DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KRONISKE SYKDOMMER. svikter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KRONISKE SYKDOMMER. svikter"

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET LES MER PÅ NETT! Nr 4 MARS 2015 KRONISKE SYKDOMMER Les om HUDSYKOMMER Påvirker ikke bare det fysiske, men psyken også KRONISKE SÅR Alf (61) har sår som ikke vil gro. Les om utfordringene hans HEMOFILI Cirka 400 er rammet av den sjeldne sykdommen Når immunforsvaret FOTO: IDA VIGNES svikter Tore Rugland (26) har diagnosen immunsvikt. Likevel lever han et tilnærmet normalt liv.

2 2 KRONISKESYKDOMMER.NO UTFORDRINGER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Hvorfor satser vi ikke mer på forebygging og rehabilitering når vi vet det kan spare samfunnet for store summer og gjøre livene til enkeltpersoner så mye bedre? VI ANBEFALER Jeg anbefaler historien til Tore på side 12, som er et godt eksempel på det å leve med en kronisk sykdom. God lesning! Kronisk sykdom alltid syk? Tone Granaas Generalsekretær Norsk Revmatikerforbund FOTO: NORSK REVMATIKERFORBUND Det er ikke alle plager som går over. Det er ikke alle sykdommer vi kan bli friske av. Og det er ikke alle som er forunt å leve livet uten smerter. Motstykket til kronisk er akutt. Akutt betyr blålys og livreddende behandling. Kronisk betyr dessverre ofte uvisshet, manglende tiltak og usynlighet. Sykdommer det ikke finnes noen kur mot, skaper ingen helter. Ingen redningsmenn. Og heller ingen vinnere. Å se hele mennesket Personer med kronisk sykdom faller ofte mellom to stoler blålysmedisin og eldreomsorg. Det mangler et opplegg for de kronisk syke, et opplegg som ser helheten og at kropp og psyke henger sammen. Kronisk syke har ofte ikke kun én bestemt plage på ett avgrenset sted. Kronisk sykdom påvirker hele kroppen, hele mennesket og hele livet. Du blir en gjenganger i helsevesenet. Du settes til stadighet på nye medisiner. Du sykemeldes, du går til behandling, du sykemeldes igjen - og du venter. Svært mange av landets kronikere er rammet av revmatisme eller muskel- og skjelettsykdom. Dette er sykdommer som ikke forsvinner etter noen uker med behandling. Dette er sykdommer som følger deg livet ut, og det finnes ingen kur som helbreder den. Hvordan håndterer vi best dette? Blant annet gjennom forebygging og rehabilitering. Satse på det vi vet hjelper Rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten har blitt dårligere de siste årene. Denne utviklingen må vi snu. I tillegg mener vi i Norsk Revmatikerforbund at det må satses langt mer på forebygging og rehabilitering i kommunene. Vi trenger gode helsetilbud der vi bor, og tilbudet skal være likt uavhengig av hvor i landet du bor. Nesten halvparten av alt sykefravær her i landet er knyttet til sykdomsgruppen muskel- og skjeletthelse. Denne står også for en tredjedel av all uførhet. Det er på tide å gjøre noe med det. Muskel- og skjeletthelse koster samfunnet 73 milliarder kroner i året. Kun en fjerdedel av denne summen er behandling og rehabilitering. Hvis vi satser mer på forebygging, behandling og rehabilitering vil dette gi store innsparinger. Vi vil få lavere sykefravær og flere vil mestre egen hverdag. Det er et enkelt regnestykke. Ressurs på sine premisser Alle ønsker å være en ressurs. Mer og riktig rehabilitering sørger for at også de som er rammet av sykdom får lov til å være nettopp dette. Både enkeltmennesket og samfunnet tjener på at folk er i arbeid og lever aktive liv. Det styrker selvfølelsen, og er samfunnsøkonomisk gunstig. Men ikke alle kan jobbe. Da må vi sørge for gode nok tilbud til disse, og tilby tiltak som gjør at de kan få være en ressurs på sine premisser og ut fra sine utgangspunkt. Også kronisk syke kan leve gode liv. Det handler om økt mestring og livskvalitet. Det handler om å lære seg teknikker for å mestre hverdagen. Det er karakteristisk for revmatiske sykdommer at de svinger mye, både fra dag til dag og over tid. Den ene uken kan betennelsen hugge tak i deg og sende smertebølger gjennom hele kroppen. Neste uke kan du være frisk og opplagt nok, og klar for å gjøre en god innsats i arbeidslivet. Derfor er det så viktig med fleksibilitet og tilrettelegging i arbeidslivet. Og nettopp derfor er det også så viktig at rehabiliteringstilbudene til personer med revmatisme og muskel- og skjelettsykdommer er dynamiske og kontinuerlige. Også kronisk syke kan leve gode liv. Det handler om økt mestring og livskvalitet. Det handler om å lære seg teknikker for å mestre hverdagen, få lov å være aktiv på sine egne premisser, vite at det er et apparat som tar vare på deg, og få tilgang til rett behandling og rehabilitering til rett tid. Det er slik vi skaper økt livskvalitet og mer glede, og bedre samfunnsøkonomi. Norsk Revmatikerforbund jobber for å hjelpe helseministeren til å bli en bedre helseminister for kronikere innen muskel- og skjeletthelse, og vi jobber for at våre medlemmer skal bli bedre helseministre i sine liv! Når sykdommen herjer i kroppen din, er det avgjørende at du får riktig behandling. Ingen skal vente i flere år for å få den oppfølgingen de trenger. Ingen. Frode Sandnes Prosjektleder i Mediaplanet. FOTO: EMMA WIRENHED LES MER PÅ NETT! KRONISKESYKDOMMER.NO Vi hjelper våre lesere til å lykkes! KRONISKE SYKDOMMER 4 MARS 2015 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Frode Sandnes Telefon: E-post: Adm.dir.: Sebastian Keta Produksjon: Emma Wirenhed Design: Therese Broback Distribusjon: Dagbladet Trykkeri: A Media Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: Telefon: E-post: Siter oss gjerne, men angi kilde. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. since 1967

