Nummer Lever mest på onsdager. Intervju med Jan Egeland Hjelpekorpset 75 år Oppsporing. Snøkaos på Sørlandet

Transkript

1 Nummer Lever mest på onsdager Intervju med Jan Egeland Hjelpekorpset 75 år Oppsporing Snøkaos på Sørlandet

2 LITT AV HVERT Røde Kors i Norge TIPS OSS Røde Kors-magasinet Norges Røde Kors PB 1, Grønland, 0133 Oslo e-post: marianne.wellen@redcross.no Røde Kors på Habbo Hotell Røde Kors har inngått et samarbeid med Habbo Hotell, som er et av Norges største Internettsamfunn for barn og unge. På det virtuelle hotellet er alle gjestene personaliserte figurer som kalles Habboer. Her kan man vandre rundt, chatte, spille spill og delta i konkurranser. Målgruppen er barn og unge mellom 13 og 18 år, og i Norge er det nå rundt aktive brukere. Nå kan man også annenhver onsdag mellom kl og besøke Røde Kors-bussen på Habbo Hotell en infobuss i regi av Norges Røde Kors. Habboene besøker bussen i grupper på 10 15, og får være inne i 10 minutter av gangen. Bussen fungerer som et chatterom hvor to voksne er tilstedet og tilrettelegger gruppesamtalene. Temaene for samtalene er knyttet til tema på Røde Kors eget ungdomsnettsted, korspahalsen.no. Ikke mangel på vilje men mangel på tid Det enkleste, raskeste og mest meningsfylte man kan gjøre, er å strekke ut hånden og gi blod, sier president i Norges Røde Kors Thorvald Stoltenberg. Norges første mobile blodtappetjeneste ruller nå i Bergens gater. Blodbussen ble gitt i gave fra Norges Røde Kors til Helse Bergen i februar og er operativ fra midten av mars. Fire dager i uken vil den kjøre rundt på arbeidsplasser og andre sentrale steder i Bergen og omegn. Ombord er helsepersonell fra Haukeland som skal ta seg av den mobile blodtappingen. Tanken er å oppsøke blodgiverne der de er, slik at ingen kan la tidsklemma hindre dem i å gi blod. Det er et økende behov for blod og blodgivere. Men det er ikke mangel på vilje hos folk til å gi blod, det er mangel på tid, sier Stoltenberg. Første norske leksehjelp i moské Etter initiativ fra den pakistanske moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat på Grønland, gikk Oslo Røde Kors og moskeen sammen for å finne et prosjekt de kunne samarbeide om. Resultatet ble et 200 kvadratmeter stort lokale i moskeen, tilrettelagt for Røde Kors leksehjelp. Den offisielle åpningen ble foretatt av statsminister Jens Stoltenberg som snorklipper og hoved-imam ved moskeen Syed Nehmat Ali Shah. Leksehjelpen ønsker å nå de ungdommene som allerede bruker moskeen, men tilbudet er åpent for alle, uansett trossamfunn. Foto: Ole Enes Ebbesen/Hordaland Røde Kors kroner til leksehjelp i Hordaland Hordaland Fylkeskommune har bevilget kroner til leksehjelp i Hordaland Røde Kors. Det betyr at Hordaland Røde Kors nå kan satse på leksehjelp utenfor Stor-Bergen. 2 Røde Kors-magasinet

3 Full beredskap på Sørlandet Foto: Grimstad Røde Kors Vinteren på Sørlandet bød på store snømengder, høye brøytekanter, trafikkaos, takras og en rekke innesnødde sørlendinger. Røde Kors Hjelpekorps i begge Agderfylkene var i aksjon for å hindre at noen led nød i snøværet. De fleste forbinder nok Sørlandet med sommer og sol, men denne vinteren har landsdelen fått omtale for noe ganske annet. I løpet av få døgn la store mengder med tung snø seg over sommerbyene langs kysten. Kombinert med sterk vind førte det til store utfordringer for mange. Røde Kors hadde en rekke oppdrag i forbindelse med snøstormen, og både hjelpekorps, flyktningeguider og andre frivillige var i aksjon. Hjelpekorps var ute og gravde frem en rekke mennesker som av ulike årsaker ikke kunne klare det selv Da trafikken stanset opp på E-18 mellom Kristiansand og Grimstad, og folk ble sittende fast i bilene sine i timevis, rykket mannskap fra hjelpekorpset ut. Folk ble servert mat fra snøscootere, fikk ulltepper, medisinsk hjelp og ble evakuert så snart det lot seg gjøre. Foto: Grimstad Røde Kors Røde Kors-telefonen gratis fra mobil Etter at Netcom ga klarsignal for et par uker siden er det nå gratis å ringe Røde Kors-telefonen gjennom nesten samtlige mobiloperatører. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken til 20.00, og nummeret er Innringerne er anonyme, og de frivillige som tar i mot telefonsamtalene kan heller ikke se hvor det ringes fra. Urettmessig bruk av det røde korset er straffbart I en fersk dom fra Oslo tingrett blir det slått fast at verken tannleger eller leger kan bruke det røde korset i logo eller markedsføring for øvrig. I løpet av de siste to årene har Norges Røde Kors avdekket 70 tilfeller hvor det røde korset er brukt urettmessig i logoer, på brevark, i annonser og på skilter. Her i landet er det bare Norges Røde Kors og Forsvarets sanitet som lovlig kan bruke et rødt kors som symbol. Bruken av korset er beskyttet i Genèvekonvensjonene, som sier at korset er et emblem som først og fremst skal gi vern i væpnet konflikt for personell og materiell som brukes for å hjelpe syke og sårede. I Oslo tingrett ble et tannlegesenter idømt kroner i bot. Røde Kors-magasinet 3

4 Nettverksarbeidet til Røde Kors handler om å gi hjelp og støtte på veien mot et normalt hverdagsliv. Mennesker som har havnet på utsiden av samfunnet trenger ofte en hjelpende hånd for å komme tilbake til et normalt liv. Det kan være hjelp til å bestille en tannlegetime, noen å dra på tur med eller rett og slett en å snakke med. Rammet av tørke, flom og krig. Noen steder i verden blir mennesker utsatt for enorme prøvelser igjen og igjen. I fjor ble befolkningen i nordøst-kenya først utsatt for en tørke som ødela livsgrunnlaget, så i oktober ble de utsatt for flom som gjorde at de humanitære behovene økte ytterligere. På slutten av året flyktet store grupper av somaliere over grensen til Kenya i frykt for en opptrapping mellom væpnede grupperinger i Somalia. I Sør- Sudan er det endelig blitt fred etter over tjue års brutal borgerkrig. Flere millioner mennesker har nå tatt fatt på den vanskelige veien tilbake og gjenoppbygging av samfunnet. Det er i år 75 år siden Hjelpekorpset ble stiftet. At det fortsatt er behov for denne frivillige tjenesten er blant annet snøkaoset som rammet Sørlandet et godt bevis på. Mange fikk hjelp da mannskap fra Hjelpekorpset kom til unnsetning med mat, ulltepper og hjalp til med evakuering. Påsken nærmer seg og også i år ruster et par tusen hjelpekorpsere seg til frivillige innsats i påskefjellet. I dette nummeret får du råd og tips om fjell- og solvett. Kvinner og krig er årets 8. mai-tema. Røde Kors setter fokus på de overgrep som skjer. Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å engasjere seg i kampanjen. Høytidene er ofte den tyngste tiden for de som er ensomme eller har andre problemer. Vet du om noen som sitter alene ta kontakt og bry deg! God påske! Marianne Wellén Redaktør Litt av hvert Innspill Nettverk Døråpner: Lever mest på onsdager En åpen dør for Marius Røde Kors-døråpnere i Norge Visitortjenesten Besøk på Bredtvedt Løslatt og hjemløs rapport om bolig og bostedsløshet Leksehjelpen i Sandvika Hjelpekorpset 75 år Kjenner medaljens bakside Bandet "Gratis øl" og visitorene på Bredtvedt lager god stemning. Bandet har spilt på Bredtvedt i 20 år. Utgiver: Norges Røde Kors President: Thorvald Stoltenberg Generalsekretær: Trygve G. Nordby Ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland Redaktør: Marianne Wellén I redaksjonen: Anne-Merethe Pedersen, Therese Koppang, Olav A. Saltbones, Marthe Færø Kaasa, Solveig Schanke Eikum, Roy Konterud. Innhold Redaksjonens adresse: Pb. 1, Grønland, 0133 Oslo Tlf: Fax: e-post: marianne.wellen@redcross.no Design & layout: Papaya design & marketing as, tlf: Annonser: Ole Jørgen Strømberg, tlf: Trykkeri: Artko as Med overskudd til å hjelpe mai Internasjonalt arbeid Røde Kors i Øst-Afrika Gjenoppbygging i Indonesia Intervju med Jan Egeland Røde Kors Ungdom Oppsporing Røde Kors i verden Medlemssider Røde Kors i verden Kryssord Kryssordløsning Røde Kors har besøkt Dinkastammen utenfor Yirol i Sør-Sudan. Her lever 500 mennesker med over 2000 kyr. Røde Kors-magasinet nr 1/2007, årgang 86, går til medlemmer i Norges Røde Kors. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket, har adresseforandring eller annet, meld fra til medlemsservice tlf.: , eller send e-post til medlem@redcross.no Forsidefoto: Kjartan Bjelland/Fædrelandsvennen Besøk oss gjerne på ISSN Røde Kors-magasinet 5

