OPPSUMMERING AV "REGULERINGSVERKSTED" I FLASKEBEKK VEL 10. FEBRUAR 2007

Transkript

1 OPPSUMMERING AV "REGULERINGSVERKSTED" I FLASKEBEKK VEL 10. FEBRUAR 2007 Sted: Nesodden Ungdomsskole 10. februar 10/2-07 kl Tilstede: ca. 40 beboere. GJENNOMFØRING: Gruppearbeid - Hensikten med gruppearbeidet er å få flest mulig i tale og samle et bredt spekter av innspill til planarbeidet se stikkord for de enkelte temaene under. Gruppelederne oppfordres til å la ordet gå på rundgang så alle kan få sagt noe. Og det er meget viktig at innspillene refereres med kortfattede stikkord på flip-over eller store ark. I plenum til slutt vil gruppelederne ha ansvar for å presentere hovedinntrykkene fra hver enkelt gruppe, og i etterkant av møtet må det skrives referat fra gruppediskusjonene. Dette vil vi legge ut på nettsiden. Hvis noen opplever at det blir i meste laget å både lede gruppediskusjonen og referere, så be om å bli supplert med en referent. Prosessleder og reguleringsgruppen er hele tiden til stede, og kan kalles til gruppene for evt oppklaringer underveis. GRUPPER: 1. STRANDSONEN 2. SONE 2 - ØVRE DEL AV FLASKEBEKK 3. VEIER - KOMMUNIKASJON OG TILGJENGELIGHET 4. VANN OG KLOAKK Gruppearbeid (max 8 i hver gruppe) Deltagerne roterer til andre grupper etter 20 min. REFERAT FRA GRUPPE 1: STRANDSONEN Deltagere: 12 Gruppeleder: Anne-Stine Høvo Meltzer Overordnet problemstilling som kommer som innspill fra gruppen: Strandsonens status som LNF (Landbruk, natur, fritid) er ikke riktig i offentlig regulering. Dersom det er mer enn 6 hus/100m skal det defineres som tettbebygd strøk. Og i tettbebygde strøk - der gjelder ikke 100 meters regelen. Det å beholde området som LNF-område oppleves som uforsonelig med å få til en reguleringsplan for området. Det blir ingen frihet til de som bor innen sonen ift å kunne gjøre endringer. Dette innspillet overbringes og bes opplyst i løpet av de neste møtene. 1. Viktige kvaliteter i kulturmiljøet og landskapet Gruppene nevner: Badehusene, promenaden, turområde, ungdomsbrygge, ikke museum, offentlig, bevaring av landskapet

2 2. Steder med problemer som bør løses og forslag til tiltak a. 2.1: Det er et problem med regler i forhold til badehusene: Samlet mener alle som kommer innom gruppe 1 at badehus bør kunne bygges opp igjen dersom de blåser ned i storm, eller har forfalt. Det oppleves som et problem i dag at det er ulike prosesser for de fastboende som har vært involvert i å forsøke sette opp badehus. Noen får lov dersom kommunen ikke vet det bygges. Andre har brukt mye tid og krefter på søknader, avslag, politisk utenighet, krav om at huset må ha stått der de siste 25 år etc. Det nevnes at man ikke ønsker at badehus skal bygges opp som palass. Mange nevner at parsellene ikke må fylles med badehus fra kant til kant. Det skal være utsyn til sjøen fra promenaden og fra land. b. 2.2: Kommunale strender uten vedlikehold og mulighet for å kaste søppel. Det er 4 kommunale strender i området kommer vi fram til. En i nordområdet, med nedfart fra Nordveien. Godt kjent er også strendene i sør, der promenaden begynner samt enda lenger sør, sies det på grensen til Sjøstrand vel. Stranden ved promenaden har problem med kloakkutslipp/dårlig vann. Det nevnes også av flere at selvom badeutfart er ønsket, skaper det problemer i forhold til parkering langs veiene. c. 2.3: Strandpromenade/brygger: Det koster å vedlikeholde (tid, krefter, velets økonomi). Det oppfordres til at bryggehusene skal kunne brukes av alle. Et problem som nevnes er at strendene mellom badehusene tettes igjen. De skal være tilgjengelige for barn og familier som ønsker bade. Det nevnes også at det langs promenaden er nedfelt to bolter for å markere parsellbredde. Det stilles spørsmål om oppmålingen da det har vært kjent i velet at promenadens oppmåling ikke er helt korrekt. Boltene oppleves som stygge og farlige å snuble i. Saken bør avklares. Om det skal settes opp flere bolter, oppfordres det til å plassere dem på muren, ikke langs promenaden. d. 2.4: Båtfestehjemler på Staffs eiendom: Mange hus i Øvreveien har rettigheter til å ta ut og opp båt på stranden her. Det har blitt et problem at det står uavklart om rettighetene nå ikke gjelder lenger etter at Staffs eiendom har avgrenset nedkomsten til stranden her. 3. Bør det bygges nytt enkelte steder? Som nevnt ovenfor ønsker de som møter i gruppen at badehus skal kunne bygges opp igjen eller også settes opp som nybygg der det er en parsell hvor det har stått badehus tidligere. Det kommer fram et ønske om å bygge en brygge i steden for et badehus på en parsell. 4. Synspunkter på konvertering av hytter til helårsbolig Mange ønsker at hytter skal kunne konverteres til helårsboliger, så sant vann og kloakk er ivaretatt på en god måte. Argumenter som ble nevnt var blant annet støtte til eiere som ønsker flytte til Flaskebekk på mer permanent basis, positiv - 2 -

3 effekt for miljøet, samt bedre ivaretatte bygninger. Motargumenter som kom fram var at flere helårsboliger vil øke presset på allerede sårbare veier. REFERAT FRA GRUPPE 2: SONE 2 - ØVRE DEL AV FLASKEBEKK Deltagere: ca. 30 fordelt på 3x20 minutter Gruppeleder Yngvill Myhre. 1. Sett ord på viktige kvaliteter i kulturmiljøet og landskapet. De store tomtene. Veier som følger landskapet. Varert utvalg av trær. Åpne grøfter. Utsikt. Lav bebyggelse. Hageanleggene er kulturminner. Stor variasjon og mangfold i hus, hager og dyreliv. 2. Identifiser steder med problemer som må løses og evt. forslag til tiltak. Problemer med for mye overflatevann som renner ned igjennom området. Flere dreneringspunkter trengs. Gjengrodd vegitasjon. Skummelt hvis det blir for restriktivt på små detaljer, som f. eks om syrinhekken skal beskjæres eller ikke. Forstår at nabo vil ha annet enn trapp eller sti til sin helårsbolig, men ønsker ikke vei foran min tomt. Hvor omfattende saksbehandling man skal ha på småsaker? Komunen bør ha en god saksbehandler som kan kvalitetssikre småsaker slik at de kan behandles raskt. Stor utbygging på oversiden av området skaper overvannsproblemer nedover. Bekymret for reguleringsplanene for E.S.Holst og Jørgen Bernersvei som grenser inntil flere av eiendommene i vårt område. 3. Bør det bygges nytt enkelte steder? Evt. hvor og hvordan? Tomtestørrelse for å bygge: 1,5 2 mål avhengig av terrenget. Med for mange hus i Øvreveien, vil økt trafikk bli for stor belastning på veiene. Ønske om at barn skal få bosette seg i området. Allerede fradelte tomter her bør folk få bygge. Jeg kan tenke meg naboer i eneboliger på de ubebygde tomtene rundt meg. Enkelte steder bør det bygges. Dette vil hindre spekulativ bygging. Vil ikke ha terassehus eller blokker. Vil bygge enebolig som passer i området. 4. Synspunkter på konvertering av hytter til helårsboliger Hytter imellom helårsboliger bør få bli helårsbolig. Andre bør ikke bry seg hvis man ikke er til sjenanse, og har løst vann og kloakk

4 Konvertering fra hytter til hus er bra. Det er hyggelig at folk bor her hele året. Det er også hyggelig med ett og annet sommerhus. Det er meget tilfeldig hva som er registrert som bolig/ hytte. Det var en spørreundersøkelse på 70-tallet, der man selv erklærte hva man hadde. Vanskelig å angi entydeige regler for tomtestørrelse og utbygging. Viktig kvalitet: stor avstand mellom husene. Store volumer vil være uheldig. Skala er viktig. 5. Hvis du eier tomt, hus eller hytte her; hva er dine behov for forbedringer og ønsker for nabolaget? Flaskebekkveien Har tomt, ønsker å bygge nå eller senere: 4 stk. Ønsker å bygge annex i hagen som står i stil med huset Gjøre fritidsbolig til hus som kan gli inn i miljøet. Modernisere fritidsbolig. Ønsker en liten påbygging av huset i samsvar med husets arkitektur, 2 stk. Rehabilitering, ikke utbyggingsbehov. Øvreveien. Ønsker å bygge enebolig på stor tomt, 2 stk. Byggemeldt. Har stor tomt. Ønsker med tid og stunder generasjonsbolig evt. frittliggende, lite hus. Har konkrete planer om å bygge ut og om helårsbolig. Ønsker i framtiden å gjøre den lille helårsboligen større, forbedre litt. Ønsker å bygge på 21 kvm. Byggemeldt. Fylket fraråder tilbygget, og sier huset har høy verneverdi og at tilbygget ikke er tilstrekkelig tilpasset. Komunen har gitt grønt lys for at noe kan gjøres. Vi bør spares for kompliserte prosesser fra fylke og komune! Prosessene bør forenkles. Trenger vedskjul + lagerplass. Trenger en mur for å få større hage + overdekket uteplass. REFERAT FRA GRUPPE 3: VEIER - KOMMUNIKASJON OG TILGJENGELIGHET Gruppeleder Erik Solheim Tema for denne gruppen var veier, parkering, adkomst, stier og trapper. Gruppen ble bedt om å peke på problemer, og områder som bør forbedres. Flaskebekkveien Det ble påpekt at veiens tekniske standard er dårlig. Særlig i veiens øvre del er dreneringsløsningene utilstrekkelige. Dette medfører overvann, vann i hager osv. Problem med overflatevann i Torvbakken ble nevnt som et eksempel

5 Trafikksikkerhet Krysset der Øvreveien går av fra Flaskebekkveien øverst, og der de kommer sammen nederst, er uoversiktelige og trafikkfarlige steder. I tilegg til at Flaskebekkveien i utgangspunktet er uoversiktelig, utgjør parkering på veien et problem. Dette er et utvidet problem i sommertiden, hvor området brukes av flere enn Flaskebekks faste beboere. Parkering Problemet med parkering i Flaskebekkveien ble nevnt av flere. Dette ble foreslått løst ved å benytte private arealer som er egnet for felles P-plasser, Det ble påpekt at dette da avhenger av enkelte eiendomsoppsitteres velvilje, og at en bedre løsning kan være at reguleringsplanen behandler disse utfordringene. Spørsmål ble reist om hviken standard i forhold til bilbruk som området skal tilpasses. Kan fellesparkering være et alternativ til private løsninger.? Det er et faktum at noen helårseiendommer, og mange hytter ikke har mulighet for parkering på egen eiendom, Flere eiendommer har stier eller trapper som eneste adkomst. Et spørsmål ble reist om det er ønskelig at beboerene etablerer sine private P-plasser direkte tilknyttet Flaskebekkveien, da dette bla. kan medføre inngrep i terrenget. Veibelastninger Enkelte veier og deler av veier får hard medfart som følge av tung transport bla. i forbindelse med bygging og septiktømming, Arbeidet med å rette opp slike skader pålegges i enkelte tilfeller veilagene/dugnadsarbeid. Dette oppleves av noen som urimelig. Øvre del av strandpromenaden ( krysset : Flaskebekkveien ) er et sted hvor veien blir brukt mer enn den tåler. Skilting Tydelig merking er viktig for området Grøfter Det ble påpekt at åpne grøfter kan/bør enkelte steder erstatte lukkede rør. Belysning og strømføring Det er en usikkerhet mht. hvem som har ansvar for drift/vedlikehold av belysning for enkelte deler av området. En avklaring av dette og en beskrivelse av hvilke områder, veier og stier vi for fremtiden ønsker skal belyst, etterlyses. Kan/bør områdets belysning gis en felles utforming? Det ble påpekt at strømføringen for området i hovedsak nå er trukket over bakken, men at for fremtiden bør den legges i bakken. Det ble understreket at løsninger vi velger mht. veier og strømføring, sammen med vann og kloakkløsninger, i stor grad vil påvirke og legge føringer for utviklingen og utformingen av området som helhet

6 Eieforhold / Bruksrett Flaskebekkområdet er sammensatt av mange ulike typer veier, stier, trapper osv. Eieforhold og bruksrett for disse ulike kategorier kan oppleves uklart. En gjennomgang av hva som finnes, og hvilken standard og bruk de er tiltenkt, bør klargjøres i forbindelse med reguleringsarbeidet. Kyststien Arbeidet med Reguleringsplan må tilpasses den eksisterende plan for Kyststi. Kleiva Trappen lengst nord på Flaskebekk er for mange fotgjengere inngangen til området. Tidligere fremstod dette området som en innbydende perle, men nå er området tildels rasert. Vil området få tilbake sin opprinnelige karakter? Generelle Synspunkter Det ble pekt på en rekke enkeltsteder hvor veiers tekniske løsninger og utforming mht. adkomst for eiendommer ol. ikke er de beste, men at en utbedring og/eller ombygging også kan skape en uønsket situasjon. Det ble pekt på at : Standard bestemmer bruk. Synspunkter på hvilket vei-dekke som foretrekkes er ulikt. Ønsker vi asfalt eller grus? Dugnader eller veilag, felles ansvar eller privat ansvar? Det finnes naturligvis ulike meninger om dette, men hovedintrykket er at de fleste etterlyser en langsiktig og helhetlig plan for vei-standarder, bredder, og bruksmuligheter. REFERAT FRA GRUPPE 4: VANN OG KLOAKK Gruppeleder: Truls Grønneberg Vannforsyning Gamle brønner, basert på overflatevann er stort sett forurenset, men inntrykket er at alle som har gått inn for å skaffe seg grunnvann ved å bore, har lykkes. Noen borehull er blitt forurenset av kloakk. Ved å bore nytt, dypere hull har man likevel oppnådd vann av tilfredsstillende kvalitet. Grunnvannet fra borete brønner er hardt i hele området, og noen steder innholder det også for mye mangan og jern. Det finnes rimelig renseteknologi i dag for dem som ønsker rensing av eget vann. For eiendommer som ligger i randsonen mot bebygde områder med offentlig vann, kan det være aktuelt å knytte seg til dette nettet ved å kjernebore hull for vannledning. Kloakk og avløp Overflatevannet i hele området er forurenset av tarmbakterier. Disse kommer både fra bebyggelsen på Flaskebekk og fra overløp og lekkasjer fra kloakknettet ovenfor Flaskebekk. Så lenge ubehandlet overlatevann ikke benyttes som drikkevann, ser det ikke ut til at denne forurensningen har helsemessige konsekvenser. Noen påpeker at sjenerende kloakklukt kan kjennes, noen steder, til visse tider, avhengig av årstid og nedbørsmengder

7 Typiske kloakkløsninger til boliger som i dag brukes hele året, er lukket tank for alt avløpsvann, biologisk rensing av alt avløpsvann (for eksempel biovac, ofte med felles avløpsrør til sjøen fra flere eiendommer). De boligene, som har vært i bruk som helårsboliger lenge, har ofte septiktank. Noen har ikke vannklosett, men ulike typer formuldningsdoer (inne eller ute). Ved nybygg, nyetablering eller ved bruksendring til helårsbolig er det viktig at nye kloakkløsninger som er basert på nye teknologi, kan tas i bruk. Løsningene må kunne være individuelle, og særlig være tilpasset eiendommens beliggenhet og grunnforhold. Det må ikke utarbeides en enkelt spesifisert løsning med en gitt standard som alle må følge. Helårsboliger, som i dag har et godkjent kloakkanlegg, må fortsatt kunne bruke dette. Men ved en oppgradering eller fornying av eksisterende anlegg, skal også disse forbedres når det er hensiktsmessig. Det må lages en oversikt over moderne kloakkløsninger, som er prøvet ut andre steder, og som egner seg for eiendommene på Flaskebekk. Det ble påpekt at for eiendommer i randsonen kan det være aktuelt med kjerneboring av hull for avløpsrør som knyttes til offentlig kloakk. Kloakken må da kvernes og pumpes. Felles for denne løsningen og de andre løsningene er at flere eiendommer bør gå sammen om kloakkeringen der det er naturlig