3

4 4 KRONISKESYKDOMMER.NO NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET En europeisk studie har påvist at det er en signifikant større risiko for depresjon, angst og selvmordstanker hos pasienter med kroniske sykdommer. HUDSYKDOMMER BELASTER PSYKEN Flora Balieva Overlege med hudavdelingen på SUS FOTO: PRIVAT Lider man av en kronisk hudsykdom, for eksempel psoriasis, eksem eller allergi, er sannsynligheten for at man sloss med psyken høyere. Stavanger Universitetssykehus (SUS) deltar i en stor, europeisk undersøkelse på dette feltet, og overlege ved Hudavdelingen på SUS, Flora Balieva, har ledet arbeidet i Stavanger. Det er ikke tvil om at belastningen kan være stor for pasienten, forteller hun. - I løpet av dette forskningsprosjektet har vi sett på forekomsten av depresjon, angst og selvmord hos pasienter med hudsykdommer. Min artikkel er nå under publisering. Vi ser at det er en stor, psykisk belastning å ha en hudsykdom. De fleste hudsykdommer er kroniske; de har et langt forløp og kan ikke helbredes, men symptomene kan dempes. Dette betyr at pasientene må jobbe konstant for å holde sykdommen under kontroll. Kan være veldig synlig Forskningsprosjektet ble startet i 2012, og deltakerne har fylt ut en rekke skjemaer hvor de har svart på spørsmål som går på hvordan hudsykdommen påvirker hverdagsaktiviteter, jobb, familie, forhold og psykisk helse generelt. - Vi finner nedsatt livskvalitet hos mange. Hudsykdommer er veldig synlige, og krevende for pasienten på en daglig basis. Har du for eksempel høyt blodtrykk, enda en kronisk sykdom, vil det medføre at du må ta en del hensyn og medisiner, men det er ingen som ser det. Har du en kronisk hudsykdom, derimot, er din tilstand i tillegg veldig synlig. Balieva har hørt pasienter fortelle om hvordan de er blitt bedt om å forlate svømmebasseng, blant annet. - De er uønsket i basseng, fordi de for eksempel flasser. Jeg har også hørt om pasienter som er blitt nektet å prøve klær fordi huden deres så annerledes ut. En pasient må passe på mange, ulike ting. Noen må ta lange bad hver morgen, noen må smøre seg inn med fete kremer noe som kan påvirke klesvalget, ikke bare for å skjule sykdommen, men også fordi klærne klistrer seg til kroppen. Har du eksem i hodebunnen kan det påvirke valg av frisyre hvis behandling av hodebunnen er omfattende. Hudsykdommer med mye flass kan etterlate spor, og det påvirker hverdagen i en stor grad. Kunne ta nødvendige valg Får man en kronisk hudsykdom som ung, så vil man tidlig i livet kunne ta nødvendige valg som gjør at det blir mindre komplisert å leve med sykdommen. Kommer sykdommen derimot senere i livet kan den by på andre problemer. - Du tar hensyn i dine valg av yrke, fritidsaktiviteter og partner når du har fått en kronisk hudsykdom tidlig i livet. Du utdanner deg til et yrke hvor det ikke er så farlig med utslett, du finner en partner som aksepterer problemet. Det er en byrde, men du kan allikevel ha et relativt tilpasset liv. Får du sykdommen senere og har et yrke som ikke lenger kan utføres kan du være nødt til å omskolere deg. - Et eksempel kan være at du har en jobb hvor du bruker hendene. Ved håndeksem er kun 2% av huden syk, men når hendene ikke kan brukes er du betydelig hemmet både i yrke og fritid. Det vi ser er at det er viktig å være bevisst på pasientens psykiske helse i tillegg til selve hudsykdom. Når vi nå vet mer om dette tar vi hensyn til mer enn bare huden i konsultasjonen, og ved behov vil vi for eksempel henvise videre til en psykiater. Vi kan nå tilby en mye mer tilpasset konsultasjon enn vi ville tidligere, avslutter Balieva. PIA BEATE PEDERSEN Du eller det RØDE? Hva ser du når du SER deg i speilet? Ser du deg selv eller bare et rødt ansikt? Jeg er så Lei av Å være konstant rød i ansiktet Selvsagt er det deg selv du ser i speilet, men mange som lider av rødhet i ansiktet fokuserer bare på det RØDE. Rødhet kan være et tegn på rosacea. Noen ganger kan det føles som om det RØDE har en egen personlighet, og dessuten en ganske dominerende en. Les mere på Det er det første jeg ser om morgenen Galderma NO AOR KS /1