5 INNSPILL Innvandrer i eget land Integrering og inkludering. To begreper som de fleste knytter til samfunnets oppgaver overfor mennesker som er nye i Norge. Å føle seg fremmed i forhold til samfunnet man lever i er imidlertid ikke særegent for mennesker som kommer fra en annen kultur. Mange mennesker som er født og oppvokst midt i den norske velferdsstaten føler at de ikke hører hjemme her. En av deltakerne i Røde Kors Nett-verksarbeid Døråpner sa en gang at det å komme tilbake til normalsamfunnet etter behandling, var som å komme til en annet land der du ikke forstår verken språket eller de sosiale kodene. Du føler deg som en innvandrer i eget land, forklarte hun. Følelsen av å være en fremmed der alle andre tilsynelat-ende finner seg godt til rette er en tilleggsbelastning for mennesker som allerede har mer enn nok med å holde livet sitt på skinner. Den er dessuten ofte kombinert med et stort ønske om å gli inn bli som vanlige folk. Ønsket om å bli inkludert. Dette handler om våre holdninger til hverandre og vår evne til å ikke bare godta, men også ta i mot våre medmennesker. Bare spør deg selv som kollega, arbeidsgiver, nabo eller treningskamerat: Hvordan ville du sett på ham eller henne hvis du visste at vedkommende hadde hatt et rusproblem? Jeg tror de fleste av oss, dersom vi er helt ærlige, ville svare at jo, det ville ha en innvirkning på oss ikke nødvendigvis en veldig negativ innvirkning men det ville ikke vært likegyldig. En skepsis eller usikkerhet i forhold til mennesker som har hatt et rusproblem, sittet i fengsel eller sliter med psykiske problemer er både naturlig og forståelig. Men for de av oss som føler oss som inkluderte i samfunnet bør denne usikkerheten være håndterbar. Det er vi som må ta tak i vår skepsis og våre holdninger slik at flere kan føle seg som en del av fellesskapet. Særlig når vi vet at det er frykten for andre menneskers holdninger som for mange bidrar til at livet i rusmiljøet oppleves som mer attraktivt enn det vanlige samfunnet, at ensomheten hjemme føles som en trygg havn og at livet etter soning føles som den største straffen. Når noen ønsker å komme inn, er det vår jobb å lukke opp. Derfor er det vi har valgt navnet Døråpner på Røde Kors Nettverksarbeid. For mennesker som har kjempet seg ut av rusbruk, sliter med psykiske lidelser eller har sonet fengselsstraff, kan frivillige fra Røde Kors være til hjelp i etableringen av et nytt sosialt nettverk. At oppgaven utføres av frivillige har en verdi i seg selv. Både for brukerne, men også for den frivillige og resten av samfunnet. Den frivillige skal bidra til å skape nye nettverk for mennesker som trenger det. En god bivirkning er at de gjennom sitt møte med menneskene bak rusbrukerne, de kriminelle eller de med psykiske problemer lærer å se at de fleste er akkurat det de ønsker å bli helt vanlige mennesker. Ved å bringe denne kunnskapen videre, kan de gi et tilskudd til at også resten av samfunnet blir mer inkluderende. Thorvald Stoltenberg President 6 Røde Kors-magasinet

6 OMSORG OG TOLERANSE Nettverksarbeid - Døråpner Nettverksarbeid handler om å inkludere mennesker som føler seg på utsiden av samfunnet. I brukerundersøkelsen Et helt vanlig liv gjennomført av Opinion for Røde Kors går det fram at sosial angst er utbredt blant kriminelle og rehabiliterte rusbrukere. De føler seg fremmede i møte med vanlige folk og vegrer seg for å oppsøke miljøer de ikke kjenner. Samtidig har de et sterkt ønske om å etablere det A4-livet de oppfatter som normalt. Å støtte mennesker som har kjempet seg ut av et problem trenger ikke være mer mystisk enn å bli med dem på kino eller være en samtalepartner. Flere steder i landet har Røde Kors etablert nettverk i samarbeid med kommunene for nettopp å øke livskvaliteten for mennesker som har falt utenfor sammfunnet og hjelpe dem tilbake til et normalt hverdagsliv. Vi har besøkt noen av disse nettverkstedene. Lever mest på onsdager - Jeg føler fremdeles at det står stemplet rusmisbruker i panna mi, og da er det vanskelig å ta kontakt med vanlige folk, sier Kari (45). Tekst og foto: Knut Erik Landgraff 8 Røde Kors-magasinet

7 Det står ikke stemplet noe som helst i panna på Kari. Tvert i mot. Kvinnen ved kafébordet rett overfor meg fremstår som en sterk og reflektert dame i sin beste alder. Men inne i seg kjenner hun tyngden av de 23 årene rusen har dominert livet hennes. Nå har hun vært rusfri i lengre tid, og siden i høst har hun deltatt på nettverksbyggingen som Oppland Røde Kors driver her på Lillehammer. Målet er å bygge selvtillit, bytte omgangskrets og få rusfrie venner. Hun understreker at et nytt sosialt nettverk er helt avgjørende for å takle ensomheten som melder seg når en har kjempet seg ut av rusmiljøet. Ved siden av Kari sitter Kjetil (26). Også han er tidligere misbruker. Nå har han vært i jevnlig kontakt med Røde Kors et års tid. Som venner Hver onsdag møtes en lett blanding av tidligere rusmisbrukere og frivillige brobyggere i regi av Røde Kors. - Onsdagene er et lyspunkt i tilværelsen. Jeg lever mest på onsdager, og vet ikke helt hva jeg skulle gjort hvis tilbudet ikke fantes, sier Kjetil alvorlig. Han tømmer kaffekoppen, tenker seg litt om før han fortsetter: - Folka fra Røde Kors trenger seg ikke på, men oppmuntrer oss. De får ingen lønn, men stiller opp likevel, som venner. Vi har en lett tone, og det blir mange artige diskusjoner. Aldersspredningen er ganske stor, med vidt forskjellige typer. Det er interessant og fungerer bra. Vi drikker kaffe, spiller biljard, drar på kino, bowling, utflukter, hytteturer, og prater om alt mulig. Opplegget er fleksibelt, det er ingen møteplikt, og alt er frivillig. Det er bare å stikke innom, men det er et krav om å være fullstendig edru. Det sterkeste som Røde Kors tillater er kaffe! Stort behov Mens vi sitter og prater kommer tilfeldigvis en bekjent av Kjetil inn på kaféen. Han kommer bort til bordet vårt og spør hvordan det står til. Også denne karen har en fortid som rusmisbruker. Det går riktig nok bra nå, men kampen er fremdeles ikke over. Det viser seg at han ikke har hørt om nettverksarbeidet til Røde Kors før nå i dette øyeblikk. Kjetil forteller ham hva det går ut på og hvor de møtes. Vedkommende blir straks interessert, og sier dette er midt i blinken for ham også. Dette vil han være med på. De avtaler at han skal bli med Kjetil til Røde Kors allerede førstkommende onsdag. Det er lettere når de er to i følge. - Som du skjønner er det mange av oss, og behovet for dette tilbudet er stort, smiler Kjetil da vi blir alene igjen. Dørstokkmila Kjetil kikker bort på Kari, som fortsetter: - Det høres kanskje rart ut, men for en innbarka rusmisbruker er det skummelt å møte vanlige mennesker. Det er en stor utfordring å snakke om vanlige, dagligdagse ting. Røde Kors hjelper oss i gang, utvider omgangskretsen. Før var vi bare opptatt av rus, og hvordan vi skulle skaffe oss den neste dosen. Mange av oss mangler trening i å tørrprate om vær og vind, slik som folk flest. Jeg var rett og slett redd for å møte vanlige folk, for hva skulle vi snakke om? Nå går det bedre, men det tar tid å bytte mentalitet. Jeg var redd for å møte Røde Kors også. Dørstokkmila var fryktelig lang, men til slutt våget jeg likevel å gå. I tillegg har jeg fått meg jobb. Snart tør jeg kanskje å drømme også. Realistiske drømmer, ikke slike fabuleringer vi drev med før. Drømmen er å leve et normalt liv, slik som alle andre. Nettverksarbeid - Døråpner Nettverksarbeid - døråpner finner du i 17 distrikter, 40 kommuner Det er 606 brukere/deltakere og 420 frivillige Er du engasjert i Røde Kors og ønsker å starte opp nettverksarbeid - døråpner? Ønsker du å bli frivillig som døråpner - eller ønsker du å bli deltaker? Kontakt Stig Søderstrøm, tlf , e-post: stig.soderstrom@redcross.no Røde Kors-magasinet 9

8 OMSORG OG TOLERANSE Nettverksarbeid - Døråpner En åpen dør for Marius Har du noen gang følt på kroppen hvordan det er å ikke ha noen form for sosialt nettverk? Ingen å treffe for å ta en kopp kaffe, ingen å gå på kino med en fredagskveld, ikke en gang noen å ringe for å slå av en prat? Tekst: Marthe Kaasa Færø Foto: Roy Konterud Det har Marius. For å klare å slutte å ruse seg måtte Marius (28) bryte kontakten med sine gamle venner. Han sto plutselig helt uten et sosialt nettverk, en situasjon de færreste kan forestille seg. Hvis ikke man har noen å treffe, er det heller ikke noe poeng i å gå ut, sier Marius, som lenge har slitt med sosial angst. Marius er tidligere rusmisbruker og kriminell, men han har nå vært rusfri i seks år. I disse årene har jeg prøvd å bygge meg opp et nytt nettverk, men det er jammen ikke lett! Døråpner Døråpner er et tiltak for tidligere rusmisbrukere, psykisk syke og løslatte fra soning i fengsel. Tanken bak tiltaket er at det skal legges til rette for at brukerne danner nye positive nettverk. Vi ønsker å bidra til at brukerne kan komme tilbake til det de selv kaller et helt vanlig liv, sier Stig Søderstrøm, faglig leder for Døråpner. Han kan nevne en rekke steder i Norge hvor det er startet opp vellykkede nettverksprosjekter. Et av dem er Inklusiv i Tønsberg. Inklusiv Når vi kommer inn på Inklusiv-huset i Tønsberg sentrum lyser øynene til Marius opp. Dette her er jeg stolt av, sier han og ser rundt seg. Marius er en av pådriverne bak lørdagscaféen, og var aktivt med på forberedelsene til åpningen av huset. Stig Søderstrøm forteller at Inklusiv er en møteplass som tar utgangspunkt i brukerne og deres behov. Det legges til rette for at mennesker som føler seg utenfor resten av samfunnet skal få muligheten til å bli mer inkludert, uansett hvilken bakgrunn de har. Mennesker som lever med en psykisk lidelse eller et rusproblem er så mye mer enn sin lidelse. Inklusiv er ikke bare en møteplass hvor man drikker kaffe og prater, her formidles også aktivitetsmuligheter, alt fra gruppeaktiviteter til en-til-en aktiviteter. I tillegg kan brukerne få en oversikt over andre tilbud som arrangeres både av offentlige, private og frivillige organisasjoner, sier han. Frykten for å sprekke Inklusiv er et tilbud for alle som føler de trenger noen å prate med. Men en viktig forutsetning er at de som kommer er rusfrie. Folk som har bakgrunn fra rusmiljø føler seg ofte utrygge sammen med folk som er rusa. Marius synes det er betryggende å vite at man ikke møter noen som er rusa på Inklusiv. Enkelte ganger når jeg føler meg skikkelig nede er det å ruse meg det eneste jeg har lyst til. Hvis jeg hadde blitt tilbudt dop da, vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Frykten for å sprekke er alltid tilstede, sier han. Søderstrøm forteller at rus som oftest ikke er noe tema når brukerne har kontakt med de frivillige. Når vi kurser de frivillige er målsetningen å bevare dem som vanlig folk, det er nettopp det brukerne sier de har behov for. Vårt fagfelt er frivillighet. Derfor skal vi ikke lære de frivillige for mye om for eksempel rusmisbruk eller psykiske lidelser, da er faren er at de frivillige ikke klarer å se mennesket bak problemet. Men de skal vite såpass at de føler seg trygge i møte med brukerne, forteller Søderstrøm. For nettverksarbeidets brukere representerer de frivillige akkurat det de selv ønsker seg, nemlig kontakt med vanlige mennesker, sier Stig Søderstrøm. 10 Røde Kors-magasinet

9 De frivillige skal ikke være fagpersoner, men mennesker som snakker om hverdagslige ting. Engasjerte frivillige Røde Kors er helt avhengig av frivillige i sitt nettverksarbeid. Vår viktigste ressurs er nettopp de frivillige, sier Søderstrøm. En av dem er Knut. Han er førtidspensjonert og har jobbet som frivillig i Røde Kors i tre år. Jeg har møtt flere hyggelige og sympatiske mennesker i mitt arbeid med tidligere rusmisbrukere enn gjennom mine 35 år i næringslivet. Han forteller at enkelte har reagert på at han velger å bruke så mye av tiden sin på å arbeide med tidligere rusmisbrukere. Dette arbeidet har gitt meg veldig mye, sier Knut. Den takknemlighet disse menneskene viser er ikke det jeg har opplevd mest av i næringslivet. Dette er virkelig meningsfylt arbeid som kan anbefales til alle. Søndagsmiddag som varmer Eva Jensen og Roger Eltvik er frivillige i søndagsmiddagen. I dag står lapskaus og frisk frukt på menyen. Behovet for sosialt samvær i helgene er stort, så Røde Kors døråpnere i Flora kommune inviterer til middag hver søndag. Av Lene Leonhardsen Marius har lenge tenkt på å melde seg på et basketballag i Tønsberg, og Knut oppmuntrer ham til det. Mange av dem som kommer hit har en vilje til å gjøre noe, men trenger hjelp til å ta det første steget, sier Knut. I dag skal den nedfryste kjøttsuppa fra den aller første søndagsmiddagen i Florø bli lapskaus. Det krever ikke mye arbeid. Lapskausen lager seg sjøl, sier Eva Jensen. I dag blir det derfor god tid til å prate, spille kort og drikke kaffe på Røde Korshuset. I Flora kommune finnes det få tilbud for mennesker som har svak mental helse eller som sliter med rusrelaterte problemer. Mange mangler nettverk, og behovet for sosialt samvær i helgene er stort. Søndagsmiddagen på Røde Korshuset er derfor et populært tilbud. Sosial mat Klokka er litt over ett om ettermiddagen og fra stua høres et muntert snakkesurr og klirring av kaffekopper mot tefat. Det snakkes om ferieplaner, snømåking og om isen på Svartevatnet er trygg. De aller fleste deltar, mens andre synes det er bedre å være stille, eller bla i et leksikon. På kjøkkenet står Eva Jensen og ser til at kjøttsuppa tiner i riktig tempo. Akkurat i dag er det lettvint siden vi har restemiddag, så da kan vi ta det litt med ro, sier Eva Jensen. Vanligvis hjelper alle til for å få middagen ferdig, fortsetter hun. Noe arbeid er det jo likevel, for middagsbordet skal dekkes og oppvask blir det uansett. Dessuten må noen skjære opp frukten, som skal bli dessert. Etter en omgang UNO blir arbeidsoppgaver fordelt. Enkelte synes det blir lettere å snakke når en har noe å gjøre på. Varmer frivillige og deltakere Innimellom blir det tid til røyk og kaffe på verandaen. Ute i vinden blir det utvekslet slanketips, råd mot fastfryste bildører og gode fiskeplasser. Mange har lyst til å dra på fisketur når været bedrer seg. For andre blir det tid til en liten spasertur rundt på huset. Det kan være greit med litt tid alene før middagen serveres. Jeg synes vi har det veldig kjekt, sier Elin Åsnes. Hun deltar som frivillig en gang i måneden. Jeg kan se at både frivillige og deltakere har blitt langt tryggere på hverandre siden vi startet. Noen av oss er nesten ikke til å kjenne igjen, fastslår hun fornøyd. Røde Kors-magasinet 11

10 OMSORG OG TOLERANSE Nettverksarbeid - Døråpner Ringsaker Røde Kors: Kulturkafé i Moelv Besøkstjenesten i Ringsaker Røde Kors har i Moelv drevet Kulturkafé for mennesker med psykiske lidelser i 10 år. De samme tre frivillige har hele tiden hatt hovedansvaret for arrangementet, med hjelp fra de andre i besøkstjenesten etter behov. Dette er et godt eksempel på en nettverksaktivitet, drevet av Besøkstjenesten, tilpasset lokale behov. Døråpner bygger altså på samme metode, nettverksarbeid, som Besøkstjenesten har benyttet i alle år, men retter seg mot nye målgrupper. Visesang og historiefortelling Her har deltakere og frivillige et fast møtested én gang i måneden. De sam- Nome Røde Kors: Åpent hus arbeider med kulturkontoret i kommunen som velvillig står for annonsering i forkant og kulturelle underholdningsinnslag. Det kan for eksempel være visesang, musikk, historiefortelling eller en reise i tid gjennom omvisning på den gamle brannstasjonen som kafeen holder til i. Dette er et tilbud som etter hvert er kjent og til glede for mange i kommunen. Alt fra 15 til 40 mennesker møter til hyggelig samvær, til avveksling fra en kanskje ensom hverdag. Hjemmebakte kaker Arrangørene baker kaker og serverer kaffe selv. De har dessuten loddsalg med premier som er veldig populært. Alt for en svært rimelig penge. Det er en trivelig atmosfære og praten går løst mellom folk som sitter ved bordene i kafeen. Selv fremholder de tre frivillige damene at kulturkafeen er et enkelt konsept som tar lite ressurser, og at det gir dem mye igjen. De legger til at de håper og tror det er til glede for mange. Av Kristin Klomstad, Prosjektleder i Hedmark Røde Kors Svein Arne Svendsen og Camilla Haugo Fredly benytter seg av at det er kafe på Ulefoss. Nome Røde Kors startet Åpent Hus i september i fjor, og har fortsatt med det hver onsdag. Oslo Røde Kors: Nye nettverk for løslatte Prosjektet Nettverk etter soning vil hjelpe straffedømte med å skape nye rusfrie nettverk. Prosjektet i Oslo er bygd på at frivillige skal hjelpe deltakerne til å innordne seg i samfunnet og forebygge ensomhet. Relasjonen mellom deltagere og frivillige innledes helst i god tid før deltageren løslates, og fortsetter etter at den straffedømte er kommet ut. Med deltagernes/de straffedømtes behov i fokus er målet ikke å behandle, men å skape sosial kontakt samt trene på vanlige gjøremål. Slik kan deltageren igjen få positive erfaringer med hverdagslivet og selv bygge nye sosiale nettverk. Prosjektet har i dag 52 deltagere/brukere, og 45 frivillige nettverksarbeidere. Tilbudet har appellert til de innsatte, og rekrutteringsgrunnlaget for nye deltagere er stort. Det er også stor tilstrømning av nye frivillige. Begrensningen ligger i at prosjektet ikke har kapasitet til å følge opp flere frivillige og deltagere med en ansatt tilrettelegger. Prosjektet har nå eksistert i over to år. Det er etablert et godt samarbeid med alle fengslene og friomsorgen i Oslo, som er helt Med de avgjørende for å nå vår straffedømtes behov målgruppe. Vi har gode erfaringer i å benytte i fokus er målet frivillige til å bistå mennesker med behov for å ikke å behandle, etablere nye sosiale nettverk etter soning i fengsel. men å skape sosial kontakt samt Dette er et krevende og langsiktig arbeid, hvor trene på vanlige grundig opplæring og gjøremål. oppfølging av de frivillige er helt avgjørende. Det vil jobbes aktivt for at dette skal bli et permanent tilbud til straffedømte i Oslo etter 2007, da dette er siste året med prosjektstatus. Deltakerne i prosjektet får: Tildelt en egen frivillig nettverksarbeider. Delta på ulike arrangementer i regi av prosjektet. Mulighet til å søke om økonomisk bistand for å dekke kostnader du får ved å delta i ordinære aktiviteter i samfunnet. Benytte seg av de avtalene nettverksarbeidet har gjort med ulike aktører. Gratis lån av diverse utstyr en trenger for å gjennomføre ulike aktiviteter. Mulighet til å delta i en selvhjelpsgruppe. Av Stian Estenstad, Prosjektleder i Oslo Røde Kors 12 Røde Kors-magasinet

