HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage

Transkript

1 August 2015 HMS- arbeid i Myrsnibå barnehage Hver og en er unik i et godt fellesskap På hjemmesiden minbarnehage.no/myrsnibaa under fanen Hms ligger Hms årshjulet som viser oversikt over tidspunkter for å utføre hms arbeidet. I tillegg viser denne planen våre rutiner i forhold til hms arbeidet som helhet for barn og personalet. Planen viser arbeidet i forhold til veilederen miljørettet helsevern i barnehager og skoler lover og regler og forskrifter. 1

2 Innholdsliste Side: 1,4 og 5: Innledning: Formål, ansvar, opplysningsplikt 5 8: Beliggenhet 6 9: Utforming og innredning 7 10: Mulighet for aktivitet og hvile-ukens aktiviteter og dagsrytme Måltid 10 Internkontroll Mat hovudmål og delmål 11 Organisering og ansvar 12 Organisasjonskart 13 Regelverk 14 Regelverk fortsetter 15 Kritiske punkter 16 Varemottak 17 Lagring og temperaturovervåking 18 Produksjonshygiene på kjøkkenet-varmmat produksjon 19 Kaldmatproduksjon-Kryssforurensing 20 Tining og nedkjøling av varer 21 Lagerstyring og emballering 22 Personlig hygiene 23 Måltid 24 Huskeliste for kjøkkenet Skadedyr og insekter 27 Oppvask 28 Renhold 29 Avfallshåndtering 30 Vedlikehold og sjekk av utsyr 31 Opplæring av ansatte 32 Avvik og internrevisjon 33 Kontrollskjema til kritiske punkter Temperaturmålingskjema 36 Vaskerutinar kjøkken 37 Registrering og identifisering av farer Avviksrapportskjema Psykososiale forhold-visjon og verdier Psykososiale forts: Mange Intelligenser teori-hver og en unik Sosial kompetanse-lek og trivsel-profesjonelle aktører Være saman-løveloven og relasjonskrysset 48 Skjema evaluering av barns trivsel Risikokartlegging-handlingsplan 51 Viktig for eit godt psykososialt arbeidsmiljø-samarbeid og kommunikasjon 52 Overfor barna. Dette forventer vi av våre medarbeidere at vi 53 Overfor foreldra. Dette forventer vi av våre medarbeidere at vi 54 Arbeidstid og pausar-arb.oppgaver vakter 55 Behandling av ønsker om avspasering utanfor ferieperiodar 56 Informasjon om eigenmelding, sykemelding og ferie 57 Konfliktløysing 58 Konflikt i personalgruppa 59 Konflikt mellom heim og barnehage 60 Samlivsbrudd eller konflikt mellom foreldre 61 Personar som kjem i barnehagen for å gjera uønska handlingar/ truslar mot personalet 62 2

3 Mobbing 63 Skjema barn angående mobbing-utestenging 64 Skjema foreldre - møtereferat Reingjøring og vedlikehold 66 Rutiner for renhold, personalet 67 Miljødagslister-renhold personalet Sikkerhet og helsemessig beredskap-risikoanalyse barn Sjekkliste daglig kontroll av uteområdet 74 Samtykkeskjema for barn Varslingsplan for Myrsnibå barnehage 77 Mål for Brannvern arbeidet 78 Brann 79 Generell branninstruks 80 Branninstruks for Myrsibå barnehage 81 Rutinar når barn sover ved eventuell brann og ulykke 82 Rutinar når barn er på kjøkkenet/ fellesrommet 83 Rutinar ved grilling, stormkjøkken og bruk av bål 84 Rutinar ved bruk av starinlys og fyrstikker/lighter i barnehagen 85 Rutiner ved bruk av aktivitetsrommet 86 Sjekkliste sikkerhet for SV 87 Ulykker med barn 88 Ved barns død 89 Etterarbeid ved barns død 90 Alvorleg sykdom hos barn 91 Alvorlig sykdom/ død hos foreldre/søsken 92 Ved dødsfall i personalgruppa Rusa/ påverka foreldre eller andre som hentar barn 95 Retningslinjer for å kontakte lege for barneghagene og skolene i Klepp 96 Rutinar for turar i barnehagen Barn som forsvinner/ blir borte i barnehagen 99 Den vaksne sin rolle og ansvar ute 100 Skjema ansvar ute for personalet 101 Reglar ute og inne i barnehagen Skjema telleliste barna 105 Rutinar ved handtering av vaskemiddel og anna kjemiske stoffer 106 Rutinar når det er glatt på parkeringsplassen og ute i barnehagen 107 Rutinar ved handtering av skarpe kniver og sakser 108 Skjema skademelding barna :Førstehjelp-rutiner 110 Innkjøpsliste medisinskap 111 Innhold førstehjelpskrin tur 112 Informasjon hjerte og lungeredning Informasjon henvisning sykdomshefte-helsedirektoratet-hefte henger fellesrom :Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold-medisin i barnehagen Medisinskjema :Smittevern 120 Smittehindring i barnehagen-skriv klepp kommune Forebygging av smitte i barnehagen-skriv klepp kommune Rutinar for desinfeksjon og reinhald av blodsøl 126 Rutinar ved renhold av oppkast 127 3

4 Rutinar på stellerom når det er barn som har diare 128 Rutinar på oppvask av koppar/ drikkeflasker til barna 129 Rutinar for håndvask i barnehagen :Røyking :Inneklima :Lydforhold 133 Bekreftelse på å ha lest og gjort seg kjend med HMS arbeidet i Myrsnibå barnehage krysseliste 4

5 1. Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 4. Ansvar.Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunen til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem 5. Opplysnings og informasjonsplikt Leder av virksomheten plikter å legge frem de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift. Leder av virksomhetens skal, med de begrensninger som følger av taushetsplikten, sørge for at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen. 5

6 8. Beliggenhet Ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften, skal det tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi. BESKRIVELSE: Barnehagen ligger i tilknytning til i et rolig boligområde med egen parkeringsplass- for sikkerhet og luftforurensing er det viktig at alle rygger bilene inn og at bilene ikke står og sviver på tomgang. Barnehagen måler også radonnivået jevnlig og dette er innenfor akseptabelt nivå. I nærheten har vi og kleppelunden som blir flittig brukt av barnehagen til turer. 6

7 9. Utforming og innredning. Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. BESKRIVELSE: Inneområdet er inndelt i ulike rom og kroker etter mange intelligenser teori for variert lek. Eks: Språkglup, Musikkglup, Menneskeglup(dokkekrok og bilkrok m.m), Språkglup, Talglup, Formglup, Naturglup og Kroppsglup(aktivitetsrom, og uteområdet). Kart over rommene i Hms perm-barn. Inneområdet er tilrettelagt for funksjonshemmede utan terskler mellom de ulike rom. Utområdet i barnehagen er variert for ulike typer utfordringer og lek. Vi har og et friområde som er inngjerdet og som vi kaller for skogen vår utenfor gjerdet. Se også punktet renhold og ikt matrutiner (avfallsrutiner) Gode rutiner i forhold til bruk av skotrekk og soping av garderober for betre innemiljø. Inventar som er funksjonelle i de ulike rommene for lettere rengjøring. Rutiner for rydding og støvtørking på Miljødag og ved vaskepersonell. Avfallsdunker er plassert utenfor lekeområdet ved parkeringsplass. Vi sorterer og har miljødag i barnehagen hver månad. 7

8 10. Muligheter for aktivitet og hvile. Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike Behov for aktivitet og hvile. Lek og fysisk aktivitet er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Det skal være arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring og mulighet for opplevelse av mestring av både fysiske og sosiale ferdigheter ute og inne for ulike aldersgrupper og ulike funksjonsnivå. Dette samsvarer med rammeplan for barnehagen. De største barna er organisert med inne og utetid på ulike dager for å gi god mulighet for lek. Barna er inndelt i ulike aldersgrupper og har hver sin turdag. Uteområdet er variert og vi har en egen liten naturskog som er inngjerdet rett ved uteområdet. Se skjema: Ukens aktiviteter nedenfor Ukens aktiviteter personal pr august 15 Monica H hjelper ved behov men hører til på grøngruppe. Jamila er vikar og er på alle gruppene etter behov. Gruppe Mandag MØTEDAG PÅ HUSET Partall:Pedmøte: Veiledning være sammen sept,nov,jan,mar,mai Oddetall:Gruppemøter Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FELLESSAMLING UTELEK TEMA - PROSJEKT TUR TEMA- PROSJEKT VÆRE SAMMEN- LEK Småtroll Cecilie Cecilie plantid Cecilie Cecilie Ceciie Heidi Camilla Heidi Camilla Helen halv Heidi Camilla plantid Helen Helen Sissel Sissel Sissel Sissel Sissel Ragnhild Ragnhild Ragnhild Ragnhild Ragnhild Christine Christine Christine Christine Christine Rød UTELEK TEMA- PROSJEKT TUR TEMA- PROSJEKT VÆRE SAMMEN- LEK Hege Hege plantid Hege Hege Hege Ida Ida Ida Ida Ida Gul UTELEK TUR TEMA- PROSJEKT TEMA- PROSJEKT VÆRE SAMMEN- LEK Hilde Hilde Hilde Hilde plantid 11 Hilde Eli Eli Solgunn Eli Eli Grøn UTELEK TEMA- PROSJEKT TEMA- PROSJEKT TUR VÆRE SAMMEN- LEK Solveig Solveig Solveig plantid Solveig Solveig Gerd Solgunn Gerd Gerd Gerd Anni Anni Anni-Monica halv Anni Solgunn Odd Odd Monica halv- Solveig kontor etter lunsj 8

9 Dagsrytme 0-3 Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Dagsrytme 3-6 Barnet leveres fellesrom Frokost inne på småtroll Pedledere har morgenmøte Samling, tema, aktiviteter,utelek,tur Bleieskift Lunsj Soving ute i vogner under tak Frukt og knekkebrød Bleieskift Lek inne eller ute Barnehagen stenger Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Barna leveres fellesrom Frokost Ryddetid Aktiviteter, tema, lek inne eller ute, tur Rydding og samling i gruppa Lunsj Toalettbesøk, påkledning, utelek Frukt og knekkebrød Lek inne eller ute Barnehagen stenger 9

10 11. Måltid Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen. Tv: Kan spise frokost med barna. Personalet spiser i lag med barna kl 11. Viktig at vi har oversikt over barn med matallergi LISTE ALLERGI BARNEGRUPPA Mat: Gruppe-navn Skal ikkje ha: Alternativ: Andre allergier: Gruppe-navn Allergisk mot Behandling 10

11 INTERNKONTROLL MAT Hovudmål Barnehagen/ kjøkkenet sin målsetting er å produsere og servere eit ernærigs-, hygienisk og økonomisk forsvarleg kosthald til barn og personal. Delmål All mat som blir servert skal følgjer rettningslinjer for sunt kosthold. Maten skal ha riktig temperatur på serverings tidspunktet Det skal stilles strenge krav til leverandører, og leveransene skal sjekkes jevnlig slik at det ikke oppstår avvik på produktene. Prosedyrer, rutiner og internkontroll skal danne grunnlaget for å sikre sunt kosthold og riktig behandlet mat. Den enkelte i personalet skal ha kunnskap om nærigsmiddelhygiene og innholdet i denne internkontrollen slik at avvik i institusjonen eller klager fra offentlige organer skal unngås. Det er den enkelte i personalet sin plikt å følge prosedyrer og rutiner som gjeld i barnehagen. Barnehagen sitt IK-MAT (internkontroll mat) system skal etterleve næringsmiddellovgivningen. De produktene som blir tilberedt skal ikke medføre helseskade eller gi tilløp til dette. 11

12 ORGANISERING OG ANSVAR For at internkontroll skal bli utøvet på en effektiv måte og involvere alle i personalet i de daglige rutinene, må en fastsette ansvar. Hovedansvaret for internkontrollen ved barnehagen ligg hos styrer. Organisering Vår virksomhet er organisert på denne måten: Se også organisasjonskart. Ansvar I forhold til internkontrollen er ansvaret fordelt slik: Styrer og hms-verneombud: Hovedansvarlig for IK-MAT systemet Ansvar for å planlegge og gjennomføre internrevisjoner. Kokk-kjøkkenhjelp: Daglig ansvar for gjennomføring av porsedyrer i forhold til næringmiddelhåndtering og produksjon. Ansvar for kontrolloppgaver. Kan delegere ansvar for gjennomføring til pedagogiske ledere og fagarbeidere/ assistenter. Skal delta ved internrevisjoner Kontaktperson overfor Mattilsynet Pedagogisk ledere og fagarbeidere/assistenter Daglig ansvar for gjennomføring av prosedyrer i forhold til å få maten og melk raskt på kjøle/ i kjøleskap og å pakke inn brødet etter måltidene (frokost, lunsj og mellemat). Når kokk er borte, ferie, sykdom og lignende skal pedagogske ledere og fagarbeidere/ assistenter være ansvarlige for å følge opp prosedyrer og rutiner for mathåndtering. Referanser/krav IK-MAT forskrifta Hygieneforskrifta. 12

13 ORGANISASJONSKART Styrer Monica Sveli Kåstad styrers stedfortreder Solveig Drozdik Verneombud: Cecilie Lothe Øye Kokk-kjøkkenhjelp Vigdis Pedagogisk leder/ Småtroll Pedagogisk leder/ Rød Pedagogisk leder/ Gul Pedagogisk leder/ Grøn Fagarbeidere/ assistenter ved Småtroll Fagarbeidere/ assistenter ved Rød Fagarbeidere/ assistenter ved Gul Fagarbeidere/ assistenter ved Grøn Videre er det viktig at ansvar for gjennomføring av de forskjellige prosedyrene/ rutinene er fastsatt. Kokkkjøkkenhjelp har som regel det overordnede ansvaret på kjøkkenet, men ansvar for gjennomføring kan delegeres videre nedover i virksomheten. 13

14 REGELVERK: Som næringsmiddelvirksomhet med produksjon og servering av mat gjelder følgjande regleverk for næringsmiddelområdet: FOR nr 1187: Forskrift 15. des nr om internkontroll for å oppfylle næringmiddellovgivningen (internkontrollforskriften for næringsmidler) FOR nr 1623: Forskrift 22. des nr om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskiften) FOR nr 1620: Forskrift 22. des nr 1620 om allmenne prinsipper og krav i næringmiddelregelverket (matlovsforskriften) Kokken-kjøkkenhjelp, i samarbeid med styrar har ansvaret for å opprettholde kontakt med mattilsynet, bl.a. for å holde seg oppdatert på lover og forskrifter samt melde fra om endringer vedr. lokaler, produksjon og ansvarsforhold (generell forskrift 13) Referanser/ krav Internkontrollforskriften for næringsmidler (IK-mat forksriften) Forskrift om næringsmiddelhygiene (Hygieneforskriften) av 22. des nr 1623 Forskriften omfatter de fleste ledd i næringsmiddelproduksjon, og den er tilpasset de fleste typer virksomheter. Den inneholder en del spesifikke krav, men også flere generelle krav. Dette kan gi rom for egne tolkninger og missforståelser for personer med liten kunnskap om næringmiddelhygiene. Forskriften finnes i veiledningsformat, som på en grei måte beskriver hva som ligger bak det enkelte forskriftskrav. Forskriften har følgende hovedpunkter/ bestemmelser: Lokaler/ innredning Midlertidige lokaler Transport Krav til utstyr Driftshygiene/avfallshåndtering Vannforsyning Personlig helse og hygiene Bestemmelser for næringsmidler Temperaturer Administrative bestemmelser I vår virksomhet har vi ikke midlertidige lokaler og vi transporterer ikke mat fra vår virksomhet. Derfor vil vi ikke lage prosedyrer til disse punktene. 14

15 REGELVERK FORTS Forskrift om internkontoll (IK-MAT) av 15. des nr Forskriften stiller krav om at virksomhetene skal ha rutiner for å etterleve lover og forskrifter spesielt hygienerforksriften. Den inneholder 9 hovedpunkter som skal dekkes opp med å utarbeide skriftlige prosedyrer eller praktiske rutiner. For punkt 4,5,7 og 8 er det krav om at prosedyrene skal være skriftlige. Det stilles også krav om å ha en skriftlig opplisting av de kritiske punktene. Forskriften inneholder spesifikke krav om at virksomhetene skal utarbeide prosedyrer for styring og kontroll med kritiske punkt. Et annet viktig moment er at internkontrollen skal ha prosedyrer/ rutiner for behandling av avvik og hva som gjøres for at avvik ikke skal skje igjen. Hovedhensikten er at forskriften skal resultere i et fungerende IK-MAT system, som skal gjøre det enkelt for virksomhetene å etterleve næringsmiddelforskriftene. 15

16 KRITISKE PUNKTER: Punktene som er listet opp nedenfor er daglige rutiner og prosesser som det skal legges ekstra stor vekt på å følge opp med nøye kontroll og gode rutiner. Skjer det større avvik på noen av disse punktene, kan det føre til at maten som serveres inneholder for høye mengder av helseskadelige mikroorganismer, kjemiske stoffer eller annen form for forurensning. Punktene er basert på vurdering gjennom de daglige rutinene, fra mottak av varer til siste person forlater lokalene. Så følger prosedyrer for styring og kontroll med de kritiske punktene: 1. Varemottak fersk-/ og frysevarer samt frukt og grønnsaker 2. Lagring av lett bedervelige næringsmidler i kjølerom/ kjøleskap og frysere. Kontroll med temperaturer. 3. Generell produksjonshygiene på kjøkkenet fare for kryssforurensning 4. Tining og nedkjøling av matvarer 5. Varmholding 6. Lagerstyring, oppbevaring og merking av rester, ferdigbehandlede retter m.v., kontroll med holdbarhetsdatoer. 7. Personlig hygiene 8. Skadedyr og insekter 9. Oppvask av servise, bestikk og produksjonsutstyr 10. Renhold av lokaler 11. Avfallshåndtering Ordforklaringer Kryssforurensning: Overføring av smittestoffer, kjemiske stoffer, bakterier osv. fra et sted til et annet, for eksempel fra rå næringsmidler til varmebehandlede, eller fra utendørsmiljø/ andre rom til kjøkken. Mikroorganismer: Bakterier, virus, sopp og mugg. En del av disse kan gi alvorlige helseskade dersom de har optimale vekstvilkår og får utvikle seg fritt i næringsmidlene. Lett bedervelig næringsmiddel: Et næringsmiddel hvor vanninnhold og ph er av en slik karakter at de tåler små variasjoner i temperatur og behandling før de blir dårlige. Bakterier har gode vekstmuligheter i slike næringsmidler. Eksempler: Rent kjøtt, fisk, sauser, dressinger, melk og lignende. Avvik Manglende oppfyllelse av krav fastsatt i lover og forskrifter. Dette omfatter også de krav som virksomheten har satt til seg selv for å kunne oppfylle næringsmiddellovgivningen. Referanser/krav IK-MAT forskriften 16

17 VAREMOTTAK: Hensikt Sikre at kjølte og fryste næringsmidler holdes i ubrutt kjøle- og frysekjede og at varene som mottas er av riktig kvalitet, antall og med riktig emballasje og merking. Dette for å unngå bakterie vekst som kan føre til helseskader. Ansvar Utførelse Avvik Kokk-kjøkkenhjelp Personalet må hakjennskap til varemottaks. Når kjøkkenhjelp er borte har personalet ansvar. Følgende skal sjekkes ved varemottak (eller like etter): Stemmer antall overens med faktura/følgeseddel/kvittering Holdbarhetsdato gått ut eller går ut i løpet av få dager Er emballasjen hel og ren Er temperaturen på varene riktig. Har varene for høg temperatur føres det i avviksskjema. Ta stikkprøver av temperatur ein gang i månaden. Dette gjer kokk, når ho har fri eller er vekke skal personalet gjere dette. Når det er varmere i mai, juni, juli og august tar stikkprøvar anna kvar veke. Temperatur stiks som vi kjøper på Clas Ohlson. Legg dei mellom to melkekartonger og måle temperatur. Legg mellom to varer for å sjekke temperaturen. Føre på temperaturmålingsskjema for kjøl og frys som heng på kjøleskapet. Lett bedervelige varer skal så snart som mulig plasseres ved kjøle- eller frysetemperatur (kjøtt, fisk, melk) Avvik noteres på avviksskjema og levers til kokk. Det skal ikke tas i mot varer som har ødelagt emballasje eller har tydelig for høy temperatur (opptinte frysevarer og lunkne lett bedervelige råvarer som kjøtt, fisk, meieriprodukt). Oppdages det at holdbarhetsdatoer er satt for kort fram i tid må det gjøres en vurdering på om varen skal brukes straks eller lagres. Tas varene allikevel inn noteres det på avvisskjema hva som har skjedd. 17

18 LAGRING OG TEMPERATUROVERVÅKING: Hensikt Hindre at mikroorganismer formerer seg i matvarene og bederver produktet, ved å sikre at temperaturen ved lagring til enhver tid er i overensstemmelse med lovbestemte krav. I verste fall kan mirkoorganismer i mat føre til helseskade. Ved å regelmessig kontroll av temperatur i kjøle- og fryseinnretninger sikrer man at temperaturen til enhver tid er i henhold til kravene. Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til lagrings- og temperaturkrav Når kokk er borte har personalet ansvar. Tidlegvakta skriver temperaturen. Etter varemottak skal kjøle- og frysevarer raskest mulig inn i kjølerom, kjøleskap og fryser. Temperaturen i kjølerom og kjøleskap skal leses av hver dag og frysere skal leses av en gang i uken det skal føres på registreringsskjema (som henger på kjøleskapet), eksempel på skjema er slik: Temperaturmåling i Myrsnibå barnehage: Månad: år: Hva: Man Tirs Ons Tors Fre Mottak av varer fra Mega Mottak av melk Oppbevaring av kjølevarer temp skap 1 Oppbevaring av kjølevarer temp skap 2 Oppbevaring av frysevarer tempmåling Oppbevaring av frukt og grønnsaker Håndtering av mat ved servering-temp Generell håndtering av mat-datomerking Annet Vedlegg 2 Temperaturen på kjølerom og kjøleskap skal være -1C til 4C Temperatur i fryser skal ha -18C eller kaldere Temperaturlister oppbevares i IK-MAT dokumentasjonsperm og skal oppbevares i ett år. Ved avvik: stiller gradene, eventuelt melder i fra til vaktmester eller reperatør. Ved større temperaturavvik må det vurderes om matvarene har tatt skade og eventuelt kaste disse. Er det tvil om hvor lenge matvarene har blitt liggende ved for høy temperatur SKAL de alltid kastes. Avviksskjema skal fylles ut i begge tilfellene. Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer 18

19 PRODUKSJONSHYGIENE PÅ KJØKKENET: Hensikt Sikre at produktet er av god kvalitet. Det er viktig at personalet har tilstrekkelig opplæring og kunnskap om næringsmiddelhygiene. Alle bør kjenne til hensikten med kjøle/fryselagring og varmebehandling. Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til produksjonshygiene krav Når kokk er borte har personalet ansvar. Sørge for at alle råvarer er friske og innenfor gitt holdbarhetsdato Utstyr er skikkelig rengjort Holde rå og varmebehandlet mat adskilt for å hindre bakterier å spre seg fra rå til varmebehandlede matvarer. Bruke ulike redskaper til rå matvarer, rå grønnsaker og varmebehandlet mat. Rengjørings- og desinfeksjonsmidler skal plasseres i egne skap eller hyller adskilt fra matvarene. Frukt og grønt skal ikke har jordrester Ha god håndhygiene gjennom hele dagen Adgangsbegrensning. Bruke forkle når vi tilbereder mat Føre avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å se om en kan gjøre forbedringer. VARMMATPRODUKSJON: Hensikt For å unngå bakterieflora i mat som blir holdt varm over tid og som skal kjøles ned etter måltid. Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til varmmatproduksjon Når kokk er borte har personalet ansvar. Personalet må ha kjennskap til varmholding av mat og nedkjøling av varm mat. Sørge for kortest mulig varmholdingstid. Maks 2 timer Varmebehandling: Maten må stekes eller kokes ved +60 grader eller høyere. Ved servering kan temperaturen være lavere enn 60 grader i inntil 2 timer Sørge for raskest mulig nedkjøling av varm mat til 4 grader. Temperaturen skal senkes fra 60 til 10 grader i løpet av 2 timer Bruk lave former å spre maten utover i, for å kjøle raskere ned. Etter 2 timer settes eller pakkes maten i anna emballasje med dato merking i kjøleskap, på kjøle eller i frysen. Oppvarming av rester ved høg temperatur (60 grader eller mer) Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer. 19

20 KALDMATPRODUKSJON: Hensikt For å unngå oppvekts av bakterieflora i matvarene som blir sett fram på til måltida i barnehagen. Ansvar Kokk Personalet må ha kjennskap til varmmatproduksjon Når kokk er borte har personalet ansvar. Utførelse Lett bedervelige matvarer (eksempel: rent kjøtt, kjøttpålegg, fisk, sauser, dressinger, melk o.l) må ikke være i romtemperatur i mer enn 2 timer. Denne tida inkluderer tilberedningstid og serveringstid, raskest mulig tilbake til kjøleskap/ kjøle. Frukt og grønnsaker må vaskes før vi kutter det opp. (jord fare for smitte) Avvik Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer. KRYSSFORURENSING: Hensikt Å forhindre forurensing og bakterieoppblomstring i matvarer. Ansvar Utførelse Avvik Alle Rå og varmebehandlede matvarer må holdes adskilt for å hindre bakterieflora mellom de. Bakteriene skal være drept ved tilstrekkelig varmebehandling, men nye kan bli tilført fra omgivelsene (hender, skjærefjøler, kniver) da vokser de fritt i det ferdige produktet. Frukt og grønnsaker har ofte rester av jord. Det er viktig at jordbakterier ikke kommer over i råvarer og ferdige produkter. Bruk ulike skjærebrett og redskaper til kjøttvarer og grønnsaker.(fargekoder på kanten av skuffen) Barna skal ikke sitte på kjøkkenbenken. Det er viktig med god håndhygiene. Hendene blir stadig forurenset i løpet av dagen, derfor er det svært viktig med håndvask eller desinfeksjon før en håndterer matvarer. Det er og viktig å ha rett arbeidsantrekk. Vi må bruke forkle. Ikke inn med uteklær, -sko på kjøkkenet. Når Vigdis er borte må den som har kjøkken ansvar bruke forkle når en tilbereder mat. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer. 20

21 TINING OG NEDKJØLING AV MATVARER: Hensikt Sikre god kvalitet på produktet ved å hindre oppvekst av mikroorganismer i forbindelse med nedkjøling eller tining av matvarer Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til tining og nedkjøling av matvarer Når kokk er borte har personalet ansvar. Brødmat/ bakverk kan tines i romtemperatur All annen mat SKAL tines i kjøleskap/ kjøle på grunn av mikroorganismer. Under opptining må ikke temperaturen overstige 10 grader. Nedkjøling av varm mat som under varmholding. Temperaturen skal senkes fra 60 til 10 grader i løpet av 2 timer Bruk lave former å spre maten utover i, for å kjøle raskere ned. Etter 2 timer settes eller pakkes maten i annen emballasje med dato merking i kjøleskap, på kjøle eller i frysen. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer. 21

22 LAGERSTYRING OG EMBALLERING: Hensikt Sikre at for gamle varer ikke blir benyttet i produksjonen, og sikre at næringsmidlene ikke blir forurenset. Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til lagerstyring og emballering Når kokk er borte har personalet ansvar. Kontroll med holdbarhetsdato. Det må føres kontroll med mottatte råvarer og varer på lager. Kjøleskap og Kjøle Ved varemottak legges nye varer bakerst i hyller i kjøleskap og på kjøle. Varer må embaleres og datomerkes, dette for å kunne spore vare tilbake til utsalgsted og leverandør ved bakterier, smitte eller annen skade fra mat. Holdbarhet skal sjekkes før varene blir bukt til mat eller produksjon. Ved oppsplitting av pakninger med råvarer merkes hver del for seg. Ferdig produserte retter/ sauser/ salater som skal lagres på kjøl eller frys merkes med produksjonsdato. Alt som legges inn på kjølerom emballeres godt med emballasje som er godkjent for dette formålet (se merking på emballasjen). Utvendigemballasje (esker) skal fjernes før varer legges inn på kjøle Fryser Ved varemottak legges nye varer nederst i frysen. Alle produkter skal være emballert og merka med dato, dette for å kunne spore mat dersom bakterier, smitte eller skade. Mandag: Brød blir levert hver mandag. Pakkes i poser og legges i stor fryser. Annen mat i fryseskap. Tørrvarelager Bakker, Kasser, sekker, kartonger m.v. skal ikke plasseres direkte på gulvet Alle produkter skal være emballert Blir lagret i stor skuffe i skap på kjøkkenet. Bare reine kartonger. Råvarer med utgått holdbarhetsdato skal kastes. Når det oppdages for korte holdbarhetsdatoer ved varemottak skal leverandør kontaktes og partiet returneres. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer. 22

23 PERSONLIG HYGIENE: Hensikt Sikre at alle som i sitt arbeid er i kontakt med matvarer, opprettholder en høy grad av hygiene, for å forebygge matbåren sykdom. I løpet av dagen er vi mange ganger i berøring med punkter (dørhåndtak, spesielt på toalett, gulv, uren emballasje, telefonapparater, armatur på vannkraner og lignende) som kan være forurenset eller ha bakterieflora som vi ikke vil ha over på matvarer. Derfor viktig med god håndhygiene Ansvar Utførelse Avvik Kokk Personalet må ha kjennskap til personlig hygiene Når kokk er borte har personalet ansvar. Arbeidsantrekk Bruke forkle når vi skal hente og sette mat i kjølsekap og fryser. Håndvask Alle ansatte og barn vasker hendene før alle måltid. Desinfisering av hender ved måltid på tur. Grundig håndvask før matlaging Grundig håndvask før vi rydder ut reint av oppvaskmaskinen Bruk såpe, vask hendene i ca 30 sekund, skyll godt, tørk med tørkepapir, bruk papiret til å skru igjen kranen med. Ved langt hår brukes hårstrikk også på barna Ved oppkast og diare Voksne som har vært syk dagen før, håndterer ikke mat. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer 23

24 MÅLTID: Hensikt Av hygieniske årsaker og for at ikkje mat skal stå for lenge i romtemperatur og verta dårleg gjer vi slik: Ansvar Utførelse Avvik Alle Kjøkkenhjelp- Vigdis 9-14 ons og fred. Pålegg: Det skal kun settest fram 2-3 pålegg til frokost og lunsj For å unngå at mye mat blir kastet eller står ute i romtemperatur for lenge slik at det blir bakterievekst i det skal det vera en av hver sort pålegg i hver matkorg (et tubepålegg, et kjøttpålegg, en av hver ost osv). I dag er det kokken som fyller i korgene. Det vurderes hvor ofte barna får brunost-prim, syltetøy pga sukkerinnhald. Måltid: Personalet spiser med barna Vi skal variere med ulike sorter brød som er tilgjengelige i barnehagen. Ved middag skal barna smake på det som blir servert. De voksne motiverer barna til å smake på ting de ikke mener at de liker. Forsking viser at barn som prøver ting de ikke liker flere ganger, er det mer sannsynlig at barnet kan like det. Dersom barnet etter å ha smakt på middagen, fremdeles ikke liker det som blir servert, kan de få tilbud om skive med smør (eller bare skive). Vi bruker ren og skitten sone på kjøkkenbenken(ren sone ved oppvaskmaskin) Stor benkeplate til matlaging. Før avvik på avviksskjema Alle har ansvar for å melde i fra om avvik til kokk. Kokk tar det videre til styrer Må en se på rutinene for å gjøre forbedringer Vi drikker kun kaffe-te med kopp med lokk med måltid i lag med barna og på personalfløy. Glutenfritt om behov skal bakes først-egne redskaper. Egen mat oppbevares i egen boks også mat uten svin osv.. Ved frukt bruker vi opp rester som pålegg på skivene- om ikke rester server skiver med en sort pålegg i tillegg til smør. Varmt måltid fredager (kan byttes) Obs på barn og allergier 24