Møt Dora. Thorhalsdottir. Strikker med hjertet. N.K.S. i New York. Delte ut boksere til russen. Tar kampen for ekte kropp:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møt Dora. Thorhalsdottir. Strikker med hjertet. N.K.S. i New York. Delte ut boksere til russen. Tar kampen for ekte kropp:"

Transkript

1 NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 2 I MAi 2015 I 100. ÅRGANG Strikker med hjertet N.K.S. i New York Delte ut boksere til russen Tar kampen for ekte kropp: Møt Dora Thorhalsdottir

2 Varme, vennskap og helse Sommeren er her. For de fleste av oss er det en tid fylt av glede og sosialt liv. Foreningene har hatt høy aktivitet med dugnader, loppemarked, basarer og sommeravslutninger. Vi klager litt over hektiske liv, men de fleste av oss trives med å ha noen som trenger oss. Gode opplevelser gir god helse. Vi er heldig som har hverandre. I april presenterte Regjeringen Folkehelsemeldingen «Mestring og Muligheter» for Stortinget. Forordet var «Et godt samfunn er et samfunn der vi tar vare på hverandre». For første gang sidestilles fysisk og psykisk helse. Ensomhet fremmes som en folkehelseutfordring. Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet ved fokus på psykisk helse, jobbe med livsstilsendringer og utvikle en eldrepolitikk med vekt på aktiv aldring. Sanitetskvinnene kan folkehelse og har medisinen. Se til oss, helseminister Bent Høie! Sanitetskvinner tar vare på hverandre. Ved å inkludere andre i foreningene bidrar vi til et varmere samfunn. N.K.S. har aktiviteter for hele livsløpet, med både psykisk helse og aktiv aldring på dagsorden. Det er folkehelsearbeid i praksis. Folkehelsemeldingen sidestiller fysisk og psykisk helse. Det hilser vi velkommen. Utviklingen innenfor unge jenters psykiske helse er bekymringsfull. N.K.S. har satt skjønnhetstyranniet på dagsorden. Under Sanitetens uke vil foreninger over hele landet sette fokus på temaet. Samfunnet trenger en holdningsendring om hva som er normalt, friskt og flott. Jentene må føle at de er god nok. Dette må få fokus i folkehelsearbeidet. Regjeringen fastslår også at vold og seksuelle overgrep er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem. N.K.S. har i sitt høringsinnspill til Folkehelsemeldingen oppfordret til en nasjonal holdningskampanje som klart sier i fra at ekte menn begår ikke vold. I skrivende stund er det russetid med fest og moro. Når russelua er lagt på hylla, er flere gutter blitt til voldsmenn. Flere russejenter er merket for livet etter overgrep. En holdningsendring må til dersom Norge skal bli tryggere å bo i - for alle. Det vil vi bidra til. Kjære Sanitetskvinner, fortsett det gode arbeidet med å skape et varmere samfunn, hvor alle føler seg inkludert. Hverken stortingsmeldinger, oljekroner eller økonomiske investeringer gir oss venner. Vennskap skapes gjennom nettverk for og av aktive borgere som Sanitetskvinnene er. Takk for fantastisk innsats til hver og en av dere. Varm og imponert hilsen fra Grete Herlofson Generalsekretær UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 6.mai REDAKTØR Beate Framdal Telefon: e-post: UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal MATERIELLFRIST NR 3/ august 2015 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Aller Trykk AS ANNONSER Annette Gustavsen, telefon: E-post: ISSN FORSIDEFOTO Therese Alice Sanne SVANEMERKET Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift.det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø merking av papir, trykkfarge og hele trykk prosessen. 2 FREDRIKKE NR. 2 / 15

3 6 2 Delte ut boksershortser til russen i fylket 8 INNHOLD Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder 5 Smånytt 6 Møre og Romsdal ga russen underbukser 8 N.K.S. på årets kvinnekommisjon i FN 10 Banebrytende forskning 12 På integreringsbesøk i Larvik 18 Omsorg er psykisk førstehjelp 28 Strikker for et varmere samfunn 30 Kløverdamen 32 Organisasjonsnytt 41 Sanitetsnorge rundt N.K.S. på plass i New York 28 Strikker for et varmere samfunn Dora Thorhalsdottir lot seg avbilde naken på do for et dameblad. Les hvorfor! 20

4 ORGANISASJONSLEDER Det våres i Norge og i N.K.S. En ny vår går over landet og i hele Norge er det travel aktivitet. Med maiblomstsalg, basarer, utdeling av røde knapper, åpne møter om skjønnhetstyranniet, jentedager og loppemarkeder for å nevne noe. Siden 2015 er friluftslivets år har det vokst frem mange aktivitetsgrupper og turgrup per rundt i landet. Vi i organisasjonsledelsen får tilsendt presseklipp over aktiviteter og tiltak som sanitetskvinner driver. Det er mye inspirerende lesing. I skrivende stund er det ikke lenge siden Kvinnehelsedagen som på nytt ble en stor suksess damer fylte salen, og mange valgte å melde seg inn. Jeg vil utfordre dere som var der til å fortelle om dagen og være ambassadører for N.K.S. Lokalforeningene har gjennomført sine årsmøter, og mai i og juni er det fylkesforeningene som har sine årsmøter. Dette er årets viktigste møter - her legges planer og viktige prosjekter vedtas. Det er mye å ta tak i og gjennomføre. Jeg vil også si takk for god innsats til dere som går ut av et verv, og ønske lykke til dere som er valgt inn i nye, lykke til. I landsstyret jobbes det også med å gjennom føre strategisk plan. På siste landsstyremøte hadde vi en workshop hvor temaet var hvordan vi skal verve medlemmer. Blant alt det som ble nevnt var det også enighet om at vi må bli flinkere til å fortelle om N.K.S. og hva organisasjonen står for, og ikke minst hva vi gjør. Vi fikk også se en rapport fra Frivillighet Norge som sier at mange ikke kjenner til for eksempel vår støtte til forskning eller vårt arbeid for barn og unge. I rapporten har mange svart at de ønsker å være frivillige, men det er ingen som har spurt dem. Så herved går utfordringen til oss alle: Gå ut! Fortell om Sanitetskvinnene, og hva vi gjør både lokalt, nasjonalt og globalt. Spør om de vil bli medlemmer. Det er en god og enkel verveteknikk som jeg gjerne deler med dere. All aktivitet og engasjement gir oss mennesker en god følelse og glede over å være til. Vi lever i et godt land, men like vel er det mange som sitter alene. Regjeringen har erklært ensomhet som et folkehelseproblem. La oss møte andre med et smil. Inviter dem med inn i det gode fellesskapet som vi har i saniteten. Med dette ønsker jeg dere en god sommer, og gleder meg til å treffe mange av dere på landsmøtet i september. Anne Britt Hauge 1. nestleder MEDLEMSBLADET FOR 50 ÅR SIDEN Møtets verdier Når dette leses er de aller fleste kretsmøtene avviklet. Selv om møteoppleggene er nokså enhetlige er hvert møte en ny og forskjellig opplevelse. Grunnen er den at Sanitetsforeningen aldri har representert noe på «stedet hvil». Nye oppgaver dukker stadig opp og krever sin løsning. Dermed er vi kommet fram til det vi kan kalle møtets verdier. Hva har den enkelte representant igjen for å være med på et kretsmøte? Svaret må kort og god bli: inspirasjon. Kanskje har ikke kretsen noen stor og samlende oppgave som på kaller hver enkelt oppmerksomhet. Men likevel vil alltid representanten finne noe av interesse, som hun kan bringe med seg hjem til sin forening. Det være seg enten hun bor i Oslo og har tatt trikken på møte, eller hun har et eller to døgns reise bak seg, som det kan skje i de nordligste fylkene. 4 FREDRIKKE NR. 2 / 15