11 En eventyrlig seiltur Etter å ha deltatt i Oslo Røde Kors Nettverksarbeid sitt prosjekt for innsatte siden våren 06 samt deltatt på seilturen langs trøndelagskysten 13-20/08, må jeg bare berømme prosjektleder Stian Estenstad for den muligheten deltagelse i dette prosjektet innebærer for de av oss som faktisk ønsker å bryte med gamle vaner og mønstre. For første gang på veldig mange år øyner jeg muligheten for å kunne klare å begynne å leve et ordinært liv uten at kriminalitet og rusmidler skal ligge i bunn og være førende for alt jeg foretar meg. Jeg må si at jeg har fått mye av trua på at dette skal kunne fungere gjennom min deltagelse i Nettverksarbeidet til Oslo Røde Kors. Jeg har gjennom min kontakt med den frivillige opplevd å fungere godt sammen med et ordinært menneske. Mye av takken for det må jeg gi Stian og den frivillige og den måten jeg har blitt tatt imot og behandlet på. Det har gitt meg et ekstra pågangsmot og ført til at jeg strekker meg mer enn hva som ellers ville vært normalt for å få det til. Selve seilturen er vel den hittil beste opplevelsen jeg kan huske å ha hatt. Jeg kunne for første gang i mitt liv kose meg og kun konsentrere meg om å oppleve nuet, uten at jeg stresset med klokken eller lignende, noe som tidligere har vært til hindring for meg. Jeg koste meg absolutt hele tiden, det var en eventyrlig reise for meg som ga meg mye, mye mer enn hva jeg med ord kan beskrive her. Det gjorde at jeg fikk forsterket mitt ønske om å klare å bryte med fortiden, og jeg mener at nettopp slik imøtekommende og inkluderende behandling er med på å gjøre mine fremtidige valg lettere i forhold til det å skulle leve et lovlydig liv. Den kontakten som jeg føler jeg har fått her, gjør at jeg tenker mer gjennom mine valg. Det vil faktisk være verre å måtte vise til fiasko til for eksempel den frivillige og ikke minst Stian, enn hva det måtte være overfor resten av hjelpeapparatet. Dette mener jeg er veldig viktig i forhold til det å skulle etablere helt nye sosiale vaner, for det er tross alt et veldig ukjent og til tider upersonlig terreng en oppsøker når en skal etablere helt nye sosiale kontakter. Dette gjør ofte at en faller av ganske kjapt, det er tross alt ikke noe nytt liv en tilbys etter endt soning. Det er nå en gang slik at en må ta alle de riktige valgene selv, men lysten til å holde ut med alle de fordommene og andre vanskeligheter som ligger som perler på en snor foran en ved løslatelsen, faller radikalt og meget raskt om en ikke har noen rundt seg som en kan oppleve positivitet sammen med. Jeg har vært så heldig å få veldig god kontakt med både Stian og den frivillige, og sitter i dag derfor og er veldig optimistisk på tiden fremover, noe jeg er temmelig sikker på ville stilt seg veldig annerledes uten Oslo Røde Kors Nettverksarbeid. Johnny Risjord, Oslo, februar Røde Kors-magasinet 13

12 OMSORG OG TOLERANSE Visitortjenesten Stor stemning med Gratis Øl Dans på stolene, plystring og ellevill klapping. Den årlige nyttårsfesten er et kjærkomment frikvarter for jentene som tilbringer dagene bak fengselsmurene på Bredtvedt Kvinnefengsel i Oslo. Tekst: Marianne Wellén Foto: Roy Konterud Dette er rått, smiler en av de innsatte. Hun er i 30-årene og tramper takten til gode, gamle Stones-låter og andre kjente rockemelodier. Det er bandet Gratis Øl som sørger for at stemningen stiger etter hvert som den ene låta etter den andre ljomer ut i det lille rommet vegg i vegg med fengselskapellet. 20 års-jubileum Det er Røde Kors-visitorene på Bredtvedt fengsel som står bak arrangementet. I år er det 20 år siden de sammen med bandet Gratis Øl inviterte de innsatte til jule og sommerfester for første gang. Det var visitoren og reklamemannen Hansi Borchenhagen som dro det hele i gang, forteller Knut Harlem, som synger og spiller gitar i bandet. Han fikk med seg andre spilleglade folk fra reklamebransjen. Selv er Knut Harlem tekstforfatter og en av de som startet reklamebyrået Dinamo. Sammen med broren Arne Harlem og tre-fire andre musikervenner spiller de nå for tjuende året på rad for de innsatte på Bredtvedt. Det er stort sett de samme folka som har vært med fra starten, forteller Knut Harlem. I tillegg til de to årlige sammenkomstene på Bredtvedt nøyer Gratis Øl seg med å være husband på julebordet på Dinamo og noen få andre private arrangementer. Slipper seg løs Vi er veldig glad for at bandet Gratis Øl stiller på festene våre, sier Nora Kinck Schjoll, utvalgsleder og koordinator for de vel tjue Røde Kors-visitorene på Bredtvedt fengsel. Det er også jentene, og som en av dem sa i fjor: Jeg visste ikke at jeg kunne ha det så gøy uten å være rusa. Det sier jo litt om stemningen bandet skaper, sier Nora Kinck Schjoll. Det tar gjerne litt tid før jentene slipper seg løs. Men når det først skjer, kaster de seg ut i dansen, tramper takten og synger med av full hals, forteller Nora. Vi flirer også litt av bandets navn Gratis Øl, og det hender at noen stusser når de ser invitasjonen, ikke minst fordi det skjer i et fengsel, ler Nora. Sammen med Gratis Øl serveres Kina-mat, brus, kaker og kaffe. Vi søker hvert år et fond i Oslo Røde Kors for å få dekket utgiftene til serveringen, og det får vi, forteller mangeårig visitor Erik A. Schyberg. Han er nå styremedlem i Oslo Røde Kors, men har innehatt flere verv og er en av ildsjelene i Oslo Røde Kors visitortjeneste. Gratis Øl spiller god rock n roll, så jeg swinger meg mer enn gjerne sammen med jentene, smiler han. Kontakt med omverdenen Mens bandet spiller tar vi en prat med Reidun Bratås Olsen. Hun meldte seg som visitor etter Momarkedshowet på NRK i Det samme gjorde flere av visitorene i Bredtvedt. 14 Røde Kors-magasinet

13 Besøk bak murene VISITORTJENESTEN Bjørg Anita setter stor pris på det over to år lange bekjentskapet med Wenche Engebrethsen. Om få måneder brytes kontakten. Da har Bjørg Anita sonet ferdig og et liv utenfor murene venter. Det var visitortjenesten som var programmets merkesak, og jeg fikk lyst til å prøve og meldte meg. Det har jeg ikke angret på en dag, forteller Reidun. Hun som jeg besøker i fengselet nå liker å høre om livet utenfor murene; om stresset, om tidsjaget og ungemaset, og jeg får ro her, smiler hun. Og når du kommer, setter deg og sier tungt at det var deilig å komme inn i freden og roen, da får vi en hyggelig time, sier den innsatte jenta, som vil være anonym. Reidun får ro her bak murene, og jeg får høre om maset og stresset på utsiden. De ser på hverandre og ler godt. Det er tydelig at kjemien stemmer. Og det er godt å kunne overdrive litt. Støtte og hjelp Det er litt sånn med oss også, forteller Wenche Engebrethsen. Hun har besøkt Bjørg Anita i to år nå. Vi prater om dagligdagse ting, om frustrasjoner og problemer, sier Wenche. Jeg setter i hvert fall veldig pris på at Wenche kommer, det å ha noen å prate med og som kommer med nytt fra utsiden. Selv om vi har aviser og 24 kanaler på TV-en, volleyball, revy, band og noen eksamener vi kan ta, ser jeg alltid fram til møtene med Wenche, forteller Bjørg Anita, som ikke gjør noe av å stå fram. Hun regner med å løslates i mai og sier at Wenche har vært en utrolig god støtte i fengslet. Bandet "Gratis øl" og visitorene på Bredtvedt lager god stemning. Bandet har spilt på Bredtvedt i 20 år. Røde Kors-visitorer skal være til støtte for innsatte som trenger noen å snakke med i fengselet. Ensomheten bak murene er utpreget og visitorbesøket kan være et kjærkomment tilskudd til en monoton fengselshverdag. Kjernen i visitormandatet er den fortrolige samtalen, og visitorene skal møte den innsatte med respekt. Det finnes i dag ca. 450 registrerte visitorer som besøker innsatte i 28 av landets fengsler. Besøkstjenesten har som målsetning å kunne tilby visitorer ved alle fengsler som har behov for en slik tjeneste. Regler for faste besøkende i fengsel er gitt av Kriminalomsorgen. Hvordan bli visitor? For å bli visitor må du: Være fylt 25 år. Gå på kurs for visitorer. Dette kurset gir god innføring i de forskjellige sidene ved arbeidet du skal delta i. Avlegge taushetsløfte før du går ut i aktiv tjeneste. Utføre sin tjeneste uten å få betaling. Ønsker du besøk av en visitor? Røde Kors, som er en politisk og religiøs nøytral organisasjon, har i mange år hatt besøksvirksomhet ved flere av landets fengsler. Besøkene er basert på frivillighet og visitorene har taushetsplikt. Visitoren din besøker deg regelmessig hvis du ønsker det. Et visitorbesøk kommer i tillegg til de private besøkene du får. Dersom du sitter i fengsel og vil ha mer informasjon om Norges Røde Kors Besøkstjeneste, kan du gi beskjed til presten, fengselsledelsen eller det øvrige personellet i fengselet. Røde Kors-magasinet 15

14 OMSORG OG TOLERANSE Nettverksarbeid - Døråpner Illustrasjonsfoto. Løslatt og hjemløs To av tre har ikke noe sted å bo når de løslates fra fengsel. Mange må flytte til gamle venner, ta inn på hospits eller sove på gata. Da blir veien tilbake til kriminaliteten kort. Tekst: Thea Elisabeth Haavet Foto: Roy Konterud Bjørn har snart sonet ferdig en dom på en lukket fengselsavdeling. Han har flere ganger tidligere erfart å bli løslatt til gata med en plastpose i handa, uten noe boligtilbud. Derfor har han svært liten tro på at han denne gangen vil ha et hjem å gå til. Han har liten tilgang til telefon, boligannonser i aviser og på Internett, og få muligheter til å gå på boligvisninger. En måned før løslatelse har han fortsatt ikke klart å finne en bolig. Han vet at han kan bo hos venner den første tiden etter løslatelsen, men ser at det fort kan føre til at han ruser seg igjen og begår nye lovbrudd. Utbredt problem Bolighistorien til Bjørn er typisk. Han er en av skjebnene vi får møte i rapporten Løslatt og hjemløs bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold, som ble laget på oppdrag for Husbanken i fjor. Der kommer det fram at rundt 6000 mennesker, omtrent to tredjedeler av de som løslates fra norske fengsler hvert år, ikke har noe hjem å dra til. Hvis de havner på hospits, betyr det at de går rett tilbake til det gamle miljøet. Det samme skjer hvis de må sove på sofaen hos venner. Det blir ofte gamle venner fra rusmiljøet. Bolig er en viktig del av rehabiliteringen som det har vært lagt alt for liten vekt De fleste fengselsopphold er relativt korte, derfor kan det være god politikk å hjelpe de innsatte til å beholde boligen under soning, sier Dyb. på, sier forsker og prosjektleder Evelyn Dyb på Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). 293 innsatte i seks fengsler i Norge svarte på et spørreskjema. I tillegg ble det gjort intervju med en liten gruppe innsatte, kontaktbetjentene deres og saksbehandlerne ved sosialkontorene. Målet var å undersøke boligsituasjonen blant innsatte og finne ut hva som blir gjort for å sikre at de har bolig når fengselsoppholdet avsluttes. Samtlige innsatte understreket hvor viktig fast bolig er for å komme videre i livet etter straffegjennomføringen. Boligen er utgangspunktet for integrering i samfunnet. Hvordan kan du få til en livsrytme der du holder på en jobb, opprettholder sosiale relasjoner og rehabiliteres til et normalt liv uten en bolig? spør Dyb. Mister boligen For veldig mange forverres boligsituasjonen i løpet av soningstida. Før Eva ble fengslet bodde hun to år i en kom- 16 Røde Kors-magasinet

15 Både innsatte, ansatte og sosialkontorene er enige om at det er avgjørende for de innsatte å ha et tilpasset boligtilbud klart i god tid før løslatelse. munal bolig der hun trivdes svært godt. Hun hadde også veldig god kontakt med naboene. Da hun ble fengslet, ga hun sterkt uttrykk for at hun ønsket å beholde leiligheten sin. Men sosialkontoret kom fram til at dommen hennes var for lang; de kunne bare dekke boutgifter opp til seks måneder. Eva ville bli prøveløslatt etter syv måneder, men søknaden om å få beholde boligen ble likevel avslått. Hun ble svært skuffet over dette fordi hun følte at leiligheten representerte en trygg base for henne, også når hun skulle på permisjon. Nå måtte hun selv prøve å finne seg en ny bolig på det private leiemarkedet, og en måned før løslatelsen hadde hun fortsatt ikke klart å finne et sted å bo. De fleste fengselsopphold er relativt korte, derfor kan det være god politikk å hjelpe de innsatte til å beholde boligen under soning, sier Dyb. To tredjedeler av de innsatte har egen bolig når de begynner å sone, men halvparten av disse mister boligen under fengselsoppholdet. Årsaken er at de ikke har råd til å betale husleia når de slutter å tjene penger. Vanligvis vil ikke sosialkontoret dekke husleien i mer enn seks måneder. Innsatte som skal løslates har ikke vært en prioritert gruppe når det gjelder bolighjelp. Det har eksistert en oppfatning om at de hører hjemme på hospits, sier Dyb. Ambisiøse mål Undersøkelsen er et ledd i statens strategi for å avskaffe bostedsløshet. Regjeringen har blant annet som mål om at ingen skal løslates fra fengsel til midlertidig bolig, for eksempel til å bo på hospits eller sove hos venner. Dette måles skal nås innen utgangen av 2007, opplyser Dyb, som synes dette er en meget ambisiøs målsetning. I forbindelse med denne satsingen har Husbanken og Sosial- og helsedirektoratet blant annet bevilget penger til prosjektet Fra fengsel til egen bolig i Oslo kommune. Målet er nettopp å redusere antall løslatte uten bolig. Prosjektet har ansatt en egen boligveileder i Oslo fengsel og på Bredvedt. Personen skal først og fremst veilede de ansatte, slik at de bedre kan hjelpe de innsatte å skaffe seg bolig. Flertallet av de innsatte mener nemlig at de trenger hjelp til dette, ifølge rapporten. Det har ikke manglet på viljen blant kontaktbetjentene, men vi fikk tilbakemelding på at de følte at de ikke hadde den nødvendige kompetansen, så vi satser på å styrke kunnskapen i systemet, opplyser prosjektleder Jonina Hermannsdottir. Boligmappe Til hjelp i arbeidet har de blant annet laget en omfattende boligmappe, som blant annet inneholder opplysninger om hvordan man går fram for å søke kommunal bolig, bostøtte eller startlån til å kjøpe leilighet på det private markedet. Mappen finnes nå på alle avdelinger i alle fengsler i Oslo-området. Hva er de største utfordringene dere møter? Den generelle boligmangelen både på det private og kommunale markedet er en kjempeutfordring. Det andre problemet er at det har vært uklare rutiner og kommunikasjonssvikt mellom bydelene og kriminalomsorgen, forteller prosjektlederen. I slutten av desember skrev Oslo kommune og kriminalomsorgen region øst under på en samarbeidsavtale som tydeliggjør ansvar og rutiner. Alle store byer i Norge er nå i gang med å utarbeide slike avtaler. - At dette problemet blir løftet opp på nasjonalt nivå gjennom regjeringens boligstrategi, er et stort steg videre, for det har ikke blitt jobbet systematisk med dette før, sier Jonina Hermannsdottir. I rapporten Løslatt og hjemløs - bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold, kommer det fram at to av tre innsatte ikke har bolig to måneder eller mindre før løslatelse. Rapporten ble laget av Byggforsk/NIBR og Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) på oppdrag av Husbanken. Evelyn Dyb. Les mer om prosjektet Fra fengsel til egen bolig på Løslatt og hjemløs på content/view/full/2733 Røde Kors-magasinet 17

16 i Sandvika Tekst: Marie Stenstadvold Foto: Nina Moe-Nilssen Navn: Adresse: DOKUMENTERT EFFEKT: For ømme og stive ledd* Lett blodtrykk- og kolesterolsenkende Ved mild psoriasis og tørr hud Positivt for nervesystemet Gunstig ved diabetes Rent naturprodukt Den ideelle * Vår selolje er benyttet til studier ved Haukeland Sykehus OMEGA-3 kilden! ENGANGSBESTILLING Jeg ønsker (se nettside for andre alternativ): stk. 3 pk. bokser (a 120 kapsler pr. boks) til kun 316,- stk. 2 pk. flytende Selolje i flasker 2*100 ml til kun 192,- Porto og ekspedisjon kr. 39,- tilkommer på engangsbestilling Ikke oppkrav til din postkasse. *ABONNEMENT Ja Takk! Jeg vil gjerne motta 3 bokser a 120 kapsler Arctic Omega-3 Selolje Gratis*. Jeg betaler ingenting for kapslene, men kun kr. 99,- i portoog eksp.- gebyr. Jeg forplikter meg da til å motta neste forsendelse på 3 bokser om 90 dager for kr. 349,- fritt levert. Videre er jeg ikke forpliktet til noe fremtidig kjøp, men vil motta fast forsendelse til 349,- hver 90. dag dersom jeg ikke melder fra. Jeg kan når som helst avslutte mitt abonnement. Tilbudet gjelder 1 gang pr. husstand. Selolje siden 1999 JFM Sunile AS JFM Sunile AS Svarsending Oslo Det begynner mandag i to-tiden. En frivillig stålsetter seg i resepsjonen. Dørene smeller opp og igjen. Haugen med jakker på gulvet ved siden av knaggene vokser. Smeltet snøslaps på gulvet peker veien inn til ressurssenteret. Biljardkulene smetter ned i hullene, ungdommer står skulder ved skulder ved pc ene. Malika Srhyier fra Marokko dekker bordet på kjøkkenet. Det er fint å hjelpe til når man kan, sier den 54-år gamle hjelperen. Hver mandag siden i fjor høst har hun stilt opp på leksehjelpen. Jeg har fulgt opp tre søsken fra Libanon som kom i fjor sommer, forteller hun, og jeg føler at det jeg gjør er meningsfylt. Barna på leksehjelpen i ettermiddag er fra 10 år og oppover. De kommer rett fra skolen for litt lek, noen skiver og samvær med andre voksne og barn. Leksehjelperne er fra 17 til 60 år, noen i videregående skole, andre studenter, unge yrkesaktive, og noen arbeidsledige eller pensjonister. Prosjektleder i ressurssenteret, Nina Moe-Nilssen, sier at det er en styrke at leksehjelperne selv snakker flere språk som barna forstår. Mange av elevene går i innføringsklasser og har ikke vært lenge i Norge. Foreldrene har også vært kort tid i Norge, så leksehjelpernes innsats er virkelig nyttig, sier hun. Engelsk, urdu, burmesisk, mon, nederlandsk, eritreisk, arabisk, russisk, farsi og norsk er representert blant leksehjelperne. Allikevel er det ikke krav å være språkmektig; det viktigste er at man ønsker å stille opp for barna. Utover ettermiddagen kommer de eldre elevene, fra videregående skole eller fra grunnskolen for voksne. Roen senker seg igjen i Røde Korshuset, og det sitter små grupper rundt om i etasjene. Nega Weldemichael fra Eritrea har master i matematikk og kom i kontakt med Røde Kors gjennom Flyktningeguiden. Å være leksehjelper er en fin måte å engasjere seg i samfunnet, og lære mer norsk samtidig. I dag sitter Nega og hjelper Marius Hatløy Kristiansen med matematikkleksene. Jeg klarte ikke matematikk i 1. klasse og må derfor ta faget opp igjen. På skolen er det ingen som hjelper meg og privatlærer koster 700 kroner timen. Røde Kors sitt tilbud er gratis og så er det hyggelig å komme her, sier Marius. Nega forteller at han synes det er hyggelig å hjelpe andre med matematikk. Dette er også en fin måte å lære matematikkspråket på. Han kom hit som flyktning fra Eritrea og har bodd i Norge i snart to år. Lekselesingen skjer hver mandag og onsdag og alle får hjelp på sitt nivå. Postnr.: Sted: Dynamis Røde Kors 07 1/07 JFM Sunile AS Postboks Os Tlf Fax post@selolje.no GRATIS OMEGA-3 SELOLJE i 1/4ÅR!* 18 Røde Kors-magasinet Baida Yassan og Batoul Yassan får hjelp med leksene av Berit Imerslund og Nina Moe-Nilssen. Nega Weldemichael fra Eritrea (t.h) hjelper Marius Hatløy Kristiansen med leksene.

17 Hjelpekorpset 75 år Det er i år 75 år siden Norges Røde Kors Hjelpekorps ble stiftet i Fredrikstad i august I spissen sto August Tobiesen som regnes som grunnleggeren av Norges Røde Kors Hjelpekorps, og ble den første hjelpekorpssjefen. Tekst: Marianne Wellén Foto: Røde Kors/Illustrasjonsfoto I forbindelse med jubileet skal det utgis en jubileumsbok som tar leseren med på en reise gjennom 75 begivenhetsrike år. I tillegg til selve opprettelsen av Hjelpekorpset vil boka være full av sterke opplevelser om liv og død, fortalt både av de som har vært med på redningsaksjoner og de som er blitt reddet opp gjennom årene. Historiene er fortalt med alvor, men også med humoristiske glimt på bakgrunn av hjelpekorpsernes opplevelser. I tillegg til mange arkivbilder som sjelden før er blitt trykket, vil boka gi leseren et innblikk i hjelpekorpsenes viktige rolle i den norske redningstjenesten, og fenomenet om hvorfor så mange tusen nordmenn opp gjennom årene har brukt så mye tid på å redde andre. Boka vil foreligge i august, da Hjelpekorpset også skal være merkesaken under NRKs direktesendte show fra Momarkedet på Mysen Lytt til erfarne fjellfolk Allerede på 1920-tallet begynte Norges Røde Kors med tiltak for å øke sikkerheten til skiløpere i fjellet. Bakgrunnen var alvorlig nok: Stadig flere som ikke var fjellvante dro til fjells og satte livet til fordi de gikk tynnkledde, manglet orienteringsevne eller annen nødvendig kunnskap om naturen. Ved påsketider i 1924 startet merking av skiløyper. De første områdene som ble kvistet var i områdene ved Finse og i Trollheimen. På slutten av 1940-årene ga den såkalte Fjellsikringsnemnda, som Norges Røde Kors, Den Norske Turistforening, NSB og et tyvetalls andre organisasjoner sto bak, ut årlige brosjyrer om fjellvett i fjellet. Påsken 1967 omkom så mange som 18 personer i påskefjellet. I etterkant av denne påsken satte Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening ned et utvalg som skulle drive forebyggende arbeid. Kampanjen Aksjon fjellvett med mottoet Velkommen til fjells men ta ansvaret selv ble lansert, og fjellvettreglene ble revidert og relansert slik vi kjenner dem i dag. FJELLVETT 1. Legg ikke ut på langtur uten trening. 2. Meld fra hvor du går. 3. Vis respekt for været og værmeldingene. 4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever. 5. Lytt til erfarne fjellfolk. 6. Bruk kart og kompass. 7. Gå ikke alene. 8. Vend i tide, det er ingen skam å snu. 9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig. Røde Kors-magasinet 19

18 HJELPEKORPSET Arne Sagløkken (69): Kjenner medaljens bakside Det er gått 35 år siden hans første renn som sanitetsleder i Vikersundbakken, men hans første VM var allerede i I år kan Arne Sagløkken se tilbake på en 45-årig Røde Kors-tjeneste, hvorav 35 år som ambulansesjåfør. Tekst og foto: Eli Bondlid Med seg under årets World Cup-renn i Vikersundbakken hadde han 30 personer, inklusiv tre ambulanser med personell, lege, anestesilege, akuttsykepleier og en stor flokk frivillige fra Modum Røde Kors. Vi hadde mest å gjøre lørdag kveld. Både i VIP-teltet og publikumsteltet var det folk som ble syke. Dessuten har det vært glatt her, så vi har hatt en del fallskader, sier Sagløkken og skryter av beredskapen som har vært på topp. De regnet med at det kunne oppstå situasjoner når mennesker er samlet. Livsstil Livsstilen som Røde Kors-er startet mer som en hobby for Arne Sagløkken. Jeg begynte som bussjåfør ved jernbanen i 1958 og kjørte fram til Røde Kors-arbeidet ble som en hobby inntil hjelpekorpset startet i februar Ambulansetjenesten begynte jeg med på 70-tallet. Innimellom har jeg kjørt turbuss. Det har vært fin avveksling midt i alt det vonde og triste, sier Arne Sagløkken. På disse turene blir det humørfylt. Det gir ny giv til å ta fatt på hverdagen igjen. Husbråk er verst Utviklingen har vært stor på disse 35 årene jeg har kjørt ambulanse, både på godt og vondt. Det gode er utviklingen innen utstyr i bilene og krav til utdanning. Vi har fått hjertestarter i bilene, og med disse har vi reddet mange liv. Med medikamenter og det hele er sykebilen blitt som et lite sykehus, forteller han. Det vonde er all volden, narkotikamisbruken og slåsskamper. Slike ting har jeg opplevd mye av i det siste. Før kjørte jeg mest syke folk. I dag er det mye husbråk; menn som banker kjerringer og unger. Av alle sterke inntrykk er dette det verste jeg opplever, poengterer Sagløkken som får oppleve Modum fra en annen side enn oss andre. Han kjenner medaljens bakside. Det blir en del av jobben. Sterke inntrykk Gjennom 35 år som ambulansesjåfør har jeg opplevd mange store ulykker. Når det ringer og jeg er på vei til ulykkesstedet, vet jeg at det ikke er noe nytt som møter meg. Jeg har opplevd alt før over hele fjøla. Det er tull når noen påstår at man må være hard for å passe som ambulansesjåfør. De sterkeste inn- Det fineste teamet består av noen med en del år på nakken og noen yngre, nyutdannede som er våkne. 20 Røde Kors-magasinet

19 trykkene blir jeg aldri kvitt. De sitter lagret som på en film i bakhodet. Når jeg leser om ulykker, kan jeg hente bildene fram som på data. Men selv om de er der, plager de meg ikke. Når jeg rykker ut til ulykker, vet jeg at jeg sammen med andre har en jobb å gjøre. Det viktigste uansett hvor ille det er, er å ha roa og vise at man jobber profesjonelt. Yngre ambulansesjåfører har nok lett for å bli hyperaktive. Det er viktig at det går rolig og fint for seg og at man samarbeider fint med vakthavende lege, understreker Arne Sagløkken. Bearbeider opplevelser Det er viktig for alle som opplever sterke inntrykk å kunne prate ut. Vikersundbakken. I de siste åra har jeg vært med i kriseteam med psykiatere. Det er fint når jeg møter brannvesen, politi og lege. Da kan vi sitte ned og se på om vi har gjort alt riktig. Jeg beundrer eldre sykebilkarer som ikke hadde noen, riktig nok var farten mindre den tid og det var ikke de store tinga. Det å være rolig og gjøre jobben er viktig. Noen ganger går det bra, noen ganger dårlig. Man gjør sitt beste. Jeg opplever hvor viktig den økende førstehjelpskunnskapen blant folk flest er blitt. Vi opplever stadig at når vi kommer til ulykker eller hjem, har folk gjort en god jobb, lagt hodet tilbake for å frigjøre luftveiene. Og folk er også flinke til å varsle raskt, sier ambulansesjåføren. Drivkraften? Ja, det første er nok at jeg liker mennesker. Det andre er at jeg liker å gjøre en god jobb. Når man møter igjen folk man har båret ut, ser at de er på beina igjen og de sier mor n, da er det moro, svarer Sagløkken. Han mener ambulanseyrket burde tas mer alvorlig. I dag er det fagbrev, men det burde bli en offentlig godkjent utdanning innen helsevesenet, mener han. Frilanser Det å ha vakt, gjerne 24 timer i døgnet, blir en livsstil. Arne Sagløkken ble førtidspensjonert som 58-åring. Siden har han drevet som frilanser. Det er artig. Stadig er det bruk for ferieavløsere. Det er moro å holde kunnskapene ved like og være med i teamet. Det fineste teamet består av noen med en del år på nakken og noen yngre, nyutdannede som er våkne. Nå har en del jenter begynt som ambulansesjåfører, og det er fint å se hvor bra de takler eldre mennesker, sier Sagløkken. Han vil berømme kona Bodil som har latt ham dra på kurs og annet. Halvparten av medaljen må hun få. I de siste årene har hun vært med i Røde Kors, og «Veslegutt» Tore dasset med fra han var liten. Modum Røde Kors er blitt en liten familiebedrift de siste åra. Det er viktig å ha god støtte, men det viktigste i jobben er taushetsplikten. Den er gull verd. Jeg håper jeg får flere fine år framover, avslutter Arne Sagløkken. Det blir ikke mye fritid. Nå drømmer han og kona Bodil om tur med Hurtigruta til Kirkenes i sommer. For det er når livet blir kortest, nå i reparasjonsalderen, det er viktig å se mest, ler Sagløkken. Monica Holm og Gerd Anita Solheim fra Modum Røde Kors var på vakt hele helgen. Røde Kors-magasinet 21

20 HJELPEKORPSET Espen Eng legger rent sengetøy på båren. Una Ryg i bakgrunnen i resepsjonen på Aker Sykehus. Med overskudd til å hjelpe Salgskonsulent i TINE, Espen Eng (33) kjører ambulanse i Hjelpekorpset på fritiden. Arbeidsgiveren hans støtter Røde Kors med to millioner kroner årlig. Tekst og foto: Marta Camilla Wright 22 Røde Kors-magasinet Vi vet aldri hva som skjer på en vakt, sier Espen Eng (33) fra Oslo som kjører ambulanse i Hjelpekorpset. Han er salgskonsulent i TINE og har vært frivillig i Røde Kors Hjelpekorps i seks og et halvt år. Får vi turer til pasienter som ikke har hatt besøk av lege, aner vi lite om hva vi kommer til. Det gjør arbeidet spennende og utfordrende og det må til for å holde koken, forklarer Espen. Spenningsmomentet kommer høyt opp som motivasjonsfaktor. Men det å treffe andre mennesker er allikevel det viktigste, sier Espen. Eneste snøscooter Røde Kors Hjelpekorps er de eneste som har snøscooter i Oslo. Derfor hender det at det blir redningsoppdrag i Oslomarka vinterstid. De kveldene vi får scootertur er de beste, forteller Espen. Da er det blålys inn dit bilen ikke kommer lenger, og så er det full fart på scooteren. Det er et skikkelig kick, blunker han. Espen går raskt over motoren og det tekniske på bilen mens Una Ryg (25), sjekker det medisinske utstyret. De er alltid to stykker på ambulansen som Røde Kors Hjelpekorps stiller hver kveld fra fem til ti. En sjåfør og en sidemann som sitter med pasienten bak i bilen eller har jobb som loggfører, rapportskriver eller kartleser. Særlig når man kjører utrykning er en god kartleser viktig. Espen har vært svært aktiv i Røde Kors, og det har gått med mange kvelder og helger. Nå kjører han ambulanse i snitt én gang i uken. Han har vunnet NM i Hjelpekorps to ganger. Til sommeren skal laget hans til Irland og konkurrere i EM. Hvordan begynte dette? Ble singel Jeg ble plutselig singel, sier Espen med et smil. Akkurat da skulle søsteren min på kurs og jeg slang meg med. Nå har Espen ny kjæreste som han er blitt kjent med i Hjelpekorpset. Første turen denne kvelden er en kvinne som skal hentes på legevakten og kjøres til Akershus Universitetsykehus. En eldre kvinne som skulle en tur ut med hunden, skled rett utenfor døren og endte opp med en stygg ankel. Det blir mange sånne turer, og det er klart at det er ikke det mest utfordrende, men det er viktig at pasienter fraktes på en forsvarlig og profesjonell måte.