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KRONISKESYKDOMMER.NO 5 Forskning på ny behandling mot cøliaki PSYKISKE PROBLEMER. Det er en stor, psykisk belastning å ha en hudsykdom. FOTO: ISTOCK Gjennom et byggverk av avansert forskning og små detaljer, undersøkes nå nye behandlingsmetoder for medisinering som et tilskudd og alternativ til glutenfritt kosthold. Knut Lundin Overlege og førsteamanuensis på OUS Rikshospitalet FOTO: PRIVAT Etterspørselen etter alternative behandlinger mot cøliaki er stor, og mange cøliakere har plager til tross for et glutenfritt kosthold. Sammen med internasjonale forskere har cøliakiforskere fra Oslo tatt tak i denne problemstillingen. Gluten-nedbrytende enzymer - Vi er med på en studie som prøver ut dette nye medikamentet, sier Knut Lundin, overlege og første- amanuensis på OUS Rikshospitalet. Det har blitt utviklet to enzymer som effektivt kan bryte ned gluten og som kan gis sammen med mat. Medikamentet blir testet ut som et tilskudd i maten, for å blokkere ut den type gluten som, selv om de lever glutenfritt, gir mageplager og totteforandringer. Vi håper dette kan gi etterlengtede svar på om medikamentet kan bidra til bedre kontroll på plagene til disse pasientene. Nye blodprøver Det forskes nå på en ny og mer følsom blodprøvetest som gir et tydeligere svar på om man har cøliaki, er glutenfølsom eller for å utelukke gluten som faktor i sykdomsbildet. Her blir det tatt vevsprøver av tarmen til en cøliaker for å se på antistoffene. I tillegg studeres det på muligheten for å teste positivt eller negativt på cøliaki ved å farge immunceller. En slik test vil kunne slå ut på cøliaki selv om pasienten allerede har gått over til glutenfri kost. Med dagens tester kan det i noen tilfeller være vanskelig å påvise cøliaki om kostholdet allerede er glutenfritt. Vi anbefaler alle å teste seg først, sier Lundin. Immunterapi Det finnes muligheter for å lære immunsystemet til å gjenkjenne gluten som ufarlig. Dette prinsippet prøves ut av amerikanske ImmusanT som har utviklet en vaksine. Sammen med professor og leder av Senter for Immunregulering, Ludvig M. Sollid, utvikler Knut Lundin små biter med gluten som skal sprøytes i huden til pasienten. Det er allerede blitt utført testing på cøliakere i blant annet Australia med lovende resultater, men det er for tidlig å si om dette blir en lovlig behandlingsmetode. - Den må være like trygg som det glutenfri kost er i dag, sier Lundin. Om disse studiene gir gode resultater og blir kommersielle, kan det bety en ny hverdag for cøliakipasienter. INGRID ANTONSEN MAGEPROBLEMER? Test om du kan ha cøliaki. Svar på 5 min! Alle fortjener gode smaksopplevelser! SE INSTRUKSJONSFILM Ved positivt resultat, kontakt alltid lege. OVE Finn dine nye favoritter! Glutenfritt, økologisk allergivennlig, norsk mat! DU FINNER TESTEN HOS: Vitus apotek Ditt apotek starten på de gode opplevelsene

6 6 KRONISKESYKDOMMER.NO INSPIRASJON DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Spesialister på kroniske sår På sårpoliklinikken på Stord Sykehus gir de seg ikke så lett. De kan vise til mange solskinnshistorier hvor de har unngått amputasjon fordi de har klart å lege vanskelige sår. Isabella Stokka Landmark Sykepleier FOTO: PRIVAT SATSER PÅ AT FOTEN BLIR REDDET Han måtte amputere en tå da han fikk en infeksjon som gikk inn til beinet. Som diabetiker sliter kroppen hans med å få såret til å gro, men han satser på at sårpoliklinikken på Stord Sykehus får løst problemet. Alf Helge Storevik FOTO: PRIVAT Jeg får lest litt og sett en del på TV, det er ganske kjedelig i lengden, men det er verdt det hvis jeg sparer foten. Alf Helge Storevik (61) måtte amputere stortåa på høyre fot i januar, men såret vil ikke gro. I verste fall må han amputere hele foten, men han er optimistisk, takket være poliklinikken på Stord. - Jeg er så fornøyd med den klinikken. Det går seint med å få dette såret til å gro, og klinikken er den beste muligheten jeg har for å unngå å måtte amputere hele foten. Alle som jobber der er eksperter, både leger og sykepleiere er godt utdannet innen behandling av sår. Jeg går dit to ganger i uken, hver tirsdag og fredag, og foreløpig er det for å få renset såret, og skifte bandasjer. Han har vært gjennom en såkalt trombocyttkonsentrat-behandling, hvor legene bruker hans egne blodplater for å lage en slags fyllmasse. - De tar ut blod og bruker mine egne blodplater til å lage en masse som de injiserer tilbake inn i foten. Det blir som et byggskum, sa legen, det fyller ut og danner nytt, friskt vev som hjelper såret med å gro. Nå var det ikke vellykket denne gangen, det er vissnok ganske vanlig at denne behandlingen mislykkes første gang man gjør det, men vi skal gjøre det en gang til, og vi satser på at det lykkes da. HÅPER FOTEN BLIR BRA.. Alf måtte amputere en tå da han fikk en infeksjon som gikk inn til beinet. FOTO: ARNE LANGØEN Tålmodighet og ro Han må utvise en stor porsjon tålmodighet, legene kan ikke si med sikkerhet hvor lang tid dette vil ta. - Det legen sa til meg i går var at vi skal få til dette, men at jeg må være tålmodig. Det finnes flere tog; det finnes mange mulige behandlinger. Vi kan prøve en vakuumbehandling av såret, det finnes også en mulighet for å bruke sånne larver som spiser dødt kjøtt. Det er ganske utrolig: de spiser det døde kjøttet, og når de kommer til friskt vev så stopper de. Det er en utfordring å få vekk dødt vev, og så få det friske vevet til å danne sårskorpe. Dette er et mye større problem hos diabetikere, fordi vi har årer som er dårlige, noe som fører til dårlig sirkulasjon i lemmene. Han har så lite følelse i foten sin at amputasjonen av tåa ble gjort uten bedøvelse. - Det høres kanskje litt grotesk ut, men det gikk helt fint. Jeg kjente litt da de opererte meg, men føttene mine er ganske følelsesløse. Er optimistisk Storevik tilstår at det er kjedelig å være pasient, men investerer gjerne mange, stille timer hvis det er det som skal til for å redde foten. - Jeg er lite mobil, jeg skal helst ikke gå noe særlig på foten. Det er viktig at jeg ikke belaster foten nå, jeg bør sitte eller ligge for at ikke for mye blodet skal strømme nedover og inn i området. Jeg har jo nesten ingen følelse i tærne fordi jeg er diabetiker, så jeg kjenner ikke min egen begrensning, kroppen gir meg ikke beskjed hvis jeg overbelaster den. Derfor må jeg nulle ut og ligge mye for å spare foten. Jeg får lest litt og sett en del på TV, det er ganske kjedelig i lengden, men det er verdt det hvis jeg sparer foten. De kan ikke si noe sikkert om hvor lang tid dette vil ta, men jeg regner med at det tar noen måneder. Sannsynligvis går det nok over sommeren før vi vet hvordan dette går, men jeg satser på at dette går helt fint. PIA BEATE PEDERSEN Det er langt fra alle sykehus som har en egen, spesialisert poliklinikk for sår, og sykepleier Isabella Stokka Landmark er stolt av avdelingen sin. - Det er ikke så mange sykehus i Norge som kan vise til en slik klinikk, vi er veldig heldige som har det her. Kroniske sår som ikke vil gro oppstår helst hos eldre pasienter med eksempelvis hjerte- karsykdommer som medfører nedsatt sirkulasjon i føtter. I tillegg er diabetikere i risikogruppen. - Vi får inn en del pasienter med kroniske sår som har vart i uker, måneder og år, og det vi ser er arterielle og venøse sår, og en del sår som er en blanding av disse to. Så ser vi en del diabetiske sår, og trykksår som eldre blir utsatt for hvis de blir liggende eller sittende for lenge. Sår som dette er belastende, og kan redusere livskvaliteten. Ser etter helheten Landmark er opptatt av at de skal se hele pasienten, fordi sårene som regel henger sammen med andre, bakenforliggende årsaker. - Det er viktig å se helheten, og ikke bare konsentrere seg om selve såret. Vi må se på hvilke sykdommer de har, hvorfor såret ikke vil gro; om det er bakterier i såret, om det er utsatt for trykk, eller om pasienten har nedsatt sirkulasjon som hindrer at det leges. Vi driver og med flere typer avansert sårbehandling, og er veldig fornøyde når vi får disse sårene til å gro. Hvis man sliter med et sår som ikke leges bør man kontakte en lege snarest mulig. - Det aller viktigste en pasient kan gjøre, dersom man har et sår som ikke vil gro, er å gå til lege for å få en vurdering. De som er i risikosonen, for eksempel diabetikere, bør være ekstra oppmerksomme. Disse pasientene skal alltid behandles på spesialist- poliklinikk. PIA BEATE PEDERSEN

7 Å ha et kronisk sår kan være veldig plagsomt Heldigvis trenger du ikke bekymre deg for lekkasje fra såret eller at det skal gjøre vondt å skifte bandasje Mepilex Border er en hudvennlig bandasje som kan håndtere store mengder væske. Fåes på apotek og hos bandasjist. PolyMem stimulerer og optimerer sårbehandlingen Raskere og smertelindrende sårtilheling Curea medical er en effektiv problemløser til sterkt væskende sår Meget høy absorbsjonskapasitet For mer informasjon om våre produkter Nursicare by PolyMem lindrer og leger ømme og såre brystvorter Aktiv smertelindrende bandasje For mer informasjon om PolyMem, besøk For mer informasjon om Curea, besøk For mer informasjon om Nursicare by PolyMem, besøk PartnerMed AS // Postboks 605, 1612 Fredrikstad // Tlf: //

8 8 KRONISKESYKDOMMER.NO NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Å få en blødersykdom i dag er vanligvis ingen krise. Det finnes både mye og god kunnskap, som sørger for en effektiv behandling når behovet er til stede. NÅR BLØDNINGEN IKKE STANSER 30% I tretti prosent av tilfellene finnes det ingen tidligere i slekten som er rammet, selv om Hemofili er en genetisk sykdom. De fleste blødersykdommer er arvelige sykdommer som medfører en redusert evne til blodlevring. Når det går hull på en blodåre hos en ikke-bløder, starter flere mekanismer som skal stanse blødningen, og etter hvert levrer blodet seg. For at blodlevringsprosessen skal gå normalt må alle bestanddelene være til stede i normal mengde og med normal aktivitet. Mangel på en del kan føre til blødersykdom. De fleste blødersykdommene arves uavhengig av kjønn, og rammer både kvinner og menn. Hemofili er mest kjent, mens von Willebrands sykdom er den vanligste. En bløder har ikke lettere for å skade seg enn andre og blør ikke fortere, men lengre. Det finnes behandling, og noen blødersykdommer kan forebygges, ifølge sykepleier Siri Grønhaug, Senter for sjeldne diagnoser i Oslo. Ulike typer behandling For milde grader av blødersykdom kan det være nok med lokal behandling, mens de med alvorlig grad må ha intravenøs behandling. Ved alvorlig grad oppstår blødninger i ledd og muskulatur, som på sikt kan gi varige skader. For å unngå dette kan de fleste få forebyggende behandling i form av en sprøyte satt intravenøst en eller flere ganger per uke. Skrubbsår og smårifter er vanligvis ikke noe problem, og blåmerker trenger ingen spesiell behandling selv om de blir større og flere enn hos andre, sier Siri Grønhaug. Det er viktig å understreke at blødere tåler tilnærmet det samme som alle andre. Et tilnærmet normalt liv Det er viktig å understreke at blødere tåler tilnærmet det samme som alle andre. Det er kanskje ikke helt smart å bli bokser, og du er utelukket fra en militær karriere, ellers lever du et tilnærmet normalt liv. Du går i en vanlig barnehage, er med i gymtimer og leker som andre barn. Det eneste personer med blødersykdom har felles er blødersykdommen. Ellers er de like forskjellige som alle andre. Det som er viktig er at en med blødersykdom skal ha behandling når en blødning oppstår, sier Grønhaug. En sjelden sykdom Ifølge Grønhaug er det registrert cirka 1300 med blødersykdom i Norge, av dem cirka 200 alvorlige tilfeller. Sannsynligvis finnes det også uregistrerte tilfeller, ikke minst kvinner. Totalt kan blødere igjen deles inn i 10 diagnoser. Et av problemene for dem som har en sjelden sykdom er manglende eller liten kunnskap og erfaring hos helsepersonell og i befolkningen. For en med blødersykdom er det alltid en ekstra belastning å ikke bli trodd eller møte uvitenhet. BERNT ROALD NILSEN Verdensledende utvikling av plasmaprotein legemiddel for alvorlige og sjeldne sykdommer Nordisk hovedkontor: CSL Behring AB / Box 712 / SE Danderyd Tel: / Fax: / Mail: /

9 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KRONISKESYKDOMMER.NO 9 KAN LEVE ET AKTIVT LIV. I dag kan unge blødere regne med tilnærmet normale leveutsikter, sier Pål André Holme. Han er professor og overlege ved avdeling for blodsykdommer OUS, Rikshospitalet. FOTO: SHUTTERSTOCK - Målet med dagens behandlingstilbud i Norge er å gjøre blødere til ikke-blødere, sier Pål André Holme. Stadige fremskritt i forskningen om blødersykdom HEMOFILI I dag kan unge blødere regne med tilnærmet normale leveutsikter, sier Pål André Holme. Han er professor og overlege ved avdeling for blodsykdommer OUS, Rikshospitalet. I Norge er det ca 400 pasienter med hemofili type A og type B. Men vi skal ikke mer enn et par tiår år tilbake før sykeligheten hos disse var av en helt annen karakter. Dette skyldes hovedsakelig at behandlingen med faktorkonsentrat som dagens blødere får, gis forebyggende slik at blødninger sjelden oppstår. Videre er konsentratene som benyttes i dag svært sikre i motsetning til de som ble fremstilt fra plasma på sytti- og åttitallet, hvor man risikerte en overføring av smittestoffer som hepatitt og HIV. God tendens Trenden med bedre livsvilkår og større trygghet har vedvart siden. Pål André Holme Professor og overlege ved avdeling for blodsykdommer OUS, Rikshospitalet. FOTO: RIKSHOSPITALET Det handler blant annet om forebyggende tiltak, men også at behandlingsproduktene blir stadig bedre, har lengre virketid og blir stadig sikrere, forklarer Holme. Blødningstendensen avhenger av graden av funksjonssvikt i den enkelte koagulasjonsfaktor. Individer med mindre enn én prosent av normal aktivitet i den faktor som er rammet, har blødersykdom i alvorlig grad. Nye metoder Holme viser også til nye genteknologiske metoder for fremstilling av koagulasjonsfaktorer, som er under utprøving spesielt ved hemofili B. Fremtidens behandling vil sannsynligvis bygge på slike genteknologiske metoder som «programmerer» pasientens egne celler til å produsere den koagulasjonsfaktoren som mangler fra fødselen av. Denne behandlingsmetoden er foreløpig under utprøving, og vil ikke være et rutinebehandlingstilbud før om anslagsvis fem eller ti år, sier Holme. Behandling med jevnlig tilførsel av faktorkonsentrat er svært kostbar og Holme minner om at ca 75 prosent av verdens blødere ikke har tilgang til preparatene som vi her hjemme tar for gitt. HÅVARD NYHUS FAKTA 400 personer i Norge har diagnosen Hemofili A eller B. 01 Hva er hemofili? Hemofili er en arvelig blødersykdom. Gendefekten som gir sykdom sitter på X-kromosomet og arvegangen kalles X-bundet ressesivt. Det betyr at jenter, som har to X-kromosomer, må ha det aktuelle genet på begge sine X-kromosomer for at det skal gi sykdom. Gutter, som kun har et enkelt X-kromosom, vil få sykdommen hvis de har det aktuelle genet. Det betyr at i praksis er det gutter som får sykdommen, mens jenter/ kvinner er bærere av genet. 02 Årsak Når det oppstår en skade på blodårer, vil normalt koagulasjonssystemet reagere med å tette skaden med blodplater og utfelling av et uløselig stoff som kalles fibrin. Forut for dannelsen av fibrin skjer det en hel rekke reaksjoner i blodet, og disse fordrer tilstedeværelse av faktor XI og VIII. Uten disse faktorene vil man derfor ha vansker med å tette igjen hullene i blodårene, og det oppstår lett blødninger Kilde: nhi.no

10 10 KRONISKESYKDOMMER.NO NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Morten Elsebutangen ble hasteinnlagt på sykehuset da han var fjorten år gammel, med farlig lave blodverdier. I dag, drøyt ti år senere, merker han knapt at han har Crohns sykdom. STATISTIKK CROHNS SYKDOM Lever et helt vanlig liv med Crohns sykdom 7500 mennesker har Crohns sykdom i Norge Morten Elsebutangen (25) gikk stadig oftere på toalettet, og han spiste nesten ikke mat. Energien var så lav at han havnet på sofaen og ble liggende der etter at han hadde klart å gjennomføre en skoledag og trening. - Jeg lot det gå flere måneder hvor jeg bare ble dårligere og dårligere. Jeg var ganske aktiv, jeg trodde til å begynne med at jeg bare hadde spist noe dårlig, og jeg ville ikke la det gå ut over idretten. Men tilslutt, da det ikke gikk lenger, og jeg dro til fastlegen, sendte han meg rett videre til sykehuset. Jeg ble diagnostisert med Morbus Crohn en uke senere. Hjemmebehandling Morbus Crohn er en inflammatorisk tarmsykdom som kan opptre hele veien fra munnen til endetarmsåpningen. Det varierer fra person til person hvor sterkt man blir rammet, og hvor i fordøyelsessystemet sykdommen angriper. - Jeg har hatt problemer i tykktarmsområdet, men akkurat nå er ikke jeg spesielt hardt rammet. Jeg tar en såkalt Fecaltest en gang i halvåret - det er legen som avgjør hvor ofte den bør tas - og den tar jeg selv, hjemme, og sender inn til analyse. Jeg trenger ikke å ta den oftere, med mindre noe skulle skje med kroppen min. Så kan jeg ta medisinen selv, med en trykkpenn, og det må jeg gjøre annenhver uke. Nå har jeg dessverre utviklet en slags sperre på akkurat det der, så har jeg valgt å dra til sykehuset for å få medisinen der. Men nå skal min samboer, som utdanner seg til sykepleier, hjelpe meg. Da vil jeg nesten ikke trenge å reise til sykehuset i det hele tatt. Vil alltid ha sykdommen Morten Elsebutangen har levd med Crohns i hele sitt voksne liv, og han er klar over at han alltid vil ha sykdommen. Han ser dog ingen store problemer ved det. - Jeg lever et helt vanlig liv med denne sykdommen. På en skala fra 1 10 så lever jeg med en nier. Jeg har så å si ingen begrensninger på hva jeg kan gjøre; jeg gjør akkurat det jeg vil. Jeg har ikke noen spesiell diett engang. Jeg forsøkte glutenfri mat en stund, men jeg fikk ingen effekt av det, så det sluttet jeg med. Hadde jeg vært dårligere ville jeg nok forsøkt å gå på en spesiell diett, men når jeg nå har det så bra som jeg har det, ser jeg ingen grunn til å ikke spise akkurat det jeg vil. PIA BEATE PEDERSEN INFLAMMATORISK TARMSYKDOM.. Morten Elsebutangen har levd med Crohns i hele sitt voksne liv. FOTO: PRIVAT 200 nye tilfeller årlig SYMPTOMER Fatigue Intense magesmerter Alvorlig kronisk diare Generell sykdomsfølelse KILDE: LANDSFORENINGEN MOT FORDØYELSESSYKDOMMER (LMF)

11

12 12 KRONISKESYKDOMMER.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER For få leger vet hva immunsvikt er Spesialsykepleier Ida Eline Wagner er selv født med immunsvikt. Til tross for hennes virke hadde hun aldri hørt om lidelsen før hun var diagnostisert med den selv. I følge Wagner er den største utfordringen med sykdommen at så få leger vet om den. MEDFØDT LIDELSE.. - Jeg hadde gått rundt og tenkt at jeg bare var sløv som ikke orket noen ting, men nå fantes det plutselig en forklaring på hvorfor jeg hadde det sånn, sier Tore Rugland som lever med den sjeldne sykdommen immunsvikt. FOTO: INA VIGNES Tore Rugland (26) er en av knapt 500 nordmenn som lever med den sjeldne sykdommen immunsvikt. Lidelsen er medfødt og forårsaker svikt i ulike deler av immunsystemet, som igjen fører til økt infeksjonstendens. Det er derfor vanlig at mennesker med immunsvikt ofte er syke og føler seg utslitt. For Tore var det en lettelse da han fikk diagnosen. Lever med immunsvikt - Fra jeg var spedbarn av var jeg veldig ofte syk. Bihulebetennelser og mage-problemer oppstod stadig vekk. Det skulle utrolig lite til før jeg ble smittet med noe og etter hvert som jeg ble eldre var jeg mer og mer utslitt, forteller Rugland med en frisk og energisk stemme. Det var ikke før han var femten år at han ble diagnostisert med immunsvikt. - Jeg hadde nettopp måtte slutte med fotball fordi jeg stadig ble syk av å trene ute i kulda, og det å gå på skolen var et evig ork. Det var på denne tiden at min mor fikk overbevist legene om at jeg skulle testes for immunsvikt. Da resultatet kom tilbake og jeg fikk diagnosen kjente jeg meg lettet. Jeg hadde gått rundt og tenkt at jeg bare var sløv som ikke orket noen ting, men nå fantes det plutselig en forklaring på hvorfor jeg hadde det sånn. Samlebegrep Immunsvikt er et samlebegrep for 30 ulike lidelser innenfor svikt i immunforsvaret, og antall behandlingsmetoder er deretter. For Rugland sin del ble behandlingsmetoden intravenøs medisinering. - Jeg begynte på en behandling som man kan gjøre hjemmefra. Rent praktisk er det en lettvint måte og gjøre det på, men behandlingen hjalp meg ikke stort. Det var da jeg begynte med medisineringen at jeg ble bedre. Jeg må riktig nok dra til sykehuset en gang hver tredje uke for å innta det, men endringen på helsa har jo vært som natt og dag. Kroppen fungerer igjen. Jeg er fortsatt mer utsatt enn andre for å bli syk, men jeg er ikke lenger sliten på samme måte. Jeg må ha noe mer søvn og hvile, men dette er jo ting jeg kan regulere og tilpasse til livsstilen min. Tar forhåndsregler I dag studerer tjueseksåringen økonomi ved BI i Stavanger, han har en deltidsjobb i helgene og han har begynt å spille fotball igjen. - Jeg lever egentlig et helt vanlig liv. Det er faktisk mange av vennene mine som ikke en gang vet at jeg har immunsvikt. Jeg tar riktignok noen forholdsregler når jeg for eksempel er ute å reiser, med tanke på smitte, men jeg prøver å ikke overdrive det. For meg er det viktig å holde meg positiv, komme meg opp av senga og holde meg aktiv, jeg kjenner at det hjelper meg med energien og med å holde meg frisk. ALEXANDER HALVORSEN - Immunsvikt går under begrepet sjeldne sykdommer, hvilket betyr at det er 500 eller færre som er rammet av den i Norge, opplyser Wagner. - En naturlig følge av dette er at det blir viet lite oppmerksomhet til lidelsen under medisin -studiene og i bransjen generelt. Det er altfor få helsearbeidere som vet at immunsvikt finnes. I følge Wagner forårsaker uvitenheten rundt immunsvikt alvorlige helsekonsekvenser hos dem som er rammet av lidelsen. - Hvis kunnskapen om immunsvikt blant leger hadde vært større ville diagnostisering av rammede forekommet på et tidligere tidspunkt enn hva det gjør nå. Per i dag er det 10 til 15 år forsinkelse i diagnostiseringen. De fleste som er rammet går gjennom mange år av livet uten å vite hva som feiler dem. Og når de omsider finner ut av hva som feiler dem, kan sykdommen ha gjort irreversible skader i hele kroppen, spesielt lunger og ledd., med større risiko før spesifikke krefttyper. Om sykdommen oppdages i tide, er rask infeksjonsbehandling og gammaglobulin helt avgjørende. ALEXANDER HALVORSEN