5 SMÅNYTT Å lese for barna utvikler hjernen Bedre utsikter for slagpasienter som har språkproblemer Halv sykemelding kan resultere i varig uføretrygd Det er ikke bare for kosen og trygghetens skyld det er verdifullt å lese for de små. Barnets hjerne blir også utviklet. Det er et vanlig råd å gi nybakte foreldre: At de skal begynne å lese for sine barn når de er små - og gjøre det ofte. Tanken har vært at det er bra for barnas språkutvikling og språkforståelse. Og at det skal gjøre dem til flittige lesere selv når den dagen kommer. Nå har amerikanske forskere slått fast at tesen stemmer. Å lese for små barn fører faktisk til hjerneaktivitet som støtter utviklingen av barnas egne leseferdigheter. Å bli lest for som liten har en merkbar og målbar effekt på hvordan barnets hjerne bearbeider historier og forbedrer språkforståelsen, sier John Hutton ved Cincinnati Children s Hospital Medical Center i en pressemelding. Alle slag rammer forskjellig. Snart kan kanskje behandlingen også skreddersys, takket være en ny måte å skille slagpasientene på. Språksenteret i hjernen ligger i venstre hjernehalvdel. Slag i dette området kan skade senteret slik at pasienten får vanskeligheter med å finne ord, forstå språk eller lese og skrive. Fenomenet er kjent som afasi. Pasientene blir tilbudt generell språktrening basert på hvilke symptomer de har. Slag rammer svært individuelt, og det er derfor viktig å finne det riktige behandlingsprogrammet for den enkelte pasient, sier professor Karsten Specht ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). KILDE: FORSKNING.NO Personer med 50 prosent gradert sykmelding har størst risiko for å bli uføretrygdet. Myndighetene er bekymret over det høye sykefraværet i Norge, og en rekke tiltak er innført for å redusere fraværet. Gradert sykmelding er sett på som det viktigste virkemiddelet for å forhindre at langvarig sykmeldte skal bli varig utstøtt fra arbeidslivet, sier forsker Anne Skevik Grødem ved Institutt for samfunnsforskning. Arbeidstakere som er gradert sykmeldt, beholder oftere enn fullt sykmeldte en tilknytning til arbeidslivet, viser en ny studie Grødem har gjennomført sammen med kollegaene Julia Orupabo og Axel West Pedersen. KILDE: FORSKNING.NO Årlig blodprøve kan avsløre eggstokkreft Hvert år rammes 450 kvinner av eggstokkreft. Men en ny undersøkelse kan halvere antallet, hevder forskere. Eggstokkreft kan være vanskelig å oppdage. I begynnelsen merker du nemlig ikke symptomene, eller du opplever dem som harmløse. Likevel regnes denne kreften som den mest dødelige underlivskreftsykdommen. I dag finnes det ingen undersøkelser som kan avsløre eggstokkreft i en tidlig fase. Men dersom du tar blodprøver over lengre tid og bruker litt statistikk, kan legene forutsi med relativt stor nøyaktighet hvem som har størst sjanse for å bli rammet av sykdommen.det viser en studie som nylig er publisert i Journal of Clinical Oncology. KILDE: FORSKNING.NO KILDE: FORSKNING.NO FREDRIKKE NR. 2 / 15 5

6 KVINNEHELSE N.K.S. MØRE OG ROMSDAL OG SMISO delte ut boksershorts til alle russ i fylket. Guttenes boksershorts har trykket «Eg tek ansvar», mens «Spør meg først» er trykket på den jentene fikk. Foto: Elinor Bolme. Tok ansvar for sikker russefeiring Med slagordene «Eg tek ansvar» og «Spør meg først» ville vi forebygge og stanse voldtekt under russefeiringen 2015, sier fylkesleder i N.K.S. Møre og Romsdal, Elinor Bolme. TEKST: INGVILD KOLØEN Norske Kvinners Sanitetsforening Møre og Romsdal mål var å skape gode holdninger blant årets russ i fylket. I sam arbeid med Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) satte de temaet russ og voldtekt på dagsorden. Vi bidro til undervisning, appeller, synliggjøring i sosiale medier og sto for ut del ing av informasjonsmateriell og bokser shorts til hver enkelt russ, fortsetter Bolme. Guttenes boksershorts har trykket «Eg tek ansvar», mens «Spør meg først» er trykket på den jentene fikk. Målet var at temaet ble en del av russefeiringen og at russen ble bevisst på ansvaret de har for seg selv og hverandre. I år er det 2355 russ i Møre og Romsdal. Alle fikk en boksershorts av oss. Russen utsatt Nesten hvert år dukker det opp et eller flere nyhetsoppslag om voldtekt av jenter under russefeiringen. Festrelaterte vold tekter utgjør den desidert største andelen av anmeldte voldtekter i Norge, og jenter mellom 17 og 25 år er mest utsatt. Vold mot kvinner er et viktig fokus for Sanitetskvinnene. Under N.K.S.- 6 FREDRIKKE NR. 2 / 15

7 SANITETSKVINNENE MØTTE RUSSEN I SURNADAL. Fylkesleder i Møre og Romsdal Elinor Bolme med øvrige arrangører og samarbeidspartnerne. F.v. helsesøster Heidi Elnes Fiske, rådmann Knut Haugen, avdelingsleder Maret Heggset, banksjef Allan Troelsen, Merete Nerland (SMISO), Elinor Bolme (N.K.S.), politibetjent Maja Lo og salgsleder Liv Dalsegg. Foran: Russepresident Kari Forslund med goodiebag. Foto: Sigrid Skjølsvold/Trollheimsporten dagene i 2014 holdt Anne Bitsch og Anja Emilie Kruse et foredrag om voldtekt. Det satte tankene i gang hos fylkesstyret i Møre og Romsdal. Nesten hele fylkesstyret deltok på N.K.S.-dagene i høst. Etter å ha hørt innlegget om voldtekt bestemte vi oss for at vi må gjøre noe. Vi tok kontakt med SMISO i fylket og deretter begynte ballen å rulle, forteller fylkeslederen. Sammen dekket SMISO og N.K.S. ut giftene til trykk av boksershorts som ble delt ut til russen, på samtlige 25 videre gående skoler i Møre og Romsdal. Pro sjektet har fått god støtte av lokalt nærings liv. I tillegg til boksershortsene står Sanitets kvinnene for utdeling av goodiebags. Fylket dekket utgiftene til posene, men innholdet er det de lokale sanitetsforeningene som står for. De inneholdt alt fra informasjons materiell til kondomer. Foren ingene fylte det med det de vil, og har fått mye gratis fra for eksempel det lokale apoteket. Sanitetskvinnene tar ansvar Lokalforeningene var ute på skolene og delte ut boksershorts og goodiebags sam men med SMISO, som også kjører et undervisnings opplegg. De har blitt veldig godt mottatt. Alle sanitets kvinnene som har vært med på å møte russen synes det har vært kjempe gøy å være med, sier fylkesleder Elinor Bolme. Med prosjektet håper også fylkes lederen å synlig gjøre Sanitets kvinnenes innsats i Møre og Romsdal. Når russen kom hjem med goodiebags som de har fått av oss, vil kanskje flere av mødrene skjønne hva vi står for og ønsker å bidra med i lokal samfunnet, påpeker Bolme. Prosjektet har fått mye medieoppmerksomhet med dekning i lokalaviser og innslag på NRK Møre og Romsdal, Norge i dag og kronikk i Dagsavisen. Nasjonal konferanse fredag 25.september Fredag 25. september arrangerer N.K.S. en nasjonal fagkonferanse med fokus på skjønnhetsyranniet. Hold av dagen, dette vil du ikke gå glipp av. STED: Clarion Hotel Royal Christiania i Oslo TID: Kl til kl Programmet er under utarbeidelse, og her vil du finne noen av landets fremste forskere på temaet om hvordan skjønnhetstyranniet påvirker barn og unge, og de konsekvenser dette har. Målgruppen er helsesøstre, lærer, sosionomer, rådgivere og deg som er opptatt av barn og unges oppvekstvilkår. Det vil også bli servert lunsj. Konferanseavgiften er på 500 kroner. (Det er bindende påmelding) FREDRIKKE NR. 2 / 15 7

8 DE FIRE REPRESENTANTER FRA N.K.S. SOM DELTOK UNDER KVINNEKOMMISJONEN: Spesialrådgiver Jan Monsbakken, generalsekretær Grete Herlofson, seniorrådgiver Elisabeth T. Swärd og organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland utenfor FN-bygget i New York. Kvinnekommisjonen satte status for kvinners rettigheter Sivilsamfunnet er en viktig veiviser for arbeidet med kvinners rettigheter, det viste FNs Kvinnekommisjon der Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) deltok. TEKST: INGVILD KOLØEN Det er fantastisk å se hvordan sivilsam funnet mobiliserer. Sivilsamfunnet gir kvinner mulighet for deltakelse og posisjon, sier generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofson etter FNs Kvinnekommisjon, Commision on the Status of Women (CSW), som ble arrangert fra mars Kvinne kommisjonen er den viktigste inter nasjonale møte plassen for å diskutere kvinners rettig heter og like stilling. Både offisielle delegasjoner fra FNs medlems land og en rekke representanter fra ulike sivil samfunnsorganisasjoner verden over deltok. Det er viktig at sivil samfunnet i ulike land påvirker og følger opp egne regjeringer for å sikre bedre løsninger. Det er også et tanke kors at menn sitter ved forhandlingsbordet, men ikke deltar som aktivister for kvinners rettigheter. Beijing+20 På FNs verdenskvinnekonferanse i Beijing i 1995 vedtok verdens regjeringer en handlingsplan, Beijingplattformen, for å styrke kvinners rettigheter. Hovedtema 8 FREDRIKKE NR. 2 / 15

9 GLOBALT for årets kommisjon var oppfølging av handlings planen fra Beijing og status etter 20 år. Det har ikke blitt holdt en verdenskonferanse for kvinner siden 1995, og mot standen er stor. Det er en «kamp om å holde stillinger» i stedet for videre utvikling og innsats, på peker generalsekretær Herlofson. Beijing plattformen inneholder forpliktende mål settinger, forslag til arbeidsmetoder og ulike tiltak som vil styrke kvinners sosiale, politiske og økonomiske posisjon innen tolv definerte innsatsområder. Det gjenstår fortsatt mye for å nå målene fra Beijing, og dokumentene som ble vedtatt for 20 år siden gir fortsatt opphav til diskusjon. Det er derfor bekymring for at det ikke kan forhandles på Beijingplattformen av frykt for at vilkårene for kvinner skal bli dårligere enn i det opprinnelige sluttdokumentet. Det er mange sterke mot strøm mer fra ulike religiøse grup per over hele verden. Disse hindrer utvikling på området, sier Herlofson. Målene fra Beijingplattformen ble også tatt opp og drøftet da kvinner fra hele Norden møttes i Malmø under Nordisk Forum i fjor, der Sanitets kvinnene var med i den nordiske programkomiteen. Vold mot kvinner og kvinnehelse Vold mot kvinner er et globalt problem og kanskje den største likestillingsutfordringen. Vold er definert som et av de tolv områdene man skal ha spesielt fokus på i Beijingplattformen. Under Kvinne - kommisjonen arrangerte N.K.S. et seminar om vold mot kvinner i Norge og Etiopia. Seminaret var meget vellykket med nærmere 100 deltakere. Etter seminaret fikk vi mange henvendelser om hvordan kvinner i land hvor vold mot kvinner ikke er en anerkjent problemstilling kan starte grasrotarbeid for å bedre kvinners livsvilkår og jobbe for et liv uten vold. Dette vil vi løfte under CSW neste år, lover Herlofson. Innen reproduktiv helse og rettigheter for kvinner er det fortsatt store utfordringer globalt. Til tross for at kvinners helse er et av de tolv innsatsområdene for kvinners situasjon i Beijingplattformen, var det få seminarer om dette. At tematikken ble løftet av Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne i Norges innlegg i hovedforsamlingen i FN er svært viktig. N.K.S. fikk gjennomslag for sine inn spill i Hornes tale med vekt på kvinners rett til egen kropp og reproduktive rettig heter samt vold mot kvinner som en av de største likestillingsområdene. Det er vi glade for. Sivilsamfunnet gir kvinner muligheter Årets kvinnekommisjon viser at kvinners rettigheter og likestilling er like sentrale tema som før. Globalt kvinnefelles skap er avgjørende for å bidra til å bedre kvinners livsvilkår lokalt, nasjonalt og globalt, sier Herlofson. For å FNs Kvinnekommisjon legge til rette for kvinners deltakelse er samfunnsstrukturer og systemer viktige, at kvinner er økonomisk uavhengige er en forutsetning for å oppnå likestilling. Under FNs Kvinnekommisjon i 2016 vil tema være «economic empowerment», et område der sivilsamfunnet kan bidra mye. Neste år skal N.K.S. fremme hvor - dan sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner bidrar til skolering og utvikling av kvinner gjennom å være demokratiske oppbygde organisa sjoner hvor kvinner får nettverk, mestrings arena, opp læring og skoler i demo krati. Dette skaper selvstendighet, under streker generalsekretæren. FNs kvinnekommisjon har blitt arrangert hvert år siden stiftelsen i Årets konferanse ble avholdt mars på FNs hovedkvarter i New York. Kvinnekommisjonen er den viktigste internasjonale møteplassen for å diskutere kvinners rettigheter og likestilling. Offisielle delegasjoner fra FNs medlemsland og representanter fra ulike sivilsamfunnsorganisasjoner (blant annet frivillige organisasjoner) deltar. Målet til deltakerne fra sivilt samfunn er å påvirke de offisielle delegasjonene slik at stemmene fra grasrota blir hørt og kan påvirke sluttdokumentet fra Kvinnekommisjonen. Norske Kvinners Sanitetsforenings deltakelse i FNs Kvinnekommisjon Norske Kvinners Sanitetsforening har deltatt på FNs Kvinnekommisjon årlig siden Også før den tid har Sanitetskvinnene deltatt i internasjonale fora. Vår grunnlegger Fredrikke Marie Qvam engasjerte seg internasjonalt i alt fra kampen for stemmerett til arbeid mot menneskehandel. Generalsekretær Grete Herlofson var i år med i den offisielle norske delegasjonen. N.K.S. jobber aktivt for å påvirke norske myndigheter i deres innspill. I år la N.K.S. særlig vekt på at Norge bør vise til likestillingsutfordringer også i eget land (eks. integreringsutfordringer, vold mot kvinner, skjønnhetstyranniet etc.) for å kunne øke troverdighet, vise vei og være i front, og å kunne virke som endringsagent under den internasjonale debatten for kvinner og likestilling. N.K.S. og Women s Health Association of Ethiopia arrangerte i år et seminar om vold mot kvinner i Norge og Etiopia. Vi satte fokus på hvordan norske myndigheter prioriterer arbeidet med vold mot kvinner nasjonalt, hvordan vold mot kvinner og kvinners rettigheter fokuseres i norsk internasjonalt engasjement og hva N.K.S. opplever som de største utfordringene. Seminaret hadde samme tilnærming overfor situasjonen i Etiopia. FREDRIKKE NR. 2 / 15 9

10 FORSKNING Betennelser kan være svaret på gåten bak infarkt og revmatisme Lege og forsker Ivana Hollan ved Revmatismesykehuset på Lillehammer står bak banebrytende forskning som har vekket internasjonal oppsikt når det gjelder potensielle årsaker til økt forekomst av hjertekarsykdom hos revmatikere. Kan de samme bakteriene også forårsake revmatisme? TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL -Da man fant bakterien som forårsaket magesår, kunne man behandle magesår med antibiotika. Om svaret er så enkelt når det gjelder hjerte-og karsykdommer og revmatisme er det alt for tidlig å si noe om, men det er en mulighet som vi forsker videre for å finne svaret på, sier Hollan. Det banebrytende arbeidet, som startet med en doktorgradsavhandling, og som senere har ført til flere doktorgrads- og post.doc-prosjekter i Norge og utlandet, har fått viktige bidrag fra Sanitets kvinnenes forsknings-og utviklingsfond. Hjerte-og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken her til lands, også blant kvinner, og skyldes vanligvis ateros klerose (kolesterol- og kalkavleiringer i blodårer). Årsaken til aterosklerose er fortsatt ikke godt nok avklart. Verdens første samling Det var et sterkt ønske om å finne svar som gjorde at Hollan startet jakten på hvorfor revmatikere med inflammatorisk (betennelse) revmatisme hadde to til tre ganger så høy risiko for å få hjerte-og karsykdommer enn andre. - Vår hypotese var at aterosklerose kunne skyldes betennelse i blodårer, sier Hollan. For å forske trengte hun tilgang til vev fra blodårer fra pasienter med revmatisk sykdom. Dette fantes ikke da Hollan startet sin forskning. En daværende overlege på Feiringklinikken, Kjell Saastad, fattet interesse for Hollans teori, og hjalp henne å utvikle en metode for vevsprøvetaking under bypass-operasjoner. - Her tok vi prøver fra 123 hjertepasienter. Når man gjennomgår en koronar bypass-operasjon så må kirurgen fjerne noe vev fra aorta (hovedpulsåren) før de syr på den nye åren. Det er tatt små prøver av sårkanten fra flere operasjons snitt og samlet prøver fra flere typer vev, blant annet hjertemuskelen. Siden vi bare har brukt litt av dette vevet, har vi satt resten inn i det som nå er verdens største hjertekarbiopsi-bank av sitt slag. Dette betyr at vi har sikret materiale også til senere forskning, opplyser Ivana Hollan. I tillegg ble det tatt blodprøver fra alle disse pasientene, noe som var svært arbeidskrevende. Bakterier og betennelser Av de 123 bypass-opererte pasientene var det 70 pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom og 53 ikke revmatikere. Videre er det tatt blodprøver hos 32 hjertefriske leddgiktpasienter og 30 friske personer. - Hos de hjertesyke revmatikere fant vi høyere forekomst og større utbredelse av lavgrads-betennelse i de dype lag av aorta enn hos dem uten revma tisme. En annen gruppe som hadde mye lavgradsbetennelse i de dype aortalagn var røykere. Vi har alltid vært oppmerksomme på faren ved alvorligere betennelsestilstander i blodårer, som kalles vaskulitt, og som er kjent til å fore komme ved flere revmatiske sykdom mer. Funnene indikerer at også den lavgradige betennelsen bør tas på alvor, da de muligens kan bidra til ut vik ling av aterosklerose og utløsning av hjerteinfarkt. Videre kan en slik betennelse sannsynligvis bidra til utvikling av aortaaneurysmer (utposning på aorta), og til at disse sprekker. Funnene viser også at det ikke er klare grenser mellom vaskulitt, og andre blodårebetennelser, opplyser Hollan. Hos pasienter som fikk visse typer antirevmatisk behandling var det antydning til mindre betennelser, noe som kan tyde på effekt av medisinene. Dette virker nokså logisk, fordi betennelse 10 FREDRIKKE NR. 2 / 15

11 REVMATISME rammer flere kvinner enn menn, sier Ivana Hollan. i blodårene ligner i stor grad på den i ledd ved leddgikt, og inneholder noen av de samme betennelsesfaktorer, for eksempel TNF alfa. Behandling som blokkerer TNF alfa (Remicade, Enbrel, Humira og andre), og dermed beten nelse, representerer en av nåvær ende hovedmetoder i behandling av flere revmatiske sykdommer. Det er kjent at denne type behandling beskytter mot hjertekarsykdom, og forlenger livs lengden hos revmatikere. Det er mulig at denne beskyttende effekten skyldes i stor grad demping av betennelse i blodårene. Viktig å ta medisiner - Dette viser viktigheten av at pasienter med leddgikt tar medisinene sine, da det også kan forebygge hjerte- og karsykdommer. Vi vet at det er pasienter som lar være å ta medisiner i frykten for bivirkninger. Ubehandlet leddgikt er til å leve med selv om den er ubehagelig, men hjerte-og karsykdommer tar livet av deg, understreker forskeren. Det er ikke noe nytt at revmatikere har økt fare for hjerte-og karsykdommer, men man har ikke visst hvorfor, og i lang tid har man ikke tatt konsekvenser av dette. - Heldigvis er det blitt større fokus på forebygging av hjertekarsykdom ved revmatisk sykdom de siste årene. For eksempel er man blitt flinkere til å foreskrive kolesterolsenkende medisiner til revmatikere. En annen risikogruppe for hjerte-og karsydommer er dia betikere, men sammenlignet med revmatikere har disse pasientene fått langt bedre forebyggende tiltak i lang tid, opplyser Hollan. Alvorligere hos revmatikere Revmatikere har ikke bare høyere fore komst, men også et alvorligere sykdomsforløp av hjerteinfarkt enn andre. - Hjerte trenger blod, som også frakter oksygen, for å jobbe. Hjertet klare seg ikke uten surstoff, det fører til at hjertemuskelen blir ødelagt og man kan i verste fall dø, slik som ved alvorlige tilfeller av hjerteinfarkt. Trange blodårer skyldes fett-og kalkavleiringer på blodåreveggene eller betennelse i åreveggen. Dette kalles åreforkalkninger eller aterosklerose, og kan ytre seg som angina (anstrengelsesrelaterte brystsmerter). Desto større disse forkalkningene er, jo trangere blir blodåra. Også hender det at disse klumpene sprekker, og at det danner seg en blodpropp på toppen av dem. En slik akutt forsnevring kan føre til utløsning av hjerteinfarkt. Derfor er det viktig å behandle trange blodårer tidlig nok, før slike akutte hendelser oppstår. I tillegg til å ha økt risiko for at det dannes åreforkalkninger hos revmatikere, er de sannsynligvis også mer utsatt for at forkalkninger sprekker, og at det danner seg blodpropp, forklarer Hollan. Spennende forskning Hollan skal forske videre for å finne viktige svar på hjerte-og karsykdom og revmatismens gåter. - For å kunne gi en optimal behandling og forebygging mot betennelse i blodårer, og dermed forhåpentligvis også til hjertekarsykdom, er det viktig å finne årsaken til blodårebetennelsen. Vi har funnet et høyt forekomst av bakterier i blodårevegger fra hjertesyke pasienter. Leddgiktspasienter hadde enn annerledes bakteriesammensetting enn ikke-revmatikere. Den vanligste bakterien hos revmatikere var Methylobacterium oryzae. Vi forsker nå videre på betydningen av denne bakterien for hjertekarsykdom ved revmatisk sykdom, sier Hollan. Selv om årsaken til leddgikt er ikke godt nok avklart, vet man at kroppens angrep mot eget vev, FETT PÅ BAKEN ER IKKE SÅ FARLIG, men fett rundt indre organer og da tett inn til blodårer er farlig for helsa. Her sees fett vil venstre og betennelsesceller til høyre. Foto: Feiringklinikken FREDRIKKE NR. 2 / 15 11

12 FORSKNING såkalt auto immunitet, spiller en vesentlig rolle. Mange pasienter med ledd gikt danner stoffer som angriper deres egne citrullinerte proteinder i ledd. Citrullinering av proteiner skjer når proteiner er utsatt for betennelsesstoffer eller røyking. Hollans forskningsgruppe har funnet citrullinerte proteiner i aorta. Der for er det mulig at en autoimmun reaksjon mot disse proteinene kan bidra til den økte forekomsten av hjertekarsykdom ved revmatisk sykdom. Hollans forskningsgruppe har dessuten observert at betennelse i aorta var relatert til vitamin D mangel. Nye prosjekter Ivana Hollan har fått finansiert tre nye prosjekter. -I det ene, utgående fra vevs biobanken, vil vi forske videre på mulige årsaker til betennelser i blod årene og hvilke faktorer som finnes i betennelsen. Nå er det kommet medisiner som gjør at vi kan blokkere forskjellige betennelsesmolekyler, og på den måten reduserer betennelse ved revmatisk. Det er et stort håp om at disse medikamentene kan også blokkere samme stoffer i blodårene, og på den måten redusere forekomst av hjerte- og karsykdom. Det andre prosjektet vil undersøke forekomst av blodårebetennelse hos pasienter med Bekhterevs sykdom og psoriasis gitt ved hjelp av PET scan. På den måten vil man kunne påvise blodåre betennelse uten at pasientene blir operert. Hovedmålet er å undersøke om visse antirevmatiske midler hemmer blodåre betennelse, og på den måten kan beskytte mot hjerte-og karsykdommer. Denne typen under søkelser er meget kostbart, opplyser lege og forsker, Ivana Hollan, som retter en stor takk til N.K.S. N.K.S. har finansiert lønn til et tre-årig ph.d-stipendiat knyttet til prosjektet. Det tredje prosjektet er et ph.dprosjekt som vil undersøke effekt av antirevmatisk behandling på viktige blodfaktorer knyttet til hjertekar-risiko ved revmatisk sykdom.til høsten reiser hun for å være gjesteforsker ved Harvard Medical School /Brigham and Women s Hospital i Boston, der hun skal undervise og fortsette sitt forskningsarbeid damer på Kvinnehelse - Det er fantastisk å stå her. Jeg er utrolig stolt av at organisasjonens Landsstyre også i år svarte ja til å gi dere denne lørdagen. Sanitetskvinnene er til for andre. Vi står på barrikadene for kvinners helse og livsvilkår. Derfor trenger vi flere, så melde dere inn! oppfordret Ellen-Sofie Egeland til de 1000 kvinnene som fylte salen. TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN Over 140 damer tok i mot utfordringen og forlot Kongressenteret som Sanitetskvinner. For femte gang inviterte Sanitetskvinnene alle kvinner til en egen dag for påfyll og pause. Hvert år har besøkstallet satt ny rekord. Årets temaer var kvinners helse og livsvilkår, med fokus på kosthold, økonomi og hvordan man kan forebygge dårlig kjæresteforhold ved å være klare over hva som er varsellamper. Dagen ble avrundet med hele Norges Jens Pikenes som med smektende toner ga en hyllest til alle kvinnene. Kronisk frisk - Når vi blir spurt om hva det er å være kronisk frisk, svarer vi livsglede og følelse av overskudd. Helse skapes av mennesker, ikke helsevesenet. Og fås ikke på resept. Hvilke elementer skaper helse: De største helseutfordringer vi har i dag er livstilssykdommer som hjerte-og karsykdommer, kreft, kroniske betennelser, diabetes/fedme og psykiske lidelser. Tretthet og stress er de to viktigste årsakene til plager som folk oppgir, uansett om de bor i Nord-Amerika, Europa eller Norge. Vi lever med mange plager, skapt av et toksisk miljø. Mennesker er late, og er ikke aktive hvis vi ikke må. Hva er god helse? God helse der den balanse mellom belastning vi får og evnen til å bære belastingen vi får. Kroppens bæreevne defineres av gener, miljø og livsstil. Vi påvirker våre gener hver dag, genene er ikke utslagsgivende, vi kan påvirke, sa lege Fedon Lindberg. 12 FREDRIKKE NR. 2 / 15

13 KVINNEHELSE dagen Nyt livet Hans råd er å bruke energien til å finne roen. -Mye stress og lidelse skyldes at vi ikke bruker energien vi har på det som er viktig for oss. Meditasjon kan hjelpe oss og holde fokus på viktige verdier. Uansett hva som skjedde før og skal skje, så lever vi i nuet, ta en pust i bakken, slutt med misnøye, ikke vær bitter på det som har skjedd bli mer optimistisk. Det som er bra for hjertet er bra for hjernen. Spis mer grønnsaker, frukt, nøtter, fisk og ubehandlet mat. Når dere spiser: nyt maten. Vi trenger ikke flere dietter, sa Lindberg. Bli din egen finansminister - Oppdra barn og barnebarn til å bli finansministere i sine liv. Å bli finansminister handler om å ha kontroll og oversikt over egen økonomi. Alt for få har et budsjett, pengene går rundt så hvorfor skal man da ha budsjett, spurte Silje Sandmæl, retorisk. Forbrukerøkonomen i DNB, og som du kanskje har sett på luksusfellen, hadde mange gode råd som hun ga bort gratis. - Det som er morsomt at på Luksusfellen så tror de at jeg kan trylle, FOR EN KRAFT SOM ER SAMLET her i salen, sa generalsekretær Grete Herlofson på Kvinnehelsedagen. Det er mye kraft i «kløveret» på bildet også: F.v: Finn Schjøll, Grete Herlofson, Yvonne Gipling, Anne-Kristin Aurland og organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. men jeg kan ikke det. Nøkkelen til å få et overskudd slik at du kan spare er å sette opp et budsjett, og det er gøy. De fleste har et større sparepotensial enn det de er klar over, sa Sandmæl. Videre advarte hun kvinner mot å la mannen sitte med boliglånet, mens de selv bruker lønnen til å pusse opp en bolig de ikke eier noe i. Bolig er vår største sparegris, pass på at du også er med på den, sa hun. Linda Sandaker(37) Oslo: - Jeg er på Kvinnehelsedagen for første gang. Det har vært en lærerik og god opplevelse som har bidratt til at jeg nå har meldt meg inn i N.K.S. Evelyn Rodriguez(38), Oslo: - Jeg var også på Kvinnehelsedagen i fjor, og det var så positivt at jeg også tok turen i år. Jeg synes programmet og det at det arrangeres en slik dag for alle kvinner er kjempebra. Dette er da andre gangen jeg her på Kvinnehelsedagen og jeg har også meldt meg inn. Et ekte trekløver Ann-Kristin Aurland, Yvonne Gipling og Finn Schjøll utgjorde et trekløver som fra scenen spredte entusiasme ut i salen, når de snakket om N.K.S. og det å være Sanitetskvinne. - Det startet for 25 år siden, da jeg hadde datteren min i barnepark som var drevet av Sanitetskvinnene. Først var jeg passivt medlem, men etter hvert så kom jeg inn i styret i foreningen. Å være Sanitetskvinne ble mer og mer interessant, og jo mer jeg lærte jo mer imponert ble jeg. Noe som igjen førte til at jeg leste meg opp på organisasjonens imponerende historie, sa Ann-Kristin Aurland, fylkesleder i Hedmark. Yvonne Gipling, Frognerparken Sanitetsforening, ble med etter å ha blitt spurt av en kollega om å være med på et møte. -Jeg gikk på møtet og traff en gjeng med fantastiske damer. Hvis FREDRIKKE NR. 2 / 15 13

14 KVINNEHELSEDAGEN TRAKK FULLT HUS damer brukte lørdagen sammen på Oslo Kongressenter. kvinner ikke har det bra så lider hele samfunnet. N.K.S. jobber for kvinners helse og livsvilkår, derfor vil jeg være sanitetskvinne og være med på å gjøre en forskjell. Som frivillig får du mye mer igjen enn det du gir, sa hun. Som gammel Horten-gutt vokste Finn Schjøll opp med sanitetskvinnene i nærmiljøet, og husker at det var de som sørget for at vanlige folk fikk vasket seg, den gangen det ikke var vanlig med bad og dusj hjemme. -De pengene som går gjennom sanitetsforeningen kommer like hele ut på den andre siden, understreket han og oppfordret alle i salen til å melde seg inn. Schjøll mente det er mange gode grunner til å være Sanitetskvinne. -Hvis du er dritt lei av å tenke på deg selv, så kan du heller tenke på noen andre. Så er det slik at hvis du har en dårlig dag kan du gjøre noe for andre. Det betyr ikke at dagen din blir bedre, men du blir et bedre menneske. Har du lyst til å gjøre noe sammen med andre meld deg inn i N.K.S. Dette er en organisasjon som driver med mye bra. Det er kvinnene som forandrer verden. Ved å være aktiv og drive med integrering blir du kjent med kvinner og kulturer, så det er ingen grunn til å reise langt avgårde for å få oppleve noe eksotisk, sa Finn. Glasstaket -Glasstaket som hindrer kvinner i å bli ledere er tilbake, sa Dagbladets politiske redaktør, Marie Simonsen, i debatt med Kristin Clemet, lederen av den konservative tenketanken Civita. Clemet var enig, men mener at det er både sprekker og hull i det som gjør at det er mulig for kvinner å bli toppledere. Hun er ikke enig at det er kvinneundertrykking som er årsaken til at det ikke er flere kvinnelige toppleder eller styreledere i Norge. Farlige kjærester Peder Kjøs, psykolog og spaltist innen sex og samliv, holdt foredrag om Farlige kjærester - slik avslører du dem. Han påpekte at kvinner er selv aktører og tar sine valg, men presiserte at med det mener han ikke å plassere skylden hos kvinner som velger farlige/ voldelige kjærester og partnere da dette kan skyldes ting kvinnene har vært utsatt for i barndommen. Det er viktig med god oppvekst, der man ikke har vært pålagt for mye ansvar for andre. Et likestilt samfunn som gir kvinner like muligheter er også viktig. Alle liker å være noe for noen. Man lærer hvor grensene går i barndommen. Vi lærer å søke trøst og gi trøst. Hjelp til å sette grenser for andre. Når man går ut i voksenlivet har man med seg forskjøvne grenser - man godtar samspillemønsteret som man drar kjensel på fra barn dommen, sa Kjøs. Når alarmen bør gå! Her kan du se om mannen du har møtt kan bli en farlig kjæreste for deg! Du trekker deg bort fra venner og familie Du må gjøre spesielle ting Han er uforutsigbar Det er din skyld hvis han er lei seg eller sinna Du blir redd for hans voldsomme reaksjonsmønstre Du skammer deg over hvordan han behandler deg Du synes ikke at venner og familien din forstår ham Du overtrår dine seksuelle grenser Dette er ikke godt for meg Dette finner jeg meg ikke i Jeg trenger ikke denne mannen 14 FREDRIKKE NR. 2 / 15

15 Lyprinol hjalp meg! JENS PIKENES INVITERTE LIKE GODT ALLE DAMENE opp til dans så hele scenen svingte etter tonene etter gode disco-toner fra 70-tallet. Nina (54) slet med ømme og stive ledd i en årrekke. - Det begynte for alvor etter at jeg hadde fylt 35. Til tider var det nesten ikke til å holde ut. Så fikk jeg et tips om å prøve Lyprinol. Etter 8 uker merket jeg at kosttilskuddet lindret plagene, forteller Nina som i dag føler seg som en helt ny person. Lyprinol har gjennom flere år hjulpet nordmenn som sliter med leddene. Lyprinol er basert på et unikt marint ekstrakt fra muslinger og dokumentert i mer enn 35 studier. Lyprinol er 100 ganger mer potent enn fiskeolje, og kan også hjelpe mot lette astmatiske plager. Les mer på Lyprinol.no Lyprinol får du i helsekost og på LINDRER ØMME OG STIVE LEDD -NYT LIVET MED GOD MAT, det vil si mye fisk, grønnsaker og nøtter, lød helsebudskapet til lege Fedon Lindberg. Markedsføres av Vitalkost AS. Kundetelefon FREDRIKKE NR. 2 / 15 15

16 INTEGRERING Trivelig og nyttig kvinnefellesskap Rundt 15 damer fra Somalia, Afghanistan, Sudan og Ukraina kommer til Sanitetshuset for å treffes. TEKST OG FOTO: LIV HUKSET WANG Kvinnene går på Norskskolen i Larvik. Som en del av introduksjonsprogrammet deltar de ukentlig på aktiviteter i regi av Larvik Sanitetsforening. Hos Sanitetskvinnene praktiserer de norsk språk, lærer å sy og lage norsk mat. Tereza (25 år) er opprinnelig fra Eritrea, og en av de yngste som deltar. Hun har vært i Norge i to år og er veldig interessert i å lære norsk og å lære å HER ER PRIMUSMOTOR ELLEN MIDTVIK sammen med kvinner som deltar, blant annet Tereza(25) fra Eritrea sammen med sin mor. sy. Hun behersker symaskinen godt og forteller at hun så langt har produsert et forkle og en lomme til mobiltelefonen. - Og så har du skiftet glidelås på buksa di, innskyter Ellen Midtvik, som er initiativtaker for dette prosjektet og leder i Larvik Sanitetsforening. Planene begynte så smått for over fire år siden, og nå er det integreringsprosjekter på Sanitetshuset flere dager uken. Larvik sanitetsforening har med seg frivillige fra Nanset sanitetsforening på SESAM-prosjektene og jobber også tett med Norskskolen. -Det er flott å samarbeide om SESAM og jeg har gode kontakter i nærmiljøet, sier Ellen Midtvik. Hun forteller levende hvordan hun har fått tak i brukte symaskiner og stoffer, og i fjor ble foreningen innvilget ekstra midler fra Integrerings- og mangfoldsdepartementet til en super moderne symaskin som både klipper og syr samtidig! En kjole blir til Terezas mor har syv barn og kommer sammen med Tereza. Hun ønsker denne gangen å sy seg en kjole og har valgt ut et gult stoff. Sanitets kvinnene spretter rundt for å vei lede hvor dan det skal klip pes og sys. I løpet av de to timene tar kjolen form og hun viser den stolt frem til oss! En av de frivillige, Siri Evensen, synes dette arbeidet er givende. -Jeg har holdt på med arbeid for Sanitets foreningen i mange år og synes 16 FREDRIKKE NR. 2 / 15

17 OM SESAMGRUPPER/ N.K.S integreringsarbeid LULU FRA SOMALIA sørger for velsmakende vafler. dette opplegget er veldig hyggelig. Det er inspirerende å kunne bidra til norskopplæring. Og så blir jeg kjent med nye spennende damer. Og det er trivelig samhold med de andre Sanitetsdamene. Jeg har bidratt med mange timer, men det har alltid gitt meg mer tilbake enn det det har kostet meg, sier hun. Mens de fleste i gruppa har vært i sy stuen, har tre innvandrerkvinner og tre Sanitetskvinner forberedt lunsj på kjøkkenet. Denne dagen stod det hjemme - lagde fiskekaker og råkost på menyen. -Det diskuteres på enkel norsk og med kropps språk om det er best med tykke eller tynne fiskekaker. Det er spennende å kunne lære av hverandre, er sanitetskvinnene enige om. Sanitetskvinne gjennom mange år, Anne Kari Bruun jobber tett sammen med Anisha (30 fra Somalia. De er begge nøye på hygienen innimellom kuttingen av grønnsakene. De diskuterer hvor mye kål som bør være i råkosten. Etter hvert samles alle deltakerne i den hyggelig pådekte finstua og spiser god og sunn mat sammen. Det er ikke alltid den norske maten er like populær, men i dag var det full klaff med både fisken og vaflene. Ved enkelte treff lager kvinnene mat fra sine hjemland, og flere av sanitetskvinnene snakker varmt om den gode somaliske maten de har fått. Om introduksjonsprogrammet Fakta introduksjonsprogram Introduksjonsprogrammet skal forberede nyankomne innvandrere til å delta i arbeids- og samfunnslivet, og hjelpe dem til å bli økonomisk selvstendige. Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tiltak som forbereder til videre utdanning eller arbeid. Det er kommunene som har ansvar for å gjennomføre programmet. Hvorvidt man har rett og plikt til introduksjonsprogram, avhenger av hva slags oppholdstillatelse man har. Alle kommuner som bosetter flyktninger, har plikt til å tilby introduksjonsprogram. Å delta i introduksjonsprogram er obligatorisk for flyktninger med behov for grunnleggende kvalifisering, og som er bosatt med offentlig hjelp. (Kilde: IMDi) Det er ca 45 lokalforeninger som driver integreringsarbeid i Norske Kvinners Sanitetsforening i form av SESAM og/ eller Flyktningeprosjektet. SESAM: SESAM er en møteplass i lokalmiljøet for kvinner med innvandrerbakgrunn og etnisk norske kvinner hvor alle lærer av alle. Tilbudet er gratis. Antallet deltakere varierer fra ca 5 til 30 pr. gruppe. Norsknivået varierer, noen har bodd lenge i Norge, andre har nettopp kommet hit, og noen har bodd i Norge hele livet. SESAM er en arena for språktrening. Det bør være en 50-50% fordeling mellom kvinner som snakker godt norsk og kvinner som er i ferd med å lære seg norsk. SESAM har ulike aktiviteter som varierer fra håndarbeid, søm, matlaging, bading/svømming og annen fysisk aktivitet. Flyktningeprosjektet: Prosjektet baserer seg på at sanitetsforeninger rundt om i landet tar kontakt med kvinnelige flyktninger og inviterer dem inn i sanitetsforeningens vanlige aktiviteter. Formålet er at kvinnelige flyktninger skal få et sosialt nettverk i sin bostedskommune og mer kjennskap til nærmiljøet sitt for å bidra til bedre integrering i samfunnet. Vil du starte integreringsarbeid i din forening? Ta kontakt med Liselotte Langnes-Øyen, rådgiver integrering og mangfold. Mobil: E-post: sanitetskvinnene.no KVINNEFELLESSKAP ER SOSIALT OG LÆRERIKT. Litt instruksjoner må til for å forvandle stoffer til en kjole eller annet nyttig klesplagg. FREDRIKKE NR. 2 / 15 17

18 OMSORGSBEREDSKAP Sanitetskvinnenes beredskap er en viktig lokal ressurs -Omsorgsberedskap er et viktig fundament i vår organisasjon, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, da hun innledet omsorgsberedskapsseminaret på Gardermoen i april for 79 beredskapskontakter. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL Per i dag er det etablert 114 lokale omsorgsberedskapsgrupper i 18 fylker. 85 av dem har underskrevet avtale med kommunen og er en del av kommunenes beredskapsplan. Sentralt har Norske Kvinners Sanitetsforening samarbeidsavtaler med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet. Vi er gode! -Omsorgsberedskapsgruppene er beredt til å yte omsorg i forbindelse med ulykker, kriser, katastrofer og pandemier. Vår viktige oppgave er å stille med hus, mat og omsorg i en krisesituasjon, og å bistå redningsmannskaper, hjelpemann skaper og helsepersonell ved større tiltak. Sanitetskvinnene har erfaring med omsorgsarbeid, og vi har i tillegg gode menneskekunnskaper og lokalkunnskaper. Trygghet, varme og omsorg er viktige faktorer for mennesker i krise. Vi har ikke bare de store hendelsene. Når familier rammes hardt er det ikke alltid at det skjer i hendelser som skaper stor oppmerksomhet og tilsvarende tilbud om hjelp. De fleste av oss rammes av enkelthendelser, og hverdagskriser. Kan N.K.S. utvikle sin omsorgsberedskap til å være en støtte og inkluderende møteplass for mennesker som lever med sorg og tap, eller er ensomme, lød utfordringen fra Egeland, til beredskapskontaktene. Viktige for kommunen - Kommunene er helt avhengig av dere i kriser og katastrofer. I slike tilfeller er det mange mennesker som skal ivaretas på en god måte. Det er viktig at N.K.S. og kommunene er enige om hva som er Sanitetskvinnenes oppgaver i de aktuelle krisene, understreket ordfører i Nannestad, Anne-Ragni K. Amundsen, i sitt foredrag om beredskap i kommunene og frivillige organisasjoners rolle. Hun forsikret om at i Nannestad kommune står N.K.S. sin logo høyt oppe på kommunens beredskapsplan. ROS-analyser Sivilbeskyttelsesloven setter krav til at alle kommuner gjennomfører en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyser). Dette er utdypet i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Systematisk kartlegging av risiko og sårbarhet ligger til grunn for både forebygging av uønskede hendelser og forberedelser for håndtering av uønskede hendelser. - Disse danner grunnlaget for planlegg ingen av kommunenes beredskapsplaner. Ta kontakt med hjemkommunen og spør hva dere kan bistå med. Det er også viktig å definere hva dere forventer av kommunen, sa hun. For å bli gode må alle øve, og det gjelder også for kommunene. Under øvelser får man blant annet testet varslings rutiner når alarmen går. Øvelse DE FLESTE AV OSS RAMMES av enkelthendelser, og hverdagskriser. Kan N.K.S. utvikle sin omsorgs beredskap, spurte organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, da hun innledet omsorgsberedskapsseminaret på Gardermoen. eller ikke, så er det viktig at kommunen har oppdatert kontaktinfo på den i omsorgsberedskapsgruppen det skal ringes til. Når det virkelig gjelder er det ikke tid til å lete etter navn og telefonnummer. Ordføreren utfordret også Sanitetskvinnene til å tenke omsorgsberedskap i et utvidet begrep i hverdagen. - Kan dere bistå i hverdagskatastrofer? Ikke alle mister nær familie i store ulykker. Kriser rammer familier på mange måter, og trenger ikke å være dødsfall. Hva med tiltak for ensomme mennesker? N.K.S. er en organisasjon som er bygget for dagens utfordringer. Hverdagsutfordringer må tas på alvor. Vi 18 FREDRIKKE NR. 2 / 15

19 kan alle bli bedre nabokjerringer det handler om å bry seg og vise omsorg, sa Anne-Ragni K. Amundsen. Øvelse gjør mester - For å bli gode må det øves, påpekte Jorunn Sjølie, rådgiver beredskap. Hun oppfordret beredskapskontaktene til å være frempå. - Vær pro-aktive! Ringer ikke kommunen, ring de! Øvelser og det å bli sam kjørte er veldig viktig. Test gruppas interne varslingssystem ved å ha ikke annonserte ringeøvelser. Lage gjerne et case som øvelse. Evaluer og se hvor mange dere fikk tak i, og hvor lang tid det tok før dere kunne stille mannskaper. Det er også viktig å etablere kontakt med Sivilforsvaret som vi har et godt samarbeid med. Når dere skal ha seminar, eller møter lokalt i omsorgs beredskapsgruppene, er det taktisk at dere benytter dere av foredragsholdere fra våre samarbeids partnere, sa Sjølie. Hun minnet om hjelpe midlene som er laget for sanitetsforeningens omsorgsberedskap: Veileder for gruppeleder og På Oppdrag. - VÆR PROAKTIVE, ring kommunen hvis ikke noen ringer dere. Ha øvelser, og knytt kontakt og bruk våre samarbeidspartnere i kommunen, lød rådet fra rådgiver, Jorunn Sjølie, til beredskapskontaktene. - PSYKOSOSIAL OMSORG er viktig psykisk førstehjelp, sa spesialrådgiver Grete Kvalheim. Omsorg ved kriser Spesialrådgiver i psykosial beredskap, Grete Kvalheim, holdt foredrag om omsorg i kriser og katastrofer. Hun er blant annet opptatt av hvordan folk reagerer i kriser, og hvordan en selv reagerer. - Hvordan kan vi gi omsorg i kriser? Vi er ikke eksperter, vi skal være omsorgsog medmennesker ikke psykologer. Det handler om å gi et klapp på en skulder eller en hånd og holde i. Vi kan godt vise følelser, men ikke så mye at det er vi som trenger trøsten, sa Kvalheim. Kvalheim mener at Sanitetskvinnene er en super ressurs, og at det er viktig med opplæring. - Det er også viktig å øve da det blant annet gjør at vi ikke er redde for å gå inn i en situasjon, sa hun. Kvalheims rådet beredskapskontaktene til å få en fra deres respektive kommuner til å komme for å gå gjennom sin beredskapsplan, med vekt på hva slags krise/katastrofe/hendelse som er mest sannsynlig kan skje i akkurat den kommunen. Hun viste til Rosanalysene som inneholder denne typen sannsynlighetsberegning for akkurat din hjemkommune. - Vær med på øvelser. Det handler om å bli kjent, og å bli kjent med din egen rolle. Psykososial omsorg er viktig psykisk førstehjelp. I en kastatrofe, større ulykke eller en krise rammer ikke bare den skadde. Også vitner, pårørende, rednings mannskaper, frivillige mannskaper trenger også psykosial omsorg, sa spesialrådgiver Grete Kvalheim. Omsorgsberedskapsseminaret på Gardermoen april var delt opp i to deler, med foredrag lørdag, og søndag var det tid for å se på hvor dan en skal samvirke med lokale sam arbeidspartnere, erfar ings utveksling og videre drift og liv i gruppene. FREDRIKKE NR. 2 / 15 19

20 INTERVJUET Til kamp - BARN OG UNGE SKAL VITE at de er gode nok i seg selv, sier 41-åringen. DORA THORHALSDOTTIR FØDT: 4. AUGUST 1973 SIVILSTATUS: KJÆRESTE AKTUELL: SAMARBEIDSPARTNER FOR N.K.S. I KAMPEN MOT SKJØNNHETSTYRANNIET

SOMMERNYTT FRA FYLKESSTYRET

SOMMERNYTT FRA FYLKESSTYRET SOMMERNYTT FRA FYLKESSTYRET Her kommer en liten oppdatering fra fylkesstyret. De fleste har nok tatt velfortjent sommerferie. Vi håper likevel at mottakerne av dette brevet videresender det til sine medlemmer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK

VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN 23-24. SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK Et hotell fylt med frivillige og trivelige Røde Korsere. En hel helg fylt med kompetansebygging, sosialt fellesskap og moro i flotte

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte Til voksne og ungdom med CP foreldre Januar 2017 CP foreningen i Buskerud inviterer til ny LIKEMANNSAMLING VÅREN 2017 for ungdom og voksne med CP og andre interesserte på Sundvolden hotell helgen 17.-19.

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få!

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! Da Christiaan Barnard utførte den første hjertetransplantasjon i Cape Town i Sør- Afrika i 1967 var jeg 30 år. Jeg var nygift og bodde i Rotterdam.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Omsorgsberedskap. Oslo sanitetsforening 5 september Tåsen og Nordberg sanitetsforening 6. september Frognerparken sanitetsforening 7.

Omsorgsberedskap. Oslo sanitetsforening 5 september Tåsen og Nordberg sanitetsforening 6. september Frognerparken sanitetsforening 7. Omsorgsberedskap Oslo sanitetsforening 5 september Tåsen og Nordberg sanitetsforening 6. september Frognerparken sanitetsforening 7. september 2016 May Britt Buhaug, seniorrådgiver i N.K.S. 1 Omsorgsberedskap

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror?

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? NYSGJERRIGPER Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? Dette lurer vi på Vi er 5. trinn på Vestby skole. Vi ville være med på Nysgjerrigperkonkurransen. For å finne ting vi kunne

Detaljer

Tilværelsens uutholdelige tretthet

Tilværelsens uutholdelige tretthet Tilværelsens uutholdelige tretthet Om ensomhet og stress i verdens beste land Svein Gran, Psykologspesialist Noe «mystisk» holder på å skje. Kilde : «Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000-2011»

Detaljer

Dagfinn Høybråten. Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.

Dagfinn Høybråten. Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2. Dagfinn Høybråten Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.2017 [Innledning: Norden i toppen] «Norden skal være det beste stedet

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Informasjonsbrev nr. 1/2016

Informasjonsbrev nr. 1/2016 Til lagene: Informasjonsbrev nr. 1/2016 fra fylkesstyret SENIORUKA PÅ STOREFJELL I 2016-20. 23. juni 2016 Invitasjon og program til Senioruka på Storefjell er sendt til alle lokalforeningene, seniordansgruppene,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Jeg er verdifull. jeg skal bli mor

Jeg er verdifull. jeg skal bli mor Jeg er verdifull jeg skal bli mor Et hefte til deg som er gravid og ønsker inspirasjon og oppmuntring til å holde deg helt unna alkohol og andre rusmidler Blå Kors Borgestadklinikken Tilhører: Litt om

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer