrke byens evne til innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Alle erkjenner at dette er svært viktige satsingsområder for fremtiden, men det er ikke blitt fart i sakene før nå. Dette året etablerte Universitetet i Bergen, NHH og Høgskolen i Bergen samarbeidsprosjektet Nyskapingskompetanse. Styret for Nyskapingskompetanse består av Tom Skauge (HiB), Mette Myrmell Torrissen (UiB) og Eirik Vatne (NHH). Styret arbeider først og fremst på tre felt: Gründerskolen, Inkubator og fag på tvers. Gründerskolen Gründerskolen har allerede eksistert i ca 10 år. Den ble opprinnelig etablert av BI i Oslo, men representerer i dag et samarbeidsprosjekt mellom alle universitetene og en rekke høyskoler i Norge. Programmet koordineres av Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo. Gjennom et forkurs om våren skal studenter gjennom dette programmet oppnå en mastergrad. Etter forkurset får studentene reise utenlands for å lære mer. I Bergen har man imidlertid ønsket å gjøre mer for studentene - og ikke minst for det bergenske næringsliv. Hvorfor skal studenter med verdifull gründerkompetanse forsvinne ut av byen i utplasseringsperioden? Dette er noe av bakgrunnen for etableringen av Program for Entreprenørskap. I dette høst-studiet skal studentene heve kompetansen innen fag som produktutvikling, entreprenørskap, innovasjonsteknikk, total kvalitetsledelse og industrielle rettigheter. Kurset i entreprenørskap er praktisk rettet og utdanner studentene på bachelor-nivå. Utdanningen gjennomføres for første gang høsten Inkubator Med begrepet inkubator menes i denne sammenheng et sted der studenter får praktisk hjelp til å starte egen bedrift. Alt man trenger for å kvalifisere for en plass ved inkubatoren, er en god forretningsidé, et ønske om å etablere eget firma og en tilknytning til utdanningsinstitusjonen. For tiden finnes det to ulike inkubatorer i Bergen. Ved Karrieresenteret ved Universitetet i Bergen finnes inkubatoren Akademikerbedriftene som for tiden består av elleve nyetablerte bedrifter. Ved inkubatoren på Høgskolen i Bergen får syv bedrifter oppstartshjelp. Hjelpen pågår i maksimalt tre år. Styret for prosjektet Nyskapningskompetanse arbeider for tiden med å samordne de to inkubatorene. Etter hvert ønsker man dessuten å fusjonere disse to med en inkubator som allerede finnes i Sarsia-miljøet på Marineholmen. Det jobbes også med å lokalisere inkubatorene i et felles miljø på Vitensenteret i Bergen. Fag på tvers Det tredje temaet som styret for Nyskapingskompetanse arbeider med, er fag på tvers. Her skal de tre høyere utdanningsinstitusjonene identifisere egne, aktuelle nyskapingsfag og fjerne hindringer som studentene møter dersom man ønsker å få med seg moduler på tvers av de ordinære utdanningsinstitusjonsgrensene. Arbeidet er allerede i full gang, og det legges opp til å finne gode, permanente løsninger med virkning fra høsten Intensjonen er at et eget nettsted etter hvert skal gi mer informasjon om dette. Verdt å vite om nyskaping Det er lett å gå seg vill i jungelen av prosjekter, arrangementer og aktører innenfor temaet innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Her er en oversikt: Senter for nyskaping: Et faglig senter ved Høgskolen i Bergen. Ledes av høgskolelektor Atle Våge. Han er også sekretær for styret for Nyskapingskompetanse. Senter for entreprenørskap. Et faglig senter ved Universitetet i Oslo.I Bergen er Senter for entreprenørskap en visjonder målet er å forene alle entreprenørskapskreftene ved høyere utdanningsinstitusjoner i Bergen. Program for entreprenørskap. Et utdanningsprogram ved Høgskolen i Bergen der studenter får hospitere ved lokale bedrifter. Nyskapingskompetanse. Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen, NHH og Høgskolen i Bergen. Gründerskolen. Et samarbeidsprosjekt mellom alle universitetene og en rekke høgskoler i Norge. Bergen Teknologioverføring (BTO). Et aksjeselskap som skal fremme kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Syv bergenske forskningsinstitusjoner står bak. Entreprenørskapsdagen i Bergen. Et initiativ fra Bergen kommune der målet er å skape en arena for entreprenørskap i Bergen. Bygger på The European Day of the Entrepreneur og planlegges for første gang 17. april NyskapingsCup. En idékonkurranse for studenter og ansatte ved høgskolene i Bergen, Ålesund, Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane, samt NHH og Universitetet i Stavanger. Innovasjonsdagen. Et årlig arangement der studenter møter næringslivet. Ble gjennomført 15. november Innovasjon Norge. Myndighetenes organ for å ivareta norske bedrifter interesser og samfunnets behov for næringsutvikling. Underlagt Nærings- og handelsdepartementet. 3

4

5 tema: Entreprenørskap Entreprenørskap eller papirmølle? - Kutt møtene og involver aktørene. Rådet kommer fra Malin Brännback, professor i foretaksøkonomi ved Åbo Akademi. Hun roper et varsku og stiller spørsmål om hvorvidt innovasjonssystemene er i stand til å produsere det vi ønsker og har behov for. Åbo (Turku) er Finlands eldste by. Den ble grunnlagt i 1229, var hovedstad frem til 1812 og har i alle år vært en betydelig handels- og sjøfartsby. Ikke så rart da at det er her man finner noen av Finlands fremste ressurser innen foretaksøkonomi. Som vennskapsbyen Bergen, er Åbo bygget av kremmere som har utvist godt entreprenørskap. Ja, jeg tror dette historiske aspektet har betydning, men det er nok ikke avgjørende for hvorvidt man faktisk vil lykkes med innovasjonssystemene. Det har imidlertid hatt en direkte innvirkning på f.eks. prosessen med de såkalte Centres of Technology i Finland, der Åbo kommer til å få sentre for bioteknologi, marin teknologi og skipsindustri. Spesielt for marin teknologi har man også en enorm mengde underleverandører, ofte veldig små selskaper. Faktisk er det slik her at man må etablere nye selskaper, blant annet for å jobbe med Aker Yards, sier Brännback. Vil endre holdninger Brännback, som også tok opp temaet i Bergen i vår i forbindelse med et Finland-seminar i Bergen Næringsråd, er skeptisk til innovasjonssystemene, og lister opp en rekke utfordringer som må nedkjempes før systemene kan fungere etter hensikten. Hun mener det er tvilsomt om de klarer å generere foretak slik de burde gjøre. Samtidig presiserer hun at det stadig pågår et arbeid for å forsøke å videreutvikle systemene og få de til å bli mer effektive. Dette har med holdninger å gjøre, hevder Brännback. Først og fremst må folk i større grad faktisk ville starte foretak, og da må dette alternativet gjøres like eller mer attraktivt enn andre alternativer. Det mangler også gode insentiver som faktisk gjør det å starte foretak til et,, like godt karrierealternativ som det å bli ansatt i et stort selskap. Dette betyr at vi nok taler om en ganske lang holdningsendrende prosess, sier hun. Savner entreprenørenes deltakelse I Åbo har man igangsatt et omfattende arbeid for å møte utfordringene. Siden i vår har professorer og forskere fra universitet og høyskoler, og byråkrater, vært involvert i et strategisk arbeid. Men Brännback er skeptisk til hvorvidt dette har vært god bruk av ressurser. Hun savner handlekraft. Innovasjonssystemene fungerer ikke etter hensikten Malin Brännback Vi sitter nok fortsatt mest i møter, og arbeidet er dessverre ikke gjort på en måned. Noe direkte resultat vil nok ikke komme før om et par år. Når det er sagt, så er dette blitt en massiv konsentrasjon av ressurser, faktisk mer omfattende enn jeg hadde sett for meg. Et problem jeg har påpekt er imidlertid at besetningen i dette arbeidet mangler deltakelse fra de potensielle entreprenørene. Jeg mener at den manglende koblingen av professorer, forskere og byråkrater og entreprenørene at ikke disse samhandler fra starten er et problem. Her er det et gap som klart må dekkes inn dersom prosjektet skal lykkes, sier Brännback. Et annet problem i Åbo er at det fokuseres mer på kvantitet enn kvalitet. Vi har for eksempel fem kurs om kommersialisering av innovasjon, som jeg mener er fire for mye. Ingen vil heller gi avkall på sitt eget. Delvis har jo dette å gjøre med at man skal forsvare sine posisjoner, og dessverre ser det ut til at dette er viktigere enn helhet og kvalitet, avslutter Malin Brännback. Finske Åbo (Turku) er som vennskapsbyen Bergen bygget opp av kremmere som har utvist godt entreprenørskap. (Foto: Åbo stad) 5

6 tema: Entreprenørskap Mange unge entreprenører i Hordaland Fire gründerspirer på Fana Gymnas, (fra venstre mot høyre) Pernille Moen, Tarje Størksen, Maria Lygre og Ola Erstad, trenger investorer for å realisere drømmen om masseproduksjon av såkalte laptables. Tallet på ungdoms- og elevbedrifter i Hordaland er i sterk vekst. - Det er opprettet bedrifter innen alt fra produksjon og salg av mjød, smykker og klær til utvikling av et spesialbord for PCer, sier daglig leder for Ungt Entreprenørskap i Hordaland, Inger Grete Strømme. Ungt Entreprenørskap er en ideell organisasjon med avdelinger i hvert fylke, der formålet er å fremme entreprenørskap og kreativitet blant unge. Den pedagogiske plattformen er tuftet på learning by doing, noe som har resultert i tusenvis av elevbedrifter, ungdomsbedrifter og studentbedrifter over hele landet, i henholdsvis grunnskolen, videregående skole og på høyskole- og universitetsnivå. Det er klart størst økning for grunnskolen og videregående skole. I grunnskolen har vi hittil i år registrert 88 bedrifter. I videregående ser det ut til å bli 140 nye ungdomsbedrifter, fra 23 skoler og med cirka 700 involverte elever. Siden vi startet i 2001 er det opprettet 527 ungdomsbedrifter med over 2500 elever som ledere og medarbeidere, sier Strømme.,, Ungt Entreprenørskap har hatt med forskningsaktører i prosjektene siden opprettelsen i 1997, og kan etter hvert vise til gode resultater av det pedagogiske opplegget. I landet som helhet har 16,5 prosent av dem som har deltatt i et ungdomsbedriftsprosjekt i videregående skole etablert egen bedrift. Vi er avhengige av at næringslivet bidrar med kompetanse Det er rundt regnet dobbelt så mange som etablerer bedrift blant dem som har vært gjennom dette konseptet enn ellers i samfunnet. Jungelklubben barnepark ble for eksempel startet på Sartor senter, og den er blitt videreført av senteret nå i etterkant, sier Strømme. Hun presiserer at det viktigste for dem er at de får med seg næringslivet. Vi er avhengige av det lokale næringslivet for å lykkes med dette. De må bidra med sin kompetanse. Alle som deltar i et prosjekt gjennom Ungt Entreprenørskap må ha en mentor fra næringslivet, sier hun. Ola Erstad, Pernille Moen, Tarje Størksen og Maria Lygre fra Fana Gymnas har deltatt i et prosjekt i regi av Ungt Entreprenørskap. De utviklet et PC-underlag et såkalt laptable som de på sikt kunne tenke seg å sette i produksjon. Problemet er imidlertid at de trenger cirka kroner for å kunne realisere drømmen. Inger Grete Strømme tror imidlertid at de to har store sjanser for å lykkes. Vi ser at de som virkelig står for forretningsidéen sin, og tror på den 100 prosent, har mye større sjanse for å lykkes enn andre. 6

7 Ledende verft ledende bank Direktør for divisjon Bedriftsmarked i Sparebanken Vest, Henning Nordgulen, foran isbryteren «Yury Topchev». Banken har byggefinansiert skipet for Havyard Leirvik. Havyard Leirvik er blant Vestlandets ledende verft for avanserte offshorefartøy og isbrytere. Det siste året har selskapet arbeidet med å ferdigstille de to første fartøyene som skal bryte isen for Shtokman, verdens største offshore gassfelt. «Yury Topchev» er spesialkonstruert for å tåle stor slitasje under ekstreme klimatiske forhold. Om kort tid legger giganten fra kai, klar for det russiske gasseventyret. Sparebanken Vest er finansiell partner for Havyard Leirvik og en rekke andre ledende bedrifter på Vestlandet. Med stor innsikt i næringslivet i regionen har våre rådgivere en styrke vi deler med selskaper som Havyard Leirvik: Kompetanse er vår viktigste valuta.

8 tema: Entreprenørskap Springbrettet til suksess Connect Vest-Norge kobler entreprenører og vekstselskaper med ekspertkompetanse, investorer og samarbeidspartnere. Slik sett fremstår vi som en viktig katalysator for å gi bedrifter i vekst en enda raskere og bedre utvikling mot suksess, sier daglig leder i Connect Vest-Norge, Torstein Skage.,, Connect Vest-Norge har 150 frivillige eksperter Daglig leder i Connect Vest-Norge, Torstein Skage, jobber for å effektivisere bedrifters ferd mot bedre lønnsomhet og vekst. For å få et innblikk i denne virksomheten fikk INFO være flue på veggen da Connect Vest-Norge nylig holdt et såkalt Pre-Springbrett. Connect Vest- Norge er en ikke-kommersiell medlemsforening for næringslivet, som per i dag har rundt 150 ressurspersoner knyttet til seg fra medlemsbedriftene. Nettverket på Vestlandet har siden 2001 koblet 76 vekstselskaper med eksperter fra sine medlemsbedrifter. Konseptet er å koble entreprenører og vekstselskaper med kompetanse, investorer og samarbeidspartnere. Denne gangen var det Karmøy-firmaet Vestigo AS som ønsket å kvalitetssikre sine vekststrategier og få anbefalinger til forbedringsområder. Et ekspertpanel bestående av fem personer, hvorav noen tidligere gründere og andre med bransjekompetanse, formidlet kvalifiserte synspunkter på hvordan dette selskapet bør utvikle sitt potensial i markedet. Prosess i flere trinn I forkant av Pre-Springbrettet med Vestigo forklarte Skage hvordan Connect-prosessen skrider frem. Ekspertene og Karmøy-firmaet Vestigo AS. Fra venstre mot høyre: Frode B. Larsen (tidligere gründer i selskapet Solution Infrastructure Management AS), Helge E. Dalseg (styreformann i Institutt for Foretaksutvikling AS), Jacob Grieg Eide (administrerende direktør i Maritime Colours AS), Magne Arne Brekke (administrerende direktør i BB Visual Group), Gunnar Skaar (rådgiver i Norsk Industrikompetanse AS) og Bent Thorleif Kolbeinsen (daglig leder i Vestigo AS). 8

9 - Et vekstselskap som ønsker å delta må oppfylle visse kvalifiseringskriterier. Slike kan eksempelvis være stort vekstpotensial, dokumenterte muligheter for flere arbeidsplasser regionalt og lønnsomhet for investorene. Første steg i prosessen er et kvalifiseringsmøte, med deltakelse fra entreprenøren og representanter fra Connect. Etter at de innledende kvalifiseringskriteriene er kartlagt og oppfylt, settes det i gang en prosess der forretningsplan og strategier oppdateres og et ekspertpanel samles til en første evaluering et Pre-Springbrett. Fokus for et Pre-Springbrett er å gi anbefalinger til den mest ideelle vekststrategi. Én slik anbefaling fra ekspertene kan være at vekstselskapet bør få eksterne investorer med frisk kapital inn på eiersiden. Da kan vekstselskapet gå videre i prosessen og teste ut sin investorpresentasjon og sitt investortilbud gjennom et Springbrett. Til slutt kan vekstselskapet delta på et investorforum eller partnerforum med potensielle investorer eller samarbeidspartnere. Vekst og internasjonalisering Pre-Springbrettet med Vestigo var det 76. i rekken. Spredningen i forretningsområder tyder på at vekstselskapene som søker råd hos Connect har varierende utfordringer, men de er som regel alltid knyttet til et ønske om ytterligere vekst, og gjerne internasjonalisering. Vestigo leverer softwarebaserte databaseløsninger for styring av vedlikehold, og er i dag ledende på dette området på Haugalandet. Daglig leder Bent Thorleif Kolbeinsen var under Pre-Springbrettet klar på at de nå var beredt til å tenke større. De konkrete utfordringene han fokuserte på var blant annet produktforbedring, markedsposisjonering og salgsprosessen. Etter en fyldig firmapresentasjon åpnet Skage for innspill fra ekspertpanelet. Dette var en relativt åpen prosess, der umiddelbare tilbakemeldinger ble gitt rundt bordet. Deretter gikk man mer konkret til verks på selskapets hovedutfordringer. I løpet av det tre timer lange møtet fikk Kolbeinsen viktige innspill han kunne ta med seg i det videre arbeidet mot ytterligere kommersiell vekst. Detaljer om hvilke råd Vestigo fikk på møtet kan ikke gjengis her av hensyn til konfidensialitet for Vestigo. Vi forsøker å være så konkrete som mulig, og gjør også opptak av dialogen på video. Selskapet som søker råd kan på denne måten i ro og mak fordøye de anbefalingene som ekspertene foreslår, og få oversikt over hva de bør fokusere på fremover, fremholder Skage. 150 frivillige ressurspersoner Vi har nå rundt 150 frivillige ressurspersoner som kan inngå i et ekspertpanel. Først sender vi ut en beskrivelse av selskapet og deres utfordringer til ressurspersonene. De som har kompetanse som er relevant i forhold til det aktuelle firmaet melder seg. Tre til fem eksperter i deltar panelet på Pre-Springbrettet, i tillegg til entreprenøren og representanter fra Connect. Ekspertpanelet gir kvalifisert tilbakemelding på forretningsplanen, og kommer med innspill til videre arbeid for å lykkes kommersielt. Dersom vekstselskapet går videre i prosessen til Springbrett, samler vi flere eksperter seks til tolv for å gå mer inn i dybden i selve tilbudet som fremlegges investorene. Hovedformålet med dette er å se på finansiering og mulige strategiske partnere. Det siste leddet i prosessen er et investor- eller partnerforum. Her lar vi entreprenøren møte næringslivet og potensielle investorer eller samarbeidspartnere, forteller Skage. En overvekt av Connect Vest-Norges 150 ressurspersoner kommer fra sektorene IKT, olje, gass, energi og avansert industri, og brorparten besitter kompetanse innen områdene strategi, marked, finansiering, kommersialisering og jus. I tillegg skal Connect Vest-Norge satse ytterligere på marin sektor og kulturnæringene, som er områder hvor regionen har komparative fortrinn. Vestigo AS Vestigo AS utvikler softwarebaserte databaseløsninger for styring av vedlikehold, et såkalt Object Control System (OCS). Løsningene er utviklet for at bedrifter skal kunne holde oversikt over vedlikeholdsobjekter via PC. De som utfører vedlikeholdet rapporterer inn via SMS / MMS til en database, slik at man i et enkelt grensesnitt kan undersøke hva slags vedlikehold som er utført, av hvem, hvordan etc. Daglig leder i selskapet er Bent Thorleif Kolbeinsen. Vestigo AS har to fast ansatte og kontor på Karmøy. Connect Vest-Norge Connect Vest-Norge skal hjelpe entreprenører og vekstselskaper ved å koble dem mot kompetanse, kapital og samarbeidspartnere. Connect Vest-Norge skal gi medlemmene verdi i form av informasjon om nye selskaper, teknologier, konsepter, kompetanse, nye kunder, nettverk og investeringsmuligheter. Foreningen er finansiert av medlemsinntekter, sponsorinntekter og offentlige midler. Les mer på Connect-prosessen 1. Kvalifiseringsmøter Deltakere: Entreprenør / daglig leder Representanter fra Connect Plan frem mot evt. Pre-Springbrett eller Springbrett legges. Kan innebære oppdatering av forretningsplan, utarbeidelse av presentasjoner etc. 2. Forberedelse til Pre-Springbrett (hvis behov) Deltakere: Entreprenør / daglig leder, styremedlemmer Representanter fra Connect 3. Pre-Springbrett Deltakere: 4. Springbrett Deltakere: Entreprenør / daglig leder, styremedlemmer Fire til åtte Connect-eksperter Entreprenør / daglig leder, styremedlemmer Seks til tolv Connect-eksperter 5. Investor- eller partnerforum Deltakere: Entreprenør / daglig leder Investorer; private / Business Angels, såkornfond, venturefond etc. Potensielle utviklings-, teknologi-, distribusjonspartnere etc. Interessenter fra næringslivet / det offentlige etc. Connect-eksperter 9

10 Dukanendrebilletteninntil 30 minutter før avgang Du kan endre navn, dato, avgangstid og strekning på alle våre billetter. Rabatterte billetter kan endres mot et gebyr. Våre fullt fleksible billetter belastes ved avreise og kan endres gebyrfritt. Du kan velge mellom mange avganger Vi flyr over 80 ruter til mer enn 50 destinasjoner og har over 1000 avganger i uken, både innenlands og i resten av Europa. Du kan bruke kredittkort som billett Kreditt- og debetkort kan benyttes som billett uavhengig av prisklasse og hvordan reisen er betalt. Foreløpig gjelder dette kun på våre innenlandsruter. Har du bare håndbagasje kan du gå rett til utgangen. Denmestfleksible måtenåreisepå Årsrapport 2005 Annual report 2005

11 tema: Entreprenørskap God vitenskap gir nyttige anvendelser - Vi syntes det var rart at folk som jobbet i klekkerier ofte fikk så nydelig hud på hendene, sier professor Bernt Walther ved Universitetet i Bergen. Forskerne fant ut hvorfor, og mente kunnskapen kunne brukes til noe nyttig. Resultatet ble blant annet hudkremen Zona. Professor Bernt Walther forlot et prestisjetungt forskermiljø i San Francisco for å jobbe med fisk i Bergen. Bernt Walther viser til internasjonale undersøkelser som fastslår at det er sammenheng mellom god grunnforskning og kommersielle spinoff bedrifter. Ikke enhver vitenskapelig nyvinning gir direkte praktisk anvendelse, men kommersiell bruk av forskningsresultater øker utbyttet og gleden av forskningen. Selv studerte Walther medisin ved Universitetet i Oslo. Deretter ble han rekruttert til en forskerkarriere i USA hvor han til slutt ble professor i medisin. I dag arbeider han ved Molekylærbiologisk institutt i Høyteknologisenteret på Marineholmen. - Det er et langt sprang fra et prestisjetungt forskningsmiljø i San Francisco, der mange kolleger siden fikk Nobelpriser, til å jobbe med fisk i Bergen, sier Walther med et smil. Han legger ikke skjul på at noen er forundret over de veivalgene han har tatt. Fant hemmelighet i klekke-enzym Varenavnet Zona er ett resultat av forskningen hans. Han forklarer opprinnelsen slik: - Folk som jobbet i klekkerier fikk ofte nydelig hud på hendene. Vi syntes det var rart. Da vi fant ut hvorfor, mente vi kunnskapen kunne brukes til noe nyttig, forteller Walther. Forskningen har gitt spin-off i form av åtte ulike produkter basert på patenter som professor Walther står bak. Opphavet til varenavnet Zona ligger i klekke-enzymet Zonase, som er grunnen til at ørsmå fiskelarver makter å bryte igjennom fiskeeggets harde proteinskall for å starte livet som fisk. Professoren fikk gehør for tankegangen i næringslivet, men ikke blant sine egne i universitetsmiljøet. Ikke sjelden er det slik at forskning som får respons i næringslivet mister finansiell støtte ved universitetene, og gis preg av å være sekunda vare. - Uhistorisk og feil, sier Walther. - Det finnes gode eksempler på at grunnforsking ikke må være uforståelig for å være god vitenskap. At vitenskap er relevant for industri og helse, øker samfunnets forståelse for vitenskap. Noen vil huske at det franske folk i takknemlighet bygget Pasteur-instituttet for private midler, fremholder bergenseren. Patentbeskyttelse på gen - Da vi oppdaget fødselsenzymets besynderlige egenskaper, ønsket vi patentbeskyttelse. Alle sa det var umulig å ta patent på et gen, men fra 2001 har vi likevel fått det over hele verden. Målet deretter var å kunne bruke enzymet til noe nyttig, forklarer Walther. Han roser Bolaks AS i Fusa for deres engasjement da arbeidet med å finne fødselsenzymet pågikk. Det utbyttet de fikk var nyttig viten om lakseindustrien, og kanskje en betydelig økonomisk gevinst i det nye selskapet Aqua Bio Technology (ABT), som ble etablert i Bergen. Øker folks livskvalitet Walther mener forskere ikke bør skygge unna områder som kan bidra til noe nyttig, blant annet til å bedre livskvaliteten til folk. For det er nettopp det Zona har gjort. Etter at teamet til Walther maktet å isolere enzym i klekkevannet og renfremstille det, økte bevisstheten rundt hva enzymet faktisk kunne gjøre for mennesker. Det brøt ned døde hudceller på menneskehud og bidro til at det ble dannet nye, friske celler. Aller viktigst, zonase er det første enzym i sitt slag som ikke skader levende celler. Neste steg var å skape grunnlag for inntjening, og løsningen fant man innenfor kosmetikkindustrien. Suksess ble oppnådd gjennom outsourcing og samarbeid med andre firmaer. Steget fra grunnforskning til anvendt >> 11

12 tema: Entreprenørskap Mange marineentreprenører Her er mer spennende entreprenørskap fra marin sektor i Bergen: Intervet Norbio Bergensfirmaet Intervet Norbio har utviklet vaksiner og andre produkter for bekjempelse av sykdom i oppdrettsanlegg. På slutten av 1980-tallet var det krise i næringen. Bare 60 prosent av fisken nådde slaktemoden alder, og mange av dem som levde så lenge, hadde betydelige mengder antibiotika i kroppen. Antibiotika ble tilsatt fôret og store mengder havnet i vannmassene rundt oppdrettsanleggene. De negative miljøeffektene, i form av påvirkning på naturlig bakterieflora og risiko for utvikling av bakterier som var motstandsdyktige mot antibiotika, var åpenbare. Dette førte til aktiv forskningsinnsats for å bedre fiskens helsetilstand. >>,, Det er fint å se at folk som har kroniske plager kan bli hjulpet forskning og kommersialisering var bare mulig ved å likestille kompetanse innen forskning, bedriftsledelse og juss. Firmaet ble raskt forsøkt kjøpt opp, men gründerne lot seg ikke friste. Flaskehalsen ble å skaffe midler til ny forskning, men dette lyktes etter hvert blant annet ved støtte fra Innovasjon Norge. Det er allerede bl.a. dokumentert god effekt av Zona på hodebunn og solbrenthet, og det gir rom for satsing på nye kosmetiske produkter. Finner nye anvendelsesområder - Med nye ingredienser kan vi gi produktet egenskaper som kan utnyttes med god effekt på traurige hudproblemer. For enkelte er det snakk om å få en total omveltning av hverdagen. Meget gode effekter registreres på folk med psoriasis, atopisk eksem, sårskader og hudbetennelser. Man ser også for seg varianter som vil kunne brukes ved brannskader. - Det er fint å se at folk som har hatt kroniske plager kan bli hjulpet, og jeg er glad jeg har kunnet forfølge ting som har praktisk relevans for folk. Jeg mener det er et tankekors at et nytt produkt blir holdt for mindre verdifullt enn publikasjoner som ingen leser, sier den frittalende professoren. Walther takker de kommersielle aktørene i næringslivet som har gjort hans grunnforskning mulig. Og han har tro på at de vitenskapelige resultatene vil ha betydelig interesse når de blir publisert. Zona er nå å finne i 23 land. Produsentselskapet ABT har etablert seg i C. Sundts gate. Walther har sin hovedstilling på Universitetet i Bergen. Men i motsetning til mange kolleger trives han best med å forfølge praktiske gevinster av forskningen. Han mener kommersialisering av farmasøytiske produkter gjennom nye selskaper med utgangspunkt i forskningsmiljøet i Bergen vil gi mange og spennende utfordringer. I dag blir praktisk talt ingen oppdrettsfisk behandlet med antibiotika og dødeligheten er minimal, mye takket være Intervet Norbio. Selskapet utviklet den første kommersielle fiskevaksinen basert på moderne bioteknologi i verden, og står i dag bak om lag halvparten av alle fiskehelseprodukter som blir brukt i norsk oppdrettsnæring. PatoGen Analyse PatoGen Analyse AS holder til i Ålesund, men er etablert med bakgrunn i forskermiljøet i Bergen. Selskapet bistår akvakulturnæringen i fiskehelserelaterte problemstillinger, ofte i samarbeid med lokale fiskehelsetjenester. Selskapet ble stiftet våren 2003, utfører bl.a. analyser på laks, ørret, torsk og kveite. Eksempel på bruk av analysene er kontroll av stamfisk, egg/melke, settefisk og matfisk for å sannsynliggjøre fravær av kjente agens (sykdomsvirkende årsak). Havbruksinstituttet Havbruksinstituttet ble stiftet for å yte tjenester innen kvalitetssikring av smolt og bidra med rådgivingstjenester innen kvalitetssikring, produksjonsoptimalisering og kvalitet på laks og ørret. Bedriftens smolttest er blitt en bransjestandard og oppdragsmengden øker år for år. Rådgiving og prosjektdeltakelse inn mot marin fisk og lakseoppdrett er også et viktig og økende forretningsområde. Havbruksinstituttet representerer også flere internasjonalt godt renommerte utstyrs- og teknologileverandører, med salgsagentur for deres produkter i Norge eller Norden. Biosense Laboratories Professor Anders Goksøyr tok pant i sitt eget hus for å starte selskapet Biosense i Bergen i Prosjektet var basert på egen forskning. Produktet han satset på var tester for rimelig, hurtig og enkel diagnostisering av miljøforurensing. Hovedproduktet er antistoffer for såkalte biomarkør-proteiner fra fisk og skalldyr. Biomarkør-proteiner kan fortelle om organsimen har vært utsatt for miljøgifter. Goksøyr har uttalt at for ham handlet prosjektet mye om sin plikt som forsker til å formidle resultater fra forskningen. Dette er en plikt som ikke bare dreier seg om å fortelle hva vi driver med til media, men også til å formidle og omforme forskningsresultater til samfunnsnyttige formål. Selskapet fikk sitt markedsmessige gjennombrudd da det fikk i oppdrag å teste et stoff Statoil brukte for å få råoljen raskere gjennom rørene fra Nordsjøen til oljeraffineriet på Mongstad. Ved hjelp av blodprøver fra fisk som svømte i tanker med vann fra renseanlegget, fastslo Biosense at det var hormonhemmende stoffer i de tonnene med flytforbedrer som ble anvendt årlig. 12

13 til leie: En bukett deilige roser Eau des 4 Reines 20ml Kr 159,- Rose Bonbon Lip Gloss 5ml Kr 85,- Rose Velvet Hand Cream 75ml Kr 120,- 139,- Rose Pearlescent Body Cream 00ml Kr 269,- Fristende dufter Tre 100g lys med duft av Chocolate Fondant, Apple Pi Sweet Cherry jam Kr 135,- Andre dufter : Rhubarb compote Marzipan 135,- Sentrumsnære næringseiendommer på Minde, i Åsane og i Fyllingsdalen. Innbydende innpakning Kløverhuset - TLF: Conrad Mohrsvei 11 - Bergen Telefon E-post: post@frydenborgeiendom.no

14 Årskonferansen 2006 Styreformann i Viken Shipping, Hans Olav Lindal, redegjorde for rederiets strategi og virksomhet på link fra London. (Alle fotos: Oddmund Lunde). Går motstrøms i shipping med suksess For 13 år siden stiftet Tom Steckmest og Hans Olav Lindal rederiet Viken Shipping med kroner i aksjekapital. Nå har de 25 bulk- og tankskip i flåten og har i år også kjøpt shipmanagement-selskapet Wallem Group. Ved også å satse på drift av skip går Viken motstrøms i shipping-bransjen. Hardt arbeid og godt entreprenørskap har gitt fremragende resultater.,, Vi driver en global, integrert virksomhet I de siste tiårene er det blitt vanlig å drive rederivirksomhet til dels adskilt fra driften av skipene. Bygging, kjøp og salg av skip krever en annen kompetanse enn å avtale lasting, lossing, samt drive opplæring og løpende følge opp besetningsmedlemmene. For Viken Shipping har det imidlertid gitt suksess å jobbe med utvikling av rederienheten og driften under ett. På Årskonferansen Bergen 5 + redegjorde styreformann og aksjonær Hans Olav Lindal for virksomheten: Driver globalt og integrert Vi driver en global, integrert virksomhet, fortalte Lindal på link fra London. Han hevdet at bransjen i moderne tid har vært styrt av aksjonærer som langt på vei oppfatter rederivirksomhetene som finansielle objekter. I Viken er man opptatt av å drive rederivirksomheten ut med basis i bredest mulig kompetanse om næringen. Flåten til Viken Shipping er verd milliarder. Ledelsen er opptatt av at skipene skal holde høy kvalitet. 12 av de 25 skipene er levert i løpet av de siste fem årene, og samtlige går på langsiktige befraktningsavtaler, bl.a. med oljeselskapene Total og Shell. Også mannskapet skal være det beste. Derfor har rederiet satset svært mye på gode opplærings- og informasjonssystemer slik at logistikk og drift går så smertefritt som overhode mulig. Lønnsomheten er god; årsresultatet i 2005 ble 22,2 millioner dollar. Wallem kjøpt hjem til Bergen I vår ble det gjennomført oppkjøp av Wallem Group i Hong Kong, som har mer enn hundre års historie tilbake til Tom Steckmest sin bestefar, Haakon Wallem. Wallem Shipmanagement Norway ledes nå fra Bergen og disponerer ca sjøfolk på 250 skip verden over. På land har selskapene til sammen en stab på 600 personer fordelt på 50 kontorer 14

15 Sagt under Årskonferansen Bergen 5+ - Det er greit å finne grunnideen, men det å kommersialisere den, er en vel så stor utfordring. - Hver gang det lå en båt ved kaien løp jeg om bord og spurte hva gøy vi skulle finne på. Haakon Karlsen jr., High Tech-bonde fra Lyngen i Troms - Vi står på terskelen til en grønn revolusjon. Profitten blir grønn og velgerne blir grønnere. - Det handler om bærekraftig utvikling. Da må vi ikke bare spørre What s in it for me? - Mange blir bekymret for tanken om ikke å klare og henge med i den teknologiske utviklingen. - Faren oppstår når du slutter å oppgradere programvaren din. Harald Schjelderup, prosjektleder Bergenscenarier 2020 Hege R. Eriksen, forskningsdirektør ved Unifob helse ved Universitetet i Bergen - Det er ikke noe problem å se på TV, høre på mp3- spilleren, snakke med venner og gjøre lekser samtidig. Thomas Lien, 16 år i 20 land. På Årskonferansen fortalte administrerende direktør Odd Are Sletten i Wallem Shipmanagement Norway hvordan man med utstrakt bruk av teknologiske hjelpemidler om bord og i landorganisasjonene sikrer at skipene drives effektiv og uavhengig av tidsforskjellene på kloden. Arbeidet med å integrere virksomhetene i Viken Shipping og Wallem Group skal være sluttført til våren. Som i andre bransjer er det stor rift om de gode hodene, både i Norge og internasjonalt. Dessuten setter både myndigheter og klassifiseringsselskap stadig høyere krav til skipstransport til havs. Historien til Tom Steckmest og Hans Olav Lindal tyder likevel på at de har bedre forutsetninger for å mestre utfordringene enn de fleste andre. Administrerende direktør i Wallem Shipmanagement Norway, Odd Are Sletten 15

16 lederportrettet Entreprenør par excellance,, Jeg er velsignet med god helse, og har alltid likt å arbeide - Entreprenørskap er et begrep som favner om så mye. Jeg har gjennom årene hatt gleden av å bidra til mange prosesser som har ført til nyskaping og vekst både innenfor etablerte virksomheter og i nye, gründerbaserte foretak. I de siste årene har utvikling av arbeidsplasser innenfor forskningsbaserte virksomheter vært det som har opptatt meg mest. Å skape bro mellom forskning og faktura er uhyre krevende og risikofylt, men fabelaktig morsomt når en får det til. Og nå løsner det virkelig. 16

17 I mer enn en mannsalder har høyesterettsadvokat Jan Einar Greve (73) utøvet sterk innflytelse over utviklingen i det bergenske næringsliv, først og fremst gjennom en lang rekke styreverv. Også på stiftelsesmøtet for såkornfondet Sarsia Seed i september ble Greve bedt om å lede styret. Dette er et av fire nasjonale såkornfond der staten stiller opp med halvparten av kapitalen. Totalt forvalter denne nyskapningen på Marineholmen 333,5 millioner kroner. Pengene skal investeres i nye virksomheter basert på teknologisk orientert forskning innenfor områdene helse og energi. politikere gjennom den nye reguleringsplanen lagt rammebetingelser for området som kan gi grunnlag for investeringer i ny bygingsmasse på totalt rundt kvadratmeter. Dette fremsynet gjør det mulig å virkeliggjøre visjonen om å skape en oase av kunnskapsbaserte institusjoner og bedrifter, omkranset av Puddefjorden og Nygårdsparkens grønne lunger, og med Universitetet som nær nabo. Alternativet var å bygge boliger, men Bergen kan ikke leve av boliger. Det som nå skjer er byutvikling og entreprenørskap av godt merke, fastslår Jan Einar Greve. Jan Einar Greve stod ikke på listen da BA nylig kåret Bergens 100 mest kjente personer. Men da BT for to år siden kåret byens mektigste personer kom gudfaren i det bergenske næringsliv høyt på listen. Og selv om han ikke aktivt oppsøker rampelyset, er også Greve i blant kilde til store overskrifter. Som da han BT i fjor sommer refset kapitalkreftene i Bergen for mangel på samfunnsansvar. Bakgrunnen var at invitasjonen til å gå inn med risikokapital i det planlagte såkornfondet stort sett var blitt møtt med øredøvende taushet. Budskapet ble hørt - og oppfattet - Stilt overfor det faktum at det blant investorer i de andre universitetsbyene ble uttrykt stor entusiasme og vilje til å gå inn i et spleiselag med staten, syntes jeg det var ille dersom vi i Bergen ikke grep denne muligheten til å legge det finansielt grunnlag for nye, forskningsbaserte virksomheter. Ikke et vondt ord sagt om dem som satser penger i shipping, seismikk, fisk, kultur - eller eiendom for den saks skyld; mitt anliggende var utelukkende å få noen til også å se de mulighetene som kan følge av at de beste forskningsbaserte idéene blir kommersialisert. BT presenterte imidlertid mine synspunkter med en overskrift som det ikke var dekning for i intervjuet. Da ble det leven, for å si det forsiktig. BT-oppslaget førte til at Greve fikk det travelt med å ringe til sine mange forbindelser og forklare hva han egentlig mente, og om hva som stod på spill. Vel ett år senere konstaterer han med tilfredshet at budskapet ble oppfattet. Både institusjonelle og private investorer har stilt opp med alt fra én til 20 millioner kroner, og organisasjonen som skal forvalte midlene i Sarsia Seed er på plass. Dette selskapet inngår som en viktig del av det samlede investerings- og forvaltningsmiljøet som de siste årene har vokst frem i Høyteknologisenteret på Marineholmen. Jan Einar Greve har hatt en finger med i det aller meste. Tiden var derfor kanskje inne for å trekke seg litt tilbake - vel vitende om at driftige mennesker nå gjennomfører det som har vært hans kongstanke; å skape nye virksomheter og arbeidsplasser i randsonen mellom Universitetet, forskningsinstitusjonene og markedene nasjonalt og globalt. Årene går - Greve består - Spørsmålet er betimelig i høyeste grad. Men for meg har gleden over å få være med på å skape noe nytt blitt en basill som har bitt meg så sterkt at jeg ikke har merket at årene har gått. Jeg er velsignet med god helse, og har alltid likt å arbeide. Og når man i omgivelsene fortsatt mener jeg har evner og ferdigheter som kan være verdifulle, så stiller jeg gjerne opp. Det han brenner mest for er å gjøre hele det gamle verftsområdet til tidligere Mjellem & Karlsen til del av en kunnskapspark som starter i sør på Marineholmen med Høyteknologisenteret. Greve var krumtapp da dette bygget ble reist i 1990 og senere utvidet kvadratmeter er blitt for lite til å huse alle de institusjonene og virksomhetene som ønsker å tilhøre kunnskapsmiljøet langs Puddefjorden. På nabotomten har Høyteknologisenteret nå et nytt kompleks under bygging, der blant annet det populærvitenskaplige vitensenteret, VILVITE, blir lokalisert. Vil bygge mye mer på Marineholmen - Det har skjedd fantastisk mye positivt de siste årene. Jeg tenker da ikke minst Hydros generøse 100 millioners-gave til innhold i senteret som skal stimulere kunnskapsbegjæret blant barn og ungdom. Samtidig har byens,, Bergen kan ikke leve av boliger Han mener utvikling av næringsvirksomhet ikke skal være til hinder for at sjøfronten også gjøres tilgjengelig for allmenheten. - Bygningene trekkes tilbake for å gi plass til alle som vil spasere langs kaien og videre forbi gamle Nygårdsbro til gangstien rundt Lungegårdsvannet. Men miljøaktivistene må ikke bli så dogmatiske at de ikke kan akseptere at kaiområdet sperres den dagen et forskningsskip legger til og trenger plassen for å losse og laste. Det må dog knuses noen egg for å lage omelett. Brenner for regionen Høyesterettsadvokaten fører et sprog som sensor for skriftlig eksamen ved det juridiske fakultet i 1959 ved Universitetet i Oslo mente var en overlevning fra 1800-tallet. Og når Greve beriker en forsamling med sin veltalenhet, blir det ikke sjelden hvisket om erkebergenseren langs benkeradene. - Noen ergrer seg nok over min måte å uttrykke meg på, mens andre forhåpentligvis har latt seg begeistre av mitt engasjement. Men min opplevelse av erkebergenser er den som i ett og alt ser Bergen som verdens navle, og i så måte betakker jeg meg for karakteristikken. Tvert imot, en navle kan ikke eksistere uten en kropp, og jeg har mang en gang fremholdt at Bergen har forsømt sitt omland. Jeg brenner for regionen, og er meget glad for at det i byen er en økende erkjennelse av behovet for samarbeid med nabokommunene - både politisk og i næringslivet. Samhandling er helt nødvendig for at de store mulighetene Vårherre har gitt oss kan utnyttes enda bedre. ByGarasjen - en befrielse Jan Einar Greves engasjement og meritter spenner vidt og bredt. Som styreleder for AS Nygårdstangen i mer enn 30 år har han hatt det øverste ansvaret for tilrettelegging og utbygging av tre terminalanlegg for kollektivtrafikk, ByGarasjen og Bergen Storsenter. Selskapet er et privat samarbeidsselskap med kommunale styrerepresentanter. Så mange grå hår har Greve aldri hatt på sitt klare hode, men like fullt har dialogen med kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter om disponering av arealene i området Nygårdstangen / Nonneseter til tider vært både krevende og anstrengt. - Enkelte mener ByGarasjen er en styggedom som aller helst bør rives. Men faktum er at byen med parkeringsplasser på Nygårdstangen er befridd fra å drukne i privatbiler. Og i tillegg gir driften gode bidrag til en slunken kommunekasse. >> Jan Einar Greve: parkeringsplasser på Nygårdstangen har befridd byen fra å drukne i privatbiler. (Alle fotos: Oddmund Lunde). 17

18 ,, Det må dog knuses noen egg for å lage omelett >> lederportrettet Jan Einar Greve var selv politiker for Høyre i tolv år; i tidligere Fana kommune og i det første bystyret etter kommunesammenslåingen i Han ledet også i bygningsrådet i den nye stor-kommunen i fem år. Da det ved inngangen til 1976 bød seg større muligheter i det politiske landskapet, måtte han gjøre et valg. Greve bestemte seg for å droppe politikken, og angrer ikke på det. Han jobbet på dette tidspunktet aktivt med fusjonen mellom Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank, og var styreformann i nyskapningen Bergen Bank i ti år. Senere ledet han også styret i Vesta Forsikring i en årrekke. At byens to store lokomotiver innen bank og forsikring nå ledes fra Oslo og København gjør ham ikke mismodig. Jamrer ikke for hovedkontorene - Denne jamringen over at hovedkontor flyttes fra Bergen er etter min oppfatning unødvendig. Vi må huske at Norge er et lite land i Europas utkant. I dette perspektivet er også Oslo en filialby, og i København og Stockholm må man innstille seg på det samme. Det saken står om for vår region er å utvise entreprenørskap og legge til rette for nyskaping på områder vi har kompetanse og naturgitte fortrinn. Det har vi da også klart, ikke minst innen shipping, fiskeri og i den petroleumsrelaterte industrien. Kapitalen vil alltid søke seg til virksomheter som viser evne til verdiskaping, enten de nå ligger på Marineholmen, Nøstet eller i Austevoll. Av dette følger også at det i bergensregionen i dag er et levende finansmiljø, som både i størrelse og kompetanse langt overgår det vi hadde for noen årtier tilbake. Som styreleder i Bergens Tidende har for øvrig Greve arbeidet iherdig for at nyskapningen Media Norge får sitt hovedkontor i Bergen. - Det har selvsagt en betydning, ikke fordi administrasjonen blir ruvende hva angår antall ansatte, men fordi det bidrar til å forsterke byens sentrale stilling og posisjon i det norske mediebildet. Samarbeidet mellom de fire regionale mediehusene og Schibsted har vokst frem i erkjennelsen av at de hver for seg ikke vil kunne løfte de investeringene som er nødvendige for å innfri markedets forventninger og behov for informasjons- og underholdningstjenester i alle kanaler - vel å merke uten at den enkelte redaktørs uavhengighet skal bli berørt. Med en omsetning på over 5 milliarder kroner fra starten vil det mediekonsernet bli betydelig også i internasjonal sammenheng. Oppgitt over oppgittheten At et knippe blåruss kommer til å få få utfordrende arbeidsoppgaver i det nye mediekonsernet er hevet over tvil. Men ellers nærer ikke Jan Einar Greve den samme bekymring som andre over at de fleste uteksaminerte kandidater fra NHH forlater byen. - Gud fri og bevare oss hvis alle hadde blitt værende; da hadde jo byen druknet i siviløkonomer, smiler han, før han igjen blir alvorlig: - Hjerneflukt eller kompetanseflukt, sies det med oppgitt mine. Hvis det er noe som gjør meg oppgitt er det nettopp denne oppgittheten. Vi lever i den vakreste byen i en av verdens mest ressursrike regioner. Vi har et variert og fremgangsrikt næringsliv, og gode offentlige tjenester. Alt er på vår side dersom vi våger å utnytte mulighetene. Det er i bunn og grunn det entreprenørskap handler om. 7 kjappe ? Hvordan slapper du best av? - Rhodondendron er blitt en lidenskap, og jeg steller i hagen en times tid nesten hver dag året rundt. Men aller best kobler jeg av i godstolen med en sigar og en bunke gode dokumenter. - Hvilken avis leser du først hver dag? BT, DN og Finansavisen ligger alle på trappen om morgenen, og det varierer hvilken av disse jeg tar for meg først. Som styreleder i BT har jeg også stor glede av å følge med i lokalavisene BT eier. - Ditt favorittprogram på TV? Prøver som regel å få med meg Dagsrevyen. Ellers ser jeg lite fjernsyn, men kan i blant bli fristet av en god film eller konsert. - Branns sølvmedalje årets største skuffelse? Nei, den skuffelsen gikk fort over. Jeg sa faktisk før seriefinalen at RBK kom til å bli for sterke. Men jeg har hatt mange gledesstunder på Stadion i år sammen med to barnebarn. - Hvem bør etterfølge Herman Friele som ordfører? Det bør bli en kvinne, og jeg mener både Trude Drevland og Ruth Grung vil gjøre en god jobb. - Din favoritt blant byfjellene? Jeg foretrekker turen fra Fløien opp til Blåmannen, videre til Rundemannen og gjennom Isdalen. - Hva vil du bli mest glad for å finne under juletreet? Hjemmelagde presanger fra mine seks barnebarn.,, Jamringen over at hovedkontor flyttes fra Bergen er unødvendig 18

19 Magazine ARTGARDEN Page 2 Page 3 Page 4 Page 16 Kald Juletallerken Med gode smaker fra Bellevues store Julebord... Muligheter for reservasjon av eget "Chambre Séparée" Forhåndsbestilling på tlf: TLF: W W W. B E L L E V U E. N O

20 På Torget er en møteplass der medlemmene kan bidra med sine meninger og annen informasjon. Her finner du også møteoversikt og annen serviceinformasjon fra Bergen Næringsråd. Har du noe på hjertet, ta kontakt med Kari Amble tlf: PÅ TORGET Medlemmer skaper 5 + energi - Det at nærmere 300 medlemmer fra bedrifter, forskning, forvaltning, politikk og høyere utdanning deltar på Årskonferansen gir oss virkelig inspirasjon. Bergen Næringsråd arbeider hardt for at denne konferansen, som arrangeres hvert år 17. november, skal gi faglig oppdatering, opplevelse og energi, sier administrerende direktør Helge S. Dyrnes. Tema for konferansen var sanntid, og publikum møtte blant andre professor Jon Bing og high-tech-bonden Haakon Karlsen jr, som bruker mobiltelefoniteknologi for å overvåke sauene sine. Senere på kvelden var det duket for den tradisjonelle årsmiddagen, med nærmere 400 gallakledde og feststemte personer. Foto: Oddmund Lunde og Gyrid Cecilie Nygaard 20