2. pris til Feltpleien ved Rusmiddeletaten i Oslo. 2. pris til Grorud-prosjektet i Grorud bydel i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2. pris til Feltpleien ved Rusmiddeletaten i Oslo. 2. pris til Grorud-prosjektet i Grorud bydel i Oslo"

Transkript

1 2. pris til Feltpleien ved Rusmiddeletaten i Oslo 2. pris til Grorud-prosjektet i Grorud bydel i Oslo 2. pris til Primærmedisinsk verksted og Somalisk kvinneforening Kirkens bymisjon 2. pris til Tustna sjukeheim 2. pris til Hudavdelingen ved Ålesund sjukehus 1. pris til Bergen Røde Kors sykehjem Hospiceavdelingen

2 1. pris til Bergen Røde Kors sykehjem - Hospiceavdelingen 4 2. pris til Feltpleien ved Rusmiddeletaten i Oslo 8 2. pris til Grorud-prosjektet i Grorud bydel i Oslo pris til Primærmedisinsk verksted og Somalisk kvinneforening - Kirkens bymisjon pris til Tustna sjukeheim pris til Hudavdelingen ved Ålesund sjukehus 16 Verdt å merke seg: Helsesøster på ungdommens arena i Trondheim 18 Verdt å merke seg: Direkte henvisning fra primærlege til sykehus i Troms 19 Verdt å merke seg: Samarbeid på tvers av etater i Kongsvinger 20 Verdt å merke seg: Skoleelever går seg til bedre helse i Alvdal 22 Verdt å merke seg: Familiegruppe gir trygge foreldre i Stavanger 23 Det nytter Det nytter-magasinet er utgitt av Helsedepartementet og Kommunenes sentralforbund. Magasinet blir sendt som bilag til Liv og helse og Kommunal rapport. Ansvarlige redaktører: Helsedepartementet ved Gunnar Follesø og Tone Killingmo og Kommunenes Sentralforbund ved Kari Rolstad I redaksjonen: Per Halvorsen og Ingrid M.Høie Design og produksjon: Kirell Design & Almås Design Opplag: Forsidefoto: Samfoto Juryen Juryen har både kåret årets vinnere og plukket ut de som presenteres i magasinet. Den består av: Gunnar Follesø, avdelingsdirektør i Helsedepartementet Kari Rolstad, rådgiver i Kommunenes Sentralforbund Per Roland, fylkeshelsesjef i Møre og Romsdal Asbjørn Haugsbø, fylkeslege i Vestfold Liv Aarum, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Per Thorolf Røhr, fylkeslege i Oppland Brit Bod Baardsen, rådgiver i Sosialdepartementet

3 Det nytter-magasinet presenterer vinnerne av Det nytter-prisen I tillegg omtales enkelte av de mest spennende av andre søkere til prisen. Magasinet kommer ut en gang i året. Hensikten er å gi flere anledning til å ta del i arbeidsmåter og idéer som andre innen helse- og sosialsektoren er kommet fram til. I hver av presentasjonene finnes det et navn og et telefonnummer, slik at du kan ta kontakt for å få vite mer. Innsatsvilje og kreativitet i helseog omsorgssektoren På nasjonalt nivå har det siste året vært preget av store strukturendringer i sektoren innføringen av fastlegeordningen og den store sykehusreformen. Årets prisutdeling viser oss at lokal kraft og initiativ ikke stopper opp når det gjennomføres overordnede reformer, men tvert imot fortsetter med konkrete prosjekter for å møte nye utfordringer som oppstår i samfunnet. Dette gjenspeiles ikke minst blant årets søkere til «Det nytter prisen». Et fellestrekk for prisvinnerne er det at rasjonalisering eller effektivisering ikke har vært primære mål, selv om dette ofte er synergieffekter. Det dreier seg først og fremst om fokus på individet på brukeren. Årets prisvinnere viser oss at det er mange der ute i Helse-Norge som tar ansvar for at tilbudet til brukerne blir både riktig og godt. Utfordringene for helse- og omsorgssektoren er i endring parallelt med samfunnsendringer som befolkningssammensetning, urbanisering og kulturendringer. Dette krever endrings- og tilpasningsvilje både hos ledelse og personale i denne sektoren. Det krever også en åpenhet overfor dem som er annerledes, gamle eller nye kulturer. Helse- og omsorgssektoren er i seg selv en kultur i endring. Blant dette årets prisvinnere finner vi fremragende eksempler på nyskapning som gir håp om en positiv utvikling! Vi er til for brukerne Å dele ut den årlige «Det nytter»-prisen går jeg til med stor glede. Det gir meg muligheten til å møte mennesker som virkeliggjør visjoner og tanker, og som gir helseog sosialsektorens lover og regelverk et praktisk og levende innhold. Vi legger flere kriterier til grunn for «Det nytter-prisen». I år vil jeg særlig trekke fram ett: Brukerorientering. Dette litt vanskelige ordet, som vi foreløpig ikke har klart å definere på en fullgod måte, men som mange likevel har en forståelse av. Vi er til for brukerne av våre tjenester. De må møtes der de er og når de er der. Vi må tilpasse oss dem og ikke omvendt. Dette kan bety å tre et skritt tilbake, avgi rom til bruker og være dennes assistent i egen prosess. Så godt som alle av årets prisvinnere reflekterer slik tenkning og praksis i utformingen av sine tjenester. Dette gleder mange med meg. Neste gang er det en selv som vil være i behov av helse- eller sosialtjenester. Vi vil alle være opptatt av å bli tatt på alvor, og å bli møtt med respekt og ydmykhet. Gjennom «Det nytter»-magasinet får vi samlet og synliggjort mange av de gode idéene og den praksis som virkelig fungerer, slik at dette kan gi inspirasjon til andre. Vi har erfart at denne form for kontakt virker. Folk har skaffet seg spennende foredragsholdere til internseminarer, de har reist på studiebesøk, brukt andres erfaringer som grunnlag for egen kreativitet, og derved kanskje kommet enda lenger i utviklingen av egne tjenester. Det var i år 115 søkere til prisen. Mange av disse hadde fortjent ros i tillegg til de prosjektene som presenteres i årets magasin, der det bare er funnet plass til noen få utenom prisvinnerne. Jeg vil oppfordre alle til inspirert videre arbeid, og minner om at det til neste år skal deles ut nye priser! Kommunenes Sentralforbund Helsedepartementet

4 1. PRIS Det nytter 2002 til Bergen Røde Kors sykehjem - Hospiceavdelingen Respekt for døden Pasienter og personale ved BRKS. Foto: Bente Fasmer gir verdig 4 Det nytter 2002

5 fakta: Respekt for døden som en del av livet og et helhetlig syn på mennesket. Dette og tverrfaglig innsats fra en stab som er villig til å Omsorg ved livets slutt etter hospice-filosofien Rettet mot kreftpasienter og eldre alvorlig syke Smertelindring samt omsorg for menneskets psykososiale og åndelige behov Tverrfaglig innsats yte ekstra for en neglisjert pasientgruppe, gjør at eldre og alvorlig syke og døende får en verdig avslutning på livet ved Bergen Røde Kors Sykehjem, BRKS. avslutning på livet Slikt arbeid fortjener betegnelsen banebrytende i dagens Norge, og innbrakte sykehjemmet Det nytter-prisen for Vel så glad for prisen i seg selv, er direktør Britt Hysing Dahl for at den anerkjenner og synliggjør en glemt gruppe pasienter, de eldre og alvorlig syke og døende. De må løftes frem og få bedre forhold, mener hun. Hun har også et ønske om at arbeidet ved sykehjemmet kan virke som en motvekt mot fokuseringen på ytre, materielle krav i eldreomsorgen. Hva betyr enerom og pene gardiner hvis man er alene, lider og er redd? spør hun. Menneskets mange behov Arbeidet ved sykehjemmet bygger på hospice-filosofien. I det ligger et helhetlig syn på mennesket, og en tro på at døende kan ha et godt liv inn til det siste, hvis de får optimal behandling, ikke bare i form av lindring av fysiske smerter, men også omsorg for menneskets psykososiale og åndelige behov. Dette kalles palliativ medisin, av Verdens Helseorganisasjon definert som aktiv, helhetlig behandling, pleie og omsorg for pasienter med sykdommer som ikke responderer på kurativ behandling. Tradisjonelt har hospice-filosofien vært rettet mot kreftpasienter, men ved BRKS knytter man det også opp mot eldre. Vi har definert alle våre pasienter som pasienter i livets sluttfase. Hospicefilosofien skal gjennomsyre all vår virksomhet, sier Hysing Dahl. Hun konkretiserer bruk av hospice-filosofien i forhold til arbeid med demente. Hvor fører det oss hen? Jo, vi ser ikke bare en dement, en sykehistorie, men møter mennesket med alle dets behov. Det er et spørsmål om å åpne blikket for eldre mennesker som sådan, mener Hysing-Dahl. Det handler mye om døden og døende ved Bergen Røde Kors Sykehjem, som med sine 208 pasienter er landets største. I 2001 døde 181. Det betyr at vi må tørre å snakke om døden og hvordan vi håndterer avslutningen av livet. Målsettingen er at alle sykehjemspasientene skal få optimal palliativ behandling der de befinner seg, når de blir alvorlig syke og døende. Det handler om å bidra til at pasientene har best mulig kvalitet i det livet som gjenstår, sier sykehjemsdirektøren. Det er viktig å synliggjøre at det finnes en annen type smerte enn den fysiske. Det er et stort behov for sjelesorg og hjelp med psykososiale spørsmål, som vi ofte glemmer i vår iver etter å redde liv. Balansen mellom hjerne og hjerte er også viktig. Våre ansatte må ha høy faglig kompetanse, men må også kunne bruke hjertet. Det profesjonelle spørsmålet er: Hva gjør vi med følelsene? Vi kanaliserer dem tilbake i god omsorg, sier hun. Hospice-avdeling Tankene om og innsatsen for å gi eldre Det nytter

6 2. PRIS Det nytter 2002 til Grorud-prosjektet i Grorud bydel i Oslo Hvordan følge opp barn med språkvansker? Å besvare spørsmålet ble mer og mer påtrengende i Grorud bydel i Oslo, der familier med minoritetsspråklig bakgrunn i 2001 stod bak halvparten av fødslene. I mangel av gode nok verktøy for å kartlegge barns språkutvikling, tok bydelen saken i egne hender, og utviklet sitt eget. Utviklet verktøy for å kartlegge barns språk Den vesle, fargerike folderen i hendene på spesialpedagog og prosjektleder Astrid Dalin, er en miniatyrverden som fireåringer blir invitert inn i, med språket som fremkomstmiddel. Med helsesøster som los, blir barnet gjennom lek utfordret både på ord- og begrepsforståelse, språklig kreativitet, logikk og språklig hukommelse. Folderen er resultat av et nært samarbeid mellom prosjektleder, Erna Horn ved Institutt for spesialpedagogikk (Universitetet i Oslo) og helsestasjonen. Etter en prøveperiode i , der 269 barn ble kartlagt, er den i dag det viktigste redskapet for rutinemessig kartleg- 10 Det nytter 2002

7 ging av barns språk, under konsultasjonen som helsestasjonen har med alle fireåringer. Parallelt med folderen er det utviklet et skjema for registrering av barnas språkmestring. Brukerveiledning er under utarbeiding slik at materialet skal bli tilgjengelig for flere. Nå har vi fått et hendig lite verktøy som gjør at vi kan avdekke språkproblemer på et tidlig tidspunkt. Vi kan sette i verk individuelle tiltak for å forebygge negative virkninger av dårlig språk på kort og lang sikt, opplyser Astrid Dalin. Bred kartlegging Overhelsesøster Astri Prøsch forteller at bakgrunnen for prosjektet er flere års erfaringer med en stor andel flerspråklige barn som hadde problemer med å snakke norsk. På helsestasjonen økte bekymringen for at fremmedspråklige familier i liten grad forsto hva som blir sagt under konsultasjonene, og at barna ville overta foreldrenes begrensete ferdigheter i norsk. Bydelen fant ut at noe måtte gjøres. I et nært samarbeid med det pedagogiske fagmiljøet i bydelen, gjennomførte helsestasjonen derfor en språklig kartlegging blant fireåringene, forteller Prøsch. Helsestasjonen var det naturlig utgangspunkt for kartleggingen fordi den får nesten 100 prosent av barna og deres familier i tale. Kartleggingen avdekket blant annet at: * Tre ganger så mange barn som forventet, hang etter i norsk og/eller i minoritetsspråk * Flere av de flerspråklige barna var dårlige i norsk selv etter år i barnehage * Mange av barna med dårlig språk stod uten barnehageplass * 98 prosent av de flerspråklige barna var født i Norge. Barnehage ikke nok Den tradisjonelle oppfatningen har vært at bare barna fikk barnehageplass, løste språkproblemene seg av seg selv. I prosjektperioden fikk bydelen bekreftet at det er mer komplisert enn som så. Mange av barna som blir henvist til Støtte- og habiliteringsenheten, hadde gått mer enn ett år i barnehage uten at språkferdighetene var blitt nevneverdig bedre. Det forteller oss at barnehage i seg selv ikke nødvendigvis hjelper så mye. Barna må få supplerende oppfølging mens de er i barnehagen, understreker fakta: Bydel Grorud i Oslo har utviklet et billedverktøy for å kartlegge barns språkutvikling. Verktøyet, som kartlegger både ord- og begrepsforståelse, språklig kreativitet, logikk og språklig hukommelse, blir benyttet rutinemessig når barna kommer til fireårskontroll. Vil du vite mer, kontakt Astrid Dalin, tlf: Tove Jeppsson, leder for språkenheten i bydelen. Språkenheten disponerer blant annet tospråklige barnehageassistenter som kan settes inn når kartleggingen på helsestasjonen konkluderer med at det er behov. Assistentene vil nå kunne benyttes mer målrettet og effektivt enn før. Jeppsson og Dalin legger imidlertid vekt på at foreldrene selv er den viktigste ressursen i arbeidet for å stimulere barnas språkutvikling. Gjennom oppfølgingssamtaler blir foreldrene bevisstgjort sin rolle som barnas viktigste lærere. Foreldrene er nøkkelpersoner for å hjelpe barna i å bli flinke i morsmålet som er grunnleggende for å kunne tilegne seg gode norskkunnskaper. Vi har erfart at foreldre kan, sier de. Leder for språkenheten Tove Jeppsson, overhelsesøster Astri Prøsch og prosjektleder Astrid Dalin har standardisert kartleggingen av barns språk i Grorud bydel i Oslo. Økt samarbeid Språkprosjektet har ført til økt samarbeid mellom helsestasjon, barnehager og spesialpedagoger i bydelen. Ikke minst har barnehagene rettet økt oppmerksomhet mot barns språk og samarbeid med familiene. Den har også avdekket mangelfull sammenheng i bydelens tjenester. Eksterne hjelpetjenester har ikke nødvendig kapasitet eller kompetanse til å gi nødvendig hjelp. Det er også dokumentert at det i mange tilfeller tar for lang tid før hjelpen når frem. Dette kan føre til at barn i en viktig utviklingsfase ikke får den hjelpen som de har behov for. For en ting er å kartlegge behovene, en annen er å gi barna og familiene det tilbudet de faktisk trenger på det riktige tidspunktet, sier Dalin. Det nytter

8 2. PRIS Det nytter 2002 til Hudavdelingen ved Ålesund sjukehus Prosjektsykepleier Kjartan Lied, avdelingssjef Marie Gamlem og avdelingsoverlege Leif Ivar Hansen demonstrerer sol med kortbølget ultrafiolett lys (UVB-lys). Bringer solen ut til pasientene Hvordan effektivisere behandlingen av psoriasispasienter som må tilbakelegge store avstander for noen sekunders behandling med kunstige solstråler? Ved Ålesund sjukehus ber de pasientene holde seg hjemme, og sørger for at solen blir brakt til døren. Det er ikke alltid like lett å motivere seg til å sitte timevis i en bil og på en ferge for den korte tiden det tar å få behandling med kortbølget ultrafiolett lys (UVBlys). Dermed glipper flere pasienter unna, som ville ha opplevd betydelig helsegevinst og bedring i livskvalitet hvis de hadde fått regelmessig behandling og kyndig veiledning av helsepersonell. Det sier avdelingssjef Marie Gamlem ved Hudpoliklinikken ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal i Ålesund. For å gjøre Hudpoliklinikkens behandlingstilbud mer tilgjengelig, har 28 pasienter fra de utvalgte kommunene Rauma og Herøy de siste halvannet året fått desentralisert lysbehandling, organisert på en måte som er unik i skandinavisk sammenheng. Fremfor å la pasienten tilbakelegge milevis på krokete sunnmørsveier og være avhengig av et sparsomt utbygd kollektivtilbud, sørger Ålesund sykehus for at behandlingen kommer hjem til psoriasispasienten. Hudpoliklinikken disponerer 16 UVB-soler som står ute hos den enkelte, de mellom fem og seks ukene behandlingen varer. Slipper sykehusinnleggelse Initiativet til prosjektet ble tatt av Norsk psoriasisforbund i Tillitsvalgt Thor 16 Det nytter 2002

9 Sætherø som selv er psoriasispasient, mener det er en stor fordel å slippe ekstrabelastningen ved lange reiser til behandling. Pasienter som slipper unna med mindre stress fordi behandlingsopplegget gjør færre inngrep i hverdagen, vil ofte oppleve bedre og raskere behandlingsresultater, og høynet livskvalitet, sier han. Han får støtte av Finn Remen (71), en av dem som har nytt godt av tilbudet: Det er veldig greit å slippe sykehusinnleggelse når det nå er mulig å få behandling i sitt eget hjem, sier han. Remen har opplevd å måtte reise de cirka 30 milene fra hjemplassen Rauma til Regionsykehuset i Trondheim for å få den samme behandlingen som han nå få hjemme i sin egen stue. Over tre uker kunne en sykehusinnleggelse vare. Etter første runde med innsatsen fra Hudpoliklinikken i Ålesund, var han fri for psoriasisplager i nesten tre måneder. Nå har flekkene med fortykkelser av rød og flassende hud vendt tilbake, slik vanlig er for psoriasis, som er en kronisk sykdom. Men Remen vet at behandlingstilbudet kan bringes til døren, slik at han langt på vei kan fortsette sine daglige rutiner uavbrutt av sykehusopphold. Før og etter behandling med ultrafiolett lys. (Foto: Ålesund sjukehus) Telemedisin Remen og de andre pasientene blir henvist fra primærlegen til Hudpoliklinikken, og vurdert for deltakelse i prosjektet. Under det første pasientbesøket blir lyskabinettet plassert på et egnet sted i pasientens hjem. Lysbehandlingen blir gitt i kombinasjon med påsmøring av salver og kremer. Ukentlig får pasienten besøk av prosjektsykepleier Kjartan Lied som fortløpende vurderer pasientens tilstand. Min oppgave er både å kvalitetssikre selve lysbehandlingen, gi supplerende behandling og vurdere sykdomsutviklingen, sier han. Han tror det kan ligge behandlingsgevinster i den tette oppfølgingen som gir unike muligheter for å gi individuell veiledning. Vi kan nærme oss pasienten på en annen måte enn før, gi umiddelbare tilbakemeldinger, vise bilder av hvordan de så ut før behandlingen startet osv. Dette styrker motivasjonen for å delta aktivt i behandlingen, sier Lied. Med seg har han alltid PC og kamera for digital fotografering av pasientens hud, slik at sykdomsutviklingen kan dokumenteres. Et eget dataprogram inneholder funksjoner som gjør det mulig å regne ut utbredelsen og fortykkelsen av psoriasiselementene. Dette etter en egen skåre (PASI-skåre). Oppdager Lied et utslett han ikke klarer å bedømme og trenger fagmedisinsk assistanse, kan han få elektronisk kontakt med dermatolog (hudspesialist), som vurderer bildefilene. Disse sendes over på bredbånd via Midtnorsk Helsenett. Nettet er konfidensielt. Etter at pasienten er ferdigbehandlet, blir lyskabinettet overflyttet til neste bruker. prosjektet til Ålesund sykehus. Motivasjonen var blant annet sterk tro på bruken av telemedisin i behandlingen av pasienter med hudsykdommer. Hansen ser flere økonomiske innsparinger i kjølvannet av prosjektet Tar man utgangspunkt i de 28 pasientene som til nå har deltatt, utgjør sparte reiseutgifter til sykehuset cirka kroner. Hjemmebehandlingen har dessuten kappet kroner i utgifter til sykepenger. I tillegg kommer mer effektiv bruk av legeressursene ved at prosjektsykepleier benytter telekommunikasjon, påpeker han Hansen mener prosjektet har betydelig overføringsverdi. Dette er et opplegg som egner seg alle steder med spredt bosetting og lange avstander til sykehus, sier han. Overføringsverdi Avdelingsoverlege Leif Ivar Hansen var sentral i arbeidet for å få lysbehandlingsfakta: Siden 2000 har Ålesund Sjukehus behandlet 28 psoriasispasienter hjemme ved hjelp av UVB-lys. Lysbehandlingen er blitt gitt i kombinasjon med veiledning og oppfølging av sykepleier, som via telenettet, kan opprette direkte kontakt med sykehusets hudlege. Pasientene blir spart for lange reiser til sykehus, samfunnet sparer utgifter til sykepenger og ved å benytte telemedisin, oppnår sykehuset mer effektiv bruk av legeressursene. For mer informasjon, kontakt avdelingssjef Marie Gamlem, tlf: Prosjektsykepleier Kjartan Lied og avdelingssjef Marie Gamlem bringer solen ut til psoriasispasienter som bor langt fra Ålesund sjukehus. Det nytter

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen

Detaljer

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen For hvem, hvor og hvorfor? For hvem? De som trenger dag eller døgnrehabilitering

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange

Detaljer

Plan for Sønnavind

Plan for Sønnavind Plan for Sønnavind 2017-2018 På Sønnavind er det 9 barn født i 2016, 2 jenter og 7 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: Tuba 100% assistent, Maria 40% assistent, Anne 40% konstituert pedagogisk leder og 60%

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål

BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål BÆRUM KOMMUNE BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål Prosjektgruppa for SPRÅK 4 Sandvika, Mai 2008 2 Bakgrunn for spørreskjemaet Barnets

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

ELDRE MÅ BITE FRA SEG! ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e! Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret 2018-2019 Visjon: Her får eg visa kem eg e! Rammeplanen sier: Prosjekt plan for fagområde: Natur, miljø og teknologi. Barnehagen skal legge til rette for

Detaljer

E-post til barnehagen:

E-post til barnehagen: KONTAKTINFORMASJON Barnehagen benytter seg av kommunikasjonsportalen mykid.no Her finnes det aller meste av informasjon om livet i barnehagen. E-post til barnehagen: irene.paulsen.salte@gjesdal.kommune.no

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? Tor (78) er gift med Elsa. Etter et lårhalsbrudd får han tjenester fra hverdagsrehabiliteringsteamet i kommunen. Han har gode og realistiske mål og trener bra mot disse sammen med

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

Sammen leker vi matematikk

Sammen leker vi matematikk Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid. På foreldremøtet snakket vi bl.annet om hvordan vi jobber med pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid, barnegruppa

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Plan for Vestavind høsten/vår

Plan for Vestavind høsten/vår Plan for Vestavind høsten/vår 2017-18 På vestavind er det 10 barn 5 født i 2015 og 5 født i 2016, 2 jenter og 8 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: David 100% assistent, Hilde 100% assistent og Henriette

Detaljer

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Barnehagesatsing i Asker kommune. 13 og 14.11.2014

Barnehagesatsing i Asker kommune. 13 og 14.11.2014 Barnehagesatsing i Asker kommune 13 og 14.11.2014 Jo Fiske Direktør oppvekst og utdanning Det er i barnehagen det skjer! Barnehagepolitikk i en helhetlig sammenheng Innhold > 1. Gi et helhetsbilde over

Detaljer

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen OPPVEKST Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen Hvorfor innføre en standard? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE

Detaljer

Dok.dato: 25.06.2012. Dok.dato: 21.06.2012

Dok.dato: 25.06.2012. Dok.dato: 21.06.2012 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 26.6.2012, Dokumenttype:,U, Status: J,A 06.07.2012 nnhold: Frikort - Helse Møre og Romsdal - Utbetalingsvedtak av 25.06.2012 (Vår ref: 100002508815508) Automatisk

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell» 1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene februar 2014 oppdatert juni 2014 Minoritetsspråklige

Detaljer

Ditt medmenneske er her

Ditt medmenneske er her Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med

Detaljer

ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE 2009/2010 Side 1 av 5 Barnehagens årsplan er en forlengelse av virksomhetsplanen i kommunen, som er gjeldende for alle barnehagene. Barnehagenes

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Avansert hjemmesykehus

Avansert hjemmesykehus Avansert hjemmesykehus Fokus på palliasjon til barn og unge Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 1 Hva er hjemmesykehus? ( hjemmebasert sykehusbehandling

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET DIGITALE TJENESTER I HJEMMET Jarl Reitan, tjenestedesigner, St. Olavs hospital HF, Fagavdelingen Regionalt senter for helsetjenesteutvikling 1 RSHU (Regionalt senter for helsetjenesteutvikling) En del

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer