2. pris til Feltpleien ved Rusmiddeletaten i Oslo. 2. pris til Grorud-prosjektet i Grorud bydel i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2. pris til Feltpleien ved Rusmiddeletaten i Oslo. 2. pris til Grorud-prosjektet i Grorud bydel i Oslo"

Transkript

1 2. pris til Feltpleien ved Rusmiddeletaten i Oslo 2. pris til Grorud-prosjektet i Grorud bydel i Oslo 2. pris til Primærmedisinsk verksted og Somalisk kvinneforening Kirkens bymisjon 2. pris til Tustna sjukeheim 2. pris til Hudavdelingen ved Ålesund sjukehus 1. pris til Bergen Røde Kors sykehjem Hospiceavdelingen

2 1. pris til Bergen Røde Kors sykehjem - Hospiceavdelingen 4 2. pris til Feltpleien ved Rusmiddeletaten i Oslo 8 2. pris til Grorud-prosjektet i Grorud bydel i Oslo pris til Primærmedisinsk verksted og Somalisk kvinneforening - Kirkens bymisjon pris til Tustna sjukeheim pris til Hudavdelingen ved Ålesund sjukehus 16 Verdt å merke seg: Helsesøster på ungdommens arena i Trondheim 18 Verdt å merke seg: Direkte henvisning fra primærlege til sykehus i Troms 19 Verdt å merke seg: Samarbeid på tvers av etater i Kongsvinger 20 Verdt å merke seg: Skoleelever går seg til bedre helse i Alvdal 22 Verdt å merke seg: Familiegruppe gir trygge foreldre i Stavanger 23 Det nytter Det nytter-magasinet er utgitt av Helsedepartementet og Kommunenes sentralforbund. Magasinet blir sendt som bilag til Liv og helse og Kommunal rapport. Ansvarlige redaktører: Helsedepartementet ved Gunnar Follesø og Tone Killingmo og Kommunenes Sentralforbund ved Kari Rolstad I redaksjonen: Per Halvorsen og Ingrid M.Høie Design og produksjon: Kirell Design & Almås Design Opplag: Forsidefoto: Samfoto Juryen Juryen har både kåret årets vinnere og plukket ut de som presenteres i magasinet. Den består av: Gunnar Follesø, avdelingsdirektør i Helsedepartementet Kari Rolstad, rådgiver i Kommunenes Sentralforbund Per Roland, fylkeshelsesjef i Møre og Romsdal Asbjørn Haugsbø, fylkeslege i Vestfold Liv Aarum, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Per Thorolf Røhr, fylkeslege i Oppland Brit Bod Baardsen, rådgiver i Sosialdepartementet

3 Det nytter-magasinet presenterer vinnerne av Det nytter-prisen I tillegg omtales enkelte av de mest spennende av andre søkere til prisen. Magasinet kommer ut en gang i året. Hensikten er å gi flere anledning til å ta del i arbeidsmåter og idéer som andre innen helse- og sosialsektoren er kommet fram til. I hver av presentasjonene finnes det et navn og et telefonnummer, slik at du kan ta kontakt for å få vite mer. Innsatsvilje og kreativitet i helseog omsorgssektoren På nasjonalt nivå har det siste året vært preget av store strukturendringer i sektoren innføringen av fastlegeordningen og den store sykehusreformen. Årets prisutdeling viser oss at lokal kraft og initiativ ikke stopper opp når det gjennomføres overordnede reformer, men tvert imot fortsetter med konkrete prosjekter for å møte nye utfordringer som oppstår i samfunnet. Dette gjenspeiles ikke minst blant årets søkere til «Det nytter prisen». Et fellestrekk for prisvinnerne er det at rasjonalisering eller effektivisering ikke har vært primære mål, selv om dette ofte er synergieffekter. Det dreier seg først og fremst om fokus på individet på brukeren. Årets prisvinnere viser oss at det er mange der ute i Helse-Norge som tar ansvar for at tilbudet til brukerne blir både riktig og godt. Utfordringene for helse- og omsorgssektoren er i endring parallelt med samfunnsendringer som befolkningssammensetning, urbanisering og kulturendringer. Dette krever endrings- og tilpasningsvilje både hos ledelse og personale i denne sektoren. Det krever også en åpenhet overfor dem som er annerledes, gamle eller nye kulturer. Helse- og omsorgssektoren er i seg selv en kultur i endring. Blant dette årets prisvinnere finner vi fremragende eksempler på nyskapning som gir håp om en positiv utvikling! Vi er til for brukerne Å dele ut den årlige «Det nytter»-prisen går jeg til med stor glede. Det gir meg muligheten til å møte mennesker som virkeliggjør visjoner og tanker, og som gir helseog sosialsektorens lover og regelverk et praktisk og levende innhold. Vi legger flere kriterier til grunn for «Det nytter-prisen». I år vil jeg særlig trekke fram ett: Brukerorientering. Dette litt vanskelige ordet, som vi foreløpig ikke har klart å definere på en fullgod måte, men som mange likevel har en forståelse av. Vi er til for brukerne av våre tjenester. De må møtes der de er og når de er der. Vi må tilpasse oss dem og ikke omvendt. Dette kan bety å tre et skritt tilbake, avgi rom til bruker og være dennes assistent i egen prosess. Så godt som alle av årets prisvinnere reflekterer slik tenkning og praksis i utformingen av sine tjenester. Dette gleder mange med meg. Neste gang er det en selv som vil være i behov av helse- eller sosialtjenester. Vi vil alle være opptatt av å bli tatt på alvor, og å bli møtt med respekt og ydmykhet. Gjennom «Det nytter»-magasinet får vi samlet og synliggjort mange av de gode idéene og den praksis som virkelig fungerer, slik at dette kan gi inspirasjon til andre. Vi har erfart at denne form for kontakt virker. Folk har skaffet seg spennende foredragsholdere til internseminarer, de har reist på studiebesøk, brukt andres erfaringer som grunnlag for egen kreativitet, og derved kanskje kommet enda lenger i utviklingen av egne tjenester. Det var i år 115 søkere til prisen. Mange av disse hadde fortjent ros i tillegg til de prosjektene som presenteres i årets magasin, der det bare er funnet plass til noen få utenom prisvinnerne. Jeg vil oppfordre alle til inspirert videre arbeid, og minner om at det til neste år skal deles ut nye priser! Kommunenes Sentralforbund Helsedepartementet

4 1. PRIS Det nytter 2002 til Bergen Røde Kors sykehjem - Hospiceavdelingen Respekt for døden Pasienter og personale ved BRKS. Foto: Bente Fasmer gir verdig 4 Det nytter 2002

5 fakta: Respekt for døden som en del av livet og et helhetlig syn på mennesket. Dette og tverrfaglig innsats fra en stab som er villig til å Omsorg ved livets slutt etter hospice-filosofien Rettet mot kreftpasienter og eldre alvorlig syke Smertelindring samt omsorg for menneskets psykososiale og åndelige behov Tverrfaglig innsats yte ekstra for en neglisjert pasientgruppe, gjør at eldre og alvorlig syke og døende får en verdig avslutning på livet ved Bergen Røde Kors Sykehjem, BRKS. avslutning på livet Slikt arbeid fortjener betegnelsen banebrytende i dagens Norge, og innbrakte sykehjemmet Det nytter-prisen for Vel så glad for prisen i seg selv, er direktør Britt Hysing Dahl for at den anerkjenner og synliggjør en glemt gruppe pasienter, de eldre og alvorlig syke og døende. De må løftes frem og få bedre forhold, mener hun. Hun har også et ønske om at arbeidet ved sykehjemmet kan virke som en motvekt mot fokuseringen på ytre, materielle krav i eldreomsorgen. Hva betyr enerom og pene gardiner hvis man er alene, lider og er redd? spør hun. Menneskets mange behov Arbeidet ved sykehjemmet bygger på hospice-filosofien. I det ligger et helhetlig syn på mennesket, og en tro på at døende kan ha et godt liv inn til det siste, hvis de får optimal behandling, ikke bare i form av lindring av fysiske smerter, men også omsorg for menneskets psykososiale og åndelige behov. Dette kalles palliativ medisin, av Verdens Helseorganisasjon definert som aktiv, helhetlig behandling, pleie og omsorg for pasienter med sykdommer som ikke responderer på kurativ behandling. Tradisjonelt har hospice-filosofien vært rettet mot kreftpasienter, men ved BRKS knytter man det også opp mot eldre. Vi har definert alle våre pasienter som pasienter i livets sluttfase. Hospicefilosofien skal gjennomsyre all vår virksomhet, sier Hysing Dahl. Hun konkretiserer bruk av hospice-filosofien i forhold til arbeid med demente. Hvor fører det oss hen? Jo, vi ser ikke bare en dement, en sykehistorie, men møter mennesket med alle dets behov. Det er et spørsmål om å åpne blikket for eldre mennesker som sådan, mener Hysing-Dahl. Det handler mye om døden og døende ved Bergen Røde Kors Sykehjem, som med sine 208 pasienter er landets største. I 2001 døde 181. Det betyr at vi må tørre å snakke om døden og hvordan vi håndterer avslutningen av livet. Målsettingen er at alle sykehjemspasientene skal få optimal palliativ behandling der de befinner seg, når de blir alvorlig syke og døende. Det handler om å bidra til at pasientene har best mulig kvalitet i det livet som gjenstår, sier sykehjemsdirektøren. Det er viktig å synliggjøre at det finnes en annen type smerte enn den fysiske. Det er et stort behov for sjelesorg og hjelp med psykososiale spørsmål, som vi ofte glemmer i vår iver etter å redde liv. Balansen mellom hjerne og hjerte er også viktig. Våre ansatte må ha høy faglig kompetanse, men må også kunne bruke hjertet. Det profesjonelle spørsmålet er: Hva gjør vi med følelsene? Vi kanaliserer dem tilbake i god omsorg, sier hun. Hospice-avdeling Tankene om og innsatsen for å gi eldre Det nytter

6 2. PRIS Det nytter 2002 til Grorud-prosjektet i Grorud bydel i Oslo Hvordan følge opp barn med språkvansker? Å besvare spørsmålet ble mer og mer påtrengende i Grorud bydel i Oslo, der familier med minoritetsspråklig bakgrunn i 2001 stod bak halvparten av fødslene. I mangel av gode nok verktøy for å kartlegge barns språkutvikling, tok bydelen saken i egne hender, og utviklet sitt eget. Utviklet verktøy for å kartlegge barns språk Den vesle, fargerike folderen i hendene på spesialpedagog og prosjektleder Astrid Dalin, er en miniatyrverden som fireåringer blir invitert inn i, med språket som fremkomstmiddel. Med helsesøster som los, blir barnet gjennom lek utfordret både på ord- og begrepsforståelse, språklig kreativitet, logikk og språklig hukommelse. Folderen er resultat av et nært samarbeid mellom prosjektleder, Erna Horn ved Institutt for spesialpedagogikk (Universitetet i Oslo) og helsestasjonen. Etter en prøveperiode i , der 269 barn ble kartlagt, er den i dag det viktigste redskapet for rutinemessig kartleg- 10 Det nytter 2002

7 ging av barns språk, under konsultasjonen som helsestasjonen har med alle fireåringer. Parallelt med folderen er det utviklet et skjema for registrering av barnas språkmestring. Brukerveiledning er under utarbeiding slik at materialet skal bli tilgjengelig for flere. Nå har vi fått et hendig lite verktøy som gjør at vi kan avdekke språkproblemer på et tidlig tidspunkt. Vi kan sette i verk individuelle tiltak for å forebygge negative virkninger av dårlig språk på kort og lang sikt, opplyser Astrid Dalin. Bred kartlegging Overhelsesøster Astri Prøsch forteller at bakgrunnen for prosjektet er flere års erfaringer med en stor andel flerspråklige barn som hadde problemer med å snakke norsk. På helsestasjonen økte bekymringen for at fremmedspråklige familier i liten grad forsto hva som blir sagt under konsultasjonene, og at barna ville overta foreldrenes begrensete ferdigheter i norsk. Bydelen fant ut at noe måtte gjøres. I et nært samarbeid med det pedagogiske fagmiljøet i bydelen, gjennomførte helsestasjonen derfor en språklig kartlegging blant fireåringene, forteller Prøsch. Helsestasjonen var det naturlig utgangspunkt for kartleggingen fordi den får nesten 100 prosent av barna og deres familier i tale. Kartleggingen avdekket blant annet at: * Tre ganger så mange barn som forventet, hang etter i norsk og/eller i minoritetsspråk * Flere av de flerspråklige barna var dårlige i norsk selv etter år i barnehage * Mange av barna med dårlig språk stod uten barnehageplass * 98 prosent av de flerspråklige barna var født i Norge. Barnehage ikke nok Den tradisjonelle oppfatningen har vært at bare barna fikk barnehageplass, løste språkproblemene seg av seg selv. I prosjektperioden fikk bydelen bekreftet at det er mer komplisert enn som så. Mange av barna som blir henvist til Støtte- og habiliteringsenheten, hadde gått mer enn ett år i barnehage uten at språkferdighetene var blitt nevneverdig bedre. Det forteller oss at barnehage i seg selv ikke nødvendigvis hjelper så mye. Barna må få supplerende oppfølging mens de er i barnehagen, understreker fakta: Bydel Grorud i Oslo har utviklet et billedverktøy for å kartlegge barns språkutvikling. Verktøyet, som kartlegger både ord- og begrepsforståelse, språklig kreativitet, logikk og språklig hukommelse, blir benyttet rutinemessig når barna kommer til fireårskontroll. Vil du vite mer, kontakt Astrid Dalin, tlf: Tove Jeppsson, leder for språkenheten i bydelen. Språkenheten disponerer blant annet tospråklige barnehageassistenter som kan settes inn når kartleggingen på helsestasjonen konkluderer med at det er behov. Assistentene vil nå kunne benyttes mer målrettet og effektivt enn før. Jeppsson og Dalin legger imidlertid vekt på at foreldrene selv er den viktigste ressursen i arbeidet for å stimulere barnas språkutvikling. Gjennom oppfølgingssamtaler blir foreldrene bevisstgjort sin rolle som barnas viktigste lærere. Foreldrene er nøkkelpersoner for å hjelpe barna i å bli flinke i morsmålet som er grunnleggende for å kunne tilegne seg gode norskkunnskaper. Vi har erfart at foreldre kan, sier de. Leder for språkenheten Tove Jeppsson, overhelsesøster Astri Prøsch og prosjektleder Astrid Dalin har standardisert kartleggingen av barns språk i Grorud bydel i Oslo. Økt samarbeid Språkprosjektet har ført til økt samarbeid mellom helsestasjon, barnehager og spesialpedagoger i bydelen. Ikke minst har barnehagene rettet økt oppmerksomhet mot barns språk og samarbeid med familiene. Den har også avdekket mangelfull sammenheng i bydelens tjenester. Eksterne hjelpetjenester har ikke nødvendig kapasitet eller kompetanse til å gi nødvendig hjelp. Det er også dokumentert at det i mange tilfeller tar for lang tid før hjelpen når frem. Dette kan føre til at barn i en viktig utviklingsfase ikke får den hjelpen som de har behov for. For en ting er å kartlegge behovene, en annen er å gi barna og familiene det tilbudet de faktisk trenger på det riktige tidspunktet, sier Dalin. Det nytter

8 2. PRIS Det nytter 2002 til Hudavdelingen ved Ålesund sjukehus Prosjektsykepleier Kjartan Lied, avdelingssjef Marie Gamlem og avdelingsoverlege Leif Ivar Hansen demonstrerer sol med kortbølget ultrafiolett lys (UVB-lys). Bringer solen ut til pasientene Hvordan effektivisere behandlingen av psoriasispasienter som må tilbakelegge store avstander for noen sekunders behandling med kunstige solstråler? Ved Ålesund sjukehus ber de pasientene holde seg hjemme, og sørger for at solen blir brakt til døren. Det er ikke alltid like lett å motivere seg til å sitte timevis i en bil og på en ferge for den korte tiden det tar å få behandling med kortbølget ultrafiolett lys (UVBlys). Dermed glipper flere pasienter unna, som ville ha opplevd betydelig helsegevinst og bedring i livskvalitet hvis de hadde fått regelmessig behandling og kyndig veiledning av helsepersonell. Det sier avdelingssjef Marie Gamlem ved Hudpoliklinikken ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal i Ålesund. For å gjøre Hudpoliklinikkens behandlingstilbud mer tilgjengelig, har 28 pasienter fra de utvalgte kommunene Rauma og Herøy de siste halvannet året fått desentralisert lysbehandling, organisert på en måte som er unik i skandinavisk sammenheng. Fremfor å la pasienten tilbakelegge milevis på krokete sunnmørsveier og være avhengig av et sparsomt utbygd kollektivtilbud, sørger Ålesund sykehus for at behandlingen kommer hjem til psoriasispasienten. Hudpoliklinikken disponerer 16 UVB-soler som står ute hos den enkelte, de mellom fem og seks ukene behandlingen varer. Slipper sykehusinnleggelse Initiativet til prosjektet ble tatt av Norsk psoriasisforbund i Tillitsvalgt Thor 16 Det nytter 2002

9 Sætherø som selv er psoriasispasient, mener det er en stor fordel å slippe ekstrabelastningen ved lange reiser til behandling. Pasienter som slipper unna med mindre stress fordi behandlingsopplegget gjør færre inngrep i hverdagen, vil ofte oppleve bedre og raskere behandlingsresultater, og høynet livskvalitet, sier han. Han får støtte av Finn Remen (71), en av dem som har nytt godt av tilbudet: Det er veldig greit å slippe sykehusinnleggelse når det nå er mulig å få behandling i sitt eget hjem, sier han. Remen har opplevd å måtte reise de cirka 30 milene fra hjemplassen Rauma til Regionsykehuset i Trondheim for å få den samme behandlingen som han nå få hjemme i sin egen stue. Over tre uker kunne en sykehusinnleggelse vare. Etter første runde med innsatsen fra Hudpoliklinikken i Ålesund, var han fri for psoriasisplager i nesten tre måneder. Nå har flekkene med fortykkelser av rød og flassende hud vendt tilbake, slik vanlig er for psoriasis, som er en kronisk sykdom. Men Remen vet at behandlingstilbudet kan bringes til døren, slik at han langt på vei kan fortsette sine daglige rutiner uavbrutt av sykehusopphold. Før og etter behandling med ultrafiolett lys. (Foto: Ålesund sjukehus) Telemedisin Remen og de andre pasientene blir henvist fra primærlegen til Hudpoliklinikken, og vurdert for deltakelse i prosjektet. Under det første pasientbesøket blir lyskabinettet plassert på et egnet sted i pasientens hjem. Lysbehandlingen blir gitt i kombinasjon med påsmøring av salver og kremer. Ukentlig får pasienten besøk av prosjektsykepleier Kjartan Lied som fortløpende vurderer pasientens tilstand. Min oppgave er både å kvalitetssikre selve lysbehandlingen, gi supplerende behandling og vurdere sykdomsutviklingen, sier han. Han tror det kan ligge behandlingsgevinster i den tette oppfølgingen som gir unike muligheter for å gi individuell veiledning. Vi kan nærme oss pasienten på en annen måte enn før, gi umiddelbare tilbakemeldinger, vise bilder av hvordan de så ut før behandlingen startet osv. Dette styrker motivasjonen for å delta aktivt i behandlingen, sier Lied. Med seg har han alltid PC og kamera for digital fotografering av pasientens hud, slik at sykdomsutviklingen kan dokumenteres. Et eget dataprogram inneholder funksjoner som gjør det mulig å regne ut utbredelsen og fortykkelsen av psoriasiselementene. Dette etter en egen skåre (PASI-skåre). Oppdager Lied et utslett han ikke klarer å bedømme og trenger fagmedisinsk assistanse, kan han få elektronisk kontakt med dermatolog (hudspesialist), som vurderer bildefilene. Disse sendes over på bredbånd via Midtnorsk Helsenett. Nettet er konfidensielt. Etter at pasienten er ferdigbehandlet, blir lyskabinettet overflyttet til neste bruker. prosjektet til Ålesund sykehus. Motivasjonen var blant annet sterk tro på bruken av telemedisin i behandlingen av pasienter med hudsykdommer. Hansen ser flere økonomiske innsparinger i kjølvannet av prosjektet Tar man utgangspunkt i de 28 pasientene som til nå har deltatt, utgjør sparte reiseutgifter til sykehuset cirka kroner. Hjemmebehandlingen har dessuten kappet kroner i utgifter til sykepenger. I tillegg kommer mer effektiv bruk av legeressursene ved at prosjektsykepleier benytter telekommunikasjon, påpeker han Hansen mener prosjektet har betydelig overføringsverdi. Dette er et opplegg som egner seg alle steder med spredt bosetting og lange avstander til sykehus, sier han. Overføringsverdi Avdelingsoverlege Leif Ivar Hansen var sentral i arbeidet for å få lysbehandlingsfakta: Siden 2000 har Ålesund Sjukehus behandlet 28 psoriasispasienter hjemme ved hjelp av UVB-lys. Lysbehandlingen er blitt gitt i kombinasjon med veiledning og oppfølging av sykepleier, som via telenettet, kan opprette direkte kontakt med sykehusets hudlege. Pasientene blir spart for lange reiser til sykehus, samfunnet sparer utgifter til sykepenger og ved å benytte telemedisin, oppnår sykehuset mer effektiv bruk av legeressursene. For mer informasjon, kontakt avdelingssjef Marie Gamlem, tlf: Prosjektsykepleier Kjartan Lied og avdelingssjef Marie Gamlem bringer solen ut til psoriasispasienter som bor langt fra Ålesund sjukehus. Det nytter

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Dok.dato: 25.06.2012. Dok.dato: 21.06.2012

Dok.dato: 25.06.2012. Dok.dato: 21.06.2012 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 26.6.2012, Dokumenttype:,U, Status: J,A 06.07.2012 nnhold: Frikort - Helse Møre og Romsdal - Utbetalingsvedtak av 25.06.2012 (Vår ref: 100002508815508) Automatisk

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål

BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål BÆRUM KOMMUNE BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål Prosjektgruppa for SPRÅK 4 Sandvika, Mai 2008 2 Bakgrunn for spørreskjemaet Barnets

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Barnehagesatsing i Asker kommune. 13 og 14.11.2014

Barnehagesatsing i Asker kommune. 13 og 14.11.2014 Barnehagesatsing i Asker kommune 13 og 14.11.2014 Jo Fiske Direktør oppvekst og utdanning Det er i barnehagen det skjer! Barnehagepolitikk i en helhetlig sammenheng Innhold > 1. Gi et helhetsbilde over

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE 2009/2010 Side 1 av 5 Barnehagens årsplan er en forlengelse av virksomhetsplanen i kommunen, som er gjeldende for alle barnehagene. Barnehagenes

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv Prosjektgruppe Marit Solbjør Birgitte Johansen Hanne Hestvik Kleiven Problemstillinger Hva er status i

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

ELDRE MÅ BITE FRA SEG! ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: 750 75770 mail: rkkyh@rkkyh.no www.studiesenteryh.no

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: 750 75770 mail: rkkyh@rkkyh.no www.studiesenteryh.no 5. OKTOBER 1. Kurs: Tilbakemelding som støtte for læring Sted: Storsalen Kulturbadet Målgruppe: Skolene som deltar i prosjektet Vurdering for læring Alstahaug, Leirfjord og Lurøy. NB! Leirfjord har eget

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14

Detaljer