Søknadsmal for de næringsrettede midlene til regional utvikling Utfylt forside skal alltid legges ved søknad.

Transkript

1 Troms fylkeskommune RDA-sekretariatet Postboks Tromsø Søknadsmal for de næringsrettede midlene til regional utvikling Utfylt forside skal alltid legges ved søknad. 1. Prosjektnavn Langsundforbindelsen 2. Søker Navn: Langsundforbindelsen AS Adresse: Tlf: Bankkontonummer: Mobiltfl: (Wilhelmsen) (Sørensen) Kontaktperson: Styreleder Knut Wilhelmsen/ Rådmann Jan Hugo Sørensen Postnr. Poststed: 9130 Hansnes E-post: Næringskode: 3. Framdriftsplan Budsjett Prosjektstart: Total prosjektkostnad: millioner Prosjektslutt: Omsøkt beløp: millioner 4. Omsøkt programområde Sett kryss 1 Tromsø som internasjonal næringsaktør 2 Utvikling av industrielle klynger 3 Tromsø som internasjonalt infrastrukturelt knutepunkt x 4 Større satsninger med effekter for reiseliv og innbyggere x 5 Større kultursatsninger 6 Kunnskapsintensiv vekst og økt kommersialisering av forskning 1

2 Sammendrag Det søkes med dette om tilskudd fra regionalt differensiert arbeidsgiveravgift 2 (RDA 2) på kr til delfinansiering av Langsundforbindelsen. Prosjektet skal gi fast veiforbindelse til Reinøy samtidig som reisetiden til Karlsøy og Vannøy reduseres kraftig. Prosjektet har i en årrekke vært høyt prioritert lokalt, regionalt og nasjonalt. Prosjektet vil gi betydelige ringvirkninger for lokalt og regionalt næringsliv, for videreutvikling av nytt næringsliv, for bosetting og for infrastruktur. Det vil løfte kommunen inn i et nytt århundre og gi samfunnene muligheter til å realisere sitt potensial. Offentlige tjenester vil kunne samordnes og det vil gi muligheter for et tettere samarbeid med Tromsø kommune om offentlige tjenester. Økt tilgjengelighet bygdene i mellom vil bygge ny identitet og utvikle fellesskapet. Det vil bli muligheter for å utvikle et felles internt arbeidsmarked i Karlsøy kommune og derved redusere utpendling. Samtidig vil eksisterende og nye bedrifter ha et bredere grunnlag å rekruttere fra. Det vil gi muligheter for samarbeid mellom frivillige lag og foreninger og derved styrke Karlsøy kulturen. Gjennom å realisere Langsundforbindelsen vil ytre kystriksvei forlenges. Det vil også innebære oppstarten på en videreføring mot Nord Troms og Finnmark. Ved et tilskudd fra RDA2 vil Langsundforbindelsen gis en realisering og derved raskere oppstart. 2

3 Langsundforbindelsen et kort tilbakeblikk Kart med ulike utbyggingsalternativ Ordføreren i Karlsøy tok i 1985 et initiativ ovenfor kommunestyret om etablering og realisering av fast veiforbindelse mellom Ringvassøy og Reinøy. Et interimsstyre ble nedsatt for å danne aksjeselskap med formål å realisere tunnel under Langsund. I juni 1986 bevilget kommunen kr til grunnundersøkelser i Langsundet, samt mellom Reinøy og Vannøy. På denne bakgrunnen ble Langsundforbindelsen AS stiftet 3. september 1986, med formål å arbeide for en fast veiforbindelse mellom Ringvassøy og Reinøy. Aksjonærer var Karlsøy kommune, Tromsø kommune, Sparebanken Nord Norge, lokalt næringsliv og privatpersoner i Karlsøy og Tromsø. Det har fram til i dag blitt gjort en rekke undersøkelser og utredninger tilknyttet tunnelbygging, både til Reinøya og til Vannøya og Karlsøy. Disse er i kronologisk rekkefølge: , Noteby: Grunnundersøkelser Langsund, Vannsund og Karlsøysund , Statens Vegvesen: Vegutredning Vanna Reinøya Karlsøya , Utviklingssenteret: Konsekvensanalyse av mulige virkninger av tunnel mellom Ringvassøy og Reinøy med innekorting av fergesambandet til Vannøy , Sjurelv: Mulighetsstudie av Langsundforbindelsen , Sjurelv: Karlsøyforbindelsene , Geomap AS: Rapport refraksjonsseismiske grunnundersøkelser for 3 alternativer for kryssing av Langsundet , Statens Vegvesen: Kostnadsoverslag for Rv 863 Langsundforbindelsen , Statens Vegvesen: Forslag til kommunedelplan for Rv 863 Langsundforbindelsen , Karlsøy kommunestyre: Vedtatt kommunedelplanen , Karlsøy kommunestyre: Vedtatt endring av trasevalg på kommunedelplanen. 11. Kommunedelplanen er vedtatt, og kommunestyret har senere endret trasevalget slik at kostnadene og samfunnsnytten blir ytterligere forbedret. Godkjent alternativ 2B, omfatter følgende: Ca 3,7 km undersjøisk tunnel mellom Grågård like syd for Hansnes på Ringvassøya og Reinskard på Reinøya. Ca 5 km ny veg på Reinøya på oversiden av dagens veg og bebyggelse fra Reinskard til Kvitbergan 3

4 Oppgradering av dagens (ca 4,9 km) veg fra Stakkviknes til Sætervika nord på Reinøya Nytt fergeleie i Sætervika 12. Reguleringsplanarbeidet påbegynt i 2009 i samarbeid med Statens Vegvesen Langsundforbindelsen AS' vedtekter ble i ekstraordinær generalforsamling 12. desember 2002 utvidet ved at selskapets formål også omfatter bygging og drift av fast veiforbindelse mellom Ringvassøy, Reinøy, Karlsøy og Vannøy. Man tok således et betydelig større grep om samferdselsutviklingen i Karlsøy. Kravet om at også Vannøy og Karlsøy skulle inkluderes i arbeidet med fast veiforbindelse, ble innfridd. I ettertid har selskapet blitt oppkapitalisert og i dag består styret av; Knut Wilhelmsen, styreleder Hanny Ditlefsen, nestleder Elisabeth Johansen Thor Tøllefsen Svein Egil Haugen Arild Hansen Det arbeides med følgende utbyggingsalternativ 4

5 Langsundforbindelsens geografiske tilhørighet Karlsøy kommune Knapt en times kjøring fra Tromsø på 70 grader nord, ligger Karlsøy kommune det arktiske kystlandet. Kommunen består av over 600 øyer og holmer, hvorav fem øyer med bosetning. Dette er Ringvassøya, Vannøya, Reinøya, Rebbenesøya og Karlsøya. Kommunesenteret ligger på Hansnes på Ringvassøya. Karlsøy kommune grenser til Skjervøy og Lyngen i øst, og Tromsø i sør. Ringvassøya har fast veiforbindelse til Tromsø via Sandesundbrua og Kvalsundtunellen. Reinøya, Karlsøya, Rebbenesøya og Vannøya har fergeforbindelse. I tillegg har Reinøya også hurtigbåtanløp. Bosettingen i kommunen er basert på fiske og jordbruk; man bygde nært opp mot gode fiskefelt i en tid da båt var det eneste transportmiddelet og fiske eneste næringsvei På ca 1100 km² landareal lever om lag 2300 innbyggere i hovedsak av fiskeri. Karlsøy er blant verdens viktigste eksportører av saltfisk, med Portugal, Spania og Brasil som primærmarked. Arbeidsplasser finnes også innenfor offentlig sektor, jordbruk, turisme, salg og service. Befolkningsframskrivingen fra Statistisk sentralbyrå (ssb.no) viser følgende: I statistikken ser vi følgende befolkningssammensetning: Kommunen Fylket Landet Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen år 120,7 105,4 104,0 Andel barn og unge 0 17 år 19,3 23,2 23,0 Andel eldre 80 år og over 5,5 4,1 4,6 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, vestlig. Prosent 1,6 2,0 2,4 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, ikke vestlig 2. Prosent 3,8 3,2 7,2 I analysen av omstillingsutfordringer i Troms (Norut NIBR 2008), identifiseres betydelige omstillingsbehov for Karlsøy kommune. Dette har nær sammenheng med finanskrisen og avhengighet av fiskerirelaterte næringer. Det påpekes oppsummert følgende: Kommunen er relativt næringsensidig, med 35 prosent sysselsatt innenfor primærnærings og fiskerirelaterte næringer, og 35 prosent sysselsatt i offentlig tjenesteyting. 5

6 Kommunen har en lav kvinneandel av næringsdrivende utenom primærnæringene, antallet kvinnelige selvstendig næringsdrivende har ikke endret seg de siste fem år, mens antallet selvstendig næringsdrivende menn har gått noe tilbake. Kommunen har noe sysselsetting innefor kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). KIFT sysselsettingen har også hatt noe vekst de siste fem år. Etableringsraten for nye foretak med ansatte er høy, men svakere for foretak uten ansatte. Andelen sysselsatt i nye foretak er relativt lav. Langsiktig og kortsiktig samlet sysselsettingsutvikling har vært negativ. Det har imidlertid vært en svak vekst i sysselsetting i privat sektor utenom primærnæringsrelaterte næringer de siste fem årene, herunder innenfor KIFT næringene. Det har vært relativt høyere arbeidsledighet i gjennomsnitt de siste årene blant kvinner enn i de fleste andre kommuner i fylket. Kommunen har høyest ledighet av alle kommunene i fylket i mai Arbeidsmarkedsintegrasjonen er rimelig god, men andelen utpendlere dominerer. Nær halvparten av de sysselsatte bosatt i kommunen har grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, den høyeste andelen i fylket. En oversikt over arbeid og inntekt i kommunen viser følgende tall (ssb.no): Kommunen Fylket Landet Sysselsatte år med bosted i kommunen. 4. kvartal Prosent av befolkningen Menn Kvinner Netto innpendling til Karlsøy Andel uførepensjonister år Prosent 15,1 12,7 10,2 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over Menn Kvinner Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring Prosent Primær 25,6 4,6 3,2 Sekundær 17,9 14,0 20,7 Tertiær 55,7 80,9 75,7 Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor Prosent Offentlig forvaltning 34,8 40,4 28,7 Privat sektor og offentlige foretak 65,2 59,6 71,3 6

7 Om Reinøya Reinøya har bygdene Finnkroken, Stakkvik og Nordeidet. Reinøya er svært frodig og ligger beskyttet til mellom Lyngsalpene, Vannøya, Karlsøya og Ringvassøya. Det er tre fjell på øya fra 655 til 884 meter. Det er flere måter å komme seg til Reinøya på. Et alternativ er med hurtigbåt direkte fra Tromsø, en tur på ca en halv time. Et annet alternativ er med buss eller bil til Hansnes, og med ferge over til Stakkvik. Reinøya har ikke veiforbindelse rundt hele øya, og det er grusveier på flere strekninger. Det er flere gårdsbruk øst på Reinøya, i tillegg har øya mange fiskere, en stor fiskeindustribedrift, to salatgartneri, flere reiselivsbedrifter og butikk. I tillegg arbeider flere i offentlig sektor. Kulturlivet er aktivt med idrettslag, ungdomslag og teaterlag. Øya er svært populær som hytteområde og for rekreasjon. Det er flere turløyper, idrettsanlegg, rasteplasser og mange fiskemuligheter. Det er mange som jakter fugl på øya, og det hevdes at man har det beste rypeområdet i Troms. 7

8 Kommunal virksomhet Å drive en effektiv kommunal forvaltning i en kommune med spredt bosetting er en utfordring for de fleste. Å drive en kommunal forvaltning i en kommune hvor avhengighet av ferge og båt er så stor som i Karlsøy kommune er en enda større utfordring. Fergetider passer sjelden med kommunale gjøremål, og fergene står fire timer midt på dagen. Det må eksistere et kommunalt tilbud på barnehage, skole, teknisk, næring, helse/sosial og omsorg i alle deler av kommunen. Dette til tross, kommunen har i stor grad klart å effektivisere driften og driver rasjonelt på de fleste områder. Man samarbeider med Tromsø kommune innenfor flere områder blant annet på skoletilbud. Kommuneøkonomien viser følgende tall for 2006 (ssb.no): Kommunen Fylket Landet Frie inntekter per innb. Kroner Brutto utgifter fordelt på sektor. Prosent Administrasjon 11,0 7,5 6,9 Barnehage 6,1 9,4 9,8 Grunnskole 24,2 23,5 23,1 Pleie og omsorg 28,1 27,3 26,3 Kommunehelse 6,4 4,1 3,8 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 0,4 2,9 5,6 Netto lånegjeld per innb. Kroner Statlige rammeoverføringer som andel av brutto driftsinntekter. Prosent 46,7 28,8 17,7 Salgs og leieinntekter i kommunen i prosent av driftsinntektene 13,0 12,3 13,4 Kommunen har betydelig høyere andel frie inntekter pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Samtidig er lånegjelden og overføringer fra statlig nivå mye høyere enn sammenlignbare kommuner. Man har et relativt høyt nivå på administrasjon sammenlignet med resten av landet. Dette er typisk for småkommuner, hvor man må ha et minimum av administrativt personell for å drive et demokratisk system og forvalte en effektiv tjenesteproduksjon. 8

9 Nasjonal transportpolitikk i et Langsundperspektiv Stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan (NTP) presenterer hovedtrekkene i regjeringens transportpolitikk, og legger grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv virkemiddelbruk og styrking av samspillet mellom transportformene. Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor AS utarbeidet grunnlagsmateriale til ny NTP basert på retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri og kystdepartementet. Transportetatenes forslag ble overlevert i januar 2008, og sendt på høring. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan ble lagt fram for Stortinget 13. mars Samferdselsminister Liv Signe Navarsete understreket ved framleggelsen at: Dette er eit stort løft for eit tryggare, meir miljøvennleg og effektivt transportsystem. Vi skal byggje og binde landet saman. Folk og næringsliv skal komme raskare og lettare fram. Midlane skal brukast på ein måte som utviklar gode lokalsamfunn og fremjar næringsutvikling og verdiskaping i alle delar av landet. Regjeringa styrkjer kollektivtransporten i dei folketette områda og aukar vegløyvingane mest i resten av landet. I NTP understrekes det at transportutviklingen og politikken henger nøye sammen med samfunnsutviklingen. Effektive transporter er en forutsetning for velferd og økonomisk vekst. Det overordnede målet for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. NTP viser hvordan transportsektoren innenfor gitte rammer kan bidra til å nå politiske mål, hvilke kostnader det har og effektene på kort og lang sikt. Følgende hovedmål legges til grunn: bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret bygge transportpolitikken på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet transportsystemet skal være universelt utformet For å redusere avstandskostnadene og øke påliteligheten i transportsystemet kreves et effektivt og robust nasjonalt transportnett. Det er nødvendig å effektivisere hver enkelt transportform og samtidig bedre sammenkoblingen mellom transportformene for å møte næringslivets og befolkningens krav til transportsystemet. I NTP understrekes det at investeringene i stamnettet vris fra større prosjekter til mindre, målrettete tiltak for å oppfylle de transportpolitiske målene. For å koble transportformene bedre sammen foreslås det at alle nasjonale intermodale godsknutepunkter og stamlufthavner får stamvegtilknytning. Distriktsog regionalpolitiske hensyn er viktige i transportpolitikken. Utfordringen er å redusere de høye avstandskostnadene og utvikle en infrastruktur som er pålitelig og fleksibel. Samferdselstiltak er viktige for å oppnå målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Avinor vil beholde og oppgradere nettet av lufthavner som har stor betydning for næringsliv, turisme og distriktsutvikling. Kystverket vedlikeholder og utvikler fiskerihavner og annen maritim infrastruktur av stor betydning for kyst Norge. Øvrige riksveger blir sammen med fylkesvegene regionale veger som eies av de nye regionene fra Fram til 2009 har det vært en tredeling av vegnettet: 1. Riksveger 2. Fylkesveger 3. Kommunale veger (+ private veger). Det er vedtatt en ny regionreform som betyr at vi fra 2010 får følgende endrede fordeling: 1. Staten: Stamvegene; Europavegene og de store riksvegene inn til byene 2. Fylkeskommunene: Dagens fylkesveger + de fleste av dagens riksveger 3. Kommunene: Kommunale veger 9

10 Endringen betyr at fylkeskommunen fra 2010 har fullt ansvar for majoriteten av vegnettet i Troms, herunder vegsystemene som skal erstattes av Internvegen Torsken, Langsundforbindelsen og Bjarkøyforbindelsen. 10

11 Troms fylkeskommune og Langsundforbindelsen AS Fylkestinget prioriterte på slutten av 1980 tallet Rv 863 Langsundforbindelsen på topp, etter at Ibestad (Rolla Andørja) forbindelsene var bygd. Rundt 1990 besluttet fylkestinget i Troms at Internvegen Senja skulle realiseres før Langsundforbindelsen. I NTP for ble følgende riksveger prioritert av Troms fylkeskommune: Torsken 400 mill kr Langsundforbindelsen 390 mill kr Bjarkøyforbindelsen 480 mill kr Fram til sommeren 2007 har fylkestinget i Troms prioritert de store riksvegprosjektene slik: 1. Internvegene Senja (nå rest Internvegen Torsken) 2. Langsundforbindelsen 3. Bjarkøyforbindelsen 4. Ullsfjordforbindelsen Ryaforbindelsen kom inn som første prioritet med et mindre beløp som skal belastes riksvegbudsjettet. Størsteparten av dette prosjektet dekkes av bompenger, RDA midler, fergeavløsningsmidler og et mindre beløp fra riksvegbudsjettet. Et felles formannskapsmøte mellom Balsfjord, Karlsøy og Tromsø på Sommarøya anbefalte dette prosjektet. Regionrådet for Balsfjord, Karlsøy og Tromsø kommune besluttet å se Langsundforbindelsen og Ryaforbindelsen i sammenheng, og støtte opp om begge prosjektet. I fylkestinget i Troms sommeren 2007 på Skjervøy stadfestet fylkestinget på nytt prioriteringsrekkefølgen av de store riksvegprosjektene. Imidlertid var det flere dissenser, og noen ønsket at Bjarkøyforbindelsen skulle få høyere prioritet. Torsken kommune har søkt om at prosjektet Internvei Senja (strekningen Gryllefjord/Grunnfarnes)konverteres til rassikring. Dette innebærer 50 % reduksjon av kostnadene. I følge regionveisjef Naimak, innebærer dette at Langsundforbindelsen kan få oppstart våren Dette er betinget av at annen kapital er på plass. Fylkestingets møter i mars 09 og oktober 09 vil avklare hvilke store prosjekter i Troms som blir realisert i NTP i perioden Her legges opp til følgende prosess knyttet til arbeidet med handlingsplanen: Frist Aktivitet/ hendelse Ansvar Okt 2008 Proposisjon om forvaltningsreformen KRD Des 2008 Oversendelse av bestilling fra Fylkesrådet til SVV forslag og innspill TFK til Handlingsprogram 29. jan Leveringsfrist for utredning/innspill 2009 mål og strategiske føringer SVV RN 5. Feb Skrivefrist for fylkestingssak Mål og strategiske føringer TFK Feb mars Utarbeide høringsnotat til HP for nye fylkesveger justering etter FYT i mars TFK/ SVV RN Mars Stortingsmelding om NTP SD/Regjering Fylkestingsbehandling mål og mars strategiske føringer TFK April Administrativt høringsnotat sendes ut på høring TFK Mai Høring i kommuner/regionråd og andre involverte TFK Mai Kommuneøkonomiproposisjonen gir endelige rammer KRD Juni Stortingsbehandling av NTP Storting 3. Skrivefrist for endelig forslag til HP for TFK 11

12 september 20. oktober nye Fylkesveger Fylkestingets behandling av HP for nye fylkesveger TFK Det foreligger følgende bindinger i fylkets budsjetter: Troms fylkeskommune understreker at fylket har flere store uløste vegoppgaver på det øvrige riksvegnettet og fylkesvegnettet. Problemstillinger som må løses er i hovedsak knyttet til forbedring av kommunal drift og til å knytte kommuner tettere sammen med sentrale deler av fylket. Fylkestinget i Troms har støttet opp under hovedmålsettingene i NTP gjennom vedtak 10. mars I møte gjorde fylkestinget videre følgende vedtak i sak Mål og strategiske føringer for fylkesvegplan og handlingsprogram , relevant for Langsundforbindelsen: Fylkestinget legger til grunn at Fylkesrådet utarbeider og legger fram handlingsplan for fylkesveger på Fylkestinget oktober Det forutsettes et tett samarbeid med Statens vegvesen Region nord. Fylkesrådet vil fungere som styringsgruppe. Fylkeskommunens administrasjon danner en prosjektgruppe sammen med SVV Region nord. Særskilte regionale målsettinger: o Videreføre målsetting fra Fylkesvegplan : Sikre vedlikehold av fylkesvegnettet slik at eksisterende vegkapital ikke forringes. o Videre utbygging og oppgradering av fylkesvegnettet slik at dette dekker næringslivets transportbehov. o Videre utbygging og oppgradering av fylkesvegnettet skal bidra til nordområdesatsingen. Kl. IIA: Regional funksjon: Fylkesveger som binder bo og arbeidsmarkeder og ulike regioner sammen og som er viktige transportårer for gods og persontrafikk ut på stamnettet. Et annet kriterium kan være ivaretakelse av en viktig knutepunktfunksjon. 12

13 Kl. IIB: Lokal funksjon: Viktige transportårer mot regionale knutepunkt eller veger med viktig regionalfunksjon og fylkesveger med stor grad av næringstransport (fisk, landbruk, varetransport). Fylkestinget legger til grunn følgende strategiske føringer for drift og vedlikehold: - Ramme til drift og vedlikehold av det nye samlede fylkesvegnettet bør være minst som stat og fylke samlet skal bruke i 2009, forutsatt økning i etatenes forslag til Nasjonal transportplan bør følges opp. - Funksjonskontraktene videreføres med de standardkrav som ligger i gjeldende kontrakter. Grunnlaget for nye funksjonskontrakter skal godkjennes av fylkesrådet. - Prioritering av kritisk vedlikehold på konstruksjoner, strekningsvis satsing på å bedre bæreevne, dreneringstiltak og dekkevedlikehold. Fylkestinget legger til grunn følgende strategier for fylkesveger : 1. Utbedring av eksisterende veg vedlikehold mindre investeringer 2. By og tettsteder forbedre trafikkavvikling, kollektivknutepunkt, framkommelighet for kollektivtransport miljøvennlig transport 3. Trafikksikkerhet 4. Rassikring 5. Nye veglenker og fergeavløsning 2. juli 2009 sendte fylkesrådet for miljø og samferdsel ut sitt forslag til Fylkesvegplan for Troms på høring. Høringsfristen er 3. september Det tas sikte på å fremme fylkesvegplanen i fylkestingets oktobersamling. Høringsdokumentet sendes ut til kommuner, regionråd og berørte organisasjoner og andre. 13

14 Tromsø kommune og Langsundforbindelsen AS Inntil for få år siden var Reinøya delt mellom Karlsøy og Tromsø kommune. Etter folkeavstemming ved kommunevalget i 2007, besluttet man at hele øya skulle overtas av Karlsøy kommune. Som transportnav er Tromsø sentral i enhver kommuneutvikling. Dette gjelder både i forhold til offentlig tjenestetilbud og for private næringsaktører. Tromsø kommune har gjennom Næringsplan for distriktene, Havbruksplanen og Landbruksplanen, kontinuerlig arbeidet for at distriktene skal ha gode kommunikasjoner gjennom følgende overordnete strategi: Samferdselspolitikken for distriktene i kommunen må støtte opp om mulighetene for lønnsom næringsvirksomhet og ønsket om å opprettholde livskraftige lokalsamfunn. Tromsø har flere store veiforbindelser tilknyttet kommunen, og disse krever sin oppmerksomhet og fokus. Tromsø kommune har også mange prosjekt som kobles opp mot det videre arbeidet med NTP. Tromsø kommune har et behov for samlet å analysere infrastrukturen i kommunens distrikt. Utvalget la vinteren 2004 fram rapporten "Dagens samferdselssituasjon i distrikts Tromsø". Utvalget har valgt ikke å prioritere mellom de tre tunnel/bro prosjektene; Rya, Ullsfjord og Langsundforbindelsen. Tromsø kommunes bidrag, så vel finansielt som politisk, vil være av strategisk betydning i det videre arbeidet med å skaffe finansiering til investeringene. Kommunen bør følgelig kommitere seg sterkere i arbeidet ovenfor beslutningstakere involvert i neste fase av NTP, mente utvalget. Vinteren 2007/2008 har det blitt nedlagt et betydelig arbeid med å utarbeide en strategisk næringsplan for Tromsø regionen. Planen ble framlagt høsten I sammendraget for planen står det følgende: Tromsø regionen, med nærmere innbyggere, er en mangfoldig, dynamisk og spennende region. Rik på ressurser, kulturelt mangfoldig, vakker og pulserende som den er, tiltrekker regionen mennesker fra hele verden. Dette er et godt utgangspunkt for en felles regional satsing på bærekraftig vekst. Nordområdesatsingen står sterkt i denne planen. Siktemålet er å peke på områder hvor regionen har særlige fortrinn for å påta seg nasjonale og internasjonale satsinger innenfor dette feltet. Ressursmangfold kombinert med kompetanse skal skape vekst de kommende årene. Konkurransen om kompetent og relevant arbeidskraft skal møtes ved å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn for befolkning og tilreisende. I kombinasjon med gode virkemiddelordninger, skal det skapes et fundament for et vekstkraftig og innovativt næringsliv. Landskapet vi lever i, gir oss identitet og muligheter. Det påvirker tradisjonelle næringsveier og bidrar til å skape nye. Regionen skal være helt i front når det gjelder å utnytte bredden av råvarer sammen med den nyeste forskningen. Produktspekteret er bredt og favner både mat, medisin, helse og energi. Tromsø regionen er en meget sterk råvareleverandør og har lange tradisjoner for eksport. Samtidig opplever regionen at nyskapings og innovasjonsevnen jevnt over er lav. Det er en betydelig utfordring å skape kommersiell næringsvirksomhet av den storstilte satsingen på forskning og utvikling i regionen. 14

15 Langsundforbindelsen i lys av Nordområdesatsingen I NTP har nordområdene fått en sentral plass, og regjeringen uttrykker det slik: Regjeringen vil styrke infrastrukturen i nord slik at Norge framstår som robust og konkurransedyktig i den internasjonale utviklingen av nordområdene. Det skjer en betydelig verdiskaping i den nordligste landsdelen. Fiskeri og havbruk, reiseliv og petroleumsutviklingen er de viktigste næringsområdene, hvor det forventes vekst i verdiskapingen i årene framover. Dette stiller krav til en velfungerende infrastruktur. Regjeringens innsats for å utvikle og modernisere transportinfrastrukturen i Nord Norge ut fra dette perspektivet er balansert opp mot transportbehovene i resten av landet. For nordområdene presenteres en egen strategi med styrket sjøsikkerhet, tilrettelegging av lufthavner for flyfrakt av fisk, stamvegforbindelse til viktige havner og økt kapasitet for gods på jernbanen. Transport er viktig for både å kunne få fram varer og tjenester og for å sikre godt kvalifisert arbeidskraft i større regioner. Transport er også et viktig velferdsgode for befolkningen. Det er viktig å bedre tilgjengeligheten til transportsystemene, begrense miljøskadelige virkninger av transport og samtidig øke trafikksikkerheten. Kyst Norge er viktig for verdiskapingen i landet. Sjøtransport og havner er derfor en viktig del av transportpolitikken. For å få mer gods over på båt vil vi tilrettelegge for at havner rustes opp slik at også overgangen mellom transportmidlene blir enklere og mer effektiv. Det er samtidig svært viktig med sjøsikkerhetstiltak og oljevernberedskap, slik at vi unngår uhell langs kysten, sa politisk rådgiver John Erik Pedersen da han på vegne av fiskeri og kystministeren mottok forslaget til Nasjonal transportplan. ( I et arbeid for å utvikle områder i nord til en næringsstrategisk plattform, er satsingsområder innen følgende fire hovedfelt aktuelle: Tradisjonell transportinfrastruktur (veg, bane, sjø og fly) for bedre tilgjengelighet, legge til rette for en samarbeidssone og bedre eksportmuligheter. Industriell tilrettelegging som åpner for større etableringer av bedrifter, både norske, russiske og andre, i et norsk russisk samarbeidsområde. Maritim sikkerhet og service rettet mot den økte sjøtransporten i Barentshavet, nye sjøruter mellom Atlanterhavet og Stillehavet og petroleumsvirksomheten til havs. Iverksetting av ytterligere tiltak for å lette grensepasseringen. Troms fylkeskommune har utarbeidet en nordområdestrategi som skal legge vekt på å bygge robuste og attraktive samfunn ved å fokusere på at landsdelens ressurser og muligheter utnyttes i fellesskap. Det understrekes at god infrastruktur for samferdsel er en forutsetning for et aktivt nærings og samfunnsliv. Fylkesrådsleder Dahlø poengtert ved framleggelsen 15. desember 2006 at: Vi bor langt mot nord, med store geografiske avstander og et til tider ugjestmildt klima. Dette fordrer god infrastruktur i form av vei, havner, flyplasser og knutepunktfasiliteter, og det fordrer gode logistikksystemer for framt av passasjerer og gods til lands, til vanns og i luften. Det er store utfordringer knyttet til transport og samferdsel i nordområdene: Fiskeri og havbruksnæringen er avhengig av et bedre vegnett og mulighet til flytransport av fisk. Reiselivsnæringen trenger først og fremst en vel fungerende lufttransport til rimelige priser, og gode forhold for cruisetrafikken og et sikkert og effektivt vei og fergetilbud. Utviklingen innen olje og gass stiller økte krav til sjøsikkerhet og oljevernberedskap i nordområdene. Oljetransporten fra Russland har allerede medført økt trafikk utenfor norskekysten. Åpningen av nye olje eller gassfelt i nordområdene vil øke trafikken enda mer. Det vil også bli mer aktuelt med omlastning av olje fra skip til skip eller ved land. Når etableringen av Stockmann feltet kommer i gang, øker kravene først og fremst til den maritime infrastrukturen. 15

16 På lengre sikt kan eventuelle endringer i godstransportstrømmene mellom Asia, Europa og Amerika gi nye utfordringer. Hvis Nordvestpassasjen blir åpnet for sjøtransport deler av året, kan det resultere i vesentlig økt sjøtrafikk i nordområdene og økte utfordringer for sikkerhet og miljø. Blir det aktuelt å transportere gods med tog fra Asia til havner i Norge for videre transport til Amerika, vil dette stille høye krav til jernbanens og havnenes infrastruktur. 16

17 Argumenter for realisering av Langsundforbindelsen Vi skal i det følgende argumentere for hvorfor det er viktig å bidra til finansiering av Langsundforbindelsen: Den norske distriktspolitikken: I St.meld. nr. 21 ( ) Hjarte for heile landet Om distrikts og regionalpolitikken og St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid, framgår det at regional og distriktspolitiske hensyn skal tillegges større vekt i sektorpolitikken. Overordnede mål er å utvikle likeverdig infrastruktur for hele landet og redusere avstandsulemper. Distriktspolitikken er viktig for norsk næringsliv. En aktiv distriktspolitikk bidrar til å opprettholde levedyktige samfunn med lokal kompetanse for å utnytte og foredle råvarer og naturressurser og derigjennom utvikle norsk næringsliv. Norsk næringsliv har en avstandsulempe i forhold til konkurrenter i Europa. Lange avstander til de store markedene gir høye direkte transportkostnader og reduserte muligheter til kontakt med kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Små lokale markeder for mottak av varer og gods reduserer mulighetene til å effektivisere logistikken, velge transportmiddel og å få retningsbalanse i transportstrømmene. Utfordringen er å utvikle en robust, pålitelig og fleksibel infrastruktur som reduserer avstandsulempene. Logistikk: 50 % av befolkningen i kommunen bor på Vannøya. Det er betydelig næringsvirksomhet på øya innenfor fiskeri og reiseliv. Troms Kraft planlegger utbygging av Nord Norges største vindmøllepark på øya. Dette vil ytterligere forsterke behovet for gode transportårer. Halvering av reisetid og økt frekvens på fergen. Marked i Europa med fersk fisk. I Karlsøy kommune er fergeavhengigheten total området har ikke omkjøringsmuligheter. I tillegg er de blant de kommunene i landet som har flest fergesamband. Det er behov for et sammenhengende, kapasitetssterkt og robust transportnett for å redusere avstandskostnadene og øke påliteligheten i transportsystemet. Det har avgjørende betydning for næringslivets transporter og mobiliteten til befolkningen. Vareflyten krever logistikkløsninger som i økende grad forutsetter pålitelig infrastruktur. Gode kommunikasjoner og nettverk er svært viktig for næringslivet og utvikling av arbeidsplasser. Næringslivet blir stadig mer globalisert. For at norsk næringsliv skal kunne ta del i denne utviklingen, må transportnettene innenriks og til og fra utlandet styrkes. Transporttilbudet er viktig for å skape regional utvikling og styrking av knutepunktene. Fiskeri: Karlsøy kommune har gjennom tidene vært et av de sterkeste fiskeriområdene i landsdelen. Særlig for fiskeindustrien er det betydelige ulemper ved at vegsystemet har stengt en i lange tidspunkt i løpet av døgnet og at regulariteten forøvrig er begrenset Transport er et viktig ledd i verdikjeden for sjømatprodukter. Effektive transportløsninger og god infrastruktur er viktige konkurransefaktorer og sentrale forutsetninger for økt verdiskapning. Pris, kvalitet, punktlighet og framføringstid er sentrale parametere som styrer valget mellom alternative transportløsninger. Kostnadsnivået på transport av fisk har stor betydning. For lang framføringstid er en av de største utfordringene for fiskeri og sjømatnæringen. Marin sektor er en sentral næring for mange lokalsamfunn, der effektiv infrastruktur er viktig for utviklingen. Transporttilbudet kan være utslagsgivende, både når den enkelte vurderer hvor attraktivt et sted er for bosetting og ikke minst for lokalisering av bedrifter. Klima: Transportomfanget øker i takt med den økonomiske utviklingen og globaliseringen. Samtidig har transport negative effekter for miljø og sikkerhet. Siden NTP for ble behandlet i Stortinget 17

18 våren 2004, har forståelsen for klimautfordringen økt vesentlig, og regjeringen har lagt fram sin klimamelding med sektorvise handlingsplaner. Vi tror ikke at realisering av Langsundforbindelsen vil øke miljøproblemene. Vi mener at fergefrie løsninger gir mindre og mer effektive transporttilbud til næringsliv og befolkning. Vi vil få mindre utpendling, men en tettere arbeids, bolig og serviceregion. I dag kan det mangle arbeidskraft på en øy, mens det er høy arbeidsledighet på en annen. En mer effektiv offentlig sektor vil også redusere miljøulempene betydelig. Turistvei og reiseliv: Karlsøy kommune har vært en pioner innenfor deler av reiselivsnæringen, med et særlig fokus på bruk av havet. Imidlertid har transport og logistikk vært en utfordring. Fergetider og flyruter har sjeldent gått hånd i hånd. Det har vært ønskelig å intensivere arbeidet for en forlengelse av ytre kystriksvei nordover via Karlsøy og til Skjervøy. Reiselivsnæringen er en av de viktigste næringsgrener for mange områder. I 2005 var det 26 millioner utenlandske overnattinger i Norge. Det er et nasjonalt mål å øke antallet turistovernattinger i Norge med en million. Gode transportløsninger er viktige for reiselivsnæringen. I luftfarten øker ferie og fritidsreiser mest, ofte i kombinasjon med andre transportmidler. Det nasjonale turistvegprosjektet viser at det er mulig å få til spennende utvikling i samarbeid med lokale myndigheter og det private næringsliv med Statens vegvesen som prosjekteier. Hensikten er å gjøre Norge mer attraktivt som reisemål for vegfarende turister. Dette vil også bidra til å styrke næringslivet i distriktene. Dårlig vegstandard kan føre til at turister velger andre reisemål. Fra bilen skal turistene oppleve fjorder, fosser, fjell og kyst. Et viktig segment i turistmarkedet er cruisetrafikken. Norge har flere konkurransemessige fortrinn innen cruise, blant annet uberørt natur, gode havnetilbud, samt at landet blir vurdert som relativt trygt når det gjelder terrortrusler. Det er beregnet at utenlandske cruisepassasjerer kom til en eller flere norske havner i Dette tilsvarer 1,14 millioner dagsbesøk i havnene, da hver cruisepassasjer i gjennomsnitt var på fire landbesøk i norske havner. Det ser ikke ut for at finanskrisen har slått inn på antall cruisebesøk i Tromsø kommende sesong. Kommunen er i dag brukt til rekreasjon og friluftsliv, og vi har mange hytter. Potensialet for å videreutvikle dette i samarbeid med reiseliv vil være betydelig og gi mange positive helårs ringvirkninger. Øvrig næringsliv: Karlsøy kommune har samarbeidet med Tromsø og Balsfjord kommune samt Troms fylke for å øke tilfang av aktivitet og arbeidsplasser tilknyttet petroleumsutbygging i Norskehavet og Barentshavet. For Karlsøy kommunes vedkommende har følgende muligheter blitt identifisert: Kystberedskapsstasjon Tilknyttet virksomhet eksempelvis fra entreprenør og anleggsbransjen Muligheter for dagens virksomheter til å tilby tjenester og produkter til virksomhet tilknyttet olje og gassvirksomheten i Barentshavet Nærheten sjøveien til Hammerfest skaper muligheter for etablering av industri og tjenestevirksomhet i kommunen. Kommunen har en rekke ledig industriområder med tilfredsstillende kaidybde og kapasitet Det er vedtatt planer og igangsatt arbeid med utbygging av et stort vindkraftanlegg på Fakken på Vannøya. I utbyggingsperioden vil det bli betydelige transportutfordringer. 18

19 Mål og delmål Langsundforbindelsen AS Mål: Det skal innen 2013 utbygges en fergefri forbindelse mellom Ringvassøy og Reinøy, oppgradering av vei på Reinøy, flytting av fergeleie for forbindelse til Karlsøy og Vannøy Langsundforbindelsen består i en fergefri forbindelse mellom Ringvassøya og Reinøya i Karlsøy kommune i Troms og utbedring av fylkesveien frem til Sætervika samt bygging av et nytt ferjeleie i Sætervika. Den planlagte nye vegforbindelsen gir fast forbindelse mellom Ringvassøya og Reinøya. Dette avløser fylkesferjesambandet mellom Ringvassøya og Reinøya (Hansnes Stakkvik). I tillegg innkortes ferjesambandet mellom Ringvassøya og Vanna som er et riksvegsamband. Fylkesferjesambandet til Karlsøya vil også bli betydelig innkortet. Det er lagt til grunn at den faste forbindelsen som bygges blir riksveg. Det samme gjelder vegen på Reinøya mellom tunnelen og det nye ferjeleiet i Sætervika. Det er også lagt til grunn at vegen til Hansnes opprettholdes som riksveg. Foreløpige kostnadsoverslag for det alternativet er på 490 mill 2009 kr. I dette ligger det ca 2,8 km undersjøisk tunnel, ca 16 km utbedring av fylkesveg og nytt fergeleie i Sætervika. I beregningene er det forutsatt tre års byggetid og åpningsår i Delmål: styrke samholdet i kommunen og mellom de ulike øysamfunnene redusere reisetid for personer, gods og næringsliv økt attraktivitet styrke eksisterende næringsliv tiltrekke seg nytt næringsliv økt mobilitet internt i kommunen mer effektiv offentlig sektor revitalisere lokalsamfunn 19

20 Prosjektorganisering Karlsøy kommune er prosjektansvarlig for forprosjektet. Styret i Langsundforbindelsen AS vil være styringsgruppe for prosjektet. Statens Vegvesen er prosjektleder. Det vil blir endringer i organiseringen når utbyggingen starter. Prosjektet vil legges ut på offentlig anbud, og det vil bli inngått kontrakter med utførende leverandører i henhold til offentlige innkjøpsreglement. Framdriftsplan vil detaljeres når reguleringsplanen for området er ferdig utarbeidet og vedtatt. Dette gir følgende organisasjonskart: Prosjektansvarlig: Karlsøy kommune Styringsgruppe: Styret i Langsund forbindelsenn AS Prosjektleder: Statens Vegvesen, region Nord 20

21 Økonomi Statens Vegvesen har utarbeidet følgende kostnadsplan: Nr Beskrivelse 1B Lanes Rakkenes med omlegging av vegen på Reinøy Veg på land i tilkn. til tunnel Tunnel Utbedring av Omlegging eks. veg på Stakkvik Reinøya Kostnad Mill. kr. 700 m 2,8 km 10,3 km 5 km 490 På grunn av konkurranseforhold er ikke en detaljoversikt over kostnadene offentlig tilgjengelig. Dette er et rimelig prosjekt. Statens Vegvesen har beregnet at kost/nytten på dette prosjektet er uvanlig god, og dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Kommunen hadde selv gjennom de siste årene forskuttert store deler av det fylkesvegnett som er bygd. Fergedriften i området koster betydelige beløp og dette kunne være med på å finansiere nye faste veiforbindelser. Karlsøy samfunnet hadde tidligere vært med på å betale bompenger på Sandnessundbrua og startet i 1987 med å betale bompenger på Kvalsundtunnelen. Egeninnsats og egne midler Karlsøy kommune/langsundforbindelse as har så langt vært på kr 8 mill. Statens Vegvesen har fått utarbeidet følgende forslag til finansiering: Fylket ordinære bevilgninger 209 RDA2 finansiering 36 Tilsudd fra Karlsøy kommune 15 Bompenger 70 Ferjetilskudd 145 Sum 475 Dette er i 2009 kroner. Statens Vegvesen har beregnet dette i 2010 kroner, som gir en total kostnad på kr 490 millioner. 21