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE

rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE Rosacea. Rosacea rammer mellom 2 og 10 prosent av den voksne befolkningen. Det er en kronisk hudsykdom som gir rødhet, papler og betente utslett i ansiktet,

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Rødme og utslett? Les mer om rosacea.

Rødme og utslett? Les mer om rosacea. Rødme og utslett? Les mer om rosacea. metronidazol Er du rød i ansiktet med akneliknende utslett, rødme eller overflatenære blodkar? Det kan være rosacea. Rosacea er en vanlig, kronisk hudsykdom som kan

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1 Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Cøliaki alltid glutenfritt? Shuo-Wang Qiao, dr. med. Immunologisk institutt, Rikshospitalet 1 Cøliaki en folkesykdom? Studier

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

von Willebrand sykdom

von Willebrand sykdom Strukturen i von Willebrand faktor von Willebrand sykdom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no Fordi alvorlighetsgraden av von Willebrands sykdom er sterkt varierende, må dette informasjonsskrivet

Detaljer

Hemofili A - alvorlig grad Hemofili B - alvorlig grad

Hemofili A - alvorlig grad Hemofili B - alvorlig grad Hemofili A - alvorlig grad Hemofili B - alvorlig grad Økt blødningstendens Medfødt arvelig blødersykdom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no HEMOFILI A og HEMOFILI B - alvorlig grad Hemofili

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Kviser. Sannheter og myter

Kviser. Sannheter og myter Kviser Sannheter og myter NESTEN ALLE UNGDOMMER HAR OPPLEVD PROBLEMER MED KVISER I ANSIKTET, PÅ BRYSTET OG PÅ RYGGEN. DET ER SÅ VANLIG AT DET REGNES SOM EN DEL AV PUBERTETEN. Hva er kviser? I ansiktshuden

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Alt du trenger å vite. omkviser

Alt du trenger å vite. omkviser Alt du trenger å vite omkviser NÅR ALT BLIR ET SLIT Pupper, bart og foreldre som ikke skjønner noe som helst. Mensen, stemmeskifte, kjærlighet. Følelsen av at alt er mulig og bare kaos. Det skjer mye i

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Barnerevmatologisk sykdom

Barnerevmatologisk sykdom Barnerevmatologisk sykdom Sykdommene og behandlingen Helga Sanner November 2014 Inndeling 1. Juvenil idiopatisk artritt 2. Bindevevssykdommer 3. Vaskulittsykdommer Først -JIA Juvenil idiopatisk artritt

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC) Pasientinformasjon om diagnosen Primær skleroserende cholangitt (PSC) Denne folderen er laget for deg som har fått diagnosen PSC og til dine pårørende Hva er primær skleroserende cholangitt (PSC)? Primær

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Fit for Work Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Foredrag av Svein Dåvøy forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund Hva er Fit for Work? Et europeisk

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Mangfold av helsetilbud: Er Sola helsekommunen i Rogaland? I Sola sentrum florerer det av ulike helsetilbud for enhver sykdom eller lidelse. Det finnes over 20 private helseforeteak i tillegg til rundt

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer